Orientering om forslag til statsbudsjett 2016 og prognoser 2015-2019
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 106/15 Orientering om forslag til statsbudsjett 2016 og prognoser 2015-2019 Saksnr: 15/03796-10 Møtedag: 03.12.2015 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S (2015-2016)) ble lagt fram 7. oktober 2015. Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget inklusive endringer varslet gjennom tilleggsproposisjon til budsjettet, både for sektoren og for Universitetet i Stavanger spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for den statsfinansierte delen av virksomheten fram til 2019. Bakgrunn og vurdering Statsbudsjettet 2016 Universitetet i Stavanger (UiS) får en samlet statlig ramme på 1.274,6 mill. i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Dette gir en nominell økning på 7,8 % fra 2015, og en realvekst på 4,9 % fratrukket prisog lønnsvekst på 2,9 %. Realveksten i budsjettet er hovedsakelig tilføring av ny aktivitet gjennom rekrutteringsstillinger, økt studieplassfinansiering samt overtakelse av medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus). Veksten er høyere enn for sektoren for øvrig, noe som også skyldes høy resultatvekst samt bedre «priser» på forskningsproduksjonen (RBO) enn forventet. Universitetsdirektøren anser tildelingen som et godt budsjett for UiS, og er særlig fornøyd med tildelingen av 24 nye rekrutteringsstillinger. Det påpekes imidlertid at innfasingen av varslede framtidige budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering vil bli utfordrende, og vil kreve fortsatt omstilling av aktivitetene ved universitetet. Prognose 2015-2019 Forslag til statsbudsjett for 2016 påvirker de økonomiske prognosene fram mot 2019 positivt i form av tilføring av ny aktivitet. Det ligger imidlertid et underliggende «krav» om omstilling i de siste års statsbudsjett i og med at hovedvekten av tildelingene ligger innenfor strategiske områder (rekrutteringsstillinger, MNT-fag, studieplasser), samtidig som basisdelen gis et budsjettnedtrekk knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. Ut fra kjennskapen til institusjonens samlede aktivitetsnivå, oppnådde resultater innen utdanning og forskning samt utviklingen i de statlige bevilgningene, så er de økonomiske utsiktene 3 år fram i tid noe forbedret sammenlignet med prognoseanslaget på samme tid i fjor og i juni 2015. Det vil imidlertid være avgjørende å sikre fortsatt god kontroll med årsverksveksten samtidig som faglig (og administrativ) bemanning må tilpasses de pågående aktivitetsøkningene. Forventninger til den lokale lønnsveksten er justert noe ned, men ligger fortsatt over det som kompenseres gjennom statsbevilgningen. Forslag til vedtak: 1. Styret tar til orientering forslag til statsbudsjett 2016 og økonomiske prognoser 2015-2019 Stavanger, 24.11.2015 John B. Møst universitetsdirektør 1 US 106/15 Orientering om forslag til statsbudsjett 2016 og prognoser 2015-2019 INNLEDNING Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S (2015-2016)) ble lagt fram 7. oktober 2015. Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget inklusive endringer varslet gjennom tilleggsproposisjon til budsjettet, både for sektoren og for Universitetet i Stavanger spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for den statsfinansierte delen av virksomheten fram til 2019. BAKGRUNN Økonomiske framskrivninger blir presentert regelmessig for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2015 i forbindelse med sak om foreløpig budsjettfordeling (US 63/15). Som ledd i den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte flerårige prognoser. Styret blir derfor forelagt slike prognoser 2 ganger i året; oppdatert pr oktober/november i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av forslag til statsbudsjett, og oppdatert pr mars/april i forbindelse med avlagt årsregnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. DEL I - ORIENTERING OM FORSLAG TIL STASBUDSJETT 2016 Universitets- og