April 2015
SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB April 2015 SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Redaktør Arnulf Wibe arnulf.wibe@online.no Forsidebilde: «Lennsmannsbåten» i Nedstrand (Rogaland) Foto: Arnulf _________________________________________________________________ Innhold s s s s s s s s s s s s s s s s 3 4 –5 6 7 8-9 10 – 11 12 – 13 14 15 16 - 17 18 19 20 – 21 22 23 24 Formannens hjørne Hardanger fartøyvernsenter Hurum trebåtfestival NMSK 40 års jubileum på Bolærne KUSTOS, en medlemsbåt i NMSK Promhavn og Nærsnes kystlag TORDENSKJOLD, en medlemsbåt i NMSK Når uhellet er ute Baugspryd NORDSTEN, en medlemsbåt i NMSK Plastbåtens historie, postludium NMSK til Læsø – Dugnad på Styrhuset Årsmøtet og årsfesten 2015 Navigasjon Nest sist Styre og stell Formannens hjørne Dårlig tid? Nei da, bare mye å gjøre. Pappa på nytt og ny jobb i november, bygger ut i kjelleren, restaurerer en gammel robåt i hagen som jeg har fått rigget med Lugger-rigg på Isegran, samt den sedvanlige vårpussen på M/B Camilla. Men vårpussen er bare kos. Jeg har nesten et romantisk forhold til det å vedlikeholde båten. Folk spør meg om det er mye jobb å ha trebåt. Nei, svarer jeg, men det krever mye kjærlighet og tid. Kanskje er det sånn for flere av oss trebåtfolk, vi ser på tingene med litt andre øyne. Sesongen 2015 bringer forhåpentligvis mange fine, maritime opplevelser til store og små. Norsk Motorskøyteklubb skal igjen i år bidra etter beste evne med å legge til rette for styrke samholdet i klubben internt, og samarbeidet med andre kystkulturelle foreninger og instanser. På agendaen står dugnad på Styrhuset 9.-10. mai, Bryggefesten 30. mai, Hurum Trebåtfestival 5.-7. juni, Læsøturen 27. juni-5. juli, Forbundet Kystens Landsstevne i Sandefjord 16.-18. juni, Risør Trebåtfestival 6.-8-august, NMSK’s 40 års jubileum og Høstsamling på Bolærne 28.-30. august, medlemsmøte 16. oktober og Sildebordet 28. november. Her er det bare å belage seg på mye moro og hygge under den kystkulturelle paraplyen. Norsk Motorskøyteklubb er en forening med medlemmer fra hele landet. På vegne av styret vil jeg oppfordre medlemmene til å bidra mer med innsending av tips og ideer til arrangementer langs vår langstrakte kyst. Skjer det noe der du bor som du tenker andre i klubben burde få vite om er det fint om du tipser Skipperposten. Hvis du ønsker ekstra utgaver av Skipperposten tilsendt slik at du kan formidle interessen for klubben vår til andre potensielle nye medlemmer er det bare å kontakte redaktør Arnulf. Atter en gang vil jeg likeledes oppfordre medlemmene til å bidra med innlegg til Skipperposten. Du har helt sikkert en god historie på lur, tips og ideer eller selvopplevde morsomme eller spennende opplevelser. Send dem inn til oss, så vi kan dele det med foreningens medlemmer. Husk; klubben er ingenting uten medlemmene, og desto mer medlemmene bidrar desto bedre blir klubben. Håper å treffe flest mulig av dere i løpet av sesongen. Inntil videre ønsker jeg dere alle trygg seilas videre … Ship o’hoi Thomas Hardanger fartøyvernsenter - Thomas Bjønness – I forbindelse med at jeg i jobbsammenheng skulle holde kurs på henholdsvis Voss, i Osøyro og i Kristiansand i uke 8, falt det meg helt naturlig å ta omveien fra Voss, ned til Hardangerfjorden og derved ha muligheten til å stikke innom Hardanger Fartøyvernsenter. Vi har som kjent tre nasjonale fartøyvernsentere i Norge; Nordnorsk Fartøyvernsenter i Gratangen, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter utenfor Kristiansand, samt Hardanger Fartøyvernsenter i Nordheimsund. I Gratangen har de blant annet spesialisert seg på semidieselmotorer og gamle fiskeskøyter/-kuttere mm, mens Bredalsholmen er Norges eneste kompetansesenter for store, tradisjonelt klinkbygde eller sveisede stålbåter. I Nordheimsund har de derimot stor kompetanse på blant annet tradisjonell rigg og tauverk, i tillegg til trebåtbyggeri mm. Du kan finne alle fartøyvernsentrene på facebook, og de er ivrige etter å dele av sin unike kompetanse. Selv har jeg ikke vært i Nordheimsund siden jeg var liten, men Fartøyvernsenteret er ikke vanskelig å finne. Men før jeg rakk så langt inn var jeg så heldig å se «Stord» steame ut fra Fartøyvernsenteret etter litt restaurering og vedlikehold. Et vakkert skue der den sorte dame lydløst seg ut fjorden, omkranset av høye fjell og snøkledd landskap… Innerst i fjorden, med brygger, slipper, båtbuer og unik maritim atmosfære er det en fornøyelse å rusle rundt på kaiene. Jeg henvendte meg på kontoret, og spurte om det var mulig å få en omvisning. Ettersom jeg kom litt utenfor sesong, og de ikke hadde noen som kunne guide meg rundt, fikk jeg beskjed om at jeg gjerne kunne ta omvisningen selv og ikke måtte nøle med å snakke med båtbyggerne og de andre jeg møtte underveis. Jeg måtte derimot også love å bli med til lunsj sammen med hele fartøyvernsenteret i andre etasje på «det gule huset». «S/J Mathilde», som var ferdig restaurert ved Fartøyvernsenteret i 1989 har fast kaiplass her. Hele vår- og sommersesongen seiler Mathilde på ulike tokt, enten det er leirskoletokt, sommertokt eller museumstokt generelt. Denne vinteren lå Mathilde til overhaling av løpende og stående rigg, og skulle blant annet få montert ny stormast. Da jeg var om bord i Mathilde under Forbundet Kystens Landsstevne på Bragdøya for noen år siden ble jeg fortalt at bommen til Mathilde alene veier ett tonn, så jeg tør ikke en gang tenke på hva stormasten veier. Det er ingen overdrivelse at båtbyggerne hadde litt av en jobb for å få Mathilde klar til sesongens første tokt en mnd senere. M/S Arnafjord er en agentbåt fra 1917 på 55 fot, med tosylindret Rubb på 50 HK. Motoren er visstnok den eneste av sitt slag som