1. No category

Innhold
Side 2
- Kirkevalget 2015
Side 3
- Miks
Side 4 og 5
- El Campaniaro
Det skal i 2015 gjennomføres valg til nytt menighetsråd samtidig med
kommunevalget i hele landet. Det betyr at også vi i Hana skal velge nytt
menighetsråd for den neste 4 års perioden.
Side 6 og 7
- Sardiner fra Sandnes
Her er det avgjørende for oss som sitter i valgkomiteen å få gode innspill fra dere som
bor i Hana Menighet. Valgkomiteen for menighetsrådsvalget i Hana Menighet i 2015
består av følgende personer:
Side 8 og 9
- Metro Bowling
Sandnes
Side 10
- Blomstene på alteret
Side 11
- Siv Mari Halvorsen
Side 12
- Info
Side 13
- Tårnagenter
Side 14
- Info
Side 15
- Kirkekalender
Side 16
- Kors til glede og utfordring.
Opplag: 3300
Frist stoff til neste nr:
22. mai 2015
2
Valg av nytt menighetsråd
Torstein Skretting
torstein.skretting@sandnes.kirken.no 48270993
Jone Hauken
frihauk@gmail.com97093102
Sigrun Heskestad
stig.heskestad@lyse.net41676736
Hvem som helst kan nominere kandidater, og de vil bli kontaktet av oss i valgkomiteen
for å motiveres til tjeneste i Hana Menighetsråd. Her følger litt tips til hva dere som
lekfolk kan bidra med i denne forbindelse:
• Foreslå gjerne folk dere ikke har snakket med. Vi kan
ta oss av den samtalen
• Dem du foreslår, må være medlem av DNK
• Du kan gjerne foreslå allerede sittende
medlemmer i rådet
• Du kan foreslå deg selv
• Du må fylle 18 år det året du velges inn for å sitte i et
menighetsråd
• Listen skal ha mellom 13 og 26 kandidater – 8 faste og 5 varamedlemmer
minimum
Hana Menighet er inne i en periode der vi har stabile stabsforhold og har hatt et
reflektert og fremsynt menighetsråd. Det er en god periode å komme inn i Hana
Menighetsråd. Vi håper dere som er medlemmer og bruker kirken, kan være proaktive
med å finne gode kandidater som kan videreføre det gode arbeidet det sittende rådet
har utført.
Selve valget blir holdt samme dag som kommunevalget, altså 13. og 14. september.
Det vil bli mulig å avgi stemme på gudstjenesten 13. september. Ellers blir det i eget
valglokale på selve valgdagen.
Nominasjonslisten skal være klar før 1. mai 2015, så vi tar gjerne imot forslag til
kandidater umiddelbart. Takk for at dere vil være med og utvikle Hana Menighet!
MIKS
Klokken slår 16:00 og inn strømmer barn i alderen 0-10 år.
Alle er klare for lek i Tripp Trapp åpen barnehage sine lokaler og til samling i
kirkerommet. Noen av de største barna tar ansvar for musikk fra anlegget og
PowerPoint på veggen, mens de minste
sitter forventningsfullt og venter på at vi skal
komme i gang med dagens «Presis». De som
har kommet opp til samling «Presis» kl. 16:30
har fått et lodd og er med i en trekning av en
liten gave fra eska vår. Fra høyttaleren hører
vi: «Her er det plass for alle. Her er en åpen
dør!»
I vår har vi hatt om Bøller og Helter i
samlingene våre. Her har vi fått høre om flere
av Jesus sine venner som var litt bøllete, men
også var helter. Vi har sunget mange kjekke
sanger som mange av barna kan godt.
Den norske kirke
HANA MENIGHET
Åsveien 124
4328 Sandnes
Visjon:
i Kristus, nær livet - i Hana.
Når vi nærmer oss slutten av samlingen,
kan vi kjenne duften av herlig middag fra
Menighetssalen der noen frivillige har stått og
kokkelert. Vi synger for maten og strømmer
inn til middag! På menyen vår har vi hatt:
Pastarett, laks, hamburgere samt kylling og
ris. Mange gode retter med mye godt tilbehør.
Mål:
«Å kjenne Gud og gjøre ham
kjent!»
Etter middag har vi Tripp Trapp åpen barnehage sine lokaler åpne for lek, og i
multirommet gjør vi klar for klatring i klatrevegg, innebandy eller litt legobygging.
Barna som har begynt på skolen, får tilbud om å være med i ei hobbygruppe der de
veksler mellom å bake, lage noe eller snekre.
E-post:
hana@sandnes.kirken.no
I det siste har vi hatt fra 50 til 85 besøkende på Miks. Da yrer det av liv og glede i
hele kirka.
Siv Mari Halvorsen
DØPTE
«Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.»
