1. No category

_1
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Noerhte-Trööndelagen
fylhkenålma
Innherred Samkommune
Vérdatoi
Vår ref-I
postboks
22.07.2015
2015/4206
Deres dato:
3:3kri£\a”s(0r::.:421-3
7601
1
LEVANGER
Klage på Innherred samkommunes vedtak om avslag på dispensasjon
for endring av hytte på eiendommen gnr. 244 bnr. 1 fnr. 12, Djupvika
Åsenfjord Levanger - kommunens vedtak stadfestes
i
Sammendrag:
Saken gjelder klage på Innherred samkommunes
avslag på søknad om dispensasjon
for ettergodkjenning
av hytte i Djupvika, Åsenfjord i Levanger. Endringen gjelder et
takutstikk på 2 meter, noe som innebærer at arealbegrensningen
i gjeldende plan
overstiges. Endringen er således betinget av at det gis dispensasjon
i medhold av pbl.
§ 19-2. Etter en gjennomgang
av saken, fant ikke Fylkesmannen at vilkårene for
dispensasjon
er oppfylt, og kommunens vedtak stadfestes.
***
Vi viser til Innherred samkommunes oversendelse hit datert 01.06.2015, mottatt den
06.06.2015, hvor ovennevnte sak ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling.
Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-9 og
delegering fra overordnet departement.
Sakens bakgrunn:
Innherred samkommune ga dispensasjon fra dagjeldende plan, kommuneplanens arealdel,
og godkjente den 06.08.2012, sak 617/12, gjenoppbygging av hytte på eiendommen gnr. 244
bnr. 1 fnr. 12 Djupvika i Åsenfjord Levanger. Det var søkt om oppføring av hytte på 90m2,
anneks på 30m* inkl. takoverbygg, samt platting/terrasse på inntil 85,5m2. I tillegg til dette var
det på hytta inntegnet et takutstikk på 2 meter. Søknaden ble godkjent, så nær som
takutstikket. Dette på grunn av at det maksimale tillatte BYA på tomta ville overskrides med
dette. Kommunen fant ikke at vilkårene for dispensasjon for å overskride tillatt BYA var
oppfylt, og takutstikket måtte av den grunn reduseres til 0,99 meter.
Den 13.01.2015 ble det av Bergersen Arkitekter AS søkt om endring av den gitte tillatelsen,
og det ble på ny søkt om dispensasjon for et takutstikk på 2 meter. Begrunnelsen for
søknaden er at en økning av takutstikket er på kun 1 meter og vil ikke medføre noen
vesentlig endring av opplevelsen av bygningens dimensjoner. Størrelsen på annekset er
redusert i forhold til arealkravet, slik at den samlede bebyggelsen framstår omtrent
tilsvarende som den ville gjort med et takutstikk på 0,99 meter og et anneks på 30m? Det
hevdes at takutstikket ikke vil være til sjenanse for andre hytteeiere, da det omtrent kun vil
vises fra luften. Dette gjelder gjenoppbygging av hytte etter brann, og den opprinnelige hytta
hadde 2 meter takutstikk og en stor pergola som gjorde at arealet framsto større.
Tiltakshaver var ikke klar over at dette ikke var omsøkt. Presedensfaren vil etter søkers
vurdering ikke være relevant ettersom dette gjelder gjenoppbygging etter brann.
Postadresse:
Postboks 2600
Besøksadresse:
Statens hus Strandveien
7734 Steinkjer
fmntpost@fylkesmannen.no
www.fylkesmannen.no/nt
38
Telefon:
74168000
Saksbehandler:
Trine Wold Johnsen
Org.nr.:
974 772 108
74 16 80 38
fmnttjo@fylkesmannen.no
_ I
Side 2 av 8
Innherred samkommune behandlet saken den 11.03.2015, sak 197/15, hvor søknaden ble
avslått. Fra kommunens vurdering av saken gjengis følgende:
«Generelt kan man si at Åsenflord er et pressområde. Videre er det et poeng at kommunen
ønsker å behandle alle innenfor samme plan område likt. Dette medfører at en evt
dispensasjon i denne saken, vil være med på å danne et mønster for senere avgjørelser
innenfor det aktuelle planområde. l dette tilfellet er reguleringsplanen helt ny og det skal mye
til før kommunen kan gi dispensasjon i forhold til area/overskridelser.