høgskolesektoren Samlet budsjettforslag for høyere utdanning og fagskoleutdanning (programkategori 07.60) utgjør 34,6 mrd. for 2016. Dette er en økning fra 2015 på om lag 2,3 mrd, som igjen gir en nominell vekst på 7,1 %. Fratrukket en pris-og lønnskompensasjon på 2,9 % tilsvarer dette en realvekst på 4,2 %. Realveksten er i hovedsak knyttet til økt opptakskapasitet (nye og videreførte studieplasser), bevilgninger til bygg og utstyr samt økt resultatbasert finansiering knyttet til utdanningsinsentivene. I tillegg kommer bevilgninger til nye rekrutteringsstillinger og økning i midler til gjennomføring av strukturreformen i sektoren. Hovedendringene fra 2015 til 2016 kan oppsummeres som følger: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2011,2012,2014 og RNB 2015 (153,7 mill) 405 nye studieplasser, hovedsakelig innen praktisk-pedagogisk utdanning (33,8 mill) Bevilgninger til bygg og utstyr (133,3 mill) Økning i resultatbasert finansiering knyttet til utdanningsinsentivene (247,5 mill) 228 nye rekrutteringsstillinger innen MNT-fag og sykepleie samt lærerutdanningene (88,8 mill) Videreføring av rekrutteringsstillinger fra 2015 (75,7 mill) Økte midler til gjennomføring av strukturreformen i sektoren og arbeidet med sammenslåing av institusjoner (75,0 mill) Budsjettkutt (0,5 %) knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (-159,8 mill) For å ta høyde for «yngrebølgen» er det fra 2011 lagt opp til en økning av utdanningskapasiteten, i stor grad ved økning av studieplasser innen sykepleie-, lærer-, og ingeniørutdanningene. Med den siste studieplassøkningen for 2015 betyr dette at utdanningskapasiteten vil øke hvert år fram til og med 2019. Som en del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, er det i forslag til statsbudsjett for 2016 bevilget midler til 405 nye studieplasser, hovedsakelig innenfor praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Plassene skal prioriteres til søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn i områder med økende arbeidsledighet. Regjeringen innførte i 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Dette skal igjen skape mer handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering i 2016 utgjør foreløpig 159,8 mill. (0,5 %) for sektoren som helhet, men det er gjennom tilleggsproposisjon til statsbudsjettet (Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016)) varslet om en økning på 0,1 % tilsvarende 38,8 mill. For 2015 og 2016 er sektoren med dette kuttet totalt 380 mill. og det er forventet at reformen vil innebære ytterligere budsjettkutt også for 2017 og 2018. 2 Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 3,8 % fra 2015 til 2016. Dette er før fordelingen av 350 nye studieplasser til PPU som ble foretatt etter framleggelsen av Prop. 1 S. Konsekvensen av økt budsjettkutt varslet i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er heller ikke tatt hensyn til. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over utviklingen siste år i hhv totalbevilgning og andel av bevilgning knyttet til oppnådde produksjonsresultater innen utdanning og forskning. Universitetet i Stavanger er institusjonen med høyest nominell vekst i totalbevilgning fra 2015, fulgt av de to andre «nye» universitetene; Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland. Det understrekes for øvrig at tabellen tar hensyn til vedtatte fusjoner i sektoren, og viser bevilgningsbeløp for sammenslåtte institusjoner. Som det vil framgå, er NTNU nå den desidert største institusjonen. Tabell 1: Totalbevilgning og resultatdel 2015-2016, universitetene Bevilgning 2015* Bevilgning 2016 Endring 15-16 Resultater 2015 Resultater 2016 Endring 15-16 Universitetet i Oslo 5 007 890 5 143 564 2,7 % 1 513 677 1 559 311 3,0 % Universitetet i Bergen 2 969 641 2 963 054 -0,2 % 922 332 894 771 -3,0 % NTNU 5 611 918 5 916 074 5,4 % 1 792 659 1 942 886 8,4 % Universitetet i Tromsø 2 800 024 2 922 805 4,4 % 673 504 691 103 2,6 % UMB 1 111 994 1 141 014 2,6 % 346 997 367 730 