1. No category

POLITI
NR. 2 // JULI 2015
ARNOLD
NILSENS
METODE
Politiet fikk kritikk for
svak innsats. Da bestemte
lensmannen seg for å stenge
to av lensmannskontorene
sine. Side 6.
ER
D
EN
SI
2
RM
:1
A
FO
M
IRE
TE
LIT
PO
NORSK
INNHOLD
Norsk Politi nr. 2 2015
Tema: Politireformen
04
Nåværende fylkes- og distriktsgrenser er grunnlaget for grensedragningen mellom de nye distriktene.
Gode erfaringer med Nødnettet
16
9 politiansatte deler sine betraktninger om det nye nødnett, som snart er
rullet ut i hele Politi-Norge.
Portrettet: Geir Solem
20
Stasjonssjefen ved Follo politistasjon beskrives som et ledertalent
utenom det vanlige.
På plass i Middelhavet
30
Tore Barstad og mannskapet på
supply-skipet Siem Pilot hadde en
rolig start på sitt oppdrag i Middelhavet. Men etter ti dager ble det brått travelt.
RETTELSE
Foto: Kåre M. Hansen
I mars 2014 omtalte Norsk Politi drapene på Valdresekspressen, der
Margaret Molland Sanden ble drept. I artikkelen het det at hun var 17 år
da dette skjedde. Det riktige er at hun var 19 år. Vi beklager feilen. Red.
Vi er i gang
Da politidirektøren ankom Stortinget, var pressefotografene på plass.
Men ingen tok bilder av ham.
10. juni vedtok Stortinget politireformen. Da begynte på sett og vis en
ny tidsregning for politiet. Det nye
politi-Norge skal formes og utvikles.
Nå er vi i gang.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsket å markere milepælen.
Derfor tok han med seg politimesterne og særorgansjefene for å overvære
debatten om reformen. Utenfor Stortinget traff han politifolk som neppe
hadde fått med seg at dagen var historisk, men uansett likte de å få et
skulderklapp av sjefen.
I vandrehallen satt journalistene.
LEDER
Kåre M. Hansen,
redaktør
2 NORSK POLITI
2 2015
For en gangs skyld var de uinteressert i politiet. De ba ikke om intervjuer. De enset knapt at landets fremste
politiledere besøkte nasjonalforsamlingen. Snodig?
Egentlig ikke. Trolig er det et tegn
på at det ikke lenger er særlig dramatikk rundt saken. Diskusjonen om
fremtidens politi har vært frisk, med
harde utfall og begreper som sparereform og sentraliseringsreform. Kultur,
holdning og ledelse var også et kinkig
tema. Men da det brede politiske flertallet om reformen kom i mai ble det
stille – i hvert fall på sentralt hold.
Slik gikk det til at en av tiårets viktigste begivenheter for norsk politi
fikk minimal mediedekning. Ingen
oppslag på Dagsrevyen, ingen i VG.
Men politimesterne som fulgte debatten fra stortingsgalleriet, klaget ikke.
Mange av dem figurerer ofte i media.
Kanskje syntes de det var greit med
en fredelig dag på jobben.
Kan vi anta at arbeidsroen nå senker seg over politiet? Tja. Over hele
landet vil reformarbeidet bli nøye
fulgt av hele samfunnet. Skeptikerne vil nok si i fra, om de finner grunn
til det. Men det kan også være at de
gradvis endrer syn, slik det skjedde
på Finnsnes (se reportasje de neste
sidene). Og slik det skjedde da Posten
stengte postkontorer og innførte Post
i butikk, en av de senere års største
offentlige reformsuksesser.
Uansett blir dette en krevende prosess. Den skal gjennomføres parallelt
med den daglige tjenesten. Politiet
kan ikke stenge dørene mens organisasjonskart tegnes, kabler strekkes,
skrivebord flyttes og nye rutiner innføres. Det må leveres døgnet rundt.
Men selv om vi har omtrent et bibliotek av analyser, rapporter, programmer, planer og strategier å støtte oss
til, blir dette ingen quick fix.
Jeg har møtt flere tjenestemenn- og
kvinner som er usikre på egen rolle
i det nye landskapet. Det er forståelig. Endring er bekymringens mor.
Men jeg har også sett utålmodighet
og et engasjement som ikke bare er
endringsvilje, men endringsiver.
Som lensmann Yngve Wiik på Andenes entusiastisk sa det da jeg besøkte
ham i november. – Jeg er klar. Tiden
er overmoden for endring.
Mange av politiets 15 000 medarbeidere tenker nok som ham. Blåskjortene, de sivilt ansatte, juristene
og ikke minst de tillitsvalgte, ja hele
politifamilien, ser at politiet må opp
på et høyere nivå. De er motivert for
å bidra med sitt. Så får vi håpe at vi
evner å vise hverandre raushet underveis.
I disse tider gir det næring til sinnets munterhet å vite at folk faktisk
har stor tillit til politiet, og heier på
oss. Og nå er det endelig ferie. God
sommer! n
MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet
Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo
Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no
INTERN E-POST: Postmottak POD
EKSTERN E-POST:
(frilansjournalist), Erik Thallaug
(fotograf)
politidirektoratet@politiet.no
FORSIDEFOTO:
ANSVARLIG UTGIVER:
Kåre M. Hansen
Politidirektør Odd Reidar Humlegård
REDAKTØR: Kåre M. Hansen
RÅDGIVNING/DESK/
PRODUKSJON:
Eirik Norderud, Sigurd Bjerke (Teft)
SPRÅKVASKER:
Sonja Robøle
MEDARBEIDERE:
Kåre M. Hansen, Gase Handeland,
Hans-Petter Bergli, Kent Skibstad,
Hermund Storsæter, Jan P. Solberg
TRYKK OG DISTRIBUSJON:
Erik Tanche Nilssen AS
OPPLAG: 20 000
NESTE UTGAVE: oktober 2015
All gjengivelse fra magasinet skal
krediteres ­Magasinet Norsk Politi.
REDAKSJONEN
AVSLUTTET: 23. juni
ISSN 1890-2367
NORSK POLITI
2 2015
3
FRA POLITIDIREKTØREN
Odd Reidar Humlegård
Langsiktig utvikling
Det var en svært god og stor opplevelse
å sitte på galleriet da Stortinget 10. juni behandlet Nærpolitireformen. Ikke bare vitnet diskusjonen, som varte i over fire timer,
om et stort engasjement blant de folkevalgte. Den viste også en bred enighet om framtidens politi.
ny politimester i samarbeid med den eksisterende ledelsen, for alvor starte med å planlegge for omorganiseringen til det nye distriktet. 1. januar 2016 vil ny politimester ta over
ansvaret, men det nye politidistriktet vil en
stund ut i 2016 ledes gjennom en midlertidig
organisert struktur og ledelse.
Stortinget har satt et høyt ambisjonsnivå og
store forventninger til oss. Det er et privilegium
for oss, og for den befolkningen vi skal tjene.
Det skal investeres mer i norsk politi i årene
fremover. Vi skal vise at det lønner seg, og at vi
skal yte ennå bedre tjenester. Ekstra gledelig
var det at alle de sentralt tillitsvalgte sammen
med politimestrene og særorgansjefene delte
denne begivenheten. Samtalene vi hadde etter
stortingsbehandlingen vitner om at det er høy
motivasjon og stort engasjement for å fortsette
samarbeidet til beste for publikum. Like viktig
er engasjementet for at vi sammen skal jobbe
for å sikre ivaretagelse av medarbeidere i politiet, som alle blir mer eller mindre blir berørt
av reformaktiviteter framover.
Dette var bare noen milepæler for det
kommende arbeidet. Det illustrerer likevel
at det vil ta tid, og at det fortsatt er mange
spørsmål vi ikke har svar på. Vi vet at informasjon og involvering er viktig i all omstilling. Derfor vil jeg igjen oppfordre alle til å
spørre sin nærmeste leder, dersom dere lurer på noe. Vår ambisjon er gjennom egne
informasjonspakker til ledere, å gjøre disse
i stand til å møte de spørsmål dere måtte ha.
Samtidig vil vi fortsette å informere gjennom
nyhetsbrev og bladet du nå holder i hånden.
Nå er ventetiden slutt. Oppmerksomheten
vil framover rettes mot oss i politiet som skal
gjennomføre reformen. Vi skal innfri de mange forventninger som Stortinget har presisert
gjennom sin behandling. Jeg vet at mange har
vært utålmodige på en endelig beslutning, og
jeg vet også at mange vil se utålmodig etter resultater i tiden framover. Derfor er det viktig
for meg å understreke: Politireformen er en
langsiktig utvikling av norsk politi fram mot
2020. Det betyr at det vil ta tid før vi kan høste gevinster og innfri forventninger.
Men vi har forberedt oss godt. Det første
som har skjedd er at vi har lyst ut politimesterstillingene. Deretter vil vi etter en høring,
definere hvor hovedsetene skal ligge. Vi håper at dette vil være på plass før 1.oktober. I
løpet av oktober vil «Rammer og retningslinjer for utvikling av nye politidistrikt» være
klar. Da vil vi også ha klar en plan for personalløpet. Med denne som utgangspunkt kan
4 NORSK POLITI
2 2015
Jeg har sterk motivasjon for jobben som
står foran oss. Jeg mener at vi nå har nødvendige rammer og grunnlag for å utvikle framtidens politi til et mer moderne politi. En ting
er strukturen. Like viktig er utvikling av nye
arbeidsmetoder, verktøy og god ledelse. Dette må til for at vi på enda bedre måte enn nå
kan levere likere tjenester av høy kvalitet uavhengig av hvor du bor. På den måten kan vi
oppfylle vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte: forebygge og bekjempe kriminalitet
og skape trygghet for befolkningen. Stortinget
har understreket at dette må skje i nært samarbeid med berørte kommuner og andre involverte samarbeidsaktører. Det er vi helt enig i.
Politiet verken kan, skal eller ønsker å utvikle
framtidens politi alene. Eksempelet fra Finnsnes som du kan lese i denne utgaven av Norsk
Politi, er et svært godt eksempel på hvordan
lensmannskontorer som slås sammen kan utvikle enda bedre tjenester for publikum.
i sommer styrkes politiet med ytterligere ca.
700 uteksaminerte studenter. 350 av disse
er en netto tilvekst og en viktig styrking av
etaten i en tid med hvor vi skal levere gode
polititjenester også mens vi er i omstilling.
Vi har akkurat gjennomført en gallup i
et representativt utvalg av befolkningen. Resultatene viser at hele 97 % av befolkningen
oppgir at der er trygge i sitt nærmiljø! Dette
er resultater vi ser fra andre lignende undersøkelser, men er uansett noe å glede seg over!
Gallupen viser også at over halvparten mener
at det skjer en positiv utvikling i politiet i dag,
noe som er flere enn i fjor. Det er innsatsen fra
hver og en av oss som skaper slike gode resultater. Hva vi gjør og hvordan vi behandler publikum – og hverandre – er det som skaper et
godt politi. Den reformen vi nå er i gang med
handler om å forbedre oss på noen områder,
men også om å ta vare på alt det gode arbeidet som gjøres landet rundt av våre 15 000
medarbeidere. Det handler om kultur, om
hvordan vi gjør det her hos oss!
Det nærmer seg sommer. Det føles godt. Jeg
ønsker hver og en av dere en velfortjent og avslappende ferie og takk for mye godt arbeid i
første halvår! n
Parallelt med reformgjennomføring, må
vi mestre alle andre daglige oppgaver og hendelser. Det er avgjørende at vi beholder folks
høye tillit til politiet gjennom reformen. Fra
Illustrasjon: Hermund Storsæter
NORSK POLITI
2 2015 5
TEMA POLITIREFORMEN
STORMEN HAR STILNET
Han stengte to lensmannskontorer, og fikk folk på nakken.
Fem år senere er han mer populær enn noensinne.
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
En tid stormet det friskt rundt «han Arnold».
Men på en solskinnsdag på billedskjønne Senja
kan han konstatere at han har oppnådd gode
resultater med sin vesle politireform.
TEMA POLITIREFORMEN
Ordfører Guttorm Nergård i Berg kommune synes det er flott å få lensmannen på besøk, og tonen er god.
Her var det engang et lensmannskontor. I dag har et ferdighusfirma flyttet inn i de tidligere lokalene til Sørreisa lensmannskontor.
N
år politiledere over hele landet
i disse dager skal vurdere flytting av tjenestesteder, kan Arnold Nilsen sitte stille i båten.
Finnsnes-lensmannen er nemlig ferdig «strukturert».