Linea Othilie Skretting
Ingvild Refvem
Orion Andreas Tingvik Friestad
Liam Matheo Svihus
Nallely Gomez Haugland
Johan Emil Meling Moldestad
Hanne Sofie Dorga
Elias Samuel Kjell Sørensen
Marta Synnøve Økland
Henrik Emil Heskja Usken
Ida Lund
Maren Tanatan Pedersen
Ane Våga
Torleiv Birkeland
Hana Kirke
Telefon: 48 27 09 93
Web:
http://www.hanakirke.no
Menighetsrådleder
Bjarte Skogøy
996 34 622
Bankgiro Menighetens
driftskonto:
3250.07.19469
Bankgiro givertjeneste
lønn/men. stillinger:
3201.32.16494
Bankgiro menighetsblad:
3250.07.19892
3
Adresser og telefoner:
Daglig leder:
Torstein Skretting
482 70 993
torstein.skretting@
sandnes.kirken.no
El Campanario –
Sjømannskirken i Calahonda
Tekst og bilder: Torstein Skretting
Sokneprest
Ronald Mong
950 08 040
ronald.mong@
sandnes.kirken.no
Kapellan (50% stilling)
Synnøve Roalkvam
51 68 58 31
913 80 551
synove.roalkvam@
sandnes.kirken.no
Jeg har hatt det privilegium å bli
godt kjent med denne plassen ved
årlige besøk med kompisgjengen, og
gjennom flere lengre opphold på kurs
og seminarer. Litt spennende er det
at også denne kirken har spesielle
referanser til Hana Kirke…
Kirkemusiker
Bjarte Lending
412 02 202
bjarte.lending@
sandnes.kriken.no
Trosopplæringsleder
Hilde Bjerga
951 46 780
hilde.bjerga@
sandnes.kirken.no
Ped. medarbeider/
Menighetspedagog
Siv Mari Halvorsen
952 02 037
siv-mari.halvorsen@
sandnes.kirken.no
Tripp Trapp åpen
barnehage
Styrer
Anne Elisabeth
Veggeland
51 68 58 36
482 20 717
anne.elisabeth.
Veggeland@
sandnes.kirken.no
Ped. Medarbeider
Helga Fykse
51 68 58 36
helga.fykse@
sandnes.kirken.no
4
Gårdsrommet
El Campanario er et bygg som trolig ble bygd på 1500
tallet. Det betyr «Klokketårn». Det har ifølge Wikipedia
trolig hatt en historie som fransiskanerkloster, festning
til forsvar mot Maurerne, og faktisk hovedkvarter for
Guardia Civil under general Franco.
Døpefonten
DØDE
«Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.»
Askild Salte
Alfred Ramsfjeld
John Brunvær
Karoline Rødde
Mikkine Horpestad
Gunnar Berge
Gerdy Hesby
Berta Hansen
Harry Hotze Bakker
Jonas Magnus Sømme
Ragna Egeland
Theodora Torkildsen
Sigrid Hansen
Bygget ble kjøpt av Sjømannskirken og Diakonhjemmet i 2002 og har gjennomgått en total renovering. Det består nå av
kirkerom, flere overnattingsrom, bassengområde, patio og møterom. Det blir flittig brukt av menigheter til seminarer og
kursvirksomhet.
Infotavlen
Hvordan er så knytningen til Hana? Det første og enkleste tegnet
er nok døpefonten som flere vil dra kjensel på. Da er det ingen stor
hemmelighet at Per Odd Aarrestad har stått for utsmykningen av
El Campanario, og
en kjenner igjen den
utstrakte bruken av
stein til både alter og
døpefont. Per Odd
startet dette arbeidet
i desember 2003
(kilde Spaniaposten).
Kirken ble offisielt
åpnet og vigslet 9.
mai 2004 ved Biskop
Hagesæther.
Staben i Hana var i
2014 på El Campanario til samling i en kort uke. Det var et inspirerende
opphold og vi merker fortsatt etterdønningene etter effekten av en slik
tur. Det er helt klart at rammene som El Campanario gir, i form av bygg og
atmosfære, er med på å forsterke oppholdet.
Alterparti
Vi vil tale varmt om plassen, og håper flere i vår
menighet kan få sjansen til å besøke dette stedet og
oppleve utsmykningen som vi kan være med og dele
stoltheten over.
Skapalteret
Ta gjerne kontakt med det
hyggelige vertskapet der
nede for en god prat om et
opphold for deg og dine.
Glassmaleri i taket
Lesepulten
5
Sardiner
fra
Sandnes
Det er en kjent sak at Stavanger var den store «sardinbyen». I 1895 hadde Stavanger
90% av Norges sardineksport. Allerede i 1873 startet fabrikken Stavanger Preserving.
Først riktignok med kjøtthermetikk, men fra 1879 med sardiner. Dette var for øvrig
den eneste fabrikken i bransjen som oppnådde å feire hundreårsjubileum.
Men «di Sandnes» kom også sterkt med etter hvert. Til sammen er det registrert over 20 hermetikkfabrikker
med tilhørighet i nåværende Sandnes kommune (inkl. Høle og Ims).
I begynnelsen av forrige århundre var det stort brislingfiske i Ryfylkefjordene, også ofte i Gandsfjorden. Ja,
enkelte år var brislingstimene så store og så langt inne i fjorden, at fiskerne stengte av hele vågen fra Hana
til kaien på den andre siden.
