1. No category

Fareområder PM2
Matfisk-vekst
PM 2.6 Behandling med helpresenning i merd
Dato: 19.06.2015
(endret 08.07.2015)
Kontaktperson: Berit Johansen
Generelt
Arbeidsoperasjoner som behandling av fisk i merd med helpresenning krever både menneskelige og
tekniske ressurser for å gjennomføres. Det kreves også at involvert personell har fått tilstrekkelig
teoretisk og praktisk opplæring. Dette gjelder for selve gjennomføringen av operasjonen, prosedyrer,
beredskap, etc. i forhold til IK-akva og HMS. Operasjonene innbefatter også mye håndtering av
notposer som kan medføre høy belastning og slitasje i notposen ved feil håndtering.
Det er mange risikomomenter knyttet til denne type arbeidsoperasjon, og det viktigste her vil være å
unngå skade på not slik at fisk rømmer. Det må gjennomføres en risikovurdering av operasjonen med
tilhørende risikoreduserende tiltak.
Det er viktig med gode prosedyrer for gjennomføring av operasjonen samt inspeksjon av notposer i
forkant for å utelukke hull i notposen samt ettersyn av merder i etterkant av operasjonen.
En kan med fordel ha ute overvåkingsgarn under arbeidsoperasjonen.
Det finnes ulike typer presenninger på markedet og det er viktig at det utarbeides prosedyrer på den
respektive lokalitet for den type presenning en har valgt å bruke. Følg brukerhåndboken som
medfølger presenning og brukerhåndboken for not.
Faremomenter
En gjennomgang av innmeldte rømmingshendelser og mistanke om rømming i forbindelse med
denne type arbeidsoperasjon viser at det er en del momenter en bør være oppmerksom på. Listen er
ikke uttømmende.
Eksempler på detter er:











