1. No category

Flekkerøy bygg AS
v/Frode Stokkeland
Vår ref.: 24/2015/AL/SS
Deres ref.:
Kristiansand, 30. mars 2015
(Bes oppgitt ved henvendelse)
NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR
MAKRELLTERNE I REVIDERT LØSNING PÅ REGULERINGSPLAN
LINDEBØKILEN, FLEKKERØYA, KRISTIANSAND KOMMUNE.
Vi viser til e-post og telefonsamtale med Frode Stokkeland, Flekkerøy bygg AS,
14. oktober 2014. Fylkesmannen i Vest-Agder har i brev datert 29.08 2014 reist
innsigelse mot planen i en uttalelse til offentlig ettersyn av detaljreguleringen. Et av
punktene i innsigelsen gjelder forholdet til en liten hekkehole for makrellterne.
I innsigelsen heter det: «Hensynet til naturmangfold er ikke tilstrekkelig vurdert og
tatt hensyn til i planarbeidet, jf. de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8-12. En utfylling som beskrevet i planforslaget vil medføre at en nylig brukt
hekkeholme for makrellterne går tapt. Det bør gjøres en vurdering av alternativ
plassering og størrelse på småbåthavna som i større grad kan ta hensyn til
hekkeholmen.»
Bakgrunnen for innsigelsen er utdypet i det følgende: «Naturmangfold –
makrellterne. Planprosessen dokumenterer at Ferjeholmen, like ved det gamle
ferjeleiet, har blitt benyttet til hekking for makrellterner. Dette er informasjon som
miljøvernavdelingen først har blitt kjent med etter at nåværende kommuneplan ble
godkjent sommeren 2011. Det opplyses i saken at fram til 2010 varierte antall
hekkinger på holmen mellom 5 og 10. I 2011 var det ifølge Norsk Ornitologisk
forening dokumentert 5 hekkinger, mens det i 2012 var registrert 11 hekkinger. I
2012 var det imidlertid ingen par som fikk frem unger på holmen på grunn av mink.
I 2013 var det ikke registrert noen hekkende makrellternepar på holmen og det
antas at disse kan ha flyttet hekkeplassene til andre nærliggende lokaliteter
utenfor planområdet. Det foreligger ikke registreringer for sesongen 2014.
Makrellterne er klassifisert som sårbar (VU) på rødlista for arter fra 2010. Det skal
derfor tas tilstrekkelig hensyn til arten dersom det gjennom arealplaner legges opp
til gjennomføring av tiltak som kan være av negativ betydningen for
bestandssituasjonen.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Planforslaget legger opp til en større utfylling som vil medføre at den eksisterende
hekkelokaliteten for makrellterne på Ferjeholmen vil forsvinne. Vi minner i denne
sammenheng om forvaltningsmål for arter som beskrives i naturmangfoldloven §
5. Der går det frem at artene skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Flere
hekkeholmer for makrellterne i indre skjærgård i Kristiansand kommune har gått
tapt de senere årene. Dette beskrives blant annet i en rapport fra Agder
Naturmuseum som ble utarbeidet ved en tilsvarende problemstilling i forbindelse
med reguleringsplan for utvidelse av Fidjekilen båthavn. Miljøvernavdelingen
understreker derfor viktigheten av å vurdere prinsippet i naturmangfoldloven § 10
om samlet belastning der gjennomføring av reguleringsplan vil medføre at
hekkeplasser til rødlistearter går tapt. Etter det vi kan se er dette ikke tilstrekkelig
vurdert i planforslaget som er lagt ut til høring. Makrellterna er en art som veksler
mellom ulike hekkeplasser i perioder. Den vil derfor trolig også benytte
Ferjeholmen som hekkeplass også i fremtiden.