6,0 % Universitetet i Agder 1 116 722 1 191 283 6,7 % 355 034 380 788 7,3 % Universitetet i Stavanger 1 182 622 1 271 295 7,5 % 351 363 380 728 8,4 % 718 925 760 080 5,7 % 193 555 203 126 4,9 % 20 519 736 21 309 169 3,8 % 6 149 121 6 420 443 4,4 % Institusjon Universitetet i Nordland Sum Universitetene *saldert budsjett, sammenslåtte institusjoner Tabell 1 viser videre at det er betydelige forskjeller mellom institusjonene med hensyn til bevilgninger knyttet til oppnådde resultater. Universitetet i Stavanger har sammen med NTNU den største relative veksten i resultatbevilgning fra 2015 til 2016. Den samlede resultatveksten følger i stor grad av at institusjonene har økt studenttallene de siste årene, i tråd med bevilgningene som er gitt for å øke opptakskapasiteten. Den gjennomsnittlige resultatveksten for universitetene er imidlertid svakere enn tidligere, og er i noen grad påvirket av at det nå er resultatet for sammenslåtte institusjoner som vises. Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger får en samlet statlig ramme på 1.274,6 mill. i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Utover bevilget beløp i Prop. 1 S er det også tatt hensyn til 60 studieplasser innen PPU (4,556 mill.) som ble bevilget i etterkant samt 0,1 % økning av budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (1,280 mill.) varslet i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Dette gir UiS en nominell økning på 7,8 % fra 2015, og en realvekst på 4,9 % fratrukket pris- og lønnsvekst på 2,9 %. I tabell 2 under vises endringer i statlig ramme fra 2015 til 2016 for UiS. Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2015 til 2016 Saldert budsjett 2015 Lønns- og prisstigning Studieplassendringer og videreføring av rekrutteringsstillinger (konsekvensjusteringer) Studiepoengproduksjon, endring Forskningsproduksjon (RBO), endring Nye studieplasser (PPU) Nye rekrutteringsstillinger (24 stk med 1/3- års effekt) Styrking av Arkeologisk museum 3 1 182 622 34 888 25 814 19 922 -535 4 556 9 352 800 Overføring av bibliotek fra Helse Stavanger HF Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Prop. 1 S (2015-2016) med tillegg 4 600 -7 448 1 274 571 UiS får en realvekst i budsjettet for 2016, hovedsakelig som følge av nye rekrutteringsstillinger, økt studieplassfinansiering samt overtakelse av medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus). Veksten er høyere enn for sektoren for øvrig, noe som også skyldes høy resultatvekst (jf. omtale under avsnitt om universitetene) samt bedre «priser» på forskningsproduksjonen (RBO) enn forventet. Universitetsdirektøren vurderer at dette er et godt budsjett for UiS, og er særlig fornøyd med tildelingen av 24 nye rekrutteringsstillinger. Med grunnlag i de pågående budsjettforhandlingene er det grunn til å forvente at UiS vil motta ytterligere rekrutteringsstillinger i 2016, anslagvis 17-20 stk. Direktøren understreker imidlertid at det fortsatt er forventninger til at det vil bli gjort grep i forhold til utjevning av skjevhetene som er påpekt mellom de gamle og nye universitetene når det gjelder basisfinansieringen. Videre påpeker universitetsdirektøren at det framover vil bli utfordrende å fase inn de varslede budsjettkuttene knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. UiS er allerede kuttet med til sammen 14,2 mill. i budsjettene for 2015 og 2016, og det forventes at budsjettkuttene vil fortsette i 2 år til. Dette innebærer at UiS vil bli kuttet til sammen ytterligere 14-16 mill. i 2017 og 2018 og presset på (fortsatt) omstilling vil øke gradvis. Universitetet i Stavanger har allerede, og over flere år, drevet intern omstilling og effektivisering for å gi rom for universitetsutviklingen. Dette har over tid medført at UiS, slik universitetsdirektøren vurderer det, driver effektivt og det blir utfordrende å finne rom for ytterligere effektivisering. Behovet og muligheter for omstilling vil for øvrig bli sett i klar sammenheng med det pågående arbeidet med strukturelle