fortsatt står i båt, og er i bruk. Dere som var på Forbundet Kystens Landsstevne i Oslo sist sommer husker kanskje igjen navnet, men det var en litt mindre båt med navnet M/S Arnefjord, denne med ensylindret semidiesel. Begge båtene ble bygget til samme person, og M/S Arnafjord overtok som agentbåt da forgjengeren ble for liten. Agentbåtene fungerte som flytende varehus. Agenten og skipperen reiste kysten rundt med «lasterommet» innredet som butikk. Når båten la til kai kom kjøpmenn for å bestille varene som agenten hadde utstilt om bord. Varene ble deretter som oftest sendt med fraktebåt. M/S Arnafjord ligger nå til totalrestaurering på Hardanger Fartøyvernsenter. Størsteparten av båten blir praktisk talt byttet ut, men bygget opp etter originalen. Motoren har også fått reparasjoner og utskiftinger av deler. Utfordringen med motorer det kun finnes en av er selvfølgelig at ingen deler finnes på lager, og alt må lages for hånd på nytt. Som det ofte er innen fartøyvernet er snittalderen på de som tar på seg slike prosjekter ganske høy. I min vandring langs kaiene hoppet jeg like gjerne om bord i Arnafjord og slo av en prat med to særdeles godt voksne karer, som for øyeblikket var opptatte med å heise motorens eksosmanifold på plass etter møysommelig sømsveising av en gjennomgående sprekk. De var ikke akkurat motvillige til å fortelle om prosjektet, og syntes åpenbart det var stas at en by-kar på min alder fattet interesse for og hadde kunnskap om denne typen motorer. For øvrig kunne jeg beskue nybygde prammer, oselvere og andre robåttyper, samt måtte selvfølgelig la fingrene gli forsiktig over M/Y Fauns lakkede dekk. Ytterst på kaiene til Fartøyvernsenteret er det flytebrygger, som er overbygget med tak. Her finner man blant andre Faun og Tysso godt beskyttet for snø og vær. På slippen i det store båthuset traff jeg på en hyggelig fyr som heter Terje. Det hadde for øvrig båten hans også hett tidligere, men den var omdøpt til M/K Sjøgutt. Terje var til ingens overraskelse en godt voksen mann, selv om Sjøgutt var enda eldre. Motoren, en 20 HK Rubb type M var fortsatt i god stand, og vinterens uker på Fartøyvernsenteret hadde gått med til utskiftning av dekk, motorcaseing og han var nå godt i gang med å dreve opp dekket. En flott båt dette også, som viser at det fortsatt finnes personer som legger ned uhorvelig mange timer i privatrestaurering av gamle bruksbåter. Avslutningsvis nøt jeg lunsjen med en gjeng båtbyggere i andre etasjen på det gule «cafe-huset», med verdens flotteste maritimt-historiske utsikt. Historiene som ble fortalt var både mange og interessante, heriblant historien om da tidligere NMSK medlemsbåt Con Amore, nå eid av «Fjorden Cowboys- Joar», deltok på Hardanger Trebåtfestival i fjor og til slutt måtte forhales fra festival området over til dampskipskaia som følge for mye støy, og uante mengder fludium om bord… Jeg anbefaler alle som er på disse kanter å ta turen innom Hardanger Fartøyvernsenter, - for meg var det en STOR opplevelse! Hurum trebåtfestival på Sætre Helgen den 5.-7. juni 2015 arrangeres Hurum Trebåtfestival for første gang! Dette blir et familiearrangement med stor vekt på maritim kultur, først og fremst om og med TREBÅTER. I spissen av arrangementskomiteen står leder i Seilskøyteklubben Colin Archer Tor Erling Gransæther og leder for Klassisk Treseiler Klubb Peter Ennals. Sammen med andre har de tatt initiativet til denne trivelige sommeråpningen første helgen i juni. Alle som ønsker å melde seg på oppfordres til å besøke www.hurumtrebaatfestival.no og klikke seg videre til Påmelding for båter. Vi er noen fra NMSK som allerede er påmeldt, som ønsker et slikt båtkulturelt initiativ velkommen – og ønsker å bidra til at arrangørene motiveres til å utvikle arrangementet i framtiden! Programmet for seilerne starter allerede torsdagen. Motorbåter anmodes å ankomme fredag mellom 17002000, og utover kvelden blir landområdet fylt opp av veteranbiler. Ca kl 2100 blir den offisielle åpningen, med musikk og servering i deltagerteltet ved havnen. Lørdagen preges av roregatta, motorbåtrebus, Klassisk Treseiler Klubbs jubileumsregatta, Skøyteregatta, motorbåtparade, og barnekino, før aftersail og grillaften. Søndagen fortsetter regattaene, det er finale i roregattaen, samt at arrangementet avrundes i 1500 tiden. Med andre ord en utmerket måte å tilbringe en helg i båten sammen med andre trebåtentusiaster, og få en forsmak på sommerens feriedager. NMSKs 40 års jubileum – feires på høstsamlingen, i Jensesund NMSK s styre inviterer til årets kombinerte høstsamling og 40 års jubileumsfeiring! Om vi ikke tar fram «stortromma», så koster vi på oss litt ekstra ved å dra til Jensesund den siste helga i august d.å (28. – 30/8) Gjestehavna på ligger på Vestre Bolærne, med diverse kaier og brygger. Vi har varslet vår ankomst, og sammen klarer vi å «stable» båter og fortøye trygt – uansett hvor mange vi blir. Vertskapet, Elisabeth og Jon Åge, tar ingen havneavgift. Likevel klarer de å holde det gående gjennom sin gode tilrettelegging i havna og sine gode tilbud på mat, drikke og overnatting. NMSK har leid «Vikingleiren» på Kalveenga, noen hundre meter unna havna, der vi på lørdags kveld skal holde vår jubileumsfeiring (der er «vikingetelt» i tilfelle nedbør). Tidligere på dagen har vi fått en orientering om øyenes historie, av Elisabeth. Det bør gi et godt grunnlag for våre individuelle ønsker om å historiske vandringer på øyene. For mange, har kanskje Midtre Bolærne den mest spennende historien. For å komme dit må vi selv organisere overfarten, et lite «hanskræv» over sundet. Klubben har desverre ikke økonomi til å bære store utgifter, men vi tror at samlingen i seg selv bør være et godt utgangspunkt for feiring og felles