1. No category

Bærekraftig helse
Hurdalsjøen Recoverysenter
Hurdalsjøen Recoverysenter
Hurdal blir omtalt som ”Østlandets perle” og er et velbenyttet rekreasjonsområde både vinter og
sommer for mange tilreisende fra fjernt og nær. Alpinsenter og skiløyper om vinteren, samt flotte
bademuligheter og vannaktiviteter om sommeren.
Unike rekreasjonsmuligheter kombinert med sentral plassering, gjør Hurdal til et fantastisk sted
å utvikle sine ressurser, både mentalt og fysisk. Den ligger nært inntil, men samtidig skjermet
fra storsamfunnet. Dette er Hurdals store styrke, og gjør Hurdal til en litt annerledes sted å bli
sterkere på.
2
Hurdalsjøen Recoverysenter
Håp – endring – mestring – sammen!
I Helseforetaket Incita jobber vi for bærekraftig helse, og ved Hurdalsjøen Recoverysenter tilbyr vi
behandling på høyt faglig nivå til voksne med psykiske helseutfordringer. Vi ønsker å hjelpe brukeren til
å skape et meningsfullt og tilfredsstillende liv slik personen selv definerer det, med eller uten symptomer
på psykisk lidelse, og med eller uten medikamentell hjelp. Målet er en forbedret og varig evne til å
mestre eget liv, både i hverdag og i krise.
Vår behandlingsfilosofi er basert på Recoverymetodikk, eller bedringsprosesser. Vi vet at gjennom reell
brukermedvirkning, individuell tilpasning for den enkelte bruker, aktiv miljøterapi, struktur, rutiner i
hverdagen sammen med fysisk aktivitet, arbeidstrening og meningsfylt fritid vil behovet for psykofarmakologiske legemidler minske. Vi tror på at en sterk involvering fra brukeren selv er en nødvendig
forutsetning for å lykkes med behandling. Ønsker bruker å forsøke medikamentfri behandling skal vi
støtte opp om og legge til rette for dette.
Vi tilbyr våre brukere å delta i kurs og fagutvikling innen psykisk helse sammen med våre medarbeidere,
og vi har daglige husmøter, som er brukernes arena for å påvirke aktivitetstilbudet og hvordan vi driver
senteret.
Vi erkjenner verdien av erfaringskompetanse, og har medarbeidere som selv har erfaring med psykiske
helseplager, enten i form av egen sykdom eller som nær pårørende. Å møte dem som har gått den
krevende veien mot bedring før en og lykkes, er for mange et viktig bidrag til å skape håp, motivasjon og
tro på et bedre liv.
Det aller viktigste er å sikre at vi som skal hjelpe makter å trygge den som sliter. At vi makter å holde ut
med den som er i krise, at vi aldri gir opp og at vi alltid holder av brukeren uansett hvordan dens
psykiske helseplager kommer til uttrykk.
Velkommen til oss i Hurdal!
3
Hurdalsjøen Recoverysenter
Konsentrasjonsleirer, Hurdal
og prosesser for livsmestring
– en historie
Aaron Antonovsky var en
israelsk-amerikansk sosiolog og
akademiker, kjent for sin forskning
på forholdet mellom stress, helse og
velvære. I 1970, i et av sine studier,
ble han oppmerksom på at nesten
en tredjedel av israelske kvinner som
overlevde konsentrasjonsleirene
under 2.verdenskrig, levde videre
med god mental helse. Hvordan var
Aaron Antonovsky 1923-1996
det mulig at en så stor andel av disse
kvinnene, som hadde opplevd de utenkelige grusomhetene i
konsentrasjonsleirene, etterfulgt av år uten et hjemland, for så å
reetablere sitt liv i et land som så gjennomgikk tre kriger, kunne
fortsatt være i en god mental tilstand? Det var et ubegrenset
antall grunner til at disse kvinnene skulle være psykisk syke,
men hva holdt dem friske?
Studiet åpnet Antonovskys øyne for en annen måte å tenke
rundt helse. Han begynte å fokusere på det motsatte av hva
som gjør mennesket sykt, det som holder oss friske, og på
hvilke ressurser som bidrar til at noen mennesker opprettholder
og utvikler bedre helse til tross for ulike belastninger.
Han utviklet teorien om Salutogenese, avledet av latinsk
«salus» (helse) og gresk «genesis» (opprinnelse), det motsatte
av patogenese (sykdomsopprinnelse), og han etablerte
begrepet «opplevelse av sammenheng» (Sense of Coherence).
