1. No category

Yrkesretting og relevans i fellesfagene
Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling
Disposisjon:
• Funn i britisk og norsk forskning
– Lærernes praksis, utfordringer og vurderinger
– Hvordan virker yrkesretting på ulike elever?
– Effekter for elevene
• Hvorfor ulik effekt i ulike programmer?
– Hva betyr ulikheter i fagtradisjoner og
læringssyn?
• Men først: Et spørsmål til ettertanke… 
Hvorfor yrkesrette fellesfagene?
Blir yrkesrettingen ulik om en
har ulike mål…?
Motivasjon og «ny
sjanse» for elever med
svake karakterer?
?
Vekke interessen for mer
(høyere) utdanning?
Få fram best mulig
fagarbeidskraft?
Få flest mulig til å ta
fagbrev?
England: Applied Science
• Science (naturvitenskapsfag):
– Et svært teoretisk fag/akademisk tradisjon,
– høy prestisje (lærere, elever, samfunn…),
– mange elever lykkes dårlig
• Applied science:
– Forsøk på å gjøre science-faget mer relevant og
motiverende for flere elever gjennom kobling til praksis
(også yrker)
– Mål om at flere fullfører med bedre resultater
– Ikke ulikt målene for norsk yrkesretting, men uten
koblingen til spesifikke yrker
Science-lærernes erfaringer:
• Mente at praksisrettingen reduserte det substansielle
innholdet i kurset – en fikk plass til mindre naturfag
– Noen universiteter var negative til å ta inn elever med applied sciencekurs
• 60 prosent mente at de fleste elevene gjorde det bedre
• En ny, annerledes og tidkrevende måte å undervise på:
– Mer samhandling med andre (elever, arbeidsliv), mindre
egenstyrt/envegs «forelesning»
– Stimulerende og spennende for noen – fremmed, uvant og ubehagelig
for andre
• Mange lærere manglet erfaring med og innsikt i industri og kommersiell
virksomhet.
Norge: To «typer» yrkesretting:
– Eksempler og oppgaver, innenfor rammene av fellesfaget
• Den «vanligste» forståelsen – som praktiseres mest (50-65 %)
• Minst tid- og ressurskrevende – minst koordinering og samhandling
• Sammenheng med yrket motiverer til innsats i fellesfag
– Samarbeid/integrering med programfagene (felles
prosjekter)
• Noe mindre vanlig (10-25 %), mest på BA
• Krever mer ressurser til felles planlegging/koordinering
• Se bruk og nytte (motivasjon for fellesfaget), og i tillegg lære å anvende
teorien (bli en bedre forberedt fagarbeider/lærling)
• Kan ses som et ledd i å gjøre HELE yrkesutdanningen mer relevant og
praksisnær
Lærere i matematikk og engelsk:
Andre arbeidsmåter, men vanligvis
ikke hentet fra programfagene (3 av
4 klasser var programhomogene)
Yrkesretting innenfor rammene av
fellesfaget (rosa) er mer vanlig enn
integrering med programfag (grønn)
De mest tidkrevende
yrkesrettingsformene benyttes
minst…
Lærers praksis i ulike
fellesfagklasser:
N
Enig
eller
svært
enig
Gj.
snitt
Standardavvik
Jeg benytter andre arbeidsmåter i denne klassen
enn jeg ville gjort i en klasse på
studieforberedende fag.
127
71,7 %
3,82
,886
Jeg forsøker å gjøre sammenhengen mellom det
elevene lærer i fellesfaget og det de lærer i
yrkesfagene tydelig
130
64,6 %
3,70
,804
Jeg forklarer hvordan det elevene lærer i
fellesfaget kan brukes i programfag og yrker
129
65,1 %
3,70
,898
Jeg bruker ofte eksempler fra yrkesfagene i
undervisningen
130
51,5 %
3,48
,958
Oppgaver elevene får i fellesfaget er ofte rettet mot
programfag eller yrker
129
45,0 %
3,41
,863
Jeg ordlegger meg på en slik måte at det
overlapper med kjente utrykk og begrep fra
programfaget.
