1. No category

Nr. 2 - juni 2015
SENTRALPOSTEN
I redaksjonen:
Kari Solaas Paulsen
kari@ntl-sf.no
Marius Helgå
marius@ntl-sf.no
Trond Arild Ydersbond
trond.arild.ydersbond@ssb.no
Tarald Rike
tarald.rike@fd.dep.no
Marianne Moltke-Hansen
marianne.moltke-hansen@kld.dep.no
Hans Arild Holmestrand
hans.arild.holmestrand@samediggi.no
Tegner:
Bjarne Træen
btr@imdi.no
Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf
Facebook:
Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen»
Forsidefoto:
Osvaldmonumentet.
Foto: Marius Helgå
Layout og trykk: LO Media
Opplag: 7 200
NTL Sentralforvaltningen
Postadresse:
Youngsgt. 11, 0181 Oslo
Besøksadresse:
Folkets hus
(inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.),
rom 507 (heis til 5. etg.)
Telefon: 22 20 82 45
Faks: 22 11 46 26
E-post: post@ntl-sf.no
Leder:
Bjørn Halvorsen
bjorn@ntl-sf.no,
Sekretær:
Åsne Skjelbred Refsdal
aasne@ntl-sf.no
Nettredaktør:
Marius Helgå
marius@ntl-sf.no
Til ungdommen
– Jeg ønsker at flere unge skal organisere seg i NTL fordi NTL er for kollektive lønnsforhandlinger, sentral
lønnsdannelse og mot midlertidige
ansettelser. Vi som er unge i arbeidslivet bør kjempe med LO og NTL for
at vi på sikt skal beholde et organisert arbeidsliv. De som ønsker et
solidarisk og organisert arbeidsliv,
må melde seg inn i et LO-forbund, og
ikke et forbund som er tilsluttet Akademikerne, sier Ingvild Reymert (31),
delegat på NTL Ung-konferansen og
forsker på Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (NIFU).
Sitatet over tyder på at unge folk er
opptatt av det samme som andre
fagforeningsmedlemmer, nemlig
lønn, pensjon og arbeidsvilkår. Selv
om mange av våre tillitsvalgte samarbeider godt med tillitsvalgte i ulike
akademikerforbund på den enkelte
arbeidsplass, og ikke minst i samarbeidet om et nytt regjeringskvartal, så er det store ideologiske forskjeller på Akademikerne på den ene
side og UNIO, YS og LO på den andre.
NTL Ung ble opprettet 28.-30. april
og er et etterlengtet friskt pust for
organisasjonen. Leder av organisasjonsleddet som skal favne alle medlemmer under 35, er Sahar Azari. Hun
kommer fra NTLs studentfagutvalg,
LNU- Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og NTL Sentralforvaltningen som nå har over 850
medlemmer under 35. Flere skal vi
skal bli.
Tallet på medlemmer i landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner
utgjør rundt 1 780 000 personer ved
utgangen av 2014. Et formidabelt tall
og dette er 33 200 flere enn året før,
men den prosentvise økningen i LO
er ikke like stor som hos Akademikerne. Hovedorganisasjonen Akademikerne har den største framgangen
med fem prosent, og har nå 187 000
medlemmer. Oppslutningen øker
mest blant de yngste.
Vi må få unge arbeidstakere og ikke
minst studenter inn i LO-forbund
hvor de blir del av den største, mektigste og mest ansvarlige hovedorganisasjonen i landet. Det vil være
best for den enkelte arbeidstaker og
student som deler vår oppfatning om
hvordan et demokratisk arbeidsliv
skal være, og det vil gi LO og NTL
mere styrke. LO har nå 909 552
medlemmer, noe som er rundt 12
000 flere enn i fjor.
Vi tillitsvalgte skal vise ungdommen
at det er hos oss de hører hjemme.
Vi skal hjelpe medlemmer som kommer i trøbbel på jobben, vi skal forhandle lønn for dem, forhandle fram
en forutsigbar pensjon og vi skal
bidra til at medbestemmelsen på
arbeidsplassen blir reell.
Nestleder i NTL Ung, Stian Juell Sandvik, er også medlem i NTL NAV.
17. mars 2015 vedtok styret i NTL Sentralforvaltninga å
opprette eit ungdomsutval. Utvalet skal arbeide for å
fremme unge medlemmer sine interesser i NTL Sentralforvaltninga.
Utvalet har 10 medlemmer, Øystein Fjæra
frå NTL Ruter, Håvard Bøhm frå NTL Helsedirektoratet, Morten Edvardsen frå NTL LNU,
Morten Johansen frå NTL Frivillighet Norge,
Synnøve Haldorsen frå NTL Tollvesenet, Anni
Fretheim – NTL SSB, Daniel Storholthe Kristiansen – NTL Kulturdepartementet, Jørgen
Bjørn Halvorsen,
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
Vellukka NTL Ung
konferanse
28.-30. april vart den første NTL Ung
konferansen arrangert. Med over 80
deltakarar vart det ein pangstart for
satsinga på NTL Ung. NTL Sentralforvaltninga var godt representert
med fjorten deltakarar. Av desse var
det sju med stemmerett. Viktige
tema som vart diskutert i gruppa var
mellom anna midlertidig tilsettingar,
pensjon, klimakampen og standpunkt til alternativ til EØS.
Sahar Azari fra NTL Sentralforvaltningen vart vald som leiar av NTL
Ung. Ho kjem frå LNU- Norges
barne- og ungdomsorganisasjonar.
Sahar har vore leiar av NTL sitt studentfagutval og har også vore med
i Sentralforvaltninga sitt ungdomsutval.
Ung-arbeid framover i NTL Sentralforvaltninga
Tekst: Åsne Skjelbred Refsdal
leder NTL Sentralforvaltningen
2
Nytt ungdomsutval
Foto: Marius Helgå
Redaktør:
Jo Sigurd Aurvoll
josigurdaurvoll@rocketmail.com
lederen har ordet
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
Thorkelsen – NTL Forsvarsdepartementet
og Åsne Skjelbred Refsdal som er ungdomskontakt i styret i NTL Sentralforvaltninga. I
tillegg er Sahar Azari frå NTL LNU i utvalet,
men ho er på veg ut etter å ha blitt vald som
leiar av NTLUng.
Utvalet har alt hatt fleire møter og i
juni startar arbeidet med å planlegge NTL Sentralforvaltninga si
eigen ungdomskonferanse. Ein kan
allereie sette av datoen, 12.-13.
november på Sørmarka. Alle medlem
og tillitsvalde som er 35 år eller yngre
i NTL Sentralforvaltninga er hjarteleg velkomne.
Om nokon har innspel eller tilbakemeldingar til NTL Ung sitt arbeid
i Sentralforvaltninga er det berre å
ta kontakt med Åsne, aasne@ntl-sf.
no som er ungdomskontakt i NTL
Sentralforvaltninga
1. vers av Per Sivles
dikt «Arbeideren»
Trykket første gang 17. mai 1888 i
Kristianiaposten:
Fra Haanden til Munden, idag som igaar,
se, slig var jo gjerne Arbeiderens Kaar.
For Evner og Yrke Tilværelsen bød
ham mangengang neppe det daglige Brød.
Og sæl vil han prises, om ei han gik træt,
før han uden Bekymring fik spise sig mæt.