Kommunen skal og må vurdere dispensasjonssøknaden opp imot planområdet som en
helhet. Dersom det her gis tillate/se, må det legges til grunn at kommunen også må åpne for
at også andre fritidseiendommer i området kan oppføre hytter med samme størrelse. Dette
vil i realiteten medføre at man har uthulet reguleringsplanens begrensinger i forhold til hytter
innenfor dette planområde, og nettopp skal man være meget forsiktig med. Dette er forhold
som det advares i mot i forarbeidene til pbl. § 19-2.
l motsatt fall vil en eventuell positiv dispensasjonsbehand/ing her, være med på å gi uttrykk
for en liberal dispensasjonspraksis ip/anområdet. Dette vil igjen medføre en uthuling av
reguleringsplanen som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Dette er det advart mot i
forarbeidene til pbl. § 19-2.
Hensikten med å sette en øvre begrensning på bebyggelsens areal må antas å være ønsket
om å ivareta områder som er regulert til fellesområdet for hytter, samt at eiendommene ikke
skal virke overbebygde. Miljøhensyn må således anses å være tungtveiende i vurderingen
av om det skal gis dispensasjon fra bestemmelsen om area/begrensinger.
Man må kunne forutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvor stor del som kan
bebygges på hver eiendom, samt hvor stort areal som skal benyttes til frilufts formål,
fellesområde for de øvrige hytteeierne og at area/begrensningene kommer som en følge av
dette.
l dette tilfellet er det irea/iteten snakk om en etterhåndsgodkjennelse
av allerede
gjennomført tiltak.
Her dreier det som om et takutsikk som er en meter for langt i forhold til tillatelsen som er gitt
og gjeldende reguleringsbestemmelser. Area/begrensningene er de samme 90 m2 på
hytte og 30 m2 på uthus/anneks, selv om det er to forskjellige planer som gjaldt på
søknadstidspunktet for oppføring av hytta og nå som det søkes om dispensasjon»
(...)
Tiltakshaver skriver i sin søknad at den opprinnelige hytta hadde et takutstikk på 2 meter.
Kommunen har på nytt gjennomgått sitt arkiv på denne eiendommen og ikke funnet noe
dokumenter på at dette er verken omsøkt eller godkjent. Dersom tiltakshaver har bygd ut
hytta uten at dette er godkjent av kommunen vil ikke erstatningshensynet kunne påberopes.
Videre anføres det i dispensasjonssøknaden: «Ti/taket ble bygget med et takutstikk på 2,0
meter ved en feil fra tiltakshavers side, da denne misforstod informasjon fra
byggesaksbehand/er dithen at godkjenning av takutstikket kun var en formalitet. Selv om
dette ikke er et prinsipielt vektig argument er det like fullt i praksis dårlig samfunnsøkonomi å
kreve riving av utstikket.»
Kommunen viser å såmåte til vedtaket av 06.08.2012 der takutsikket er vurdert som et eget
punkt. Samt at det er satt som et vilkår for godkjennelsen av hytta at takutstikket skal
reduseres til 0,99 meter:
Side
« Takutstikk
Når det gjelder takutstikket,
noe av det den gamle hytta
skal erstatningssynspunktet
naturkatastrofer som storm,
3 av 8
er søknaden begrunnet med at tiltakshaver ønsker å gjenskape
hadde, samt for å skjermen for sola inn istua. l utgangspunktet
stå særlig sterkt i de tilfeller bygninger skades som følge av
brann eller lignende.
Kommunen har sett i sine arkiver for å finne byggetillatelse i trå med den gamle hytta.
Kommunen har ikke lyktes iå finne noe annet enn byggetillatelsen fra 1981. Der det ble søkt
og godkjent oppføring av ei hytte på 60m2 uten noe særlig takutsikk. Dersom tiltakshaver
har trukket taket lengre ut enn hva tillatelsen fra 1981 tilsier, eller gjort påbygg/tilbygg uten at
dette er godkjent av kommunen. Vi/ ikke erstatningssynspunktet gjøre seg gjeldende i en
gjenoppbygningssak som dette.
