1. No category

U T DA N N I N G 2 0 1 5
Form
din egen framtid
ALT OM DE VIDEREGÅENDE SKOLETILBUDENE
I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN
2
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Innhold:
SKOLESTUGU: Nå er det din tur til å velge vegen mot framtida. I dette utdanningsmagasinet får du bakgrunns-kunnskapen du trenger. Dette bildet er fra den videregående
skolen i Lom.
Foto: Anne Stokke
„ Nå må du velge. Nå må du ta de riktige
valgene. Hørt ’n før?
Å velge retning i videregående skole er
kanskje det første store valget du tar i livet?
Som de fleste nok tar i forståelse med de
voksne, men likevel. Til sjuende og sist er du
som trykker på send-knappen med de tre
skoleønskene.
Du skal gå opp ei løype du skal følge neste
skoleår, og som også kan gi en retning for de
to- tre påfølgende år i videregående.
„ – Men det er så vanskelig, og jeg vil ikke
velge feil, tenker du.
Sant nok. Tenk deg godt om: Hva er du
interessert i, kan noe av dette friste: Teoretiske fag, praktiske fag, idrett, yrkessjåfør,
pleie- og omsorg, musikk, dans, design? Og
det finnes mange andre alternativer. Tenk
også på studie- og jobbmuligheter etter videregående.
„ I dette magasinet forteller elever og lærlinger fra Lillehammer og dalen om valgene
de har gjort, om hvordan de har den skolen
og som lærlinger.
Du finner også to sider med praktisk
informasjon for deg som skal søke og som må
følge ekstra godt med ut over sommeren
etter hvert som opptakene skjer.
Dette kommer du til å klare fint.
LILLEHAMMER NORD:
Yrkesfag:
Murer – for deg som er praktisk
Gausdal:
Idrett i bredde og på topp
Musikk, dans og drama
Lillehammer Sør:
For deg som er glad i teori
Lom:
Friluft på timeplanen
Mesna:
Mange helsefag
Lykke til!
Den skapende skolen
Vinstra:
4
Kjekt å vite:
Alt du trenger for å søke
Ut for å lære:
6
Jørgen er i Østerrike
8
De gode, gamle håndverksfagene
Hjerleid:
Otta:
Alt fra data til samferdsel
10
12
14
18
20
22
26
28
NTG:
Best når det gjelder
Vea:
Si det med blomster
De andre skolene:
32
35
38
De øvrige tilbudene i Oppland.
GDs utdanningsmagasin 2014
Utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen
februar 2014
Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud
Magasinredaktør: Anne Stokke
Design: Hans Petter Eide/Armand Skjærvik
Annonser: GD Reklame
Trykk: Nr1 Trykk Innlandet
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Geir Wangen
Daglig leder
geir@gwangen.no
Mob. 906 90 123
Velkommen til trafikkskolen for bil,
bil/tilhenger, traktor, moped og MC
Mopedopplæring
Mopedopplæring foregår i tidsrommet mellom april og
oktober. Vi har kurs på Vinstra og Otta.
MC-opplæring
Håvard L. Wangen
Trafikklærer
haavard@gwangen.no
Mob. 975 72 393
MC-sesongen starter opp igjen i april 2015.
Meld deg på MC-kurs og kom i gang så tidlig som mulig når
snøen har forsvunnet.
Traktoropplæring
Marthe Sletta
Trafikklærer
marthe@gwangen.no
Mob. 971 20 055
Traktoropplæringen foregår året rundt, og kjøretimene blir
i sin helhet gjennomført på Otta.
Opplæring kl. BE og B96 tilhørende lastsikringskurs for kl.
T og BE og B96 opplæring blir gjennomført etter behov på
Otta.
Bilopplæring
Bilpplæringen foregår året rundt og starter med trafikalt
grunnkurs. Vi starter dine kjørtimer fra Vinstra, Otta
og Dovre/Dombås og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru,
Volvo V50 og Volvo V60.
Jan Erik Lien
Trafikklærer
jeli@online.no
Mob. 482 21 880
BE OG B96-OPPLÆRING Opplæring i
førerkortklassene
Klasse M146
Klasse A1
Klasse A2
Klasse A
Klasse B
Klasse BE/B96
Klasse T
40 km/t og 50
Anders Masseng Sylte
Trafikklærer
anders@gwangen.no
Mob. 906 17 384
Per Arne Klashaugen
Anders Sylte
Geir Wangen
Per Arne Klashaugen
Trafikklærer
perarne@gwangen.no
Mob. 913 27 767
Edel Sørlie
Kontormedarbeider
edel@gwangen.no
Mob. 971 08 830
Kontakt Geir på 906 90 123
For påmelding kontor:
Tlf. 61 29 10 77 / 971 08 830
Åpningstid kontor:
Mandag - onsdag 08.30-14.30
Fredag
08.30-13.30
Moped
Lett MC
Mellomtung MC
Tung MC
Personbil
Bil med henger
Traktor med henger
km/t
Teoriundervisning
Trafikalt grunnkurs
MC-teori
Mopedteori
Bil
Lastsikringskurs
TRAFIKKSKOLEN
www.gwangen.no
3
4
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
KULT: Ingenting overlatt til tilfeldighetene, eller? Negler og hårstrikker i samme farge, og kjevle og leire hører med – fra en helt vanlig dag hos design og håndverkelevene.
Alle foto: Anne Stokke
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
UTDANNING
5
Lillehammer vgs, avd Nord:
Den
skapende
skolen
Kreative hender med kreative negler. Bli med inn og se
hva kreative ungdommer
utretter på Lillehammer
videregående, nord i byen.
Av Anne Stokke
anne.stokke@gd.no
Mobil 976 76 343
LILLEHAMMER: For det første: Mange
har sikkert hørt om Vargstad videregående.
Skolen har skiftet navn – men ikke innhold
– og heter nå altså Lillehammer videregående skole, avd. Nord.
Skolen er førstevalget for mange som vil
bruke hender og hode til å lage, skape. Det
kan være å tegne, forme i leire, sy, designe,
innrede, planlegge, dekorere. Disse interessene og evnene får du utvikle om du velger
Design og håndverk. Velger du dette, kan du
bli frisør, blomsterdekoratør, kjole-, og draktsyer, kostymesyer, interiørkonsulent, utstillingsdesigner og profileringsdesigner.
Skapende hender
Jenta med de gullakkerte neglene heter
Terese Strømme. Hun sitter rundt et romslig
arbeidsbord sammen med klassekamerater
i Vg1 design og håndverk. De former i leire,
det er en del av det som i fagplanen heter
«grunnleggende teknikker».
– Jeg liker å skape ting, være kreativ, og
det får jeg utløp for her. Vi arbeider mye
praktisk, planlegger, gjennomfører, stiller ut,
evaluerer – i tillegg til teori, da, sier Terese.
– En av grunnene til at jeg går her, er at
jeg vil lære å være mer kreativ, åpne opp for
flere muligheter i meg sjøl, sier klassevenninne Mari Sundby.
Øvelse gjør mester
Praten går rundt bordet. Det arbeides med
leire, den er ikke alltid like lett å få dreisen
på. Men det nytter å øve og øve og...
– Hva som er så bra med nettopp denne
skolen?
– Det er mye det, men det viktigste er nok
at du kan være som du vil, kle deg som du vil.
Det er lite uniformering her, toleranse er
viktig på alle måter, både i forhold til hvem
du er og hva du gjør. Slik er konklusjonen
rundt bordet.
KREATIVE: Karen Anna Bakke (til venstre) og Mari Sundby skaper med leire.
Godt for store drømmer
På systua finner vi Netta Catharina Gauslaa
Ring blant stoffer, symaskiner, og modelldukker. Hun er lærling, i juni avlegger hun fagprøven som vil gi henne fagbrev som kjole- og
draktsyer.
– Min store drøm er å etablere egen systue, bygge et navn, sier Netta Catharina.
– Jeg lærer så mye her som lærling. Lærlingtida er ni måneder, det er mye en skal
gjennom på den tida. Dyktige veiledere gir
meg ro til å lære, utvikle meg, prøve og feile.
Etter fagbrevet har jeg lyst til å videreutdanne meg. Da må jeg til Oslo, søke plass hos
Esmod kanskje, eller Kunsthøgskolen.
På catwalk
Oppunder jul er det moteshow på skolen. På
catwalken vises høstens kolleksjon fra elevene. Det er ikke småtteri det som vises! I år
ble det faktisk to show. Arrangementet samler hele skolen: Designelevene har laget kolleksjonen. Lyd og lys hadde elever fra elektro
ansvaret for, interiørklassen sto bak dekoren
på scenen, som byggfagelever hadde snekret.
Førsteklassingene ved Design og håndverk
sto for styling og sminke av skolens egne
elever, som stilte som modeller.
«Proft og fritt for dødpunkter», skrev GDs
journalist som satt ringside!
FAKTA
LILLEHAMMER VGS, AVD NORD
Bygg- og anleggsteknikk
„„
Design- og håndverksfag
„„
Elektrofag
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
NÅL OG TRÅD: Til sommeren skal lærling Netta Catharina Gaula Ring fra Lillehammer opp til svenneprøven i kjole- og draktsyerfaget.
6
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
LATTER:- Mureryrket er for mannfolk som vil være mannfolk, ikke sant, spøker Geirr Ove Halvorsen i Murmester Halvorsen i Ringebu.- Du må i hvertfal l tåle å fryse på
fingra, mener lærlingene Knut Ola Kvalvik (til venstre) og Christoffer Næss.
Foto: Anne Stokke
Smart å bli murer
Det er gode jobbmuligheter
i distriktet for den som vil bli
murer.
Av Anne Stokke
RINGEBU: Daglig leder Geirr Halvorsen i
firmaet Murmester Halvorsen i Ringebu er
vant til å ha lærlinger. Han har utdannet nesten et dusin murere, nå er det lærlingene
Christoffer Næss fra Otta og Knut Ola Kvalvik fra Venabygd som får praksis, jobb og
opplæring i firmaet som Geiirrs bestefar
startet.
Tunge tak
– Det er ikke sant at murerfaget bare passer
for gutter?
– Hoi,hoi, her gjelder det å passe tunga.
Mureryrket er et fysisk tungt yrke. Mange
store løft, slik har det alltid vært, og det er
ikke lett å modernisere dette faget. Selv om
mange moderne hjelpemidler er tatt i bruk,
er det fortsatt tradisjonelle håndverksmessige metoder som fortsatt dominerer faget.
Jeg vil jenter skal vite dette. Min erfaring er
at de fleste jentene på murerutdanning blir
flisleggere. Og dem er det god bruk for, sier
Geiirr Halvorsen.
Mange arbeidsområder
Det er bruk for mureren til så mangt: Muring
av nytt murverk, restaurering og rehabilitering av gammelt murverk, bygging og oppussing av våtrom som bad, dusjanlegg og
svømmebasseng. Mureren kan arbeide med
teglsteinsmuring, blokkmuring, flislegging/
våtromsabeider, skifer- og natursteinmuring,
puss og overflatebehandling, muring og montering av peis og andre ildsteder, piper og
pipeelementer.
– Som du ser, mureren trengs til så mangt.
Og det stilles krav til at arbeidet tilfredsstiller
reglene til helse, miljø og sikkerhet. Mureren
må være pinlig nøyaktig, sier Geiirr Halvorsen.
Kreativt yrke
Å være murer i et distrikt med store hytteområder på alle kanter byr ofte på store og
interessante oppgaver for et trent og kreativt
murerøye.
– Mureryrket bør være midt i blinken for
den som vil skape noe av varig verdi. Å se
løsninger og komme med innspill er gode
egenskaper å ha for en murer. Å mure en stor
flott peis, er et stort stykke arbeid. Vi har hatt
peis-oppdrag i Hafjell og Kvitfjell av det virkelig store slaget, der oppdragsgiveren har
kommet til oss med sine ideer, planer og
bilder av pipe han har sett og vil ha maken
til. Det er så flott å få slike oppdrag, sier Halvorsen.