130
48,4 %
3,35
,963
Måten vi arbeider på i fellesfaget er nært knyttet til
hvordan elevene arbeider i programfagene
127
20,5 %
2,76
,906
Jeg legger opp undervisningsplanen (når ting skal
gjennomgås) med utgangspunkt i planen for
elevenes programfag
129
26,4 %
2,68
1,166
Jeg gjennomfører ofte prosjekter i samarbeid med
programfaglærerne
125
16,8 %
2,54
1,051
Vurdering av elevene i fellesfaget gjøres ofte med
utgangspunkt i oppgaver som er gitt på tvers av
fellesfag og programfag (prosjekter)
130
10,0 %
2,33
,935
Undervisningen i fellesfaget foregår ofte på
arbeidsrommet/verkstedet elevene bruker i
programfagene
130
12,3 %
2,17
1,050
Fellesfaglæreres tro på effekter for elevene:
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Økt motivasjon fellesfag
Økt læringsutbytte fellesfag
Teoristerke elever
Lettere å bestå fellesfag
Middels teoristerke elever
Færre dropper ut av utd.
Teorisvake elever
Flinkere i programfag og yrke
Fellesfaglærerens utfordringer:
• Mye av det samme som science-lærerne
rapportere:
– Føringer fra læreplaner og eksamener (40 prosent) – en
rekker ikke gjennom alt
– Manglende innsikt i arbeidsmåter (30 prosent) og faginnhold
(25 prosent) i programfag
– Hensyn til fellesfagets egenart (25 prosent)
• Manglende tilrettelegging fra skoleledelsen (19
prosent)
Klasseromstudien viser:
• De gode klasselederne blir enda bedre med
yrkesretting…
– … dersom elevene finner yrket relevant!
– Slike lærere får «cred» for å prøve å lære om elevenes yrke/fag
• De som sliter med relasjonen til elevene kan få det
enda verre med pålegg om yrkesretting
– Blir enda mer usikre i en allerede krevende situasjon
– Elevene opplever undervisningen som «rar», «påklistret»…
• Også andre pedagogiske virkemidler fungerer godt
for «gode» lærere/klasseledere
– Bruk av konkreter
– Praksisretting (rettet mot elevens hverdag etc.)
– Generell nivåtilpassing/skreddersøm
Fellesfaglærerens utgangspunkt:
• Slutter i stor grad opp om yrkesretting som prinsipp
– Fire av fem mener at undervisningen i fellesfag og programfag bør
framstå som samstemt og tilpasset elevenes yrke
• Er den gruppen som står mest «i skvisen» i måltriangelet i
videregående opplæring?
– Får de elevene som har lyktes dårligst i ungdomsskolen
• Men får også en del «fagmotiverte» og sterke elever– stort sprik
– Skal gi elevene mer av det de ikke lyktes med, og åpne «vegen til
universitetet» for dem
– Er i tillegg med på å utdanne fagarbeidere som skal rett ut i et krevende
arbeidsliv
• En type arbeidsliv fellesfaglæreren ofte har liten erfaring med selv
Effekter for science-elevene:
• Betydningen for elevenes karakterer var mindre
enn lærerne vurderte dem (subjektivt) til å være
• Effekten var positiv for elever med dårlige
karakterer, negativ for de med best karakterer
• Praksisrettingen reduserte betydningen av
tidligere karakterer i naturvitenskapsfag (science)
– Språkferdighetene (engelsk) ble imidlertid viktigere
Effekter for norske yrkesfagelever:
Holdning
til skolen
Opplevd
yrkesretting
Relevans
(nyttig,
interessant,
viktig)
Mestring av
fellesfag
• Yrkesretting gir mestring og motivasjon
dersom den gjør undervisningen relevant for
eleven (grønne piler)
• Det er mestringen som er viktigst for
gjennomføring og holdning til skolen
• Yrkesretting som IKKE gir relevans virker
negativt (røde piler): Påklistret, rar, negativ…
.25
Indre
motivasjon
fellesfag
Gjennomføring
.12
Relevans: Nyttig, viktig,
interessant
Mestring: Forventer å forstå og
få til
Motivasjon: Like, glede seg til
«Mystiske» kjønnsforskjeller:
• Variasjonen i hvor yrkesrettet og relevant en
opplever undervisningen er mellom
– Elever/klasser, ikke mellom skoler
– Utdanningsprogrammer og fellesfag (matematikk og
engelsk)
– Gutter og jenter
• Gutter opplever mer yrkesretting og relevans enn
jenter (kontrollert for utdanningsprogram!)