Fritidsboligen blir som nevnt regulert av kommuneplanens arealdel plan id 2008018 punkt
1.5.4. Dette er en overordnet plan. Kommunen har ikke tidligere gitt noen dispensasjon når
det gjelder den øvre BYA på 90m2 for selve hytta, eller den totale BYA på 120 m2 for hele
tomta.
Når det gjelder tiltakshavers ønske om å skjerme for sola, kan ikke kommunen se at dette er
noen særlig grunn som taler for at dispensasjon skal kunne gis.
Kommunen har vurdert saken, og har etter en helhetlig vurdering kommet frem til at
vilkårene ipb/ § 19-2 ikke er oppfylt i dette tilfellet, noe som innebærer at dispensasjon ikke
kan gis på dette punkt. Takutsikket må av den grunn reduseres til 0,99 meter. »
«- Dette vedtaket forutsetter
vedtaket.
at takutstikket
reduseres
til 0,99 meter.» Heter det videre i
Kommunen mener det kommer klart og tydelig frem i vedtaket av 06.08.2012 at takutsikket
skal reduseres til under 1 meter i denne saken og at det ikke er til å misforstå.
(...)
l denne saken foreligger det en helt ny reguleringsplan. Det er ikke gitt dispensasjon for
arealoverskride/se tidligere. Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med
reguleringsformål er det viktigeste premisset for utviklingen av et område. Dette medfører at
det skal mye til før kommunen kan gi dispensasjon fra dette punktet.
Det anføres i dispensasjonssøknaden
at det i denne saken er snakk om en nedbrent hytte og
at dispensasjon i denne saken derfor ikke vil medføre presedens.
I utgangspunktet skal erstatningssynspunktet
stå særlig sterkt i de tilfeller bygninger skades
som følge av naturkatastrofer som storm, brann eller lignende. Dette taler for at tiltakshaver
bør få bygge tilsvarende hytte som det som var oppført.
Nå har kommunen på nytt sett i sine arkiver for å finne byggetillatelse itrå med den gamle
hytta. Kommunen har ikke lyktes i å finne noe annet enn byggetillatelsen fra 1981. Der det
ble søkt og godkjent oppføring av ei hytte på 60m2 uten noe særlig takutsikk. Dersom
tiltakshaver har trukket taket lengre ut enn hva tillatelsen fra 1981tilsier, eller gjort
påbygg/tilbygg uten at dette er godkjent av kommunen. Vil ikke erstatningssynspunktet gjøre
seg gjeldende i en gjenoppbygningssak som dette.
Tiltakshaver har ikke levert dokumenter utover dette. Slik at erstatningshensynet
gjøre seg gjeldene i denne saken.
vil ikke
Side 4 av 8
Videre er kommunen av den oppfatning at en positiv behandling av dispensasjonssøknaden
vil kunne danne et mønster for senere avgjøre/ser innenfor samme planområde. Dette er
ikke en utvikling kommunen ønsker å bidra til. Dersom arealet skal økes, bør dette skje via
en plan endring, slik at alle innenfor samme planområde er sikret lik behandling»
Vedtaket ble påklaget av Bergersen Arkitekter AS den 23.03.2015 hvor følgende ble anført:
«Hytta som brant ned hadde et langt takutstikk, noe som fremkommer tydelig av eldre
bilder. Kommunen hevder at dette takutstikket ikke var omsøkt, men alt tegningsmateriale
som tiltakshaver har mottatt fra kommunen viser takutstikket på ca. 2 meter. Vi mener derfor
at tiltakshaver har vært igod tro når han har gått ut i fra at dette har vært godkjent.
Vi har selv utarbeidet den nye reguleringsplanen for området og det er vår vurdering at
planen ikke blir vesentlig ti/sidesatt av denne minimale økningen istørrelsen på
takutstikket, særlig med tanke på at annekset er redusert fra maksimalkravet på 30 m2 til
ca. 24 m2, altså omtrent like mye som endringen i takutstikk på hovedhytta representerer.
Vi mener dessuten at presedensspørsmål har mindre relevans i gjenreisningssaker, og at
nye hytter må forholde seg til bestemmelsene ireguleringsplanen uavhengig av dette
tiltaket.