Uten gjeld
Murerlærlingene hans klager ikke:
– Vi har lønn under utdanning, og får fagbrev uten studiegjeld. Det er to store fordeler
ved å skaffe seg fagutdanning, sier Christoffer og Knut Ola.
– Lønna?
– En sjølgående, faglært murer bør ha
200 kroner timen, sier Geirr Halvorsen. Han
har hatt både norske og utenlandske ansatte,
på like betingelser. Det skulle bare mangle,
mener han. Og han har tatt inn lærlinger i
alle år.
– Det følger stort ansvar med å ha lærlinger. Vi prøver å legge best mulig til rette for
dem, og krever innsatsvilje og vilje til å lære
tilbake. Vi prøver for eksempel å unngå mye
utearbeid om vinteren.
– Men du må tåle å fryse på fingra hvis du
vil være murer, legger lærling Knut Ola til.
Du må tåle å fryse på fingra hvis du vil være murer.
Knut Ola Kvalvik, murerlærling
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Er du lærling i Oppland eller Hedmark?
Er du vår nEstE lærling?
Vi ønsker å komme i kontakt med elever som ønsker oss som sin lærebedrift.
Gausdal kommune kan tilby to læreplasser i helsefagarbeiderfaget høsten 2015.
Lærlingene får arbeide sammen med dyktige fagfolk i et godt læringsmiljø.
Ønsker du mer informasjon kontakt personalkonsulent Frode Frydenlund,
telefon 61 22 44 00. Send gjerne en elektronisk søknad, frist 13.03.15.
Gå inn på www.gausdal.kommune.no og ledige stillinger.
Ta tre måneder i læretida
i et land i Europa, da vel!
• Lær språk! • Få noe skikkelig «gromt» på CV`en!
• Bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet
• Få nye venner! • Bli mer selvstendig!
• Opplev en ny kultur!
Les mer her: www.reisut.no
Du kan også ringe eller sende oss en e-post:
Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal
Tlf. 61 22 44 00 • postmottak@gausdal.kommune.no
Oppland (Hege B. Kalvsjøhagen): Tlf. 481 71139
E-post: hege.brekke.kalvsjohagen@oppland.org.
Hedmark (Pål V. Tvete): Tlf. 97 67 95 99
E-post: pal.tvete@hedmark.org
www.gausdal.kommune.no
Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer AS
Er du mellom
13 og 18 år?
Når idrett og utdanning teller,
da velger du NTG, så klart!
Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse,
og du kan velge mellom programområdene realfag
eller språk, samfunnsfag og økonomi.
Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine
skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over
landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag.
Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes – både idrettslig og på skolen.
Vil du gjøre resten?
Vi har fordeler for deg!
Ta kontroll over pengene dine med egen
brukskonto og bankkort som er tilpasset deg som
er ung. Du kan også sjekke kontoen din på
Internett når det passer deg. Det er også lurt
å spare litt til noe du ønsker deg, for eksempel
førerkort, PC eller ny mobil.
Ta kontakt med oss eller les mer på
nordea.no/ungdom
Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det!
Gjør det mulig
STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS
NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer.
Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no
Lillehammer
Kirkegt 62
Tlf. 06001
nordea.no
7
8
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Dyrker
idrettsgleden
i Gausdal
Idrettsfag i Gausdal er for
alle, uavhengig av interesser,
nivå og ambisjoner.
Av Anne Stokke
GAUSDAL: Elevene kan velge idrettsfag
med breddeidrett eller med toppidrett.
I tillegg har alle elever på idrettslinja,
enten de går toppidrett eller breddeidrett,
fire andre obligatoriske idrettsfag. Disse er
treningslære, aktivitetslære, treningsledelse
og idrett og samfunn. Dermed har idrettsfagelevene i alt fem spesialfag relatert til fysisk
aktivitet eller idrett.
I tredje klasse, Vg3, tar idrettsfagene 20
timer av ukas 35 skoletimer. Halvparten av
de 22 standpunktkarakterene kommer fra
idrettsfag.
På toppidrett kan elevene velge fotball,
håndball, langrenn, sykling og løping, SWAT
(snøbrett, alpint, telemark, twin-tip) og dans.
På breddeidrett er det dans, ballspill 61 grader nord (friluftsliv)
Stor variasjon
Tredjeklassingene Ingrid Øihaugen, Gunder
Nordgården og Mats Jevne Jota synes ikke
det blir for mange idrettstimer.
– Vi er innom mange forskjellige emner
og aktiviteter, det er sjelden kjedelig på
idrettslinja, mener de tre.
– Hva er så spesielt med linja, da?
– For det første: Du må like å røre på deg,
være i aktivitet! Idrettslinja er så bra fordi
den kombinerer trening med fag som gir
studiekompetanse. Bare det å få trene gratis
i skoletida i tre år! Idrettslinja er et godt valg
både for dem som sikter mot toppen og for
dem som er glad i friluftsliv og som driver
med idrett mest for å ha det moro, sier de tre.
Har valgt ulikt
Det er mange som tror at idrettslinja ikke gir
studiekompetanse, men den gjør den altså.
– Få med det, ber Ingrid. Selv har hun
valgt bort toppidrett (håndball) til fordel for
realfag dette siste året i videregående.
Mats holder fast ved toppidrett (fotball)
og har planer om å studere ved et college i
USA der han kan kombinere studier med
fotball. Men først er det russetid og eksamen
til våren og deretter et jobbår, før turen går
til Statene.
Gunder går på breddeidrett. Breddeidrett
i Gausdal ligner litt på programfaget friluftsliv i Lom, tror Gunder. Etter at videregående
er unnagjort, tenker Gunder å ta et år på
Toneheim folkehøgskole ved Hamar.
– Vi som går breddeidrett, er veldig mye
ute, det er helt topp, fortsetter Gunder. Han
forteller om elvepadling i Augga og i Jøra og
fine turer i skog og fjell.
Godt kjent
En blir godt kjent med hverandre når en er
på tur, sier de tre, og forteller om ukes-turen
i Jotunheimen for hele idrettsklassen.
– Må det til mye kostbart treningstøy,
turklær og annet utstyr?
– Vi har ikke inntrykk av at det er noe
utstyrspress her, men vi trenger jo klær og
utstyr til utebruk. Som elev på idrettsfag får
vi såkalt» forhøyet utstyrsstipend» på 3.500
kroner per år. Også er vi heldige som får
rabatt hos en sportsforhandler.
Til slutt: Gode trenere, gode lærere og et
skolemiljø det er lett å bli en del av - det er
Gausdal, det!
AKTIVE: Mats Jevne Jota (fra venstre) Gunder Nordgården og Ingrid Øihaugen mener at idretts
FAKTA
GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
Studiespesialisering
„„
Idrettsfag m/toppidrett eller breddeidrett
„„
Medier og kommunikasjon
„„
Naturbruk
„„
Det er noen som tror at idrettslinja ikke gir
studiekompetanse. Men det gjør den!
Ingrid Øihaugen, Vg3
I FARTA: Skolegården kan brukes til trening også.
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
sfag i Gausdal er et smart valg for dem som liker å være i aktivitet.
UTDANNING
Alle foto: Anne Stokke
Pierre de Coubertin-skole
Gausdal vgs er medlem av det
internasjonale Pierre de Coubertinskolenettverket.
GAUSDAL: Coubertin er de moderne olympiske lekers grunnlegger, og den internasjonale olympiske komite (IOC) er skolenettverkets høye beskytter. Gausdal vgs er
den eneste skandinaviske skolen som har fått
plass i nettverket, som teller 23 skoler fra fem
kontinenter.
Alle elever ved Gausdal som ønsker det,
kan få en spesiell utdanning som kvalifiserer
til å bli «Coubertin-ambassadør» Elever fra
skolen deltar jevnlig i internasjonale samlinger og fora.
Som Coubertin-skole forplikter Gausdal
seg til å gi undervisning i Coubertins ånd:
Internasjonal forbrødring på tvers av etniske,
kulturelle og religiøse skillelinjer.
9
MERKET: Ingen tvil
om hvilken retning
Gunder har valgt.
10
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Vinstra vidaregåande skole:
Musikk og dans på
KREATIVT: Simen Fostås, Eline Martens og Mari Midtlien stortrives på skolen og
som hybelboere.
Foto: Anne Stokke
Noen bor på hybel mens de
går videregående. Møt Eline,
Mari og Simen.
Av Anne Stokke
VINSTRA: For Eline Martens og Simen
Fostås fra Lillehammer og Mari Midtlien fra
Sel var valget enkelt: Det måtte bli Musikk,
dans og drama på Vinstra. Det innebar tre år
på hybel.
Fort voksen
Disse erfaringene har de gjort:
– Du blir fort voksen, du må lage deg egne
rutiner og vaner, du får mye ansvar, du må
lære deg å lage mat, du får ansvar for økonomien, du kommer tett innpå andre mennesker – og du lærer deg sjøl å kjenne. Og det er
veldig godt å komme hjem på helgebesøk!
Bare det å få servert mat, smiler Eline.
– Og treffe gamle venner, sier Mari.
Som oftest reiser de hjem hver helg.
– Som hybelboer blir en vant til å gjøre
ting på sin måte, så det er greit å reise tilbake
til sitt eget etter trivelig helgebesøk hjemme,
forteller Mari.
– Det er enkelt å skaffe hybel på Vinstra,
det er trivelig å bo her og en klarer seg ganske godt på borteboerstipendet. Men litt
støtte fra foreldre er godt å ha, og jeg tror de
fleste får det. Det er ikke meningen at foreldre skal slippe ansvaret helt om barna flytter på hybel som 16-åringer, sier Simen.
Alle tre bor i bofelleskap med andre.
Supert miljø
Alle tre er rause med rosen til skolen:
– Skolemiljøet er godt, det er lett å bli
kjent med andre og lærerstaben er både dyktig og hyggelig!
Mari er elev ved landslinja for folkemusikk. Det er bare Vinstra som har denne linja,
det betyr at ungdom fra hele landet søker seg
hit. Mari, som har fele som instrument, går
sammen med ungdom fra Agder og Vestlandet i tillegg til folkemusikkungdom fra dalen.
Mari har spilt fele i mange år, var med i
spelemannslag hjemme og er nå med i Kampen spelmannslag mens hun bor på Vinstra.
Hun er usikker på om hun velger musikk
etter videregående men folkemusikken vil
alltid være en stor hobby.
– Det er ikke enkelt å ha folkemusikk som
levebrød. Men jeg er veldig glad for at jeg fikk
muligheten til å lære mer gjennom tre år her
på Vinstra.
Nyttige erfaringer
Simen som også går på musikk, og har saksofon som hovedinstrument. Han har lyst til
å bli arkitekt.
– Musikk er en viktig del av meg, og det
har vært helt strålende å få bruke så mye tid
på nettopp musikkteori og praktiske øvelser.
Erfaringene fra skolen og fra hybellivet er
nyttige å ta med seg videre, sier han.
Elever som velger dans, får opplæring i
klassisk, moderne og jazz. Det betyr mye
teori og mye trening.
– Vi synes det krever stor innsats å gå på
musikk, dans og drama. Det er mye å henge
fingrene i – men det er verdt det, sier Eline.
Simen og Mari nikker, du må stå på når
du velger denne retningen.
Eline har dans som spesialfelt, og vil
gjerne fortsette med det i årene framover.
Hun er ferdig i videregående til sommeren,
og har søkt opptak ved flere danseinstitutter
og skoler i Oslo til høsten.
– Jeg har hatt fine, krevende og lærerike
år på Vinstra, sier hun.
ØVER SEG: Den som velger musikk, dans og drama får mange muligheter til å vise seg fram. F.v
FAKTA
VINSTRA VIDAREGÅANDE SKOLE
Musikk, dans og drama, folkemusikk
„„
Elektrofag
„„
Helse- og oppvekstfag
„„
TAF-HO (4-årig Helse- og oppvekstfag med
„„
(landslinje)
yrkes- og studiekompetanse)
Studiespesialisering med realfag
„„
Språk, samfunnsfag og økonomi
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
Påbyggingsår.