4
«opplevelse av sammenheng»
bestemmer hvordan vi mestrer
livets utfordringer på en måte
som ikke bare opprettholder
helsen, men også fremmer den
«Opplevelse av sammenheng» kan kort beskrives som en
grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken utstrekning
ens liv og omgivelser oppleves som forståelig, håndterbare og
meningsfylte. Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet
var at «opplevelse av sammenheng» bestemmer hvordan vi
mestrer livets utfordringer på en måte som ikke bare
opprettholder helsen, men også fremmer den.
Antonovskys prinsipper er en viktig del av grunnlaget for det
som i dag omtales som Recoverymetodikk, eller
recoveryorienterte praksiser.
Samme året som Antonovsky utførte sitt studie, ble det gjennomført en handel i Hurdal. Erling Ruud var lokal gårdseier
og gründer av Hurdal Treindustri, og i 1970 bestemte han seg
for å selge virksomheten til Mathiesen Eidsvold Værk. Det var
tøffe tider i treindustrien, et stort ansvar med mange ansatte,
og Ruud bar selv på en belastning etter å ha blitt arrestert av
tyskerne i desember 1943 og blitt sendt til konsentrasjonsleiren
Sachsenhausen, hvor han var frem til freden kom i mai 1945.
En del av handelen var et «makeskifte», en byttehandel hvor
Ruud fikk eierskap til en 30 dekar stor skogstomt på østsiden av Hurdalsjøen. Etter krigen hadde Ruud tilbragt tid ved
Solborg på Jevnaker, et rekreasjonshjem ledet av legen Einar
Lundby, kjent forkynner og sjelesørger som blant annet var en
aktiv pådriver for opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium. Lundby ble en venn og inspirator for Ruud, og Ruud
bestemte seg for etablere et rekreasjonshjem på tomten ved
Hurdalsjøen.
5
Hurdalsjøen Recoverysenter
Tirsdag 10. juni 1975
Eidsvold Blad
For samfunnet – og den enkelte
Hurdal Rekreasjonshjem er for samfunnet, og det vil jeg prøve
å disponere etter, sa Ruud. Men han føyde straks til at det
også var bygget for den enkelte. Kanskje særlig de utslitte
fra et travelt og stressende bysamfunn, der man finner
mange med psykiske problemer.
Jeg håper vi kan få tak i noen av disse mannfolkene i
50-årene som ikke tør si de er utslitte, på felgen, ja, nesten på
gråten. Og at vi kan gi dem hjelp til å finne seg selv.
Ved omsorg for den enkelte og vekt på aktiviteter – med
anledning til å søke skauen og stranda, håper Erling Ruud
at noen av de intensjoner han har hatt med dette skal
kunne lykkes.
Faksimile Eidsvold Blad, 10,juni 1975
Det er et ønske at det må bli et godt hjem hvor den enkelte
kan få være seg selv i et miljø som gir trygghet og fellesskap,
sa han videre om oppgaven for hjemmet. En oppgave
hvor han, sammen med dyktige, kvalifiserte medarbeidere
kunne få være med å hjelpe syke mennesker og skape
vilkår for at disse kan gjenvinne helse
«For samfunnet – og den enkelte» var overskriften i
Eidsvold Blad i artikkelen som omtalte åpningen:
For 40 år siden, 7.juni 1975, ble Hurdal Rekreasjonshjem åpnet.
Ruud hadde selv ingen bakgrunn fra helsesektoren, men
gjennom hans personlige erfaringer med rekreasjon og søken
etter mestring av egne utfordringer som følge av oppholdet i
konsentrasjonsleir, hadde han dannet et tankesett om hvilke
faktorer som var viktige for mennesker som trenger «hjelp til å
finne seg selv», og han hadde et sterkt engasjement for
medmennesket.
6
Naturen var grunnlaget, og stedets vakre beliggenhet ved
Hurdalsjøens bredd med umiddelbar tilgang til den fantastiske
naturen i Hurdal, var en viktig del av Ruuds visjon om å skape
et rekreasjonshjem med et aktivt miljø i kontakt med naturen.
Erling Ruuds engasjement for samfunnet og medmennesket,
og hans tanker rundt helsefremmende aktiviteter i nærhet til
naturen lever videre i dag ved Hurdalsjøen Recoverysenter,
hånd i hånd med prinsippene til Aaron Antonovsky.
“Erling Ruuds engasjement for samfunnet og medmennesket,
og hans tanker rundt helsefremmende aktiviteter i nærhet til
naturen lever videre i dag ved Hurdalsjøen Recoverysenter,
hånd i hånd med prinsippene til Aaron Antonovsky.”