Etter hva jeg har funnet ut, var Lars Johnsen først ute med nedlegging av brisling i Sandnes Preserving Co AS på Simonsbakken
(Strandgata) i 1915. Han hadde tidligere drevet med nedlegging av krabbe, men gikk så over til sardiner.
I 1916 og 1917 ble det startet hele 7 hermetikkfabrikker i Sandnes. Noen av disse var filialer av Stavanger-fabrikker, mens
andre var selvstendige nye fabrikker med eiere fra Sandnes.
Men siden vi som vanlig er oss selv nærmest, får vi kanskje konsentrere oss mest om de fabrikkene vi vet om på Hanasiden.
Rønneberg Preserving var en filial av hovedfabrikken i Stavanger. Den var relativt stor og sysselsatte 100 kvinner og 12-15
menn i de beste sesongene. Kapasiteten var da 300 skjepper brisling om dagen. (1 skj.=20 liter innen fiskeri). Jeg har fått
opplyst at denne fabrikken lå innerst i vågen på Hanasiden. Fabrikken ble nedlagt ca 1940.
Capella Canning lå der Carlsen Elektro nå har sin butikk. Denne fabrikken gikk konkurs i 1934 og ble solgt til Adolf Rovik,
som etablerte leirvarefabrikk i anlegget.
Olav Simonsen (sønn av Emanuel) startet Sandnes Conservesfabrikk AS i bygningen til tidligere Holmens Potteri i Rovik. Det
ser ut til at navnet senere ble forandret
til Holmen Preserving. I en omtale fra
1921 er det nevnt at 60 - 80 personer
arbeidet her. Foruten brisling, ble
også makrell, sildesardiner, kippers og
krabbe hermetisert. Bygningen ga også
rom for leiligheter til folk som jobbet
i fabrikken.Fabrikken ble nedlagt i
midten av 1930-årene. Bygningen ble
senere benyttet av Polaris.
I Sandnes historie- og ættesogelag
sin første årbok fra 1998 forteller
Erna Stava om sin oppvekst på Hana i
1930-årene. Hun skriver at ungene ofte
var nede på hermetikkfabrikkene på
Hana, mest på Holmen og Rønneberg.
Der fikk de varmrøykt brisling i grå
papirposer. «Det smakte himmelsk,»
6
skriver Stava. Hvis guttene manglet poser, fikk de brislingen rett i lua, og satte den
tilbake på hodet når brislingen var fortært. «Dette ga fett til håret og mat til lusa,»
skriver hun.
Brislingen kom til fabrikkene i iset tilstand, ble vasket i rennende vann og tilsatt
salt. Etterpå ble den grovsortert etter størrelsen og tømt på høye arbeidsbord. I
forkant av bordene var det forsenkninger der brislingen ble satt med hodet ned og
halen opp. En tynn stålstang ble så tredd gjennom alle hodene. Stangen med 2226 brislinger på ble plassert i en treramme. Rammene ble satt i en vogn som ble
kjørt inn i ovnen for røyking. Etter en times tid i røykeovnen ble hodene kappet av
(maskinelt), og brislingen var klar for å legges i blikkesker (eller heter det bokser?).
Dette ble gjort for hånd, av kvinner med raske fingre. Det sies flinke leggere bare
brukte 5-6 sekund pr. eske. Etter påfylling av olje eller tomatsaus og pålegging av
lokk, gikk eskene gjennom falsemaskinen og deretter til autoklaven for stiming og
sterilisering under trykk med 112 gr. C. Tilslutt ble eskene vasket, tørket for hånd,
påsatt etikett, og pakket i kasser for utsendelse.
Og vips, så var brislingen blitt til sardin i olje/tomat. Dette er et av de små under
som skjer i matvarebransjen, der også en gammel ku kan bli til den fineste oksesteik.
Nå opplyser riktignok mitt gamle leksikon, at selv om sardin er en fisk på ca. 30
cm, så brukes også betegnelsen på forskjellige arter av småfisk som legges ned
hermetisk. Så da, så.
Etikettene (iddisar på stavangersk) var fargerike og mangfoldige og ble et yndet samleobjekt. Jeg er blitt den lykkelige
eier av «Iddiskalenderen 2014» med bilder av flotte «iddisar» fra hermetikkindustrien i Sandnes. Kalenderen er utgitt av
Iddisklubben «Norway Brand» i Stavanger.
Asbjørn Sørbø
Kilder:
Diverse bøker om Sandneshistorien.
Takk også til John Gunnar Johnsen for nyttig informasjon og bilder.
Begravelsesbyrå
LURA TRYKKERI AS
51 70 71 50 | post@luratrykkeri.no
Sandnes
Obed
Sandnes
24-timers vakttelefon
tlf: 06233
24-timers vakttelefon
tlf: 51 68 13 00
Distriktets største gravmonumentutstilling
7
Metro Bowling Sandnes
Tekst og bilder: Asbjørn Sørbø
Bowling (av engelsk Bowl, kule) er et gammelt spill. Også oldtidens egyptere lekte seg med et lignende spill
for 3-5000 år siden. Det er funnet rester av deres «bowlingkuler», som var laget av skall av korn, dekket med
f. eks. skinn, og bundet sammen med hyssing. Dagens bowling stammer fra
USA, hvor reglene ble fastsatt ca. år 1900. Til Norge kom idretten først rundt
1960, der Norges Bowlingforbund ble stiftet i 1962.