„„
Du blir fort voksen, du må lage deg egne rutiner og vaner, du får mye ansvar.
Eline Martens, hybelboer
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
UTDANNING
11
timeplanen
v: Eline Martens, Vilde Fagermoen og Anne Lene Brendløkken.
Arkivfoto: Knut Storvik
LANDSLINJE: Vinstra
vidaregåande skole har
landslinje i folkemusikk.
Det betyr at ungdom
fra hele landet kan søke
hit.
12
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
FRITIME: Emma Korsbakken fra Mesnali bruker fritimen til å gjøre lekser i bliblioteket.
Foto: Anne Stokke
Lillehammer vgs, avd Sør:
– Står fritt med
studiespesialisering
– Du har så mange muligheter om du tar studiespesialisering, sier Emma (16).
Neste år fyller hun opp
timeplanen med psykologi,
spansk og engelsk.
Av Anne Stokke
LILLEHAMMER: Vi treffer Emma Korsbakken i skolens bibliotek. Hun går i første
klasse. Nå har hun fritime, og den bruker hun
til skolearbeid foran pcèn.
Står fritt
Emma har valgt studiespesialisering med
samfunnsfag.
– Det er veldig greit å ha med seg, for det
åpner for så mange muligheter etterpå. Du
kan søke direkte til høgskoler og universitet,
sier Emma – som i likhet med mange andre
16-åringer ikke har bestemt seg for hva hun
vil satse på etter videregående.
Lillehammer avd Sør tilbyr mange programfag. Internasjonal engelsk Vg2 er ett
av dem, innenfor programområdet samfunnsfag, språk og økonomi.
Krav til utenlandsstudier
Du har kanskje ikke hørt om dette faget?
Internasjional engelsk er et krav til noen
utenlandsstudier og er velegnet som programfag for påbygging og fullføring av vitnemål. Bedre engelskkunnskaper er også
personlig nyttig, står det i planen for faget.
Internasjonal engelsk er nyttig for den
som vil forbedre engelsken sin, og som vil
lære mer om internasjonale forhold. Engelsk
er blitt universalspråket man bruker for å
kommunisere i internasjonale miljøer og
mellom forskjellige kulturer, heter det
videre.
Nytte av alle
Engelsk, spansk og psykologi blir Emmas
miks av programfag neste år.
– Jeg tenker at jeg kan ha nytte av alle
disse fagene.
FAKTA
LILLEHAMMER VGS, AVD SØR
Studiespesialisering med kultur
„„
Realfag
„„
Samfunnsfag og økonomi
„„
Språk
„„
Mange programfag å velge mellom innen
„„
realfag og innen språk, samfunnsfag og
økonomi. Som for eksempel toppidrett
De tre videregående skolene på Lilleham„„
mer ble i fjor slått sammen til en felles skole,
og består i dag av tre avdelinger – Sør, Nord
(tidligere Vargstad) og Mesna. I sum har
skolen et bredt utdanningstilbud, og er
samlet Opplands største videregående skole.
Det er veldig greit å ta studiespesialisering, for det åpner for så mange muligheter etterpå.
Emma Korsbakken
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
13
VINTERENS
Oppland fylkeskommune
KURS
VALDRES
vidaregåande skule
VElKommEN til Trafikkskolen Dahlsveen - Olsen
TRafIKalT gRUNNKURS:
• . februar
• . mars
• 3. mars Gausdal
Odd Magne Olsen
Daglig leder
Eit begeistra skolesamfunn!
●
●
●
●
●
●
rkesfag
Bygg- og anleggsteknikk
Design og handverk
Elektrofag
Helse- og oppvekstfag
Restaurant- og matfag
Teknikk og industriell
produksjon
Studiespesialisering
● Studiespesialisering
● Studiespesialisering
med kulturaktivitet
mC-KURS:
Torger Moen
Trafikklærer
Idrettsfag
● Idrettsfag med
breiddeidrett
● Idrettsfag med
toppidrett – fotball, ski
og skiskyting
ng i aldres
● Ver med i oppsettinga av
ein musikal
● Ver med på spennande
og utfordrande aktivitetar
gjennom Fjelleik
•
•
. februar fullt
. mars
laSTSIKRINgSKURS:
Lars Pettersen
Trafikklærer
•
•
enche Moldal
Kontor
Stein Glimsdal
Trafikklærer
. februar
. mars
mØRKEKJØRINgSKURS:
• 4. februar
• 4. mars
Fåberggt. 115, 2615 Lillehammer. Tlf. 61 25 74 36
Sj www.valdres.vgs.no eller www.fa ebook. om aldresvgs
www.dahlsveenolsen.no
LANDSLINJE TILBUD VED
SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE
Avd. Våler, 2435 Braskereidfoss
Tlf: 62 42 16 00
LANDSLINJE TILBUD
Aktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet.
Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger.
VG2 ANLEGGSTEKNIKK
Inntaktskrav: VG1 Bygg- og anleggsteknikk og TIP. Søknadsfrist 01.03.15
VG3 YRKSSJÅFØR
Flere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet. Inntakskrav: Eleven må være 21 år
eller eldre, og må ha vitnemål fra ett av grunnkursene VG1 Service og samferdsel eller VG1 Teknikk og
industriell produksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som ga inntak til
VK1 Transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august 2015.
19 ukers kurs for lærlinger - elever fra VG1 Service og samferdsel.
VG2 Transport og logistikk. Søknadsfrist 01.06.15.
VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØR
Inntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner. Søknadsfrist: 01.03.15.
Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal
ut i lære. Skolen samarbeider med bl.a. Statens Vegvesen.
Alle kurs gir rett til søknad og lån fra Lånekassen. Undervisningen er gratis - kopier av attester og
vitnemål vedlegges søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel.
Besøk vår hjemmeside: www.soloer.vgs.no
14
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Nord Gudbrandsdal vgs, avd Lom:
Frilu‘sliv – læ
TUR: Elevene ved friluftslivslinja ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom, er ofte på tur.
– Skoledagen vår er ganske
spesiell, mener Marit, Erik og
Estin. De har friluftsliv som
programfag.
Av Anne Stokke
LOM: De tre elevene i Lom beskriver det
nesten som en drømmetilværelse: Være elev
på en ny, moderne og flott skole som i Utgard
i Lom, et steinkast fra Lomskyrkja, og i tillegg å få mulighet til å delta i organisert friluftsliv av alle slag. I Lom, som har alt! Av
vidder og fjell, fiskevann og elver, stier og
klatremuligheter, Klimapark og nasjonalparker.
Sammen om mye
– Friluftsliv er et roté populært fag, sier
trioen. Og et fag som nok skaper mer samhold og fellesskap enn andre fag. Fordi hele
gjengen er så mye sammen. Sammen om
forberedelser, sammen om turen, sammen
om å lage maten, sammen i hverdagen og på
helgetur.
godt å ha om uhellet skulle være ute.
En god tur krever planlegging, det lærer
elevene i Lom: Hvilket utstyr kreves? Klær?
Hva med maten – hva skal vi lage og hvem
lager den? Hva skal vi undersøke på turen –
geologi, snøforhold, miljø?
Etter turen er det tid for oppsummering
og rapportskriving.
Ut på tur
Den første turen da skoleåret startet i fjor
høst, gikk til Langvatnet. Det resulterte i fisk,
som ble røkt og rakt og fortært ved juleavslutningen i Presthaugen.
Elevene forteller også om den opplevelsesrike turen til Dummdalsgrottene i Sognefjellet senhøstes der de gikk Fiskegrotta,
Elvegrotta og Spiralen
Og om førstehjelpskurset som det er så
Karaktersetting
– Hvordan settes karakterer i et slikt fag?
– Lærerne følger godt med på hvordan vi
opptrer som enkeltpersoner og som medlemmer av gruppa, hvordan vi deltar i planlegging og gjennomføring, innsatsvilje og
slike ting, forklarer de.
– Ikke dyrt dette faget?
– På friluftsliv trenger vi stort sett bare
klær og utstyr som vi har fra før: Tjukke klær,
gode sko, ski, ryggsekk og slikt. Og så låner
vi av hverandre om det noe vi mangler, det
ordner seg alltid. Det er ikke noe utstyrshysteri her! Velger du friluftsliv i videregående,
har du gjerne det meste av det som trengs av
klær fra før, sier Marit.
FAKTA
NORD-GUDBRANDSDAL VGS,
AVD LOM
Studiespesialisering med realfag
„„
Språk
„„
Samfunnsfag
„„
Økonomi
„„
Bygg og anleggsteknikk
„„
Friluftsliv 1 og Friluftsliv 2 er et program„„
fag med fem timer hver uke.
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
UTDANNING
15
ærerikt og moro
Foto: Bjørg Lund
FLOTT: Turen til Dummdalsgrottene på Sognefjellet var en høstens høydepunkter
for elevene i lom.
Foto: Privat
FRISKT: Marit Sandviken, Erik Aurmo og Estin Kleiven i Lom har friluftsliv på
timeplanen.
Foto: Anne Stokke
16
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Mange yrker
- Mange Muligheter!
Opplæringskontor
Opplæringskontor for trefag
for trefag
SØKER LÆRLINGER!
www.tresenterost.no
Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige
lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne
teknologi som CNC-styrte maskiner.
For mer informasjon:
Mobil: 995 06 650 - www.tresenterost.no
Matbransjens Opplæringskontor
er representert gjennom en lang
rekke store bedrifter. Her finner
du aktører som har brede
karrieretilbud og den faglige
variasjonen er stor.
iNNLANdeT
sysselsetter flere
tusen arbeidstakere
i matbransjen!
Vi produserer
kjente merkevarer alle
har et forhold
til!
Vi TiLBYr
mange
læreplasser
innen
fagområder!
soM LÆrLiNG
i matbransjen får
du god opplæring,
tett oppfølging
og tilbud om
mange kurs!
Vil du jobbe med mat og teknologi?
For oversikt over lærefag og læreplasser, se www.matbransjen.no
Oppland fylkeskommune
NORD-GUDBRANDSDAL
Tilbod 2015/2016
Avd. Lom
Studiespesialisering
Bygg- og anleggsteknikk
Avd. Hjerleid
Studiespesialisering (vg1)
Helse- og oppvekstfag (vg1)
Service og samferdsel (vg1)
Avd. Otta
Studiespesialisering
Studiespesialisering m/toppidrett badminton
Idrettsfag med fleire toppidrettstilbod
Design og handverk
Helse- og oppvekstfag
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell produksjon
Foto: Nord-Gudbrandsdal vgs., Einar Almehagen/GD
vidaregåande skule
www.n-g.vgs.no
www.facebook.com/ngvgs
Internasjonalisering - Entreprenørskap - Klimalab - Friluftsliv
Mange moglegheiter i nasjonalparkriket
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Bli med på laget
- vi trenger
din arbeidskraft
Du kan jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og
utviklingsmuligheter.
Velg mellom:
• Tømrer • Betongarbeider
• Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører
• Maler
Dette er spennende jobber og interessante fag
som gir deg gode fremtidsutsikter.
Storgata 150 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 69 00 - Mob. 958 53 950
e-post: gerd.kjolstad@nho.no - www.byggopp.no
bedriftene nedenfor er medlemmer av byggOPP
AS Miljøbygg
Kontrollveien 1
Postboks 4
2807 Hunndalen
Telefon: 61 13 10 50
Kontor Lillehammer
Fåberggaten 116
Postboks 728
2604 Lillehammer
Telefon: 61 13 10 50
Kontor Hadeland
Garveriveien 4
Postboks 28
2713 Roa
Telefon: 61 13 10 50
www.miljobygg.no
Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer
Tlf. 61 25 21 47 - Faks 61 25 16 12
E-post: post@ee.no
www.ee.no
Kallerudlia 15, 2816 Gjøvik
Tlf. 61 14 50 80
post@syljuaasen.no www.syljuaasen.no
BETONMAST TOTEN
- tar lærlinger på alvor
toten@betonmast.no • www.betonmast.no
Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer
Tlf. 468 46 000 Fax 32 12 06 15 post@tronrudmjosbygg.no
www.tronrudgruppen.no
Strandgata 13C, 2815 GJØVIK
Tlf. 61 14 65 65 / mobil 926 15 940
erna@oe-as.no
www.opplandentreprenor.no
et trygt valg - velg byggfag!
betonmast.no
17
18
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Lillehammer vgs, avd Mesna:
De trives på lab
Helsesekretærene kommer
tett på pasientene, enten på
legekontoret, hos tannlegen,
på apoteket, sykehjemmet
eller på laben. Les hva Ingrid
og Lisbeth sier om faget.