hygge! For mange av klubbens medlemmer, kan det bli en ganske lang seilas. Men vi med båthavn ikke alt for langt unna, orker det kanskje likevel? Alternativt så går det an å komme seg dit uten egen båt (sjekk mulighetene på nettet). Vestre Bolærne er den vestligse av de tre største øyene i øygruppa Bolærne i Nøtterøy kommune. Det høyeste punktet har ei gravrøys fra bronsealderen/jernalderen som har status som fredet kulturminne. Vestre Bolærne var den siste av øyene i øygruppa som ble frikjøpt fra Forsvaret. Fram til dette fungerte den som lager, og har over 20 000 m² med haller og tunneler sprengt inn i fjellet. Øya eies nå av Nøtterøy kommune. Bebyggelsen er hovedsakelig er leid ut til næringsvirksomhet og allmennyttige aktiviteter. Langs Jensesundet nordøst på øya er det havn og spaservei og en rekke bygninger som ble oppført av Forsvaret. Kalveenga, som også befinner seg nordøst på øya, har gode bade- og teltmuligheter. Det er merka kyststi rundt øya. Fiskeri- og kystdepartementet har etablert fire bevaringsområder for hummer på Skagerrakkysten, og ett av disse ligger ved Vestre Bolærne Mellom-Bolæren Om du setter pris på natur, kulturhistorie eller sjø, kjeder du deg ikke her ute. Det er merket kyststi tvers over hele øya. Severdigheter er bl.a Grevestua på vestsiden av øya, restene etter fangeleieren fra 2. verdenskrig, flere gravrøyser trolig fra bronsealderen. Øya er et landskapsvernområde. Det biologiske mangfoldet preger hele øya, ikke minst en frodig edelløvskog. Nord for Rønningen ligger Nordre Jensesund, et vakkert lite småbruk som først ble pusset opp, og som nærmest er som et lite museum. Kikker du inn vinduene her, vil du se hvordan folk hadde det i 1950-åra. Gode badeplasser finner du rundt hele øya. Østre Bolærne er den mest kjente av øyene. Der ligger de gamle kanonstillingene, og der ligger den mest kjente gjestehavna. Den får ikke vår fokus denne gangen. Kustos Navn: Eier : Reg.nr. : Type båt: Konstruktør: Bygget: Bruksområde: Lengde: Bredde: Dyptgående: Byggematerialer: Motor: Hjelpemotor: Gear: Godkjent: Kustos, tidligere Falken II Ellen og Tron Eriksen 3YAC Bankinspeksjonsbåt Richard G Furuholmen Westermoen, Mandal i 1956 Statens Bankinspeksjon. Seinere som charterbåt 20,09 meter / 65 fot 5,20 meter 2,00 meter Furu på laminerte spant, eik i stavn og kjøl Scania, 460 hk Westerbeke 12 kw Twin Disc 5114 50 passasjerer i fartsområde 1 Historie M/S Kustos er en charterbåt du ikke finner maken til. Båten, som tidligere het Falken II, er bygget hos Westermoen i Mandal i 1956 for Statens Bankinspeksjon. Båten ble brukt som bankinspeksjonsbåt. Formålet var besøk og oppfølging (revisjon) av banker langs kysten mellom Stavanger og Kirkenes. Sparebankforeningen overtok båten en gang på syttitallet og ga den navnet Kustos. Kustos gikk som bankinspeksjonsbåt fram til 1981, tilsammen 25 år og 25 rundturer mellom Stavanger og Kirkenes. Etter dette har Kustos vært innom flere eier og dessverre ikke alltid fått den pleie og omsorg en slik båt fortjener. Kustos ble konvertert til charterbåt i 1993, og dagens eier overtok båten høsten 1996. Vi har kontinuerlig restaurert og oppgradert Kustos, og hun framstår bedre og finere enn noen gang. Nåværende eier har to ganger (to vintre) gjort store reparasjons- og vedlikeholdsprosjekter på båten. Begge ble utført ved Ornes Båtbyggeri innerst i Sognefjorden. Første opphold var vinteren 1998 til -99. Det ble byttet mer enn 68 spant og 10 bordganger i akterskipet. Akterspeil og aktersalong ble også fornyet. Alle dekk er fornyet, endel dekksbjelker er byttet og alle dekksplanker er nye. Nedre dekk ble deretter kledd med aluminium. Vinteren 2001 til -02 fikk Kustos ny hovedmaskin Scania DSI14M46 og gir Twin Disc 513. Det ble laget nye dieseltanker samt lensesystem og alle eksosrør ble fornyet. Rorstammen ble byttet, ny i syrefast stål. Det ble også tid til å montere hydraulisk baugpropell i skroget. Dekksbjelker og dekksplank i akterdekket ble byttet. Nytt aluminiumsdekk ble lagt på akterdekket. Propellaksling ble byttet i 2003. Fordekket kledt med aluminium og skansekledning laget rundt fordekk. Byttet gir; Twin Disc 5114 – 2004. Jets vakumtoaletter ble installert i 2005. Alle bordganger over vannlinjen har fått lagt inn "luselister". For de uinvidde betyr det at bommulsdrev og linoljekitt er fjernet med fres/sirkelsag, og deretter er lister limt inn I mellomrommet mellom hudplankene. Aktersalongen ble renovert i 2008 med ny planløsning, nye vinduer, nye møbler og gasspeis. Vi har også 42″ LED-TV som kan kobles til pc ved behov. Sist høst, 2014, ble det gamle styrhuset revet, og nytt styrhus ble montert. Det nye styrhuset er laget I aluminium og er forhåpentligvis ferdigstilt når dette leses. Mye av den gamle stilen er beholdt, men det er bygget litt større enn det gamle. Det er nå plass til en liten sofa og fastmontert styrestol I styrhuset. Båten er kontinuerlig oppgradert siden den ble overtatt i 1996 og framstår som en solid og godt egnet charterbåt som har beholdt mye av sin gamle stil og sjarm. Kvalitet og funksjonalitet er viktig for oss. Det ble bygget kun en slik båt. Derfor er det viktig for oss å ta godt vare på damen. Vi har gjort store reparasjoner og oppgraderinger ombord, og Kustos framstår som en velholdt, trivelig og velfungerende charterbåt med mange trofaste kunder. Kustos brukes nå som charterbåt til fjordcruise og båtutleie i Oslofjorden – www.kustos.no, Instagram: "kustosen". Etterskrift til Skipperposten fra Ellen og Trond: Etter vår andre "overvintring" ved Ornes Båtbyggeri dro vi innom Bømlo. Der ble vi tatt imot med stor entusiasme, for på kaia stod "Gammelskipperen" gjennom 25 år, Richard Løkling og store deler av hans familie. Skipperen, som da var 