Moderne bowling går som kjent ut på å trille en tung kule på en lang
bane (19,2 m på Hana) mot ti stående kjegler, for å slå ned så mange kjegler som mulig i hvert kast.
Metro Bowling er Norges ledende bowlingkjede, med ti
bowlinghaller fra Østlandet og vestover til Sandnes og
Stavanger. En av disse hallene finner vi i Hana Sanz Senter
(Hanasenteret). Metro Bowling har holdt til her siden 2002,
forteller avdelingsleder Tommy Nærland. Selv under den verste
rive- og byggeperioden ved senteret, holdt de stand, selv om det var mye rot i området. Besøkstallet gikk da noe ned,
men har senere tatt seg opp igjen. Ti ansatte jobber her, de fleste på deltid.
Årsomsetningen er hemmelig, men Tommy medgir at bedriften går i pluss, og det er jo bra.
Mandag og lørdag åpner de kl. 11, de andre dagene kl. 12. Fredag og lørdag blir du ikke kastet ut før kl. 24, ellers er
stengetiden kl. 23.
Jeg møtte opp kl. 12 en dag i romjulen, og da var det
nesten tomt i hallen. Kun to personer var i gang med
bowlingspill. Det bekrefter Tommys utsagn om at
Sandnesfolk er litt trege om morgenen, men kun en
halvtimes tid senere var det nesten full hall.
På nettsiden til Metro Bowling Sandnes kan vi bl. a.
lese: «Bowling er gøy, og veldig enkelt å komme i gang
med. Utstyret er tilpasset både lillebror og svigermor».
At «lillebror» klarte seg bra, fikk jeg selv se. Viktor
Løvoll Stokka på nesten tre år, var i full gang på bane
1. (Det finnes egne stativ der barna kan trille kulene
ned på banen, i stedet for å kaste). Farens eneste
bekymring var at Viktor kunne miste den tunge kulen
ned på tærne, men jeg hørte ingen hyl, så det gikk nok
fint.
Etter hvert kom det nok også noen svigermødre, men
de turde jeg ikke forstyrre.
8
Avdelingsleder Tommy Nærland
Ved ankomst får man tildelt en bane (eller flere), og
navnene på deltakerne blir notert. Dette kommer
opp på en skjerm ved hver bane. Hver spiller får to
kast pr. omgang, og hver serie er på ti omganger.
Teknikken holder styr på poengene, så man trenger
ikke ha sekser i matte for å følge med, bemerker
Tommy.
Det er nok mest ungdom som besøker
bowlinghallen, men i helgene kommer også
mange familier. Tommy kan også friste med
«pensjonistbowling» hver mandag kl. 11.
Bursdagsfeiring er også blitt populært. Etter å ha
Viktor i aksjon
spilt bowling en times tid, får ungene servert
pommes frites, pølser eller pizza, med is, brus eller
slush.
Jeg foreslo at kona kunne feire bursdagen sin på
Metro i romjulen, men forslaget falt. Får se om jeg
kan få henne med på «pensjonistbowling» i stedet.
Bowling er både enkelt og spennende, og
nettsidene viser at bowlinghallen på Hana har
tilbud både til grupper, familier og lukkede
selskaper, utenom det som er nevnt. Og selvsagt
kan man bare stikke innom (uten å bestille noe på
forhånd). I bowlinghallen finnes også en snackbar
som kan friste med pizza, hamburger, pommes
frites, mineralvann og mer.
Kommer ikke kula?
Se metrobowling.no --> Sandnes for
informasjon, priser, bestilling osv.
Så da er det vel bare å få med seg en venn eller
to å konkurrere mot, og ta turen innom.
Viktor Løvoll Stokka klar til kast
Ring Svein på
tlf 95 23 50 87 for mer
informasjon og prisoverslag.
Gratis befaring på hele
Nord-Jæren.
9
Blomstene på alteret
Kari Overskott Olsen har i nesten 20 år levert blomster til alteret
i Hana Kirke. Hun driver firmaet «Blomsterkvisten» og leverer
dekorasjoner og oppsatser etter bestilling. Hun lager disse
kunstverkene i sitt verksted i Toppmeisveien på Hana.
Hver søndag når det er gudstjeneste i Hana, sørger hun for at det er friske
blomster i vasen på alteret. Mange av oss legger merke til og setter pris på
de fine blomstene. Det kan være buketter eller såkalte fasadedekorasjoner, i
ulike blomstertyper og farger. Blomstene på alteret er som små kunstverk i seg
selv. I et så rikt utsmykket kirkerom som her i Hana, synes Kari det er riktig at
blomstene innordner seg utsmykningen i rommet. Det er heller ikke likegyldig
hvilke farger hun velger: blomstene følger de liturgiske fargene i kirkeåret. Hvitt
er fargen for festdagene, rødt er fargen for pinse og martyrdagene, grønt er
fargen for treenighetstiden og åpenbaringstiden, fiolett er fargen for advent og
faste. Dikteren Grundtvig har sammenlignet kirkeåret med en blomsterkrans:
«Kirkeåret er som en
blomsterkrans vi fletter.
