Sak 9/15 - Resolusjoner
Sak$9/15$$$Resolusjoner$ ! 5.!mars:!! ! ! 10.mars:!! ! 11.!mars:!! ! ! 18.!mars:! ! 19.!mars:! Sentralstyret!oppnevner!redaksjonskomité!! Frist!for!innsending!av!resolusjonsforslag!til!post@sp.no! Innkomne!forslag!legges!ut!på!sp.no! Redaksjonskomiteens!forslag!til!resolusjoner!legges!ut! på!partiets!nettsider!! !Sentralstyret!har!anledning!til!å!fremme!forslag!til!! Resolusjoner!til!og!med!19.!mars.!! ! 20.E22.!mars:!! !Landsmøte!behandler!resolusjoner.!Se!forslag!til! forretningsorden.!! Sentralstyret!har!i!møte!5.!mars!oppnevnt!følgende!redaksjonskomité!for!resolusjoner!fra! landsmøtet:! ! • Geir!Pollestad,!Rogaland,!LEDER! • GroEAnita!Mykjåland,!AustEAgder! • Bjørn!Arild!Gram,!NordETrøndelag! • Bjørg!Sandkjær,!Oslo! • Geir!Iversen!Finnmark! • Åse!Lilleåsen,!Senterkvinnene! • Ada!Arnstad,!Senterungdommen! ! ! Fra!sentralstyrets!forslag!til:! FORRETNINGSORDEN$FOR$SENTERPARTIETS$LANDSMØTE$2015:$ ! 1. Etter!landsmøtets!åpning!er!det!bare!redaksjonskomiteen!som!kan!fremme!nye!forE slag!til!resolusjoner.! ! 2. Landsmøtet!tar!fredag!kveld!stilling!til!hvilke!resolusjoner!som!skal!tas!opp!til!realiE tetsbehandling!lørdag.! ! 3. Forslag!til!endringer!i!de!resolusjoner!som!landsmøtet!vedtar!å!ta!opp!til!realitetsbeE handling,!må!sendes!skriftlig!til!endringsforslag@sp.no!senest!lørdag!kl.!08.30.! ! 4. Redaksjonskomiteen!sammenstiller!innkomne!forslag!og!innstiller!overfor!landsmøE tet.!Komiteens!innstilling!skal!foreligge!senest!kl.!12.30!på!lørdagen.!RedaksjonskomiE teens!innstilling!legges!til!grunn!for!voteringen.! ! 5. Lørdag!kl.!1230E1330!debatterer!landsmøtet!innkomne!endringsforslag!og!sluttbeE handler!resolusjonsforslag!som!det!ikke!er!fremmet!endringsforslag!til.! ! 6. Lørdag!kl.!1700E1800!fortsetter!behandlingen!av!resolusjoner,!med!debatt!og!voteE ring!over!endringsforslag.! $ 2 1 INNKOMNE RESOLUSJONSFORSLAG-‐ LANDSMØTET 2015 2 3 Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti 4 Bedre kontroll med oppdrettsindustrien 5 Oppdrettindustrien har tilført store verdier og sysselsetting til kystsamfunnene. Videre vekst i 6 oppdrettsindustrien er positiv så fremt den er basert på miljømessig bærekraftig og forutsigbar 7 vekstpolitikk. 8 Det er og viktig å ta utfordringene denne næringen har på alvor, for å sikre en fremtidig bærekraftig 9 oppdrettsnæring og samtidig bevare villaks, sjøørret og sjørøye stammene. 10 Villaks, sjøørret og sjørøye har en egenverdi som viktig arter i norske fjorder og elver foruten en 11 meget høy verdi for lokalsamfunnene. I hovedsak er det tre store utfordringer sjømatnæringen står 12 overfor: 13 • Lakselus 14 • Rømming av oppdrettsfisk 15 • Medikamentbruk i oppdrettsnæringen 16 17 I flere lakseelver er rømt oppdrettsfisk kommet inn. Dette er sammen med luseplagen den største 18 miljøtrusselen for villfisken. Nye oppdrettskonsesjoner bør derfor opprettes i helt lukkede anlegg. 19 Gamle anlegg må i samråd med næringen utfases i nye innafor en gitt tidsfrist. 20 21 Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti 22 Gi Finnmark tilbake fordelen ved å bo ved verdens beste fiskehav! 23 Et middel for dette er å stadfeste at ferskfiskkvotene tilhører Finnmarks befolkning. Kvotene tilhører 24 fylkets innbyggere og må derfor deles ut til disse, gratis! På samme måte som ingen kan flytte et 25 drosjeløyve ut av fylket, kan heller ingen etter Deltakerloven flytte sine fiskerikonsesjoner eller 26 kvoter ut av Finnmark. 27 28 De økte kvotene som trålerne nylig har fått, bør derfor overføres til kystfiskeflåten. Dette fordi 29 trålerne ikke har overholdt sin plikt om å levere sitt råstoff til norsk landindustri. 30 31 Den tildelte økningen i trålernes kvoter bør derfor overføres til kystfiske-‐flåten, og forbeholdes 32 redskapstyper og fartøyer som kan påta seg å levere kvalitetsfisk til distriktene. 33 Dette kan gjøres gradvis ved at en stadig økende prosent av totalkvota blir tildelt kystflåten. For 34 trålrederier som frivillig vil legge om til ferskfisk leveranser for et kresent ferskfiskmarked, vil 35 trålkvotene følge med. Kun i unntakstilfeller bør overføringa skje gjennom at staten kjøper tilbake 36 kvoter som staten i sin tid gav ut gratis. 37 De økte kvotemengder som dette gir, skal tilfalle unge nye innen fiskeri, dette for å øke 38 rekrutteringen i fiskeriene. 39 40 41 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd 42 Landsmøtet i Sp mener at fiskebåter under 11 meter skal få fritt fiske. Dette vil gi en sikker tilførsel 43 av råstoff til lokale kystsamfunn langs hele vår kyst, foruten å gi en god mulighet for å rekruttere 44 unge til fiskeryrket. 45 46 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd 47 48 49 Fiskeressurser må forbli på norske hender Senterpartiet har helt fra 1972 stått fast på at paritet ikke ønsker et EU-‐medlemskap og har 50 håndhevet det syn at Norge ikke trenger et slikt medlemskap. Senterpartiet er derfor blitt en 51 garantist for at Norge kan fortsette utenfor EU. Sp har også stått fram som en garantist for at den 52 daglige «bit-‐for-‐bit tilpasningen til EU» blir offentlig påtalt og om mulig motvirket politisk. 53 Dagens regjering ønsker nå å oppheve «aktivitetskravet» i fisket. 54 Tveterås-‐utvalget foreslår at «deltakerlovens § 6 (aktivitetskrav til eier av fiskefartøy) kan justeres, 55 slik at også sjømat-‐industribedrifter kan få tillatelse til å eie fartøy og kvoter» (NOU 2014:16 s. 98). I 56 dagens forvaltning av fiskeriene kan omsetning av fiskekvoter og fiskekonsesjoner skje på en slik 57 måte at dette også kan bidra til å gjøre at norske fiskeressurser havner på utenlandske hender 58 Å fravike aktivitetskravet vil innebære at Norge frivillig skal slutte med «å anvende de restriksjoner 59 som gjelder», noe som første gang blei vedtatt 2. mai 1992. Dersom man i Norge skulle går bort fra 60 dette, vil tida, da man kunne hevde en rett til å holde utlendinger utenfor norsk fiske, vil være over. 61 Når den blå regjeringen fremmer et forslag om at fiskeindustri skal kunne eie fiskefartøy på linje med 62 aktive fiskere, er det en umulighet, dersom man i Norge ønsker å holde utlendinger borte fra retten 63 til norske fiskeressurser. I Norge har man hittil handhevet restriksjonene mot at utenlandske 64 statsborgere kan eie norske fiskefartøyer og fiskekvoter. Senterpartiet vil derfor på det sterkeste 65 advare mot at Tveterås-‐utvalgets forslag blir vedtatt på Stortinget. Fritt fiske for båter under 11 meter 4 66 Senterpartiet vil opprettholde en differensiert og fiskeri eid flåte med spredt eierskap, og la dagens 67 kriterier for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast. 68 Senterpartiet vil opprettholde prinsippene i råfiskloven og deltakerloven. «Ressursene i havet og 69 langs kysten er fellesskapets eiendom, og skal sikres for framtidige generasjoner, gjennom ei 70 bærekraftig forvaltning og en nasjonal råderett over fiskeressursene». (Sps handlings-‐program 2013-‐ 71 17). 72 73 Resolusjonsforslag fra Sigrid Brattabø Handegaard, sentralstyremedlem 74 Senterpartiet prioriterar fakta, konsekvensutgreiing, folkerøysting og frivillegheit 75 Senterpartiet trur på den positive kraft som ligg i sjølvstendige og ansvarlege enkeltmenneskje og 76 gode nærmiljø. Me vil vera den fremste forsvarar av ei balansert utvikling av Norge-‐ det fordrar 77 mogelegheiter for utvikling og verdiskaping i alle deler av landet. 78 Folk skal ha tryggheit for lokalt tilpassa tenester som t.d. skule, barnehage, eldreomsorg, brannvesen 79 og politi nær seg. Dette oppnår ein best ved å organisera samfunnet i forholdsvis små og 80 oversiktelege einingar. 81 Senterpartiet tek sterk avstand frå regjeringa si kommunereform som legg opp til tvangssamanslåing 82 av kommunar utan nødvendig faktagrunnlag og konsekvensutgreiing. Vidare tvingar H/Frp regjeringa 83 kommunane til å gjennomføra utgreiingar, debattar og vedtak under stort tidspress, med økonomisk 84 pisk bak. 85 Landet er i vekst og Senterpartiet vil ta heile Norge vidare. Tre strategiar er «nøklar» i møte med 86 framtida; god integrering, framleis utvikling av velferdsstaten og vekst i heile landet. 87 Ein finmaska kommunestruktur er eit sikkerheitsnett for lokalt tilpassa tenester, verdiskaping og 88 arbeidsplasser nær folk. Kommunane er og lokalsamfunnsutviklarar, og den viktigaste arena for lokalt 89 folkestyre. Dette perspektivet legg Senterpartiet til grunn for eventuelle strukturendringar. 90 For at kommunane skal kunna gjennomføra realistiske, grundige og faktabaserte utgreiingar, 91 debattar og vedtak om framtidig struktur, må Stortinget ha fastlagt kva oppgåver kommunane skal 92 løysa framover. 93 Senterpartiet vil lokalt ta initiativ til reelle lokale debattar om kva som tenar det enkelte 94 lokalsamfunn og innbyggjar best, før ei folkerøysting som avgjer framtidig kommunestruktur. 95 Senterpartiet seier nei til H/Frp regjeringas tvang og er garantisten for reell frivillegheit. 5 96 Senterpartiet vil vidare oppheva alle vedtak om tvangssamanslåing av kommunar fatta våren 2017, 97 dersom partiet oppnår regjeringsmakt ved neste stortingsval. Senterpartiet er også garantisten for 98 ein kommuneøkonomi som sikrar tryggheit for tenester og utvikling i både små og store kommunar i 99 framtida. 100 Parallelt med dette legg regjeringa også opp til omfattande strukturendringar innan politi, brann, 101 skatteinnkrevjing, domstolsadministrasjon og sjukehus. Dersom dette vert ein realitet vil det 102 forandra det Norge folk er glad i, med nærheit og tryggheit for likeverdige tenester i heile landet. 103 Omstruktureringa vil framstå som tidenes sentraliseringseksperiment utan nødvendig fagleg 104 forankring. 105 Senterpartiet krev at det vert gjennomførd ei samla konsekvensutgreiing med fokus på likeverdige 106 tenester, verdiskaping og ressursutnytting, beredskap og demokrati før det vert evt. vert fatta vedtak 107 om endring av strukturar. 108 109 Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti 110 Kommunereforma: Fakta, friviljugheit og folkeavrøysting 111 Senterpartiet ynskjer å utvikle fylka som ei sterk eining med gode kommunale, regionale og statlege 112 tenester til innbyggjarane. Senterpartiet tek sterk avstand frå dagens regjering sin sentraliseringsiver, 113 som vil svekke tenestene, redusere omfang av kompetansearbeidsplassar og gjere dagens gode 114 samarbeid mellom etatar og organisasjonar svært mykje vanskelegare. 115 Landsmøtet i Senterpartiet meiner regjeringa si kommunereform er ei storstilt sentraliseringsreform. 116 Reforma vil svekke lokaldemokratiet som er grunnmuren i folkestyret vårt. Tverrfagleg samarbeid, 117 lokalkunnskap og nærleik til brukarane vert ikkje verdsett som kvalitetar, trass i at små kommunar 118 gong etter gong kan vise til gode tenester, tilpassa lokale tilhøve. 119 Senterpartiet vil utvikle – ikkje avvikle – fylka. Det bør utpeikast eit referansefylke mot 120 sentraliseringsbølgja, der ein kan utvikle alternative løysingar gjennom tette samarbeid, 121 lokalkunnskap og nærleik til innbyggjarane. 122 Senterpartiet vil også at dei som kjenner lokalsamfunna best skal få høve til å gje uttrykk for sitt syn 123 gjennom ei folkerøysting. Vi seier difor nei til tvangssamanslåing og ja til samanslåing der folk sjølv 124 ynskjer det. 125 126 6 127 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets samepolitisk råd 128 Nei til tvangssammenslåing av kommuner i Norge 129 Landsmøtet i Sp mener det blir heilt feil når sittende regjering og enkelte fylkesmenn i Norge mener 130 at man med tvang kan slå sammen kommuner. Før en slik tvang skal kunne iverksettes, må det 131 nemlig bli vedtatt ved en lovendring i Stortinget. 132 Landsmøtet i Sp vil fastholde sitt syn om at det må foretas en frivillig folkeavstemning i den enkelte 133 kommune, slik innbyggerne i ei bygd i lang har kunnet velge, hvilken kommune de har ønsket å være 134 med i. 135 136 Resolusjonsforslag fra Sør-‐Trøndelag Senterparti 137 Nei til byfylke 138 Som en konsekvens av at regjeringen og stortingsflertallet ønsket en kommunestrukturreform har 139 diskusjon rundt storbyenes utvikling kommet, og svaret til flere har vært at storbykommunene må få 140 flere oppgaver, og å bli tilnærmet lik Oslo i oppgavestruktur. 141 Resultatet blir da at de største byene i Norge blir byfylker. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier klart nei 142 til en slik utvikling. De største byene i landet er mer enn bare seg selv, og i en utvikling av kan man 143 ikke bare tenke på hva de største byene kan gjøre av oppgaver men hva som er best for hele 144 regionen sin utvikling. 145 Byene er like avhengige av sitt omland som omlandet er av byene, og gjennom en ensidig fokusering 146 på hva de største byene trenger rokker vi ved dette forholdet. Senterpartiet i Sør Trøndelag mener 147 sterkere regioner med flere statlige oppgaver, ikke et nytt nivå av byfylker og ”restfylker” er veien å 148 gå. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier et klart nei til utvikling av byfylker. 149 150 Resolusjonsforslag fra Øyvind Hunskaar, delegat Vestfold Senterparti 151 FOLKEVALGT STYRT REGIONALPOLITIKK -‐ MINDRE STATLIG STYRING 152 Etter press fra sine støttepartier skal Regjeringa om kort tid legge fram Stortingsmelding om 153 Regionreformen. Senterpartiet imøteser behandling av denne, og vil arbeide for at resultatet gir mer 154 demokrati og mindre byråkratisk, statlig styring. Mens regjeringspartiene primært vil nedlegge hele 155 det regionalt folkevalgt styrte nivå, med resultat mer statlig regional styring, vil Senterpartiet at mer 156 makt, og flere samfunnsoppgaver, skal flyttes fra stat til folkevalgt regional styring. Et sterkt 157 folkevalgt regionalt forvaltningsnivå vil redusere muligheten for at et gitt politisk flertall i framtida vil 158 erstatte dagens fylkeskommuner med mer statlig og byråkratisk styrt samfunnsutvikling. 7 159 160 Både innafor en del aktuelle tjenesteområder, men også innafor regional planlegging og 161 samfunnsutvikling, har mange av dagens fylkeskommuner for liten geografisk utstrekning til å utøve 162 slike oppgaver, og samtidig representere tilstrekkelig motmakt til Oslo-‐makta. Mens Staten de siste 163 10-‐år har regionalisert seg i svært ulike geografiske enheter, i stor grad bestående av flere fylker, har 164 fylkeskommunene blitt fratatt oppgaver, og blitt betydelig svekka i utøvelse av regional politikk. Nye 165 større folkevalgt styrte regioner vil være i stand til å overta tilsvarende statlige oppgaver. 166 167 Senterpartiet vil arbeide for at spesialisthelsetjenesten eies og styres av nye regioner. I tillegg må nye 168 regioner gis et helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for bl.a. samferdsel, regional planlegging, 169 samordning av lokal arealplanlegging og arealbruk, landbruk, nærings-‐ og bygdeutvikling, kultur, 170 videregående opplæring, miljø-‐ og kulturminnevern. 171 172 Fylkesmannsembetet skal begrense sine oppgaver til utelukkende veiledning, tilsyn og kontroll. 173 Mange direktorater kan nedlegges og/eller få begrensa sin skjønnsmessige politisk utøvelse i forhold 174 til i dag. Det som fortsatt skal og må være statlig regionalt styrt politikk, bl.a. et fylkesmannsembete 175 med ny rolle, må organiseres i geografiske enheter tilsvarende nytt folkevalgt regionalt nivå. 176 Spørsmålet om det framtidige folkevalgte regionnivå er ikke primært et spørsmål om dagens 177 fylkeskommuners eksistens, men et spørsmål om makta hovedsakelig skal utøves fra Osloregionen, 178 eller også i andre viktige regioner i landet. Senterpartiet har alltid vært for desentralisering av makt. 179 Større regioner, med nye oppgaver, gir mulighet for slik maktspredning, i stort omfang. 180 181 Resolusjonsforslag fra Telemark Senterparti 182 Ja til desentralisering! 183 Senterpartiet er sterkt kritisk til sentraliseringskåtskapen som har herjet landet siden Høyre og 184 Fremskrittspartiet tok over i regjering. Om det gjelder kommunestruktur, sykehus, nødsentraler, 185 høyskoler, domstoler, landbruk eller som nå politireform: Svaret er det samme-‐ sentralisering og 186 større enheter. På papiret ser det kanskje lettvint ut. Men høyresiden glemmer bort en vesentlig ting. 187 Landet de er valgt til å styre er ingen maskin som kan styres ensidig etter bedriftsøkonomiske 188 prinsipper. Norge er summen av mange lokalsamfunn og noen byer. Kunnskap om lokale forhold og 189 trygghet kan ikke vedtas i en reform. Det må erverves gjennom kontakt og nærhet. Det er absolutt 190 ikke sånn at stor, større, størst er lik god, bedre, best! Såpebobla med ideologien om at stort 8 191 automatisk er best og mest effektivt -‐ sprekker opp før den har nå nådd bakken. Senterpartiet er 192 motsatsen til sentraliseringkreftene som dagens regjering står for. 193 Blir det større engasjementet i lokaldemokratiet om vi hadde f.eks. fått en Vest-‐ Telemark kommune 194 som ville vært større enn Vestfold, Oslo og Akershus til sammen? Erfaringer fra Danmark viser at 195 innbyggernes nærhet, innflytelse og eierskap i lokaldemokratiet svekkes med monsterkommuner. 196 Mens byråkratiet øker. Dette mener Senterpartiet på sikt vil være en trussel for lokaldemokratiet. 197 Erfaringer fra andre europeiske land, seinest Danmark viser også manglende økonomiske gevinster 198 og nedsatt tjenestekvalitet for de aller fleste av kommunene. Dette er faktiske realiteter. 199 Regjeringens drøm om et effektivt stort effektivt kommune-‐maskineri er prøvd-‐ og feilslått. 200 Senterpartiet ønsker derimot velkommen samarbeid i ulike former kommuner imellom for et best 201 mulig tjenestetilbud til innbyggerne. 202 Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og 203 således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts-‐Norge å nedlegge 204 velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. 205 Senterpartiet mener at politikerne må ta tilbake styringen over sykehus-‐Norge, og ikke drive dette 206 som en hvilken som helst annen produksjonsbedrift. Vi savner den reelle demokratiske styringen 207 over ”helse-‐Norge”. 208 Helseforetakene forvalter samfunnets verdier og de skal levere gode tjenester til befolkningen. Det 209 er regulert og styrt gjennom en rekker lover og forskrifter. Fordi helse-‐ og sykehustjenester er 210 offentlig forvaltning, er den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen ikke egnet til å oppfylle målene i 211 disse lovene og forskriftene, og klarer heller ikke å oppfylle innbyggernes forventning om gode og 212 likeverdige tjenester. 213 Offentlig velferdsforvaltning må baseres på verdier som fremmer solidaritet, likeverd og trygghet for 214 hele befolkningen. 215 Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og 216 således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts-‐Norge å nedlegge 217 velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. 