Ved jobbing i mørket med bare kunstig lys fra båter er faren stor for uønskede hendelser.
Ikke fjernet dødfisksystem fra nota før denne lines opp. Kan føre til hekting og rivning av not.
Ved løfting av bunnring lines ikke not opp og faren for at linet hekter seg i bunnringsfester
eller legger seg oppå bunnring slik at notposen revner er stor.
Ved opphaling/senking av lodd huker dette seg fast i notlinet og fører til revne i notposen.
Sjekk strømbildet før håndtering av lodd.
Not kommer i propell. Sjekk strømbildet og følg med at ikke not har løftet seg og fås i propell.
Panikk hos fisken slik at den trykker ned i notposen, kan føre til at not som er opplinet på
notkroker blir påført belastning og kan begynne å revne.
Usikret notkroker havner i not og kan føre til at notposen revner ved håndtering.
Feiltreing av tau som fører til rivning av not når utspilingsystem/lodd senkes.
Ikke kontroll av notposen før denne håndteres. Ved hull i not kan fisk rømme når den blir
trengt.
Ikke fulgt brukerhåndbøker
Ikke fulgt prosedyrer
Forbered arbeidsoperasjonen
Det er viktig at de som skal
delta kjenner til
arbeidsoperasjonen, utstyret
som skal brukes og blir godt
informert om sin egen
arbeidsoppgave.
Vurder å bruke
kommunikasjonsradio for
sikker og tydelig
kommunikasjon.
2
God planlegging av arbeidsoperasjonen reduserer faren for uønskede hendelser. Sørg for å ha nok
personell til stede. For lite personell og tidspress kan føre til at en ikke gjennomfører
arbeidsoperasjonen på en sikker måte.
En bør også ha kontroll på groe på nøtene og vurdere spyling om nødvendig før arbeidsoperasjonen.
Bildene viser flytekrage og not
som er utsatt for strøm.
Det som kan begrense
arbeidsoperasjonen er knyttet til
vind, strøm, lys og temperatur. En
bør fastsette Max-verdier for
strøm, vind, bølger etc. i
prosedyren.
En behandlingsoperasjon kan ta
opp til en og en halv time og på
grunn av tidevann, kan
vannstrømmen øke kraftig i løpet
av denne tiden.
Strømbilde på lo side av merd.
Modellforsøk har vist at ved
strømhastighet over 35 cm/sek. er
faren stor for at presenning drar
merden ned i bakkant og føre til
havari. (Kilde: SINTEF sluttrapport
Modellforsøk med dukbasert
avlusing)
Strøm på lo side løfter noten innover i merd
Så langt som mulig bør personell som skal delta samles og ha et møte i forkant av
arbeidsoperasjonen der en går gjennom risikovurdering, arbeidsplan, prosedyrer, rutiner,
beredskapsplan.
Det anbefales å ha en god arbeidsplan for hva som skal inspiseres av merden ved hjelp av
dykker/ROV før og etter arbeidsoperasjonen, og at det kan dokumenteres at dette er utført.
For å kunne observere om bunnen av not hekter seg i presenning kan det vurderes å bruke
ROV/dykker eller kamera. Dersom det blir motstand i not/opphalertau, sjekk med ROV, kamera eller
dykker.
3
Eksempler på hendelser og tiltak.
Før en håndterer notposen bør den inspiseres for å avdekke eventuelle hull som fisken kan rømme
gjennom når den blir trengt. Bruk ROV eller dykker. Følg brukerhåndboka til notposen og anleggets
prosedyrer for håndtering av not og utspilingsystem.
Bilde viser hull etter propellskade
på not.
Båtfører må forsikre seg om at ikke
vannstrømninger gjør at notposens
sider løfter seg og kommer i kontakt
med propell.
Koble propellen i fri ved anløp til
merd.
Følg anleggets prosedyrer for
båtanløp til merd.
Bildene illustrerer anbefalt posisjon
i forhold til strømretning ved
heving/senking av lodd.
Ved heving og senking av
lodd/senterlodd er det viktig å
vurdere strømretningen.
Operasjonen bør skje lo side for å
unngå kontakt mellom lodd og
notlin.
Der hvor hovedloddet er koblet til
mange loddtau er det spesielt viktig
å vurdere strømretningen ved
heving/senking av loddet slik at ikke
tauverket blir ført mot loddet.
(Bilder fra Egersund Net,
monteringsveileder senterposer.)
4
Eksempel på hendelse med feiltreing av tau
ved håndtering av not hvor hovedloddet er
koblet til mange loddtau.
Lodd ble heist opp i båt og koblet fra loddtau.
Loddtauene ble ført under flytekrage og opp
mellom to rekkestøtter hvor de så ble løftet
med kran til ønsket posisjon.
Loddet ble tatt opp i båt og loddtauene frigjort
Loddtauene ble samlet sammen og låst av til
merdkanten. Resterende tau som hang fra
merdkant og opp i kran ble holdt samlet og
tapet med jevne mellomrom samtidig som
kran ble senket ned. Dette for å unngå at
loddtauene skulle vikle seg inn i hverandre.
Presenningen ble satt medstrøms for å
redusere mest mulig behandlingsvolum. For å
unngå at fisk skulle komme i klem når
presenningen kom opp på motsatt side ble
noten der linet opp.
Under nottørkingen ble det brukt et
opphalertau i not for å line nota opp. Dette
tauet gikk gjennom ringer som var bendslet
inn i stavtauet.Dette opphalertauet befant
seg i samme område hvor loddtauene kom
opp. Opphalertauet ble i denne sammenheng
knytt av fra topp i rekkestøtte, hengt i
krankrok for så å løfte bunntau i not. Etter
ferdig nottørk, ble kran slakket ned og enden
på opphalertauet ble festet i toppen på
rekkestøtte på tilhørende plass.
Opphalertauet har i denne sammenheng blitt
krysset med et eller flere av loddtauene.
Senter av not ble heist opp til ønsket høyde.
(Viser modelltest av liknende not fra undersiden)
Et annet faremoment kan være at lodd senkes
gjennom bukt på opphalertau eller loddtau
om dette er slakk.
Et av loddtauene (rød) er låst fast i bukt øverst på
opphalertauet.
5
Når loddet ble firet ned så har loddtauet
som lå innenfor opphalertau blitt stramt og
øverste plastring røk, hvoretter de to neste
ringene skrellet not fra sidetau
Loddtauet (rød) som er innenfor bukt i
opphalertauet skreller ringer og not nedover når
loddet senkes.
Det blir observert stor påstand i rekkestøtte
hvor opphalertauet til not var festet.
Opphalertauet ble kappet og dermed
frigjort fra plastringene i sidetau not.
Loddtauet som var sperret inne i bukt, blir
da også frigjort og følger fritt med
hovedloddet ned på 70 m dyp.
Opphalertauet i topp rekkestøtte ble kappet
og frigjort.
Viser en av plastringene som var bendslet inn i stavtauet på not
og som opphalertauet gikk gjennom. Plastringene røk etter stor
påstand.
6
Eksempler på tiltak;





Viser hvordan nota er blitt skrellet fra
stavtauet og resultert i hull i not.
Løfte nota godt opp i senter.
Stram opp alle loddtau.
Om opphalertau til nota har vært i
bruk, fest enden tilbake i rekkverk
med bare tape eller la det ligge løst.
Om det skulle bli påstand så vil tapen
ryke og opphalertauet vil være frigjort.
Vær en personer på ringen når loddet
fires ned for å sjekke at det ikke blir
belastninger på not/rekkverk.
Inspeksjon av merd med dykker /ROV
umiddelbart etter at lodd/not er
nedsenket.
Ettersyn etter arbeidsoperasjonen
Etter at utspilingsystem/ lodd og not er nedsenket bør not og merd kontrolleres med ROV/dykker
umiddelbart. Hensikten er å avdekke unormale tilstander og skader på not som kan føre til rømming.
En bør også ha ettersyn ved en «runde på ring» for å avdekke unormale tilstander slik at det
umiddelbart kan utbedres.
Følg anleggets prosedyrer. Ettersyn skal loggføres.
Eksempler på ettersyn. Listen er ikke uttømmende.