3
1. mai i Oslo
alle Foto: Marius Helgå
Bjølsen ungdomskorps.
Torstein Brechan med NTL fanen.
Fagforbundet kommer.
Blitz sier ja til flyktninger.
NTL Ung.
Youngstorget lytter.
Sosialistisk kor med sekretær Åsne Skjelbred Refsdal ytterst til høyre.
To typiske arbeidssteder for NTLere.
Rødt oppfordrer til å støtte havnearbeiderne.
Folkets hus.
Besteforeldreaksjonen og de røde faner.
Sentralforvaltningens parole. Styremedlem Johannes Groseth til høyre.
ja til faste ansettelser, nei til sosial dumping.
Marius Helgå med selfie.
4
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
5
anmeldelser
KULTUR
Back in Klækk
Byråkratikritikk frå innsida
At Salongorkesteret elsker
ungdommen mer enn ungdommen elsker Salongorkesteret er en godt kjent
hemmelighet. Når vi fikk
tilbud om å spille for noe
som heter NTL-ung, var
det ikke nei i våre munner.
Tekst: HMS-ansvarlig, Salongörkesteret
Det vil si – det var litt nei munnen til Peder,
men gruppepresset gjorde at det ble mulig
tross logistiske utfordringer. At det skulle
foregå på Klækken, eller Klekken om man
vil, fikk så være.
Logistikk
Logistikken denne gangen var spennende.
Først tenkte vi at vi måtte leie bil. Så fant
vi ut at både Christian og Peder hadde disponible biler, som løste alt sammen. Okai
– så langt, kanskje ikke veldig spennende.
Men hold deg fast: Christian måtte først
hente bilen. Det er jo i seg selv et spenningsmoment for de som benytter seg av
gateparkering. Så måtte han hente Bjørn
på Bjølsen, Rune i dumpa og Bjørnar og
Bjarne i horestrøket. I beste Olsenbandenstil var alt timet og tilrettelagt. Tidsplanen
ble også fulgt ned til minste detalj. Hvis vi
bare spilte like stramt ville dette gå aldeles
strålende. Det var imidlertid mye som skulle inn i bilen. Fem karer, en banjo, to ukuleler, en gitar, to ryggsekker, en fane, gardiner,
en mandolin og et trommesett. Det ble
akkurat så trangt som det høres ut som.
De tre minste havnet i baksetet, mens de
to lange satt foran. De foran hadde det best.
Bjørnar hadde skrevet ut hele fire kart
med rutebeskrivelser Oslo – Klekken. Vi
brukte ingen av dem ettersom det var godt
skiltet, og vi egentlig kunne veien fra før av.
Skiltingen til Klekken er for øvrig morsom.
Det står Klekken og Klækken annenhver
gang, til du plutselig skjønner at du har kjørt
forbi og må snu. Nuvel. Vi kom fram.
Der traff vi lydmann Martin fra Hønefoss
6
Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til njsa@udi.no
Tittel: Departementet – opptegnelser fra
et byråkratkontor
Forfatter: Eivind Tesaker
Forlag: Dreyer
Salongörkesteret: Her live fra EL & IT Forbundets landsmøte tidligere i år.
lyd. Et firma vi mente burda ha slagordet
«lyden av Hønefoss». Så ble det rigging og
lydsjekk. Øl fikk vi også. Til slutt låt det bra.
Om det var lyden eller ølen som virket, er
usikkert.
Matspalten
Bjørn hadde forhåndsbestilt mat til seg selv.
Vi andre fikk kranglet oss til en forrett.
Hovedretten var svin i saus. Forretten var
ørret med saus og gulrot. Helt greit. Christian ville også smake desserten. Det var mye
om og men med den, men til slutt kom den
også. Vi døpte den straks til snerk med gult
ejakulat. Men ikke så Christian hørte det.
Plutselig dukket også Peder opp og vi
kunne spille. Settingen var ganske kul. Vi
spilte i en salong. Og de dannede ungdommene satt lett danderte og henslengte og
nippet i drinkene sine. Vakkert! Skjønt ungdom?! Han vi vel prata mest med var i femtiåra. Og aldersgrensen for å være ungdom
i LO-systemet er 35. Det kaller jeg skikkelig bra politikk. Hvem vil ikke være medlem
av ungdomsgruppa, lissom?!
Spillinga, ja. Man bør vel nevne den. Vi
klinte til og leverte egne og andres hits i
rask rekkefølge, om enn tidvis i variabelt
tempo. Det faktum at vi hadde tilbragt fem
dager i studio gjorde at vi ikke var i fullstendig-samspilt-modus absolutt hele tiden. Ut
over det, gikk det bra. Responsen var upåklagelig i hvert fall. Med unntak av etter låta
om den sosiale antenne. Den må ha manet
til vel mye ettertanke. Dansing opplevde vi
også. Gærningene! Etter at vi var ferdige
følte vi at ekstranummer var på sin plass.
Det gikk også bra. Vi bukket, nikket og
neiet. Men før vi fikk snudd oss i ring fant
noen ut at vi måtte dra noe Guthrie. Og slik
ble det. Det gikk underkategorien «stunting», får vi legge til.
Leave’em hungry er det noe som heter.
Der var ikke vi. Vi var mer på leave’em stappmett!
Deretter var det bare å pakke seg hjem.
Hjemturen gikk problemfritt. Bil om kvelden
er egentlig ganske kult. Spesielt når man
er band. NTL ung var også strålende fornøyde, særlig med at vi ikke ble hengende
igjen som tafsende middelaldrende menn
etter spilling.
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
Eivind Tesaker vekte oppsikt da han i 2012
skreiv ein kronikk i Aftenposten med kritikk
av det norske byråkratiet. No har han gitt
ut bok, med utdjuping av resonnementa.
Tesaker hevdar at byråkratiet
har esa ut, medan produksjonen har
gått ned. Han meiner statens vekst
i stor grad skuldast tekniske og
administrative reformer. Merksemda i det daglege arbeidet er i
for stor grad retta mot det indre liv
i organisasjonen og ein har mista
fokus på samfunnsoppgåvene.
Stemmer påstanden om lågare
produktivitet i staten? Tesaker
viser til at Kulturdepartementet frå
2003 til 2008 sendte ut 23 stortingsmeldingar og 28 lovforslag til
Stortinget, medan tala frå 2009 til
2013 var 10 meldingar og 20 lovforslag. Om vi ser på dokumentproduksjonen til heile regjeringsapparatet, viser det ein nedgang
på 10 prosent frå den første til den
siste perioden for begge dokumenttypene. Produksjonen av
dokument til Stortinget er imidlertid eit dårleg mål på produktivitet
– både lovforslag og meldingar kan
vera alt frå korte dokument på 3-4
sider til mursteiner på fleire hundre sider.
Variasjonen i talet på dokument kan også
ha samanheng med den parlamentariske
situasjonen og regjeringsskifter.
Eivind Tesaker viser også til at talet på
saker i arkivet i Kulturdepartementet var
lågare i 2012 enn i 2001. Sidan storleiken
på arkivsakene kan variere mykje er dette
også eit mål på produktivitet.
Produktivitetskommisjonen har vist at
det er vanskeleg å måle produktivitet i
offentleg sektor. Eg blir ikkje overtydd av
Eivind Tesakers forsøk.