80 år, trodde aldri han skulle få se "Falken" igjen. Han rattet Kustos gjennom Kulleseidkanalen og hjem til kaia på Løkling. Her ble vi traktert med kaffe og vafler mens vi fikk mange historier fra tiden ombord. Turen for Bankinspeksjonen startet vanligvis I mars fra Stavanger. Turen går oppover kysten og etterhvert tilbake til Stavanger I november. I denne tiden var det ikke bare ta fly hjem, så det hendte mange ganger at familien tok Hurtigruten nordover for å være med Falken på tokt. De første årene ble Falken også brukt som vaktbåt under vintersildefisket utenfor Haugesund. Dette varte kun noen få sesonger inntil silden forsvant. Skipperen førte båten I 25 år og haddeansvar for vedlikehold samt tilsyn under vinteropplag på Bømlo. Etter siste tur I 1981 ble skipperen invitert til Oslo. Under en høytidelig tilstelning på Hotell Bristol ble Kustos gitt til Richard Løkling for symbolske kr 1,-. Det kunne virke som arbeidsgiveren, som nå var Sparebankforeningen, var svært fornøyd med innsatsen gjennom årene ombord. Richard hadde Kustos ett års tid før han solgte den videre. Historien videre er noe uklar, men Kustos havnet etterhvert I Sandefjord og fikk passasjersertifikat. Høsten 1996 kjøpte jeg Kustos med intensjon om å bo ombord. Tilfeldighetene gjorde at Kustos havnet i chartertrafikk I Oslo. Er nå (2015) I ferd med å starte en 18. sesongen med Kustos som passasjerbåt på Oslofjorden. Promhavn og Nærsnes kystlag Promhavn - en slipp som har drevet med slippsetting og reparasjoner av båter siden 1919. Dette har medført en bred kompetanse og lang erfaring innenfor restaurering, reparasjoner og vedlikehold av båter. Vi har ansatte som har fagbrev som trebåtbyggere eller møbelsnekkere med et stort engasjement for kvalitet i sitt håndverk. Arbeid Vi tilbyr hjelp til alle typer båter, fra prammer til større lyst - og nyttefartøyer. Vi hjelper våre kunder med alt fra enkelt vedlikehold, båtinnredninger til omfattende totalrestaureringer. Vi har snekkerverksted, skipssmie/sveiseverksted og et mekanisk verksted som til sammen utgjør at vi kan løse de fleste utfordringer kunden måtte ha. Slippene Vi har 4 slipper som tar båter fra 25 fot og opp til 100 fot eller maks. 120 tonn. Båter opp til 35 fot eller maks. 8 tonn kan vi også løfte på land med truck. Båtopplag Vi har også opplagsplasser ute og det er mulighet for noen inneplasser. Og tilbyr nødvenndige tileggstjenester ved vår og høst klargjøring av båten. Beliggenhet Du finner oss på Nærsnes i Røyken kommune, kun 11 nautiske mil fra Oslo sjøveien og 3,5 mil landeveien. Nærsnes kystlag Laget holder til i tettstedet Nærsnes i indre Oslofjord som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har de gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Ellers arrangerer kystlaget diverse kurs, blant annet i båtbygging og båtførerprøven, har restaurert en 20 hk en semidiesel (Wichmann type M 1958), samt at de står som sentral arrangør av Kulturminnedagen i Nærsnes. Nærsnes kystlag ble stiftet 15. januar 2000 og har i dag ca 150 medlemmer. Mer om Nærsnes kystkulturhistorie og kystlaget: Skipsbygging og slippvirksomhet er drevet på Nærsnes i mer enn 100 år. Det ble bygget store skuter på ”Grundvikverven” i andre halvdel av 1800-tallet. Virksomheten på Tangen stranda ved Strandheim (østsiden av Nærsnestangen) ble deretter flyttet til innerst i Nærsnesbukta i 1919, der bedriften Promhavn Slipp AS fortsatt driver sin virksomhet. (”Prom” er et lokalt dialektord for pram, som betegner en liten båt som er tverr akter). Gamle maritime håndverktradisjoner blir holdt i hevd, og vinteren 1998/99 utførte Promhavn Slipp AS en gjennomgripende restaurasjon av polarskipet GJØA. GJØA eies av Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum) på Bygdøy. Samarbeidet med museet medførte at det fattet interesse for den gamle ”sliskeslippen” med ”vogn”. Som et alternativ til riving vurderte de om den kunne flyttes inn på Bygdøy og settes i stand der. Da Nærsnes kystlag ble stiftet 15. januar 2000 var ”sliskeslippen” (også kalt ”Trallebåtslippen” – trallebåt lokal dialekt for en tråler) tatt ut av bruk fordi den trengte omfattende vedlikehold. Stokkene (av eik) som lå ut i vannet er oppspist av ”pælemark”. Den var planlagt revet og fjernet fordi det ikke var kommersielt forsvarlig å reparere den. Denne slippen er av type ”sliskeslipp” (slisker er løpene ut i sjøen) med ”vogn”. ”Vognen” har ikke hjul, men sklir som en slede med 12 meier på tre parallelle løp som fortsetter ut i vannet. I alle hovedsak er eik benyttet, og ved den kystlagets restaurering ble nærmest alt huget og drevet ut fra lokal skog. Promhavn Slipp AS drev to slipper med denne teknologien. Den først anlagte ”sliskeslippen” ble kalt ”Lørjeslippen” og var beregnet for store, firkantede og flatbunnede lasteprammer (”lørjer”). Noe senere ble den såkalte ”trallebåtslippen” anlagt. Denne var beregnet på opptak av lokale rek trålere på inntil ca 40 fot og maks 15 tonn. I tillegg finnes det på stedet tre større slipper med hjul, på jernbaneskinner. Den største av disse kan ta båter inntil 100 fot. ”Trallebåtslippen” er en av de siste, om enn det siste av ”sliskeslipper” med vogn som finnes i landet. Slippen ligger i et levende miljø med gamle, lokale håndverkstradisjoner som danner en naturlig ramme rundt denne. Nærsnes kystlag startet med dette restaureringsarbeidet opp med en oppgave som lå midt i sentrum av Forbundet Kystens formålsparagraf. En eldre sliskeslipp i Nærsnes er berget og restaurert av kystlaget . Nærsnes har anlegg og tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Dette er områder det kan fokuseres på i Kystlagets framtidige arbeid. TORDENSKJOLD Type: Kutter, opprinnelig galeas Eier: Christine Rudidalen Næsje, Oslo