Benmargskreft/Myelomatose
Benmargskreft/Myelomatose Informasjon fra Kreftforeningen Benmargskreft Benmarg finnes i de store knoklene som brystben, krageben, ribbein, ryggrad, bekken og i enden av de lange knoklene i armer og lår. I benmargen dannes blodplater, røde og hvite blodceller. De hvite blodcellene er en viktig del av immunforsvaret vårt og plasmaceller er en type hvite blodceller. Benmargskreft kommer av en ukontrollert vekst av plasmaceller i benmargen. Når plasmacellene blir ondartede kalles de myelomceller, som formerer seg i et stort antall og kan danne svulster i benmargen og i benvevet. Benmargskreft medfører at et stort antall unormale plasmaceller samler seg i benmargen og fortrenger de normale, friske blodcellene. Myelomcellene danner et spesielt protein (M-komponent) som er et særtrekk ved benmargskreft. M-komponenten er et immunglobulin. Benmargskreft er en sykdom man ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet. Benmargskreft må ikke forveksles med benkreft (sarcom). Benmargskreft må heller ikke forveksles med spredning til skjelettet (metastaser) som man ser ved mange andre kreftformer. Mulige symptomer •Skjelettsmerter •Brudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen. •Tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller. •Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponen- ten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig. •Gjentatte infeksjoner. Dette kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegemene er dårlig og det svekker immunforsvaret. •Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, uro og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra benvevet som er påvirket av kreftceller. Symptomene kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Mange har ikke symptomer og sykdommen oppdages tilfeldig ved en blodprøve som tas av andre årsaker. Årsak Årsaken til benmargskreft er ikke kjent. Sykdommen er heller ikke arvelig, men opphopning av benmargskreft i enkelte familier kan tyde på at noen er mer disponert for sykdommen enn andre. Vi vet ikke årsaken til dette. Undersøkelse og diagnose Røntgen av skjelettet kan avsløre om sykdommen har ført til skjørhet, skader eller brudd. Benmargsprøve viser om det finnes unormalt mange plasmaceller, og om de har det typiske utseende til de ondartede myelomcellene. Prøven tas med lokalbedøvelse, vanligvis fra hoftekammen. Ved hjelp av en nål tar man ut litt av væsken som finnes i benmargen i skjelettet. Innstikksstedet kan være ømt noen dager etter inngrepet. Blodprøve tas for å måle: •M-komponent •Senkning (SR) som ofte kan være høy ved benmargskreft •Blodprosenten (hemoglobin, Hgb) som kan være lav ved benmargskreft •Nyrefunksjon •Kalkinnhold i blodet (kalsium), som kan være forhøyet ved benmargskreft Mengden av M-komponent i blodet og delvis i urinen er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er i kroppen på et gitt tidspunkt. Ved å måle M-komponent kan legen følge med på sykdomsutvikling, effekt av behandling og tilbakefall. Urinprøve er viktig å ta for å kunne måle utskillelse av M-komponent. Behandling Ved de fleste kreftsykdommer er det viktig å starte behandling så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt. Dette gjelder ofte ikke ved benmargskreft. Benmargskreft utvikler seg gradvis. Å starte behandling er derfor hensiktsmessig først når du har symptomer som for eksempel skjelettsmerter, lav blodprosent, økt infeksjonstendens, benmargssvikt, nyresvikt og for mye kalsium i blodet. Hvilken behandling man benytter, er avhengig av hvor langt sykdommen har kommet og pasientens alder. Cellegiftbehandling kurerer ikke benmargs kreft, men lindrer symptomer og forlenger livet. Ved kreft er det vanlig å kombinere flere typer cellegift og det kan også gjøres ved benmargskreft. Det mest vanlige er likevel å kombinere en cellegift med et kortisonpreparat. I tillegg brukes såkalte immunmodulerende medikamenter og proteasomhemmere. Dette er relativt nye medikamenter som i kombinasjon med cellegift og kortison har vært med på å forlenge levetiden for benmargskreft pasientene. Det er vanlig at cellegiftbehandlingen blir gitt som tabletter og dermed kan pasienten være mye hjemme. Som oftest får man 3–4 kurer før effekten av behandlingen vurderes. Når de fleste symptomene er forsvunnet og myelomcellene har sluttet å vokse og blitt færre, kalles dette platåfasen eller remisjon. Ved platåfasen er det vanlig at behandlingen stanses. Når symptomene kommer tilbake, startes behandlingen opp igjen. HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte) er førstevalget av behandling for pasienter opp til 65–70 år som har symptomer. Behandlingen