Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt og Oliver Kacelnik Basale smittevernrutiner • Håndhygiene • • Hansker, munnbind, øyebeskyttelse/visir Håndtering av avfall og tekstiler • Rengjøring/desinfeks • Arbeidsdrakt/frakk • Renhold og desinfeksjon av inventar jon • Pasientplassering (enerom, isolering) Håndhygiene Håndvask med såpe og vann – i 40-60 sekunder  utføres når hendene er synlig tilsølte, etter toalettbesøk, alltid ved utbrudd av mage-/tarm infeksjoner (Cl.difficile, Norovirus). Hånddesinfeksjon – i 20-30 sekunder  er førstevalget, benyttes når hendene er synlig rene, raskere å utføre enn vask med såpe og vann Håndhygiene teknikk Ringer og armbåndsur tre ganger så mange bakterier på hendene.1 dobbelt så hyppig tarmbakterier på hendene.1 1.Fagernes M.,Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):297-307. Håndhygiene til rett tid *Basert på dette geografiske konseptet har WHO definert 5 indikasjoner for når man må utføre håndhygiene under pleie/behandling Indikasjoner for bruk av hansker 1. Sterile hansker – innlegging av langtids urin kateter 2. Usterile hansker – ved kontakt med blod og kroppsvæsker direkte kontakt med pasient – blodprøvetaking, kontakt med slimhinner, fjerning av bandasjer, sårstell indirekte kontakt med pasient - tømming av bekken, håndtering /rengjøring av instrumenter, håndtering av avfall, flekk desinfeksjon, håndtering av lukket system Ikke indikasjon for bruk av hansker Bruk av hansker ikke nødvendig ingen mulighet for eksponering for blod eller kroppsvæsker direkte kontakt med pasient – måling av blodtrykk, temperatur og puls, transport av pasienten indirekte kontakt med pasient bruk av pasientens telefon, pasientens dokumentasjon, ved å bytte sengetøy, ved håndtering av pasientens møbler Anbefalt bruk av usterile hanskerHSØ Nitril Latex Vinyl Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Renhold, tørke opp søl med liten smitterisiko Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Kortvarig kontakt som ikke utsetter hanskene for stor belastning Mathåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Munnbind  Engangs produkt, skal kastes etter bruk!  Skal dekke både nese og munn (minst mulig lekkasje langs kantene)  I arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon.  Brukes ved dråpesmitte ved opphold nærmere enn 1 meter av smittekilden (pasient med produktiv hoste) Briller/visir  I arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon.  Ved fare for sprut av smitteførende materiale, blod eller kroppsvæsker Arbeidstøy skal… • Hindre spredning av bakterier fra personell til pasient • • Ved direkte kontakt Via luften Stellefrakk  Stellefrakk brukes ved direkte kontakt med pasienten  Engangsfrakk/plastforkle,  Både stellefrakk, engangsfrakk og plastforkle skiftes mellom hver pasient. Stikkende og skjærende avfall  EU-direktiv 2010/32  Utstyr velges etter risikovurdering  Det skal benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer  Stikkende/skjærende avfall kastes direkte i kanyleboks.  Beskyttelseshylsen av plast settes ikke på igjen Desinfeksjonsmetoder  Fuktig varme, med temperatur > 85°C - Sikreste, raskeste, enkleste, den mest miljøvennlige og økonomiske metode  Kjemisk desinfeksjon - Bør bare brukes på utstyr som ikke tåler temp. på 85°C Desinfeksjonsmiddel skal velges fra listen over godkjente kjemiske desinfeksjonsmidler utgis av Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk: desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, Juni 2014 Alkoholer • Dreper virus, bakterier og sopp • Dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale - brukes kun på rent utstyr/flater - kort virketid • Brukes i 70 - 80 % konsentrasjon PERASAFE • Dreper virus, bakterier og sopp • Instrumenter og overflater • Virketid - 10 min VIRKON     NB!! Clostridium difficile Virketid: 30 min Dreper virus, bakterier og sopp Instrumenter og overflater Virketid - 10 min Forurenset utstyr - 30 min. Miljøkontroll-Smitteavfall Håndtering av avfall:  Restavfall – avfall som ikke er kildesortert dvs. vanlig avfall  Matavfall  Legemiddelavfall  Farlig avfall – er avfall som ikke kan håndteres sammen