7
“Et bærekraftig samfunn kan ikke
ha et helsevesen som hjelper sine
innbyggere til hjelpeløshet.”
8
Hurdalsjøen Recoverysenter
Bærekraftig helse
Et bærekraftig samfunn må tenke og legge til rette for at
menneskene som bor der lærer seg å forebygge det som kan
forebygges og mestre det som kan mestres. Å mestre eget liv
handler om å forstå og bli bevisst egne motstandsressurser.
Motstandsressurser er av avgjørende betydning for vår egen
helse, for hvordan vi takler sykdom og hvordan vi generelt
mestrer motgang i livene våre.
Den tradisjonelle medisinske modellen er patogenesen; du er
frisk, blir syk, får en diagnose og behandling og kan bli frisk.
Modellen har vært av enorm betydning for å forebygge og
behandle smittsomme sykdommer og avgjørende ved
behandling av kreft, men den er mindre effektiv på mange
kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer.
Samhandlingsreformen i 2012 var et oppgjør med dette hvor en
konkluderte med at det å behandle livsstilsrelaterte sykdommer
på sykehus er ekstremt kostnadskrevende, og at det ikke gir
tilfredsstillende resultater. Den tradisjonelle modellen er ikke
bærekraftig, og oppmerksomheten må rettes mer mot
forebygging, var konklusjonen.
I dette perspektivet er det interessant og nødvendig å se på
patogenesens motstykke, salutogenesen. Salutogenesen har
som utgangspunkt ikke hva som gjør deg syk men hva som
holder deg frisk. Et bærekraftig samfunn kan ikke ha et
helsevesen som hjelper sine innbyggere til hjelpeløshet.
Gjennom livet vil vi alle møte utfordringer som vi har
forutsetninger til å mestre forutsatt støtte og veiledning fra
familie og venner, eller et helsevesen som aktivt bidrar til å
understøtte våre egne motstandsressurser.
9
Recoverymetodikk En ny måte
å tenke på?
Vi som arbeider for og med mennesker med helseplager, må være
mere opptatt av brukerens motstandsressurser. Antonovskys studier
på 70-tallet på hva som gjorde det mulig for en gruppe jødiske
kvinner, som hadde overlevd de mest ekstreme fysiske og psykiske
belastninger i tyske konsentrasjonsleirer, å kunne leve normale liv
etter krigen med god mental helse, førte til at han utviklet teoriene
om motstandsressurser og salutogenese. I et helsefremmende perspektiv er motstandsressursene selve fundamentet for at vi skal holde
oss friske og for at vi skal mestre våre liv i hverdag og i krise.
Vår recoveryorienterte behandlingsfilosofi bygger på dette. Hjelp og
støtte kan være praktisk (økonomi, bolig), åndelig, medisinsk-somatisk og psykisk. Prinsippene i recoveryorientert behandling er
å hjelpe til å identifisere og ta i bruk individets motstandsressurser,
opplevelsen av sammenhenger i livet og samhørighet med andre, og
den enkeltes håp om en bedre fremtid. Å bruke og utvikle individets
sunne og sterke sider og muligheter fysisk, sosialt og psykisk for å
bedre og muliggjøre mestring og endringer er salutogenese i praksis.
Salutogenese står ikke i veien for mer tradisjonell medisinsk tenkning
og behandling, men kan både være et nyttig og nødvendig supplement og tidvis et bedre alternativ for å hjelpe den enkelte til bedre
helse og livskvalitet.
MÅLET vårt er å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å leve
gode og selvstendige liv uten unødvendig eller overdreven bruk av
medikamenter.
Vårt virkemiddel er å møte det enkelte menneske med respekt og
forståelse av dere situasjon og, så langt som mulig, av deres historie
og hvorfor situasjonen er blitt slik den er. Alle mennesker er forskjellige og all hjelp og støtte må være individuelt tilpasset.
10
Hurdalsjøen Recoverysenter
ERFARINGSKOMPETANSE er også et bærende element i en
recoveryorientert behandlingsfilosofi. Vi har god tilgang på
medarbeidere og medhjelpere med egne livserfaringer og legger
vekt på å nyttiggjøre deres erfaringskompetanse i kombinasjon
med helsefaglig utdannet personale på alle nivåer. Undervisning
og aktiviteter søkes gjennomført felles for personale og brukere.
