Innkalling 20.06.14
Kontrollutvalget i Tjeldsund kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 20. juni 2014, kl. 12.00 ved rådhuset i Hol. Sakskart Sak 05/14 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014. Sak 06/14 Regnskap 2013 for Tjeldsund kommune Sak 07/14 Eventuelt/orienteringssaker Spørsmål og melding om forfall kan rettes til sekretariatet på mail el@halogalandrevisjon.no eller telefon 76 96 55 51/99 61 68 81. Tjeldsund, 17. juni 2014 Jostein Lunde Kontrollutvalgets leder Narvik, 17. juni 2014 Hålogaland Revisjon AS Espen Lund Kontrollutvalgssekretariatet Tjeldsund Kommune Kontrollutvalget Saksnr.: 05/14 Sakstittel: Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014. Saksopplysninger: Gjennomgang av protokoll fra forrige kontrollutvalgsmøte. Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 14. mars 2014. Saksframlegg Protokoll FRA: KONTROLLUTVALGET Fra sak: Til sak: 01/2014 04/2014 MØTESTED: Tjeldsund rådhus, Formannskapssalen Fra kl.: 09.00 Til kl.: 12.00 MØTEDATO: 14.03.2014 Følgende medlemmer møtte: Jostein Lunde (leder) Ann Karin Hoff IKKE MØTT /IKKE MELDT FORFALL: Anders Kristensen MELDT FORFALL: Ingen FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: Fra Administrasjonen møtte: Bjørn Alling Hugo Heimgård Fra sekretariatet møtte: Espen Lund ANDRE: Elsa Saghaug og Annita Hakvåg fra KomRev NORD IKS 2 av 3 medlemmer møtte. Kontrollutvalget var beslutningsdyktig. Saksliste og innkalling enstemmig godkjent. Sak 01/14 Protokoll fra kontrollutvalgsmøtene 20. desember 2013. Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 20. desember 2013 ble gjennomgått og det ble fattet slikt VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 20. desember 2013 godkjennes. Enstemmig vedtak. Sak 02/14 – Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gjennomgikk siste endringer i utkast til Plan for forvaltningsrevisjon for Tjeldsund kommune 2012-2015 og diskuterte prioriteringen av prosjekter. Etter gjennomgangen fattet kontrollutvalget slikt Kontrollutvalget i Tjeldsund 2011 - 2014 VEDTAK: Plan for forvaltningsrevisjon for Tjeldsund kommune oversendes kommunestyret for behandling. Sak 03/14 – Oppfølging regnskap 2012 – kontrollutvalgets uttalelse og status regnskap 2013 I forbindelse med gjennomgang av regnskapet til Tjeldsund kommune for 2012 i kontrollutvalgets møte den 20. desember 2013, var ett av forholdene som var diskutert revisjonens forespørsel om vedtaket fra boligstiftelsen knyttet til stiftelsen. Dette ble lovet levert fra rådmannen. Det fremkom videre at det forelå uklarheter om dokumentasjon og hva som ligger i de opprinnelige forutsetningene for kostnadsfordeling mellom kommunen og stiftelsen. Kontrollutvalget ba i møtet rådmannen om tilbakemelding om hvor en er kommet i prosessen for å underbygge dokumentasjon for kostnader i regnskapet samt hvor en er i prosessen med avvikling av stiftelsen. Rådmann orienterte om at en fremdeles ikke har full oversikt over situasjonen knyttet til den omtalte stiftelsen. Rådmannen orienterte videre om status for regnskapet for 2013 og var optimistisk i forhold til å kunne avlegge regnskapet for 2013 før sommeren. Etter samtalene med rådmann fattet kontrollutvalget slikt VEDTAK: Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen til orientering. Sak 04/14 – Eventuelt/orienteringssaker Ingen saker under eventuelt Tjeldsund, 14. mars 2014. Jostein Lunde Leder kontrollutvalget i Tjeldsund Protokoll Kontrollutvalgsmøte Tjeldsund 14. mars 2014.docx, sak 01/14 – 04/14 Side 2 av 2 Tjeldsund Kommune Kontrollutvalget Saksframlegg Saksnr.: 06/14 Sakstittel: Regnskap 2013 for Tjeldsund kommune. Saksopplysninger Regnskapet for Tjeldsund kommune 2013 er ferdig og skal behandles av kontrollutvalget. Vedlegg: • • • Rådmannens årsmelding for 2013 Regnskap 2013 Revisjonsberetning 2013 Tjeldsund kommune Årsberetning 2013 Side 1 av 56 Innhold 1. Rådmannens kommentar ............................................................................................................ 3 2. Befolkningsutvikling .................................................................................................................... 5 3. Organisering ................................................................................................................................ 8 Kommunens ansatte........................................................................................................................ 9 3.1 4. Styringssystemet og organisasjonsutvikling ...................................................................... 10 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ................................................................................................ 12 Sykefravær ..................................................................................................................................... 12 5. Økonomi .................................................................................................................................... 13 5.1 Kommuneregnskapet ........................................................................................................ 13 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2013 ................................................................................ 14 Nøkkeltall....................................................................................................................................... 31 6. Politisk styring ........................................................................................................................... 34 7. Sentraladministrasjonen ........................................................................................................... 35 8. Oppvekstavdelingen .................................................................................................................. 37 8.1 Barne- og ungdomsarbeid ................................................................................................. 38 8.2 Folkehelse .......................................................................................................................... 38 8.3 Voksenopplæring............................................................................................................... 39 8.4 Barnehager ........................................................................................................................ 40 8.5 Skoler ................................................................................................................................. 41 8.6 Kultur ................................................................................................................................. 43 8.7 Bibliotek ............................................................................................................................. 44 8.8 Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus .......................................................................... 44 8.9 Prosjekter .......................................................................................................................... 44 9. Helse og omsorgsavdelingen ..................................................................................................... 45 9.1 NAV .................................................................................................................................... 46 9.2 Tjeldsund omsorgssenter .................................................................................................. 48 9.3 Åpen omsorg ..................................................................................................................... 49 9.4 Barneverntjenesten ........................................................................................................... 50 9.5 Legetjenesten .................................................................................................................... 52 10 Plan og utvikling .................................................................................................................... 53 11 Tidspunkt for regnskapsbehandling ...................................................................................... 56 Side 2 av 56 1. Rådmannens kommentar Innledning Rådmannen legger med dette fram årsmelding og resultatvurdering for 2013. Årsbudsjett og økonomiplan er kommunestyrets styringsverktøy. Regnskap og årsmelding skal være det sentrale evalueringsverktøyet. Regnskapet presenteres på hovedoversiktsnivå, med de rapporter som i henhold til regnskapsforskriftene er obligatoriske. Hovedoversiktene gir nødvendig oversikt over og sammenhenger mellom utviklingstrekkene i drift og investeringer. Regnskapsdokumentet inneholder i tillegg detaljregnskap for driftsåret. Gjennom årsmeldingen skal rådmannen gi tilbakemelding om i hvilken grad politiske målsettinger gjennom budsjettet og enkeltvedtak er oppnådd og om tiltakene er iverksatt innenfor de rammer kommunestyret har trukket opp. Gjennom avviksoversikt og vurdering av utviklingstrekk de seneste år, gir rådmannen en analyse over kommunens utfordringer og utviklingsmuligheter. Kommunestyret har det overordnede og endelige ansvar for utviklingen i kommunen. Rådmannen som leder av kommunens administrasjon, har som sin hovedoppgave å framskaffe de opplysninger og data som er nødvendig og relevant, og å presentere disse på en måte som setter politiske beslutningsnivåer best mulig i stand til å fatte vedtak i tråd med politiske planer og prioriteringer. Når vedtak er fattet, tilligger det rådmannen å iverksette vedtakene innenfor de rammer og retningslinjer som politisk myndighet har fastsatt. Driftsregnskapet for 2013 ble gjort opp med et regnskapsmessig overforbruk (underskudd) på 5,1 millioner kroner. Økonomien i Tjeldsund er presset, og vil fortsette å være det de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunens økonomiske inntektsnivå. Både i 2014 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Det gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre og dårligere tilbud. Kommunen må derfor ha en ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Med et negativt regnskapsresultat, er vi innstilt på tøffe utfordringer framover. Den økonomiske situasjonen i 2013 har vært utfordrende, med overskridelser på flere områder. Det ble gjort analyser før 2014-budsjettet ble lagt for å finne årsaker til dette, og for å oppnå et mest mulig korrekt budsjett for de enkelte avdelingene. Det har ikke vært til å unngå at rammene måtte økes på noen områder i 2014-budsjettet. Det gjelder i stor grad områder hvor kommunen har ingen eller begrenset mulighet til å påvirke aktivitetsnivået. Dette gjelder