I 2010 valgte han å stenge Berg lensmannskontor, et av de minste i regionen. Året etter
slukket han lyset på Sørreisa lensmannskontor. De ansatte ble flyttet over til moderhuset
på Finnsnes. Lokalpolitikerne protesterte,
men Nilsen sto på sitt.
––Vi måtte gjøre noe. Vi var tungvint organisert, brukte mye ressurser på å holde tre
små lensmannskontorer åpne, og klarte ikke
å samhandle på tvers av distriktsgrensene. I
helgene hendte det at vi ikke hadde kapasitet
til å rykke ut. Vi måtte be folk komme innom mandag for å levere anmeldelsen. Det ble
mange sure presseoppslag. Vi trodde vi var
gode, men det var vi ikke, sier Nilsen i dag.
STAKK IKKE AV
Våren 2011 foreslo han en distriktsregulering
8 NORSK POLITI
2 2015
ved å slå sammen lensmannskontorene i Sørreisa, Berg og Lenvik. Han fikk grønt lys hos
daværende politimester i Troms, Truls Fyhn,
som var sterk og klar: – Peis på, Arnold!
Men folk mislikte nyordningen. I to av de
berørte kommunene sa et enstemmig kommunestyre nei, og regionrådet fulgte opp.
Ordføreren i Sørreisa sendte sinte innlegg til
lokalavisen og advarende brev til politimesteren og Politidirektoratet.
I ettertid erkjenner Nilsen at han tok seg
til rette.
––To av leiekontraktene våre gikk ut samtidig. Da bestemte vi oss for å teste den nye
modellen. Men det måtte ikke bli et «tøm og
røm». Selv om mannskapene flyttet måtte vi
komme tilbake med noe, sier han.
SKJERPINGS
Lensmannen la en plan som forpliktet politiet
til å skjerpe seg på tre områder:
1. Bedre beredskap. En patrulje skal alltid
være på hjul, klar til å håndtere ulykker og
kriminalitet.
2. Mer systematisk forebyggende arbeid.
Lensmannskontoret har nå løpende kontakt
med 43 skoler og barnehager.
3. Bedre på politifag. Kontoret har fått
egen jurist og en spesialist på IKT og elektroniske spor. En økokrim-etterforsker er
under utdannelse.
––Vi må kunne levere tjenester innbyggerne
ber om uten å måtte hente hjelp fra Tromsø eller Kripos. Dessuten må vi være synlig for å forebygge og skape trygghet, konstaterer Nilsen.
OFTE PÅ FEST
Og synlig, det er både han og storparten av
lensmannskontorets 32 ansatte.
Patruljene er mer på farten enn før, også i
helgene. De er hyppig innom skjenkesteder
og arrangementer for å sjekke status og snakke med vertskap og gjester. Filosofien er enkel: Når ungdommen drar på fest, drar også
politiet på fest.
Selv møter lensmannen i alle politirådsmøter. Seks ganger i året står han frivillig skolerett for de seks kommunestyrene i regionen.
Det er store avstander nordpå. Troms politidistrikt har god erfaring med
videokonferanser. Her møter Arnold Nilsen den øvrige ledelsen.
Han får lite kritikk, men politikerne gir klar
beskjed om hva de forventer av nærpolitiet.
––Og det er greit. Vi må videre. Politiet må
endre seg i takt med samfunnet.
STEMNINGEN SNUDDE
Det tok to år fra lensmannskontorene ble
stengt til støyen la seg. Da alle så at dette
gikk bra, gjorde lensmannen et nytt forsøk
på å invitere til formell sammenslåing av lensmannsdistriktene. Denne gang fikk han full
tilslutning fra samtlige kommuner. I mai i fjor
ble en distriktsregulering besluttet ved kongelig resolusjon.
Selv vil ikke Nilsen ha æren for at eksperimentet ble vellykket.
I stedet roser han lokalpolitikerne som ikke
lot det gå prestisje i saken, men var pragmatiske og ga ham tid til å levere. Helt avgjørende var dessuten støtten fra politimester Truls
Fyhn, som Nilsen betegner som en fremsynt og
sterk fagmann med et stort hjerte for politiet.
––Han døde så altfor tidlig. Jeg hadde unnet ham å se resultatet av det vi satte i gang.
– Jovisst var vi bekymret. Til gjengjeld er vi svært fornøyd i dag. Folk ønsket
seg et mer synlig politi, og det har de fått, sier Sørreisa-ordfører Paul Dahlø.
IKKE SINT LENGER
Men kan vi stole på Nilsens metode faktisk er
en suksess? Vi bestemte oss for å sjekke, og
dro på leting etter vitner. De var lett å finne.
––Vi er fornøyd, og har senket skuldrene, sier
Berg-ordfører Guttorm Nergård mens han byr
på kaffe og kaker på rådhuset på Skaland.
Han har merket seg at politiet – til tross for
lange avstander på Senja – har god responstid. Han liker også at lensmannskontoret bygger opp et sterkt etterforskningsmiljø.
I Sørreisa treffer vi ordfører Paul Dahlø.
Heller ikke han er i tvil om at folk har fått et
mer tilstedeværende politi.
–Nå
– rykker de ikke bare ut for å tørke opp blod
når det har skjedd noe. De er stadig innom og prater. De vet hva som rører seg i bygda, sier Dahlø.
Til sist banker vi på døren hos redaktør
Steinulf Henriksen i Troms Folkeblad, en erfaren pressemann med fartstid blant annet i
VG. Får lokalavisen mange klager på politiet?
–Nei.
–
Det er slutt på sinte leserinnlegg og tips til
redaksjonen om at politiet svikter. Folk er fornøyd.
Regionen har kort og godt fått bedre polititjeneste. n
OMBESTEMTE SEG
■■I 2010 vedtok kommunestyret i Sørreisa
en kraftfull protest mot nedleggelse av lensmannskontoret. Alle politiske partier på Stortinget ble bedt om gripe inn mot strukturendringer i lensmannsetaten.
■■I 2011 sendte kommune et brev til Troms
politidistrikt hvor det blant annet het at «Å tro
at én lensmann i regionen kan forholde seg
til seks politiråd, seks brannvern, seks barnevern og seks kommuneadministrasjoner med
samme nærhet som en lokal lensmann, er
åpenbart meget tvilsomt».
■■I 2013 sendte kommunen et nytt brev til
politidistriktet, formulert som en enstemmig
høringsuttalelse. Her sto det at «Sørreisa kommunestyre vil berømme politimester og lensmann». Og videre: «Sørreisa kommunestyre er
ut i fra erfaringene de to siste årene kommet
til at en kan gå tilbake på sin uttalelse av 4.
november 2010».
NORSK POLITI
2 2015 9
Krav til lokale endringsprosesser
STORTINGETS
BEHANDLING AV
POLITIREFORMEN
Kultur og
ledelse
i politiet
KULTUR OG LEDELSE:
Stortinget mener en
forbedring av kultur
og ledelse må være
en prioritert oppgave i
politireformen. Det understrekes at det allerede er igangsatt flere
gode utviklingsprosesser i politiet.
10. juni ble politireformen vedtatt av Stortinget. Et forlik
mellom Ap, Krf, Venstre og de to regjeringspartiene førte til
noen tillegg og justeringer av regjeringens forslag. Dette er
hovedpunkter i reformen, som Stortinget sluttet seg til.
FOTO: KÅRE M. HANSEN
OPPFØLGING: Stortinget ber regjeringen
følge opp 14 konkrete
punkter for å bedre
kultur, holdninger og
ledelse i politiet. Blant
annet:
• Utvikle spesifikke
krav til lederkompetanse i politiet på
alle nivåer.
• Innføre faste evalueringsråd på tvers
av blålysetatene.
• Legge til rette for en
mentorordning for
ledere i politiet.
• Legge til rette for at
nåværende og fremtidige ledere kan ta
lederutdanning.
• Etablere rutiner for
oppfølging av politidistrikt der tilsyn
avdekker avvik.
Politimestrene fulgte stortingsdebatten fra galleriet.
Mål og forventninger
MÅLET MED REFORMEN: Sikre tilstedeværelse av et kompetent,
effektiv og lokalt nærpoliti der folk
bor, samt utvikle gode fagmiljøer
som er rustet til å møte dagens og
morgendagens kriminalitetsutfordringer.
10 N O R S K P O L I T I
2 2015
FORVENTNINGER: Verdiene tilgjengelig, pålitelig og beredt uttrykker
kjernen i forventingene som bør
stilles til norsk politi.
NÆRPOLITI: Stortinget understreker behovet for et politi som er lo-
kalt forankret og definerer nærpoliti
med følgende kriterier: Lokal tilstedeværelse. God lokalkunnskap.
Bred kontaktflate mot lokalsamfunn og innbyggerne. Vektlegger og
balanserer forebygging, ordenstjeneste, etterforskning og beredskap.
KRAV TIL INVOLVERING: Antall lokale tjenestesteder skal reduseres. Stortinget har bestemt hvordan
endring av lokal organisering skal skje for å sikre
god involvering av berørte kommuner. Blant annet:
• LØFTE TIL INNBYGGERNE: Hvis kommunene ønsker det, skal politiet legge frem en skriftlig redegjørelse for hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringer i lokal struktur.
• KOMMUNER MED I ARBEIDET: Det skal etableres
en styringsgruppe for det lokale endringsar-
beidet i hvert politidistrikt. Gruppen skal ledes
av politiet og berørte kommuner skal være representert.
• KLAGERETT: Etter at lokale interesser har
vært involvert, er det Politidirektoratet som
tar beslutningene om lokal struktur. Berørte
kommuner skal kunne klage på endringer til
Justis- og beredskapsdepartementet, men
det skal ikke lenger være slik at berørte
kommuner må være enige for at endringer
skal kunne gjøres.
Krav til kvaliteten på
politiets tjenester
KVALITETSKRAV
POLITIKONTAKT
Stortinget stiller en rekke krav til etatens
tjenester. Kravene berører publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet, beredskap og etterforskning/påtale.
Hver kommune skal ha minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller
politistasjonen. Kommuner som ikke har
lensmannskontor/ politistasjon, skal ha
en politikontakt til stede en eller flere dager i uken.
RESPONSTIDKRAV
Tiden det tar fra politiet mottar en melding om en tidskritisk og alvorlig hendelse, og til første enhet er på stedet (krav
etablert fra 2015).
SVARTID PÅ TELEFONEN
Politiråd skal opprettes i alle kommuner
og politiets representant skal ha mandat
til å forplikte politiet.
REISEVEI FOR PUBLIKUM
Minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til
nærmeste politistasjon/lensmannskontor.
FOREBYGGING
Det forebyggende arbeidet skal forankres på ledelsesnivå i det enkelte politidistrikt. Ansvaret skal ligge hos en fagleder eller visepolitimester.
ERFARINGSLÆRING:
Stortinget ser det som
et lederansvar å legge
til rette for systematisk
læring og erfaringsutveksling i etaten.
DIALOG
ÅPNINGSTIDER
Politiets tjenestesteder skal ha fleksible
åpningstider, som gjør det mulig for publikum å få utført tjenester utenfor kontortid minst én dag i uken.
Andre viktige
tiltak og endringer
ETTERFORSKNINGSLØFT: Stortinget ønsker en nasjonal
handlingsplan for å heve kvaliteten på etterforskning
og straffesaksarbeid. Stortinget ønsker tiltak som hever kvaliteten på straffesaksarbeidet og legger til rette
for kunnskapsbasert etterforskning.
IKT: Stortinget vil at politiet skal ta i bruk IKT og digitale
hjelpemidler ut over det Merverdiprogrammet legger til
rette for, også ved publikumskontakt.
POLITIRÅD
95 prosent av alle anropene til 112 på landsbasis
skal være besvart innen
20 sekunder.
EVALUERING: Stortinget ønsker at regjeringen gjør en foreløpig
evaluering av arbeidet
med kultur, holdninger
og ledelse i 2017.
■ ■ Det skal etableres
en styringsgruppe for det
lokale endringsarbeidet i
hvert politidistrikt. Gruppen
skal ledes av politiet og
berørte kommuner skal
være representert.
Politiet skal jevnlig drøfte forebyggende arbeid og vakt- og patruljetjenesten
i området med berørte kommuner. Politiet
og kommunene skal
etablere forpliktende
handlingsplaner for
forebygging.
