Argumentasjonssamling Senterpartiet.
SENTERPARTIETS ARGUMENTASJONSSAMLING VALGKAMPEN 2015 03.07.15|Senterpartiet Innhold Forord – praktisk info ............................................................................................................. 3 Del 1: «Det store bildet» anno 2015 ........................................................................................ 5 Den økonomiske situasjonen og det økonomiske handlingsrommet..................................... 9 Del 2: Folkestyre................................................................................................................... 12 Kommunereformen .......................................................................................................... 12 Byråkratiet vokser! ........................................................................................................... 14 EØS-kontingenten............................................................................................................. 17 TISA/TTIP ......................................................................................................................... 20 Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme .............................................................. 23 Endringer i offentlighetsloven - hemmelighold .................................................................. 24 Del 3: Sentraliseringsoffensiven 2013-2015 ........................................................................... 25 Forord .............................................................................................................................. 29 Rekord i sentralisering ...................................................................................................... 31 Kommunereformen .......................................................................................................... 35 Kommuneøkonomi ........................................................................................................... 47 Næringsliv ........................................................................................................................ 53 Landbruk og fisk ............................................................................................................... 61 Skatt og finans .................................................................................................................. 71 Politi og beredskap ........................................................................................................... 75 Lokalsykehus .................................................................................................................... 81 Samferdsel ....................................................................................................................... 87 Utdanning ........................................................................................................................ 91 Andre saksområder .......................................................................................................... 95 Forsvaret ...................................................................................................................... 95 Pressestøtte.................................................................................................................. 95 Del 4: Fellesskap ................................................................................................................... 97 Helse, velferd og arbeid .................................................................................................... 97 Kommuneøkonomi ....................................................................................................... 97 Eiendomsskatt på verk og bruk ...................................................................................... 99 Forebygging framfor reparasjon – Sp.s helsepolitikk .....................................................102 Folkevalgt styring av sykehusene – avskaff foretaksmodellen........................................106 Sentralisering av sykehus .............................................................................................109 Samhandlingsreformen ................................................................................................113 Uførereformen.............................................................................................................117 Trygdeoppgjøret 2015 ..................................................................................................119 1 Sosial dumping og bemanningsselskap .........................................................................121 Trygghet i arbeidslivet ..................................................................................................124 Søndagsåpne butikker ..................................................................................................126 Utdanning .......................................................................................................................129 Skolepolitikken – Sp.s hovedpunkter ............................................................................129 Fakta om skolefeltet ....................................................................................................133 Ja til mer praktiske fag og utdanninger .........................................................................136 Privatskoler .................................................................................................................140 Justis ...............................................................................................................................144 Fengsler .......................................................................................................................144 Tigging .........................................................................................................................147 Kultur ..............................................................................................................................149 Momskompensasjon for kulturhus ...............................................................................152 Kirkebygg.....................................................................................................................154 Kulturminner ...............................................................................................................156 Norge i verden .................................................................................................................160 Flyktninger...................................................................................................................160 Forsvar ........................................................................................................................163 Transport ........................................................................................................................168 Del 5: Forvaltning ................................................................................................................171 Klima...............................................................................................................................171 Iskanten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet .......................................................174 Grønn energi ...................................................................................................................177 Jordvern ..........................................................................................................................180 Trygg og norsk mat ..........................................................................................................183 Sp vil halvere matkasting .............................................................................................187 Genmodifisert mat (GMO)............................................................................................189 Rovdyrpolitikken .............................................................................................................192 Motorferdsel i utmark .....................................................................................................195 Kollektivtrafikk ................................................................................................................198 Godstrafikk - fra veg til sjø og bane ..................................................................................200 Stikkord ..............................................................................................................................202 2 Forord – praktisk info Du sitter nå med Senterpartiets sentrale argumentasjonssamling til kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Vi håper den kan bli et nyttig verktøy for dere alle sammen og at vi i fellesskap skal bidra til at Senterpartiet gjør et godt valg i september! Denne argumentasjonssamlinga er utarbeidet som et bidrag fra sentralt hold til den valgkampen som skal føres rundt om i landet. Dokumentet gir ikke en uttømmende oversikt over alle saker som har vært behandlet på Stortinget – ei heller alle initiativer som Senterpartiet har tatt. Vi har forsøkt å fokusere på temaer og saker relatert til partiets hovedsaker, samt noen øvrige saker som vi antar kan dukke opp som tema i årets lokalvalgkamp. Partiet har valgt tre hovedsaker ved årets valg: • Nei til tvang • Gode nærmiljø • Ja til norsk mat Temaer knyttet til Nei til tvang vil dere primært finne i del 2, men vil også gjenfinnes andre steder i dokumentet, eksempelvis i sentraliseringsdelen (del 3). Sentraliseringsdelen søker for øvrig å gi et helhetsbilde av regjeringens politikk for sentralisering av Norge – og vårt alternativ: Gode nærmiljø #nærfolk. Ja til norsk mat vil dere finne omtalt i forvaltningsdelen (del 5), men også her vil mye omtale ligge i sentraliseringsdelen. I den digitale versjonen av dette dokumentet kan dere i teksten klikke dere inn på lenker med bakgrunnsdokumenter, avisartikler mm. Hvis dere ikke finner det dere leter etter her, kan det også være et tips å sjekke «Poltikken fra A til Å» som ligger under menyvalget «Politikk» på www.senterpartiet.no. Dersom det er saker dere savner eller dersom dere har spørsmål eller kommentarer til noe av det som står omtalt i dokumentet, så er det bare å ta kontakt med oss! Kom gjerne også med innspill til den sentrale valgkampredaksjonen som har base på partikontoret den siste måneden frem til valget. Det har vært et mål å benytte klikkbare nettlinker gjennom hele dokumentet slik at dem som ønsker det, lett kan finne fram til utfyllende stoff. Men slike lenker er en teknisk utfordring. Det er bare å ta kontakt hvis du får problemer med lenkene. Noen enkle tips: Hvis du kommer til betalingsmur på aftenposten.no, forsøk å åpne saken i inkognito-vindu (ctrl+shift+N). Nationen har også en betalingsmur mange vil møte – vi anbefaler folk å kjøpe abonnement her. Argumentasjonssamlinga er utarbeidet av Senterpartiets stortingssekretariatet. En spesiell takk til John Arne Hovstad Balto som har holdt i trådene underveis i prosessen og har sørget for å sy sammen et helhetlig produkt. Det tas forbehold om trykkfeil. I den grad det skjer vesentlige endringer knyttet til saker som omtales i dokumentet før valget, vil vi forsøke å få lagt ut oppdatert informasjon på www.senterpartiet.no underveis. 03.07.15 Sigbjørn Gjelsvik Sekretariatsleder Senterpartiets stortingsgruppe 3 4 Del 1: «Det store bildet» anno 2015 Det viktigste i en lokalvalgkamp er å se fremover og skissere hva man positivt vil gjøre for sitt lokalsamfunn. Endeløse diskusjoner om hvem som har gjort hva i rikspolitikken mange år bakover tid blir sjelden veldig fruktbare. Likevel blir ofte det som skjer – og har skjedd – i rikspolitikken satt på dagsorden – både gjennom debatter i nasjonale media og gjennom samtaler og diskusjoner rundt i det ganske land. Det blir da viktig å synliggjøre at det betyr en forskjell hvem som styrer i rikspolitikken. Hvilke veivalg man tar og hvilke prioriteringer man gjør nasjonalt har stor betydning for muligheten man har lokalt til å skape det gode liv. • Det betyr noe hvem som sitter i regjering Kontrasten mellom dagens regjering og den rødgrønne regjeringen er slående. Med Senterpartiet i regjering ble det satset målrettet på å styrke grunnlaget for bosetning og arbeidsplasser i hele landet og å stå opp for norske interesser mot EU. Med dagens regjering er det sentralisering, privatisering og knefall for EU som gjelder. I årene med rødgrønn regjering opplevede man den sterkeste folketallsutvikling i distrikts-Norge på over 30 år. Den rekordsterke befolkningsveksten i Norge og en aktiv politikk bidro til folketallsvekst i alle fylker. I 2006 opplevde 237 kommuner nedgang i befolkningen. I 2012 opplevde 311 kommer befolkningsvekst. Ikke all vekst i distriktene skyldes den rødgrønne regjeringen, like lite som at alt som går galt skyldes de blåblå. Men samtidig er det ingen tvil om at det betyr noe hvem som styrer og at politiske vedtak har en betydning. Det betyr en forskjell med et sterkt Senterparti med hjerte for hele landet. • Flere og bedre velferdstjenester til innbyggerne med de rødgrønne – med de blåblå kuttes det i skole og omsorg Med Senterpartiet ved roret i kommunal- og regionaldepartementet ble det satset kraftfullt på flere og bedre velferdstjenester i hele landet. 59 000 flere årsverk i kommunene ga blant annet 62 600 flere barn barnehageplass, flere lærere i skolen, 25 000 ny årsverk i pleie om omsorg og flere ansatte i barnevernet. Nå meldes det om kutt i skole og omsorg og rekordmange kommuner har innført eiendomskatt for å få endene til å møtes. • Tidenes samferdselsløft med de rødgrønne – med de blåblå flater veksten ut I den rødgrønne åtteårs perioden økte de samlede bevilgningene til veg og jernbane med over 64 prosent, et stort taktskifte i forhold til de beskjedne seks prosentene med økning i fireårsperioden under Bondevik II. Og i arbeidet med ny NTP, har den blåblå regjeringen bedt etatene planlegge for en maksimal vekst som er omtrent halvparten av veksten den rødgrønne regjeringen sørget for i inneværende NTP. 5 Fakta: Åtte rødgrønne år med målrettet satsning på samferdsel • • • • • • • Samlede bevilgninger til veg og jernbane økt med 64 prosent. Åpnet eller hadde under bygging 1000 km riksvei. Antall km midtdelere er nær firedoblet. Ulykkesrisikoen redusert med 30 prosent. Jernbaneinvesteringene tredoblet. Antall km dobbeltsporet jernbane økt med 40 prosent og 9 av 10 tog går nå i rute. Opptrapping av inntektene til bøndene med de rødgrønne – nå øker forskjellene igjen Med Senterpartiet i regjering fikk vi gjennomslag for at bøndene skulle ha en kronemessig lik utvikling i inntekt som andre grupper i samfunnet. Oppgjøret i 2013 markerte starten på en opptrapping med tetting av inntektsgap. Med årets jordbruksoppgjør som de blåblå har forhandlet frem legges det opp til at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet igjen skal øke. • De rødgrønne økte bevilgningene til utbygging av bredbånd – de blåblå kutter Senterpartiet lanserte på slutten av 90-tallet visjonen om den digitale allemannsretten - at alle borgere skulle ha tilgang til internett og andre grunnleggende digitale tjenester. I den rødgrønne regjeringen ble det satset på økte bevilgninger til utbygging. Den blåblå regjeringen har kuttet i disse bevilgningene. • De rødgrønne styrket de distriktspolitiske virkemidlene – de blåblå tømmer verktøykassa Den rødgrønne regjeringa satset målrettet på styrking av de distriktspolitiske virkemidlene. Etter regjeringsskiftet har de blåblå kuttet systematisk i ulike ordninger for distriktene. Fakta I løpet av få måneder gjennomførte de blåblå en rekke distriktsfiendtlige kutt og politikkendringer. I statsbudsjettet for 2014 kuttet man blant annet i regional utvikling i fylkene med 430 mill. kroner og nasjonale tiltak for regional utvikling med 85 mill. kroner, man fjernet Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden til en verdi av 80 mill. kroner, kuttet i fiskeri- og jordbruksfradrag med til sammen 57 mill. kroner, økte gebyrer til Mattilsynet på 30 mill. kroner, Marint verdiskapingsprogram ble kuttet 45 mill. kroner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene ble kuttet 28 mill. kroner, markedsarbeidet for torsk ble kuttet med 10 mill. kroner og fiskerihavner og farleder ble kuttet med 46 mill. kroner. I tillegg til dette kom økning i trygdeavgift, arveavgift og økt mineraloljeavgift som alle rammer næringsliv i distriktene. I kommuneproposisjonen våren 2014 endres kostnadsnøklene for fylkene med den følge at Nordland får et kutt på 250 mill. kroner, Troms 120 mill. kroner i kutt, Finnmark kuttes 41 mill. kroner og Sogn og Fjordane kuttes 264 mill. kroner. Jordbruksoppgjøret innebar betydelige negative effekter for mange regioner, blant annet i Nord-Norge. 6 «De gangene Høyre har sittet med kommunalministeren de siste tyve årene, har ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blitt foreslått fjernet eller vesentlig svekket, mens de gangene Senterpartiet har sittet med kommunalministeren siste tyve år, har ordningen blitt videreført eller gjeninnført og styrket. Dette medlem vil videre vise til at de distriktspolitiske virkemidlene i perioder med Høyre i regjering har blitt vesentlig redusert, mens de i perioder med Senterpartiet i regjering har blitt vesentlig økt.» Fra Trygve S. Vedums merknader til Innst. 311 S (2013–2014) • Stå opp mot EU med de rødgrønne vs nesegrus beundring for alt EU gjør fra de blåblå Da Høyre kom i regjering var de opptatt av at Norge skulle være tilstede i EU-prosessene i tidlig fase. Det er vel og bra, men ingen nyhet – det har norske regjeringsrepresentanter og embedsmenn gjort i rikt monn gjennom mange år. Men skal det være noe poeng å bruke tid og penger på å delta i arbeidsgrupper og møter med EU-politikere, så må man jo ha noe og melde – og man må være villig til å sette makt bak kravene. Å sende Høyre-statsråder til Brussel for å tiljuble EUs politikk, er dårlig bruk av skattebetalernes penger. Ikke ett eneste av de mer enn 10 000 direktiv som har kommet fra EU gjennom EØS-avtalen siden starten har Høyre sagt de ikke kan akseptere. Mens den rødgrønne regjeringa stod opp for vitale nasjonale interesser i møte med EU, legger den blåblå regjeringa seg langflat for Unionen. • Mens den rødgrønne regjeringen sørget for å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, aksepterte den blåblå regjeringen økt arbeidsgiveravgift for bl.a. bankansatte og transportarbeidere i distriktene. • Mens den rødgrønne regjeringen sa nei til EUs tredje postdirektiv, sørget de blåblå for full liberalisering og tilpasning til EU også på dette området. • Den vel begrunnede og helt nødvendige overgangen fra kronetoll til prosenttoll på faste oster, biff og filet av storfe og lammeslakt som de rødgrønne sørget for, har fra dag 1 blitt snakket ned av den blåblå regjeringen. Så langt har flertallet på Stortinget sørget for at regjeringen og EU ikke har fått viljen sin i denne saken. • Mens Høyre og Frp mente det verken var mulig eller ønskelig å opprettholde hjemfallsordningen, sørget den rødgrønne regjeringen for å opprettholde og forsterke det offentlige, nasjonale eierskapet til vannkraftressursene. NB! Sakene overfor gir ikke noe samlet oversikt over alle Senterpartiets seire gjennom åtte år i regjering, men synliggjør hvordan politikken dras i ulike retninger. I oversikten kunne vært trukket frem mange andre saker: Storstilt utbygging av miljøvennlig energi, kraftig satsing på kultur og frivillighet mm. Mer om hva vi fikk til på disse og mange andre saker, kan leses om i dokumentene som er lenket til under. Nettressurser: «100 viktige saker og resultater 2005-2013», publisert av Ap, men basert på innspill fra Sp også http://arbeiderpartiet.no/file/download/6808/81826/file/Viktige%20saker%20og%20resultater%20 %202005-2013.pdf 7 Stoltenberg II-regjeringens siste statusrapport, for perioden 2005-2012, høsten 2012 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/smk/vedlegg/rapporter/flertallsregjeringens_statu srapport2012hosthele.pdf Janne Sjelmo Nordås' innlegg i NTP-debatten, 19.06.2013 http://www.senterpartiet.no/meny-forside/janne-sjelmo-nordas-innlegg-i-ntp-debattenarticle81340-12919.html Krever 120 milliarder mer til samferdsel enn regjeringens plan http://www.senterpartiet.no/meny-forside/krever-120-milliarder-mer-til-samferdsel-ennregjeringens-plan-article86610-12919.html «Bredbånd til alle – rammevilkår for auksjon av frekvensene i 800 MHz-båndet» Pressemelding SD, 14.03.2013 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bredband-til-alle--rammevilkar-for-auksj/id717302/ Hjemfall: Regjeringen sikrer offentlig eierskap til vannkraften, 10.08.2007 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjemfall-regjeringen-sikrer-offentlig-ei/id477332/ Endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften, juni 2014, saksside på Stortingets nettside https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60129 Sp (og SV) sine merknader gir en god historisk gjennomgang av saken https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20132014/inns-201314-311/1/#a2 Fakta om EUs tredje postdirektiv, Postkom http://postdirektivet.no/fakta «Norges reservasjon mot EUs tredje postdirektiv skal oppheves», pressemelding fra Samferdselsdepartementet, 27.11.2013 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-reservasjon-mot-eus-tredje-postdi/id746775/ En siste advarsel mot postdirektivet, frifagbevegelse.no 20.05.2015 http://frifagbevegelse.no/politikk/en_siste_advarsel_mot_postdirektivet_343225.html Tollvern-siger for Senterpartiet: Regjeringa går frå kronetoll til prosenttoll på fleire landbruksvarer, Nationen 17.09.2012 http://www.nationen.no/tunmedia/tollvern-siger-for-senterpartiet-regjeringa-gar-fra-kronetoll-tilprosenttoll-pa-fleire-landbruksva/ Forsterker importvernet for utvalgte landbruksvarer, pressemelding LMD, 08.10.2012 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsterker-importvernet-for-utvalgte-lan/id701321/ Hvorfor tollvern, og hvordan fungerer det? Norsk Landbrukssamvirke http://www.landbruk.no/Politikk/Handelspolitikk/Hvorfor-tollvern-og-hvordan-fungerer-det Bondelaget om prosenttoll og kronetoll http://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/regjeringa-gar-for-prosenttoll-article69924-3805.html 8 Den økonomiske situasjonen og det økonomiske handlingsrommet Det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet, som følge av redusert aktivitet i olje- og gass næringene. Tilpasningen til lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger til fastlandsøkonomien blant annet i form av lavere skatteinntekter. Som følge av endringene i kronekursen blir omstillingen i næringslivet enklere og sentralbanksjefen har påpekt at «Så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen gå sammen med en lav rente». Senterpartiet har derfor understreket betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt næringsliv i dagens situasjon. Denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge inn i unionen. Norge har også en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet. Regjeringen har benyttet denne handlefriheten til samtidig å gi skattelettelser og bevilge mer penger til gode formål. Ingen regjering har tilnærmelsesvis brukt så store summer fra oljefondet som regjeringen gjør nå i 2015. I statsbudsjettet brukes det i år 174 milliarder kroner, en økning på mer en 50 milliarder i løpet av de to årene regjeringen har sittet. Tabellen nedenfor viser hvordan utviklingen har vært når det gjelder faktisk overføring av oljeinntekter til statsbudsjettet fra 2004 til 2015: Oljeinntekter til statsbudsjettet frå 2004 til 2015 i mrd. kr 2004 (rødgrønn regjering) 67,8 2005 (rødgrønn regjering) 74,3 2006 (rødgrønn regjering) 70,8 2007 (rødgrønn regjering) 54,1 2008 (rødgrønn regjering) 36,4 2009 (rødgrønn regjering) 48,7 2010 (rødgrønn regjering) 153,8 2011 (rødgrønn regjering) 135,0 2012 (rødgrønn regjering) 120,2 2013 (rødgrønn regjering) 123,7 2014 (blåblå regjering) 137,5 2015 (blåblå regjering) 174,2 Tabellen viser at det var en kraftig økning i bruken av oljeinntekter i forbindelse med finanskrisen fra 2010. Deretter startet en nedtrapping i bruken av slike inntekter inntil den nye regjeringen tiltrådte. Bruken av oljeinntektene ble voldsomt økt i 2015 samtidig som skattelettelsene til regjeringen øker i omfang. Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for å stimulere etterspørselen nå. Det kan ikke utelukkes at det i løpet av året, eller neste år, kan oppstå et sterkt behov for å ta i bruk ulike og kraftige virkemidler i statsbudsjettet. Regjeringen peker på skatte- og avgiftslettelsene på 12,5 milliarder og regjeringens ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling av norsk økonomi. Senterpartiet 9 mener at regjeringens reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering og at skattelettelsene har fått en veldig skjev fordeling. Dersom det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien så ville skattelettelser til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt er nemlig mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er også ujevnt fordelt i landet og skattelettelser til lavinntektsgrupper vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst. Det kan de neste årene være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes «skattesvikt» på flere milliarder kroner. Helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke når de må tilpasse sin aktivitet. Denne «skattesvikten» har fortsatt utover i året 2015 og understreker at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Se nærmere omtale av dette på side 49-54, samt side 99. Bevilgningene til kommunesektoren har tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske tilpasning. Det har ført til at man øker bevilgningene når det er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger til kommunene bør derfor være en del av en politisk tilpasning til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel. En naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk er å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekning i store deler av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Teknologien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet har derfor foreslått kraftig økte bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak. Arbeidsledigheten i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids- og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder: «Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre vilkår for eksportindustrien.» Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen av 2015 enn det er i dag. Konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union (EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse av personer, tjenester, varer og kapital. Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget fra seg norsk suverenitet og folkestyret ble svekket. 10 Lenker: Senterpartiets alternative statsbudsjett 2015. Oslo/Gardermoen, 17.11.14. http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Bildegalleri/Fellesfiler/Sps%20alternative%20statsbudsjett %20for%202015.pdf «Et statsbudsjett for Oslo vest og Bærum». Pressemelding fra Trygve S. Vedum, 08.10.14 http://www.senterpartiet.no/meny-forside/et-statsbudsjett-for-oslo-vest-og-barum-article8459612919.html Stortingets samleside om statsbudsjettet 2015 og revidert nasjonalbudsjett https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Statsbudsjettet/Statsbudsjettet-2015/#steplink-6 Statsbudsjettet.no, regjeringens portal for informasjon om statsbudsjettet. Her er budsjettdokumenter for det enkelte år samlet, inklusiv alle svar på spørsmål som partigruppene på Stortinget har stilt til budsjettet. http://www.statsbudsjettet.no/ Sentralbanksjef Øystein Olsen. Innledning til høring i Stortingets finanskomité, 04.05.15 http://www.norges-bank.no/Publisert/Foredrag-og-taler/2015/2015-05-04-Olsen-pengepolitikken/ «Ledigheten vil fortsette å øke». NAV, 02.06.15 https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Analyser/Nyheter/Ledigheten+vil+fortsette+% C3%A5+%C3%B8ke.415348.cms 11 Del 2: Folkestyre Kommunereformen Fakta • Regjeringen vil fjerne over 300 kommuner, fra dagens 428 til ca. 100. • Regjerings vil fjerne 6 av 10 kommunestyremedlemmer, slik at det blir igjen ca. 4000. Dette gir økt kompetanse i kommunestyrene, sier Signy Vabo, som ledet regjeringens ekspertutredning. • Regjeringen har sagt at kommunene skal få større oppgaver. Nå har vi fått Oppgavemeldingen. Det er bare på marginale områder slik som borgerlige vigsler, hvor overføring av oppgaver ikke er avhengig av størrelse på kommunene. Ellers foreslås det nye utredninger og eventuell overføring til nye storkommuner. • Regjeringen sier generalistkommuneprinsippet skal videreføres, men torpederer sitt eget standpunkt gjennom å foreslå at de største kommunene skal få overta videregående opplæring, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten. • Regjeringen ribber fylkene for oppgaver. Dagens 19 fylker har videregående opplæring, kollektivtrafikk, fylkesveier og tannhelse som hovedoppgaver. Regjeringen foreslår at både fylker og kommuner skal løse disse oppgavene i framtiden. • Regjeringen sier den legger frivillighet til grunn. Samtidig vil denne legge fram en proposisjon med forslag til ny kommunestruktur våren 2017. Siden frivillige sammenslåinger godkjennes av regjeringen gjennom kongl. res., er det bare forslag om bruk av tvang som må behandles i Stortinget. Tvang er altså fortsatt regjeringens virkemiddel. • Høyre advarer mot folkeavstemminger om kommunesammenslåing fordi folk ikke vet sitt eget beste. Inndelingslova forutsetter at folk høres. Dette vil Høyre endre. • Regjeringen argumenterer mot interkommunale samarbeid, men vil fremme lovforslag for å kunne påby det i små kommuner. Hva mener regjeringen egentlig? Angrep • Kommunereformen vil forsterke sentralisering av bosetting og arbeidsplasser og gi større avstand mellom folk og folkevalgte. Derfor fremmer vi vår egen desentraliseringsreform, som alternativ til regjeringens kommunereform. • Regjeringen er så opptatt av å strupe fylkeskommunene at de legger opp til reformer som vil svekke tjenestene til folk og øke byråkratiet. Dette vil Sp få Stortingets støtte til å stoppe. • Senterpartiet krever at folk blir tatt på alvor gjennom å få anledning til å stemme ja eller nei til kommunesammenslåing gjennom lokale folkeavstemninger. Vi må ta folkestyret og 12 lokaldemokratiet på alvor • Senterpartiet vil ha kommunestyremedlemmer som er ombudsmenn for innbyggerne. Høyre vil ha profesjonelle politikere som gjør vedtak over hodet på folk. • Vabos utsagn om at redusert antall kommunestyremedlemmer øker den politiske kompetansen, er et angrep på folkestyret og lokaldemokratiet slik det bygd opp etter 1837 Hva kan vi bli angrepet for De vanligste mytene i diskusjonene om kommunereformen har blitt særlig behandlet på side 40-41, som del av en fyldigere omtale av kommunereformen (37-48). 13 Byråkratiet vokser! Fakta • Staten er en stor arbeidsgiver i Norge. Av de drøyt 150 000 ansatte i staten, er 45 000 lokalisert i Oslo. Det tilsvarer 29 % av alle statlige stillinger. Antallet statlige stillinger i Oslo i forhold til folketallet i byen, er mer enn dobbelt så høyt som i resten av landet. • Pr. 1. oktober 2014 var det 153 357 ansatte i staten, mot 150 286 ansatte i staten 1. oktober 2013. Det første året med blåblå regjering ble det med andre ord 3 071 flere ansatte i staten. Til sammenligning økte antall ansatte i staten fra 1. mars 2012 til 1. mars 2013 med mindre enn 2 000 (1 926). • Før valget i 2013 lovet Frp å gå til kamp mot byråkratiet. «Jens Stoltenberg har sittet åtte år som regjeringssjef. Hver eneste dag har han gitt deg fire nye byråkrater. Frp vil gi en enklere hverdag for folk flest og fjerne unødvendig byråkrati.», sa Anders Anundsen i en kampanjevideo som Frp presenterte før valget i 2013. I følge en opptelling gjort av TV2 i mars 2015 økte antallet av det Frp definerer som byråkrater med 3464 det første året Frp satt i regjering, m.a.o. mer enn ni nye byråkrater pr. dag. http://www.tv2.no/v/897729/%3Fref%3D872551%26wf%3Dlatest • I de fire største byene i Norge finner vi nesten 73.000 statlige stillinger. Det betyr at nesten halvparten av alle statsansatte finnes i disse fire byene. • I de ti kommunene som har flest statlige stillinger finnes mer en 57% av alle statlige stillinger lokalisert. Til sammenligning bor 31% av alle landets innbyggere i disse ti kommunene. • I de 327 kommunene som har færrest statlige stillinger bor det også 1,6 millioner mennesker men det finnes bare 7053 statlige stillinger, som er 4,5% av alle. • Dette gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen ettersom mange statlige stillinger må være sentraliserte og mange av de kommunene som ikke selv har statlige stillinger allikevel er innenfor et og samme dagpendlingsområde og derfor har stor nytte av den statlige virksomheten. Men det er nødvendig å stille spørsmål ved hvordan staten utvikler seg. Når statlige arbeidsplasser sentraliseres i stadig større grad – hva skyldes det? Hvilke konsekvenser får det? • I en artikkel i Aftenposten i 2012 skriver avdelingsdirektør Eivind Tesaker i Kulturdepartementet under tittelen «Hvorfor ting tar tid», følgende: «Til tross for at mange oppgaver er borte og stadig flere blir ansatt, ser det ut til at produktiviteten er på vei ned. Fra 2001 til 2008 sendte departementet i snitt 5,6 lovforslag og 4,1 stortingsmeldinger hvert år til Stortinget. Siden 2009 har vi sendt 1,7 lovforslag og 1 stortingsmelding i året til Stortinget… På min arbeidsplass er rapportering stadig viktigere. Rapportering internt og til andre departementer, til tilsyn og til internasjonale organisasjoner. Vi lager rapporter om virksomhetsplaner, aktivitetskalendre, risikoanalyser og rapporterer løpende til blant annet Riksrevisjonen. Rapporteringen skal dokumentere hva vi har gjort og 14 ikke har gjort, slik at de ulike kontrollinstanser kan legge dataene inn i sine program som grunnlag for videre rapportering og senere kontroller… På min arbeidsplass gjør frykt for kritikk at stadig flere saker bruker stadig lengre tid, og at mange saker bare blir liggende. Frykt for kritikk fra sjefen, fra statsråden, fra mediene, frykt for kritikk fra berørte parter, kritikk fra Riksrevisjonen, kritikk fra ESA i Brussel eller kritikk fra ulike departementer eller tilsyn som skal kontrollere offentlige virksomhet…» • Tesakers artikkel utløste en viktig debatt om det kontrollregimet og den byråkratiske kulturen i Norge. Det er imidlertid ingenting som tyder på at denne byråkratiseringen tar slutt. På spørsmål fra Senterpartiet om utviklingen i kostnadene for statens ulike direktorater de siste tre årene, har finansdepartementet laget følgende oversikt (alle tall i 1000 kr). Denne oversikten viser at kostnaden til statens direktorater over to år har økt med 22 %, fra 31 milliarder kroner i 2012 til 37,9 milliarder kroner i 2014 (eksklusiv de 3,9 milliarder kronene til Kriminalomsorgsdirektoratet, som frem til 2013 var en del av Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet). Omtrent halvparten av denne veksten (ca. 10 %) har kommet fra 2013 til 2014. Blant direktoratene med størst vekst er Politidirektoratet som fra 2013 til 2014 økte kostnadene med 24 %, fra 11 milliarder kroner til 13,6 milliarder kroner. Direktorat 2012 2013 2014 170 773 183 440 201 991 66 724 67 147 74 899 340 200 375 200 393 800 16 100 20 800 30 000 Fiskeridirektoratet 354 500 389 400 381 400 Utdanningsdirektoratet 270 496 273 175 281 348 Helsedirektoratet 966 736 1 056 292 1 133 305 Statens landbruksforvaltning* 185 896 203 694 205 127 44 920 46 421 48 294 Norad 212 057 220 737 242 507 Oljedirektoratet 249 795 252 699 258 813 Norges vassdrags- og energidirektorat 458 332 499 667 504 791 Arbeids- og velferdsetaten 10 655 999 11 124 228 11 627 634 Politidirektoratet 10 183 265 10 979 731 13 583 562 636 857 677 434 700 189 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for byggkvalitet Sjøfartsdirektoratet Direktoratet for mineralforvalting med Bergmesteren for Svalbard Statens reindriftforvaltning* Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kriminalomsorgsdirektoratet** 3 874 064 Direktoratet for nødkommunikasjon 191 125 326 770 576 836 Utlendingsdirektoratet 834 155 848 646 875 794 Miljødirektoratet 674 503 795 775 770 229 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 196 345 193 628 204 905 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 226 726 240 962 235 657 Skatteetaten**** 4 601 000 4 656 400 4 739 000 Toll- og avgiftsetaten**** 1 444 800 1 550 000 1 605 800 341 000 343 000 368 000 31 043 349 34 476 600 41 784 640 Direktoratet for økonomistyring Sum 15 Noter til tabell forrige side: *Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning ble slått sammen til Landbruksdirektoratet 1. juli 2014. I regnskapene viser dette seg først for året 2015. **Direktoratsfunksjonen ble flyttet ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet 25. juni 2013 da Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet. Det oppgis derfor bare regnskapstall for 2014 for kap. 430, post 01 og 21. ***Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 etter sammenslåingen av DN og Klif. Regnskapstallene for 2013 er derfor pro forma og består av kap. 1426 og 1427 (DN) og 1441 (Klif). ****Skatteetaten består av Skattedirektoratet samt regionkontorer. Etatens driftsbevilgning dekker både direktoratet og regionkontorene. Tilsvarende gjelder toll- og avgiftsetaten. Lenker: «Hvorfor ting tar tid». Kronikk av Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet. Aftenposten, 20.09.12. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvorfor-ting-tar-tid-6995652.html Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet om utviklingen over de siste 3 årene i kostnadene for statens ulike direktorater. 21.05.15 http://www.statsbudsjettet.no/templates/budsjettsporsmaal.aspx?id=67485&epslanguage=en&parti =&query=direktorater&sort=desc Svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet om antall ansatte i staten og fordeling per fylke og kommune. 21.05.15 http://www.statsbudsjettet.no/templates/budsjettsporsmaal.aspx?id=67485&epslanguage=en&parti =senterpartiet&query=statlig&sort=desc Oversikt over ansatte i staten, pr. 01.03.13 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oversikt-over-ansatte-i-staten/id732734/ 16 EØS-kontingenten Fakta • For inneværende periode utgjør Norges bidrag til EØS-midlene omlag 1,8 milliarder euro eller ca. 15 mrd. kr etter dagens kronekurs. • Det er ingen bestemmelse i EØS-avtalen som pålegger Norge å betale EØS-midler. Likevel lar Norge seg presse. • EU har krevd en betydelig økning i EØS-midlene fra Norge for neste periode, et krav Vidar Helgesen selv har karakterisert som «urimelig høyt» 1 • Regjeringen har lagt på bordet en økning av Norges bidrag med 778 millioner kroner (ca. 5% nominell økning fra inneværende periode). Europaminister Vidar Helgesen begrunnet dette slik: - Vi ønsker å komme til en konklusjon, og derfor har vi kommet med et nytt tilbud, der vi tilbyr å gå opp til en økning som tilsvarer den økningen EU har i sine samhørighetsmidler.2 • Samtidig krymper EU sitt eget budsjett med en reell nedgang på 3,5 % i fra forrige periode 3. • I forslaget til 2016-budsjett som EU-kommisjonen la frem 27.05.15 ble det i tillegg foreslått betydelig nominelle kutt i samhørighetsmidlene. 4 • Riksrevisjonen skriver i sin rapport fra 2013 at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning. • For perioden 2009 til 2014 får Polen over 50 gangar så mye i EØS-midler som Sierra Leone tok imot i norske bistandsmidler mellom 2009 og 2013. Sierra Leone er et land som blant annet har slitt med Ebola-viruset, og er et land i absolutt nød – noe Polen ikke er. • Polen får mer i EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakerland til sammen tok imot i norsk bistand fra 2009 til og med 2013. • Senterpartiet mener at det i en slik situasjon nærmest er absurd at Norge skal gå inn med mer midler, der EU selv trapper ned. • EØS-bidraget var i utgangspunktet avtalt for en periode på fem år, med 200 millioner kroner. Etter dette har beløpet blitt mangedoblet og i praksis blitt etablert som en fast ordning. 1 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eu/regjeringen-hoeyner-eoes-budet/a/23454647/ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sa-mye-mer-vil-Norge-gi-EU--8024278.html 3 Se mer her:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/europa/vedlegg_eu_del/langtidsbudsjettet.p df 2 4 http://europa.eu/rapid/press-release_IP-15-5046_en.htm?locale=en&utm_source=apsis-anp3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified 17 Våre løsninger • Det er ingen saklig grunn for at Norge skal betale milliarder av kroner årlig for en delta i en handelsavtale, som skal gi partene gjensidig nytte. o Norge er en trygg og stabil leverandør av gass til det europeiske markedet. o EU har overfisket i egne farvann og trenger norsk fisk som råstoff til sin industri. o EU har økt eksporten til Norge de senere år, ikke minst av landbruksvarer og bearbeidede landbruksprodukt. • Sp foreslo i sitt alternative budsjett å halvere overføringene som var foreslått i EØS-midler for statsbudsjettet 2015. • Selvsagt skal vi bidra til økonomisk og sosial utvikling i EU-land, men det bør vi gjøre på selvstendig grunnlag gjennom nasjonale prioriteringer på Stortinget – ikke gjennom diktat fra EU. Hva kan vi bli angrepet på? • Disse midlene går til utvikling av fattige regioner i Europa. Vil ikke Senterpartiet være med på den internasjonale dugnaden? o Svar: Selvsagt skal vi bidra til økonomisk og sosial utvikling i EU-land, men det bør vi gjøre på selvstendig grunnlag gjennom nasjonale prioriteringer på Stortinget – ikke gjennom diktat fra EU. o EØS-midlene går også til en rekke prosjekter som jeg tror at det er vanskelig å forsvare som bistand. Er dette virkelig prosjekter som forsvarer at Norge skal bidra med ytterligere 750 millioner kroner til EU i fremtiden? Fugleprosjekt i Romania. EØS-midler: € 74 432 (625 000 NOK) Langsiktig bevaringsprosjekt for flaggermus i Romania: € 133 478 (1 122 000 NOK) Mediakurs for elever i videregående skole i Romania: € 141 359 (1 188 000 NOK) Kunstterapi i Romania: € 69 456 (583 000 NOK) Kunstutstilling for barn i Hellas: € 58 824 (494 000 NOK) Etablering av kunstklubb i Hellas: € 158 488 (1 332 000 NOK) Etablering av musikklaboratorium i Hellas: € 32 275 (271 000 NOK) Seminar- og workshop-prosjekt om aktiv alderdom i Hellas: € 32 524 (273 000 NOK) Tidsmestringsprosjekt om balansen mellom jobb og fritid i Polen: € 175 575 (1 475 000 NOK) Multimedia natursenter i Polen: € 778 723 (6 545 000 NOK) Tradisjonelt birøktprosjekt i Polen: € 259 069 (2 177 000 NOK) o NRK publiserte 23.06.15 en oversikt over en rekke prosjekter gjennom EØS-midlene på sine nettsider. http://www.nrk.no/verden/_-500-kroner-for-ei-eos-fuglekasse1.12408139 Er dette virkelig prosjekter som forsvarer at Norge skal bidra med ytterligere 750 millioner kroner til EU i fremtiden? o 18 Hva blir vi møtt med? • Når Sp ville forby tigging sa de at man skulle bruke EØS-midler til å hjelpe tiggerne i Romania. Så foreslår partiet samtidig å halvere støtten i EØS-midler. Sp fører en egoistisk, selvsentrert politikk. o Av EØS-midlene som har blitt utbetalt de siste fem årene (inneværende periode for EØS-utbetalinger) har Romania kun mottatt om lag 17 % av midlene. Av dette har igjen blitt brukt millioner av kroner på fugleprosjekter, flaggermusprosjekter, mediakurs for ungdom, osv. Tiltak som overhodet ikke hjelper folk i nød, hverken i Romania eller i Oslo. o Flaggermus- eller fugleprosjekter, eller kunstterapi er ikke en effektiv måte å sikre økonomisk og sosial utjevning i Europa på. • Sp er fullstendig useriøs, som foreslår å kutte i midler Norge har internasjonale forpliktelser til å betale. o Sp har hele tiden vært i mot at Norge skal betale en form for avgift for at Norge og EU-landene skal ha gjensidig tilgang til hverandres markeder. Selvsagt viser vi frem i vårt alternative statsbudsjett hvordan vi ville brukt midlene om vi hadde fått gjennomslag. 19 TISA/TTIP Fakta: • TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) er en internasjonal avtale om handel med tjenester. TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa_posisjon/id2401136/ • Regjeringen hevder formålet med avtalen er å fremme handel med tjenester gjennom å skape et mer forutsigbart regelverk og fjerne handelshindringer. • TISA-avtalen blir kritisert for at avtalen kan gjøre privatisering av ulike tjenester irreversibelt og dermed låse handlingsrommet for framtidige regjeringer. Dersom man først har privatisert en tjeneste, og det ikke er gjort et spesifikt unntak, kan ikke denne tjenesten gjøres offentlig igjen. Regjeringen nekter for at avtalen vil ha denne effekten. Regjeringen hevder at avtalen kun vil gjøre det ulovlig å diskriminere mellom norske og utenlandske private aktører. http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=128373 • TISA-avtalen sies å ikke omhandle offentlig sektor. Men offentlig sektor defineres i avtalen som "enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere". De eneste tjenestene som i dag ikke tilbys av noen kommersielle aktører må være politi, domstoler, brannvern og militæret. Dette betyr at tjenester som skole, eldreomsorg og helse på ingen måte er automatisk beskyttet fra TISA-avtalen. • Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Dersom det oppstår behov for nye former for offentlige tjenester kan disse bli ulovlig å unnta fra privatisering, siden det ikke er skrevet inn unntak for tjenestene. • Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, da slike reguleringer ofte betraktes som handelshindringer av internasjonale selskaper. • Avtalen blir også kritisert for å kunne få betydelige negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. Utviklingslandene har behov for å beskytte og bygge opp en nasjonal tjenestesektor, og dette blir svært vanskelig dersom ikke landene kan prioritere nasjonale bedrifter fremfor utenlandske selskaper. • Selv om Norge deltar i forhandlingene gjøres forhandlingene i hemmelighet. Ikke en gang stortingerepresentantene får se lovteksten det nå forhandles om. Dette gjør det svært vanskelig å diskutere avtalen, da man ikke får se hva avtalen faktisk vil innebære. TTIP: • TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden. • Norge er ikke part i forhandlingene. Likevel vil Norge bli berørt av avtalen, både gjennom endring av regelverket i EØS-avtalen, og fordi det kan oppstå et press om at Norge burde fremforhandle en lignende avtale med USA. 20 • Et av de mest kontroversielle punktene det forhandles om i avtalen er den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Eksempler på effektene av en slik mekanisme er når Australia ble saksøkt for å ha innført advarsler mot helseeffektene av røyking, når Qubeck ble saksøkt for å ha innført forbud mot miljøfiendtlige metoder for brenning av olje, og når Egypt ble saksøkt for å ha innført minstelønn i landet. • Avtalen blir også kritisert for å true mattryggheten. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dersom reglene for handel gjøres mer lik innad i EU og USA kan dette føre til at slike produkter også tillates i Europa. Dersom Norge blir en del av EUs avtale med USA, eller Norge skulle fremforhandle en liknende avtale med USA, kan også Norge bli tvunget til å godta salg av mat som har blitt fremstilt ved bruk av veksthormoner, genmodifiserte organismer, eller klorvasket kylling. • Dersom Norge skulle forhandle med USA om at vi knytter oss til TTIP-avtalen kan Norge bli presset til å svekke tollbeskyttelsen av norsk matproduksjon. Norge har i dag små tollsatser på import av andre varer. Derfor er det mest vesentlige USA kan vinne i forhandlinger med Norge legger til rette for mer import av mat fra USA. Dersom dette skjer kan konsekvensene bli potensielt store for de over 90 000 arbeidsplassene i Norge i jordbruket og i næringsmiddelindustrien. I tillegg til arbeidsplasser over hele landet bidrar jordbruket og næringsmiddelindustrien til en verdiskapning på omtrent 140 milliarder kroner hvert eneste år. Blant annet har jordbruksorganisasjonene advart kraftig mot det som kan skje: http://www.smabrukarlaget.no/norsk-bonde-og-smabrukarlag/tema/landsmote/uttalelse-fral/#.VZKCgY0w91M • På tross av visse skremsler fra regjeringen tyder mye på at Norge vil tape relativt lite på ikke å få en egen tilknytning til TTIP-avtalen. NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) har estimert at Norge kan tape maksimalt 800 millioner kroner i eksportinntekter dersom vi ikke bli knyttet til en TTIP-avtale. Dette utgjør mindre enn 0,1 prosent av Norges samlede eksport i 2013 (som var på 906 milliarder kroner). • Til og med FN har nå advart mot at de nye handelsavtalene kan skape en fremtid der internasjonale selskaper bestemmer mer, og demokratisk valgte regjeringer miste makt. http://www.theguardian.com/global/2015/may/04/ttip-united-nations-human-right-secretcourts-multinationals Våre løsninger: • Selv om Norge deltar i TISA-forhandlingene, gjøres dette i hemmelighet. Senterpartiet har tatt til ordet for at regelverket det nå forhandles om må offentliggjøres, slik at både stortingsrepresentanter og folk flest får mulighet til å selv å se hva TISA-avtalen kan innebære. http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-%C3%A5penhet-om-handelsavtale-1.357051 • Sp vil gi folkestyret, både nasjonalt og lokalt, skal ha høyeste politiske prioritet. Vi mener Norge ikke kan inngå noen handelsavtale som begrenser folkestyret og det demokratiske handlingsrommet i Norge • Senterpartiet vil ikke støtte noen handelsavtale som svekker matproduksjonen og mattryggheten i Norge. 21 • Senterpartiet mener Norge ikke kan inngå noen handelsavtale som svekker helse-, miljø- eller arbeidsstandarder i Norge. Hva kan vi bli møtt med: • Dersom Norge ikke undertegner TISA-avtalen kan Norske tjenestebedrifter bli stengt ute fra markedene i mange land. Svar: Dette er feil. Til tross for at regjeringen vil gi inntrykk av at TISA-avtalen er veldig viktig for norske bedrifter har de ikke klart å gi ETT ENESTE EKSEMPEL på EN ENESTE NORSK BEDRIFT som har blitt stengt ute fra noe marked i dag, som de vil få tilgang til dersom Norge undertegner TISA-avtalen. For eksempel Singapore, et land med er langt mer avhengig av eksport av tjenester enn Norge, velger ikke å delta i forhandlingene om TISA-avtalen. Dette viser at Norge ville klare seg helt fint uten en slik avtale. • Norge er avhengig av å undertegne en TTIP-avtale, hvis ikke får vi ikke solgt fisk til USA. Svar: Dette er feil. For det første ønsker USA å importere fisk av høy kvalitet fra Norge, og landet har hverken lyst til, eller lov til (pga. at landet er medlem av Verdens handelsorganisasjon, WTO) å legge høyere tollsatser på norsk fisk. Den eneste forskjellen på om EU og USA inngår en TTIP-avtale og dagens situasjon er at tollen på fisk mellom EU og USA blir noe lavere. Dette vil imidlertid ha minimal betydning for salget av norsk fisk. EU produserer i dag lite fisk som konkurrerer med norsk fisk, og det er derfor ingen grunn til at Norge ikke vil selge akkurat like mye fisk til USA og EU enn vi tidligere har gjort. • Senterpartiet er skeptiske til TISA- og TTIP-avtalene fordi de er i mot handel! Svar: Slike argumenter er useriøse. Regjeringen har ikke klart å vise til en eneste norsk bedrift som vil få solgt flere tjenester pga. TISA-avtalen. Analysene fra NUPI viser at Norge vil tape mindre enn én promille i eksport om vi ikke knytter oss til TTIP-avtalen. Derimot kan vi miste mange av de 90 000 arbeidsplassene i jordbruket og næringsmiddelindustrien. Senterpartiet er for handel ut i fra norske interesser. • TISA- og TTIP-avtalene vil skape forutsigbarhet for internasjonale investorer. Dette er Sp i mot! Svar: Norge har i dag allerede et svært velfungerende rettssystem. Å investere i Norge er allerede forutsigbart. På samme måte som vi er i mot overstyring fra eliten og byråkratene i EU, er vi i mot at norske folkevalgte skal gi fra seg muligheten til å styre, og til og med risikere å bli saksøkt, fordi man innfører tiltak for å ta vare på folks helse, miljø, sikkerhet eller arbeidsrettigheter. 22 Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme I forbindelse med behandling av nærmiljøprogrammet på Senterpartiets landsmøte i Haugesund i 2015 ble det vedtatt følgende: «Parlamentariske styreformer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå i Norge må avvikles.» Vedtaket er fulgt opp at Senterpartiets stortingsgruppe ved at stortingsrepresentantene Heidi Greni, Marit Arnstad og Kjersti Toppe har fremmet forslag for Stortinget om at kommunelovens bestemmelser om anledning til å innføre parlamentarisk styringsform i kommuner og fylkeskommuner blir tatt bort. Forslaget blir behandlet av Stortinget høsten 2015. I begrunnelsen for forslaget vises det til at parlamentarisk styring i kommunesektoren representerer en vesentlig konstitusjonell endring i forhold til formannskapsprinsippet ved at forholdet mellom politikk og administrasjon og forholdet mellom posisjon og opposisjon endres radikalt. Med parlamentarisme overtar kommune-/ fylkesråd den strategiske styringen over administrasjonen og administrasjonssjefen – rådmannen- mister sine formelle funksjoner. I et parlamentarisk styre gis rådsfunksjonen hovedansvaret for å fremme saker. Tilsvarende begrenses kommunestyrets eller fylkestingets rolle. Formannskapsmodellen representerer et styringssystem hvor kommunestyremedlemmene er likeverdige og med et likeverdig ansvar for å bygge løsninger som gagner fellesskapet. Prinsipielt sett er dette et styringssystem hvor den enkelte kommunestyremedlem står direkte til ansvar for velgerne. I et parlamentarisk system overlates styringen til et kommune- eller fylkesråd som står til ansvar overfor kommunestyret eller fylkestinget. Formannskapsmodellen fremmer konsensusbaserte løsninger, mens den parlamentariske modellen tydeliggjør skillelinjene mellom posisjon og opposisjon. I en rapport fra en forskergruppe ved Universitets i Nordland framlagt i 2014 etter bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2013, vises til en del funn, bl.a : • • • • • Innføring av parlamentarisk styresett har ikke, som målsettingen var, ført til økt valgdeltakelse. I kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisme, er det flertall blant politikerne for å videreføre styringsmodellen. Det parlamentariske styringssystemet er mer lukket enn et formannskapsbasert system. Informasjonen til politikerne er dårligere, og varier etter om de tilhører posisjon eller opposisjon. Folkevalgte selv opplever å være mindre aktive og å ha mindre innflytelse der det er parlamementarisk modell enn der det er formannskapsmodell. En stor del av folkevalgte som tilhører opposisjonen, opplever at rådene har for mye makt og at opposisjonen kan karakteriseres som avmektige. Valg av styringsform i kommuner og fylkeskommuner har stor innvirkning på både innbyggernes mulighet til å delta i lokale politiske beslutningsprosesser og på de folkevalgtes arbeidssituasjon. Målsettingen må være åpenhet i forvaltningen og god mulighet til å innvirke på hvordan de politiske sakene løses. Senterpartiet mener derfor at kommunelovens bestemmelser som gir adgang til innføring av kommunal parlamentarisme bør fjernes. 23 Endringer i offentlighetsloven - hemmelighold Senterpartiets stemte i juni 2015 mot et representantforslag om endringer i offentlighetsloven som gir unntak fra innsynsretten i notater til byråd/fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. Det er syv byer og fylker som i dag har parlamentarisk styringsform, Oslo, Bergen, Tromsø, Troms Nordland, Nord Trøndelag og Hedmark. Det var representanter fra Ap, H, FrP, KrF og Venstre som fremmet forslaget, som ble vedtatt mot stemmene til Sp, SV og til slutt også Venstre som var blant forslagsstillerne, men snudde i behandlingen. I Senterpartiets merknader i innstillingen fra justiskomiteen vises det til at det er lange tradisjoner i forvaltningen for en åpenhetskultur, som det er viktig ikke å snevre inn. Byråd og fylkesråd er en del av det folkevalgte systemet i kommuner og fylkeskommuner. Hensynet til åpenhet og allmennhetens mulighet til å få kjennskap til prosesser må veie tyngre enn hensynet til byrådets arbeidsform. Senterpartiet mener den foreslåtte lovendringen legger til rette for en lukking av saksbehandlingen i kommunene, og at ubehagelige fakta og faglig usikkerhet kan bli skjøvet under teppet. Dette hensynet blir ivaretatt gjennom gjeldende lovgivning. Senterpartiet viste også til at offentlighetsloven allerede hjemler muligheten for å unnta saker fra offentligheten, dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. Lenker Representantforslaget fra Greni, Arnstad og Toppe https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/20142015/dok8-201415-130/ Rapport fra Universitetet i Nordland https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/rapporter/parlamentarismeuin.pdf Representantforslaget om endringer i offentlighetsloven https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62412 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/parlamentarisme-i-norske-byer-og-fylkesk/id751447/ http://forskning.no/valg-politikk/2008/05/frarader-lokal-parlamentarisme 24 SENTRALISERINGSOFFENSIVEN 2013–2015 Statusrapport 10.08.15|Senterpartiet 26 Rekord i sentralisering....... 31 Kommunereformen............ Kommuneøkonomi............. Næringsliv.......................... Landbruk og fisk ................ Skatt og finans.................... Politi og beredskap............. Lokalsykehus...................... Samferdsel......................... Utdanning.......................... Andre saksområder............ 