for eksempel økt omfang av barnevernstiltak og økt aktivitet i helse og omsorgsavdelingen – hvor kommunen gjennom samhandlingsreformen har et medfinansieringsansvar. Kommunens handlingsrom de kommende årene vil være lite. Negativ befolkningsutvikling, høye kostnader og forventninger om økt rentenivå medfører at det ikke forventes å være rom for å øke driftsrammene de neste årene. Erfaringsmessig vil utgiftene komme til å øke på enkelte områder også de neste årene, og kommunen vil samtidig måtte møte økende behov innen blant annet Side 3 av 56 eldreomsorg. Det er derfor viktig å arbeide for ulike tiltak som kan bidra til å redusere kostnadsveksten og utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Utfordringer Kommunestyret har utarbeidet kommunens visjon og fastsatt hovedmål. Hovedutfordringen for arbeidet i kommunen må fortsett ligge i å legge til rette for en positiv befolkningsutvikling. Sentralt i dette arbeidet må stå: Arbeide for økt bolyst i kommunen for å rekruttere og beholde innbyggere og iverksette tiltak som skaper trygghet og trivsel for innbyggerne og ansatte samtidig som det snarest bringes balanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Fra kommunens visjon og hovedmålsettinger refereres: “Kommunens utvikling skal sikres gjennom bredt politisk engasjement, sunn kommuneøkonomi og en målstyrt og motivert medarbeiderstab.” Tillit og respekt i samarbeidet mellom administrasjonen og politisk myndighet vil være avgjørende viktig i våre felles bestrebelser for å nå målet om en bedre kommune å bo og virke i for alle kommunens innbyggere. Ryddig og framtidsrettet økonomi og en aktiv personalpolitikk vil være viktige nøkler for slik måloppnåelse. Side 4 av 56 2. Befolkningsutvikling Befolkning per 31.12.2013 Tjeldsund kommune har ved inngangen til 2014, 1.256 innbyggere. Det er 22 færre enn ved sist årsskifte. Tallene bekrefter den negative trenden vi er inne i. Det er fjerde året på rad med nedgang i folketallet. Hovedårsaken til nedgang i folketallet er utflyttinger. Fødselsoverskuddet var også negativt, og bidro til å redusere antall Tjeldsundinger med 6. Folketallsveksten i 2013 var for Tjeldsund på -1,7 %. Folketallet i landet vokste til sammenligning med 1,1 %. Folketall per. 1.januar Aldersgrupper 2010 0 år 15 1-5 år 59 6-12 år 108 13-15 år 54 16-19 år 57 20-44 år 355 45-66 år 421 67-79 år 163 80-89 år 92 90 år og eldre 21 Total 1345 2011 17 56 106 46 59 335 419 169 92 26 1325 2012 16 58 102 36 60 313 412 178 84 25 1284 2013 11 59 94 34 59 317 415 183 86 20 1278 2014 11 59 88 36 56 294 411 197 84 20 1256 Endringer i 2013 FolkeFødselsNetto Folkemengde overInnflytt- Utflytt- innFolke- mengde Kommune 01.01.2013 Fødte Døde skudd inger inger flytting tilvekst 01.01.2014 Tysfjord 1978 16 26 -10 111 75 36 22 2000 Lødingen 2220 20 33 -13 216 174 42 28 2248 Tjeldsund 1278 9 15 -6 82 98 -16 -22 1256 Evenes 1376 17 19 -2 78 61 17 15 1391 Ballangen 2599 24 31 -7 118 119 -1 -8 2591 Harstad 24291 280 168 112 1215 1177 38 150 24441 Kvæfjord 3082 26 25 1 244 221 23 25 3107 Skånland 2940 29 28 1 190 180 10 11 2951 Tjeldsund kommune er en av få kommuner i området som hadde nedgang i folketallet i 2013. En av årsakene til dette er at Tjeldsund er en av få kommuner som ikke har tatt i mot flykninger, og derfor ikke kan nyte godt av en folketallsøkning som dette gir. Side 5 av 56 Befolkningsutvikling 2000-2013 Befolkningsutvikling 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Folketallet i Tjeldsund kommune har blitt redusert med 205 innbyggere siden år 2000. Dette har stor betydning for kommunens inntekter. Folketallsutviklingen speiler normalt usikkerhet knyttet til arbeidsmarkedet i vårt sysselsettingsområde. Årsaken til redusert bolyst kan blant annet knyttes til manglende nærliggende videregående skoletilbud. Utviklingen knyttet til Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord har vært positiv med tanke på sysselsetting og investering. Som landets mest forsvars-avhengige kommune der forsvarets virksomhet fremdeles representeres ca. 40 % av skattegrunnlaget, er det avgjørende viktig at forsvarets posisjon i sysselsettings- og bosettingsbildet bevares og utvikles. Kommunens arbeid med å framstå og oppfattes som en god vertskommune må aktivt videreføres. Samarbeidet mellom kommunen, fylkeskommunen og arbeidsplasslokomotivene i kommunen er viktig for å kunne utvikle “Tjeldsundsamfunnet”. Det må ryddes nødvendig økonomisk handlingsrom til framtidsrettet satsing for å kunne nyttiggjøre utviklingsmuligheter som skapes gjennom aktivitetene knyttet til blant annet Brannskolen, Forsvaret og Sigma Nord, herunder i nødvendig grad å kunne kompensere/forskuttere for manglende infrastruktur det tilligger andre samfunnsnivåer å etablere og drive. Økt bosetting i kommunen er et overordnet mål for å trygge kommunens framtid og utvikling. At hele kommuneorganisasjonen tar et samlet ansvar for tilrettelegging for å øke bolysten i kommunen vil være avgjørende for kommunens framtid både som en trygg og god arbeidsplass og som produsent av riktige og etterspurte tjenester til befolkningen. Side 6 av 56 Arbeidsledighet 2009 – 2013 3,5 % 3,0 % 2,5 % Tjeldsund 2,0 % Nordland 1,5 % Hele landet 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 Tjeldsund kommune har tidligere år hatt en lavere arbeidsledighet enn både Nordland fylke og resten av landet. Arbeidsledigheten har det siste året økt, og vi har nå en arbeidsledighet på 2,6 %. Side 7 av 56 3. Organisering Organisasjonskart Side 8 av 56 Kommunens ansatte Ansatte i Tjeldsund kommune 250 200 150 100 50 0 2005 2006 2007 2008 Avtalte årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 Antall sysselsatte I 2013 var det i ifølge KOSTRA 189 ansatte fordelt på 138,5 årsverk. Dette tallet har vært relativt stabilt siden 2005. KOSTRA-tallene baserer seg på hvor mange som til enhver tid er innmeldt i arbeidstakerregisteret, og innbefatter også vikarer. Antall ansatte Andel kvinner Andel menn Antall 146 72,6 % 27,4 % En rapport fra kommunens systemer viser at kommunen har 146 ansatte med faste stillingshjemler fordelt på 124,4 årsverk per 31.12.2013. Likestilling I henhold til kommunelovens § 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden gjeldende likestilling i kommunen. Redegjøringen skal omhandle iverksatte eller planlagte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling. Tjeldsund kommune har som andre kommuner, skeiv fordeling av kvinner og menn innen flere yrkesgrupper. Innen helse/omsorg, barnehage og skole har vi overvekt av kvinner og i teknisk er det overvekt av menn. I mellomlederstillinger er det flere kvinner enn menn, og det samme gjelder den administrative toppledelsen. Det ble i 2013 ikke iverksatt tiltak med spesielt sikte på å fremme likestilling i kommunen. Seniorpolitisk plan Tjeldsund kommune har i 2013 innført en livsfasepolitikk som har til oppgave å forebygge tidlig avgang blant eldre arbeidstakere. Det er da spesielt lagt til grunn at Tjeldsund kommune skal ha ordninger som motiverer arbeidstakere til å fortsette i arbeidet sitt i kommunen fram til pensjonsalder. Dette fordi seniorer ofte besitter lang erfaringskompetanse. Side 9 av 56 Folkehelse Tjeldsund kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid i kommunen. Det er fattet politisk vedtak om at folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet. Alle ansatte skal ha grunnleggende kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og tiltak. For 2012 mottok Tjeldsund kommune folkehelseprisen fra Nordland fylkeskommune på bakgrunn av den innsatsen som gjøres i hele kommunen med tanke på engasjement og planmessig og systematisk implementering av folkehelseperspektivet i alt og for alle politisk og administrativt. Etikk Tjeldsund kommune etterstreber å holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Tjeldsund kommune har i 2013 ikke fått på plass oppdaterte etiske retningslinjer for kommunen, men planlegger å få dette på plass i løpet av 2014. Diskriminering Tjeldsund kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskapning. 3.1 Styringssystemet og organisasjonsutvikling KOSTRA-nøkkeltall Tjeldsund kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 5 fra SSB. Gruppe 5 består av 39 små kommuner over hele landet. I årsberetningen sammenlignes derfor Tjeldsund med gruppe 5 angående KOSTRA-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. De kommunene fra Nord-Norge som er med i gruppe 5 er, Vevelstad, Steigen, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Flakstad, Bø, Tranøy og Lyngen. Internkontroll I henhold til kommunelovens § 48 skal kommunen redegjøre for internkontrollen i kommunen. Kommunaldepartementet har foreslått tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. “Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør årlig rapportere arbeidet med internkontrollen til kommunestyret.” Kommunen forvalter en rekke lover med krav om internkontroll. Den mest kjent er Arbeidsmiljøloven med Internkontrollforskriften som skal sikre ansatte et godt arbeidsmiljø. Kommunens kvalitetssystem skal ivareta internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter. Kravene varierer i ulike lovverk, men omfatter i hovedsak følgende: 1. Sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. 2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter. 3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. 4. Fastsette mål for aktiviteter/tjenester som omfattes av lov og forskrift. 5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet er fordelt. Side 10 av 56 6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene skriftlig. 7. Utarbeide og iverksette rutiner/prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsett i eller i medhold av lovgivningen. 8. Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av interkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Det er et mål at internkontrollen skal være så god at ulike tilsynsmuligheter finner få avvik i systemrevisjoner. Tjeldsund kommune har i 2013 ikke satt i verk spesielle tiltak for å bedre internkontrollen i kommunen. Det planlegges en gjennomgang og oppdatering av rutiner/prosedyrer i 2014 for å sikre en betryggende kontroll. Side 11 av 56 4. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Bedriftshelsetjenesten Tjeldsund kommune benytter Harstad Bedriftshelsetjeneste AS. Inkluderende arbeidsliv Tjeldsund kommune er IA-bedrift som innebærer stort fokus på riktig oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tjeldsund kommune har også i dette arbeidet vært nøye med ikke å redusere eller dele opp stillinger som et permanent tiltak. Dette for å sikre at man oppnår mest mulig hele stillinger, som igjen gir bedre forutsetning for gode arbeidsforhold og god rekrutteringspolitikk. Sykefravær Sykefravær Tjeldsund kommune 2010 – 2010 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 Figuren viser sykefraværet i Tjeldsund kommune i perioden 2010 -2013. Gjennomsnittlig sykefravær for kommunen var i 2013 på 11,2 %, med en økning på 1,1 % fra 2012. Trenden er stigende, og det jobbes hardt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å få snudd trenden til det positive. Lengde på fravær 1-8 dager 9-16 dager >17 dager Sum 2010 1,3 0,8 5,9 8 2011 1,6 0,6 6,7 8,9 2012 1,4 0,5 8,1 10,1 2013 1,5 0,6 9,2 11,2 Tabellen viser fordeling langtids og korttids sykefravær i Tjeldsund kommune i periode 2010 – 2013. Som en kan se ut fra tabellen, er det langtidsfravær som utgjør størstedelen av sykefraværet i kommunen. I oversikten er det ikke inkludert fravær som skyldes barns sykdom, foreldrepermisjon, velferdspermisjon og annet fravær. Side 12 av 56 5. Økonomi 5.1 Kommuneregnskapet Innledning Det kommunale regnskapet føres etter et finansielt orientert system og følger anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet skal belastes og godskrives med de faktiske utgifter og inntekter det året de oppstår. En utgift er enhver transaksjon som medfører betalingsforpliktelse. Kommunens økonomiske fundament baserer seg på følgende inntekter: Frie inntekter: Sum statlige rammeoverføringer Skatt Momskompensasjon fra investeringer Egeninntekter: Egenandeler Avgifter Husleier Sykepenger Etc. Mer enn 80 % av sysselsettingen i kommunen finner en innenfor offentlig virksomhet – statlig, fylkeskommunal og kommunal tjenesteproduksjon. Statlige rammeoverføringer fastsettes av Stortinget og kan ikke påvirkes av kommunen annet enn ved tiltak som endrer folketallet, og/eller alderssammensetningen i befolkningen. Befolkningsutviklingen er det styrende kriterium for statlige rammeoverføringer. Folketallsutvikling 2007 til 2014 År 2007 2008 2009 1352 1338 1333 2010 1345 2011 1325 2012 1284 2013 1278 2014 1256 Kommunens regnskap består av 3 hoveddeler: Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen I driftsregnskapet føres løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet belastes med låneavdrag for investeringene og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne kostnaden blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Avskrivningene vises blant annet for å kunne sammenligne forbruk av driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot avdragene og driftsresultatet. I investeringsregnskapet føres anskaffelser over 100.000 kr og med en levetid over 3 år, samt engangsinntekter/-utgifter av spesiell karakter. Videre føres utlån/avdrag på startlån, finansiering av investeringer og ekstraordinære avdrag på lån i investeringsregnskapet. Side 13 av 56 Balansen viser eiendelene som likvider, fordringer, anleggsmidler (investeringer) og hvordan disse er finansiert – i form av gjeld og egenkapital. Etter oppsummeringen presenteres de 3 hoveddelene samt en presentasjon av driftsresultatet på avdelingsnivå med avviksforklaring. Interkommunale samarbeid etter kommunelovens §§ 27-28, hvor Tjeldsund kommune er vertskommune (NAV Evenes og Tjeldsund og Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund), er med som en del av Tjeldsund kommunes regnskap. Det vises til årsregnskapet og noter når det gjelder den regnskapsmessige betydningen av dette. 5.2 Regnskap Tjeldsund kommune 2013 Tjeldsund kommunes regnskap er gjort opp med et underskudd på 5,1 millioner kroner. Selvkostområdene er gjort opp mot fond. I resultatet ligger det et positivt premieavvik på 1,9 millioner kroner. I tillegg til oppgitt beløp er det utgiftsført korrigering av amortisering av arbeidsgiveravgift fra tidligere år med 140.554 kr. Dette medfører at det positive premieavviket ender på 1,8 millioner kr. Til sammen er det nå et akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på kr 18,8 millioner kroner som skal utgiftsføres over til sammen 12 år. Rådmannen er bekymret over den stigende gjeldsbelastningen for Tjeldsund kommune som dette systemet akkumulerer over tid. Dette er også et systemproblem for andre kommuner. Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat. Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at det dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat (etter renter og avdrag på lån) ble -3,38 millioner kroner og kommunelovens krav er derfor ikke oppfylt. Anbefaling fra KRD/KS til netto driftsresultat i % av driftsinntektene er på minimum 3 %. For 2013 var det opprinnelig budsjettert med et resultat på 0,08 %, og etter budsjettjustering 0,58 %. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene ble for 2013 på -2,54 % noe som er vesentlig under anbefaling fra KRD/KS. Side 14 av 56 Økonomisk oversikt drift Tall i hele kroner Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod. Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og a. fin.utg. Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat eksterne. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Resultat etter int. finanstransaksjoner Regnskap 2013 Reg. budsj. Oppr. budsj. 2013 2013 Regnskap 2012 5 084 426 4 340 000 4 340 000 4 602 148 10 678 639 10 746 200 10 746 200 10 801 805 22 006 706 15 347 796 15 997 796 20 426 248 67 743 363 67 510 000 67 510 000 67 430 344 3 918 667 2 845 000 2 175 000 1 874 449 0 0 0 0 22 703 938 23 116 000 23 116 000 21 971 641 700 770 700 000 700 000 700 770 0 0 0 0 132 836 508 124 604 996 124 584 996 127 807 405 74 403 167 66 120 323 65 259 623 68 016 699 14 018 626 13 591 817 13 591 817 12 037 067 20 493 871 21 555 391 21 509 600 19 218 159 11 518 512 9 663 000 9 393 000 11 334 708 10 124 666 7 662 209 9 433 000 9 918 378 6 149 679 5 499 500 5 499 500 5 659 843 1 400 -23 000 -23 000 0 136 709 921 124 069 240 124 663 540 126 184 854 -3 873 412 535 756 -78 544 1 622 550 0 0 0 0 752 273 2 325 000 2 325 000 3 303 562 0 0 0 0 47 576 0 0 61 118 799 849 2 325 000 2 325 000 3 364 680 0 0 0 0 2 507 418 3 889 121 3 889 121 2 750 440 0 0 0 0 3 900 574 3 623 965 3 623 965 6 356 481 50 399 100 000 100 000 97 575 6 458 390 7 613 086 7 613 086 9 204 496 -5 658 541 -5 288 086 -5 288 086 -5 839 816 6 149 679 5 475 500 5 475 500 5 659 843 -3 382 274 723 170 108 870 1 442 577 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 880 038 990 505 990 505 335 416 0 0 0 0 880 038 990 505 990 505 335 416 512 675 696 000 696 000 481 100 0 0 0 0 0 622 446 55 146 10 385 2 118 095 348 229 348 229 1 286 509 0 0 0 0 2 630 770 1 666 675 1 099 375 1 777 993 -5 133 007 47 000 0 0 Side 15 av 56 Avvik regnskap/ budsjett 744 426 -67 561 6 658 910 233 363 1 073 667 0 -412 062 770 0 8 231 512 0 8 282 844 426 809 -1 061 520 1 855 512 2 462 457 650 179 24 400 12 640 681 -4 409 168 0 -1 572 727 0 47 576 -1 525 151 0 -1 381 703 0 276 609 -49 601 -1 154 696 -370 455 674 179 -4 105 444 0 0 0 -110 467 0 -110 467 -183 325 0 -622 446 1 769 866 0 964 095 -5 180 007 Hovedtrekkene i Tjeldsund kommunes økonomiske utvikling i 2013 Regnskapet for 2013 viser et merforbruk (underskudd) på 5,1 millioner kroner. I 2013 økte driftsinntektene med 3,9 %, mens driftsutgiftene økte med 8,3 %. Skatteinngangen var 412.000 kr under budsjett for 2013, og 730.000 kr høyere enn 2012. Eiendomsskatt på verker og bruk ga en nettoinntekt på 700.770 kr, samme som for 2012. Statlige overføringer økte i 2013. Rammetilskuddet økte med 313.000 kr, og andre statlige overføringer økte med 2 millioner kroner fra 2012, ca. 1 million kroner over budsjett for 2013. Sum finansutgifter er 1,15 million kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2012 er sum finansutgifter redusert med 2,7 millioner kroner. Lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter har fra 2012 til 2013 økt med 10,4 % eller 8,3 millioner kroner. Driftsinntekter Driftsinntektene endte på 132,8 millioner kroner. Dette er 8 millioner mer enn budsjettert. Merinntektene har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket fremkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter brutto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. Hovedårsaken til avviket er merinntekt på “overføringer med krav til motytelse” med 6,6 millioner kroner, som i hovedsak dreier seg om sykelønnsrefusjon og momskompensasjon. Rammetilskudd og skatteinntekter ligger i underkant av 200.000 kr under budsjett. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter har en merinntekt på i underkant av 700.000 kr. Andre statlige overføringer har en merinntekt på 1 million kroner som i hovedsak skyldes tilskudd til kommunalt næringsfond. For en stor del av kommunens egeninntekter er det klare begrensninger. Det er lovbestemt at alle kommunens samlede utgifter til renovasjon skal være selvfinansiert, og dekkes inn over renovasjonsavgiften. Tjeldsund kommune har selv fastsatt at utgifter til vann og avløpsanlegg, samt feiing også skal være selvfinansiert, og dekkes inn av gebyr for disse tjenestene. Staten fastsetter også øvre grenser for egenbetalingssatser for helse og omsorgstjenester. Samtidig setter Staten krav om økning i kommunens egeninntekter ved hvert statsbudsjett. De siste årene er kravet enn inntektsvekst på 3 % – 4 % - det vil si at kommunale avgifter og egenbetalinger forutsettes å øke i gjennomsnitt med netto 3,5 %. Den beregnede inntektsøkningen for kommunen er allerede fratrukket i den økonomiske rammen som tildeles kommunene. Prisreguleres kommunale tjenester lavere enn Statens forutsetning, så anses det å være et lokalpolitisk valg som i sin helhet må finansieres utenfor statlige overføringer. Statens overordnede styring av kommuneøkonomien medfører at kommunestyret reelle påvirkning på kommunens inntekter i realiteten begrenses til å innføre prisøkninger på kommunale egenbetalingsordninger som ligger over den generelle prisstigning og/eller å innføre generell eiendomsskatt. MVA kompensasjon generert i investeringsregnskapet skal fra og med 2014 i sin helhet anvendes til finansiering i investeringsbudsjettet. Dette medfører at MVA refusjon generert i kapitalbudsjettet ikke kan nyttes i drift. Nedtrappingen har vart noen år og avsluttes i 2014. Regnskapsforskriftene sin legalisering av at lånemidler på denne måten kan nyttes i drift, vil derved opphøre. I 2013 har ca. kr 128.000 kr av MVA kompensasjonen fra investeringer blitt nyttet i kommunens drift. Side 16 av 56 MVA kompensasjonsordningen avkrever rettidig og korrekt regnskapsføring og rapportering. MVA kompensasjonen er inntektsført med i alt 3.993.983 kr, fordelt med 3.353.140 kr på drift og 640.843 kr på investering. Systemendringer som påvirker kommunens drift Endringer i kommunale inntekter kan ikke korrigeres for gjennom budsjettdebatten knyttet til neste års budsjett, men må skje fortløpende gjennom budsjettåret. Dette kombinert med endringer i MVA kompensasjonsordningen, krever at alle regnskapsdata, KOSTRA-data og folketallsdata foreligger korrekt og rettidig slik at de fremstår som gode styringsdata for nødvendige politiske beslutninger. Løpende endringer i rammeoverføringssystemet reduserer ikke dette forhold, snarere tvert i mot. Det er viktig at administrasjonsoppbyggingen i kommunen speiler disse forhold og at alle nivåer i kommunen tar ansvar for å få dette til. Brukerbetalinger kr 5 200 000 kr 5 100 000 kr 5 000 000 kr 4 900 000 kr 4 800 000 kr 4 700 000 kr 4 600 000 kr 4 500 000 kr 4 400 000 kr 4 300 000 kr 4 200 000 kr 4 100 000 2009 2010 2011 2012 2013 Tjeldsund kommune hadde i 2013 en økning i brukerbetalingene på nesten 500.000 kr i forhold til 2012, og en økning på nærmere 750.000 kr i forhold til budsjett. Årsaker til dette er høyere inntekt på vederlagstrekk for opphold i institusjon, samt at vi har fått mer i betaling for både barnehage og SFO enn budsjettert. Skatt I 2007 ble det opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund. De to kommunene ble samordnet i 2012, og kontoret skiftet samtidig navn til Evenes og Tjeldsund Kemnerkontor. Totale ressurser på skatteoppkreverkontoret var i 2013 1,2 stillinger, fordelt på 0,6 stillinger på hver av kommunene. Leder for kontoret er skatteoppkrever Anita Aarsund. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven § 2-8 som utfylles av “Instruks for skatteoppkrevere” av 8.april 2014. Skatteoppkreveren avlegger eget årsregnskap og årsmelding til skattekontoret innen 20.januar hvert år. Skatteregnskapet for 2013 ble avlagt av kommunens skatteoppkrever 17.januar 2014. Det Side 17 av 56 avlegges også månedlige regnskapsoppgjør. I tillegg til de oppgaver som følger av skatteregnskapet, ivaretar skatteoppkreveren arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Skatteoppkreveren er dessuten forberedende organ til skattekontoret i lempningssaker og i saker som omhandler skatteetatens stilling til frivillig eller tvungen gjeldsordning. Skatteoppkreveren har likeså særnamskompetanse, og kan i kraft av denne blant annet nedlegge utleggstrekk, holde utleggsforretninger samt sende begjæringer om konkurs til Tingretten og begjæring om tvangssalg av eiendeler til namsmannen. Skatt på inntekt og formue kr 24 000 000 kr 23 000 000 kr 22 000 000 kr 21 000 000 kr 20 000 000 kr 19 000 000 kr 18 000 000 kr 17 000 000 2004 År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Skatt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 % vis endring 20 350 000 20 920 000 20 834 000 19 266 000 18 858 350 21 735 895 23 202 215 21 460 960 21 971 640 22 703 938 2,80 % -0,41 % -7,53 % -21,12 % 15,26 % 6,75 % -7,50 % 2,38 % 3,33 % Staten fastsetter skattenivået hos skatteyterne og bestemmer hvilken andel som skal tilfalle kommunen. Skatteinntektenes samordnes med inntektssystemet og påvirker rammetilskuddet slik at skattenedgang delvis kompenseres gjennom kommunens frie inntekter. Side 18 av 56 Innkrevingsresultatene for Tjeldsund kommune var per 31.12.2013 som følger: Totalt Innbetalt Resultatkrav Innbetalt av Innbet. av innbet. i av sum (i %) sum krav (i sum krav (i MNOK krav (i %) %) forrige år %) regionen Restskatt personlig skatteytere 2,07 96,4 93,1 97,1 95 2011 Arbeidsgiveravgift 2012 5,83 100 99,9 100 99,7 Forskuddsskatt personlig 3,49 99,4 99 97,8 99,2 skatteytere 2012 Forskuddstrekk 2012 28,6 100 100 100 100 Forskuddsskatt upersonlige 3,21 99,8 99,9 100 99,9 skatteytere 2012 Restskatt upersonlige 0,28 84,5 99 100 98,8 skatteytere 2011 Skatt på verker og bruk kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 2009 2010 2011 2012 2013 Skatt på verker og bruk er utlignet etter 7 promille (maks sats) og utgjør kr 700 770 i 2013. Side 19 av 56 Rammetilskudd kr 80 000 000 kr 70 000 000 kr 60 000 000 kr 50 000 000 kr 40 000 000 kr 30 000 000 kr 20 000 000 kr 10 000 000 kr 2009 2010 2011 2012 2013 Rammetilskuddet for 2013 ligger i overkant av 200 000 kr over budsjett. Dette skyldes en nedgang i skatt på inntekt og formue, som delvis kompenseres gjennom rammetilskuddet. Fordeling driftsinntekter i % av totale driftsinntekter 0,5% 3% 17 % 4% Brukerbetalinger 8% Andre salgs og leieinntekter Overføringer 17 % Rammetilskudd Andre statlige overføringer Inntektsskatt 51 % Eiendomsskatt Rammetilskuddet er kommunens viktigste inntektskilde på 51 %. Denne er redusert med 1,75 % fra 2012. Øvrige poster ligger på samme nivå som 2012. Side 20 av 56 Frie inntekter per innbygger kr 80 000 kr 70 000 kr 60 000 kr 50 000 Tjeldsund kr 40 000 KOSTRA gruppe 5 kr 30 000 kr 20 000 kr 10 000 kr 2010 2011 2012 2013 Som det går frem av tabellen ligger Tjeldsund høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppen. Hovedårsaken til at Tjeldsund ligger høyere, er blant annet Nord-Norge tilskuddet som utgjorde nærmere 2 millioner kroner og småkommunetilskudd på 5,1 millioner kroner. Driftsutgifter Driftsutgiftene endte på 136,7 millioner kroner. Dette er 12,6 millioner mer enn budsjettert. Det største avviket på 8,7 millioner kroner skyldes lønnsutgifter og sosiale utgifter. I tillegg har vi et overforbruk på 1,8 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Dette skyldes i hovedsak en rekke interkommunale samarbeid som har blitt dyrere enn budsjettert. Vi har også et merforbruk på 2,4 millioner kroner på overføringer. Her finner en blant annet samhandlingsreformen med et overforbruk på nærmere 400.000 kr, og moms på 1 million kr mer enn budsjettert. Øvrig overforbruk fordeler seg over en rekke mindre poster. Kommunen har betalt nærmere 900.000 kr i husleie til Tjeldsund boligstiftelse for 2013. Budsjettert beløp var 1.450.000 kr. Side 21 av 56 Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter 5% 7% Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester 23 % Overføringer 65 % Avskrivninger Diagrammet viser hvordan de ulike utgiftene fordeler seg etter totale driftsutgifter. Størsteparten av kommunens utgifter er lønns- og pensjonsutgifter (65 %). Dette er ca. 1,2 % høyere enn i 2012. Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter kr 140 000 000 kr 135 000 000 kr 130 000 000 kr 125 000 000 Driftsinntekter kr 120 000 000 Driftsutgifter kr 115 000 000 kr 110 000 000 kr 105 000 000 2010 2011 2012 2013 Figuren viser utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter de siste fire årene. I 2011 og 2012 var driftsinntektene høyere enn driftsutgiftene, mens i 2013 har driftsutgiftene vært betydelig høyere enn inntekten. Lønn Lønnsutgiftene utgjør en betydelig del av utgiftene til Tjeldsund kommune. Lønnsutgiftene inkl. sosiale kostnader steg med 10,4 % eller 8,3 millioner kroner fra 2012 til 2013. Hovedårsaken til dette er et høyt sykefravær som har resultert i mye vikarbruk og overtid, spesielt i helsesektoren. Side 22 av 56 Utvikling lønn kr 100 000 000 kr 90 000 000 kr 80 000 000 kr 70 000 000 kr 60 000 000 kr 50 000 000 kr 40 000 000 kr 30 000 000 kr 20 000 000 kr 10 000 000 kr 2009 2010 2011 2012 2011 2012 2013 Refusjon sykepenger kr 7 000 000 kr 6 000 000 kr 5 000 000 kr 4 000 000 kr 3 000 000 kr 2 000 000 kr 1 000 000 kr 2009 2010 Sykevikar 2013 Sykelønnsrefusjon Som det fremgår av tabellen over, har det i 2013 vært betydelig høyere kostnader knyttet til sykevikar inkl. sosiale kostnader enn hva vi har fått i refusjon fra NAV. Differansen utgjør i overkant av 1 million kroner. Dette er en betydelig økning fra tidligere år, og det er i 2014 satt inn tiltak for å snu denne trenden. Pensjon Når det gjelder pensjonspremien er kommunen direkte påvirket av de priser våre pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden er direkte avhengig av de økonomiske forutsetninger som er bestemt av sentrale myndigheter. Side 23 av 56 Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført, men det skal i tillegg beregnes en korreksjonspost til utgiftsføringen (premieavvik). Premieavviket er forskjellen mellom den betalte pensjonspremie og en aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom den betalte pensjonspremien er større enn den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden, vil det medvirke til at årets utgift blir redusert og overført til kommende år. Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til de forutsetninger som er bekjentgjort av Kommunal- og regionaldepartementet og en generell konsensus blant pensjonsleverandørene. Premieavviket Totalt innbetalt premie ble i 2013 nesten 13 millioner kroner, som er en økning på 17 % fra 2012. Den estimert påløpte pensjonsforpliktelsen er pr 31.12. på 178 millioner kroner. DNB er den desidert største pensjonsleverandøren med en pensjonsforpliktelse på 137 millioner kroner. Premieavviket for 2013 utgjorde nærmere 3,4 millioner kroner. Til sammen er det nå et akkumulert amortisert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på nærmere 19 millioner kroner som skal utgiftsføres over 12 år. Det er to ting som påvirker aktuarberegningene; avkastning og utviklingen i lønn og grunnbeløpet. Lav avkastning kombinert med høy lønn og prisutvikling medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og grunnbeløpsveksten høyere og avkastningen noe lavere enn det som er forutsatt i KRD sine beregninger. Dette bidrar til premieavviket. Side 24 av 56 Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr.budsj. Regnskap Avvik 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/Udisponert 89 051 0 0 0 0 0 89 051 0 0 0 3 365 617 0 640 844 0 0 4 006 461 0 901 315 1 967 000 44 781 0 0 0 0 2 913 096 6 830 506 0 4 842 736 0 1 095 095 512 675 0 0 0 380 000 0 0 6 830 506 0 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 129 000 0 608 000 0 0 4 737 000 0 800 000 3 000 000 30 000 0 0 0 0 3 830 000 8 567 000 0 6 994 000 0 450 000 696 000 0 0 0 380 000 0 0 8 520 000 -47 000 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 005 000 0 870 000 0 0 9 875 000 0 800 000 3 000 000 30 000 0 0 0 0 3 830 000 13 705 000 0 12 179 000 0 450 000 696 000 0 0 0 380 000 0 0 13 705 000 0 2012 regnskap/budsjett 1 356 799 0 1 021 269 0 0 0 2 378 068 0 18 788 0 4 283 070 0 801 834 0 0 5 103 691 0 979 181 1 936 010 34 531 0 0 607 553 0 3 557 275 6 282 898 0 4 592 250 0 1 209 548 481 100 0 0 0 0 0 0 6 282 898 0 89 051 0 0 0 0 0 89 051 0 0 0 -763 383 0 32 844 0 0 -730 539 0 101 315 -1 033 000 14 781 0 0 0 0 -916 904 -1 736 494 0 -2 151 264 0 645 095 -183 325 0 0 0 0 0 0 -1 689 494 47 000 Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. I 2013 ble det brukt 4 millioner kroner til ulike investeringer i kommunen. Det ble betalt 900.000 kr i avdrag på kommunens