Reg.nr: LLMW Lengde: 53 fot Bredde: 4m Dypgående: 2.3 m Byggemateriale: Teak og eik Byggeår: 1937 Motor: Detroit, 120 hk Bruksområde: Fiske og fangst, lystfartøy og passasjerfartøy. Historikk: MS Tordenskjold bygget i 1937, har mye historie fra krigens dager.Da eid av John Mathias Svendsen, som brukte båten til oppdrag for Milorg. I senere tid blitt brukt til sportsfiske. Farefull ferd med Tordenskjold John Mathias Svendsen (f. 1899) var fisker på Feøy. Han ble legendarisk under krigen som fører av en kutter med navnet Tordenskjold. Han var en av de mange motstandsmenn, som viste stort mot i en farefull tid. I et intervju forteller han en spennende historie mot slutten av krigen. Eg meldte meg inn i Milorg og måtte utføra forskjellige oppdrag. Når du hadde meldt deg inn der og fekk et oppdrag, så måtte du utføra det som det var gitt ordre om. Det var ingen vei utenom. Et hemmelig oppdrag Ein dag fekk eg telefon frå Haugesund om å komma der inn. Det gjaldt ei sildalast eg skulle føra. Tidlegare hadde eg fått et tips om at der skulle komma ein mann som eg skulle ta kontakt med når eg kom til byen. Mannen skulle spør om eg kjente Juve. Eg reiste til byen med skøytå mi Tordenskjold, og ganske riktig så kom der ein kar ned på kaien. Han spurte om eg kjente Juve. Ja, er han og på fiske, sa eg. Det viste seg å vera rette mann. Og så sa han at me skal dra av gårde i ettermiddag og henta ei våpenlast vest om Bremnes. Og så skal me ha med oss sildakassar til kamuflasje på dekk og nåke is. Me gjekk innom Stoltenberg og fekk kassane og isen. Tysk passkontroll Så sa eg at det er best at me tar kontakt med tyskerene på Kortanes og får stempla passå våres, slik som me til vanleg må gjera for å komma inn og ut av havnen. Det ville han helst ikkje vara med på og ta kontakt med dei. Han ville helst at me gjekk uten å gjera det. Men eg gjekk og fekk stempla passene som vanleg. Møte med MTB Så for me nordøve til Hisken, på ein viss plass som hadde 8 meter djupna på kartet, var ordren. Og der skulle me treffa to motortorpedobåtar i 11-tida på kvelden. Me gjekk ut og fant denne djupnå. Men der låg et båtlag som arbeidde med et sildakast som var tatt der. Så der kunne me ikkje liggja. Så gjekk me lenger ut og vestforbi. Så i 11-tidå om kvelden kom der to motortorpedobåtar for full kjør og passerte oss. Me prøvde og praia, men dei for på inn. Etter ei stund kom dei ut igjen og då fekk me kontakt med dei. Våpenlast Og dei kunne ikkje stoppa motorane for dei hadde det travelt, forsto me. Avtalen var at sendingå som me skulle henta skulle vara pakka i norske sildakassar og norske sildatunner. Då lossingå tok til viste det seg at våpenene og utstyret var pakka i engelske kassar med engelsk tekst og likedan med tunnene. Eg sa til sjefen om bord at detta går ikkje. Me skal lossa detta denne dagen og sjøl ein gutongje inni Haugesund forstår jo at detta er frå England. Sjefen visste ikkje råd for dette. Eg sa at visst det var tyskerane dei kom med ammunisjon til så var jo dette greit, for dei ville jo forstå sammenhengen ganske snart. Men det blei til at me tok til med lossingå. Etter at den først båten var lossa så tok me til med den andre. Det blei til sammen 15 tonn med våpen og utstyr, så rommet blei heilt fullt. Då me hadde fått lasta om bord kunne me ikkje gå til byen nå med nottå. Me måtte venta til i morgen og dagslys. Problem med den engelske loffen Mens me låg ved sidå av motortorpedobåten så lempa dei ein masse med engelsk loff om bord til oss. Då me starta på innturen sa eg til han ”superkargoen”, så han kalta seg, at eg våga ikkje til å gå til Haugesund med all den engelske loffen om bord. Han sa at det gjekk jo an å gjømma vekk om bord. Men eg meinte at me fekk hiva loffen på sjøen. Men problemet blei at loffen ville flyta etter oss og røpa oss. Dette var rett før me passerte utforbi Hagland festning. Der blei heila sjøområdet utforbi overvåka så me var nok i kikkerten deira. Eg hadde ei tomtunna om bord så me fylte med sjø og heiv loffen oppi så det blei ei sorpa som me tømte på sjøen. Farefull ferd til havn På innturen til Haugesund havn passerte me vaktbåten kor eg hadde stempla passet dagen før. Men i dag vågde me ikkje og gå innom dei. Eg sa at det er best me går nedom Sildalaget, så det ser meir tilforladeligt ut. Nei, sa han, gå inn til byen. Me gjekk inn til Kyvikkaien, og før me hadde fortøyd så hoppte han på land og forsvant opp bakkjen. Eg såg ikkje meir til han, eg. Eg sa til dei karane som var med meg, at eg våga ikkje å lossa nå med dagen. Me får venta til i kveld med lossingå. Og det blei me enige om. Me la til ved et sjøhus på Hasseløy. På havnå var tyske vaktbåtar og ein stor tysk jagar som låg og lyste med lyskastarar ut over havnå. Der var nåken ender som låg og plaska på havnå og den lyskastaren sveipa då dei hørte plaskingå av dei. Og nåken lysstereif feide over oss også. Spennende lossing I 9-tidå om kvelden kom lossemanskapet, 7-8 mann. Me lødde opp sildakassar på Eidebryggå der me låg, i mot den enden som var mot bysidå. Det var litt nifst å ligga og lossa der inne mellom tyske fartøyer. Men det gjekk bra. Me hadde også fått med oss ein radiosendar som var nede i ruffen. Mens eg var nede etter den kom der ein tysk bil med fulle lys. Eg fekk eskå med radiosendaren ned i ruffen igjen. Men det viste seg at det ikkje var oss dei var ute etter. Det var ein del ungdommar som hadde begynt og dansa nedpå ei brygga omkring 20 meter lenger borte. Og det var ulovlig. Ungdommane blei jagde vekk og så kjørte bilen vekk. Me losste tomt, og om morgenen så reiste eg utøve til Føynå. Tyskerne til aksjon Etter nåken dagar så kom der ein kar om bord til meg og sa at Anders Kleppe var tatt av tyskerane med et lass med kjøt og ein