Av Anne Stokke
LILLEHAMMER: Før i verden var en
sekretær en kontordame som satt ved pulten
og skrev og snakket i telefonen.
Slik er det ikke nå.
En helsesekretær jobber med og for pasientene, og er ofte et bindeledd mellom pasient og lege/sykepleier.
Ulike oppgaver
Ingrid-Elisabeth Storm Olsen fra Lillehammer og Lisbeth Aamot Brodalen fra Brøttum,
studerer et prøveglass i skole- laboratoriet på
Mesna. Her får elevene øve seg på oppgaver
som venter dem i arbeidslivet.
– Vi tar blodprøver, tar sårskift, tar i mot
pasienten som kommer til behandling eller
time, telefontjeneste, ramser jentene opp.
Helsesekretæren har en variert arbeidsdag,
sier jentene.
– Vi har mange praktiske prøver, og det er
jo nyttig i et fag som vårt.
Teorien er også allsidig, sykdomslære er
et viktig fag her Legespråket er latin, og det
blir mye pugging av latinske begreper. Det er
veldig viktig å lære dette! Legesekretæren
skriver diktat fra legene, og det må være 100
prosent riktig!
Utdanningen går over tre år, og elevene
har praksisperioder alle tre årene. Første
året er det vanlig å ha praksis i barnehage og
på sykehjem, etter hvert utvides praksisen til
andre områder i helse- og omsorgstjenesten.
Den som tar tre-årig utdanning, slik Ingrid
og Lisbeth gjør, slipper lærlingtid. Ette tre år
er de ferdig utdannet og klar for arbeidslivet.
Påbygging til studiekompetanse er mulig,
og kvalifiserer for eksempel til opptak ved
sykepleierutdanningen.
Omsorg og nøyaktighet
– Hva kjennetegner en dyktig helsesekretær?
– En god helsesekretær er en person som
vil hjelpe folk på en best mulig måte, en som
har evne til å sette seg inn i pasientens behov.
Den som vil bli helsesekretær bør vær glad i
mennesker, være ryddig, nøyaktig kunne
organisere arbeidet og mestre stress.
– Også må en trives med varierte oppgaver, pendle mellom kontorarbeid og labarbeid, sier Ingrid og Lisbeth.
PRØVE: Helsesekretærelevene Lisbeth Aamot Brodalen (til venstre) og Ingrid-Elisabeth Strøm Olsen i skolelaboratoriet på Mesna.
Mange hender trengs i omsorg
På Mesna kan du også utdanne deg
til helsefagarbeider.
LILLEHAMMER: Sunniva Mathiesen og
Tekle Tesfamichael har redd opp noen senger i løpet av skoletida.
– Det er viktig å kunne det i et yrke som
vårt. Vi skal jo vise omsorg og legge til rette
for at pasienter, klienter og beboere har det
godt, sier de.
Pleie-og omsorg
Sunniva (17) og Tekle (24) har valgt denne
utdanningen fordi de vil stå godt rustet til
et yrkesliv i pleie-og omsorgssektoren.
Skoletiden består av en blanding av teori
på skolen og praksis ved institusjoner, som
bokollektiv og sykehjem.
– Vi har mye praksis – det er kjempebra!
Det gjør at vi får innblikk i mange deler av
faget, forteller Sunniva.
– En må like å jobbe med mennesker som
trenger hjelp i hverdagen, enten det er pasienter på sykehus, i rehabilitering, gamle
mennesker på sykehjem eller ungdom og
voksne med fysisk eller psykisk utviklingshemming.
Et godt sted å lære
– Mange tunge løft?
– Ja, det er det jo, men vi har utstyr som
letter arbeidet og lærer teknikker som reduserer belastningen, forteller Sunniva.
Med påbygging får en studiekompetanse,
og kan fortsette på høyere utdanning som
sykepleien, for eksempel.
– Få med at Mesna har et veldig godt miljø
– det er flott å være elev her!
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
19
boratoriet
Begge foto: Anne Stokke
FAKTA
LILLEHAMMER VGS, AVD MESNA
Helse- og oppvekstfag
„„
Restaurant-og matfag
„„
Service og samferdsel
„„
Påbygging til generell studiekompetanse
„„
I ORDEN: Det er mange ting å
lære for den som skal bli helsefagarbeider, re senger for
eksempel. Sunniva Mathiesen og
Tekle Tesfamichael er blitt noen
kløppere!
20
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Kjekt å vite for de
Fylkesopplæringssjefen har det overord„„
nede ansvar for å innfri målsettingen med
videregående opplæring: Elever som starter et
opplæringsløp, skal få gjennomført utdanningen med yrkeskompetanse, studiekompetanse
eller grunnkompetanse, jfr. Opplæringslova
prgr 3-3.
Utlysing og dimensjoneringsprosessen
„„
startet i juli, og ble avsluttet med vedtak 7. nov
2014. Vedtaket er tilgjengelig på nettsiden
www.oppland.no/vgo. Der gis det blant annet
informasjon om rammer og føringer fra
nasjonale myndigheter, skoleeier og fylkesopplæringssjefen i prosessen rundt utlysing og
dimensjonering av tilbud for skoleåret
2015/2016, og gir begrunnelse for behov for
endring innen enkelte utdanningsprogram.
WWW.OPPLAND.NO/VGO
Du søker via nettstedet vigo.no (logg inn med
MinID). Nettstedet er åpent hele døgnet fram
til søknadsfristen. Det stenger kl 23.59 den
dagen det er søknadsfrist.
1.FEBRUAR
Søknadsfrist for:
Søknad om individuell behandling
„„
Søknad om fortrinnsrett
„„
Formidling til opplæringskontrakt
„„
1 .MARS
Søknadsfrist for:
Ordinært inntak
„„
Formidling til lærekontrakt
„„
15. APRIL
Frist for endring av søknad
„„
med et personlig besøk i bedriften. Sjekk også
annonser om ledige stillinger. Det er viktig at
du står på selv! Ingen har rett på læreplass.
Det er bedriftene selv som bestemmer hvem
de vil ansette. Gode råd finner du på www.nav.
no.
Lenke til godkjente lærebedrifter i aktuelt
„„
fag finner du på www.oppland.no/bedrift.
Bruk kontaktnettet ditt, dine foresatte eller
„„
skolens.
Er du usikker på hva du skal velge eller
„„
trenger hjelp med søknaden, diskuter med
foreldre/foresatte, kontaktlærer eller
rådgivningstjenesten på din skole.
NYTTIGE LINKER
www.oppland.no/inntak
„„
www.oppland.no/bedrift
„„
www.vilbli.no
„„
www.nav.no
„„
www.udir.no
„„
ANSVAR OG RETTIGHETER
Som lærling har du selv ansvar for å lære mest
mulig i løpet av læretiden. I tillegg skal du
bidra i produksjonen.
Du bør dokumentere opplæringen du får
„„
ved å lage en oversikt over hva du gjør, for
eksempel ved å skrive det ned eller ta bilder
som lagres i mappe på din pc. Mange bedrifter
har opplæringspermer og annet dokumentasjonssystem. Det er viktig at du bruker dette.
Som lærling er du arbeidstaker med
„„
tidsbegrenset arbeidsavtale under opplæring i
bedriften. I tillegg til at du er underlagt de
lover og regler som er nedfelt i opplæringsloven, er du også underlagt samme regler som
gjelder for alle andre arbeidstakere, blant
annet arbeidsmiljøloven og ferieloven.
1.MAI - 1.JULi
I denne perioden kan du registrere
„„
LØNN
forhåndssvar
Som lærling/ lærekandidat har du rett på
„„
1. JULI
Frist for:
Endring av mobilnummer
„„
Endring av e-postadresse
„„
Frist for innsending av bekreftet dokumen„„
tasjon på flytting
lønn i læretida. Hovedregelen er at du skal ha
en fagarbeiderlønn fordelt på to år.
Du har rett til å søke støtte fra Statens
„„
lånekasse www.lanekassen.no
CA. 7. JULI
En lærebedrift må være godkjent for å gi
„„
Første inntak ferdig, melding sendes på sms
„„
opplæring rettet mot et fag- eller svennebrev.
Fylkeskommunen godkjenner bedriftene.
Noen lærebedrifter organiserer seg i et
„„
opplæringskontor eller en opplæringsring. Det
er en god løsning for bedrifter som ikke ønsker
å stå for opplæringen alene. Opplæringskontoret er et samarbeidsorgan mellom bedrifter
som sammen påtar seg ansvar for opplæringen.
og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no
Svarfrist er ei uke.
CA. 7. AUGUST
Andre inntak ferdig, melding sendes på sms
„„
og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no.
Minner om at hvis du har takket ja til å stå
„„
på venteliste til høyere ønske og er så heldig
at du i andreinntaket rykker opp til et av dine
høyere ønsker, mister du automatisk tilbudet
du først fikk.
CA. 10. AUGUST
Skolene overtar inntaket etter gjeldende
„„
ventelister.
SLIK SKAFFER DU DEG
LÆREPLASS
Du skal alltid søke om formidling til
„„
læreplass via www.vigo.no. Fylkeskommunen
vil på grunnlag av din søknad formidle deg til
bedrifter som fylkeskommunen (fag- og
yrkesopplæringen) har godkjent i det faget du
søker læreplass i.
NB! I tillegg må du sende jobbsøknad
„„
direkte til den /de bedriftene du kunne tenke
deg å jobbe i. Det er lurt å følge opp søknaden
HVA ER EN LÆREBEDRIFT?
BEDRIFTENS ANSVAR
Lage en intern plan for opplæringen.
„„
Gi deg personlig støtte, instruksjon og
„„
veiledning.
Ha et system for planlegging, gjennomfø„„
ring og vurdering av opplæringen du får.
Ha vurderingssamtale med deg minst hvert
„„
halvår.
Utbetale lønn som avtalt.
„„
Melde deg opp til fag- eller svenneprøve
„„
ved læretidens slutt, og legge til rette for
gjennomføring av prøven.
HVORDAN SØKER DU
TIL SKOLE?
Du må søke tre utdanningsprogram i
„„
prioritert rekkefølge på Vg1
LÆRE: Til høsten er det du som skal finne plassen din i et klasserom i videregående. Dette er fr
Du har rett til komme inn på ett av dem.
„„
Du kan søke om fortrinnsrett til inntak om
„„
du har spesielle behov som gjør at du må følge
et bestemt program.
Hvis du mangler karaktergrunnlag, kan det
„„
hende at du tas inn til utdanningsprogram på
Vg1 etter individuell vurdering.
Du må søke om plass hvert år, både til Vg2
„„
og Vg3
HVA KAN DU SØKE?
På www.oppland.no/inntak finner du
„„
oversikt over skoler og tilbud i Oppland.
Som hovedregel skal du søke plass i
„„
hjemfylket ditt. I noen fag er det landslinjer.
Det betyr at du kan søke uavhengig av hvor du
bor i landet. I helt spesielle tilfeller kan du søke
plass i et annet fylke hvis Oppland ikke har et
slikt tilbud. Du kan da søke om gjesteelevsgaranti, se www.vilbli.no – skolegang i andre
fylker. Inntakskontoret gir nærmere informasjon.
Fylkesopplærings
Å velge utda
Det viktigste er at du velger
noe du er interessert i, og
har evner og anlegg for.
Hva er ditt talent? Kom i gang, bestem deg
for å fullføre og bestå! Det er i skolen og
bedriften læringen foregår, og da må du være
til stede. Møt opp og engasjer deg i undervisningen. Forskning viser klar sammenheng
mellom resultater, fravær og motivasjon til å
fullføre videregående opplæring.