– Gutter spør mer etter «hva skal jeg med dette», mens
jenter synes stoffet er relevant hvis det står i boka …
(lærere på Naturfagsenterets sitt forslag… )
Mellom utdanningsprogrammer
Opplevd yrkesretting og relevans hos elevene
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
BA (110)
RM (57)
Yrkesretting matematikk
SS (27)
DH (49)
Yrkesretting engelsk
EL (102)
HO (49)
Relevans matematikk
MK (30)
TIP (55)
Relevans engelsk
God tilrettelegging fra skolens ledelse:
– Programhomogene klasser
– Fellesfaglærerne får mulighet til å lære om
yrker/programfag
– Mulighet for samarbeid mellom programfag- og
fellesfaglærere
– Støtte/oppmerksomhet fra ledelsen
Tilrettelegging: Viktig, men ikke nok!
• Skoleledelsens tilrettelegging er helt nødvendig, men ikke
tilstrekkelig
– Når rektor legger godt til rette for yrkesretting, så øker
gjennomføringen ved BA, TIP og EL – og ikke ved RM og HO
– Denne ulikheten kan blant annet skyldes at
•
•
•
•
lærerne ved ulike programmer gjør ulike valg
elevene har ulikt forhold til yrket de utdanner seg til
ulikheter i fag- og læringstradisjoner mellom yrker/bransjer
…og disse tre henger selvsagt sammen med og påvirker hverandre.
Ulike fag – ulike tradisjoner…?
• Indikasjoner på effekter på gjennomføring
på Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og
industriell produksjon og Elektrofag
– Veletablerte, tradisjonsrike industri/håndverksfag
– Programfaglærerne har ofte selv fagbrev og lang
erfaring fra bransjen
– Fagarbeideren har en definert og sentral plass i
bransjen
– Høy andel elever (2 av 3) går over i lære
Er det kunnskapen eller anvendelsen
som definerer en ekspert?
Kompetanse
Kunnskap
En kompetent
yrkesutøver – uansett
yrke – må ha (minst) to
ting:
I hode og/eller
hender?
Taus eller eksplisitt,
uformell eller formell?
Abstrakt/generell
og/eller
kontekstspesifikk?
Evne til å bruke
kunnskap i
jobben sin
Medfødt evne (?)
eller noe som må
læres?
Verbalt eller
fysisk/praktisk?
Alene og/eller
sammen?
«Håndverkermodellen:»
Vekt på anvendelsen:
Dreyfus & Dreyfus sin
«ferdighetsskala»
(innlæring av et
håndverk/yrke):
Ekspert
Eksperten er den som kan
sette sammen og anvende
kunnskap fra mange felt,
for å løse et (praktisk)
problem – en
kunnskapsbasert praktiker.
Anvende kunnskap,
kompleks problemløsing
(fagarbeider, mester…)
Kyndig
utøver
Reproduksjon, enkel
anvendelse/
problemløsing med
støtte (lærling)
Kompetent
utøver
Avansert
begynner
Grunnleggende ferdigheter (vg1elev)
Nybegynner
«Håndverkermodellen:»
Vekt på anvendelsen:
Dreyfus & Dreyfus sin
«ferdighetsskala»
(innlæring av et
håndverk/yrke):
Yrkesretting etter elevens nivå:
Åpne, integrerte og elevstyrte
prosjekter på programfagets/yrkets
arena.