218 I følge «Nærpolitireformen» skal ikke lenger politiet ta ansvar for overstadig berusede personer. Det 219 skal helsepersonell gjøre. Dette mener Senterpartiet er direkte useriøst. Å ta fysisk kontroll over 220 utagerende personer som kan være farlige både for seg selv og omgivelsene, og må være en 221 politioppgave også i framtida. Senterpartiet stiller seg sterkt kritiske til reformen, og er alvorlig 222 bekymret for at den vil sette innbyggernes trygghet og tillit til politiet på spill. Senterpartiet støtter 223 en styrking av kompetansemiljøene ved de større politistasjonene, men det kan kun gjøres ved å 9 224 tilføre mer ressurser. Disse ressursene kan ikke tas fra lensmannskontorene, det må komme i form av 225 friske midler til etaten. 226 227 Resolusjonsforslag fra Troms Senterparti 228 Krever endring av regjeringens distriktsfiendtlige inntektssystem! 229 Senterparti krever at regjering og Storting kompenserer fullt ut for konsekvensene av Regjering og 230 Stortingsflertall sitt distriktsfiendtlige inntektssystem for fylkeskommunene. 231 Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortingsflertallet i 2014 å endre inntektssystemet for 232 Fylkeskommunene knyttet til ferge, buss og båt, slik at distriktsfylker som Troms, Sogn og Fjordane 233 og Nordland er de som taper mest, mens fylker som Oslo, Akershus og Rogaland vinner. For Troms vil 234 dette utgjøre over 80 mill. når full effekt i 2018. På et driftsbudsjett for offentlig transport som i dag 235 er på 435 mill. innebærer det kutt på 20%. Dette er dramatisk, og vil kunne ramme tilbud over hele 236 fylket. 237 For budsjettåret 2015 vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet å bevilge 238 ekstraordinær kompensasjon for budsjettåret, som nesten dekket den relative reduksjonen i 2015. 239 Offentlig transport med ferge, hurtigbåt og buss er en svært viktig del av samfunnsinfrastrukturen i 240 et kyst-‐ og distriktsfylkene, både for folk, næringsliv og muligheten for ei positiv samfunnsutvikling 241 basert på de ressursene en har i fylket. Senterparti mener derfor det er fullstendig uakseptabelt at 242 næringsliv og innbyggere i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane skal straffes for et ønske om å bruke 243 mer på offentlig transport andre steder i landet. 244 245 Resolusjonsforslag fra Kolbjørn Gaustad, delegat Møre og Romsdal Senterparti 246 Egenandeler på helsetjenester må fjernes! 247 Egenandeler på helsetjenester er en ekstraskatt på sykdom, som bør fjernes. Senterpartiet bør som 248 en del av sin sosiale profil fremme forslag om at ordningen avskaffes. 249 Som et av verdens rikeste land er det uverdig og unødvendig med en slik ekstra skatt på den som blir 250 rammet av sykdom og som av den grunn heller ikke bør få noen ekstraskatt, som den friske slipper 251 unna. Egenandelene er mest tyngende for den som tjener minst og vil slik kunne være avgjørende for 252 om en kan søke legehjelp. 10 253 Vi er i ferd med å bygge opp et eget regelverk for å administrere og forvalte ordningen og det vil slik 254 også bety en besparelse om egenandelene fjernes. Vi har ” penger på bok” og kan om vi vil prioritere 255 å bruke det som trengs på en slik forbedring av vårt helsetilbud. 256 Alle som har vært syk har fått evnen til å kunne sette pris på det å få være frisk. 257 Denne erkjennelsen burde gjøre det lettere å gjennomføre et slikt sosialt tiltak. Alle spurte synes det 258 er en urettferdig og usolidarisk ordning, som rammer den som blir syk og som følge av det også har 259 mindre kjøpekraft. 260 Senterpartiet vil ved å fremme et slikt forslag styrke sin sosiale profil i samsvar med ideologi og 261 handling i den politiske hverdag! 262 263 Resolusjonsforslag fra Hedmark Senterparti 264 Tobakk opp i røyk -‐ hev aldersgrensen! 265 I 2009 døde nesten dobbelt så mange nordmenn av tobakk som av narkotika, alkohol, mord, 266 selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. 267 På kort sikt påvirker røyk blant annet hud, tenner, negler og ånde negativt. Forskningen er utbredt, 268 og konklusjonene er entydige. Røyking er uomtvistelig svært skadelig. Undersøkelser viser også at 269 ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i røyken fordi den kan hemme utviklingen av vitale 270 organer. 271 Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir 272 avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung 273 alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Dersom man 274 røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som 275 voksen. 276 Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en 277 rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år. 278 Hedmark Senterparti mener at dette er store skritt i riktig retning. 279 Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder mener 280 Hedmark Senterparti at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. 281 Vi mener også at forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere 282 og mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for 283 unge ved å øke avgiftene på tobakkholdige produkter. 11 284 Hedmark Senterparti vil ikke lenger at norsk samfunn skal legge til rette for at dagens unge på sikt 285 skal røyke bort helsa si! 286 Hedmark Senterparti vil: 287 -‐ at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år 288 -‐ at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene 289 håndheves 290 -‐ at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp 291 292 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 293 Tobakk opp i røyk – hev aldersgrensen! 294 Tobakk er sterkt utbredt, spesielt i den yngre del av befolkningen, hvor særlig snus sprer seg hurtig. 295 Forskningen er omfattende, og konklusjonene er entydige; røyk og snus er svært skadelig. 296 Senterpartiet mener vi må iverksette ytterligere tiltak for å bremse den negative utviklingen for 297 folkehelsen. 298 Nesten 6700 nordmenn dør hvert år dør av tobakksrelaterte sykdommer, over dobbelt så mange som 299 av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen (SSB/FHI). Tobakk 300 står for 1/5 av alle dødsfall. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. Rapporter viser at også 301 snus er kreftfremkallende, noe som er særlig bekymringsverdig tatt i betraktning den store og 302 økende andelen unge snusbrukere. På kort sikt påvirker røyk og snus blant annet hud, tenner, negler 303 og ånde negativt. Undersøkelser viser også at ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i tobakken 304 fordi den kan hemme utviklingen av vitale organer. 305 Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir 306 avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung 307 alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Unge som 308 begynner å snuse i tidlig alder har tredoblet risiko for å begynne å røyke senere i livet. Dersom man 309 røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som 310 voksen. 311 Bruk og import av snus har økt kraftig fra begynnelsen av 2000-‐tallet, og øker aller mest blant unge 312 mellom 16 og 24 år. I 2013 brukte 33 % av menn og 23% av kvinner i denne aldersgruppen snus 313 daglig eller av og til. Utviklingen er nærmest epidemisk, og viser ingen tegn til å stoppe. I samme 314 periode har antall røykere gått tilbake. Det er ingen opplagt sammenheng mellom røykeslutt og snus, 315 ettersom den samme tilbakegangen på røyk sees i land der snus er forbudt. 12 316 Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en 317 rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år 318 (HDIR). Senterpartiet mener dette vil være et stort skritt i riktig retning. 319 Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn av helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder, 320 mener Senterpartiet at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. 321 Forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere og mer effektive 322 tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for unge ved å øke 323 avgiftene på tobakkholdige produkter. 324 Senterpartiet vil: 325 -‐ at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år 326 -‐ at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene håndheves 327 -‐ at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp 328 329 330 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 331 Skolepsykolog i grunn-‐ og videregående skole 332 Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser 333 oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen 20-‐ 30 år. Mellom 15-‐ 334 20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens 335 helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til 336 sykdomsbelastning i vestlige land innen 2020. For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man 337 begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering 338 samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen. 339 Senterpartiet mener at alle elever i grunnskolen skal ha en årlig trivselssamtale med en fagperson, og 340 alle skal få tilbud om å snakke med skolepsykolog. På sikt må ordningen også utvides til videregående 341 skole. Økt tilgjengelighet vil bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp. I tillegg vil jevnlig 342 oppfølging fra fagpersoner i skolen kunne bidra til å avdekke skjulte problemer som omsorgssvikt, 343 vold i nære relasjoner, konsentrasjonsvansker og andre lignende utfordringer vi ser hosbarn som 344 begynner å slite med sin psykiske helse. Derfor ønsker vi å gi alle elever en obligatorisk samtale 345 skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse hvert skoleår. 346 Senterpartiet tror i tillegg at en skolepsykolog vil kunne bidra til økt trivsel blant elevene, og forbedre 347 forholdet mellom lærer og elev. Over lengre tid kan dette føre til at barn vil oppleve mindre mobbing 13 348 og forskjellsbehandling på skolen, og ikke minst et mindre press i spesialisthelsetjenesten. Videre er 349 mange barn og unge pårørende til pasienter med psykiske helseproblemer. De fleste barn som er 350 pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra, men noen kan utvikle egne problemer. Problemene 351 kan melde seg i oppveksten eller bli synlige når barna blir voksne, men kan forebygges med psykolog 352 tilstede i skolen. 353 Senterungdommen vil: 354 -‐ 355 Ha tilgang til skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse på alle grunnskoler, og på sikt de videregående skolene. 356 -‐ 357 Innføre en obligatorisk samtale med skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse for alle elver minst en gang i året. 358 -‐ 359 At skolene kontinuerlig kartlegger barn som kan ha et spesielt behov for oppfølging av skolepsykolog. 360 -‐ Øke psykiatrisk kompetanse generelt blant helsetjenesten i skolen. 361 362 Resolusjonsforslag fra Hordaland Senderparti 363 Ny samhandlingsreform! 364 Samhandlingsreforma sitt mål var at innbyggjarane skulle få eit godt og forsvarleg helsetilbod der dei 365 bur. Etter at reforma har virka i 3 år, har både kostnader og aktivitet i det kommunale tilbodet auka, 366 og det er stadig meir kvalifisert helsepersonell i kommunane. Det har skjedd ei kraftig utbygging av 367 frisklivssentralar og døgntilbod for «øyeblikkelig hjelp». Men når det gjeld samhandlinga mellom 368 spesialisthelsetenesta og kommunane og tilbodet for utskrivingsklare pasientar, har 369 Samhandlingsreforma ikkje lukkast. 370 Rapportar viser at det var mellom tre og fire gongar så mange utskrivingsklare pasientar på sjukehus i 371 2014, enn i 2011. Det var 7000 fleire « reinnlagte» i 2014 enn i 2011, altså pasientar som må leggast 372 inn igjen før det er gått 30 dagar etter utskriving. Frå 2012 måtte kommunane betale sjukehusa 4255 373 kroner for kvart liggjedøgn utskrivingsklare pasientar måtte opphalde seg på sjukehus. Dette 374 økonomiske insentivet gjorde at kommunane tok imot utskrivingsklare pasientar raskt i 2012. Men i 375 2013-‐2014 auka talet på utskrivingsklare pasientar som kommunane ikkje klarte å ta imot , og det 376 utan at den totale liggetida per pasient auka i sjukehusa. 377 Det synes klart at spesialisthelsetenesta har nytta samhandlingsreforma til å skrive ut pasientar 378 raskare enn det kommunane har vore i stand til å ta i mot. Kommunane har måtte stått til ansvar for 379 meir komplisert behandling og oppfølging enn før. Tilbodet til utskrivingsklare pasientar er løyste på 14 380 ulikt vis i kommunane. Men veksten i korttidsopphald og heimesjukepleie held langt i frå tritt med 381 auken av utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. 382 Samhandlingsreforma er til for pasientane. No er det pasientane og særleg dei skrøpelege eldre, som 383 betalar prisen for manglande kvalitet og tidleg utskriving til eit kommunalt hjelpeapparat som ikkje er 384 tilstrekkeleg bygd ut. Systemet fører til at sjuke eldre blir flytt fram og tilbake, mellom ulike 385 kommunale institusjonar og heim, og mellom sjukehus og kommunale institusjonar. Dette er ei 386 uverdig utvikling, som må stoppast. 387 Senterpartiet vil 388 • Avvikle ordninga med betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar 389 • Endre sjukehusa sin harde utskrivingspraksis, slik at ingen blir skrive ut eit utan fagleg forsvarleg 390 oppfølgingstilbod 391 • Krevje samarbeidsavtalar mellom helseføretak og kommunar om tilbodet til utskrivingsklare 392 pasientar basert på faglegheit, ikkje økonomiske insentiv 393 • Styrke kommuneøkonomien og tilskotsordningar for å forsere utbygging av det kommunale 394 hjelpeapparatet til eldre 395 • Ha tiltak for auka rekruttering av helsearbeidarar til kommunane. 396 397 Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti 398 Palliativ avdeling på Ski sykehus må opprettholdes! 399 400 Akershus Senterparti mener Ahus må opprettholde den palliative enheten ved Ski sykehus, i tillegg til Nordbyhagen i Lørenskog. 401 En prosjektgruppe hos Ahus har anbefalt å samlokalisere de to palliative enhetene på sykehuset, 402 som i dag er på Nordbyhagen og på Ski sykehus. Styret på Ahus skal ta stilling til forslaget i løpet av 403 kort tid. Rapporten legger også opp til å redusere antallet palliative sengeplasser, som deres egen 404 referansegruppe stiller store spørsmålstegn ved. 405 Senterpartiet mener det er viktig å gi verdige tilbud på slutten av livet nærmest mulig bosted og 406 familie, så lenge dette er faglig forsvarlig. I den palliative fasen oppleves lengre reisevei enn 407 nødvendig som svært belastende både for pårørende og pasient, og dette argumentet forsterkes av 408 klimahensyn. Hovedårsakene til at man ønsker å sentralisere tilbudet for befolkningen i Follo til 409 Romerike ser ut til å være økonomi og et ønske om likeverdige tilbud i samme opptaksområde, 410 sammen med ønsket om å bygge et større fagmiljø. Det siste synes noe påfallende, så lenge man 411 samtidig sier at avdelingen på Ski har god kompetanse på palliasjon. Dette kan etter Senterpartiets 15 412 syn uansett ikke sies være utslagsgivende for å opprettholde et viktig regionalt helsetilbud til 413 pasienter i siste del av livet. 414 415 Resolusjonsforslag fra Nordland Senterparti 416 LOKALSYKEHUSENE OG AKUTTBEREDSKAPEN MÅ UNDERLEGGES POLITISK STYRING. 417 Rett etter nyttår holdt helseminister Bent Høie sin årlige tale om norske sykehus. 418 Der hevdet han at halvparten av norske sykehus er for små for å kunne drive med akuttkirurgi og 419 dermed ha beredskap for akutte hendelser. 420 Helseministeren mener et pasientgrunnlag på 60 – 80 000 mennesker må være et minimum for å 421 kunne drive akuttkirurgi. Dette vil innebære en sterk reduksjon av antall lokalsykehus, noe som vil 422 svekke beredskap og sikkerhet, spesielt i distrikts-‐ Norge. 423 Større avstander vil gjøre at reise til sykehus kan ta svært lang tid, eller i verste fall umuliggjøres. I 424 vinter har flere kraftige uvær herjet landet og stengt alle kommunikasjoner ut og inn av regioner. Ved 425 flere tilfeller var da akuttfunksjonen ved lokalsykehusene avgjørende for pasienters videre helbred. 426 Skal bosetting og verdiskaping opprettholdes i hele landet, er vi avhengige av den tryggheten 427 beredskap nært der folk bor opprettholdes. 428 Økonomiske utfordringer i helseforetakene fører til at ambulansetjenesten svekkes. Sparetiltakene 429 går ut på å kutte ut overtidsinnleie. Dette innebærer at ambulansebiler tas ut av beredskap. 430 Ved alvorlig skade og sykdom står det om minutter. Rask og effektiv hjelp kan være forskjellen på liv 431 og død. 432 Til tross for pålegg fra både den forrige og nuværende regjering, -‐ om styrking av psykiatrien, er 433 psykiatrisk behandling betydelig svekket. Mange distrikts psykiatriske sentra (DPS) med døgnplasser 434 er nedlagt. Senterpartiet støtter Mental Helse når de roper et kraftig varsel om svekket tilbud. 435 Helseforetaksmodellen fungerer ikke -‐ det politiske ansvaret blir pulverisert. 436 Administrasjonen har vokst på bekostning av fagstillinger. Tilbud sentraliseres, og svekker tryggheten 437 og beredskapen i distriktene. Senterpartiet vil ha folkevalgt styring av sykehusene og sikre et godt 438 sykehustilbud til alle gjennom politiske prioriteringer. 439 Landsmøtet i Senterpartiet krever derfor følgende: 440 • Lokalsykehusene må opprettholdes med en forsvarlig beredskap 441 • Ambulansetjenesten må opprettholdes 442 • Det psykiatriske behandlingstilbudet i distriktene må opprettholdes 16 443 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene 444 Lokal beredskap er viktig 445 Vi har de siste par årene vært vitne til store akutte ulykkeshendelser som har vist viktigheten og 446 behovet for lokal beredskap i hele landet. Det har vært ulykker som er blitt håndtert med klokskap og 447 heltemot av lokale beredskapsstyrker i nødetatene, fra brannvesen, politi, ambulansetjeneste og 448 helseinstitusjoner. Rask tilgang på hjelp i en akuttsituasjon er som oftest avgjørende for utfallet. 449 Landet vårt er stort og langstrakt med spredt bosetting, og alle typer akutte beredskapstjenester er 450 nødvendig overalt. 451 Det foregår for tiden strukturutredninger innen politiet, brannvesenet og helsetjenesten. Samling og 452 sentralisering er trenden. 453 Senterpartiet har ikke tro på at sentralisering er løsningen og mener at nødetatene ikke må fjernes 454 fra det samfunnet det skal tjene. Det er riktig og viktig å beholde akutt beredskap lokalt. 455 Lokalkunnskap, kort responstid og riktig beredskapsmateriell er avgjørende viktig når det virkelig 456 gjelder. Større enheter innen politi, brannvesen, rednings-‐ og helsetjeneste fører til at en mister 457 oversikt og taper lokalkunnskap, mangfold og engasjement. Responstida vil øke utenfor de store 458 sentra. Lokalsykehusenes rolle i beredskapen er uvurderlig med tanke på å gi et likeverdig akuttilbud 459 til innbyggerne. 460 Senterpartiet ønsker at vesentlige endringer i sjukehusstruktur og sjukehusoppgaver -‐ spesielt 461 endringer i eksisterende føde-‐ og akuttberedskap-‐ blir avgjort i Stortinget i nasjonal helse-‐ og 462 sjukehusplan. Det bør innføres en geografisk definert responstid for utrykninger til akutte 463 situasjoner. 