Jeg vil også oppfordre foreldre/foresatte
til å engasjere seg i sine ungdommers skolegang. De ungdommene som har noen som er
interessert i hva de holder på med på skolen,
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
21
eg som skal søke
ra skolen i Lom.
Foto: Anne Stokke
ssjef Inge Myklebust:
anning er viktig og spennende
og er med å dytte og motivere når det butter
imot, har større sjanse til å fullføre.
Utregning og analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i tida framover blir
stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på fagarbeidernivå. Spesielt innenfor
tekniske fag og helsefag vil det bli ubalanse
mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra videregående skole.
Både for ufaglærte og for mange yrkesgrupper med høyere utdanning blir det derimot
overskudd på arbeidskraft ifølge prognosene.
I Oppland har bygg-og anleggsfagene
vært store. Tømrerfaget er faget med flest
lærekontrakter, og med E6-utbyggingen i
dalen bør det ligge til rette for både læreplass
og seinere arbeid.
Det er stor etterspørsel etter lærlinger i
kontor- og administrasjonsfaget, restaurantog
matfag
og
flere
industrifag.
VEGEN VIDERE
Med fag- og svennebrev har du rett til
„„
inntak til halvårig påbyggingskurs hvis du
ønsker studiekompetanse. Husk at en god del
studier ikke krever dette!
FAGSKOLE
Med fag- og svennebrev kan du søke
„„
inntak til fagskole.
Y-VEIEN
Du kan søke opptak på enkelte universite„„
ter- og høgskolestudier uten generell
studiekompetanse eller forkurs.
Opptak forutsetter at du har relevant
„„
fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse
fra videregående skole.
Studiene er tilrettelagt for personer med
„„
yrkesfaglig bakgrunn.
Tilbud om y-veistudier er vanligst innen
„„
realfag og ingeniørutdanningene.
Flere universiteter og høgskoler har
„„
oversikt over hvilke fagbrev som er relevante
for utdanninger via y-veien.
FYLKESOPPLÆRINGSSJEF:
Inge Myklebust.
22
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
LÆRLING PÅ TYSK: Nå er Jørgen Noreng på plass i Graz. Der er han lærling i et reisebyrå.
Foto: Anne Stokke
Internasjonalt servicekontor:
Ut i verden for
å lære mer
Her står Jørgen Noreng,
spent og forventningsfull.
For det er dagen før han skal
på 14 ukers lærlingopphold i
Østerrike.
Av Anne Stokke
LILLEHAMMER: Når du leser dette, har
20-åringen vært i sving noen uker i et reisebyrå i den østerrikske skole- og universitetsbyen Graz. Der har han 11 kolleger, av dem
skal han lære, med dem skal han arbeide.
Han skal snakke tysk og han skal snakke
engelsk, han skal bli kjent med mange nye
mennesker og han skal lære nye miljøer å
kjenne.
Lærling-pensjonat
I Graz bor Jørgen sammen med 180 andre
unge voksne på et pensjonat for lærlinger. I
helgene står han nok på ski i fjellet. Skibagen
hans var i hvert fall pakket og klar ved
avreise! Jørgen er glad i å være ute, særlig i
fjellet. I Østerrike får han mange muligheter
til å dyrke friluftslivet. I tillegg, altså, til å få
en periode av lærlingetida utenfor Norges
grenser.
Sammen med Jørgen har tre andre unge
menn fått muligheten til lærlingopphold i
Graz i vår. Bare Jørgen er reiselivs-lærling.
innlandsfylkene. Det er dette kontoret som
administrerer hele utvekslingsordningen.
Kontoret har i dag samarbeidsavtale med ni
land i Europa, blant dem Danmark, Irland og
Østerrike.
Noen bor på studenthjem og pensjonater,
som Jørgen, mens andre innkvarteres privat.
Bostedet avhenger av hvilke byer lærlingene
havner i. Alle boalternativer er godkjent av
Servicekontoret.
kjent med nye mennesker og miljøer. Jeg er
ikke så redd for tysken heller. Jeg har gått et
kurs allerede, og starter Graz-oppholdet med
tre nye uker på skolebenken. Det går seg nok
til!
Heldiggriser?
Trygg ordning
I alt reiser rundt 60 lærlinger fra Hedmark
og Oppland ut hvert år. Det er opptak to ganger i året, alle ute i 14 uker – med tre ukers
språkkurs som en del av oppholdet.
Det er et gratis tilbud, alle kostnader er
dekket, lærlingene opprettholder lærlinglønnen sin mens de er ute, og de blir ivaretatt
av Internasjonalt servicekontor for de to
Alle opplysninger på www.oppland.no/
„„
De kan kanskje kalles heldiggriser, de som
takker ja til tilbudet om uteopphold?
Lærlinger fra Oppland og Hedmark kan
„„
Jørgen er ikke i tvil om at det er kjempefint tilbud. Han er lærling på andre året hos
nettopp Internasjonalt servicekontor.
– Hittil har jeg vært med på å sende andre
lærlinger ut, nå er det plutselig min tur! Jeg
har noen sommerfugler i magen – men ikke
så mange – mest av alt ser jeg fram til å bli
FAKTA
VEGEN UT
internasjonalt-servicekontor
søke
Kontaktperson for Oppland er Hege Brekke
„„
Kalvsjøhagen
To opptak i året. Etter hjemkomst møtes
„„
lærlingene til fellessamling. Alle leverer en
sluttrapport
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
arriereveiledning og oppl ring for voksne
isste du at voksne over 2 r som ikke ar fullf rt
videreg ende skole, kan a rett til gratis oppl ring
i tilb r:
 arriereveiledning
 idereg ende oppl ring
 agskoleutdanning

gskoleutdanning
www.karriereoppland.no
UTDANNING
Elektrofag
En av Norges
mest populære
utdanningsveier
Interessert?
Ta kontakt med
Sør-Fron kommune ligger midt i Gudbrandsdalen og har
ca 3200 innbyggere. Kommunens næringsliv er i hovedsak
landbruk, reiseliv, industri og offentlige tjenester. Avstand til
Lillehammer er ca 70 km.
Vil du være lærling i Sør-Fron kommune
fra høsten 2015?
Vi har læreplasser i fagene:
• Helsefagarbeider
• Barne- og ungdomsarbeider
• IKT
Vi kan tilby:
• Opplæring etter individuell læreplan
• Erfarne og fagdyktige veiledere
• Godt og trygt arbeidsmiljø
Vil du vite mer om læreplassen ta kontakt med personalkonsulent Sissel Hegde,
tlf. 61 29 90 30, sissel.hegde@sor-fron.kommune.no
Sør-Fron kommune oppfordrer alle søkere til å bruke elektronisk søknadsskjema.
Skjemaet finner du på kommunens hjemmeside: www.sor-fron.kommune.no
Søknadsfrist: 13. mars 2015 Merk søknad: 15/29
Dersom du ikke har mulighet til å søke elektronisk, kan du sende søknad med
relevante vedlegg til Sør-Fron kommune, Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron.
OEG
OPPLÆRINGSKONTORET
FOR ELEKTROFAG
I GUDBRANDSDALEN
Gamle Skåbuveg 8, 2640 Vinstra
Liv Ellen Espnes, 951 80 556, lee@holten-prosjekt.no
23
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
ÅR
SP
RIS
0,-
GE
H for Hvitt Kort
BY
R
0,-
For studenter mellom 18 og 33 år
Kostnad ved bruk av kreditt på MasterCard: Nom. Rente 18,60%/eff. Rente 20,27%, kr 15.000 0/12 mnd. Totalt kr 16.321. Kurspåslag ved bruk i utlandet 1,75%. Prisen er per 01.01.14 og kan bli endret.
dnb.no
Reis så mye du vil...
i 30 dager med Innlandskortet ungdom for 250,Kjøpes på Lillehammer skysstasjon,
Otta skysstasjon eller våre regionbusser.
Sjekk rutetider på www.opplandstrafikk.no
STUDENTØKONOMI
Slik trygger du studentøkonomien
Studenttilværelsen byr på mange gode
opplevelser. Studiene kan også preges av litt
trange budsjetter. Med litt planlegging kan
du trygge økonomien.
- Forskudd på studielånet.
- Lån til depositum
- Uføreforsikring
- BSU gir årlig skattefradrag
- Boliglån for Unge
- Visakort
- Mobilbank
- Nettbank
Kontakt oss på 61 21 90 00 eller bankpost@sb1ls.no for gode råd og tilbud
www.sb1ls.no
Ferskvann • Foto: Jens Haugen
24
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Steinshågån 4 - 2651 Østre Gausdal
BRUK DINE
LOKALE
FAGFOLK!
-et spennende valg!
• Håndverksfag med tradisoner
• Bredt fag med mange muligheter
• Miljøvennlig bygging
• Allsidig og selvstendig
Medlemsoversikt:
Bygg Øst AS, Industrigata 54, 2619 Lillehammer
Byggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 Brøttum
Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 Follebu
Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Østre Gausdal
Gausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, 2656 Follebu
Haugen & Stenen Bygg AS, Skogvegen 17, 2636 Øyer
InnlandsBYGG AS, Landbruksvegen 1, 2619 Lillehammer
Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 Follebu
Mesnali Bygg og Blikkenslager AS, Åsmarkvegen 2149, 2616 Lismarka
Murern og Snekkern AS, Rugdeveien 1C, 2609 Lillehammer
Nordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 Lillehammer
Pass Bygg AS, Landåsvegen 2, 2636 Øyer
Sjusjøen Byggeservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 Mesnali
Vingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 Vingrom
Wayne Rodwell AS, Kløverenga 9, 2611 Lillehammer
GAUSDAL
BYGGSERVICE AS
har 12 ansatte og oppfører
alle typer bygg - eneboliger,
leiligheter, hytter,
næringsbygg, offentlige bygg
og industrianlegg.
Er du interessert?
Spør oss vi utfører
det meste!
Ta kontakt med
ringens sekretær
Jens Martin Holme mob. 995 24 411
E-post:
jens.martin.holme@
oppland.org
Tlf. 958 00 014
Vi ønsker lærlinger på
kontrakt for fremtidig
rekruttering.
- kundetilpassede hytter i god norsk kvalitet
Leverer både moderne og tradisjonelle hytter.
vi utfører nyBygg - tilBygg og restaurering av hus og hytter.
snakk med oss om byggeplanene, foruten å levere Jøra hytta tilbyr vi
også hyttetomter.
Ta kontakt for katalog!
2656 Follebu • Tlf. 61 22 46 10
post@jora-bygg.no • www.jora-bygg.no
Vår bedrift har 30 ansatte med en årlig omsetning
på 50 mill. Vi har solid økonomi og en meget
stabil arbeidsstokk med høyt faglig nivå.
Alt innen bygg
www.vingrombygg.no
Vi er spesialister på rehabilitering, tilbygg og nybygg med
kompetanse innen tegning, prosjektering, byggeledelse og
administrasjon. Vi innehar sentral godkjenning innen
prosjektering og utførelse.
Har du et byggeprosjekt, ta kontakt med våre fagfolk.
Vi garanterer et bra sluttresultat.
NORDBOHUS VINSTRA
VINSTRA Tlf 61 29 21 70 - LILLEHAMMER Tlf 61 22 18 70
www.nordbohus.no/vinstra
BYGGTJENESTER
SØR-GUDBRANDSDAL AS
Forhandler av VestlandsHus
www.btsg.no
Telefon: 95 83 58 48
2607 Vingrom - Tlf. 61 05 43 80
VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG!
25
26
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
GLØDENDE: Cathrine Bru Guldberg er glad for at hun oppdaget smedskolen på Dovre.
Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid:
Gløder for hånd
– Forskning utøves som
regel av teoretikere. Derfor
er det nødvendig med en ny
tilnærming.
Av Ove Kirkestuen
HJERLEID: – Jeg er veldig glad for at jeg
kom til Handverksskolen på Dovre, sier
arkeolog Cathrine Bru Guldberg (26) fra
Stavanger.