lastebil var tatt. Når eg hørte kim som var arrestert, så forsto eg ka kjøtet var for nåke. Eg snakte med ein kar inni byen og han sa at eg måtte komma meg av gårde snarast. På flukt over Nordsjøen Eg fylte parafin og proviant og om kvelden så gjekk me over til Shetland. Det gjekk fint. Me gjekk om torsdagskvelden. Om lørdags morgen var me på Shetland. Me la oss ut forbi innløpet til Lerwick og venta til der kom vaktbåt og praia oss. Me låg i Lerwick ei heile veka, for der blei uver. Så gjekk turen til Aberdeen. Siden blei der transport med tog til London og der var me då krigen blei slutt. --------------------------(Kassettopptak 22.05.1980 ved Gudmund Kolnes, oppbevart i lydarkivet til Nord-Karmøy Historielag. Avskriften i dialektform er gjort av Per Kåre Lande). Når uhellet er ute - Ole Larsen – Jeg fikk omsider på plass den "nye" Sabb-Mishubishi motoren på sensommeren i fjor. Det jeg ikke hadde helt klart for meg på forhånd, var at jeg måtte lage nytt dashbord og koble opp alt av instrumenter og følere. Dashbordet gikk greit, men spagettien med ledninger som helst skulle kobles riktig, lå litt over min kompetanse. Heldigvis tro min ex. kompanjong til. Han er langt over middels begavet og klarte å få alle ledninger riktig på et par kvelder. "Nå kan du trykke på starteren" sa han, - jeg gjorde det, og motoren startet faktisk--- alt virka! Da begynte det å bli mørkt, så prøvetur var ikke aktuelt. To dager etterpå, skulle vi ha jomfrutur med ny motor. Nataliia gikk i forveien mens jeg pratet med høvdingen på slippen. Hun så litt forvirra ut der hun sto på akterdekket, og det kom endel russiske gloser jeg ikke helt kunne huske jeg hadde hørt før. BRANN..... mine gloser finnes neppe i noen ordbok. Jeg tenkte først at min ex.kompanjong ikke hadde vært så begavet som jeg hadde trodd, men alt han hadde lagt opp var like helt. Det viste seg at det hadde vært kortslutning i en arbeidslampe (type veldig billig) , så halve cockpiten hadde brent opp - 10 cm. fra dieselslange og dieseltank, men det må ha kommet en regnskur på et strategisk tidspunkt, så det hadde slukket av seg selv. Den fine båten-(se Skipperposten fra september 2013- Lacrima) var delvis ødelagt. Heldigvis hadde jeg forsikring, for dette kom til å bli dyrt. Jeg ringer kameraten som har solgt meg polisen i Codan forsikring, men han bare selger og har ikke noe med hva som skjer videre. Jeg fikk bare et telefonnr til Trine som skulle ta saken videre og sørge for utbetaling. Først var det å få tatt bilder og sende, og deretter sørget hun for at jeg ble satt i kontakt med takstmann. Hun sa jeg måtte anmelde brannen. Jeg drar ved første anledning til Follo politikammer, men der bare ler de av meg. Her har det ikke skjedd noe straffbart, så hvorfor plager jeg dem? Takstmann Are Wiig dukket opp som avtalt, et usedvanlig hyggelig møte. Han kan absolutt anbefales om noen andre skulle være uheldige. Han anslo grovt skaden til 70.000,- kr og mente at Sollerud Båtbyggeri og Slipp nok var de beste til å utføre jobben. Dette gikk nesten for greit.... for forsikringsselskapet satte nå ned foten fordi jeg ikke hadde anmeldelsesnummer fra politiet. Ikke noe nummer, ingen penger! …….. STØNN Fortsettelse i neste nr. Baugspryd -Arnulf - Utdrag fra et maritimt diskusjonsforum: Baugspryd = Baugen sin(genitiv s) pryd = Galionsfigur eller lignende. Baugspyd = Baugen sitt spyd (stang, spjot, bom, stake, peke, spri).....mener Jon -------------- Sprydet har ingen ting med pryd å gjøre. Ordet kommer vel trolig opprinnelig fra engelsk "bowsprit". ----------------Det heter baugspryd, folkens, med R. Spyd er noe som indianere løper rundt med. Enkelte seilbåter av gammel type har også hekkspryd. Det er større problemer enn dette i verden, men tenkte at jeg skulle gjøre litt for den maritime kulturen idag. ---------------------Jeg er i det etymologisk kverulative hjørnet i dag: På engelsk heter det baugsp[r]ydet bowsprit - sammensatt av bow (baug på norsk) og sprit (som i spristake på norsk) - begge ord med en klar mening. Men bruker vi ordet spryd i noen annen sammenheng på norsk? Skal det være en viss fornuftig oppbygging bør det hete baugspri på norsk (eller baugspristake for de som foretrekker lange ord). Ser man nærmere på det er ikke baugspyd så galt heller: Går vi til engelsk er spear (spyd) avledet av spar som er et samlebegrep i bruk for 'stanglignende' objekter som master, bommer og rær. Jeg tør gjette at vi finner en lignende sammenheng mellom det gammelnorske spjot og et tilsvarende samlebegrep for 'stang'. F.eks. finner vi spyd igjen i jordspyd og spett som ikke har noe med våpen å gjøre. Altså: Baugspryd inneholder det underlige ordet spryd og kan samtidig blandes sammen med baugpryd (altså lettkledde skønnheter på fordekket ). Baugspri inneholder spri som i seg selv har en relevant betydning (sprien, spristake, å spri et seil), forveksles ikke med baugpryd. Baugspyd innholder ordet spyd i betydningen stang, forveksles heller ikke med baugpryd. Det er mulig jeg snakker en lang maritim tradisjon midt i mot: Baugspryd med r er en bastard (hybrid heter det visst på pent) - en ulogisk sammenblanding av baugspyd og baugspri. Dette er en opplagt sak for Språkteigen på NRK. Til slutt: Når jeg først er i gang med å reformere det norske språk, la meg slå et slag for baugsprit - ankerdram inntatt helt fremst på fordekket. NORDSTEN Type: Motorskøyte Eier: Johnny Jekthammer, Levanger Reg.nr: LFHK Lengde: 17,7 m Bredde: 5,2 m Dypgående: 2.7 m Byggemateriale: Tre og aluminium Byggeår: 1960, på Forra slip og båtbyggeri (Evenes) Motor: Volvo TAMD 122 A, 400 hk Gear: Twindisc 514 Bruksområde: Fiske, men strukturert i 2008 Historikk: Båten ble overlevert på nyttårsaften i Harstad. Den var bestilt til