med forbruksavfall pga. mulig fare for skade på mennesker eller dyr  Smittefarlig avfall – samles i tynne plastposer som lukkes og fraktes ut fra rommet legges i gul pose og fraktes til desinfeksjonsrom Viktig å bli oppdatert! e-læringsportal: - Håndhygiene - Basale smittevernrutiner MRSA/ESBL/VRE • MRSA = Meticillinresistente Staphylococcus Aureus • ESBL = Extendet Spectrum Betalactamase Gram-neg bakterier (e-coli, klebsiella …) • VRE = Vancomycinresistente Enterokokker Epidemiologiske endringer: • Sterkt økende forekomst i verden, men også økende i Norden og Norge • Økende antall påviste tilfeller • Ingen økning i andel MRSA av S. aureus funnet i blodkultur • Økende andel tilfeller utenfor sykehus • CA-MRSA og LA-MRSA • ESBL • VRE (rundt sykehusutbrudd) Målet med tiltak mot resistente mikrober Resistente mikrober skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem Rettesnor ved utarbeidelse av veilederen og anbefalinger: • Tiltakene skal være faglig forsvarlige og lovlige • Tiltakene skal både beskytte befolkningen og ivareta den enkelte pasients behov • Tiltakene skal være gjennomførbare • Tiltakene skal være evidensbasert og ha oppslutning i helsetjenesten Mrsa-veileder folkehelseinstitutt2008 Smitteverntiltak har bare effekt hvis de er gjennomførbare! Tiltak MRSA i kommunehelsetjenesten • Nøye etterlevelse av basale smittevernrutiner – i alle helsetjenester og overfor alle pasienter • I kommunale helseinstitusjoner: • • • • Enerom med bad/toalett Ekstra renhold på rommet og spesielt bad/toalett Aktiv screening av både personale og beboer ved oppdagelse/innleggelse Bevisst bruk av beskyttelsesutstyr ved arbeid inne på beboerens rom Husk munnbind ved fare for oppvirvling av bakterier f.eks. reiing av sengen! • Men ikke langvarig isolering! Screening ESBL/VRE • Screening før eller ved innleggelse er ikke anbefalt • Screening på avdeling bare ved begrunnet mistanke (f.eks. ble oppdaget på sykehus at en medboer har hatt ESBL) • Screening/prøvetaking av ansatte er ikke anbefalt (ikke likt med MRSA) Informasjon! – Pasientjournal merkes!!! – Varsling av: • Behandlende lege • Sykehus ved innleggelse • Andre avdelinger eller andre sykehjem ved flytting Tiltak • Beboeren plasseres fortrinnsvis i enerom med eget bad og toalett • Personalet følger basale smittevernrutiner • Beboeren kan bevege seg fritt på avdelingen • Beboeren bør ikke benytte seg av buffet/ selvbetjent matservering • Ikke langvarig isolering! Rengjøring • Rengjøring av rommet og håndtering av tekstiler på rommet gjøres i tråd med de rutiner som ligger under sykehjemmets retningslinjer for kontaktsmitte – Rommet rengjøres daglig og det bør legges ekstra vekt på rengjøring av toalett og av kontaktpunkter Rengjøring • Brukte tekstiler • Tøy fra sykehjem håndteres som smittetøy vaskes på 85 grader • Privat tøy en mulighet er: legges i Virkon (men test ut om tøyet tåler det) vaskes separat på høyest temperatur dette tøy tåler med forvask. Håndhygiene • Det legges spesiell vekt på å gi opplæring i håndhygiene til personale (både beboerne og besøkende) • Legge vekt på og legge til rette for at beboere og pårørende kan utføre god håndhygiene Det blir oppdaget en beboer med multiresistente mikrober på sykehjem MRSA ESBL VRE (*rutine screening ved innflytting er ikke anbefalt. Screening vurderes f.eks. ved tilfeldig funn) • Beboere og ansatte som hadde direkte kontakt med beboeren • • Beboere som har hatt direkte kontakt Beboere som har hatt direkte kontakt Fortrinnsvis enerom med eget toalett • • Tilbyr sanering Daglig rengjøring +kontaktpunkter/overfl ater + munnbind ved støvproduserende aktiviteter • Ingen sanering mulig • Daglig rengjøring + kontaktpunkter • Daglig rengjøring og desinfeksjon av bad og toalett • Ingen sanering mulig • Daglig rengjøring + kontaktpunkter • Daglig rengjøring og desinfeksjon av bad og toalett Informasjon og Kommunikasjon • Pasientjournal flagges! Varsling av:  Behandlende lege  Sykehus eller andre sykehjem ved innleggelse/utskrivelse eller overføring • Ingen langvarig isolering Basale smittevernrutiner og håndhygiene Screening Takk for oppmerksomheten! Bilde: Horst Bentele; Varanasi 2015