For den unge kvinnen med masteroppgave om jernaldersmeden er elev ved smedskolen på Hjerleid.
og praksis er helt nødvendig, sier Cathrine,
som håper at håndverksfag får et løft i kommende år. For hun er misfornøyd med dagens
norske skole.
Sikter mot doktorgraden
Målet er doktorgrad om norsk jernalder med
fokus på smiing og håndverk.
– Det er problematisk at mange av dem
som forsker på håndverk, mangler praktisk
erfaring. For jeg mener kombinasjonen teori
Ny vår
– Både grunnskolen og videregående er altfor
teoretiske, og frafallet i praktiske fag på videregående er derfor ikke overraskende.
Dagens syn om at kunnskap skal være teoretisk, har skapt en endring av status, der de
som velger håndverksutdanning ofte blir sett
på som skolens tapere. Da er det interessant
å merke seg at man i oldtidens Hellas sidestilte håndverkere med intellektuelle. Det er
heller ikke miljø- og samfunnsmessig bærekraftig at alle utdanner seg til teoretikere.
Derfor håper jeg på en ny vår for praktiske
fag, sier Cathrine Bru Guldberg.
Karrieren startet med å slå spiker i hagemøblene
Njål Andreassen,
møbelsnekker-lærling
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
27
PORTAL: Det er dimensjoner over arbeidet som Njål Andreassen utfører.
– Trearbeid er gøy
Det sier Njål Andreassen (21) fra
Nord-Torpa som i disse dager trolig
har nok et svennebrev i lomma.
Denne gangen i møbelsnekring.
Alle foto: Ove Kirkestuen
dverket
For etter fem år ved Hjerleid på Dovre har
han også svennebrev i treskjæring.
Og mye taler for at den siste testen bør gå
greitt, siden Njål er Norgesmester i møbelsnekring!
Det skjedde i fjor høst der skoleelever,
lærlinger og andre under opplæring i trearbeidsfagene deltok.
Stor stas
– Tanken med NM er å øke interessen for
faget og bidra til å høyne kompetansen, og
det var selvsagt stor stas å gå helt til topps,
sier Njål som koser seg ved høvelbenken på
Dovre.
– Veldig gøy med svært varierte oppgaver,
både i treskjæring og møbelsnekring. Som
for eksempel da vi laget drakehode i jellingestil til verdens største vikingskip bygget i vår
tid, forteller Njål mens han krummer nakken
over en gedigen portal til Stoltz’ reperbane i
Bergen fra 1819.
Startet tidlig
– Vi lager en kopi siden originalen ikke kunne
restaureres. Så her er det rikelig med utfordringer både som møbelsnekker og treskjærer, sier Njål, som allerede i to-års alderen
visste hva han skulle bli.
– Karrieren startet med å slå spiker i hagemøblene!
FAKTA
GLOVARMT: Nøyaktighet er
en dyd for den som vil mestre
smedfaget.
HANDVERKSSKOLEN
PÅ DOVRE
Vgs i små håndverksfag:
„„
Vg2 Smed og Vg2 Design og trearbeid med
„„
vekt på treskjæring.
Elever fra hele landet, ungdom og voksne.
„„
Godkjent av Lånekassen
„„
Verkstedundervisning med grunnleggende
„„
opplæring i materialer, teknikker, verktøy,
maskiner, tegning og stillære.
Etter vg2: Lærlingeplass eller grunnlag for
„„
andre yrker: snekker,
Karierreinstrumentmaker, mekaniker,
„„
formingslærer, kunstner, konservator,
arkeolog m.m.
SENTER FOR BYGDEKULTUR
Lærlingebedrift i møbelsnekring og
„„
treskjæring.
Kurs i mange håndverks„„
teknikker.
Næmingeordning og høgskole-utdanning i
„„
restaurering av hus.
Overnatting, hybelutleie, besøkssenter,
„„
håndverksutsalg.
28
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Nord-Gudbrandsdal VGS, avd Otta:
De er spesialiste
VELKOMMEN:
Kreative fingre
har sitt sitt preg
på kantina på
skolen.
Stine Sørlien og Rikard
Næss er gode å ha når
PC-en streiker. For de utdanner seg til IKT-servicemedarbeidere.
Av Anne Stokke
OTTA: Etter skolegang på IKT-servicefag
ved Nord-Gudbrandsdal videregående avd.
Otta er begge nå godt i gang som lærlinger.
IKT-servicefag er en del av utdanningsprogrammet Service og samferdsel.
Rikard er andreårs lærling i Dovre kommune (og skal avlegge fagprøven til sommeren) mens Stine er førsteårs lærling i Vågå
kommune.
Lærerike år
Det er ikke bare når maskina slår krøll på seg
at IKT-folket blir tilkalt. Men det er kanskje
da de er mest synlige: Når kommunelegen på
Dombås ikke får skrevet ut resepter fordi PCen står eller når maskinene i femteklasse på
Lalm skole ikke funker – ja, da er IKT-spesialistene på pletten. For å undersøke, ordne,
fikse, veilede, forklare.
– Men vi jobber med det meste fra brukerstøtte til ettersyn med servere. Dovre kommune har over 400 maskiner, så det er jo en
del å holde styr på, forteller Rikard.
– Da jeg var på intervju i forbindelse med
lærlingsøknaden, ble jeg spurt om jeg hadde
sertifikat. Nå skjønner jeg veldig godt hvorfor! Kommunen har virksomhet mange steder, og når det «brenner» er det bare å
komme seg i bilen så fort som mulig.
Mens Rikard har hele kommunen som
arbeidsfelt, arbeider Stine med IKT i skolesektoren. Det betyr mye kontakt både med
elever og personale på skolene i Vågå og
Lalm.
– Vågå er langt framme når det gjelder
bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og det er jo kjempefint
for meg som er her for lære mer og utvikle
meg. I kommunen er det rundt 500 maskiner, sier hun.
Stine har base på ungdomsskolen i Vågå,
og pendler mellom skolene i kommunen.
– Tålmodighet er bra
– Hvilke egenskaper er gode å ha for den som
vil bli IKT-medarbeider?
– Først og fremst interesse for faget,
naturligvis. En bør være nysgjerrig, være
interessert i å finne løsninger. Nøyaktighet
er også viktig, sier Rikard.
– Også må en være tålmodig, legger Stine
til.
For det er nå en gang slik at ikke alle tar
den nye teknologien like lett.
Det er bare å forklare, om att og om att,
og så sitter det plutselig, sier Stine.
– Så du må være flink til å forklare og
instruere?
– Ja, det er riktig. Og vi har funnet ut at
det ikke er så smart å bruke for mange faguttrykk. Det er bedre å forklare med enkle ord.
Lønn som lærling
Lærlingene arbeider under veiledning på
arbeidsplassen. Lærlingene følger arbeidslivets regler når det gjelder oppmøte, arbeidstid, ferie og slike ting. Det betyr at de har
ordinær ferie på linje med de reglene som
SE HER: – Sånn kan du gjøre det! Lærlingene Stine Sørlien og Rikard Næss viser
lærer Jan Frode Lindsø hva de har lært i praksis.
Alle foto: Anne Stokke
gjelder på den enkelte arbeidsplass. Den
lange skoleferien gjelder altså ikke for lærlinger. De får lønn i hele opplæringstida, - én
årslønn som fagutdannet fordelt over to år.
Lærlingene har jevnlig møte med veilederne sine. Da snakker de om arbeidet som
er gjort og hvilke oppgaver de skal til med det
neste halvåret. Etter to år er det tid for fagprøven.
Når den er i havn, vil Rikard reise til
Trondheim og ingeniørstudier der. Stine har
et år til å tenke på, og hun er ikke helt sikker
på hvor veien går videre. Begge sier: Som
lærling får du lære, du får vise hva du kan og
du får en forsmak på arbeidslivet.
Til dem som vurderer å velge IKT-servicefag sier faglærer Jan Frode Lindsø:
– Alle kan søke IKT på Vg2 – uavhengig av
hvilken Vg1 de tok.
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
29
er i IKT
FAKTA
NORD- GUDBRANDSDAL VGS, AVD OTTA
TRIVES: Stine
Sørlien,
førsteårs
lærling, og
Rikard Næss,
andre års
lærling, trives
med lærlingkontrakt i
kommune.
Idrettsfag – med toppidrett badminton
„„
Studiespesialisering med realfag
„„
Språk, samfunnsfag og økonomi
„„
Design og håndverksfag
„„
Helse-og oppvekstfag
„„
TAF-HO 4-årig (helse – og oppvekstfag
„„
med yrkes- og studiekompetanse)
TAF – HO (Barne- og ungdomsarbeiderfag
„„
med yrkes- og studiekompetanse)
Restaurant – og matfag
„„
Service og samferdsel
„„
Design og håndverksfag
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
Påbygging til generell studiekompetanse
„„
30
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Oppland fylkeskommune
GAUSDAL
videregående skole - Pierre de Coubertin
Kva er viktig FOR DEG
når du skal VELJE SKULE til hausten?
Som elev hos oss vil du bli ein del av eit trygt
miljø prega av trivsel og kunnskap, med
energiske og glade lærarar som vil vere med
på å gjere deg klar for framtida.
Våre opplæringstilbod:
• Elektrofag
• Bygg- og anleggsteknikk
• Helse- og oppvekstfag
• Musikk, dans og drama
• Teknikk og industriell produksjon • Studiespesialisering
– ein skule med glede – energi – fellesskap
!
Idrett, Naturbruk
Medier og kommunikasjon
og Studiespesialisering
www.gausdal.vgs.no Tlf: 61 22 42 00
Vi ønsker deg velkommen som elev ved
Vinstra vidaregåande skule!
www.vinstra.vgs.no
DYKTIG FAGARBEIDER?
Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag.
•
•
•
•
•
•
•
•
Yrkessjåfør
Logistikkarbeider
Platearbeider
Sveisearbeider
Salgsfaget
Kontor og administrasjon
Resepsjonist
IKT- servicefaget
SALG
Vi bruker godkjente lære
bedrifter som tilbyr meningsfylt opplæring med kvalitet.
YRKESSJÅFØR/LOGISTIKKFAGET
per steinar
brendløkken
SVEISE/PLATEARBEIDERFAGET
Skansen 7 - 2670 Otta. Tlf. 913 82 950 Per Steinar Brendløkken
post@opplaeringotta.no www.opplaering.no
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
31
VIL DU BLI LÆRLING?
Opplæringskontoret Brimikjøken ynskjer
å skape attraktive plassar for kokk- og
bakarlærlingar på bedriftene i området.
Vi legg til rette for at ungdom frå heile
landet skal kunne utdanne seg innan
kokk- og bakarfaget med tanke på eit
yrkesliv i regionen.
Arne Brimi på Vianvang og vertskap på
dei andre bedriftene opnar dørene og tilbyr ei aktiv og variert læretid - for den som
vil gjera ein innsats. Du kjem til å lære om saus og suppe, om rein og rype, men
også om fjell og natur – og kanskje finn du vegen til «det gode kokkeliv».
Aktuelle lærlingbedrifter:
VIANVANG
Arne Brimi ynskjer at du «skal oppleve Vianvang ikkje berre for å bli mett, men for å kunne
reise heim med kunnskap om samanhengar
som knyter kvar og ein inn i den naturlege
veven som vi er ein del av». Vianvang høver for
grupper frå 2 til 80 personar.
BAKeRIeT I LOM
Tlf. 61 21 18 60
Tlf. 41 93 11 11
www.bakerietilom.no
BeSSHeIM FJeLLSTUe
Tlf. 61 23 89 13
BRIMI FJeLLSTUGU
Tlf. 61 23 98 12
LeMONSJØ FJeLLSTUe & HYTTeGReND
www.bessheim.no
www.brimiland.no
Tlf. 61 23 87 22
Opplæringskontoret
Brimi-Kjøken
www.lemonsjoe.no
NORLANDIA OTTA HOTeLL
Tlf. 61 21 08 00
www.ottahotell.no.no
Skansen 7, 2670 Otta.