innlån for videre utlån (startlån), og det ble lånt ut nærmere 2 millioner kroner i 2013. Tjeldsund kommune tok ikke opp nye lån for investeringer i 2013, men har brukt ubrukte lånemidler fra tidligere år. Dette har ført til svekket likviditet for kommunen. Side 25 av 56 Balanseregnskapet Balanseregnskapet Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler Kap. 2.2 Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kap. 2.1 Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Kap. 2.5 Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Kap. 2.4 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjoner Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kap. 2.3 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap. 2.9 Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 26 av 56 Regnskap 2012 321 348 296 312 286 783 143 351 387 4 798 803 22 062 443 656 686 150 478 976 33 714 508 144 809 387 5 018 732 21 187 715 611 905 140 659 044 41 650 667 14 195 653 0 18 858 786 0 0 0 660 069 355 062 804 15 142 224 0 17 056 953 0 0 0 9 451 491 353 937 451 55 696 308 64 477 968 6 566 357 6 020 369 2 793 635 826 905 -1 950 082 -65 334 0 -5 133 007 0 0 0 46 637 464 276 575 487 6 566 357 4 782 311 3 173 635 826 905 -1 950 082 -65 334 0 0 0 0 0 51 144 176 267 849 999 179 485 549 0 0 97 089 938 0 22 791 009 165 958 172 0 0 101 891 827 0 21 609 484 0 18 059 963 4 731 046 0 355 062 804 0 19 186 421 2 423 062 0 353 937 451 1 864 656 6 707 392 1 864 656 0 -1 864 656 6 707 392 0 -6 707 392 Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per 31.desember. Eiendeler Verdien på anleggsmidlene har økt med 9 millioner kroner. Av dette skriver 1,65 millioner kroner seg fra en nedgang i verdi på fast eiendom og utstyr, maskiner og transportmidler. Dette betyr at kommunen har investert mindre enn avskrivningene. Det er videre en økning i pensjonsmidlene på 10 millioner kroner. Pensjonsmidlene, som er aktuarberegnet, består av pensjonsmidler per 01.01.2013 korrigert for årets pensjonspremie, forventet avkastning, pensjonsutbetalingene samt estimatavvik. Omløpsmidlene er redusert med nærmere 8 millioner kroner, noe som skriver seg fra en reduksjon i de mest likvide omløpsmidlene (kasse og bank) med 8,8 millioner kroner. Premieavviket har økt med rundt 1,8 millioner kroner og en nedgang i kortsiktige fordringer med 1 million kroner. Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler gir en total økning i eiendeler med 1,1 millioner kroner. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er redusert med 8,8 millioner kroner fra 2012 til 2013. Hovedårsaken til dette er en reduksjon av kapitalkontoen med 4,5 millioner kroner samt et regnskapsmessig merforbruk på 5,1 millioner kroner. Det er satt av nærmere 1,2 millioner kroner til bundne driftsfond. Dette er i all hovedsak økte inntekter på vann og avløp, som skal være selvfinansierende. Kommunen har ved utgangen av 2013 6,5 millioner kroner i disposisjonsfond. Dette er kommunens buffer til å håndtere svingninger i driften i årene fremover. Med et regnskapsmessig underskudd på 5,1 millioner kroner, vil mye av denne bufferen gå til å dekke dette, hvis det ikke blir dekket inn på annen måte. Den langsiktige gjelden har økt med 8,7 millioner kroner, hvorav 13,5 millioner kroner skyldes økning i pensjonsforpliktelser. Den øvrige differansen skyldes nedgang i kommunens låneportefølje. Sum endring egenkapital og gjeld gir en økning på 1,1 millioner kroner. Netto lånegjeld per innbygger kr160 000,00 kr140 000,00 kr120 000,00 kr100 000,00 kr80 000,00 kr60 000,00 kr40 000,00 kr20 000,00 krTjeldsund 2010 Tjeldsund 2011 Tjeldsund 2012 Netto lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse Side 27 av 56 Tjeldsund 2013 Pensjonsforpliktelse Kommunens netto lånegjeld per innbygger eks. pensjonsforpliktelse er for 2013 på 58.250 kr. Tjeldsund kommune har en lånegjeld på nivå med øvrige kommuner i KOSTRA-gruppe 5. Det betyr at Tjeldsund kommune har 47 millioner kroner mer i lånegjeld enn vi ville hatt dersom vi lå på gjennomsnittet i gruppe 5. Dette betyr at den økonomiske handlefriheten til kommunen er redusert som følge at en større andel av rammen vil gå med til å dekke renter og avdrag enn andre kommuner i gruppe 5. Tjeldsund kommunes lånegjeld er på rundt 97 millioner kroner (ekskl. pensjonsforpliktelse), noe som er en reduksjon på nærmere 5 millioner fra 2012. Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er den bestemte diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Pensjonsforpliktelsen er pr 31.12.2013 bokført til 179 millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 13,5 millioner kroner fra 2012. Side 28 av 56 Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap 2013 budsjett 2013 budsjett 2013 2012 Regulert budsjett/regnskap 2013 Avvik Avvik i % 23 116 000 21 971 641 412 062 1,8 1 Skatt på inntekt/ formue 22 703 938 23 116 000 2 3 4 5 67 743 363 700 770 0 3 918 667 67 510 000 700 000 0 2 845 000 95 066 738 94 171 000 752 273 2 325 000 2 325 000 3 303 562 1 572 727 67,6 0 2 507 418 0 3 900 574 -5 655 718 0 3 889 121 0 3 623 965 -5 188 086 0 3 889 121 0 3 623 965 -5 188 086 0 0 2 750 440 1 381 703 0 0 6 356 481 -276 609 -5 803 359 467 632 0,0 35,5 0,0 -7,6 -9,0 0 0 0 0 0 0,0 0 2 118 095 622 446 348 229 55 146 348 229 10 385 1 286 509 100,0 -508,2 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av ubundne avsetninger 18 Bruk av bundne avsetninger 19 Netto Avsetning 0 0 880 038 -1 238 057 0 0 990 505 19 830 0 0 990 505 587 130 0 0 335 416 -961 477 622 446 -1 769 866 0 0 110 467 1 257 887 0,0 0,0 11,2 6 343,4 20 Overført til investeringsregnskapet 21 Til Fordeling Drift 512 675 87 660 288 696 000 88 306 744 696 000 481 100 88 204 044 84 731 268 183 325 646 456 26,3 0,7 22 Sum fordelt til drift 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 -5,1 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -5 133 007 47 000 -4 533 551 0 5 180 007 Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 6 Sum frie disponible inntekter 7 Renteinntekter og utbytte 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån 12 Netto finansinntekter/utgifter 13 Til dekning av tidligere års merforbruk 14 Til ubundne avsetninger 15 Til bundne avsetninger 67 510 000 67 430 344 -233 363 700 000 700 770 -770 0 0 0 2 175 000 1 874 449 -1 073 667 93 501 000 91 977 204 -895 738 0 Regnskapsskjema 1B viser den faktiske fordelingen av beløpet “sum fordelt til drift“ i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Side 29 av 56 -0,3 -0,1 0,0 -37,7 -1,0 11 021,3 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskap Buds(end) 2013 2013 Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A): Fordelt slik: Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjett/regnskap Avvik Avvik i % 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 -4 533 551 -5,1 % Område: Politisk styring 3 074 183 3 033 980 2 960 189 3 088 680 -40 203 -1,3 % 0 79 209 1 850 000 0 79 209 100,0 % 6 675 969 7 552 539 7 494 139 7 205 828 876 570 11,6 % Oppvekst og kultur 27 276 234 28 052 666 27 663 966 27 137 630 776 432 2,8 % Helse og omsorg 44 702 619 37 922 007 37 731 107 41 077 288 -6 780 612 -17,9 % Reserverte tilleggsbevilgninger Sentraladministrasjonen Kirken 1 229 385 1 246 530 1 246 530 1 626 424 17 145 1,4 % 475 663 660 000 660 000 390 879 184 337 27,9 % Plan- og utvikling 5 280 857 6 223 733 5 331 533 3 770 392 942 876 15,1 % Drift/vedlikehold 5 902 221 6 559 080 6 336 580 3 890 493 656 859 10,0 % Skatt/rammetilskudd/intern finansiering -1 823 835 -3 070 000 -3 070 000 -3 456 347 -1 246 165 40,6 % TOTALT 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 -4 533 551 -5,1 % Næringsarbeid Politisk styring har et merforbruk på 40.000 kr i henhold til budsjett. Reserverte tilleggsbevilgninger er en “mellompostering” for blant annet lønnsoppgjør, og denne posten skal vise 0 kr ved avslutning av regnskapet. Kirken ligger 17.000 kr under budsjett og næringsarbeid 184.000 kr under budsjett. Øvrige poster kommenteres i egne avsnitt. Side 30 av 56 Nøkkeltall Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Bokført premieavvik AK korrigert for premieavvik Endring i AK fra foregående år Årets bokføring av premieavvik Endring i AK korrigert for premieavvik Kr kr kr kr Kr Kr Kr 2010 37 342 843 kr 20 478 309 kr 16 864 534 kr 12 910 788 Kr 3 953 746 Kr -2 927 524 kr 2 716 415 kr 2011 40 764 309 kr 22 699 906 Kr 18 064 403 Kr 15 315 367 Kr 2 749 036 kr 1 199 870 kr 2 404 579 kr 2012 41 650 667 kr 21 609 484 kr 20 041 183 kr 16 916 398 Kr 3 124 785 K 1 976 780 Kr 1 564 845 kr Kr -5 643 939 kr -1 204 709 kr 411 935 2013 33 714 508 22 791 009 10 923 499 18 858 785 -7 935 286 -9 117 685 1 942 387 kr -11 060 072 Arbeidskapital i % av driftsinntektene 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2010 2011 2012 2013 Et ønskelig nivå er at arbeidskapitalen utgjør 10-15 % av driftsinntektene. Som det fremgår av tabellen er kommunen inne i en negativ økonomisk utvikling. Spesielt pekes det på at arbeidskapitalen svekkes. For 2013 er arbeidskapital i % av driftsinntektene 8,3 %. Likviditetsgrad Likviditetsgraden er et annet interessant nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse, bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 for å sikre seg en forsvarlig drift. Side 31 av 56 Premieavviket er holdt utenfor da dette er et omløpsmiddel som ikke kan omsettes på kort sikt. Avdrag på utlån for neste år er tatt med, da disse midlene vil være å regne som omløpsmidler i løpet av året. I tillegg er avdrag på gjeld for neste år tatt med, da dette er regnet som kortsiktig gjeld. Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2011 2012 2013 kr 30 198 942 Kr 29 534 269 kr 22 355 722 kr 29 771 906 kr 25 161 449 kr 26 342 974 1,01 1,17 0,85 Likviditetsgraden for 2013 er på 0,85 og bekrefter at den likvide situasjonen i kommunen er alarmerende. Inntektsføring av premieavvik og manglende avsetning til fond er en medvirkende årsak til denne situasjonen. Bankinnskuddene består blant annet av ubrukte lånemidler til investeringer. Hvis vi korrigerer for disse, får vi følgende forverrede situasjon: Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2011 2012 2013 Kr 23 899 301 Kr 22 826 877 Kr 20 491 066 Kr 29 771 906 Kr 25 161 449 Kr 26 342 974 0,80 0,91 0,78 Likviditetssituasjonen allerede høsten 2011 medførte behov for opptak av kassakredittlån med ramme på 4 millioner kroner. Utviklingen i 2013 har medført at kommunen har hatt behov for å øke kassakredittrammen til 7 millioner kroner. Kommunestyret er tidligere gjort kjent med at økonomiutviklingen kunne gå i slik retning og at opptak av kassakreditt er signal om en ikke bærekraftig økonomisk utvikling. Egenkapitalprosent Egenkapitalprosenten forteller om styrken kommunen har til å oppta langsiktig gjeld. Normalt skulle en ønske at virksomheten har en egenkapitalprosent på mellom 20 - 30 % men mange virksomheter har i normale tider mye lavere egenkapitalprosent enn det ønskede kravet. Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Egenkapitalprosent 2011 2012 2013 Kr 58 404 700 Kr 64 477 968 Kr 55 696 308 Kr 339 701 313 Kr 353 937 451 Kr 355 062 804 17,2 % 18,2 % 15,7 % Tjeldsund kommune har i 2013 en egenkapitalprosent på 15,7 %. Denne er redusert fra 18,2 % i 2012. Gjeldsgraden Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långiverne. Gjeld Egenkapital 2011 2012 2013 Kr 281 296 613 Kr 289 459 483 Kr 299 366 496 Kr 58 404 700 Kr 64 477 968 Kr 55 696 308 Side 32 av 56 Gjeldsgrad 4,8 4,5 5,4 Tjeldsund kommune har i 2013 økt sin gjeldsgrad med 0,9 % mot 2012. En økende gjeldsgrad svekker kommunens evne til å tåle tap. Veien videre Tjeldsund kommunes økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. I stedet har vi tæret på oppsparte midler. For 2014 er det derfor tatt grep med omfattende kostnadsreduksjoner som berører alle sektorer. Driftsresultatet for 2013 viser at dette er helt nødvendige tiltak for på kort sikt å få balanse mellom inntektene og utgiftene, og på lengre sikt få en sunnere kommuneøkonomi som kan gi nødvendig handlingsrom og utvikling. Sluttkommentar regnskap I regnskapsanalysen har vi gitt en beskrivelse av hvordan kommunens økonomi har utviklet seg de senere år. Tjeldsund kommune har i 2013 lagt frem et regnskap i ubalanse. Dersom kommunen ikke klarer i dekke inn årets merforbruk i den takt som kreves, vil Tjeldsund kommune havne på Robek-listen. Tjeldsund kommune har i flere år brukt mer penger enn vi burde, og ikke tatt høyde for “dårligere tider”. Dette har ført til at kommunens reserver snart er brukt opp, og vi har ikke mer å tære på når det kommer til fremtidige år. Vi kan oppsummere kommunens økonomiske utvikling slik: Tjeldsund kommune makter ikke fullt ut å erkjenne og tilpasse kommunens tilbud til demografisk utvikling og har minimalisert driftsressursene i forhold til oppgaver. I tillegg øker gjelden i form av lån og premieavvik. Det har tidligere vært foreslått tiltak for å redusere kommunens utgifter og øke inntektene, men tiltakene har ikke blitt gjennomført. Dette ser vi resultatet av nå. Å tilpasse kommunens utgifter til de inntekter vi har, vil være en kontinuerlig prosess. Nye tilbud og tjenester som gir driftsmessige varige konsekvenser må vurderes svært nøye, på samme tid som dagens tjenestetilbud må vurderes svært fordomsfritt. Side 33 av 56 6. Politisk styring Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett Regnskap 2011 Kr 2 785 765 Kr 68 361 Kr 2 717 404 Kr 481 706 Regnskap 2012 Kr 3 183 865 Kr 95 184 Kr 3 088 681 Kr 377 355 Regnskap 2013 Kr 3 156 646 Kr 81 078 Kr 3 075 568 Kr 40 203 Politisk styring har et overforbruk på 1,3 % eller 40 000 kr som skyldes blant annet gaver, representasjon og velferdstiltak. Det er også et overforbruk på reiseutgifter til ordfører og folkevalgte. Overformynderi lå også under politisk styring i 2013 og medførte et overforbruk på juridisk bistand. Fra 2014 er overformynderi-oppgaven overført til Fylkesmannen. Reserverte tilleggsbevilgninger brukes blant annet til avsetning til lønnsoppgjør, og skal vise kr 0 i regnskapet. Antall saker behandlet Kommunestyre Formannskap Næringsstyret Valgstyre Viltfaglig utvalg Arbeidsmiljøutvalg Ansettelsesutvalg Administrasjonsutvalg 2011 63 100 3 4 12 0 12 0 Side 34 av 56 2012 75 110 7 0 11 11 13 0 2013 56 142 11 8 11 7 12 7 7. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen er det sentrale bindeleddet i kommuneadministrasjonen mellom kommunens innbyggere, folkevalgte og ansatte. Kommunens øverste administrative leder er rådmann Bjørn Alling. Sentraladministrasjonen yter service til de andre tjenesteområdene i kommunen slik at disse kan utføre sine primære oppgaver, samtidig som man utfører en rekke oppgaver rettet mot kommunens innbyggere. Enheten – som omfatter de administrative og politiske tjenestene i kommunen, herunder rådmannens stab, servicekontor og økonomiavdeling – har ansvaret for budsjettarbeid, publikumsservice, beredskapsarbeid, HMS, regnskapsføring, innkreving av skatter og avgifter samt personal. Kommunene Evenes og Tjeldsund har samarbeid innenfor økonomiforvaltningen basert på vertskommunemodellen. Evenes kommune er vertskommune for økonomiforvaltningen og arbeidsoppgavene er økonomi, fakturering, lønn og skatt. Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett (1B) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Kr 5 690 943 Kr 8 173 010 Kr 7 749 123 Kr 931 979 Kr 948 088 Kr 806 517 Kr 4 758 964 Kr 7 224 922 Kr 6 942 606 Kr 615 784 Kr -342 777 Kr -609 933 Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk på 8 % eller 610.000 kr. Dette skyldes at diverse årsavslutningsposteringer, som blant annet premieavviket, ligger under sentraladministrasjonen. Årets premieavvik endte på 1,2 millioner kroner mer enn budsjettert, mens amortisering av tidligere års premieavvik ble 100.000 kr mer enn budsjettert. Dette betyr at vi har et overforbruk på andre poster. Den største overskridelse her er på nærmere 400.000 kr, og skyldes økte kostnader på serviceavtaler. Bemanning og sykefravær Sentraladministrasjonen består av 6,1 årsverk fordelt på 7 ansatte. Side 35 av 56 Sykefravær 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 Sykefraværet i sentraladministrasjonen har de siste årene hatt en liten økning. For 2013 var sykefraværet 5,2 %, noe en må si er akseptabelt. Side 36 av 56 8. Oppvekstavdelingen Oppvekstsjef er Rigmor Wangen. Oppvekstsjef er også folkehelsekoordinator i kommunen. Det er til sammen 54 personer ansatt i avdelingen. Tjenester og oppgaver Folkehelse Voksenopplæring Barne- og ungdomsarbeid Barnehager Skoler Kultur (bl.a. allment kulturarbeid, ETS-kulturskole, Tjeldsund museum) Bibliotek Tjeldsundhallen Fjelldal samfunnshus Avdeling jobber tverrfaglig med øvrige avdelinger og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det har gjennom året vært gjennomført ledermøter med styrerne i barnehagene og rektorene i grunnskolen. Møtene avvikles hver for seg og i fellesskap. Det fokuseres fortsatt på å etablere et aktivt praksisfellesskap på tvers av enhetene og nedover i organisasjonen. Dette for å bli kjent med hverandres arbeidsområde og trygg på hverandres sterke og svake sider slik at vi i fellesskap kan gi en god tjeneste til innbyggerne i kommunen. Oppvekstsjef har deltatt i styret for RKK Ofoten og RKK Ofoten regionalt faglig samarbeidsutvalg for barnehage, skole og videregående skole, og vært medlem av styringsgruppe for prosjektet “Ungdom er framtidens ressurs i Ofoten”. Et prosjekt eid av de 6 Ofoten-kommunene og ledet av VINN. Tjeldsund har felles PPT-kontor med de øvrige Ofoten-kommunene. Oppvekstavdelingens hovedmål: Oppvekstavdelingen skal arbeide for et godt barnehage- og skoletilbud på alle nivå samt søke å legge til rette for en meningsfull fritid for ung og gammel. Avdelingen skal bidra til økt livskvalitet, tilhørighet og identitetsbygging for innbyggerne gjennom samarbeid om kunst- og kulturtilbud. Avdelingen har som mål å legge til rette oppvekstmiljøet for barn og unge slik at hver enkelt skal ha mulighet til å utnytte sitt potensiale til et maksimum. Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett(1B) Regnskap 2011 Kr 33 400 123 Kr 7 474 409 Kr 25 925 714 Kr 662 343 Regnskap 2012 Kr 35 173 760 Kr 7 983 044 Kr 27 190 716 Kr 589 767 Regnskap 2013 Kr 35 025 509 Kr 7 563 689 Kr 27 461 820 Kr -776 432 Merforbruket i 2012 skyldes i sin helhet at lønnskostnader knyttet til folkehelsearbeidet for avdelingene ble utgiftsført under oppvekstavdelingen. Dette ble rettet opp i regnskap for 2013 og resultatet gir dermed et mer korrekt bilde av driftsresultatet for avdelingen. Mindreforbruket i 2013 Side 37 av 56 henger i all vesentlig grad sammen med større tilskudd til voksenopplæring, samt at kulturkontoret ikke var bemannet i forhold til behov og budsjetterte utgifter det siste halve året. Sykefravær 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2010 2011 2012 2013 Sykefraværet er i all vesentlig grad langtidssykemeldte. Kommunen er IA-bedrift, og det arbeides kontinuerlig med å redusere sykefraværet. 8.1 Barne- og ungdomsarbeid Barne- og ungdomslederstillingen ble igjen en del av oppvekstavdelingen. Fra og med 1.september 2013 var det tilsatt barne- og ungdomsleder i full stilling. Viktige hendelser og resultater i 2013 Oppgaven med å få valgt nytt ungdomsråd og få vitalisert arbeidet med ungdomsrådet hadde første prioritet. Øvrige oppgaver som barne- og ungdomslederen innehar: Hovedansvar for UKM Arbeider aktivt med ungdomsrådet for å planlegge og gjennomføre “Framtidskonferansen 2029” Er en naturlig samarbeidspartner i prosjekter som f.eks. “Vårres unga – vårres framtid” og ICDP-inspirerte barnehager. Framtidige utfordringer Etablere og videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid med barneverntjenesten i ETS og de øvrige enhetene i Tjeldsund for å sikre et godt oppvekstmiljø for barn og unge i Tjeldsund. Avstander og mangel på kommunikasjon på tvers av bygdene i Tjeldsund. 8.2 Folkehelse Oppvekstsjefen ivaretar også folkehelsekoordinatorfunksjonen. Tilskuddet kommunen får fra Nordland fylkeskommune i forbindelse med samarbeidsavtalen og som skal dekke deler av Side 38 av 56 lønn til ansatte, 150.000 kr har de siste årene vært brukt til å dekke deler av helsesøsterstillingen. Det arbeides særdeles aktivt innen området i barnehager og skoler. Det er laget egen tiltaksplan og egen rapport for folkehelsearbeidet i kommunen. Det vises til disse for nærmere informasjon. Viktige hendelser og resultater i 2013 Gjennomført prosjektet “Helsa må dyrkes”. Et prosjekt rettet mot frisknærvær for alle ansatte i kommunen. Nordland fylkeskommune sa opp eksisterende samarbeidsavtale med kommunene i Nordland. Det har vært gjennomført et arbeid i forhold til forberedelse av ny samarbeidsavtale. Arbeidet med å legge til rette for/etablere arenaer for fysisk aktivitet har vært prioritert i oppvekstavdelingen. Dette i nært samarbeid med frivillige lag og foreninger. Dette har gitt god uttelling i forbindelse med tildeling av spillemidler. Tjeldsund har etablert samarbeid med Ofoten Friluftsråd for å få laget turstiplan for hele kommunen. Her er målet å få laget plan, ryddet og skiltet stier, veier og løyper som både er lavterskel og utfordrende. Framtidige utfordringer Følge opp folkehelseprofil for kommunen utarbeidet av Folkehelseinstituttet og få laget plan for oppfølging av denne. Planarbeid generelt. Opprettholde engasjementet og få alle til å se sitt ansvar innen folkehelsearbeidet i kommunen. 