MINDRE PORTEFØLJE: Det skal jobbes videre med å overføre flere av politiets oppgaver, helt eller delvis, til andre
aktører. Flere av oppgavene må utredes nærmere:
• Transport av varetektsning for EØS-arbeidsfanger
takere
• Lensmannsskjønn
• Sekretærfunksjon for
• Godkjenning av bruktforliksråd
handlere
• Transport av psykisk
• Forvaltningsoppgasyke
ver med løse og farlige • Skiltmyndighet
hunder
• Overstadig berusede
• Forvaltning av hittepersoner fra politi til
gods
helsevesen (forsøks• Pass og meldingsordprosjekt)
NØDETATENE: Brann- og redningsetatens nødmeldingssentraler skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Dette er ikke tidfestet.
NASJONAL KRISELEDELSE: Stortinget ønsker at regjeringen legger frem et forslag om nasjonal kriseledelse
som avklarer roller og ansvar, samt spørsmålet om en
nasjonal operasjonssentral som koordinerer samhandling mellom ulike distrikter og som kan skaleres opp og
ned i kapasitet etter behov.
FLERE ENDRINGER KAN KOMME: Stortinget går inn for å
utrede fremtidig organisering av særorganene, samt
fremtidig organisering av nasjonale beredskapsressurser. Stortinget ønsker også en utredning av påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse, Grensekommissariatets fremtidige organisering, oppgaver og
tilhørighet, samt hvor vidt det skal etableres øvingssentre i hvert politidistrikt.
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 11
HER ER DE 12 NYE
DISTRIKTENE
finnmark pd
18
troms pd
13
0
2
4
6
8
10
0
2
4
6
8
areal 14 879 km²
areal 15 100 km²
forseelser og forbrytelser
forseelser og forbrytelser
forseelser og forbrytelser
0
2
4
6
8
10
0
2
4
6
8
2
4
6
sør-øst pd
263 870
44
trøndelag
447 312
sør-vest pd
nordland
567
240 230
troms
413
163 439
28
tjenestesteder
tjenestesteder
75 683
tallgrunnlag fra starten av 2015
0
2
4
4 874
6
8
10
8
10
8
10
3 422
6 896
5 381
oslo pd
7
tjenestesteder
øst pd
areal 52 364 km²
areal 12 446 km²
areal 42 519 km²
forseelser og forbrytelser
forseelser og forbrytelser
forseelser og forbrytelser
0
2
4
6
8
10
0
2
4
8 323
agder pd
finnmark
342
6
27
tjenestesteder
Finnmark
577 332
928
4
areal 25 863 km²
10
møre og romsdal
502
2
forseelser og forbrytelser
8
Trøndelag
tjenestesteder
tjenestesteder
vest
1 214
0
5 148
Sør-vest
511 333
0
15 529
Innlandet
1 055
10
7 790
39
46
294 025
sør-vest
10
8 250
areal 8 806 km²
31 399
agder
forseelser og forbrytelser
8
23 567
32 226
62 176
696 659
605
6
innlandet pd
sør-øst
1 506
4
13 321
17 085
vest pd
2
Troms
377 470
0
16 127
21 635
innlandet
784
10
2016 og deler av 2017
■■Ny politimester tiltrer
■■Lokal endring starter
■■Nye ledergrupper og lokale
prosjektorganisasjoner etableres
■■Personalløp, EBAtilpasninger m.v
■■Gradvis utrulling vil pågå
i 2016 og deler av 2017
Nordland
tjenestesteder
691 642
2017
areal 37 217 km²
Møre og Romsdal
1 627
forseelser og forbrytelser
tjenestesteder
26
827 974
øst
Vest
oslo
2 962
areal 32 542 km²
forseelser og forbrytelser
40
møre og romsdal pd
befolkning
areal 32 658 km²
forseelser og forbrytelser
Agder
politidistrikt
bemanning
Sør-øst
32
Oktober til desember
■■Presentere hvordan
de nye distriktene skal
utformes
■■Presentere gjennom­
føringsplan for etablering
■■Nye politimestere
formelt ansatt og
offentliggjort
areal 747 km²
Øst
■■ Slik blir distriktene
Finnmark (døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes); Troms; Nordland;
Trøndelag (Bindal kommune inkluderes); Møre og Romsdal; Vest (Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane
fylke); Sør-Vest (Rogaland fylke, Sirdal
kommune, Haugaland og Sunnhordland
politidistrikt. Kommunene Bømlo, Stord
og Fitjar inkluderes inntil videre); Agder;
Sør-Øst (Fylkene Telemark, Vestfold og
Buskerud. Jevnaker kommune inkluderes); Innlandet (Fylkene Oppland og
Hedmark); Øst (Follo, Romerike og Østfold politidistrikt); Oslo (Oslo og Asker
og Bærum politidistrikter).
■■ Organisering av distriktene
Stortinget ønsker lik organisering av
2016
Juni til oktober
■■Endelig behandling
i Stortinget
■■Oppdragsbrev mottas
fra Justisdepartementet
■■Utlysning av politi­
mesterstillinger
■■Hovedseter for nye
politidistrikter vedtas
tjenestesteder
Oslo
politidiktene med utgangspunkt i to
nivåer. Nivå 1: Politidistrikts-funksjoner som ivaretar en del fellesoppgaver.
Nivå 2: Distriktseneheter, som kan ha
flere tjenestesteder.
■■ Utvidet samarbeid i Nord
De tre nordligste politidistriktene skal
sam­arbeide om å utvikle spesialistmiljøer.
nordland pd
■■ Hovedseter
Politidirektoratet har fått i oppdrag å
beslutte hvor hovedsetene i de nye
distriktene skal ligge. Arbeidet er påbegynt og vil bli ferdig i løpet av høsten.
■■ Antall tjenestesteder
tjenestesteder
Stortinget krever ikke et visst antall tjenestesteder, men mener at politianalysens forslag om 210 er for lite. Stortinget gir politiet myndighet til finne en
god lokal organisering, etter involvering
av berørte kommuner. En rekke kvalitetskrav skal bidra til å styrke og ditrøndelag pd
mensjonere polititjenesten lokalt.
2015
tjenestesteder
Fylkesgrensene og dagens distriktsgrenser er utgangspunkt
for grensedragningen mellom de nye distriktene.
Stortinget åpner for ordninger
som skal sikre de minste politidistriktene bistand fra særorgan
eller større distrikter.
Foreløpig fremdriftsplan for etablering av nye politidistrikter
22
tjenestesteder
12 430
6
8
10
0
2
4
6
forseelser og forbrytelser
8
10
8 877
10 452
23 314
areal 48 631 km²
16 777
0
2
4
2 313
3 109
6
TEMA POLITIREFORMEN
Noen går, noen blir kanskje med videre. Her har politidirektøren samlet sin ledergruppe, det vil si politimestere, særorgansjefer og PODs avdelingsdirektører.
HVEM BLIR NYE
TOPPSJEFER?
Politidirektør Odd Reidar Humlegård er full i gang med jakten
på Norges nye politimestere. Han stiller svært høye krav.
O
dd Reidar Humlegård beskriver rekrutteringsprosessen som
«åpen og grundig», og sier det
blant annet er viktig at gode søkere ikke ekskluderes av kunngjø-
ringsteksten.
––Å ha jobbet i etaten gir nyttig kunnskap som
er verdt å ta med seg, men jeg er også inter14 N O R S K P O L I T I
2 2015
essert i andre søkere og signaliserer gjennom
dette at det er flere mulige veier inn til jobbene,
sier Humlegård.
––Vi har eksempler på at det har gått strålende med politimestre som kommer utenfra.
Politidirektoratet har engasjert rekrutteringsselskapet Delphi Consulting til å hjelpe
seg i rekrutteringsprosessen. Humlegård sier
han ønsker en best mulig søkerliste, og ønsker
at også rekrutteringsselskapet særlig kan bidra
til å utvide mangfoldet i søkermassen og finne
kandidater som i utgangspunktet ikke hadde
tenkt å søke.
MANGFOLD OG ENGASJEMENT
Mangfold er et viktig kriterium når politidirektøren innstiller de nye politimestrene, som blir
en del av etatens nasjonale ledergruppe. Han
håper på søkere som har jobbet flere ulike steder, enten i eller utenfor etaten, og kandidater
som både er innovative og ansvarlige.
––En politimester trenger å beherske flere sett
av ferdigheter, sier han.
––Som leder av politidistriktet må man være
innovativ og en betydelig pådriver for endring.
En politimester må skape engasjement og få
medarbeiderne med seg. Samtidig er det avgjørende å sørge for at den vanlige driften går
sin gang, også i perioder med mye endringer.
Bildet ble tatt 10. juni utenfor Stortinget. Foto: Kåre M. Hansen
Kravene til resultater innen både forebygging,
etterforskning og beredskap vil bli høyere i tiden som kommer, sier Humlegård.
Engasjement og energi er også egenskaper
politidirektøren er svært opptatt av. Den som
ønsker å være politimester, må ha engasjement
og urokkelig tro på endringsprosjektet. Å være
en god politimester er ingen åtte-til-fire-jobb,
ifølge politidirektøren.
HØYERE FORVENTINGER
––Å være en av de 12 nye politimesterne blir en
krevende reise, sier politidirektøren.
––Man skal tåle å stå i blåsten. Samtidig er det
veldig spennende. Vi har tidenes mulighet til å
få til et enda bedre politi.
––Er det høyere forventinger og krav til de nye
politimesterne enn før?
––Ja. Det har blant annet å gjøre med størrelsen på de nye distriktene. Men også fordi det er
en lederrolle med stort spenn. Fra å sitte i den
nasjonale ledergruppen og bidra til nasjonale
prioriteringer, til å skape god ledelse via distriktenes mellomledere og helt ut i førstelinja,
sier Humlegård.
Han legger til at for å lykkes med politireformen er politiet helt avhengig av å jobbe tett
sammen med kommunene og andre samarbeidspartnere. De nye politimestere får en
svært viktig rolle i å lede lokale endringsprosesser, i nært samarbeid med berørte kommuner.
––Jeg har store forventninger til at de nye politimesterne skaper et klima preget av tillit og
samarbeid om felles mål, når arbeidet med å
endre den lokale strukturen starter, sier politidirektøren.
DAGENS POLITIMESTERE
Humlegård og POD-ledelsen har hatt samtaler
med dagens politimestre for å høre hva de tenker om sin videre karriere. Flere har uttrykt at
de ikke ønsker å søke på de nye politimesterstil-
lingene, mens noen vil søke. Justisdepartementet avklarer om noen av dagens politimestre
har rett og plikt til å fortsette i stillingen. Men
de aller fleste stillingene lyses ut.
––Hva skjer med dagens politimestre som ikke
begynner i en ny politimesterstilling?
––Mange vil fortsette som politimestre i overlappingsfasen og være en ressurs for distriktets
nye politimester. Flere sier de ønsker å bidra i
distriktet i en eller annen rolle. I de nye og større distriktene vil det være krevende og kanskje
vel så interessant å sitte i ledelsen uten å være
politimester. Flere av dagens politimestre sier
de vil søke stilling som leder av en funksjonell
eller geografisk driftsenhet.
De fleste av dagens politimestre har kontrakter som går ut i løpet av året og står fritt til å
søke andre stillinger i etaten.
––Jeg er opptatt av at den kompetansen vi har
blir med videre og brukes til det beste for etaten
og samfunnet, sier Humlegård. n
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 15
NORSK POLITI SPØR
9 ansatte svarer
HVA ER DIN ERFARING
MED NØDNETT?
I løpet av året skal Nødnett være rullet ut i hele Politi-Norge. En milepæl for etaten.
Vi har snakket med brukere og involverte for å lodde stemningen.
TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG
N
ødnett er det nye digitale radiosambandet til de tre nødetatene brann, helse og politi.
Den siste fasen i utbyggingen
omfatter de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark, og
skal være ferdig utbygget i år.
I Oslo-området var Nødnett ferdig utbygget i 2010, og før sommeren 2012 var
Nødnett blitt tatt i bruk på samtlige kommunikasjonssentraler i nødetatene.
AVLYTTINGSSIKKERT
Nødnettet er et avlyttingssikret sambandssystem som skal gi bedre funksjonalitet,
talekvalitet, dekning og kapasitet. Det er
robust og er bygget ut for å kunne virke i
vanskelige situasjoner. Alle basestasjoner
har minimum 8 timer reservestrøm.
Nødnett brukes både internt i hver brukerorganisasjon, og som et samvirkenett
hvor innsatsressursene deler tidskritisk
informasjon seg imellom.
Nødnett-prosjektet består av et digitalt
landsdekkende radionettverk, ny radioog telefoniløsning på operasjonssentralene og radioterminaler for montasje i
kjøretøy, samt bærbare radioer for ulike
brukergrupper.