Tilrettelagte oppgaver og eksempler
fra yrket. Godt tilrettelagte,
strukturerte (lærerstyrte)
fellesprosjekter med programfag.
Ekspert
Anvende kunnskap,
kompleks problemløsing
(fagarbeider, mester…)
Kyndig
utøver
Reproduksjon, enkel
anvendelse/
problemløsing med
støtte (lærling)
Kompetent
utøver
Avansert
begynner
Lærerstyrt nivåtilpassing,
mestring… Eksempler fra yrket
som illustrasjon og motivasjon
Grunnleggende ferdigheter (vg1elev)
Nybegynner
«Professormodellen»:
Vekt på kunnskapen:
Dreyfus & Dreyfus sin
«ferdighetsskala»
(innlæring av et
håndverk/yrke):
Ekspert
Eksperten er den som har mye
fagspesifikk, formell og «abstrakt»
kunnskap på lager, og når som helst
kan «tappe denne ut» for bruk i
ulike situasjoner. Evnen til å bruke
kunnskapen anses å være triviell og
uproblematisk (medfødt?)
Spisskompetanse på
et smalt felt
(doktorgrad)
Dypere kunnskap på et
felt (mastergrad)
Breddekunnskap i flere
felt (bachelorgrad)
Grunnleggende ferdigheter
(allmennkunnskap)
Kyndig
utøver
Kompetent
utøver
Avansert
begynner
Nybegynner
«Professormodellen»:
Vekt på kunnskapen:
Yrkesretting etter elevens nivå:
Ekspert
Fordypning i teoretiske emner med
lite kobling til yrker/programfag ut
over eksempler. Fokus på konsepter,
symboler, språk, abstrakt.
Oppgaver og eksempler fra yrke
og programfag tjener som
motivasjon og krydder.
Spisskompetanse på
et smalt felt
(doktorgrad)
Dypere kunnskap på et
felt (mastergrad)
Breddekunnskap i flere
felt (bachelorgrad)
Tett integrering – innlæring av
basisferdigheter som fellesfaglærere
og programfaglæreres felles prosjekt
Dreyfus & Dreyfus sin
«ferdighetsskala»
(innlæring av et
håndverk/yrke):
Grunnleggende ferdigheter
(allmennkunnskap)
Kyndig
utøver
Kompetent
utøver
Avansert
begynner
Nybegynner
Betydningen av ulike, ureflekterte
mentale modeller av kompetanse
• Snakker forbi hverandre
– legger ubevisst ulik betydning i samme begrep?
• «Skyttergraver» og fagpolitisk kamp
– nedvurderer andres kompetanse, hvem er «redskap» for
hvem?
• Uenighet
– om bruk av ressurser, tid og arena for undervisning?
• Uenighet om målene for yrkesretting og
samarbeid?
Les mer:
Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene. 2014. Yrkesretting og relevans i
fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser. Rapport 2014:16. Trøndelag Forskning og
Utvikling AS (TFoU).
Stene, Haugset og Iversen. 2014. Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. Rapport 2014:1.
TFoU.
Haugset, Iversen og Wendelborg. 2014. Skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene.
Arbeidsnotat 2014:16. TFoU.
Haugset, Nossum, Martinsen og Wendelborg. 2014. Fellesfaglærere og vg1-elevers opplevelse av yrkesretting og
relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:17. TFoU.
Wendelborg, Røe og Martinsen. 2014. Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av
fellesfag til yrkesfaglige studieprogram. Rapport 2014 Mangfold og inkludering. NTNU Samfunnsforskning.
Martinsen, Anders. 2014. En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever på yrkesfag – et tiltak som kan
bremse frafallsutviklingen? Masteroppgave i spesialpedagogikk, pedagogisk institutt, NTNU.
Elden, Inger Margrethe. Yrkesretting – relasjoner mellom fellesfag og yrkesfag. Masteroppgave i Lærerprofesjon
og yrkesutøvelse, Institutt for Program for lærerutdanning, NTNU.