8.3 Voksenopplæring Samarbeidet med Folkeuniversitetet ETS for å ivareta norskopplæring for fremmedspråklige voksne opphørte i 2013. Skånland sa opp sin del av avtalen, og det var da ikke lenger grunnlag for videre samarbeid. Tjeldsund viderefører eksisterende tilbud for denne opplæringen i Ramsund. Det er en del innvandrere i Tjeldsund som ikke har rett til gratis norskopplæring. Tjeldsund har valgt å gi disse tilbud om å delta på eksisterende norskopplæring gratis under forutsetning av at de er ført i folkeregisteret som innbyggere i Tjeldsund. Framtidige utfordringer Å gi et desentralisert tilbud til hele kommunen. Få deltakere kan gjøre det vanskelig å gjennomført en variert og engasjerende undervisning. Side 39 av 56 8.4 Barnehager Tjeldsund kommune har 3 barnehager: Ramsund barnehage, 2 avdelinger Kanutten barnehage, 1 avdeling Kongsvik barnehage, 2 avdelinger Barnehagene drives i samsvar med Barnehageloven, forskrifter og retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet, rammeplan for barnehager, kommunale vedtak og planer for den enkelte barnehage. Per 15.12.2013 hadde 55 barn et tilbud i barnehage. Alle med rett til barnehageplass som søkte om plass ved hovedopptak og i løpet av året har fått tilbud om plass. Gjennom virksomhets- og aktivitetsplaner søker barnehagene å følge opp rammeplan for barnehagene. Barnehagene har en god dialog med foreldrene. Utemiljøet bærer preg av at dugnadsånden er til stede i fullt monn. Gjennom ulike lokale arrangementer markedsfører barnehagene seg og framstår slik også som kulturspredere i lokalmiljøet. Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Kr 9 133 742 Kr 9 108 733 Kr 9 441 225 Kr 2 388 651 Kr 2 192 409 Kr 1 956 854 Kr 6 745 091 Kr 6 916 345 Kr 7 487 252 Kr 117 747 Kr -194 883 Kr -45 658 Nøkkeltall – KOSTRA Andel barn 1-5 år med barnehageplass Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Tjeldsund 96,6 % 9,2 2011 Gruppe 5 89,2 % 6,9 Tjeldsund 86,4 % 10,1 2012 Gruppe 5 89,1 % 7,1 Tjeldsund 93 % 9 2013 Gruppe 5 88,8 % 7,1 Viktige hendelser og resultater i 2013 Pedagogisk ledelse/samarbeid på tvers av barnehage og skole i forhold til språkutvikling og sosial kompetanse samt helsefremmende barnehager og skoler. Etterarbeid tilsyn. Arbeidet med nye vedtekter for barnehagene i Tjeldsund samt godkjenning av barnehagene. ICDP-inspirerte barnehager, fellesprosjekt barnehagene i Ofoten og PPT-Ofoten. Gjennomført skolering og sertifisering av de tre styrerne og barne- og ungdomsleder som ICDP-veiledere. Kanutten barnehage fikk gjerde rundt hele utelekeplassen og port inn til barnehagen sommeren 2013. Dette har gjort utelekeplassen til et trygt sted å være for barna og forenklet arbeidsdagen for de ansatte. Alle tre barnehagene er aktive deltakere i prosjektet “Helsefremmende barnehager – fysisk aktivitet, friluftsliv, fysisk tilrettelegging og sunn kost”. Side 40 av 56 Kanutten barnehage har sammen med Fjelldal skole og Sigma Nord fått økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune til oppføring av gapahuk på Hundevollen. Gapahuken ble offisielt åpnet høsten 2013. Framtidige utfordringer Uforutsigbart med hensyn til barnetall i forhold til budsjettering i og med at barnehageåret er fra august til august, og budsjettet legges fra januar til desember. Uforutsigbart i forhold til sykefravær. Uforutsigbart i forhold til plutselige mangler ved bygg/bygningsmasse. Å rekruttere og beholde førskolelærere og fagarbeidere. Fra sentralt hold er kravet om pedagogisk bemanning økt. Flere små barn i alderen 1 – 3 år. Å ivareta IKT i barnehagen på en fullgod måte. Mangler IKT-ansvarlig/utstyr, programvare og opplæring. Foresattes ønske om/krav til plass i den barnehagen som passer dem best. 8.5 Skoler Tjeldsund kommune har 3 skoler: Fjelldal skole, 1. – 5. klasse Ramsund skole/Tjeldsund ungdomsskole, 6. – 10.klasse Kongsvik skole, 1. – 10.klasse Nasjonalt styringsdokument: Opplæringsloven m/forskrifter og Kunnskapsløftet. Per 01.10.2013 hadde vi 124 grunnskoleelever i kommunen. Personellsituasjonen har, med tanke på faglært personale, vært god gjennom året. Det er imidlertid fortsatt vanskelig å få dekket kortvarige permisjoner med fagutdannede vikarer. Tjeldsund kommunes “Kvalitetsvurderingssystem av virksomhet etter Opplæringsloven” er utgangspunkt for evaluering og videreutvikling av den enkelte skoles virksomhet. Utdanningsdirektoratet presenterer resultater fra sentralt gitte prøver, kartlegginger og brukerundersøkelse på “Skoleporten”. Skolene bruker data som framkommer her i sitt arbeid med videreutvikling for den enkelte elev og for skolen. Resultatene er brukt som basis i tilstandsrapport for skolene. Tilstandsrapport for 2013/2014 er under utarbeidelse og vil bli offentliggjort på kommunens hjemmeside når den er politisk behandlet. Hver skole utarbeider årlig en virksomhetsplan der prioriterte satsingsområder med påfølgende tiltak presenteres. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr 17 503 107 Kr 18 266 943 Kr 18 291 483 Driftsinntekter Kr 2 318 974 Kr 2 608 119 Kr 2 337 050 Netto driftsutgifter Kr 15 184 133 Kr 15 658 824 Kr 15 954 433 Avvik fra budsjett Kr 382 028 Kr 943 204 Kr -111 026 Side 41 av 56 Nøkkeltall Antall elever i skolen 2010/2011 151 2011/2012 140 22012/013 124 Nøkkeltall - KOSTRA Andel barn 6-9 som har SFO Elev pr skole Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel spesialundervisning av antall lærertimer totalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. trinn Tjeldsund 30,9 % 47 19,3 % 2011 Gruppe 5 39,5 % 87 10,8 % Tjeldsund 34 % 41 16,9 % 2012 Gruppe 5 39,4 % 89 10,6 % Tjeldsund 41,9 % 40 17,4 % 2013 Gruppe 5 40,4 % 91 10,1 % 17,5 % 17,4 % 19,1 % 17,5 % 16 % 16,7 % 9,3 10 7,2 10,2 8,3 10,3 Viktige hendelser og resultater i 2013 Oppfølging av Fylkesmannens tilsyn/Arbeid med sosial kompetanse og tiltaksplaner mot mobbing. LP-modellen (Læringsmiljø- og pedagogisk analyse) er nå aktivt i bruk i skolene. En modell som fokuserer på systemrettet arbeid og klasseledelse. Departementet har i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene iverksatt et system for videreutdanning av lærere. Tjeldsund kommune hadde skoleåret 2012/2013 én lærer med i denne ordningen. Kommunene i Ofoten deltar i et prosjekt med skolebasert vudering. Tjeldsund har utdannet to vurderere og skolene vurderes av eksterne vurderere. Fjelldal skole og Kongsvik skole har gjennomført slik vurdering. Den enkelte rektor gjennomfører medarbeidersamtaler med sitt personale. Elevsamtaler gjennomføres av kontaktlærer og er et viktig verktøy for å realisere tilpasset opplæring. For å realisere målene i Kunnskapsløftet er det etablert en lærebokbase i kommunen. Det er kjøpt inn nye lærebøker i alle fag. Skolene administrerer basen. Tilbudet om skolefritidsordninger har vært videreført i Kongsvik og på Fjelldal. Morgentilbud ivaretas til dels i samarbeid med barnehagene. Med hensyn til skolene bygningsmasse vides det til rapport fra vernerunder. Her framgår det at vi har store utfordringer med hensyn til blant annet ventilasjon og stabil temperatur i undervisningsrom. Det har i løpet av 2013 vært arbeidet aktiv med framtidig skolestruktur på fastlandssiden av Tjeldsund. Vedtak vil bli gjort i første del av 2014. Alle tre skolene deltar i prosjektet “Helsefremmende skoler – fysisk aktivitet, friluftsliv, fysisk tilrettelegging, sunn kost”. “Numicon” – matematikkprosjekt på Fjelldal skole. “Ungdom er fremtidens ressurs i Ofoten”, Ramsund skole. “Den naturlige skolesekken”/Blå omsorg, Kongsvik skole. Tjeldsund sykkelskole, som ble etablert i Kongsvik i 2010, fungerer nå som et ressurssenter for hele regionen. Elever fra omkringliggende kommuner kommer dit og får trafikkopplæring i trygge omgivelser. Side 42 av 56 Alle tre skolene deltar aktivt i “Ungt Entreprenørskap”. Eksempel på aktivitet er gründercamp. Kongsvik skole har i tillegg elevbedriftene “Solsikka” og “Livets vann” (selvlaget krøkebærsaft). Framtidige utfordringer Mangel på IKT – utstyr og kompetanse i forhold til system og programvare er et akutt problem for skolene. Synkende elevtall Små fagmiljøer (sårbare) Små grupper gir varierende resultater fra år til år på sentrale prøveresultater Fysisk læringsmiljø Ramsund og Fjelldal Varme- og ventilasjon i skolebygningene 8.6 Kultur Satsing på barn og unge er viktig for å styrke tilhørighet og identitetsbygging og den enkelte. Arbeid med kulturelle aktiviteter i og utenfor skolen er viktig i den sammenheng. Den kulturelle skolesekken gir skolene mulighet til et spennende og tverrsektorielt samarbeid. Det er en nasjonal satsing som gir elevene mulighet til å møte profesjonelle kunstnere. Rikskonsertene er blant annet en del av dette tilbudet. Kommunen mottar årlig midler for bruk lokalt. Det er også mulig å søke om midler til gjennomføring av kulturverksteder. Forsvaret og kommunen har også i 2013 samarbeidet om tilbud fra Bygdekinoen. Dette er lokalisert til Ramsund med filmvisninger annenhver onsdag. ETS musikk- og kulturskole gir tilbud til både ung og gammel. Den drives nå etter vertskommunemodellen med Evenes kommune som vertskommune, og har en desentralisert undervisningsstruktur. Viktige hendelser og resultater i 2013 Politisk vedtak i desember 2013 der kulturkoordinatorstillingen ble lagt ned legger føringer for hvilke arbeidsoppgaver politikerne ønsker å velge bort. Dette rimer dårlig med kommunens målformuleringer om bolyst, folkehelse og entreprenørskap, og vanskeliggjør arbeidet i oppvekstavdelingen. Arctic Race of Norway ble et spennende og opplevelsesrikt arrangement. I samarbeid med frivillige lag og foreninger på Hinnøysiden av Tjeldsund, markerte kommunen at en av etappene gikk gjennom Hinnøysiden av Tjeldsund og hadde spurtetappe med målgang i Kongsvik. Tjeldsund kommune lovet gratis hyttetomt i kommunen til vinner av spurtetappen. Arrangementet ble en suksess med mange frammøtte og høyt engasjement i bygde både i forkant av dagen og under racet. ETS-kulturskole skiftet i 2013 lokalitet. Skolen er nå å finne i tidligere Boltås skole. Side 43 av 56 Kommunen har tatt initiativ for å avklare hvor prosjektet angående felles gårds- og slektshistorie for kommunene Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord står. Oppvekstsjef har muntlig fått bekreftet at 2013 er det siste året dette prosjektet vil generere utgifter for Tjeldsund. Oppvekstavdelingen arbeider aktivt for å bistå frivillige lag og foreninger, skoler og barnehager i arbeidet med å søke midler til forbedring av ute- og innemiljøet slik at det motiverer til fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturaktiviteter. I 2013 fikk Tjeldsund kommune uttelling på spillemiddelsøknader på ca. 1,5 millioner kroner. Framtidige utfordringer Ingen ansatte på kulturkontoret Tjeldsund museum – driftsform og kompetanse Turstier – rydding og merking Mange små bygder – mange lag og foreninger 8.7 Bibliotek Tjeldsund kommune har hovedbibliotek i Ramsund med filial i Kongsvik. Tjeldsund folkebibliotek har samarbeidsavtale med Forsvaret med tanke på innkjøp av bøker, tidsskrifter og annet. Hinnøy filial er et kombinert skole- og folkebibliotek. Kommunen har over år hatt utfordringer i forhold til faglært kompetanse på biblioteket. Høsten 2013 ble det imidlertid ansatt faglært biblioteksjef i 50 % stilling. Biblioteket trenger oppdatert IKT-utstyr og programvare. 