Sjekk at det ikke er hull i notlin
Sjekk at nota står jevnt og er fint ut strekt.
Sjekk at dødfisksystem ligger riktig plassert i bunnen av nota.
Sjekk at bunnring henger rett og at det ikke er skjevheter som gir belastning på notposen
Sjekk at evt.bunnringskjettinger ikke har kontakt med noten.
Sjekk notas innfesting til bunnring.
Sjekk at lodd henger slik at det ikke kommer i kontakt med notlinet.
Sjekk at det ikke ligger løse gjenstander i nota som kan føre til skade på notlinet.
Sjekk notas innfesting til flytekrage.
Sjekk at ekstrautstyr er riktig plassert og forsvarlig festet.
7
Heving/senking av bunnring.
Bildet viser hull i not som oppsto etter
heving/senking av bunnring hvor slakk
notlin ikke ble linet opp og dermed hektet
notlinet seg i ubeskyttet bolt på bunnringsklammer.
Etter at utspilingssystemet og notpose er
senket ned bør notposen kontrolleres
visuelt med dykker eller ROV for å avdekke
eventuelle hull.
Bildet viser en notkrok som mangler.
Om notkroker havner i notposen, kan
den føre til at notlinet revner ved
håndtering. Sikre notkroker etter
anbefaling fra produsent og sjekk at alle
notkroker er på plass etter
operasjonen. Tell gjerne kroker inn og
ut.
8
Bildet viser setting av avlusingsduk utført i
forsøkstank i Hirtshals.
Resultater viser at fyllingsgraden for en
avlusingsduk er avhengig av
strømhastigheten og settemetode.
Lite strøm kan gi dårlig fyllingsgrad, mens
sterk strøm kan medføre havari, eller at
setting av duken ikke er mulig.
Kilde: Zsolt Volent, SINTEF
Internkontroll etter IK-Akvakultur forskriften.





Arbeid systematisk med IK-Akvakultur (eksempelvis; Risikovurdering, prosedyrer, rutiner og
opplæring av ansatte)
Ha spesielt fokus på risikovurdering med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Prosedyrer for arbeidsoperasjonen; behandling med helpresenning i merd må være
utarbeidet og egnet. Prosedyre bør bl.a. omfatte hvem som har ansvar for hva, behov for
personellressurser, plan for hvordan oppgavene skal gjennomføres og oppfølging.
Viktig dokumentasjon tilknyttet arbeidsoperasjonen må oppbevares. Dykkerrapporter, ROV
dokumentasjon og/eller kamerakontroll må dokumenteres gjennomført og hva som er
kontrollert og eventuelt funnet.
Avviksbehandling dersom noe ikke gjennomføres i hht prosedyrer eller uønskede
hendelser/nestenhendelser oppstår.
Eksempler på dokumentasjonskrav:








Brukerhåndbøker
Beredskapsplan
Dykkerrapporter/ROV
Prosedyrer, rutiner og opplæring.
Anleggssertifikat
Loggføring av ettersyn-og vedlikehold
Servicekort notpose
Produktsertifikat
9
Aktuelt regelverk:
IK-Akvakulturforskriften
Nytekforskriften og NS 9415
Akvakulturdriftsforskriften;
 §5- Generelle krav til forsvarlig drift.
 §6- Kompetanse, opplæring mv.
 §7- Beredskapsplan
 §10- Journalføring
 §12- Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner.
 §15- Bruk av legemidler og kjemikalier.
 §37- Plikt til å forebygge og begrense rømming.
 §38- Meldeplikt ved rømming.
 §39- Gjenfangst etter rømt fisk.
 §41- Journalføring på lokalitetsnivå
 §42- Journalføring på produksjonsenhetsnivå.
Kildehenvisning:
Rømmingsmeldinger fra oppdretter-Fiskeridirektoratet
Bransjeveileder lakselus: avlusingsmetodikk
Brukerhåndbøker
Rapport Sintef- Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg
Veileder til beredskap ved rømming av fisk fra akvakulturanlegg. ( Fiskeridir., FHL, Safetec 2010 )
Presentasjon - Kjenn din strøm og reduser din risiko 1 (SINTEF, Zsolt Volent)
10