Vi står ved argumentene vi framla i søknad om dispensasjon og håper kommunen kan gjøre
en ny vurdering i saken»
Klagen ble behandlet av Innherred samkommune den 29.05.2015, sak 475/15, og den ble
ikke tatt til følge da de ikke kan se at klagen tilfører saken noe vesentlig nytt som ikke var
kjent for kommunen fra tidligere. Kommunen har likevel noen kommentarer til klagen, og vi
gjengir noen av disse her:
«l klagen sies det følgende:
«Kommunen hevder at dette takutstikket ikke var omsøkt, men alt tegningsmateriale
som tiltakshaver har mottatt fra kommunen viser takutstikket på ca. 2 meter»
Kommunen bestrider ikke at takutsikket er omsøkt. Kommunen godkjente søknaden under
forutsetning at takustikket ble redusert til 0,99 meter. Dette er presisert to stederi vedtaket,
hvorav en av de med uthevet skrift. Videre ble tiltakshaver gjort oppmerksom på beregning
reglene under forhåndskonferansen tiltakshaver hadde med undertegnede. Her ble han også
gjort kjent med hva som var av godkjente tegninger på den gamle hytta. Dersom man
sammenligner de godkjente tegningene og bilder av den nå nedbrente hytta, er det tydelig at
det er store avvik, samt at det er oppført tilbygg som ikke er omsøkt og godkjent av
kommunen.
Videre er det slik at en ikke kan erverve større rettigheter ved en brann enn hva man ville ha
fått ved ordinær søknad. Dersom den gamle hytta hadde vært omsøkt på riktig måte, ville
også arealbegrensingene gjort seg gjeldene der. l dette tilfelle vil ikke erstatningshensynet
kunne gjøre seg gjeldende, da man irealiteten ville belønne tiltakshaver for å bygge større
enn tillatelsen tilsier. »
Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling.
Fylkesmannen bemerker:
Fylkesmannens myndighet som klageinstans fremgår av forvaltningsloven (fvl.) § 34, og av
andre ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye
omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om
det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. l tillegg kan
Side 5 av 8
Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum
og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om
vedtaket innebærer såkalt ”myndighetsmisbruk”, dvs. om vedtaket er motivert ut fra
utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om
den innebærer usaklig forskjellsbehandling.
I fvl. § 34 andre ledd siste punktum, er det imidlertid bestemt at statlig organ som er
klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret
ved prøvingen av det frie skjønnet.
Fylkesmannens avgjørelse bygger på opplysningene som framgår av dokumentene vi har
fått oversendt. Vi har ikke foretatt en befaring på den omsøkte eiendommen, da vi vurderer
at saken er tilstrekkelig opplyst uten dette.
Saken gjelder søknad om dispensasjon og ettergodkjenning av et allerede oppført takutstikk.
Etter det opplyste så var dette takutstikket også omfattet av Innherred samkommunes vedtak
av 06.08.2012, sak 617/12. Kommunen fant ikke grunnlag for å godkjenne takutstikket den
gang, men vedtaket ble ikke påklaget. Takutstikket ble allikevel oppført. Siden da er det
vedtatt ny plan med bestemmelser for området, reguleringsplan for Djupvika vedtatt den
16.10.2013, og kommunen har vurdert saken etter den nye planen. Dette uten å ha kommet
til annet resultat enn i 2012. At det gjelder gjenoppbygging etter brann, har ikke kommunen
vektlagt, da den nedbrente hytta ikke var oppført som godkjent av kommunen.
I reguleringsplanen for Djupvika er den omsøkte eiendommen avsatt til frittliggende
fritidsbebyggelse.
I bestemmelsene
til planen, § 4.1, framgår det at det er tillatt å bygge hytte
med maksimalt bebygd areal (BYA) på 90m2og uthus/anneks på 30m?
I samsvar med pbl. § 12-4 fastsetter reguleringsplanen
framtidig bruk for området, og er
bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Den skal legges til grunn ved
planlegging, forvaltning og utbygging, og tiltak etter pbl. § 1-6 første ledd må ikke være i strid
med planens arealformål eller bestemmelser.