endringer i faglig og administrativ organisering samt virkemidler/tiltak for resultatforbedring ved UiS. Universitetsdirektøren vurderer også at det ligger utfordringer for universitetet i å håndtere den relativt kraftige studenttallsveksten, både som følge av økt kapasitet men også økt søkertall/opptak som følge av endringer i samfunnsutvikling og sysselsetting. Dette synliggjøres spesielt i studentopptaket for 2016. Økt studentopptak vil kreve (og har allerede medført) bemanningsøkninger, og vil også legge press på lønnskostnadsutviklingen framover. I og med en lønns- og priskompensasjon over statsbudsjettet (2,9 %) som er lavere enn forventet lønnskostnadsvekst (3,5 %), så vil dette reelt sett innebære en innstramming fra 2015 til 2016. Dette må også ses i sammenheng med allerede gjennomførte og varslede budsjettkutt. Universitetsdirektøren understreker at arbeidet med tre-årige, rullerende bemanningsplaner og bemanningsplanlegging generelt vil måtte ha høyt fokus for å sikre nødvendig tilpasning til de økonomiske rammene. Av tiltak som UiS tidligere har gitt innspill på utenfor budsjettrammen, så er nytt formidlingsbygg ved Arkeologisk museum fortsatt ikke tatt inn i statsbudsjettet. Universitetsdirektøren understreker at det arbeides med å få på plass en «startbevilgning» i løpet av stortingsbehandlingen av budsjettet som pågår fram til medio desember 2015. DEL II - PROGNOSER FOR BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET 2015-2019 For å gi styret et mer helhetlig og langsiktig bilde av den økonomiske situasjonen etter at forslag til statsbudsjett for 2016 er lagt fram, legger universitetsdirektøren fram en oppdatert økonomisk framskrivning for den statsfinansierte delen av virksomheten fram til 2019. Tilsvarende prognoser ble sist presentert for styret i juni 2015 jf. US 63/15. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet for 2016 er tatt hensyn til i prognosen. 4 Generelle forutsetninger som legges til grunn for prognosen Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt at dagens resultatbaserte finansieringssystem, som belønner oppnådde resultater 2 budsjettår etter at de er oppnådd, videreføres. Finansieringssystemet i sektoren har vært gjenstand for vurdering, og forslag til endringer ble lagt fram for stortinget som en del av strukturmeldingen (Meld. St. 18 (2014-2015)) på forsommeren 2015. Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem vil bli videreført, men det vil komme endringer i den resultatbaserte delen knyttet til innføring av en ny resultatkomponent for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), en ny indikator knyttet til antall uteksaminerte kandidater samt en utvidelse av EU-komponenten. Det vil også komme endringer i beregningsmåten for indikatoren knyttet til publisering. Endringene vil gjelde fra og med statsbudsjettet for 2017. Det er noe uklare signaler med hensyn til om de ulike indikatorene vil få lukket eller åpen budsjettramme. I prognosene som legges fram for styret er det ikke tatt hensyn til endringer i resultatkomponentene fra 2017, men universitetsdirektøren vil komme tilbake til dette ved utarbeidelsen av oppdaterte prognoser våren 2016. Videre er det i framskrivningene forutsatt en langsiktig pris- og lønnskompensasjon over statsbudsjettet på 2,9 % årlig fra og med 2016 (3,3 % for 2015). Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig. Antatt nominell lønnsvekst (pr årsverk) antas å bli 3,5 % årlig i hele prognoseperioden. Det er lagt inn forutsetninger om fortsatt budsjettnedtrekk i 2017 og 2018 knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. Øvrige forutsetninger pr november 2015 Forventede inntekter/framtidig inntektsvekst Det legges til grunn at studenttallet og følgelig studiepoengproduksjonen øker med 1,7 % i 2015, 1,8 % i 2016 for deretter gradvis å flate ut med en studenttallsvekst på 0,4 % i 2019. Det forventes altså en vekst i studiepoengproduksjonen gjennom hele perioden. Det er da tatt hensyn til innfasingen av nye studieplasser bevilget over statsbudsjettet i perioden 2011-2014 og gjennom revidert budsjett 2015, samt tildelingen av PPU-plasser gjennom statsbudsjettet for 2016. Dette er også i tråd med styrets vedtak om at opptaks- og studenttallsregulering skal følge tilføringen av studieplassfinansiering fra staten jf. US 108/10. Det tas i prognosen på UiS-nivå ikke hensyn til trenden med økt søkertall som var synlig i forbindelse med opptaket for 2016. Det forutsettes for øvrig at gjennomstrømmingen (målt som studiepoeng pr student) og frafallet av studenter ikke forverres ytterligere. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, antallet uteksaminerte phd-kandidater samt tildelte midler NFR og EU) forutsettes å øke noe raskere enn antallet årsverk finansiert over statsfinansieringen fra 2016 til 2019 (ca 1,5 % årlig). Dette med bakgrunn i økt antall statsfinansierte rekrutteringsstillinger og forventninger til økt produktivitet innenfor forskning finansiert av eksterne midler. Forventede kostnader/framtidig kostnadsvekst Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) er i prognosen for 2015 beregnet ut fra faktisk bemanning siste 12 mnd. Pr mai 2015 er det utarbeidet oppdatert bemanningsplan for UiS fram til og med 2018. For perioden 2016 -2018 antas årsverksveksten å utvikle seg i takt med denne, men justert for noe usikkerhet knyttet til fakultetenes gjennomføring av planene. Det er i tillegg tatt hensyn til 24 nye rekrutteringsstillinger tildelt gjennom statsbudsjettet 2016. I takt med studenttallsutviklingen forventes også en utflating i bemanningsveksten fra 2019, men noe mindre som følge av nye årsverk i form av rekrutteringsstillinger. Den faktiske nominelle lønnsveksten (pr årsverk) ved UiS antas å utgjøre 3,5 % fra 2015 og er dermed høyere enn det Kunnskapsdepartementet (KD) legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se for øvrig kommentarer under avsnittet «Endringer i forhold til forrige prognose»). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur øker som følge av nybygg, nye leieforhold og gjennomførte utbedringer. Helårseffekten av husleie for nytt laboratoriebygg og nye leide lokaler i ODbygget slår inn fra 2015. Helårseffekten av nytt SV-bygg slår inn fra 2016, og planlagt tilbygg på Hulda 5 Garborg samt servicebygg i tilknytning til Jernaldergården er lagt inn fra 2017. For øvrig er det tatt hensyn til en forventet årlig prisjustering av husleiekostnaden på 2,0 %. Endringer i forhold til forrige prognose (juni 2015) Antatt nominell lønnsvekst (pr årsverk) er nedjustert fra 3,7 % til 3,5 % fra og med 2015 basert på ytterligere stabilisering av lønnsutviklingen lokalt ved UiS. Det er til informasjon ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger høsten 2015. Videre er den forventede langsiktige pris- og lønnsvekstkompenasjonen over statsbudsjettet nedjustert fra 3,2 % til 2,9 % fra og med 2016. Når det tas hensyn til forslagene i statsbudsjettet og andre kjente forhold som medfører justeringer av forutsetninger og ulike parametre i prognosen, gir dette følgende utslag på forventet økonomisk situasjon i 2018: (1) Statsbevilgningen i 2018 forventes å bli ca 30 mill. høyere enn anslått i prognosen i juni 2015 (2) Den samlede lønnskostnaden i 2018 anslås å bli om lag 14 mill. høyere enn antatt i juni 2015 (3) Huskostnadene (leie og energi) forventes å ligge på samme nivå som anslått i prognosen i juni 2015 Hovedsakelig er det nye studieplassøkninger og effekten av 24 nye rekrutteringsstillinger i 2016 (14 av disse er tidsbegrenset) som gir betydelige utslag i inntektsprognosen fram mot 2018. Dette betyr at de økonomiske utsiktene på 3-års sikt er noe forbedret sett i forhold til det som var forventet i juni. Anslått prognose for statlig finansiert virksomhet følger av tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Økonomisk prognose statsbevilgningen, UiS 2015-2019 (i mill NOK) 2015 2016 2017 Bevilgning KD (inntektsført) 1 183 1 276 1 344 Merinntekter BFV (stipulert) 