1. No category

ÅRSPLAN FOR
JORDET BARNEHAGE
2015-2016
VISJON
TRYSIL KOMMUNE – STAVTAKTET FORAN
OPPVEKSTMODELLEN - TØR – VIL - KAN
JORDET BARNEHAGE - ET TRYGT STED Å VÆRE MED
TRYGGE, GLADE BARN I AKTIV LEK
INNLEDNING
Jordet barnehage har 25 godkjente plasser. Barnehagelokalene var
opprinnelig rektorbolig. Den ble bygd i 1967 og tatt i bruk som
barnehage i 1981. Barnehagen ble påbygd i 1991 og 1999 og har i dag
et bruksareal på ca 190 kvadratmeter.
Ny Barnehagelov trådte i kraft fra 01.01.2006. Barnehageloven §1
Formål sier noe om hva barnehagen skal være:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik
som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som
kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal
lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til
medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og
læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og
vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og
motarbeide alle former for diskriminering.”
FORELDRESAMARBEID
Det er dere foreldre som kjenner barna deres best.
Barnehagen er et supplement til foreldre/ foresatte og hjemmet.
Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom barnehagen og
hjem som er tuftet på god kommunikasjon, åpenhet og respekt.
For at vi skal forstå barnas reaksjoner og væremåter, er det viktig
at vi får mest mulig informasjon om barnas hverdag hjemme. Vi vil
også fortelle om barnas dag i barnehagen, slik at vi sammen kan gjøre
barnas trivsel best mulig. Her blir den daglige kontakten i bringe- og
hentesituasjoner viktig. Videre er det viktig at dere leser
informasjonen vi gir dere gjennom dagsrapporter, månedsplaner og
diverse beskjeder på oppslagstavla. Barna som til vanlig kjører buss
hjem får beskjedbøker der vi skriver inn litt om dagens hendelser,
beskjeder, legger inn planer osv. Denne boka kan brukes til å gi enkle
beskjeder fra hjemmet til barnehagen også – men da IKKE beskjeder
som har med henting/ bringing/ busskjøring å gjøre.
Dere vil få tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret.
Da snakker vi om barnets utvikling og behov uten at barnet er med.
Uformelle sammenkomster som foreldremøter og andre sosiale
tilstelninger arrangeres også.
Vårt mål og ønske er at dere skal føle dere trygge på oss, og at dere
stiller spørsmål og krav til det vi driver med. Vi er glad for all
respons vi får fra dere, og setter pris på interesserte og engasjerte
foreldre.
SNAKK MED OSS UNDERVEIS, GI ROS OG RIS OG FORTELL OSS
HVA DERE MENER ER VIKTIG FOR BARNET DITT!
Foreldrekontakter blir valgt på foreldremøte i høst.
Litt om foreldrekontaktenes oppgaver:
- «Foreldrekvarten» på foreldremøter
- Sommeravslutning – organisering (invitasjon, grill, kaffe og
kaker)
- Deltagelse i samarbeidsutvalget (SU)
- Videreformidler foreldrenes ønsker
- Organisering av fanebærere rundt i grendene til 17. mai
- Organisere eventuelt dugnad o.l.
FERIEORDNING
Jordet barnehage holder sommerstengt 3 uker om sommeren, i 2016
vil det bli uke 28, 29 og 30. Vi holder også stengt til jul og påske.
PLANLEGGINGSDAGER FOR 15-16
- 13. og 14. august
- 20. november
- 29. januar
- 6. mai
DAGSRYTME
Kl. 07.00 barnehagen åpner
Kl. 16.45 barnehagen stenger
Ca kl. 08.15 - 08.45 frokost
Ca kl. 09.00 lek – aktiviteter
inne/ute
Ca kl. 11.00 samlingsstund
Ca kl. 11.15 mat
Ca kl. 12.00 ute/inne lek
Ca kl. 14.15 frukt
Perioden mellom kl 09.30 til
14.00.
Hvis dere kommer etter ti eller
henter før to, må dere gi
beskjed til barnehagen. Mellom
ti og to kan vi være ute fra
barnehagens område.
MÅLTIDER I BARNEHAGEN
FROKOST:
Til frokost må barna ha med egen matpakke. Felles frokost starter
kl. 08.15. Barna får melk og vann i barnehagen. Måltidet avsluttes
08.45.
LUNSJ:
Til hovedmåltid får barna mat og drikke i barnehagen. Lunsj spises ca
11.15.
Det blir servert brød, pålegg, frukt og grønnsaker. Melk og vann til
drikke. Barna smører på maten selv.
To ganger per uke serveres varmmat.