35 47 53 61 71 75 81 87 91 95 27 Fotokreditter (side/fotograf): 37 Sp | 38 Trondheim havn | 43 Sp | 45 Sp | 48 Marit Rasmussen/NTB scanpix | 51 Sp | 55 Sp |63 Sp |65 Sp | 73 Jens Sølvberg/Samfoto/NTB scanpix |77ø Sp, 77v NTFK Bjørn Fuldseth | 80 Bernt Sønvisen | 81 Joakim Halvorsen/NTB scanpix |83ø Stig Tronvold/NN/Samfoto/NTB scanpix, 83m Ivar Greiner, 83n Sp | 87 Mohammed Abed/AFP/NTB scanpix | 89 Sp | 91 Sp | 93 Sp 28 Forord Etter valget i 2013 fikk Norge en ny regjering. Dette har medført en klar dreining i politikken på mange samfunnsområder. Ambisjonen med denne statusrapporten er å synliggjøre hvordan den blåblå regjeringen fører en politikk som bidrar til kraftig sentralisering. Som oftest henter regjeringen støtte fra Venstre og KrF til å gjennomføre disse samfunnsendringene – i noen tilfeller fra Ap. Vi har tatt for oss de viktigste sektorene for regjeringens sentraliseringsiver og gitt dem varseltrekanter etter alvorlighetsgrad. Vi har også synliggjort hva som er våre alternativer. Senterpartiet møtes ofte med argumenter som at vi er umoderne, bakstreverske og alltid sier «nei». Slik snakker partier som har dårlige argumenter for sin sentraliseringsiver. Selvsagt sier vi «nei» når regjeringen presenterer dårlige forslag, som gir mange innbyggere i landet et forringet tjenestetilbud, som vil svekke den lokale beredskapen og fjerne arbeidsplasser fra lokalsamfunnene. Vi utformer konkrete alternativer til denne politikken – alternativer som regjeringspartiene sier «nei» til fordi de ikke passer inn i deres virkelighetsbilde og deres planer for et mer sentralisert Norge. • Senterpartiet la høsten 2014 frem et alternativt statsbudsjett der vi foreslo nye og • • forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 milliarder kroner. Regjeringspartiene sa «nei». Senterpartiet foreslo en fylkesmodell for organisering av politidistrikter, blant annet for å kunne se disse i bedre sammenheng med det viktige beredskapsarbeid som skjer på fylkesplan. Regjeringspartiene sa «nei». Senterpartiet har foreslått en ny styringsmodell for sykehusene, men mer makt og innflytelse til den enkelte institusjon og til lokale folkevalgte. Regjeringspartiene sa «nei». Samtidig har regjeringspartiene skjønt én ting – folk som bor rundt i landet ønsker ikke sentralisering. Derfor pakker de sine reformer inn i ord som gir inntrykk av at man er opptatt av det lokale tjenestetilbudet. Ord som «nærpoliti»- og «lokaldemokrati»-reform blir flittig brukt av regjeringspartiene. Men konsekvensen av det de gjør blir det stikk motsatte. I dette notatet vises konkrete eksempler som synliggjør dette. Vi har forsøkt å fokusere på noen av de viktigste sakene og prosessene, slik vi vurderer dem per august 2015. Oversikten er ikke uttømmende og mange saker er regjeringen fortsatt i arbeid med, slik at det kan skje endringer i løpet av valgkampen. Det tas for øvrig forbehold om trykkfeil. Sigbjørn Gjelsvik | Senterpartiets stortingsgruppe | Oslo 10.08.15 29 30 Rekord i sentralisering Solberg-regjeringen har kommet godt i gang med sin sentraliseringsoffensiv. Etter to år i regjeringskontorene har vi sett starten på det som vi advarte mot før valget i 2013: Den desentraliserte samfunnsmodellen i Norge står i veien for høyrepolitikken – og regjeringen har tenkt å gjøre sitt for å rydde den av veien. Det vi ser, er det største angrepet mot det desentraliserte Norge vi har sett siden EU-kampen på 1990-tallet. I beste fall vil regjeringens løsninger befeste en allerede sterk sentralisering. I verste fall vil den forsterke trenden ytterlige. Gamle løsninger, nye ord Det eksisterer ikke noe folkekrav om nedleggelse av lokalsykehus, lensmannskontor eller kommuner. Så regjeringen forsøker seg med et «maskert angrep» på den desentraliserte samfunnsmodellen. Forslagene er velkjente. Men Høyre og Frp prøver å gi dem nye navn. Stadig oftere kommer det klassiske sentraliseringsforslag – men de omdøpes til «nærhetsreformer», «kvalitetsreformer» eller «frihetsreformer». Men det blir ikke mer nærhet, kvalitet og frihet av å prøve å pakke inn gamle høyreforslag i moteriktig og tanketom konsulentsvada. • Det blir ikke mer nærhet eller demokrati av å slå sammen kommuner med tvang. • Det blir ikke bedre lokalsamfunn av at offentlig velferd sentraliseres – dette gjelder både kommuner, sykehus og lensmannskontor. • Det blir ikke mer verdiskapning og sysselsetting i distriktene av å punktere de distriktspolitiske virkemidlene og undergrave landbruket. 31 Er det størrelsen? Kunnskapsgrunnlaget for sentraliseringspolitikken er syltynt. Professor Morten Øgård har formulert det slik i Jærbladet 27.04.15: «Det rår ei form for gigantomani, ei form for kåtskap for å slå saman. Skular, politidistrikt, sjukehus. Og kommunar. Svært få har stilt spørsmålsteikn ved denne forma for gigantomani. Hugs på at Nav brukte 9,3 milliardar kroner i eit storstilt sentraliseringsprosjekt. Og 3,6 av milliardane veit dei ikkje kor har blitt av ein gong.» Men hvorfor kommer det da så mange forslag som går ut på omorganisering og særlig sammenslåing? Tom Karp, professor i ledelsesfag ved Markedshøyskolen i Oslo, har antydet svaret i en kronikk i Aftenposten 10.08.14, hvor han spør hvorfor forslagene om å endre strukturer kommer så ofte. Han spør: «Hvorfor velger ledere, og i denne sammenheng politiske ledere, så ofte strukturelle løsninger på komplekse utfordringer? Litt lettvint er svaret er at det å gjøre noe med struktur er en enkel og hurtig måte for ledere å vise handlekraft på. Samt innkassere karrièremessige, politiske og taktiske gevinster.» Dugnad til besvær Den desentraliserte samfunnsstrukturen i Norge er en særskilt utfordring på høyresiden. Den «norske logikken» krever at alle kommuner og fylker skal ha sin del av kaka. Staten skal ta ansvar for å fordele fellesskapets ressurser slik at alle innbyggere, enten de bor i Båtsfjord eller Bærum, skal ha få oppfylt visse grunnleggende rettigheter og ha likeverdig tilbud til innbyggerne så langt det er mulig. Med dette utgangspunktet er det vanskelig å få senket skatter og avgifter. For alle involverte ber som regel om mer ressurser. Hvert statsbudsjett er, selv med Høyre og Frp i regjering, en gigantisk ressursdugnad hvor det passes på at «alle får». For å forstå de politiske konsekvensene av dette, bør man studere hvordan lokalpolitikerne fra Høyre og Frp hvert år er med på å fordele statlige midler i kommunene. De er gjerne motstandere av kommunal eiendomsskatt og høyere kommunale gebyrer, men fordeler ellers fellesskapspenger som om de var de reneste sosialdemokrater. Det er vanskelig å få til privatisering og lavere skatter under slike forhold. Og her er vi ved kjernen i høyresidens sentraliseringsoffensiv. Ved å sentralisere Norge, håper regjeringen at det skal bli lettere å endre Norge. Man vil – for å si det enkelt – fjerne motkreftene mot høyrepolitikken. 32 Om tannkrem og tuber Linda C. Hofstad Helleland, transportkomiteens leder, ga i 04.09.14 et intervju til VG hvor hun fortalte om regjeringspartienes reformiver på transport-feltet. «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake», sa hun. Selv om hun snakket om samferdselspolitikk, er det all grunn til å se på uttalelsen som symptomatisk for Høyre og Frp’s behov for å prege norsk politikk ut over inneværende stortingsperiode – og å ta fra konkurrerende partier handlingsrom. Det er all grunn til å spørre hvorfor regjeringen har sånn hast med å iverksette sin reformpolitikk. Grunnen er at selve det norske systemet er preget av sentrum–venstre-tenkning – ikke av høyresidens politikk. Det norske folks politiske tilbøyeligheter er på ingen måte tilpasset høyresidens ønske om politisk gjennomslag. Dette bildet er med på å gi farge og intensitet til regjeringens sentraliseringsoffensiv. Den desentraliserte samfunnsmodellen i Norge er et problem for Høyre og Frp, ikke en mulighet. For Sp er det motsatt. Demokrati og ledelse 22. juli kommisjonen oppga at den viktigste årsaken til statens svikt i å beskytte innbyggerne 22.juli 2011, var en manglende kultur for risikoerkjennelse, gjennomføringsevne og samhandling. Det var på toppen det sviktet mest. De siste 20 årene har det vokst fram en styrings- og ledelseskultur som bygger på målstyring, rapportering og belønningssystemer. Det igjen fører til en kultur der det blir et hovedmål og ikke å gjøre feil, ikke søke risiko eller «tenke utenfor boksen». «I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av dem som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester», sa Sp, Ap og SV da rapporten fra 22. juli-kommisjonen (også kalt Gjørv-kommisjonen) ble behandlet i Stortinget 05.03.13. Alternativet til sentralisering er demokrati- og ledelsesreform. I kriser i Norge de siste årene er det «førstelinja» med lokalkunnskap som har løst sine oppgaver best. Innsatslederen i regjeringskvartalet, personalet ved Oslo Universitetssykehus og Ringerike sykehus, frivillige ved Utøya, ordfører, brannmannskap og hele lokalsamfunnet under brannen i Lærdal. Mannskaper på bakken tok ansvar i situasjonen, de 33 var underlagt operasjonsbasert ledelse, beslutningene ble ikke fattet over hodet på dem i sentraliserte og spesialiserte enheter. De er del av en kultur for å ta ansvar, de tenkte ikke på faren for å gjøre feil, men på å gjøre jobben. De kjente lokalsamfunnet sitt og hadde nærhet til oppgavene de skulle utføre. Operasjonsbasert ledelse: den som har den beste situasjonsforståelsen skal innse viktigheten av, og øves opp til, å handle selvstendig, men i tråd med det overordnede nivåets intensjon. Svaret ligger nær folk! Erfaringen er at nærhet og myndige mennesker «på bakkenivå» sikrer initiativ, kreativitet, eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og kollektiv forpliktelse. Det var et helt samfunn som sørget for at liv ikke gikk tapt i brannen i Lærdal, ikke tykke beredskapsplaner, regelrytteri og fjernstyring fra overordnede. Likevel er regjeringens svar for utviklingen av Norge mer målstyring, rapportering, sentralisering, spesialisering og byråkratisering. Sp tror ikke at det regjeringen kaller «robuste organisasjoner» med stor avstand til lokalsamfunnet er best egnet til å løse lokalsamfunnets utfordringer. Skal mannskapene på bakkeplan kunne handle selvstendig til det beste for innbyggerne må de kjenne sin ledelse, og ledelsen må kjenne dem. Når ledelsen sentraliseres, pulveriseres også ansvaret og ledelsen opprettholder kontrollen gjennom byråkrati, rapportering og regelstyring. Sp’s gamle slagord «Nei til kontorstyre og skjemavelde» er mer aktuelt enn noen gang. Riksrevisjonens rapport om beredskapen mai 2015 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) knusende kritikk. DSB ivrer for økt målstyring og sentralisering og gis stor makt over samfunnsutviklingen i Norge. DSB og Riksrevisjonen møter problemer med ønske om flere rapporter, på samme måte som større enheter og sentralisering er regjeringens svar på det meste. Den nasjonale beredskapen i Norge er god «på bakken» og dårligere jo høyere opp i ledelseshierarkiene man kommer. Sp mener det må føre til en demokrati- og ledelsesreform som styrker lokalleddet og gir tillitt til førstelinja, tilstedeværende ledelse og de små oversiktlige enhetene. Vi står for alternativet til regjeringens sentraliseringspolitikk. Vi står for en moderne desentralisert samfunnsutvikling, der nærhet gir effektivitet og handlekraft. 34 Kommunereformen Høyre og Frp har siden valget 2013 satt i gang en offensiv for å slå sammen norske kommuner. Kommunereformen handler om Høyres langsiktige plan om å omdanne det norske samfunnet – og lite om lokalsamfunnenes behov. Kommunereformens sanne natur er begravd under et tykt lag med språksminke. Den 15.05.15 var VGs kommentator Fridtjof Jacobsen i Dagsnytt 18 på NRK for å kommentere den politiske situasjonen etter landsmøtesesongen i de politiske partiene. Her la han vekt på at KrF på sitt landsmøte ikke hadde truffet vedtak som gjorde det vanskelig for regjeringen å gjennomføre den planlagte kommunereformen med bruk av tvang – slik Arbeiderpartiet hadde gjort. Han sa: – Man må ikke undervurdere at kommunereformen til Jan Tore Sanner er den suverent viktigste reformen i hodet til Erna Solberg i denne regjeringsperioden. Mye viktigere enn andre reformer. Det er mye som taler for at Fridtjof Jacobsen har rett i dette. Men det reiser flere spørsmål som vi skal forsøke å skissere svar på. To av dem er: Hvorfor er det så viktig for Høyre å slå sammen kommunene i Norge, om nødvendig med tvang? Og hvorfor har partiet sånt hastverk? La oss begynne med det siste. Høyres hastverk Regjeringen tvinger kommunene til å gjennomføre sine utredninger, debatter og vedtak under stort tidspress. Det er nærmest som om Høyre har en anelse om at regjeringen vil måtte gå av i 2017 – og at man prøver å presse gjennom omfattende endringer så lenge flertallet varer. I Norge har vi en lang tradisjon for brede politiske kompromisser om grunnleggende samfunnsendringer. Slike løsninger som på mange måter har garantert for stabiliteten i det norske samfunnet, forutsetter at alle partier viser en viss tilbakeholdenhet med å presse gjennom endringer som ikke er samlende. Høyres kommunereform er et eksempel på det motsatte: Med knapt flertall i Stortinget gambler man på at endringen blir stående, selv om valget i 2017 skulle føre til at det borgerlige flertallet forsvinner som dugg for solen. Regjeringen hevder at reformen baserer seg på et bredt flertall i Stortinget. Mye tyder imidlertid på at de har feilberegnet. Flere partier har signalisert skepsis til bruk av tvangssammenslåing, og til de økonomiske virkemidlene som presser fram for tidlige avgjørelser i kommunene. «Vi vil oppheve alle tvangssammenslåinger av kommuner som blir fattet av Høyre og Frp dersom vi havner i maktposisjon i 2017», sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til partiets landsmøte i mars 2015. Arbeiderpartiet har signalisert sterk skepsis til regjeringens kommunereform. Alt sommeren 2014 sa Helga Pedersen, daværende nestleder i partiet, at endringer i kommunestrukturen «må baseres på lokale initiativ og frivillighet». Pedersen vektla at det skal være snakk om «reell frivillighet», og at partiprogrammets åpning for tvangssammenslutninger gjelder «helt spesielt unntakstilfelle». Arbeiderpartiet mener regjeringen både direkte 35 Høyres drømmer I mai 2014 la kommunalminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens tidsplan for å etablere det han kaller «større og mer robuste kommuner». Regjeringen varslet at den ville innføre flere stimulansetiltak for å få til sammenslåinger, kommunene ble bedt om å sette i gang en «naboprat» hvor de senest i mai 2016 skulle varsle hvem de ville slå seg sammen med – og regjeringen sa fra at de ville bruke tvang dersom enkeltkommuner motsatte seg dette opplegget. Alt dette skulle bidra til å realisere Høyres store drøm – en totalsanering av det norske kommunekartet i Stortinget våren 2017 (sammenslåingene skulle være effektuert senest ved starten av 2020). «Vi må i fellesskap begynne å påpeke den logiske brist som mange av reformene bygger på. I regjeringen synes man f.eks. å tro at hvis man slår sammen to spredtbygde kommuner, så får man én tettbygd. Slår du sammen Osen og Flatanger, så skulle plutselig – jeg hadde nær sagt: på magisk vis – denne vakre delen av landet begynne å ligne på Asker og Bærum. Gode landsmøte, man skal være veldig trygt plassert ved et skrivebord i Oslo for at denne virkelighetsoppfatningen skal virke naturlig. Vi må rett og slett sende denne typen oppfatninger tilbake til de skrivebordsskuffene de kom fra!» Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Sp, 20.03.15 til partiets landsmøte. 36 og indirekte bruker tvang, trusler og ris bak speilet overfor kommuner som ikke konkluderer på en slik måte regjeringen ønsker. Hvorfor er det en «big deal»? Sp mener reformen iverksettes uforsvarlig fort og med en uakseptabel bruk av tvang, men først og fremst tar vi avstand fra reformens begrunnelser. Den hviler på feil premisser og tar ikke hensyn til den virkeligheten folk opplever i sine lokalsamfunn. Kommunene er lokalsamfunnsutvikler, tjeneste- og trygghetsleverandør og den viktigste arena for lokalt folkestyre. Dette perspektivet må ligge til grunn for eventuelle strukturendringer. Vi inviterer våre lokale folkevalgte til drøftinger om kommunereform med utgangspunkt i den enkelte kommunes ønsker og behov. Sp har alltid vært skeptisk til politikk som svekker lokalbefolkningens mulighet til å styre seg selv. Gjennom hele partiets historie har vi kjempet for desentralisering av makt på generelt grunnlag – og særlig for utkantsamfunnenes interesser. Det har neppe overrasket noen at Sp derfor er dypt skeptisk til motivene bak og konsekvensene av kommunereformen. Vår analyse er at kommunereformen vil innebære sentralisering av makt, oppgaver og ressurser – et politisk grep som vil bidra sterkt til sentralisering av folk og næring. Sp mener en relativt finmasket kommunestruktur har bidratt til trygghet, velferd, verdiskaping og et levende folkestyre i hele landet; ja, den er en nødvendig forutsetning for å «ta hele Norge i bruk». Vi vil at ressursgrunnlaget i hele landet skal utnyttes – og vi vil gi folk valgfrihet til å leve der de føler de hører hjemme. Mer sentralstyring? 20. mars 2015 kom regjeringen med en stortingsmelding hvor den gikk gjennom hvilke oppgaver nye, sammenslåtte kommuner skulle få (Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner). Stortinget behandlet Vabo-utvalget Vinteren 2014-2015 hadde professor Signy Vabo – som ledet et ekspertutvalg Kommunaldepartementet hadde nedsatt – en kort og hektisk opptreden i det politiske rampelyset. Utvalget oppgave var å se på prinsipper for ny kommuneinndeling – på det som ble kalt «fritt faglig grunnlag». Få ble overrasket da utvalget leverte sin rapport 31.03.15. Anbefalingen gikk ut på at ingen kommune burde ha mindre enn 15 000 til 20 000 innbyggere – og utvalget mente at man burde slå sammen kommuner slik at man satt igjen med 100. Det ble også foreslått at de kommunene som ble større, skulle kunne få flere oppgaver. Ekspertutvalgets leder, professor Signy Vabo, ble spurt om det kunne sees som et demokratisk problem at antallet folkevalgte i kommunene ble så sterkt redusert. Hun svarte at hun ikke så det som noe problem, men at det tvert om kunne være en fordel fordi kompetansen blant de valgte representantene ville bli høyere når det ble større konkurranse om plassene. •Ulike forskningsrapporter har påvist at mindre kommuner løser velferdsoppgavene minst like godt som større kommuner. Difis innbyggerundersøkelsene forteller oss at folk er mer fornøyd med skole og eldreomsorg i småkommuner enn i større kommuner. Vabo-utvalgets denne såkalte «oppgavemeldingen» i juni 2015. Meldingen viser til regjeringserklæringen hvor det heter at «regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner.» Begrepet «robust» defineres ikke nærmere, men målsettingen om større kommuner står fast. De viktigste forslagene som fremmes gjelder overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunene. Når det gjelder overføring av statlige oppgaver, er regjeringen mer tilbakeholden: Statlige oppgaver «kan vurderes overført til større kommuner» eller «utredes om kan overføres». Det er altså lite forpliktende forslag. Lederen i Kommunenes sentralforbund (KS), høyrepolitikeren Gunn Marit Helgesen, sier i sin kommentar at: «Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører krav til kommunestørrelse er derfor ikke godt nok faglig begrunnet til at dette bør vektlegges i det videre arbeid med kommunereformen. •Vabo-utvalget ignorerer det faktum at endret kommunestruktur med all sannsynlighet vil føre til sterkere sentralisering i bosettingsmønsteret. De viser til at dagens IKT-løsninger gjør at forutsetningene for å etablere større kommuner også i spredtbygde områder er annerledes enn tidligere. De viser også til at det er avstand til skole, barnehage og pleie- og omsorgstjeneste som er viktig for folk, ikke avstanden til kommunehuset. •Erfaringene etter den danske kommunere- formen viser at de kommunale tjenestene på skole- og omsorgsfeltet blir sentralisert etter kommunesammenslåinger. Det er lite å spare på den administrative siden (selve sentraladministrasjonen i kommunene). Men storkommuner har gjort det lettere å overhøre protester når tjenestefunksjonene sentraliseres. Men sentralisering av kommuneadministrasjonen har ytterligere én sentraliseringseffekt: Den bidrar til sentralisering av privat service og næringsvirksomhet. Flytter de ansatte i kommunen til nytt administrasjonssenter, flytter det arbeidsplasser og grunnlag for handel og annen tjenesteyting etter. til at det folkevalgte regionale nivået svekkes, er en reform for enda mer statlig styring». Stortingsmeldingen viser til at stortingsflertallet har uttrykt at det er «opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosessen». Så henvises det videre til merknaden fra Høyre, Frp, KrF og Venstre som sier at «Unntaket fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn». Frivillige kommunesammenslåinger godkjennes gjennom kongelig resolusjon, altså uten stortingsbehandling. Tvangssammenslåing må vedtas av Stortinget. Regjeringen holder fast ved at den vil legge fram en lovproposisjon våren 2017 med forslag om ny kommunestruktur. Men er regjerin37 10 myteknusere Når man lytter til Høyres politikere, kan man ofte få inntrykk av at mange norske kommuner har ineffektive og inkompetente fagmiljøer. Den vanlige velger spør seg: Stemmer dette? La oss gå inn i realitetene og diskutere påstandene, én for én. Påstand 1: Kommunene er for dyre å drive, det blir billigere hvis de slår seg sammen! Svar: Det er dårlig belegg for at storkommuner er mer kostnadseffektive enn mindre kommuner. De fakta vi har fått gjennom forskning viser at de mest kostnadseffektive kommunene er mellom 15 000 og 30 000 innbyggere. Regjeringen ønsker seg 100 kommuner, altså ca. 50 000 innbyggere i gjennomsnitt. Det kan altså gi dyrere kommuner. Påstand 2: I små kommuner har ikke sterke fagmiljø på felter som barnevern og psykiatri. Svar: Derfor samarbeider små kommuner om slike spesialiserte tjenester. Det er ikke faglig belegg for at barnevernet og det psykiske helsevernet er dårlig i små kommuner. Tvert om. Gjennom interkommunale samarbeid er det etablerte gode fagmiljøer. Barnevernet i mindre kommuner kommer godt ut i målinger av kvalitet og innbyggertilfredshet. Påstand 3: Mange kommuner er for små til at staten kan gi dem flere oppgaver! Svar: Regjeringen ønsker to folkestyrte forvaltningsnivåer, kommune og stat. Sp, sammen med flertallet på Stortinget, mener fylkeskommunene er viktig og skal videreføres. Det er riktig at små kommuner vil ha vanskeligheter med å overta videregående opplæring og kollektivtrafikk, men dette er oppgaver som løses best og mest effektivt av fylkeskommunene. Når det gjelder andre oppgaver, er regjeringen svært uklar på overføring fra stat til kommune. Det er ingen vesentlige forslag om overføring, bare om videre utredninger. 38 12 Påstand 4: Tiden har gått fra kommunestrukturen – den er gammeldags! Svar: Sp mener kommunestrukturen skal bestemmes lokalt, av innbyggerne og kommunene sjøl. Det er dem som best vet hvilken kommunestruktur som passer ut fra deres lokale forhold. Påstand 5: Byregionene får ikke utviklet seg godt uten kommunesammenslåinger! Svar: Noen ønsker at storbyene skal sluke omegnskommunene og bli enda større. Faktum er at motstanden mot en slik utvikling er massiv i de kommunene det gjelder. Bærum, Lørenskog og Oppgård vil ikke bli en del av Oslo, Melhus og Malvik vil ikke bli en del av Trondheim, eller Sotra og Os en del av Bergen. God regional utvikling handler om langt mer enn storbyutvikling. Påstand 6: Norske kommuner er alt for små i internasjonal sammenheng! Svar: I internasjonal sammenheng er faktisk norske kommuner store. Med regjeringens forslag om 100 kommuner, vil Norge og Danmark har de største kommunene i Norden og dessuten være i Europa-toppen når det gjelder innbyggertall i hver kommune. Når det gjelder geografisk størrelse vil Norge være absolutt i toppen. Påstand 7: Store kommuner yter bedre service til innbyggerne. Svar: Innbyggerne sier det motsatte viser Difis innbyggerundersøkelse. Små kommuner skårer best på de viktigste velferdsområdene. Påstand 8: Det blir ikke mer sentralisering av at kommunene slår seg sammen – folk skal fortsatt bo der de bor i dag. Svar: Regjeringen har dessverre ikke gjort noen KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS 2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia analyser av hvilke følger kommunesammenslåing får for bosettingsmønsteret. Dette er trolig fordi man ønsker en sentralisering av næringsliv og arbeidsplasser, men ikke vil si det rett ut. Privat næringsvirksomhet og servicebedrifter etablerer seg der det finnes et eksisterende miljø. Kommunesenteret er i nesten alle kommuner samlingspunktet for både offentlig og privat virksomhet. Flytter vi kommunesentret, flytter næringslivet også etter en tid. Påstand 9: Den danske kommunereformen har vært en sukess – Norge burde gjøre likedan! Svar: Den danske kommunereformen er ikke evaluert. Det er svært ulike oppfatninger av konsekvensene. Vi vet imidlertid noen: Det er færre lokalpolitikere og innbyggerne opplever større avstand mellom seg og de folkevalgte. Ombudsrollen er svekket og den profesjonelle politikerrollen styrket. Den danske kommunereformen var i stor grad begrunnet med dårlig økonomi og behov for å kutte kostnadene. Dette har i større grad skjedd gjennom sentralisering av skole og omsorgsfunksjoner, enn gjennom redusert administrativt byråkrati, sier forskeren Roger Buch fra Århus Universitet. Påstand 10: Regionene i utkant-Norge ville stå sterkere hvis flere kommuner slo seg sammen! Svar: Om regjeringen får det som den vil, vil fylkeskommunene bli borte. Det vil gå mest ut over distrikts-Norge, hvor fylkeskommunene er sentrale i utformingen av næringspolitikk, infrastruktur og planlegging. Nei, regionene i utkant-Norge vil være de som rammes tøffest av regjeringens kommunereform. Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Denne oversikten over gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune i europeiske land (2008) viser at norske kommuner ikke er spesielt små – snarere ligger er de «midt på treet» i europeisk sammenheng. Etter prof. Bjarne Jensen. gens frivillighetslinje reell hvis den legger opp til at enkeltkommuner som ikke ønsker sammenslåing, kan tvinges inn i sammenslåing hvis nabokommunene, regionen eller staten skulle ønske det? I meldingen opereres det med oppgaveoverføring til «større kommuner» og «de største kommunene». Det settes ikke tall for hva dette innebærer, men vises til Vabo-utvalget som mener at kommunene må ha minst 15 000 til 20 000 innbyggere og at de største kommunene med 100 000 innbyggere kan overta oppgaver ut over de som kommunene generelt sett er gitt. Meldingen viser til at den har varslet en hjemmel i kommuneloven for å kunne pålegge interkommunalt samarbeid der hvor små kommuner ikke slår seg sammen, som på grunn av store geografiske avstander. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. Regjeringen sier at interkommunale samarbeid svekker lokaldemokratiet og at omfanget av slike samarbeid er en begrunnelse til å slå sammen kom39 Sparer staten, ribber fylkene Oppgavemeldingen skulle være motoren som drev kommunereformen framover. Slik ble det ikke. Meldingen dreier seg først og fremst om nye utredninger om mulige overføringer av en del oppgaver til nye og større kommuner. Mens regjeringen på forhånd varslet en massiv oppgaveoverføring fra staten til kommunene, er resultatet at de først og fremst foreslår oppgaveflytting internt i kommunesektoren ved å åpne for at videregående skole, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten kan tas over av større kommuner. Dette sier KrF og Venstre at de har stoppet, men partiene har godtatt at tannhelsetjenesten overføres og at det åpnes for forsøk med kommunal drift av videregående skole og kollektivtransport. Her er den lite imponerende listen over hva hva regjeringen mener kan flyttes fra stat til kommune: • utslippstillatelse for grønnsaksvaskerier • tilskudd til drift av taubane • støysaker ang motorsportbaner, skytebaner og vindmøller • idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller mune. Samtidig vil de bruke lovverket til å pålegge interkommunale samarbeid i små kommuner. På områder hvor små kommuner strever med å bygge opp egen kompetanse, eller vurderer at det er stordriftsfordeler, er det allerede et omfattende samarbeid mellom kommuner. På den ene siden mener regjeringen at dette er negativt og vil tvinge Generalistkommunene Oppgavemeldingen sier innledningsvis at generalistkommuneprinsippet (det at alle kommuner i utgangspunktet skal ha like oppgaver) skal bestå. Men løftet er gitt under forutsetning at Sanner lykkes med sin kommunereform. Og prinsippet følges ikke opp i de forslagene som fremmes. For de fleste av forslagene til oppgavefordeling heter det til «ny og større kommuner» eller «store kommuner». Det betyr at departementet vil videreføre generalistkommuneprinsippet bare dersom kommunene slår seg sammen til store kommuner. 40 • innlandsfiskeforskriften • ansvar for TT-ordning • borgerlig vigsel • tilskudd til verdensarvområder fram kommunesammenslåing, på den andre siden mener den det er aktuelt å lovfeste krav om interkommunalt samarbeid. Det er vanskelig å finne logikken i regjeringens argumentasjon. Sp presenterte 24.03.15 et notat med utfyllende kommentarer til oppgavemeldingen fra regjeringen. Tvang eller frivillighet? Høyre prøver å vri seg unna at de vil sette lokaldemokratiet til side om de ikke får det som de vil med kommunereformen. Når Sp sier at eventuelle sammenslåinger skal være frivillige, sier Høyre at frivillighet bare skal gjelde når kommunene sier «ja». De som sier «nei», vil bli møtt med tvang. Merkelig nok prøver Høyre å vri seg unna sin egen tvangspolitikk. Men partiets egne vedtak er krystallklare. I regjeringens melding om kommunereformen som Stortinget behandlet i juni 2014, heter det: «I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Synsing, usaklighet og splittelse? Høyre hovedorganisasjon sendte ved starten av 2015 ut et brev til sine ledende lokalpolitikere i kommunene. I dette oppfordret man til å sabotere kravet om lokale folkeavstemninger knyttet til kommunesammenslåinger. I Stortingets spørretime 04.03.15 tok Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum saken opp med statsminister Erna Solberg. Brevet kom per epost, og avsenderen var Martin Engeset, tidligere stortingsrepresentant og nåværende kommunalpolitisk seniorrådgiver i Høyres hovedorganisasjon. I eposten skriver Engeset at Høyre har utarbeidet «en rekke gode argumenter for hvorfor lokale folkeavstemninger i dette spørsmålet ikke er noen god idé». I selve brevet som lå ved, lister man så opp en rekke påstander som har til hensikt å sverte lokale folkeavstemninger som demokratisk instrument. Mest påfallende er formuleringen: «Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert.» Mot slutten av brevet oppsummerer Engeset hvilke betingelser som bør stilles om Høyre skulle møte motstand i arbeidet med å hindre lokale folkeavstemninger: Høyre mener at et flertall mot sammenslåing må være på over 60 % for at avstemningen skal telle med, og at valgdeltakelsen skal være på over 75 % (et gjennomsnittlig kom- ” – Statsministeren svarte ikke klargjørende på mine spørsmål, men forsøkte i stedet å skylde på sentrale medarbeidere i Høyre. Erna Solberg sin opptreden i spørretimen var avslørende hva gjelder hennes syn på lokaldemokrati. Regjeringen skal slå sammen kommuner uavhengig av hva folket mener. Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets spørre-time 04.03.15. munevalg i nyere tid har hatt 65 % deltakelse). Erna Solberg ble åpenbart tatt på senga da hun ble konfrontert med brevet i spørretimen, og nøyde seg med å omtalte budskapet som «litt spesielt» mens hun tro vannet. I Dagsnytt 18 på NRK samme kveld, ville imidlertid ikke Høyres generalsekretær trekke brevet eller formuleringene i det, tilbake. Høyre har per juni 2014 så vidt vites ikke gjort noe mer med saken. Man må derfor kunne anta at Høyres syn på folkeavstemninger om kommunesammenslåinger er korrekt beskrevet i brevet. 41 Sentralisering er svaret – hva var spørsmålet? – Vi har nå en regjering som har ett svar på nesten alle utfordringer. Har vi et problem i en offentlig virksomhet, er svaret: «Det må bli større, vi må slå ting sammen». Ett av de områdene der jeg har hatt mange debatter med Høyre, er om kommunestruktur. Hvis vi går noen år tilbake i tid, var hovedbegrunnelsen for å slå sammen kommuner å spare penger. Men så tenkte man: Nei, det taper vi valget på, vi skal snakke om «mennesker og ikke milliarder». Så sluttet man å snakke om det. Så var hovedbegrunnelsen: Tjenestene i de små kommunene er så dårlige. Så kom den store innbyggerundersøkelsen til staten som viste at folk var mest fornøyd med tjenestene i de små kommunene, spesielt innen pleie og omsorg. Og de største utfordringene var i de store kommunene! Hva var neste runde? Jo, da var det interkommunale selskap, og så var det barnevern. La meg ta barnevern først: En rapport fra Deloitte viser at det faktisk var bedre fagutdanning og mer tiltak i små kommuner enn i store. I forrige uke var det interkommunale selskap som var den store begrunnelsen for sammenslåing. Men der er det også en forunderlig liten detalj, og det er at det er flere interkommunale selskap mellom store kommuner enn mellom små. Jeg har skjønt at svaret Høyre gir – uansett problem! – er kommunesammenslåing. Trygve Slagsvold Vedum i Stortingets spørretime 09.04.14. Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.» Høyre går i samme fella som så mange kommunesammenslåingsentusiaster før har gjort. De lar seg forføre av tanken om at «størst er best» og at rikspolitikere «vet bedre» enn lokalpolitikere og folk flest. Man argumenterer for at kommunale tjenester produsert i storkommuner er bedre enn tjenester produsert i små kommuner. Offisielle innbyggerundersøkelser viser det motsatte. Det er innbyggerne i små kommuner som er mest fornøyd med skole og eldreomsorg. Høyre mener barnevernet i små kommuner mangler faglig kompetanse, mens undersøkelsene viser at kompetansen er på like høyt nivå der som i større kommuner. I tillegg samarbeider de fleste mindre kommunene om barneverntjenestene med nabokommunene og har dermed fått etablert brede fagmiljøer. Høyrepolitikere er svært glad i å si at de «legger vekt på hensynet til innbyggerne». Det er fint, men da må man også lære seg å lytte til det innbyggerne mener. Og her legger man altså opp til en svær demokratisk endring som har som 42 en forutsetning at man ikke skal representere folkemeningen i berørte kommuner, noe som er forbløffende. Demokratiet settes til side Kommunalminister Jan Tore Sanner mener det er en dårlig ide å spørre innbyggerne til råds i spørsmålet om kommunesammenslåing. Han har fått følge av kommunalkomiteens leder på Stortinget, Helge Andre Njåstad fra Frp. Njåstad mener i følge flere presseoppslag at det er for komplisert for folk flest å ta stilling til om egen kommune bør opprettholdes eller slås sammen med nabokommunene. Både Sanner og Njåstad avviser Sp’s syn om at folkets røst bør høres før kommunestyrene fatter endelig vedtak om kommunesammenslåing eller ikke. Sammenslåing av kommuner har betydning langt ut over en valgperiode. Få, om noen, andre saker er bedre egnet for folkeavstemming enn spørsmål om kommunesammenslåing, mener vi. Innbyggerne er enig med Sp. I en undersøkelse utført av målingsinstituttet Sentio, sier 64 prosent av de spurte at kommunesammenslåinger bør Riset bak speilet er der fortsatt – Påstanden om at regjeringen og støttepartiene legger frivillighet til grunn, har ingen troverdighet så lenge de samtidig truer med tvang hvis de lokale vedtakene ikke er i tråd med regjeringens ønsker. Kommunene bør ikke la seg true, sa Heidi Greni da den såkalte «oppgavemeldingen» passerte Stortinget i juni. Greni brukte også debatten til å slå fast dette: Det legges opp til sentralisering mer enn til desentralisering. – Flertallet holder fast på at kommunene skal ha gjennomført sine lokale prosesser om eventuelle sammenslåinger i løpet av våren 2016. Det står også fast at regjeringen vil oppsummere sine forslag til kommunesammenslåinger gjennom forslag til Stortinget våren 2017, sa Greni og fortsatte: – Flertallets utsagn om at de legger frivillighet til grunn, har ingen troverdighet så lenge de samtidig truer med tvang dersom de lokale vedtakene ikke er i tråd med regjeringens egne ønsker for framtidig kommunestruktur. – Jeg mener kommunene ikke må la seg true til å gjøre sammenslåingsvedtak som mangler lokal støtte. Min spådom er et Stortinget ikke vil la seg presse til å vedta tvangssammenslåing av kommuner ved inngangen til stortingsvalgkampen 2017, var Grenis oppfordring. Hun var også tydelig i sin dom over regjeringens vilje til å desentralisere oppgaver til kommunene: – Oppgavemeldingen skulle være motoren som driver regjeringens kommunereform framover. Slik ble det ikke. Regjeringen ville bare ta oppgaver fra fylkeskommunene, noe som ble tilbakevist av stortingsflertallet. Greni sa seg tilfreds med at regjeringens forslag om å ribbe fylkeskommunene for oppgaver, ble nedstemt. Den folkestyrte fylkeskommunen skal bestå, sier flertallet, som samtidig ba om at fylkesmannens landbruksavdeling og miljøavdeling overføres til fylkeskommunene. – Jeg er glad for at fylkeskommunen videreføres, men beklager at tannhelsetjenesten skal utredes overført til kommunene og at KrF og Venstre har gått med på at enkelte kommuner kan overta ansvar for kollektivtrafikk og videregående skole. Det åpnes for løsninger som gir nytt byråkrati og ineffektivitet, og som skaper stor usikkerhet om hvor ansvaret skal ligge, sa Greni. – Vi lar oss ikke lure av statsråds Sanners løfter om at hans reform skal flytte makt nedover til folk flest og lokalmiljøene de lever i. Heller ikke av hans budskap om at det er frivillighet og lokale løsninger som skal være førende for reformarbeidet. Vi i Senterpartiet vet at hans kommunereform vil sentralisere makt til store enheter, færre folkevalgte og svekke folks mulighet til å delta i utformingen av lokalsamfunnet og de kommunale velferdstjenestene. Heidi Greni på Senterpartiets landsmøte, mars 2015. 43 avgjøres med folkeavstemming. Da Stortinget sist gjennomførte en bred debatt om endringer i kommunestrukturen, sa flertallet, hvor også Høyre var med, at en mente lokale folkeavstemninger bør avholdes som et ledd i den lokale avgjørelsesprosessen om kommunesammenslåing. Dette var i 1996 ved behandlingen av en stortingsmelding om kommune- og fylkesinndeling. Fremskrittspartiets program har tydelige programformuleringer om bruk av folkeavstemming når store og viktige samfunnsmessige saker skal avgjøres. Den programformuleringen brukte partiet til å presse fram en lokal folkeavstemming i Oslo om byen skulle søke om OL. Folket må altså spørres om de vil være vertskap for et arrangement over to uker, men bør fratas muligheten til å bli hørt om framtidig styring av eget lokalsamfunn – om vi forstår Helge Andre Njåstad rett. I vårhalvåret opplevde vi at partiet krevde folkeavstemning om syriske flyktninger, selv om forskjellene mellom det Stortinget har vedtatt – og det Frp kunne godta, var liten. Det ble forresten både krevd nasjonal folkeavstemning, samt folkeavstemninger om mottak av Syria-flyktninger i alle kommuner. Heldigvis er det ikke kommunalministeren eller kommunalkomiteens leder som bestemmer om kommunene skal gjennomføre folkeavstemming om kommunesammenslåing. Det er det kommunestyret som avgjør. Sp’s oppfordring til kommunestyrene rundt om i landet er å lytte til folkemeningen, ikke til regjeringspartienes talspersoner. 44 Gallup som styreform? Sp anbefaler at alle forslag om kommunesammenslåinger blir underlagt lokale folkeavstemminger i forbindelse med lokalvalget høsten 2015. Som alternativ til lokale utredninger anbefaler Regjeringen å benytte statistikk fra departementets hjemmesider for å vurdere konsekvensene en eventuell sammenslåing. De ønsker også å unngå lokale folkeavstemninger. Som en konsekvens bevilges det bare 100 000 kroner til hver enkelt kommune for alt arbeid knyttet til vurderinger, debatt og høring av befolkningen. Kommunene pålegges altså å involvere innbyggerne sine, men får ikke tid og midler til å gjøre det. Regjeringen legger opp til at en enormt stor reform skal gjennomføres i hurtigtogsfart. Ifølge Kommunal Rapport er det bare et mindretall av rådmennene som mener at det er mulig å etterkomme stortingsflertallets vedtak om at kommunesammenslåing skal utredes og behandles av alle kommuner innen utgangen av 2015. Sp har tillit til at våre folkevalgte ikke vil la seg presse av tilløpene til tvang, men vurdere på selvstendig grunnlag hvilken struktur som vil gi egne innbyggere den beste kommunen. Sp har bedt alle kommuner om å gjennomføre individuelle utredninger på selvstendig grunnlag. :alternativet ligger #nærfolk Sp står for desentralisering og har stor tillit til lokaldemokratiet. Vi er for kommunesammenslåinger i de tilfellene hvor det er ønsket lokalt, men mot tvangssammenslåinger. Sp ønsker å styrke lokaldemokratiet. I 2015 vedtok partiet en plan for massiv overføring av oppgaver fra staten til kommunene. Bak denne lå et ønske om å styrke lokalpolitikernes handlefrihet og å nedprioritere statens og byråkratenes mulighet til å overprøve gode, lokale vedtak. Embetsmennene og direktoratenes mulighet til å overprøve kommunestyrer og fylkesting, bør etter Sp’s mening begrense seg til legalitetskontroll og klagebehandling. Sp ønsket en offentlig utredning om lokaldemokrati og statlig regelstyring, kontroll- og tilsynsfunksjoner. Her er våre forslag til desentralisering: 1 Sp vil oppheve foretaksmodellen for sykehus. Løsningen er å beholde statlig eierskap, men opprette folkevalgte sykehusstyrer i fylkene. Sykehusstyrene skal et flertall av folkevalgte fylkespolitikere. På sikt vil Sp overføre ansvaret for de sykehusene til fylkeskommunene. 2 Barnevernet omorganiseres. Bufdir blir nedlagt og ansvaret overføres til fylkeskommunene. Kommunenes ansvar for – og mulighet til å følge opp – barnevernet forsterkes. Arbeidet med fosterhjem legges til kommunene. Fylkene skal ha ansvar for barnevernsinstitusjoner. 6 Deler av Forskningsrådets programmer overføres til fylkeskommunene. 7 Statens vegvesens regionkontorer overføres til fylkene. For ikke å bygge opp to tilsvarende og geografisk parallelle faglige administrasjoner, opprettholdes felles vegadministrasjon. Vegdirektoratets detaljstyring over fylkesveiene må stanses. Fylkene må kunne styre utformingen av fylkesveiene i større grad enn i dag. 8 Forvaltning av støtte til regionale kulturtiltak, som festivalstøtte, overføres fra Kulturrådet til fylkene. 3 Psykiatritilbudet ved distriktspsykiatriske klinikker (DPS) blir overført til fylkene. I dag ligger dette i de statlige sykehusforetakene. 9 Regionapparatet til Innovasjon Norge overføres til fylkene. Næringsdepartementets forslag om å kutte antall regionkontor må stanses. 4 Kommunene får hovedansvar for rehabiliteringstjenesten – og penger til å løse oppgavene godt. Kommunene har stort ansvar i dag, men har ikke fått økonomiske muligheter til å utvikle lokale tilbud. Kommunene bør få ansvar for kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra helseforetakene og andre. 10 NAV-kontoret i kommunene må styrkes på bekostning av sentraliserte prosjektog kompetanseenheter. NAV-kontorene må få styrket kompetanse og myndighet til ”avsluttende saksbehandling” på flere områder enn sosialhjelp. Man må se på muligheten for at arbeidsrettede tiltak kan styres av kommunene ved hjelp av det lokale NAV-kontoret. 5 Familievernet overføres fra staten til fylkene. 11 Kommunene må få ansvaret for forvalt45 ning av verneområder. Det statlige midlene til verneområdestyrene må overføres til kommunene. 12 Fylkesmenene skal skal koordinere statlig arbeid i fylkene. Stortinget må fastsette et prinsipp om at statlige etater med kontorer i fylkene blir organisert etter fylkesgrensene. 13 Fylkeskommunene skal ha ansvar for kulturminnevernet. Regelen om at saken skal til departementet når fylkeskonservator ikke får viljen sin hos fylkespolitikerne, må fjernes. Staten skal ikke ha større rett til å gripe inn i kulturminnevernet enn i andre plansaker. 14 De fleste oppgavene hos fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling overføres til fylkeskommunene. Fylkesmannen rendyrkes som kontroll- og tilsynsorgan – og fylkesmannens mulighet til å overprøve lokaldemokratiet begrenses. Før overføringen må en styrke lovene om jordvern. 15 Direktoratenes og fylkesmannens adgang til å treffe skjønnsvedtak begrenses. 18 Hjelpetiltak i rusomsorg, psykiatri og barnevern skal løses på laveste effektive forvaltningsnivå. Kommunene skal ha ansvaret for forebyggende tilbud og lavterskeltilbud. Fylkene bør få oppgaven som samordner og ha ansvar for behandling og omsorg i institusjonene. 19 Kommunenes myndighet i arealpolitikken styrkes. Men samordningen blant kommunene må bli bedre. Det bør skje gjennom interkommunalt plansamarbeid, og resultatet bør forankres både i den enkelte kommuneplan og i fylkesplanen. Fylkestingne bør gjennom fylkesplanen kunne vedta enkelte overordnede føringer, f.eks. når det gjelder kollektivtransport, miljø og folkehelse. Men fylkene skal ikke kunne gripe inn i kommunenes arealmyndighet. Fylkenes rådgivningsplikt overfor kommunene i plansaker må forsterkes. Nasjonal lovgivning må sikre jordvernet en sterk stilling. 20 Det igangsettes ikke endringer eller forsøk i ansvaret for videregående opplæring. Dette ansvarsområdet skal fortsatt tilhøre fylkene. 21 Museer og bygdetun er i stor grad lagt inn under fylkesmuseene – som resultat av stat16 Behandling av tillatelse om å skyte skadedyr lige grep. Hele prosessen må evalueres, og i rovdyrstammene, overføres fra fylkesmandet må vurderes om ansvaret for lokalmunen til fylkeskommunene. Statlig styring seene må tilbakeføres til kommunene. skal skje gjennom lovverket. 17 Fylkene må få mer makt i helse- og sosialsektoren. Reformene som flyttet makt over spesialisthelsetjenesten, barnevernet og familievernet fra fylkeskommune til stat, har ikke vært vellykket. 46 Kommuneøkonomi I den blåblå regjeringens politiske plattform er det ingen mål for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har også sørget for at kommunene etter mange år med rødgrønn vekst, nå opplever en strammere kommuneøkonomi. Det viste seg å være betegnende at Erna Solberg og Siv Jensen omdøpte det rødgrønne Kommunal- og regionaldepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra dag 1 startet de nedbyggingen av de distriktspolitiske virkemidlene Sp hadde bygget opp. Regjeringen har gjennom sine budsjettopplegg for 2014 og 2015 angrepet distriktssatsingen den rødgrønne regjeringen bygde opp. Det er gjennomført en systematisk nedbygging av distriktsvirkemidlene og overføring til kommunene i distriktene. De viktigste eksemplene på dette er: •Kutt på 500 millioner kroner, eller 30 %, av bevilgningene til fylkene for regional utvikling. Disse pengene er avgjørende for fylkenes samarbeid med Innovasjon Norge i regionene og har også stor betydning for kommunenes satsing på kommunale næringsfond. •Kommunereformen, som vil svekke grunnlaget for bosetting i store deler av distrikts-Norge. •Nedlegging av Bolystprogrammet og endring av kåringen av «Attraktiv stad» til «Attraktivt bymiljø». •Økning i vekstkommunetilskuddet med 330 millioner kroner hvor inndekningen skjer gjennom kutt i rammene til kommuner med liten eller ingen vekst i folketallet. •Forslag om at staten overtar fylkeskommunenes eierandeler i Innovasjon Norge og sterk reduksjon i antall regionkontor. •Innføring av kommunal andel av selskapsskatten som virker sentraliserende. Regjeringens planer om kommunereform kommer tydelig til uttrykk i forslaget til kommu- neøkonomiopplegg. Det legges opp til sentralisering og til større enheter. Det legges f.eks. opp til store kutt i distriktspolitiske virkemidler, spesielt har dette rammet regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Det er også gjennomført andre endringer som slår uheldig ut i distriktskommuner og -fylker: •Omfordeling i inntektsrammene til fylkene og kommunene, som nye kostnadsnøkler for fylkene, •Kommunal andel av selskapsskatten på 2,9 mrd. kr. som tas fra rammene til alle kommuner, •Varsling av ny gjennomgang av kostnadsnøklene til kommunene i 2017. Rødgrønn politikk vs. blåblå Da Sp forhandlet fram regjeringsplattformen for den rødgrønne regjeringen i 2005, stod kravet om sterkere kommuneøkonomi i sentrum. Åslaug Haga, som ble regjeringens kommunal -og regionalminister, frontet kravet om at statsbudsjettet for 2006 skulle ha en økning på 4,5 milliarder kroner til kommunene. Slik ble det. Velferdstjenestene våre, skole, pleie- og omsorg, barnehage, lokal kultur, fikk et skikkelig løft med Sp i regjering. 47 Innbyggernes dom: Best tjenester i små kommuner Difi – direktoratet for forvaltning og IKT – gjennomfører hvert år en innbyggerundersøkelse om folks tilfredshet med offentlige tjenester. Sist gjennomførte undersøkelse ble presentert i juni 2015 (Innbyggerundersøkelsen 2015) og bekrefter tidligere undersøkelser. Folk er mest fornøyd med velferdstjenestene i små kommuner. Mens statsråd Sanner bruker dårlig tjenestetilbud i små kommuner som begrunnelse for å slå sammen kommuner til store enheter, mener innbyggerne det motsatte. Ser man på tallene fra Innbyggerundersøkelsen 2015, finner man følgende: Kommunale velferdstjenster som grunnskole, barnehage, skolefritidsordning, hjemmesykepleie, omsorgsbolig og sykehjem har mest tilfredse innbyggere i kommuner under 5000 innbyggere, så faller tilfredsheten med kommunestørrelse. Størst utslag er det på hjemmesykepleie. Mens 78 % er tilfreds i kommuner under 5000 innbyggere, er bare 60 % fornøyd i kommuner med over 110 000 innbyggere. Når det gjelder statlige og fylkeskommunale tjenester, som videregående opplæring, fagskoler, tannhelsetjensten og kollektivtrafikk er tallene motsatt. Folk i de minste kommnene mener de får for dårlig tilbud. For kollektivtrafikk er bare 38 prosent fornøyd med tilbudet i kommuner under 5000 innbyggere, mens 72 prosent er tilfreds i kommuner over 110 000 innbyggere. Difis undersøkelse viser tydelig at folk flest er godt fornøyd med velferdstilbudet som kommunen sjøl har ansvaret for å utvikle. De er derimot langt mindre fornøyd med hvordan fylkeskommunene og staten løser oppgavene sine. Statsråd Sanner uttrykker mistillit til de små kommunene. Det gjør han uten grunn. Han burde i stedet vært langt mer opptatt av å sikre alle innbyggere likeverdige tjenester fra stat og fylke. I stedet gjør han det motsatte. Han har i liten eller ingen grad stilt strengere krav til hvordan staten lever sine tjenester, og han har omfordelt penger fra små distriktskommuner til store vekstkommuner i sitt økonomiske opplegg for kommunesektoren. 2014 var første året med blåblått budsjett for kommunene. Statsbudsjettet for dette året ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen og endret av Solberg-regjeringen. Rammene til primærkommunene ble ikke sterkt berørt, mens fylkeskommunene fikk et stort kutt ved at bevilgningene til regional utvikling ble redusert med 430 mill. kr. Kuttet til primærkommunene kom når regnskapene skulle gjøres opp ved årsslutt. Kommuneregnskapene for 2014 viste en skattesvikt på 2,7 mrd. kr. Sp foreslo sammen med Ap og SV å kompensere 2 mrd av skattesvikten, men ble stemt ned av stortingsflertallet. I 2015 fortsetter skattesvikten, som er anslått til å kunne bli opp til 2 mrd. kr. Regjeringen og deres støttepartier i Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett (RNB 2015, behandlet i juni) å kompensere kommunesektoren med 1,2 mrd. kr. Kommunesektoren kan altså oppleve en svikt i de inntektene regjeringen har 48 forutsatt i sine statsbudsjett for 2014 og 2015, på til sammen over 3 mrd. kr. Kommunenes interesseorganisasjon (KS) forteller i heftet «Skattesvikt – Kommunene og norsk økonomi nr. 1/2015» at manglende kompensasjon av skattesvikten gir store utslag. Sist kommunene hadde svikt i inntektene var i 2009. Da ble dette kompensert av den rødgrønne regjeringen. Før det må vi tilbake til 2004, under regjeringen Bondevik II. Stortingsflertallet den gang, bestående av Frp, Ap, Sp og SV, presset da fram en kompensasjon av skattesvikten. KS sier videre: «I de øvrige årene etter 2004 har kommunesektoren opplevd til dels betydelig merskattevekst, til sammen 20 milliarder kroner i løpende priser. Disse merinntektene har kommunesektoren fått beholde det året de oppsto, og også fått videreført for de årene skatteanslagene ble oppjustert allerede i revidert nasjonalbudsjett.» I desember 2004 var hele 118 kommuner i ROBEK, på listen over norske kommuner som er satt under administrasjon på grunn av ubalanse i økonomien. I desember 2013 var det 46 kommuner på listen. Ett år senere, etter regjeringsskiftet, er tallet økt til 54. Statsbudsjettet 2015 Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 fremmet Sp et alternativt budsjett for kommunesektoren med en økt inntektsramme på tilsammen 3,7 mrd. kr. Av dette var 2,5 mrd. kr Tilbakeføring av selskapsskatten: 41 kommuner vinner, 378 taper I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2016 legger regjeringspartiene og KrF og Venstre om kommunenes selskapsskatt. 41 kommuner vinner på omleggingen, mens 387 taper, viser regjeringens egne beregninger. – Jeg fryktet at forslaget fra regjeringen ville slå negativt ut for mange kommuner, men at de legger fram forslag som gjør 9 av 10 kommuner til tapere, er oppsiktsvekkende. Vi vet at Høyre og Frp har programfestet kommunal selskapsskatt, men forslaget de har lagt fram viser at partiene er så opptatt av sine ideologiske eksperimenter at de er blitt blinde for de negative konsekvensene, sa Sp’s kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni, da saken passerte Stortinget. Regjeringens beregninger viser at alle kommuner i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Telemark vil tape på omleggingen. I Vestfold, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ville én av kommune få gevinst, resten blir tapere. Rogaland er «vinnerfylket». Her kommer sju av fylkets 26 kommuner positivt ut. – Sp’s forslag om å legge bort forslaget, fikk dessverre ikke Stortingets støtte. Jeg tror likevel den store omfordelingen av kommunerammene som regjeringen legger opp til, vil føre til en ny debatt når saken endelig skal behandles neste år, sa Greni, som viste til at KS i sin kommentar sa at regjeringens forslag vil få liten betydning for kommunenes tilrettelegging for næringslivet. Fagforbundet uttrykte i Stortingets høring bekymring fordi regjeringens forslag til kommunal selskapsskatt vil gi økte kommunale inntekter dersom kommunene privatiserer tjenesteproduksjonen. Dette fordi modellen bygger på at vekst i lønnsutbetalingene til private bedrifter skal gi grunnlag for utbetaling av selskapsskatt til kommunen. – Jeg vet at regjeringen gjerne vil sette bestemor ut på anbud og at privatisering av velferdstjenestene er et overordnet mål for Høyre og Fremskrittspartiet. Likevel hadde jeg ikke trodd de ville premiere konkurranseutsetting av offentlig virksomhet gjennom å innføre kommunal selskapsskatt som virkemiddel. Heidi Greni (Sp), 16.06.15 49 økning i kommunenes inntekter og ca. 1 milliard kroner styrking fylkeskommunenes budsjett til fylkesveier og regional utvikling. Regjeringspartiene stemte mot alle forslagene. Dermed sa Høyre og Frp «nei» til: •Økt rammetilskudd gjennom frie midler til kommunesektoren på over 2,6 mrd. kr. •Øremerket tilskudd til rus- og psykiatri i kommunene 400 mill. kr. •Økt ramme til fylkesveier på 440 millioner kr, herav 40 mill. kr. til flomtiltak Kvam i Gudbrandsdalen. •Frukt og grønt til alle grunnskoleelever fra nytt skoleår 2015 (+155 mill. kr). •Ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer (+100 mill. kr). •Tillegg i kompensasjon for tap ved endring av fylkesnøklene (+100 mill. kr). •Komp. kutt til 31 kommuner med lav sats diff. arbeidsgiveavgift (+115 mill. kr). •Reversering av økt egenandel for ressurskrevende brukere (+200 mill. kr). •Tilskudd til fylkeskommunene for regionalt utviklingsarbeid (+600 mill. kr). Differensiert arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) ble endret fra 1. juli 2014. 31 nye kommuner kom inn under ordningen. Sammenlignet med tidligere avtaler med EU, ble en del tjenester, som kollektivtrafikk, unntatt fra redusert arbeidsgiveravgift. Regjeringen begrenset ordningen ytterligere ved å forutsette at redusert DA skulle virke nøytralt for kommunene. De forutsatte derfor at virkningen på 267 millioner kr. for kommune skulle trekkes gradvis inn igjen gjennom reduserte rammebevilgninger. Sp aksepterte ikke dette og la inn kompensasjon i budsjettet for 2015. Sp aksepterte heller ikke regjeringens opplegg for seinere år. Fylkesnøklene Omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i budsjettdebatten for 2015. Sp støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting. Sp foreslo å kompensere de fylkene som kom dårligst ut. Vi ba også om at kostnadsnøklene ble gjennomgått på nytt og forutsatte at ordningen med tapskompensasjon skulle videreføres til nye og mer rettferdige nøkler kom på plass. Omleggingen av kostnadsnøklene førte til at fylkenes gjennomføring av ferjeavløsningsprosjekt (ferje som erstattes av vei, bru eller tunell) – ble vanskeligere fordi det ikke lenger ble mulig til med langsiktig avsetting fra rammebevilgningene til prosjektene. Sp fremmet derfor følgende forslag sammen med SV, som også fikk Ap’s stemmer ved behandlingen i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen om at realiseringen av ferjeavløsningsprosjekt ikke medfører reduksjon i overføringene de første 40 årene etter oppstart.» XXXXXXXXXXX 50 :alternativet ligger #nærfolk Alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse er bestemmende for ungdoms valg av bosted. Sp mener regjeringens politiske føringer for kommunesektoren, slik de er nedfelt i kommuneproposisjonen for 2016, ikke følger opp Stortingets understreking av kommunesektoren som grunnmuren i det norske velferdssamfunnet, betydningen av at det skal være likeverdige levekår i hele landet og at det må legges til rette for bosetting i hele landet. Sp fremmet ved Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2016 16. juni 2015, følgende forslag til justert opplegg - forslag som regjeringspartiene sa «nei» til: «Stortinget ber regjeringen øke kommunesektorens inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.» Sp la følgende fordeling til grunn for sine forslag: •2 mrd. kr av de frie inntektene fordeles til primærkommunene for å styrke tjenestetilbu- det innen primæroppgavene helse, omsorg, skole og barnehage. Dette er nødvendig etter manglende kompensasjon for skattesvikt 2014 og 2015 og for å gi mulighet til handlingsrom for å styrke det kommunale tjenestetilbudet. •500 mill. kr av de frie inntektene til fylkes-kommunene skal dekke en styrking av bevilgningene til ras-, skred- og flomsikring, økt tapskompensasjon til fylkene som tapte mest ved omlegging av kostnadsnøklene og kompensasjon til kystfylkene for økte kostnader til båtog ferjedrift. •Vel +1 mrd. kr til følgende oppgaver: +600 mill. kr i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene; +110 mill. kr i økte skjønnsmidler, hvorav +100 mill. kr til ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer og +10 mill. kr generelt (9 mill. kr av disse øremerkes Oppland, for å unngå kutt i tildelingene til fylket); +210 mill. kr for å reversere kutt rammetrekk til 31 kommuner som fikk lav sats ved endringene av differensiert arbeidsgiveravgift i 2014; +150 mill. kroner for innføring av frukt og grønt for alle grunnskoleelever fra skoleårets start 2016. Sp satte dessuten fram flere forslag, alene eller sammen med de andre rødgrønne partiene (forslagsstillere i parentes): •Forslag om å endre forutsetningene for kommunereformen slik at 1. juli 2016 fjernes som frist for kommunene og at ingen kommuner skal straffes økonomisk hvis de ikke slår seg sammen. (Sp, Ap og SV) •Forslag om full åpenhet om sentrale kvalitetsindikatorer ved tjenester kommunene har ansvaret for (f.eks. bemanningssituasjonen), og at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige også gjøres gjeldende for private institusjoner. (Sp, Ap og SV) •Forslag om å utrede en modell for ekstraordinære tiltaksmidler som både kunne hente inn vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger og anlegg og motvirke arbeidsledighet i bygg- og anleggsnæringa. (Sp, Ap og SV) •Forslag om en kompetansereform for kommunal sektor – gjennomført i samarbeid med KS 51 og arbeidstakerorganisasjonene. Målet må være at reformen skal være at dem som jobber i kommunal sektor, skal holde seg faglig oppdatert. Kommunene må bidra med å legge til rette for faglig utvikling og etter- og videreutdanning. (Sp, Ap og SV) •Forslag om at kommunesektorens «frie inntekter» skal økes i kommende budsjettbehandlinger, og ordningen med tapskompensasjon for fylkene som tapte ved omlegging av kostnadsnøklene i 2014. (Sp, Ap og SV) •Forslag om at ingen kommuner skal tape økonomisk på å bli innlemmet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i perioden 2015–2020. (Sp, Ap SV) •Det ble også fremmet forslag om at trekket til 31 kommuner som fra 01.07.14 kom inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blir kompensert fullt ut i statsbudsjettet for 2016. (Sp og SV) •Kommunenes utgifter til lokale folkeavstemminger i forbindelse med kommunereformen skal dekkes gjennom et statlig tilskudd – også når det koster mer enn de 100 000 kr som gis som støtte til informasjon og folkehøring. (Sp og SV) •Forslag om at selskapsskatten ikke skal legges om. (Sp og SV) 52 Næringsliv Det er tøffe tider for norsk næringsliv, og i tøffe tider trengs en politikk for å ta hele landet i bruk. Vi trenger en bred næringspolitikk som både har gode, generelle rammevilkår i bunnen, og som har «spisse», målrettede virkemidler. Regjeringen har dessverre markert seg med en skuffende passiv og næringsnøytral politikk. Næringsliv i hele landet? Regjeringen har overrasket næringslivet med en rekke dårlige forslag. Den kuttet i 2015 Copernicus-programmet, fjernet marint verdiskapingsprogram, kuttet i reiselivssatsingen og avviklet selfangstnæringen. Mange har advart sterkt mot en så massiv sentralisering og nedbygging av bosetting og næringsliv som det regjeringen har foreslått. Det er nødvendig med større pengeoverføringer til de lokale folkevalgte organ som kommuner og fylkeskommuner. Det trengs mer bredbånd- og veibygging i hele landet. Det må satses sterkere på næringslivet utenfor de største byene. Men regjeringen møter alle disse utfordringene med en politikk som innebærer sentralisering av penger, makt og tjenester. Også i 2014 presenterte regjeringen politikk med sterkt uheldige virkninger for distrikts-Norge. Ett eksempel er økning i drivstoffavgiften for næringsdrivende, som førte til høyere dieselavgift for bønder og andre næringsdrivende. Ett annet gjelder arveavgiften. Da den ble fjernet og erstattet med et kontinuitetsprinsipp i inntektsbeskatningen ved arv og gave, medførte det en kraftig skatteskjerpelse ved en rekke arveoppgjør, og generasjonsskifter ble i snitt ca. en halv million dyrere for hvert gårdsbruk. Jon Hustad har i Dag og Tid skrevet innsiktsfullt om hvordan den blåblå regjeringen i ly av å ha fjernet en avgift, i realiteten har sørget for en kraftig skatteskjerpelse for mange næringsdrivende. Sentraliserer og kutter Innovasjon Norge har en lang og stolt historie. Selskapet startet som Distriktenes utbyggingsfond. Formålet var da å fremme næringsvirksomhet i distriktene ved rådgivning, lån og investeringstilskudd. Innovasjon Norge har i dag 21 distrikts- og lokalkontor. Dette er viktig for å sikre lokal forankring. Innovasjon Norge skal gi råd og veiledning. Da må de være tilstede der råd og veiledning skal gis, og de må kjenne lokale og regionale forhold. Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel for å sikre næringsutvikling og nye arbeidsplasser over hele landet. Målet er flere vekstkraftige bedrifter, flere innovative næringsmiljøer og flere gründere. Næringsdepartementet sendte høsten 2014 ut på høring et lovforslag som gir Innovasjon Norge frie tøyler til å kutte ut sine lokalkontorer og regionale styrer. Næringsministeren åpner også for at fylkeskommunene kan miste eierskapet i selskapet. Et heleid statlig selskap vil være å gå i feil retning. En del av suksessen til Innovasjon Norge skyldes lokal tilstedeværelse. Det er denne til53 ” Støtter Innovasjon Norges regionkontorer «Regionalkontorene til Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i fylker med liten tilgang på private investorer. Suksessbedriften Moods of Norway er en av mange norske bedrifter som har fått viktig oppstartsstøtte av sitt regionale kontor.» Nationen 21.08.14. «En del av suksessen til Innovasjon Norge ligger nettopp i lokal tilstedeværelse. Det er lokal tilhørighet som har gjort det til et godt redskap for nyskaping», sa Sp’s Geir Pollestad, leder av Stortingets næringskomité til NTB. 24.10.14. «– Dette er en sentralisering av arbeidet med næringsutvikling som Norge ikke trenger. Sammen med fylkeskommunene bidrar dette til at lokal og regional kunnskap gjør det enklere for Innovasjon Norge å ta gode avgjørelser. Nå legger departementet opp til et system basert på at «alt godt næringsvett» skal samles i Oslo. Dette er verken Norge eller distriktene tjent med, sier han.» Fylkesråd Arve Knutsen (KrF) forteller han er er dypt uenig i forslaget om å samle eierskapet og styringen av Innovasjon Norge sentralt til Bodø Nu. «Fylkestinget i Oppland mener at et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. […] Dette gir nærhet til bedriftene som skal betjenes og forståelse for regionen og distriktets utfordringer. Det er stor enighet i fylkesordførerkollegiet om betydningen av den regionale styringen. Det er behov for samhandling, men den bør i først og fremst skje på virkemiddelområdene. Eierskapet bør fortsette som i dag, sa fylkesordfører Gro Lundby (Ap)». Pressemelding fra Oppland fylkeskommune, 11.12.14. hørigheten som har gjort Innovasjon Norge til et godt redskap for nyskaping. Senterpartiet vil fortsatt ha fylkeskommunalt eierskap, desentraliserte kontor og regionale styrer i Innovasjon Norge. Sp og mange andre er derfor sterkt imot regjeringens forslag som legger til rette for å kutte ut regionale og lokale kontor fordi det vil føre til mindre næringsutvikling og færre arbeidsplasser i distrikts-Norge. Høyre og Frp foreslo dessuten i statsbudsjettet for 2015 å kutte i støtten til SIVA (som driver landets næringshager) med 10 mill. kr. Selv om kuttet ble redusert til det halve i forlik med Venstre og KrF, så ble det et kutt. I 2015 kutter også Høyre og Frp tilskudd til regional utvikling (som kanaliseres ut i landet via fylkeskommunene) med 430 mill. 250 av disse skulle brukes på fylkesveier. Et annet 2015-kutt som er verdt å merke seg, er på 35 mill. kr og dreier seg om bevilgningen til EUs program for konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter. 54 Regjeringen kuttet også i såkalte «nasjonale tiltak for regional utvikling» med 85 mill. kr i 2015. Momsgrense for netthandel I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å øke grensen for momsfri netthandel fra 200 kr til 500 kr. Forslaget vakte sterke reaksjoner både fra næringslivet og fagbevegelsen, fordi dette i praksis subsidierer utenlandske arbeidsplasser og kjøp av utenlandske varer framfor norske. En rapport som Menon Business Economics presenterte i september 2014, anslo at nordmenns netthandel fra utlandet i 2014 beløp seg til ca. 10 milliarder kroner, hvilket tilsvarer om lag 23 prosent av den totale netthandelen med varer. Dette tilsvarer med ringvirkninger et tap på over 6000 arbeidsplasser i Norge og et fall i verdiskapningen på nærmere 5 mrd. kr. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med circa 1,3 mrd. kr som en følge av den daværende grense på 200 kr for momsfritak. Senterpartiet mener det er enhver norsk regjerings ansvar å ta vare på norske arbeidsplasser. Varehandelen er Norges største private sysselsetter med 338 000 ansatte. Den sysselsetter 29 prosent av alle under 24 år. Dermed er varehandelen inngangsporten for svært mange til arbeidslivet. Når regjeringen foreslår at du ved å kjøpe utenlandske varer over nett skal få slippe å betale moms hvis varen koster under 500 kroner, mens du fortsatt må betale moms hvis du kjøper en tilsvarende vare i butikk eller på nett i Norge vil det ramme arbeidsplassene til mange i denne viktige næringen. NHO-leder Kristin Skogen Lund sa om forslaget at «det er det samme som å bruke skattebetalernes penger til å betale for å ikke kjøpe norsk». I EU belastes det moms fra første krone på nettkjøp. Momsen betales til det EU-landet varen sendes fra. Når Norge innfører andre regler vil det gjøre oss mindre konkurransedyktige. I budsjettforliket ble forslaget noe revidert og grensen for momsfri netthandel ble endret fra 200 kr ekskludert frakt til 350 kr inkludert frakt. Nylig kunne vi lese i Dagens Næringsliv at endringen ikke bare skaper problemer for varehandelen – men også for nettkunder, frakstselskaper og tollvesenet. Siden grensen for momsfri netthandel ble endret har mange nordmenn opplevd at fraktselskapene gjetter seg til hva frakten koster, fordi Slaget om differensiert arbeidsgiveravgift Regjeringens håndtering av konflikten med EU om den differensierte arbeidsgiveravgiften i Norge føyer seg inn i rekken av saker som er negative for bygde-Norge. Ordningen med lav eller ingen arbeidsgiveravgift for bedrifter i distriktene har vært avgjørende for å sikre næringslivet i distriktene. Regjeringen Solberg derimot godtok i mars 2014 EUs forslag om å ta en rekke næringer, blant annet transport, ut av ordningen. Dette får stadig store negative konsekvenser og vi risikerer nå å miste viktige næringer og bedrifter ute i distriktene. De berørte bransjene var transport-, finans- og energibransjen. Dette gjør at det på sikt blir færre ansatte kraftselskaper, lokale sparebanker og transportbedrifter over store deler av Norge. For eksempel øker kostandene til en liten bank som Tolga-Os sparebank med over en halv million kroner i året. Sp har vist at Norge vinner slagene om differensiert arbeidsgiveravgift når man har en regjering som faktisk tar kampen. Bondevik II-regjeringen fjernet differensiert arbeidsgiveravgift etter press fra EU. Den rød-grønne regjeringen, med Sp-leder Aslaug Haga i spissen, tok kampen med EU, og sikret en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Til tross for at regjeringen sa den ville sørge for full kompensasjon til distriktene for bortfallet av differensierte arbeidsgiveravgift har ikke regjeringen holdt sitt løfte. :fakta Det er EØS-avtalen som gir EU, godt hjulpet av regjeringen, mulighet til å presse Norge til å fjerne differensiert arbeidsgiveravgift innen en rekke bransjer. Før Norge signerte EØSavtalen med EU i 1992 garanterte EU-tilhengerne at differensiert arbeidsgiveravgift ikke ville bli truet av EØS. Dette løftet ble brutt. EU presser Norge til å fjerne tiltak som kan påvirke konkurransen i «det frie markedet». Dette gjør det vanskelig å føre en politikk til beste for arbeidsplasser og økonomisk fordeling til hele landet. 55 Sagt om momsgrensa på netthandel «– Det er komplett galskap. Her setter man useriøs forbrukerpopulisme foran hensynet til norske arbeidsplasser og statens inntekter, sier Harald Andersen, samfunnspolitisk direktør i handelsorganisasjonen Virke.» Dagens Næringsliv, 08.10.14 «- Forslaget kan tyde på at regjeringen ikke har tatt inn over seg hvilken tidsalder vi lever i. Netthandelen er i sterk vekst og dagens regelverk gir en subsidiering av utenlandske butikker, fordi de slipper norsk merverdiavgift. At regjeringen velger å øke grensen er kunnskapsløst, sier Harald Andersen i Virke.» Pressemelding, 07.10.14 «– Som å stille seg opp på Gardermoen og dele ut en hundrelapp til alle som har handlet i utlandet, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.» NHOs nettsider, «– Dette er det mest næringsfiendlige forslaget jeg 24.10.14 kan huske, sier Harald Andersen i Virke». Dagens Næringsliv, 08.10.14 «– For oss er det mange arbeidsplasser og mange ufaglærte som har vanskelig for å komme seg inn i ordinært arbeid ellers. Jeg er motstander av at vi Det er «eit kjempeparadoks at vår eiga norske reskal lage rammebetingelser som skal gjøre det bed- gjering vil gje utanlandske verksemder konkurranre å etablere seg over på andre siden av grensen, sefortrinn», seier dagleg leiar Hans-Andre Sørvik sier ordfører i Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch, før til Møre-Nytt 11.10.14 Sørvik driver MC-Deler AS, det ble kjent om grensen ville bil hevet.» Dagens lokalisert på Vartdal i Ørsta, som har spesialisert Næringsliv, 08.10.14 seg på netthandel med MC-produkt og andre varer. butikkene ikke spesifiserer fraktprisen i fortollingspapirene. Det kan føre til at kunder må betale mer moms enn de trodde. – Vi, som fagetat, mente at regelen vi hadde tidligere, var lettere å forholde seg til for privatpersoner. Da var det ingen uforutsette ting. Men nå ble det ikke sånn, da, og vi ser at det har kommet en del ekstrasaker som er belastende for oss, sa kontorsjef Terje Nilsen ved omberegningskonntoret i tollregion Oslo og Akershus til nettstedet DinSide. I mai 2015 lanserte EU-kommisjonen et forslag om å fjerne moms-fritak på netthandel – regler som i neste omgang kan komme til Norge gjennom EØS-avtalen. Dette er ytterligere et argument for å gjøre noe med momsfritaket snarest mulig. Det er meningsløst at regjeringen først bidrar til at arbeidsplasser flagges ut, for deretter å måtte innføre EU-regler som går i stikk motsatt retning. Det er vanskelig å få norske arbeidsplasser i varehandelen tilbake når de først er flagget ut. Senterpartiet foreslo i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni 2015 å redusere mva-fritak for netthandel og budsjettere 56 med 80 millioner kroner i økte inntekter i forhold til regjeringens forslag. Søndagsåpne butikker Regjeringens forslag fra januar 2015 om søndagsåpne butikker kan komme til å slå svært uheldig ut for handelsstanden i distriktene. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at det er de små distriktsbutikkene som taper mest når man åpner for søndagshandel. De små distriktsbutikkene kan komme i en posisjon hvor de må holde åpent for ikke å tape markedsandeler, men at det er dårlig økonomi i søndagshandelen for dem. Dermed presses allerede små marginer ned mot et nivå hvor hele butikkdriften står i fare. Handelen vil trolig trekkes mot de store kjøpesentrene i byene og tettstedene. Dette er også blant konklusjonene i en rapport fra Institutt for bransjeanalyser fra 2014. Til ABC Nyheter 03.03.15 sier John Wagner, administrerende direktør for De Samvirkende Køb- Sagt om søndagsåpne butikker «– Butikkenes totale omsetning har ikke økt. Kjøpesentrene har imidlertid økt sin omsetning, på bekostning av de små butikkene i distriktene og i bysentra.» John Wagner fra De samvirkende købmænd i Danmark til HK-nytt 29.04.15 «– Vi antar at butikkene som er minst lønnsomme vil legge ned først. I de litt over 2.000 minst lønnsomme butikkene i Norge, som ligger i små bykommuner, jobber mellom 22.500 og 24.000 ansatte. Disse vil miste jobben […]». Sigrun Aasland i konsulentselskapet Damvad Norge til HK-nytt 29.04.15 Forslaget er «en hybrid som vil virke konkurransevridende for næringslivet, føre til mer bilkjøring og som kan føre til en dominoeffekt mellom kommunene». Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik til Dagens Næringsliv/NTB 10.05.15. mænd (DSK) i Danmark følgende: «– Jeg kaller det som vi tydelig kan se framveksten av i Danmark, for fødevareørkener. Man får utkantområder uten dagligvarebutikker. [...] – Erfaringene er entydige. Konsentrasjonen som skjer i detaljhandelen omkring de største byene, forsterkes veldig sterkt av liberaliseringen av lukkeloven». Sp-nestleder Anne Beate Tvinnereim uttaler seg i samme sak og peker på at erfaringene fra Danmark «gjør at vi kan forvente massedød av butikker i utkant-Norge hvis vi får søndagsåpent. Regjeringen driver historieforfalsking om hva som har skjedd i Danmark». Dagen etter snakket ABC Nyheter med Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, om saken. Hun innrømmer her at søndagsåpent kan forsterke fraflytti ng fra distriktene, men sier også «– Men det er ikke god nok grunn til å opprettholde dagens åpningstider i butikkene». Høringsrunden, som avsluttes 01.07.15, har vist gitt overveldende respons. Et overveldende flertall vil ikke ha søndagsåpne butikker. 6000 høringssvar var fasiten etter endt høringsrunde. 96 prosent av kommunene som hadde svart gikk i mot søndagsåpne butikker. Det gjorde også ni «En konsekvensutredning av søndagsåpne butikker står ikke på regjeringens program, fastholdt kulturminister Thorhild Widvey (H) i spørretimen onsdag. […] KrF-leder Knut Arild Hareide er bekymret for at regjeringen ikke kjenner konsekvensene av forslaget om søndagsåpne butikker.» Dagens Næringsliv/NTB 18.02.15. «Venstre mener høringsforslaget om søndagsåpne butikker er for dårlig. Dermed ser det ut til at regjeringens håp om stortingsflertall henger i en svært tynn tråd.» NRK 23.06.15. «– Det er litt spesielt at Venstre bruser med fjærene på denne måten få dager før fristen går ut, sier Frp-politikeren [Sivert Bjørnstad] i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.» NRK 23.06.15 av ti høyrestyrte kommuner. Leder for bispemøtet og preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, går så langt som å si at forslaget ikke er i tråd med Grunnloven, og sier videre at «1000 års historie og ideologiske grunnlag kan ikke endres, bare fordi regjeringen tror på markedskreftene.» Erna Solberg tror nordmenn vil snu om søndagshandel, man må bare bli vant til det først. «– Dette er typisk en sak som mange vil glede seg over i fremtiden og som få partier vil ønske å gjøre om på», sa statsminister Erna Solberg til NTB, 28.06.15. KrF-leder Knut Arild Hareide mener statsminister Erna Solbergs (H) uttalelse om at motstanden mot søndagsåpne butikker vil falme når reformen er gjennomført, er arrogant. «– Denne debatten har pågått i to år etter at Solberg-regjeringen la fram regjeringserklæringen. Opinionsmålinger viser at jo mer folket har tenkt seg om, desto mer uenige blir de med regjeringen», sa Hareide til NTB 28.06.15. Han mener Solberg har inntatt en arrogant holdning, og sier hun burde stille seg selv spørsmål om hvem hun gjør dette for. 57 Kuttet i reiselivssatsing Det er svært viktig at vi som land definerer noen næringer vi ønsker å satse på. Reiseliv er en slik næring. Så må vi utvikle en spesifikk og målrettet politikk og ikke gå seg vill i ønsket om å ha en næringsnøytral politikk. Norsk reiseliv opplevde i 2014 en vekst i antall turister til Norge. Så kom Mæland med sitt «bidrag» til næringen – et kutt på hele 20 millioner i midlene som brukes til å markedsføre Norge som reisemål. Reiselivsnæringen trodde nesten ikke sine egne øyne, men Mæland vendte det døve øret til. Regjeringa kuttet også i Innovasjon Norges midler for å markedsføre reisemålet Norge i utlandet – og svekket med det reiselivsnæringens mulighet til videre vekst. Det hører også med til historien at regjeringspartiene, KrF og Venstre forhandlet fram et kutt på 30 mill. kr for «Nasjonale turistveier» i statsbudsjettet for 2015. Romfartspolitikk i det blå Regjeringen sier at den vil satse på næringslivet og føre en vekstfremmende politikk. Romfartsnæringen er en voksende næring som skaper arbeidsplasser og store verdier i Distrikts-Norge. Romovervåkningsprogrammet Copernicus gir store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. kr. Det framsto som både korttenkt og lite framtidsrettet da Næringsdepartementet i forslag til statsbudsjett for 2015 gikk inn for å trekke Norge ut av Copernicus-programmet. Da regjeringens dramatiske kuttforslag kom, hadde allerede norsk deltakelse i den forberedende fasen av Copernicus ført til kontrakter med norsk industri og norske forskingsinstitutt på mer enn 56 millioner euro. Norsk industri og norske forskingsmiljøer hadde stolt på den tverrpolitiske enigheten fra stortingsbehandlingen av romfartsmeldingen og investert i kunnskap og kompe58 tanse for å ta del i denne utviklingen. Copernicus-programmet gir store forretningsmuligheter for norsk industri både innenfor leveranser til satellitter, innenfor styring og kontroll av satellittene, innenfor nedhenting av informasjon fra satellittene, og gjennom prosessering og salg av tjenester basert på Copernicus. Da statsbudsjettet for 2015 ble behandlet, sa Høyre og Frp også «nei» til en satsing på romfartsnæringen på 155 mill. kr. Kraft- og nettselskaper Regjeringen har med flere grep gjort det vanskeligere for de små kraft- og nettselskapene i distriktene. I 2012 var det 136 ulike nettselskaper som distribuerte strøm til norske bedrifter og husholdninger. 103 av dem hadde færre enn 10 000 kunder. Regjeringen har sendt ut et lovforslag på høring som blant annet innebærer at nettselskapet må skilles ut fra resten av virksomheten i kraftselskapet. I dag er det bare nettselskaper med 100 000 kunder eller mer som er pålagt å gjøre et slikt funksjonelt skille. Dette vil gjøre det vanskeligere for små energiselskaper å overleve. I løpet av de to siste årene har det også kommet flere blåblå endringer som påvirker de små kraft- og nettselskapene negativt. Ordningen har hatt som mål å bidra til lavere nettleie der geografi og topografi gjøre nettleien høy – et klart distriktspolitisk virkemiddel. Regjeringen foreslo i 2015-budsjettet å kutte 100 mill. kr som er brukt for å utjevne nettariffer. Når KrF og Venstre hadde sagt sitt i budsjettforhandlingene, ble kuttet redusert til 20 mill. kr. Sp foreslo å reversere hele kuttet. Regjeringen har også nedprioritert flomsikring og flomvern. Man sa «nei» til en bevilgning på 90 mill. kr til dette formålet i 2015-budsjettet. I Sp’s forslag lå det inne 40 mill. kr til arbeider på og ved Fv 419 på Kvam i Nord-Fron, som har vært hardt rammet av flom. :alternativet ligger #nærfolk Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskapning i hele landet. Mange og sterke næringer gir et variert arbeidsliv med plass til alle. Dersom vi skal lykkes i næringspolitikken kan vi ikke satse utelukkende på stat eller utelukkende på marked, men på både stat og marked. Det offentlige skal føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og stå ansvarlig for utvikling av infrastruktur. Det norske samfunnet er basert på at naturressurser og kompetanse i hele landet tas i bruk. Dette skal videreutvikles gjennom å bygge opp under de små- og mellomstore bedriftenes rolle i økonomien. Det er god samfunnsøkonomi å utnytte de naturgitte og menneskelige ressursene i hele landet. Senterpartiet mener det er viktig å satse innenfor de næringer der vi har fortrinn og etablerte næringsklynger. Innenfor enkelte områder har landets næringsliv potensial til å bli verdensledende, og Senterpartiet vil legge til rette for videre utvikling av eksisterende næringsklynger, og etablering av nye næringsmiljø for å styrke vår globale konkurransekraft. Bedriftenes innovasjonsevne, tilgang på kompetanse og kapital er avgjørende. Senterpartiet vil ha sterkere stimuleringstiltak for utvikling av kompetanse i næringslivet og sterkere næringsmiljø. Senterpartiet mener at en desentralisert kommunestruktur er avgjørende for å opprettholde utviklingskraft og politisk engasjement i distriktene. Vi er også opptatt av at det satses på betydningen av mange og sterke regioner med livskraftige regionsentra i Distrikts-Norge. Senterpartiet ønsker en politikk som gir distriktene mulighet til å utnytte sine naturlige fortrinn. Senterpartiet vil: •Sikre konkurransekraften i distriktene gjennom distriktspolitiske virkemidler og ordninger, slik at det norske næringslivet også i framtida skal være mangfoldig og variert. •At den skattefradragsmodellen som brukes i Boligsparing for ungdom (BSU) også bør vurderes brukt på en tilsvarende ordning som gir unge mulighet til å spare penger til egen bedrift. •At private stimuleres til å investere i næringsvirksomhet gjennom sparing i aksjer og fondsplasseringer. •At offentlig eierskap må være «risikovennlig» og bidra til også å utløse privat kompetanse og kapital. •Ha et virkemiddelapparat som er tilstede i hele landet – og som løfter innsatsen når det gjelder nettverksprogram, såkornkapital, inkubatorer osv. •Bruke ulike næringspolitiske virkemidler innenfor ulike sektorer for å sikre omstilling, innovasjon og nyskaping, og vi vil konkretisere dette i samarbeid med de ulike bransjene. •Sikre at små og mellomstore bedrifter får enklere kontroll- og rapporteringsregimer å forholde seg til. •Styrke skattefunn-ordningen. •Styrke kapitaltilgangen og legge til rette for norsk, og om nødvendig, statlig eierskap for å sikre norsk tilhørighet. 59 60 Landbruk og fisk Da Frp inntok Landbruks- og matdepartementet i 2013, var det mange som så det som en provokasjon mot landbruksnæringa. Valget av landbruksminister var også pikant. Sylvi Listhaug hadde i 2010 skrevet en kronikk hvor hun kalte norsk landbruk et kommunistisk system – og dessuten anklaget Høyre for å ha latt seg knekke av «landbrukslobbyen». Etter to år er det på tide å trekke en foreløpig konklusjon om den blåblå landbrukspolitikken. Den er i særklasse dårlig. Distriktslandbruk under press I løpet av den rødgrønne regjeringens tid var Sp med på å forbedre forutsetningene for landbruket i hele landet. Sp forhandlet i 2013 fram et jordbruksoppgjør som innebar en opptrapping av landbrukets inntekter og en tetting av inntektsgap. Da økte Sp inntektene med 31 000 kr og «tettet inntektsgapet» med 12 000 kr. Det ga grunnlag for optimisme i landbruket at de rødgrønne partiene og KrF og Venstre i 2012 sto sammen i Stortinget om at man skulle legge til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Den gang så det ut som om Høyre og Frp – og særlig Frp – skulle være henvist til en mer marginal plass i norsk landbrukspolitikk. I 2013 snudde dette. KrF og Venstre ga de to fløypartiene regjeringsmakt og Frp fikk statsråden i Landbruks- og matdepartementet. Dermed kom vi i den besynderlige parlamentariske situasjon at vi har et stortingsflertall som er opptatt av å styrke landbruket, og en regjering som ikke er det. Ansvaret ligger hos alle de fire partiene som støtter regjeringen – og spesielt på KrF og Venstre. Regjeringen har valgt en konfrontasjonslinje i møte med landbruksnæringa – og få statsråder i Erna Solbergs regjering høster så mye storm som Sylvi Listhaug. Dette kom klart til syne ved det turbulente jordbruksoppgjøret i 2014 – da KrF og Venstre måtte gripe inn med hektisk «stortingsregjereri» for å dempe gemyttene i næringa og gi et skinn av landbrukspolitisk troverdighet for regjeringen. Konfliktsakene er mange. Striden om melkekvoteregioner, eksportstøtte for jarlsbergost og forsøket på å svekke konsesjonsloven er bare noen eksempler. Og det er ikke bare landbruksministeren som er på ferde. Europaministeren ble viden kjent for sitt forsøk på å kvitte seg med ostetollen uten å ha konferert med Stortinget. Stortingsflertallet, inkludert KrF og Venstre, grep da også inn for å sikre norske interesser på landbruksfeltet. Regjeringens første tilbud til jordbruksforhandlingene kom våren 2014 og var et tydelig bevis på at den blåblå regjeringen ønsker større enheter og sterkere sentralisering. Tilbudet la opp til en massiv strukturendring, der de små og mellomstore brukene skulle «strupes». I tillegg skulle man ganske ensidig satse på store bruk. Med den geografien, topografien og det klimaet vi har i Norge, betyr det en sentralisering av landbruksstøtten og dermed også av produksjonen. Forslaget ville flyttet produksjon ut fra daler og fjordsider til flatbygder i Trøndelag, Rogaland og på det sentrale Østlandet. Det er nesten så man kan mistenke at Listhaug aller helst ville ha flyttet matproduksjonen til Tyskland, Brasil 61 og Russland. Dersom hun hadde fått gjennomslag for å redusere tollvernet, hadde nok selv ikke de største og mest produktive gårdene på flatbygdene hatt mye å stille opp med. Departementets egen evaluering av jordbruksoppgjøret 2014 bekrefter en omlegging der store bruk får mer og små bruk får mindre (se sak øverst på side 38). Det at Norges ledende landbrukspolititiker så markant vil dreie kursen i en annen retning enn det stortingsflertallet ønsker, har skapt en vanskelig dynamikk i en næring som har mange muligheter, men også presses kraftig. Det bidrar ikke til optimisme at landbruksministeren i jordbruksoppgjøret 2015 fjernet frakttilskuddet for pelsdyrfôr. Dette gir oppdrettere i distriktene en utgiftsøkning på 10 %. At rovdyrpolitikken i Norge stiller beitedyrsnæringa overfor store utfordringer, er også velkjent. I den rødgrønne perioden 2005-2013 hamret Frp og Høyre løs på Sp fordi de mente man ikke gjorde nok for å hindre skadedyr på rov i beiteområdene. Men selv om regjeringen kunne fått flertall sammen med Sp for en mer restriktiv rovdyrpolitikk, velger regjeringen nå å ikke bruke denne muligheten. En kjernediskusjon i sammenhengen er spørsmålet om en mer effektiv lisensjakt. Priskontroll ved gårdssalg Å fjerne priskontrollen for landbrukseiendommer skulle i følge Listhaug både gjøre det billigere for dem som ønsker seg inn i næringa og gi bedre betalt for dem som ønsker å selge. Det høres kanskje tilforlatelig ut, men det som er realiteten, er at det å fjerne priskontrollen vil gjøre det nær sagt umulig for ungdom som ønsker å kjøpe seg en gård i områder med tilflytting. I Norge har vi mange som tjener svært godt, og betalingsviljen for landbrukseiendommer i pressområder og i pendleravstand fra de store byene, er veldig stor. Det samme gjelder for landbrukseiendommer i populære ferieområder. Listhaug sendte saken til Stortinget uten å ha sikret seg flertall – og der ligger den fremdeles – over ett år statsråden sendte den fra seg. Det vakte også stor oppsikt at statsråden før jul 2013 sendte brev til landets kommuner hvor hun ba kommunene om ikke å legge avgjørende 62 vekt på pris ved salg av landbrukseiendommer. Dette til tross for at endringene Listhaug ønsker i konsesjonslovene, ennå ikke var behandlet av Stortinget. Et flertall i Næringskomiteen på Stortinget (Ap, Sp, KrF, Venstre og SV) kritiserte våren 2014 uryddigheten i dette. Listhaug måtte møte i to runder i Stortingets kontrollkomité og svare for seg. Hun bagatelliserte langt på vei stortingsflertallets kritikk, noe som vakte oppsikt. Konsesjonslov og boplikt Ikke før hadde Listhaug gjort seg ferdig med kontrollsaken, så valgte hun å sende ut et høringsbrev hvor hun la fram et forslag om å oppheve konsesjonsloven for fast eiendom. Det ville bety nye regler som gjør landbrukseiendom til et fritt omsettelig objekt på det åpne markedet. I samme høring foreslo Frp-statsråden at boplikten også skulle fjernes. I over 100 år har vi hatt konsesjonslover for å sikre nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene. Dette har vært en av bærebjelkene for å sikre et mangfoldig, nasjonalt og personlig eierskap til norske landområder og naturressurser. Når Listhaug nå vraker konsesjonsloven for landbrukseiendommer gjør det det norske familielandbruket sårbart. Om Listhaug får viljen sin, vil kapitalsterke investorer kunne kjøpe opp gårdsbruk på en måte som til nå har vært ukjent i Norge. Listhaug har heller ikke lagt inn noen forbehold om at nasjonale investorer skal har fortrinn framfor utenlandske investorer. Dermed er døren åpnet for at utenlandske godseiere i Norge – noe de fleste av oss trodde hørte den fjerne fortid til. Hvem er det så som tjener på Listhaugs forslag, foreløpig som det er? Kanskje først og fremst dem som skal ut av næringen. Og dette er oppsiktsvekkende. Sp har alltid ment at landbrukspolitikken først og fremst må støtte dem som er aktive bønder og småbrukere, og at det er langt viktigere å tenke på dem som er på vei inn i en hverdag i landbruket, enn dem som er på vei ut. Og hvis man først skal legge til rette for økt omsetning av landbrukseiendommer, hvorfor senker man ikke gevinstbeskatningen ved salg av gårder til 27 %, slik regjeringen lovet i Sundvolden-erklæringen? Når regjeringen varsler en skattelette, men ikke evner å gjennomføre den, vil vi risikere at omsetningen av jordbrukseiendommer stopper opp i påvente av skatteendringen. Heller ikke dette tjener landbruksnæringen. Listhaug fikk mye kritikk for forslaget om å fjerne konsesjonsgrensene. 90 % av kommunene som svarte, var negative. Heller ikke på Frp-grasrota var forslaget populært. Frp-ordføreren på Hvaler, Eivind N. Borge, har sagt offentlig at endringen vil ha negativ effekt på kommunen. «– Vi sliter ikke med fraflytting, men et press på boliger som blir lagt ut til salgs. Mange vil bruke boligene som fritidsbolig, og med oppheving av boplikten vil det bli fullt mulig. Det er klart at presset vil øke ytterligere, og at prisene da også vil stige, sa han til Fredriksstad Blad. Ostetollen I september 2012 bestemte den rødgrønne regjeringen under landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum at tollsatsene på import fra EU av faste oster, biff og filet av storfe og lammeslakt skulle øke, gjennom en omlegging fra kronetoll til prosenttoll fra 1. januar 2013. Prisen på jordbrukets driftsmidler har økt dobbelt så mye som bondens pris på produktene siden dagens tollvern ble etablert i 1995. Den nominelt faste kronetollen er spist opp av inflasjonen, og overgangen til prosenttoll var et helt nødvendig grep for å opprettholde et velfungerende importvern som en forutsetning for økt norsk matproduksjon. Erna Solberg om ostetollen VG rapporterte 03.12.13: «EU er langt mer provosert over den norske ostetollen enn det folk er klar over, og klart mer enn den nylig avgåtte regjeringen ga uttrykk for, sier statsminister Erna Solberg (H).» Jan Tore Sanner om ostetollen Jan Tore Sanner twitret 23.09.12: «Forståelige sterke reaksjoner fra Europa mot de nye norske tollmurene. De blir borte med ny regjering. #TV2». Bygde-Norge slik vi kjenner det i dag står foran store forandringer. Ikke minst i Nord-Norge som er mest sårbar for en politikk som svekker landbrukets stilling og betydning. Selv om nedgangen i antallet gårdsbruk bare bremset under de rødgrønnes regime, la regjeringen hele tiden vekt på å føre en politikk som gjorde det mulig å ta hele landet i bruk. Det norske distriktslandbruket er strategisk viktig i matproduksjonen – og bidrar sterkt til næringsliv og arbeidsplasser i bygde-Norge. Her ligger de minste brukene, her foregår en viktig del av norsk melke- og kjøttproduksjon. Om distriktslandbruket taper, er det fare for at både landbruksnæringa og distriktskommunene kommer til å svekkes kraftig. Et instruktivt eksempel er Sverige, hvor man for flere årtier siden la om landbruket slik at de store enhetene i de beste jordbruksområdene fikk fortrinn. Resultatet er nedlagte bruk, jord som ligger brakk og et kulturlandskap som gror igjen. Høyre, Frp og Venstre protesterte kraftig, og mente dette svekket Norges forhold til EU, noe EU i egeninteressens navn selvfølgelig bekreftet. Det norske tollgrepet var imidlertid helt «etter boka» – og i pakt med WTO-avtalen og de avtaler vi har med EU. Sp og de andre rødgrønne partiene sto imidlertid fast på grepet, som hegnet om de norske verdikjedene knyttet til melkeproduksjon. Og det viste seg at skremselspropagandaen knyttet til saken var grunnløs. Motstanderne spådde prissjokk og dårligere utvalg av franske oster, men resultatet ble at osteimporten fra EU økte i stedet for å minske. Saken fikk imidlertid et etterspill høsten 2013, da europaminister Vidar Helgesen forsøkte seg på en omkamp. Helgesen – som mer enn å være Norges representant i møte med EU, framstår som EUs representant i møte med norsk politikk – gjorde imidlertid opp regning uten vert. I november 2013 reiste han til Brussel for å varsle at den blåblå regjeringen ville fjerne ostetollen. Men i løpet av den tiden som hadde gått, hadde Distrikts-Venstre begynt å røre på seg. Og 63 De små får mindre, de store får mer Landbruksministeren hevder hardnakket at Sp svartmaler og at vi tar feil i påstanden om at distriktslandbruket taper med regjeringens politikk. Men statsrådens eget fagdirektorat bekrefter at det nettopp er dette som skjer. Landbruksdirektoratet har nemlig evaluert effektene av jordbruksoppgjøret fra 2014, og tallenes tale er klar: •Bruk med under 20 melkekyr tapte penger på oppgjøret i 2014. Kun de som har over 30 melke- kyr hadde økt lønnsomhet som flg av oppgjøret. •Bruk med under 100 sau får en lavere økning i støtten enn gjennomsnittet og bruk med under 50 vinterfora sau tapte penger på oppgjøret i 2014. •Bruk med under 20 ammekyr fikk mindre støtte som følge av omleggingen. Rapporten viser også at de mindre besetningene ligger i områder med mest spredt bebyggelse. Ergo vil Listhaugs omlegging ta fra de små og mellomstore brukene i distriktene og gi til de større brukene i mer sentrale strøk. Landbruksdirektoratet oppsummerer slik: ”I kapittel 5 illustrerer vi i tabeller og figurer endringene i strukturprofilen på samlet budsjettstøtte for melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon og saueproduksjon på foretaksnivå. For samtlige av produksjonene går andelen av den totale budsjettstøtten ned for små besetninger og opp for større besetninger. Med utgangspunkt i direktoratets forutsetninger sies det: ”Gitt disse forutsetningene, vil produksjonsenheter med større besetninger/produksjon komme bedre ut av endringene som ble gjort i jordbruksoppgjøret 2014, enn enheter med mindre besetninger. Selv om distriktstilskuddene ikke ble endret i jordbruksoppgjøret 2014, påvirker utflatingen i tilskuddenes strukturprofil fordelingen av tilskudd ut fra et distriktsmessig perspektiv. Dette skjer som følge av variasjoner i foretaksstørrelsene mellom at fylker har ulik strukturfordeling på foretakene. Dette vil påvirke landbruket i distriktene.” Flere journalister interesserte seg for Landbruksdirektoratets dom over jordbruksoppgjøret 2014. 17.06.15 (samme dag som jordbruksoppgjøret ble behandlet i Stortinget) skrev f.eks. ABC Nyheter om «Nye sjokktall for Stortingets omfordeling til storbøndene». ABC Nyheter publiserte også samme dag en annen sak hvor de fortalte om KrFs anfektelser knyttet til jordbruksoppgjøret i saken «KrF er med på Sylvi Listhaugs omfordeling til storbøndene - men vil tenke seg om». Partiets landbrukspolitiske talskvinne, Line Henriette Hjemdal (KrF), er ifølge saken «betenkt over at staten tar penger fra familie- og deltidsbruk og gir til de aller største». det skulle vise seg at denne fløyen i Venstre vant fram. Dermed var det ikke noe stortingsflertall for en reversering, noe som fremkom tydelig i forbindelse med stortingsbehandlingen av representantforslag fra Navarsete, Arnstad, Vedum og Pollestad våren 2014: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at endringene fra kronetoll til prosenttoll er fullt ut legitime etter WTO sitt regelverk. Det står eksplisitt i bindingslista i WTO: «Hvor både spesifikk (krone) og ad valorem (prosent) tollsats er angitt vil man benytte den sats som til enhver tid er høyest» (Særskilt vedlegg til St.prp.nr. 65 64 (1993–1994)). Disse medlemmer viser til at andre land i WTO har benyttet seg av muligheten til å veksle mellom prosent- eller kronetoll. Disse medlemmer konstaterer at importvern for landbruk ikke er en del av EØS-avtalen. Disse medlemmer vil understreke at forutsigbarhet er svært viktig for en langsiktig næring som landbruket. Investeringer og drift gjøres i tillit til at omlegginger ikke uten videre reverseres. Brå endringer vil kunne få uheldige konsekvenser for næringsaktørene. Disse medlemmer vil påpeke at det er et behov for å styrke både rammevilkårene og inntektsmulighetene for norske bønder og for norsk næringsmiddelindustri. Disse medlemmer viser til at eventuelle endringer i landbrukspolitikken krever en grundig gjennomgang og dialog med berørte parter.» Morten Høglund, daværende utenrikspolitisk talsmann i Frp og nåværende statssekretær i Utenriksdepartementet, sa til Nationen 12.03.2013) dette om tollendringene: «Vi ønsker størst mulig grad av frihandel også med landbruksvarer. Målet vårt er frihandel med disse varene. Punktum. Vi har ingen forståelse for et sterkt importvern som det Norge har nå og ønsker større grad av liberalisering». det; omtrent halvparten av eksportert mengde gikk dit. Deretter følger Australia og Canada. Det går med ca. 120 millioner liter melk til eksportproduksjonen av Jarlsberg. En utfasing av hele eksportstøtten vil berøre 80 prosent av melkeproduksjonen i Norge. Konsekvensen vil bli 8,5 prosent lavere melkevolum. Da snakker vi om et kvantum som er like stort som all melk som blir produsert i Agder-fylkene, Vestfold, Buskerud, Telemark og Akershus tilsammen. TTIP og tollvernet Melkekvoteregionene Til tross for at Venstre og KrF ga tydelig uttrykk for at de ikke ønsket at omlegging av melkekvoteregionene skulle bli en del av jordbruksforhandlingene, fremmet Listhaug i jordbruksforhandlingene 2015 forslag om en drastisk omlegging. Melkekvoteregionene skal sikre at vi opprettholder melkeproduksjon i hele landet, ikke bare der de største brukene med størst produksjonsfordeler ligger. En reduksjon i antall kvoteregioner slik regjeringen foreslo, ville ført til en massiv sentralisering av melkeproduksjonen. Heldigvis ble Listhaug presset til å gå tilbake på forslaget, og antall kvoteregioner består inntil videre. Runden har imidlertid med all ønskelig tydelighet fortalt oss hva som er regjeringens strategi på feltet, og det er varslet at spørsmålet kommer til å bli tatt opp igjen i forbindelse med den varslede landbruksmeldingen fra regjeringen. Eksportstøtte for jarlsbergost Senterpartiet mener Norge skal arbeide internasjonalt for å fjerne alle former for eksportstøtte og dumping av matvarer, men ikke som et ensidig tiltak fra norsk side. I mai 2015 kom Sylvi Listhaug med forslag om å kutte all norsk eksportstøtte innen 2019. Bondeorganisasjonene frykter dramatisk fall i melkeproduksjonen som følge av forslaget. I 2013 ble det eksportert 11 081 tonn jarlsbergost fra Norge. USA er det største marke- :fakta TTIP-avtalen kan gjøre at internasjonale selskaper kan saksøke Norge ved at det blir innført en ordning som lar utenlandske investorer klage på demokratisk vedtatte lover og regler for miljøhensyn, arbeidsrettigheter, forbrukerrettigheter o.l. Blir Norge innlemmet i TTIP, vil man kunne oppleve at søksmål fra selskap/bedrifter som mener statlig styring ødelegger framtidig fortjeneste. Forbrukerbeskyttelse, arbeidsrettigheter, miljølovgivning osv. er felter som kan komme i skuddlinjen. Det finnes flere eksempler som viser hvordan slike mekanismer kan slå ut (med unntak av saken fra Tyskland, hvor det er inngått et kostbart forlik, pågår rettsprosessene ennå): •Egypt har blitt saksøkt for å ønske å sikre arbeiderne I landet litt høyre lønn. •Australia har blitt saksøkt av det amerikanske tobakkselskapet Phillip Morris for å forby tobakk. •Tyskland har blitt saksøkt for å forby atomkraftverk. •Den canadiske delstaten Quebeck ble saksøkt for ikke å ha tillat en miljøfiendtlig metode for utvinning av gass. •El Salvador ville ta vare på vannet til landets innbyggere, og ble dermed saksøkt av et gruveselskap tilsvarende halve landets skolebudsjett. 65 USA og EU forhandler nå om det som vil kunne bli verdens største frihandelsavtale: TTIP-avtalen. Regjeringen har gitt signaler om at den ønsker å knytte Norge til en TTIP-avtale. Statsministeren har blant annet sagt at «vi veldig opptatt av at hvis det blir en TTIP-avtale, må det være rom for tilslutning fra tredjeland». (Dagens Næringsliv, 21.01.15.) Dersom Norge eller EFTA skulle inngå en egen TTIP-avtale med USA ville dette med all sannsynlighet føre til et press mot tollbeskyttelsen av norsk mat. Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI, har skrevet en rapport om TTIP-avtalens mulige konsekvenser for Norge. Her slår Mechilor fast at «det som er helt sikkert, er at USA vil starte med å kreve full tollfrihet på landbruksområdet, og at det ikke vil bli noen avtale med USA uten en merkbar liberalisering». (Dagbladet 01.12.14.) En rapport fra NUPI og NorStella har beregnet at Norge kan vinne mellom 300 og 400 mill. kr i eksport både i det europeiske og det amerikanske markedet, dersom Norge tilknyttes en TTIP-avtale. Dette må sies å være relativt lite, sammenliknet med Norges totale eksport på over 906 mrd kr. Gevinsten med en norsk TTIP-avtale vil altså være på mindre enn 0,1 promille av Norges eksport. Samtidig risikerer Norge å miste mange av de over 90 000 arbeidsplassene over hele landet og en verdikjede på over 140 milliarder kroner innen jordbruket og næringsmiddelindustrien. Bioforsk Norge er et langstrakt land med varierende klima, topografi og dyrkingsforhold. Vær, jord og nærhet til produksjonsmiljøene lar seg ikke flytte på. Flytter forskningsmiljøene fra dette, mister de bokstavelig talt jordfestet til den landbaserte matproduksjonen i Norge. Nærhet til bonden, naturressursene og samfunnet er helt avgjørende. Med virkning fra 1. juli i år samles Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Endringen ble varslet i mars 2014, og vakte mye motstand. I en pressemelding fra de ansatte ved Bioforsk Svanhovd sendt ut 06.03.15 står det bl.a.: «Vi føler oss dolket i ryggen av egen ledelse sentralt. 66 At dette også skjer bare måneder før vi skal inn i den nye organisasjonen NIBIO er også merkelig. All den tid da vår nåværende arbeidsportefølje ser ut til å passe veldig godt inn i NIBIOs kommende strategier og arbeidsområder. Atter en gang er det distriktene som blir skadelidende når det skal effektiviseres og sentraliseres. Er dette virkelig det Norges befolkning vil?» Høyres varaordfører i Tingvoll uttalte seg også negativt til den foreslåtte nedleggingen av Tingvoll. Samtidig har Bioforsk arbeidet med å redusere antall forskningsstasjoner, og 5. juni ble det kjent at Listhaug går inn for å legge ned forskningsstasjoner en rekke steder i Distrikts-Norge. Reform-uro langs kysten På sjømatmessen i Brussel i april markedsførte Norge norsk sjømat med store bilder av små fiskebåter og levende fiskevær. Selv om det både har vært og er utfordringer i fiskerinæringen og fiskeindustrien, har norsk fiskeripolitikk i all hovedsak vært en suksesshistorie. Men nå skapes det usikkerhet og uro av regjeringen. Årsaken er at Fiskeridepartementet har varslet store reformer. Næringen frykter hva det kan bety – fiskeriministeren holder kortene tett til brystet. I Norge har vi kontroll over egne fiskeriressurser, vi har en fiskeflåte som er eid av fiskerne, og vi har effektive markedsplasser for omsetning av fisk. Viktige bærebjelker i maritim sektor er deltakerlov og fiskesalgslagslov. Et utvalg ledet av professor Tveterås foreslår nå å snu opp ned på det meste i fiskeripolitikken. Statsråd Elisabeth Aspaker (H) har – fra sidelinjen og med regjeringserklæringen i hånden – varslet at «alle steiner skal snus» på dette feltet. Statsrådens signal skaper usikkerhet i fiskerinæringen og dermed langs hele kysten. Statsrådens eget fagdirektorat, Fiskeridirektoratet, slaktet Tveterås-utvalgets rapport: «Den betydelige liberaliseringen av strukturpolitikken som utvalget anbefaler, må forventes å ha meget store konsekvenser på relativt kort sikt for næringsstrukturen både på sjø og land. Det er en vesentlig svakhet at slike konsekvenser i liten grad er utredet og vurdert». Regjeringens utydelighet i spørsmålet rundt eierskapet til naturressursene har skapt bekymringer. Fiskeriminister Aspaker har flere ganger uttalt at «det er ingen som eier fiskeressursene i dag, og slik skal det fortsette å være i fremtiden». Det må ikke være tvil om at ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal råderett. Senterpartiet er opptatt av at fisket fortsatt skal eies av det norske folk i fellesskap, der hvert fylke skal opprettholde sine tradisjonelle fangsterettigheter og der fiskerettigheter fordeles av myndighetene og ikke skal kunne selges eller flyttes ut av det fylket det tilhører. Ved å fjerne en så sterk og sentral kobling som bindingen mellom konsesjon/deltakeradgang og fartøy har i fiskerilovgivningen, kan regjeringa bidra til å privatisere fiskerettighetene og svekke myndighetenes styringsrett over fiskeressursene. En åpning for å la industrien få eie kvoter kan åpne for at utlendinger kan eie fiskefartøy i Norge. Regjeringen skuffet også mange langs kysten da de la fram sin melding om vekst i havbruksnæringen. På tross av løfter om en arealavgift som skulle tilfalle kommunene med oppdrettsvirksomhet, kom det ingen slik avgift i regjeringens forslag som kom i mars. Havbruksmeldingen fikk hard medfart i kystkommunene, i næringen – og i stortingets næringskomité. Resultatet av stortingsbehandlingen ble at all fremtidig vekst skal gi oppdrettskommunene 80 % av vederlagene. Inntektene som tilfaller kommunene skal fordeles gjennom et oppdrettsfond. Regjeringens har også bestemt at Fiskeridirektoratet skal sentraliseres. Etter mye støy rundt forslaget om å kutte ned fra syv til tre regioner, endte regjeringen opp med å redusere antall regioner i Fiskeridirektoratet fra syv til fem. Dette føyer seg inn i rekken av forenklings- og effektiviseringstiltak som rammer distriktene hardest. Statsbudsjettet 2015 •Høyre og Frp sa «nei» til et forslag om økte ram- mer for jordbruksoppgjøret på ca. 520 mill. kr. •Høyre og Frp sa «nei» til en storsatsing på verdiskapning i skognæringa (trebasert innovasjonsprogram, skogplanting, miljøteknologiordningen osv.). Regjeringen ville bruke 400 mill. kr på dette, Sp foreslo å øke satsingene til 1,4 mrd. kr. •Høyre og Frp sa «nei» til et krafttak for å bedre dyrevelferden (+ 20 mill. kr), gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvar på feltet. :alternativet ligger #nærfolk Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring. For å sikre dette vil Senterpartiet øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, årlige forhandlinger mellom staten og faglaga i jordbruket, samt sikre gårdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av varene i samvirkeorganisasjoner. Alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Norsk matproduksjon skal som minimum øke i takt med befolkningsveksten, og selvforsyningsgraden for fôr og mat må styrkes. Slik skal Norge sikre mat til egen befolkning og ta medansvar for verdens matvareforsyning. Produksjonen må i større grad utnytte norske arealressurser. For å nå målet om økt matproduksjon og jordbruk over hele landet må det sikres bedre inntekter i jordbruket. Det skal føres en inntektspolitikk som gir bonden bedre betalt for maten som blir 67 produsert. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må utjevnes. I jordbruket er det stort behov for oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger og jord. Vi går inn for en en femårig investeringspakke på området i størrelsesorden 10 mrd kr. Det må også opprettes en fondsordning for hele landbruket med skattefrie avsetninger etter modellen for skogfondet. Senterpartiet vil bl.a.: •at Norge skal utnytte WTO-avtalens mulig- heter til å styrke importvernet på jordbruksvarer for å sikre økt matvaresikkerhet til eget folk •sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og samvirkets rolle som markedsregulator, og avtaker av norske råvarer fra hele landet •styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer kan opprettholdes •at norsk matproduksjon, basert på norske arealer, skal økes med 20 prosent i løpet av de neste 20 årene. •at odelsloven fortsatt skal være en del av Grunnloven Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Sp vil styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. Sp’s utgangspunkt er at reguleringene av fiskenæringen skal bygge på en forståelse av at det er fellesskapets ressurser som utvinnes, og går mot evigvarende privat eierskap til norske fiskeriressurser. Det norske folk eier fisken i havet, og det er ingen som skal ha monopol på oppdrett av fisk. Reguleringer er likevel nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og ivareta miljø og dyrehelse. Sp mener vi har sett en uheldig konsentrasjon av kvoter og konsesjoner de siste årene. Vi er urolige for at konsentrasjonen av eierskap og produksjonskapasitet reduserer lokalsamfunnenes og de mindre aktørenes muligheter til å ta del i den enorme verdiskapingen som skjer langs kysten og i våre havområder. Sp mener det er viktig å opprettholde Deltakerloven i norske fiskerier. Deltakerloven knytter fiskerettene til fiskerne selv. At vi har en slik hovedregel i fiskeripolitikken, gir en rimelig grad av trygghet for fiskenæringen. Retten til å fiske eies av folk som bor ved kysten. Et frislipp av hvem som kan eie fiskerettighetene, bringer inn helt andre eierinteresser – og veien til børs og utenlandske oppkjøp av fiskeressursene åpnes. Senterpartiet vil bl.a.: •styrke fiskenæringa ved å sikre en variert, lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av flåten med hovedvekt på kystflåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten. •vurdere å åpne for justering av kvotegrunnlag innenfor de enkelte flåtegruppene for å styrke lønnsomheten i fiskeflåten •ikke gå inn for strukturering av kystflåten under 11 meter 68 •opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap •sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom å sette av midler over statsbudsjettet til føringsordninger og mottaksstasjoner uten andre alternativer for levering •legge til rette for økt lokal videreforedling av fisk i Norge •opprettholde råfiskloven og deltakerloven •utbedre fiskerihavner langs kysten •at det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten for sjømatproduksjon Skatt og finans Norge har en regjering som forsterker de kraftige sentraliseringskreftene som allerede finnes. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 og 2015 har hatt en svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil. Skattepolitikken sentraliserer Regjeringens fremste kjennetegn i den økonomiske politikken er skattelettelsene. I løpet av to år har regjeringen gitt skattelettelser tilsvarende 14 mrd kroner. Skattelettelsene er svært skjevt fordelt, både sosialt og geografisk. Regjeringens skattelettelser har i særlig stor grad kommet til de som har høyest inntekt og formue. Dette innebærer også at en uforholdsmessig stor andel av skattelettelsene, regnet per innbygger har kommet til de fire største byene og deres omland. Dette har på mange måter samme virkningen som lokaliseringen av statlige arbeidsplasser. Næringslivet i de områdene som skattelettelsene tilfaller har fordeler av skattelettelsene. Dette er først og fremst i pressområdene. Budsjettprofilen 2014 og 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett har hatt en svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil. Budsjettavtalene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre innebærer ingen vesentlige endringer. Skattelettelse til høyinntektsgrupper er den aller største satsningen i budsjettene. Siden de overtok høsten 2013, har Høyre, Frp, KrF og Venstre gitt 4,3 mrd i kroner i skattelettelse på formueskatten alene. Sp har foreslått målrettede skattelettelser til næringslivet på fastlands-Norge og til den halvdelen av befolkningen som har lavest inntekt. Det er en slik skattepolitikk som gir sterkest positiv effekt for næringsliv og arbeidsplasser. Beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt av VG 26.11.14, viser at personer med inntekt under 500 000 kr etter budsjettavtalen for 2015 kun vil få 200–400 kr i skattelettelse i 2015, mens de som tjener over 2 mill. kr i gjennomsnitt får en skattelette på 22 600 kr. Budsjettavtalene er ikke i nærheten av å gi tilstrekkelige rammer for kommunes økonomi og innebærer en fortsatt nedbygging av tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet. Statsbudsjettets store taper er de gamle og de pleietrengende. Kommuner over hele landet tvinges til dramatiske kutt innenfor eldreomsorg, helsevesen og skole. Budsjettavtalen er et gedigent løftebrudd fra samarbeids-partiene ovenfor disse gruppene. Statlige arbeidsplasser Staten er Norges største arbeidsgiver med 143 000 årsverk. Vi er alle med og finansierer de statlige arbeidsplassene. Statlige arbeidsplasser er viktige for utviklingen av et område. Det har stor betydning for et ethvert lokalsamfunn å få ha lensmann, vinmonopol, jernbanestasjon, heimevern, tollstasjon for ikke å snakke om universitet, høyskole eller sykehus. 71 Det er dessverre slik at disse arbeidsplassene ikke er jevnt fordelt utover i landet. 30 % av alle statlige arbeidsplasser finnes i Oslo alene, mens hovedstaden bare har 13 % av landets befolkning. Dette innebærer en kraftig sentralisering av økonomisk aktivitet. I store deler av landet er det svært få statlige arbeidsplasser og regjeringen sørger gradvis for at det blir stadig færre! Politireformen, sykehussentraliseringen, omorganiseringen av skatteetaten og tollvesenet, domstolene og forsvaret. Alle disse «reformene» trekker penger inn fra hele landet for å finansiere aktivitet – i stadig større grad til Oslo og de største byene. Alt kan ikke desentraliseres. Men i det store bildet må også den økonomiske virkningen av statlige arbeidsplasser telle med når vi vurderer virkemidlene i den økonomiske politikken. Næringsskattlegging Enkelte deler av næringslivet har spesielt gunstige skatteregler. I statsbudsjettet finnes det hvert år en oversikt over forskjellige «skatteutgifter» som blant annet innebærer en støtte til deler av næringslivet. Det er ulike begrunnelser for slike ordninger. Finansnæringen alene har skattefordeler i dag tilsvarende 8 mrd. kr ved at den er fritatt for moms. Primærnæringene har skattefordeler tilsvarende 1,5 mrd. kr. Den største næringsstøtten er investeringsfradrag i petroleumsvirksomheten som tilsvarer 20 mrd. kr i følge statsbudsjettet for 2015. Differensiert arbeidsgiveravgift er et eksempel på en skatteregel som favoriserer virksomhet i distriktene. Skatteutgiften anslås i statsbudsjettet til 13,6 mrd. kr. Det er altså viktig å forstå at det bare er en liten andel av skatte- og avgiftsordningene rettet mot næringslivet som gagner distriktene særskilt. Taxfree-kvoter på alkohol og tobakk innebærer f.eks. en skatteutgift på til sammen 5,6 mrd. kr. Sp har i sitt alternative budsjett foreslått lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill. kr, og lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kr. I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i 2014 når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift. Skatt på verker og bruk Regjeringen foreslo 18. juni å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk. Går forslaget gjennom, vil det ikke lenger være eiendomsskatt på industrianlegg, vindkraftanlegg eller kraftledninger. Kommune-Norge vil årlig tape mer enn 1,2 milliarder kroner, staten tjene 300 millioner kroner og næringslivet spare 900 millioner kroner. En vesentlig del av dette næringslivet er statlige virksomheter som Statkraft og Statnett. Forslaget vil kunne føre til at kommunene i stedet må skattlegge boliger sterkere. At NHO applauderer lettelser i formuesskatten, selskapsskatten og nå eiendomsskatten er ikke uventet, men hvilke incentiver vil kommuner nå ha til å avstå sine naturressurser til vindkraftanlegg og store kraftledninger? Eiendomsskatt på verker og bruk faller også på mange småbedrifter som kan ha lav skatteevne. Større spillerom for kriminelle aktører «Svak økonomisk utvikling i andre europeiske land og i andre deler av verden, med påfølgende høy arbeidsledighet, har resultert i økt arbeidsinnvandring de siste årene. Mange utlendinger velger å reise til Norge for å skaffe seg jobb, lovlig eller ulovlig. Fri flyt av arbeidskraft er i utgangspunktet en ønsket utvikling innenfor EU og EØS, men økt arbeidsinnvandring fører også til økt arbeidsmarkedskriminalitet, på grunn av den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft. Dette gir større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet.» Fra Politiets situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedet i Norge anno 2014. 