Bleik, hvor den var fram til 2001. Seinere var den på Flakstad - til 2008 da den ble strukturert. Der ble den solgt og flyttet til Drammen, før vi overtok båten i 2011. Båten har faceebookside. Vi har for øvrig også kjøpt Måtind, som er bygd på Hemnesberget i 1971, fra Bleik (Andøya). Plastbåtens historie - postludium Leserbrev fra NMSK-medlem Eddie Lesund, etter januarnummeret (2015) av Skipperposten: Artikkelen i Skipperposten var (tross alt …) ganske så interessant. Min svoger i Grimstad er advokat, og har hatt en del med disse båtprodusentene å gjøre. Han har derfor ganske mye kunnskap om denne bransjen. Jeg sendte ham artikkelen, og han svarte med litt utfyllende historikk (se under). Om det skulle være interessant, så har du hans tillatelse å gjengi denne e-posten som en «oppfølger» i Skipperposten. Hei Eddie; Litt av en bransje! Herbert Warum rusler daglig forbi mitt vindu i Grimstad, rundt de 90. Han solgte til Fjordplast, som bygget enorme produksjonshaller på Haslatangen nord for Grimstad. De produserte over 500 enheter pr år på det største. Da etterspørselen sank, fikk de DU- tilskudd, og flyttet hele bedriften til Rjukan og ga flere hundre arbeidsplasser!! Det varte i 2 – 3 år , så var det slutt. Jeg har hatt konkursboene til en rekke mindre båtprodusenter, og også 2 store; Joda Boat, og Scand Boat ( den siste 2 ganger). Marex og Windy (Hegnar) lever i Estland, Mindes Fjordboat er i Kina, Simonsens Ali Boat ble borte i en fusjon på 80 tallet, men jeg fikk kjøpt en av deres design; min 15 fots selvdrenerende landstedbåt, som nå heter NorBoat. På 80 tallet var det over 25 produsenter, og en svær leverandørindustri, skjermer, stoler, railer, puter etc.. Volvo og OMC leverte for millioner, ( og tapte millioner på konkursene). Herbert Warum klarte å selge i tide, og sitter på enorme eiendommer, som gir gode leieinntekter. Asle ANCAS 24 Queen Vårdugnad på Styrehuset For de medlemmer som en gang i mellom besøker/bruker Styrhuset: Lørdag 9. mai (fra kl. 10), og søndag 10. mai (fra kl. 11) Vi følger opp den vellykkede dugnadsinnsatsen i 2014, og denne gangen står bl.a. følgende arbeider på programmet: - tiltak for å forhindre at svalen bygger reder på styrehuset (men under kan de jo få lov til å bo!) - fortsette rustpikking, grunning og maling av leider opp til styrehustaket - rustpikking, grunning og maling av rekke og skansekledning ned - rustpikking grunning og maling av dekk nede En egen gruppe tar seg av kontroll av moringer/fortøyninger, samt utlegging av ny 30 mm langleddet kjetting (ca. 15 kg/m) skjøtet sammen med tau, totallengde er bestemt ut fra moringenes avstand fra lekteren. Sparer penger og vekt ved å bruke tau (og det er lettere å håndtere) – har kontakt som skaffer 30 - 40 rabatt på kjetting. Styrehuset er et viktig samlingspunkt for NMSK, og det er opp til oss å bruke det enda mer fremover – det er viktig at det fremstår velholdt og er et aktivum for området ! Derfor er vi avhengige av innsats fra flere, sett av et par timer denne helgen - vi skal sørge for at det er redskaper og arbeidsoppgaver til alle som kommer! Planleggingen blir enda bedre dersom du på forhånd melder din deltakelse til undertegnede! Hilsen Styrehuskomitéen v/Eivind, eivind_w_robertsen@hotmail.com NMSK til Læsø I skrivende stund melder Haavard Semmen at det er 29 båter som er påmeldt til Læsø-turen! Ettersom redaktøren neppe rekker å lage flere nummer av Skipperposten før turen, gjengir vi programmet i en kortversjon her: Avreise fra Oslo lørdag 27. juni (kl 10 fra Bestumkilen) – til Engelsviken (42 nautiske mil) Avreise fra Engelsviken søndag 28. juni kl 10 – til Strømstad (25 nm) Avreise fra Strømstad mandag 29. juni kl 12 – til Gluppø (25 nm) Avreise fra Gluppø tirsdag 30. juni kl 10 – til Malmøn (20 nm) Avreise fra Malmøn onsdag 1. juli kl 10 – til Åstol (30 nm) Avreise fra Åstol torsdag 2. juli kl 08 – til Vesterø havn på Læsø (45 nm) Denne dagen setter vi kurs mot et møtepunkt rett nord for Nordre Rønnerne fyr, Nord-Vest av Læsø. Her ligger det en vest-bøye. (nærmere posisjon kommer senere). Avhengig av strøm/vind/fart kan vi være der ca. kl. 14.00. Når alle er samlet går vi på en så rett rekke inn til havna på Læsø (slik Norsk motorskøyteklubb gjorde for 20 år siden). Havnefogd Alex har da sørget for at vi får plasser. Flest mulig skal ligge sammen i den nordre havna ved fiskehavna og slippen. Den første kvelden har vi mulighet til å bestille bord på Karlsens Kro og Havnebakken for bespisning. Dagen etter kjøper vi jomfruhummer av fiskerne og lager et gourmet måltid sammen. Alex har da ordnet langbord på brygga. Det er også plasser inne i det nye bøtehuset dersom været skulle bli helt galt. Haavard (havard@semmen.no /90999920) har lagt opp programmet og holder kontakt med havnene, men hanpresiserer at han ikke er noen reiseleder. Hver båt må gjøre sine individuelle valg underveis. Vi gleder oss! Årsmøte og -fest 2015 Årsmøtet 2015 ble avholdt på Styrhuset 28. februar – før årsfesten. 