464 Det må være en målsetting at alle innbyggere skal ha like muligheter til å få hjelp i en akuttsituasjon. 465 Senterkvinnene mener at sentraliseringen av akuttberedskapstjenestene må stoppes! 466 467 Resolusjonsforslag fra Rogaland Senterparti 468 Senterpartiet vil sikre et desentralisert helsetilbud og statlig finansiering av sykehus 469 Stortinget skal behandle Nasjonal helse-‐ og sykehusplan høsten 2015. I dag blir to av tre pasienter 470 behandlet på lokalsykehusnivå. Landsmøte i Senterpartiet vil understreke viktigheten av et fortsatt 471 desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. 472 Lokalsykehus må sikres et minimum av akuttfunksjoner som akuttkirurgi, fødeavdeling og 473 ambulansetjenester. Distriktsmedisinske og -‐psykiatriske sentre (DMS og DPS) må videreutvikles til 17 474 fullverdige sykehusavdelinger som inkluderer døgnplasser når avstanden til nærmeste sykehus tilsier 475 det. 476 Nye universitetssykehus må finansieres gjennom statlige bevilgninger, ikke ved effektivisering av 477 egen drift. Effektivisering av egen drift vil bl.a. innebære færre liggedøgn, lenger ventetid for å 478 komme til spesialist og større press på de ansatte. Pasienter som skrives ut for tidlig er allerede 479 krevende for kommunene med tanke på kompetanse og kostnader. Presset på kommunene vil bli 480 ennå større når et mer effektivt sykehus skal bruke sitt overskudd på driften til å finansiere et nytt 481 sykehusbygg. 482 483 Resolusjonsforslag fra Buskerud Senterparti 484 Politi der folk bor 485 Senterpartiet vil styrke det lokale politiet. Vi skal ha et politi der folk bor, som har lokalkunnskap og 486 som driver aktivt forebyggende arbeid. Politiet skal settes i stand til å takle både de ekstraordinære 487 hendelsene og hverdagskriminaliteten. Både storbypolitiet og distriktspolitiet skal styrkes. 488 For å kunne bygge trygge og gode lokalsamfunn er det nødvendig at beredskapsenhetene er 489 tilstedeværende. Lokalkunnskap, kort responstid og tilgjengelig beredskapsutstyr er da en 490 forutsetning. Her har lensmannskontorene en viktig funksjon. 491 Regjeringen foreslår 12 politidistrikter og en kraftig reduksjon av antall tjenestesteder. Dette vil 492 innebære at man river ned mye av det politiet har bygd opp over mange år. Vi vil gå fra å ha et lokalt 493 forankret politi, til å få et utrykningspoliti. Senterpartiet mener politiet skal vise ansikt på mange 494 arenaer. Ikke bare når kriminaliteten har skjedd. 495 Blir politidistriktene for store, med mange jevnstore byer og store distrikter, vil kampen om 496 ressursene internt føre til en nedprioritering av viktige områder. Kampen om ressursene vil 497 overskygge arbeidet med å utvikle politiet. Erfaringer fra tidligere reformer viser at store 498 sammenslåinger medfører mer byråkrati og mindre kontroll. Likhetstrekkene vil være mange med 499 sykehusreformen. 500 Sentralisering av politimakt og -‐ kraft er ikke løsningen på problemene i politiet. Oppfølgingen etter 501 22/7-‐kommisjonens rapport viste at utfordringene var ledelse og kultur. Senterpartiet mener 502 regjeringens forslag til politireform vil føre til dårligere styring og mindre kontroll av politiet. 503 Regjeringens forslag bærer preg av å være et irreversibelt eksperiment, hvor politiets 504 primæroppgaver blir svekket. 18 505 Senterpartiet mener politidistriktene bør deles inn etter fylkesmodellen, med noen tilpasninger der 506 de geografiske avstandene gjør dette nødvendig. Dette kan særlig være aktuelt i Finnmark og 507 Nordland. En slik modell vil legge til rette for gode fagmiljøer, god ressursutnyttelse og god 508 lokalkunnskap som er forutsetninger for folks trygghet. 509 Senterpartiet krever at inndelingen og plasseringen av tjenestesteder bestemmes av Stortinget og 510 ikke overlates til Politidirektoratet eller politimestrene. Det er viktig for å sikre demokratisk kontroll 511 og ikke minst synliggjøre at det er et politisk ansvar å bestemme hvordan fremtidens politi skal 512 utformes. 513 514 Resolusjonsforslag fra Hordaland, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane Senterparti 515 Fylkesmodellen sikrar nærpoliti og god beredskap 516 Senterpartiet meiner at ei fylkesvis inndeling av politiet vil gje folk over heile landet ei betre 517 polititeneste og sikre politi nært der folk bur. Ei omorganisering av politiet skal svare på dei 518 utfordringane som politiet har, og politiet vert ikkje nærare folk ved at det vert lengre å køyre 519 mellom kontora. 520 Senterpartiet ser med bekymring på dei store distrikta det er lagt opp til at dei einskilde 521 lensmannskontora skal dekke i den framlagte politireforma. Politiet skal verte meir operativt, men 522 ved store avstandar kan det motsette skje og det vil ta lenger tid før folk får hjelp. 523 Politiet skal etterforske og oppklare lovbrot, men også drive med førebyggande arbeid. Då trengs det 524 eit nærpoliti som er tilstade i lokalsamfunna kvar dag og ikkje berre ved oppståtte situasjonar. 525 Førebyggande arbeid krev at politiet har god lokal kunnskap og er ein naturleg del av det einskilde 526 lokalsamfunn. 527 Senterpartiet er og bekymra for dei fylka som misser sine politimeistrar og vert slegne i hop med 528 andre. Desse fylka eksporterer både tryggleik og kompetanse. Beredskapssamarbeidet innad i desse 529 fylka blir sterkt svekka og vanskeleg å vidareføre. Eit tett og godt samarbeid med der alle partar har 530 god lokalkunnskap er avgjerande for å ha ein god beredskap, noko som har synt seg ved store 531 hendingar og ulukker. Ei fylkesvis inndeling av politidistrikta vil medføre at strategisk planlegging av 532 beredskap og krisehandtering vert meir smidig og sikrar folk over heile landet god hjelp. 533 534 535 536 19 537 Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti 538 Lokale skattekontor gir bedre resultater 539 Skattebetaling er den enkeltes bidrag til fellesskapets kasse. Den lokale skatteoppkreveren er den 540 som sørger for at innkrevingen foregår mest mulig effektivt, det er dokumentert at de lokale 541 skattekontorene har bedre måloppnåelse enn sentrale skattekontor. 542 543 Frp og Høyre har ute en høringsuttalelse om at man skal statliggjøre denne stillingen, samtidig som 544 de selger feilaktig argumenter ut til folket. De bruker argumenter som tilhører dagens ordning. 545 Erfaringer fra tilsvarende endring i Danmark har vist at resultatene blir dårligere – og 546 effektiviseringen uteblir. Forslaget har vært fremmet fra de blå før men ikke fått gjennomslag. Det 547 må ikke skje denne gangen heller. 548 De blå bruker argumenter som å «frigjøre 500 arbeidsplasser.» Dette handler definitivt ikke om 549 frigjøring, men nok en gang om sentralisering. Ved en slik sentralisering vil man øke risikofaktorer 550 som å bekjempe svart økonomi. Avstander blir for lange og man mister viktig lokal kunnskap. 551 Regjeringen legger nå opp til å svekke både skatteinnkrevingen og lokaldemokratiet på én og samme 552 gang. 553 Dagens organisering av skatteinnkrevingen har gitt en svært effektiv innkreving, basert på nærhet til 554 innbyggerne og kunnskap om lokale forhold. 555 Regjeringens politikk legger opp til en massiv sentralisering, og kommunene fratas kompetanse, 556 arbeidsplasser og et viktig ansvar. 557 Senterpartiet vil at skatteoppkreveren skal være en kommunal stilling som bidrar til å styrke 558 kommunene, også i en eventuell kommende kommunereform. 559 560 Resolusjonsforslag fra Eide Sp, delegat Kolbjørn Gaustad Møre Romsdal 561 Jordvernet må styrkast! 562 Berre 3% av Norges areal er dyrka mark. Dei siste 40 åra er meir enn 350 000 dekar omdisponert til 563 andre formål enn matproduksjon. Matforsyninga er globalt truga frå fleire hald og det er grunn til å 564 åtvare mot den slappe haldning som gjer seg gjeldane også på det kommunale plan. Særleg i 565 pressområde kjem vern av dyrka jord ofte i konflikt med ønskje om kortsiktig økonomisk gevinst. 566 Den tidlegare regjeringa fekk tilslutning til at matproduksjonen skal auke med 20% dei neste 20 åra. 567 Dagens regjering ønskjer ei anna radikal kursendring i sin landbrukspolitikk, som neppe aukar vår 568 sjølvberging. Ei slik utvikling vil vi kjempe imot. 20 569 Det er difor viktig med ei lokal styrking av jordvernet der ein legg jordlova til grunn. Det er i dag alt 570 for mange lokale omsyn som kjem inn og svekker jordvernet. Fylkesmannen som kontrollorgan let i 571 alt for mange høve reguleringsplaner med heimel i plan og bygningslova, sleppe igjennom og bygge 572 ned dyrka jord med det eine bustadfeltet etter det andre. Utan at skikkeleg vurdering etter jordlova 573 vert gjort i kommunane. 574 Lovverket må samordnas og styrkas på ein slik måte at jordlovas intensjon om å styrke jordvernet 575 vert ein realitet, Dette kan gjerast gjennom ei styrking av dei lokale landbrukskontor, som då vil kome 576 inn med større tyngde også når dt gjeld framtidig kommuneplanar slik at plassering av bustadfelt og 577 industriområde ikkje vert planlagt på dyrka jord. Når kommunenivået sviktar må fylkesmannen som 578 regjeringa sitt kontrollorgan sjå til at ein følgjer jordlova. 579 Den enkle bodskapen er at vi ikkje kan halde fram slik som vi har gjort dei siste 40 åra då vi har bygd 580 ned meir enn 350 000 dekar dyrka jord her i landet. Eit slikt jordvern er med på å sage av den greina 581 ein sit på og slik kan vi ikkje halde fram. 582 Det er ei kvar regjering sitt ansvar å informere om kor viktig jordvernsaka er for vår sjølvberging på 583 ein slik måte at bodskapen vert forstått og etterlevd i praksis. 584 Det kan verte aktuelt å sette inn tiltak som etablering av eit jordvernfond, der ein legg avgift på 585 omdisponering av dyrka jord når det ikkje finns andre alternativ. Dette fondet skal brukast til 586 dyrkingstilskot til dei som dyrkar tilsvarande areal med ny jord. 587 For å styrke jordvernet lokalt i kommunane bør det innførast ein nasjonal jordvernpris, som årleg går 588 til den kommunen på landsbasis, som er best på jordvern! 589 590 Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti 591 Akershus må forbli landets kornkammer 592 Matjorda i Akershus er truet fra mange hold i dag, blant annet fra regjeringa, som har foreslått å 593 fjerne konsesjonsloven. Det vil si at landbrukseiendommer vil kunne selges på det åpne markedet, 594 uten kompetansekrav til den som skal eie den, og til priser som ikke kan forsvares ut i fra inntjening 595 fra jord, skog eller tilleggsnæringer på gården. 596 Gårder i Akershus har høy boverdi, noe som uten en priskontroll vil føre til at landbrukseiendommer i 597 vårt fylke vil oppnå høye priser på det åpne markedet. Terskelen for å kjøpe gård og starte opp 598 produksjon av mat og fiber vil bli spesielt høy for de unge. Akershus Senterparti er opptatt av å sikre 599 eierskapet til gården for bonden, og er redd for at kapitalkreftene vil vinne over de som ønsker å 21 600 drive med matproduksjon, dersom konsesjonsloven fjernes. Akershus Senterparti er enig med nær 601 90 prosent av landets kommuner, som vil opprettholde konsesjonsloven. 602 Hvis eier kjøper gården som et investeringsobjekt, frykter Akershus Senterparti at jordbruksarealer 603 lett kan selges til andre formål enn landbruk. Befolkningsveksten i Akershus er ventet å bli stor og gir 604 et stort press på matjorda. Samtidig krever en voksende befolkning et økt behov for mat. Vi må sikre 605 den knappe ressursen matjorda er, gjennom at den må få et strengt juridisk vern. Dette vil føre til at 606 kommunenes planer om å bygge ned matjord i Akershus stoppes, og at det blir et stort behov for nye 607 utbyggingsområder. 608 Akershus Senterparti mener at dette må skje på uproduktive arealer, og at det med god planlegging 609 kan bygges tre til fem nye byer i områder nær de planlagte InterCity-‐forbindelsene. Et eksempel på 610 en ny by kan være Rånåsfoss/Auli-‐området. Her kan det bygges videre på skog-‐ og fjellarealer, og 611 likevel beholde store nok arealer til friluftsliv og rekreasjon. Forutsetningen er at det utvikles hurtig 612 og hyppig bussforbindelse til de nærliggende togstasjonene. Et annet eksempel er en utvidelse av 613 tettstedet Skotbu i Ski kommune. 614 Akershus Sp vil beholde konsesjonsloven, innføre et strengt juridisk vern av matjord og sikre god 615 planlegging av nye boligområder slik at Akershus forblir landets kornkammer. 616 617 Resolusjonsforslag fra Nord-‐ Trøndelag Senterparti 618 Stort behov for investeringer for å produsere mer mat! 619 Senterpartiet mener det er nødvendig med betydelig styrking av økonomien i jordbruket i årene 620 fremover for å nå målet om økt matproduksjon og opprettholde selvforsyningsgraden, slik det er 621 nedfelt i Meld. St. nr. 9 (2011-‐2012) 622 Senterpartiet mener at de økonomiske virkemidlene i landbruket må styrkes gjennom gode 623 landbruksoppgjør, slik at forskjellen mellom inntektene til bøndene og andre grupper i samfunnet 624 utjevnes. Dette er helt nødvendig for rekrutteringen til næringa. 625 Produksjonsutviklingen viser at norsk matproduksjon, spesielt innfor det grovforbaserte 626 husdyrholdet stagnerer og produksjonen følger ikke etterspørselen i markedet og 627 befolkningsveksten. Dette tyder på at man i dag ikke har rammevilkår og produksjonsapparat som er 628 tilpasset etterspørselen. I stedet importerer vi hvert år store mengder kjøtt mens landet gror igjen. 629 22 630 Behovet for nye driftsbygninger og utbedringer av eksisterende bygninger er betydelig og her må det 631 gjøres et løft. Senterpartiet mener at staten nå må bidra slik at investeringslysten økes, og at bruk 632 med framtidsrettede bønder finner det lønnsomt å gjøre de nødvendige investeringene som må til. 633 Gjennom et godt utbygd produksjonsapparat og god lønnsomhet vil man gjøre matproduksjon 634 attraktivt. Da vil man kunne nå mål om økt matproduksjon og sikre en verdikjede av nasjonal og 635 strategisk betydning, som har stor sysselsettingseffekt og betydelige ringvirkninger ut over hele 636 landet. 637 Senterpartiet vil derfor foreslå ekstraordinære tiltak ut over jordbruksoppgjøret for å sikre en 638 raskere å oppgradering av produksjonsapparatet på norske gårdsbruk 639 Senterpartiet mener at en omfattende investeringspakke på dette feltet vil styrke lønnsomheten i en 640 presset landbruksnæring og bidra til mer aktivitet i foredlingsindustrien som på samme måten som 641 selve landbruksnæringen er viktig for sysselsettingen. Senterpartiet mener også at staten med et slikt 642 investeringsprogram vil bidra med optimisme i næringa og gjøre landbruket til en moderne og 643 attraktiv arbeidsplass. 644 Senterpartiet krever en femårig investeringspakke på området i størrelsesorden 10 mrd. kr. utover 645 jordbruksavtalen. 646 647 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 648 Høyest mulig matproduksjon basert på lokale ressurser 649 Hovedmålet med jordbrukspolitikken er å produsere trygg mat, med utgangspunkt i et beredskaps-‐ 650 og helseperspektiv. 651 Grunnlaget for et lands matproduksjon er plantene, og derigjennom jorda, hvor disse dyrkes. I 652 hvilken grad man tar vare på et lands jordbruk, må derfor vurderes ut fra hvordan man forvalter 653 landets jordbruksarealer. Bonden er selvstendig næringsdrivende og driver ut fra et mål om størst 654 mulig lønnsomhet. Matproduksjon er imidlertid en samfunnsoppgave med politiske mål satt av 655 fellesskapet. Økologiske forsvarlige driftsformer utfordres av økende markedspress, større krav til 656 effektivitet og lavere pris. Dette reduserer matkvaliteten. 657 Trygg mat 658 Det er dokumentert at kosthold og helse er tett knyttet sammen, og det er derfor en helseinvestering 659 for fellesskapet å sikre befolkningen trygg mat av god kvalitet. Det er også dokumentert at 660 dyrehelsen påvirker produktets kvalitet. Maten bør produseres på en måte som er forsvarlig med 661 tanke på dyrevelferd, og som bidrar til en positiv helsegevinst for forbrukerne. Dette er kun mulig å 23 662 oppnå gjennom en fullbyrdet verdikjede, der det hele tiden tas forutsetninger og valg med tanke på 663 kvalitet. 664 Mennesker og dyr lever i samme økologiske nisje når det gjelder mikrober og smittesykdommer. 665 Tilrettelegging for en trygg matproduksjon vil koste, men likevel lønne seg gjennom verdien av 666 bedret folkehelse 667 Senterpartiet mener derfor at: 668 • Alle former for bruk av antibiotika og vekstfremmende midler i dyrefôr må fortsatt forbys. 669 Videre må det innføres strengere krav til dyretetthet i kyllingfjøs, samt legges opp til mindre 670 intensiv drift for å bedre kyllingens livskvalitet. Narasin og andre stoffer med antibiotisk 671 virkning må defineres som legemidler for å bekjempe sykdom, og følgende foreskrives av 672 veterinær kun for å lege syke dyr. 673 • 674 Nasjonale avlsinstitusjoner basert på et optimalt avlsmateriale for fjørfe, må gjenopprettes for å redusere risikoen for maternalt smittsomme sykdommer. 675 • 676 Bruken av antibiotika ved dyresykdom må begrenses, og erstatningsordningene for erstatning av syke dyr som slaktes må styrkes. 677 • Dyrevelferden skal være en avgjørende faktor for drift i all dyreproduksjon. 678 • Krav om merking av opprinnelsesland på alle typer kjøtt må innføres. Kjøtt fra land 679 • hvor det er lovlig med tilsetning av stoffer med antibiotisk virkning i fôr, skal merkes 680 • slik at dette fremgår for forbruker. 681 • Det veterinære grensevernet må gjeninnføres. 682 • Vi ønsker å opprettholde en spredt produksjon for å holde smittepresset nede 683 Hensiktsmessig ressursforvaltning 684 Korn-‐ og kraftfôrpolitikken er helt sentral i jordbruket, og påvirker både strukturen, som størrelse og 685 beliggenhet på bruk, samt hva det er gunstig å produsere. Den skal også ivareta delvis motstridende 686 hensyn; kornprodusenter ønsker en høy kornpris, mens husdyrprodusenter ønsker en lav pris på 687 fôret. Samtidig blir stadig mer av matproduksjonen basert på billig importert fôr, i stedet for egne 688 ressurser. Dette utkonkurrerer norske grasressurser, og legger press på norske kornbønder gjennom 689 korn-‐ og kraftfôrprisen. For at matproduksjonen i større grad skal baseres på egne ressurser, er det 690 nødvendig å ta grep for å snu utviklingen i riktig retning. 691 Senterpartiet mener derfor at: 692 • Priser og overføringer til grovfôrbasert husdyrproduksjon må økes, i tillegg til at kornprisen må økes for å styrke lønnsomheten i jordbruket. 693 24 694 • Kraftfôrprisen må settes opp for å skape en jevnere konkurransesituasjon innad i jordbruket, og legge til rette for økt bruk av lokale ressurser. 695 696 • Stimulere til produksjon med større vekstskifte. Redusere produksjon som fører til 697 monokulturer i økologien. 698 Ressursbasert lokalisering av produksjonen 699 Kanaliseringspolitikken er en viktig byggestein i jordbrukspolitikken. Målet er å sikre høyest mulig 700 selvforsyning av korn, samt utnyttelse av grovfôrressursene i marginale områder. Samtidig fører den 701 regionale spesialiseringen av ulike produksjoner til enkelte utfordringer. Langvarig ensidig 702 produksjon, spesielt av korn, reduserer jordas fruktbarhet. Derfor er det viktig at kornområdene får 703 bedret tilgang på organisk gjødsel og hyppigere vekstskifte. Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner bør 704 derfor i større grad lokaliseres til områder hvor det er grunnlag for kornproduksjon. Dette vil i tillegg 705 til bedret fruktbarhet i jorda, føre til lavere transportutslipp i næringa. 706 Senterpartiet mener derfor at: 707 • Distriktstilskuddet for kraftfôrkrevende produksjoner som fjørfe og svin bør reduseres, samt at prisutjevningsordningen på kraftfôr må innskrenkes. 708 709 • Det må stilles til rådighet omstillingsmidler for bønder som ønsker å endre produksjon for bedret utnyttelse av lokale ressurser. 710 711 • Det må innføres et statlig nydyrkingstilskudd. 712 • Det er nødvendig med en revisjon av dagens sonegrenser for tilskudd med mål om 713 mer spesifikke inndelinger etter geologiske og klimatiske forhold, samt en revisjon av 714 gjeldende sonesatser. 715 716 Resolusjonsforslag fra Nordland Senterparti 717 Senterpartiet krever økt satsing på samferdsel i fylkeskommunene 718 Nå ser vi til fulle resultatet av Regjeringens omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene. 719 Kuttene er mange både på skole og samferdsel. Særlig bekymringsfullt er det at mange kystsamfunn 720 rammes av produksjonskutt på hurtigbåt og ferjeruter. Det er så store kutt at næringsliv og 721 lokalsamfunn blir satt mange tiår tilbake. 722 Senterpartiet mener dette ikke er holdbart, og krever at Regjeringen styrker fylkeskommunene med 723 ekstra midler til drift av buss, hurtigbåt og ferjedrift i revidert nasjonalbudsjett og kommende års 25 724 budsjetter. Ingen er tjent med dårligere reisetilbud enten det handler om gods eller 725 persontransport. 726 Videre vil Senterpartiet at det etableres en statlig «pakke» for investering i nye ferjer og hurtigbåter 727 til fylkeskommunenes samband. Det er mange gamle båter som verken er drivstofføkonomiske, har 728 plass for gods og som slett ikke sikrer funksjonshemmede god tilgjengelighet. 729 Det er også behov for økt satsing på fylkesvegnettet utover dagens rammer. Senterpartiet mener et 730 sterkt løft av midler til fylkesveger vil være viktig for å gi næringslivet mulighet til fortsatt vekst. I 731 tillegg vil det sikre framkommelighet og trygghet for alle reisende, og bidra til regionforstørring for 732 mange lokalsamfunn. 733 734 Resolusjonsforslag fra Troms Senterparti 735 Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar! 736 Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge er formidabelt, totalt beregnet til mellom 45 – 74 737 milliarder i 2013. I de fylkene med det største vedlikeholdsetterslepet, Nordland, Hordaland, Troms 738 og Møre og Romsdal utgjør etterslepet mellom 25 og 33 mrd. 739 Med dagens økonomiske rammer som fylkeskommunene må forholde seg til vil ikke etterslepet være 740 løst før om 40 – 50 år, noe som ikke vil være akseptabelt for næringsliv og innbyggere. Senterpartiets 741 Landsmøte mener dette krever sterkere nasjonale grep enn hva som er tilfelle i dag. 742 Senterpartiets landsmøte krever at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene må bli den viktigste 743 overordnede veiprioriteringen nasjonalt, og som må gjenspeiles i Nasjonal Transportplan og årlige 744 statsbudsjett. 745 Senterpartiets landsmøte mener at et 10 års perspektiv på løsningen av vedlikeholdsetterslepet er en 746 maksimal tidsramme. Senterpartiets landsmøte mener videre at dette må innebære at Regjering og 747 Storting må femdoble den økonomiske satsingen på å fjerne vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. 748 749 Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti 750 Akershus må styrke eierskapet i Ruter 751 Akershus Senterparti vil jobbe for å styrke fylkeskommunens eierskap i Ruter for å sikre et mer 752 helthetlig og likeverdig kollektivtilbud mellom fylkene Akershus og Oslo. 753 I en tid hvor det snakkes godt om behovet for økt kollektivtransport, har 1000-‐vis av Akershusinger 754 fått redusert sitt kollektivtilbud med Ruter. Holdeplassene for regionbusser mellom Carl Berner og 26 755 Oslo bussterminal er fjernet fra kart og rutenett. Rutetilbudet bygges ikke ut til tross for stor 756 befolkningsvekst i enkelte områder. Mange opplever en lite fornuftig sonestruktur, spesielt i Follo-‐ 757 distriktet, der enkelte har sin nærmeste stasjon i Østfold. Skolebusser korresponderer ikke fornuftig, 758 noe som gir skoleelever alt for lange dager. At busstilbudene innad i enkelte kommuner og mellom 759 kommuner i Akershus ikke er effektivt nok, bidrar til det samme. 760 Ruter drifter kollektivtransporten for Oslo kommune, med 60 % eierandel, og Akershus 761 fylkeskommune, med 40 % eierandel. Det er ingen enkel oppgave å ta vare på over 100 000 kollektiv-‐ 762 pendlere til Oslo hver eneste dag, i tillegg til alle som allerede befinner seg i Oslo og skal benytte 763 kollektivtilbudet enten i eller ut av byen. 764 Siden 2011 har Ruter hatt som mål å gjøre det enklere for kollektivreisende i Oslo-‐området, med ny 765 sonestruktur og billettsystem. Men det kan virke som dagens struktur og organisering hindrer 766 Akershusinger i å kunne benytte et kollektivtilbud som er så effektivt, sømløst og brukervennlig som 767 det må være. Daglig har folk utenfor Oslo behov for å komme seg så raskt som mulig inn til byen eller 768 rundt i fylket. At Bymiljøetaten i Oslo ønsker mindre biltrafikk er bra, men det er ikke folk som først 769 og fremst bor i Oslo som benytter bil. Det er i stor grad tilreisende fra Akershus som gjør dette, fordi 770 Ruters tilbud ikke er godt nok. Å redusere og forringe kollektivtilbudet for reisende i Akershus og inn 771 til Oslo, vil øke biltrafikken. 772 Kollektivtransporten må få en sterkere rolle slik at personbiltrafikken reduseres. For å klare det 773 mener vi det må en mer helhetlig tanke og en større tilrettelegging for at pendlere fra områder 774 utenfor. 775 776 Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti 777 Sats på lærlingene! 778 Tall fra SSB viser at rundt 3 av 10 elever på yrkesfag stod uten tilbud etter at de to første årene med 779 skole var avsluttet i 2013. Talla bekrefter at det er nødvendig med en systemendring i opplæringen 780 av yrkesfagelever. Fylkeskommunen og skolene må ta et større ansvar for å sikre at alle får en 781 fullverdig utdannelse. 782 Disse ungdommene -‐ som ikke er elever lenger -‐ faller lett mellom mange stoler. I et krevende 783 arbeidsmarked skal disse 18 åringene i stor grad både finne og søke læreplass sjøl. Det vil derfor 784 være fornuftig å opprette en lærlingebank for lettere å synliggjøre i hvilke bedrifter det er ledige 785 plasser. Læringene konkurrerer også ofte med voksne gjestearbeidere. Ungdommene har i tillegg 786 mista skolenettverk, klassekamerater, kontaktlærer, sosiallærer, rådgiver og helsetjeneste. Årsaker 787 til frafall er naturligvis sammensatte, men noen av dem er det enkelt å forstå. 27 788 For norske bedrifter er det viktig å holde interessen for yrkesfag oppe, de er avhengig av at det er 789 nok lærlinger som gjennomfører, slik at de får tilført nye arbeidstakere med oppdatert kompetanse. 790 Det er bra at regjeringen nå vil kreve at bedrifter som vinner offentlige anbud, skal ha lærlinger 791 tilsatt. Også det offentlige må ta sitt ansvar og ta inn lærlinger. Kommunene må til enhver tid ha to 792 lærlingeplasser per 1000 innbygger. 793 Det er som nevnt påkrevd med en systemendring i opplæring av yrkesfagelever. Lærlingene må være 794 knytta til skolen sin. Skolen/ fylkeskommunen må bistå aktivt for å skaffe læreplasser. Lærlingene bør 795 følges opp av lærere som kjenner dem fra skoleåra. Samarbeid skole/ bedrift må være én selvfølge. 796 Tilskudd til lærebedrifter bør økes, det koster å drive god opplæring. Lærlingene må beholde 797 elevstatus, i tillegg til ansattstatus i bedrift, med de rettigheter og plikter det medfører til læretida er 798 slutt. Det er på tide med konkrete tiltak. 799 800 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene 801 Sats på lærlingene! 802 Senterpartiet ønsker flere tiltak for at yrkesfagelevene skal fullføre og bestå utdanningsløpet. Det 803 er bekymringsfullt at 3 av 10 elever på yrkesfag stod uten tilbud etter at de to første årene med 804 skole var avsluttet (SSB, 2013). 805 Flere må fullføre og bestå 806 For de fleste yrkesfagelevene er vegen til fullført utdannelse 2 år på yrkesfag som følges av inntil 3 år 807 som lærling, og avsluttes av en fag-‐ eller svenneprøve. 808 I 2013 fikk kun 37% av elevene fikk lærlingeplass umiddelbart etter skoletiden, 3,2% tok 809 yrkeskompetanse i skolen og 29% gikk videre til allmenn påbygging. De resterende stod i stor grad 810 uten tilbud. Disse havner ofte utenfor både skole-‐ og arbeidsliv. 811 Av de som går opp til fag-‐ og svenneprøver består 90,7 %. Med andre ord gir de aller fleste 812 lærebedriftene lærlingene god opplæring. En omlegging av lærlingeordningen, med vekt på tettere 813 oppfølging av den enkelte elev/lærling er likevel nødvendig. 814 Flere læreplasser, også i det offentlige 815 Senterpartiet mener alle kvalifiserte søkere skal ha klar lærlingkontrakt ved utgangen av VG2. 816 Skolen/fylkeskommunen må bistå aktivt for å skaffe læreplasser gjennom tett samarbeid med 817 næringslivet, og ved å øke andel lærlinger i offentlig sektor. Det må stilles krav om at bedrifter som 818 skal levere anbud i offentlig sektor har lærlinger. Kommunene bør ta inn minimum 1 lærling per 1000 28 819 innbygger per år, og fylkeskommunene bør ta inn 1 lærling per 5000 innbygger per år. Å ta inn 820 lærlinger er en god måte å rekruttere framtidig faglært arbeidskraft på. 821 Opplæringskontorene har en nøkkelrolle i arbeidet med å skaffe lærebedrifter og å følge opp disse, 822 men kontorenes oppfølging varierer fra fag til fag og fylke til fylke. Opplæringskontorenes rolle og 823 funksjon må gjennomgås. Det er uholdbart at mulighetene for oppfølging og veiledning for både 824 lærling og bedrift skal være avhengig av elevens yrkesvalg og bosted. 825 God oppfølging og tilrettelegging for lærlingen er ressurskrevende. Flere bedrifter velger derfor å ta 826 inn færre enn de kunne hatt kapasitet til. Tilskuddet til lærebedrifter må økes og byråkratiet knyttet 827 til å ha en lærling i bedriften må forenkles. 828 829 Styrk lærlingenes rettigheter 830 Lærlingene bør ha voksne veiledere på samme måte som elever har sin lærer, og samarbeid skole-‐ 831 bedrift må være en selvfølge også i lærlingeløpet. Det bør innføres Elev-‐ og lærlingeombud i alle 832 fylker. Senterpartiet ønsker at avsenderskolen skal gi lærlingene tilgang til de oppfølgingstjenester 833 elever i den videregående skolen har, som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste. For 834 mange er nettverket skolen representerer sentral for deres sosiale liv, og overgangen til å være yngst 835 i et arbeidslag kan være brå. 836 Å være aktiv i organisasjoner styrker lærlingenes mulighet til å påvirke. Organisasjonene baserer seg 837 på at lærlingene har samme mulighet til å ta seg fri for organisasjonsarbeid som elever og eldre 838 arbeidstakere. I realiteten er det dessverre slik at organiseringsgraden og oppfølgingen av faglige 839 rettigheter varierer sterkt fra bedrift til bedrift. Som ung ansatt, gjerne med en drøm om en fast 840 ansettelse etter læretiden, kan det være vanskelig å kreve sine faglige rettigheter. Senterpartiet 841 mener derfor at lærlinger skal ha samme rettigheter som elever når det gjelder fri til 842 organisasjonsarbeid. 843 844 Resolusjonsforslag fra Østfold Senterparti 845 Gode karakterer ingen hindring 846 Lik rett til videregående opplæring er grunnleggende for å gi ungdom mulighet til å skaffe seg 847 utdanning og arbeid. Senterpartiet mener denne rettigheten ikke blir reell før studieforberedende og 848 yrkesforberedende studieprogram er likestilt også når det gjelder status og holdninger. Ingen skal bli 849 rådet fra å velge yrkesfag fordi de har for gode karakterer, noe vi hører mange eksempler på at skjer i 850 dag. 29 851 Senterpartiet mener at karriereveiledere skal gi velinformerte råd basert på ungdommens ønsker og 852 arbeidsmarkedets behov. Fag-‐ og svennebrev er like verdifullt som vitnemål fra høyskole eller 853 universitet. 854 Arbeidet for å få flere til å ta høyere utdanning, særlig innen realfag, er viktig. 855 Kompetansearbeidsplasser har stor betydning for regional vekst og utvikling. Dette må imidlertid ikke 856 hindre nødvendig rekruttering til yrkesfag. Det er fagarbeiderne som skal stelle de eldre, ta vare på 857 barna våre, styre og vedlikeholde maskiner og bygge husene våre. 858 Senterpartiet frykter at ensidig fokus på rekruttering til høyere utdanning kombinert med mangel på 859 lærlingplasser og økt andel utenlandsk arbeidskraft vil føre til en ubalanse i økonomien som det blir 860 vanskelig å rette opp. Både kommuner, stat og bedrifter trenger fagarbeidere, og det er et felles 861 ansvar å sørge for at ungdom velger yrkesfag, får lærlingplass og ikke blir utkonkurrert som følge av 862 systematisk sosial dumping. 863 Ulike holdninger til praktiske og akademiske yrker bidrar til å opprettholde geografiske forskjeller 864 som hindrer en balansert samfunnsutvikling. I områder preget av industri og håndverk kan høyere 865 utdanning bli sett på som unødvendig og kun forberedelse til unyttige skrivebordsjobber. I områder 866 med stor andel med høy utdanning, kan praktiske fag bli sett på som sløsing med kloke hoder. I 867 realiteten er kloke hoder en forutsetning også i praktiske yrker, og praktisk kunnskap er uunnværlig 868 innen såkalte kompetansearbeidsplasser. Denne typen holdningsbarrierer må derfor brytes ned. 869 Senterpartiet vil: 870 • At det utarbeides en stortingsmelding for reell likestilling av studieforberedende og 871 yrkesforberedende utdanningsprogram med særlig fokus på kultur-‐ og 872 holdningsendringer. 873 • At tilskuddet til vitensentrene dobles, under forutsetning av dokumentert innsats for likebehandling av praktiske og akademiske fag og yrker. 874 875 • At offentlige og private arbeidsgivere i samarbeid med de øvrige partene i 876 arbeidslivet går sammen om en tiltakspakke for å øke rekrutteringen og 877 gjennomføringen innen yrkesfag, herunder ekstra innsats for å oppfylle 878 samfunnskontrakten for å øke antall lærlingplasser. 879 • Stille krav til en høy andel norske fagarbeidere og lærlinger ved større byggekontrakter i offentlig sektor. 880 30 881 • Støtte endringer i lovgivningen for offentlige anskaffelser for å øke mulighetene til å 882 stille kvalitative krav og fremme viktige samfunnsmål gjennom offentlige innkjøp og 883 kontraktsinngåelser. 884 885 Resolusjonsforslag fra Sør-‐Trøndelag Senterparti 886 Styrk og bevar høgskolane 887 Senterpartiet i Sør-‐Trøndelag er sterkt uroa over utvanninga av universiteta og den raseringa av 888 høgskulane som no er i ferd med å skje i heile landet. Bakgrunnen er at på oppdrag frå 889 Kunnskapsdepartementet har ein nyleg fått styrevedtak ved NTNU, Høgskolen i Sør-‐Trøndelag (HiST), 890 Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) om at desse fire institusjonane vil fusjonere og 891 bli den største utdanningsinstitusjonen i landet med rundt 38000 studentar. 892 Senterpartiet er ikkje samd med regjeringa i at kvantitet er kvalitet, og det finst ikkje 893 forskningsmessig grunnlag for å seie at store institusjonar fører til høgare kvalitet i undervisning og 894 forsking. Tvert i mot vil mindre klassar ved høgskolane, med større andel praksis og laboratoriearbeid 895 enn ved universiteta, medføre betre oppfølging av kvar einskild student, og større sjanse for at 896 studentane trivast og fullfører studiet. 897 Tanken bak det desentraliserte høgskolesystemet er at tilgangen til høgre utdanning skal vere lik for 898 alle, uavhengig av bustad. Ein anna målsetting med høgskolane er å skaffe kvalifisert arbeidskraft og 899 verdfulle forskingsbidrag til lokalt næringsliv og offentlig sektor over heile landet. 900 Senterpartiet meiner det er ein reell fare for at høgskolane sine profesjonsutdanningar vil bli 901 taparane i store undervisningsforetak, med meir akademisering, mindre og billigare praksis i studia 902 samt sentralisering og etter kvart nedlegging av studiar lokalt. Utanfor folkevald kontroll blir det 903 enkelt å slakte fagmiljø og å legge ned studiestader. 904 Forsking ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus syner at ferdigutdanna 905 studentar i stor grad finn arbeid i den regionen dei har studert, og dette syner kor viktige dei 906 regionale høgskolane er for lokalt næringsliv, skular og helsevesen i distriktako. Nettopp difor ser vi 907 også at næringsliv og industriklynger kringom i landet er skeptiske til denne føreslegne 908 høgskolemassakren. Høgskolane får jamleg respons frå det regionale næringslivet om at det er 909 lettare å oppnå kontakt og å få til forskings-‐, utviklings-‐ og innovasjonssamarbeid med dei enn med 910 mastodontuniversitet. 911 Senterpartiet i Sør-‐Trøndelag ber Stortinget om å vektlegge eigenarten til både høgskolar og 912 universitet for å få ein framtidsretta utdanningssektor. Samanslåing og utradering av 31 913 høgskolesektoren er ikkje vegen å gå. Høgskolane må få større ansvar for bachelorutdanningane og 914 for å bidra til reSpgionalt arbeidsliv. Dette vil gi næringsliv over heile landet betre tilgang til 915 kompetanse og FoU-‐resultat, samtidig som studentane gis betre muligheit til å fullføre. Universiteta 916 vil, -‐ med hovudsatsing på master, ph.d. og internasjonalt omframt god forsking, -‐ få høve til å 917 reindyrke sin profil og såleis lykkast betre i konkurransen internasjonalt. 918 919 Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti 920 Høgskulane er viktige for regional utvikling 921 Senterpartiet ser med stor uro på høgskulereforma som regjeringa tvingar gjennom mot høgskulane 922 si vilje. Høgskulane er viktige leverandørar av kompetent og naudsynt arbeidskraft til alle delar av 923 landet. Høgskulane utdannar lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar som trengs for å oppretthalde gode 924 velferdstenester i kommunane. Vidare er det mange døme på at høgskulane samarbeider tett med 925 regionale styresmakter og næringsliv og utdannar arbeidskraft som privat næringsliv har behov for. 926 Ved tvangssamanslåing av høgskular risikerer ein høgskular med dårlegare regional forankring og 927 dårlegare regional kunnskap. Samspelet med lokalt næringsliv og offentleg forvaltning vil verte 928 dårlegare. Høve til å bygge eigen kompetanse, kunnskap og FoU-‐kapasitet i tråd med regionale behov 929 vil reduserast. 