72 Denne figuren fra LO viser veksten i sysselsetting i det norske arbeidsmarkedet fra 2004 til 2013. Det siste tiårets har det skjedd en kraftig økning av tilbudet på arbeidskraft i Norge som følge av utvidelsene av EU østover i 2004 og 2007. Dette endret balansen til fordel for arbeidsgiverne. Den store arbeidsinnvandringen etter 2004 (lyserød farge) kombinert med antallet arbeidstakere på korttidsopphold i Norge (lilla farge) – der arbeidstakere fra EØS-området utgjør en stor og økende andel – har skapt et sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår i flere bransjer. (Blått viser befolkningen ellers.) Dette har også påvirket omfanget av arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping. Kombinasjonen svekker mulighetene for å opprettholde «den norske modellen» med lav arbeidsledighet, små inntektsforskjeller (i en internasjonal sammenheng) og solide universelle velferdsordninger. Svart økonomi, sosial dumping Regjeringen fikk 20.11.14 overlevert en rapport fra Skattedirektoratet om tiltak for å bekjempe det som omtales som mafialignende tilstander i byggenæringen, der det gjennom fiktive fakturaer, falske identiteter, sosial dumping, hvitvasking og skatteunndragelse omsettes for mellom 130 og 140 mrd. kr i «svarte penger». I forbindelse med overrekkelsen av rapporten, sa skattedirektør Hans Christian Holte (gjengitt av NRK 20.11.14) at «de seriøse aktørene ber om hjelp til å rydde opp. De opplever at de blir presset ut av markedet.» Dette synliggjør en særdeles alvorlig situasjon som krever rask handling, og at regjeringens tiltak i statsbudsjettet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er alt for tafatte. Senterpartiets foreslo i sitt alternative statsbudsjett mer enn 1,8 mrd. kr i forsterkede tiltak for å styrke grunnlaget for norske bedrifter som driver seriøs virksomhet, blant annet gjennom kraftig styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, innføring av ROTfradrag og forsterkede grensekontroller. Pendlerne Høyre, Frp, KrF og Venstre har gjennom budsjettavtalen kuttet i bevilgningene til vei og gitt skatteskjerpelser for pendlerne. Mens Sp foreslår 73 skattelettelser for pendlere på 235 mill. kr, gjennom økning i skattefradraget til 1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand, forverrer Høyre, Frp, KrF og Venstre i stedet vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på 110 mill. kr. Flyplassavgiftene Sp foreslo i sitt alternative budsjett en halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene som har statlig finansierte flyruter, noe som ble finansiert gjennom en økning på øvrige flyplasser med 2,9%. Dette bidrar til en klar reduksjon i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig bedres konkurranseforhol- dene for alternativene til fly på strekningene der disse alternative finnes. Frp, Høyre, KrF og Venstre har ikke gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørget for en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor NRK 22.11.14 forsvarte Frps Per Sandberg den nye plast- og papirpose-avgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan velge bort». I store deler av landet er fly en helt nødvendig del av transporttilbudet for næringslivet og befolkningen, og økte flyavgifter er ikke noe man kan velge bort. Frp og deres budsjettpartnere bidrar til en betydelig avgiftsøkning på flyreiser+ for næringsdrivende og befolkning i store deler av landet der fly er en helt avgjørende del av transporttilbudet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester og produkter som folk kan velge bort. :alternativet ligger #nærfolk En viktig årsak til at samfunnsutviklingen i Norge har vært vellykket er at samfunnet er organisert på en demokratisk måte som gir innbyggerne innflytelse over utviklingen av sine liv. Nasjonalstaten har lyktes i å opprettholde en stor grad av selvråderett og har kontroll over viktige naturressurser. Norge er også på mange måter et svært desentralisert samfunn. Landet har et sterkt lokaldemokrati, viktige solidariske utjevningsordninger og har lyktes i å opprettholde levende lokalsamfunn og bosetting over hele landet i langt større grad enn andre land. Sp går inn for en politikk for full sysselsetting, små forskjeller og like muligheter for alle. Gjennom skatte- og avgiftspolitikken vil vi bidra til et desentralisert samfunn, næringsutvikling i hele landet og at innbyggerne betaler skatt etter evne. I arbeidslivet vil vi motvirke arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid. Dersom omfanget av svart økonomi blir stort kan det på sikt true velferdsstaten som norsk arbeidsliv bidrar til og er avhengig av. Krisen i Europa har vist at svart økonomi utgjør en reell trussel mot offentlige finanser. Sp vil ha: •En gjennomgå konkurransevilkår og øvrige rammebetingelser for transportnæringen med sikte på bedrede vilkår. •En gjennomgang av flyplassavgiftene, med sikte på å redusere flyplassavgiftene på flyplasser med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser. •En utredning av konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel med hensyn til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser. 74 Politi og beredskap justis- og beredskapsminister, Frp Stortingsflertallets politireform er en gedigen sentraliseringsreform som raserer dagens nærpoliti, og erstatter det med et «fjernpoliti». Retorikken står altså ikke i stil med innholdet i det som skal gjennomføres. Det er også grunn til å mistenke at politireformen er starten på en storstilt sentralisering av nødetatene i Norge. Politidistriktene slås sammen Stortingsflertallet har bestemt at vi skal ha 12 politidistrikter i stedet for dagens 27. Dette betyr at 15 politidistrikt vil bli borte, altså over halvparten. Dette vil i praksis vil øke avstanden mellom dem som styrer og dem som yter tjenester. Mange tror Gjørv-rapporten fordrer at man må legge ned enheter og foreta en massiv sentralisering. Dette er feil. Hovedkritikken i Gjørv-rapporten handlet om ledelse, holdninger og kultur. Årets politireform fanger ikke opp dette. Man velger i stedet å se bort fra det viktigste. ” «Systemene må aldri bli viktigere enn folkene, og rapportering må aldri i seg sjøl bli viktigere enn handling. Det er viktigere at folk blir raskt evakuert fra en brann enn hvordan en rapporterer til et statlig direktorat. Det er viktigere at nødetatene evner å gi raske beskjeder seg imellom enn hvor store enhetene er.» Marit Arnstad (parlamentarisk leder i Sp) i Stortinget 06.10.14 (trontaledebatten) Modellen vil føre til svakere folkevalgt kontroll på feltet, som er ett av de viktigste for lokalsamfunnene i Norge. Helsereformen er et tydelig eksempel på hva som skjer når man svekker den folkevalgte styringen av en viktig samfunnssektor. Nå legger regjeringen opp til at det samme skal skje i politiet. Lensmannskontor i fare! Regjeringen mener vi har for mange lensmannskontorer. De har ikke tallfestet hvor mange man vil legge ned, men har sagt at 90 % av befolkningen i politidistriktene skal ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Dette vil innebære store avstander mange steder i landet. Stortingsflertallet påstår at målet med reformen er å ha et politi som kan takle de store og ekstraordinære hendelsene, samt et hverdagspoliti. Reformen legger opp til at hverdagspolitiet blir glemt mange steder i landet. De ansatte på lensmannskontoret har inngående kjennskap til sitt «område». De kjenner folkene som bor der, og de vet hvem som «sliter» og hvor innsatsen må settes inn for å avverge kriminalitet. For nødetater som politiet er det helt avgjørende med lokalkunnskap. Med slik kunnskap evner man å drive god forebygging. Godt politiarbeid handler om å være i forkant. Med regjeringens forslag til politireform snur man opp ned på dette. 75 :fakta Regjeringens forslag til politireform ble lagt fram 6. mars 2015, og ble behandlet i juni 2015. I stortingsmeldingen ble det foreslått å redusere antall politidistrikter til 12. Regjeringspartiene, Ap, KrF og Venstre inngikk forlik i Stortinget om reformen. Forliket innebærer ikke store strukturelle endringer målt opp mot regjeringens forslag. Det skal fortsatt kun være 12 politidistrikter. Dette er ikke den første politireformen, det har tidligere blitt gjennomført tilsvarende reformer i 1994 og 2000. I sistnevnte reform ble antallet politidistrikt redusert fra 54 til dagen 27. Norge har i dag 354 tjenestesteder (politi- og lensmannskontor). Politianalysen gikk inn for å slå sammen disse, slik at man ble sittende igjen med 210. Stortingsflertallet, bestående av de borgerlige partiene og Ap, sier at tallet er for lavt, men har ikke sagt noe hvor mye for lavt. Er de fornøyd hvis tallet blir 220? Politiet blir et «rullende politi», som fremstår ansiktsløst for befolkningen. Brannvesenet neste? Ved store hendelser er det avgjørende med lokalkunnskap, og evne til å handle raskt. Store hendelser har vist at det er avgjørende for folks trygghet med et lokalt forankret politi. Brannene i Lærdal og Flatanger (begge i 2014) viste hvordan situasjonen ble håndtert godt lokalt, fordi man hadde lokalkunnskap. Også brannvesenet trues av sentralisering – og dermed den lokale brannberedskapen. Den såkalte «Brannstudien» (en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet) fra 2013 foreslått å redusere antall brannvesen kraftig, fra 295 i dag til 19 i framtida. Regjeringen har ennå 76 ikke lagt fram sin politikk på feltet, men det er ingen grunn til å tro at den vil hegne om det desentraliserte brannvesenet vi har i Norge i dag. I Brannstudien ble det også foreslått at antall nødsentraler skulle reduseres, ved at hver sentral minst bør dekke 400 000 innbyggere. Sp mener at en slik endring kun vil føre til mer byråkrati og uklare kommandolinjer. Da det brant i Flatanger i 2014, ble brannen slukket og folk evakuert i løpet av én time etter rask innsats fra det lokale brannvesenet. I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) laget, ble dette forbigått i stillhet. DSB var opptatt av at rapporteringsrutinene ikke var gode nok og brukte brannen som et argument for det som er direktoratets store agenda, nemlig å sentralisere brannvesenet. Flatanger kommune gikk til regelrett slakt av DSBs evaluering i sitt høringssvar. Kommunen pekte på at «kortreist ansvar» og «kortreist myndighet», raske beslutninger og lokalkunnskap var avgjørende for beredskapen. De sier rett ut at DSB har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon til å foreta evalueringen. Nedlegging av 110-sentraler Ved Stortingets behandling av politireformen, besluttet et flertall bestående av Ap, Høyre, Frp, KrF og Venstre at antall 110-sentraler skulle tilsvare politidistriktsgrensene. Dette betyr at mange fylker mister sine sentraler, noe som vil medføre mindre lokalkunnskap ved store hendelser. Det er i dag 19 slike 110-sentraler i landet. Stortingsflertallet har bestemt at dette skal reduseres til 12. Det er kommunene som har ansvaret for etablering og drift av nødmeldingssentraler for brann (ofte kalt 110-sentraler). Disse sentralene, som hovedsakelig er lokalisert i brannstasjoner, mottar og håndterer nødanrop til nødnummer 110. Sentralen sikrer at nødvendig informasjon fra innringer innhentes så raskt og korrekt som mulig. Videre har sentralen ansvar for å koordinere innsatsen på hendelsesstedet. Stortingsflertallet har vedtatt at disse sentralene skal samsvare med inndelingen av politidistrikt. Noe som innebærer en kraftig sentralisering. Funksjonene sentralene har tilsier at de må være ” Politi på rundreise – gir det nærhet? «Regjeringen vil nå legge fram forslag om den tredje politireformen på 20 år. Alle reformene har handlet om sentralisering og sammenslåing. Alle justisministre har sagt at dette skal bety et mer synlig og desentralisert politi. Evaluering av den siste reformen viste at 70 % av de ansatte i politiet mente reformen hadde vært helt eller delvis mislykket. Det ble flere ved skrivebordet, flere permer, mer byråkrati. Høyre og Frp kan kalle reformen «nærpoliti» så mye de orker, men det blir ikke mer nærhet av å legge ned over halvparten av politidistriktene. Det blir ikke et styrket lokalpoliti av at godt over 100 lensmannskontor kan bli lagt ned. Dette vil gi mindre lokalt hverdagspoliti og mer bilbasert aksjonspoliti. Det er et uklokt valg. Når større enheter og sammenslåing skal bli den billige løsningen på nær sagt alle problemer, er det grunn til å si stopp.» Marit Arnstad i kronikken «Vil gi mindre lokalt hverdagspoliti og mer bilbasert aksjonspoliti» i Dagbladet 27.02.15. Mindre byråkrati – mer operativt politi «Politidirektoratets oppgaver kan overtas av andre», sa Sp’s Marit Arnstad i juli 2015 da partiet gikk ut med forslag om å legge ned Politidirektoratet. Arnstad la vekt på at målene som lå bak opprettelsen av direktoratet ikke har blitt nådd. Det samme viser Difi-rapporten fra 2013. Da Politidirektoratet ble opprettet i 2001, ble det sagt at det skulle ha 100–120 ansatte og at oppgavene ikke skulle gå på bekostning av politidistriktene og lensmannskontor. I dag, 14 år senere, har direktoratet 314 faste eller midlertidige ansatte, uklare arbeidsoppgaver og trekker ressurser fra politidistriktene. Arnstad ga klart uttrykk for at det er uheldig at Politidirektoratet har est ut på denne måten. Hun vektla også at direktoratet har hatt vansker med å forstå klare politiske prioriteringer. «Når midler Stortinget har bevilget til bemanning i stedet går inn i drift av direktoratet, da er de ikke så gode til å følge opp politiske vedtak. Politidirektoratet kan ha blitt en stat i staten,» sa hun. Arnstad fortsatte: – Den siste tidens avsløringer om at politimester Torbjørn Aas i Vest-Finnmark ble forsøkt gitt munnkurv av Politidirektoratet i forbindelse med 22. juli-høringen er heller ikke med på å bygge opp om tilliten til direktoratet som en nødvendig institusjon. «Man må stille spørsmål ved en organisasjon som har prøvd å styre hvilken informasjon Storting og regjering skal få,» sa Arnstad. lokalt forankret. Lokalkunnskap sikrer trygg og god beredskap. Statsbudsjettet for 2015 •Høyre og Frp stemte ned et forslag om å styrke distiktspolitiet med 200 mill. kr., for økt synlig- het og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. •Høyre og Frp sa også «nei» til en bevilgning på 100 mill. kr som ville medført at det kunne bygges nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen. •Høyre og Frp sa også «nei» til en bevilgning på 10 mill. kr for å få flere dommerstillinger i de alminnelige domstolene – slik at domstolsstukturen kunne beholdes. 77 Maktsentralisering og ansvarspulverisering «Sp mener at det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng, for reformene har én ting til felles: De sentraliserer makt, og de pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet, og de svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres på myter om antatte stordriftsfordeler, som sjelden har rot i fakta, og de vil bidra til å skape nytt, statlig byråkrati og gjerne også mer statlig detaljstyring. […] Store enheter skal visstnok gjøre politiet mer operativt, og politiet bruker ” rapporten om 22. juli-tragedien som et sannhetsvitne for å fortelle noe den slett ikke forteller. Den sier ikke at et sentralisert politi blir et bedre politi. Den peker på behovet for bedre ledelse. Likevel er Politianalysens forslag at en skal sentralisere både politidistrikter og lensmannskontorer på en måte som vi tidligere ikke har sett her i Norge.» Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Sp, trontaledebatten i Stortinget «– Et nærpoliti er ikke bare et utrykningspoliti. Det skal også etterforske og ikke minst forebygge kriminelle handlinger i lokalmiljøene. Da er det viktig at tjenestemennene bor i lokalsamfunnet og kjenner befolkningen der. Vi må ikke ende opp med et distriktsløst politi. Målet om to tjenestemenn per tusen innbygger innen år 2020 må gjelde for hele landet.» Jenny Klinge i VG 16.02.15 Lokalkunnskap og nettverk er det viktigste «Men det hjelper ikke å flytte rundt på bokser så lenge innholdet er det samme, har det ofte vært sagt om omorganiseringsprosesser i politiet. Det er et utsagn jeg tror vi skal ha i bakhodet når Stortinget i dag skal fastsette noen av rammene for framtidas politi. Ofte fører omorganiseringer av struktur i seg sjøl til mer byråkrati, mindre kontroll og til mer ansvarsfraskriving. Det er lett å se hen til hvordan organiseringen av norske sykehus er, og hvordan diskusjonen om det har gått de siste åra. Skal vi ” «– Sier de «robust» en gang til, så kneler jeg». Lensmann Magne Knudsen i Lærdal, som til Dagens Næringsliv 05.06.15 sier at han er lei av «den vanlige runddansen» når det lokale beredskapsapparatet mobiliserer for å møte kriser: «Først setter vi livet på spill med små, lokale ressurser og rå improvisasjon. Så kommer DSB og snakker oss ned for å få vind i sentraliseringsseilene», sa han. 78 gjøre endringer, må vi være trygge på at vi endrer til det bedre og ikke driver med noe som er irreversible eksperimenter. [...] Når det gjelder struktur, har Senterpartiet klare standpunkter: Politidistriktene bør tilsvare fylkesgrensene. Det skaper felles grense med andre beredskapsenheter. Det sikrer tilstrekkelig nærhet mellom ledernivået og de utøvende leddene i distriktene. Tjenestestedstrukturen vil bestandig være den viktigste. Senterpartiet er skuffet over at kriteriene er for få, og de en har oppstilt, er mangelfullt utredet. En lensmanns kjennskap til sitt lokalmiljø medfører at politiet kan drive godt forebyggende arbeid. Er det noen som er i ferd med å komme ut på skråplanet, kan en raskt sette inn innsats mot de gruppene. Oppstår det en akutt hendelse, er det helt avgjørende å vite hvor stedet er, eller hvem som bor der. Lensmannsstrukturen i politiet har vært grunnleggende og et helt sentralt element for forebygging av kriminalitet og for folks tillit til politiet. Noe slikt kan ikke erstattes av en politikontakt i kommunen med kontortid en gang i uka.» Parlamentarisk leder Marit Arnstad i stortingsdebatten om politireformen 10.06.15. uutholdelige letthet På kvelden 27. januar 2014 brøt det ut en kraftig lyngbrann i Flatanger i Nord-Trøndelag. Til sammen ble 64 bygninger ødelagt, mer enn i noen annen brann i Norge i etterkrigstiden. Det hele var selvfølgelig dypt dramatisk, men brannen ble slukket og folk ble evakuert i løpet av én time etter rask innsats fra det lokale brannvesenet. «I evalueringen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget i etterkant, ble dette faktum forbigått i stillhet. DSB var opptatt av at rapportering, risikovurdering og «erfaringslæring» ikke var god nok og brukte brannen som et argument for det som er deres store agenda, nemlig å sentralisere brannvesenet. Flatanger kommune – som vi må kunne forutsette hadde mer inngående og rent praktisk kjennskap til hvordan kampen mot flammene egentlig utspant seg, slakter regelrett DSBs evaluering. Fra Flatanger sies det at «kortreist ansvar og myndighet», raske beslutninger og lokalkunnskap var avgjørende for at krisesituasjonen ble håndtert så godt det lot seg gjøre. Ja, man sier det rett ut: DSB har brukt et tendensiøst utvalg av informasjon i evalueringen. Sarte sjeler vil kanskje ha vanskelig for å tro at sentrale samfunnsaktører «vinkler» sine evalueringsprosesser på denne måten. Men det har skjedd før og det vil skje igjen. Politiet bruker f.eks. rapporten om de tragiske 22. juli-hendelsene som et argument for at et mer sentralisert politi – med større enheter – blir bedre og mer operativt. Men i all anstendighet: Om man leser den faktiske rapporten, blir det tydelig at den peker på noe helt annet. Den sier at Politiets hovedutfordringer handlet om ledelse og kultur. [...] For en tid tilbake var det et rop i skolesektoren på «reformpause» fordi man følte at allehånde reformer sugde kraften ut av skolens mannskap og til dels bidro til å svekke skolens gjennomføringskraft i stedet for å styrke den. Det burde være én og annen lekse å lære her. [...] Senterpartiet mener at det er på tide å se ulike forslag til strukturendringer i sammenheng, for reformene har én ting til felles: De sentraliserer makt, og de pulveriserer ansvar. De reduserer nærhet, og de svekker lokal trygghet og beredskap. De baseres på myter om antatte stordriftsfordeler, som sjelden har rot i fakta, og de vil bidra til å skape nytt, statlig byråkrati og gjerne også mer statlig detaljstyring. Vi må slutte å se oss blinde på størrelse og heller gjennomgå med et kritisk blikk hvordan oppgavene blir utført. Den mest påtrengende utfordringen for enhver som er bekymret over offentlig forvaltnings evne til å gi innbyggerne gode tilbud, er ikke størrelse – det er byråkrati og måle- og rapporteringskrav som stjeler ressurser fra de egentlige oppgavene og som oppleves som meningsløst av de som jobber i ulike sektorer. Det er viktigere at folk raskt blir evakuert fra en brann enn hvordan man rapporterer til et statlig direktorat. Det er viktigere at nødetatene evner å gi raske beskjeder seg imellom enn hvor store enhetene er. Det er viktigere at eldre faktisk får plass i en omsorgsbolig enn hvor stor kommunen er og hvor mange mellomledere den har. Den amerikanske journalisten og forfatteren Charlton Ogburn (1911–98) har skrevet om sine opplevelser som soldat under felttoget i Burma under 2. verdenskrig (Harper’s Magazine, 1957). Han gjorde følgende observasjon om ledelsens måte å håndtere egne tropper på (min oversettelse): «Vi trente hardt, men det kunne virke som vi ble omorganisert hver gang vi begynte å danne lag. […] Senere i livet lærte jeg at vi som nasjon – kanskje fordi vi er så gode til å organisere – pleier å møte alle nye situasjoner med å reorganisere. Og det kan være en fantastisk metode for å skape en illusjon av framgang, samtidig som det skaper forvirring, ineffektivitet og demoralisering».» Kronikk av Marit Arnstad, Sp’s parlamentariske leder i Adresseavisen 10.12.14 79 :alternativet ligger #nærfolk Enten det gjelder politi eller brannvesen, er Sp opptatt av å ha en struktur som ikke skaper unødig byråkrati og som gjør at mest mulig ressurser settes av til beredskapsarbeid. En teori om at størst er best, er unyansert. Helsereformen er et eksempel på dette. I stedet for å svekke de lokale lensmannskontorene, trengs det en økonomisk satsing. Sp vil påpeke at irreversible forslag ikke må settes i verk på områder som har med folks trygghet å gjøre. • I stedet for regjeringens enorme politidistrikter, ønsker Sp en «fylkesmodell» med 18 politidistrikter (fordi Agderfylkene allerede er sammenslått) • Det er helt avgjørende at Stortinget også får behandle spørsmålet om hvor mange lensmannsdistrikter/lensmannskontor vi skal ha i Norge – og får anledning til å fastsette klare kriterier for dem. • Politikerne må sørge for å bygge videre på det som fungerer i norsk politi, ikke bare rive ned. Gjørv-kommisjonens konklusjon om at det var ledelse og kultur som sviktet under terroren i 2011 må tas på alvor. Man må jobbe med nettopp ledelse og kultur, og ikke tro at disse problemene løser seg selv, bare man sentraliserer. Vi ønsker ikke et politi med uklare kommandolinjer og mer byråkrati. • Vi ønsker et tilstedeværende og lokal forankret politi, ikke et rent utrykningspoliti. • Vi ønsker å støtte opp om den lokale lennsmannen, som gir hverdagspolitiet et ansikt. • Beredskap og trygghet handler om lokalkunnskap. Når man sentraliserer politiet vil det innebære at mye av dette vil gå tapt. Legge Lærdom fra Wales – smått er godt Wales gjennomførte en politireform i 2006 og sentraliserte politiet. Juristen Hanne Kristin Rohde, som var leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt til 2014, skrive i en artikkel i Politiforum 20.08.14 om erfaringene derfra, hvor 41 ble til 12 fordi man skulle spare penger og nedbemanne. Det ble sagt at de nye enhetene skulle bli mer robuste – og at man skulle få en mer «håndfast» måte. Man mente også at det var en stor fordel at alle regionlederne kunne få plass i samme rom (!), slik at politisjefen i Wales kunne snakke strategisk ledelse til alle samtidig. Man regnet med at dette ville føre til at beslutninger lettere ble satt ut i livet. Men Rohde skriver at da «de ansvarlige gikk inn og analyserte materialet, fant de ikke bevis for at større politienheter ble mer effektive. Det de faktisk fant, var at mindre enheter var mer 80 effektive. Store politienheter var rett og slett ikke bra sett opp mot målene som var satt for politiet. Resultatene fra Wales støttes av undersøkelser gjort i USA, der funnene viser at store politienheter ble mindre effektive. Likevel skal vi prøve dette i Norge. Dette faktum begynner å nærme seg uforståelig.» Rohde konkluderer: «Store enheter truer opplegget med lokalt politiarbeid, og uavhengige analyser i andre land plukker fra hverandre regjeringers argumenter om fordeler med større enheter. […] Tvert imot viser det seg at små styrker gir bedre resultater enn store politienheter.» «Det er ikke bevist at en sentralisering av politistyrkene revitaliserer politiet. Det skaper bare større politibyråkrati.» Hanne Kristin Rohde Lokalsykehus justis- og beredskapsminister, Frp I sykehustalen 2015 om utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge sa Høie: For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 000 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for svakt pasientgrunnlag. Bent Høie leder et storstilt sentraliseringsprosjekt av sykehus-Norge vi ikke har sett maken til. Nedleggelsene av sykehustilbud på Rjukan og i Kragerø, planene for nedleggelse av fødeavdelingen og akuttkirurgi ved Flekkefjord Sykehus er eksempler på sentralisering av sykehustilbud. Når de minste skal bort! Helseforetakenes akuttmedisinsk arbeidsgruppe sier om Høies planer at mange av dem som er alvorlig skadd, vil få mye lenger reisetid før de får behandling. Anbefalingen fra den akuttmedisinske arbeidsgruppen er å frakte pasienten til nærmeste sykehus med akuttkirurgi, dersom det tar mer enn 45 minutter å frakte en alvorlig skadd person fra skadested til universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Det Høie ikke har forstått Fjernes akuttkirurgien svekkes ikke bare akuttberedskapen, men hele sykehuset. Det er ingen motsetning mellom kvalitet og nærhet. Når en måler kvaliteten pasienter opplever ved «Det vil bety at flere vil dø, og at noen vil få et dårligere behandlingsresultat.» Torben Wisborg, professor og leder for akuttmedisinsk arbeidsgruppe og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi om Høies planer til Nationen 28.05.15. norske sykehus er det ingen systematisk sammenheng mellom størrelsen på sykehuset og kvaliteten på behandlingen folk har fått, viser en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Legges deler av et sykehus ned, får det store konsekvenser for resten av sykehusdriften. Et fullverdig lokalsykehus har både bredde i tilbudet og basisfunksjoner som sikrer døgnberedskap innen kirurgi, medisin og anestesi, samt «Jeg har ikke møtt en eneste praktiserende indremedisiner ved norske sykehus som mener det er en god ide å fjerne kirurgene fra akuttmottakene, men jeg har møtt mange frustrerte fagfolk som er fortvilet over den usikre situasjonen statsråd Høie har skapt.» Kjersti Toppe (Sp), helsepolitisk talskvinne, Stortingets spørretime 03.06.15 81 Eksempelet Tynset I dag gir mange lokalsykehus tilbud til pasienter utenfor sitt område og avlaster i tillegg de store sykehusene. På små sykehus kan kirurgene få like god trening som på et stort, selv om det totale antallet operasjoner på sykehuset er lavere. De små sykehusene har mye «planlagt kirurgi» og kirurgene får mye «mengdetrening» som kommer til nytte i akuttsituasjoner. Tynset sykehus er i dag lokalsykehus for Fjellregionen, seks kommuner i Nord-Østerdal og to i Sør-Trøndelag med om lag 25.000 innbyggere. Sykehuset har kirurgisk og indremedisinsk akuttberedskap og en omfattende planlagt aktivitet særlig for hofte- og kneoperasjoner. Sykehuset utførte for eksempel ca 370 proteser i 2014 fordelt i hovedsak på 4 operatører. Lokalbefolkrøntgen- og laboratorietjenester. Høie vil at noen sykehus kun skal drive med indremedisinsk akuttberedskap. All erfaring viser at mister lokalsykehusene akuttkirurgi så svekkes gradvis resten av sykehusdriften. Det eneste stedet det har fungert er Oslo, store byer, med store fagmiljøer. Det Høie ikke har forstått I 2001 vedtok Stortinget helseforetaksloven. Eierskapet til alle offentlige sykehus ble overført fra fylkeskommunene til staten. Ansvaret for sykehusene ble flyttet ut av det offentlige forvaltningsap- Basert på myter, ikke fakta? ningens behov for proteser utgjør om lag 10 % av behandlingsvolumet. «Det volumet jeg har på ortopediske operasjoner er større her på SI Tynset enn det jeg har hatt noe annet sted. Jeg gjennomfører ca 75 proteseoperasjoner pr år, i tillegg til at jeg gjør dagkirurgi og akuttkirurgi.» Kirurg Tynset, Rapport 1:2015 De Facto. paratet og lagt til en ny type offentlig eide selskaper, kalt regionale helseforetak og helseforetak. I dag styres sykehusene etter en foretaksmodell der beslutninger tas av få personer i departement og foretaksstyrer, gjennom uformelle samtaler og i lukkede arrangement. Det er ikke tilfeldig at det går mange «fakkeltog» mot sykehuspolitikken. Den mangler folkelig legitimitet og styres av folk som ikke kan kastes i valg. Den blåblå regjeringen har økt andelen innsatsstyrtfinansiering (ISF) av sykehusene til 50 %, det gir mer markedsretting og byråkrati. Sp mener at slik sykehusstyring ikke kan fortsette – vi vil erstatte helseforetaksmodellen med en demokrati- og ledelsesreform. Sykehusene må igjen underlegges folkevalgt kontroll. ” Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark har på oppdrag av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) utarbeidet en rapport som dokumenterer at små sykehus verken er dårligere eller dyrere enn store sykehus. «– Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store», sier Jensen til Dagens Medisin 06.05.14. Styreleder i KIL, Bjørn Sverre Birkeland, sier til TV2 08.05.15 at Høies sentraliseringsoffensiv til dels bygger på «direkte feil», «misvisende analyser» og «tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap». Han fortsetter: «– Det er ingenting som beviser at kvaliteten ved norske sykehustjenester øker ved å sentralisere. Mellom 60 og 70 prosent av alle sykehustjenester i Norge kan gjennomføres på lokalsykehus, og det er ingenting som viser at man sparer penger på å gjøre dette sentralt, sier Birkeland. […] Det er et politisk eksperiment, og folks liv og helse legges i potten». 82 Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner* (størrelsen på opptaksområde som lokalsykehus) Akuttfunksjonene er definitivt nedleggingstruet ved sykehusene innenfor den stiplede linja. Bent Høie mener at sykehus med akuttfunksjon som et minimum må ha 60 000 til 80 000 innbyggere som pasientgrunnlag. Det er godt mulig at noen av de sykehusene som har et pasientgrunnlag noe over dette, også kan miste akuttfunksjonen. 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 *Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Tabellen som viser befolkningsgrunnlaget er laget av Stortingets utredningsseksjon, den stiplede linja er tilføyd av Sp. 83 Mot amerikanske tilstander? Privatiseringen og markedsrettingen av helsetjenestene skyter kraftig fart med Bent Høie som øverste politiske sjef. Hans hjertebarn er reformen ”Fritt behandlingsvalg” som skal likestille tilbydere av offentlige og private helsetjenester. Det skal settes en pris på pasienten/diagnosen og staten skal betale den som behandler. Vi frykter at det vil favorisere pasientene som er enklest å behandle og behandlinger som gir god inntjening. De som vil drive «helsebusiness» vil gjøre det der markedet er størst og kundene flest. Med fritt behandlingsvalg blir det vanskelig med helhetlig planlegging av befolkningens helsetilbud. Offentlige sykehus i distriktene er særlig utsatt for å miste pasienter. Høie truer dermed Helseforetakslovens formål som er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det. Drahjelp fra EU Fritt behandlingsvalg skaper et norsk helsemarked. EUs pasientrettighetsdirektiv skaper et europeisk helsemarked i EU/EØS-området. Stortingsflertallet (unntatt Sp og SV) har gjort direktivet til norsk lov og alle tilbydere av helsetjenester i EU/ EØS-området er i prinsippet likestilte. Hvor mange nordmenn som er på utenlandske sykehus kan i framtida bli avgjort av hvor effektivt EUs helsemarked fungerer og ikke av norske myndigheter. EU kritiserte Norge for at skoletannleger kunne ta i mot voksne pasienter i bygde-Norge, fordi skoletannlegen også mottar offentlig støtte og tar mindre betalt. Stortingsflertallet endret umiddelbart statsstøtteregelverket for tannlegetjenester slik EU ba om. Velferdstjenester som til nå har vært et offentlig ansvar blir gjennom EØS-avtalen utsatt for fri markedskonkurranse. Utenlandske private tilbydere gis stadig bedrede konkurransevilkår. :status • Rjukan og Kragerø sykehus skal legges ned. •Akuttkirurgien og fødeavdelingen ved Flek- kefjord sykehus står i fare •Høie varslet i sykehustalen at halvparten av norske lokalsykehus er for små til å opprettholde akuttkirurgien. •Når helseforetakene kutter går det for ofte utover ambulansetjenesten. •Den blåblå regjeringen vil kommersialisere norsk helsevesen gjennom pasientrettighetsdirektiv og fritt behandlingsvalg. Primærhelsetjenesten – når avstand skal gi kvalitet Regjeringens sykehuspolitikk inngår i regjeringens mål om også å sentralisere primærhelsetjenesten. I primærhelsemeldingen (som skal behandles av Stortinget høsten 2015) står det: «Med samhandlingsreformen har kommunene fått en viktigere rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Denne rollen krever en annen kommunestruktur enn vi har i dag. En ny kommunestruktur, der kommunene blir større og mer kompetente, vil gjøre kommunene bedre i stand til å levere 84 helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet i tråd med dagens og fremtidens behov. Overføring av ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunene til kommunene vil også legge til rette for en helhetlig tjeneste i kommunene. Primærhelsemeldingen må derfor ses i sammenheng med meldingen om kommunereformen.» Om sykehusene sies det i samme melding: «En gjennomgang av den kommunale helseog omsorgstjenesten er viktig for arbeidet ” Blør folk saktere i distriktene? Klinikkoverlege og professor i akuttmedisin Mads Gilbert advarer kraftig mot Høies sentraliseringsplaner. Statsråd Høie har ikke i Stortinget villet svare på hva et sykehus er for noe, Mads Gilbert forklarer det enkelt i Nationen 21.05.15: «Hvis man fjerner muligheten til å ta hånd om et skadet barn, en slagpasient, en med pusteproblemer, eller en som er livløs etter drukning, og muligheten til å gjøre relativt enkle stabiliserende og livreddende tiltak før pasienten sendes videre til et traumesykehus, da får politikerne skru ned skiltet «sykehus». For befolkningen er et sykehus et sted for livreddende behandling døgnet rundt.» «– Høies rådgivere tror kanskje Norge ser ut som Oslo og Østlandet, hvor sykehusene ligger tett i tett. Men i Nord-Norge kan det være 30 mil til neste sykehus. Om man ikke har nok akuttmottak, vil liv og helse gå tapt. Det er allerede dobbelt så lang responstid i distriktet. De blør like fort som folk i byene», sa Mads Gilbert ifølge Tidens Krav 22.04.15. Gilbert har tidligere også engasjert seg mot nedleggelse av sykehuset på Rjukan. Til NRK Østafjells 06.05.15 ga han klart til kjenne hva han mente var utslagsgivende når lokalsykehusene ble nedlagt: «– Nå har vi kommet til et punkt hvor det kun er økonomiske hensyn som styrer disse nedleggingsprosessene. Det er ikke forsvarlig medisinsk, det er ikke bærekraftig og det er ikke forsvarlig med tanke på et beredskapsperspektiv. […] Små sykehus har minst like gode behandlingsresultat, de er billigere å drive, de har mindre sykehusinfeksjoner og de er beredskapsmessig en mye bedre strategi enn å bare ha noen få store sykehus. Så her er det bare økonomiske argumenter som legges på vektskålen». med den nasjonale helse- og sykehusplanen. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Disse tjenestenes kvalitet og yteevne er avgjørende for hvilken sykehusstruktur vi kan ha, og for det fremtidige kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten.» Når kommunene får større oppgaver i helseog omsorgstjenesten er regjeringens plan at avstanden til sykehuset skal bli lengre og kommunene større. Sp mener at gigantsykehusene ikke er de beste samarbeidspartnerne for kommunene og at en tilstedeværende spesialisthelsetjeneste er en forutsetning for at samhandlingen skal bli god. Regjeringen speilvender Sp’s tro på at nærhet gir gode tjenester og hevder at avstand gir kvalitet. Sp mener kommunene, sykehusene og frivillige gis best samarbeidsmuligheter når organisasjonene er oversiktlige, avstandene kortest mulige og nærheten mellom innbyggere og tjenester er stor. 85 :alternativet ligger #nærfolk Etter 15 år med udemokratisk og markedsbasert styring av norsk spesialisthelsetjeneste må Stortinget og lokale folkevalgte ta tilbake makten over sykehuspolitikken! Ansvarlige for norske sykehus må kunne kastes i valg! Derfor foreslår Sp i Stortinget å avvikle helseforetaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Vi skal ha et desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. Lokalsykehusene er grunnmuren i den lokale helseberedskapen og for folks trygghet for seg og sin familie. •Definisjonen på lokalsykehus: Et lokalsykehus har breddekompetanse og basisfunksjoner som sikrer døgnberedskap innen både kirurgi, medisin og anestesi, inkludert røntgen- og laboratorietjenester. Fødeavdelinger skal og må være desentraliserte. •Den lokale akutt- og fødeberedskapen gjennom legevakt, ambulansetjenester og lokalsykehus skal utvikles videre, ikke svekkes. •Vi skal ha en godt utbygd ambulansetjeneste i tillegg til desentraliserte sykehus, ikke i stedet for. Vi skal ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenester og etablere luftambulansebaser for de områder som i dag ikke har dekning. Stortinget må styre sykehusene gjennom en detaljert nasjonal helse- og sykehusplan som rulleres hvert fjerde år etter høringsrunder i fylker og kommuner, slik som det gjøres med Nasjonal transportplan. Sykehusene skal styres gjennom 20 sykehusstyrer der flertallet er valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Alle sykehus må ha stedlig ledelse med personal, økonomi og fagansvar. I tillegg må det opprettes virksomhetsstyrer ved hvert sykehus med et flertall av lokalt folkevalgte. Prioriteringer, altså hvem som får hjelp hvor og hva slags hjelp de får, skal avgjøres av fagpersoner i samarbeid med pasienten og ikke av hva som lønner seg bedriftsøkonomisk. Den forretningsbaserte finansieringsmodellen, med innsatsstyrt finansiering og forretningsregnskap, må avvikles. En ny helseforvaltningslov må sikre at sykehusene rammefinansieres på samme måte som andre grunnleggende, offentlige tilbud. Skottland gikk en annen vei Aftenposten rapporterte 16.10.11 at Skottland avviklet markedsmodellen i sin helsesektor og tok sykehusene tilbake til offentlig forvaltning på begynnelsen av 2000-tallet. «– Vi så at markedsmekanismene påvirket samarbeidet mellom sykehusene negativt. [...] De ble mer og mer hemmelighetsfulle og holdt på gode ideer» sa Jill Young, sjefdirektør på sykehuset Golden Jubilee i Glasgow til avisen. Skottlands National Health Service (NHS Scotland) har 14 regionale styrer med ansvar for alle helsetjenester til befolkningen i sin region. I tillegg finnes det styrer for 8 landsdekkende funksjoner. 86 Helsestyrene er rammefinansierte fra det skotske parlamentet. Et prøveprosjekt med direktevalg på halvparten av medlemmene i to regionale helsestyrer ble gjennomført i 2010. Konklusjonen var at dette er en strategi for demokratisering og folkelig forankring. DRG-koding og innsatsstyrt finansiering er avviklet. Aftenposten forteller om erfaringene: Budsjettene er overholdt og at det er oppnådd betydelig effektivitetsforbedring. Ventetider og dødelighet har gått ned, og pasientsikkerheten er bedret. Samferdsel Skal landet henge sammen, må vi satse store penger på veg, jernbane, havner, flyplasser, postombringing, bredbånd og mobildekning. Dessverre prioriterer regjeringen skatteletter til de rikeste framfor viktige samferdselsprosjekter. For å kompensere, satser den på store omorganiseringer av transportsektorene, særlig vei og jernbane, og forsøker å framstille dette som handlekraft. Fylkesveiene nedprioriteres Det er en viktig trekk ved norsk samferdselspolitikk at man trenger et kraftig løft når det gjelder drift og vedlikehold av vegnettet. Det har over tid oppstått betydelige vedlikeholdsutfordringer både på fylkesveinettet og kommuneveinettet. En romsligere kommuneøkonomi, som Sp har foreslått, ville på en kraftfull måte styrke fylkeskommunenes og kommunenes evne til selv å prioritere vedlikehold på egne budsjetter. Men regjeringspartiene sa «nei» til en satsing på fylkesveiene i statsbudsjettet for 2015 (+400 mill. kr). – og «nei» til kraftige økninger i overføringene til kommunene. Større «digitale klasseskiller» For at folk i alle områder av landet skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, må staten ta ansvar i de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell virksomhet. Det at private utbyggere bidrar til bedre dekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd, er bra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell investering og drift, må staten ta ansvar. Regjeringen foreslo å kutte midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene i statsbudsjettet for 2015. Dette skaper «digitalt klasseskille» mellom dem som har gode bredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og privatpersoner rammes av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad legges opp til at næringsliv og enkeltmennesker skal kommunisere med det offentlige på nett. Sp foreslo å tredoble bevilgningene (en økning på 165 mill. kr – over 100 mill. kr mer enn det som ble vedtatt i 2015-budsjettet). Mot kræsj for småflyplasser? Kun et fåtall av Avinors 46 flyplasser går med overskudd, men de overskuddet fra de lønnsomme bidrar til å drive de flyplassene som ikke er lønnsomme. Slik har man sørget for at folk i distriktene, og særlig i kystfylkene fra Sogn og Fjordane til Finnmark, har et godt flytilbud. Regjeringen har nå lagt opp til at Avinor skal kutte driften med 1,5 mrd. kr på tre år (2015–2018). Det er alt bestemt at flyplassene i Narvik og på Fagernes skal legges ned. Flyplasstettheten i Lofoten og på Helgeland er til vurdering, og det er grunn til å frykte at flere kortbaneflyplasser på sikt vil bli truet av nedleggelse. 87 :bakgrunn Regjeringen hevder posttjenestene ikke vil bli dyrere utenfor Oslo. Ved innføring av EUs tredje postidirektiv vil man måtte finansiere postsending over statsbudsjettet.Dette er en farlig strategi fordi det vil innebære at man setter posttjenester opp mot andre offentlige tjenester, i stedet for å ha et selvfinansiert system, slik som Posten Norge i dag er. Postdirektivet innføres utelukkende for å la konkurrerende postselskaper skumme fløten i den mest lønnsomme delen av postmarkedet. Også sjøfarten langs kysten får smake samme medisin. Ved starten av 2015 lanserte regjeringen en ny, nasjonal havnestrategi. Her ble det lagt fram en politikk som innebar at man fra nå av skal prioritere allerede lønnsomme havner, mens fiskerihavner og havner som er mindre lønnsomme, er truet av nedlegging. Posten i distriktene blir dyrere EUs tredje postdirektiv er distriktsfiendtlig fordi posten blir dyrere, fordi den blir dårligere og fordi likebehandlingen mellom by og land forsvinner. Gjennomsnittskostnaden ved å sende et brev utenfor de største byene er i dag mange ganger så høy som kostnaden ved å sende et brev innen disse byene. Til nå har Norge hatt en god nasjonal ordning for dette ved at overskuddet Posten tjener på brevleveranser innen og mellom de største byene, brukes til å støtte postsendinger utenfor byene. Derfor har et frimerke i dag samme pris i Oslo som på Røros. Flertallet på Stortinget aksepterte i juni 2015 EUs tredje postdirektiv, og med det privatisere all postsending i Norge, også for brev under 50 gram. Omtrent 4 av 5 brev i Norge er massesendte brev under 50 gram. Nå rammes næringslivet utenfor de største byene hardt ved at de er garantert å betale høyere pris enn konkurrentene sine i Oslo, samtidig som de får dårligere tjenester. Ikke alle hadde tenkt over at en stemme til Høyre og Frp 88 var et ja til å la europeiske postselskap trumfe interessene til fellesskapet Norge. Det norske folk ønsker ikke at EU skal overstyre norsk samferdselspolitikk og infrastruktur. Hele 88% av det norske folk ønsker at Norge skal opprettholde lik porto på brevpost i hele landet, og tre av fire er i mot av Norge skal innføre EU sitt postdirektiv. Ras- og tunnelsikring Faren for ras er en uhyggelig realitet for mange som kører på veier i distriktene. Regjeringen tar ikke alvoret i situasjonen inn over seg – og innsatsen på feltet er alt for svak. I statsbudsjettet for 2015 sa Høyre og Frp «nei» til å styrke arbeidet med rassikring med 230 mill. kr – fordelt på 120 mill. kr til riksveier og 110 mill. kr til fylkesveier. Dette ville økt bevilgningene til rassikring med 15 %. De blåblå regjeringspartiene og KrF og Venstre valgte også å kutte i tunnelsikringsarbeidet i budsjettforliket høsten 2014. I en sen nattetime forsvant hele 245 millioner kroner i forhold til det budsjettforslaget som Ketil Solvik-Olsen la fram i oktober 2014. Sp stemte for regjeringens opprinnelige bevilgningsnivå – og foreslo ytterligere styrkning. Statsbudsjettet 2015 • Regjeringen avviklet langt på vei tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (KIDordningen), hvor forsøksordninger som taxi for å bringe folk til buss/tog er prøvd ut. Dette skjedde på tross av at regjeringen selv konkluderte med at forsøkene hadde hatt god effekt. • Regjeringen sa «nei» til en plan for å fjerne «flaskehalser» for tømmertransporten på veg (+50 mill. kr). Reglene åpner for vogntog med 60 tonn totalvekt og 24 meters lengde, men vegnettet er ikke tilpasset dette. Dette hemmer skognæringa i viktige områder i distriktene. • Regjeringen kuttet 30 mill. kr i bevilgningene til Nasjonale turistveier. Veier på A-laget eller B-laget? Regjeringen lanserte våren 2015 et nytt veiselskap som skal få ansvaret for å planlegge, bygge og vedlikeholde sju utvalgte veistrekninger i Sør-Norge de neste 20 årene. Veiselskapet skal kun bygge ut de veiene som er definert som TEN-T-veier (de store grensekryssende Europaveiene). Alle riksveier og flere europaveier faller utenom. Det er ikke politisk strid om nødvendigheten av å bygge disse veiene (de er inkludert i gjeldende Nasjonal transportplan), ei heller om at de skal finansieres ved hjelp av en kombinasjon av statlige bevilgninger og bompenger. Om grepet fører til at vegene blir bygget raskere og mer effektivt (slik Samferdselsdepartementet hevder), er for tidlig å si. Selskapene skal rendyrke den såkalte OPS-modellen (offentlig/privat samarbeid), som Transportøkonomisk institutt har evaluert. Evalueringen viste at modellen kan føre til at veier bygges raskere, men at man risikerer å få mindre vei for pengene. Det som er sikkert, er at Statens vegvesen etter at det nye selskapet kommer, minster det helhetlige ansvaret for vegutbygginger i Norge. Om det politiske flertallet i framtiden velger å gi enkelte veiprosjekter særlig «forkjørsrett», har de med veiselskapet fått muligheten til det. Det virker lite trolig at veiene i utkantene vil få denne typen særbehandling – og de kan dermed risikere å bli nedprioritert. Litt forenklet kan man kanskje si at det mest interessante spørsmålet knyttet til det nye veiselskapet, ikke er hva som skjer med de 550 km riksvei som det nye selskapet skal få ansvar for, men hva som skal skje med de 10 000 km riksvei selskapet ikke får ansvar for, de veiene blir jo på manger måter annenrangs. Ingen snarvei til satsing Et nytt veiselskap vil uten tvil føre til et enda større byråkrati. Større ressurser vil gå med til administrasjon, flere folk blir sittende på et kontor og tilsvarende andel ressurser vil reduseres på den direkte veibyggingen med færre folk ute til å drifte/vedlikeholde og bygge ny vei. Det kan være veldig fristende å etablere et nytt selskap når en ser at en ikke får gjennomført den politikken en ønsker. Men da bør en stoppe opp og stille seg selv et spørsmål om hva er egentlig målet. Blir det mer vei og bane av flere byrårater? Og lovet ikke Frp å effektivisere byråkratiet? Hvis det er slik at dagens blåblå regjering ikke når sine mål med slik som Statens Vegvesen er rigget i dag, burde en heller ikke da gjøre noe med Statens Vegvesen? I opposisjon kritiserte Frp den rødgrønne regjeringen for å øke tallet på byråkrater i Norge. Den gangen ble det tilsatt fire nye byråkrater hver dag. I mars 2015 viste en opptelling TV 2 gjorde at det ble tilsatt dobbelt så mange byråkrater hver dag etter at Høgre og Frp overtok regjeringskontoret. Og hva kommer til å skje med Statens vegvesen? Olav Tisjø, hovedtillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet i Statens vegvesen, frykter at etaten vil bli tappet for kompetanse. At det blir mer byråkrati av å ha to ulike aktører i norsk veipolitikk, virker også sannsynlig. 89 Toganbud og sentralisering I mai 2015 la regjeringen også fram en reform av jernbanesektoren i Norge. Det skal nå opprettes et jernbanedirektorat som skal drive med langsiktig planlegging av infrastruktur, bestille togtilbud og legge ut passasjertransporten på anbud. Det skal så opprettes et infrastrukturforetak ved siden av dette, som skal bygge, vedlikeholde og drifte selve infrastrukturen i jernbanen, som skinnegang, signalanlegg og stasjoner. Selve persontransporten skal legges ut på anbud. Hele jernbanesektoren skal altså omstruktureres, og spørsmålet er om dette er riktig medisin. Det blir ikke en meter ny jernbane av at man endrer organisasjonskartet, og det blir ikke bedre samordning av tilbudet av at man inviterer flere aktører inn. Sp mener at det som skal til, er mer penger til å bygge og vedlikeholde infrastrukturen, og at jernbanesektoren heller burde samles enn splittes ytterligere opp. Sp ønsker primært å slå sammen NSB, Flytoget og Jernbaneverket for å bedre kapasitetsutnyttelsen, utnyttelse av synergier og kostnadseffektivisering. Nå vil vi få mange selskaper som konkurrerer om skinnekapasiteten, spesielt i Oslo-området. Norge trenger sterkere samordning, etter mønster av tunge «jernbaneland» som Tyskland, Sveits og Frankrike. Vi må ikke gjøre de samme feilene som Sverige og Storbritannia har gjort. Det er et velkjent faktum at lønnsomheten på ulike strekninger varierer mye. De selskapene som regjeringen nå inviterer inn til å drive jernbane i Norge, vil selvfølgelig være mest interessert i de mest lønnsomme – og minst interessert i de andre. Selv om regjeringen forsikrer at de skal opprettholde togtilbudet innenfor den nye modellen, er det grunn til å frykte at de strekningene som er minst lønnsomme lever farligst innenfor en slik modell. :alternativet ligger #nærfolk «En dårlig håndverker skylder på verktøyet», heter det. Og nettopp dette opplever vi i norsk samferdselspolitikk under blåblått styre. Der hvor det trengs ressurser, blir man avspist med omorganiseringer. Norsk samferdselspolitikk burde handle om å ta i bruk de verktøyene som finnes, ikke skape nye enheter som bygger byråkrati framfor vei og bane. Sp er tilhenger av å samordne samferdselsgrepene bedre – og dermed få mer ut av pengene. Det avgjørende er altså ressurser. Vi må bygge mer vei og bane. Vi må ruste opp eksisterende infrastruktur og øke innsatsen på drift og vedlikehold. I de åtte årene med rødgrønn regjering økte jernbanebudsjettet fra 6 til nesten 19 mrd kr. Spesielt stor var veksten i investeringsbudsjettet, som var sju ganger høyere ved utgangen av perioden enn ved starten. Flere av tiltakene den blåblå regjeringen nå kaller «reformer», er løsninger som den rødgrønne regjeringen la frem i Nasjonal transportplan for 2014–2023. Da ble det tatt grep for å effektivisere planprosessene, bompengeinnkreving og samordne og effektivisere transportetatene. Det ble satt fram forslag om en ny ordning med sikker, forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring av store infrastrukturprosjekt ved å etablere en ordning for «særskilt prioriterte prosjekter». Det ble foreslått å redusere antall bompengeselskap. Det ble tatt grep for å få en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, slik at ressursene kunne utnyttes bedre. Det er avgjørende å styrke konkurranseevnen til godstransport på sjø og jernbane. Spredt bosetting og lange avstander bidrar til at norsk næringsliv har høyere transport- og logistikkkostnader enn land vi konkurrerer med. Det er derfor viktig å skape et effektivt transportsystem som kan redusere avstandskostnadene og dermed også konkurranseulempene for norsk næringsliv. Dette vil også bidra til å redusere kostnadsnivået for varer og tjenester i Norge. 90 Utdanning Også når det gjelder universiteter og høgskoler har vi gjort denne observasjonen om regjeringens vokabular: Ordet «robust» er, merklig nok, synonymt med «stort». Regjeringen sier at målet med dens reform er en storstilt sammenslåing for å øke kvaliteten innen utdanning og forskning. Det er grunn til å frykte at resultatet blir det motsatte. De små skal bort! Det er i dag 33 statlige universitetene og høyskoler. I stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» varsler regjeringen storstilt sammenslåing. Høyskoler skal slås sammen med universiteter eller med andre høyskoler. Noen få vil bestå som selvstendige institusjoner, men regjeringen understreker at det i framtida vil være langt færre institusjoner enn i dag og at framtida til disse vil avhenge av hvordan de oppfyller nye kvalitetskrav. Undersøkelser viser at mindre høgskoler utdanner studenter effektivt og med høy kvalitet. Gode fagmiljøer og utdanninger tvinges til å fusjonere for å kunne konkurrere i internasjonal konkurranse – selv om deres oppdrag først og fremst er regional og nasjonal. Dette er medaljens bakside når regjeringen sier de arbeider for «verdensledende miljøer» og «eksellense» . Gir sammenslåinger bedre kvalitet, helt auto- Frykter nedprioritering ” «– Slik jeg ser det er det to alternativer: Enten fortsetter vi med en form for selvstyre her, eller så legges de ulike miljøene under fakulteter som styres fra Trondheim. Skjer det sistnevnte mister vi identitet og slagkraft». Prorektor Webjørn Rekdalsbakken, Høgskolen i Ålesund, til Universitetsavisa 04.02.15. I fagbladet Forskningspolitikk fra desember 2014 skriver NIFU-forskerne Fredrik Niclas Piro og Dag W. Aksnes: «Kritisk masse er et begrep som ofte og ukritisk brukes innenfor forskning og høyere utdanning som argument for at større institusjoner og organisasjonsenheter gir høyere produktivitet og kvalitet og lavere driftskostnader. Denne artikkelen [... ] finner ikke belegg for at kritisk masse har betydning på institusjons- og instituttnivå, men at det kan gjelde for forskergrupper.» ” matisk? Neppe. Storfusjoner vil dessverre kunne gi motsatt resultat. Sammenslåinger av universiteter og høgskoler vil kunne utvanne begge institusjonstypenes egenart. Og resultatet kan bli dårligere kvalitet. Profesjonsutdanninger som ingeniør-, lærer- og sykepleieutdanningene vil svekkes gjennom sentralisering og «akademisering» dersom de legges inn under universitetene. Man har all grunn til å bekymre seg for at profesjonsutdanningene og den «praksisnære» forskningen vil tape i fusjoner med de store universitetene. De store universitetene har nemlig et annet fokus: eliteforskning og det å vinne kampen om internasjonale forskningsmidler. 91 Regjeringens trøbbelfylke ” Studiebarometeret (NOKUT) viser både i 2015 og 2014 at studentene ved de minste institusjonene er langt mer tilfreds med studiet enn studentene ved de større institusjonene. Høgskulen i Sogn og Fjordane leverer praktfullt på kvalitet: 62 % av de som begynte på en treårig utdannelse i 2010 var ferdig på normert tid. Det norske gjennomsnittet ligger nesten 20 prosent lavere, på 43 %. Høgskolen utmerker seg på fem-på-topp-listene til Studiebarometeret. Den ligger altså i norgestoppen, samtidig som den er middels stor (3700 studenter, 300 ansatte, to studiesteder i Sogndal og Førde). På ingeniørutdanningen har de første og fjerdeplass. Sykepleieutdanninger har første og tredjeplass. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet har store problemer med at Høgskulen i Sogn og Fjordane tas til inntekt for at «smått er godt» i høyskolesektoren. Han mener at dette skyldes et slags syndrom som går ut på at folk i Sogn og Fjordane er mer fornøyde enn landsgjennomsnittet helt generelt. Siden Haugstad mener at folk i Sogn og Fjordane har litt svakere virkelighetskontakt enn andre, avfeier han tallene fra Studiebarometeret slik i Khrono 03.02.15: «– Sogn og Fjordane gjør det stort sett bra på mange såkalte verdimålinger, og befolkningen i fylket er gjennomgående mer fornøyde enn i resten av landet, så sånn sett er det ikke merkelig at de ligger høyt på studenttilfredshet heller, sier Haugstad.» Grunn til å bremse fusjonsiveren? «– Hvis en ser på resultatene kan det kanskje være en ide å bremse fusjonsiveren noe, […] mange av de mindre høgskolene og utdanningene skårer høyt på tilfredshet hos studentene […]. Vi er inne i en reformtid der det ikke nødvendigvis er kvaliteten som teller […]. Resultatene her i dag viser at det ikke bare er disktriktshensyn som tilsier at det bør være høgskoler spredt utover landet. At studenter er mye mer tilfreds på mindre høgskoler enn ved større utdanningsinstitusjoner er også et faktum en bør ta innover seg selv om det ikke passer inn i departementets modeller […]. Åse Løkeland, rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane i fagbladet Khrono 03.02.15. Monsterfusjon med dramatiske konsekvenser Danmark gjennomførte i 2007 en fusjonsrunde av den typen regjeringen nå ønsker i Norge. Ikke overraskende bidro den til mer byråkrati. Fusjonsprosessene i Danmark er fortsatt ikke over. Ved Aarhus Universitet førte fusjonen til konflikter, misfornøyde ansatte og studenter – og kaos. Den tidligere Århus-professoren Poul Houman Andersen forteller om erfaringene fra fusjonsprosessen i På Høyden (Universitetet i Bergens uavhengige avis). Tittelen på artikkelen er verdt å gjengi: «Advarer NTNU mot dansk skrekkfusjon». En arbeidsmiljøundersøkelse i 2012 ga Aarhus Universitet 92 de dårligste resultatene på et dansk universitet noensinne. Også Aftenposten har skrevet om de danske erfaringene. 06.03.15 publiserte avisen artikkelen «Danske fusjoner ga konflikter, kaos og byråkrati», som hadde denne ingressen: «En rekke norske høyskoler planlegger å fusjonere. I Danmark slo flere universiteter seg sammen i 2007, men så langt kan de kan de vise til få konkrete resultater. På det nye Aarhus Universitet ble det kaotiske tilstander etter fusjonen Regninger ble ikke betalt og lærere fikk ikke lønn.» Distriktene trenger kunnskap Høyskolene har vært avgjørende for den høye produktiviteten i Norge, for utviklingen av velferdskommunene og for kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet. Den desentraliserte modellen i høyere utdanning har ført til at vi har klart å heve kompetansenivået i hele landet. Om det desentraliserte studietilbudet i Norge blir svekket, vil det også svekke mulighetene for å rekruttere fagfolk til offentlig og privat sektor i distriktene. Dette vil igjen ha store konsekvenser for tilgangen til kunnskap, kompetanse og innovasjon. Hva skjer i neste runde? Høyskolene og universitetene opplever at regjeringen legger sterkt press på dem for å slå seg sammen. Selv om noen institusjoner ønsker å inngå i en større enhet, er det flere som konkluderer med at de vil være best tjent å fortsette som selvstendig institusjon. Til tross for grundige utredninger ved hver institusjon, overprøver regjeringen institusjonenes strategiske vurderinger. Derfor pålegger regjeringen dem å gå nye runder for å finne fusjonspartnere. Dette er et slå- ende bevis på at institusjonenes frihet og strategi for utvikling ofres. Regjeringen har ett mål – de vil slå sammen mest mulig. Mange andre hensyn blir ofret for å få dette til. Selv om regjeringen ikke direkte foreslår en reduksjon i antall studiesteder (bare fusjoner av eksisterende studiesteder), er det grunn til å frykte hva som kan skje framover. Regjeringen vil ikke gi garantier mot at fusjonerte og autonome institusjoner etter hvert vil foreta endringer for å samle fagmiljøer. Dermed kan det ende med at flere studiesteder forsvinner – og vi får en sentralisering av den såkalte «campusstrukturen». Resultatet av denne prosessen kan bli at mange høyskoler ender som filialer under større universitetssentra. Statsbudsjettet for 2015 •Høyre og Frp sa «nei» til et forslag om å styrke utdanningstilbud i hele Norge med 50 mill. kr (f.eks. Sogn jord- og hagebruksskole, First Scandinavia) •Høyre og Frp sa «nei» til å øke de frie midlene til kommunene med over 2,6 mrd. kr, som bl.a. ville gått til å styrke grunnskole og barnehage :alternativet ligger #nærfolk Sp kjemper for sterke og sjølstendige høgskoler som først og fremst kan sikre lokalt og regionalt arbeidsliv kompetanse og arbeidskraft. Vi vil gi institusjonene mulighet til å velge samarbeidsformer etter behov, og uten at de skal presses til sammenslåinger. Målet må være å dyrke fram høgskoler med regional forankring som raskt kan svare på det lokale arbeidslivets og næringslivet behov for forskning og kompetanse. Sp mener at en ny arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren ikke kan defineres uten å se helheten i samfunnsoppdragene til disse institusjonene. Vi mener det er naturlig først å drøfte en tydeligere arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene for så å diskutere ambisjoner og kvalitetskrav for den enkelte kategori. 