FRUKT:
Ettermiddagsmåltid spises ca kl. 14.15. Barna får ca en håndfull frukt
og grønt og vann av barnehagen. De som ønsker mer å spise må ha
med matpakke hjemmefra.
BURSDAGER
Bursdag markeres den dagen barnet fyller år, eller nærmeste
foregående dag dersom barnet ikke har barnehagedag på bursdagen
sin. Barnet får krone og bursdagssang. Barnet kan velge mellom
grønnsaker med dip, fruktfat eller smoothie som serveres etter
lunsj.
Barnehagen oppfordrer til at alle på avdelingen, alle i samme årskull
eller alle jentene/guttene blir bedt i barneselskap som blir holdt i
hjemmet. Dette for å skape et fellesskap/inkludering.
Hvis invitasjonene leveres ut i barnehagen, er dette regelen.
SKOLESTARTERNE
Skolestarterne 2015/2016 er barn født 2010.
Barna har jevnlige samlinger og vi begynner i september. Her skal de
få større utfordringer tilpasset deres alder. Dette blir en
forberedelse til skolestart.
I år satser vi på turer og læring i naturen.
Vi arbeider blant annet med
-
fysisk aktivitet ute/inne
konsentrasjon
vente på tur
øve på lytting
motta og gi beskjed
selvstendighetstrening
bokstaver og tall
besøk på skola, bli kjent med fadderne både på skola og her i
barnehagen.
ÅRETS FORDYPNINGSEMNE
Utviklingsarbeidet «Lek gir læring»:
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken
har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et
allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og
engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn
kan uttrykke seg gjennom.
Lek er barnas viktigste aktivitet. Det er ingen motsetning mellom lek
og læring, men barna lærer og utvikler seg mye gjennom leken.
Forskjellige typer lek er med på å utvikle barna sosialt, motorisk,
kognitivt (det tankemessige), språklig og emosjonelt. Barna
identifiserer seg også med, og imiterer voksne gjennom lek.
Som nevnt i «Felles virksomhetsplan for de kommunale barnehagene i
Trysil» skal alle de kommunale barnehagene velge ut sitt eget
satsningsområde innenfor temaet «Lek gir læring». Målet vi har satt
oss er; «Innen juli 2016 har barna venner i frileken inne.» Videre
utdyper vi hva vi legger i begrepet vennskap, og hva voksenrollen
dermed innebærer; «Vennskap oppstår og vedvarer, og er preget av
jevnbyrdighet. I den gode leken er den voksne bevisst sin rolle for å
fremme gode relasjoner og godt samspill. Voksenrollen veksler
mellom å være aktiv eller perifer deltaker, tilrettelegger og
observatør». «Lek gir læring»-prosjektet varer ut barnehageåret
2016/2017. Evalueringer vil vise om vi velger nytt mål for 2016/2017.
Vi vil ut: Årstemaet vi skal jobbe med gjennom hele barnehageåret
2015/2016 er: «Vi vil ut!» Vi skal ha faste turdager i uka, lage mat
ute, høste av egen hage, nytte oss av det naturen har å by på. Vi vil
være ute i all slags vær og kjenne på kulde, varme, bli litt våt for så
å få på seg tørt, kjenne vinden i ansiktet og følge med i fuglekasser.
Barnehagens unike beliggenhet byr på utallige naturopplevelser både
innenfor- og utenfor gjerdet.
Temaet har vi valgt ut i fra et nært samarbeid og innspill fra
foreldregruppa.
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er
viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike
erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om
opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt
språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi,
rim, regler og sanger.
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.
Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt
kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for
å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både ute og inne er
av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og
kroppsbeherskelse.
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til
selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle
opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet.
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir
kjent med, og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og
vær.
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Gjennom etikk, religion og filosofi skal barnehagen reflektere og
respektere det mangfoldet som er i barnegruppa, samtidig som den
skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.
Barnehagen skal også gi rom for opplevelser, undring, ettertanke og
gode samtaler.
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt
for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk
samfunn. Vi ønsker at barna utvikler tillit til egen og andres
deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. For barnehagebarn er
samfunnet alt fra deres aller nærmeste sfære og lekekamerater, til
hele barnehagen, nærmiljøet, og også glimt helt ut i det globale, bl.a.
med «Ringer som får bein å gå på».
ANTALL, ROM OG FORM
Barn er tidlig opptatt av mengde, tall og telling. Gjennom lek,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sine
matematiske ferdigheter. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre
barn egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
For at barna skal få en god og trygg start på skolen, vil vi legge til
rette for at dette skal bli en positiv opplevelse for hvert enkelt
barn. Vi har fadderopplegg der 4. klassingene på skolen er faddere.