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
Tesakers bok er best der han står opp for
dei klassiske byråkratiske verdiane – demokrati, rettstryggleik, faglegheit og effektivitet. Han skriv poengtert og underhaldande om motsetninga mellom desse verdiane
og organisasjonsteoriar henta frå privat
sektor. Her er det kritikk mot utslaga av New
Public Management som mange NTLarar vil
nikke gjenkjennande til.
Eitt av hovudpoenga i boka er at leiarar
i staten er for opptekne av endringar og
reformar knytt til organisering og teknologi,
og mistar fokus på kjerneverksemda. Argumentasjonen her blir skjemma av omtrenteleg omgang med fakta. Tesaker gjer eit
poeng av at staten har utstyrt seg med
eigne ekspertorgan for organsiering og
endring. Han viser til kor mange tilsette det
er i Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi),
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Her reknar han altså
med rekneskaps¬medarbeidarar, reinhaldarar og sikkerheitsvaktar for å underbyggje poenget sitt.
Omtalen av internregelverk blir direkte
usakleg: ”Av og til vil administrasjonsavdelingen ha litt flere prosjekt på prosjektlista
si, og lager derfor et nytt internt regelverksprosjekt. Eller man har fått en medarbeider med så lang erfaring i å utarbeide
interne veiledere at han godt kan
få sette ned en arbeidsgruppe og
lage noen flere”. Dette er vanskeleg
å ta seriøst.
Tesaker er kritisk til alle dei nye
IKT-systema som blir innført i staten. Det manglar jo ikkje på IKTskandalar i staten, og dei får god
omtale her. Eg tykkjer imidlertid
framstillinga blir for einsidig negativ. Tesaker påstår at papirforbruket har gått opp etter overgangen
til elektronisk saksbehandlingsystem i departementa, fordi alle lagar
sin eigen papirsak. Dette er sitatvenleg, men neppe sant – som
departementstilsett kjenner eg
meg i alle fall ikkje igjen. Og personleg tykkjer eg digitalisering av
arkiv og saksbehandling har auka
produktiviteten, ikkje det motsette.
Det er bra at vi får ein diskusjon
om korleis det norske byråkratiet
fungerer. I ein slik diskusjon er
ytringar også frå dei som er tilsette
viktig, fordi det er vi som kjenner
systemet frå innsida. Boka som
Eivind Tesaker har skrive, er på sitt
beste eit interessant bidrag til debatten,
men kvaliteten er variabel og boka blir til
dels skjemma av einsidig framstilling og
dårleg underbygd argumentasjon.
Leif Kjetil Tviberg
Leif-Kjetil.Tviberg@nfd.dep.no]
7
meninger
Foto: Marius Helgå
Det vi ikke vet
- har vi vondt av
Skal vi senere kunne ta tilbake all utsalg, kommersialisering og frislipp innen arbeidsmarkedslovgivingen som
den blåblå regjeringen holder på med, krever det bredt
engasjement om de hemmelige internasjonale forhandlingene som for tiden pågår om å kommersialisere og
avregulere våre samfunn på varig basis.
Tekst: Helene Bank, For velferdsstaten
Den politiske debatten om to frihandelsavtaler, Tjenesteavtalen (TISA) som nå forhandles mellom 51 land, og Handels- og
investeringsavtalen mellom EU og USA
(TTIP), har tatt seg opp. Målet for begge
avtalene er å sikre markedsrettigheter for
utenlandske selskaper og å lage globale
standarder på vegne av oss alle og på vegne
av framtida.
Grunnen for at forhandlingene er igangsatt, er at de må sikre storselskapenes rettigheter enda mer enn eksisterende avtaler
(EØS og WTO (Verdens Handelsorganisasjon)) gjør i dag. Konsekvensen vil være
drastiske inngrep i demokratiske strukturer
og rettigheter for oss og for framtidige
generasjoner, dersom disse aktørene skal
bli fornøyde.
Det kan bli så alt for sant som Linda H.
Helleland (H) sa om privatisering av togstrekninger ”Vi skal skvise så mye tannkrem
ut av tuben at AP ikke får puttet det tilbake”.
Derfor er det viktigere enn noen gang å kreve
innsyn og lage barrierer mot effekten av de
internasjonale avtaler som holder på å bli
forhandlet fram. Omgjøring av den blåblåe
markedsrettingen av det norske samfunnet,
innen helse, skole, arbeidsformidling, post
med mye mer, vil kunne koste dyrt.
Den kampen vi står overfor er først og
fremst politisk. En maktkamp på samme
måte som vi kjenner fra arbeidslivet. Og
som i arbeidslivskampene må vi vite om
noen konkrete begrep, for ikke å bli spilt ut
over sidelinja. Her er seks ting som du bør
vite:
8
6) Gjelder det én avtale, så gjelder det
alle (paraplyklausul)
En paraplyklausul betyr at regler i en avtale også gjelder i andre avtaler, for eksempel
at investor/stat-tvisteløsningen i TTIP også
kan brukes inn mot TISA. Ifølge den interdepartementale rapporten om konsekvenser av EU/USA-avtalen (TTIP), som regjeringen har utarbeidet, virker det som om
både TISA og TTIP kan ha en slik klausul.
Dermed kan Norges deltakelse i TISA, kombinert med at Norge eventuelt aksepterer
TTIP-standarder som EØS-relevante, medføre at vi får investor/stat-tvisteløsningen
med på kjøpet i TISA.
1. Forhandlingene foregår i hemmelighet
Det første du bør vite om disse avtalene er
at forhandlingene foregår i hemmelighet.
Derfor er det fortsatt mye som er usikkert
rundt innholdet. Det er et demokratisk problem i seg selv. Likevel er det noe vi vet, og
noe som er svært sannsynlig. Vi kan slutte
oss til en del dersom vi setter sammen de
biter av informasjon som er sagt offentlig
og som er lekkes fra forhandlingene. Investorers rett til å saksøke stater for politiske
endringer som er demokratisk vedtatt,
offentlig eierskap og offentlige tjenester,
rett til å regulere arbeidsliv, forbrukertrygghet og miljø, er spørsmål som står sentralt.
Det som er lekket til nå tyder på at det vil
gis store fullmakter til utenlandske næringsinteresser på bekostning av folk, arbeidere,
kommuner – demokratiet vårt.
Grunnen til hemmeligholdet er at det som
det blir offentlig, vil avtalene aldri kunne bli
vedtatt – ingen befolkning vil akseptere slik
avdemokratisering, intet parti vil kunne gå
til valg på et slikt program.
2) TISA bygger på WTOs tjenesteavtale
GATS
Det andre du bør vite, er at TISA bygger på
GATS (General Agreement on Trade in Services), som er tjenesteavtalen i Verdens
handelsorganisasjon (WTO). Det har mye å
si for en av de viktigste debattene om TISA,
nemlig hvorvidt offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det hevdes nemlig av Regjeringen at offentlige tjenester er unntatt i TISA.
Det vises da til et unntak i GATS som er
formulert slik:
GATS dekker ikke «tjenester som inne-
Det er et privatisert domstolsystem, der
forhandlinger, vedtak og forlik skjer i hemmelighet. I et land som er bundet til en
avtale med investor/stat-tvisteløsning, vil
regjeringen kunne bli saksøkt og måtte
betale erstatning til et selskap hvis den
eksempelvis innfører reguleringer på områder som miljø, arbeidsmiljø, helse eller
utdanningsområdet.