93 94 Andre saksområder Forsvaret Forsvaret har i dag baser over store deler av Norge. Gjennom dette bidrar Forsvaret til arbeidsplasser, verdiskapning og trygghet til lokalsamfunn i hele landet. Men nå er det forandringer på trappene. Forsvarsministeren har varslet at Forsvaret kan stå overfor en betydelig omstilling. Hun har bedt forsvarssjefen lede et utvalg som skal komme med et forslag til hvordan Forsvaret skal organiseres framover. Det er grunn til å frykte at dette kan komme til å lede til nedleggelse av baser. NRK avslørte 19.04.15 at forsvarssjefen har fått råd fra i egen organisasjon om å sentralisere store deler av Forsvaret og legge ned flere militærbaser. Major Vegard Finberg slo da fast at ingenting er «fredet» i prosessen Forsvaret står foran. Med Høyre og Frp i regjering er det all grunn til å følge dette saksfeltet etter hvert som utredningene kommer. Mye kan tyde på at disse basene henger i en tynn tråd: •Kystvakten på Sortland (Nordland) •Kystjegerkommandoens base i Harstad (Troms) •Flystasjonen og den militære skoleflyseksjonen på Bardufoss (Troms) •Andøya flystasjon (Nordland) •Skold leir i Målselv (Troms) hvor hærens 2. bataljon og ingeniørbataljon kan bli flyttet. I Stortingets spørretime 15. mai i år utfordret Sp’s parlamentariske leder, Marit Arnstad, forsvarsministeren på hva hun ville gjøre med Forsvaret i prosessen fremover. Hun spurte hvordan forsvarsministeren vurderte de anbefalingene som Forsvaret åpenbart har fått om å legge ned mange av de militære basene i Nord-Norge. Her bekreftet Søreide at Forsvaret nå står foran en tøff omstilling og vanskelige valg. Forsvarsministeren nektet ikke for at det her kunne bli omfattende nedleggelser av forsvarsbaser. «Det kommer til å bli mange diskusjoner», konkluderte hun. Sp har vedtatt at vi trenger et historisk løft i Forsvaret. Få land har større land-, sjø- og luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn Norge. På toppen av dette har Norge en viktig geopolitisk plassering på NATOs nordflanke og i Arktis. Det er viktig for Sp at Norge løfter forsvarsbudsjettet opp til et nivå som tilsvarer 2 % av BNP. Det hører med til historien at Høyre og Frp har sagt «nei» til flere forslag som ville bidratt til å styrke forsvaret ute i norske distrikter. Regjeringspartiene sa «nei» til et forslag om å styrke bevilgningen til økt tilstedeværelse i Nord for Kystvakten (+17,5 mill. kr) og et forslag om å styrke Hæren, Sjøforsvaret, Heimervernet og Det frivillige skyttervesen med 100 mill. kr. I det alt vesentlige ville dette forslaget bidratt til økt forsvarsaktivitet i Distrikts-Norge. Pressestøtte Med en befolkning på 5 millioner og mange små lokalsamfunn, har Norge et enestående mediemangfold. Men de små mediene (som lokalavisene) sliter i dagens virkelighet. Sett isolert, er verken annonsemarkedet eller befolkningsgrunnlaget nok til å opprettholde mangfoldet. Derfor har vi pressestøtte – en subsidieordning som sikrer mange mindre medier fortsatt liv. 95 Felles for de avisene som mottar produksjonsstøtte er at de beveger seg utenfor den kommersielle hovedstrømmen av mediefloraen og på den måten representerer andre perspektiver på samfunnet. Å sikre levende lokalaviser, og tv og radio med regional tilstedeværelse, er en viktig forutsetning for å ivareta den demokratiske debatten i hele landet. Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 et dramatisk stort kutt i pressestøtten på 50 mill. kr. Senterpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å reversere hele dette kuttet, noe som også ble resultatet av budsjettforliket mellom regjeringen, KrF og Venstre. Men med en blåblå regjering, er framtiden for pressestøtten usikker. Det er fornuftig at pressestøtten knyttes til innhold og ikke distribusjonsform. Men når nettaviser innrømmes pressestøtte, samtidig som regjeringen jobber for generelt kutt i pressestøtten, forverres de økonomiske betingelsene ytterligere. Den rødgrønne regjeringen økte produksjonstilskuddet i 2013, og foreslo også en ytterligere økning i produksjonstilskuddet for 2014. 96 Regionale forbrukerkontor NRK meldte 16.07.15 at regionale forbrukerkontor kan bli lagt ned som følge av en gjennomgang som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført for regjeringen. Landet har i dag ti slike kontorer, fordelt på Sarpsborg, Oslo, Gjøvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Kun det siste skal være «fredet» som følge av at Troms-kontoret har en del fellesfunksjoner. «– Forbrukerrådet har ikke noe til overs for direktoratets forslag om å slå sammen eller legge ned regionkontor», sier styreleder i Forbrukerrådet, Anne Kathrine Slungård (tidligere Høyreordfører i Trondheim) til NRK. Regjeringen vil trolig komme med sitt forslag til løsning i forbindelse med framlegget til statsbudsjett for 2016. Del 4: Fellesskap Helse, velferd og arbeid Kommuneøkonomi Fakta • for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har beregnet merutgiftene i 2016 som følge av flere innbyggere og endret alderssammensetning til 2,1 mrd.kr. Økte pensjonskostnader er beregnet til 900 mill.kr. Regjeringen sier dessuten at kommunene innenfor tildeling av frie inntekter skal dekke 400 mill.kr til styrket rusomsorg, 200 mill. kr til helsestasjons- og skolehelsehelsetjeneste, 400 mill.kr. til fleksibelt barnehageopptak og 200 mill.kr. til opprusting av fylkesveiene. • Kommunene hadde en skattesvikt på mellom 4,3 og 4,6 mrd. kr. i 2014 og 2015. I 2014 avviste regjeringen Sp, Ap og SVs forslag om å dekke inn 2 mrd. kr av skattesvikten. For 2015 foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å dekke 1,1 mrd. kr. I avtalen med KrF og Venstre ble dette økt med fattige 100 mill. kr, som er langt unna det reelle behovet. • Det er fortsatt høy sysselsettingsvekst i kommunal sektor. Totalt er det fra 3. kvartal 2013 til 3. kvartal 2014 en vekst på 6.500 ansatte. Sysselsatte i staten har økt med 5.200. Økningen i offentlig sektor har vært størst innenfor helse- og omsorgssektoren med om lag 8.800. • Andelen kommuner som innfører kommunal eiendomsskatt øker. I 2014 hadde 341 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. Økningen fortsetter i 2015, hvor bl.a. den Høyre-styrte Bergen kommune innfører eiendomsskatt. Totalt innbrakte eiendomsskatt i 2014 over 8,8 milliarder kroner, en økning på 9,9 prosent fra året før. KS’ budsjettundersøkelse for 2015 viser at det foreslås en ny økning på 15 prosent i 2015. • Regjeringen omfordeler fra skattesvake kommuner til skattesterke vekstkommuner og storbyene. I budsjettet for 2015 ble vekstkommunetilskuddet økt fra 60 mill.kr. til 393 mill.kr. I kommuneproposisjonen for 2016 foreslås innført en kommunal andel av selskapsskatten på ca. 3 milliarder kroner. Begge deler dekkes inn igjen gjennom uttrekk fra landets øvrige kommuner. Angrepspunkt • Regjeringen har allerede bundet opp kommunenes frie inntekter. Det blir ingenting igjen til styrking av eldreomsorgen. Regjeringen sier de vil satse på de eldre, men fratar kommunene mulighet til å gjøre det. • I årene fra 2005 og til 2013, under den rød-grønne regjeringen, fikk kommunene en betydelig merskattevekst som de fikk beholde, til sammen rundt 20 mrd. kr. i løpende priser. Denne regjeringen har så langt latt kommunene bære belastningen med svikt i skatteinngangen på 3 milliarder Dette representerer den store forskjellen i Senterpartiets politikk overfor 97 kommunene i forhold til nåværende regjerings politikk. • Kommunene tvinges til å øke inntektene gjennom økt eiendomsskatt og økte avgifter. På tross av at både Høyre og FrP sier de er i mot kommunal eiendomsskatt, har aldri så mange kommuner innført det – også kommuner styrt av regjeringspartiene. • Regjeringen flytter penger fra skattesvake distriktskommuner over til rike storbykommuner og vekstkommunene. Står også småkommunetilskuddet for fall når regjeringen neste år skal foreslå nye kostnadsnøkler for kommunene? Hva kan vi bli angrepet på? • Veksten i kommunerammene er like høy fra denne regjeringen som fra den forrige. (men da tas det ikke hensyn til at budsjettanslagene for skatteinngangen har sviktet slik at kommunene har fått store inntektstap de siste to årene) • Sysselsettingsveksten i kommunene og innen helse og omsorgstjenestene viser at det fortsatt er vekst i velferdstilbudet fra kommunene (Sysselsettingsøkningen fra 2013 til 2014 er mer et uttrykk for tidligere regjerings opplegg enn nåværende. Hva skjer i 2015 når skattesvikten skal kompenseres gjennom kutt i budsjettene?). 98 Eiendomsskatt på verk og bruk Aktuelt • Finansdepartementet sendte 18.06.15 et forslag på høring om å endre reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Forslaget følger opp Sundvoldenerklæringens punkt om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. • Finansdepartementet beskriver at målet er å gjøre utskrivingen av eiendomsskatt mer forutsigbar og at eiendomsbeskatningen av verk og bruk blir mer lik eiendomsbeskatningen av andre næringseiendommer. • Høringsfristen er 18. september 2015. Departementet sier at forslag til endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft i eiendomsskatteåret 2017. De konkluderer ikke dette nå, men vil ta stilling til iverksettingstidspunkt etter høringen. Fakta • Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk når de anses å være ”ein part av sjølve føretaket”. • I høringsnotatet legges det fram to alternative forslag til endring av reglene. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og–installasjoner skal fritas for eiendomsskatt. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som egen kategori og det vil derfor ikke lenger være mulig å kun ha eiendomsskatt på verk og bruk. • Verk og bruk vil dermed eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Dette innebærer at produksjonsutstyr og –installasjoner fritas for eiendomsskatt, og det gir økt likebehandling mellom ulike typer næringseiendom. • Eiendomsbeskatning etter reglene for alminnelig næringseiendom medfører også at gjenanskaffelsesprinsippet ikke lenger gjelder som hovedregel for verdsettelse. Ingen av alternativene medfører endringer i verdsettelsen av vannkraftanlegg. • Det argumenteres i høringsnotatet med at endringene som foreslås vil innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. • Det pekes på at etter eigedomsskattelova av 1975, skal løsøre ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som «verk og bruk» skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de ansees å være «ein part i sjølve føretaket». Regelen har blitt utviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner m.m. • Høringsnotatet understreker at ingen av de to alternative modellene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg da eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. 99 • I høringsnotatet heter det at begge alternativene vil innebære betydelig skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares av inntektsbortfall for kommunene. • De største utslagene vil en finne i kommuner med store industrianlegg, som Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i 100-millonersklassen. • Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og -installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet sier at en imidlertid ikke har grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i de enkelte kommuner. • Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg, utgjorde 2,9 milliarder i 2013. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 milliarder kroner for landet samlet. • Etter hva LVK erfarer kan varslet endring innebære enda større kutt i kommunenes eiendomsskatteinntekter enn Regjeringens "svært usikre" anslag angitt til 1,2 milliarder kroner. • I høringsbrevet vises det til at eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten – med utgangspunkt i tallene over anslått til 300 millioner kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre. Oppsummering og vurdering: • Forslagene om å fjerne produksjonsutstyr og -installasjoner fra grunnlaget for ilegging av eiendomsskatt for verk og bruk, alternativt å fjerne verk og bruk som egen kategori slik at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom, vil få store konsekvenser for mange kommuner. Dette er ikke tilfredsstillende vurdert i høringsnotatet. Forslagene vil oppleves som gunstige for store bedrifter etablert i distriktene. Tilsvarende vil kommunene tape. • Regjeringens forslag flytter skatteinntekter fra kommunene over på staten. Bortfallet av 1,2 milliard kroner i kommunale skatteinntekter, gir økt selskapsskatt til staten på om lag 300 millioner kroner. • Forslaget i alt. 2 om å fjerne forskjellen mellom verk og bruk og alminnelig næringseiendom, vil virke negativt for mange kommuner. Verk og bruk er som oftest stedbundne bedrifter knyttet til store energikontrakter. Disse bedriftene er basert på utnyttelse av lokale ressurser og betaler gjennom eiendomsskatten noe tilbake til kommunen. De samme kommunene, oftest typiske distriktskommuner, har ikke de samme «fordeler» å tilby i konkurransen om andre næringsetableringer. • Det er høringsfrist 18. sept. I høringsbrevet er berørte kommuner utfordret på å gi vurdering av konsekvenser ved ulike sider av forslaget. Det er viktig at dette gjøres grundig. Senterpartiet bør stimulere kommunene til å samordne sin kompetanse på området og å utveksle vurderinger før kommunens høringsuttalelse avgis. Det er også viktig at høringssaken behandles politisk. • Det er uaktuelt for Senterpartiet å gjennomføre en reform som betyr at distriktskommuner taper store skatteinntekter, mens staten øker sine inntekter. Eventuelle endringer i 100 eiendomsskattleggingen av maskiner og utstyr må gjøres på en måte som sikrer de kommunale inntektene. Hvordan dette skal gjøres, må utredes før det er aktuelt å gi sin tilslutning til forslag fra regjeringen. Lenker: Høringsnotatet av 18. juni 2015 fra Finansdepartementet: https://www.regjeringen.no/contentassets/082c8b9ba6e043cdaf22b8f9aef178f0/12_388_hwh_hori ngsnotat-om-eiendomsskatt.pdf Regjeringen varsler kutt i eiendomsskatt på 1,2 milliarder kroner! 18.06.15 http://kommunekraft.no/en/node/5608 Skatteforslag torpederer petroleumskommuner. Petro.no, 23.06.15 http://petro.no/skatteforslag-torpederer-petroleumskommuner/28012 101 Forebygging framfor reparasjon – Sp.s helsepolitikk Et forebyggende samfunn, både målt i livskvalitet og samfunnsøkonomi, er langt mer lønnsomt enn et reparasjonssamfunn. Fakta: • Norge har relativt store sosiale helseforskjeller Kvinner med lav inntekt og utdanning dør i gjennomsnitt 5 år før de med høy inntekt og høy utdanning, og for menn er tilsvarende tall 6 år. • Vi dør i hovedsak av de ikke- smittsomme sykdommene, mens vi i eldre tider døde av de smittsomme sykdommene. • Mange av de ikke- smittsomme sykdommene er knyttet til livsstil; mosjonsvaner, kosthold, tobakks, alkohol, medikament og narkotikabruk og til ytre faktorer som; luftforurensning, inneklima. Regjeringen Solberg la høsten 2015 fram Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen, Mestring og Muligheter Folkehelsemeldingen inneholder gode visjoner for eksempel knyttet til psykisk helse og ensomhet blant eldre, men tiltakssiden er spinkel og blant de eldre er det de som er friske nok til å stå i arbeid som gis størst oppmerksomhet. Et program for folkehelse i kommunene skal innføres og det er et godt tiltak. Men, Senterpartiet er sterkt kritisk til dreiningen bort ifra samfunnsansvaret og over mot personlige valg som den sittende regjeringens folkehelsepolitikk representerer, sammenlignet med den rød-grønne folkehelsepolitikken, Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar. Regjeringen opprettholder de nasjonale målene for helsepolitikken: 1) Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder 2) Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller 3) Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Regjeringen kan vanskelig nå målene fordi den gir universelle ordninger lav prioritering og viser liten vilje til å ta i bruk strukturelle virkemidler på befolkningsnivå. Eksempler på dette: • ordningen med gratis frukt og grønt i skolen er omgjort til abonnementsordning, • penger til et skolemåltid og en times fysisk aktivitet i skolen er symbolske summer, • det er liten satsing på utbygging av gang- og sykkelveier og kutt i frisklivssentralene. • Regjeringen fører en liberalistisk alkoholpolitikk og økningen av taxfreekvotene har økt salget slik at det nå truer Vinmonopolets rolle, • det er få effektive tiltak på matområdet utover næringslivssamarbeid om salt-, sukker- og mettet fettreduksjon. • Regjeringens politikk som gir økte økonomiske forskjeller mellom folk vil på sikt også gi økte sosiale helseforskjeller, det gir dårligere folkehelse. 102 Tilknytning til arbeidslivet, inntekt og sosio-økonomisk status har ofte nær sammenheng med familiers psykiske og fysiske helse. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at ca. 450 000 barn i Norge lever med én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol, og 290 000 (27 prosent) av disse barna har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, som går ut over den daglige fungeringen i familien. 135 000 barn (12 prosent) hadde foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Senterpartiet mener at regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven ikke vil få flere folk i arbeid, men bidra til flere utrygge jobber og mer press på den enkelte ansatte. Våre løsninger: Senterpartiets mål i folkehelsepolitikken er å øke livskvalitet, forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller. Når Stortinget bidrar til fordeling av levekår som inntekt, arbeid, utdanning, bosted, mat og miljø, fordeles samtidig rammevilkår for folkehelse. Selv om den enkelte har ansvar for sin helse, er folkehelse et felleskapsansvar. I Innst. 11 S (2014–2015) til statsbudsjettet beskriver Senterpartiet det på denne måten: «Å redusere økonomiske forskjellar i befolkninga – til dømes tiltak mot barnefattigdom – er å gi grunnleggjande økonomisk tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Markerte sosiale helseskilnader er vårt største helseproblem. Difor må vi tenke folkehelse på alle politikkområde. Senterpartiet si prioritering av fellesskap og fellesskapsløysingar og det å skape eit samfunn med små sosiale og geografiske skilnader, er ei sentral helseprioritering. Gode barnehagar, gode skular, trygge arbeidsplassar og reint miljø bidrar til fleire gode år for flest mogleg.» I arealplanlegging vil vi tenke gode nærmiljø med infrastruktur som legger til rette for fysisk aktivitet og lav luftforurensing. Gang- og sykkelveier og barnehager og skoler må finnes i nærmiljøet der folk bor. Der skoleveien er lang blir skoletid og fritid som ikke tilbringes på transport enda viktigere. Kommunene må sikres økonomiske muligheter til å ha bygg med godt inneklima for barn- og unge. Senterpartiet mener at prisvirkemidler for å fremme sunne matvalg og en restriktiv rus- og tobakkspolitikk er blant tiltak som virker. Andre effektive folkehelsetiltak er gratis frukt og grønt i skolen og å innføre skolemåltid og en times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Vi har fremmet forslag om å styrke jordmortjenesten i kommunene, tidlig oppfølging er god forebygging! Vi må ta i bruk skolen som forebyggingsarena og en folkehelsesatsing må inkludere en oppbygging av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det trengs en kraftig utbygging av forebygging, behandlingsog oppfølgingstilbud til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser, og Senterpartiet har foreslått en 5-årig opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene. Flere må få en meningsfylt hverdag, mange grupper er utsatt for isolasjon og ensomhet. Mange eldre får redusert livskvalitet og dør for tidlig på grunn av dette og mange pårørende orker ikke stå i omsorgsoppgavene. En god pårørendepolitikk er også god folkehelsepolitikk. Stortinget har etter Senterpartiets forslag enstemmig vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020. Det er senere enn vi ønsket, men likevel et positivt skritt i riktig retning. Vi kan bli møtt med: • Tiltakene som foreslås (altså forebyggingen) er for dyre.Vi har prioritert alle disse tiltakene i våre alternative statsbudsjett og vi har ikke brukt mer penger enn regjeringen. Det handler om prioritering. 103 • God folkehelsepolitikk er en investering som også gir samfunnsøkonomisk gevinst: I skolen møtes alle på tvers av bakgrunn i en tidlig fase av livet når vaner etableres. Vi vet at jevn fysisk aktivitet i tråd med myndighetenes anbefalinger i gjennomsnitt øker levealderen med 8 kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv, og gir velferdsgevinst på om lag 239 mrd. kroner hvert år (Helsedirektoratet). Om bare 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønsaker med 25 gram, vil tiltaket være økonomisk lønnsomt. Innføring av 1 times fysisk aktivitet i skoletiden vil bedre folkehelsen. Folkehelseinstituttet antar at økt fysisk aktivitet, sammen med bedre kosthold, vil kunne halvere risikoen for diabetes type 2. Astma er årsaken til 20 prosent av barns sykehusinnleggelser, bedre skolevei, skolebygg og mindre bilkjøring gir stor helsegevinst, men også samfunnsøkonomisk gevinst. • Folk har selv ansvar for sin egen helse. Det er riktig og feil på en gang. Vaner etableres tidlig i livet, helt fra svangerskapet og gjennom hele oppveksten. Barn og unges vaner er viktige for hvordan de vil leve voksenlivet sitt. En god folkehelse er et gode for hele samfunnet og derfor er det klokt å løfte i flokk. Politikken skal tilrettelegge for at flest mulig får mulighet til å gjøre gode valg. Alle liv er ulike, å gjøre folkehelsepolitikken til et spørsmål om individenes valg alene er det samme som å favorisere de ressurssterke og de livet farer lett med. Det strider mot Senterpartiets menneskesyn. Linker: Folkehelserapporten 2014: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6261:0:25,5561&M ainContent_6261=6496:0:25,5942&Content_6496=6178:113742:25,5942:0:6562:1:::0:0 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014-2015), Innst. 380 S (2014-2015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61794 Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-011/ Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar Meld. St. 34 (2012-2013), Innst. 478 S (2012-2013) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=57227 Regjeringens nye slankerådgiver Stein Erik Hagen, VG 03.06.14 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/her-er-regjeringens-nye-slanke-raadgiver/a/10131705/ Prop. 58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61789 Prop. 127 L (2013–2014) Endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60255 Senterpartiets forslag: Representantforslag om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordningen Dokument 8:83 S (2013-2014), Innst. 63 S (2014-2015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60182 Representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk Dokument 8:29 S (2014-2015), Innst. 164 S (2014-2015) 104 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61213 Representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse Dokument 8:41 S (2013-2014), Innst. 271 S (2013-2014) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59414 Representantforslag om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen Dokument 8:59 S (2013-2014), Innst. 217 S (2013-2014) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59647 Representantforslag om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler Dokument 8:125 S (2014-2015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62801 Representantforslag om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens Dokument 8:53 S (2014-2015), Innst. 221 S (2014-2015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61719 Representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner Dokument 8:112 S (20142015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62672 105 Folkevalgt styring av sykehusene – avskaff foretaksmodellen Aktuelt • Senterpartiet har foreslått i Stortinget å avskaffe foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. • I oktober skal regjeringen legge frem sitt forslag til nasjonal helse- og sykehusplan. • Norske sykehus ledes i dag på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helseforetaksloven har ført til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort av få personer, gjennom uformelle samtaler og i lukkede «styreseminarer». Fakta: • Innføring av foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten i Norge hadde sammenheng med innføring av bestiller/ utfører-modell og aktivitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten. Økonomistyringen ble endret fra systemer utviklet for offentlige velferdstjenester til regnskap utviklet for lønnsomhetsstyring i forretningsvirksomhet. • Statens styring av sykehusene var sterk da fylkeskommunene drev dem. Det primære i reformen fra 2002 var å avvikle regional folkevalgt styring og erstatte den med styring etter mønster fra næringslivet. Systemendringen betydde at beslutningsmyndighet ble overført fra ansvarlige folkevalgte organer, som måtte vurdere helsetjenestene ut fra befolkningens behov og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I stedet overtok foretaksstyrer utenfor folkevalgt styring, såkalte profesjonelle styrer. Disse ble pålagt å vurdere spesialisthelsetjenesten basert på mål og krav fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentet og bedriftsøkonomisk styring ut fra det enkelte foretakets interesser. • Kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for aksjeselskaper og stykkprisfinansiering har svekket overordnet politisk styring og stimulert til konkurranse mellom institusjonene i stedet for samarbeid. Styremedlemmer i RHF- og HF-ene står ikke til ansvar overfor folket i valg. Utviklingen har også gått i retning av at de regionale helseforetakene legger stor vekt på å disiplinere foretaksstyrene. Kravet om lojalitet til overordnete organer er sterkere enn noen gang. • Høyre var før og rett etter stortingsvalget i 2013 enige i at Nasjonal helse – og sykehusplan skulle ta mer av makten over sykehusene til Stortinget. I regjeringsplattformen sto det at en nasjonal helse- og sykehusplan skulle fremmes for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. I følge regjeringsplattformen skulle den inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner, omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan. • Etter valget har regjeringen blitt stadig mer utydelig. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) ble det presisert at nedleggelse av de regionale foretakene først skulle skje når den nasjonale helse- og sykehusplanen er uformet, vedtatt og virker. • Da Høyre la fram sine helseløfter i valgkampen, sa Erna Solberg til Bergens Tidende 2. september 2013: «Slik vi har en Nasjonal Transportplan (NTP) for samferdsel, bør vi få en 106 nasjonal helseplan for sykehusene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglig råd og la Stortinget ta avgjørelsene. Den helseplanen vi vil lage, vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn». Bent Høie uttalte følgende til samme avis: «Det vil alltid gå et fakkeltog, men nå vil fakkeltogene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene». • 5. mai 2014 under behandling av Sps Dokument 8:25 S (2013-2014), sa statsråd Høie at: «Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og sykehusplan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutninger knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller øvrige endringer ved de ulike sykehusene». Våre løsninger: En demokrati- og ledelsesreform av norske sykehus • Helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene, nasjonalt, regionalt og lokalt. Stortinget må ta tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. Politiske prioriteringer for kvalitet, rekruttering og utdanning, funksjonsfordeling, lokalisering og organisering av spesialisthelsetjenesten skjer gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal legge rammene for folkevalgt styring av sykehusene. • Sykehusene skal i all hovedsak rammefinansieres. Dagens forretningssystem etter regnskapsloven bør avvikles og erstattes av kommunenes og fylkeskommunens budsjett- og regnskapssystem. • Gjennom ny helseforvaltningslov opprettes 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak der flertallet i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. Det opprettes virksomhetsstyrer ved sykehusene der flertallet av medlemmene er folkevalgte, og det innføres stedlig ledelse med faglig, økonomi- og personalansvar. Vi kan bli møtt med: Lokale og regionale folkevalgtes innflytelse gir for mye spill og lokal dragkamp. Svar: Det skjer også i dag. En stor driver for det er finansieringssystemet og at 50% av sykehusenes finansiering nå er innsatsstyrt. Vårt forslag til organisering innebærer finansieringssystem som skal motvirke denne konkurransen og fjerne «liksom- markeder» i sykehusene. Lokal og regional forankring på folkevalgt nivå og i befolkningen gir større tillitt til systemet og det fører til større oppslutning om de avgjørelsene som fattes, også når det er uenighet. Lokale folkevalgte vil ikke tenke på pasienter utenfor egen valgkrets. Svar: Det er fornuftig å gi behandling for så mange som mulig i nærhet til hjemstedet, vi mener at det er en fordel om de ansvarlige for sykehusene får til et godt kvalitativt spesialisthelsetjenestetilbud for sine innbyggere. Oppgavefordeling mellom sykehusene er del av all moderne sykehusdrift. Alle sykehus kan ikke gjøre alt. Mange sykehus behandler i dag pasienter utenfor eget område og det vil svekke sykehusene om ikke det eksisterer samarbeid sykehusene i mellom og det er ingen grunn til at lokale folkevalgte skulle være mindre opptatt av dette. Linker: Representantforslag om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59087 107 Representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62489 Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61695 Regjeringsplattformen (Sundvollen-plattformen), omtale av sykehus. 07.10.13 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id743014/#helse_omsorg Statsbudsjettet 2014, tilleggsproposisjonen fra Solberg-regjeringen (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014)) http://www.statsbudsjettet.no/upload/Tilleggsproposisjon_2014/doks/1s_tillegg1.pdf Erna vil ha NTP for sykehusene. Bergens Tidende, 02.09.13 http://www.bt.no/nyheter/valg/Erna-vil-ha-NTP-for-sykehusene-2958693.html 108 Sentralisering av sykehus Fakta: Kampen om lokalsykehusene og akuttberedskapen står nå. Høsten 2015 skal det legges fram forslag til Nasjonal Helse- og sykehusplan. I Sykehustalen 2015 ble det fra Helse- og omsorgsminister Bent Høie skissert tre utviklingsmuligheter for framtidens sykehusstruktur: 1. Vi kan fortsette med dagens struktur og opprettholder akuttkirurgi også ved de minste sykehusene noen år til. 2. Nummer to er at vi følger tradisjonell medisinsk tenkning som sier at akuttfunksjonene i indremedisin alltid må være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. Når kirurgien sentraliseres, vil det bety vesentlig færre akuttmottak, og dermed vesentlig færre sykehus. 3. Og den tredje retningen er at vi opprettholder vår desentraliserte sykehusstruktur, men tilpasser akuttfunksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil bety at vi kan opprettholde medisinsk akuttberedskap ved flere sykehus nærmere der pasienten bor. For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag. Høies konklusjon: Vi må se nøye på om vi bør differensiere akuttmottakene ytterligere (retning 3). i praksis betyr dette at akuttkirurgien vil bli borte fra svært mange av landets sykehus (se vedlegg, eks: Molde, Hamar, Ringerike, Førde, Hammerfest, Namsos). Regjeringens politikk betyr også kroken på døra for svært mange lokalsykehus. Fordi: • I praksis henger akuttberedskapen tett sammen med sykehusets øvrige planlagte virksomhet. (Høies forslag 3 er en papirtiger!) All erfaring viser at i det du begynner å ta fra lokalsykehusene akuttkirurgien så forsvinner også gradvis resten av den kirurgiske aktiviteten. • Det eneste stedet det har fungert er Oslo, store byer, der fagmiljøene er store nok. På mange mindre steder forvitrer det. • I tillegg har regjeringen gjennom fritt behandlingsvalg startet konkurranseutsetting av planlagt pasientbehandling på sykehusene. Staten skal betale regninga uansett hvor pasienten får sin behandling. Det favoriserer på sikt ikke (eks) det godt utbygde ortopediske tilbudet på Tynset, men privatklinikker i Oslo. • I praksis har det lenge pågått prosesser i de regionale helseforetakene med forslag og vedtak om nedleggelse av den kirurgiske akuttberedskapen ved sykehusene. Regjeringen vil at sentraliseringa skal gå fortere. Målet (ser ut til å være) er at bare de største sykehusene i landet skal ha fullverdig akuttberedskap. 109 • Til syvende og sist koker det ned til hva er et sykehus? Vi er enig med klinikkoverlege og professor i akuttmedisin Mads Gilbert: «Hvis man fjerner muligheten til å ta hånd om et skadet barn, en slagpasient, en med pusteproblemer, eller en som er livløs etter drukning, og muligheten til å gjøre relativt enkle stabiliserende og livreddende tiltak før pasienten sendes videre til et traumesykehus, da får politikerne skru ned skiltet «sykehus». For befolkningen er et sykehus et sted for livreddende behandling døgnet rundt.» (Nationen 21.05.2015) • Mange plasser sparer helseforetakene ved å kutte ambulansetjenesten ned ved stopp i overtidsinnleie og at ambulansebiler tas ut av beredskap. Regjeringen bygger ned sykehusene og samtidig svekkes beredskapen ytterligere ved kutt i ambulansene. Våre løsninger: • Vi skal ha et desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. Lokalsykehusene er grunnmuren i den lokale helseberedskapen og for folks trygghet for seg og sin familie. • Definisjonen på lokalsykehus: Et lokalsykehus har breddekompetanse og basisfunksjoner som sikrer døgnberedskap innen både kirurgi, medisin og anestesi, inkludert røntgen- og laboratorietjenester. Fødeavdelinger skal og må være desentraliserte. • Den lokale akutt- og fødeberedskapen gjennom legevakt, ambulansetjenester og lokalsykehus skal utvikles videre, ikke svekkes. • Vi skal ha en godt utbygd ambulansetjeneste i tillegg til desentraliserte sykehus, ikke i stedet for. Vi skal ha en geografisk definert responstid for ambulansetjenester og etablere luftambulansebaser for de områder som i dag ikke har dekning. Ambulanser er ikke det samme som sykehus. I sentraliseringsiveren argumenterer både helseforetak og politikere med at ambulansene nå og særlig «om få år» vil være så godt utstyrt at svært mye akutt som i dag kan gjøres på et lokalsykehus kan gjøres på hjul. For det første har ikke den teknologiske utviklingen nådd riktig så langt ennå, for det andre må Norges geografi: vær, føre og veistandard tas med i vurderingene. Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet satt i en regjering som la ned lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner. Det er ikke sammenlignbart med det enorme sentraliseringsprosjektet regjeringen nå legger opp til. Dessuten: Jo sterkere oppslutning Senterpartiet har, jo mer likeverdig desentralisert helsetilbud i hele landet blir det. • Senterpartiet tar ikke innover seg den medisinske utviklingen og vil ha alt ved det gamle 2 av 3 pasienter trenger behandling som kan gjøres ved et lokalsykehus, er det da moderne å kjøre de unødvendig langt for denne behandlingen? I Nord Norge sier de: «vi blør ikke saktere enn andre»tid er en kritisk faktor når folk blir akutt syke – er det da moderne å gjøre veien til hjelp unødvendig lang? Vi vil ha en moderne spesialisthelsetjeneste som holder høy faglig kvalitet i europeisk og internasjonal sammenheng. Tilbud som krever spesialisering skal selvsagt sentraliseres og gis av 110 høykompetente fagmiljøer ved de største sykehusene, eksempelvis avanserte kreftbehandling eller avansert brannskadebehandling – dette er ikke behandling som skal foregå på lokalsykehus. Lokalsykehusene fungerer godt for de rundt 70 prosent av innleggelsene som er pasienter med vanlige lidelser. Et desentralisert sykehusvesen reduserer reisekostnader, ivaretar samfunnssikkerheten og gir trygghet for pasientene. • Senterpartiet er ikke opptatt av kvalitet og fagmiljøene blir for små til å opprettholde god nok kompetanse ved små sykehus. Når en måler kvaliteten pasienter opplever ved norske sykehus er det ingen systematisk sammenheng mellom størrelsen på sykehuset og kvaliteten på behandlinga folk har fått. (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). En kirurg som jobber på et stort sykehus deler pasienter med langt flere kollegaer enn en på et lite sykehus. Mange av de små sykehusene utfører planlagte operasjoner for langt flere pasienter enn de som tilhører sykehuset - få ansatte gir mye trening. («Det volumet jeg har på ortopediske operasjoner er større her på Tynset enn det jeg har hatt noe annet sted. Jeg gjennomfører ca 75 proteseoperasjoner pr. år, i tillegg til at jeg gjør dagkirurgi og akuttkirurgi» Kirurg Tynset) • Senterpartiets politikk er dyr Det er haugevis av internasjonal forskning som viser at sykehusfusjoner er ekstremt dyre. Erfaringene fra Oslo og St. Olavs i Trondheim er at storsykehusutbygginger går hånd i hanske med gigantoverskridelser. Det er ikke noe samsvar mellom størrelse og kvalitet og mellom størrelse og kostnader. De som påstår det får bevise det, det finnes ikke slike falkta! Legespesialisering for sentralisering? Innlegg fra Kjersti Toppe om forslag til ny legespesialitet i akuttmedisin: Regjeringen har varslet en ny legespesialitet for akutt- og mottaksmedisin. Leger som arbeider i akuttmottak skal ha sin egen spesialitet. Forslaget får uforbeholden støtte fra Ap, KrF og Venstre. Legeforeningens president Hege Gjessing er skeptisk, og uttaler at en slik modell ikke passer på de mange små sykehusene her i landet. Legeforeningen mener det er bedre å gi tilleggsutdanning i akuttmedisin til leger som er spesialister i blant annet indremedisin (NRK 17/4-15). Mats Gilbert uttaler til Fremover (18/4-15)at forslaget er historieløst og farlig, og kan være en torpedo mot akuttberedskap på lokalsykehusene. Senterpartiet gir sin fulle støtte til Legeforeningen og Mats Gilbert i denne saken. Egne akuttleger i mottak kan være en god ordning for de aller største sykehusene. Men for de mange små og mellomstore sykehusene, er egne vaktordninger og spesialister i mottak et urealistisk krav og her må kvaliteten sikres på andre måter. Senterpartiet vil advare mot en ytterligere oppsplitting av spesialiteter på sykehus, og krav om flere doble vaktordninger. Vi har allerede spesialister og team på sykehus, inkludert anestesileger, indremedisinere og kirurger, som er spesialister på nettopp akutte sykdommer. Innføring av en egen ordning med en ny legespesialitet i akuttmottakene er ensbetydende med sentralisering av akuttberedskap. Det kloke valget vil være å høre på Legeforeningen, og styrke den 111 akuttmedisinske kompetansen hos dagens legespesialister i sykehus, som en tilleggsutdanning. Alle akuttmottak må dessuten ha beredskap i både indremedisin, kirurgi og anestesi for å sikre breddekompetansen i mottak. Det er et paradoks at Regjeringen fremmer forslag om egne vaktleger i mottak for å styrke den faglige kvaliteten, samtidig som statsråd Høie i sin sykehustale åpnet opp for at halvparten av sykehusene i Norge kan miste kirurgisk vaktberedskap. Senterpartiet vil oppfordre Ap, KrF og Venstre til å revurdere sin støtte til forslaget. Vi må utdanne og spesialisere leger til befolkningens behov. Det er en fallitterklæring om legespesialisering i seg selv fører til sentralisering av helt nødvendig, desentralisert akuttberedskap. Linker: Representantforslag om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59087 Representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62489 Representantforslag om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokalsykehustilbudet i Oslo universitetssykehus https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62365 Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61695 Senterpartiet vil sikre et desentralisert helsetilbud, LANDSMØTE 2015 http://www.senterpartiet.no/landsmotet-2015/senterpartiet-gar-til-angrep-pa-foretaksmodellenarticle85862-15749.html Arnstad- utvalget 2012: http://www.senterpartiet.no/meny-forside/en-bedre-og-mer-desentralisert-sykehusstyringarticle78074-12919.html De-facto rapport Tynset: http://www.de-facto.no/page/de-facto-kunnskapssenter-for-fagorganiserte/nyheter/arkiv/de-factopa-glo/index.html Større sykehus gagner ikke pasienten: http://www.nrk.no/ytring/storre-sykehus-gagner-ikke-pasienten-1.12365683’ Bjarne Jensen, Helsereformer på feil premisser: http://www.ivarjohansen.no/images/stories/pdf/helsereformer08.pdf «Legespesialisering for sentralisering». Kjersti Toppe, 21.04.15 http://www.senterpartiet.no/meny-forside/legespesialisering-for-sentralisering-article8610412919.html Sykehustalen 2015. Av Helse- og omsorgsminister Bent Høie, 07.01.15 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2015/id2357828/ 112 Samhandlingsreformen Samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Fakta: Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008– 2009), jf. Innst. 212 S (2009–2010)) har forsterket behovet for å se helheten i helsetjenesten og bedre legge til rette for samhandling mellom det forebyggende helsearbeidet, primærhelsetjenesten og sykehusene. Dagens sykehusorganisering er ikke tilpasset behovene som er skapt gjennom samhandlingsreformen og sikrer ikke på en god måte et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Blant annet derfor har Senterpartiet fremmet forslag om en demokrati- og ledelsesreform av norske sykehus ved å erstatte foretaksmodellen med folkevalgt styring (se eget faktanotat). Senterpartiet mener det var riktig å innføre en reform med målsetting om behandling på lavest mulig nivå og en styrking av den kommunale helsetjenesten slik at flere kunne få et tilbud i nærheten av hjemmet. Samhandlingsreformen har økt kommunenes behov for en god samarbeidspartner i spesialisthelsetjenesten, da er det et stort paradoks når rådende politikk går ut på å sentralisere spesialisthelsetjenesten. Det vil gi større avstand og mindre nærhet til et lokalsykehus i svært mange kommuner. Samhandlingsreformens intensjon var god, men i praksis er vi langt i fra i mål. Samhandlingsreformen ble implementert 1. januar 2012. Mye har gått som planlagt. Utviklingstallene for både ressursinnsats- og aktivitetsutvikling viser at det har vært noe sterkere vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten etter reforma. Tall for årsverksutvikling viser at den medisinskfaglige kompetansen er styrket i kommunene. Det er bygd flere frisklivssentraler og døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Men på andre område er det grunn til bekymring. Det gjelder i første rekke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og tilbudet til pasienter som blir skrevet ut fra sykehus. Hvert år siden 2012 har tallet på opphold for utskrivningsklare pasienter på sykehus økt kraftig. Det var mellom tre og fire ganger så mange utskrivningsklare pasienter på sykehus i 2014 som i 2011. Omfanget av liggedager for utskrivningsklare pasienter på sykehus har økt med 36 pst. Bare fra 2013 til 2014. Trass i økningen i utskrivningsklare pasienter har det vært en tydelig nedgang i liggedøgn og gjennomsnittlig liggetid på sykehus for de samme pasientene. Liggetiden har gått ned fra 8,9 dager i 2010 til 6,7 dager i 2013. Tallet på reinnleggelser etter utskriving har også økt. Dette indikerer at pasientene er sykere og har høyere omsorgsbehov ved utskriving enn tidligere. Kommunene rapporterer også om at pasientene de mottar er sykere enn før. Fra 2012 måtte kommunene betale sjukehusene 4 255 kr for hvert liggedøgn pasienter som er definerte som ferdigbehandla og utskrivningsklare, oppholder seg på sykehus. Tilbudet til disse pasientene er løst på ulikt vis i kommunene, men det har vært en tydelig vekst i korttidsplasser og i hjemmesykepleien. Det alvorlige er at denne veksten langt fra holder tritt med den økningen en ser av utskrivningsklare fra sykehusene. Kommunene er under press fra sjukehusene til å ta seg av sykere pasienter, uten at kommunene har ressurser til å bygge opp et verdig og godt alternativt tilbud lokalt. Helsedirektoratet understreker at tilgjengelig informasjon indikerer at det er gjennomført en betydelig innsats i både kommuner og foretak for å gi pasienter og innbyggere behandling og omsorg av høy kvalitet, men at forbedringsarbeidet for mer helhetlig, koordinert pasientbehandling og enklere pasientforløp må fortsette. Helsedirektoratet skriver i sin rapport om samhandlingsstatistikk 113 fra 2013–2014 at det er alvorlig når en fjerdedel av sykepleierne i kommunene mener at samarbeidet med helseforetakene har blitt mer anstrengt etter reformen. Flere eldre og syke transporteres mellom helseinstitusjoner enn før, ikke fordi det er gode faglige begrunnelser for det, men fordi det lønner seg økonomisk. Det var 7000 flere reinnleggelser i 2014 enn i 2011. Senterpartiet mener at det skjer en skjevfordeling mellom sykehusene og helsetjenestene kommunene er pålagt å gi innbyggerne. • Rekruttering: Fra 1.1.16 blir det lovpålagt å tilby kommunale døgnenheter for øyeblikkelig hjelp. I dag blir ikke en leges fulltidstjeneste ved øyeblikkelig- hjelp enhet i kommunene (KAD-senger) tellende til spesialitet i allmennmedisin, selv om Helsedirektoratet har foreslått det. Det betyr at leger som jobber øyeblikkelig- hjelp enhet i kommunene ikke får dette godkjent som del av utdanningen sin. Det kan føre til at det blir vanskelig å rekruttere kvalifiserte fagfolk til disse jobbene. Det er viktig for kvaliteten i det kommunale helsetilbudet at en klarer å rekruttere kompetent lege og sykepleiebemanning. Helsedirektoratet leverte 1.12.14 forslag til ny spesialiststruktur i samfunnsog allmennmedisin til HOD (IS-2139). Helsedirektoratet foreslår i rapporten at tjeneste i full stilling ved sykehjem, KAD, legevakt mm skal kunne telle med inntil 2 år til spesialiteten allmennmedisin. Norge har i dag ikke egen spesialitet for leger i sykehjemsmedisin. Det bør vurderes om det er nødvendig for å opprettholde god legedekning og sikre rekruttering. (Senterpartiet er kritisk til egen legespesialitet i akuttmedisin, slik også Legeforeningen er. Se tekst om ny organisering av sykehus) • Jordmortjeneste: Det har i mange år vært stor faglig og politisk enighet om viktigheten av jordmortjenesten i kommunene, og det har samtidig vært stor enighet om at kapasiteten i jordmortjenesten må økes. Likevel er det i dag for få jordmødre i kommunene og en for dårlig utbygd jordmortjeneste mange steder. Den kommunale jordmortjenesten ble lovfestet i 1995. Ifølge SSB i 2013 var det 0,7 jordmødre ansatt pr. kommune i Norge. Jordmortjenesten har fått økte oppgaver og liggetiden på sykehus for fødende har gått ned. • Psykiatri: Det er for mange pasienter i psykiatrien som blir værende på institusjon fordi kommunene ikke har et tilbud de kan flytte hjem til. Våre løsninger: • Senterpartiet vil styrke kommunenes mulighet til å levere gode helsetjenester gjennom en god økonomi og styrket rekruttering av arbeidskraft til helsevesenet. • For å unngå uverdig transport av syke mennesker og hindre en utvikling med økonomisk initiert utskriving fra sykehus må sykehusene pålegges å endre den nye og harde utskrivningspraksisen som er etablert etter 2012. For det andre bør betalingsplikten fjernes. For det tredje må kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen styrkes. Grunnbemanningen må opp. Flere leger må arbeide på sykehjem. Sykepleierkompetansen må økes. En viktig årsak til at syke eldre unødig legges inn på sykehus, er at kompetansen eller bemanningen ikke er tilstrekkelig på sykehjemmet. 114 • Det er et politisk ansvar å sørge for god nok grunnbemanning. Vi ønsker eksempelvis at det satses på utdanning av flere ernæringsfysiologer fordi det er dokumentert at mange eldre feilernæres i norske sykehjem, men det er ikke fysiologene som kan bistå slik at eldre og syke får i seg maten. Det er det helsefagarbeideren og assistentene som gjør, tidvis også sykepleierne. Feil begått i eldreomsorgen kan ha rot i at det var få folk på jobb, ikke at de som var på jobb ikke var dyktige fagfolk. Senterpartiet landsmøte 2015 vedtok: «at rehabiliteringstjenesten skal tydeliggjøres som et kommunalt ansvar. Dette følges av en omlegging av finansieringsvirkemidlene slik at kommunene får ansvar for kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra helseforetakene og andre tilbydere. Senterpartiet viser til at samhandlingsreformen innen helsesektoren understreker kommunenes ansvar for rehabilitering og oppfølging av utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Kommunene er imidlertid ikke gitt økonomiske muligheter til å utvikle lokale tilbud. Senterpartiet understreker at ansvarsoverføringen må sikre økonomisk gjennom økte kommunerammer. Psykiatritilbudet gjennom de distriktspsykiatriske klinikkene – DPS- overføres fra helseforetakene til fylkeskommunene.» • Senterpartiet har foreslått en 5- årig kommunal opptrappingsplan for rus- og psykiatri og fulgt dette opp med bevilgning i sitt alternative statsbudsjett. Folk som har et rusproblem eller en psykisk lidelse eller har hatt det og trenger bistand må sikres en helhetlig oppfølging som innebærer botilbud og tilbud om et meningsfylt innhold i hverdagen, arbeid. Det er uverdig og ikke akseptabelt når de som er klare til å bo utenfor institusjon ikke får mulighet til det. • Senterpartiet har foreslått å styrke den kommunale jordmortjenesten og helsestasjon- og skolehelsetjenesten. • Senterpartiet mener at gjennomgangen av legespesialiststrukturen i Norge må føre til at mer kompetanse når kommunene. Det er et politisk ansvar å gjøre den kommunale helsetjenesten til en attraktiv arbeidsplass for alle helseprofesjonene! Vi kan bli møtt med: • For å styrke kommunene økonomisk og med kompetanse må de bli større. Vi mener det er helt andre strukturer enn kommunestørrelse som avgjør om en kommune løser sine oppgaver godt og med god rekruttering. Hvordan vi organiserer utdanning og spesialiteter får stor betydning for attraktivitet og status i å arbeide i den kommunale helsetjenesten. Økte oppgaver gir også potensiale for bredere fagmiljøer og norske kommuner er også gode på å løse oppgaver i samarbeid. En fornuftig organisering av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som sikrer nærhet vil gi mulighet for god samhandling og å kunne dra nytte av hverandres kompetanse. • Det vil kreve for store ressurser til kommunene å gjennomføre Senterpartiets politikk Alternativet er at pengene skal gå til nivåene over kommunene, til spesialisthelsetjenesten. Vi er sikre på at det er mest kostnadseffektivt å behandle pasienter nærest mulig der de bor og sikre en oppgavedeling der spesialisthelsetjenesten tar seg av de mest spesialiserte oppgavene. Regjeringen ønsker å satse på konkurranseutsetting av spesialisthelsetjenester, gjennom reformen Fritt behandlingsvalg. Det mener vi er ressurssløsing og på sikt vil sentralisere mange pasienters tilbud. 115 Linker: Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008-2009), Innst. 212 S (2009-2010) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=43331 Representantforslag om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62489 Representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse Dokument 8:41 S (2013-2014), Innst. 271 S (2013-2014) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59414 Interpellasjon fra Kjersti Toppe om utsskrivningsklare pasienter https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150319/1/#a1 Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-011/ Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg) Prop. 56 L (2014-2015), Innst. 224 L (2014-2015), Lovvedtak 61 (2014-2015) https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61752 116 Uførereformen Aktuelt • Gjennom media har det framkommet at personer som mottok uførepensjon i fjor har fått redusert sin nettoinntekt etter overgang til ny uføretrygd ved årsskiftet 2014/2015. • Flere partier, blant annet SV og til dels Ap, har gått langt i å love å kompensere hele – eller deler av dette økonomiske tapet for den det gjelder. • Organisasjoner som representerer mottakere av uføretrygd har kritisert nåværende regjering for å ha økt skatten for uføretrygdede. Fakta: • Ny uføretrygd ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II. • Ny uføretrygd skal blant annet sikre en enklere veksling mellom uføretrygd og arbeidsgivende inntekt for de som har mulighet til dette. Derfor ble skatt på uføretrygd og lønnsinntekt likestilt. • Skatt på pensjon er lavere enn skatt på inntekt. I forbindelse med Stortingets vedtak høsten 2012 om skattlegging av uføreytelser ble det gitt fullmakter til kompenserende overgangsregler. Senterpartiet støttet dette. • Ny uføretrygd tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt og er uavhengig av sivilstand. For de som tidligere mottok uførepensjon, ble det foretatt en omregning ved årsskiftet 2014/2015. Mange kommer bedre ut med den nye ordningen sammenlignet med den gamle. • Om lag 60 pst. av tidligere uførepensjonister vil få en økning i nettoinntekten eller ingen endring etter omleggingen til ny uføretrygd ved årsskiftet 2014/2015. Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet tar ikke ansvar for noen av de svakeste i samfunnet. Svar: Vi har forståelse for at det for den enkelte som kommer økonomisk dårligere ut enn i dag kan oppleves som svært vanskelig. Vi vil følge med på levekårene til de uføre, for ev. å foreslå målrettede tiltak. • Senterpartiet svikter de uføremottakere som ikke har arbeidsevne. Svar: Senterpartiet står bak vedtakene om ny uføretrygd og vedtakene som resulterte i overgang fra uførepensjon til ny uføretrygd fra nyttår. Senterpartiet har støttet overgangsordningen, inkl. utvidelsen i Revidert nasjonalbudsjett 2015, som gir et ekstra skattefradrag for de som får størst nedgang i nettoinntekten etter omleggingen. Lenker Artikkelen «Utvider overgangsordningen for uføre» på Arbeids- og sosialdepartements hjemmeside: 117 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvider-overgangsordningen-for-ufore/id2410995/ Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-130-l-2010--2011/id644804/ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=49315 Svar fra statsråden på spørsmål om konsekvenser av overgangen til ny uføretrygd: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2014-2015/dok15-201415-0961vedlegg.pdf Svar frå statsråden på representantforslag fra SV vedr. uføretrygd: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-369/6/#a1 118 Trygdeoppgjøret 2015 Aktuelt • Frp synliggjorde gjennom media og Stortingets behandling av årets trygdeoppgjør at Frp er imot pensjonsforlikets vedtak om regulering av alderspensjon under utbetaling. • Frp inviterte til samtaler på Stortinget med sikte på å samle et flertall for en tilleggsbevilgning til mottakere av alderspensjon for å hindre at disse får en kjøpekraftsreduksjon i år. Det ble anslått at dette vil innebære et behov for tilleggsbevilgninger på om lag 275 mill. kroner. Behovet for tilleggsbevilgninger er større dersom også mottakere av krigspensjon, AFP m.fl. skal unngå kjøpekraftsreduksjon. • Statsråd Eriksson varslet at han ville ta initiativ til samtaler med partene i pensjonsforliket med sikte på å få endret regelverket (les: Folketrygdloven § 19-14, andre ledd) med virkning fra neste år (trygdeoppgjøret neste år). • Ovennevnte utspill fra Frp på Stortinget ble møtt med kritikk fra representanter for partier som var en del av pensjonsforliket, inkl. Senterpartiet. Fakta: • Senterpartiet var med på pensjonsforliket som blei signert våren 2007. Det var bare Frp av partiene som den gang var representert på Stortinget som ikke var en del av pensjonsforliket. • Gjennom pensjonsforliket ble det avtalt to (hoved)grep for å redusere veksten i det offentliges utgifter til pensjon i framtiden: 1) Levealdersjustering av aldersgrensen for uttak av opptjent pensjon. 2) Alderspensjon under utbetaling skulle reguleres med gjennomsnittet av den årlige lønns- og kostnadsveksten. Dette ble gjort ved at alderspensjon reguleres med veksten i G fratrukket 0,75 prosentpoeng, regulert i Folketrygdloven § 19-14, andre ledd: «Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.». • De siste årene har differansen mellom lønns- og kostnadsveksten vært større enn 0,75 prosentpoeng, mottakere av alderspensjon har m.a.o. fått årlig økt kjøpekraft. • I 2015 tilsier anslagene en svak negativ utvikling i kjøpekraft for mottakere av alderspensjon. Alderspensjon under utbetaling er fra 01.05.15 økt med 1,16 %. Satsene for minstepensjon er økt med 1,42 % fra 01.05.15. • I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 354 S (2014–2015), jf. Prop. 132 S (20142015) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Arbeids- og sosialdepartementet (Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2015), omtalt som trygdeoppgjøret, fremmet Frp følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme med en sak som sørger for at alderspensjonistene ikke får redusert sin kjøpekraft i 2015.» Forslaget fikk støtte fra Frp og SV. • SV fremmet på sin side følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett sørge for at alderspensjonister ikke taper kjøpekraft 119 i årets trygdeoppgjør.» Forslaget fikk ikke støtte fra andre partier. • Alle parti med unntak av komiteens medlemmer fra SV viste til at det er en felles forståelse om at regjeringen vil gjennomgå prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner, og at siktemålet er å unngå en utvikling over flere påfølgende år, der pensjonistene får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnstakernes kjøpekraft øker. • Stortinget vedtok – som praksis er – forslaget fra regjeringen. • Senterpartiet prioriterte ikke tilleggsbevilgninger i vår for å sikre at mottakere av alderspensjon unngår en liten negativ kjøpekraftsutvikling i år. Vi kan bli møtt med: Senterpartiet ønsker ikke at mottakere av alderspensjon m.fl. (sliterne) skal få økt kjøpekraft. Svar: Senterpartiet er positive til invitasjonen fra statsråd Robert Eriksson om å drøfte endring av Folketrygdloven § 19-14, andre ledd med formål å unngå at mottakere av alderspensjon (gjelder også mottakere av krigspensjon, AFP m.fl.) skal kunne få en negativ kjøpekraftsutvikling som følge av de årlige trygdeoppgjørene. Senterpartiet unner ikke dagens pensjonister deres opptjente rettigheter. Svar: Alderspensjonister har fått økt kjøpekraft de siste årene. Det er ikke bare mottakere av alderspensjon under utbetaling som får redusert kjøpekraft i år. Flere arbeidsledige opplever en svekket kjøpekraft. Når virkeligheten endrer seg må også de politiske partiene tilpasse standpunktene. Svar: Senterpartiet står ved pensjonsforliket som partiet var en del av for få år siden. Lenker Prop. 132 S (2014-2015): https://www.regjeringen.no/contentassets/d7b8f76e3f3d48d9af4ed65d23eef862/nnno/pdfs/prp201420150132000dddpdfs.pdf 120 Sosial dumping og bemanningsselskap Aktuelt • Problema med arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping har auka mykje det siste tiåret. Norske løns- og arbeidsvilkår er under sterkt press i fleire bransjar. • Omfanget av arbeidskontraktar i bemanningsføretak som inneheld formuleringar som «fast tilsett utan løn mellom oppdrag» er aukande. • Arbeidsmiljølova definerer ikkje «fast tilsett» og «mellombels tilsett». Fakta • Mellombelse tilsettingar gjer det vanskelegare å avdekka kriminalitet.