De kommer ned til barnehagen, og vi besøker dem på skolen. Disse
besøkene vil skje flere ganger slik at barna blir kjent med både de og
skolen. Vi har også overgangssamtaler med skolen, der vi informerer
litt om hvert enkelt barn. Dette skjer med tilatelse fra foresatte.
De minste barna
Små barn lever livet der de til enhver tid er, med de menneskene som
finnes der. Barnehagen er en arena der barna kan være med på å
skape sin egen og andres identitet, kultur og kunnskap. Den er et
sted der barna dannes og danner. Derfor er barnehagen et viktig
sted for de barna som går i barnehage. (jfr. «Temahefte om de
minste barna i barnehagen». Ninni Sandvik, Kunnskapsdepartementet
2006).
Vi definerer de minste barna som 0-3-åringene. Vårt mål er at de
minste barna skal oppleve nok trygghet og omsorg, slik at de kjenner
at barnehagen er et godt sted å være sammen med seg selv og andre.
De lever i nuet og setter spor i hvert øyeblikk, samtidig som de
strekker seg fram mot egen utvikling.
VURDERING OG PEDAGOGISK
DOKUMENTASJON
Vurdering er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen,
og en forutsetning for å opprettholde en utvikling i arbeidet. Vi
vurderer det pedagogiske innholdet og arbeidsmetodene våre, slik at
vi hele tiden kan jobbe på en effektiv og utviklende måte.
En viktig del av vurderingen bygger på pedagogisk dokumentasjon.
Målet med dokumentasjonen er å dokumentere barnas utforskning av
omverdenen slik at man i neste omgang skal kunne fremme læring.
Dokumentasjonen skal åpne for en kritisk og reflekterende praksis
der synsing og antagelser erstattes med fakta (dokumentasjon).
DOKUMENTASJONSMETODER JORDET BARNEHAGE HAR VALGT
Å BRUKE:
-
Månedens plansje
Referater
Perm med bilder
Barnesamtaler
Foreldresamtaler
Trasskjema ved behov
Alle med ved behov
Observasjon med skriftlige notater ved behov
HVA ER VIKTIG FOR OSS I
JORDET BARNEHAGE
LÆRING OG BARNESYN
Barn har en egen verdi. Barndom har en egen verdi. Barn er i
utgangspunktet aktive, kompetente og ressurssterke. Deres
nysgjerrighet er grunnlag for livslang læring. Barn tilegner seg
kunnskaper gjennom erfaring og samspill med andre mennesker.
Kunnskaper innebærer å reflektere over noe nytt, og knytte det til
eksisterende kunnskap. Barnehagen som læringsarena skal ivareta
både hvordan og hva barn lærer.
OMSORG OG OPPDRAGELSE
Omsorgen i barnehagen bygger på de relasjoner som er mellom
voksne og barn. Gjennom å gi barnet mye omsorg dannes grunnlaget
for empati, respekt og toleranse. Oppdragelse er en prosess der
voksne leder og veileder. Gjennom oppdragelsen overføres verdier,
normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter.
FOREBYGGING AV MOBBING
Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal
barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
beste. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonene mellom
personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn
mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget for å utvikle sosial
kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.
Rammeplanen uttrykker at barnehagen… har en samfunnsoppgave i
tidlig forebygging av diskriminering og mobbing og sier videre at
…sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av
problematferd som diskriminering og mobbing. I barnehagen skal
barna være en del av et trygt fellesskap.
Trysil kommune sine kommunale barnehager bruker heftet ”Barns
trivsel – voksens ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i
barnehagen” (Utdanningsdirektoratet) som veileder i forhold til å
motvirke mobbing.
Oppvekstmodellen ”Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil
kommune” omtaler også mobbing og at alle barn skal ha en venn; noen
å snakke med, være sammen med og leke med. Dette er et
satsningsområde for de kommunale barnehagene i Trysil kommune.
MILJØ
Barnehagen skal gi inspirasjon til utvikling av kreativitet både
innendørs og utendørs. Nærmiljøet, slik som skogen og Jordet
sentrums tilbud skal supplere barnehagen i dette arbeidet.
MEDVIRKNING
Barns interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser
og aktiviteter i barnehagen. Vi må være åpne for barns innspill og de
voksne må tilrettelegge.
BARNS RETT TIL MEDBESTEMMELSE
I følge § 3 i Lov om barnehager har barn rett til å gi uttrykk for sitt
syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet
til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av virksomheten, og
deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet.