Tlf. 971 78 996
e-post: post@brimikjoken.no
www.brimikjoken.no
HINDSÆTeR
Tlf. 61 23 89 16
www.hindseter.no
O.R.ØDeGåRDeN
Tlf. 61 29 04 06
http://odegaardenbakeri.no
32
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Norges Toppidrettsgymnas (NTG):
Gir alt for å nå id
Mathea Tofte og Petter
Stakston valgte NTG, skolen
på toppen av byen.
Av Anne Stokke
LILLEHAMMER: Du har kanskje sett bilder av dem på sportssidene i GD? Skiskytteren Mathea, som går for Vingrom IL, og
langrennsløperen Petter, som går for Søre Ål
IL, er blant Lillehammers fremste yngre
utøvere.
Gir alt
De var ikke i tvil da de skulle velge videregående. Det måtte bli NTG.
– Fordi jeg satser maksimalt på idretten
min nå. Samtidig som jeg vil ta videregående.
NTG legger til rette for at vi skal kunne kombinere trening på toppidrettsnivå med skolegang. Skolen har gode trenere og gode
lærere – det er proft her, sier Petter.
– Det var sånn for meg også, sier Mathea.
– Hadde jeg ikke kommet inn på Lillehammer, hadde jeg søkt NTG på Geilo, der har de
også skiskyting. Jeg vil bli så god som mulig
i skiskyting. NTG legger til rette for oss som
satser på toppnivå – kjempeflott!
Rom for variasjon
Det er rift om de rundt 270 plassene. Det
starter ca. 90 elever i 1. klasse hvert år. Vanligvis er det tre-fire søkere til hver plass.
Søknadsfristen er 1. mars. Ved opptak er det
satt en grense på fire i snittkarakter. Timeplanen og skolehverdagen er ikke som ved
andre skoler. Det er fordi det tas hensyn til
elevenes treningstider og treningsbehov,
samlinger, reiser og deltakelse i konkurranser. Og de varierer fra sesong til sesong.
Timeplanen endres tre ganger i løpet av skoleåret.
Mye av undervisningen er IT-basert. Når
elevene har lengre skolefravær på grunn av
treningsopphold, konkurranser etc, følger de
undervisningsopplegget via nettet. De leverer oppgaver og kommuniserer med lærerne
via plattformen Fronter (som noen vil kjenne
til fra ungdomsskolen) og på mail.
– Samtlige elever skal jo gjennom pensum
i henhold til læreplanen, og egenstudium er
nødvendig i perioder da elevene er borte fra
Lillehammer, forklarer skolekoordinator
Helene Nesje-Haugli.
Leksehjelp
Skolen har for øvrig en leksehjelpordning,
den er frivillig for elever med over fire i
karakter, men obligatorisk for dem som ligger under fire.
Mange av elevene er hybelboere. Idrettene er behjelpelige med å skaffe husvære og
følger også opp ungdommene som bor på
hybel. Skolen holder også ekstra tak i hybelboerne, for eksempel ved å tilby middagsmåltid tre ganger i uka i skolens kantine.
NTG har spesialavtaler med leger og
TOPPFORM: Mathea Tofte og Petter Stakston kombinerer skole og toppidrett på NTG.
fysioterapeuter som gjør at elevene kommer
raskere til behandling ved sykdom og skader.
Med Norge på brystet
NTG-elevene deltar i konkurranser i inn- og
utland. Både Mathea og Petter ble tatt ut til
troppen til Europeisk ungdoms-OL (EYOF)
i Lichtenstein og Østerrike i slutten av
januar. 11 av de 35 norske utøverne kom fra
NTG på Lillehammer.
– Det er vi stolte av, sier Nesje-Haugli.
EYOF er den største fleridrettskonkurransen
i Europa, med 924 utøver fordelt på 45 nasjoner.
– Å bli tatt ut betyr jo at en regnes for å
være blant de beste i Norge, klart det er fint
å få representere Norge, sier Petter.
– Det er veldig fint å konkurrere med
Norge på brystet. Det er mange om plassen
i vinteridrettene, så det er en anerkjennelse
å være blant de utvalgte, sier Mathea.
Jeg vil bli så god som mulig.
Andrea Toe, skiskyting
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
33
drettstoppen
I FARTA: Skiskytteren Mathea går for Vingrom IL.
Foto: Anne Stokke
FAKTA
NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS
Studietilbud
Ishockey
„„
Langrenn
„„
Skiskyting
„„
Hopp
„„
Terrengsykkel
„„
Klatring
„„
Alpint
„„
Freeski
„„
Håndball
„„
Kombinert
„„
Skyting
„„
Arkivfoto
FORNØYD: Det største jeg har vært med på, sier Petter stakston. Han tok nylig gull
i Europeisk ungdoms-OL.
Arkivfoto
dyrest)
Aking/Skeleton
„„
To programområder: Språk, samfunnsfag
„„
Elever som bor på hybel, får borteboersti„„
og økonomi og realfag
pend
Det betales en skoleavgift på ca. 24 000
„„
kroner per år. I tillegg kommer en utvidet
toppidretts-avgift som varierer fra idrett til
idrett, ca. 20.000 – 95.000 kr (alpint er
Jeg satser maksimalt på idretten min nå.
Petter Stakston, langrenn
34
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Nord-Fron kommune
- Midt i Peer Gynts rike -
LÆRLINGEPLASS
4 lærlingeplasser i Nord-Fron
kommune i faga:
Skjåk kommune ligg i Oppland fylke. Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass
med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no
Vi ynskjer å ta inn inntil 3 nye lærlingar i 2015
Aktuelle fag
1 IKT-servicefag
1 Barne- og ungdomsarbeidar
2 Helsefag
- helsefagarbeidar
- barne- og ungdomsarbeidar
- kontor- og administrasjonsfag
- ikt-servicefag
Søknadsfrist 13. februar.
Søknadsfrist 13. mars 2015
Sjå www.nord-fron kommune.no eller ta kontakt på
post@nord-fron.kommune.no
Kommunen vil annonsere i GD
og Dølen i eiga annonse 29.01.15.
Lærling i Skjåk kommune
Kontakt:
Telefon:
Adresse:
E-post:
Følg oss på
Facebook
Nord-Fron kommune, Nedregt 50, 2640 Vinstra. Tlf 61 21 61 00
Opningstid servicetorget: Måndag – fredag kl. 08.00-15.30
www.nord-fron.kommune.no epost: post@nord-fron.kommune.no
Elin Bakke
61217000
Skjåk kommune, Moavegen 30,
2690 Skjåk
post@skjaak.kommune.no
Send søknad på e-post til Skjåk kommune
Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk
skjaak.kommune.no
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
UTDANNING
35
Drømmejobb
blant blomster
Hanne Skaret angrer ikke på
at hun utdannet seg til
blomsterdekoratør.
– Et spennende og kreativt
yrke, sier 20-åringen.
Av Dorte Finstad
MOELV: Hanne Skaret var elev ved Vg2
blomsterdekoratør på Vea. Nå er hun i full
sving i en blomsterforretning i Bogstadveien
i Oslo.
– Når bestemte du deg for å bli blomsterdekoratør?
– Jeg bestemte meg da jeg gikk i 10.
klasse. Jeg valgte blomsterdekoratørutdanning da jeg var i utplassering hos Floriss.
Året på Vea var lærerikt, elevene lærer alt
innen blomsterdekoratørfaget og det er dyktige lærere som veileder og gir råd når det
trengs. Skolen er generelt bra! Dette fordi
man selv kan høste varer som brukes under
opplæringen. Det gir en følelse av hvordan
«det virkelige liv» fungerer.
Sammensveiset
– Jeg trivdes bra på Vea. Vi var få elever, slik
at vi ble en godt sammensveiset gjeng som
holdt sammen hele året. Det gjorde også at
året ble utfordrende, siden vi var så få, med
tanke på konkurransen internt i klassen. Men
det gjorde arbeidet mye morsommere også!
– Hvordan var det å få lærlingplass?
– Jeg var utplassert hos Floriss i ett år før
jeg begynte som lærling. Så jeg hadde en
avtale der før jeg begynte lærlingtiden. Det
gjorde det lett for meg.
– Hvordan trivdes du med å være lærling?
– Det er først når man kommer seg ut i
butikk og begynner på læretiden at man
skjønner om man faktisk vil arbeide med
blomsterdekoratørfaget eller ikke. Det er en
forskjell på skolehverdagen og arbeidsdagen,
men generelt trivdes jeg veldig bra som lærling
Fagprøve
– Senere gikk jeg opp til fagprøven, det var
krevende. Men jeg føler at jeg vokste mye
faglig på de to ukene det tok å avlegge prøven. Jeg fikk testet ut hva jeg kunne faglig, og
det ga meg selvtillit. Prosessen gikk egentlig
veldig smertefritt. Det tok ikke lang tid før
jeg var i jobb.
– Trives du med yrket ditt?
– Jeg trives fortsatt med å være blomsterdekoratør, og jeg vil fortsette i dette yrket.
Etter hvert vil jeg ta mesterbrevet, men jeg
vil ha litt erfaring fra yrkeslivet før jeg går
videre med fagskoleutdanning.
– Hva tenker du om lønna?
– Du blir ikke blomsterdekoratør for pengenes skyld. Du blir blomsterdekoratør fordi
du vil uttrykke deg kreativt gjennom blomster, og fordi du elsker det du driver med.
Men når det er sagt, det er ikke god lønn som
blomsterdekoratør!
SIER DET MED BLOMSTER: Hanne Skaret er utdannet blomsterdekoratør.
Du blir blomsterdekoratør fordi du vil uttrykke deg kreativt gjennom blomster,
og fordi du elsker det du driver med.
Foto: Dorte Finstad
Hanne Skaret
36
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
LÆRLING
Velger du
BILFAG
kan du jobbe innenfor
✔ Bilmekaniker (lette og tunge kjøretøy)
✔ Biloppretter (bilskade)
✔ Billakkerer
✔ Reservedel (delelager)
✔ Hjulutrustning
✔ Motorsykkel
Som
RØRLEGGER
bør du
✔ Ha teknisk innsikt
✔ Jobbe nøyaktig
✔ Være serviceinnstilt
Du kan få jobb i større og mindre bedrifter,
på plattform eller skip. Rørleggerfaget
er variert og innebærer mye kontakt med kunden.
FRISØRFAG
Har du
✔ Kreative evner?
✔ Lyst til å jobbe med moter og trender?
✔ Lyst til å jobbe med mennesker?
Da bør du passe som frisør! Et spennende yrke med
varierte oppgaver innen bl.a. klipp, styling, farge,
sminke og moter for både dame og herre.
I tillegg er OHHI godkjent og har lærebedrifter innen bl.a.
SALGSFAG, IKT SERvIcEFAG, KonToRFAG, vEnTILASjonSoG BLIKKEnSLAGERFAG, dATAELEKTRonIKERFAG,
vERKTØymAKERFAG
Alle fagene setter krav til
✔ At man må jobbe selvstendig og sammen med andre
✔ At man må jobbe effektivt, vise lærevillighet, ta initiativ og yte god service
KonTAKT oSS FoR mER InFoRmASjon
om læreplass, læretid og fag-/svenneprøve
eller besøk vår hjemmeside www.ohhi.no
Per Arne Narvestad, daglig leder
Tlf. 995 24 427
E-post: per.arne.narvestad@ohhi.no
Vibeke Bruun de Neergaard,
fagkonsulent
Tlf. 986 08 641
E-post: vibeke.bruun@ohhi.no
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Sammenfor
fårviviting
tingtiltilååskje
skje
Sammen
UNGDOM 18 +
Fordelspakken for deg mellom 18 og
30 år. Vi gir deg full tilgang til alle
tjenester som banken tilbyr, og det
finnes mange fordeler for deg som er
ung!
Valgene du tar i dag er
avgjørende for hvordan du
får det videre i livet
SpareBank 1 Gudbransdal ønsker å
tilby deg gode produkter og god
rådgivning etter som behovene endrer
seg. Kom innom banken og få
informasjon om vår ungdomspakke 18+
Kontakt oss på:
www.s1g.no
E-post: bankpost@s1g.no
Tlf: 612 18000
Bank. Forsikring. Og deg.