De grønne bladene er alle
søndagene.
Høytidene vokser opp som
blomster med hver sin duft og
hver sin farge.»
Kirkeårets liturgiske farger
er her til venstre illustrert av
Ingjerd Pettersen-Hagh som
en blomsterkrans. Fra boken
«Årets rytme» av Vera Molland
Fargene på årskalenderen.
Der den liturgiske fargen er
grønn, står Kari fritt i valget av
farger på blomstene. Bladene er
jo grønne.
Ved feiringer av konfirmasjoner og brylluper pyntes det ekstra ved alteret, i
inngangspartiet og på kirketorget. På den brysthøye skilleveggen som fronter
oss når vi kommer inn i kirketorget, gjør det seg ekstra godt med blomster.
Her kunne gjerne Kari sett for seg at det oftere ble pyntet med for eksempel
hengende blomsterranker, eller enkeltblomster plassert på rekke. I tillegg gjør
det seg med enkle blomsterhoder i små glass på hvert kafébord. Men det er ikke
til å legge skjul på at blomster er dyrt.
Her er en enkel bukett i hvitt for
nyttårshøytiden. Kari hadde også Prøysen
i tankene: «du skal få en dag i morgen
med blanke ark og tegnestifter til», som
passende for et nytt år.
Neste gang du er i kirken, ta gjerne et
ekstra blikk på de vakre blomstene på
alteret! Som de fleste av oss pynter bordet
når vi skal ha gjester til måltid, smykker
Kari nattverdbordet med alterblomstene.
Det er en viktig og fin oppgave.
Kari Overskott Olsen tar gjerne imot
bestillinger fra deg hvis du har lyst å pynte
med blomster til en anledning.
Karin Johnsen.
10
Kari i aksjon.
Ny medarbeider
Hana menighet har igjen ansatt en person i menigheten med tittel menighetspedagog. Fargerike Siv-Mari
Halvorsen har kommet inn i staben. Og hvem er så denne «fragla»?
Siv-Mari Halvorsen (38)
Gift med Frode, to barn Jenny (8) og Tonning (5)
Bor på Vatne.
Siv-Mari er også av eldre årgang som titulerer seg med
førskolelærerutdanning fra Høgskolen i Stavanger, ikke universitetet.
Hun var ferdig med utdannelsen i 1999, og har siden da jobbet som
pedagogisk leder i barnehage, frem til august 2014. Hun hadde 3 år i
Kreativ barnehage på Bogafjell, og 12 år i Hans og Grete barnehage på
Stangeland.
Siv-Mari er glad i utfordringer, noe som førte til at hun i 2005 måtte ha
en luftetur bort fra Hans og Grete, for å få nye utfordringer, noe som
bød seg da Klippen menighet startet Kreativ barnehage.
Hun er en engasjert og leken person som liker når ting «koker» litt
kreativt. Her i staben betegner hun seg selv som en løs kanon på dekk.
Etter mange år med en leken og lite selvhøytidelig tilnærming til mangt
og meget, så er det aldri helt godt å vite hva som kan dukke opp.Vi har
sett at hun har flere sider å by på. Noen husker nok rappen hennes
angående pinse, «stagedive’n» i forkant av andakt på juletrefest i 2011,
eller den lettere forvirrede høna som var til og fra på årets juletrefest.
Bortsett fra å være «stabens» klovn og den som er med «og legge lista lavt» i Hana Kirke, har hun et brennende
engasjement for at alle barn i Hana som ønsker det, skal ha mulighet til å bli kjent med kirken, kjenne seg velkommen og
hjemme i den, samt oppleve fellesskap med andre kristne.
Siv-Mari kommer fra Kvernavik i Stavanger. Der tråkket hun sine barnesko i søndagskole, skolekor, barnegospel og
etter hvert i ungdomsklubben «Binders», som var Sunde kirke sitt tilbud til ungdommene. (Det som er litt festlig i den
sammenheng, var at koret «Bukkene Bruse» og det kristne miljøet på Høyland, hadde en stor stjerne
hos den ungdomsgjengen). Den fritidsaktiviteten som tok mest av hennes fritid, var korps. Hun var
så ihuga at hun etter hvert fikk sitt eget instrument, som hun ikke er redd for å glede menigheten
med.
Arbeidsoppgavene hennes er hovedsakelig å delta på trosopplæringstiltak for barn i skolealder,
samt sørge for at søndagskolen i Hana menighet har bra innhold og nok medarbeidere. Det
som motiverer og engasjerer mest i jobben, er å få møte alle de flotte barna som er innom på
trosopplæringstiltakene, og se den omsorgen de viser hverandre. Det imponerer stadig vekk
hvor mye som bor i barna. Det er et privilegium å få komme så nært på så mange. I tillegg
jobber hun 60% i Tripp Trapp åpen barnehage som førskolelærer. Det sørger for en god
faglig kompetanse i Tripp Trapp sammen med de andre kollegene.