[1] • Skattedirektøren åtvarar mot at det store omfanget av svart arbeid frå personar utan lovleg opphald i riket øydelegg næringsgrunnlaget for norske bedrifter i fleire bransjar.[2] • Stor auke i tilbodet av utanlandsk arbeidskraft i den norske arbeidsmarknaden, har vore avgjerande for veksten til bemanningsføretaka og har, saman med kreativitet hjå NHO Service, lagt til rette for bemanningsføretak sin bruk av kontraktar av typen «fast tilsett utan løn mellom oppdrag».[3] • Både Landsorganisasjonen i Norge (LO) og representantar for politiske parti medrekna Senterpartiet ser dette som ei ikkje-ønskjeleg utvikling. Våre svar: • Senterpartiet meiner personar som er tilsett på kontraktar med formuleringar som «fast tilsett utan løn mellom oppdrag» ikkje er å rekna for fast tilsette. • Senterpartiet fremja våren 2015 forslag i Stortinget om at regjeringa må leggja fram forslag som definerer omgrepa «fast tilsett» og «mellombels tilsett» i arbeidsmiljølova. Senterpartiet fekk ikkje støtte av andre parti.[4] • Senterpartiet føreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å auka løyvingane til Arbeidstilsynet med 75 mill. kroner for å styrkja arbeidet for å avdekkja og motarbeida arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping.[5] • Senterpartiet føreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2015 å auka løyvinga til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å styrka arbeidet mot arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping.[6] • Senterpartiet ynskjer arbeidsinnvandring til norske løns- og arbeidsvilkår for å dekke behov for arbeidskraft i ulike delar av landet. • EØS-avtalen fråtek Noreg handlefridom i å regulere arbeidsmarknaden, og Senterpartiet vil erstatte EØS med handels- og samarbeidsavtalar med EU. 121 Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet er usolidariske. Svar: Det er ikkje usolidarisk å arbeide for ordna tilhøve og reguleringar på arbeidsmarknaden. • Senterpartiet respekterer ikkje at eit stort fleirtal på Stortinget er for EØS-avtalen. Svar: Senterpartiet arbeider for å få størst mogeleg gjennomslag for vår politikk. Det bør verken vere overraskande eller gjelde særskilt for Senterpartiet. • Senterpartiet vil stenga grensene. Svar: Dette er skremselpropaganda. Senterpartiet vil ha ordna forhold på arbeidsmarknaden, med norske lønns- og arbeidsvilkår for alle som har sitt arbeid i Noreg. Relevante artiklar: Leserinnlegg i Glåmdalen 16. juni 2015 Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant (Sp): «Fast ansatt Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Imidlertid foreligger det ikke noen definisjon av «fast ansatt» i arbeidsmiljøloven. Bemanningsbransjen bruker etter råd fra NHO Service ansettelseskontrakter hvor det eksempelvis heter «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Statsråd Robert Eriksson har uttalt at han ikke vil ta stilling til om disse kontraktene er faste ansettelser eller ikke. Det må etter regjeringens mening finne sin avklaring i retten. Dette er bakgrunnen for forslaget fra Senterpartiet om å forby norskregistrerte foretak å ansette personer på kontrakter som inneholder formuleringer som «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag» og kontrakter med tilsvarende mening. Senterpartiet mener slike ansettelsesformer er ulovlige, midlertidige ansettelser. Disse ansettelsesformene er utbredt i bemanningsbransjen, og en svært stor andel av de som omfattes av slike kontrakter er utenlandske borgere fra EØS-området. Kombinasjonen av østutvidelsene av Den europeiske union (EU) i 2004 og 2007 og en ikke-regulert EØS-innvandring til Norge, har gitt et tilbudssjokk i det norske arbeidsmarkedet det siste tiåret. Dette tilbudssjokket, sammen med at selskaper i enkelte bransjer har økt innleieandelen fra bemanningsforetak vesentlig, har medvirket sterkt til bemanningsforetakenes store vekst det siste tiåret. Denne utviklingen er i dag med på å undergrave standarden i norsk arbeidsliv. For Senterpartiet er det nødvendig å få en politisk avklaring av hva som forstås med «fast ansatt» i arbeidsmiljøloven. Fast ansettelse skal være en løpende plikt for arbeidstaker til å tilby sin arbeidskraft og utføre arbeidet, ansettelsesforholdet skal gi trygghet for inntekt for arbeidstaker, og det skal være et fullstendig stillingsvern etter loven. For midlertidige ansettelser skal gjelde tilsvarende krav, men midlertidige ansettelser skal være av fastsatt, avgrenset varighet. Saken kommer opp til stortingsbehandling 17. juni og det blir interessant å se om Senterpartiets forslag får støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. At Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemmer imot er logisk ut fra deres nåværende ideologi.» 122 [1] http://www.dagbladet.no/2014/11/24/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/arbeidsliv/36397842/ http://www.nrk.no/nyheter/_-titusener-ulovlig-i-norge-_-frykter-flere-bransjer-odelegges-av-svartarbeid-1.12401046 [3] Mal for standard arbeidsavtaler for Bemanningsbransjen: http://www.nhoservice.no/article.php?articleID=258&categoryID=227 [4] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62590 [5] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-015/?lvl=0#a3.4.1 [6] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-360/?lvl=0#a3.8.3.18 [2] Lenker Mot et tredelt arbeidsliv - norsk arbeidsliv 10 år etter østutvidelsen av EUhttp://www.neitileu.no/media/publikasjoner/innledninger_og_foredrag/de_facto_rapport_4_201 4_mot_et_tredelt_arbeidsliv 123 Trygghet i arbeidslivet Sentralstyret sendte 17.06.15 en oppfordring til Senterpartiets lokallag om å sette arbeidsmiljø og arbeidsliv på dagsorden lokalt ved å fremme konkrete krav til kommunens egen virksomhet og til leverandører til kommunen. Senterpartiets kommunepolitikere må bidra til et mer anstendig arbeidsliv ved å sette arbeidsmiljø og arbeidsliv på den lokale dagsorden. Vi må bidra til at kommunene går foran. Kortsiktige gevinster gjennom privatisering av velferdstjenestene, midlertidige ansatte, kontrakter med bemanningsselskap og ansettelseskontrakter som gir «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag», må motarbeides. Dette fordi det vil føre til at ungdom velger bort utdannelse til yrker som vi er avhengig av for å dekke våre viktigste behov i framtiden. Det vil vi alle måtte betale for gjennom dårligere kvalitet og produktivitet på utført arbeid i framtida. Regjeringen fremmet i vinter forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Svekkelse av arbeidsmiljøloven ble igjen satt på den politiske dagsorden av en Høyre-dominert regjering. Sammen med støttepartiene KrF og V sikret regjeringspartiene flertall for flere liberaliseringer i arbeidsmiljøloven. Lovvedtakene svekker samfunnets vernebestemmelser for arbeidslivet. Det står i konflikt med Senterpartiets syn på arbeidskraften som vår viktigste ressurs. Større bruk av midlertidige ansettelser og svakere arbeidstidsbestemmelser svekker det verdigrunnlaget vi mener forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere skal bygge på. Å snu denne negative utviklingen er også viktig for å slå ring om seriøse og langsiktige arbeidsgivere. Økt adgang til midlertidige ansettelser er spesielt negativt i dagens norske arbeidsmarked og gir ikke flere i arbeid. Dette kommer sammen med en ukritisk tilpassing til EU’s regelverk gjennom EØS-avtalen, som fjerner og undergraver nødvendige nasjonale reguleringer og vernebestemmelser for arbeidslivet. Senterpartiet har gått i bresjen for trepartssamarbeid mellom stat, kommune og fagorganisasjonene gjennom «Sammen for en bedre kommune». Dette samarbeidet må utvikles videre, slik at kommunene og andre deler av offentlig sektor blir eksempler til etterfølgelse for hvordan vi kan utvikle effektivitet og kvalitet i offentlig sektor. Velferdstjenestene våre må utvikles sammen med arbeidstakerne, ikke i konflikt med dem. Kommunene er landets største byggherre og innkjøper av private tjenester. Senterpartiet vil sørge for at kommunene bruker sin makt som innkjøper til å sette en standard for et anstendig arbeidsliv. Senterpartiets kommunepolitikere oppfordres til å stille følgende krav til egen virksomhet og til leverandører til kommunene: • Still krav om at det er lærlinger og en andel fast ansatte på offentlige byggeprosjekter i alle ledd i entreprisekjeden. Innarbeid klare og strenge sanksjoner på brudd i anbudskontrakter og gjennomfør tilsyn for å avdekke slike brudd. • Begrens antall ledd i kontraktkjeden til maksimalt to under hovedentreprenøren, slik flere kommuner og fylker har gjort for å sikre kontroll. Begrensningene må gjelde både vertikalt og horisontalt. • Arbeidet skal utføres av ansatte hos hovedentreprenøren og underentreprenøren. 124 • Enkeltpersonforetak eller innleie krever spesiell tillatelse. • Vektlegg kompetanse som fortrinn både for fagarbeidere og ingeniører. • Norsk skal være hovedspråket, både skriftlig og muntlig. • Bare leverandører/entreprenører som lønner sine ansatte i samsvar med tariff skal kunne vinne anbud. • Krev dokumentasjon fra både norske og utenlandske underleverandører og bemanningsselskap på at sikkerhetsopplæringen er tilfredsstillende, og for at opplæring faktisk har funnet sted. Det må også dokumenteres at yrkesskadeforsikring er tegnet og innbetalt. Lenker: • • • • http://valg2015.lo.no/tema/naeringspolitikk/ Fagforbundet – Notat om Skiensmodellen http://www.fagforbundet.no/tema/valg/?article_id=130118 Retningslinjer mot sosial dumping mv. for prosjekt ny Skien videregående skole. http://opengov.cloudapp.net/Meetings/tfk/AgendaItems/Details/201210 Valgkampbrosjyre fra Fellesforbundet: http://www.fellesforbundet.no/Valg-2015/Fellesforbundets-saker-i-valget/ 125 Søndagsåpne butikker Fakta • I dag: Hovedregelen (i lov om helligdager og helligdagsfred) er påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Unntaket for visse butikker, (mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv.). • Regjeringen har sendt på hørings følgende forslag (høringsfrist 30. juni): • butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager • fortsatt påbud om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). • fortsatt påbud om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai og at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås. • de utsalgsstedene som i dag er unntatt påbudet om søndagsstengt vil få utvidet dette til også gjelde for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene. • Regjeringen lanserer også et annet alternativ: • å gi kommunene myndighet til å bestemme om adgangen til søndagsåpent skal utvides i forhold til dagens situasjon (men ikke innskrenke). • TNS-Gallup for TV2 i april: Hele to av tre nordmenn (67 %), sier nei til søndagsåpne butikker. 30,3 % sier ja, mens 2,7 % er i «vet ikke»-kategorien. • Konsulentselskapet Damvad har regnet på konsekvensene av søndagsåpent i Norge, og har kommet til at omsetningen ikke vil øke, men at bransjen får 9 milliarder kroner mer i lønnskostnader. Samtidig vil mer enn 22 000 ansatte i varehandelen miste jobben, som følge av nedleggelser. • Coop, Norgesgruppen og arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener det ikke er nødvendig med en ekstra salgsdag. Av dagligvarehandelen er det kun Rema 1000 som ønsker søndagsåpent. • Fafo-rapport: Fem ganger så mange vil måtte jobbe på søndager med regjeringens forslag: 245.000 av disse er ansatte innen varehandel, mens 45 000 ansatte vil bli berørt utenfor den tradisjonelle varehandelen. • En uke før høringsfristen gikk ut, slo Venstre-leder Trine Skei Grande fast at ingen av de to forslagene som ble sendt på høring har Venstres støtte. Venstre er for lokal handlefrihet, men etter en annen modell en regjeringen har skissert. Til DN 23.06.15 slår Venstre-lederen fast at «kommunene må få styre kriteriene, ikke bare si ja eller nei til åpning av butikkene. De må få bestemme åpningstider, og få regulere forskjellig i ulike deler av kommunen. Slik at man kan stenge i deler av kommunen og ikke i andre – slik man for eksempel gjør med skjenking i dag. De må også få bestemme hva som er turiststed.» Dermed har ikke regjeringen flertall i Stortinget for sine forslag. Kulturministeren har varslet at hun er villig til å gå i dialog med Venstre om saken, men noen løsning foreligger ikke i skrivende stund. 126 Offensive angrepspunkt • Folk flest sier nei: Stor folkelig motstand (se fakta over). Til sammen har det kommet inn 6000 høringssvar der de aller fleste er mot regjeringens forslag. • Handelsstanden sier nei: I en undersøkelse blant næringsdrivende i fra Bergen sentrum var 88,9 prosent negative, bare 7,4 prosent positive mens 3,7 ikke visste hva de mente. • De blåblå vil åpne butikkene på søndager, men avvikle postomdeling på lørdager! • Søndagsåpne butikker er «dårlig butikk» og vil føre til butikkdød, spesielt utkantbutikker og butikker utenfor de store sentrene. Eks. Danmark: omsetningen har økt i store kjøpesentre på bekostning av små distriktsbutikker og bysentra. • Søndagsåpent vil føre til høyere priser: Butikkene vil få økte kostnader, men samme inntekter fordelt på flere dager. Dette må dekkes inn av kundene gjennom økte priser. Vi trenger en annerledes dag i uka med tid til andre aktiviteter. Viktig med felles fridag for familie og venner! • • Søndagsåpent er lite familievennlig – først og fremst for de butikkansatte som får færre helger sammen med familien, men det gir også press på familielivet generelt dersom vi også skal bruke søndagen til handling. Hva blir det neste; må barnehagene også ha søndagsåpent når flere må jobbe på søndager? • Falsk frihet: Verken kunder, handelsstanden eller de butikkansatte ønsker den såkalte friheten som regjeringen ønsker å pådytte samfunnet. Denne «friheten» betyr i realiteten ufrihet; butikker vil bli presset til å holde åpent på søndager selv om de ikke ønsker det. Hva kan vi bli angrepet på? • Påstand om at dagens lovgivning er urettferdig og er konkurransevridende mellom bransjer og steder som i dag er omfattet av unntak fra helligdagsloven og de som ikke har. • Lokal sjølbestemmelse: Sp ikke har tiltro til at lokalt folkevalgte er i stand til å foreta de beste valgene for egen kommune (ved å avvise det alternative forslaget). • Sp mot å gi forbrukeren valgfrihet • Sp dramatiserer konsekvensene – forslaget er ingen tvang, men en mulighet Lenker Lov om helligdager og helligdagsfred https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-02-24-12 Regjeringens høringsforslag – forslag til endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. 27.03.15 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-om-endringer-i-helligdagsloven-for-atillate-sondagsapne-butikker/id2403951/ TNS-Gallup for TV2 i april: «To av tre nordmenn sier nei til søndagsåpne butikker». 10.04.15 http://www.tv2.no/a/6786728 127 Damvad-rapporten: «22.000 mister jobben med søndagsåpne butikker». HK Nytt, 29.04.15 http://hknytt.no/arbeidslivet/22000_mister_jobben_om_det_blir_sndags%C3%A5pne_butikker_338541.html FAFO-notat 2015:03: «Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker». Oslo, februar 2015 http://www.fafo.no/images/pub/2015/10214.pdf «Venstre sier tvert nei til forslaget om søndagsåpent». DN, 23.06.15 http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/06/23/1506/Venstre/venstre-sier-tvert-nei-tilforslaget-om-sndagspent 1200 høringssvar: «Rekord-motstand mot søndagsåpent». VG, 29.05.15 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/rekord-motstand-motsoendagsaapent/a/23459081/ Handelsstanden sier nei, lokale undersøkelser i flere norske byer. Gjengitt i høringssvaret fra Norsk sentrumsutvikling, 27.04.15 https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kud/hoeringer/hoeringsdok/2015/horing---forslagom-endringer-i-helligdagsloven-for-a-tillate-sondagsapne-butikker/Download/?vedleggId=5d0e5cc52f6b-4a29-a2c3-fc69abe1b112 «Søndagsåpent har gjort danske utkanter til ørkener». ABC Nyheter, 03.03.15 http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2015/03/03/219129/sondagsapent-har-gjort-danskeutkanter-til-orkener 128 Utdanning Skolepolitikken – Sp.s hovedpunkter Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra også i utdanningspolitikken. Alle barn har rett og plikt til utdanning og alle, uavhengig av alder, skal ha rett til å gjennomføre videregående utdanning. Senterpartiet ønsker en skole som verdsetter og likestiller teoretisk og praktisk kompetanse. Gjennom både organisering og fagformidling skal skolen bygge på et utvidet kunnskapsbegrep og bygge opp elevenes flerfaglige kompetanse. Gjennom pedagogisk trygge og faglig kompetente lærere skal elevene ha mulighet til å utvikle sine ferdigheter og sitt potensial. Vi vil legge vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse. Vi ønsker en desentralisert skolestruktur som gir mulighet til å lære der du bor, også for elever i videregående skole for å unngå lange reiseavstander og at færrest mulig ungdommer må flytte på hybel. På alle nivåer skal skolen utnytte lokale og regionale fortrinn og spille på lag med nærmiljøet. Vi ønsker samarbeid med andre skoler lokalt, regionalt og internasjonal, og med lokalt næringsliv og arbeidsliv fra grunnskole til universitet. Samarbeid gir merverdi til den enkelte elev og skole og mulighet for vekst og nytenkning. Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Skolen er en sentral arena for dannelse og har en funksjon som kulturbærer. Det må legges større vekt på den generelle delen av læreplanen som omhandler de overordnede mål for opplæringen. Det må legges til rette for livslang læring som gir påfyll av kunnskap og mulighet for videreutvikling livet igjennom. Eleven Senterpartiet vil at: • Alle elever skal trives i skolen og gis muligheter for læring og utvikling og få ta ut sitt potensial. • Det ikke skal være rom for mobbing. Rask inngripen skal være en hovedregel og skolen skal ansvarliggjøres. • Elevenes psykiske helse skal bedres ved å styrke skolehelsetjenesten og følge helsedirektoratets anbefaling om minstenorm for helsesøstertjenesten om en helsesøster pr 300 elev i grunnskolen, 550 i ungdomsskolen og 800 i videregående skole. • Alle kommuner, eller kommuner i samarbeid, skal ha egne team sammensatt av PPT, kontaktlærer, helsesøster etc som kan veilede og bistå enkeltskoler i vanskelige saker. Læreren/ansatte i skolen Senterpartiet vil at: • Det innføres en lærernorm: Flere lærere framfor flere timer. Færre elever pr lærer gir bedre mulighet for variasjon i undervisningen og tettere oppfølging av den enkelte elev. • Skoleledelse og klasseledelse skal vektlegges i etter- og videreutdanning. 129 • • Det legges til rette for at flere yrkesfaglærere får ta del i hospiteringsordninger der de «bytter jobb» med fagarbeidere i bedrift for faglig påfyll. Det stilles krav til kompetanse i de praktisk-estetiske fagene kunst- og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving. Alle studenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av grunnskoleutdanningen. • Rådgivningstjenesten styrkes både formelt gjennom økt tidsressurs og gjennom hospitering med særlig vekt på rådgivernes kompetanse i yrkesfagene. • Lærernes teknologiske kompetanse styrkes slik at lærerne settes i stand til å bruke IKT som et pedagogisk verktøy. • Personalgruppas kompetanse om psykisk helse styrkes. • Alle nyutdannede lærere må tildeles en «mentor» første skoleår i arbeid. • Det tilbys etterutdanningskurs for lærere som blir tilsatt som kontaktlærere. Grunnskole Senterpartiet vil at: • Teori og praksis skal gå hånd i hånd gjennom utdanningen slik at elevene kan opparbeide seg dybdekunnskap og utvikle sine ferdigheter • Tilpasset opplæring skal gjelde alle gjennom hele skoleløpet, det må derfor gjennomføres et krafttak lokal for å snu behovet for spesialundervisning slik at flere får hjelp tidligskoleløpet framfor • Alle med et annet morsmål enn norsk gis tilbud om opplæring i morsmålet sitt • Elevene tidlig i skoleløpet skal introduseres for sidemål, gjerne som litteraturkilde i andre fag enn norsk • Testregimet i skolen reduseres og at vurderingsforskriften forenkles. • Skoledagen skal være helhetlig, med tid til fysisk aktivitet. • Alle elever skal ha minimum en time fysisk aktivitet pr dag • Skolefritidsordningen (SFO) fortsatt skal være et frivillig tilbud som utformes lokalt. Skoleeier skal ha ansvar for forsvarlig bemanning, utdannet personale og tilfredsstillende arealer. • Assistentressurs for elever med spesielle behov også skal gjelde for SFO. • Frukt og grønt gjeninnføres og et sunt skolemåltid innføres • De praktiske og estetiske fagene styrkes helt fra de laveste trinnene i grunnskolen • Alle elever med forutsetning for det skal være svømmedyktige innen 4 trinn 130 • Alle elever skal ha rett til opphold på leirskole i løpet av grunnskolen • Alle elever deltar i elevbedrift og ungt entreprenørskap i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. • Valgfagene beholdes og utvides • Alle elever i ungdomsskolen som ikke velger 2.fremmedspråk skal ha tilbud om arbeidslivsfag (mini-yrkesfag) • Faget Utdanningsvalg må forbedres slik at elevene blir bedre i stand til å velge fag som er rett for dem i videregående opplæring. Alle elever skal ha tilbud om utplassering i faget. • Det skal gis tilbud om leksehjelp for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet som skal ledes av pedagogisk personale. • Det må gis tilbud om kurs/veiledning for foreldre i fag slik at foreldrene har bedre forutsetninger for å forstå og hjelpe sine barn. • Nærskoleprinsippet må gjelde slik at alle elever får rett til å gå på skolen som ligger i sitt nærmiljø for å unngå lang reisetid eller behov for å flytte på hybel. • Nødvendig informasjonsflyt må følge elevene når de går fra barneskole til ungdomsskole og fra grunnskole til videregående skole slik at elevenes individuelle behov blir identifisert og ivaretatt i overgangene mellom skoleslagene. • Skolebibliotekene styrkes i samarbeid med de kommunale bibliotekene. Videregående opplæring (VGO) Senterpartiet vil at: • Alle videregående skoler gjennomfører Stortingets vedtak om mer fleksibilitet i videregående opplæring (ref Meld 20 På rett vei (2012-2013). Dette innebærer blant annet flere vekslingstilbud skole/læretid slik at flere kan starte læretida si fra Vg1. • Skolesystemet må være sømløst og det må være mulig med kryssløp fra yrkesfag til studiespesialisering og omvendt. • Utstyrsstipendet utvides slik at det også dekker utgiftene til praktisk-estetiske fag og yrkesfag Lærlingene beholder status som elev slik at de oppnår rabatter på bla offentlig kommunikasjon på linje med andre elever i videregående opplæring. • Kommunene, grunnet stort behov, tar inn minimum tre lærlinger per 1000 innbygger, fylkeskommunen tilsvarende 3 lærlinger pr 5000 innbygger. Arbeidsgiveravgifta for lærlinger fjernes. • • Det stilles krav til bedrifter som vinner anbud om at de må være lærebedrift og ha lærling på oppdragsstedet. • Fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid) i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Dette 131 skal også gi lærlingene tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste. • «Aksjon lærlinger» blir initiert ved å gjennomføre en dugnad i alle fylker gjennom samfunnskontrakten (partene i arbeidslivet) om et krafttak for å skaffe til veie lærlingplasser og gi nye bedrifter informasjon og støtte til å være lærebedrift. • Opplæringsringer skal være et alternativ for bedrifter som er for små til å tegne lærekontrakt for hele opplæringsløpet. • Lærlinger gis rett til fritak for organisasjonsarbeid på lik linje med øvrige elever i videregående opplæring. • Opplæringsloven endres slik at alle elever får rett til å gjennomføre 3-4 år (4-5) i videregående opplæring uavhengig av om opplæringen tas ut sammenhengende. • Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling både for elever og lærlinger. • Skillet mellom «ungdomsrett» og «voksenrett» oppheves. • Livslang læring må verdsettes og etter- og videreutdanning må være en naturlig del av et aktivt yrkesliv. • Fagskolen som tertiærutdanning og med arbeids- og næringsrettede tilbud må gjøres bedre kjent i rådgivningstjenesten 132 Fakta om skolefeltet Alle tall og beregninger i dette notatet er gjort med utgangspunkt i rapporter fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og er basert på et uttrekk av alle offentlige og private grunnskoler. Tallene er per 1. oktober 2014, og den registrerte ressursbruken er den planlagte ressursbruken for hele skoleåret. Antall skoler og skolestørrelse: • Det er i alt 618 996 elever i grunnskolen skoleåret 2014/15. Det er 3 669 flere elever enn skoleåret 2013/14. • Det er 2 886 grunnskoler i Norge. Dette er 21 færre enn forrige skoleår. • Det har vært en nedgang i antall skoler med færre enn 300 elever, samtidig som det har vært en liten økning i antall skoler med 300 elever eller mer. • • Det er en mindre prosentandel av skolene som har under 100 elever i 2014/15 enn i 2004/05. Samtidig har det blitt flere skoler som har over 200 elever. Sammenlignet med tall fra 2004/05 er det ingen endring i andel skoler som har 100-199 elever. • Andre mål viser også at skolene er større i 2014/15 enn de var i 2004/05. For ti år siden hadde den største skolen 788 elever. I dag har den største skolen 876 elever. • Gjennomsnittet har økt med 25 elever, fra 189 til 214, og medianen8 har økt fra 156 til 187, altså med 31 elever. • Det er fortsatt flest skoler som har mellom 100 og 299 elever. Lærertetthet: Gruppestørrelse beskriver forholdet mellom elever og lærere som et mål på lærertetthet i skolen: ant. elevtimer delt på ant. lærertimer. • For skoleåret 2014/15 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,5 elever per lærer. NB! Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i reelle undervisningssituasjoner. • Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,8 elever per lærer. Det er det samme som for forrige skoleår. Alle grunnskoleelever i Norge er med i tallgrunnlaget, også elever som går på egne skoler for spesialundervisning (ofte omtalt som spesialskoler). • NB! Det er usikkerhet om begge målene på gruppestørrelse, noe som ofte viser seg i debatten om lærertetthet mellom skoleeiersiden og lærerorganisasjonene. Usikkerheten skyldes både at en forholder seg ulikt til valg av gruppestørrelse og pga. at utregningen er usikker siden noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer til spesialundervisning eller særskilt 133 norskopplæring. I gruppestørrelse 2 er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. I GSI føres det ikke eksakt antall timer per trinn som elever har spesialundervisning. • Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer: • Det er en økning i antall lærere totalt, økningen er først og fremst på barnetrinnet. Årsverk til undervisning har økt med 178 årsverk siden 2013/14, men det har vært en nedgang i årsverk til annet enn undervisning, noe som bidrar til en nedgang i samlede årsverk for undervisningspersonale. • Tallet på antall elever per lærerårsverk er omtrent den samme som forrige skoleår. • Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de fag og trinn de underviser på, utgjør 3,3 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2014/15. I 2013/14 var andelen 3,2. • Det er gjennomsnittlig 787 elevtimer (årstimer) per elev. Dette er en økning på to elevtimer per elev fra 2013/14. Økningen i timetallet har vært på 8.-10. trinn (skyldes trolig innføring av valgfag på alle tre årstrinn dette skoleåret). Spesialundervisning: • Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt i mange år. De siste fire skoleårene ser det imidlertid ut til at økningen har flatet ut, og de siste to årene har det vært en liten nedgang i antall elever med spesialundervisning. • Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen er nå 8 prosent. • Andelen er tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. • 68 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er gutter. • 3 913 elever går i egen fast avdeling for spesialundervisning. • 352 skoler oppgir at de har elever i egen fast avdeling for spesialundervisning. utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring (alternativ opplæringsarena). Valgfag: • Flest elever på 8.-10. trinn (33 prosent) har valgt Fysisk aktivitet og helse. • Det nest mest populære valgfaget er Sal og scene og Design og redesign de mest populære valgfagene. 14 og 11 prosent av elevene valgte disse valgfagene. Fag fra videregående: • Skoleåret 2014/15 var det totalt 2 133 elever på ungdomstrinnet som tok fag fra videregående opplæring. 1 311 valgte fag fra videregående opplæring i stedet for valgfag, mens 822 tok fag 134 fra videregående opplæring ved siden av valgfag. • De siste årene har det vært en merkbar økning i antall elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring. SFO: • 62,8 prosent av elevene ved 1.-4. trinn går på SFO. • Det totale antallet personale i SFO er omtrent det samme forrige skoleår. Inneværende skoleår er det 18 526 personer som arbeider i SFO. 135 Ja til mer praktiske fag og utdanninger De fleste unger starter motiverte og forventningsfulle på skolen som 6-åringer. 10 år etter har mange mistet motivasjonen for videre læring. Senterpartiet er bekymret over frafallet i videregående skole, særlig på yrkesfag. Det er bekymringsfullt at skolen i for liten grad forbereder elevene på det varierte yrkeslivet, og i for sterk grad fokuserer på et akademisk yrkesliv. Selvsagt må alle lære å lese, skrive og regne godt. Men motivasjon for å lære er en forutsetning for å nå vedtatte læringsmål. Det er mange veier til målet om at flere skal fullføre skolegangen. Senterpartiet mener det å legge til rette for økt motivasjon, særlig på ungdomsskolen, er en av nøklene. For mange elever vil det å få anerkjennelse for og utløp for sine praktiske ferdigheter være en viktig motivasjon for å lære. Fakta: Nøkkeltall læreplasser: (for inneværende skoleår pr. des. 2014) • 26 959 søkere pr. 1. jan. 2015 (1000 flere enn på samme tid året før) • 10% flere søkere enn for tre år siden • 18 600 godkjente lærekontrakter* • 560 flere lærekontrakter enn samme tidspunkt som i fjor • 580 flere lærekontrakter enn samme tidspunkt for to år siden • 69 prosent har fått godkjent lærekontrakt • Lavere andel med godkjent lærekontrakt enn samme tidspunkt de to foregående årene • 750 lærekontrakter ble godkjent i desember – omtrent likt som i fjor Gjennomføring videregående opplæring (SSB juni 2015): • • • • • Om lag 71 prosent av elevene som begynte på videregående i 2009 fullførte i løpet av fem år. I femårsperioden 2009–14 sluttet 16 prosent av elevene i videregående opplæring underveis. Det er en nedgang fra 18 prosent hos kullet som begynte i 2004. 83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer fullførte, samme andel som forrige elevkull. Denne andelen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var fullføringsgraden på 58 prosent. Dette er også om lag samme fullføringsandel som i elevkullet som startet i 2008. Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for om elevene fullfører eller ikke. Offensive angrepspunkter og Sp.s løsninger: • Motivasjon og mestring: er helt sentrale forutsetninger for å oppnå gode læringsresultater og å fullføre utdanningen. I skolen er det fortsatt et for ensidig fokus på teoretisk kunnskap. De elevene som er praktisk anlagt får for lite oppmerksomhet og anerkjennelse for sine evner og interesser. En teoritung skole fratar mange elever motivasjon og sjansen til å lykkes. 136 • Valgfag: Senterpartiet er veldig glad for at vi fikk gjeninnført valgfag mens vi satt i regjering. Høyre har vært veldig kritisk til valgfagene og mener dette er feil prioritering av timer. Valgfagene gir flere elever en mulighet på timeplanen til å kunne oppleve mestring og å lykkes. Dette er et håndslag til de elevene som lærer bedre med en praktisk enn en akademisk inngang til kunnskap. Unge Høyre har tatt til orde for å fjerne valgfagene. Les mer her. Det er grunn til å spørre hvorfor Høyre mener det kun er elever som interesserer seg for fremmedspråk som skal ha valgmuligheter på ungdomsskolen? • Arbeidslivsfag: Innført av den rødgrønne regjeringen som en prøveordning. Mange elever har etterspurt et mer praktisk alternativ til det andre fremmedspråket og mange lærere og skoler har ønsket å gi elevene et slikt tilbud. I løpet av forsøksperioden for faget har hele 133 skoler i 82 kommuner deltatt. Hovedfunnene i evalueringen er udelt positive! Regjeringen går inn for at faget skal bli permanent fra høsten 2015, men lar det være opp til den enkelte skole om de vil tilby faget eller ikke. Senterpartiet mener det ikke er nok; Det hjelper ikke elevene når det skal være opp til den enkelte skole om de vil tilby arbeidslivsfag. Ved å la flere elever få anledning til å velge seg et praktisk rettet alternativ der de får en forsmak på yrkesfagene, så vil kanskje flere elever holde motivasjonen oppe og klare å gjennomføre en yrekesutdanning. Senterpartiet mener vi ikke har råd til å la være! Senterpartiet har derfor fremmet forslag i Stortinget om å gjøre ”arbeidslivsfag” til et obligatorisk tilbud i ungdomsskolen slik at alle elever har mulighet til å velge dette som et alternativ til 2. fremmedspråk. Les mer her. • Fleksibel yrkesopplæring: Vi mener at yrkesfagelevene må møtes av et system senterpartiet fikk gjennomslag for en rekke tiltak våren 2013 da den rødgrønne regjeringen la fram en stortingsmeldingen om evaluering og justering av Kunnskapsløftet. Les mer her. Et av tiltakene var å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved å la elevene komme raskere ut i praksis og får tidlig kjennskap til sitt fag. Den rødgrønne regjeringa foreslo derfor innføring av «vekslingsmodellen» der elevene gis mulighet for å veksle mellom opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året på videregående. Til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, er det i dag kun 24 skoler i landet som tilbyr vekslingsmodellen for sine elever. Senterpartiet kritiserer regjeringen for ikke å ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Senterpartiet er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen og at dette er årsaken til at modellen ikke tilbys. Senterpartiet har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettet for 2015 og i RNB for 2015. • Behov for å splitte opp yrkesfag: Enkelte elever mister motivasjonen i løpet av det 1. og 2. året på yrkesfag. En av årsakene er at innretningen på utdanningen ikke svarer til forventningene. Det blir lite snekring for den som ønsker å bli snekker. Samtidig sier enkelte bransjer at de lærlingene de får ut i bedrift etter to år kan for lite og er dårlig forberedt for lærlingtida. Eksempel: De som går bygg- og anleggsfag i dag må innom 22 lærefag det første året. På Teknisk og industriell produksjon skal de innom over 60 lærefag! Det sier seg sjøl at elevene da ikke får konsentrert seg nok om fordypningsfaget sitt før de kommer ut i lære etter to år. Det betyr at systemet sørger for at skolen ikke leverer gode nok lærlingekandidater. Det ønsker Senterpartiet å gjøre noe med. Senterpartiet mener ett grep vil være å splitte opp enkelte av utdanningsprogrammene slik at elevene få mer tid til det enkelte fagområde og spesialisere seg tidligere i løpet. 137 • Lærlinger: Senterpartiet mener det er en rekke grep som bør gjøres for elever som velger yrkesfagutdanning. Mangel på læreplass er en sentral årsak til at mange mister motivasjon og dropper ut av utdanningen. • Senterpartiet mener det offentlige må ta et ennå større ansvar for å skaffe til vei flere læreplasser. Derfor tar vi til orde for at kommunene skal ta inn minimum tre lærlinger per 1000 innbygger og fylkeskommunen tilsvarende 3 lærlinger pr 5000 innbygger. • Arbeidsgiveravgifta for lærlinger fjernes. • Det skal stilles krav til bedrifter som vinner anbud om at de må være lærebedrift og ha lærling på oppdragsstedet. • Fylkeskommunene skal ha hovedansvaret for oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid) i samarbeid med bedrift og opplæringskontor. Dette skal også gi lærlingene tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og rådgivningstjeneste. • «Aksjon lærlinger» blir initiert ved å gjennomføre en dugnad i alle fylker gjennom samfunnskontrakten (partene i arbeidslivet) om et krafttak for å skaffe til veie lærlingplasser og gi nye bedrifter informasjon og støtte til å være lærebedrift. • Flere fylkeskommuner og bransjer bør etablere opplæringsringer som et alternativ for bedrifter som er for små til å tegne lærekontrakt for hele opplæringsløpet. • Lærlinger gis rett til fritak for organisasjonsarbeid på lik linje med øvrige elever i videregående opplæring. • Opplæringsloven endres slik at alle elever får rett til å gjennomføre 3-4 år (4-5) i videregående opplæring uavhengig av om opplæringen tas ut sammenhengende. Les her om forslaget som partiet har fremmet i Stortinget om dette. • Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling både for elever og lærlinger. Talepunkter: • For Senterpartiet er det opplagt at praktiske ferdigheter og praktisk kunnskap må anerkjennes på linje med akademisk kunnskap i opplæringen! • Bare drøyt halvparten av de som starter på yrkesfag fullfører i dag med fag- eller svennebrev i løpet av fem år. Slik kan vi ikke ha det. • Senterpartiet er opptatt av alle elever, også de som har sine fortrinn i praktisk retning. For oss er ikke det å være flink på skolen ensbetydende med å være god i norsk rettskrivning. • Teori er nødvendig, men for yrkesfagene bør teoriundervisningen være praktisk og ikke akademisk innrettet. Teorifagene må derfor yrkesrettes bedre enn i dag. • Det er behov for en oppvurdering av praktiske kunnskap og en anerkjennelse av praktisk arbeid. • En hel rekke ungdommer står klare til å begynne på yrkesfag denne høsten. De må få beskjed om at de er ønsket, og at det de har valgt er fornuftig. Den snekkeren som skal bygge huset er like viktig som den arkitekten som har tegnet huset! 138 • Norge trenger tilgang på mange og godt kvalifiserte fagarbeidere. Kun da kan vi konkurrere med useriøse ufaglærte. Derfor må vi snakke opp yrkesfagene! Flere leserinnlegg/oppslag fra Anne Tingelstad Wøien om temaet: Ja til praktiske fag i ungdomsskolen: http://www.gd.no/utdanning/politikk/skoler/ja-til-praktiske-yrkesfag-i-ungdomsskolen/s/5-18-64425 Skivebom fra Høyre om yrkesfag: http://www.senterpartiet.no/meny-forside/skivebom-om-yrkesfagfra-hoyre-article79816-12919.html Sak i GD med Anne om vekslingsmodellen: http://www.gd.no/nyheter/gar-i-lare-fra-forste-skoledag/s/1-934610-6818424 139 Privatskoler Omfang: • De aller fleste elevene i Norge går i offentlige skoler. Bare 3 prosent av grunnskoleelevene og vel 7 prosent av elevene i videregående skole går i private skoler. • Godkjente friskoler mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler, og de kan kun ta skolepenger begrenset oppad til om lag 15 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen. • Private skoler med og uten statsstøtte: Godkjente friskoler må skilles fra andre private skoler. Det vises her til at opplæringsloven § 2-12 gir rett til godkjenning av private grunnskoler som oppfyller fastsatte minstekrav. Grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 mottar ikke offentlig tilskudd til driften og er underlagt mindre regulering enn friskolene. Private videregående skoler (uten statsstøtte) kan etableres uten godkjenning. Verken grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 eller private videregående skoler opprettet i medhold av den frie etableringsretten har begrensninger på hvor mye de kan kreve i skolepenger. Skolene kan drive på kommersielt grunnlag, og eierne har adgang til å ta utbytte. • Utbytte: I godkjente privatskoler som mottar statsstøtte er det forbudt å ta ut noen former for åpent eller skjult utbytte. • Skoleåret 2012/13 var 175 private grunnskoler godkjent etter privatskoleloven med rett til økonomisk støtte fra staten. Det var 13 flere enn året før. Skoler som er godkjent etter privatskoleloven, utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til offentlige skoler. I tillegg var 10 privatskoler godkjent uten rett til statstilskudd (opplæringsloven § 2-12). Dette er blant annet internasjonale og utenlandske skoler i Norge. • Antallet private grunnskoler økte kraftig fra 2002/03 (110 private grunnskoler) til 2005/06 (155 private grunnskoler). Etter 2005/06 flatet økningen i antallet private grunnskoler ut. Men de siste par årene har denne trenden snudd, og vi ser igjen en økning i antall private grunnskoler.(Kilde: Utdanningsdirektoratet). Folkeretten: • Folkeretten stiller flere krav til Norge, og både foreldre og barn har rettigheter etter folkeretten. Det grunnleggende utgangspunktet er at barn har rett til utdanning. Denne retten er supplert med en rett til å velge utdanning som er i samsvar med religionen til barnet eller foreldra. • Ifølge FN-konvensjoner om menneskerettigheter har foreldre rett til å sikre utdanning for barna sine i samsvar med egen overbevisning – og rett til å velge andre skoler for barna sine enn offentlige skoler. • I henhold til opplæringsloven er det ikke skoleplikt, men opplæringsplikt, noe foreldre kan oppfylle på en av fire juridisk likeverdige måter: • offentlig skole • privat skole • privat skole med offentlig finansiering 140 • hjemmeundervisning. I alle tilfeller gjelder det at man må oppfylle visse minimumskrav til opplæringen. Ingen har for eksempel rett til å frata et barn muligheten til videre utdanning i fremtiden, fordi grunnopplæringen er for dårlig (se mer om forpliktelsen i hht. folkeretten lenger ned i notatet). Senterpartiets linje i privatskoledebatten: Sp har lang tradisjon for å forsvare foreldreretten, det vil si foreldrenes rett til å velge et alternativt utdanningstilbud enn den offentlige skolen. Kjernen i foreldreretten dreier seg om å kunne velge et innholdsmessig alternativ til det offentlige tilbudet, ikke et tilbud som opprettes i direkte konkurranse med det offentlige. I gjeldende partiprogram står det: «Dagens privatskolelov dekker et tilbud med lange tradisjoner som et supplement til fellesskolen.» Offensive angrepspunkt Fare for sentralisering av yrkesfagopplæringen: I juni 2015 ble det vedtatt ny privatskolelov. Regjeringen fikk gjennomslag for følgende utvidelse av godkjenningsgrunnlaget: Det skal fortsatt være mulig å opprette skoler basert på grunnlag eller formål slik det er i dag, og i tillegg tilføyes det to nye formål: • Videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram • Særskilt profil (profilskoler). En profilskole må ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. Profilskolen må tilby noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler. Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser private yrkesfagskoler kan påføre det offentlige yrkesfagtilbudet - særlig i distriktene. Ved å svekke elevgrunnlaget i den offentlige fagopplæringen kan det bli for kostbart for fylkeskommunene å opprettholde viktige tilbud i alle regioner. Det vil både elevene - og ikke minst næringslivet kunne tape på. Privatisering og sentralisering av grunnskoler pga. dårlig kommuneøkonomi: En god kommuneøkonomi er et sentralt bolverk mot privatisering og sentralisering av fellesskolen. Svært mange av søknadene om etablering av private skoler skyldes at kommunen velger å legge ned små grendeskoler – ofte på grunn av dårlig økonomi. Foreldre som kjemper for nærskolen sin er ikke først og fremst interessert i å drive privatskoler, men vil sikre at ungene fortsatt har et skoletilbud i nærmiljøet og slipper lengere reisevei. Hva kan vi bli angrepet på? • At vi som er opptatt av yrkesfag ikke gir elever som ønsker en praktisk utdanning samme rett som andre elever til å velge private alternativ (med statsstøtte). • At vi motarbeider bransjer, som av ulike årsaker er misfornøyd med den offentlige fagopplæringa, vil kunne presse på for å få opprette egne private bransjeskoler. Sp har fremmet forslag (nedstemt) om at fylkeskommunene skal ha vetorett ved søknad om etablering av slike skoler (utvidelse av godkjenningsgrunnlaget). • At vi står hardt på et snevert godkjenningsgrunnlag og at det skal legges vekt på kommunenes uttalelser vil noen si er til hinder for foreldredrevne initiativ for å redde nedlagte grendeskoler. 141 Mer om de folkerettslige prinsippene: Det er særlig følgende internasjonale avtaler som er relevant for offentlig og privat utdanning, som også er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven og har forrang ved evt. motstrid med annet lovverk: • Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) • De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) • De forente nasjoners internasjonele konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) • EMK-protokoll 1 artikkel 2 fastslår at: «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.» • Tilsvarende regulering finnes i ØSK-artikkel 13 nr. 3, SP artikkel 18 og barnekonvensjonen artikkel 28. • I Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) Om lov om endringar i friskolelova fra den rødgrønne regjeringen konkluderer departementet slik: «Staten er altså truleg forplikta til å tillate etablering av skolar på eit bestemt grunnlag – filosofisk eller religiøst. Skolar som ikkje er funderte på eit bestemt grunnlag, men som skil seg frå dei offentlege skolane på annan måte, er staten derimot ikkje forplikta til å tillate. Staten står truleg fritt i høve til folkeretten med omsyn til om han ønskjer å tillate reint private skolar. Det er mogleg at ØSK gir rettar utover det som følgjer av EMK og SP. Men det er i alle høve klart at Noreg oppfyller sine folkerettslege plikter ved at private skolar kan godkjennast etter § 2-12 i Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2-12. Det er slått fast i føresegna at ho skal forståast i samsvar med Noregs folkerettslege plikter, og dermed er det sikra at Noreg oppfyller folkeretten. Statstilskotet til skolar som er funderte på religion eller anerkjende pedagogiske retningar, er ei ytterlegare underbygging av det reelle høvet foreldra har til val, utover Noregs folkerettslege plikter.» • Krav om ikke-diskriminering: I samme lovproposisjon viser departementet til at folkeretten stiller krav om at støtte til privatskoler må skje på en ikke-diskriminerende måte: «Dette følgjer mellom anna av EMK- artikkel 14 samanhalden med protokoll 1 artikkel 2. Det er klart at ikkjediskrimineringsplikta ikkje gjeld forskjellsbehandling mellom offentlege og private skolar, og staten har også vidt rom for å vurdere kva for private skolar som bør få støtte og ikkje bør få, sjå om dette Ot.prp. nr. 43 (2005–2006) side 20 flg.» • Muslimsk grunnskole: Høsten 2009 foretok JDs lovavdeling og UDs rettsavdeling en utredning som drøfter godkjenning av muslimske privatskoler. Dette ble gjort på bakgrunn av to søknader om godkjenning på religiøst grunnlag, der Utdanningsdirektoratet innvilget den ene. Oslo kommune klaget på godkjenningen, men Kunnskapsdepartementet opprettholdt godkjenningen. Spørsmålet var om man kan legge vekt på integreringshensyn i slike avgjørelser. Utredningen konkluderer med at innskrenkinger i myndighetenes valgfrihet følger av menneskerettighetene, særlig forbudet mot diskriminering. En eventuell 142 forskjellsbehandling må være begrunnet i et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke være en uforholdsmessig inngripen overfor dem som forskjellsbehandles. Lenker «Slik blir regjeringens nye privatskoler», Aftenposten 17.10.14 http://www.aftenposten.no/nyheter/Slik-blir-Regjeringens-nye-privatskoler-7747546.html Oversikt over nye privatskoler fra høsten 2015: http://www.udir.no/Regelverk/Private-skoler/Aktuelt-private-skoler/Nye-godkjente-private-skolerfra-hosten-2015/ Oversikt over søknader om etablering av privatskoler fra høsten 2016: http://www.udir.no/Regelverk/Private-skoler/Aktuelt-private-skoler/42-soknader-om-nyeprivatskoler-fra-skolearet-2016-2017/ Lenke til proposisjon fra regjeringen om ny friskolelov (private skoler) og behandlingen i Stortinget våren 2015: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61821 143 Justis Fengsler Partiprogram Kriminalomsorgen skal i størst mulig grad redusere tilbakefall til kriminalitet. Da må straffegjennomføringen bygge på rehabilitering som gjør innsatte i stand til å leve lovlydige liv etter endt soning. For de som soner korte dommer ønsker Senterpartiet at ordningen med hjemmesoning bygges ut til å bli et landsdekkende tilbud og at samfunnsstraff, promille- og narkotikaprogram skal benyttes i større grad. Status Bruken av ubetinget fengselsstraff har økt jevnt siden årtusenskiftet. I 2002 administrerte kriminalomsorgen 2 977 ordinære fengselsplasser fordelt på åpne og lukkede fengsler. I 2014 er antallet økt til 3 823 plasser. I tillegg har kriminalomsorgen 342 plasser for gjennomføring av ubetinget fengsel i samfunnet gjennom elektronisk kontroll. Antallet ubetingede dommer som sones i fengsel er blitt noe færre de senere årene. Dette henger sammen med at flere domfelte gjennomfører den ubetingede dommen i samfunnet. Selv om det totale antallet mottatte ubetingede dommer holder seg relativt stabilt, øker antallet soningsdøgn. Dette henger sammen med endringer i domslengslengden for enkelte typer forbrytelser. Departementets beregninger viser at økningen i antall soningsdøgn i perioden 2007 til 2013 i all hovedsak skyldes flere dommer med fengselsstraff på over ett år. Andelen varetektsfengslede har vokst betydelig de siste ti årene. I 2005 satt det i gjennomsnitt under 600 personer i varetekt, mens i 2013 er antallet økt til langt over 1 000 personer. Omregnet til døgn utgjør dette en økning fra omtrent 210 000 til 375 000 døgn, en økning på 75 pst. Økningen skyldes i hovedsak flere utenlandske statsborgere som varetektsfengsles. Det er forventet at antallet dommer over ett år og bruken av varetekt vil holde et høyt nivå i årene fremover. Likevel er det sannsynlig at veksten vil avta og etter hvert holde et stabilt nivå sett i forhold til folketall. I henhold til kortidsprognoser vil det i 2020 være behov for en samlet fengselskapasitet på 4 350 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og om lag 4 100 plasser med et belegg på 95 pst. Dette innebærer at dagens kapasitet for gjennomføring av ubetinget fengselsstraff må utvides med henholdsvis 550 eller 300 plasser. I 2030 vil det være behov for i overkant av 4 600 fengselsplasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 400 plasser ved et belegg på 95 pst. For 2040 vil behovet være på 4800 plasser ved en kapasitetsutnyttelse på 90 pst. og 4 550 plasser ved et belegg på 95 pst. I dag venter ca 1 200 på soningsplass. Stortinget behandlet 08.06.15 utviklingsplanen for kriminalomsorgen. Som en del av denne behandlingen fremmet Senterpartiet en rekke forslag til tiltak som vil bedre kapasiteten både på kort og lang sikt. 144 Den politiske debatten om Kriminalomsorgen har i stor grad dreid seg om leie av fengselsplasser i Nederland. Regjeringspartiene med støtte fra KrF stemte for at man skal leie i overkant av 200 plasser i Nederland, til en årlig kostand på ca 250 mill kr. Utviklingsplanen er lite konkret på nye prosjekter i Norge, og henviser i stor grad til at dette vil man komme tilbake til i de årlige budsjettene. Ett fengsel er bestemt utbygd, og det er Agder fengsel. Argumentasjon Senterpartiet mener det raskt må iverksettes tiltak som kan bedre soningskapasiteten både på kort og lang sikt. Disse tiltakene må iversettes i Norge. I sum vil disse tiltakene raskt fjerne soningskøen. • Senterpartiet mener det er prinsipielt galt å sende norske borgere til utlandet for å sone. Det å sende norske statsborgere ut landet mot deres vilje er problematisk både av hensyn til grunnloven og menneskerettighetene. Senterpartiet vil ikke støtte opp om en fengselsindustri i utlandet. • Det er betenkelig at utenlandske ansatte skal forvalte norsk straffegjennomføringslov. • Senterpartiet mener vi må være nytenkende, og at innhold og kapasitet henger sammen. Senterpartiet har fremmet forslag om at vi at vi allerede i 2016 må bygge nye fengsler i Agder, Ålesund, Mosjøen og Oslo-området. Inntil de permanente plassene er på plass må vi: - øke bruken av soning med elektronisk kontroll, etablere modulfengsler i tilknytning til allerede etablerte fengsler, øke kapasiteten ved allerede etablerte fengsler, sikre bedre flyt i soningsplassene mellom lukkende og åpne plasser, bygge flere åpne soningsplasser og utvide bruken av fremskutt løslatelse i en overgangsperiode. • Senterpartiet var eneste parti som i sitt alternative statsbudsjett hadde satt av penger til forprosjektering av nye fengsler i Norge. • Senterpartiet mener det må etableres en forpliktende og konkret plan for bygging av nye fengselsplasser. Dette skaper forutsigbarhet for ansatte, lokalmiljøer og bevilgende myndigheter. • Bygging av fengselsplasser er viktig for å sikre statlige arbeidsplasser i hele landet. Linker: Justiskomiteens innstilling: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/20142015/inns-201415-305/ Regjeringens forslag: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-12-2014-2015/id2356059/?ch=1 Div. medieoppslag: 145 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/bygg-fengselsplasser-i-norge-dropp-soning-inederland/a/23440815/ http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Sp-ber-sentrum-stoppe-fangeavtale-med-Nederland3671918.html http://www.vl.no/nyhet/anklager-krf-for-%C3%A5-skrote-nestekj%C3%A6rligheten-1.361072 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/fengsel/her-skal-242-fanger-fra-norge-sone/a/23406116/ http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-A-fylle-et-nederlandsk-fengselmed-norske-fanger-er-en-usedvanlig-darlig-id-7833974.html http://www.nrk.no/nordland/senterpartiet-vil-ha-storre-fengsel-1.12309990 http://www.nrk.no/mr/ingen-pengar-til-alesund-fengsel-1.11975041 146 Tigging Status Spørsmålet om tigging skal forbys eller ikke har vært et stadig tilbakevendende tema i den politiske debatten. Frem til 2005 var tigging forbudt, gjennom det man kalte løsgjengerloven. Stortinget besluttet da enstemmig å oppheve loven. Dette ble begrunnet at sosial nød skulle møtes med sosiale virkemidler. De siste årene har debatten blomstret opp, blant annet som en følge av tilstrømming av utenlandske tiggere. Dette gjør at tigging er blitt et vanlig syn i de største byene. Politiet og Riksadvokaten har ønsket et nasjonalt forbud mot tigging, med begrunnelsen å kunne håndheve et ordensproblem og bekjempe kriminalitet. Gruppen som tigger er sammensatt, og det er store forskjeller hvor utbredt tigging er rundt om i landet. I juni 2014 var Senterpartiet med på å endre politiloven, slik at kommunene ble gitt en mulighet til å innføre lokale tiggeforbud. Stortinget ga kommunestyrene mulighet til å behandle dette lokalt. Flertallet på Stortinget bestod av regjeringspartiene og Senterpartiet. Senterpartiet programfestet i 2013 at partiet skulle gjeninnføre forbud mot tigging. Disse partiene var i utgangspunktet enige om at et nasjonalt forbud mot tigging skulle bli innført før sommeren 2015. Regjeringen la våren 2015 ut et forslag om nasjonalt tiggeforbud på høring. Etter en gjennomgang av dette høringsforslaget besluttet Senterpartiets stortingsgruppe at det ikke var grunnlag for støtte til forslaget. Det hadde blant annet sammenheng med regjeringens utforming av forslaget, hvor man gikk langt i retning av å gjøre det straffbart å drive humanitær bistand til denne gruppen mennesker. I denne vurderingen la også Senterpartiets stortingsgruppe vekt på at gjeldende lovverk gir tilstrekkelige virkemidler for å bekjempe menneskehandel og annen kriminalitet. Lillesand er den eneste kommunen i Norge med tiggeforbud pr. juni 2015. Arendal fjernet sitt forbud 30. april 2015. Argumentasjon Saken dreier seg om hvilke muligheter kommunene har til å nekte tigging innenfor egne kommunegrenser. Før sommeren 2014 vedtok Stortinget å utvide denne muligheten. Under den rødgrønne regjeringen i forrige stortingsperiode ble det mulig for kommunene å forby tigging i deler av kommunen og til visse tider av døgnet. Det var noe uklart for kommunene hva det innebar, så lovendringen våren 2014 gjorde at reglene ble klarere og enklere å forholde seg til for kommunene. Senterpartiets stortingsgruppe har snudd i saken om nasjonalt forbud mot tigging. Som en følge av dette ble det våren 2015 ikke vedtatt noe nasjonalt forbud mot tigging, slik det lå an til. Senterpartiet står fast på lovendringen vi var med på å vedta i 2014, som gjelder muligheten for kommunale forbud. Vi mener det er rimelig at kommunene skal ha mulighet til å regulere det selv, sett hen til lokale forhold og vurderinger. 