42 42 42 Sum driftsinntekter BFV 1 225 1 318 1 386 Endring i prosent 6,5 % 7,6 % 5,2 % Lønnskostnader og konsulenttjenester 846 909 958 Endring i prosent 5,9 % 7,4 % 5,5 % Husleie, energi og eksternt renhold 220 228 238 Endring i prosent 10,6 % 3,5 % 4,4 % Driftskostnader utenom lønn og husleie 159 181 190 Drift som andel av totalbevilgning 13,0 % 13,8 % 13,7 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,1 % 69,0 % 69,2 % 2018 1 389 42 1 431 3,2 % 1 003 4,6 % 243 2,0 % 186 13,0 % 70,1 % Prognose våren 2015 12,0 % 12,8 % 13,6 % 12,7 % 2019 1 431 42 1 473 3,0 % 1 045 4,2 % 247 2,0 % 180 12,2 % 71,0 % I prognosene er forventet «resultat» representert ved et anslag over hvor stor andel av total statlig bevilgning som er igjen til drift og investeringer (utenom bygg) når lønns- og huskostnader (husleie og energi) er dekket. For UiS samlet var denne andelen på vel 17 % i 2005 før den sank til 11,7 % i 2010. Drifts- og investeringsandelen ser nå ut til å ha «stabilisert» seg på i overkant av 13 %, men med noe nedgang fram mot 2019. Det er noe mer positive forventninger i de kortsiktige prognosene pr november 2015 enn ved forrige prognose våren 2015. For at UiS skal ha et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, bør driftsandelen etter universitetsdirektørens vurdering ligge i intervallet 13-17 %. UiS opplever en relativt god (statlig) inntektsøkning de neste årene, men avtakende i 2018 og 2019 som følge av forventet utflating av veksten innenfor utdanningene, utfasing av en del av de nye rekrutteringsstillingene samt lavere pris- og lønnskompensasjon enn tidligere forutsatt. Det vil fortsatt være viktig og nødvendig å ha fokus på årsverksveksten (og dermed lønnsandelen) for å sikre at denne tilpasses de økonomiske rammene, samtidig som UiS opplever et økende studenttall. 6 Videre understreker universitetsdirektøren at forventninger om ytterligere budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering vil innebære at presset på (fortsatt) omstilling av aktivitetene ved UiS øker gradvis. Fakultære prognoser Universitetsdirektøren har de siste årene presentert styret for treårige økonomiske framskrivninger også for de tre fakultetene ved UiS. Framskrivningene er foretatt på tilsvarende måte som for institusjonen samlet, og det legges til grunn at den interne budsjettfordelingen skjer i tråd med prinsippene i budsjettfordelingsmodellen også de påfølgende årene. Det er knyttet noe større usikkerhet til hvor store fakultære ulikheter som vil inntreffe i forhold til lønnskostnadsutviklingen, men i utgangspunktet kan det antas at årsverksutvikling og lønnsutvikling ved fakultetene vil følge samme mønster som for institusjonen samlet. Årsverksprognosen på fakultetene følger for øvrig de utarbeidede bemanningsplanene for 2016-2018, men er lagt noe lavere i 2015 som følge av forsinkelser/forskyvninger. På fakultetsnivå er det ikke tatt høyde for de 24 nye rekrutteringsstillingene tildelt gjennom statsbudsjettet 2016, da disse først blir fordelt internt ved UiS i desember 2015. Som følge av at de siste års statsbudsjetter i vesentlig grad har vektlagt strategiske satsingsområder innenfor MNT-fag og lærerutdanningene ved tildeling av studieplasser og rekrutteringsstillinger, så vil budsjett- og aktivitetsøkningene (i utgangspunktet) være ulikt fordelt på fakultetene. Som vedlagte fakultetsprognoser vil vise, vil en kunne forvente at det økonomiske «handlingsrommet» utvikler seg noe forskjellig ved de ulike fakultetene. Fakultetene har for øvrig definert ulike behov for rom til drift og investeringer, ut fra «egenarten» av studier og virksomheten ved fakultetet. Som det framgår av prognosene, er de langsiktige økonomiske utsiktene (2019) positive for samtlige fakulteter. Dette skyldes primært tilførsel av studieplasser og rekrutteringsstillinger og relativ bedring i insentivmidlene (satsene) knyttet til forskningsresultater. Det forventes imidlertid å bli utfordrende å håndtere budsjettkutt som følge av krav til