Definisjon: medbestemmelse er at barna er med og påvirker
hverdagen sin og innholdet i barnehagen, ut fra sine forutsetninger
og behov.
Vi ønsker å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne. For å få til
dette tror vi på at barna må få en følelse av medbestemmelse, eller
som Jesper Juul (dansk familieterapeut) sier det: ”Man må ta både
seg selv og barnet alvorlig”.
Medbestemmelse i barnehagen handler mest om voksnes holdning og
kompetanse til å forstå og tolke barnas uttrykk. Medbestemmelse
påvirker barn til å bli aktive deltakere i et samspill i en
gruppe/samfunn, der en føler seg medansvarlig for det som skjer.
Medbestemmelse er også en måte og tilrettelegge for utvikling av
selvbilde og sosial kompetanse.
Hvordan utøver vi medbestemmelse i Jordet barnehage? (eksempler)
- Medbestemmelsesmøter. Her avgjør barna hvor de vil gå på tur,
hva slags varmmat de ønsker, regler på avdelingen og
formingsaktiviteter de ønsker å holde på med, for å nevne noe.
- Samlingsstund. Gir fine anledninger til samtale og avgjørelser
om det barna er opptatt av. For eksempel, hva skal vi gjøre ute,
hvilken bok skal vi lese?
- Formelle og uformelle samtaler. Intervju av barna etter et endt
emne eller lignende, kan gi god veivisning for hvordan man bør
legge opp til neste prosjekt. Den daglige samtalen underveis i
dagen forteller om barnas tanker, behov og ønsker.
- Ordenssjefer. To barn har ansvar for faste oppgaver i løpet av
dagen.
SAMARBEID MED MUGGOPPEN
BARNEHAGE OG JORDET SKOLE
Muggoppen barnehage i Jordet har vi blant annet tilstelninger som
grøtfest og Luciafest sammen med. Vi samarbeider også i
overgang barnehage-barnehage, og andre aktuelle sammenhenger.
Jordet skole og vi har et samarbeid omkring skolestarterne og
overgang barnehage-skole. Vi har også blant annet felles
julegudstjeneste, og samarbeid i andre aktuelle sammenhenger.
DIVERSE INFORMASJON
• BARNA MÅ HA KLESSKIFT I BARNEHAGEN:
- sokker og truser
- strømpebukse / stillongs
- bukse og genser
- t-skjorte og shorts
- votter
- parkdress / regntøy
- støvler
- strikk under beina
- solkrem
- evt. bleier
MERK TØYET
TØYVETTREGLER
•
Legg ikke ut på barnehagetur med umerkede klær
•
Meld fra dersom du oppdager fastsydde hetter og snøring i halsen
•
Vis respekt for bruk av skjerf
•
Lytt til erfarne barnehageansatte
•
Vær rustet mot lek i regn og kulde
•
Husk synlige reflekser på yttertøyet
•
Gå ikke i barnehagen uten ekstra skift
•
Vend i tide, det er ingen skam å returnere tøy som kan være farlig
•
Spar på kreftene og unngå bekymringer, kjøp sikkert barnetøy
ANDRE TIPS TIL BEKLEDNING
•
Parkdressen bør være romslig og med strikk under skoene
•
Sko og støvler bør ha hæl slik at strikken fra dressen ikke slites i
stykker
•
Sørg for riktig skostørrelse. Små sko er viktigste årsak til skade på
føttene
•
Det ytterste plagget bør være vindtett uansett årstid
•
Ull innerst varmer langt bedre enn andre alternativer
•
Luen bør dekke ørene. 70 % av kroppens varmetap er fra hodet
•
Unngå tøy med for mange knapper. De kan falle av og puttes i
munnen
•
Nikkelfrie knapper hjelper til å forhindre allergiproblemer
TRELAGSPRINSIPPET
Kle barna etter trelagsprinsippet i den kalde årstiden.
1. UNDERTØY. Inntil kroppen er ull best egnet.
2. MELLOMLAG. Ull og fleece er gode alternativer.
3. YTTERPLAGG. Bør være både vind- og vanntett.
Noen foreldre tar bilder når vi har arrangementer/ aktiviteter i
barnehagen. Med bakgrunn i personvernet og sunt nettvett, ber vi om
at dere ikke legger ut bilder dere har tatt på sosiale medier som
facebook og bloggsider. Legger dere ut bilder, kan ikke andre enn
egen familie være med på bildene.
MERKEDAGER I BARNEHAGEN
Hos oss har det etter hvert blitt tradisjoner rundt
feiring/markering av visse dager. På enkelte av disse dagene blir alle
barna invitert, selv om de ikke har barnehagedag denne dagen. Følg
derfor med på månedsplaner / oppslag.