Sol på troll
bærer å utøve offentlig myndighet». Men
unntaket er avgrenset slik at en offentlig
tjenester – offentlig myndighet er «enhver
tjeneste som verken tilbys på kommersiell
basis eller i konkurranse med en eller flere
tjenestetilbydere».
På så godt som alle velferdsområder i
Norge, finnes det private tilbydere som konkurrerer med de offentlige. Da kan de altså
komme inn under GATS sitt regelverk i alle
fall. Foreløpig vet vi ikke helt nøyaktig hvor
grensene vil bli trukket. Ingen kan med andre
ord gi noen klare garantier, men det er god
grunn til å være føre var.
Regjeringen har også sagt at reglene i
TISA ikke vil bli mer omfattende (verre) enn
det vi har forpliktet oss til under EØS og WTO.
Men de nye avtalene inneholder fire viktige
prinsipper som går lengre enn dagens internasjonale regelverk.
Disse nye klausulene er designet for å
sikre økt avregulering av markedene og økt
markedsadgang for storselskapene. Altså
er poenget å gå lengre enn dagens regelverk.
I forhold til tidligere avtaler innfører TISA
tre nye prinsipper: Frys, skralle og negativ
listing. De utgjør en alvorlig trussel mot
demokratiet og fremtidige folkevalgtes
mulighet til å utvikle og utforme offentlige
tjenester. TTIP bringer inn et fjerde prinsipp.
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
Utgangspunktet er at mellomstatlige forhold
er en sak mellom regjeringer, men nå foreslås det at investorer skal få rett til å saksøke stater direkte. Dette har antidemokratiske konsekvenser. Videre tyder mye på
at det også foreslås en klausul i begge
avtaler, kalt paraplyklausul, som gjør at de
to avtalene juridisk vil kunne brukes samlet
av storselskapene.
3) Enveiskjøring for markedsretting
(skralle- og frys-klausulene)
De såkalte skralle- og frys-klausulene er
nye i TISA, og binder land til masten med
det regelverket som til enhver tid gir best
markedsadgang. «Frys» betyr at vi ikke kan
endre dagens regler i retning mindre kommersialisering. «Skralle» betyr at vi kan godt
endre dagens regler til mer markedsretting,
men vi kan ikke endre regler i retning av
mindre markedsretting. For eksempel kan
en blåblå regjering enkelt gjennomføre et
privatskolefrislipp, men det vil ikke være
mulig for en senere regjering å stramme inn
regelverket for privatskoler. Avregulering
kan altså skje gjennom nasjonale lover, men
regjeringen trenger ikke lenger aktivt å binde
en slik markedsretting i de internasjonale
avtalene. Dette kan også komme til å gjelde selv om regjeringen i utgangspunktet
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
eksempelvis har unntatt grunnskoler fra
liberalisering under forhandlingene.
4) Det som ikke er unntatt, er avregulert (negativ listing).
Såkalt «negativ listing» er også en nyskapning i TISA. GATS baserer seg på «positiv
listing», det vil si at regjeringer bare lister
opp hvilke sektorer de ønsker underlagt
regelverket. I TISA er det omvendt. Der lister regjeringer opp hvilke regler de vil beholde for å regulere markedet. Alt annet slippes
løst. Det som er glemt er tapt. Den blåblå
regjeringen har lagt Norges tilbud om avregulering i TISA ut på hjemmesida. Men det
er ikke det som er viktig. Det som er viktig
er unntakene. For alt som ikke er unntatt,
vil automatisk falle inn under TISA-avtalen,
og dermed kunne bli underlagt internasjonal markedskonkurranse og fri etableringsrett for investorer.
5) Storselskapene får rett til erstatning for politikk som hindrer profitt
(investor/stat-tvisteløsning)
Investor/stat-tvisteløsning (ISDS) er en
ordning som antakelig ikke finnes i TISA,
men som er en del av forhandlingene i TTIP.
Denne mekanismen kan bare brukes av
utenlandske investorer mot regjeringer.
I 1997 ble forslag til avtaletekst for en multilateral investeringsavtale (MAI), framforhandlet i dypeste hemmelighet i OECD-regi.
En forhandler må ha skjønt alvoret i denne
avtale, og lekket teksten til organisasjoner
som skjønte alvoret. Responsen sendte
sjokkbølger gjennom politiske partier, regjeringer og Storting. I løpet av noen få måneder ble denne avtalen lagt på is.
Regjeringen hevder riktig nok at alt er
åpent. Den har lagt sitt TISA-tilbud ut på
regjeringens hjemmeside. Samtidig hevder
regjeringen at man ikke kan regjeringens
argument at man ikke kan offentliggjøre
tekster som det forhandles om. Det er selvsagt tull. Tekstene er jo selve rammeverket
som de har tenkt seg å regulerer de fleste
tjenester i vårt samfunn etter. Hvis ikke folk
og folkevalgte kjenner rammene er de umulig å vite om det er forsvarlig å være med
på avtalen. Derfor må rammen og sektorene
(bindingslistene) håndteres separat.
Spørsmålet om TISA vil være grunnlovsstridig har blitt reist av Fagforbundets leder
Mette Nord, og Senterpartiets Liv Signe
Narvarsete. Debatten har endelig begynt i
det politiske miljøet. Nå er oppgaven å ikke
gi våre folkevalgte fred. Vi må sørge for
debatt og svare alle påstander med spørsmål. Det handler om å bevare demokratiet.
9
Edinburgh 2015
Foto: Ingjerd Johansen
Foto: Hanne Warloe
Parlamentssalen.
Nesten alle samla framfor parlamentet.
Turen går til Edinburgh
NTL i KMD har, som dei
tidlegare foreiningane i
KRD og FAD, som mål å
arrangere ein utanlandstur for medlemmene
annankvart år. I år gjekk
turen til Edinburgh 13.-14.
april. To dagar fylt med
innhald for 30 medlemmer og vår medreisande
innleiar Bjørn Halvorsen.
10
Tekst: Anny Skarstein
Bakgrunnen for at vi valde Skottland og
Edinburgh, var den politiske situasjonen
etter folkerøystinga om sjølvstende og
med eit sterkt SNP (Scottish Nationalist
Party) framfor det britiske parlamentsvalet.
Kindereggprogram
Turen skulle fylle fleire funksjonar: Bjørn
skulle kurse oss i lover og regelverk, vil
skulle lære om fagforeiningsarbeid i Skottland og om skotsk forvaltning og politikk
på våre område. Ikkje minst skulle medlemmene i dette nye departementet ha høve
til å bli betre kjende med kvarandre på tvers
av avdelingar. Dette skulle vi rekke frå søndag kveld til tysdag ettermiddag. Difor
valde om lag halvparten å bruke helga før
til sosialt samvere i Edinburgh.
Men kvifor kombinere departementsfag
og fagforeiningsprogram? Frå ulike arbeidsplassar har studieutvalet erfaring med at
det er vanskeleg å rekruttere dersom det
er ”berre” fagforeiningsprogram. Det er
kanskje lettare å vere borte nokre dagar
dersom ein også får fagleg påfyll. På eit
slikt kombinert kurs får vi påfyll på tvers av
avdelingar og saman med fleire enn dei vi
møter i dagleg arbeid. Evalueringane tyda
også på at medlemmene var nøgde med eit
variert program. Snittscore på NTL sitt
standard evalueringsskjema var 8,9 på ein
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
skala frå 1 til 10. Kommentarane var også
positive, både til det faglege og sosiale.