MER EFFEKTIV KOMMUNIKASJON
Nødnett vil gi nødetatene bedre muligheter for en effektiv radiokommunikasjon i
forbindelse med ulykker, kriser eller andre hendelser.
Alle som skal bruke Nødnett må ha
egne, godkjente Nødnettradioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke
sammen i talegrupper, der alle får de
samme meldingene. Ingen andre enn de
som er gitt tilgang til de enkelte talegruppene skal kunne høre hva som blir sagt.
Direktoratet for Nødkommunikasjon
(DNK) er ansvarlig for utrullingen av
Nødnett. n
16 N O R S K P O L I T I
2 2015
Det er lett å gjenskape
og løse problemer
Vi ser store fordeler
med Nødnett
ANETTE OPPEN
Helpdesk-ansatt ved Politiets fellestjenester
PÅL SIMENSEN
Planlegger ved Politiets helikoptertjeneste
Min jobb er å bistå operasjonssentralene i
distriktene. Vi jobber med de samme systemene som operasjonssentralene, og det
er lett for oss å gjenskape og løse problemer. Vår tjeneste er åpen 24/7. Om det er
noe galt, er det bare å ringe, og vi tar tak
og hjelper. Jeg tror det er en viktig funksjon
vi fyller. Når jeg sitter og tar imot telefoner
fra operasjonssentralene, virker brukerne
veldig fornøyd. Etaten har ventet lenge på
et digitalt sambandsnett, og min oppfatning er at politiet er blitt bedre med Nødnett. Sambandet er et av de viktigste redskapene politiet har. Jeg er stolt over å ha
vært med på dette, og føler at vi driver med
på noe meningsfylt som har betydning for
mange. n
Da Oslo politidistrikt fikk Nødnett, oppdaget vi at
helikoptertjenesten ikke var planlagt for. Vi trykket på for å få terminaler i maskinene og kom oss
på nett etter hvert. Vi trengte også egne antenner til å dekke luftrommet, og vi har slitt med dårlig dekning. Men etter jul har systemet fungert
veldig bra. Vi har meldt inn feil og mangler hele tiden, og det kan være at det er det som nå har gitt
resultater. Samband er helt kritisk for oss. Mye
av vitsen med politihelikopter er borte uten godt
samband. Man risikerer å sitte på kritisk informasjon som man ikke kan formidle til styrkene på
bakken. Vi ser store fordeler med Nødnett slik det
er blitt. Om vi skal til Bergen på et oppdrag, kan vi
lytte til sambandet helt fra vi starter maskinen,
og følge utviklingen i oppdraget. I gamle dager
fikk vi dekning først når vi nærmet oss åstedet. n
Nødnett er et bra nett –
avlyttingssikkert og trygt
KAPILAN KUMARASAMY
Ingeniør ved sambandsavdelingen, Politiets fellestjenester
Jeg jobber med testing av software og overvåking av systemer som brukes ved operasjonssentralene. Mitt inntrykk
er at brukerne virker fornøyd både med systemene og brukerstøtten. Det er vi stolt av. Jeg føler at det jeg jobber med
er meningsfylt og viktig for samfunnet. Slik jeg ser det er
Nødnett et veldig bra nett, avlyttingssikkert og trygt. Under
oppdrag finner tjenestemenn hverandre fort og kommunikasjonen går glatt. De største brukerfordelene med Nødnett
er god dekning og bra talekvalitet. I en nødssituasjon er det
helt sentralt. Dårlig talekvalitet gjør at ting kan oppfattes
feil og man må spørre for å få klarhet, og tiden går. Systemet gir dessuten mange flere muligheter. I de landsdekkende talegruppene kan man snakke uten å gå via operasjonssentralen. n
Nesten ingen problemer med
Nødnett på seks måneneder
LARS KAASA
systemoperatør ved Politiets helikoptertjeneste
Det har vært en del frustrasjon med Nødnett. I begynnelsen lengtet vi tilbake til det analoge systemet. Vi mistet
ofte forbindelsen og kunne prate uten at mottakerne hørte oss, og omvendt. Da er det vanskelig å jobbe effektivt.
Man har mobiltelefon, men det er ikke alltid den fungerer
like godt, særlig vanskelig er det midt over Oslo. Å sitte på
viktig informasjon man ikke får formidlet videre, er fryktelig frustrerende. I verste fall kan gå liv tapt. Under væpnede aksjoner kan det være at vi ser gjerningspersoner fra
luften. I en biljakt er vi kanskje de eneste som vet bilens
posisjon. Det siste halvåret har vi nesten ikke hatt problemer med Nødnett. I luften forholder vi oss til operasjonssentralene, som er våre oppdragsgivere. I oppdrag blir vi
gjerne dirigert i egne talegrupper og forholder oss da til
leder på stedet. n
Et av de bedre
prosjektene
Nødnett gjør
politiet bedre
Ønsker å høre
om utfordringer
Nødnett skaper
trygghet
SYNNØVE EKERA
IKT-ansvarlig og ass. prosjektleder for
innføringen av Nødnett i Vestoppl. pd.
ARNE MJØEN
Fagleder for samband,
Oslo politidistrikt
GRY AMUNDSEN
Logistikkansvarlig ved sambands­
avdelingen, Politiets fellestjenester
SIGMUND FALLANG
Prosjektleder for Nødnett, Politiets
fellestjenester
Jeg har jobbet i politiet i 26 år,
og dette er absolutt et av de
bedre prosjektene jeg har vært
med på. Godt driftet, klare linjer, klare målsettinger. Visst har
det vært mye jobb, men det er
greit når det andre er på plass.
Det gleder meg når jeg hører
brukerne si at de er fornøyd.
For eksempel vet jeg at kommunikasjonen med operasjonssentralen er blitt bedre. Jeg ser
Nødnett som et svært viktig
prosjekt, og er glad for å ha fått
være med. Drifting av Nødnett
virker også veldig greit. Man
har klare linjer for hvor man skal
gå for å få brukerstøtte og brukerne har fått standardisert
opplæring. Kursopplegget er
utarbeidet av Politihøgskolen,
og alle politidistriktene har fått
samme pakke. Når noen skifter
jobb og går til et annet distrikt,
vet man allerede hvordan sambandet funger og slipper opplærling. n
Jeg startet å jobbe med Nødnett i 1999 og har vært med på
planlegging, kravstilling, forhandlinger etc. Jeg har også
vært prosjektleder for innføringen av Nødnett i Oslo politidistrikt. Nødnett har hatt noen
barnesykdommer. Selv har jeg
kjørt 30 000 kilometer på kryss
og tvers i Oslo for å tune nettet. Men nå begynner ting å
være på stell. Politiet har fått
et svært godt talesamband.
Nødnett har noen tekniske begrensninger, for eksempel kan
kun én om gangen snakke i en
talegruppe, men det kan også
ses som en fordel: kommunikasjonen blir tydeligere. Slik jeg
ser det har Nødnett vært med
å gjøre politiet bedre. Vi har
fått lukkede talegrupper, som
er krypterte og sikre, og vi kan
kommunisere på tvers av politidistrikter. Ikke minst har vi fått
et verktøy for tettere samarbeid med andre nødetater. n
Jeg har hatt ansvaret for mottak, fordeling og aktivering av
alle terminalene som politiet
har i Nødnett, ca. 15000. Vi har
flere typer terminaler, for eksempel til mc, bil og helikopter.
De vanligste er de håndholdte.
Underveis i programmeringsfasen har vi hatt representanter fra distriktene hos oss for
å hjelpe til med programmeringsjobben. Det har gitt brukerne innføring i bruken av de
forskjellige typene terminaler
som fins. Vi har fått mye skryt
for at vi er så nær brukerne,
det er en vinn-vinn situasjon
for begge parter. Det gir oss
en mulighet å høre om utfordringer brukerne har, som gjør
det lettere for oss å følge opp.
Det digitale nettet er blitt et
svært bra samband for politiet. Det er kryptert og derfor
avlyttingssikkert, noe som er
med på å gjøre jobben lettere
og tryggere. n
Nødnett har gitt politiet et vesentlig bedre samband. Da Nordre Land kom på Nødnett, sa
de ansatte til meg at det var
som å komme til en annen verden. Dekningen er mye bedre,
det samme med talekvaliteten.
Nødnett har dessuten sentralisert styring og overvåkning av
drift og brukere. Om en operasjonssentral har problemer, er
det bare å ringe vår helpdesk.
Jeg er overbevist om at Nødnett
gjør politiet bedre. Ikke minst
betyr det mye for samhandling
og kommunikasjon med andre
nødetater. Under hendelser kan
man ha felles talegrupper. Samband er viktig verneutstyr for
politiet. Et samband man kan
stole på gir trygghet. Nødnett
er dessuten avlyttingssikkert,
som gjør at man kan jobbe friere og raskere. Nå kan politiet
i større grad styre informasjonen til media, for eksempel med
oppdateringer på Twitter. n
Få feil ved terminalene
LARS ERIK BAKKEN
Ingeniør ved sambandsavdelingen, Politiets fellestjenester
Mitt ansvar er terminalene. Det er egentlig få feil ved dem i
forholdt til antallet som er i bruk. En terminal kan falle i vannet eller bli overkjørt av bil. De eldste terminalene har nå
vært i brukt fire–fem år og fungerer ennå svært bra. Også
batterikapasiteten holder seg. Oppdateringer av terminalene testes sentralt før vi kjører dem ut i etaten. En terminal
har 22 000 ulike innstillinger. For eksempel kan man velge
hvor velge hvor ofte GPS-signal sendes for å angi posisjon.
Dette brukes til blant annet responstidsprosjektet. Om man
sender hyppige GPS-posisjoner kan det gå utover kapasiteten på nettet som mange andre enn politiet bruker. For operasjonssentralen er det åpenbart en stor fordel at man med
GPS ser hvor tjenestemennene befinner seg. Det gir trygghet både for de operative og de som styrer oppdraget. n
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 19
PORTRETTET
Geir Solem
Smilende trønder
med meningers mot
Han beskrives som et ledertalent utenom det vanlige. Uredd, analytisk og
motivert av å gjøre politiet bedre. Geir Solem (36) har stått foran 40 ledere i
Politidirektoratet og politimesterkollegiet og fyrt løs kritikk. Med et lunt smil.
TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG
V
i sitter på kontoret hans ved Follo politistasjon. Få dager tidligere ble 36-åringen utpekt
til stasjonssjef med ansvar for 150 medarbeidere. Solem har klatret fort i gradene, men å
bli fremstilt som «wonderboy» vil han ikke.
Han sier han er heldig som har fått jobbe med dyktige folk
som lært ham opp og har gjort ham god.
Det er likevel ingen tvil om at det er en uvanlig mann vi
har foran oss. For et halvår siden fikk han invitasjon fra
Politidirektoratet (POD) om å komme og snakke til 40 ledere om den utfordrende mellomlederrollen og behovet
for informasjon.
Han innrømmer han var litt skjelven da han gikk opp på
podiet og kikket utover POD-lederne, blant andre så han
politidirektøren. Vidar Refvik satt nærmest.
Men det endret ikke innholdet i det Solem hadde tenkt å
si. Han listet opp eksempler på hendelser som han mente
POD kunne ha håndtert bedre og som satte etatens mellomledere i en klemme. For eksempel fredagen i fjor høst
da det ble kjent at norsk politi skulle bevæpnes. Nyheten
ble brakt av TV2 og i timene etterpå visste ikke Solem noe
mer enn sine ansatte.
––Slike hendelser gjør deg ikke til en god sjef, sier han.
Solem, som da var fungerende stabssjef, satt om ettermiddagen sammen med fungerende politimester og ventet på informasjon fra POD. I seks–sju tida dro han hjem
for å rekke taco med kona og ungene. Da tikket det inn
en SMS fra en av hans innsatsledere, som ba ham slå på
TV2-nyhetene.
TV2 informerte om bevæpningen. Solem reiste tilbake
på jobb, men sier han ikke fikk vite noe mer enn det som
gikk på nyhetene.
–Det
–
var en fryktelig situasjon; et helt politidistrikt snudde seg mot fungerende politimester og meg og spurte: Hva
betyr dette? Er vi bevæpnet nå? Medarbeiderne forventer at
du som mellomleder har svar og vet mer enn det de selv gjør.
Vi kontaktet Politidirektoratet: Hva skjer? Etter noen timer
fikk vi en avklaring: Det ville komme instrukser på mandag.