Dispensasjon
Det omsøkte takutstikket medfører at hytta vil overstige arealbegrensningene i
reguleringsplanen, 90m2. Dette innebærer at takutstikket er betinget av dispensasjon i
medhold av pbl. § 19-2.
Dispensasjonsbestemmelsen
i pbl. § 19-2 andre ledd inneholder to vilkår som begge må
være oppfylt dersom det skal kunne gis dispensasjon. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en
konkret og individuell vurdering av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt.
Dispensasjon kan i følge pbl. § 19-2 bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen det
dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt
(vilkår 1). I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter
en samlet vurdering (vilkår 2). Det er først og fremst samfunnsmessige hensyn av planfaglig
og arealdisponeringsmessig karakter som er av betydning i denne vurderingen. Det må
foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak
bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, vil det
normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon.
De ulike planene har vanligvis blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er
vedtatt av kommunens øverste organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten
konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan.
Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet
på en slik måte at den undergraver
Side 6 av 8
planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det er viktig at betydelige endringer i
planene ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene for kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd, og
medvirkning i planprosessen.
Dersom lovens vilkår er oppfylt, må kommunen foreta en vurdering av om det skal gis
dispensasjon. Det forutsettes at det må foreligge saklig grunnlag for ikke å dispensere. Dette
kan for eksempel være at kommunen vil se saken i større sammenheng. Et annet eksempel
kan være at det har blitt gitt mange nok dispensasjoner
utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak.
i området, og at det eventuelt bør
Det bør ikke gis dispensasjon når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg
negativt om dispensasjonssaken.
Vurderingen av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er et rettsanvendelsesskjønn
som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det
kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om
dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for dispensasjon er oppfylt.
Som det framgår ovenfor må Fylkesmannen i denne saken for det første vurdere om
hensynene bak arealbegrensningen i planen vil bli satt vesentlig til side ved dispensasjon.
Dersom det kan konkluderes med at hensynene bak den aktuelle bestemmelsen ikke blir
vesentlig tilsidesatt, må Fylkesmannen vurdere om fordelene ved en dispensasjon er klart
større enn ulempene.
Fra klagers side er det framhevet at det her er snakk om gjenoppbygging
etter brann, og at
nedbrent hytte hadde takutstikk på 2 meter. Kommunen har imidlertid påpekt at hytta, slik
den framsto før brannen, ikke var godkjent av kommunen. Det var godkjent en hytte med et
vesentlig mindre areal og en annen utforming enn det planen faktisk åpner for i dag, og det
som var bygget utover dette var således oppført uten tillatelse fra kommunen. Kommunen
har i sin begrunnelse, både i vedtak og klagebehandling, argumentert for at
gjenoppføringshensynet derfor ikke kan vektlegges i spørsmålet om dispensasjon fra
arealbegrensningen i gjeldende plan, jf. redegjørelsen ovenfor. Fylkesmannen kan i all
hovedsak slutte seg til kommunens vurderinger vedrørende dette.
Kommunen har lagt til grunn at hensynet bak arealbegrensningen i planen er ønske om å
ivareta områder som er regulert til fellesområdet for hytter, samt at eiendommene ikke skal
virke overbygde. Videre har kommunen forutsatt at planen har tatt hensyn til hvor stor del
som kan bebygges på hver eiendom, samt hvor stort areal som skal benyttes til friluftsformål
og fellesområde for de øvrige hytteeierne, og at arealbegrensningene kommer som en følge
av dette. Fylkesmannen er enig i denne forståelsen av hensynet bak den aktuelle
bestemmelsen. Vi ønsker også å påpeke at privatisering også kan være et viktig hensyn bak
arealbegrensning i områder med fritidsbebyggelse. Jo større bygningsmasse -jo mer areal
privatiseres. Videre kan estetikk og landskapshensyn være relevante hensyn bak
bestemmelser om arealbegrensning - at bebyggelsen ikke skal virke for massiv. Dette kan
være uheldig i en del landskapsbilder.
