1. No category

Lørdag 23. februar 2013
Her inne startet
et eventyr
En gryterett tørket ut i en
garasje på Lunheim i 1986. Det ble
gjennombruddet for Drytech.
11
12 Lørdag 23. februar 2013
INGEN ADGANG! Drytechs daglige leder Trond Hansen ber iTromsø holde seg utenfor vinduene til produksjonen. Her foregår lite hemmelig, men i rommene innenfor er bedriftens unike
Stopp! Hit, men ikke lenger.
Trond Hansen, daglig leder i Drytech
>>
iTromsøs fotograf er litt
oppgitt.
– Det var ikke slik da
jeg tok bilder da de startet opp på
slutten av 1980-tallet, sier han og
slår ut med hånden som ikke
griper om kameraet.
Vi har en avtale med Trond
Hansen (47), daglig leder i
Drytech, men vi slipper ikke inn i
bedriftens fabrikk på Evjenveien.
– Ingen slipper inn der, utenom
ansatte. Det som skjer der inne er
industrihemmeligheter, sier
Hansen.
«Men bildene vil ikke vise noe
av produksjonsutstyret», prøver
vi oss.
Svaret er nei og atter nei.
Hansen er ikke til å rokke.
Så har han da også mye å passe
på. Teknologien han beskytter er
ettertraktet.
FOR Å ILLUSTRERE: Drytechs
teknologi kan tørke en kokt potet
til den veier noen skarve gram. Så
kan de tilsette varmt vann og få
den tilbake nærmest nykokt igjen.
– Men det vil nok ta litt lengre
tid enn å få de frysetørkede
middagene våre ferdige, sier
Hansen.
Han viser til turmaten i
vakuumpakket pose «Real
turmat», som den kalles på i det
sivile markedet. Hansen virker
ikke overbevist om at potetsammenligningen er god nok.
– Men den stemmer for så vidt.
Poteten vil være svært nær den
tilstanden den var i før den ble
tørket. Det kan vi klare – og den
vil smake som en nykokt potet.
Og der ligger nøkkelen til
suksessen. Den er ikke bare i selve
teknologien. Den er i ideen om å
lage maten først som hjemmelaget. Deretter tørkes den, før den
gjenopplives som i hjemmelaget
konsistens og smak et sted i
villmarken – kun tilsatt varmt
vann fra en termos.
Denne ideen sørget i fjor for en
omsetning på 97 millioner kroner
– nok til å skape godt hold i
bedriftens 49 ansatte.
IDEEN om å tørke mat kom fra
Trond Hansens far, Rolf Hansen.
Han drev et kjølefirma i Tromsø.
Ute på oppdrag la han merke til at
mye av overskuddsvarmen fra
kjøleanlegg rundt om i byen gikk
til å fyre for kråka. Denne varmen
burde da være mulig å utnytte? Til
å tørke noe kanskje?
– I 1986 begynte han å eksperi-
mentere med tørkeprosesser og
mat i garasjen på Lunheim. Det
ble et såpass bra resultat at han
fikk legge dem fram for matgigantene Toro og Nestlé, forteller
sønnen Trond.
Selv om de likte produktet, ble
de ble ikke så imponerte at de
undertegnet kontrakt med
gründeren. Et innfall fra kona Lill
Hansen skubbet forsøkene med å
tørke mat i en ny retning.
– En dag kom hun ned i
garasjen med en gryterett og
foreslo at pappa skulle tørke den –
hele greia, ikke bare enkeltingredienser. Det fungerte. Hele retten
kunne tilsettes vann og spises
etterpå, forteller Trond.
Lørdag 23. februar 2013
13
STARTET I DET SMÅ: I denne bakgården i Hansjordnesbukta holdt Drytech til i flere år.
Å konkurrere på pris var bare å gi opp.
Vårt fortrinn er kvaliteten på produktet.
Trond Hansen, daglig leder i Drytech
tørketeknologi.
DRYTECH:
■ Drytech AS ble etablert i 1989
av gründer Rolf Hansen og er lokalisert i Tromsø.
■ Bedriften har 49 ansatte og produserer komplette gryteretter i
porsjons- og bulkpakker.
■ REAL Field Meal og REAL Turmat er en serie komplette gryteretter som hovedsakelig er
tilberedt av norske råvarer.