avbyråkratisering og effektivisering samt interne «spleiselag» som følge av nye byggeprosjekter. Dersom fakultetene makter å fase inn de aktivitetsøkningene som er lagt til grunn (studentvekst) samt nye rekrutteringsstillinger, og samtidig sikre god kontroll med årsverksveksten, vil fakultetene kunne opprettholde et stabilt nivå på sine drifts- og investeringsbudsjetter. Det vil i denne sammenheng være viktig å ha høyt fokus på bemanningsplanarbeidet. Fakultetene er presentert for prognosene i forbindelse med avholdte ledermøter i november 2015. STRATEGISKE HOVEDUTFORDRINGER Etter universitetsdirektørens vurdering vil hovedutfordringene for UiS de kommende årene være knyttet til følgende forhold: (i) Sikring av god kontroll med årsverksveksten (og dermed lønnsandelen), herunder; a. Tilpasse årsverksveksten til de økonomiske rammene inklusive varslet budsjettnedtrekk knyttet til avbyråkratisering og effektivisering b. Tilpasse faglig (og administrativ) bemanning til de pågående aktivitetsøkningene ved institusjonen. Her vil arbeidet med oppdatering og justering av de treårige bemanningsplanene være viktig (ii) Håndtering av fortsatt vekst i studenttallet som følge av opptrapping av antall studieplasser fra KD og generell økning i søkertallet som følge av utviklingen i næringsliv og sysselsetting. Økt studenttall vil, sammen med framtidige budsjettkutt, kreve fortsatt evne til omstilling og omstrukturering innenfor faglig og administrativ organisering fram mot 2019. Forventet økning i antall studenter vil på sikt også legge ytterligere press på fysisk infrastruktur. Framlagte prognoser for statsbevilgningen gir ikke rom for økte infrastrukturinvesteringer. 7 (iii) Sikring av tilstrekkelig kapasitet og økonomisk rom til videre satsing på forskningen ved UiS, herunder forskerutdanningene. UiS blir i større grad avhengig av ekstern finansiering for å styrke forskningen, og universitetsdirektøren vurderer at det i denne sammenheng vil være avgjørende at UiS når opp i forhold til tildelinger fra NFR og EU. Forslag til vedtak: 1. Styret tar til orientering forslag til statsbudsjett 2016 og økonomiske prognoser 2015-2019 Stavanger, 24.11.2015 John B. Møst Eli Løvaas Kolstø universitetsdirektør økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. Fakultetsvise prognoser 2015-2019 8 Prognoser 2015-2019 Vedlegg 1 HUM-fakultetet 2015-2019 (i mill NOK) 2015 2016 2017 2018 2019 229 782 196 595 244 095 211 563 255 441 226 411 263 298 231 479 272 145 240 215 Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) 33 187 32 532 29 030 31 819 31 930 Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 14,4 % 13,3 % 11,4 % 12,1 % 11,7 % Prognose våren 2015 12,4 % 14,5 % 17,4 % 17,2 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 2018 289,0 299,0 307,8 303,8 304,0 "Årsverksramme" 2015-2018 (9%- krav) 298,1 304,9 307,6 305,8 304,9 2015 2016 2017 2018 2019 227 211 195 566 241 455 214 242 252 053 222 867 260 798 231 113 270 026 240 602 Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) 31 645 27 213 29 186 29 685 29 424 Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 13,9 % 11,3 % 11,6 % 11,4 % 10,9 % Prognose våren 2015 10,4 % 11,8 % 11,8 % 11,7 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 2018 241,1 254,7 255,5 255,5 256,5 "Årsverksramme" 2015-2018 (7%- krav) 260,5 267,0 268,7 268,1 267,7 Bevilgning Lønnskostnader SV-fakultetet 2015-2019 (i mill NOK) Bevilgning Lønnskostnader 1 TN-fakultetet 2015-2019 (i mill NOK) 2015 2016 2017 2018 2019 229 165 194 756 251 462 211 811 263 380 219 992 274 289 229 022 284 736 238 418 Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) 34 409 39 650 43 388 45 268 46 318 Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 15,0 % 15,8 % 16,5 % 16,5 % 16,3 % Prognose våren 2015 13,6 % 15,2 % 16,1 % 16,1 % Årsverk til grunn i prognosen/bemanningsplan 2018 244,0 255,9 256,3 257,3 258,3 "Årsverksramme" 2015-2018 (15%- krav) 244,0 258,2 260,8 261,9 262,2 Bevilgning Lønnskostnader 2
© Copyright 2024