Før presentasjonen er slutt, vil hun skryte av de fantastiske søndagskolehjelperne som er
med og gir Jesus til barna. Både de voksne og de unge. Søndagskolen i Hana har fått et løft
takket være dem. Og nå håper hun at mange flere melder seg. På søndagskolen er det plass
til alle.
Hun er takknemlig for den flotte velkomsten hun har fått i Hana, og tenker at her skal hun bli
i mange år fremover, da jobben er av en slik karakter at utfordringer og kreativitet har gode
vekstforhold.
Torstein Skretting
11
Nytt fra menighetsråd og stab
Her følger noe mer informasjon fra stab og menighetsråd for denne perioden:
BYGG
Vi har nå fått orden på SD anlegget vårt som gir oss mulighet til fjernkontroll av varmestyring i Hana Kirke. Det er
nå under testing, og det ser ut som det virker fint. Det skal nå kobles opp mot bruksmønster, slik at vi får senking av
temperatur når kirken ikke er i bruk.
Samtidig har vi nå hatt lift i kirken rett før påske.
Det var et puslespill mellom skolegudstjenester og
påskevandringer, men vi kom omsider i mål med alt
vi skulle gjøre. Vi har fått byttet alle lyspærene i hele
kirkerommet til å bli LED pærer, og sparer 50W pr.
lampe! Vi har også fått montert et lenge etterlengtet lys
fremme i koret for å lyse opp for presten. Samtidig tok vi
et løft og fikk frontlys som også lyser opp ansiktet til de
som står framme, både ved alter og på talerstol. Som en
bonus har vi også fått mulighet til å leke litt med fargene
på disse lysene, så nå kan vi selv lage stemning under
konserter og andre arrangement.
Det neste på programmet vårt, er å få lyd og bildeanlegg
nede i peisestuen. Her ligger nå ordren inne, og
installasjonen kommer nå over påske.
STAB
I staben er det en endring. Det er Siv-Mari Halvorsen som har blitt tilsatt i fast stilling. Den midlertidige stillingen er nå
omgjort til fast.
VI har også mottatt oppsigelse fra Helga Fykse i Tripp Trapp Åpen Barnehage. Hun har fått mulighet til 100% stilling hos
en annen arbeidsgiver. Vi lyser ut nå ganske umiddelbart for å få inn hennes erstatter.
RÅD
Vi har hatt menighetsråd nå i mars. En av de store hovedsakene der er at rådet skal avgi en høringsuttalelse på hvordan
Den Norske Kirke skal organiseres i fremtiden. Dette er et møysommelig arbeid, og nå har soknepresten og daglig leder
fått mandat til å utarbeide et utkast til uttalelse.
Skulle det være noen som har noe på hjertet til stab eller råd, ta gjerne
kontakt med kontoret!
Torstein Skretting
Redaksjon Menighetsblad
Firma
Bjarne
Helge
Bergeannonseplass
– redaktør Hov
Ledig
N.
Hana
- 4300 Sandnes
helgeberge1937@gmail.com
Telefon 51 66 25 24
Olaug Refvem
Asbjørn
Geir
VølstadSørbøRørl.Gunnar Larsen as
R. Karin Johnsen
Gravarsveien 58
4306 Sandnes
Elisabeth R. Kuvåssæter
Tel: 51 66 11 44
geir@glarsen.no
Torstein Skretting
fax: 51 66 75 06
www.glarsen.no
12
mobile: 404 13 752
Livets merkedager
Gravmonumenter i stort og variert utvalg.
MINNESTUND
Kronen Gaard byr på verdige
og fine minnestunder i flotte
og rolige omgivelser.
VELDE
PUKK
Hana Kirke
Tlf. 51 60 83 00
salg@kronen-gaard.no
www.hanakirke.no
Kom besøk oss på nett!
TÅRNAGENTER 2015
Nok et supert
trosopplæringstiltak har
gått av stabelen. Denne
gang var det 3. klassingene
som var invitert til å være
tårnagenter for en dag. De
skulle løse oppdrag og gå
på symboljakt i kirken.
Vi trener på observasjon
underetasjen og innta agentdrikken.
Det hele startet med at de
måtte manøvrere seg gjennom en labyrint. Det krevde både
tålmodighet og årvåkenhet. Ikke nok med at de ikke fikk lov til å
røre tregulvet på kirketorget, de måtte også lete etter symboler
underveis. Vel gjennom labyrinten, stemplet de inn som ekte
tårnagenter. De fikk agentnummer og bevis, før de kunne gå i
Det var en gjeng på 14 barn som deltok. Det var jevn fordeling av jenter og gutter. Etter en liten presentasjonsrunde med
agentnavn og nummer i multirommet, var det klart for oppdrag. Det foregikk i kirkerommet
- hvor en sporty formann i menighetsrådet stilte i full dress og agentkoffert, «akkompagnert»
av agentmusikk og røyk fra tørris. Han ga barna den ekte følelsen av at noe ekstra viktig og
spennende skulle skje.
Hva kan vi observere her?