l dette tilfellet er det snakk om et takutstikk på ca. 7,5m2.Tiltaket er således relativt lite, og
heller ikke veldig massivt. Det er «plassert» over en platting/veranda som brer seg langt ut
over arealet som takutstikket opptar. Videre er det plassert et anneks delvis foran og i
tilknytning til takutstikket. Den samlede bygningsmassen brer seg således videre utover
eiendommen enn det takutstikket medfører. Samtidig er annekset i følge det opplyste bygget
noe mindre enn det som er tillatt, ca. 24m? Samlet sett blir dermed bygningsmassen
omsøkte eiendommen minimalt større enn det samlede BYA som planen tillater.
på den
Fylkesmannen er således i tvil hvorvidt hensynet bak bestemmelsen i dette konkrete tilfellet
v
Side 7 av 8
blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Imidlertid må dette ses i en større
sammenheng, noe som vil framgå av det følgende.
Det er også et vilkår for dispensasjon at fordelene med en dispensasjon må være klart større
enn ulempene. For tiltakshaver vil en naturlig fordel med et takutstikk som omsøkt være
muligheter for utvidelse av bruken av uterommet ved at det skjermer for både sol og regn
mm. Dette er imidlertid et moment som er generelt og kan gjøres gjeldende for mange
eiendommer innenfor planområdet. Uansett er ikke takutstikket avgjørende for kvaliteten på
utearealene og om disse kan brukes. Dette momentet kan derfor ikke vektlegges i
nevneverdig grad. Dessuten vil Fylkesmannen bemerke at det ikke er noe forbud i planen
mot 2 meter takutstikk - det er hyttas totale bebygde areal som ikke kan overstige BYA 90m?
Takutstikk som omsøkt skal medregnes i hyttas totale BYA. Dette betyr at hytta fint kunne
vært prosjektert med et takutstikk på 2 meter og samtidig holdt seg innenfor planens
arealbegrensninger. Dette ved å redusere selve hyttas areal tilsvarende det ønskede arealet
på takutstikket. At tiltakshaver valgte å bygge uten at nødvendig tillatelse forelå, slik at
takutstikket allerede er oppført, kan ikke vektlegges i vurderingen av en dispensasjon.
Fordelene ved en dispensasjon skal som sagt veies mot eventuelle ulemper. Det er påpekt
av kommunen at Åsenfjord er et pressområde. Kommunen ønsker, og skal, behandle alle
like saker innenfor samme planområde likt. Kommunen har i sin vurdering av saken
framhevet at konsekvensene ved en dispensasjon i denne saken vil være med på å danne et
mønster for senere avgjørelser innenfor det aktuelle planområdet. En eventuell positiv
dispensasjonsbehandling
her vil gi uttrykk for en liberal dispensasjonspraksis i planområdet,
og det må legges til grunn at kommunen må åpne for at også andre fritidseiendommer i
området kan oppføre hytter med samme størrelse. Dette vil i realiteten medføre at man
uthuler reguleringsplanens begrensinger i forhold til hytter innenfor dette planområdet. Dette
er forhold som det advares i mot i forarbeidene til pbl. § 19-2. I dette tilfellet er
reguleringsplanen helt ny og det skal mye til før kommunen kan gi dispensasjon i forhold til
arealoverskridelser. Fylkesmannen kan slutte seg til vurderingene som kommunen har gjort
vedrørende dette. En vedtatt plan er et resultat av en omfattende prosess, der offentlighet og
medvirkning har vært sentralt. Planen skal være et godt styringsverktøy for kommunens
utvikling, og det er derfor viktig at den ikke uthules gjennom en utstrakt
dispensasjonspraksis.
Vi slår dermed fast at fordelene ved en dispensasjon ikke er klart større enn ulempene, jf.
pbl. § 19-2 andre ledd, og dispensasjon som omsøkt kan derfor ikke innvilges.
På grunnlag av det ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende
vedtak:
Innherred samkommunes vedtak av 11.03.2015, sak 197/15, stadfestes.
Klagen tas ikke til følge.
v
Side 8 av 8
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. § 28.
Med hilsen
Gerd Janne Kristoffersen
Trine Wold Johnsen
Assisterende fylkesmann
Seniorrådgiver
Kommunalavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift
Likelydende brev sendt til:
Bergersen Arkitekter AS
Pb. 2682
Innherred samkommune
Postboks 130
7415
7601
TRONDHEIM
LEVANGER