Eit parlament etter skandinavisk
modell
Vi måtte sjølvsagt få med oss ei omvising i
det skotske parlamentet, som kan seiast å
vere eit kompromiss som følgje av at
engelskmennene var redde for at skottane
skulle krevje fullt sjølvstende.
Mellom 1707 og 1999 hadde ikkje Skottland eige parlament. Det dei fekk, liknar ikkje
på noko anna, men likevel meir på dei nordiske enn det britiske. Bygget er teikna av
katalanske og skotske arkitektar. Ideen er
at parlamentet skulle være ”… ikkje ein enkelt
bygning, men ein orkestrert serie av kon0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
struksjonar”. Det er eit moderne bygg, rikt
utsmykka med detaljar som viser skotsk
historie, landskap og kultur. Salen er i halvsirkel, utan talarstol. Når medlemmene får
ordet, er det frå sin eigen plass. Det var var
uvant for oss at det er lagt opp til at veljarane
kan møte sine representantar i møterom
som ligg mellom dei delar som er opne for
publikum og den delen der berre representantar og tilsette har tilgang.
Planlegging
Departementsfag
Bustadpolitikk
Vi lurte på mykje og hadde knapt med tid,
så her følgjer ein smakebit av det vi fekk
med oss. Vi hadde valt tre tema: Lokalt
(kommunalt) sjølvstyre, og to område som
”flytta saman” i KMD som følgje av regjeringsskiftet: planlegging og bustadpolitikk.
Skottland har ein langt høgare del som leiger bustad enn vi har i Noreg. Dei 600 000
sosiale bustadene er om lag likt fordelt mellom lokale styresmakter og private eigarar.
Den private utleigemarknaden i Skottland
er aukande, og lite regulert. Regjeringa ser
på ulike metodar for å styrke tilgangen på
leige frå private, leige frå staten og kjøp ved
hjelp av lån frå bank. Dei legg meir vekt på
privat leige og lagar nye lover for å styrke
leigetakarane sine rettar. Som her er draumen å eige, og regjeringa har sett i gang
programmet ”Help to buy”, som gir økonomisk støtte til bustadkjøparar.
Lokalt sjølvstyre
Sidan KMD har ansvar for kommunereforma, var vi nysgjerrige på det lokale sjølvstyret. Skottland har sjølvstyre når det gjeld
finansiering av bustad, utdanning, helse,
kultur, lover, miljø, industri og lokalt sjølvstyre. Regionalt har dei 32 lokale sjølvstyreområde. Ansvaret for å levere tenester
ligg i hovudsak på lokalt nivå. Inntektsforedlinga skjer etter ein kriteriemodell, kombinert med lokale skattar og avgifter. Skotske styresmakter og COSLA (som tilsvarer
KS) meiner modellen er rettferdig, men ikkje
uventa meiner enkelte lokalstyre at det
fører til skeivfordeling.
Skottland har eit nasjonalt planrammeverk,
regionale planar og lokale planar. Lokalt nivå
konsulterer med regjeringa om utkast til
plan. Byområder og tett folkesette område
er dekka av regional plan - om lag halve
Skottland. For oss som er van med at private aktørar utarbeider kommunedelplan,
var det interessant å høyre at lokal plan ikkje
kan setjast ut til private i Skottland.
Fagforeiningsknusing
Det som gjorde mest inntrykk, var likevel
møtet med dei skotske fagforeiningsrepresentantane Cheryl Gedling og Ian Pope.
Dei kunne fortelje om ein røyndom langt frå
vår, med undersysselsetjing, negativ lønsutvikling og langt dårlegare vilkår for samhandling. Vi fekk ei sterk påminning om at
11
anmeldelser
Edinburgh 2015
Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til njsa@udi.no
Foto: Hanne Warloe
Isfritt – en bokanbefaling
Tittel: Isfritt
Forfatter: Henrik H. Svensen
Forlag: Spartacus, 2014
På sensommeren kontaktet plutselig geologen Henrik Svensen meg på twitter og
spurte etter adressa mi, for å sende meg ei
ny bok. Litt senere dumpet et eksemplar
av«Isfritt - Populærvitenskap som angår
deg» hvor Svensen sammen med biologiprofessor Dag O. Hessen, redaktør Nina
Kristiansen, fysiker Bjørn H. Samset, journalist og redaktør Kjetil Østli og førsteamanuensis Helga (Kikki) F. Kleiven har vært
redaksjonskomité for en svært spennende
antologi ned i postkassa mi. På grunn av lite
framdrift med ei anna bok tok det dessverre litt for lang tid før jeg fikk tid å lese
denne, men når jeg endelig kom i gang gikk
det unna!
Ian Pope og Cheryl Gedling, Public anc Commercial Servants Union, PCS.
12
dei som faktisk stemmer. Gedling og Pope
peika på det paradoksale i at dei som vedtek
desse reglane, kan ha så lite som 8% av
røysteføre i valkretsen bak seg. Det er ikkje
lenger noko som heiter streikebryteri, selskapa kan lovleg leige inn erstatning for dei
som er i streik.
I det britisk politiske landskapet har høgresida ein sterkare posisjon enn vi vanlegvis
tenkjer oss. Gedling og Pope ser eit håp i
SNP, som i følgje dei ”har tatt over Labour
sine avlagde kle”. I motsetnad til andre
nasjonalistparti, har SNP ein klar sosial profil, og har mellom anna gjort høgare utdanning gratis, i motsetnad til lenger sør. Dette
kan vere ei forklaring på at dei no gjorde
”reint bord” i Skottland i det britiske valet.
NTL-faget
Besøket frå PCS ga eit alvorleg bakteppe
for Bjørn sin gjennomgang av regleverket
som regulerer norsk arbeidsliv. Dei endringane regjeringa vil gjennomføre, vil gje
arbeidsgjevarane meir fleksibilitet, ikkje
arbeidstakarane. Vi hadde nyttige diskusjonar om det nye arbeidslivet og dei endringane den sitjande regjering ønskjer å gjennomføre. Vi ser at det er viktig å halde orden
Boka er som sagt en antologi, altså en samling av tekster av ulike forfattere. De fleste
av tekstene har tidligere vært publisert i
andre sammenhenger, mens noen av dem
er helt ferske.
på omgrepsbruken og forstå kva nye ord
kan bety for vekslande politiske ståstader.
Bjørn er ein god innleiar, og ga rom for
fine diskusjonar meir eller mindre relatert
til regelverket, som diskusjonen om bruken
av nemninga ”byråkrat”, som nokre titulerer
seg med hovudet høgt heva, medan andre
er meir tynga av dei negative assosiasjonane
mange har til omgrepet.
Medan vi var i Edinburgh vart modellane
med forslag til nytt regjeringskvartal presentert. Sidan KMD er ansvarleg departement var det særleg interessant for oss.
Det er også eit prosjekt der det er viktig å
bruke retten til medverknad, som vi no har
fått friska opp kunnskapen om.