147 Spørsmålet om tigging er meget sammensatt, som dreier seg om både sosial – og justispolitikk. Senterpartiet mener sosial nød må møtes med sosiale tiltak. Derfor må samfunnet bidra til at det ikke skal være nødvendig å måtte sitte med en kopp foran seg på gata. Skulle det vise seg å være lokale behov for å innføre et forbud i en kortere eller lengre periode, mener Senterpartiet at vi har bidratt til å gi kommunene et verktøy for å gjøre det. Linker: Referat fra debatt i Stortinget 05.05.15 (sak 8): https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150505/ Regjeringens forslag til nasjonalt forbud vår 2015 (høringsbrev): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-forbud-mot-organisert-tigging/id2362547/ Regjeringens forslag til kommunalt forbud: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-83-L-20132014/id757856/?q=tigging&ch=1 Innstilling fra Justiskomiteen om kommunale tiggeforbud: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2013-2014/inns-201314-275.pdf «Fengslene er fulle nok fra før, om de ikke skal kaste inn sånne som meg». Avisa Nordland, 03.02.15 http://www.an.no/fengslene-er-fulle-nok-fra-for-om-de-ikke-skal-kaste-inn-sanne-som-meg/s/5-425002 «Nå kan «Mama Inger» havne i fengsel». NRK Østlandssendingen, 03.02.15 http://www.nrk.no/ostlandssendingen/mama-inger-kan-havne-i-fengsel-1.12184779 «When poverty meets affluence». FAFO-rapport, 27.05.15 http://www.fafo.no/images/pub/2015/954-innmat-trykk.pdf 148 Kultur Fakta • Kulturløftet betød en fordobling av kulturbevilgningene; fra ca. 5 mrd. Kr i 2005 til ca. 10 mrd. kr. i 2014. • Regjeringen foreslo opprinnelig kutt i pressestøtten til aviser med 54,1 millioner kroner i budsjettet for 2015. Dette ble drevet tilbake i forliket med KrF og V. • Regjeringen foreslo å ikke øke lisensen for 2015, hvilket ville bety et reelt tap for NRK. I budsjettforliket ble NRK gitt tilsagn om å øke lisensen med 25 kroner. Senterpartiet hadde lagt inn forslag om å øke lisensen med 73 kr i tråd med NRKs behov. • Konsekvensen av budsjettforliket er at NRK distriktskontorer igjen er under press. • Kulturutredningen 2014 (se link vider i teksten): • Statistikken over kommunenes kulturutgifter viser at blant annet folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i liten grad har fått del i veksten innenfor kultursektoren i tiden etter 2005. • Folkebibliotekene, som er en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Norge, har over tid blitt nedprioritert av myndighetene. • Satsning på frivillighet gjennom momskompensasjonsordningen er det området som definitivt har fått høyest vekst gjennom Kulturløftet. • Frivillig arbeid (kilde: Frivillighetsbarometeret 2014 (TNS Gallup): • Nesten 2 av 3 har gjort frivillig arbeid i løpet av de 12 siste månedene, • Hver 4. innbygger bruker 5 timer eller mer hver måned på frivillig arbeid. • Fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål (tippemidler) for 2015: Les om fordelingen her. • I Senterpartiets sitt alternative budsjettforslag for 2015 la vi inn en rekke tiltak for å styrke lokal kultur, idrett og sikre mediemangfoldet. Les mer her. Tiden er kommet for et lokalt kulturløft For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig å ha et rikt og variert kulturtilbud. Folk vil ha aktiviteter og opplevelser. Kulturtilbud og kulturaktiviteter er livsnødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn. Senterpartiet mener at det nå er riktig å prioritere et lokalt kulturløft. I dag er kultur et virkemiddel for å sette et sted på kartet og markedsføre stedet som et godt sted å bo. Det skjer mye spennende i kraft av lokalt kulturliv. Lokalt kulturliv skaper nye arenaer og bruker gamle arenaer på nye måter. Les hva Frivillighet Norge mener om samarbeidet mellom kommunal sektor og frivillig sektor her. For livet leves lokalt. Statistikken viser at blant annet folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i liten grad har fått ta del i veksten i kultursektoren. 149 Senterpartiet mener det nå er på tide å dreie kulturmidler i favør av det lokale kulturlivet og la hele landet ta del i veksten. Senterpartiet vil styrke kulturnasjonen nedenfra. I 2014 var det 10 år siden Senterpartiet, Ap og SV lanserte Kulturløftet. De rødgrønne partiene ble den gang møtt med påstand om valgbløff og overbud fra de daværende opposisjonspartiene. Historia etter 10 år viser at de tok feil og at vi innfridde! Til grunn for Kulturløftet lå en erkjennelse av at det måtte til et skikkelig økonomisk løft for å nå målene som var satt. Kulturløftet I og II har gitt nær en dobling av kulturbudsjettet og representerte et taktskifte i kulturpolitikken. Det er fortsatt ugjorte oppgaver og behov for nye grep. Les mer om dette i Kulturutredningen 2014 (NOU2013:4) som ble ledet av Anne Enger. Senterpartiet ser at det er flere kulturpolitiske og strukturelle utfordringer som Kulturløftet ikke har løst. Men det kan allikevel ikke brukes som en kritikk av den politikken som er ført siden 2005. Men i Kulturløftet-perioden har den kulturpolitiske oppmerksomhet i stor grad vært rettet mot det statlige nivået, selv om det fortsatt er slik at kommunene er den største kilden til offentlig finansiering av kulturlivet i Norge. Det er vel ingen overraskelse at Senterpartiet er opptatt av lik tilgang på kultur, både kulturopplevelser og –aktiviteter, i alle deler av landet. Kulturløftet III: Senterpartiet gikk i 2013 til valg på å gjennomføre et tredje Kulturløft. I partiets alternative budsjettforslag for 2015 la vi inn en markant økning sammenlignet med regjeringens budsjettforslag som en første etappe på dette arbeidet. For å få til dette i praksis mener Senterpartiet at vi må ha et enda sterkere samarbeid med frivillige organisasjoner. For kulturpolitikken handler ikke bare om nasjonale eller kommunale kulturinstitusjoner. Framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede og ofte lokale kulturlivet. Derfor er det avgjørende, både for å få fram gode kulturutøver og – produksjoner, at det satses på kultur i all sitt mangfold og bredde. Senterpartiet registrerer at regjeringens i sitt budsjettarbeid så langt i perioden har forsøkt å gå til et direkte angrep på det språkpolitiske arbeidet som skal sikre likestilling mellom målformene. Senterpartiet skal arbeide for å demme opp for en blåblå reversering av Kulturløftet og søke flertall for en fortsatt offensiv kulturpolitikk - både nasjonalt og lokalt. Mediepolitikk – regjeringen svekker lokalt mediemangfold Pressestøtten har vært en velfungerende og helt nødvendig ordning siden Borten-regjeringen innførte ordningen. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at avisleserne skal ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Mindre aviser sliter økonomiske selv om deres markedsposisjon er sterk. Markedskreftene alene kommer til kort når det gjelder å opprettholde en differensiert lokalpresse. Senterpartiet er tilfreds med at produksjonsstøtten nå er gjort plattformnøytral. Men uten å øke nivået på tilskuddet vil utvidelsen bety mindre tilskudd per utgiver. Både regjeringen og representanter for regjeringspartiene har kommet med klare trusler om at verken produksjonsstøtten eller andre ordninger er fredet selv om regjeringspartiene ble presset til retrett ved sist budsjettbehandling. Senterpartiet mener det nå er behov for å få et bredt 150 mediepolitisk forlik på Stortinget og har foreslått flere tiltak for å sikre et fortsatt mediemangfold og gi avisene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. NRK NRK har en viktig rolle som allmennkringkaster og kulturbærer. I årets budsjett fikk NRK kun delvis dekket lønns- og prisveksten og ble dermed påført et reelt kutt i inntekten. Det er grunn til å utfordre regjeringspartiene og støttepartiene på hvordan de vil sikre at innsparinger og framtidige budsjetter ikke vil rasere lokaljournalistikken og NRKs tilstedeværelse lokalt. Idrett Tippemidler: Senterpartiet var en pådriver for endringen av tippenøkkelen som Stortinget vedtok forrige periode er nå effektuert gjennom inneværende års statsbudsjett. Dette betyr en formidabel økning i statlige midler til idrett. Men dette er altså et resultat av den rødgrønne regjeringens politikk som Stortinget har sluttet seg til og som regjeringen derfor har måttet effektuere. Anleggsmoms: Senterpartiet vil sikre gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. Både ved framleggelsen av budsjettet for 2015 og Revidert nasjonalbudsjett i vår, foreslo regjeringen en langt lavere bevilgning til formålet enn det idrettslagene hadde søkt om for 2014 og 2015. Med dagens system risikerer idretten å ikke få refundert momsutgiftene fullt ut. Dette vil påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært negativt og vil redusere idrettens egen anleggsutbygging, dugnadsinnsatsen og føre til at færre anlegg blir realisert. Senterpartiet mener det er uheldig at kompensasjonsordningen er en rammestyrt og ikke en regelstyrt ordning. En full refusjon av merverdiavgift er nødvendig for å gi forutsigbarhet og bedre understøttet den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg. Senterpartiet har fremmet representantforslag i Stortinget om å endre dagens ordning slik at idretten sikres full refusjon for den samfunnsinnsatsen de gjør ved å påta seg anleggsutbygging. Under behandlingen i Stortinget våren 2015 fikk Senterpartiet full tilslutning til intensjonen i forslaget og regjeringen er pålagt å komme tilbake med et forslag til endring i forbindelse med budsjettet for 2016. Les mer om behandlingen i Stortinget her. Her er pressemeldinger og -klipp om saken: http://www.senterpartiet.no/meny-forside/senterpartiet-vil-gi-idrettslag-full-refusjon-avmomsutgifter-article84781-12919.html Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2014/11/02/nyheter/politikk/innenriks/36037991/ Dagens Næringsliv: http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/11/02/0951/Idrett/sp-vil-ha-nye-momsregler-foridrettslag Trønder Avisa: http://www.t-a.no/nyheter/article10856725.ece 151 Momskompensasjon for kulturhus • Før 2008 var kommunenes kulturaktiviteter fritatt for moms. Etter pålegg fra ESA, ble det innført en ny unntaksbestemmelse i kompensasjonsloven. Momsreglementet som ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2008 skulle sikre at det ikke ble gitt momskompensasjon i strid med EØS-reglene om fri konkurranse. Unntaksbestemmelsen medfører at kompensasjonsretten bortfaller hvis arrangementene kan sies å være i konkurranse med annen kulturvirksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget (private næringsinteresser). • I 2013 fikk kommunene et foreløpig svar om at støtten de ga til diverse kulturaktiviteter ikke var i tråd med EØS-regelverket. I 2015 ble det endelig varslet at momskompensasjon for byggingen av kulturhusene var i strid med EØS-regelverket. Skatteetaten mener kulturhusene i Stavanger og Kristiansand har drevet kommersiell virksomhet over grensen for hva de nye reglene tillater, det vil si over 5 prosent. • Skatteetaten mener momskompensasjonen har vært ulovlig fordi den har gitt en konkurransefordel til kommunal kulturvirksomhet i konkurranse med privat virksomhet. Eksempler på såkalte kommersielle aktiviteter er i følge Skatteetaten utstillinger, konferanser, teaterforestillinger, filmfestivaler og konserter (bibliotek og kulturskole regnes imidlertid ikke som «økonomisk aktivitet»). • Kommunene har varslet kamp og mener det er Skatteetaten som har tolket loven feil. De er villige til å gå rettens vei. • Stavanger konserthus alene har fått varsel om at de må betale tilbake over 256 millioner kroner av merverdiavgiftskompensasjon som er utbetalt i forbindelse med byggeprosjektet. I Kristiansand risikerer å måtte tilbakebetale 294 millioner kroner i moms. I Stjørdal har politikerne regnet med å få tilbake rundt 125 millioner kroner i moms, som man nå kan miste. • Alle kommuner med kulturhus bygget etter 2008 risikerer lignende krav om tilbakebetaling av skatt. Staten har gitt momsfritak for flere hundre millioner kroner i byggingen av kulturhus siden loven ble vedtatt. • Kulturhusdirektøren i Bodø, Rolf Cato Raade, er sitert på at «Skulle det bli slik, vil det få katastrofale følger for all kulturvirksomhet som er underlagt kommuner i Norge». En rekke større kulturhus er bygget i perioden 2008 og 2015: Kilden, Kristiansand: 1.730 mill. Åpnet i januar 2012. Stavanger konserthus:1.344 mill. Åpnet i 2012. Stormen, Bodø: 1.181 mill. Åpnet i november 2014. Lørenskog hus: 947 mill. Åpnet 30.april 2011. Hamar kulturhus: 697 mill. Åpnet mars 2014. Kimen kulturhus i Stjørdal: 609 mill. Åpnet august 2014. Fylkesscene Østfold, Fredrikstad: 330 mill. • Dette er nok et eksempel på at det er nødvendig for Norge å reforhandle EØS-avtalen, slik at norske politikere kan utforme lover og regler i Norge som tar vare på lokal og nasjonal 152 velferd, kulturliv og folkestyre. Hva blir vi møtt med? • • Dette er en sak som for øyeblikket ligger i Skatteetaten og ikke til behandling hos regjeringen. Saken er basert på et regelverk, som har ligget der i mange år og som er utformet av den forrige regjeringen. Grunnen til at vi har disse problemene er EØS-avtalen, som hindrer oss i å selv bestemme reglene for momskompensasjon. 153 Kirkebygg Fakta: • Fredning. Kirker bygget før 1650 er automatisk fredet. I tillegg er kirker byggget i perioden 1650-1850 listeført og krever godkjenning hos Riksantikvaren før kirkelig myndighet kan gjøre endringer/arbeider. Les mer om fredningsstatus her. • I Norge er det 1625 kirkebygg. • Av disse er det 162 middelalderske steinkirker og 33 trekirker fra samme tidsperiode, herunder 28 stavkirker. • Eiendomsforvaltningen av kirkene er en av fellesrådets sentrale oppgaver. • Hvert fjerde år gjennomfører KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon) en undersøkelse av kirkebyggenes tilstand i Norge. I alt har Kirkekontroll blitt gjennomført 3 ganger, første gang i 2006, den andre i 2010 og den siste i 2014. • Rapporten fra KA i 2014; «Felles eie – felles ansvar» viser at den positive utviklingen i kirkevedlikehold fra 2006 til 2010 har stagnert og at etterslepet igjen øker. Spesielt kritisk for kirkenes yttervegger. Les artikkel fra VL her. • Kun 11 pst. av kirkene har slokkeanlegg. Selv for fredede kirkebygg mangler 70 pst. slokkeanlegg. • Det er etablert en rentekompensasjonsordning for investeringer, rehabilitering og restaurering. Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke, slik disse er definert etter kirkeloven § 17. Døvekirker i Den norske kirke omfattes av ordningen. Fredede eller verneverdige kirker har høy prioritet. Ordningen gjelder også istandsetting og restaurering av kirkeinventar og utsmykking med antikvarisk verdi. • Regjeringen foreslo ikke å videreføre rentekompensasjonsordningen i sitt forslag til statsbudsjett for 2015. I forliket med V og KrF ble ordningen allikevel opprettholdt og styrket med 245 000 kr. Hva har Senterpartiet gjort: Det er et offentlig samfunnsansvar å ivareta kirkebyggenes kulturminneverdier. Senterpartiet mener behovet fortsatt er stort for å ta vare på den kulturarven som ligger i våre kirkebygg, jf. tilstandsrapporten. Senterpartiet mener at staten må ta et særlig medansvar for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Senterpartiet mener det er behov for en sterkere statlig innsats gjennom Riksantikvaren for å sikre våre kirkebygninger mot brann og innbrudd. Statsbudsjettet for 2015: • Senterpartiet foreslo i partiets alternative budsjettforslag å øke rammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kroner og øke bevilgningen på med 25 mill. kroner for budsjettåret 2015. 154 • På grunn av de særlige utfordringene som knytter seg til domkirkene i Stavanger og Bergen, foreslo Senterpartiets å bevilge 40 mill. kroner spesielt til disse kirkebyggene. Representantforslag våren 2015 • Senterpartiet har sammen med KrF fremmet et representantforslag våren 2015 med forslag for en sterkere statlig satsing på vedlikehold av verneverdige kirkebygg. Forslaget vil bli behandlet i Stortinget høsten 2015, og komitébehandlingen vil foregå i Energi- og miljøkomiteen, som er fagkomité for kulturminnespørsmål. Les forslaget her. • I forslaget bes regjeringen legge fram forslag om forsterket strategi og statlige virkemidler for å ta vare på steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650. • I forslaget legger Sp og KrF vekt på likebehandling mellom trossamfunn og mener at en økt satsing også må inkludere en tilskuddsordninger som er til gavn for private kirkebygninger og de bygninger som tilhører andre trossamfunn – i begge tilfeller med vekt på bygninger som er kulturhistorisk betydningsfulle. Hva kan vi bli møtt med • Noen mener at tilstanden til landets kirkebygg og manglende brannsikring viser behovet for en annen organisering av forvaltningen av kirkebygg og at dette bør bli en statlig oppgave. Svar: Kirkene eies av det respektive sognet og forvaltes av fellesrådet i kommunen. Dette er både historisk og praktisk en fornuftig ordning. Befolkningen og menigheten har ofte et nært forhold til kirkebygget og føler et direkte eierskap. Det er fortsatt vanlig med stor dugnadsinnsats og gaver til kirkebyggene. Dette vil trolig svekkes dersom eiendomsretten skulle overføres til et statlig organ. • Fra opposisjonen kan det komme angrep om at stagnasjonen i vedlikehold begynte under den rødgrønne regjeringen. Det korte svaret er at vedlikeholdsmidler og -arbeid fikk en markant økning når den rødgrønne regjeringen tiltrådte. Se ellers tall fra KA om utviklingen. 155 Kulturminner Fakta Det hersker bred enighet i det politiske Norge om at kulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse, og at kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger, framfor å rive og bygge nytt. Det skapes mindre avfall, det er mindre materialbehov og det skapes flere arbeidsplasser per investert krone. Norsk kulturminnepolitikk fikk et særlig løft i samband med at St. meld. nr. 16 (2004-2005) «Leve med kulturminner» ble behandlet i Stortinget. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeldnr-16-2004-2005-/id406291/?ch=1 Det ble fastlagt ambisiøse nasjonale målsettinger for kulturminnepolitikken: 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. 3. Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. De fleste målene skulle altså nås innen 2020, for eksempel målet om at alle fredede bygninger skulle være satt i stand. Satsingen ble fulgt opp av den rødgrønne regjeringen i perioden 2005-2013 – og de politiske satsingene ble oppsummert og politikkmålene konsolidert og oppdatert i Meld. St. 35 (2012–2013), «Framtid med fotfeste». https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-3520122013/id725021/?ch=1 Det viser seg at man har lang vei å gå før målene er nådd. Aftenposten meldte 20.03.15 at det ikke er mulig å nå målene uten et kraftig løft i bevilgningene fram mot 2020. «- Det har vært en økning av budsjettene de siste årene. Men vi ser at det ikke er mulig å nå 2020-målene med de midlene vi har i dag», sa Harald Ibenholt, seksjonssjef hos Riksantikvaren – statens fagdirektorat på kulturminnefeltet. http://www.aftenposten.no/kultur/Politisk-enighet-til-tross-Stort-etterslep-forkulturminnevern-7952129.html Riksantikvaren anslo i samme sak at bevilgningsnivået knyttet til bevaringsprogrammet for fredede bygninger må styrkes med 165 mill. kr per år fram mot 2020, dersom de nasjonale målsettingene skal oppfylles. Dette tallet er senere bekreftet av regjeringen. Senterpartiets stortingsgruppe har bedt Miljøverndepartementet/Finansdepartementet om å bryte behovet opp på fylker, og fikk ut denne oversikten. Legg merke til at tallene i andre kolonne må ganges med fem for å få totalbehovet per fylke fram til og med budsjettåret 2020. 156 Fylke Akershus Økt behov per fylke per år f.o.m 2016 t.o.m 2020 3 mill. kr Aust-Agder 17 mill. kr Buskerud 20 mill. kr Finnmark 7,5 mill. kr Hedmark 9,6 mill. kr Hordaland 5,5 mill. kr Møre og Romsdal 1,4 mill. kr Nordland 1 mill. kr Nord-Trøndelag 1 mill. kr Oppland 34 mill. kr Oslo 9 mill. kr Rogaland 0 mill. kr Sogn og Fjordane 7 mill. kr Svalbard 0 mill. kr Sør-Trøndelag 8 mill. kr Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt 29 mill. kr 1 mill. kr 2,5 mill. kr 5 mill. kr 3,5 mill. kr 165 Hvor står saken politisk? • Det var særlig viktig for Sp at den rødgrønne regjeringen økte tilskuddsmidlene. Riksantikvarens budsjett i 2005 hadde en utgiftsside på totalt ca. 252 mill. kr, mens det tilsvarende tallet i den rødgrønne regjeringens framlegg til budsjett for 2014 var på vel 550 mill. kr. I perioden 2005-2014 sørget altså den rødgrønne regjeringen for en økning på dette budsjettet som var på nesten 200 mill. kr. På samme måte hadde Kulturminnefondet i 2005 en utgiftsside på 13 mill. kr. Da den rødgrønne regjeringen la fram forslag til 2014-budsjett, var det tilsvarende tallet på over 63,5 mill. kr. 157 • Kulturminnene ble stemoderlig behandlet i regjeringens forslag til 2015-budsjett. Skal vi nå 2020-målene for kulturminnevernet, må bevilgningene økes kraftig. Den blåblå regjeringen har selv konstatert at det trengs 165 mill. kr. mer hvert år fram mot 2020 for å nå målene. Men lite blir gjort. • Investeringer i kulturarv vil altså lønne seg – både på kort og lang sikt. Dessverre var denne tenkningen ikke framherskende i Stortinget ved budsjettbehandlingen før jul. Sp.s forslag Sp fremmet forslag om en offensiv i kulturminnepolitikken i statsbudsjettet for 2015. Disse forslagene ble stemt ned av alle de andre partiene. Selv om både Venstre, De Grønne og SV fremmet forslag om økninger på Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjetter, var det ingen som turte følge oss i den massive satsningen på 180 millioner kroner som vi foreslo. Venstre og KrF fikk i budsjettavtalen med regjeringen gjennomslag for to påplusninger; en beskjeden økning på 5 mill. kr til fartøyvern og 15 millioner til Kulturminnefondet. Her er Sp.s forslag: • Fordi Senterpartiet ikke prioriterte skattelette til dem som har mest fra før, var det mulig for oss å foreslå mer penger inn i kulturminnevernet – til sammen 180 mill. kr mer enn det som lå inne i Sundtofts budsjettforslag. • På Riksantikvarens budsjett satset Senterpartiet særlig på tilskudd til fredede kulturminner i privat eie (+21,5 mill. kr.), tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen (+ 40 mill. kr.), tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner (+11 mill. kr.), tilskudd til verdensarvarbeid (+18 mill. kr.), tilskudd til fartøyvern/fartøyvernsenter (+ 4,5 mill. kr.), kommunalt kulturminnearbeid (+4 mill. kr.), tilskudd til arkeologiske utgravninger (+ 5 mill. kr.). • Ordningen med prioriterte, teknisk-industrielle anlegg er særlig viktig. Sp gikk inn for å reveresere regjeringens kutt – og øke tilskuddene til disse. Ordningen inkluderer følgende 14 nasjonale anlegg: Atlungstad brenneri (Hedmark), Fetsund Lenser (Akershus), Folldal gruver (Hedmark), Haldenkanalen (Østfold/Akershus), Neptun Sildoljefabrikk (Nordland), Næs Jernverksmuseum (Aust-Agder), Kistefos Træsliberi (Oppland), Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk (Hedmark), Rjukanbanen (Telemark), Salhus Tricotagefabrik (Hordaland), Sjølingstad Uldvarefabrik (Vest-Agder), Spillum Dampsag & Høvleri (Nord-Trøndelag), Tyssedal kraftanlegg (Hordaland), Odda smelteverk (Hordaland). Sp gikk også inn for at Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (Vest-Agder) skulle komme inn under ordningen. • Senterpartiet foreslo også å styrke Kulturminnefondet på Røros, slik at det fikk 50 mill. kr. mer til utdeling i 2015. Tanken bak fondet er som kjent at tilskudd fra fondet skal utløse privat/frivillig innsats/kapital. Et typisk prosjekt innebærer at fondet (staten) står for 1/3 av kostnadene, private/frivillige for 2/3 av kostnadene. Dette er en veldig «god deal» for staten og kulturminnevernet! Hadde vi fått flertall for dette forslaget, ville det ha medført en forsterket verneinnsats i landet tilsvarende 150 mill. kr. Det er grunn til å minne om at Kulturminnefondet hvert år må gi avslag til en rekke søknader om støtte – ikke fordi prosjektet er dårlig, men fordi det ikke er midler nok å dele ut. • I tillegg satte Sp fram tre forslag om skatte- og avgiftsincentiver for «fredede eiere»: 158 • • • Vi ba regjeringen innføre en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger som er fredet eller regulert til bevaring (vi la inn forslag om en midlertidig ordning med momskompensasjon verdt 50 mill. kr i 2015). Vi ba regjeringen komme tilbake med forslag om endringer i eiendomsskatteloven som fritar «fredede og verneregulerte eiere» fra kommunal eiendomsskatt. Endelig satte vi fram et forslag hvor vi ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt, godt vedlikehold av fredede og verneverdige bygninger. • Senterpartiets budsjettopplegg innebærer at man innfører et nytt bevaringsprogram for særlig viktige middelalderkirker i stein (under posten 1429.73). Senterpartiet vil i den forbindelse legge særlig vekt på de utfordringer som knytter seg til domkirkene i Stavanger og Bergen, som til sammen må restaureres/vedlikeholdes for 550 mill. kr i årene som kommer. • Senterpartiet har også foreslått å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kr (ordningen administreres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet/Husbanken ). 159 Norge i verden Flyktninger Fakta: Dagens flyktningkrise • Ved starten av 2015 var det totalt sett 60 millioner mennesker i verden som var fordrevet på flukt. 21,3 millioner hadde flyktet på tvers av landegrensene, mens 38,2 millioner var internt fordrevne flyktninger. • Den syriske flyktningkrisen er den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. 95 % av de syriske flyktningene som har klart å komme seg ut av Syria befinner seg i Syrias naboland og utgjør mer enn 4 millioner flyktninger. • Over 12 millioner mennesker, halvparten av Syrias befolkning, er i akutt behov for humanitær hjelp. 7,6 millioner er på internflukt i Syria. • 3,8 millioner har flyktet fra Syria, av disse 1,6 millioner til Tyrkia og 1,2 millioner til Libanon. • Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 10 prosent av flyktningene, 380.000 personer, ekstra sårbare og har ikke mulighet til å få den hjelpen og beskyttelsen de trenger der de er. FN har derfor signalisert at disse trenger nye hjem. • UNHCR har identifisert mange av de mest sårbare flyktningene i Syrias naboland, og som UNHCR mener bør få komme til andre land. Dette er flyktninger som er alvorlig syke, mennesker som har blitt torturert, enslige forsørgere, enslige mindreårige, funksjonshemmede, politisk forfulgte, eller andre med særskilt behov for beskyttelse. • Grensene blir nå sterkere kontrollert slik at flyktningene ikke kommer ut fra Syria. Dette er begrunnet med at kapasiteten til mottak for lengst er sprengt i nabolandene. Flyktningkrisen ved Middelhavet: • Ifølge tall fra den italienske kystvakten kom 152.000 til Italia over Middelhavet i 2014: (http://www.dagsavisen.no/verden/stenger-d%C3%B8ren-for-flere-flyktninger-1.293576) • EU-landene er enige om å iverksette militæroperasjonen mot menneskesmuglere i Middelhavet denne sommeren (http://www.bt.no/nyheter/utenriks/EU-operasjon-motmenneskesmuglere-kan-starte-neste-uke-3384735.html) Medlemsstatene skal ha forpliktet seg til å bidra med mange nok skip og fly til at operasjonens første fase, som går ut på å samle inn etterretningsinformasjon, kan starte. Forslaget om en militæraksjon kom i kjølvannet av at 800 mennesker omkom da en smuglerbåt sank utenfor kysten av Italia i april. • Sp har vedtatt i vårt partiprogram at Norge ikke skal avgi militære styrker til internasjonale operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. 160 • Mange av flyktningene søker tilflukt til Europa, noe som er svært farefullt. Minst 3500 båtflyktninger har mistet livet på vei til Europa det siste året, ifølge FNs høykommissær. EUs grensepoliti Frontex frykter at én million mennesker skal forsøke å krysse Middelhavet i år. En stor andel kommer fra Syria. • Ifølge Rederiforbundet deltok norskregistrerte og norskkontrollerte skip i om lag 30 redningsoperasjoner i Middelhavet i 2014. Disse bidro til å redde om lag 5 000 mennesker. • For å avhjelpe situasjonen i Middelhavet har regjeringen sendt supplyskipet Siem Pilot, som skal delta til EUs operasjon i området. Skipet skal i følge Statsministerens kontor (SMK) bidra til søk, redning og grenseovervåking av sjøområdet sør av Italia http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkatastrofen-i-middelhavet/slik-blir-norgesskip-i-middelhavet/a/23452371/ Mottak av flyktninger i norske kommuner: • Kommunenes Sentralforbund (KS) sier at kommunene generelt sett er positive til å øke bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, ut over tidligere vedtak. Dette kommer på toppen av at bosettingskapasiteten er økt betydelig de senere årene. http://www.ks.no/contentassets/5c14adf269554f809fb2479515deb3af/uttalelse-landsstyret280515.pdf?id=14843 • I dag dekkes gjennomsnittlig 90 prosent av kommunenes kostnader ved mottak av flyktninger gjennom integreringstilskuddet. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2015 å sette av 200 millioner krone ekstra til integreringstilskuddet for å nærme seg full dekning. Vi foreslo i tillegg å gjeninnføre tilskudd til barnehage for 4 og 5 åringer i asylmottak, noe som var kostnadsberegnet til 42 mill. kr. Tiltakene i Syria-avtalen vil ikke innebære full finansiering av mottak, men en økning i andelen av kommunenes utgifter som de får finansiert fra staten. • Som følge av Syria-avtalen mellom Ap, Sp, KrF, Venstre, Høyre og MDG øker Husbankens rammer til utleieboliger med 30 mill. i 2015. • Det gis et ekstratilskudd til kommuner som tar i mot flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag utover det folketallet i kommunene tilsier. Tilskuddet tilpasses en økning i overslagsbevilgningen på 50 millioner kroner i 2015. • I tillegg til de 250 millionene til flyktningeinnsats i Syria som regjeringen foreslo, har partiene nå blitt enige om 250 millioner i ekstrabevilgninger i 2015 og 250 millioner i ekstra overføringer for 2016. • Barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere var fullfinansiert fra den rød-grønne regjeringen, men stønaden er nå kuttet. Dette har svekket bosettingen av denne gruppen Senterpartiet mener: • Norge bør lytte til UNHCRs oppfordring om å ta i mot av kvoteflyktninger. Derfor bidro Sp til et kompromiss der Norge vil ta i mot 8000 flyktninger fra Syria til og med 2017. • Senterpartiet vil at Norge skal bidra med båter til Middelhavet og at disse båtenes fokus er på søk og redning. 161 Staten har ansvaret for flyktningpolitikken og kostnadene for å løse oppgavene, men kommunene er helt nødvendige for gjennomføringen. Derfor kjemper Senterpartiet for at kommunene får dekt mest mulig av kostnadene ved å ta i mot flyktninger. • Hva kan vi bli angrepet på? • Kommunene har ikke kapasitet til å ta i mot så mange flyktninger. Respekterer ikke Sp signalene som kommer fra ordførerne i landet? Kommunenes Sentralforbund (KS) sier at kommunene generelt sett er positive til å øke bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, ut over tidligere vedtak. Dette kommer på toppen av at bosettingskapasiteten er økt betydelig de senere årene. Flere norske kommuner har allerede sagt at de ønsker å ta imot flere flyktninger. For den syriske flyktningkrisen er en helt ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Ikke siden den 2. verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt. • Hjelp i nærområdene gir mest for pengene. Forstår ikke Sp dette? Svar: Mange av disse sårbare gruppene opplever at diskriminering og forfølgelse fortsetter i nabolandene de har flyktet til. Derfor har de ikke mulighet til å få trygghet og beskyttelse der de er. Mange flyktninger trenger også medisinsk behandling som nabolandene ikke har kapasitet til å gi. Land som Sverige og Tyskland har tatt imot over 100.000 flyktninger og asylsøkere fra Syria. Da burde det være mulig for Norge å ta i mot 8000 flyktninger de nærmeste tre årene Lenke til statsministerens redegjørelse omkring situasjonen i Middelhavet: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150430/1/#a1 162 Forsvar Fakta: • Senterpartiet har vedtatt at man mener Norge må øke sine bevilgninger til Forsvaret betydelig i årene som kommer. Senterpartiet krever at Norge må oppfylle NATOs målsetning om at 2 % av landets bruttonasjonalprodukt skal gå til forsvarsformål. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Slik-blir-Sp-Stoltenbergs-beste-venn7952582.html http://www.senterpartiet.no/vedtak-og-uttalelser/sp-krever-milliardloft-til-det-norskeforsvaret-article85835-15746.html • Ved siden av vårt nasjonale forsvar er det NATO og artikkel 5 i NATO-pakten som gir Norge sikkerhet. Artikkel 5 sier at et væpnet angrep mot en eller flere NATO-land skal ses på som angrep mot alle. https://snl.no/NATO • Fra 1990 tiI 2010 falt forsvarsbevilgningene mellom NATO-allierte i Europa fra 314 til 275 milliarder. Dette til tross for at antallet NATO-land nesten ble doblet. Fra 2010 til i dag har bevilgningene til Forsvaret i disse landene fortsatt å falle. • Det er i dag bare 4 av 28 medlemsland som lever opp til målet om at hvert NATO-land skal bevilge to prosent av bruttonasjonalprodukt forsvar. Selv om Norge har en vesentlig bedre økonomi enn mange av NATO-landene er Norge foreløpig ikke blant de relativt få landene som oppfyller NATOs målsetning. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/NATO-landene-skaloke-forsvarsbudsjettene-7694948.html • Norge sitt forsvarsbudsjett for 2015 tilsvarer drøyt 1,4 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (43,8 milliarder). • Norge har sikkerhetsutfordringer som få andre land har. Ingen land har større land-, sjø- og luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn det Norge har. Vi har et landareal på størrelse med Italia, men med en tiendedel av Italias folketall. Vi har et havareal nær størrelsen av Middelhavet. Kysten vår er rik på naturressurser og fisk. Land med verdifulle naturressurser og som ligger i geografisk strategisk viktige områder er tradisjonelt mer utsatt for konflikter. • I den siste tiden har flere stilt spørsmål ved om Norges forsvarsevne er sterk nok. På 75-års dagen for invasjonen av Norge uttalte tidligere stabssjef for Sjøforsvaret, Jacob Børressen, at Forsvaret er bemannet ut i fra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Børressen fortalte at han var redd Forsvaret ville bryte sammen om det ble satt på krigsfot. Generalløytnant Robert Mood gikk enda lenger, og sa til Aftenposten at «det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele den norske Hæren så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo». http://www.dagsavisen.no/innenriks/vi-har-ikke-lenger-noe-forsvar-1.344901 • Flere har uttrykt bekymring for konflikten som nå utspiller seg i Ukraina, og at dette gjør at Norge burde være mer beredt mot aggresjon fra Russland. Sammenliknet med Norge er Russland en militær stormakt. Russland kan skilte med totalt ca. 800 000 personell i sine væpnede styrker. Norge vil under mobilisering kunne stille med ca. en tiendedel av dette. Det russiske forsvarsbudsjettet er omtrent 13 ganger større enn Norges. 163 • Forsvaret er i stor grad basert på kostbar høyteknologi. Dersom Forsvarsbudsjettet holdes likt hvert år, reduseres Forsvarets kjøpekraft, fordi kostnadene ved innkjøp og drift av forsvarsmateriell øker vesentlig raskere enn ved innkjøp og drift av øvrig materiell i offentlig sektor. Dette gjør at Forsvarsbudsjettet må økes. https://www.civita.no/2015/05/08/nyttcivita-notat-norsk-forsvarsevne-en-varslet-avvikling • Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen i oppdrag å utrede hvordan Forsvaret bør omorganiseres. Lekkasjer, blant annet fra NRK tyder, på at dette vil føre til en sentralisering av Forsvaret og nedleggelse av en rekke forsvarsbaser i Nord-Norge. http://www.nrk.no/nordland/disse-militaerbasene-kan-forsvinne-1.12318044 • Regjeringen ønsket å selge en stor del av Norges eierandel i Kongsberggruppen, som er den viktigste produsenten av militærteknologi i Norge. http://www.tu.no/it/2014/06/19/regjeringen-vil-selge-aksjer-i-telenor-og-kongsberg-gruppen. I vinter kom det frem at et slikt salg kunne føre til at norsk forsvarsteknologi kunne komme på feil hender. Dermed har regjeringen foreløpig utsatt nedsalget i Kongsberggruppen. http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/01/27/0851/Telenor/stanser-nedsalget-ikongsberggruppen • Sikker tilgang på mat er en avgjørende del av den nasjonale sikkerheten (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kronikk-norsk-matproduksjon---en-del-av/id733668/). I dette perspektivet var Sp bekymret da Stavanger Havnesilo i fjor ble lagt ut for salg. Regjeringen så ingen grunn til å sikre et nasjonalt kornlager i Norge, ikke en gang ut i fra et nasjonalt sikkerhetshensyn. Etter press fra opposisjonen, ledet av Senterpartiet, fikk man en løsning der Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo. Dette sikrer at dersom Senterpartiet får med seg et flertall på Stortinget til å opprette et nasjonalt beredskapslager for korn kan Norge nå gjøre dette i Stavanger. http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agriovertar-Stavanger-havnesilo-7497688.html Sp protesterte tydelig mot regjeringens foreslåtte salg av Stavanger havnesilo: http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agri-overtar-Stavanger-havnesilo7497688.html • Hva er Senterpartiets løsninger? • Sp vil øke bevilgningene til Forsvaret i tråd med NATOs målsetning om at 2 % av hvert medlemslands BNP skal brukes til forsvarsformål. • Sp mener at Forsvarets hovedoppgave er forsvar av norsk territorium, gjennom prioritet av norske havområder og landareal • Senterpartiet er i mot at Norge skal sende norske militære styrker til internasjonale operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. Senterpartiet er for eksempel i mot å sende norske styrker til Irak, i en situasjon hvor det fremstår uklart hvilke krefter man ender opp med å støtte i konflikten. • Sp vil styrke norsk matproduksjon og gjenopprette en nasjonal kornlagerordning. . • Sp vil styrke beredskapen i Norge gjennom økte bevilgninger øving og materiell i Heimevernet. Senterpartiet at HV skal sikres midler til å trene hele HV-styrken på 45 000 soldater hvert år 164 • Sp vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. • Senterpartiet vil sikre nasjonalt eierskap til forsvarsindustrien i Norge, da det er avgjørende for forsvarsevnen vår at vi har en nasjonal forsvarsindustri som kan ha et tett, langsiktig og fortrolig samarbeid med Forsvaret. Hva blir vi møtt med? Forsvarsbudsjettet ble styrket med 3,3 % for 2015. Forsvarsbudsjettet har ikke økt med så mye siden sist gang det var en borgerlig regjering. Under Sp i regjering ble Forsvarsbudsjettet kun økt med 0,1 prosent i året, og i fire at 8 år med rød-grønt styre var det realnedgang på budsjettet. Svar: Det siste året har vist at det sikkerhetspolitiske bildet har og kan endre seg raskt. Konflikten i Ukraina, krigen i Midtøsten og flere terroraksjoner i Europa er eksempler på dette. Forsvaret må være forberedt på mange type konflikter. Økningen i årets forsvarsbudsjett som regjeringen skryter sånn av var en allerede varslet økning for å betale for nye kampfly til Forsvaret, og ikke særlig mer enn det. Når Høyre satt i opposisjon mente de det ble bevilget for lite penger til Forsvaret, og at Forsvarets langtidsplan var underfinansiert: "Vi er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv" sa Eriksen Søreide om Stoltenberg-regjeringens budsjett i 2013 og foreslo 600 millioner kroner ekstra i tillegg til det som lå inne i langtidsplanen. Regjeringens forsvarsbudsjett for 2015 ligger under det nivået Forsvarsministeren tidligere mente var alt for lavt. • Fra 1990 tiI 2010 falt forsvarsbevilgningene mellom NATO-allierte i Europa fra 314 til 275 milliarder. Dette til tross for at antallet NATO-land nesten ble doblet. Fra 2010 til i dag har bevilgningene til Forsvaret i disse landene fortsatt å falle. • Det er i dag bare 4 av 28 medlemsland som lever opp til målet om at hvert NATO-land skal bevilge to prosent av bruttonasjonalprodukt forsvar. Selv om Norge har en vesentlig bedre økonomi enn mange av NATO-landene er Norge foreløpig ikke blant de relativt få landene som oppfyller NATOs målsetning. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/NATO-landene-skaloke-forsvarsbudsjettene-7694948.html • Norge sitt forsvarsbudsjett for 2015 tilsvarer drøyt 1,4 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (43,8 milliarder). • Norge har sikkerhetsutfordringer som få andre land har. Ingen land har større land-, sjø- og luftterritorium å forsvare i forhold til folketallet enn det Norge har. Vi har et landareal på størrelse med Italia, men med en tiendedel av Italias folketall. Vi har et havareal nær størrelsen av Middelhavet. Kysten vår er rik på naturressurser og fisk. Land med verdifulle naturressurser og som ligger i geografisk strategisk viktige områder er tradisjonelt mer utsatt for konflikter. • I den siste tiden har flere stilt spørsmål ved om Norges forsvarsevne er sterk nok. På 75-års dagen for invasjonen av Norge uttalte tidligere stabssjef for Sjøforsvaret, Jacob Børressen, at Forsvaret er bemannet ut i fra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Børressen fortalte at han var redd Forsvaret ville bryte sammen om det ble satt på krigsfot. Generalløytnant Robert Mood gikk enda lenger, og sa til Aftenposten at «det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele den norske Hæren så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo». http://www.dagsavisen.no/innenriks/vi-har-ikke-lenger-noe-forsvar-1.344901 165 • Flere har uttrykt bekymring for konflikten som nå utspiller seg i Ukraina, og at dette gjør at Norge burde være mer beredt mot aggresjon fra Russland. Sammenliknet med Norge er Russland en militær stormakt. Russland kan skilte med totalt ca. 800 000 personell i sine væpnede styrker. Norge vil under mobilisering kunne stille med ca. en tiendedel av dette. Det russiske forsvarsbudsjettet er omtrent 13 ganger større enn Norges. • Forsvaret er i stor grad basert på kostbar høyteknologi. Dersom Forsvarsbudsjettet holdes likt hvert år, reduseres Forsvarets kjøpekraft, fordi kostnadene ved innkjøp og drift av forsvarsmateriell øker vesentlig raskere enn ved innkjøp og drift av øvrig materiell i offentlig sektor. Dette gjør at Forsvarsbudsjettet må økes. https://www.civita.no/2015/05/08/nyttcivita-notat-norsk-forsvarsevne-en-varslet-avvikling • Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen i oppdrag å utrede hvordan Forsvaret bør omorganiseres. Lekkasjer, blant annet fra NRK tyder, på at dette vil føre til en sentralisering av Forsvaret og nedleggelse av en rekke forsvarsbaser i Nord-Norge. http://www.nrk.no/nordland/disse-militaerbasene-kan-forsvinne-1.12318044 • Regjeringen ønsket å selge en stor del av Norges eierandel i Kongsberggruppen, som er den viktigste produsenten av militærteknologi i Norge. http://www.tu.no/it/2014/06/19/regjeringen-vil-selge-aksjer-i-telenor-og-kongsberg-gruppen. I vinter kom det frem at et slikt salg kunne føre til at norsk forsvarsteknologi kunne komme på feil hender. Dermed har regjeringen foreløpig utsatt nedsalget i Kongsberggruppen. http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/01/27/0851/Telenor/stanser-nedsalget-ikongsberggruppen • Sikker tilgang på mat er en avgjørende del av den nasjonale sikkerheten (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kronikk-norsk-matproduksjon---en-del-av/id733668/). I dette perspektivet var Sp bekymret da Stavanger Havnesilo i fjor ble lagt ut for salg. Regjeringen så ingen grunn til å sikre et nasjonalt kornlager i Norge, ikke en gang ut i fra et nasjonalt sikkerhetshensyn. Etter press fra opposisjonen, ledet av Senterpartiet, fikk man en løsning der Felleskjøpet Agri kjøpte Stavanger Havnesilo. Dette sikrer at dersom Senterpartiet får med seg et flertall på Stortinget til å opprette et nasjonalt beredskapslager for korn kan Norge nå gjøre dette i Stavanger. http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agriovertar-Stavanger-havnesilo-7497688.html Sp protesterte tydelig mot regjeringens foreslåtte salg av Stavanger havnesilo: http://www.aftenposten.no/okonomi/Felleskjopet-Agri-overtar-Stavanger-havnesilo7497688.html • Hva er Senterpartiets løsninger? • Sp vil øke bevilgningene til Forsvaret i tråd med NATOs målsetning om at 2 % av hvert medlemslands BNP skal brukes til forsvarsformål. • Sp mener at Forsvarets hovedoppgave er forsvar av norsk territorium, gjennom prioritet av norske havområder og landareal • Senterpartiet er i mot at Norge skal sende norske militære styrker til internasjonale operasjoner utenfor NATO uten forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. Senterpartiet er for eksempel i mot å sende norske styrker til Irak, i en situasjon hvor det fremstår uklart hvilke krefter man ender opp med å støtte i konflikten. 166 • . Sp vil styrke norsk matproduksjon og gjenopprette en nasjonal kornlagerordning. • Sp vil styrke beredskapen i Norge gjennom økte bevilgninger øving og materiell i Heimevernet. Senterpartiet at HV skal sikres midler til å trene hele HV-styrken på 45 000 soldater hvert år • Sp vil særskilt prioritere økt fokus på nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning og tilstedeværelse i våre nordlige havområder. • Senterpartiet vil sikre nasjonalt eierskap til forsvarsindustrien i Norge, da det er avgjørende for forsvarsevnen vår at vi har en nasjonal forsvarsindustri som kan ha et tett, langsiktig og fortrolig samarbeid med Forsvaret. Hva blir vi møtt med? Forsvarsbudsjettet ble styrket med 3,3 % for 2015. Forsvarsbudsjettet har ikke økt med så mye siden sist gang det var en borgerlig regjering. Under Sp i regjering ble Forsvarsbudsjettet kun økt med 0,1 prosent i året, og i fire at 8 år med rød-grønt styre var det realnedgang på budsjettet. Svar: Det siste året har vist at det sikkerhetspolitiske bildet har og kan endre seg raskt. Konflikten i Ukraina, krigen i Midtøsten og flere terroraksjoner i Europa er eksempler på dette. Forsvaret må være forberedt på mange type konflikter. Økningen i årets forsvarsbudsjett som regjeringen skryter sånn av var en allerede varslet økning for å betale for nye kampfly til Forsvaret, og ikke særlig mer enn det. Når Høyre satt i opposisjon mente de det ble bevilget for lite penger til Forsvaret, og at Forsvarets langtidsplan var underfinansiert: "Vi er villige til å betale for regjeringas beslutninger i motsetning til dem selv" sa Eriksen Søreide om Stoltenberg-regjeringens budsjett i 2013 og foreslo 600 millioner kroner ekstra i tillegg til det som lå inne i langtidsplanen. Regjeringens forsvarsbudsjett for 2015 ligger under det nivået Forsvarsministeren tidligere mente var alt for lavt. 167 Transport Fakta • Mesteparten av innenriks transport utføres på vegnettet, som utgjør grunnstrukturen i transportsystemet i Norge. Vegtransporten er fleksibel. I store geografiske og markedsmessig viktige områder er det i realiteten ikke noe alternativ til vegtransport. • Regjeringen kutter midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd i distriktene. Dette innebærer at den opprettholder det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og enkeltmennesker rammes av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større grad legges opp til at næringsliv og privatpersoner skal kommunisere med det offentlige på nett. • Den blåblå regjeringen har på flere områder lagt vekt på å reformere og opprette selskaper. Det være seg veiselskap, jernbane ut på konkurranse og post ut på konkurranse. • Mens Norge nå tilpasser jernbanen etter konkurransekravene fra EU har land som Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland, Belgia, Irland, Luxembourg og Østerrike valgt å ikke følge EUs pålegg om å skille infrastruktur og togdrift, men beholdt en integrert modell. Mange av disse landene betraktes som verdens fremste på jernbanefeltet. De fleste har også lite konkurranse i persontrafikken. Offensive angrepspunkt • Senterpartiet vil slå fast at infrastrukturen i Norge styrkes ikke med opprettinger av nye selskaper. • Senterpartiet mener at konkurranseutsetting av jernbanen vil svekke tilbudet vesentlig på de lite trafikkerte strekningene her i landet. Det vil ikke være like interessant å kjøre tog på alle strekninger i Norge. Dersom NSB mister inntektene fra de mest lønnsomme strekningene til konkurrerende selskaper, blir det mindre penger i den potten NSB i dag bruker på å drive et helhetlig tilbud • Senterpartiet mener staten skal ha det overordnede ansvaret for utbygging av vei i Norge. Lånefinansierte statlige veiprosjekter bør derfor ha statlig garanti. Dette vil gi de beste lånevilkårene og gi mest vei for pengene. • Senterpartiet vil øke bevilgningene til fylkesveier gjennom friske midler til fylkeskommunene. • Senterpartiet mener at rassikringen må settes i verk for å sikre alle riks- og fylkesveier mot ras innen 2030 • Senterpartiet vil at alle skal ha tilgang til mobilnett og raske bredbåndslinjer, uavhengig av hvor de bor. Høykapasitets bredbånd er en forutsetning for å kunne tilby likeverdige tjenester i hele landet, i forhold til alt fra e-læring, e-helsetjenester og underholdningstilbud. Bredbånd og mobilnett er viktige arbeidsredskap, og for mange er det en forutsetning for å kunne skape sin egen arbeidsplass. Styrking av utbyggingen er viktige grep for å styrke fremveksten av kompetansearbeidsplasser i hele landet. Samtidig er det viktige kulturelle og sosiale redskap. Senterpartiet mener at offentlige virkemidler er nødvendig for å få utbygging i hele landet, 168 ettersom private virkemidler i praksis er begrenset til der det er økonomisk lønnsomt. For at hele landet skal få delta i et stadig mer digitalisert samfunn, må det finnes bredbånd med god kapasitet og pålitelighet i alle deler av landet. Bredbånd gir dessuten grunnlag for økt produktivitet, innovasjon og nye tjenester i alle sektorer. • «Trygg transport» er en sentral målsetting i Senterpartiets transportpolitikk. Vi har derfor økt bevilgningene til trafikksikkerhetsformål med 35 mill. kr. – nær en dobling hvis man sammenligner med regjeringens forslag på 41,7 mill. kr. En slik økning vil intensivere arbeidet med å bygge midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak. Hva kan vi bli angrepet på? • • «Senterpartiet vil ikke ha endring» • Opprettelsen av nye selskaper, mer ressurser til administrasjon og byråkrati, gir ikke mer vei og bane! • Erfaringer fra så og si alle europeiske land er, at det ikke først og fremst er organisatoriske endringer, men viljen til å bruke penger på jernbanen som avgjør om jernbanen går bra eller ikke. «Senterpartiet gjorde ikke noe med dette da de satt i regjering» • Jernbanen har blitt nedprioritert i mange tiår, vi har løftet investeringene betydelig de årene vi satt i regjering! Lenke Konkurranse på sporet virker ikke: http://www.vg.no/forbruker/jernbanen/klarer-ikke-aa-tjene-penger-paa-godstog/a/23467522/ 169 170 Del 5: Forvaltning Klima Fakta: • FNs klimapanel har konkludert med at det er ekstremt sannsynlig at det er klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til temperaturendringene. Vi ser allerede konsekvenser av temperaturendringene på alle kontinennter og hav som for eksempel endrede nedbørsmønstre, snø og is som smelter, dyr og planter som flytter seg og endrer adferd, og hvor samspillet mellom artene påvirkes. • Utslippene øker fortsatt, og i 2010 var globale utslipp av klimagasser 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter mens de i 1970 var 27 milliarder. De siste førti årene har vi sluppet ut like mye klimagasser som fra før-industriell tid og frem til 1970. • Stortinget har vinteren 2015 gitt tilslutning til at Norge skal påta seg en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990, samt at Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU. • En avtale om felles oppfyllelse med EU innebære: at Norge innenfor kvotepliktig sektor vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. I ikke-kvotepliktig sektor vil Norge også bidra til utslippsreduksjoner ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål på linje med sammenlignbare EU land. • EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. I følge regjeringen vil Norge benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land. Dette har skapt debatt om ambisjonene for hvilke mål Norge skal oppfylle innen 2030. • I stortingsmeldingen står det at dersom en felles løsning ikke fører fram, vil målet om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 være Norges nye klimamål. • Dette målet avhenger av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og en godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag til å oppfylle forpliktelsen. • Stortinget vil senere behandle sak om fastsetting av et nasjonalt mål for ikke-kvotepliktig sektor. • Norske utslipp var i 2013 på 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. • I klimaforliket har partiene satt som mål at norske utslipp skal ned til mellom 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. 171 • Siden 2007 har Norge kuttet utslipp på mellom 5,3 og 6,1 millioner tonn CO2ekvivalenter frem til 2020, sammenlignet med opprinnelig prognose. • Hvilke tiltak er gjennomført? Reduksjon i forbruk av fyringsolje, aktiv bruk av bilavgifter og innfasing av elbiler, bruk av kraft fra land til oljeplattformer, teknologitiltak i industrien og deponiforbud i avfallssektoren. • Skal klimamålet i 2020 nås, må utslippene kuttes med ytterligere 8 millioner tonn CO2, sammenlignet med Miljødirektoratets prognose for 2020. Våre løsninger: • En målsetting om minst 40 pst utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990-nivå er påkrevd for å unngå mer enn 2 graders global oppvarming. Senterpartiet forventer at dette målet skal nås gjennom nasjonale tiltak. • Senterpartiet mener at Norge skal inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen, hvor Norge vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst sammenlignet med 2005, innenfor EUs kvotesystem. • Norge skal fastsette et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare land. Vi ønsker at en vesentlig del av forpliktelsen utenom kvotepliktig sektor skal tas nasjonalt. Klimapolitikken skal utformes slik at den underbygger andre viktige samfunnshensyn, som industriell utvikling, matproduksjon og bosetting i hele landet. • Senterpartiet vil støtte forslag om nye klimatiltak løpende før en endelig avtale med EU er på plass (denne er anslått ferdig i 2016), og at dette både må gjelde i kvotepliktig og ikkekvotepliktig sektor. • Redusere nasjonale utslipp i alle sektorer gjennom å oppfylle klimaforliket. • Sp vil innføre en klimalov. Regjeringen utreder nå en slik lov. En klimalov vil gjøre klimamålene juridisk bindene gjennom et forpliktende rammeverk for hvordan klimapolitikken skal gjennomføres. Loven bør inneholde utslippsmål og styringsmekanismer for å kutte klimautslipp, gjennom mål for innenlands utslipp i 2030 og 2050 målt i tonn CO2-ekvivalenter, og slå fast at Regjeringen er forpliktet til å legge fram nasjonale og sektorvise karbonbudsjetter med kortere tidshorisont. • Bruke skogplanting og uttak av skogressursen offensivt som et CO2-reduserende tiltak. • Sikre en storstilt satsing på bioenergi, andregenerasjons biodrivstoff og annen fornybarenergi. • Fase inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og gjøre det lettere å velge kollektivtransport. • Legge til rette for at veksten i persontransport i byene og større tettsteder skjer ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange. • Sikre energieffektive bygninger gjennom å stille energikrav til nybygg og få på plass virkemidler som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygninger. Dette må skje innenfor økonomiske rammer som kan tåles av de berørte, som førstegangsetablerere.» 172 Vi kan bli møtt med: • • Senterpartiet gir støtte til en ordning uten klare mål og som bare vil føre til at vi ikke gjør kutt i CO2-utslippene her hjemme, men heller kjøpe oss fri utenlands. Nei, vi har vært helt tydelige på at vi ikke kan vente og se til hele prosessen i EU er ferdig, men at det må gjennomføres kutt og settes i gang tiltak løpende. Hvert eneste statsbudsjett må inneholde en rekke tiltak som gir reduserte CO2-utslipp. Senterpartiet har avskaffet de nasjonale klimamålene Nei, vi har sagt helt tydelig, og det har også regjeringen bekreftet, at må fastsettes sektorvise klimamål i forlengelsen av den overordna målsettingen når det felles målet med EU er klart Lenkesamling: Rapport fra Miljødirektoratet om hvordan vi kan nå klimamålene for 2020: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/Kunnskapsgrunnlag-forlavutslippsutvikling/ Innstilling om oppfølging av rapporten fra Miljødirektoratet «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling»: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-147.pdf Innstilling – ny utslippsforpliktelse, felles løsning med EU: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-211.pdf Stortingsmeldingen om ny utslippsforpliktelse: https://www.regjeringen.no/contentassets/07eab77cc38f4085abb594a87aa19f10/no/pdfs/stm2014 20150013000dddpdfs.pdf Den siste klimameldinga: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-21-2011-2012/id679374/ 173 Iskanten og petroleumsvirksomheten i Barentshavet Fakta: • Regjeringen fremmet den 24. april en sak om oppdatering av forvaltningsplanen med en ny beregning av iskanten. Bakgrunnen for saken er at det i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene , KrF og Venstre står at «Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene», men at partene ikke ble enige om hvor og hvordan iskanten skulle defineres da regjeringen skulle lyse ut blokkene i forbindelse med 23. konsesjonsrunde. Regjeringen fremmet derfor saken for Stortinget for å sikre seg flertall for en ny beregning av iskanten. • Flertallet på Stortinget besluttet å sende saken tilbake til regjeringen. Ap, Sp, Krf, Venstre, SV og MDG mener at grunnlaget for de nye beregningene som regjeringen la fram er alt for dårlig begrunnet, og at det vil uthule forvaltningsplanregimet om Stortinget godtok en slik beregning på denne bakgrunnen. • I 2011 la den rødgrønne regjeringa fram en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping og samtidig opprettholde naturmangfoldet. Det er Klima – og miljødepartementet som har ansvaret for arbeidet med forvaltningsplanene. I forbindelse med behandlingen i 2011, vedtok Stortinget å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (Barentshavet sørøst) når delelinjeavtalen trådte i kraft. En ny forvaltningsplan for området skal legges fram i 2020. • Det ligger et utstrakt arbeid til grunn for forvaltningsplanen som involverer både mellom faglige instanser og de relevante departementene. • Før et område kan åpnes for petroleumsaktivitet må det gjennomføres en åpningsprosess. En åpningsprosess har som formål å utrede det faglige grunnlaget slik at Stortinget kan fatte beslutning om åpning av et område for petroleumsvirksomhet. En åpningsprosess består av to deler. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Den andre delen er en vurdering av de næringsmessige, miljømessige og andre samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet i området. Vurderingen gjøres ved at det utarbeides en konsekvensutredning i regi av Olje- og energidepartementet. • Den rødgrønne regjeringen la i april 2013 fram Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, og Stortinget vedtok åpningen av området i forbindelse med behandling av saken • Nominasjon, utlysning og tildeling av blokker er oppgaver som Olje- og energidepartementet har ansvaret for bakgrunn av Stortingets vedtak i forvaltningsplan og åpningsmelding. Våre løsninger: • H og Frp forsøker å fremstille det som om oppdateringen av iskanten var bestilt fra Stortinget. Her tar disse partiene feil. I stortingsmeldinga fra regjeringen refereres det ikke til at denne oppdateringen er en slik oppfølging – det er noe H/Frp først påstår i innstillingen. 174 • Det faller på sin egen urimelighet når det påstås at flertallet som går inn for å sende saken til regjeringen ikke vil forholde seg til oppdaterte isdata. • Det regjeringen legger fram som oppdaterte isdata, baserer seg i følge stortingsmeldingen på en rapport fra Overvåkingsgruppen. Da den rødgrønne regjeringen foretok en oppdatering av forvaltningsplanen i 2010, ble det etablert tre slike rådgivende grupper. Det ble også etablert en referansegruppe for de rådgivende gruppene, bestående av berørte interessegrupper. 26 institusjoner deltok i arbeidet med fellesrapporten. I tillegg ble de t utarbeidet supplerende eksterne rapporter om blant annet beskrivende statistikk om samfunnsmessige forhold, ringvirkninger av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet, betydningen av marine økosystemtjenester og en samfunnsøkonomisk analyse. Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet skaper usikkerhet og bidrar til forsinkelser i petroleumsnæringa. Nei, Sp har aldri bedt om noen sak til Stortinget med ny definisjon av iskanten. Sp mener at vi fortsatt skal forholde oss til • Senterpartiet går inn for oljevirksomhet i sårbare naturområder Det er et bredt flertall på Stortinget for åpningen av Barentshavet sør-øst. I vårt partiprogram går Sp mot petroleumsvirksomhet i områder som er særlig verdifulle for fiskerinæringen, som ligger nært land eller har stor risiko for ulykker. Senterpartiet vil ikke åpne opp for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, utenfor Senja eller på Møreblokkene. Lenkesamling: Om utlysningen av 23. konsesjonsrunde: http://e24.no/energi/regjeringen-utlyser-23-konsesjonsrunde/23377907 Innstilling fra Energi- og miljøkomiteen i sak om oppdatering av forvaltningsplanen og ny beregning av iskanten: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-383.pdf 175 Nettsak fra Teknisk Ukeblad: http://www.tu.no/petroleum/2015/01/20/regjeringen-med-ny-grense-for-iskanten 176 Grønn energi Fakta: • Senterpartiet har stått for en storstilt satsing på fornybar energi. Mens vi satt i regjering ble det gjennomført økt satsing på miljøvennlig energibruk, vi satte i gang en rekke utbygginger av strømnettet, vi økte satsingen på miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Enova SF, som også forvalter den nye satsingen på energi- og klimateknologi. Innføringen av grønne sertifikater er avgjørende for den storstilte utbyggingen som nå er i gang. Økt kapasitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi har gitt en rekke nye prosjekter. • Grønne sertifikater er det samme som elsertifikatordningen. Dette er en felles norsksvensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige, og det er det viktigste virkemiddelet for å etablere mer fornybar kraftproduksjon. Samlet mål for ny fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 28,4 TWh i år 2021. Dette tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten av utbyggingsmålet hver, uavhengig av hvor produksjonen kommer. Elsertifikatordningen hadde oppstart 1. januar 2012. • Siden 2006 er det gitt endelig konsesjon til vind- og vannkraftverk som tilsvarer om lag 20 TWh/år fornybar energiproduksjon. Våre løsninger: • Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. • Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Den fornybare elektrisiteten må tas i bruk der den kan erstatte fossil energibruk, som for eksempel i samferdselssektoren og gjennom mer elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny fornybar elektrisitet gir også godt grunnlag for økt industrisatsing. Gjennom en balansert utvikling av energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland kan Norge spille en viktig rolle som leverandør av fornybar energi til Europa. Samtidig skal krafttilgangen for norsk industri og husholdninger ivaretas. • De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen og for samfunnet. • Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging av fornybar energi. • Grunneiere og lokalsamfunn skal få en rettmessig andel av verdiskapingen fra utvinning av fornybar energi. • En offensiv satsing på bioenergi vil gi lokal verdiskapning og bidra til å nå nasjonens miljøog klimamål. 177 • De viktigste prioriteringene denne stortingsperioden bør innebærer å utløse og anvende mer fornybar energi. Både innenfor klimapolitikken, og når det gjelder utbygging av fornybar må vi legge vekt på å finne løsninger og nå de vedtatte målene. • Senterpartiet satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi i alternativt statsbudsjett for 2015: • Bedre rammevilkår for fornybar kraftproduksjon, gjennom økte avskrivninger for ny sertifikatkraft. Regjeringen har nå fremmet forslag om bedre avskrivninger, men kun for vindkraft. P.t. er denne ordningen til vurdering i ESA, og er derfor foreløpig ikke innført. • Avkastningen fra Energifondet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet både for utvikling av mer fornybar energi og energieffektivisering, og for gjennomføring av ladestrategien for elbiler. Sp gikk derfor inn for å styrke Enova. Senterpartiet legger særlig vekt på betydningen av å styrke Enova i forbindelse med at regjeringen flytter Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. En økt ramme vil gjøre det mulig å realisere prosjekter knyttet til solenergi i Norge. Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet representerer en storstilt nedbygging av norsk natur gjennom vann- og vindkraftutbygginger • Nei, alle konsesjoner som blir gitt går gjennom en grundig og demokratisk konsesjonsprosess som gjør vurderinger av naturverdier og –inngrep som en eventuell utbygging vil medføre. I et klimaperspektiv er det nødvendig å foreta noen naturinngrep for å realisere mer fornybar energi. • Senterpartiet går inn for utbygging av fornybar kraft vi ikke trenger. Vi går mot et formidabelt kraftoverskudd. • Nei, Sp går inn for at vi skal benytte kraftoverskudddet til å elektrifisere sokkelen, til industrielle behov i Norge, og eksport av fornybar kraft. • Ola Borten Moe var tidenes mest oljevennlige olje- og energiminister. Sp har ingen troverdighet i klimaspørsmål og sin argumentasjon om fornybar energi. • Senterpartiet gjennomførte tidenes fornybarsatsing mens vi satt i regjering (se punktene over). Stortingsmeldingen om petroleumspolitikken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2013. Alle partier stilte seg bak denne (med unntak av MDG som ikke var representert i Stortinget forrige periode). • Verden kommer til å trenge mer energi. Å erstatte kulle med gass er helt avgjørende for å redusere utslipp. I Norge utvinner vi olje og gass på en renere måte enn noe annet sted i verden. Lenker: Faktaark om fornybar energi: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hva-far-produsenter-avfornybar-energi-i/id575828/ (merk at ordningen ble utvidet sommeren 2015; les også Innstilling, endringer i elsertifikatordningen 2015 https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415346.pdf) 178 Fosen, redegjørelse fra Statkraft: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/redegjorelse-frastatkraft/id2416380/ Nyhetssak fra adressa.no om Statkraft / Fosen: http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article11211375.ece Innstilling, petroleumsmeldinga: https://www.stortinget.no/contentassets/6628ef8845ec4890b9a13f8ec25b7a6d/inns-201112143.pdf Oppsummering energipolitikken i den rødgrønne regjeringa: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avsluttende-foredrag/id739035/ 179 Jordvern Fakta I mai 2015 la regjeringa fram sin jordvernstrategi for stortinget. Strategien vil bli behandlet av stortinget høsten 2015. KOSTRA-tallene viser at man i 2014 for første gang siden 2009 hadde en økning i antall dekar omdisponert dyrka mark. Tabellen under viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk i dekar. År 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Dekar 5710 5620 6567 6648 6687 8308 7900 Endelige tall fra KOSTRA for 2014 viser at omdisponeringen av dyrka mark går svakt opp fra forrige år, men er fortsatt under målsettingen på 6 000 dekar. 5 710 dekar dyrka mark er registrert omdisponert i 2014, mens tallene for 2013 var 5 620 dekar. Statistisk sentralbyrå (SSB) har nå gått gjennom alle tall og rettet opp feilrapporteringer og mangler fra kommunene. Endelige tall er noe høyere enn de foreløpige tallene som ble publisert i mars, men de bekrefter at omdisponeringen er redusert de senere årene. Størst press rundt de store byene Statistikken viser at det er kommunene på Østlandet, og rundt Stavanger, Bergen og Trondheim som omdisponerer mest jordbruksarealer til andre formål. Dette er områder med svært gode vilkår for å drive jordbruk. Befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet skaper et press som fører til at noen av de mest verdifulle jordressursene i landet omdisponeres til bolig, nærings og samferdselsformål. KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er et rapporteringssystem der kommunene legger inn opplysninger om sin saksbehandling, bl.a. innenfor landbruksområdet. Offensive punkter: • Nylig la regjeringa fram sin jordvernstrategi for stortinget. Strategien er blottet for både ambisjoner og virkemidler på vegne av jordvernet. • Regjeringas mål for nedbygging av matjord er en aksept for å øke nedbyggingen opp igjen til 6 000 dekar per år. Det vil si at vi nå har fått en strategi som mener at nå må den positive utviklingen som har vært de siste årene stoppe opp. I regjeringens jordvernstrategi blir det fokusert mest på hvor utfordrende det kommer til å bli å holde dagens mål om 6000 dekar per år når befolkningen øker, særlig i bynære områder som ofte ligger inntil verdifulle 180 jordbruksarealer. • Befolkningsøkning er et oppsiktsvekkende argument mot å redusere ambisjonene for å hindre nedbygging. Når befolkningen øker at det jo enda viktigere å ha klare virkemidler for å ta vare på dyrket mark. Norge ligger, i følge FAO, helt nede på 87. plass over jordbruksareal per innbygger. • Den rødgrønne regjeringa nådde sitt mål om å halvere nedbyggingen som følge av tydelige målsettinger, og at flere sektorer satte inn tiltak på sine områder. For eksempel innenfor arealplanlegging og samferdsel. Man når ikke sine mål med å defensivt rekke hendene i været slik regjeringen nå gjør. • Skal man få en reell økning i matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser så krever det en aktiv politikk for å både beholde ressursene og sørge for at de blir brukt. Å begrense nedbygginga av matjord er noe av det viktigste vi kan gjøre. Senterpartiet vil nå ta initiativ til å samle flertall på Stortinget for å sette et nytt mål om igjen å halvere nedbyggingen av dyrket mark – ned til 3 000 dekar per år. Da trengs det sterkere virkemidler enn utdeling av en jordvernpris som kanskje er det mest konkrete tiltaket regjeringen kommer opp med i sin såkalte strategi. • Dyrkbar jord er en knapphetsressurs både på verdensbasis og i Norge. Matjorda er under så stort press at den trenger strengere lovvern for å bevares. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen. To virkemidler må tas i bruk: Mer matjord må dyrkes opp og mindre må bygges ned. Det må lages regionale planer for bosetting slik at vi kan begrense nedbyggingen. Tvilen skal komme matjorda til gode i spørsmål om store utbygginger av infrastruktur, boligområder eller industri. • I noen deler av landet er gjengroing en større trussel mot den dyrkede marka enn nedbygging. For å hindre slikt tap av matjord må landbrukspolitikken utformes slik at det opprettholdes landbruk i hele landet. Senterpartiet vil: • • • • • • grunnlovsfeste at matjorda skal disponeres langsiktig og ivaretas for kommende generasjoner lovfeste muligheten til varig vern av matjord at matjord sikres sterkere vern enn utmark at jord som bygges ned skal gjenbrukes som matjord at jordvernet skal vektes tyngre i planprosesser og at det skal nydyrkes like mye jord som det blir omdisponert innføre tilskudd til nydyrking av jord Hva kan vi bli møtte med: • Hvorfor gjorde ikke Sp mer for å begrense nedbygginga da dere selv hadde ansvar for landbruksdepartementet? Her er en oversikt over tiltak SP gjorde under de rødgrønne: A: Brev til alle kommuner og fylkesmenn fra Landbruks- og matminister og Miljøvernminister i 2006 og i 2010 181 B: Økt bruk av innsigelser Fra 2005 til 2011 avgjorde MD 34 innsigelsessaker knyttet til jordvern. Innsigelsene ble fulgt i 25 saker, delvis i 4 saker, og bare i 5 saker ble innsigelsen ikke fulgt. Omdisponeringen av 3 056 daa dyrka mark ble stoppet i disse sakene, mens 425 daa (14 %) ”slapp gjennom”. C: Jordverngruppe /-utvalg 2007 D: Rapporteringsplikt for kommunene til fylkesmannen E: Økt vektlegging i samferdselssakene – jordvernhensyn i NTP F: Ny plan- og bygningslov G: Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging med klare føringer for kommuner og fylker (Kgl res i juni 2011) G: Jordvernkonferanser – både nasjonale og regionale H: Vurdert jordvernhjemmel i jordloven • Forslag om hjemmel for varig vern av den beste matjorda gjennom en ny bestemmelse i jordloven har vært på åpen høring. • Høringen viste at både kommuner og organisasjoner var enig i et sterkt jordvern, men meningene var delte i spørsmålet om en egen hjemmel for vern av jord. I: Ta i bruk nye virkemidler i plan- og bygningsloven (Meld St 9) • Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon • Arbeidsgruppe sammen med MD vurderer plan- og bygningslovens virkemidler • Jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer, som er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer • Vi vil også vurdere å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk I tillegg foreslo Sp grunnlovsfesting av matjord ifm grunnlovsarbeidet i 2013. Lenker http://www.nationen.no/landbruk/stortinget-utsetter-behandlingen-av-regjeringensjordvernstrategi/ http://www.nationen.no/landbruk/line-henriette-hjemdal-krf-regjeringas-mal-for-jordvern-erbakstreversk/ https://www.regjeringen.no/contentassets/e32e6be9982e4b718e4478424915ef4f/no/pdfs/prp2014 20150127000dddpdfs.pdf http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Sp-Bygg-i-Marka-6980828.html http://www.senterpartiet.no/hedmark/jordvern-er-beredskapspolitikk-article82988-4903.html 182 Trygg og norsk mat Fakta: Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i husdyrholdet. I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år. Siden midten av 90-tallet har bevisstheten om antibiotikabruk økt, og forbruket sunket med 40 prosent. I 2013 kom EU-organet European Medicines Agency (EMA) med en rapport om antibiotikaresistens som hadde samlet inn tall fra 25 land. Der kommer de nordiske landene godt ut, men Sverige har likevel tre ganger så høye forekomster av antibiotika i kjøtt som Norge. Danmark har 10 ganger så mye som Norge og Italia topper med 100 ganger så mye. Samtidig er det viktig å hele tiden ha fokus på hvordan vi også i Norge fortsatt kan redusere antibiotikabruk. Sp fremmet derfor høsten 2014 et representantforslag om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr (se nærmere omtale under). En rapport Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har laget på oppdrag fra Mattilsynet dokumenterer at oppdrettsfisk er trygg å spise. Det er lave konsentrasjoner av medisinrester og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer var langt under grenseverdiene. Norge har i dag verdens strengeste lov for GMO-import. Genteknologi-loven tillater kun genmodifiserte organismer i Norge dersom de er produsert på «en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger». Om dagens regjering opprettholder sin tolkning av loven slik den fremkom høsten 2014, er den ikke lenger særlig streng. Da vil genmodifiserte organismer være tillatt i Norge i det øyeblikket de blir tillatt i EU. Offensive punkter: • Norsk matproduksjon er unik i verden og bør i fremtiden kunne gi garantier om å være det tryggeste alternativet. • Norsk mat kjennetegnes nettopp ved at den er produsert under norske forhold. Det være seg norsk landbruk, havbruk eller hentet opp av den norske, tradisjonsrike fiskeflåten. • Det norske familielandbruket er en motvekt til det industrialiserte landbruket vi finner i andre deler av Europa og verden for øvrig. Vi skal opprettholde en god dyrevelferd og ha en offensiv politikk på dette området. Norsk mat skal produseres med minimal bruk av medisiner og plantevernmidler og fri for vekstfremmende hormoner. Norske fiskeressurser skal fortsatt foredles i Norge. • Senterpartiet skal være tydelige på at alle land har både rett og plikt til egen matproduksjon. Matproduksjon er viktig beredskap, og fiskeri- og landbrukspolitikken må derfor ha langsiktige mål og ta høyde for uforutsette endringer i så vel klima som sikkerhetspolitikk. • Hvorfor er norsk mat trygg? Det er et resultat av en villet politikk – ikke flaks. Vi har f.eks. et rent og friskt plantemateriale fordi vi har hatt en streng import. Og vi har god dyrehelse og lav medisinbruk fordi vi har hatt et strengt regelverk på dette området og fordi vi har jobbet for å 183 forhindre smitte, framfor å reparere etter at skaden har skjedd Senterpartiet vil kjempe for at vi fortsatt skal ha en restriktiv holdning til GMO. Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er en alvorlig trussel mot folks helse i fremtiden. Eneste måte å redusere fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er å redusere antibiotikabruken globalt. Også i matproduksjonen. • • Sp vil: • styrke og videreutvikle Matlandet Norge, gjennom satsing på matproduksjonen og virksomhetene som videreforedler råvarene. • styrke inntektene i jordbruket slik at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper utjevnes. • at Norge skal utnytte WTO-avtalens muligheter til å styrke importvernet på jordbruksvarer for å sikre økt matvaresikkerhet til eget folk. • gjennom lovverk hindre at noen få aktører får uforholdsmessig mye makt over matverdikjeden. • styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer kan opprettholdes. • at norsk matproduksjon, basert på egne arealer skal økes med 20 prosent i løpet av de neste 20 årene. • styrke økologisk matproduksjon i tråd med etterspørselen. • gjeninnføre beredskapslagring av korn gjennom styrket gårdslagring og styrket nasjonal silokapasitet. Dette kan vi bli møtt med: • Norsk landbruk trenger en effektivisering. Skattebetalerne og forbruker kan ikke ta regninga for at Gudbrand i Lia skal ha 5 kuer å sysle med. Alle er i dag begeistret for ekte, naturlig og kortreist mat. Den blir ikke til av seg selv. Det er morsommere med trender enn med politiske virkemidler og rammebetingelser. Men politikken og etikken kan ikke sjaltes ut. Det er ikke nok med klistremerker med slagstøvler og kjeledress fra Felleskjøpet. Landbruket lever ikke bare av troverdighet, men også av politiske valg. Ostedebatten avslørte at kompetente matentusiaster kan ha liten kunnskap og store fordommer når det gjelder politikk. Norske kokker roser norske råvarer. Men lokale matspesialiteter blir ikke til i et tomrom. Frp mener det ikke trengs melkebønder i hver en dal i Norge. Men uten melkebruk i hver en dal hadde det aldri blitt norske spesialoster. Hva mener kokkene skal til for å opprettholde landbruket og sikre at det fortsatt blir norske råvarer å få tak i? • Norsk landbrukspolitikk med vekt på sterke samvirkebedrifter har gitt lite valgfrihet til forbruker sammenlignet med utvalget man finner i utlandet. I debatten om norsk landbruks- og matpolitikk, kommer ofte argumentet om å få fram økt 184 mangfold opp. Sp avviser ikke behovet for å tenke mangfold. Men ta en liten titt i hyllene inne på Mathallen, så vil du finne at norske matprodusenter allerede har svart godt på denne utfordringen. En annen ting er at de store og tunge industrilokomotivene har utvidet produksjonen. Ikke minst er tilbudet av prefabrikert og halvfabrikata blitt både bredere og av en langt bedre kvalitet enn tidligere. Utfordringen er ikke mangel på produktmangfold – men butikkjedenes manglende vilje til å ta inn et bredt sortiment og lokale levrandører. Hvorfor innførte ikke Sp i regjering forbud mot import av GMO? • Den rødgrønne regjeringen ba importøren dokumentere at produktene ikke kunne være til risiko for norsk natur, så skjedde ikke. Den rødgrønne regjeringen avsluttet derfor aldri behandlingen av saken, og tillot derfor heller ikke import slik Sundtoft hevdet høsten 2014 da hun virkelig rotet det til med å godkjenne import av to maislinjer. Det er ingen tvil om at Sp alltid har vært motstander av en slik import. Lenker: http://www.senterpartiet.no/mat-og-miljo/category13915.html http://www.kulturverk.com/2014/05/21/trenger-vi-matproduksjon-i-norge/ http://www.bondebladet.no/nyhet/ikke-gjar-samme-feil-som-oss/ http://www.nrk.no/ytring/gmo-er-ingen-losning-1.12037684 http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Jubeldag-for-GMO-motstandere-3339666.html http://www.nationen.no/naering/vedum-synes-eu-kritikken-mot-nyt-norge-er-absurd/ Senterpartiet nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe som skulle se på politiske utfordringer knyttet til matfeltet. Gruppen ble ledet av Kathrine Kleveland fra Vestfold Sp og avga sin rapport i februar 2015. Les hele rapporten her: http://www.senterpartiet.no/getfile.php/Ja%20til%20norsk%20mat.pdf Representantforslag om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr • Sp-representantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete fremmet i oktober 2014 et representantforslag om en handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr. Behandlingen endte med at et samlet Storting tilsluttet seg følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.» • 12. desember 2014 vedtok regjeringen endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. Endringene innebærer at grensen for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling økes fra inntil 140 000 til 280 000 kyllinger pr. år og for kalkunproduksjon fra inntil 30 000 til 60 000 kalkuner pr. år. Flertallet av høringsinstansene ga faglig forankrede råd mot en dobling av grensene. Ap, KrF og Sp uttrykte i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om antibiotikaresistens bekymring over at regjeringen likevel valgte å øke grensene, og at det ble gjort uten at eventuelle konsekvenser for mattryggheten ble utredet på forhånd. Et flertall i komiteen (Ap, KrF, Sp – samt Venstre) viste i merknadene til 185 at ekspertgruppen kom med følgende anbefaling: «Eventuelle strukturendringer i landbruket må konsekvensutredes på forhånd for å sikre en fortsatt god helsestatus hos dyrene og det med vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler». • En samla komité understreket i innstillingen viktigheten av å se nærmere på problemstillinger knyttet til spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, og ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Senterpartiets forslag om en konsekvensutredning knyttet til dette fikk ikke flertall (H, Frp, KrF og V stemte mot). • En samla komite viste i innstillinga til at spørsmålet rundt Narasin har fått betydelig oppmerksomhet etter at representantforslaget ble fremmet. Markedsleder Nortura har nå sagt at de vil fase ut bruken av dette stoffet i fôret, noe som vil føre til at forbruket av Narasin vil bli svært kraftig redusert. Flertallet i komitéen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreket behovet for at myndigheter og andre aktører i verdikjeden bidrar til at man så raskt som mulig kan lykkes med en utfasing av Narasin som fôrtilsetning. • Senterpartiet fremmet forslag om at regjeringen skulle utarbeide en plan for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning. Dette forslaget fikk ikke flertall (H, Frp, KrF og V stemte mot). • Senterpartiet fikk heller ikke gjennomslag for forslaget om en økonomisk opptrappingsplan til forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier (H, Frp, KrF og V stemte mot). • Regjeringen lanserte 23. juni 2015 sin nasjonale strategi mot antibiotikaresistens. Målsetningen i strategien er at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr innen 2020 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med forbruket i 2013 (totalt sett 30 prosent samla reduksjon, med størst ambisjoner for kutt innen helse og kjæledyr). Det er bra at regjeringen setter klare målsetninger for redusert antibiotikabruk, men samtidig avviser man fortsatt flere av de konkrete forslagene til tiltak Senterpartiet har kommet med (se over). Lenker: Representantforslag mot handlingsplan mot antibiotikaresistens, saksside på www.stortinget.no. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=60899 Mindre og riktigere bruk av antibiotika. LMD, 23.06.15 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mindre-og-riktigere-bruk-av-antibiotika/id2424608/ 186 Sp vil halvere matkasting I dag kastes altfor mye god og spiselig mat i Norge. Senterpartiet har derfor fremmet et forslag i Stortinget der vi går inn for å halvere mengden spiselig mat som kastes i Norge. I Frankrike er det nylig blitt innført en lov som pålegger store supermarkeder å donere spiselig mat som ellers ville ha blitt kastet til frivillige organisasjoner eller til dyrefor. Franskmennene kaster mellom 20 og 30 kilo mat i året og målet med den franske loven er å halvere mengden mat som kastes årlig. Dersom supermarkedene unnlater å donere bort maten og fortsetter med å kaste den kan de nå risikere å bli bøtelagt. Senterpartiet fremmet i juni 2015 et forslag i Stortinget om å innføre en matkastelov i Norge. Vi ber regjeringen utforme et forslag til lov etter modell fra Frankrike. Målet med loven skal være å halvere mengden mat som kastes i Norge årlig. Matkasting er både et etisk problem og et miljøproblem. Mye av innsatsen for å få ned matkastingen er det du og jeg som må gjøre hjemme på vårt eget kjøkken. Samtidig vil en lov som pålegger butikkjedene å donere spiselig mat til veldedighet eller dyrefor være med på å få ned mengden spiselig mat som kastes og å endre folks holdninger til matkasting. Fakta: Matkasting i Norge • Nordmenn kaster i dag en fjerdedel av maten vi kjøper. Dette utgjør omkring 50 kilo mat per person per år. • Til sammen kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året. • Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i 2013. Fakta: Matkasting i verden • Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) tilsier at grovt sett en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. • Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser. • Mye av verdens mat produseres i områder hvor det er knapt med vann. • Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres. • Globalt fører deponering av matavfall til betydelige metanutslipp. • I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder matavfall, og miljøbelastningen fra selve avfallsbehandlingen er liten. • I et klimaperspektiv er det i størrelsesorden ti ganger mer effektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle det som avfall og produsere biogass. Halveringsmål nytter. Erfaringene fra arbeidet med jordvern har vist at det å sette et halveringsmål har gitt store resultater 187 • I 2004 ble det satt som mål at den årlige omdisponeringen av matjord skulle halveres innen 2010. • Den gang var omdisponeringen av matjord på 11 400 daa per år og målet for omdisponering i 2010 ble derfor satt til 5700 daa. • I 2012 var omdisponeringen av matjord på litt over 6000 daa etter at omdisponeringen hadde falt kraftig siden 2004 Representantforslaget fra Arnstad, Nordås og Vedum om å halvere matkastingen i Norge https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/20142015/dok8-201415-144/ Åpner for å bøtelegge matbutikkene hver gang de kaster mat. Dagbladet 05.06.15 http://www.dagbladet.no/2015/06/05/nyheter/trygve_slagsvold_vedum/politikk/senterpartiet/inne nriks/39498500/ Maten skal på bordet, ikke i søpla! ANB, 19.06.15 http://www.siste.no/politikk/nyheter/innenriks/maten-skal-pa-bordet-ikke-i-sopla/s/5-47-20228 Forbud mot å kaste mat i Frankrike http://www.dagbladet.no/2015/05/22/nyheter/utenriks/frankrike/matvarer/svinn/39308115/ Til sammen kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Na-far-du-rare-gronnsaker-for-en-femtedel-av-prisen8026200.html Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i 2013. http://www.matoppskrift.no/artikkel/Mattvettregler-skal-redusere-matsvinn#axzz3dvpiFesb Anslag gjort for FNs mat- og landbruksorganisasjon tilsier at grovt sett en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. (gjengitt i den rødgrønne regjeringens avfallsstrategi fra 2013) https://www.regjeringen.no/contentassets/27128ced39e74b0ba1213a09522de084/t-1531_web.pdf 188 Genmodifisert mat (GMO) Aktuelt • 29.10.14 skrev avisen Bergens Tidende at to typer genmodifisert mais fra selskapene Monsanto og Bayer CropScience, som er godkjent av EU til mat og videreforedling, også er tillatt i Norge. I artikkelen uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft blant annet at «maisen utgjør ingen uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere». (gjengitt av NRK 30.10.14) http://www.nrk.no/sorlandet/regjeringen-tillater-import-av-genmodifisert-mais-1.12014825 • På bakgrunn av denne saken fremmet Senterpartiet forslag om å forby omsetning av maislinjene T25 og NK603, samt at regjeringa skulle komme til Stortinget med en sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMOsaker. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61224 • Senterpartiet fremmet sammen med Ap, KrF, SV og MDG i innstillingen forslag om å «sikre en saksbehandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.» Dette forslaget ble nedstemt av H, Frp og V i Stortinget. De samme partiene stemte ned forslaget om å forby GMO-maisen NK603. https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-231/3/ Fakta • Genmodifisert soya, mais og bomull som tåler store menger av sprøytemiddelet Roundup har ført til en enorm økning i Roundup-forbruket i USA. Miljøbevegelsen advarte mot at dette vil føre til at også ugraset vil utvikle resistens mot Roundup. Dette viste seg dessverre raskt å stemme. I en artikkel fra New York Times i 2010 opplyses det at 10 ugrasarter i minst 22 amerikanske delstater er motstandsdyktige mot Roundup. http://www.nytimes.com/2010/05/04/business/energyenvironment/04weed.html?pagewanted=all&_r=0 • T25, den ene av de to omstridte maissortene som Sundtoft har lovet å vurdere på nytt, er resistent mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette ble tidligere solgt i Norge under handelsnavn som Basta eller Finale, men er nå forbudt å bruke på alle typer planter. Årsaken er at dette sprøytemiddelet kan gi akutte og kroniske skadevirkninger på hjerne, forplantningsevne og foster i pattedyr, inkludert mennesker. • GMO innebærer storskala industrielt landbruk med høyt forbruk av vann, kunstgjødsel og sprøytemidler. GMO-produksjon forutsetter store investeringer fra fattige småskala-bønder som er risikable og har skapt stor gjeldsavhengighet. Blant annet er GMO-frø patentert og bøndene har dermed ikke rett til å bruke frø fra egne planter. De må kjøpe på nytt hvert år, og dette skaper stor avhengighet av multinasjonale selskaper. Slik produksjon er ikke bærekraftig. • En rapport fra tyske Testbiotech fra 2013 viser at spredningen av modifiserte gener til naturen er utbredt i store deler av verden. Rapporten kaller situasjonen «ute av kontroll», og anmoder bl.a. EUs mattilsyn, EFSA, om å innføre nye og strenge prosedyrer for godkjennelse. Framtiden i våre hender publiserte 21.11.13 en omtale av rapporten. 189 http://www.testbiotech.org/sites/default/files/Testbiotech_Transgene_Escape.pdf http://www.framtiden.no/201311216310/aktuelt/mat/spredning-av-gmo-planter-ute-avkontroll.html Argumenter • Norge har gjennom EØS-avtalen et varig unntak på GMO-området, slik at den norske genteknologiloven (GTL) kan legges til grunn ved behandling av søknader om dyrking eller omsetning av GMO i Norge. • Gjennom norsk lov stilles krav om at en GMO bare kan godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. I tillegg skal det legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. • Det er et problem at behandlingstiden i GMO-saker har vært lang og at det er ønskelig med kortere behandlingstid. Vi kan bli møtt med • I svarbrev fra statsråd Tine Sundtoft står det at maislinjene T25 og NK603 ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land, er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge, men at norske myndigheter kan forby eller begrense omsetning i Norge. Det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25 eller NK603. https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-231/4/#a1 Jusprofessor Ole Kristian Fauchald sier følgende om klima- og miljøministerens nye lovforståelse av loven: «Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter og importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene.» (Bondebladet, 22.12.14) http://www.bondebladet.no/marked/sundtoft-har-snudd-gmo-bevisbyrden/ Med andre ord sier professor Fauchald at myndighetene med dette påfører seg selv bevisbyrden, og at det vil kunne bety at det lønner seg for selskapene å trenere saken. For at formålet med genteknologiloven skal ivaretas er det viktig at man fremdeles krever eksplisitt godkjenning fra norske myndigheter før en GMO er lovlig i Norge. • Journalist Øystein Heggedal hevder i en kronikk på NRK Ytring at undertegnede utelukkende forvirrer publikum om en av «vår tids fremste verktøy i jordbruket». Heggedal framstiller dyrking av genmodifiserte planter som et miljøvennlig framskritt for verdens jordbruk. • Heggdal mener det er den enkelte bondes frie vilje som gjør at de har tatt i bruk genmodifiserte planter. Svar: Han ser helt bort fra det press som utøves fra selskaper som Monsanto. Et selskap som både lager de genmodifiserte plantene og sprøytemidlene de tåler. Det å tro at et slikt selskap ikke utøver et betydelig press verden over er naivt. Lenker: GMO er ingen løsning. Kronikk på NRK Ytring fra Lars Haltbrekken og Trygve S. Vedum, 12.11.14 «Der GMO har vært dyrket over tid, er problemet med resistent ugras raskt voksende, spesielt i USA.» 190 http://www.nrk.no/ytring/gmo-er-ingen-losning-1.12037684 Samling av artikler, rapporter og debattinnlegg om GMO på norsk. Veterinærinstituttet, pr. 04.05.15. http://www.vetinst.no/layout/set/print/Temasider/GMO/GMO/GMO-aktiviteter/PubliseringGMO/GMO-nor Regjeringen har ikke fattet vedtak om GMO-mais. Nyhetssak på regjeringens nettsider, 30.10.14 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Regjeringen-har-ikke-fattet-vedtak-om-genmodifisertmais/id2009406/ 191 Rovdyrpolitikken Fakta: • Årets lisensjakt for bjørn og jerv har gitt følgende resultater: Jerv: felt 50, kvoten var på 142. Bjørn: felt 2, kvoten var på 9. • I 2011 vedtok et enstemmig Storting rovviltforliket. Dette skulle sikre både rovdyrbestanden og dyr på beite. Rovviltforliket kom etter vedvarende uakseptabelt høye tap av sau og tamrein pga rovvilt. I forliket slås det fast at det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. • Det er et flertall på Stortinget for endringer i rovviltpolitikken hvis vi legger Høyre og Frp sine valgløfter til grunn. Vi i Sp har sagt klart ifra om at vi vil støtte forslag til endringer i rovviltpolitikken. • I 8 år hamret Høyre og Frp løs på Senterpartiet fordi rovdyrpolitikken ikke var effektiv nok, ikke var god nok, fordi det ikke ble tatt ut nok rovdyr. «Med oss blir det en ny rovdyrpolitikk», lovte Høyre og Frp sine velgere. • At vi skal ha rovdyr i norsk natur er et valg storsamfunnet har tatt. Det gir store konsekvenser for mange enkeltpersoner. • I rovviltforliket pkt 4.2 står det at «Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd, ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlingene med Sverige skal starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest innen 2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene. Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.» Fristen for å få på plass en løsning med Sverige er gått ut. Saken må derfor løses nasjonalt. • Et eget utvalg har vurdert ulvesona. Disse leverte sin rapport i oktober 2012. Utvalget konkluderer med å videreføre ulvesona (8 var for 1 i mot), og at sona ikke skal utvides (6 var for, 3 i mot). Utvalget (enstemmig) legger vekt på behov for mer forutsigbarhet, og tydelig skille mellom prioriterte beiteområder og rovviltområder. • Vi avventer nå en sak fra regjeringa, basert på rapport fra ulvesoneutvalget, og faggrunnlag utarbeidet av departementet. Vi vet ikke når denne saken kommer. • I rovdyrforliket pkt 2.2.8 heter det at det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift. • Sørsamisk reindrift opplever i dag store utfordringer med tap av dyr på grunn av rovdyr. Dette gjelder særlig bjørn og jerv. I kalvingsperioden opplever utøverne store tap av dyr på grunn av angrep fra jerv. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig med økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for den sørsamiske reindriftsnæringen og nye tiltak for å redusere rovdyrkonfliktene. 192 Våre løsninger: • Sp har foreslått en lang rekke praktiske og konkrete tiltak, som alle er innenfor rovviltforliket, for å gjøre lisensjakta mer effektiv. Målet er å nå målene i forliket, hvor lisensjakta er hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden av jerv og bjørn. Dessverre har ingen andre partier støttet oss i Stortinget. • For oss i Sp er det viktig at rovviltforliket faktisk blir gjennomført. Etter fire års erfaring med forliket er det klart at man ikke har vært i stand til å gjennomføre lisensjakt på en slik måte at kvotene har kunne blitt tatt ut. • Tiltak som kan redusere konfliktnivået mellom rovdyr og beitedyr må iverksettes. • Sp mener at det må være en bedre differensiering for å kunne oppfylle den todelte målsettingen. I dag ser vi at forvaltninga i de prioriterte beiteområdene ikke tar tilstrekkelig hensyn til at beitedyra skal ha forrang. • Sp har også fremmet forslag om å bedre erstatningsvernet uten å få støtte fra andre partier. Slik situasjonen er i dag så vil grunneiere som får sin eiendom vernet etter naturmangfoldloven ha rett på langt bedre erstatninger enn grunneiere som blir fratatt muligheten til å fortsette sin husdyrproduksjon fordi deres eiendom blir en del av et yngleområde for rovdyr. • En evaluering av rovviltforlikets virkning for de sørsamiske næringsinteressene er påkrevet. Samtidig må nye tiltak for å redusere konfliktene vurderes. Øremerkede midler til gjeting under kalvingsperioden er et tiltak som bør gjennomføres der det er mulig og ønskelig. I de områdene som ikke er en del av yngleområdet for jerv bør det i sørsamiske områder være en stående jaktlisens gjennom hele året. • De sørsamiske beiteområdene inngår som en del av et område som både er yngleområde for bjørn og jerv. Dette øker belastningen for næringsutøverne betydelig. Prinsippet om byrdefordeling tilsier at man gjennomgår og reduserer kravet til antallet ynglinger for et av rovdyrene, evt. for begge. • Vi mener at følgende tiltak er aktuelle (disse er ikke partiets vedtatte politikk, men forslag som kan være aktuelle): • Regjeringen må gjennomføre rovviltforliket pkt 4.1, om at ulverevir i grenseområdet skal regnes inn i det norske måltallet, med en faktor på 0,5. • Regjeringen må sørge for at det blir lisensjakt på ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. • Lisensfellingsperioden innenfor forvaltningsområdet må bli like lang som utenfor ulvesona, fra 1. oktober til 31. mars. • Det bør vurderes å innføres fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesona i beitesesongen for bufe, og tilsvarende innenfor området for samisk tamreindrift hele året. • Områder som har ulv skal ikke ha andre store rovdyr • Uttak skal skje slik at hele revir tas ut når bestandsmålet er nådd. Vi bør vurdere å ta ut det reviret som er eldst, slik at de som har hatt belastningen lengst skal få slippe. • Revir skal kun kunne etablere seg i ulvesona (ingen «buffersone» og ulven skal kunne etablere seg i nye områder innenfor sonen) 193 Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet er rovdyrhatere som vil utrydde trua arter: • Nei, Senterpartiet støtter at vi skal ha bjørn, gaupe og jerv i Norge. Ulven i Norge er ikke utrydningstruet. Den ulvebestanden som befinner seg i Norge har finsk‐russisk opprinnelse og Senterpartiet mener at det ikke er et norsk ansvar å ta vare på denne rovdyrbestanden. • Folk som slipper dyra sine på beite er uansvarlige og bør ikke få erstatning fordi de ikke kan passe på dyrene • Bøndene passer godt på dyra sine, og har rett til å bruke beiteområdene. Rovdyrproblemene har økt fordi det har blitt bestemt at vi skal ha rovdyr i Norge. De som får oppleve negative konsekvenser av rovdyrpolitikken må få erstatning. Lenkesamling: Høyreordføreren i Hedmark sender brev til statsministeren om rovdyrpolitikken: http://www.ostlendingen.no/nyheter/elverum/elverum/rovdyrkonflikten-odelegger-elverum/s/22.2757-1.8384363 Nyhetssak, ulvesoneutvalget: http://www.nrk.no/ho/vil-beholde-ulvesona-1.8358563 Ulvesoneutvalgets rapport, Kunnskapsgrunnlag fra departementet og annen info fra regjeringa: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Faggrunnlag-for-bestandsmal-for-ulv-ogulvesonen/id2351064/ Forslag fra Sp om lisensjakt: https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2013-2014/dok8-201314-023/ Innstilling: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2013-2014/inns201314-197.pdf Forslag fra Sp om rovdyrproblemer i sørsamisk reindrift: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2014-2015/dok8-201415-124.pdf (vil bli behandlet til høsten) Forslag fra Sp om rovdyrforvaltning: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2014-2015/dok8-201415-121.pdf (vil bli behandlet til høsten) Forslag fra Sp om erstatningsvern: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2014-2015/dok8-201415-001.pdf Innstilling: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns201415-141.pdf Rovdyrforliket 2011: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/20102011/dok8-201011-163/ 194 Motorferdsel i utmark Fakta: • Senterpartiet sitt partiprogram slår fast at «Senterpartiet vil ha lokal forvaltning av motorferdsel i utmark». • Stortinget vedtok våren 2015 at kommunestyrene gis myndighet til å fastsette løyper for fritidskjøring. Lovendringen gir de viktigste rammene for kommunenes prosess; hvor løypene kan legges, hvilke hensyn kommunene skal ta når løypene anlegges og hvilke utrednings- og kartleggingskrav som gjelder. • Løyper kan bare fastsettes av kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer. • Når kommunene har utarbeidet et forslag til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk, skal dette sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven. • Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. • Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. • Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabo-kommuner og berørte statlige og regionale organer. • Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, altså ikke gi synlige, permanente spor i barmarksesongen. • Scooterløypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, og hvilke konsekvenser etablering av løypene vil ha skal vurderes når kommunen planlegger nye løyper. Flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilting og slakting vil omfattes av dette. Kommunen skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder for reindrift ved etablering av løyper. Løypene i de sentrale områder for flytting og kalving av tamrein skal være stengt fra 25. april. • Det er lagt opp til en vesentlig styrking av oppsyn og kontroll med scooterkjøring. States Naturoppsyn skal drive kontroll av kjøring utenfor løypene, og at de i tillegg gis myndighet til å kreve fremvist førerkort og andre dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen. SNO får også anledning til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig kjøring. 195 • Ap, Høyre, FrP, Krf og Sp er enige om at kommunene skal kunne gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad. • Kommunene gis også mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn med jervebåser. Våre løsninger: • Lokaldemokratiet er godt egnet til å ivareta forvaltning av lokale ressurser og foreta avveininger mellom arealbruk og naturforvaltning. Nærhet mellom de som fatter beslutninger og de som berøres av dem er en forutsetning for folkestyret. I motsetning til direktorat og statlige etater må lokale folkevalgte stå til ansvar for de beslutninger som treffes på dette området som på andre områder. • Lokaldemokratiet er fullt ut i stand til å balansere ansvaret for og behovet for en helhetlig forvaltning også når det gjelder motorferdsel i utmark. • Norge er et land med svært store variasjoner. Dette tilsier en forvaltning som kan ivareta ulike behov og hvor lokal kunnskap og tilpasning blir tatt hensyn til. • Lovendringen vil i seg selv ikke medføre en liberalisering av muligheten til å kjøre snøscooter. Det vil være opp til kommunene å avgjøre hvorvidt det i det hele tatt skal bli tillatt å etablere løyper. • Innenfor de rammene som settes nasjonalt, vil kommunenes praksis med etablering av scooterløyper kunne variere. Noen vil bruke muligheten til å legge seg nært opp til det loven tillater, mens andre sannsynligvis vil være mer restriktive. • Lovforslaget gir kommunene en begrenset adgang til å vedta faste traseer for bruk av snøscooter til fritidsformål. Det vil være opp til det enkelte kommunestyre å bestemme hvorvidt og i tilfelle hvilket omfang slike traseer skal etableres. • Det er påkrevd at politiet har en sentral rolle i arbeidet med kontroll av motorferdsel i utmark. I mange områder av landet har politiet bygd opp særskilt kompetanse knyttet til dette. Det er derfor naturlig at SNO og politiet utfyller hverandre ved at man trekker på den kunnskap som er bygd opp og at det ikke bygges opp parallelle organisasjoner. 196 Vi kan bli møtt med: • Senterpartiet vil tillate råkjør over hvite vidder Svar: Nei, Sp har gitt kommunene til selv å forvalte reglene for motorferdsel. Det er gitt under strenge begrensninger og krav. • Lovendringene Sp går inn for å liberalisere vil gi mange flere ulykker med snøscooter. Svar: I Sverige er det over 300 000 snøscootere, likevel er det vesentlig færre ulykker (6 dødsulykker i 2013) enn i Norge (77 000 snøscootere, 9 dødsulykker). Grunnen er at det i Sverige er etablert faste løyper, slik at kjøring i farlige områder blir redusert. • Enkelte mener forslaget uten konsekvensutredning strider mot grunnlovens § 112. Det er vanskelig å se at dette skulle være relevant. Småbåtloven ble endret i 2013 slik at det ble adgang til å bruke vannskuter minst 400 m fra land. Hverken staten, fylkeskommunene, kommunene eller miljøorganisasjonene la den gang til grunn at Grunnloven oppstilte noe krav om konsekvensutredning. Lenkesamling: Innstilling, endringer i motorfredselloven: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-253.pdf Lovforslag, endringer i motorferdselloven: https://www.regjeringen.no/contentassets/8ead9514b56e4239b51469739f22b7a2/no/pdfs/prp201 420150035000dddpdfs.pdf Referat fra debatten i Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/150507/ Foredrag av Stein Erik Stinessen, USS: http://utmark.no/system/files/nettsidebilder/dokumenter/150409_pp_motorferdseluss_lm2015_ses.pdf 197 Kollektivtrafikk Fakta • For første gang var det i 2014 over 70 millioner reiser med tog, som er en økning fra året før på 4,6 prosent. InterCity-strekningene fortsatte som den sterkeste vekstmotoren med 8,1 prosent flere passasjerer. Godsmengden på jernbane økte i samme periode med 6,2 prosent til 33,4 millioner tonn. • Regjeringen er i ferd med å avvikle tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (kalt KIDordningen). Denne har gjort det mulig å prøve ut nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, blant annet med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. Offensive angrepspunkt • Jernbanen må styrkes gjennom et integrert statseid jernbaneselskap, ikke oppsplitting i flere enheter. • Det må investeres mer i skinner og togmateriell. • Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt. • Tre fylkeskommuner har i perioden 2012-2014 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess (særlig i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal), og at det har bedret livskvaliteten til målgruppa. Regjeringen foreslår å videreføre forsøkene ett år til, men dette er for svakt når man vet hvor vellykket forsøkene har vært. Senterpartiet foreslår å utvide forsøksprosjektet til flere fylker og vil derfor doble bevilgningene med 4 mill. kr. • Etter Senterpartiets mening er det helt galt å avvikle en ordning som har til hensikt å bidra til at kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig – og samtidig sørger for et bedre tilbud til de reisende. Senterpartiet understreker at det her er snakk om «samferdselspolitisk nybrottsarbeid» og at staten nok i flere år framover bør bidra til at tilbudet utvikles og blir sterkere. Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen med 15 mill. kr. ifht. regjeringens forslag for 2015 – slik at det totalt kunne bli bevilget 20 mill. kr. kr til formålet. • Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bymiljøavtalene og belønningsordningen for kollektivtransport er strategiske brikker i en storstilt satsing på bedre bymiljø og mer effektiv kollektivtrafikk i byområdene. Senterpartiet mener det er helt nødvendig å styrke belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byene i 2015 – og foreslo derfor en økning her på 140 mill. kr. Hva kan vi bli angrepet på? • «Senterpartiet vil ikke ha endring» o Jernbanen har blitt nedprioritert i mange tiår, vi har løftet investeringene betydelig de årene vi satt i regjering! Oppretting av nye selskaper fjerner ikke behovet for drift, vedlikehold og investeringer! 198 • «Senterpartiet gjorde ikke noe da de satt med makta» o Senterpartiet økte jernbaneinvesteringene betydelig da vi tok over i 2005. Senterpartiet har oppfylt de to foregående nasjonale transportplanene og NTP 2014-2023 inneholder en rekke tiltak som kan iverksettes for å styrke kollektivtransporten. Lenker Investeringer i jernbane gir uttelling http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ny-karing-Disse-landene-er-best-pa-jernbane-i-Europa8006209.html Jernbanetransporten i tall https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/jernbane/aar/2015-06-09 Se for øvrig omtale om jernbanereformen i sentraliseringsdelen (s. 90). 199 Godstrafikk - fra veg til sjø og bane Fakta • Prognoser viser at den totale godstransporten vil øke med 75 prosent innen 2020. • Econ Pöyry la frem en rapport i 2009 på bestilling fra blant annet Kystverket som viste at samfunnet kan spare opp mot 2 mrd. i 2030 om mer av godstrafikken kan skje på sjø og bane. • Over 500 000 trailere passerer grensen ved Svinesund årlig og resultatet er mer utrygge veier, forurensning og stor slitasje på veiene. • Hvert år dør gjennomsnittlig 27 personer på norske veier i ulykker der vogntog er involvert, viser tall fra SSB. • Ved en kollisjon med et vogntog er det langt større risiko for død og alvorlig skade. Tungtransporten har ikke høyere ulykkesfrekvens enn personbiler, men konsekvensene er mer alvorlig når man krasjer med et vogntog. Offensive angrepspunkt • Senterpartiet vil ha effektive knutepunkt som er lett tilgjengelige med bane og vei, hvor last effektivt kan flyttes mellom bil/båt/bane. • Senterpartiet vil ha en bonus for hver trailer som blir overført fra vei til sjø og bane, etablere en egen incitamentsordning for godstransport på båt. • Senterpartiet vil slå fast at ved å få mer gods over på sjø og bane, vil en redusere kapasitetpresset på vei, få mindre slitasje på vei og færre mulige trafikkulykker. • Senterpartiet går i mot å innføre kjøreveisavgift for gods og tømmer på bane. • Senterpartiet mener at staten må gå inn og redusere sine avgifter knyttet til sjøtransport. • Senterpartiet vil at staten skal sette krav om miljøvennlig transport ved offentlige anskaffelser • Senterpartiet vil bygge Stad skipstunnell nå! • Senterpartiet vil gi tilskudd til effektivisering av havne- og terminaloperasjoner • Senterpartiet mener at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for tømmertransporteffektiviseringen å fjerne «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har dessuten fanget opp behovet for en egen satsing på å rydde av vegen særlige «flaskehalser» på riksvegene, og satte av 50 mill. kr. til denne satsingen i 2015 i sitt alternative budsjett. • Senterpartiet vil slå fast at skal man klare å flytte gods over på bane, trenger man å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Her er det store problemer i dag. Senterpartiet har i sine forslag lagt opp til en 200 kraftig styrkning av investeringene i jernbanenettet, noe som til en stor del dreier seg om det å etablere flere krysningsspor. Dette vil styrke regulariteten for dem som trenger å få gods transportert, slik at man ikke velger biltransport for å sikre at godset kommer fram. Sp foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbane med 400 mill. kr. – noe som også vil påvirke godstrafikkens regularitet positivt. Hva kan vi bli angrepet på? • Hvorfor gjorde ikke vi noe med dette mens vi satt i regjering? Svar: Vi la frem mange forslag som dagens regjering har skrotet. Følgene av dette er at tiltakene utsettes i tid. • Senterpartiet prioriterer vei foran bane! Svar: Vi har lagt frem en offensiv Ntp med forslag til satsinger innen både bane og sjø. Lenker: Det er lov å satse på to hester http://www.shortseashipping.no/News/3098/Det%20er%20lov%20å%20satse%20på%20to%20heste r Mer gods på veien betyr høyere risiko for dødsulykker http://www.vg.no/forbruker/jernbanen/mer-gods-paa-veien-betyr-hoeyere-risiko-fordoedsulykker/a/23465484/ Sjøtransport er en svært lønnsom samfunnsinvestering http://www.shortseashipping.no/News/2797/Sjøtransport%20er%20en%20svært%20lønnsom%20sa mfunnsinvestering Godstrafikk på vei dominerer http://transportmiljo.no/tema/jernbane/godstrafikk/ Regjeringens jernbanereform baner vei for mer gods på lastebiler http://www.nationen.no/samferdsel/regjeringens-jernbanereform-baner-vei-for-mer-gods-palastebiler/ 201 Stikkord 110-sentraler; 76 akuttberedskap; 83; 109 akuttfunksjon (sykehus); 81 akuttkirurgi; 109 alkoholpolitikk; 102 anleggsmoms; 151 antibiotikaresistens; 183 arbeidsinnvandring; 72 arbeidsledighet; 10 arbeidsliv; 103; 126; 129 arbeidslivsfag; 137 arbeidsmarkedet; 10 arbeidsmarkedskriminalitet; 72 arbeidsmiljø; 124 arbeidsmiljøloven; 103; 124 arealplanlegging; 103 arkeologiske utgravninger; 158 arveavgift; 53 aviser; 95 Barentshavet; 174 barnevern; 38; 42; 45; 161 basestruktur; 95 bemanningsselskap; 121 beredskap; 75 beredskapslager; 184 bilavgifter; 172 bioforsk; 67 bjørn; 193 boplikt; 62 brannsikring; 155 Brannstudien; 76 brannvesen; 76 bredbånd; 6; 10; 87; 168 byråd; 24 byråkrati; 14; 169 CO2; 172 differensiert arbeidsgiveravgift; 50; 55 digitalt klasseskille; 87 direktorater; 15 dommerstillinger; 77 DPS; 115 drivstoffavgiften; 53 dyrevelferd; 69 eiendomsskatt; 97; 99; 158 eksportindustrien; 10 eksportstøtte; 65 elever; 129 energi; 177 energieffektive bygninger; 172 Energifondet; 178 energikrav; 172 Enova; 177 ensomhet; 103 ESA; 152 EU; 5; 7; 9; 10; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 55; 121; 122; 124; 160; 168; 171; 172; 173; 183; 189 EUs tredje postdirektiv; 88 EØS; 10; 50; 55; 72; 122; 152; 190 EØS-kontingenten; 17 fagskolen; 132 familielandbruket; 183 fartøyvern; 158 fast ansettelse; 124 fengsel; 77; 144 finanskrisen; 10 finanspolitikk; 71 fisk; 22; 61 fiskemottak; 70 fiskeri; 68 fiskerinæringen; 70 flaskehalser (tømmertransport; 88 flomsikring; 58 flyktninger; 160 flyplassavgifter; 73 flyplasser; 87 FNs høykomm; 160 FNs klimapanel; 171 folkeavstemning; 12; 41; 42; 44 folkebibliotekene; 149 Folkehelsemeldingen; 102 folkeretten; 140 Foretaksmodellen; 106 Formannskapsmodellen; 23 fornybar energi; 177 forskning; 91 forsvar; 95; 163 frie inntekter; 97 frisklivssentralene; 102 friskoler; 140 fritidsklubber; 149 fritt behandlingsvalg; 84; 109 frivillig arbeid; 149 Frontex; 161 fylkeskommunene; 12 fylkesnøklene; 50 fylkesråd; 24 fylkesveier; 12; 87; 168 fyringsolje; 172 generalistkommune; 12; 40 genmodifisert mat (GMO); 183; 185; 189 gjørv-kommisjonen; 75 godstrafikk; 200 grunnskole; 130; 133 grønne sertifikater; 177 havbruk; 68 Heimevernet; 95; 164 helse; 102 helseforetak; 82; 109 helseforetaksloven; 107 hemmelighold; 24 høyskoler; 91 idrett; 151 idrettsanlegg; 151 importvern; 69 infrastruktur; 168 innbyggerundersøkelser; 42; 48 Innovasjon Norge; 45; 47; 54 innsynsretten; 24 integreringstilskuddet; 161 intercity; 198 interkommunalt samarbeid; 39 202 ISDS; 21 Iskanten; 174 jernbane; 90; 168; 198 jerv; 193 jordbruket; 21 jordbruksforhandlingene; 61 jordbruksoppgjør; 6; 64 jordmortjeneste; 103; 114 jordvern; 180 KID-ordningen; 198 kirkebygg; 154 kjøreveisavgift; 200 klima; 171; 178 klimaforliket; 198 kollektivtrafikk; 12; 88; 172; 198 kommuneproposisjonen; 49; 51 kommunereformen; 12; 35 kommunestruktur; 12 kommuneveier; 87 kommuneøkonomi; 10; 47; 97; 99; 141 Kongsberggruppen; 164; 166 konsesjonslov; 62 kortbaneflyplasser; 87 kortreist mat; 184 kosthold; 102 kraftselskap; 58 kriminalomsorgen; 144 kultur; 149 kulturhus; 152 kulturløftet; 149 Kulturminnefondet; 158 kulturminner; 154; 156 kulturskoler; 149 landbruk; 61 landbrukspolitikk; 184 lavinntektsgrupper; 10 lensmannskontor; 75; 76 livslang læring; 132 Lofoten; 174 lokalaviser; 95 lokaldemokrati; 196 lokalsykehus; 81 lærere; 129 lærertetthet; 133 lærlinger; 124 mat; 183 matkasting; 187 matproduksjon; 69; 183 matsikkerhet; 21; 164 mattrygghet; 21; 164 mediepolitikk; 150 melkekvoteregioner; 65 Middelhavet; 160 midtdelere; 169 militærbaser; 95 miljøvennlig energi; 7 mobildekning; 87 mobilnett; 168 momsgrense for netthandel; 54 momskompensasjon for kulturhus; 152 momskompensasjonen; 152 Monsanto; 189 motorferdsel i utmark; 195 Nasjonal helse- og sykehusplan; 109 nasjonale turistveger; 88 Nato; 95; 160; 163 Nav; 45 netthandel; 54 nettselskap; 58 nordområdene; 165 Norsk Tipping; 149 NRK; 151 NSB; 168 næringsliv; 9; 53; 100 næringsskattlegging; 72 nærpolitireformen; 75 nærskoleprinsippet; 131 nødsentraler; 76 oljeinntekter; 9 oljeplattformer; 172 omsorg; 5 omstilling; 9 oppdrettsfisk; 183 oppgavedeling; 45 oppgavemeldingen; 12; 36; 40 opplæringsloven; 132; 138 ostetoll; 63; 184 parlamentarisme; 23 pasientbehandling; 113 pasientprising; 84 pelsdyr; 62 pendlere; 73 pensjonsforliket; 119 petroleumsaktivitet; 174 politi; 75 politidistrikt; 75 politireformen; 75 postdirektivet; 88 posten; 88 praktiske fag; 136 pressestøtte; 95; 149 pressproblemer; 180 primærhelsetjenesten; 84 priskontroll for landbrukseiendommer; 62 privatskoler; 140 psykiatri; 38; 45; 114 psykiske helse; 103 psykiske lidelser; 103 rassikring; 88; 168 regional utvikling; 47; 54 rehabiliteringstjenesten; 115 reindrift; 192 reiseliv; 57 rentekompensasjonsordnin g; 154; 159 responstid; 77 Revidert Nasjonalbudsjett; 48 Riksantikvaren; 154 Robek; 49 romfart; 58 rovdyr; 62; 192 rus- og psykiatri; 115 rus- og tobakkspolitikk; 103 rusmisbruk; 102 Russland; 163; 166 rådgivningstjenesten; 132 samferdsel; 5; 6; 87 Samhandlingsreformen; 113 samvirke; 69 selfangst; 58 selskapsskatt; 47; 49 SFO; 135 Siem Pilot; 161 sjøfolk; 58 sjømat; 69 203 skatt; 9; 71; 158 skattesvikt; 10; 48; 97 skogindustri; 200 skognæringen; 68; 88 skogplanting; 172 skole; 5; 129 skolefritidsordningen (sfo); 130 skolehelsetjenesten; 103 skolemat; 102 skolestruktur; 129 skyttervesenet; 95 småflyplasser; 87 snøscooterløyper; 195 sosial dumping; 72; 121 spesialisthelsetjenesten; 113 spesialundervisning; 134 Stad skipstunnell; 200 staten; 14 Statens vegvesen; 89 statlige arbeidsplasser; 71 statsbudsjett; 6; 9 Stavanger havnesilo; 164 studiebarometeret; 92 svart økonomi; 72 svømming; 130 sykehus; 45; 106; 113 sykehusnedleggelser; 81 sykehusreformen 2002; 106 Sylvi Listhaug; 66 Syria; 160 sysselsetting; 73; 97; 98 søndagsåpne butikker; 56; 126 tannhelse; 12; 84 taxfree; 74 Teknisk-industrielle kulturminner; 158 testregimet; 130 tigging; 19; 147 tippemidler; 151 TISA-avtalen; 20; 21; 22 tollbeskyttelse; 21; 65 tollvern; 21; 65 trafikksikkerhet; 169 Transnovas; 178 transport; 168 trepartssamarbeid; 124 Trygdeoppgjøret; 119 TTIP; 20; 65 TT-ordningen; 198 tvangssammenslåing; 40 uførereformen; 117 Ukraina; 163 ulv; 192 ungdomsrett; 132 universelle ordninger; 102 universitet; 91 utdanning; 129 utstyrsstipend; 131 Vabo-utvalget; 37; 39 valgfag; 131; 134; 137 varetektsfengslede; 144 vei; 5; 168 veiselskap; 168 vekstkommunetilskuddet; 97 Vidar Helgesen; 63 videregående opplæring (vgo); 131; 134 vind- og vannkraftverk; 177 Vinmonopolet; 102 voksenrett; 132 WTO; 20; 63; 184 yrkesfag; 130; 137; 141 yrkesopplæring; 137 økonomi; 9 åpenhet; 24 204 28
© Copyright 2024