930 Dei regionale høgskulane er vidare viktige forskings-‐ og utviklingsmiljø som har alternative stemmer i 931 den akademiske debatten og som tek opp og forskar på viktige problemstillingar i tråd med regionale 932 behov. Tett samarbeid med andre høgskular og universitet er ein føresetnad for utvikling av både fag 933 og forsking, men høgskulane veit best sjølve korleis dei løyser sine utfordringar enten gjennom 934 frivillig samanslåing eller tett samarbeid. 935 936 Resolusjonsforslag fra Hordaland Senterparti 937 Høgare utdanning, ikkje Høgre-‐utdanning! 938 Ein grunnleggande føresetnad for busetnad i heile landet er tilgong på høgt kvalifisert arbeidskraft 939 innan skule, helse og privat næringsliv. 940 Den desentraliserte utdanningsstrukturen med røter attende til 1830-‐talet er den viktigaste årsaken 941 til at tilgongen på kompetanse har vore god i heile Noreg. Nyutdanna studentar tek oftast arbeid i 942 nærområdet til utdanningsinstitusjonen. 32 943 I dag er denne suksess-‐historien under det hardaste åtaket sidan etableringa av høgare utdanning i 944 Noreg. Regjeringa sitt råkjør for å slå saman universitet og høgskular har ikkje lenger som mål å auka 945 kompetanse og kvalitet, men framstår som ein ideologisk vrangførestilling om at større er betre 946 uansett. 947 Fleire høgskular har vorte truga med tvangssamanslåing, og saman med blant anna innføringa av 5-‐ 948 årig lærarutdanning ser mindre distriktshøgskular stor fare for at viktige utdanningsprogram kan 949 forsvinna til dei store byane. Over tid vil ei slik utvikling føra til mangel på kvalifisert arbeidskraft i 950 distrikta. 951 Senterpartiet vil heller satsa på å gjera ei brei profesjonsutdanning i heile landet enno betre, og krev 952 at: 953 -‐ Ingen høgskular eller universitet skal tvingast til samanslåing 954 -‐ Der institusjonar slår seg saman frivillig skal det garanterast for at basis-‐utdanningar innan 955 skule og helse skal bestå på dei ulike utdanningsstadene 956 -‐ 5-‐årig lærarutdanning ikkje skal bli obligatorisk 957 -‐ Det skal etablerast eigne ordningar for å styrka kompetansen hjå mindre høgskular 958 959 Resolusjonsforslag fra Kirke, utdanning og forsknings (KUF)-‐ fraksjonen i stortingsgruppa 960 Tvangsfusjoner er ikke løsningen / Frykter sentralisering av kunnskap 961 Senterpartiets Landsmøte er bekymret for den framtidige strukturen i høyere utdanning. 962 Regjeringen varsles en storstilt sammenslåing for å øke kvaliteten innen utdanning og forskning. 963 Senterpartiets Landsmøte frykter at resultatet vil bli det motsatte. 964 Landets høgskoler og universiteter står for tiden under et sterkt press fra regjeringen for å finne 965 fusjonspartnere. Selv om enkelte institusjoner ønsker å inngå i en større enhet, er det flere UH-‐ 966 institusjonene som konkluderer med at de vil være best tjent å fortsette som selvstendig institusjon. 967 Til tross for grundige utredninger ved hver institusjon, overprøver regjeringen institusjonenes 968 strategiske vurderingene og pålegger de å gå stadig nye runder. 969 Senterpartiets Landsmøte mener dette viser at regjeringens snakk om økt kvalitet kun er et dekke for 970 ønsket om større og færre institusjoner. 971 Senterpartiets Landsmøte mener strukturendringer ikke en ensbetydende med kvalitetsheving og at 972 stort ikke er synonymt med god kvalitet. Store fusjoner vil snarere kunne gi motsatt resultat. 973 Fusjoner mellom universiteter og høgskoler vil kunne utvanne begge institusjonstypenes egenart og 974 gi dårligere kvalitet. 33 975 Høgskolene er ett av de viktigeste virkemiddelene for å sikre næringslivet i distriktene høg 976 kompetanse. Senterpartiets Landsmøte viser til at høgskolenes samfunnsoppdrag først og fremst er å 977 utdanne til de brede profesjonsfagene. Vi trenger lærere, sykepleier, barnehagelærere, ingeniører og 978 andre profesjoner med høg kompetanse. Denne kompetansen skal også være forskningsbasert. Det 979 krever i første rekke et godt finansieringssystem. 980 Senterpartiets Landsmøte frykter at en sanering av høgskolesektoren vil svekke regional 981 innovasjonsevne og framtidig konkurransekraft. Senterpartiets Landsmøte ønsker å gi sektoren 982 rammebetingelser som ivaretar både høgskolenes tradisjonelle samfunnsoppdrag og universitetenes 983 nasjonale oppdrag innenfor sine respektive fagdisipliner. 984 Senterpartiets Landsmøte er bekymret for at profesjonsutdanningene og den praksisnære 985 forskningen vil tape innenfor store institusjoner der eliteforskning og arbeid for å hente hjem 986 internasjonale forskningsmidler gis høyeste prioritet. 987 På samme måte er det en fare for at universitetenes muligheter til å spisse sin forskningsinnsats og 988 hevde seg internasjonalt vil svekkes når institusjonen samtidig må balansere innsatsen inn mot en 989 styrking av profesjonsfagene. 990 Senterpartiets Landsmøte er ikke beroliget av regjeringens utsagn om at antall studiesteder vil 991 beholdes. Det vil være opp til styret ved den enkelte institusjon å avgjøre plassering av campus og 992 opprettelse og nedleggelse av studietilbud. Når beslutningsmyndighet flyttes lenger unna dagens 993 studiesteder vil det svekke den lokale og regionale styringen av tilbud, oppdragsforskning og 994 lokalisering. 995 Fusjonsprosesser er krevende både organisatorisk og økonomisk. Erfaringer fra tidligere fusjoner i 996 UH-‐sektoren både nasjonalt og internasjonalt viser prosessene har gått på bekostning av 997 institusjonenes kjerneoppgaver. Senterpartiets Landsmøte frykter derfor at både studiekvalitet og 998 faglig utviklingsarbeid vil svekkes i fusjonsprosessen. 999 Senterpartiets landsmøte mener at regjeringen i den kommende strukturmeldingen må respektere 1000 institusjonenes faglige og strategiske vurderinger og ikke tvinge igjennom fusjoner som ikke er godt 1001 forankret lokalt. 1002 1003 Resolusjonsforslag fra Sør-‐Trøndelag Senterparti 1004 Nei til søndagsåpne butikker 1005 Et stort flertall i befolkningen sier nei til at butikkene kan være søndagsåpne hele året. Argumentene 1006 for søndagsåpne butikker er ønsket om økt tilgjengelighet på handelsvarer. 34 1007 Siden Brustadbua ble etablert i 1997 så har handlemønsteret endret seg dramatisk. 89% over 18 år 1008 handler på nett. Ca. 6 prosent av all varehandel gjøres i nettbutikker, og 80% av netthandelen foregår 1009 i norskeide nettbutikker. Vi kan forvente at netthandelen vil øke mye i tiden fremover. 1010 Tradisjonelle butikker møter hard konkurranse fra nettbutikker, som kan drive langt mer 1011 kostnadseffektivt enn de vanlige butikkene. Å holde søndagsåpent vil medføre store 1012 personalkostnader for butikkene, og ytterligere forverre forretningenes konkurransekraft. Dette vil i 1013 sin tur medføre oppsigelser og konkurser. Det er å forvente at dette vil ramme mindre forretninger 1014 og forretninger i distriktene hardest. 1015 Senterpartiet i Sør Trøndelag mener at en fortsatt argumentasjon mot Brustadbuas 1016 utilstrekkeligheter er uhensiktsmessig i 2015. Man bør i langt større grad se hen til tiltak som kan 1017 minske forbruket i stedet for å øke det. 1018 Å ha helligdagsfred er et gode for arbeidstakere og familier som Senterpartiet ønsker å holde fast på. 1019 Søndagsåpne butikker vil påvirke vår samfunnsstruktur i stor grad. Vi mener det er uheldig at 1020 markedet alene skal få fullmakt til å endre en samfunnsstruktur som et bredt flertall i befolkningen 1021 vil bevare. Vi ønsker ikke et 24/7 samfunn. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier derfor nei til 1022 søndagsåpne butikker. 1023 1024 Resolusjonsforslag fra Hordaland Senterparti 1025 Ja til søndagsfri 1026 Hordaland Senterparti seier nei til fleire søndagsopne butikkar. Dette er eit verdival for Senterpartiet. 1027 Søndagen bør haldast på som ein dag ulike dei andre dagane i veka. Friluftsliv, søndagsturar og tid 1028 med familie og vener er ein viktig del av søndagen for mange. 1029 For mange er dette også ein viktig kyrkjedag. Det er stadig sterkare press på fritida vår. Ei utviding av 1030 søndagsopne butikkar vil gjere kampen om tida sterkare. Det å overlate spørsmålet om 1031 søndagsopning til den einskilde kommunen vil vere uheldig i og med at konkurransevriding vil 1032 medføre at den lokale sjølvbestemminga i praksis ikkje vil vere reell. 1033 1034 Resolusjonsforslag fra Sør-‐Trøndelag Senterparti 1035 Nei til salg av naturressurser i Norge 1036 Dagens Høyre/Fremskrittspartiregjering har høye ambisjoner om at staten skal selge seg ned i mange 1037 selskaper og foretak. I denne tenkningen inngår blant annet naturressurser i form av 1038 skogeiendommer og fiskeressurser. 35 1039 Statskog er forvaltningsorganet for statens skogseiendommer, og har tinglyst eierskap til vel en 1040 femtedel av fastlands-‐Norge. En privatisering vil føre til en reduksjon i allmennhetens tilgang til 1041 friluft, jakt og fiske. Dagens kunnskapsbaserte forvaltning av eiendommene reduseres, og 1042 felleskapets tilgang til naturressurser som bioenergi, vannkraft og mineralforekomster blir utradert. 1043 I de tilfeller det er aktuelt med salg av skogeiendommer må de selges til lokale skogeiere, for slik å 1044 styrke det lokale og private eierskapet. 1045 Vi mener regjeringen ved sitt forslag i Tveteråsutvalget (NOU 2014: 16) om kjøp og salg av 1046 konsesjoner og kvoter på fiskeressursene mellom private aktører er å privatisere fellesskapets 1047 ressurser. Det er ikke lov å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap, noe vi mener 1048 fremdeles må gjelde. Staten, som fellesskapets eier, skal ha styringen på konsesjoner og kvoter. 1049 Naturressursene er hele folkets arv, som skal forvaltes til det beste for befolkningen. Sør-‐Trøndelag 1050 Senterparti ser på den foreslåtte privatiseringen som et ran av fellesskapets ressurser, og må derfor 1051 stoppes. 1052 1053 Resolusjonsforslag fra Møre og Romsdal Senterparti 1054 Framtidsretta sjøtransport -‐ ein nøkkel til meir miljøvennleg kystnæring 1055 Oljealderen er snart over, så nå må me bruke teknologien me allereie har til å bli den største nasjonen 1056 innanfor havnæring. Noreg er allereie størst på offshore teknologi, men utdanninga og forskninga 1057 innanfor havnæringane gjenspeglar ikkje dette. 1058 Me bør auke satsingane på miljøvennlege alternativ, deriblant sjøtransport. «Riksveg 1» er alltid 1059 open! Ein utfordring med sjøtransport er at det per dags dato ikkje er like effektivt og billig som 1060 tungtransport. Fordi tungtransporten ikkje har hovudansvaret for vegane, og fordi dei har effektive og 1061 godt utbygde anlegg for lasting.For å få sjøtransport meir kostnadseffektivt må staten gå inn for å 1062 oppgradere havneanlegga, samt stimulere til at fleire kommunar og regionar samarbeider om å få på 1063 plass fleire gode havner. 1064 Ved å få meir av godstransporten over på sjø, vil det få bort meir av tungtransporten frå norske vegar, 1065 både norske og utanlandske. Dette vil vere positivt for å spare vegane med mindre slitasje, samtidig 1066 vil det auke trafikksikkerheita langs norske vegar. 1067 Maritime utdanningar er dyre og har mange krav. Det blir brukt avanserte simulatorar og 1068 laboratorium, difor må skulane som har maritime utdanningar få meir per elev enn i dag. Det er 1069 viktig å kunne konkurrere med utanlandsk arbeidskraft for å hindre outsourcing. Norske sjøfolk er 1070 konkurransedyktige på fleire måtar. Dei har godt rykte og sikkerheitsnivået er stort, i tillegg til at 36 1071 ulykkesstatistikken er låg. Problemet er at det er dyr arbeidskraft, og difor må me behalde 1072 nettolønsordninga, og vidareføre denne. 1073 For å sikre rekruttering til dekksoffiserer og maskinoffiserer, må dei maritime fagskulane og 1074 sikkerhetssentra styrkast, maritim utdannelse må opprettast på nye studiestadar. Spesielt 1075 rekrutteringa til maskinoffiserar er for låg per dags dato. Med nye sertifiseringskrav vil behovet for 1076 rekruttering bli større. 1077 Senterpartiet vil: 1078 • Satse på maritim miljøteknologi 1079 • Gjere sjøveien til fyrstevalg for transport av gods 1080 • Ha lågare avgifter for miljøvenleg godstransport på sjø 1081 • Bruke meir midlar på å oppgradere eksisterende og bygge nye havneanlegg slik at det blir meir 1082 effektivt å bruke sjøtransport 1083 • 1084 At kvart fartøy i den norske flåten skal bruke det mest miljøvennlege drivstoffet for deira driftsprofil 1085 • Setje av meir midlar til forskning om korleis ein kan utnytte heile havet 1086 • Satse på maritim utdanning. Maritim utdanning skal oppgraderast frå kategori E (43 000 per 1087 student) til kategori B (107 000 kr per student) 1088 • 1089 Styrke eksisterande fagskular med maritim utdanning, spesielt for maskinoffiserar og opprette nye studieplassar innan desse, slik at store deler av kysten har et slikt tilbod 1090 • Vidareføre nettolønsordninga slik at norske sjømenn kan konkurrere med utanlandske 1091 1092 1093 Veksten må styres 1094 Akershus Senterparti ønsker å styrke de folkevalgtes rolle og gi lokale og regionale folkevalgte økt 1095 myndighet over egen utvikling. 1096 Vi er midt i en europeisk systemkrise. Land etter land sliter med økonomien, kutter i 1097 velferdsordninger, men arbeidsledigheten bare øker. Samtidig har Norge en god økonomi og en 1098 samfunnsmodell som gir muligheter utover det noen andre land i Europa er i nærheten av. Med 1099 bakgrunn i store økonomiske og velferdsmessige forskjeller gir Norges deltakelse i EØS-‐avtalen, fri 1100 flyt av arbeid (mennesker), varer, tjenester og kapital betydelige pressutfordringer også for vårt 1101 samfunn. Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti 37 1102 Pressproblemene merkes på en rekke områder fordi etterspørselen stiger langt utover det vår 1103 begrensede befolkning kan klare å håndtere. Dette merkes på alt fra galopperende boligpriser til 1104 sprengte skoler og barnehager, en betydelig slitasje og belastning på vårt veinett og et norsk 1105 helsevesen som hvert år får en befolkning på linje med Drammen ekstra å betjene. 1106 F.eks av de som kom til Oslo og Akershus i fjor var bare 1500 knyttet til innenlandsk nettoflytting i 1107 Norge, mens 30.000 var nye innbyggere i landet. Norge har Europas høyeste innvandring på nær 1 1108 prosent i året siden 2007 dvs 45 000, det setter vårt samfunn og vår velferdsstat på store 1109 prøver. EØS-‐innvandringen står for rundt 70 % av innvandringen de siste årene. Med dagens 1110 innvandringstakt må vi altså bygge en by nesten på størrelse med Trondheim hvert tredje år. 1111 Lokal livskvalitet blir stadig utfordret gjennom planendringer. De grønne lungene og de bynære 1112 åkrene forsvinner. Samtidig ser man at kommunegjelda øker og mange frykter for framtidig 1113 kommuneøkonomi grunnet høye investeringer for å håndtere tilflytningen. Sagt med andre ord: 1114 Politikken er ikke bærekraftig. 1115 Akershus Senterparti krever at; 1116 -‐ Staten må ta mye større økonomisk ansvar for en innvandring som kommer som følge av 1117 internasjonale avtaler (EØS, asyl mm). Kommunene bærer for stor del av kostnaden i dag. 1118 -‐ Kommunene må ikke ta opp gjeld for å foreta investeringer som øker gjeldsbelastningen til ikke-‐ 1119 bærekraftige nivåer, det vil svekke framtidens velferdssamfunn og verdiskaping. 1120 1121 Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti 1122 Ta tilbake kontrollen over arbeidsmarkedet -‐ Norge må ut av EØS! 1123 Akershus Senterparti er sterkt bekymret for situasjonen i det norske arbeidsmarkedet. Med EØS-‐ 1124 avtalen er det i praksis fri innvandring fra alle EUs unionsland. Fra 2007 har mellom 25 000 og 35 000 1125 personer flyttet til Norge hvert år, bare fra EU-‐land. I tillegg har mange personer fra EU-‐land bodd og 1126 arbeidet i Norge i kortere perioder. Norge har de siste årene hatt den høyeste innvandringen i 1127 Europa, og innvandring utgjør i dag 70% av befolkningsveksten i Norge. 1128 Uten innvandring ville det faktisk ha vært nedgang i folketallet i Oslo de siste årene. Dvs. at det 1129 innenlands har flyttet flere mennesker fra Oslo enn til Oslo. Stadig økende boligpriser, overfylte 1130 skoler og barnehager, økt behov for offentlige investeringer med påfølgende økt kommunal gjeld 1131 skyldes at arbeidsinnvandringen til Norge nå er ute av kontroll. 1132 Andel sysselsatte blant innvandrere fra EU-‐land i Øst-‐Europa er lavere enn sysselsettingen til de som 1133 er her fra før, og enda lavere om man tar med at EØS-‐innvandrerne gjennomgående er yngre enn 38 1134 den norske befolkningen. Økt innvandring gir dermed lavere sysselsetting og lavere skatteinntekter 1135 for samfunnet. De universelle velferdsordningene som er fundamentet for velferdsstaten vår 1136 kommer under press. 1137 Det svarte arbeidsmarkedet er enormt. Det blir anslått at den svarte økonomien tapper samfunnet 1138 for så mye som 70 milliarder kroner i tapte inntekter fra skatter og avgifter. Mange utenlandske 1139 arbeidstakere føler seg presset til svart arbeid, og blir utnyttet kynisk og rått av arbeidsgivere. Flere 1140 har lønns-‐ og arbeidsvilkår som er langt under vanlig norsk standard. Disse menneskene blir frarøvet 1141 sosiale rettigheter som sykelønn, fødselspermisjon og pensjonspoeng. Mange ender også opp i en 1142 svært vanskelig situasjon etter å ha blitt skadet under arbeid. Den ukontrollerte 1143 arbeidsinnvandringen, kombinert med det svarte arbeidsmarkedet, er i ferd med å skape en 1144 underklasse i Norge, og undergraver velferdsstaten. 1145 De ledende institusjonene som jobber med arbeidsmarkedet (Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, 1146 Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet 1147 og Økokrim) står i en felles rapport sammen om en analyse av arbeidsmarkedet, der konsekvensene 1148 av fri flyt av arbeidskraft tydeliggjøres: 1149 -‐ økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. 1150 -‐ større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns-‐ og 1151 arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen 1152 økonomisk kriminalitet 1153 -‐ det er grunn til å tro at ulovlig arbeid er overrepresentert i tjenesteytende bransjer, der de ansatte 1154 ofte er utenlandske og man ofte benytter midlertidige ansettelser og ufaglært arbeidskraft. 1155 -‐ undergraving av sentrale velferdsordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. 1156 -‐ store inntektstap for fellesskapet 1157 -‐ langsiktige konsekvenser kan være at Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og 1158 mindre oppdrag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, 1159 eksempelvis innen bygg-‐ og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. 1160 Akershus Sp er også bekymret for at fagforeningene svekkes innenfor de bransjer som er hardest 1161 utsatt, blant annet på grunn av lavere organisasjonsgrad. Vi ser at faglige rettigheter undergraves og 1162 muligheten for å sikre jevnbyrdige forhold mellom arbeidstakere i samme yrke og mellom ulike 1163 yrkesgrupper i Norge svekkes. Det er også slik at norske ungdommer i mindre grad velger et framtidig 1164 håndverksyrke, da spesielt i de bransjer som er sterkest rammet av den høye EØS-‐innvandringa. 