Velg anleggs- eller skogsutdanning!
du vil oppleve
Spennende utdannings og jobb-muligheter innen
anleggs- og skogfagene.
søk deg inn på et av disse
tre utdanningsløpene
• VG1 Bygg- og anleggsteknikk
• VG1 Naturbruk
• VG1 Teknikk- og industriell produksjon
For mer info om fagene og bransjen
-Se hjemmesiden www.OKAB.no og www.mef.no
E-post: edvard.rustad@mef.no - Tlf. 47 64 01 11/mob. 95 78 79 87
ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon
37
38
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Noen velger Våler
VÅLER: Våler i Solør har landslinjer
som elever fra Oppland kan søke på.
Skolen har landslinjer, det betyr at elever
fra hele landet kan søke, innen Vg2
Anleggsteknikk, Vg3 Yrkessjåfør og Vg3
Anleggsmaskinmekaniker.
Mange av elevene bor på hybel, og
skolen har egen hybelformidling for
studenter. Studiestedet er en del av Solør
videregående skole, har ca. 300 elever og
70 ansatte, kantine og idrettshall.
Flere ungdommer fra Gudbrandsdalen
har tatt videregående på landslinjene der.
Landbruk på Valle
og i Gausdal
Du som vil søke naturbruk eller
landbruk, har to muligheter.
Valle på Lena har disse linjene:
Vg1 Naturbruk
„„
Vg2 landbruk og gartneri tilbyr
„„
Vg2 Skogbruk
„„
Vg2 Hest- og hovslager
„„
Vg2 Anleggsgartner- og idrettsan„„
leggsfag
Vg3 Studieforberedende naturbruk
„„
Vg3 Landbruk
„„
Her er de andre
I dette magasinet har vi
besøkt elever ved de videregående skolene i Lillehammer og Gudbrandsdalen, og
vi har gjort en liten sveip
innom Vea ved Moelv. Her er
en oversikt over de andre
videregående skolene i
Oppland og deres tilbud.
HADELAND
Bygg og anleggsteknikk
„„
Design og håndverk
„„
Elektrofag
„„
Helse- og oppvekstfag
„„
Idrettsfag
„„
Medier og kommunikasjon
„„
Musikk, dans og drama
„„
Restaurant- og matfag
„„
Service og samferdsel
„„
Studiespesialisering
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
Gausdal vgs har Vg1 naturbruk
Støtte til Brimi
RAUFOSS
VÅGÅ: Brimikjøkenet opplæringskontor har fått 350 000 kroner i støtte
fra Utdanningsdirektoratet.
Det er behov for flere lærlinger og flere
lærlingplasser, og midlene er tiltenkt et
samarbeidsprosjekt mellom skole og
næringsliv. Målet er å få fart på rekrutteringen.
Brimikjøkenet er inne i si tredje
periode med lærlinger, og en ny runde
med kokkekamp mellom ungdomsskolene
vil forhåpentligvis stimulere ungdom til å
tenke matfag som mulig retning i
videregående.
Restaurant- og matfag
„„
Elektrofag
„„
Påbygging til generell studiekompetanse
„„
Studiespesialisering m/fotball
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
TAF teknikk og industriell produksjon
„„
TAF helse- og oppvekstfag
„„
TAF restaurant-og matfag
„„
GJØVIK
Bygg- og anleggsteknikk
„„
Design og håndverk
„„
Helse- og oppvekstfag
„„
Medier og kommunikasjon
„„
Musikk, dans og drama
„„
Service og samferdsel
„„
Studiespesialisering
„„
ELEVER: Monica Nybråten (til venstre) Ida Martine Bekkelund og Thomas Røysheim valgte hels
Studiespesialisering, formgivning
„„
International Baccalaureate (IB)
„„
Studiespesialisering
„„
Påbygging til generell studiekompetanse
„„
Teknikk og industriell produksjon
„„
DOKKA
Husk at: Videregående opplæring er
inngangsporten til yrkeslivet og til videre
studier.
Videregående opplæring fører fram til
studiekompetanse, fag-/ svennebrev eller
grunnkompetanse.
Bygg- og anleggsteknikk
„„
Elektrofag
„„
Helse- og oppvekstfag
„„
IKT servicefag
„„
Restaurant-og matfag
„„
Fra høsten 2015 har Lillehammer
kommune ledige læreplasser.
For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer
kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter,
se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger”
Søknadsfrist: 13. mars 2015
!
Mulighetene er der - valget er ditt!
OBG er godkjent i disse fagene:
Kontakt oss:
Mob. 951 80 556 • E-post: lee@holten-prosjekt.no
www.o-b-g.no
•
•
•
•
•
Tømrerfaget
Murerfaget
Malerfaget
Betongfaget
Anleggsmaskinførerfaget
UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
39
e skolene
Vil du bli lærling i Sel??
Sel kommune med ca. 6000 innbyggere ligger midt i Gudbrandsdalen med kort avstand til nasjonalparker og elver.
Kommune- og regionsenteret Otta, er et viktig
samferdselsknutepunkt for vei og jernbane. Otta har et godt
fritids- og kulturtilbud.
Sel kommune har i 2015
ledige læreplasser innen fagene:
• Barne- og ungdomsarbeiderfaget
• Helsearbeiderfaget
• IKT – servicefag
• Feierfaget
Kontaktperson:
Personalrådgiver Thomas Lie, tlf 61 70 07 22
E-post: thomas.lie@sel.kommune.no
Søknadsfrist: 13.03.15.
Elektronisk søknadsskjema og mer
informasjon om lærlingeplassene finner
du på www.sel.kommune.no
www.sel.kommune.no
sefagarbeider-utdanning ved Lena videregående skole.
Arkivfoto
kommune
BLI LÆRLING I RINGEBU KOMMUNE - KOMMUNEN HVOR DET ER LOV Å LYKKES!
Ringebu kommune ligger i hjertet av Gudbrandsdalen og har ca. 4.500 innbyggere. Kommunesenteret
ligger 6 mil nord for Lillehammer. Kommunen ligger i naturskjønne omgivelser, har et variert næringsliv
og et rikt kulturliv. Liker du heftige naturopplevelser og setter pris på nærhet til naturen, er Ringebu
stedet for deg. Her ligger det vakre Ringebu- og Venabygdsfjellet, kun en liten halvtimes kjøring fra
sentrum. Er du mer glad i fart og spenning? Da bør Kvitfjell utforskes nøyere. OL arenaen fra 1994
brukes årlig til World Cup- renn i utfor og super-G. I landsbyen Ringebu er det stor aktivitet og vi har
et godt utvalg av nisjebutikker, som du ikke finner andre plasser. Ringebu er også kjent for å ha et rikt
kulturliv, med små og spennende arrangement, en godt utviklet kulturskole og musikkmiljø.
World Cup i Kvitfjell arrangeres fra 7. til 8. mars.
Vil du bli lærling i ringebu?
Ringebu kommune tilbyr fagopplæring av høy standard og store utfordringer i
læretiden. Når læretiden er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innen faget ditt. Fra høsten 2015 kan vi tilby følgende lærlingeplasser:
IKT OG HELSEFAGARBEIDER
Vi søker etter motiverte og nysgjerrige elever som ønsker å bidra aktivt til vårt
utviklingsarbeid. Krav: Fullført og bestått VG1 og VG2 innen respektive fagfelt.
Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte:
Helsefag: Mona Fæste Knudsen på telefon: 61283302 eller på epost:
mona.faeste.knudsen@ringebu.kommune.no
IKT: Magnus Rønningen på telefon: 97548198, eller på epost:
magnus.ronningen@ringebu.kommune.no
Søknadsfrist: 4. mai 2015 og tiltredelse fra 1.august 2015
Vi ber deg søke elektronisk på www.ringebu.kommune.no
Merk søknadene med gjeldende saksnummer:
15/175 IKT lærling
15/176 Helsefagarbeider
Ringebu kommune
Hanstadgata 4, 2630 Ringebu
Tlf. 61 28 30 00 | post@ringebu.kommune.no
www.ringebu.kommune.no
Foto: Kvitfjell
Valentinefeiring på Ringebu ungdomshus.
Fredag 13. februar kl. 18.00. Gratis inngang
Arr.: Ringebu kommune, kultur.
Ungdommens kulturmønstring for Midt-Gudbrandsdal.
Lørdag 14. februar kl. 18.00 på Inntunet Vinstra vidaregående skole.
Inngang kr 50 for voksne, ungdom under 20 år gratis.
Arr.: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner og Ung i Midtdalen
Åpent hus på Ringebu ungdomshus
Fredag 6. mars etter arrangement i Kaupangerparken.
Film, quiz, salg av mat og åpen kiosk.
Gratis inngang
Arr.: Ung i Midtalen og Ringebu kommune
40 UTDANNING
Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen
Utdanning for jobb i
Tine besluttet våren 2014 å investere over
450 millioner kroner på anleggene på Frya
og Tretten.
Tine satser i Gudbrandsdalen gjennom
å bygge for vekst, og har behov for å ha
flinke medarbeidere. Vi har to høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå
fordelt på mange fagretninger.
Disse fagretningene:
• Mat og prosessteknologi
• Forskning og utvikling
• Automasjon
• Husdyrfag
• Merkevarebygging
• Økonomi
• Finans
• Innovasjon
• Markedsføring
• Regnskap
• Mekaniske fag
• IKT
• Logistikkfag
Vi kan tilby:
• Utfordrende og spennende
arbeidsoppgaver i et godt
arbeidsmiljø
• Karriereutvikling
• Lederutvikling
• Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern.
• Sikre, forutsigbare og
konkurransedyktige betingelser
• Gode pensjons- og
forsikringsordninger
Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog
eller ingeniør, er det din innsikt, motiva-
sjon, samarbeidsevne og skaperkraft som
fortsetter å gjøre Tine til en viktig aktør. i
Tine ser vi på mennesker på samme måte
e
som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere
skal utvikles og skape noe større enn seg
selv gjennom å bli tatt vare på og få muligheter.
Derfor er arbeidsdagen i et av landets
største industri, forsknings – og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring,
spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling.
Lærling i TINE?
Hvem skal jeg kontakte?
Du kan enten kontakte Matbransjens
Opplæringskontor for Hedmark &
Opplæringsk
Oppland, tlf. 62 54 40 60,
mob. 957 39 110,
hjemmeside: www.matbransjen.no
link: http://jobbimatbransjen.no/
eller henvende deg direkte til Tine
ell
Tretten/ TINE Meieriet Frya.
Meieriet Trett
Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha?
Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget
ditt. Det kan være en fordel å ha gjennomført
«prosjekt til fordypning» på et meierianlegg.
Det er også mulig å få lærekontrakt direkte
etter fullført grunnskole. Læretiden er da 4 år,
og teoriundervisningen må foregå under eller
etter læretiden.
Hvordan er læretiden lagt opp?
Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag
i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett Tineanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere
på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen.
• Du vil ha en faglig leder som er din
kontaktperson
• Du vil få tett oppfølging fra
Opplæringskontoret
Med lærekontrakt har du alle rettigheter og
plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til
de spesielle forhold som lov- og avtaleverket
regulerer med hensyn til lærlinger.
Som lærling kan du også søke om deltagelse
i Leonardo da Vinci-programmet, som er en
mulighet til bedrifts- eller yrkesfaglig opplæring i et annet europeisk land. Stipendet gir
tilskudd til kost, losji og reise. Les mer om
Leonardo da Vinci-programmet på SIU.
Høyere utdanning, veien videre:
• Generell studiekompetanse, evt.
Godkjent fagbrev og tilpasningskurs.
• Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk
• Mat-teknoligutdanning i Trondheim
• Matvitenskapsstudiet på Ås
• NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet
• BI, Handelshøyskolen BI
• NHH, Norges Handelshøyskole
Tlf. 03080
Tine Meieriet Tretten
Tine Meieriet Frya
Tine Meieriet Dovre • Tine Meieriet Lom og Skjåk
For mer informasjon: www.tine.no