På PODs lederseminar sa han rett ut at hans lojalitet
som mellomleder og positiv endringsagent blir veldig utfordret av slike situasjoner.
20 N O R S K P O L I T I
2 2015
––Jeg klandrer ikke POD for at TV2 hadde nyheten om
bevæpningen, men POD burde ha vært ute med informasjon til etatens ledere, og ikke ventet til alt var avklart.
Det er ikke alltid man har alle svarene, og da bør man
kommunisere det man vet. POD kunne fortalt at det blir
bevæpning av politiet og lagt til at de trengte helgen på å
utarbeide prosedyrer. Da blir man ikke så tatt på senga
av TV2-nyhetene.
USMINKET TALE
Et annet eksempel han dro for POD-lederne, og senere
for landets politisjefer, var beslutningen om å legge ned
stabs- og lederutdanningen for en rekke politidistrikter.
Nyheten ble formidlet av Politiforums journalist som ringte for å få kommentar.
Solem ser både prosessen, beslutningen og mangelen
på begrunnelse som utfordrende.
––Vi opplevde det som at POD allerede hadde avgjort
hvordan de nye politidistriktene skulle deles inn. Vår
stabssjef hadde dessuten stått på voldsomt for å motivere folk til å gå gjennom opplæringen, og kom i en veldig
lojalitetskonflikt da ordningen plutselig skulle opphøre.
Overfor sine ansatte kunne han da han sagt at «de tullingene i POD vet ikke hva de driver med».
––Du brukte de ordene da du snakket til POD-ledelsen.
––Ja, det gjorde jeg. Slike situasjoner setter mellomleder i
en stygg skvis. Man føler seg sviktet av arbeidsgiver og må
besvare spørsmål fra sine medarbeidere, uten å ha gode
svar å gi dem. Mellomlederne behøver å vite mer enn sine
ansatte for å kunne svare når de etterspør informasjon.
Solem sier han ikke har for vane å pakke inn budskapet
sitt i bomull. Stemningen etter innlegget ved PODs lederseminar var likevel god, sier han.
––Jeg opplevde det som en samling folk som satt med
håndbrekket av og gassen i bånn for å gjøre etaten bedre, sier Solem.
––Det hjelper vel også at du har trønderdialekt og et lunt
smil…
––Jeg spiller så klart på det også, sier han. Hvordan man
presenterer sin kritikk har alt å si for hvordan den blir
mottatt.
GEIR
SOLEM
ALDER:
■■36
STILLING:
■■Stasjonssjef ved
Follo politistasjon
BAKGRUNN:
■■Befalsskole i Forsvaret, Politihøgskolen (ferdig i 2002),
holder på med mastergrad i ledelse ved
Høgskolen i Østfold.
Har blant annet jobbet som hundefører, førstebetjent ved
Ås lensmannskontor,
leder av Felles etterforskningsenhet i Follo politidistrikt, leder
av Operativ seksjon
i Follo politidistrikt.
Ble nylig stasjonssjef
ved Follo politistasjon.
Oppvokst i Rissa kommune i Sør-Trøndelag.
Gift, to barn, bosatt
i Ski.
1
2
Hvis jeg som mellomleder skal klare å
gjennomføre de nasjonale ideene,
må jeg ha informasjonsoverskudd.
GEIR SOLEM STASJONSSJEF VED FOLLO POLITISTASJON
1. Geir Solem og
sikkerhetsansvarlig
på fellesoperativ
avdeling Stian
Stenbek.
2. Solem, her
i garasjen på
politistasjonen,
diskuterer en ny
bæreløsning for
våpen.
3. Stasjonssjefen
spiser lunsj med
Siri Vistnes,
som jobber ved
operasjonssentralen.
4. Geir Solem og
gruppeleder på
etterforskning
Morten Granerud
på krimvakta.
Ifølge Solem er mellomleders informasjonsbehov enda
større i tider med endring. Samtidig som mellomlederne
holder den daglige driften gående, skal de lage rom for
endringsprosessene. Mellomlederne er kontaktflaten mot
de virkelig store medarbeidermassene i politiet og er de
som setter strategiene ut i livet.
––Dette var jeg svært tydelig på mens jeg snakket til ledelsen i POD og politimesterne. Hvis jeg som lokal mellomleder skal klare å gjennomføre de nasjonale ideene,
må jeg ha informasjonsoverskudd. Jeg bør også ha tro på
endringene. Da er det mye større sjanse for at jeg klarer å
selge budskapet inn til mine medarbeidere. Med god informasjon og personlig overbevisning blir man en positiv
endringsagent. For å bli det, kreves det at de over meg tar
meg på alvor og spiller meg god. Og man må unngå hendelser som over tid utfordrer min lojalitet til den sentrale
ledelsen, slik bevæpningen gjorde.
Politireformen byr naturlig nok på store informasjonsutfordringer. Inntil Solem ble stasjonssjef i mai var han seksjonsleder ved Operativ seksjon, som teller 33 ansatte og som ifølge
Solem har svært ulik tilnærming til politireformen.
––De eldste på operasjonssentralen frykter at de må søke
sin egen stilling og konkurrere med de unge «jyplingene»
som har mer formell utdanning. Mens de unge håper at
flest mulig stillinger lyses ut. I denne usikre situasjonen
trenger de ansatte informasjon om hvordan prosessene
ser ut til å bli. Det er mellomleders forpliktelse å bidra til
å redusere usikkerhet, sier han.
ANSETTELSER OG BRÅK
Follo politidistrikt gjennomgikk i 2009/10 en stor omorganisering som kan minne litt om prosessen som politi-Norge nå står overfor. Alle de tretten lensmannskontorene ble
nedlagt og to nye driftsenheter opprettet. Alle lederstillinger ble utlyst, og politimesteren leide et rekrutteringsselskap til å hjelpe seg.
Politimesteren fulgte en ny linje; kvalifikasjoner og personlige egenskaper gikk foran ansiennitet. For eksempel
ble gruppeleder for etterforskerne ansatt som sjef for
Fellesoperativ driftsenhet. Til mye hoderysting. Og støy.
Selv ble Solem seksjonsleder og nestkommanderende.
Det kom som en bombe for mange, ikke minst ham selv.
Han var 31 og yngst av søkerne og trolig den med minst erfaring. Under ansettelsesprosessen var det betydelig bråk.
––Leder for avdelingen innstilte meg som nummer én,
enda lensmannskontorene skulle stenges og flere ledere
derfra søkte, forteller han. – De to ukene fra innstilling til
ansettelsesråd, var ganske tøffe. Folk kom bort til meg og sa
rett ut at de ikke likte det som skjedde. En av mine tidligere
sjefer kalte medlemmer av ansettelsesrådet inn på kontoret
sitt og sa: Hva er det dere tenker, guttungen er ikke tørr bak
ørene. Jeg hadde kontor ved siden av og stakk hodet inn og
sa at jeg hørte alt som ble sagt. Og fikk til svar at jeg ikke ble
3
4
tørrere bak ørene av det. Senere har denne lederen beklaget til meg det han sa, og vi har i dag et svært godt forhold.
––Var det noen som sa du burde trekke deg?
––Nei, men en av dem jeg konkurrerte med, sa opp kort
tid etter ansettelsen. Han hadde hatt tilsvarende stilling
tidligere og følte seg nok forbigått.
Solem mener man er nødt til å ta denne kampen. Ansiennitet har hatt altfor mye tyngde i politiet, sier han. Dette
gjelder alle typer stillinger. Rett person på rett sted er avgjørende for at politiet skal lykkes i fremtiden.
Follo-politimester Arne Jørgen Olafsen så omorganiseringen som en mulighet til å riste organisasjonen. Den
kommende politireformen er ifølge Solem neste åpenbare
mulighet til å gjøre det samme.
Solem innrømmer at det var tøft å være «plog» for ny
praksis, og takker sjefen sin for at det gikk såpass bra.
–Jeg
– hadde en utrolig flott sjef som backet og veiledet meg,
men som også krevde at jeg måtte stå i ubehagelighetene.
Å ha ham å sparre med, gjorde at jeg beholdt nattesøvnen.
Den første store testen var da Solem samlet seksjonen til
kick-off i Strømstad. Han gruet seg veldig og fortalte det til
sjefen, som sa han måtte være ærlig om dette. Gode sjefer har
selvtillit til å innrømme usikkerhet, var Olav Unnestads råd.
–Jeg
– startet talen til mine ansatte med å si at jeg gruet meg. Det
tror jeg nok de oppfattet, både hendene mine og stemmen skalv.
Deretter sa jeg litt om hva jeg tenkte om stillingen. Min hensikt
var ikke å fortelle dem hvordan de skulle gjøre jobben, jeg ønsket
heller å vite hva de trengte av meg for å gjøre jobben sin bedre.
De neste to timene brukte de ansatte til å skrive ned forventningene sine til seksjonslederen. Solem tok med seg
listen på hotellrommet. Neste dag fortalte han dem hvilke
punkter han var enig i og hadde tenkt å jobbe for å innfri,
hvilke punkter som lå utenfor hans mandat og rammer,
men som han lovte å formidle videre, samt hvilke punkter
han var uenig i eller ikke kom til å prioritere.
––Etter det snudde alt, forteller han.
AVHOLDSMANN I TRØNDELAG
Geir Solems er født og oppvokst i Hermstad, en grend med
40 husstander i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Mor var
lærer og far selger. Han har to brødre. Som barn var han
også noe for seg selv. Dro på epleslang med kamerater,
men fikk så dårlig samvittighet at han samme kveld gikk
tilbake med eplene og la dem under treet.
Han har alltid hatt sterk rettferdighetssans og tror det
kan være en grunn til at han som 14-åring bestemte han
seg for å bli politi. Omtrent samtidig ble han avholdsmann. Som er temmelig uvanlig i Trøndelagsbygdene
hvor man går på fest på lokalet fra man er konfirmert.
––Jeg har alltid hatt sterke meninger og ikke vært redd
for å stå for dem.
Like før russetida jekket han opp sin første øl. Da hadde
han vist at han klarte å stå imot gruppepresset.
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 23
PORTRETTET GEIR SOLEM
I intervjuet til Politihøgskolen ble han spurt hva ville
gjort om han som politistudent kom hjem i jula og folk satt
og drakk hjemmebrent på vorspiel. Jeg ville vel bare blitt
sittende, svarte Solem på sitt rolige vis. Du ville ikke ha reist
deg og gått? Han svarte da at det ville blitt en ensom jul i
Trøndelag om man skulle ha reist seg fra alle stedene det
ble drukket noe hjemmebrygget. Da lo opptakskomiteen.
Han har hele livet vært opptatt av amerikanske biler, en lidenskap som holdt på å stoppe politikarrieren. Som 18-åring
kjøpte han en Camaro Z28 som han eide i to uker før lensmannen tok kontakt med faren og sa: Om sønnen din ønsker å komme inn på Politihøgskolen, bør han kvitte seg med den bilen.
––Hva var galt med bilen?
––Ikke noe. Men den 18-årige sjåføren var noe tung på
gassen. Du kan tenke deg selv, 360 hester og bakhjulstrekk i Trøndelag, hvor veitrafikkloven i beste fall var
veiledende. Lensmannen fikk så mye klager at han ikke
hadde noe valg, han visste jo at jeg ville bli politi.
Så han solgte bilen. Siden har han eid flere amerikanere, men solgte nylig sin blå Mustang for å skaffe seg el-bil.
––El-bil? Hvordan blir det for en som deg?
––Tja, si det. Omtrent som å være avholdsmann i Trøndelag, ha-ha-ha.
KLAGE ELLER KJEMPE?
Selv om Solem virker som en som har havnet på riktig hylle, hører det med til historien at han har holdt på å forlate
etaten i frustrasjon.
De første årene i politiyrket hadde han utrolig dyktige
kolleger, sier han, alle med høye faglige ambisjoner. Men
han opplevde at avdelingsledelsen ikke hadde like høye
ambisjoner. De ansatte var frustrert. Som verneombud
måtte Solem formidle kritikken oppover.
Men det som virkelig fikk det til å toppe seg for ham, var
straffesaken mot en tjenestemann i Follo som ble anmeldt
for å ha slått en mistenkt i hodet med en lommelykt. Solem var da hovedverneombud og fulgte tjenestemannen
tett i tre år. Saken gikk i fem rettsinstanser og ble behandlet av Høyesterett to ganger.
––Det gikk prestisje i saken, frifinning var ikke en mulighet. Selv om det ble uttalt at man ønsket å finne systemfeil, trengte man en syndebukk. Og det ble min kollega.