Det går fram av planbeskrivelsen at det er vurdert alternativer til utfylling av
Ferjeholmen jf. naturmangfoldloven § 12. Kommunen hevder at den foreslåtte
utfyllingen er nødvendig for å kunne etablere tilfredsstillende adkomstvei og for å
få gjennomført den ønskede transformasjonen av den gamle ferjekaia. Vi
understreker at makrellterna ikke er en utpreget folkesky art, slik at en flytting av
småbåthavna 20-30 meter vekk fra holmen vil kunne være tilstrekkelig til å
opprettholde denne som hekkelokalitet. Det er i kommuneplanen for Kristiansand
også lagt ut ytterligere to store småbåthavner på Flekkerøya; Hattesteinen og ved
Alsvika. Vi ber derfor om at det i stedet vurderes å legge til rette for en mindre
småbåthavn i Lindebøkilen der utforming og plassering ivaretar hensynet til
Ferjeholmen som hekkelokalitet for makrellterne. Hensynet til naturmangfold er
ikke tilstrekkelig vurdert og tatt hensyn til i planarbeidet, jf. de miljørettslige
prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. En utfylling som beskrevet i
planforslaget vil medføre at en nylig brukt hekkeholme for makrellterne går tapt.
Det bør gjøres en vurdering av alternativ plassering og størrelse på småbåthavna
som i større grad kan ta hensyn til hekkeholmen. Miljøvernavdelingen fremmer på
denne bakgrunn innsigelse til planforslaget».
Følgende informasjon om makrellterne er gitt i planprosessen jf.
«Det er innhentet informasjon fra lokallaget i NOF og lokalkunnskap fra
fastboende i nærområdet. Det kommer i denne dokumentasjonen frem at det det
siste to årene ikke vært hekking av makrellterner på hverken Ferjeholmen eller
Terneskjær på grunn av et angrep av mink i 2011. Det ble registrert et hekkende
fiskemåkepar på Ferjeholmen sommeren 2013. Det har i sommer vært registrert
større hekkeaktivitet av ulik sjøfugl lengre nord vest for planområdet ved
Kringkasteren, se figur 7, som delvis ligger innenfor verneområdet OksøyRyvingen.
Det er også andre aktuelle hekkelokaliteter for makrellene og andre t i Ytre
Lindebøkilen. (Det vises til område ved Gåsevolla NV på øya).
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
NOF oppgir at det er normalt at hekkelokalitetene endres over tid, og at
enkelte hekkelokaliteter kan stå tomme i noen år før de blir tatt i bruk
igjen. Ternene har mulighet til å tilpasse seg nye tiltak i nærområdet,
men det vil komme an på nærhet og fastlandsforbindelse.
Fastlandsforbindelse gjør hekkelokalitetene mer sårbare for byttedyr
eller andre forstyrrelser, men er ingen garanti for at dette ikke vil
komme uavhengig av en fastlandsforbindelse, jf. minkangrepet på
holmene. Ut i fra den informasjonen som er innhentet via
artsdatabasen, naturbasen, kontakt med lokallaget til Norsk ornitologisk
forening (NOF), lokalkjente og miljøvernavdelingen i Vest-Agder
vurderes nml. §§ 8 og 9 om registrering og kunnskapsgrunnlag som
ivaretatt. Informasjon fra NOF og lokalkjente er dokumentert i
vedlegg.»
Kart 1 Reguleringsplanen for Lindebøkilen med hekkeholmer for makrellterne. Det
er laget en ny skisse til utforming av båthavna som i større grad tar hensyn til
ternene.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Kart 2 Justert detaljreguleringsplan for Lindebø brygge hvor utformingen av
båthavna i Lindebøkilen endret. Det tilbakefylles på landsiden på samme måte i
som i det tidligere reguleringskartet. Siden flytebryggeanlegget er speilvendt vil
Terneholmen bli mindre eksponert for gående til og fra båtplassene.
Registrerte hekkeholmer for makrellterne i Lindebøkilen
Kart 3 Det er registrert tre små holmer/skjær i Lindebøkilen hvor det er registrert
hekking i nyere tid. A: Ferjeholmen B: Terneskjær C: Skjær ved Kårholmen (2009).
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
I Artsdatabankens artskart er det registrert hekking på holme A og holme C i 2009
av Terje Gustafsen. Hekkeresultatet for de andre holmene er oppsumert ovenfor.
Kart 4 Potensielle hekkeholmer ytterst i Lindebøkilen. Makrellterna velger ofte
mindre holmer i tilknytning til små bukter med gruntområder, slik at disse vurderes
som mindre egnet. Ofte er det også slik at ternene finner mer bekyttelse i nærhet
til menneskelig bosetting. A: Bråbenken.
Tidligere hekkeholmer og mulige hekkeholmer for makrellterne ble befart i felt 19.
mars 2015 for å vurdere hvor egnete disse hekkeholmene er i dag.