Oppdragene var: symboljakt,
male symboler, lære agentsang og
forberede gudstjenesten dagen
etter. Barna tok oppdragene
alvorlig, og brukte god tid
både på formingsaktiviteter og
gudstjenesteoppdragene. Agentene
var fabelaktig flinke til å lære seg
sang med både rapp og bevegelser.
Det gikk på veldig kort tid.
For en ekte tårnagent er det
absolutt nødvendig med en tur opp
Agenten med oppdraget
i kirketårnet. Her fikk de mulighet til
å oppleve klokkene på nært hold. Bare turen opp i tårnet var
en minneverdig opplevelse. Passe høyt, passe trangt og akkurat
passe utfordrende. Tårnagentene laget også herlige risboller til
søndagens kirkekaffe. Det var ikke hvilke som helst boller - det var hemmelige beskjeder i dem.
Det var en super dag, etterfulgt av en opplevelsesrik gudstjeneste på søndagen. Da talte Ronald om Noahs ark, og alle
symbolene vi møter i den fortellingen.
Også dette arrangementet hadde med seg en herlig gjeng av frivillige, både fra foreldregruppa og blant ungdommene i
menigheten. Takk til dere alle for bidrag.
Tårnagentene er et alle tiders opplegg som vi håper mange flere vil benytte seg av neste år. Kan anbefales.
Siv Mari Halvorsen
Daleveien 29, 4328 Sandnes
Telefon 51 66 11 44
Aspervik,tlf.:
www.glarsen.no51 66 63
Gamle Forusvei 6
Tlf. 51 81 93 20
60
Butikk Hanavegen 8
Tlf: 51 60 19 90
Installasjonsavdeling
Daleveien 29. Tlf: 51601980
Adr. Hanaveien 4–6
4327 SANDNES
Tlf. 51700900
13
SLUSH KURS
2015
6.-7. mars arrangerte vi SLUSH kurs i kirka. Det er kurs for «Sprell Levende Unge
Søndagskole Hjelpeledere». Det var en herlig gjeng som telte 10 deltakere. Av
disse var allerede 6 involvert i Hana kirken sitt søndagskolearbeid, men 4 var
vågelige nok til å begi seg ut i ukjent terreng.
Som navnet tilsier, så var inntak av slush et selvsagt innslag. Vi
startet med slush og presentasjonsrunde. Det var Helga
Fykse, som mange kjenner fra Tripp Trapp som var
kursholderen. Hun leverte oss et variert og
spennende innhold med stort engasjement. Selv
om mange var trette klokka syv på fredagskvelden,
holdt hun motivasjon og giv oppe med gøyale
aktiviteter som Quiz, skattejakt i Bibelen, bli kjent bingo
og mye mer.
Det var ikke bare lek, noe undervisning ble det også. Vi
fikk høre om skapelsesberetningen, profetiene i gamle
testamentet, trening i hvordan man slår opp i bibelen. Vi fikk
også innblikk i hvem vi er som person. Hva er vi gode på? Hva
liker vi? Er jeg ordsterk? Eller er jeg tallsterk? Menneskesterk?
Jeg nevnte at vi hadde
slush flere ganger i løpet
av helga. Vi koste oss også
med riktig god mat. Pizzasnurrer på fredag og taco på lørdag. Gjennom
aktivitetene og måltidene fikk vi bygge og styrke relasjonene oss deltakere
i mellom. Deltakergruppen var jevnt fordelt mellom kjønnene. De gikk alle
i 5. og 6. klasse. Også denne gang hadde vi fantastisk hjelp fra ungdommer
fra Øygard. Vi er heldige her i menigheten som har så flotte rollemodeller
til de yngre barna.
Etter endt kurs fikk alle kursbevis, og samtlige nye deltakere har meldt
interesse for å være med i Hana Sprell Levende, noe som er supert.
Det var et vellykket kurs, som frister til gjentakelse. Da deltakerne skulle evaluere opplegget, var tilbakemeldingene
klare: Ingen ting burde gjøres annerledes - det var helt topp. Eller - Kanskje en overnatting kunne toppet det?
Det sier noe om at alle trivdes sammen, og ønsket å tilbringe mer tid med hverandre. Jeg ser frem til videre samarbeid
med denne herlige gjengen. Og neste gang er det bare å melde seg på. Bli en Slush’er du også!
Siv Mari Halvorsen
Vil du bli med i speideren...
som leder, speider eller bare hjelper?
I Hana er vi omlag 100 speidere fra 2. klasse til senior. I speideren er det plass til alle
uansett alder. Hanaspeideren er drevet av frivillige ledere og dugnadsarbeid, og vi
er helt avhengige av ledere og foreldre som hjelper oss med dette.
Vi har et eget speiderhus i Skippergata 88, men er allikevel mye utendørs på
speidermøter og turer. Blant annet er gapahuken og skogen ved Hana kirke ofte
brukt av speiderne. Hanaspeideren har et godt samarbeid med kirka, og deltar på to
gudstjenester i året.