- Høstsuppe: Alle barna tar med seg en grønnsak hver
hjemmefra, så høster vi fra vår egen grønnsakshage. Dette
skjer i september
- Nissefest: En dag like før jul blir vi invitert av Muggoppen på
nissefest. Her kan vi kle oss ut som nisser, og kose oss med
julesanger, lek og spising av nissegrøt. Nissen sniker seg også
rundt husveggene denne dagen.
- Lucia: På Luciadagen inviterer vi Muggoppen til Luciaarrangement i barnehagen. Her går vi Luciatog, synger, hører
fortellingen om snekker Andersen, spiser felles lunsj og deler
ut lussekatter som vi har bakt.
- Julegudstjeneste: En dag like før jul er det julegudstjeneste i
Jordet kirke. Her går vi Lucia med skolestartera og Muggoppen
tenner lys. Gudstjenesten er åpen for alle.
- Samefolkets dag: Denne dagen markerer vi med bl.a. sang, mat,
og tegninger av flagg og kofter.
- Karneval: Vi lager i stand karnevalsfest uka før
fastelavnssøndag, da kommer barna ferdig utkledd til
barnehagen. Det er sang og dans – før vi til slutt slår «katta ut
av sekken», og det faller ned små, søte overraskelser.
- Vinteraktivitetsdag: Ulike aktiviteter ute i snøen. Tidspunktet
for denne er i februar.
- Barnehagedagen: Dette er et nasjonalt arrangement med ulike
temaer hvert år, og som barnehagen markerer på forskjellige
måter. Dette er i mars.
- Påskegudstjeneste: I forkant av påsken går vi på
skolegudstjeneste.
- 17. mai: Barnehagen har egen fane, og i 17.mai toget kan barn,
foreldre og evt. Søsken gå bak denne. Organiseringen med
fanebærer rundt dette er det foreldrekontaktene som har
ansvar for.
- Idrettsdag: Skolestarterne arrangerer idrettsdag.
- Besteforeldredagen: Denne arrangeres i månedsskifte mai –
juni. Her blir alle besteforeldrene invitert til en koselig
sammenkomst. Barna viser frem underholdning, vi serverer mat
og det er loddsalg med mange fine premier.
- Skolestartertur: Dette er en tur bare for skolestarterne, en
avslutningstur der vi koser oss sammen. Sted kan variere fra år
til år. Juni.
- Sommeravslutning: Før skolen slutter inviteres det til
sommeravslutning i barnehagen. Dette er det
foreldrekontaktene som har ansvar for, foreldrene til
skolestarterne har med kaffe og kaker. Barnehagen står for
underholdningen.
5.2.2015
BARNEHAGERUTE 2015/2016
(1.8.2015 – 31.7.2016)
AUG
Plan-leggingsdager
torsdag 13.
fredag 14.
SEPT
OKT
NOV
Høstferie
for de som
følger
skoleruta
Planleggings-dag
5. – 9.
De som følger
skoleruta:
oppstart
mandag 17.
fredag
20.
DES
Siste dag for
skoleruta
tirsdag 22.
Siste dag for
helår
torsd.24. kl.
12.00
*)
JAN
FEB
MAR
Oppstart for
alle:
mandag 4.
Vinter –
ferie for de
som følger
skole – ruta
Påskeferie
Planleggingsdag
fredag 29.
21.- 28.
*)
22.-26.
APR
MAI
JUNI
JULI
Fridag:
torsdag 5.
Siste dag for
de som følger
skolerute:
fredag
17.
Stengt
uke
Planleggingsdag
fredag 6.
Fridager:
Mandag 16.
Tirsdag 17.
.
*)Alle de kommunale barnehagene i Trysil har stengt 3 uker i juli, samt romjul og påskeuka.
I høytider/ferier og andre perioder med få barn kan driften ved flere barnehager bli slått sammen.
28, 29 og 30
BARNEHAGENS ANSATTE
Ann-Heidi Thorsteinsen Styrer / pedagogisk leder
96 %
Gina Solberg
Pedagogisk leder
100 %
Marita R.S. Myrvold
Pedagogisk leder
80 %
Evy Dalbakk
Pedagogisk leder
60 %
Ellen Lokholt
Barne- og ungdomsarbeider
80 %
Bente Elviria Stenseth
Barne- og ungdomsarbeider
60 %
Marit Vold
Barnehageassistent
80 %
Ellen Marie Kveen
Barnehageassistent
Storlien
Mob: 400 333 67
Mailadr: aht@trysil.kommune.no