I den første teksten forteller Svensen og
Hessen om hva som er målet med denne
antologien: Å skape en plattform for å samle
de beste populærvitenskapelige tekstene
innenfor et gitt tema fra siste år. Med dette
første forsøket synes jeg de har lyktes svært
godt i å samle svært gode tekster fra en
rekke fagfelt, hvor det de har til felles er at
de passer inn i tittelen «Isfritt», altså at de
på en eller annen måte tøtsjer innom klimaendringer.
Foto: Anny Skarstein
faglege og sosiale rettar ikkje er noko vi har
fått eller som er naturgitt.
Fagforeiningane har vanskelege arbeidsvilkår, og medlemstalet er i tilbakegang. Sjølv
om arbeidsløysa er ”berre” 5-6 %, er over
25 % deltidstilsette eller har tilkallingsjobbar, såkalla ”zero hour contract” der dei
berre får betalt for dei timane dei faktisk
jobbar. Kombinert med låg løn gjer dette at
mange sysselsette må få sosialhjelp i tillegg,
også offentleg tilsette.
Inntektsgrunnlaget for ein del statstilsette er også under sterkt press. For fagforeiningane står kampen i dag om å unngå
reduksjon i lønns- og pensjonsnivå. Pensjonsalderen er venta å auke, samtidig som
dei må betale høgare pensjonsinnskot enn
tidlegare.
Det Thatcher starta blir vidareført og
innskjerpa. Det er vanskelig å gjennomføre
ein lovleg streik i Storbritannia. For at ein
streik skal vere lovleg, må alle medlemmer
få brev og vere registrere med si stemme.
Om ikkje alle opplysningar er korrekte, er
ikkje streikeuttaket lovleg. Et nytt lovforslag
inneber at 50% av alle registrerte medlemmer må stemme ja for å at ein streik skal
vere lovleg, langt fleire enn reint fleirtal av
Lunsj og evaluering.
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
Boka inneholder totalt 37 tekster av en rekke
ulike vitenskapsskribenter. Noen av tekstene er bare et avsnitt lange mens andre
går over flere sider, og stilen varierer fra å
grense mot det vitenskapelige til å være
svært personlig fortellende, så her bør det
være noe for enhver å kose seg med.
Selv er to av mine favoritter fra boka Mari
Løseths «Hvordan fange en måke» og Inge0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
bjørn Bleidvins «Flisespikkere vs. Magefølelse», som begge hver på sin måte forteller om den nitidigheten som kreves for å
drive forskning etter den vitenskapelige
metode.
Om jeg skal klage på noe med denne samlingen må det være at det ikke foreligger
noen presentasjon av artikkelforfatterne.
De seks i redaksjonskomitéen har inni
omslaget fått en helt kort presentasjon, og
noe slikt burde man funnet plass til for de
som har skrevet artiklene også, gjerne i
tilknytning til den enkelte artikkel.
Boka er definitivt en liten supernova på den
norske populærvitenskapshimmelen, og jeg
håper virkelig at dette har gitt mersmak for
forlag og redaksjon og vil bli fulgt opp av
tilsvarende utgivelser også om andre temaer, selv om akkurat klimaendringene såklart
er det absolutt viktigste å sette søkelys på
akkurat nå!
Marius Helgå
marius@ntl-sf.no
13
Forvaltningspolitikk
Hvordan bedre statlig styring og forvaltning?
Foto: Marius Helgå
Foto: Marius Helgå
Til NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte i 2014 forelå det et
forslag fra NTL Kunnskapsdepartementet om
å opprette et nettverk for
NTL-ere som arbeider
med statlig styring. Vedtaket ble tygget litt på og
endret til at et punkt i
handlingsplanen sa at det
i perioden skulle holdes et
seminar om temaet.
Nestleder i NTL Sentralforvaltningen,
Kari Solaas Paulsen
Foto: Marius Helgå
Tekst: Trygve Roll-Hansen og Marius Helgå
Tirsdag 14. april i år ble dette seminaret
holdt, og NTLs forvaltningspolitiske utvalg
hadde invitert Per Lægreid, professor ved
Universitetet i Bergen (UiB) og Torstein
Brechan, forbundssekretær i NTL til å innlede om temaet.
Før disse fikk ordet hadde to av våre
dyktige tillitsvalgte ute i avdelingene hvert
sitt forberedte innlegg hvor de pekte på
utfordringer for styring av forvaltningen i
dag.
Geir Senum fra NTL Kunnskapsdepartementet stilte spørsmålet om det finnes
andre alternativer til privatisering enn den
såkalte mål- og resultatstyringen (MRS).
Under den rødgrønne regjeringen ble bruken
av MRS i forvaltningen styrket, og Senum
mente at nå bør man i samarbeid med andre
få initiert faglig troverdige og funksjonelle
forsøk med alternativer til MRS.
Den andre som presenterte utfordringer
i sin virksomhet var Lars Tveiten fra NTL Vox
(Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk). Tveiten sa at han ønsker seg en virkelighet hvor forvaltningen er gjennomsyret
av medbestemmelse, medvirkning og tillit,
og uten overstyring og uten profitt til private
14
Noen av deltagerne på seminaret.
aktører. Han påpekte også at det å sette
bort arbeidsoppgaver ødelegger arbeidsmiljø
og samhørighet.
Etter disse innledende betraktningene
ga professor Lægreid en kort historisk gjennomgang om utviklinga de siste 30 årene,
basert på ønsker om bedre styring og forvaltning. Man har hatt reformer som gang
på gang har økt prestasjonene, men samtidig har reformene også økt forventningene
i enda større grad, slik at gapet mellom
forventning og resultat har økt, til tross for
at resultatene bare blir bedre. 1980-tallets
«New Public Management» (NPM) var et
system som supplerte den tradisjonelle
Professor Per Lægreid
forvaltningen med grep som fristilling og
sentralisering av beslutningsmyndighet. Da
dette systemet ble diskreditert, spesielt
etter 22. juli-rapporten, levde det likevel i
stor grad videre under nye navn og med
justeringer.
Lægreid sa at forskningen viser at de
beste reformene er de hvor man gjør gradvise endringer og i tillegg har stor grad av
medvirkning fra de involverte. Likevel ser
man gjentatte ganger at det kommer store
reformer som skal endre svært mye, og hvor
de ansatte og brukerne av tjenestene har
liten eller ingen innflytelse på gjennomføringen.
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
Økningen i gapet mellom forventninger og
resultat fører også til en mindre tilfredshet
med forvaltningen, noe som igjen øker presset på å gjennomføre endringer. Det er derfor viktig å få fram alternativer, sa Lægreid,
og presenterte noen alternativer. (Se egen
boks)
Neste innleder var som nevnt Torstein
Brechan fra forbundskontoret. Han støttet
Lægreids påstander om at det trengs en
langsom revolusjon av statlig styring og
forvaltning hvor man får mer styring og
medvirkning nedenfra. Brechan påpekte
betydningen av at NTL-ere er med på utviklingen av styrings- og forvaltningssystemer
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
for å sikre at våre verdier bakes inn i systemene. Det ble også slått fast at forbundskontoret er klare over mange av problemene
som fins på området, og man ønsker å få
disse enda mer konkretiserte.