17 stemmeberettigete medlemmer tilstede. Ingen kontroversielle saker var innmeldt, så det gikk fort og greit unna. Se referat over («gammeldags format»). Årsfesten var særdeles vellykket. Utrolig god kost! Unni og Runa hadde kokt fleskebein og erter i «dagesvis». Hanne hadde bakt, og flere andre bidro på fantastisk vis til vår tradisjonrike festmiddag. Drøyt 40 til bords. Artisten Alexander Hermansen deltok mye av kvelden, og underholdt oss med herlige historier, musikk og sang. Han er en fantastisk kystkulturell venn, som mange av oss medlemmer i NMSK har lært å sette veldig stor pris på! NMSK årsfest Navigasjon Fra leksikon Navigasjon, læren om hvordan man finner veien over havet eller gjennom luften, samt kunsten å praktisere denne lære (dvs. det å navigere, navigering). Verbet å navigere er avledet fra latin av ordene navi som betyr skip og gere som betyr å lede. Å navigere betyr altså å lede eller føre et skip/fartøy; tross ordets egentlige betydning, brukes det i dag som et synonym på å «finne frem». Den tidligste form for navigasjon var landnavigasjon. Maritim navigasjon oppsto da den førhistoriske sjøfarer prøvde å styre sin flåte eller uthulte tømmerstokk ved å bruke kjente landemerker som styringshjelpemidler. Etter hvert prøvde han å styre uten å ha landemerker i sikte. Om natten kunne han ha himmellegemer å styre etter, men navigasjon etter stjernene slik vi kjenner det, var ikke mulig før man forsto månens og solens bevegelse. Sjøreisen til Pytheas fra Massalia omkring 350 til 300 før Kristus er en av de første kjente fortellingene om navigasjon i historisk tid. Utviklingen av navigasjon har tatt lang tid. De første seilingsbeskrivelser i Norden er kjent fra ca. 1200 i forbindelse med seilas til Det hellige land. Beskrivelse av ruter i nordlige farvann er kjent fra Hauksbok fra ca. 1300. De første sjøkart kom ca. 1500. I Hauksbok er det også beskrevet at navn ble benyttet som veivisere, «for da hadde menn som seilte på havet ingen leidarstein». Leidarstein bestod av en magnetjernstein anbrakt på et stykke tre i en skål med vann. På skålens kanter ble himmelretningene avmerket. Denne type flytekompass antas å være eldre enn den italienske versjon fra 1300. For å finne retningen over havet ble det tatt utgangspunkt i forskjellige himmellegemer; på våre breddegrader særlig Solen og Polarstjernen (Nordstjernen). Peileinstrument til bruk i forbindelse med himmellegemene kan spores tilbake til ca. år 1000. Bruddstykker av en slik peileskive ble funnet på Grønland 1948. Peileskiven hadde hull i midten, og gjennom hullet et håndtak som bar skiven horisontalt slik at den kunne dreies fritt rundt. I skivens ytterkant var avmerket 32 hakk som kaltes ættir, dvs. himmelretninger. Skriftet Oddi-tala fra 1000-tallet omfatter en tabell over solhøyden i meridianen i løpet av året og en tabell som gir retningene til soloppgang og solefall. Måleenheten som ble brukt for å angi økningen av solhøyden fra uke til uke fra vintersolverv til sommersolverv, ble betegnet som halve hjul (½ soldiameter). Tabellene viser seg å være meget nær opp til det riktige, bare et par graders feil. I overskyet vær anvendte vikingene en solarstein, et stykke kalkspat. Når denne ble holdt loddrett i været, ble Solens polariserte lys oppfanget slik at retningen til Solen kunne bestemmes. Terrestrisk navigasjon handler om hvordan man bestemmer seilasens retning og lengde (og dermed sin «påværende plass» til enhver tid) ved å benytte kjente punkter på Jorden, ved bruk av kart, kompass, logg og lodd samt peileapparater. Astronomisk navigasjon handler om hvordan man kan bestemme sin plass ved observasjoner av himmellegemer, idet man måler deres høydevinkel over horisonten og derav (ved hjelp av data fra nautisk almanakk) beregner såkalte stedlinjer på Jorden, der observator må befinne seg. Se sekstant og stedlinje. Luftnaviasjon, det å fastslå posisjon og ønsket kurs i lufthavet skiller seg fra navigasjon til sjøs bl.a. ved til dels vesentlig større hastigheter, avdrift og ferdsel over polområder, der magnetiske kompass er ubrukelige og radiokommunikasjon ofte umulig. Før man fikk det magnetiske kompasset i ca. 1910, navigerte man utelukkende ved å sammenligne terrenget med et kart. Væskekompasset fulgte i 1917, senere kom flybårne radiohjelpemidler i form av D/F- (direction finding) systemer, som stadig ble mindre og derfor mer hensiktsmessige i bruk. De første radiofyr på bakken kom midt i 1920-årene og i 1941 det første av de såkalte hyperboliske navigasjonshjelpemidler (Gee, utviklet for Royal Air Force). Banebrytende arbeid i utviklingen av treghetsnavigasjonssystemer for fly ble utført av amerikaneren Charles S. Droper ved Massachusetts Institute of Technology fra 1945. NEST SIST MEDLEMSRABATTER Mot fremvisning av gyldig medlemskort i NMSK kan du få gode priser her: Malerstua på Slependen, 15% på alle fullpris varer, unntatt bunnstoff. Regionol Trading Strømsv 318 på Alna i Oslo, 10-35% kontaktrabatter på oljer/fett/kjemi, maling og bunnstoff, malingsverktøy og startbatterier. St. Cuthbert - sjøfolkenes ukjente skytshelgen Sjømannsyrket er og var et farlig yrke. I den katolske kirkens helgenkalender er det flere som legger sin beskyttende hånd over sjøfarere St. Cuthbert, som har en tilknytning til klosteret ved Lindisfarne såvel som den store katedralen i Durhum, er kanskje ikke av de mest kjente. Likevel var 20. mars hans merkedag. Norsk Maritimt museum. . MEDLEMSAKTIVITETER Lørdag 30. mai 27. juni – ca 3. juli 28. – 30. august - Bryggefest NMSK/Maritim - NMSK jubileumstur til Læsø - Høstsamling og 40 års jubileum på vestre Bolærne (Jensesund) - Medlemsmøte på Styrhuset - Sildebordet på Styrhuset 16. oktober 28. november STYRE OG STELL NMSK styre 2015-2016: Styreleder: Nestleder: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Thomas Bjønness Knut Holt-Larsen Arnulf Wibe Ole Larsen Eivind W Robertsen Stian Reksten Oddgeir Rudningen Hanne Syrstad Lasse Berger tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf tlf 90529911, e-post thomas@trendegfrisk.no 92615638, e-post kholth-l@online.no 99598964, e-post arnulf.wibe@online.no 41490530, e-post dr.olemurer@gmail.com 91884946, e-post ew-rober@online.no 91840701, e-post stian.reksten@online.no 48154707, e-post oddgeir65@hotmail.com 45293500, e-post hanne.syrstad@gmail.com 91737400, e-post berger.lasse@gmail.com Antares langs verdens vakreste kyst - Helgeland Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: post@nmsk.no
© Copyright 2024