1165 1166 AKERSHUS SP VIL: 39 1167 • erstatte EØS-‐avtalen med handels-‐ og samarbeidsavtaler med EU 1168 • gå ut av Schengen-‐samarbeidet og gjeninnfører nasjonal grensekontroll 1169 • styrke grensekontroll og tolletaten 1170 • gjeninnføre overgangsordninger for arbeidskraft fra EU-‐land til nye løsninger er på plass 1171 • styrke Politiets, Arbeidstilsynets, Skatteetatens og NAVs arbeid mot svart arbeid og annen 1172 arbeidslivskriminalitet 1173 • gi amnesti til arbeidstakere som melder fra om bedrifter som bruker svart arbeidskraft, slik at de 1174 kan melde fra til myndighetene uten fare for straffeforfølgelse 1175 • sørge for å gjøre informasjon om regelverket i norsk arbeidsliv, ansattes rettigheter og plikter 1176 enklere tilgjengelig 1177 • innføre RUT-‐ og ROT-‐fradrag som et virkemiddel mot svart arbeid 1178 1179 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene 1180 Arbeidsmarkedet er ute av kontroll – Norge må ut av EØS! 1181 Senterpartiet er sterkt bekymret for situasjonen i det norske arbeidsmarkedet. Det svarte 1182 arbeidsmarkedet er enormt. Det blir anslått at den svarte økonomien tapper samfunnet for så mye 1183 som 70 milliarder kroner i tapte inntekter fra skatter og avgifter. Mange utenlandske arbeidstakere 1184 føler seg presset til svart arbeid, og blir utnyttet kynisk og rått av arbeidsgivere. Flere har lønns-‐ og 1185 arbeidsvilkår som er langt under vanlig norsk standard. Disse menneskene blir frarøvet sosiale 1186 rettigheter som sykelønn, fødselspermisjon og pensjonspoeng. Mange ender også opp i en svært 1187 vanskelig situasjon etter å ha blitt skadet under arbeid. Den ukontrollerte arbeidsinnvandringen, 1188 kombinert med det svarte arbeidsmarkedet, er i ferd med å skape en underklasse i Norge, og 1189 undergraver velferdsstaten. 1190 1191 De ledende institusjonene som jobber med arbeidsmarkedet (Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, 1192 Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet 1193 og Økokrim) står i en felles rapport sammen om en analyse av arbeidsmarkedet, der konsekvensene 1194 av fri flyt av arbeidskraft tydeliggjøres: 1195 -‐ økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. 1196 -‐ større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns-‐ og 1197 arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen 1198 økonomisk kriminalitet 1199 -‐ det er grunn til å tro at ulovlig arbeid er overrepresentert i tjenesteytende bransjer, der de ansatte 1200 ofte er utenlandske og man ofte benytter midlertidige ansettelser og ufaglært arbeidskraft. 40 1201 -‐ undergraving av sentrale velferdsordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. 1202 -‐ store inntektstap for fellesskapet 1203 -‐ langsiktige konsekvenser kan være at Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og 1204 mindre oppdrag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, 1205 eksempelvis innen bygg-‐ og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. 1206 1207 Senterpartiet er også bekymret for at fagforeningene svekkes innenfor de bransjer som er hardest 1208 utsatt, blant annet på grunn av lavere organisasjonsgrad. Vi ser at faglige rettigheter undergraves og 1209 muligheten for å sikre jevnbyrdige forhold mellom arbeidstakere i og mellom ulike yrkesgrupper i 1210 Norge svekkes. Det er også slik at norske ungdommer i mindre grad velger et framtidig 1211 håndverksyrke, da spesielt i de bransjer som er sterkest rammet av den høye EØS-‐innvandringa. 1212 1213 SENTERPARTIET VIL: 1214 • erstatte EØS-‐avtalen med handels-‐ og samarbeidsavtaler med EU 1215 • gå ut av Schengen-‐samarbeidet og gjeninnfører nasjonal grensekontroll 1216 • styrke grensekontroll og tolletaten 1217 • gjeninnføre overgangsordninger for arbeidskraft fra EU-‐land til nye løsninger er på plass 1218 • styrke Politiets, Arbeidstilsynets, Skatteetatens og NAVs arbeid mot svart arbeid og 1219 annen arbeidslivskriminalitet 1220 • 1221 gi amnesti til arbeidstakere som melder fra om bedrifter som bruker svart arbeidskraft, slik at de kan melde fra til myndighetene uten fare for straffeforfølgelse 1222 • 1223 sørge for å gjøre informasjon om regelverket i norsk arbeidsliv, ansattes rettigheter og plikter enklere tilgjengelig 1224 • innføre RUT-‐ og ROT-‐fradrag som et virkemiddel mot svart arbeid 1225 • det stilles strengere kompetansekrav til håndverkere som utøver yrket i Norge, for 1226 eksempel krav til fagbrev i byggsektoren 1227 1228 Resolusjonsforslag fra Oslo Senterparti 1229 Bevar velferdsstaten – Norge ut av EØS 1230 Norske lønns-‐ og arbeidsvilkår er under økt press i stadig flere bransjer. Med inngåelse av EØS-‐ 1231 avtalen og inntreden i EUs indre marked med virkning fra 1994, ga Norge avkall på mange viktige og 1232 nødvendige reguleringer i det norske arbeidsmarkedet. 41 1233 Reservasjonsmuligheten mot direktiv fra Brüssel, som ligger i EØS-‐avtalen, er ikke blitt brukt av 1234 Norge. Dette til tross for at flere av forkjemperne for avtaleinngåelsen brukte nettopp denne 1235 muligheten som et sterkt argument for å inngå avtalen. 1236 Europa er i krise. Med EØS-‐avtalen er det i praksis fri innvandring fra alle EUs unionsland. Norge har 1237 de siste årene hatt den høyeste innvandringen i Europa, sett i forhold til folketallet. Den registrerte 1238 sysselsettingen til innvandrere fra EU-‐land i Øst-‐Europa er lavere enn sysselsettingen til de som er 1239 her fra før, og enda lavere om man korrigerer for at innvandrerne gjennomgående er yngre enn den 1240 norske befolkningen. Økt innvandring gir gjennomgående lavere sysselsetting og lavere 1241 skatteinntekter for samfunnet, samtidig som arbeidsinnvandrerne risikerer utnytting og dårlige 1242 arbeidsvilkår. 1243 I dag ser vi de brutale virkningene i det norske arbeidsmarkedet: 1244 • 1245 Norge har -‐ med EØS-‐avtalens bestemmelser -‐ i praksis ingen mulighet til å regulere tilgangen av arbeidskraft og personer fra land som er medlemmer i Den europeiske unionen. 1246 • Tilbudet av arbeidskraft fra hele Europa er svært stort og for mange er det mye mer 1247 attraktivt å arbeide i Norge til langt under norske lønns-‐ og arbeidsvilkår enn hva alternativet 1248 er i deres hjemland. 1249 • 1250 Norske myndigheter har avgrenset mulighet til å påse og sikre at norske lønns-‐ og arbeidsvilkår oppfylles ved arbeid i Norge. 1251 • Fagforeningene taper makt innenfor de bransjer som er hardest utsatt for konkurransen. 1252 • Faglige rettigheter undergraves og muligheten for å sikre jevnbyrdige forhold mellom 1253 arbeidstakere i og mellom ulike yrkesgrupper i Norge svekkes. Dette rammer også 1254 utenlandske arbeidstakere i Norge, som risikerer utnytting og uverdige arbeidsforhold. 1255 • 1256 Attraktiviteten hos norske ungdommer til å velge et framtidig håndverksyrke reduseres, noe som synes sterkt på elevtallene på grunnkurs i videregående opplæring. 1257 Mange utenlandske arbeidstakere blir utnyttet kynisk og rått av arbeidsgivere, som ofte er 1258 bemanningsbyråer. Arbeidstakere som for eksempel blir skadet under arbeid, kan ende opp i en 1259 svært vanskelig situasjon. 1260 Etter over 20 år erfaringer med EØS-‐avtalen mener Oslo Senterparti at det er på høy tid at norske 1261 myndigheter starter arbeidet med å erstatte dagens EØS-‐avtale med en handels-‐ og 1262 samarbeidsavtale med EU. Bare slik kan vi sikre interessene til arbeidstakere i Norge framover og ta 1263 vare på den velferdsstaten som våre universelle velferdsordninger hviler på. 42 1264 Arbeidsinnvandring bidrar til fortsatt vekst i Norge, og har bidratt med nødvendig arbeidskraft og 1265 kompetanse. Samtidig er våre universelle velferdsordninger under økt press som følge av svært høy 1266 innvandring. Norge har -‐ under gitte vilkår -‐ en samfunnsmodell som gir et godt fundament for 1267 framtida. Det er en modell som bygger på høy sysselsetting, høy grad av likestilling, universelle 1268 velferdsordninger, sterke fagforeninger og et trepartssamarbeid mellom stat, arbeidsgivere og 1269 fagforeninger som har bidratt til å sikre økt produktivitet og styrket konkurranseevne, samt 1270 jevnbyrdige inntektsforhold. 1271 Når EUs prosjekt nå ser ut til å fungere dårligere og dårligere med tanke på å sikre folk i 1272 unionslandene jobb og gi dem håp om en framtid, må ikke Norge bli det landet som skal ta imot alle 1273 de som nå gir opp EU-‐systemet. Med store økonomiske og velferdsmessige forskjeller vil vi få et 1274 sterkt press mot vår norske modell. Samfunnsmodellen vår vil ikke tåle overbelastningen som følger 1275 av at EUs økonomi fungerer dårlig. 1276 Dessverre har Senterpartiets advarsler mot både EØS og EU vært berettiget og vi er nå nødt til å 1277 gjøre grep for at vår samfunnsmodell ikke skal bli overbelastet som en direkte følge av at EU-‐området 1278 ikke har greid å skape en økonomi som er bærekraftig og sosialt rettferdig. 1279 1280 1281 SENTERPARTIET vil 1282 • Erstatte EØS-‐avtalen med handels-‐ og samarbeidsavtaler med EU 1283 • Gjeninnføre overgangsordninger for arbeidskraft fra EU-‐land til nye løsninger er på plass 1284 1285 Dagens EØS-‐avtale kan sies opp med 12 måneders varsel. Vi i Senterpartiet mener tiden er inne for 1286 forhandlinger med EU om en ny handelsavtale som sikrer at Stortinget igjen blir den suverene 1287 lovgiver i Norge. 1288 Vi mener de kreftene som er enige i dette nå bør samle seg bak kravet om en folkeavstemning der 1289 folket kan si sin mening om Norge skal beholde EØS-‐avtalen eller si den opp. 1290 1291 Resolusjonsforslag fra Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen, stortingsgruppa 1292 Senterpartiet må arbeide for trygghet i arbeidslivet. 1293 Senterpartiets kommunepolitikere må bidra til et mer seriøst arbeidsliv ved å sette arbeidsmiljø og 1294 arbeidsliv på dagsorden både i partiets kommunevalgprogrammer og i vårt daglige arbeid. Vi må 1295 bidra til at kommunene går foran. Kortsiktige gevinster gjennom privatisering av velferdstjenestene, 43 1296 midlertidige ansatte, kontrakter med bemanningsselskap og ansettelseskontrakter som gir fast 1297 ansettelse uten lønn mellom oppdrag, må motarbeides. Dette fordi det vil føre til at ungdom velger 1298 bort utdannelse til yrker som vi er avhengig av for å dekke våre viktigste behov i framtiden. Det vil vi 1299 alle måtte betale for gjennom dårligere kvalitet og produktivitet på utført arbeid i framtida. 1300 Svekkelse av arbeidsmiljøloven står igjen på den politiske dagsorden. Nok en gang ønsker en 1301 Høyredominert regjering å svekke samfunnets vernebestemmelser for arbeidslivet. Det står i konflikt 1302 med Senterpartiets syn på arbeidskraften som vår viktigste ressurs. Større bruk av midlertidige 1303 ansettelser og svakere arbeidstidsbestemmelser svekker det verdigrunnlaget vi mener forholdet 1304 mellom arbeidsgiver og arbeidstakere skal bygge på. Å snu denne negative utviklingen er også viktig 1305 for å slå ring om seriøse og langsiktige arbeidsgivere. 1306 Senterpartiet har gått i bresjen for trepartssamarbeid mellom stat, kommune og fagorganisasjonene 1307 gjennom «Sammen for en bedre kommune». Dette samarbeidet må utvikles videre slik at 1308 kommunene og andre deler av offentlig sektor blir eksempler til etterfølgelse for hvordan vi kan 1309 utvikle effektivitet og kvalitet i offentlig sektor. Velferdstjenestene våre må utvikles sammen med 1310 arbeidstakerne, ikke i konflikt med dem. 1311 Regjeringen har fremmet forslag til en rekke endringer i arbeidsmiljøloven som Senterpartiet er i 1312 mot. Dette kommer sammen med en ukritisk tilpassing til EU’s regelverk for fri flyt av arbeidskraft 1313 gjennom EØS-‐avtalen som fjerner og undergraver nødvendige nasjonale reguleringer og 1314 vernebestemmelser for arbeidslivet. 1315 Kommunene er landets største byggherre og innkjøper av private tjenester. Senterpartiet vil sørge 1316 for at kommunene bruker sin makt som innkjøper til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv. 1317 Senterpartiets kommunepolitikere oppfordres til å stille følgende krav til egen virksomhet og til 1318 leverandører til kommunene: 1319 • Still krav om at det er lærlinger og andel fast ansatte på offentlige byggeprosjekter i 1320 alle ledd i entreprisekjeden. Innarbeid klare og strenge sanksjoner på brudd i 1321 anbudskontrakter og gjennomføre tilsyn for å avdekke slike brudd. 1322 • Begrens antall ledd i kontraktkjeden til to under hovedentreprenøren, slik flere 1323 kommuner og fylker har gjort for å sikre kontroll. Begrensningene må gjelde både 1324 vertikalt og horisontalt. 1325 • Vektlegg kompetanse som fortrinn både for fagarbeidere og ingeniører. 1326 • Bare leverandører/entreprenører som lønner sine ansatte i samsvar med tariff kan få anbud. 1327 44 1328 • Krev dokumentasjon fra både norske og utenlandske underleverandører og 1329 bemanningsselskap på at sikkerhetsopplæringen er tilfredsstillende, og for at 1330 opplæring faktisk har funnet sted. Det må også dokumenteres at 1331 yrkesskadeforsikring er tegnet og innbetalt. 1332 1333 1334 Resolusjonsforslag fra Oslo Senterparti 1335 Nei til å selge Norge bit for bit 1336 1337 Oslo Senterparti ser veldig positivt på den debatten som er skapt med det ferske oppropet "Nei til salg av Norge". 1338 1339 Oppropet kom overraskende på mange, men har i løpet av kort tid fått stor tilslutning ute i 1340 folket. Oppropet reiser viktige spørsmål og slår alarm mot å selge Norge bit for bit. Det er et godt 1341 grunnlag for en motoffensiv til den politikken det nå legges opp til fra den mest blå-‐blå regjeringen 1342 Norge har sett på lange tider. I Oslo har vi alt i lang tid opplevd hvordan en slik ekstremt 1343 ideologisk fundert liberalisme fungerer i praksis. Salg av barnehager, anbudsutsetting av sykehjem, 1344 salg av skoler og sosiale boliger som Oslo kommune deretter leier tilbake fra private aktører, er en 1345 del av dette blå-‐blå frisleppet som foregår både lokalt og nå også nasjonalt. 1346 Lokalt i landets hovedstad ser vi resultatet av en slik politikk. Gjennomtrekk av ansatte, 1347 arbeidstakerrettigheter som forringes og dårligere tilbud til byens barnefamilier mens foreldre 1348 raser. Etter Senterpartiets mening er det på høy tid med et politisk skifte i landets største kommune, 1349 Oslo, ved det kommende lokalvalg. Like viktig blir det regjeringsskiftet som bør komme ved 1350 Stortingsvalget om to år. I mellomtiden blir det av avgjørende betydning å mobilisere et 1351 sterkest mulig folkelig opprør mot det utsalget av folkets felles eiendom og de sterke inngrep både 1352 mot den statlige og private eiendomsrett som regjeringen nå prøver å få gjennomført før den må 1353 møte velgerne i et nytt valg. 1354 I det norske folk har det vært bred enighet om betydningen av å sikre nasjonal kontroll over landets 1355 naturressurser, og vi har hjemfallsordningen for å sikre nasjonalt eierskap til de evigvarende 1356 vannkraftressursene. Vi har også en konsesjonslov som skal sikre lokalt og nasjonalt eierskap til de 1357 like evigvarende norske skog-‐ og jordbruksarealene. Uten konsesjonsloven er det ingen 1358 begrensninger på hvem som kan kjøpe jord-‐ og skogeiendommer i Norge. En opphevelse av 1359 konsesjonsloven, slik regjeringen planlegger, vil på sikt kunne komme til å gjøre det 1360 norske landarealet til et globalt investeringsobjekt. Den samme ekstreme holdning til å redusere 1361 betydningen av vital felles samfunnseiendom preger den "utsalgslisten" som regjeringen har 45 1362 presentert for å privatisere viktige selskaper som Statskog, eller at den norske stat skal selge seg ned 1363 i viktige statsbedrifter. 1364 Senterpartiet er det partiet på Stortinget som klarest har markert opposisjon til dette 1365 markedsliberalistiske prosjektet. Det er vi i Oslo Senterparti stolte av. Vi støtter fullt ut den linjen 1366 som partiet har lagt opp til der man i stedet foreslår at Staten heller kjøper seg opp i fem av Norges 1367 største selskaper: i Kongsberg-‐gruppen fra 50 til 68 prosent, i storbanken DNB fra 34 til 49 prosent, i 1368 Hydro fra 34,3 til 49 prosent, i Telenor fra 54 til 68 prosent og i Yara fra 36,2 til 49 prosent. Staten har 1369 økonomiske muskler til å gjennomføre dette oppkjøpet på vel 90 milliarder kroner. Forslaget er en 1370 klar markering av at Senterpartiet ikke akter å delta i den blå-‐blå regjeringens "opphørssalg" av 1371 norske bedrifter, men også et tydelig varsel til koalisjonspartnere om at en slik linje heller ikke vil 1372 være en del av den politikken vi skal stå for etter et regjeringsskifte der Senterpartiet igjen er i 1373 regjering. 1374 For Senterpartiet er statlig eierskap på en del områder en sentral del av en aktiv næringspolitikk der 1375 Staten skal bidra til å sikre ryddighet og langsiktighet. Statlig eierskap er i noen tilfeller et viktig 1376 virkemiddel for å sikre langsiktig norsk og nasjonalt eierskap i en situasjon der utlendinger eier stadig 1377 mer av Norge og der 37% av verdien på Oslo Børs allerede er på utenlandske hender. Staten som eier 1378 skal bidra til å sikre nasjonalt eierskap til viktig infrastruktur, bidra til å skape nye verdier i landet vårt 1379 og sikre at viktige kompetansemiljøer består i Norge. Statlig eierskap skal etter Senterpartiets mening 1380 også brukes for å sikre landets beredskap og være et viktig nasjonalt virkemiddel i klima-‐ og 1381 miljøpolitikken. 1382 1383 Resolusjonsforslag fra Oslo Senterparti 1384 TISA truer folkestyret 1385 De pågående TISA-‐forhandlingene mellom Norge og en rekke andre land legger opp til å presse fram 1386 en omfattende konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Mye peker i retning av 1387 en TISA-‐avtale (Trade in Services Agreement) som vil hindre Norge i å reversere konkurranseutsetting 1388 som alt er i gang. Videre kan Norge komme til å binde seg til at framtidige regelendringer alltid skal 1389 skje i ytterligere liberaliserende retning. 1390 Om Norge sier ja til en slik avtale vil det bli umulig for senere storting å gjøre om på mye av den 1391 liberaliseringen som den blåblå regjeringen er i ferd med å gjennomføre. Det er ikke vanskelig å 1392 forstå at dagens regjering synes det er en god ide i ro og mak å forlenge dens visjon om Markeds-‐ 1393 Norge inn i evigheten. For oss som i stedet ønsker et samholds-‐Norge, er det derimot viktig å få fakta 46 1394 om forhandlingene fram på bordet. Oslo Senterparti vil be partiets stortingsgruppe om å utfordre 1395 såvel regjeringspartiene som dens to støttepartier til å sørge for dette. 1396 Prinsippene for en TISA-‐avtale går, i tråd med tankegangen i EU, ut på å fjerne nasjonale reguleringer 1397 og redusere nasjonal selvråderett. Dersom forhandlingene lykkes, mener vi i likhet med blant andre 1398 Liv Signe Navarsete at det vil være riktig med en folkeavstemning om TISA-‐avtalen. 