Totalt deltok det nesten 20 tillitsvalgte
fra en rekke organisasjonsledd på seminaret. Landsforeningens nestleder og leder av
forvaltningspolitisk utvalg, Kari Solaas Paulsen, konkluderte etter at alle innlederne
hadde sagt sitt, og det hadde vært en del
debatt med at dette var et nyttig første
skritt fra NTL Sentralforvaltningen i arbeidet med å bedre statlig styring av forvaltningen, og at arbeidet nå må fortsette.
Professor Per Lægreids forslag til
endringer av forvaltningen:
JJ
JJ
JJ
JJ
JJ
Tillitsbaserte systemer
Mer støtte til utøvere og mindre
kontroll
Indre motivasjon, medbestemmelsen styrkes
Uformell styring (Dialog erstatter
MRS)
Repolitisering (Makten må tilbake
til politikerne)
15
MAGI
Magien er like gammel som menneskeheten, eldre,
dersom du tror på religionens mysterier. Ordet
«magi» er hva grekerne kalte de persiske/babylonske vismennene som fulgte stien til den religiøse reformatoren, Zarathustra, eller Zoroaster,
født i det syvende århundre f. Kr. Nå er ikke magi
og religion ett og samme. Dypest sett er religion
forklaring, kontroll og trøst, mens magi er påvirkning.
Den eldste dokumenterte menneskelige tenkning, pyramidehieroglyfer på faraograver fra 5.
og 6. dynasti (ca 2 625 – 2 475 f.Kr.) i Sakkara er
en samling trylleformler. I en magisk forståelse
av verden er det utenkelig at noe skjer uten grunn.
Død, sykdom, uår må ha en årsak og den søkes i
andre menneskers onde vilje. Magi representerer
menneskers forsøk på å manipulere årsakskjedene i verden. Det blir opprettet sammenhenger
Foto: Heldfond Book Gallery Ltd
16
Foto: wikicommons
Utbryterkongen Harry Houdini i et bilde fra
1899
Tekst: Jo Sigurd Aurvoll
Lynn Thorndikes
livsverk: The History
of Magic and Experimental Science
(1923 - 1958)
Foto: wikicommons
«I begynnelsen var ordet», slik starter evangeliet etter Johannes og peker tilbake på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Der
skapes allting ved at Gud ytrer det. Dette er en gjenkjennelig
skapelsesprosess for de fleste av NTLs medlemmer: Ministeren
ytrer noe, og tjenestemennene bringer det til å eksistere. Et
departement eller direktorat er som Aladdins lampe, den som
har lampen kan kommandere ånden inne i den.
som for et moderne vitenskapelig hode virker
ulogisk, men magi forklarer mer enn vitenskapen
kan. La oss ta et eksempel fra dagliglivet: Hvorfor
rakk ikke Arne halv åtte-bussen? En som er opptatt av vitenskapelig metode vil si det var fordi
Arne forsov seg, han burde ikke drukket whisky
og sett på krim etter midnatt på en tirsdag. En
som er preget av magisk forståelse av verden vil
avfeie dette som sludder: Arne tar seg en pinne
og ser på Lewis hele tiden, men rekker alltid bussen til jobben! Nei, det var nok en ondsinnet sjel
som misunte ham det fingerbølet med Lagavulin
i går!
De tre Avestakyndige vismennene som besøkte
det lille basusjernet for å gi sin anerkjennelse til
dét de regnet med ville bli Zarathustras arvtager,
kalles «magi» i nytestamentets koine-gresk. Det
gjør de også på, for eksempel, engelsk. I Avestaen
(ca 1 000 – 600 f.Kr.) kan vi lese om hvordan Zarathustra oppdaget djevelen, Paradiset, dommens
dag og de dødes oppstandelse. Jødene ville ikke
hatt noen Satan og kristne ikke noe Paradis uten
Zarathustra/Zoroaster.
Quiz: Hvilken religiøs leder ble, i følge skriftene,
født av en jomfru, reddet fra en mektig fiende da
han var bare et spedbarn, overbeviste de fremste
vismennene da han var bare ungdommen, begynte
å preke da han var 30 år gammel, ble fristet av
Djevelen i ødemarken, jaget ut demoner, kurerte
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
blinde, utførte en rekke andre mirakler og
lærte bort at det bare finnes én sannhetens,
lysets og godhetens gud? Svaret er såre
enkelt for en hver parser: «Zoroaster, for
dette står å lese i Zend Avesta».
Likevel – det er ikke læren om lyset og
godheten vi tenker på i dag når vi hører ordet
«magi». Religiøse tvilere vil kanskje trekke
fram den brennende busken som taler til
Moses, hvordan samme mann overtaler
farao ved å forvandle en kjepp til en slange,
eller kanskje hvordan Jesus forvandler vann
til vin som eksempler på magi. Andre vil
kanskje trekke fram Merlin, eller alkymister
eller voodooprestinner. Magi er det uforklarlige. Det vi ikke egentlig vil tro på, men som
våre egne sanser overbeviser oss om. Eller
bedre: hjernen vår tolker sanseinntrykkene
slik at vi tror sansene har overbevist oss.
Noe av det mest rotfestede magiske er
besvergelser, eller ordmagi. «Sesam, sesam,
lukk deg opp!» i Ali Baba og de 40 røverne,
kvasilatin i Harry Potter-bøkene og i tv serier.
Eller regjeringens påkallelse av «Markedet!».
En annen tradisjon i magien er læren om
sympatier, at ting som ligner hverandre kan
påvirke hverandre. For eksempel har man
trodd at ungentum armae, våpensalve,
kunne kurere blodforgiftning etter sverdhugg. Ikke ved å påføres såret, men ved å
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
Mentalisme på scenen.
smøre det på våpenet som forårsaket skaden. Dette er fremdeles god latin. Det er (i
Norge) bred enighet om at det er viktigere
å behandle voldsmannen enn voldsofferet,
for eksempel.
Opp igjennom historien har vi hatt klokketro på astrologien, og har høstet fruktene
innenfor astronomi. Vi har talløse eksempler
på avhandlinger om mineralers og planters
magiske egenskaper, og har latt dette lære
oss kjemi og biologi. Alkymistenes jakt etter
de vises sten, etter et universelt løsemiddel
og etter livseliksiren, har ikke bare utgjort
en viktig del av vår intellektuelle historie, det
er fremdeles populære tema i forskning.
I drøyt 150 år har magi kanskje hatt sin
største innflytelse som underholdning. Tankelesning, utbryterartister, kortkunster og
damer som sages i to... Men, i god postmo-
derne ånd har underholdningen påvirket
lærdommen – særlig den anvendte typen.
Det er ikke tilfeldig at det banebrytende
verket innen nevrolingvistisk programmering (NLP) ble kalt «The Structure of Magic».
Richard Bandler og John Grinder var/er
dypt påvirket av mentalismetradisjonen
innenfor magikerfaget, noe de i god magikerånd aldri snakker om. På reklamefeltet
og i medierådgiverbransjen og i andre
såkalte «anvendte vitenskaper» ser vi det
samme. Kunnskaper om avledning og mental manipulering er uunnværlig for alle myndighetspersoner i dag. NLP knyttes gjerne
opp mot ledelse, konsulentbransjen og
diverse former for selvhjelp, men de samme
tankene finner vi i mye annen terapi og det
vi kan kalle personlig endringsledelse, men
det får vi komme tilbake til en annen gang.