––Saken viste at arrestasjonsteknikken vi hadde da, hadde sine begrensninger, forsetter han. – De var fem tjenestemenn på oppdraget, men den mistenkte responderte
ikke på pepperspray eller smerte. Jeg skulle ønske noen
i politiet hadde reist seg under rettsaken og sagt at dette
holder ikke, som maktapparatet kan vi ikke ende opp med
å slå folk i hodet med lommelykt.
Den aktuelle tjenestemannen var i 40-årene, førstebetjent og innsatsleder. I løpet av saken utviklet han arrestasjonsteknikken «Fire mot én», som i dag er pensum på Politihøgskolen. Han kom aldri tilbake i politi-jobb, men sluttet
mens saken gikk i retten og utdannet seg senere til psykolog.
––De personlige omkostningene ble nok for store, sier
Solem.
Solem forteller at mange var sinte og et par kolleger
sluttet. Selv holdt han også på å kaste inn håndkle. Han
begynte å studere juss ved siden av jobben og så ingen
fremtid i politiet. Men etter et års tid ringte lensmannen
i Ås og sa han hadde en ledig førstebetjentstilling med ansvar for den operative tjenesten. Om Solem kunne være
interessert i å søke?
––Da tenkte jeg: Nå har jeg gått som verneombud og
klagd på systemet og ledelsen. Nå har jeg to valg: Slutte.
Eller bite tennene sammen og bidra til endring i etaten. n
24 N O R S K P O L I T I
2 2015
Nå har jeg to
valg, tenkte jeg.
Slutte, eller bite tennene
sammen og bidra til
endring i etaten.
GEIR SOLEM STASJONSSJEF VED FOLLO POLITISTASJON
TRE OM GEIR SOLEM:
IDA MELBO ØYSTESE
POLITIDIREKTØRENS PERSONLIGE RÅDGIVER, TIDLIGERE KOLLEGA
I FOLLO POLITIDISTRIKT
■■ Han er genuint engasjert på politiets vegne og det er aldri noen
tvil om at det er hans motivasjon. Han har stor arbeidskapasitet
og gjennomføringsevne. Er uredd og bruker handlingsrommet
som mellomleder til å utfordre. Det blir det ofte resultater av. Av og
til kan det medføre motstand, men det tåler han å stå i. Han legger
ikke sin prestisje i å ha rett, og kan skifte mening når det legges
frem gode argumenter. Det vitner om modenhet. Han er flink til å
skaffe seg overblikk og informasjon, samt sette ting i kontekst
og forklare hvorfor ting er blitt som de er blitt. Geir er dessuten en
type det er lett å like.
ERIK LOE
OPERASJONSLEDER I FOLLO POLITIDISTRIKT
■■ Jeg har hatt Geir Johan som sjef i to år. Han er tydelig, stiller
krav og tør å si hva han forventer. Samtidig er han tilstedeværende, ser sine ansatte og bryr seg om dem. Rett som det er kan
han komme inn på operasjonssentralen og sette i gang diskusjoner om hvordan ting gjøres. Det skaper en bevissthet rundt
arbeidet vi gjør. Selv om han er relativt ung, nyter han respekt.
Jeg tror det har å gjøre med at han setter seg inn i fagområdene
og stadig utfordrer for å gjøre ting bedre. Han har stor arbeidskapasitet, er ambisiøs på etatens vegne og stiller spørsmål ved
etablerte rutiner.
Seksjonssjef Asbjørn Rønnestad viser frem ruteren som skal monteres i politiets biler. Her sitter han forøvrig på en flunkende ny BMW X5
som i de kommende årene skal rulle i Østfold politidistrikt.
OLAV UNNESTAD
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
LEDER AV FELLESOPERATIV ENHET I FOLLO POLITIDISTRIKT
■■Geir er et ledertalent. Har blant annet strategisk blikk og sosiale ferdigheter godt over snittet. Da jeg ansatte ham som
seksjonsleder, var han svært ung. Jeg har satt stor pris på våre
faglige diskusjoner gjennom årene og syns det er veldig morsomt at han nå er blitt stasjonssjef. Det er fint at politiet verdsetter andre kvaliteter enn ansiennitet for å få de beste lederne,
det utvikler etaten videre. Geir er en sindig trønder. Men en
gang vi var på rafting i Sjoa, skjønte jeg at selv han kan miste
kontrollen. Geir falt uti den flomstore elva og ble liggende å drive i flere hundre meter. Da vi fikk ham opp, satt han midt i båten resten av turen og var blek og stille.
nærmeste fremtid vil det bli montert
rutere i 54 patruljebiler og innsatslederbiler over hele landet.
Ruterne skal sikre politiets nettbrett og bærbare PCer stabil tilgang
til politinettet. Bilene får en trådløs sone (WiFi) med en rekkevidde på rundt hundre meter, noe som åpner for helt nye muligheter.
De siste årene har politiet i stadig større
grad tatt i bruk iPader som gjør det mulig å
utføre enda mer politiarbeid på stedet. Men
POLITIBILENE FÅR WI-FI
Nytt utstyr skal gjøre det lettere for politifolk å jobbe fra bilen.
I
internt i etaten har det vært frustrasjon over
at utstyret ikke har fungert godt nok. Mange
har opplevd å bli kastet ut av Mobiliti-plattformen kort etter at de logget seg inn.
––Vi er kjent med problemet, og mener å ha
funnet en løsning, sier seksjonssjef Asbjørn
Rønnestad i Politidirektoratets IKT-avdeling.
ALLTID PÅ NETT
Ifølge planen skal det i første omgang installeres rutere i to kjøretøyer i hvert politidistrikt.
Ruterne skal, enkelt forklart, hele tiden lete
etter det best mulige nettverket, slik at bilene
er på nett og alltid har tilgang til politiets registre og digitale verktøyer. De skal kunne veksle
sømløst mellom Telenor, NetCom og ICE. I en
test kjørte en politibil fra Oslo til Trondheim
uten at Mobiliti falt ut. Ved spesielle behov kan
ruteren også utstyres med satellittforbindelse.
––Dette blir en ny plattform for politiarbeid i felt. Ruteren blir et viktig hjelpemiddel
i den praktiske politihverdagen, og ikke minst
ved for eksempel ulykker der mobilnettet er
hardt presset, sier Rønnestad.
I første omgang skal politiet bruke ni millioner på anskaffelse og montering av rutere.
Til høsten blir det en ny runde tildeling av rutere til politidistriktene. Det er lagt stor vekt
på at utstyret skal være driftssikkert, lett å
bruke og sikret mot hackere. n
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 25
ATK
Flere kriminelle tas i fotoboks
STADIG FLERE KRIMINELLE
I FOTOBOKSFELLA
Her er en utenlandsk kriminell på jobb i Norge. Han har det travelt.
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
D
et er midt på natten, og den rumenske mannen gir åpenbart
blaffen i fartsgrensene.
Kanskje enser han ikke engang at det blinker lynkjapt
idet han med minutters mellomrom passerer to fotobokser i Lærdalstunnelen i Sogn
og Fjordane. Da holder han en snittfart på 123
km/timen i 80-sonen, og gjør seg skyldig i et
straffbart forhold. Men hvem er han?
TENKER NYTT
Stort sett jobber Politiets ATK-senter på
Farstad utenfor Kristiansund med trafikksaker.
De siste årene har senteret i stadig større
grad også hjulpet til med å oppklare annen
kriminalitet. Fersk statistikk viser at senteret
i fjor bisto landets politidistrikter i cirka 175
saker hvor mobile vinningskriminelle hadde
vært på ferde. Nå har senteret opprettet en
gjengangergruppe, ansatt egen jurist og økt
stabens språkkompetanse.
–Vi
– er en del av politiet, og må være åpen for
nye måter å jobbe på. Det ligger mye etterretningsinformasjon i bilder fra fotobokser, sier senterets leder, politiinspektør Kjell Arne Hestad.
BLE TATT
De rutinerte saksbehandlerne på ATK-senteret
bruker ikke lang tid på å identifisere den rumenske mannen og hans bulgarskregistrerte Opel.
Han er allerede knipset av fem andre fotobokser, blant annet etter særdeles stygg kjøring på
Sørlandet. I midten av mai blir han pågrepet under en trafikkontroll i Haugesund. Politiet gjør
beslag og foretar undersøkelser som bekrefter
mistanken om at han tilhører et kriminelt nettverk. Etter tett samarbeid mellom Agder politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, Politiets ATK-senter og UDI blir mannen
besluttet utvist. Han er nå sendt ut av landet.
SPOR
Mange kriminelle utlendinger gir gass når
de er i Norge.
De vet at de ikke risikerer bøter selv om de
fotograferes av fotoboksene, og til en viss grad
er nok det riktig. Men faktum er at de legger
igjen spor som kan ha betydning når bevegelsene deres skal kartlegges. Politioverbetjent
Kai Henning Nilsen har lang bakgrunn fra etterretning og etterforskning, blant annet i Oslo
politidistrikt, Kripos og PST. Han er ATK-koordinator, og ivrer for at senteret skal støtte politidistriktene i kampen mot organisert krim.
RYDDIGHET
––Et bilde som viser hvor en bil befant seg på
et bestemt tidspunkt, og hvilken retning den
kjørte, kan være verdifull informasjon i en etterforskning. Kanskje kan vi også identifisere
føreren, sier Nilsen.
Han understreker at ATK-senteret er svært
opptatt av ryddighet rundt bruken av fotoboksbilder. Alle saker vurderes nøye i forhold
til juss og personvern. For eksempel skal ingen saker som er avsluttet med forenklet forelegg kunne brukes i andre sammenhenger.
Politioverbetjent Kai Henning Nilsen er ATK-koordinator på politiets ATK-senter på Farstad utenfor Kristiansund, og ivrer for at senteret skal støtte
politidistriktene i kampen mot organisert krim.
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 27
NEDGANG I ATK-SAKER
Ved utgangen av april 2015 har
60 797 028 kjøretøy passert en
fotoboks i løpet av det foregående året.
I løpet av samme periode ett år
tidligere passerte 71 052 671
kjøretøy en fotoboks.
Det ble opprettet 57 034 ATK-saker på
grunnlag av disse passeringene, av disse
var 10 477 lovlige utrykningskjøretøy.
Det ble opprettet 64 317 ATK-saker på
grunnlag av disse passeringene, av disse
var 12 305 lovlige utrykningskjøretøy.
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
2014
64 317 atk-saker
Politiets ATK-senter er ti år. Mange av de ansatte har vært med siden starten, og stortrives i Farstad, omtrent midt mellom Molde og Kristiansund.
57 034 atk-saker
2015
Et bilde som viser hvor en bil befant
seg på et bestemt tidspunkt, og
hvilken retning den kjørte, kan være verdifull
informasjon i en etterforskning.
12 305 lovlige utrykningskjøretøy
10 477 lovlige utrykningskjøretøy
KAI HENNING NILSEN POLITIOVERBETJENT
Fakta om Automatisk trafikkontroll (ATK)
––Vi får daglig henvendelser fra politidistrikter som ønsker bistand til etterforskning
av mobile vinningskriminelle. Derfor har vi
opprettet et digitalt prosjektrom hvor vi legger inn samlesaker flere kan ha tilgang til,
forteller politioverbetjenten.
JUBILEUM
Ytterst i havgapet, med beryktede Hustadvika som nærmeste nabo, finner du Politiets
ATK-senter.
Dette er en egen enhet underlagt politimesteren i Nordmøre og Romsdal, og jobber
i hovedsak med behandling av fartssaker.
Årlig håndterer senterets 25 ansatte cirka
120 000 saker basert på automatisk trafikkontroll. De gransker bildene fra veivesenets kameraer, vurderer fartsovertredelsen
og sender ut forenklede forelegg, eventuelt
oppretter straffesak.
––Vi feirer tiårsjubileum i år, og er stolt av
28 N O R S K P O L I T I
2 2015
det vi har fått til, sier politiinspektør Kjell
Arne Hestad.
■■ Automatisk trafikkontroll gjennomføres som et samarbeid
mellom Politiet og
Statens vegvesen.
GODT HJELPEMIDDEL
Politimester Arnstein Nilssen er fornøyd med
sine ansatte, men ikke sikker på om dagens
organisering er den beste.
––Vi må vurdere om det på sikt er formålstjenlig at ATK-senteret er underlagt et lite politidistrikt. Jeg tror det vil være mye å hente
på for eksempel en sammenslåing med UP,
sier han.