Bilde 1 og 2 Ferjeholmen. På holmen er det plassert en stolpe med
«gatebelysning», og det er oppmurt en betongkonstruksjon i forbindelse med et
gammelt ferjeleie. Det ligger også en båt fortøyd mellom brygga og holmen.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Bilde 3 og 4 Ferjeholmen sett fra «ferjebrygga». Bildet viser også bebyggelsen
langs Lindebøkilen.
Bilde 5 og 6 Ferjeholmen, detaljbilder av holmen viser at det er en del vegetasjon
på holmen som er gunstig for plasseringen av eventuelle ternereir. Ytre del av
holmen (bilde til høyre) synes å være mest gunstig for hekkende terner.
Bilde 7 og 8 Vestre bilde viser Ferjeholmen fra «fjordsida». Høyre bilde viser
terneskjæret (se kart 3B).
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Bilde 9 og 10 Terneholmen mangler nesten helt vegetasjon og er derfor mindre
egnet for hekking. Likevel er det registrert hekking av terne på holmen, men bare
et par.
Bilde 11 og 12 Venstre bilde viser terneholmen med bebggelse i nærområdet.
Høyre bilde viser skjæret ver Kårholmen hvor det ble gjort hekkeforsøk av terner i
2009. Som det framgår av bildet er det nå forbindelse til land ved flytebrygger til
Kårholmen som igjen er bbygd i nyere tid.
Bilde 13 og 14 Kårholmene er i nyere tidt forbundet med hovedøya og bebygd.
Disse holmene og skjærene er ikke lenger egnet som hekkeholmer for terner eller
andre sjøfugl. Bildene viser forbindelsen til skjæret med flytebrygge. Lenger ute i
Lindebøkilen ses
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Bilde 15 og 16 Bråbenken er en holme lenger ut i Lindebøkilen som kan være en
aktuell hekkeholme for makrellterne og måker. Hvor egnet holmen er er noe
avhengig av overflatestruktur. Blant annet vokser det litt småtrær av bjørk på
holmen (se bildet).
Status for makrellterne lokalt og regionalt
Det er ikke gjort noen systematisk tellinger og registreringer av makrellterne i Kristiansand
kommune, men likevel har vi en rimelig god oversikt over hekkeplassene og har en god
indikasjon på hekkesuksess gjennom lokale ornitologer (Eldar Wrånes har god oversikt
over sjøfuglhekkinger i Randesund).
Det gjøres systematiske tellinger av Norsk Ornitologisk Forening i Mandal og Farsund
kommuner. I 2014 ble det registrert 4 kull/par i Mandal, men ingen i Farsund.
Hekkesuksessen var bra i Mandal siden 10 unger kom på vingene. Det har vær god
hekking i Lindesnes og Søgne (I Søgne ble det ringmerket rundt 150 unger i 2014), Runar
Jåbekk pers. medd.
Det har også vært en rimelig god hekkesesong i Kristiansand i 2014, noe som skyldes
mye småfisk i sjøen tobis/sildeyngel. Slike år med mye småfisk i sjøen kan det etablere
seg kolonier med terner også lenger ut i skjærgården, som for eksempel på Terneholmen
på østsida av Flekkerøya hvor det var en svært god hekking i 2013, men også en del fugl i
2014. I Mebøområdet fikk flere ternepar fram unger i 2014 (Petter Kristoffersen/Eldar
Wrånes pers medd./egne registreringer)
De små terneholmene innerst i Lindebøkilen er svært typisk hekkeplasser for
makrellterne. Hovedmengden av hekkende makrellterne er knyttet til slike små skjær i den
indre beskyttede skjærgården, spesielt i år med lite småfisk i sjøen. Disse ligger ofte i
tilknytning til grunntvannsområder og ålegressenger (et mindre område med ålegraseng
er registrert i Lindebøkilen) med jevnt god tilgang på småfisk. Disse systemene gir en
relativt stabil tilgang på mat fra år til år. Små hekkeholmer i slike områder er under press,
og mange hekkeholmer er bygd ned eller gjort landfaste de seinere årene bl.a. i
Ternevika, Auglandsbukta, Kornholmen på Voie i Vågsbygda (sprengt bort), området
nedenfor Andøya gård, Varodden/Topdalstø og Bertesbukta.