Speideren er en allsidig aktivitet, og ungene lærer seg ferdigheter innen ulike områder
som matlaging utendørs, førstehjelp, knuter, pakking av sekk og kunnskap om naturen
og ferdes i den. Først og fremst ønsker vi å gjøre speiderne selvstendige, samt gi dem
opplevelser av mestring. Samarbeid er også svært sentralt i aktiviteter som speiderne
14
KIRKEKALENDEREN
Se også:www.hanakirke.no
VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE
19 april
11:00Gudstjeneste Mong
26 april
11:00Gå ut-gudstjeneste Mong, Roalkvam
03 mai
11:00Konfirmasjonsgudstjeneste
09 mai
12:00Konfirmasjonsgudstjeneste
14:00Konfirmasjonsgudstjeneste
10 mai
11:00Gudstjeneste Mong, Roalkvam Dåp
14 mai
12:00Kristi himmelfartsdag. Gudstjeneste på Dalsnuten. Roalkvam
17 mai
Ikke gudstjeneste i Hana. Vi er med på arrangement på Roviksheimen
24 mai
11:00Pinsedag. Mong Dåp
31 mai
11:00Gudstjeneste. Mong
07 juni
11:00Gudstjeneste. Roalkvam. Miljøagenter. Dåp
14 juni
11:00Gudstjeneste. Mong
21 juni
11:00Gudstjeneste. Mong Dåp
28 juni
Ikke forordnet gudstjeneste
holder på med.
Gjennom hele året reiser speiderne i Hana på overnattingsturer. Vi har en egen speiderhytte på Madland som blir
besøkt både av våre speidere og også av andre speidergrupper, både høst og vår. Høydepunktet for speiderne er nok
allikevel å kunne dra på en ukes leir om sommeren.
I Hana har vi et godt lederfellesskap, og har flere sosiale samlinger i året. For å opprettholde den høye aktiviteten,
trenger vi en god lederressurs. Er du interessert? Ta kontakt med gruppeleder: gruppeleder@hanaspeider.no
For mer informasjon om Hanaspeideren, sjekk ut vår internettside: http://www.hanaspeider.org
15
Kors til glede og utfordring
Eg kjem alltid til å hugsa søndag 24. september 2000.Det
var ein merkedag i Tananger. På ein varm haustdag tok vi
første spadestikk på den nye kyrkja. Det var ein dag med
fest og glede. Endeleg skulle den nye kyrkja reisa seg i
Hagakrossen.
Korset som provokasjon
Eg har med meg eit heilt konkret minne frå den dagen.
Ordførar Håkon Rege overrakte meg eit sølvkors som han
ynskte at alle prestane
skulle bæra med stolthet.
Han opnar vegen gjennom dødens mørke og inn i Guds nye
verden.
Samtidig er korset ein provokasjon for djevelen og alle
vonde makter. Korset demonstrerer at Jesus er sigerherren
som opnar porten gjennom død og grav.
I vår tid registrerer vi at korset er for sterk kost for mange.
Korset var ein
miniatyrkopi av eit
steinkors som står på
Tjora gamle kyrkjegard.I
snart 1000 år har korset
stått der som symbol på
Jesustrua som kom til
landet vårt.
Sjølv vårt solide og trauste NRK opplevde at korset rundt
halsen til ein nyhetsopplesar frå Sørlandet blei for sterk
kost. Statskanalen beordra korset bort.
Med takksemd bærer
eg dette korset på
prestekjolen.
Eg trur ikkje at alle demonstrasjonane frå januar der ein
løfta høgt ytringsfriheten, kan ta brodden frå Jesu korset.
Det vil framleis provosere og utfordre, og ikkje alltid verta
akseptert.
Det er eit teikn frå den
første påsken. Eit stolt
teikn på at Jesus sigra
over døden og alle vondskapens krefter.
For den kristne kyrkja er korset det sterkaste og mest
sentrale symbolet vi har.
Vi brukar det i kyrkja og gudshus. Vi har det på dukar og
nattverdsutstyr. Vi har det på kister og bøker. Alt saman
som eit teikn på at påsken er sann. Jesus lever.
Korssmykket
Utallige smykke er forma med utgangspunkt i korsmerket
frå langfredagen.
I ytringsfrihetens, toleransens, religionsfrihetens og
pluralismens namn registrerer vi at eit lite kors provoserer
så sterkt at det må bort.
Korsets seier
Gjennom påsken løftar vi fram Jesu kors med takk og
glede. Den kristne kyrkja vil aldri gi slepp på dette sterke
og klare symbolet.
Første påskedagen heiste vi flagget for å feire Jesu
oppstandelse. Korset vaia i vinden. Og mange av oss skal
fortsetje å bæra det med stolthet og glede for Jesu siger.
«Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
Alle slags materiale er brukt for å løfte fram Jesu heilage
korsmerke. Korset er eit fint smykke som mange bærer
med stolthet.
som deg, frelsens fyrste, bar!
Eit teikn på at «Eg trur på
Jesus!» Eit teikn til vern og
som rettesnor. Eit teikn på
Jesu nåde og akseptasjon.
Tale, rope i mitt hjerte
Samtidig har det same
korset vore til inspirasjon
for biletkunst og musikk.
Salmar og songar er skrivne
over same tema.
Men la kors og død og smerte
Hva min frelse kostet har.»
Ludvig Bjerkreim
Prost i Sandnes