Mange tror at norske bilister bare blir råere
og råere i trafikken, men tall fra ATK-senteret
viser noe annet. For ti år siden bidro senteret
til 2063 førerkortbeslag, i fjor bare 971. Det
har også blitt langt færre fartsbøter.
Forskning viser at ATK virker. På veier som
har fått kameraovervåking er det dokumentert en reduksjon på 50 prosent færre alvorlige trafikkulykker. n
■■ Det finnes i dag
ca. 360 fotobokser i
Norge – alle er digitalisert, men ikke alle er i
drift til enhver tid.
Sertifisering av utstyr
■■ Det er dokumentert
ca. 50% reduksjon
av ulykker med hardt
skadde og drepte der
ATK er satt opp.
■■ Alt utstyret som brukes
til automatisk trafikkontroll
blir sertifisert etter bestemte
rutiner hos Justervesenet.
Det er lagt inn en sperre i ATKsystemet som gjør at det ikke
kan bli utført kontroller hvis
sertifiseringstiden har gått ut
på deler av utstyret.
n For ti år siden bidro ATK-senteret til 2063
førerkort­beslag, i 2014 bare 971. Det har
også blitt langt færre fartsbøter.
n Årlig håndterer senterets 25 ansatte
cirka 120 000 saker basert på ATK.
Politiinspektør Kjell Arne Hestad med en bunke
vinduskonvolutter av den typen ingen liker å få
i postkassen: Fartsbot!
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 29
REDDET 770
FLYKTNINGER
PÅ ÉN DAG
TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG OG POLITIET
Ti dager etter at Siem Pilot var på plass i Middelhavet ledet
Tore Barstad (46) den første norske redningsaksjonen.
Vi møtte ham kvelden før han dro hjemmefra.
30 N O R S K P O L I T I
2 2015
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 31
TEMA OPERASJON TRITION
1
2
FRONTEX
FORMÅL:
■■Europeisk samarbeid for
å vokte Schengens yttergrenser.
MEDLEMMER:
■■30 land: Sveits, Island
og Norge i tillegg til de 27
EU-landene. To EU-land har
medlemskap med særvilkår: Storbritannia og Irland.
AKTIVITETER:
■■ Koordinerer opplæring og
trening av grensepersonell.
Koordinerer operasjoner. Etterretnings- og analysearbeid.
OPPSTART:
■■ Begynte sin virksomhet
3. oktober 2005.
HOVEDKVARTER:
■■Warszawa.
BIDRAG FRA NORSK
POLITI:
■■ Materiell og personell.
Norge sender årlig mellom
30 og 35 politifolk.
UNIFORM:
3
Tore Barstad spiser fiskegrateng hjemme på kjøkkenet noen dager før han kaster loss i Bergen og seiler mot Middelhavet for å delta i Operasjon Triton.
På veggen henger bilde av datteren.
M
andag 22. juni gjennomførte den norske offshorebåten Siem Pilot sin første
redningsoperasjon i Middelhavet. Fartøyet reddet først
671 flyktninger fra to overfylte trebåter, og
tok deretter om bord ytterligere 99 fra et russisk tankskip.
Til mediene kunne styrkesjef Tore Barstad
fortelle at aksjonen gikk etter planen.
– Jeg er fornøyd med at det vi har trent på
fungerer. Vi fikk migrantene trygt over fra de
overfylte båtene de satt i til lettbåtene vi bruker for å frakte dem inn til Siem Pilot, sa han.
Det er fredag 22. mai klokken 20.20. Tore
Barstad dukker opp på sin Vespa 300 kubikk,
girer ned før boligområdet på Holmlia i Oslo
og kjører rolig mot garasjeanlegget. Nok en
lang arbeidsdag er snart over. Nå skal Barstad lage seg middag og spise og ta noen telefoner, og så er det køya. Men i morgen tidlig er det på’n igjen, det spiller ingen rolle at
det er lørdag.
Mobilen ringer mens han låser seg inn i leiligheten. Han kikker på displayet og sier at
32 N O R S K P O L I T I
2 2015
den må han ta. Vi tenker at det er noen høyt
på strå, kanskje til og med statsministeren,
og det er vanskelig å la være å lytte. Stemmen
hans blir myk og mild:
––Hei, mamma. Ja, jeg jobber, mamsen. Kan
ikke jeg ringe deg litt senere, mamsen?
Barstad legger på og får noe gutteaktig sjenert over seg. Vi spør om moren er bekymret
for oppdaget han skal på.
––Ja, det er hun. Men mamma har vært bekymret for meg helt siden jeg begynte i politiet. Når hun hører i nyhetene at noe alvorlig
har skjedd i Oslo, er hun på tråden for å finne
ut om jeg er på jobb eller har fri. Hun er hjertens glad når jeg har fri.
Barstad har siden 2006 vært innsatsleder i
Oslo politidistrikt. 7. mai i år fikk han oppgaven å lede norsk politis deltakelse i Frontexoperasjonen i Middelhavet. Jobben hastet,
allerede 20 dager senere skulle båten være
klar til å kaste loss i Bergen og begynne på
seilasen til farvannene mellom Italia, Malta
og Afrika-kysten.
Formålet med operasjonen er å berge flyktninger fra drukningsdøden, vokte Schengen-
grensene og hindre menneskesmugling.
SISTE SØNDAG MED DATTEREN
Det er ikke bare moren som er bekymret. Datteren (15) er det også, sier han. Og det er kanskje ikke så rart. Om bord i supply-båten Siem
Pilot som politiet har leid av et rederi, er det
blant annet 250 likposer og kjølecontainer
for oppbevaring av døde kropper i sommervarmen.
Oppdraget vil sannsynligvis by på sterke
inntrykk og det er heller ikke ufarlig.
For eksempel kan det oppstå konflikter
mellom etniske grupper som berges og tas
om bord. Sykdom og smitte er også risikomoment. Blant flyktningene kan det dessuten skjule seg terrorister som prøver å komme inn i Europa.
––Men mest av alt er datteren min stolt, forteller Barstad. – Hun syns det er fint at jeg
skal hjelpe folk i nød og kanskje være med å
redde menneskeliv. I oppdraget fokuserer vi
mye på det å hjelpe. For eksempel tar vi med
bleier til småbarn.
På grunn av arbeidsmengden de siste
4
■■ Stiller i sine egne lands
uniformer. Armbind og idkort på brystet viser at man
er Frontex-deltaker.
1. Tore Barstad i planleggingsmøte før avreise 2. Supply-skipet Siem Pilot til kai i Bergen før avresie 3. – Jeg er overbevist
om at det norske bidraget kommer til å ha en stor betydning, sier Lise Dunham, som er styrkesjef. 4. Nær 800 flyktninger
ble plukket opp fra overfylte båter i Middelhavet 22. juni, og plassert på det 1000 kvadratmeter store dekket.
ukene har han hatt lite tid med datteren. Men
søndag før avreise skal de to være sammen.
Planen er å kjøre til Sverige og handle og stoppe på veien og spise god mat. Bare de to. Uten
forstyrrelser. Med unntak av noen nødvendige jobbtelefoner da.
Det å bidra og hjelpe er en sterk motivasjon
for ham selv også. Tjenestepersonene han har
vært med og rekruttert, tenker på samme vis,
sier han. Empati står i høysetet.
––Alle om bord er veldig klar over hvorfor
vi drar til Middelhavet, sier han. Kombinert
med profesjonell ballast og faglig dyktighet,
gjør det at vi kan yte godt arbeid.
STOR SØKNAD
Barstad sjekker om det fins noe å lage middag
av i huset. Han finner en frossen fiskegrateng
fra Findus som han setter i ovnen på 200 grader. Åpner kjøleskapet, hvor det er både poteter, lettrømme, gulrøtter og et eple, og utbryter: – Du verden. Dette blir jo et herremåltid!
Han skreller poteter og forklarer oppdraget for oss. Om bord i båten er det kaptein og
mannskap, samt ti politiansatte og åtte fra
Kystvakten og Forsvaret. I Middelhavet vil båten være underlagt Frontex, EUs grensekontrollorgan. Operasjonens internasjonale koordineringssenter (ICC) ligger utenfor Roma
og fungerer som en slags operasjonssentral.
Barstad og mannskapet skal kontrollere båter, som innebærer å ta folk om bord og frakte dem trygt i land. Det kan også være snakk
om å hente døde opp fra vannet. Mannskapet
hans skal ikke drive identifikasjonsarbeid,
men kriminalteknisk utstyr er med for å gjøre enkle undersøkelser og ta bilder av lik for
senere identifisering.
Ansatte i politietaten har vist stor interesse
for oppdraget. Da Barstad ble håndplukket til
å lede den norske deltakelsen hadde han 81
søkere å velge blant, et par uker senere hadde
hele 180 meldt seg.
Han innkalte 20 polititjenestepersoner til
intervju og tester. Samarbeidsevne er en av
de viktigste egenskapene han har sett etter,
forteller han.
––At mannskapet går godt sammen er helt
sentralt. Alle har sin egen lugar å trekke seg
tilbake til, men det er likevel svært mye tid
man skal være sammen. Jeg har valgt ulike
mennesketyper. Noen drar gruppen sosialt,
andre faglig.
––Nevn en kvalitet du så hos noen og tenkte:
Denne personen må jeg ha.
––Ja, det var en kar med et lunt og godt smil.
Han hadde også de faglige kvalitetene selvsagt. Men det var smilet som ga meg den første godfølelsen.
––Hvilke er typer er det lurt å styre unna?
––Man kan ikke ha ensomme ulver som ikke
snakker med andre eller som bare gjør sine
egne ting. Det er tre ulike kulturer om bord
som skal fungere sammen: Sivilt ansatte sjøfolk, Kystvakten og politiet. Det betyr at folk
ikke kan være for kantete, men de må også
kunne stå for noe. Jeg setter pris på folk som
tar initiativ. Samtidig må de være dyktig til
å lese situasjonsbilder og vite når det er på
sin plass å komme med innspill og når det er
kommandolinjen som gjelder.
Risiko har ifølge Barstad vært rød tråd
gjennom hele planleggingsprosessen. Han
og mannskapet vet ingenting om de menneskene som tas om bord, og må handle deretter.
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 33
TEMA OPERASJON TRITON
OPERASJON TRITON
Italia
korsika
■
De
sardinia
■
Roma
■
t ty
r re
n sk
eh
Napoli
av
Cagliari
De
■
Palermo
■
■
t jo
nis
ke
h
av
■■ Etter at Italia avsluttet operasjon Mare Nostrum har EUs
grensekontrollorgan Frontex hatt Operasjon Triton, som er en
mindre operasjon i farvannene nær Italia. Det antas at 1800
flykninger har druknet i årets fire første måneder i forsøk på
å komme seg til Europa. Italienske myndigheter har bedt om
hjelp fra andre europeiske land for å håndtere flyktningkrisen. Norge stiller med supply-skipet Siem Pilot. Ombord er
det mannskap, ti polititjenestepersoner og ni fra Forsvaret/
Kystvakten. Oppgaven er å kontrollere, stanse og anholde
personer som mistenkes for ulovlige handlinger. Mannskapet
skal dessuten redde folk i havsnød og ta hånd om omkomne.
Et tokt varer i fire–fem uker. Politiet eier oppdraget. Båten tar
kommando fra Frontex sitt internasjonale kommandosenter i
Italia og overvåker farvannene mellom Italia, Malta og Afrikakysten. Skipet har kaiplass på Sicilia. Det er første gang Norge
deltar i denne type oppdrag med skip.
Catania
sicilia
Tunis
■
Tunisia
Valletta
Malta
■
Tripoli
Siem Pilots
arbeidsområde
et
v
a
h
l
e
Midd
Libya
Pakking før avreise. Det blir så godt som ingen fritid, én olabukse rekker.Torsdag 14. mai presenterte statsminister Erna Solberg det sivile skipet
Siem Pilot for pressen i Bergen. Tore Barstad stod i blitzregnet sammen med statsministeren.
––Vi har jobbet systematisk med å finne løsninger, for eksempel med tanke på smitte og
fysiske trusler mot mannskapet. Vi er ikke
naive. Vi kan også risikere å bli skutt på eller
truet. Når vi har tatt flyktninger om bord, må
vi slepe med oss båtene deres, og da kan eierne komme etter oss for å få båtene tilbake.
Det har vi hørt har skjedd.
––Er det derfor dere har våpen om bord?
––Vi må ha med oss de redskapene som er
nødvendig. Det er for sent å hente våpen når
vi ligger midt ute i havet.