1399 Oslo Senterparti vil også advare mot følgene av EUs pågående forhandlinger med USA om et 1400 transatlantisk handels-‐ og investeringspartnerskap (TTIP). Også disse forhandlingene går ut på å 1401 legge kjelker i veien for nasjonalstatenes frihet til å gripe inn i markedskreftenes frie spill. Lykkes 1402 forhandlingene, vil det utgjøre en trussel mot både matsikkerhet, småskalaproduksjon, 1403 miljøstandarder og faglige rettigheter i Europa. Norge blir i så fall direkte berørt av dette gjennom 1404 EØS-‐regelverket. Oslo Senterparti vil be stortingsgruppen om å ta initiativ til en åpen høring om TTIP-‐ 1405 forhandlingenes konsekvenser for Norge. 1406 1407 1408 1409 1410 1411 Resolusjonsforslag fra Hedmark Senterparti 1412 Senterpartiet vil ta vare på folkestyret! 1413 Norge vil innen kort tid trolig måtte ta stilling til to nye internasjonale handelsavtaler: TISA-‐ og TTIP-‐ 1414 avtalene. Forhandlingene foregår bak lukkede dører og folkevalgte gis lite innsyn. Likevel viser 1415 lekkasjer at avtalene kan få store konsekvenser for Norge. 1416 TISA: 1417 TISA-‐avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-‐ 1418 forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. 1419 Formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart 1420 regelverk og fjerne handelshindringer. 1421 TISA-‐avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og 1422 dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en 1423 tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen. 1424 Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-‐prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye 47 1425 former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke er skrevet 1426 inn unntak for tjenestene. 1427 Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, 1428 arbeidstaker-‐ og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som 1429 handelshindringer. Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for 1430 utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-‐systemet. 1431 TTIP: 1432 TTIP-‐avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles 1433 mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i 1434 verden. Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom 1435 endring av regelverket i EØS-‐avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde 1436 fremforhandle en lignende avtale med USA. 1437 Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-‐stat 1438 tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener 1439 at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik mekansime er når 1440 Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking, når Qubeck ble saksøkt 1441 for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for 1442 å ha innført minstelønn i landet. 1443 Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten. I USA er det eksempelvis tillat med 1444 veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt 1445 enn i EU. Dersom reglene for handel gjøres mer lik innad i EU og USA kan dette føre til at slike 1446 produkter også tillates i Europa. 1447 Senterpartiet mener: 1448 • 1449 kunne få innsyn i hva avtalen innebærer. 1450 • 1451 Folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske handlingsrommet. 1452 • 1453 Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge. 1454 • 1455 1456 Lovteksten i TISA-‐avtalen må legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Dermed vil alle Norge kan ikke inngå noen handelsavtale som svekker helse-‐, miljø-‐ eller arbeidsstandarder i Norge. 48 1457 Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti 1458 Den skjulte TISA-‐avtala 1459 Bak stengde dører forhandlar Noreg og andre land i desse dagar om ei avtale som utfordrar det 1460 norske folkestyret. TISA (Trade In Service Agreement) er ei fleirstatleg avtale om handel med 1461 tenester. Forhandlingane er strengt hemmelege, men sentrale klausular går ut på at land som vel å 1462 opne eit tenesteområde for konkurranse ikkje skal kunne endre denne avgjerda og at framtidige 1463 regelendringar alltid skal gå i ei meir liberaliserande retning. 1464 Det har i Noreg vore semje om at Verdas handelsorganisasjon (WTO) skal regulere slike avtaler. WTO 1465 har gjennom GATS (General Agreement on Trade in Services) prøvd å liberalisere tenestehandelen, 1466 men ein samla blokk av utviklingsland har sett seg imot. USA, EU og 22 andre land går nå utanom 1467 WTO for å få til ei slik avtale, og regjeringa har bestemt at Noreg skal vera ein av pådrivarane. 1468 Senterpartiet meiner det er viktig at Noreg og andre rike land ikkje stiller krav som gjer at 1469 utviklingsland blir tvinga til å opne for utanlandsk konkurranse på viktige tenesteområde som 1470 utdanning og helse. Utviklingslanda må sjølve kunne rå over og ta hand om slike grunnleggande 1471 tenester og arbeidsplassar. 1472 Her heime ønskjer Høgre og Frp i regjering å selja ut nasjonale eigedommar og privatisere offentlege 1473 tenester som til dømes post og jernbane. Med ei TISA-‐avtale på plass kan privatiserte offentlege 1474 tenester aldri meir bli statlege att, uansett kva følgjer slik konkurranseutsetting får og kva eit 1475 framtidig norsk storting ønskjer å vedta. 1476 Regjeringa hevdar at offentlege tenester ikkje er ein del av avtala. I Noreg har vi ikkje offentleg 1477 monopol, og offentlege tenester blir i mange land definert som tenester utan private aktørar. Mange 1478 internasjonale selskap tilbyr velferdstenester. Dermed kan norske sjukeheimar, barnehagar og skular 1479 bli omfatta av avtala. 1480 Forhandlingsgrunnlaget er usikkert, forhandlingane er hemmelege og avtala vil svekke det norske 1481 folkestyret. Senterpartiet krev difor 1482 • at forhandlingane om TISA-‐avtala blir gjort offentlege 1483 • at norske folkevalde legg grensene for kva regjeringa kan forhandle om 1484 • folkerøysting om eit eventuelt avtaleforslag 1485 1486 Resolusjonsforslag fra Hedmark Senterparti 1487 TRYGGHET I NÆRMILJØET! 49 1488 Hedmark Senterparti er svært bekymret etter flere situasjoner der ulv oppholder seg i nærheten av 1489 gårder og hus, nå sist i Åmot. Livskvaliteten for de som utsettes for dette forringes, og det har etter 1490 hvert blitt mange eksempler på at spesielt ulv viser liten frykt for mennesker. Folk opplever at ulv 1491 beveger seg inne i boligområder og på gårdsplasser, der de skaper frykt. Det er farlig når ulv lærer at 1492 den ikke har noe å frykte av menneskene. 1493 Seniorforsker John D.C. Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier til Aftenposten: 1494 "Det må tas affære hvis ulven mister sin naturlige skyhet for mennesker. Vi må slutte å si at ulver ikke 1495 kan være farlig for mennesker. Det er viktig at folk får en mer balansert informasjon. Ulv kan drepe 1496 mennesker, selv om det skjer veldig sjelden". 1497 Måten rovviltpolitikken gjennomføres på i dag, er i strid med lokalbefolkningens, grunneieres og 1498 andre utmarksbrukeres interesse. På grunn av den store økningen i antall farlige rovdyr, opplever 1499 mange innbyggere i våre områder sterk frykt for at de eller deres barn kan bli utsatt for direkte 1500 rovdyrangrep. De har heller ingen lovlig mulighet i dag til å forsvare seg sjøl og sine. Innbyggerne i 1501 Hedmark betaler en høy pris for myndighetenes manglende evne til å ta inn over seg konsekvensene 1502 av vedtatt rovdyrpolitikk. 1503 Hedmark Senterparti krever derfor at: 1504 • 1505 folk som har farlige rovdyr i sitt nærmiljø, skal få tillatelse til å erverve pepperspray til selvforsvar. 1506 • ulv som ikke viser naturlig skyhet overfor folk tas ut. 1507 1508 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd 1509 Regjeringen har fullstendig tapt kontrollen over dagens rovviltbestand 1510 Senterpartiet krever at rovviltforvaltningen skal være en fullstendig gjennomføring av Rovviltforliket 1511 med tillegg av senere vedtatte Stortingsvedtak. Hvis ikke rovviltforliket blir oppfylt, er det å anse som 1512 brudd på et Stortingsvedtak, og beitenæringene er ført bak lyset. 1513 Offentlige statistikk fra Statens reindriftsforvaltning fram til 2013 viser at tapene av rein ikke går ned, 1514 og at de er skyhøye i forhold til 2004 da forliket ble inngått. Dette er dokumentasjon på at 1515 rovviltbestandene ikke er på 2004-‐nivå slik forlikets intensjon var. 1516 Samtidig må statens informasjonsplikt bidra til enklere innsyn i Rovviltforvaltningens 1517 bestandsoversikt, herunder rovdata.no materialer om bestandsoversikter, DNA analyser og DNA 1518 individ nr. av rovdyr i reinbeitedistriktene. 50 1519 Senterpartiet krever betydelig mer åpenhet omkring rovviltforvaltningen ovenfor 1520 reinbeitedistriktene. Lokale aktører sitter inne med opplysninger som viser at det er store mørketall 1521 hva gjelder bestandsoversiktene. Åpenhet om tallene vil bidra til at man unngår en stillingskrig 1522 mellom forvaltning og næringsutøvere, noe ingen er tjent med, og som er sterkt uheldig. 1523 Senterpartiet registrerer også at myndigheter bruker erstatning for tapt rein som brekkstang i 1524 reintallstilpassingen. Dette er uakseptabelt da en rovviltdrept rein er privat eiendom og kan således 1525 ikke frarøves en næringsutøver i Statens regi. 1526 Hvis rovviltbestandene hadde vært forvaltet i henhold til rovviltforliket, ville tapene blitt redusert og 1527 reintallet hadde ikke trengt å være så høyt, for å opprettholde et nødvendig utkomme for reineierne. 1528 Senterpartiet vil jobbe for at rovdyrbestanden skal ned til det nivå den hadde i 2004. Soner for rovdyr 1529 skal ikke utvides til fortrengsel for beitedyr. Staten er ansvarlig for å iverksette uttak der kvotene på 1530 rovdyr ikke lykkes tatt ut ved ordinær jakt. 1531 Senterpartiet registrerer at sittende regjering ikke har klart å få ned rovdyrbestandene slik de lovte 1532 velgerne. Data fra Statens reindriftsforvaltning og sauenæringen fra 2004 til 2013 viser at tapene 1533 bare øker. Tallene viser at dagens regjering fullstendig har tapt kontrollen over rovdyrbestandene. 1534 1535 1536 Resolusjonsforslag fra Nord-‐ Trøndelag Senterparti 1537 Gjenstandene forteller best vår historie der de er funnet! 1538 Vi som bor i Norge lever og virker i et rikt kulturlandskap med en mange tusen år lang historie, som 1539 også er påvirket av oss mennesker. Mange arkeologiske gjenstander som er funnet gjennom årene 1540 viser oss en flik av denne historien, men dessverre ligger mange av disse unike tidsvitnene i dag 1541 nedpakket og lagret på universitetsmusene i Norge. 1542 Hva om disse gjenstandene kunne vært utstilt ved våre museer rundt om i landet der vi kunne se vår 1543 historie og lære mer om hvem våre forfedre fra langt tilbake var, og hvordan de levde! Samtidig som 1544 vi kunne fortelle våre besøkende rundt om i landet om vår rike historie gjennom nye fremvisninger. 1545 Senterpartiet mener vi nå må utfordre staten på å fylle museene med nytt gammelt innhold. Her kan 1546 våre mange historiske gjenstander få en mulighet til å komme til sin rett, på hjemmebane. Derfor tar 1547 vi nå til orde for at museene våre skal utfordres til å se mulighetene for mer formidling og grundigere 1548 forskning på vår historie, og samtidig utvikle et tettere samarbeid med statlige institusjoner. 51 1549 Historiske gjenstander pirrer nysgjerrigheten vår, dette fikk vi se helt tydelig da Dalemspenna fra 1550 Sparbu ble utstilt for en kort periode sist høst i Steinkjer -‐ tusener av folk strømmet til og interessen 1551 var formidabel! 1552 Vi vet også at det er noen gjenstander som befinner seg i utlandet. I et museum i London ligger flere 1553 gjenstander, blant annet smykker av glass, beinkammer, bjørneklør, perler, spiker og nagler og en 1554 hvalbeinsplate. Alt fra gravhauger i Overhalla! 1555 Kan disse gjenstandene bringes hjem? Hvordan kan vi gjøre dette? Kan de lånes eller kan de 1556 oppbevares på en mer permanent måte? Her trenger vi å få fagfolk til å se litt nærmere på hva som 1557 er mulig. Det er ikke noen tvil om at det er en stor jobb, men kan vi la være? 1558 Etter Senterpartiet syn må vi nå gripe muligheten. Derfor utfordrer vi nå regjeringen og 1559 fylkeskommunene på om de kan utarbeide et prosjekt som har som formål og: 1560 • Kartlegge omfanget av gjenstander som finnes rundt om i Norge og rundt om i 1561 verden, og gjøre en vurdering av hvordan de kan komme hjem til sine respektive 1562 museer til utstilling enten som utlån eller som permanent oppbevaring. 1563 • 1564 Utarbeide en kravspesifikasjon på tiltak og ressurser som museene må utrustes med for å kunne tilfredsstille kravene til oppbevaring, framvisning og sikkerhet. 1565 • 1566 Utfordre nasjonale myndigheter til å se på desentraliserte modeller for oppbevaring av gjenstander funnet før 1537. 1567 1568 Resolusjonsforslag fra Åse Lilleåsen, delegat Senterkvinnene 1569 SENTERPARTIET’s oppgave under blå/blått styre 1570 Senterpartiet ser det som sin oppgave å se med argusøyne på den blå/blå-‐regjeringens forslag som 1571 gir ny retning på samfunnsutviklingen. 1572 Det gjelder f.eks. forslag om skattelette, om politireform, om forandring av AML, om søndagsåpne 1573 butikker, om plan for helse-‐Norge, om kommunereformen. De fleste forslag og kommunereformen 1574 spesielt er ren sentraliseringspolitikk og reder i tillegg grunnen for anbud, konkurranseutsetting og 1575 privatisering. 1576 Vi vet fra andre land at resultatet blir lønnsdumping, mer press på arbeidstider og 1577 arbeidstakerrettigheter, lengre vakter, oftere søndagsjobbing, mer pålagt overtid, midlertidige 1578 ansettelser, osv. Ingen tvil om at regjeringen har planer om å gjøre Norge lik andre land, når vi ser 1579 forslaget til forandringer av AML. Dette er en politikk som til syvende og sist skaper større forskjeller 52 1580 mellom folk, større utrygghet i arbeidslivet, sentralisering og som legger til rette for at det offentlige 1581 kan overtas av markedet og det private, for ikke å si multinasjonale selskaper. 1582 Noen bærer kostnadene ved en slik utvikling! Vi har nettopp vært vitne til pilotene i Norwegian’s 1583 kamp mot denne trenden. De tapte sin hovedsak, og blir offer for internasjonaliserings-‐ og 1584 globaliseringsbølgen. Bemanningsselskapenes framvekst i norsk arbeidsliv vil få dramatiske 1585 konsekvenser for mange norske arbeidstakere. Pilotenes kamp blir garantert ikke den siste kampen 1586 som blir kjempet for ansattes vilkår i årene framover. 1587 En stor del av arbeidsplassene i offentlig sektor er dominert av kvinner og det er sannsynlig at 1588 kvinner vil bære en stor del av denne byrden når presset på offentlige tjenester bare kan forventes å 1589 øke med "Jern-‐Erna" og globaliseringen som pådrivere for forandring. 1590 Senterpartiet vil være motkraften til høyrekreftenes forsøk på rasering av velferdsstaten! 1591 1592 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene 1593 VOLD OG OVERGREP SKAL TALES, OG IKKE TIES IHJEL 1594 Senterpartiet vil at storsamfunnet skal ta et sterkere ansvar for å forebygge vold og overgrep i 1595 nære relasjoner. Både fysisk og psykologisk vold har helsemessige, sosiale og 1596 samfunnsøkonomiske konsekvenser, og er en stor belastning for enkeltmenneskene som er 1597 involvert. 1598 Har du vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep er det ofte vanskelig å sette ord på det du har 1599 vært utsatt for. Overgrep, enten det er seksuelt overgrep eller vold i nære relasjoner, er et alvorlig 1600 samfunnsproblem og ikke en privat sak. Tabuer må fjernes ved å gjøre samfunnet bevisst på 1601 problemet. Vold og overgrep skal ikke ties, men tales i hjel! 1602 Det er en klar sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og overgrep og framtidige psykiske 1603 helseproblem. Personer som er utsatt for fysisk eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye 1604 større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Forskning viser at alvorlig vold henger 1605 sammen med psykiske helseproblem og er et folkehelseproblem. 1606 I fjor ble det anmeldt 253.000 forbrytelser i Norge, men mørketallene når det gjelder familievold, 1607 seksuelle overgrep og overgrep spesielt rettet mot barn er antakelig store. 1608 Seksuelle overgrep mot kvinner ble utført nesten utelukkende av menn. Også overgrep mot menn 1609 ble stort sett utført av menn. 1 av 10 kvinner har opplevd å bli voldtatt. Nesten 9 av 10 kvinner som 1610 rapporterte voldtekt kjente gjerningspersonen. Dette viser at voldtekt og seksuelle overgrep først og 53 1611 fremst handler om holdninger og mangel på respekt. Vold og seksuelle overgrep er synonymt med 1612 makt, som igjen er det motsatte av solidaritet. Ofte handler debatten om hvordan kvinner kan unngå 1613 å bli voldtatt, men vi må snu debatten og legge skylden der den hører hjemme, hos overgriperen og 1614 ikke offeret. 1615 Dersom dette samfunnsproblemet skal bekjempes må vi få det frem i lyset og redusere 1616 mørketallene, og tryggheten til ofrene bedres. Krisesentrene må være et lavterskeltilbud hvor man 1617 får god og relevant hjelp til veien videre for seg selv og eventuelle barn. Dette betinger at 1618 Krisesentrene ikke ligger så langt unna at det blir en enda større terskel å oppsøke denne typen hjelp. 1619 Å løfte det forebyggende og holdningsskapende arbeidet er en nøkkel til å redusere vold og 1620 overgrep. 1621 Senterpartiet mener: 1622 • At temaet vold i nære relasjoner må inn som tema i skolen. Det må være fokus på hvordan det 1623 skapes gode relasjoner mellom medlemmene i en familie, hva er akseptabel oppførsel og hva 1624 er ikke akseptabelt 1625 • 1626 Barn og ungdom må vite hvor de kan gå for å få hjelp, og hjelpeapparatet må vite hvor man kan få hjelp til å gå videre til et liv uten vold 1627 • Dagens tjenestesteder med krisesentre og overgrepsmottak må opprettholdes og styrkes, 1628 • At det må være tilstrekkelig med helsesøsterressurser i hele skoleløpet og at alle elever og 1629 studenter må få tilgang på «helsestasjon for ungdom». 1630 • At det må sørges for mer og bedre seksualundervisning opp gjennom hele utdanningsløpet. 1631 Det må settes fokus på grensesetting, gjensidig respekt og sunne holdninger til egen og andres 1632 kropp 1633 • 1634 Endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke 1635 • Øke bevilgningene til anti-‐vold kampanjer som retter seg mot overgripere 1636 1637 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 1638 Bedre forvaltning av Pensjonsfondets investeringer 1639 Senterpartiets ideologi bygger på en forvaltertankegang. Vår oppgave som politikere er å sikre at 1640 dagens ressursutnyttelse ikke forringer framtidige generasjoners muligheter til å leve gode liv. Med 1641 dette som utgangspunkt vil Senterpartiet redusere klimautslipp og bidra til grønn vekst. 54 1642 Statens pensjonsfond utland (SPU) er vårt viktigste investeringsverktøy, og en kraftig stemme 1643 internasjonalt. Senterpartiet ønsker at vi skal bruke fondet som et verktøy i det grønne skiftet, for å 1644 stimulere til vekst i grønne næringer. Senterpartiet ønsker at SPU skal redusere sine investeringer i 1645 fossil energi, og bidra til større investeringer i fornybar energi og øvrige grønne næringer. Dette er 1646 ikke bare økologisk klokt, det er også økonomisk klokt. Økonomisk avkastning kan opprettholdes ved 1647 klimavennlige investeringer. Det er dagens politikeres ansvar å forvalte dette fondet til det beste for 1648 kommende generasjoner, både i et økonomisk og et økologisk perspektiv. 