I Vågsbygd er det registrert gode kolonier med makrellterne ved Ringskjær (tall i Artskart)
ved Fredriksholm like nord for Lindebøkilen. Inne i Stræden har det vært en svært stabil
forekomst av makrellterne gjennom mange år som er knyttet til de store ålegrasengene i
området. Nylig har det etablert seg en ny makrellternekoloni i Steinsundet like ved Andøya
med god hekking i alle fall i 2013 (egne registreringer).
Trusler mot makrellterna er matmangel som kan skyldes overfiske. I slike dårlige år er
ternene også mer utsatt for predasjon fra mink og stormåker som svartbak.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Hekkeholmer til makrellterne og naturmangfoldloven §§ 8-12.
I brevet fra fylkesmannen er det lagt spesiell vekt på å vurdere hekkeholmene for
makrellterne i forhold til § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). I
gjennomgangen ovenfor har vi kommet inn på viktigheten av å ta vare på små kolonier i
beskyttete bukter, siden disse generelt er svært stabile også i år med generelt lite småfisk
i området. Disse områdene er under press til ulike utbyggingsformål, spesielt
småbåthavner og badeplasser som i Fidjekilen. Ternene kan hekke tett inntil
menneskelige bosetninger, og langt på vei nyte en viss beskyttelse her.
§ 8 Kunnskapsgrunnlaget
Det er lite skriftlig dokumentasjon på verdien av små hekkeholmer for
makrellterne, men mye erfaringsmateriale gjennom lokale ornitologer som
observerer at disse koloniene er svært stabile i forhold til varierende mattilgang
generelt i sjøen. Et eksemplel fra Farsund er at makrellterna forvant som fast
hekkefugl i kommunen da hekkeholmen som var brukt i årevis ble bygd ned i
forbindelse med en industriutbygging i Lundevågen (Runar Jåbekk pers medd).
Kunnskapen om de enkelte små koloniene er større blant lokalbefolkningen og
lokale ornitologer en hva som avspeiles i Artskart.
§ 9 Føre var prinsippet
Det er ikke registrert hekking på holmene inne i Lindebøkilen de siste årene, men
det generelt har vært en god hekkesesong for ternene i indre deler av
Kristiansandsfjorden. Dette skyldes store mengder med småfisk i fjorden (Eldar
Wrånes/Øyvind Fjeldsgård/Petter Kristoffersen m.fl.). Verdien av disse
småholmene er størst i år med lite småfisk i sjøen. Det er derfor viktig å ta vare på
småholmene selv om disse ikke benyttes til hekking hvert enkelt år.
§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
Hekkeholmer tett inn på mennesker kan gi bedre bekyttelse mot predatorer som
mink og svartbak. Hekkemulighetene for ternene blir redusert siden Ferjeskjæret
blir lagt landfast. Bekjempelse av mink i lokalmiljøet kan bekostes av tiltakshaver i
år med hekking i nærområdene som et avbøtende tiltak.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Driften av båthavna bør ta hensyn til hekkeholmen i år med hekking. Dette kan
gjøres ved enkel informasjon, og bekjemping av mink. Dette har blitt gjennomført
av en lokal velforening knyttet til en ternekoloni ved Fidjekilen i Randesund.
Oppsummering og konklusjon
Det ligger to mindre holmer/skjær innerst i Lindebøkilen, Terneskjæret og
Ferjeholmen, se kart 3A og B. Degge holmene har tidligere hatt hekking av
makrellterne. Terneskjæret har ikke mulighet for å huse mer enn 1-2 par.
Kapasiteten for hekking av terner på Ferjeholmen er større. I nyere tid er det også
registrert hekking av terner på skjæret ved Kårholmen lenger ute i fjorden (kart
3C). Dataene for denne er lagt inn av Terje Gustavsen, og plasseringen av holmen
er bekreftet ved telefonsamtale. Denne hekkeplassen er ikke lengre aktuelt som
hekkeholme for terner på grunn av utbygging av boliger på Kårholmene og
forbindelse med flytebrygger ut til skjæret. En holme lenger ute i Lindebøkilen,
Bråbenken (kart 4 A), er vurdert som en mulig hekkeholme for makrellterner. Her
er det ikke registrert hekking av makrellterne, men hekking av svartbak og
gråmåke er registrert (Terje Gustavsen pers medd.)