Barstad understreker at det er Havretten
som følges under redningsaksjoner. Det innebærer at kapteinen overtar ansvaret og Kystvakten og politiet blir å regne som mannskap.
To av de ti polititjenestepersonene om bord
er kvinner, ifølge Barstad veldig flinke. De to
skal fylle spesifikke funksjoner. For eksempel
under arrestasjon av kvinner. Barstad sier det
har med respekt for flyktningenes kultur og
religion å gjøre.
SVETTE GIR SAMHOLD
Mens potetene koker går Barstad til soverom34 N O R S K P O L I T I
2 2015
met og pakker. For det meste kommer han til
å bruke i politiuniform, sier han. Kortermet
skjorte på grunn av varmen. Noen sivile plagg
må han også ta med, som shorts, olabukse,
treningstøy og t-skjorter.
Han legger sokker og underbukser i en gul
bag. Han trenger minst syv par, sier han. Det
fins vaskemuligheter om bord, men halvparten av de seks maskinene er forbeholdt vask
av arbeidstøy som kan være smittebefengt.
Å utstyre båten og tenke på alle eventualiteter har vært litt av en jobb. Barstad har
operert med fire tettskrevne sider med lister
over alt som må være med. Solkrem, for eksempel, fra faktor 15 til 50, solen i Middelhavet er brennsterk denne årstiden.
Mentalhygiene og trening har han også
planlagt for. Om bord vil det være 40-minutters crossfit-trening, et opplegg Barstad har
hentet fra de danske spesialstyrkene.
Trening har mange gode effekter, sier han.
Man holder kroppen i form og får blåst ut
steam. Fellestrening er også team-building.
Å svette sammen bygger samhold.
Før loss kastes i Bergen skal han og mann-
skapene gjennom tre dagers trening. Under
seilasen til Middelhavet skal mannskapet bli
godt kjent med hverandre og trene og drille
på handlingsmønstre.
––På forhånd har vi planlagt så godt vi kan,
sier Barstad. – Om bord skal vi teste hva som
fungerer best i praksis. For eksempel hvilke
områder av båten det er fornuftig å ha flykninger, samt soneinndeling for å hindre konflikter.
For å lære av erfaringer og bearbeide sterke
inntrykk, vil det daglig være møter med brief
og debrief. Når toktet er over og mannskapene forlater skipet, flyr de til Gardermoen og
bor på hotell et døgn og får defrief med psykologen de møtte før avreise.
Barstad skal være tilbake i Norge i begynnelsen av juli. Da går han inn i en administrativ rolle og skal fungere som bindeledd
mellom den norske båten og Frontex sitt kommandosenter i Italia. I august/september drar
han ut på nytt tokt igjen.
PRESTASJONSANGST
Han setter seg til bords og forsyner seg med
Til daglig er Barstad innsatsleder i Oslos gater. Her fotografert i et
ledig øyeblikk på Karl Johan sammen med kollega Geir Eivind Rye.
fiskegrateng, kokte poter, gulrøtter, eplebiter rørt i rømme og smeltet smør. Det er noe
eget med å spise middag ved kjøkkenbordet
hjemme, sier han. Fred og ro og anledning
til å reflektere.
På kjøkkenveggen henger et svært bilde
av ham og datteren. Hun kommer til å være
med ham i tankene, sier han. Mamsen også.
Tore Barstad er fra Ålesund og nærmest
oppvokst i båt. Selv eier han en 30 fots havseiler og kajakk. Han frykter ikke å bli sjøsyk,
men det er mange andre utfordringer han er
spent på.
Båten har flyteevne på 700 tonn, som er
enormt mye. At skipet kan synke fordi det tas
for mange om bord, vil ikke være et dilemma.
––Det er likevel ikke sikkert vi klarer å redde alle, sier Barstad. – Kanskje kommer vi oss
ikke fort nok rundt til folk som ligger i vannet.
Det vi må gjøre er å redde så mange vi kan.
Når oppdraget er over, er det viktig å være
trygg på at vi gjorde vårt aller beste, både i
planlegging, trening og gjennomføring.
Supply-skipet har to mindre båter med seg,
såkalte mob-båter, som kan settes på vannet
for å plukke opp folk. De er hurtiggående og
uten propell som kan kutte folk i stykker. Skipet har også redningsbøyer og redningslinje
og det er planlagt anskaffelse av gummiflåter
som kan kastes ut til folk.
––Har du prestasjonsangst?
––Det har jeg nesten uansett hva jeg skal
gjøre. Jeg er opptatt av å levere. Enten det er
fru Hansen som har hatt innbrudd i huset sitt
eller det er flyktninger i havsnød. Jeg går til
oppdraget med ærefrykt. Vi har forpliktelser
i Frontex og skal også vise hva vi står for humant og kvalitetsmessig. Det skal være kvalitet i alle ledd og vi skal ikke være forutinntatt,
men stille med åpne sinn og løse oppgavene
som dukker opp.
––Hva tror du oppdraget vil gjøre med deg som
menneske?
––Jeg tror jeg kommer til å tenke mye på
hvor godt vi har det i vårt eget land. Og så vil
jeg nok tenke på hvor viktig det er at mennesker er hyggelige mot hverandre. De vi skal
hjelpe har flyktet fra krig og ustabile forhold.
Prøv og forestill deg selv hvordan det ville
vært å bli drevet fra hus og hjem. n
SISTE OPPDATERING FRA TORE BARSTAD –
TO DAGER FØR REDNINGSAKSJONEN
«Vi har det veldig bra! Vi seiler og venter på
oppdrag og leter etter oppdrag. Vi har ennå
ikke tatt flykninger om bord, det har ikke vært
slike situasjoner, men vi har brukt tiden godt.
Vi snakker med andre lands mannskaper og
veksler informasjon. Planen vi hadde laget
oss, har vist seg svært god. Men det er alltid
noe å forbedre. Vi har byttet til oss kamuflasjenett fra tyskerne, nettet funker bedre som solskjerming enn seilene vi hadde. Flykningenes
toalettløsning holder vi også på å forbedre.
Festivaldoer funker ikke i varmen og vi lager
løsninger som er lettere å holde rene.»
Mannskapet har hatt flere øvelser, både førstehjelp og mann over bord. Barstad sier de føler seg
klar for reelle situasjoner, men Middelhavet har
vært svært stille siden den norske båten ankom.
«Det skal vi egentlig være glad for. Situasjoner
med mennesker i nød er ikke noe man ønsker seg.»
To dager senere får mannskapet prøvd i
praksis det de har forberedt seg på.
29/30. juni avløses Barstad og mannskapet
av nytt personell. n
NORSK POLITI
2 2 0 1 5 35
PLIVO – NÅR DET HASTER
Det foregår nå omfattende opplæring og trening mellom nød­
etatene for å håndtere samvirke ved pågående livstruende vold.
Dette samarbeidet er oppfølging etter hendelsene 22. juli 2011.
TEKST GASE HANDELAND ■ FOTO KENT SKIBSTAD
Leder for Cold
Case tilsatt
P
rosedyren for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) er utviklet
i samarbeid mellom politiet, brann- og redningstjenesten og helsetjenesten, og skal
danne grunnlag for en bedret nasjonal beredskap for å håndtere hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer.
Etter at direktørene for Politidirektoratet, Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet godkjente prosedyren, startet arbeidet med utvikling
av planer for opplæring og implementering i tjenestene.
Politihøgskolen har fått i oppdrag fra POD å planlegge og
gjennomføre opplæring av instruktører i PLIVO. I samarbeid
med brann og helse vil det bli gjennomført instruktørsamlinger i høst.
Her legges det klare forventninger til politiets instruktører. De skal i løpet av inneværende år ha gjennomført
opplæring for alle regionale og lokale instruktører i prosedyren. I dette ligger det også ansvaret for kontakt med
brann- og redningstjenesten og helsetjenesten, for å avtale felles kurs/opplæring og lokal trening. Før sommeren 2016 skal det også ha blitt gjennomført lokal opplæring i prosedyren for operasjonsledere og operatører på
egen operasjonssentral. Og i løpet av 1.halvår 2016 skal
alt innsatspersonell i nødetatene ha gjennomført opplæring i prosedyren.
Denne omfattende opplæringen vil styrke nødetatenes
evne til å virke godt sammen i kritiske situasjoner.
Våre bilder er hentet fra øvelser i Rogaland politidistrikt. n
38 N O R S K P O L I T I
2 2015
Espen Erdal er tilsatt som leder
for den nyopprettede enheten for
etterforskning av alvorlige uoppklarte
saker ved Kripos.
Erdal kommer fra stilling som direktør for PWCs granskingsenhet og har lang erfaring som leder, etterforsker
og gransker. Erdal er utdannet politi og har tidligere hatt
flere ulike stillinger ved Kripos. Fra 1999 til 2002 jobbet
han som utrykningsleder ved Voldsavsnittet og han var
senere med på å bygge opp Kripos’ seksjon for internasjonale forbrytelser.
Erdal er 53 år gammel, bosatt i Bærum, men kommer
opprinnelig fra Norheimsund i Hordaland. Han har spesialisert kompetanse blant annet innen etterforskingsledelse, avhørsmetodikk og granskingsmetodikk.
––Jeg føler meg privilegert som får muligheten til å lede
dette svært viktige arbeidet. Det er mange utfordringer
knyttet til arbeidet med «gamle saker» og de er gjerne allerede grundig etterforsket uten å bli løst. Jeg er likevel,
på sikt, overbevist om at vi vil bidra til å kunne gi etterlatte og andre flere svar, sier Espen Erdal.
Cold case-enhetens oppgave vil bli å bistå politidistriktene i alvorlige uoppklarte saker som enten er avsluttet
eller hvor etterforskningen er trappet betydelig ned. Sakstypen vil primært være drapssaker som ikke er oppklart,
men også mistenkelige dødsfall og saknetsaker som kan
være drap. Også andre sakstyper kan være aktuelle.
Arbeidet med disse sakene skal som en hovedregel fortsatt være lokalt forankret og de skal løftes inn til Kripos
via politidistriktene. Kripos kan i særlige tilfeller overta
etterforskningsansvaret og det påtalemessige ansvaret. n
NORSK POLITI
1 2 0 1 5 39
Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet og å skape trygghet for befolkningen. Vi er omlag 15 000 dyktige og dedikerte
medarbeidere som jobber i politiet. Etaten er i endring, og en omfattende reform skal gjennomføres for å sikre at politiet er godt forberedt til å
møte framtidens utfordringer. Les mer på politi.no.
TOPPLEDERE TIL
10 NYE POLITIDISTRIKT
Politiet skal forebygge, etterforske og straffeforfølge kriminalitet,
sikre god beredskap samt utføre politiets sivile gjøremål. Etaten skal
videreutvikles og står overfor store endringer de nærmeste årene.
Vi trenger politimestre som kan levere gode tjenester i eget politidistrikt
og bidra til helhetlig utvikling av etaten.
KAN DU:
✓ Sette retning og gjennomføre nødvendige endringer?
✓ Skape gode resultater sammen med andre?
✓ Levere på samfunnsoppdraget og sikre måloppnåelse?
HAR DU:
✓ Mastergrad og bred ledererfaring fra offentlig eller privat sektor?
✓ Erfaring fra omstillingsprosesser?
✓ God resultatoppnåelse i tidligere stillinger?
Vi søker deg som vil bidra til å utvikle norsk politi.
Søk snarest, og senest innen: 31.08.2015.
Ta gjerne uforpliktende kontakt med:
Bente A. Paulsrud, partner i Delphi Consulting AS, tlf. 911 08 165,
politidirektør Odd Reidar Humlegård, tlf. 23 36 41 00 eller
avdelingsdirektør i Politidirektoratet Karin Aslaksen, tlf. 952 70 725.
Se fullstendige utlysningstekster og registrer din søknad til aktuelt
distrikt på politijobb.no og velg Politidirektoratet.
Det var mange glade smil å se da Politihøgskolen
nylig avsluttet skoleåret.
18. juni fikk studenter som har fullført treårig
bachelorutdannelse sine vitnemål under seremonier i Stormen kulturhus i Bodø og Bølgen konserthus Larvik.
Dagen etter var det en tilsvarende høytidelighet i Oslo rådhus. Til stede under arrangementene var representanter for den
politiske ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet samt studentenes familier.
Vårt bilde er hentet fra Oslo, der forventningsfull ungdom stolt marsjerte opp mot
rådhustrappen. Vi gratulerer med yrkesvalg
og utdannelse. Velkommen i politiet! ■
FOTO KÅRE M. HANSEN
HER ER FREMTIDEN