består av kraftig cellegiftbehandling som slår ut pasientens eget immunforsvar. I etterkant av denne cellegiftbehandlingen får pasienten tilbake egne stamceller som er tappet før cellegiftbehandlingen startet. Behandlingen er ganske tøff. Selv ved god allmenntilstand er det slik at jo eldre man er, jo dårligere tåler kroppens organer belastningen. Men det er veldig sjelden at det tilstøter fatale komplikasjoner til behandlingen. Allogen stamcelletransplantasjon med egnet giver, kan være et alternativ for enkelte, utvalgte pasienter. I praksis er allogen stamcelletransplantasjon svært lite brukt ved benmargskreft fordi risikoen for dødelige eller svært plagsomme bivirkninger/sen effekter er svært stor. handles med blodoverføring, eventuelt ved å gi erytropoietin, en medisin som stimulerer dannelsen av røde blodceller. Det er først og fremst aktuelt hvis man har nyresvikt. Strålebehandling gis for å redusere smertene i skjelettet og når det er fare for brudd. Strålebehandling har ofte god effekt på skjelettsmerter fordi strålene får svulstene til å krympe. Det er viktig å unngå for stor belastning den første tiden etter strålingen, fordi skjelettet er svekket. Snakk med legen hva som gjelder for deg. Nedsatt immunforsvar er et problem for mange med benmargskreft. Infeksjoner kan utvikle seg raskt og ubehandlet kan de bli svært alvorlige. Oppstår feber, frysninger og andre infeksjonstegn, skal lege eller sykehus kontaktes så raskt som mulig for å vurdere antibiotikabehandling. Enkelte pasienter med infeksjoner som stadig gjentar seg, kan ha nytte av behandling med gamma globulin, som har en viktig funksjon for immunforsvaret. Utprøvende behandling: Benmargskreft er en alvorlig diagnose. Det forskes mye på nye medikamenter og man har store forhåpninger om bedre behandling etterhvert. Dette gjelder særlig såkalte proteasom hemmere og monoklonale antistoffer. Nyresvikt kan skyldes flere ting. Sykdommen i seg selv kan føre til nyreskade. I tillegg kan for lavt væskeinntak, for høyt nivå av kalsium i blodet, høyt innhold av urinsyre, infeksjoner og medisiner som for eksempel cellegifter og ulike antibiotika, skade nyrene. Etter behandling Pasienter følges opp individuelt fordi sykdommens utbredelse og aggressivitet er varierende. Oppfølgingen bør foregå på lokalsykehus i samråd med hematolog (spesialist i blodsykdommer). Forebygg nyresvikt •Sørg for rikelig med drikke •Få grundig informasjon om hvordan du kan følge med på nyrefunksjonen •Få informasjon om medisiner som er spesielt belastende for nyrene, og forsøk å unngå disse Målet er å fange opp symptomer på et tidlig tidspunkt og å gi pasienten best mulig livskvalitet. Oppfølgingen vil være relatert til følger av sykdommen, slik som: •Lav blodprosent (Hb) •Infeksjoner •Nyresvikt •Økt kalkinnhold i blodet (hyperkalsemi) •Skader/brist i skjelettet En del har lav blodprosent (Hb) på diagnosetidspunktet som ikke blir helt bra under behandling av grunnsykdommen. Dette be- Forhøyet nivå av kalsium i blodet (hyperkalsemi) Hyperkalsemi oppstår ved nedbrytning av benvev når svulster vokser i skjelettet. Symptomene kan være: •Kvalme/brekninger •Treg avføring •Tørste •Økt urinutskillelse •Depresjon •Forvirring og tap av bevissthet – ved slike symptomer skal lege oppsøkes raskt Kreftlinjen 800 57338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57 338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. Opptil 30 % av pasientene med benmargs kreft har hyperkalsemi, som regel når sykdommen er i en aktiv fase. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig. Ved økende smerter eller hvis det er tegn på at noe kan være brukket, må du kontakte legen din for å få god smertelindring, behandling av brudd og ev. strålebehandling. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å styrke muskulaturen rundt skjelettet. Aktiviteten bør tilpasses til hva slags trenings vaner du har fra før. Gjør noe som er lystbetont og ta gjerne kontakt med fysioterapeut, lege eller andre som kan gi deg treningsråd for din situasjon. Pasientforening For deg som har benmargskreft eller er pårørende til en med benmargskreft kan Blodkreftforeningen være et godt tilbud. Blodkreftforeningen har bl.a likepersontelefon og temamøter for benmargskreftpasienter og andre blodkreftdiagnoser, se blodkreftforeningen.no. Du kan lese mer om benmargskreft på kreftforeningen.no BENMARGSKREFT/MYELOMATOSE – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: post@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Tove Nyenget Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS © Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, juni 2015 – 1. opplag.
© Copyright 2024