HÅPET er livsviktig for mennesker i krise. Å møte mennesker
som selv har erfaring og vet hva du nå sliter med, og som kan vise
deg at dette er det mulig å komme gjennom, er av stor verdi for
mange. Dine helseplager er ikke verdens ende, men noe du kan
mestre og som ikke skal ødelegge resten av livet ditt.
Medikamentfri behandling ved
Hurdalsjøen Recoverysenter
Dagens virkelighet for mange med problemer relatert til
psykiske lidelser er preget av fragmenterte og kortvarige tilbud,
ofte beregnet på å avhjelpe akutte situasjoner.
«Svingdørsfenomenet», hyppig bruk av tvang og polyfarmasi,
også med midler som gir tilvenning og avhengighet, i tillegg til
illegal bruk av både ulovlige stoffer og registrerte legemidler,
er kjente problemer. Disse problemer løses ikke tilfredsstillende
i dagens behandlingssystemer, hverken i eller utenfor
spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter og pårørende
opplever dagens tilbud som mangelfulle og blir over tid
frustrerte, slitne og fortvilte.
Brukt riktig, er medikamenter viktige hjelpemidler også ved
psykiske helseplager, men det er viktig å være klar over at ikke
alle mennesker responderer positivt på medikamentell
behandling. Mange opplever at det ikke er til hjelp.
Andre opplever at bivirkningene er verre enn symptomene de
var ment å dempe.
Det er også viktig å huske på at mange makter å finne sin vei
gjennom psykiske helseplager, også psykose, ved å bruke ulike
former for mestringsteknikker.
Et fullverdig tilbud for mennesker med psykiske helseplager må
derfor ha som grunnleggende prinsipp å være lydhør og ydmyk
for den enkeltes egenvurdering av hva den tenker om det han
trenger av hjelp og bistand.
Ønsker bruker å forsøke medikamentfri behandling skal vi
legge til rette for dette, men vi vil alltid vurdere forsvarligheten
opp mot de symptomene og plagene bruker opplever.
Hvis konklusjonen er at man er i behov av medikamentell hjelp
er det et absolutt mål å finne laveste effektive dosering og at
man selv kjenner deg komfortabel med den planen som lages.
Det aller viktigste er å sikre at vi som skal hjelpe makter å
trygge deg som sliter. At vi makter å holde ut med deg i krisen
din, at vi aldri gir deg opp og at vi alltid holder av deg uansett
hvordan dine psykiske helseplager kommer til uttrykk.
11
Helseforetaket Incita er et frittstående privat helseforetak som yter helse- og sosialtjenester som et
supplement til det offentlige. Selskapet har over 50 års erfaring som tilbyder av helse- og
omsorgstjenester, og har spisskompetanse innen bl.a. psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk
og eldreomsorg.
VI HAR TILBUD INNEN FØLGENDE OMRÅDER:
• Ordinære sykehjemsplasser
• Skjermede og forsterkede sykehjemsplasser for særlig bistandstrengende brukere
• Behandlingstjenester - psykiske lidelser og
avhengighetsproblematikk
• Bo- og omsorgstjenester - psykiske lidelser og
avhengighetsproblematikk
• Bo- og omsorgstjenester - psykisk utviklingshemmede
• Bo- og omsorgstjenester – Huntingtons Chorea
• Veiledning og rådgivningstjenester knyttet til trussel- og voldsrisikovurdering og
håndtering
Incita jobber for utvikling av bærekraftige løsninger og modeller for helse- og sosialtjenester.
Det innebærer at tjenestetilbudene har som ambisjon om å gi et varig, positivt bidrag til tjenestemottakerens livskvalitet, til pårørende og øvrig nettverk, og til samfunnet og det offentlige
hjelpeapparat som er ansvarlig for å møte tjenestemottakerens hjelpebehov.
Vi jobber med kommunen og aktørene i Hurdal for å gi vårt bidrag til en bærekraftig
samfunnsutvikling, først og fremst innen helse- og sosialområdet, men også på andre arenaer.
Vi er svært glade for å kunne være en del av miljøet i Hurdal, og ser på dette som en stor ressurs
for oss i vår søken på utvikle bærekraftige helsemodeller til gode for våre brukere og
velferdssamfunnet!
Hurdalsjøen Recoverysenter
Adresse: Haugsnesveien 7, 2090 Hurdal
Telefon: 63 92 03 00
E-post: post@incita.no
Helseforetaket Incita AS
Adresse: Bønsbakken 13, 2073 Bøn
Telefon: 66 92 64 00
E-post: post@incita.no