Terneskjæret (3/25) har fått en bedre beskyttelse mot forstyrrelser i det nye
forslaget til bryggeanlegg (se kart 1 og 2) ved at flytebryggeanlegget er
«speilvendt». Dermed blir Terneskjæret mindre eksponert for gående til og fra
båtplassen. Denne endringen i utformingen av flytebryggeanlegget vil trolig gjøre
Terneskjæret bedre egnet som hekkeholme for terner også i framtiden. Avstand til
nærmeste tekniske installasjon er vanskelig å angi eksakt. Men trolig vil en
avstand på 10 til 15 meter være tilstrekkelig. I den nye reguleringsplanen er
avstanden mellom brygga og Terneskjæret rundt 25 m. Holdningen til
ternekolonien i nærmiljøet har stor betydning for om ternene skal få være i fred.
Skjæret vil bli veldig godt synlig så fredsforstyrrere vil lett bli avslørt.
Terneskjæret ikke med i reguleringen av Lindebø, men ligger i et LNF-område
med retningslinje: "Viktige landskaps, turvegdrag/grøntstruktur der bygge- og
anleggstiltak ikke bør tillates". I dagens planspråk vil dette i praksis si at skjæret
ligger med hensynssone i overordnet plan som er kommunedelplanen
(Flekkerøyplanen). Vi anbefaler likevel at Terneskjæret sikres gjennom denne
reguleringsplanen, siden Ferjeholmen i reguleringsplanen blir gjort landfast og
dermed ikke lenger noe potensielt hekkeområde for terner.
Ferjeholmen vil bli ødelagt som hekkeholme for ternene, mens Terneskjæret
beholdes som en potensiell hekkeholme. I gode år for ternene vil disse ofte
etablere kolonier på større skjær ute i skjærgården i nærhet til god mattilgang. Det
er fremdeles en mulighet for hekking av terner i indre del av Lindebøkilen, slik at
effekten for ternene av at den ene holmen generelt blir mindre.
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Ferjeskjæret har større kapasitet til å huse flere par med terner enn Terneskjæret.
Skjæret vil bli mer aktuelt dersom dette ryddes for tekniske installasjoner.
Selv om ikke Terneskjæret har vært i bruk de siste par årene har disse
småholmene en verdi, siden disse lett kan tas i bruk i dårlige år med lite småfisk
(av passe størrelse for ternene) i sjøområdene. Det er viktig å ta vare på slike små
hekkeholmer ved alle utbygginger av båthavner. Både av hensyn til ternene, men
også for menneskene i nærmiljøet. For mange er tilstedeværelsen til ternene er
opplevelse i seg selv. Hva er en sommer uten terner?
Tiltakshaver kan bidra til å ta vare på ternene ved informasjon, og tiltak for å
bekjempe mink i nærområdet.
Konklusjon
Hekkemulighetene for makrellterne i Lindebøkilen er redusert de siste årene, blant
annet ved utbygging til boligformål på Kårholmene. En utbygging innerst i
Lindebøkilen vil redusere mulige hekkeplasser dersom Ferjeholmen bygges ned.
Med eksisterende utbyggingsplan vil det fremdeles være mulighet for 1-2
hekkende makrellterner på Terneskjæret. Hvorvidt ternene vil finne alternative
hekkeplasser i tilknytning til Lindebøkilen er usikkert. Det ligger en holme,
Bråbenken og flere andre småholmer i området, men disse er ikke kjent som
hekkeplass for terner tidligere. Mange potensielle hekkeplasser i tilknytning til
bebyggelse og båthavner for makrellterne er under press, se oppsummeringen i
dette notatet, men det finnes ingen god oversikt over dette lokalt.
Kilder
Lie, A. 2011 Biologisk mangfold. Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand
kommune
Vennlig hilsen
Torill Gjelsvik
Daglig leder
Asbjørn Lie
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no
Rådgiver
ekspedisjonen.naturmuseet@kristiansand.kommune.no
Telefon: 38 05 86 20 Telefax: 38 05 86 21
NO 987 560 614 MVA
Postadresse:
Postboks 1887 Gimlemoen,
4686 Kristiansand
Besøksadresse:
Gimleveien 23, Gimle gård,
Kristiansand
www.naturmuseum.no