■ Gryterettene er tørket i en
Der matgigantene ikke ville gå
videre med produktet, kom det
skarp interesse fra et helt annet
sted.
FORSVARET var mot slutten
av 1980-tallet på utkikk etter
en erstatter til alle soldaters
verste kulinariske mareritt:
Reservestridsproviant, vanlig-
egenutviklet tørkeprosess som
skal bevare rettens naturlige
smak, aroma, utseende, konsistens og næringsinnhold. Drytech
bruker ingen tilsetningsstoffer i
maten vi tørker.
■ Drytech leverer 75 prosent av
volumet på rundt 2 millioner måltider forsvaret i Norge, Sverige,
Danmark og Finland. Frankrike og
Sveits er også viktige markeder.
vis forkortet med RSP.
Hovedingrediensene i den
hermetiserte maten var kjøtt,
erter og flesk. Innholdet var
spiselig i minst 20 år etter
produksjonsdato.
Til tross for den imponerende
holdbarheten, fikk produktet
tommelen ned fra soldatene, noe
som i seg selv er en liten presta-
FABRIKKEN: Selv om iTromsø ikke slipper inn i matfabrikken, vil Drytechs daglige leder Trond Hansen gjerne
vise fram pakkefabrikken.
sjon, ettersom måltidene ble spist
på øvelse etter dagevis med
blodslit ute i skog og på fjell.
Dertil kom også utnavnene
som erstattet det offisielle
«Reservestridsproviant». Mest
populært var navnet «Død mann
på boks», men også «Rester av
sprengt personell» og «Resirkulert
personell» var blant betegnelsene
som soldatenes fridiktning
resulterte i.
MED ET SLIKT RYKTE er det
kanskje ikke rart at Forsvaret lette
etter en erstatning for hermetikken. Løsningen var teknologien
bak en uttørket gryterett i en
garasje på Lunheim.
– Forsvaret var villig til å gå
inn på en utviklingsavtale. De
satte et laboratoriet i Oslo til
disposisjon, slik at produktprøver kunne testes og utvikles. Vi
etablerte bedriften Drytech og
fikk i 1989 bygd en pilotfabrikk
i Hansjordnesbukta, som var en
videreutvikling av garasjeteknologien, forteller
Trond.
>>
14 Lørdag 23. februar 2013
PAKKER: Josefina Myrborg (22) jobber med å pakke turmatposene. Her er de farget i militærgrønn for det norske forsvaret.
Lørdag 23. februar 2013
RASJON: Sigrun Øverbø Jørgensen (23) setter poser som skal i egne stridsrasjoner ut på samlebåndet. Soldatene får blant
annet tyggis - for tannhygienen.
15
FERDIG MIDDAG: Tilsett varmt vann, vent noen minutter og du har en ferdig kebabgryte - eller lapskaus om du foretrekker noe mer tradisjonelt.
>>
Året etter ble de første
tørrmatproduktene,
lapskaus, gryterett og
mors gryte, ble produsert og
levert til Forsvaret.
I ett år ventet den lille gründerbedriften på svar fra Forsvaret. Likte de matrettene? Falt de i
smak hos soldatene?
RESPONSEN var positiv.
– Soldatene likte vår mat bedre
enn RSP. På dette tidspunktet
produserte vi rundt 10.000
posemåltider i året, forteller
Trond Hansen.
Han var med for fullt fra 1989
som fabrikksjef.
Med en mer langsiktig kontrakt
med Forsvaret kunne Drytech
flytte inn i større lokaler på
Evjenveien. Produksjonen gikk
opp, og Drytech begynte å bli en
leverandør å regne med.
– Å konkurrere på pris var bare
å gi opp. Vårt fortrinn er kvaliteten på produktet. Gjennom
samarbeidet med Forsvaret og
egenutviklet teknologi kunne vi
levere et produkt som var
skreddersydd for en soldat, eller
hvem som helst som skulle ut i på
tur, forteller Trond.
En soldat trenger 3600 kalorier
i døgnet. Med superlette måltider
ble Drytech en suksess også blant
dem som skulle på lengre turer.
Tørket mat fra Tromsø har vært
på nordpolen, sydpolen og Mount
Everest.
I 2004 DØDE ROLF. Sønnen
Trond hadde tatt over bedriften
ett år tidligere.
– Vi fikk et spesielt forhold etter
å ha jobbet så tett i lag over flere år.
Han var min far og kollega,
forteller Trond.