1649 Norges største eksportinntekter, og store deler av norsk arbeidsliv, er direkte eller indirekte avhengig 1650 av olje og gass. Dette gjør Norge spesielt sårbart for prissvingninger innen petroleumssektoren, med 1651 tilhørende høy økonomisk risiko. Samtidig er det innenfor petroleum Norge legger inn mest 1652 forskningsmidler, og det er her vi har investert den største andelen av pensjonsfondet vårt. Vi mener 1653 en slik overeksponeringen ikke er ønskelig. Norge bør investere bredere for å sikre vår økonomiske 1654 framtid, og bruke vår markedsmakt gjennom SPU til å investere i klimavennlige løsninger og 1655 stimulere til det grønne skiftet. 1656 Derfor vil Senterpartiet: 1657 • Trekke SPU ut av kull 1658 • Trekke SPU ut av tjæresand 1659 • Trekke SPU ut av alle selskaper som skaper alvorlig skade på miljø og klima 1660 • Gi SPU mandat til å investere i grønne infrastrukturprosjekter 1661 • At SPU skal investere minst like mye i fornybar energi som i fossil energi innen 2025 1662 • At Stortinget, som et ledd i aktivt eierskap, skal be SPU stille krav om at alle investeringer i alle 1663 selskaper skal være lønnsomme i et 2-‐graders scenario 1664 1665 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 1666 Fra svarte til grønne virkemidler 1667 Menneskeskapte klimaendringer truer livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Med grunnlag i 1668 vår forvaltertankegang ønsker Senterpartiet å redusere utslippene og bidra til grønn vekst, for på en 1669 best mulig måte å legge til rette for kommende generasjoner. 1670 Fossilt karbon er en ressurs som vil tømmes. Senterpartiet ønsker å ruste norsk økonomi og den 1671 norske befolkningen til et grønt skifte basert på fornybare ressurser. Vi vil stimulere til vekst i 1672 næringer med langsiktig positiv effekt både på økologi og økonomi. 55 1673 For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er det nødvendig å øke kostnadene ved utslipp av CO2. 1674 I siste halvdel av 2014 falt oljeprisene betydelig, og dette har store konsekvenser for det grønne 1675 skiftet. Konkurransen for fornybare energiformer er blitt betydelig hardere. Det må derfor gjennom 1676 bevilgninger og forskningsmidler stimuleres til utvikling av nye teknologiske løsninger innen 1677 fornybare næringer. 1678 Senterpartiet vil satse på fornybar kraftindustri. Norge har store muligheter til å produsere fornybar 1679 energi, og til å ta denne i bruk til industriformål. For å tiltrekke seg investeringer bør el-‐avgiften være 1680 minst like lav som i våre naboland. Ny, energiintensiv virksomhet burde betale elavgift etter redusert 1681 sats. 1682 Industrien har en rekke prosessutslipp med et stort reduksjonspotensiale, der det er et sterkt behov 1683 for teknologiutvikling. Ved å gå fra fossile til fornybare innsatsfaktorer kan flere av prosessutslippene 1684 gjøres nøytrale. Det er derfor viktig å stimulere til en slik overgang. 1685 Plast er et av få områder med fossilbruk hvor valg av fossilt materiale ikke har en ekstra kostnad. 1686 Bruken av fossil plast globalt står for omtrent samme utslipp som all flytrafikk. På stadig flere 1687 områder er det mulig å benytte plast laget av fornybart råstoff, men dette er i dag dyrere enn fossil 1688 plast. Avgiftssystemet kan derfor benyttes som et insentiv for å stimulere markedet for fornybar 1689 plast. 1690 Senterpartiet ønsker derfor å: 1691 • Redusere subsidier til leteaktivitet, den såkalte refusjonsordningen. 1692 • Øke avskrivinger for klimatiltak i industrien fra 20% til 35 % 1693 • Øke avskrivningene for investeringer i fornybar energi til 40 % 1694 • Frita transportsektoren for el-‐avgift 1695 • La ny, energiintensiv virksomhet betale elavgift etter redusert sats. 1696 • Øke CO2 avgift tilsvarende fallet i oljepris i 2014, det vil si 750 kr/tonn. 1697 • Øke avgift på fossil plast til 5kr pr kg. • 1698 • Øke støtteordning for bruk av biokarbon som reduksjonsmiddel 1699 • Øke overføringer til miljøteknologiordningen hos innovasjon Norge og 1700 • klimateknologifondet hos Enova 1701 • Investere 5% av statens utbytte fra Statoil og netto kontantstrøm fra statens eierdel på sokkelen, direkte i fornybar energi 1702 1703 56 1704 Resolusjonsforslag fra Senterungdommen 1705 Asylsøkere – en ressurs 1706 Til enhver tid oppholder et stort antall asylsøkere med mange ulike bakgrunner seg i Norge. Mange 1707 av disse skal på sikt integreres i det norske samfunnet, og Senterpartiet mener vi må bedre 1708 integreringen ved å iverksette tiltak så snart asylsøker ankommer Norge. Vi mener asylsøkerne bør 1709 betraktes som en ressurs, og behandles deretter. 1710 Sysselsetting fremmer menneskeverd og deltakelse i samfunnet. Derfor bør alle asylsøkere ha en rett 1711 og plikt til arbeid eller aktivitet i ventetiden. Fortrinnsvis bør asylsøkere delta i normalt arbeidsliv, 1712 men det bør også opprettes tilstrekkelige arbeids-‐ og aktivitetstilbud i mottak og lokalsamfunn for de 1713 som faller utenfor dette. Mange kulturer har et fremmed syn på kvinnerollen, og det bør derfor 1714 tilrettelegges spesielt for at også kvinner skal inkluderes i arbeidslivet. I tillegg må det bli enklere å få 1715 utenlandske utdanninger og arbeidserfaring godkjent i Norge, slik at flere kan bruke sin kompetanse i 1716 arbeidslivet. 1717 Alle asylsøkere må ha rett til et verdig sted å bo. Derfor må det stilles krav til en minimumsstandard 1718 på mottakene, som gir beboere et verdig liv i oppholdstiden. Dette må omfatte fysiske boforhold og 1719 sikkerhet, hensyn til kultur og kjønn, bemanning og helsetilbud. Mange asylsøkere sliter med psykisk 1720 helse, og det er derfor nødvendig å bemanne alle mottak med helsepersonell som har kompetanse 1721 på dette området. For noen asylsøkere kan det være et bedre alternativ å bo privat, for eksempel 1722 sammen med familie, men i dag gjør dette at økonomisk støtte kuttes. Det må bli et reelt valg å bo 1723 privat ved at også privatboende mottar økonomisk støtte. 1724 Asylsøkerbarn må likebehandles med norske barn, og sikres en verdig og stimulerende oppvekst. 1725 Senterpartiet mener at omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere under 18 år må legges til 1726 barnevernet. Dessuten må alle barn og unge til og med 19 år ha rett til barnehageplass og skolegang 1727 for å sikre utvikling og integrering, uavhengig av oppholdsstatus. 1728 Dublin-‐systemet er en stor belastning for spesielt sårbare grupper. Senterpartiet vil stoppe all 1729 overføring av enslige asylsøkerbarn under 18 år i Dublin-‐systemet. Vi vil også stoppe overføring for 1730 asylsøkere som er flyktninger på grunn av sin særlige tilknytning til Norge. 1731 Norges behandling av asylsøkere har flere ganger blitt kritisert av FN, særlig behandlingen av enslige 1732 mindreårige. Norge skal være et foregangsland for menneskerettigheter, og bør ta ansvar ved å følge 1733 FNs anbefalinger, særlig i barnesaker. 1734 Alle som påberoper seg å være flyktning har rett til å søke asyl og få sin søknad behandlet. For å 1735 ivareta rettssikkerheten til alle flyktninger ønsker Senterpartiet å utrede muligheten for å opprette 57 1736 en egen asyldomstol som kan behandle klager på vedtak gjort av UDI. 1737 Senterpartiet vil: 1738 • gi alle asylsøkere rett til språkopplæring fra ankomst til Norge 1739 • gi alle asylsøkere rett og plikt til aktivitet eller arbeid, såfremt det ikke foreligger alvorlig tvil 1740 om identitet eller papirforfalskning 1741 • gi papirløse arbeidsrett i påvente av utsending 1742 • kreve at det opprettes tilstrekkelige plasser for aktivitet eller arbeid på mottak eller i 1743 lokalsamfunn for asylsøkere som ikke er inne i det åpne arbeidsmarkedet, og at en andel av 1744 disse er tilrettelagt for kvinner 1745 • gjøre det lettere å få godkjent utdanning og arbeid fra utlandet 1746 • prioritere asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn, blant annet gjennom frivillige organisasjoner 1747 og arbeid 1748 • 1749 gi alle asylsøkere økonomiske ytelser ved oppfylt aktivitets-‐ og arbeidsplikt, uavhengig om de velger å bo i statlige mottak eller privat 1750 • 1751 lovfeste en minimumsstandard på mottak, inkludert pålagt bemanning av helsepersonell med kompetanse på psykisk helse 1752 • 1753 gi alle asylsøkerbarn og -‐ungdom rett til barnehageplass, skole og videregående utdanning i lokalsamfunnet frem til fylte 19 år, uavhengig av oppholdsstatus 1754 • at barnevernet skal ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere til og med 18 år 1755 • stoppe overføring i Dublin-‐systemet for enslige asylsøkerbarn under 18 år 1756 • stoppe overføring i Dublin-‐systemet for asylsøkere som er flyktninger på grunn av særlig 1757 tilknytning til Norge 1758 • 1759 at norske myndigheter følger FNs anbefalinger for hva som er en forsvarlig asyl-‐ og innvandringspolitikk, særskilt i forhold til barns behov og rettigheter. 1760 • utrede en ordning med egen forvaltningsdomstol for asylsaker 1761 • sørge for å bosette asylsøkere som har fått oppholdstillatelse raskere 1762 1763 Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti 1764 Asylbarna – større fokus på kva som er best for barnet 1765 Retur av asylbarn og familiane deira har auka etter regjeringsskifte hausten 2013. Dette er i tråd med 1766 regjeringspartia sine vallovnader om auka tal tvangsreturar for dei som har fått endeleg avslag på 1767 søknad om asyl utan at dei returnerte frivillig. 58 1768 I haust og vinter har eit aukande tal familiar med barn som har levd heile eller det meste av 1769 barndommen sin i Noreg blitt sende ut. Dette bidreg til at Regjeringa sine måltal for retur av 1770 personar med avslag på asylsøknaden blir betre oppfylt. 1771 Senterpartiet ynskjer ei raskare handsaming fram mot endeleg avgjerd av asylsøknader. Dette vil og 1772 føre til raskare retur av dei som ikkje fyller vilkåra for asyl / opphald i Noreg. Dette er spesielt viktig i 1773 høve barna sitt beste. Familiane slepp då å setje liva sine på vent over lengre tid. 1774 Når avgjerslene dreg ut, og ein har fått ein situasjon der barn som har budd i Noreg i mange år, 1775 snakkar flytande norsk og er integrert i norsk skule og sosialt liv. I desse sakene må vurderinga av 1776 barnet sitt beste vege sterkare enn det me har sett i regjeringa si handtering. 1777 1778 Resolusjonsforslag fra Rogaland Senterparti 1779 100 % dekning og tilgjengelighet innen 2017 1780 I flere år har Senterpartiet vært Samferdsels partiet-‐ både innen veg/fly/tog og buss som 1781 kommunikasjon. Sistnevnte er i år 2015 viktigere enn noen gang. Kommunikasjon er nødvendig for å 1782 opprettholde tilnærmet likt mulighets nivå i distriktene som i byene. Mobil dekning/breibands tilgang 1783 vart lova til 96 % av befolkningen. Dette mener aktører som Netcom/Telenor at dem har oppnådd. 1784 Våre erfaringer tilsier noe helt annet. På web kan en lese seg opp på gråsoner fra aktørenes 1785 dekningskart. Problemet her er at dette ikke stemmer med realiteten. Det er mye større områder 1786 som slit med tilgangen, en det som er dokumentert. 1787 Det er slettes ikke bare steder ‘der ingen trudde nogen kunne bu’ som slit med dekninga. Det er 1788 sentralliggende områder, mellom fjell og daler, i krysninga mellom 2 sendere, flere områder på 1789 fylkesveger og europaveger mangler dekning. Vi kan fortsette i det uendelige med eksempler. 1790 Vi mener dette vil skape et enda bredere fleksibelt arbeidsmarked. Flere muligheter for 1791 jobb/virksomhet i distrikt og grend. Ungdom i etableringsfasen setter nymotens teknologi veldig 1792 høgt, dette kan væra et virkemiddel for flere ungdommer til tilflytting, og muligens hindra fraflytting. 1793 Pleie og omsorgstjenestene kommer stadig til å gjøre seg mer bruk av teknologi via 1794 datakommunikasjon og er dermed avhengig av dette. Fra brann, overvåking og innbruddsalarmer til 1795 elektronisk avlesning av strøm målere, lista er lang av områder som baseres på datakommunikasjon. 1796 Vi som den klare «ener» i distriktspolitikken kan ikke se oss fornøyd med det vi har i dag. Derfor vil 1797 Senterpartiet igjen ta opp kampen for dekning, kvalitet og tilgjengelighet. 1798 Senterpartiet vil arbeide for at: 59 1799 1. Generell mobildekning/mobilsamtaler skal være mulig i alle husstander. 1800 2. Kartlegging av kvalitet og tilgjengelighet for dagens mobil/bredbåndsdekning. 1801 3. 3G/4G/5G/LTE-‐A dekning må utbygges mer og gjøres tilgjengelig for flere. 1802 4. Gratis WIFI i all offentlig transport. 1803 1804 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets internasjonale utvalg 1805 Senterpartiet vil styrke folkeforsvaret! 1806 Ein god totalberedskap for det norske samfunnet byggjer på eit desentralisert busetjingsmønster, 1807 god matvareberedskap, sikker energiforsyning, ein truverdig forsvarsterskel, samt ein effektiv 1808 beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofar. 1809 Få land har større land-‐, sjø-‐ og luftterritorium å forsvare i høve til folketalet enn Noreg. Noreg har 1810 ein viktig geopolitiske plassering og ein kyst som er rik på naturressursar og fisk. Ressursrike og 1811 geopolitisk viktige område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar. Forsvaret har vært i gjennom ein 1812 naudsynt omorganisering, men må no prioritere å bygge opp større breidde og uthald. Forsvaret må 1813 reorienteres til hovudoppgåva -‐ forsvar av norsk territorium. 1814 1. Senterpartiet vil oppfylle Noregs forpliktingar ovanfor NATO 1815 Norsk sikkerheitspolitikk tek utgangspunkt i vårt medlemskap i NATO. Det er naudsynt at 1816 forsvarsalliansen til ei kvar tid har ressursane som trengs for å forsvare heile NATOs territorium. 1817 Seinast i fjor vart det dokumentert eit alvorlig misforhold mellom sikkerheitsutfordringane og dei 1818 reduserte forsvarsbudsjetta innan NATO-‐landa. Frå 1990 tiI 2010 fall forsvarsløyvingane mellom 1819 NATO-‐allierte i Europa frå 314 til 275 milliardar dollar, trass i at talet på medlemsland nesten var 1820 dobla. Frå 2010 til i dag har løyvingane til forsvaret halde fram med å falle. 1821 Det er i dag berre 4 av 28 medlemsland som lever opp til målet om at kvart NATO-‐land skal løyve to 1822 prosent av landet sitt BNP til forsvar. Noreg er ikkje mellom desse. Noreg sitt forsvarsbudsjett for 1823 2015 svarer til mindre enn 1,5 prosent av landets BNP. I ei uroleg verd må løyvingane styrkast og dei 1824 må brukast på tiltak som styrkjer nasjonal forsvarsevne. Forsvaret treng fornying av materiell, meir 1825 trening av troppane og raskare reaksjonsevne. Det er naudsynt å prioritere tiltak som aukar Noregs 1826 forsvarsevne mest mogleg for kvar krone. Noreg må leve opp til våre forpliktingar om eit 1827 forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP. 1828 2. Fyll kornlagera -‐ planlegg for det me ikkje kan føresjå. 60 1829 I dag er både den nasjonale kornproduksjonen og den internasjonale forsyningstryggleiken fallande. 1830 Korrigert for fôrimport, er norsk sjølvforsyning nede i 35-‐40 % av matvareforbruket, avhengig av 1831 kornhausten. Noreg er mellom industrilanda med lågast sjølvforsyning i verda. 1832 Den låge norske eigenproduksjonen av mat gjer oss sårbare dersom me skulle bli ramma av alvorlige 1833 kriser. Få land er så utsett som Noreg for manglande forsyning, enten det gjeld fysisk blokade eller 1834 manglande leveringsevne i verdsmarknaden. At Noreg slutta å lagre matkorn i 1995 og avvikla 1835 beredskapslagera for såkorn i 2002 har dramatisk redusert Noregs mattryggleik. Seinast i 2008 såg 1836 verda ei forsyningskrise for mat, der mellom anna ris forsvann frå den frie verdsmarknaden. 1837 Betalingsevne var langt ifrå ein garanti for tilgang til mat. På verdsmarknaden for mat er det i dag eit 1838 aukande misforhold mellom produksjon og etterspurnad, og dermed ein stadig mindre buffer 1839 mellom dårlege avlingar og matmangel, særleg på korn. 1840 Mangel på mat vil setje heile samfunnet ut av spel. Noreg som nasjon må til ei kvar tid evne å sikre 1841 innbyggjarane tilstrekkeleg tilgang til mat. Difor må Noreg gjenopprette nasjonale kornlager som 1842 sikrar heile landet mattryggleik over ein lengre periode. 1843 Senterpartiet vil: 1844 • auke løyvingane til Forsvaret, i tråd med NATO si tilråding, til 2 prosent av Noregs BNP. 1845 • styrke norsk matproduksjon og gjennopprette ei nasjonal kornlagerordning . 1846 • prioritere forsvaret av norske havområde og landareal. 1847 • styrke beredskapen i Noreg gjennom auka løyvingar til øving og materiell til Heimevernet. 1848 1849 1850 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets internasjonale utvalg 1851 Noregs lange tradisjon for samarbeid med Russland 1852 Russland si annektering av Krim og støtte til prorussiske og destabliserande styrkar i Øst-‐Ukraina er i 1853 strid med folkeretten. Noreg kan aldri akseptere at eit land bryt Folkeretten, og det er difor rett å 1854 suspendere det bilaterale militære samarbeidet med Russland. 1855 Samstundes har Noreg hatt eit godt bilateralt forhold til Russland over mange år. Det regionale 1856 samarbeidet i nord er sterkt og det bør haldast ved like. Det er vel 70 år sidan sovjetiske styrkar 1857 frigjorde Finnmark og Nord-‐Troms frå nazistane sin okkupasjon. Frigjeringa av Finnmark skjedde 1858 etter harde kampar og store russiske offer. Utan innsatsen frå dei russiske styrkane ville frigjeringa av 1859 Nord-‐Noreg teke vesentleg lenger tid. 61 1860 Ei av krigshendingane som framleis minnes av fleire i Russland er då eit sovjetisk fly vart skote ned 1861 over havet utanfor Berlevåg 15. september i 1944. Flyet jakta på tyske krigsskip. Med flyet døydde 1862 heile mannskapet på fire mann. Ein av mannskapet vart nyleg tildelt utmerkinga «helt av Russland» -‐ 1863 Russland si høgaste militære utmerking. 1864 Flystyrten frå 2. verdskrig var bakgrunnen for at den russiske ambassaden i fjor ba Noreg om hjelp til 1865 å finne og heve flyet med dei fire omkomne krigsheltane. Russland ynskte at soldatane som mista 1866 livet under andre verdskrig skulle ærast og gravleggjast med verdigheit. Oppmodinga frå den russiske 1867 ambassaden vart avslått av Forsvarsdepartementet, fordi Noreg har suspendert det bilaterale 1868 militære samarbeidet med Russland. Regjeringa har like fullt gitt uttrykk for at det kan vere mogleg å 1869 bidra til å heve flyet, men at dette ikkje kan skje gjennom eit militært samarbeid. 1870 Senterpartiet meiner at Noreg må leggje til rette for at Russland får hjelp til å heve flyet som styrta 1871 utanfor Berlevåg. Slik kan dei omkomne bringast tilbake til Russland og gravleggjast med 1872 verdigheit. Arbeidet kan gjerast som eit folk-‐til-‐folk samarbeid på regionalt sivilt nivå med støtte 1873 frå norske styresmakter. 1874 1875 62
© Copyright 2024