17
encephalon
skudd fra hofta
Marsj i mai
Foto: yayimages.com
Har du en gang spilt i korps, er du
muligens ikke helt overbevis om
sannhetsinnholdet i frasen «kom
mai, du skjønne milde». 1. mai fryser
musikantene fingrene av seg, bare
for at de dømrade arbeiderne (og en
håndfull NTLere) skal få gå i tog. Mitt
korps hadde dessuten florlette hvitgjennomsiktige bukser – man følte
seg som pigen med svovelstikkerne
der man kjempet seg gjennom bygene av underkjølt slagregn. «Ikke gå
mot lyset, bror - omfavn smerten,
ellers er det ute med oss!»
Bli millionær med
Sentralposten!
Drømmer du om å bli rentenist og
klassefiende? Send inn løsningsordet på kryssordet til:
josigurdaurvoll@rocketmail.com
innen 1. august og du kan vinne
disse:
Vi pleide å marsjere hver eneste uke
i mai. Åttende mai feira vi at tyskerten fikk en tupp i rævva. Det gjorde
vi ved å la ungane gå i tog fra skoorn
til kjerka – unnskyld! Nå ble det i
overkant med gatespråk fra Larvik
her. Deretter var det ut å gå på Kristi himmelfart, på syttende mai og til
pinse.
Vinneren fra forrige nummer ble
Birgith Østby, Rastastubben 10,
1476 Rasta. Vi gratulerer!
KAKURO
8
30 19
7
35
16
24
35
31
29
8
8
3
1
22
10
Selv syttende mai er det tydeligvis
for lite marsjering, det er stadig van-
32 13
4
19
11
15
30
6
24
36
3
15
20
16
9
5
6
17
6
21
Så da er kanskje fagbevegelsen på
krigsstien i vårmånedene? Arbeidsmiljøloven ble angrepet og mange er
redde for at tjenestemannsloven skal
angripes. Det går hele tiden ut meldinger om at vi må forsvare dem. Jo,
vi har gått i gatene og viftet med
fanene, men jeg minnes et gammelt
irsk ordspråk: «Just nodding your
head won't row the boat.» Det hjelper
ikke å være enig, man må gjøre noe
også. Med hensyn til det å gjøre noe,
så heter det at samhold gjør sterk,
men det forutsetter altså samhold.
God sommer!
Foto: colourbox.com
7
14
ligere å gå i tog to ganger den dagen,
i barnetoget og i borgertoget. Hvor
kommer denne marsjtrangen fra?
Personlig tror jeg det er våre gamle
krigergener som viser seg. Krig var i
årtusener et vår- og sommersyssel.
Vinteren var alle enige om var uegnet,
og om høsten hadde man viktigere
ting fore. Dessuten, er ikke Mars
krigsguden?
2
3
Kakuro_E_0014
© Bulls
© Bulls
21
3
1
3
8 7 9
1 6 3
3 1
2 5
1 2 3
9 8
3
2
2 4 5
2 1
0 2 - 2 0 1 5 sent r alpost en
Kakuro_E_0014
4
8
3
5
7
2
1
6
sent r alpost en 0 2 - 2 0 1 5
6 9 8 7 5
2 1 4
2
5 7 9 6
7
4 1
8 9 5
8 6 9
2 3
1
1
7 3
5 1 3 2
18
1 2 3
1 2 3
2
2 1
7 3 1 2 4 5
4 5 1 3 2 6
2 1
9
7
8
1
2
4
LØSNING
Plassér to eller flere av sifrene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7,
6 9 8 7 5
8 7 9
8, eller 9 slik at de sammenlagt
2 1gir
4 summen
2 4 1 (tal6 3
9 6 8 for3 en
1
let) som står oppgitt over eller5 til7 venstre
7
4 1 3 2 5
tallrekke. Et siffer kan ikke9brukes
mer enn én
7 8 9 5
5 1 2 3
gang i hver sum.
8
8 6 9 7
9 8
19
Utgiver:
NTL Sentralforvaltningen
Returadresse:
NTL sentralforvaltningen
Youngsgate 11
0181 OSLO
miniportrettet
Tillitsmann,
tusenkunstner og friskytter
Foto: Jo Sigurd Aurvoll
Tekst: Jo Sigurd Aurvoll
Når og hvordan ble fagforening viktig
for deg?
Jeg hadde et anstrengt forhold til
fagforening fra ungdommen av, etter
et ublidt møte med sjømannsforbundet på 70-tallet. Etter behov for
bistand fra forbundet for å få utbetalt
sykepenger, fikk jeg beskjed om å
vente til jeg ble tørr bak ørene før jeg
plaget fagforeningen. Etter 31 år
tenkte jeg at jeg muligens var blitt
tørr nok, og meldte meg inn i NTL i
2008. For meg er det ikke noe alternativ å være et passivt medlem.
Og hvem synes du bør lytte mer?
Jeg selv, kanskje?
Hva er solidaritet for deg?
Solidaritet er for meg et stort ord. I
Sjømannsforbundet lærte jeg at det
var et ord du finner mellom «skitt» og
«syfilis» i ordboka. Livet har lært meg
at solidaritet er mer: Våren 1989 så
jeg på tv en student stoppe stridsvognene på Den himmelske freds
plass (Tiananmen-plassen) i Beijing.
Da begynte jeg å ane konturene av
begrepet.
Hva kan du ikke greie deg uten?
Min kone, mine venner og hobbyene
mine (de som kjenner meg vet hvilke,
og at de ikke bør kombineres).
Hva gir deg krefter?
Å få lov til å være en positiv bidragsyter.
Og hva er mest utmattende for deg?
Når uenighet i sak går over til å bli noe
personlig.
Hva er det beste ved Norge?
Alle tror Norge er så likt, men jeg vil
heller trekke fram forskjelligheten. Vi
er et langstrakt land, som fra Gibraltar til Hamburg, men også et land
som strekker seg langs vest – øst
aksen som fra Brüssel til Istanbul.
Og det verste?
Janteloven!
Hvem opplever du lytter til deg?
Min kone (heldigvis!) Og jeg opplever
at jeg blir lyttet til både i jobb og i
organisasjonslivet – noe jeg er utrolig
takknemlig for. Jeg treffer vanvittig
mye folk!
Hva ville du snakka med Siv Jensen
om?
Hvem: Sturla Roger Valderaune (53)
Hva: Åfjording med mange jern i
ilden. Sturla er tillitsvalgt for NTL
UDI. Sturla er også medlem i tilsetningsrådet i UDI. Han er glødende
opptatt av korsang, skyting, jakt
og ølbrygging og har, eller har hatt
verv i alle disse områdene.
Sturla har mange talenter, ikke
minst av praktisk art. Fra tidligere
år har han arbeidserfaring fra yrker
som sjømann, fisker, bonde, mekaniker, elektriker, bygg og anlegg,
sosialkontor og barnevern (da har
vi kuttet ut småjobbene).
Jeg har ingen ambisjoner om å snakke
med finansministeren og politikeren,
men mennesket Siv Jensen kunne det
sikkert vært interessant og hyggelig å
bli kjent med.
Ellers?
Snøgrensa i Narvik er nå oppe i 100
meter over havet og kryper stadig
oppover. Etter et par døgn uten
minusgrader på natta, vurderer vi å
parkere snøfreseren for sesongen,
men gammel erfaring har lært oss å
vente. Ellers håper jeg å få båten på
havet til helga.