Faren var gründeren i selskapet
og var en nøkkelperson.
– Det er mye å ta vare på i hans
ånd. Jeg føler selv at jeg har et
spesielt ansvar for å få til noe, for
hans del også. En stor del av
drivkraften har også vært ønsket
om å få til noe i Tromsø, sier
Drytechs daglige leder.
Å flytte produksjonen til et
lavkostland har vært uaktuelt til
nå. Tromsø ligger i Arktis, med alt
som følger med av assosiasjoner:
en ren villmark. Derfor har
Drytech nå stemplet Tromsø og
Norge på posene sine.
– Hemmeligheten vår er at vi
PAKKESLER: - Du kan godt kalle oss det. Vi sørger for at alt er i orden i stridsrasjonene, sier Eskil Vestvik (40, til høyre). Her sammen med kollega David Bergsten
(22).
bevarer næringsstoffene og
samtidig tørker et helt måltid. Vi
lager maten så nært hjemmelaget
med store biter slik at det er noe å
tygge i, sier selskapets daglige
leder.
«BIFFPILLEN» har vært fremtidsdrømmen hos mange. Altså
at du kan innta mat i pilleform.
Den drømmen deles ikke av
Drytech.
– Vi er opptatte av å lage mat.
Det er nok av disse shakene på
markedet som skal erstatte mat.
Maten Drytech lager er av
skikkelige, norske råvarer, som
lages fra grunnen av til måltider
og deretter tørkes. For eksempel
lager vi all saus fra bunnen av før
den tørkes, sier Trond Hansen.
Han er krystallklar. Fisken
som brukes i produksjonen
kjøper Drytech fra Reinøya.
Reinkjøttet kjøper de fra Mo i
Rana. Kyllingen kommer fra
Østlandet. Alt utenom ris, pasta
og paprika er norske råvarer.
DRYTECH begynner å få sving
over det europeiske markedet
også. Foreløpig er 75 prosent av
salget til militære kunder. Av de
største er Norge, Sverige, Finland,
Danmark og Sveits. Nylig gikk
kontrakten med det franske
forsvaret ut.
– Vi skal være med på å kjempe
om en ny kontrakt med franskmennene, sier Hansen.
Samarbeidet med den franske
hæren har vært nyttig for Drytech. Franskmenn er mer opptatte
av kvalitet på matvarene enn i de
nordiske landene.
– Da vi vant forrige kontrakt,
gjorde vi det med hele seks
produkter. Grundige undersøkelser var avgjørende slik at vi
kunne gi dem det de ville ha.
Privatmarkedet vokser i
landene Drytech har avtaler med
de militære. Sverige er et land som
selskapet har satt i søkelyset. Der
er det i dag 170 butikker som
fører Real Turmat.
– Det er en fordel å kunne
reklamere med at landets militære
styrker mener Drytech er det
beste produktet. Samtidig
introduseres merkevaren for
soldater. Mange av dem er
friluftsfolk og har vært med å
utvikle produktet, sier Hansen.
THOR ANDERS ANGELSEN
RONALD JOHANSEN (FOTO)
thor@itromso.no • 900 32 174
ronald@itromso.no • 901 80 697
SUKSESS: Ned denne veien holder en av byens mest suksessrike bedrifter til.
FILOSOFIEN til Drytech er å
bygge stein på stein. Med
museskritt befester de posisjonen fra år til år.
– Hvor er Drytech om ti år?
– Vi har en tomt på Håpet.
Planen fremover er at vi skal
kunne ekspandere driften og
ha hele produksjonen under
ett tak, sier Hansen.
I dag er Drytech delt i
matproduksjon på Evjenveien
og pakking på Stakkevollveien.
– Dere kommer altså til å bli
værende i Tromsø?
– Ja, helt klart. En av
fordelene i denne byen er at
den er et stykke unna konkurrentene. De har ikke så lett for
å finne ut av hva vi driver
med. Dermed er hemmelighetene våre tryggere, sier Trond
Hansen, som igjen avslår
iTromsøs forsøk på å komme
inn i fabrikken på Evjenveien.
– Men vi skal bare ta bilde av
maten og deg. Du kan få se alle
bildene før de går i trykken…
– Nei. Det er helt uaktuelt,
sier Hansen bestemt.
80 mill.
60 mill.
40 mill.
20 mill.
Trond Haakensen