8.8 Tjeldsundhallen og Fjelldal samfunnshus Tjeldsundhallen eies av Tjeldsund kommune og driftes i samarbeid med Forsvaret. Fjelldal samfunnshus er kommunalt eid. Det er vedtatt at taket på huset skal repareres. Dette på grunn av store lekkasjer. 8.9 Prosjekter Oppvekstavdelingen har i tillegg til å ha ansvar for den løpende driften på overnevnte ansvarsområder også hatt prosjektlederansvaret på følgende prosjekter: Vårres unga – vårre framtid Gode skoleeiere Trygg i Nordland – pilot Ofoten Liten og stor – folkehelse der vi bor Det foreligger egne prosjektplaner for hvert av disse prosjektene. Det vises til disse. Side 44 av 56 9. Helse og omsorgsavdelingen Helse og omsorgsavdelingen ledes av helse- og omsorgssjef Elisabeth Horn Tjenester og oppgaver Helse og omsorgsavdelingen har ansvar for det som gjelder helse i kommunen. Herunder har kommunen følgende tjenester: Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp (trygghetsalarm, middagsombringing, praktisk bistand) Ergoterapeut Miljøhelsetjeneste Kreftkoordinator Psykiatrisk sykepleier Helsesøster Lege Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett (1B) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Kr 47 709 245 Kr 52 509 981 Kr 57 405 720 Kr 11 257 583 Kr 11 432 257 Kr 12 742 954 Kr 36 451 662 Kr 41 077 724 Kr 44 662 766 Kr 1 449 155 Kr 3 433 829 Kr 6 780 612 Helse og omsorgsavdelingen har i 2013 et overforbruk på 6,8 millioner kroner i forhold til budsjett. Sosialtjenesten ligger 100.000 kr under budsjett. Fysioterapitjenesten ligger 100.000 kr over budsjett. Dette skyldes økte kostnader til felles ETS fysioterapi. Samhandlingsreformen ligger nærmere 400.000 kr over budsjett. Øvrige poster kommenteres under hvert avsnitt. Sykefravær 14 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 Side 45 av 56 2013 Sykefraværet i enheten har i 2013 vært relativt høyt, men lavere enn i 2012. Viktige hendelser og resultater i 2013 Det ble i 2013 startet opp elektronisk meldingsutveksling mellom sykehusene og omsorg. Hovedmålsettingen med elektronisk meldingsutveksling er å sikre at meldinger med korrekt innhold kommer frem til riktig mottaker til riktig tid. Dette har sammenheng med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1.januar 2012 og gir kommunene ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken er at dette ansvaret skal gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern, og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse. Ved å samordne ansvaret for helsetjenester, sosialomsorg og eldreomsorg i kommunene, er det et mål å få realisert synergier og en helhetlig tenkning hvor tilbudet overfor borgerne settes inn på et tidligst mulig tidspunkt – gjerne forebyggende. Etter at samhandlingsreformen ble innført, må kommunene ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, mot 10 dager tidligere. Dersom vi ikke kan ta imot pasientene til rett tid, får kommunen døgnmulkt. I 2013 måtte Tjeldsund kommune betale døgnmulkt for 3 døgn. Fagutvikling og kvalitetsarbeid En ser viktigheten av faglig utvikling i avdelingen og har derfor pålagte og frivillige kurs. Blant annet medisinfaglige kurs og oppdateringer, demenskurs og diverse kurs i regi av RKK Ofoten og andre. Eksempelvis sårkurs, trusler og vold, forflytningsteknikk og journalskriving. Framtidige utfordringer Et overforbruk fra tidligere år har medført at vi er nødt til å spare inn mye penger fremover. Dette gir utfordringer både i forhold til pasienter og ansatte. Redusere et høyt sykefravær. Mange prosjekter og samarbeidsfelt som krever oppfølging/rapportering og godt samarbeid. 9.1 NAV Enheten ledes av Eli Tyldum Tjenester og oppgaver NAV Evenes og Tjeldsund ble åpnet i 2008 og er felles NAV kontor for Evenes og Tjeldsund. Tjeldsund kommune er vertskommune. Kontoret har 6 ansatte. Leder av kontoret er kommunalt ansatt. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter. Andre lover som styrer saksbehandlingen i NAV er blant annet: Folketrygdloven Forvaltningsloven Offentleglova Side 46 av 56 Arbeidsmarkedsloven Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontoret: Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Hvert år utarbeides mål- og disponeringsbrevet som fastsetter mål (delmål, styringsparametere og aktivitetskrav), budsjettrammer, fullmakter og krav om rapportering til enhetene i Arbeids- og velferdsetaten. Videre styres NAV kontorets arbeid av kommunens vedtatte mål og budsjett. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr 1 695 747 Kr 2 510 376 Kr 2 477 848 Driftsinntekter Kr 855 612 Kr 1 454 202 Kr 1 312 578 Netto driftsutgifter Kr 840 133 Kr 1 056 174 Kr 1 165 270 Avvik fra budsjett Kr -289 867 Kr -73 529 Kr -57 750 Utgifter og inntekter hos NAV fordeles mellom Evenes, Tjeldsund og NAV Nordland. Dette gjelder felles utgifter til drift og husleie, samt lederlønn. Videre fordeles utgifter til lønn og drift av sosialtjenesten og kommunalt ansatte likt mellom Evenes og Tjeldsund. Økonomisk sosialhjelp dekkes direkte av den kommunen hvor brukeren bor. Det resultatet som fremkommer i regnskapet (netto driftsutgifter) er etter at fordeling er gjort. Nøkkeltall 2012 Antall brukere av NAV-kommune (økonomisk sosialhjelp) Gjennomsnittlig antall mottakere av økonomisk sosialhjelp per mnd. Antall brukere av kvalifiseringsordningen Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Årsverk i sosialtjenesten 22 6,5 0 1 1,7 % 0,58 0,75 KOSTRA-nøkkeltall Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggere 1824 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Side 47 av 56 2012 1,6 2,1 % - 2013 1,7 2,2 % 9,2 % 2,3 37 2,3 35,7 2013 24 6,6 0,41 1 1,8 % 0,59 0,75 Viktige hendelser og resultater i 2013 NAV skal ha fokus på arbeid – flest mulig ut i arbeid ut fra de forutsetninger den enkelte har. I denne prosessen er NAV avhengig av at man får til godt samarbeid med bedrifter som kan ta imot personer som har behov for utprøving og praksisplasser. NAV møter stor velvilje fra mange av bedriftene i vårt nedslagsfelt. Det er prisverdig at så mange, til dels små bedrifter, ønsker å bidra i stor grad til å øke velferden til befolkningen fordi de påtar seg å samarbeide med NAV. Samtidig kan dette være med å skaffe bedriftene nødvendig arbeidskraft. Framtidige utfordringer Tjeldsund kommune har flere på uførepensjon og arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Nordland. Dette er bekymringsfullt ut fra at folketallet går ned og de som er i arbeid blir etter hvert for få til at innbyggerne kan få levert de tjenester som er forventet. Vi har hatt lav arbeidsledighet i kommunen i mange år, dette er i ferd med å endre seg og vi har en økning i ledigheten nå. Dette og økning i behov for tilrettelegging av arbeidsplasser krever at vi kan framskaffe fleksible ordninger slik at vi kan sysselsette flest mulig i ordinært arbeid. 9.2 Tjeldsund omsorgssenter Tjeldsund omsorgssenter ligger på Fjelldal og er beregnet på dem som har et døgnkontinuerlig pleie/tilsynsbehov og som har vanskeligheter med å få dekket sitt daglige behov for pleie gjennom de hjemmebaserte tjenestene, men som heller ikke har behov for opphold i sykehus. Målsettingen er at brukerne skal få praktisk hjelp som er tilpasset aktuelt behov. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr 19 549 597 Kr 18 968 006 Kr 21 745 636 Driftsinntekter Kr 4 697 973 Kr 4 378 874 Kr 5 272 992 Netto driftsutgifter Kr 14 851 624 Kr 14 589 132 Kr 16 472 644 Avvik fra budsjett Kr 465 822 Kr 686 832 Kr 2 183 505 kr 17 000 000 kr 16 500 000 kr 16 000 000 kr 15 500 000 kr 15 000 000 kr 14 500 000 Budsjett kr 14 000 000 Regnskap kr 13 500 000 kr 13 000 000 kr 12 500 000 kr 12 000 000 2010 2011 2012 Side 48 av 56 2013 Økonomiske data viser at Tjeldsund omsorgssenter i flere år har brukt mer penger enn det som har vært budsjettert. Dette toppet seg i 2013 med et overforbruk på over 2,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Årsaken til overforbruket er i hovedsak feilbudsjettering på lønn, overtid, ferie, vikar og helligdager i forhold til turnus, samt et høyt sykefravær. Totalt overforbruk på lønn og sosiale kostnader inkl. sykelønnsrefusjon utgjør 2,7 millioner kroner. Vi har i tillegg mottatt 500 000 kr mer i vederlagstrekk for opphold på institusjon enn budsjettert som er med på å bedre det økonomiske bildet for omsorgssenteret. Nøkkeltall Antall plasser Plasser skjermet enhet Antall korttidsplasser 2012 22 10 2 2013 22 10 2 Omsorgssenteret har helt siden åpningen hatt et overbelegg på 2-4 pasienter. Samhandlingsreformen som startet i 2012 har hatt stor betydning. Etter at denne kom, har kommunen plikt på seg til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1, i stedet for 10 dager som det har vært tidligere. Dette gir kommunen økte kostnader. Framtidige utfordringer Samhandlingsreformen gjør at en ikke kan ta høyde for hvor mange som blir innlagt til enhver tid. Flere eldre og demente som ikke klarer å bo hjemme. Komplekse og sammensatte diagnoser som krever god faglig oppfølging. Rehabilitering og opptrening blant korttidspasienter er utfordrende grunnet manglende personell døgnet rundt. Utfordringer også i forhold til antall rom/sengeplasser til alle i perioder. 9.3 Åpen omsorg Åpen omsorg inkluderer hjemmesykepleie, hjemmehjelp, miljøtjeneste, ergoterapi og psykiatrisk sykepleie. Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr 15 344 954 Kr 16 593 745 Kr 16 458 592 Driftsinntekter Kr 1 801 763 Kr 1 876 021 Kr 2 160 689 Netto driftsutgifter Kr 13 543 191 Kr 14 717 724 Kr 14 297 903 Avvik fra budsjett Kr 378 091 Kr 863 624 Kr 2 059 329 Side 49 av 56 kr 16 000 000 kr 14 000 000 kr 12 000 000 kr 10 000 000 Budsjett kr 8 000 000 Regnskap kr 6 000 000 kr 4 000 000 kr 2 000 000 kr 2010 2011 2012 2013 Økonomiske data viser at åpen omsorg har hatt et overforbruk de seneste årene. I 2013 har spriket mellom budsjett og regnskap vært større enn tidligere, rundt 2,1 millioner kroner. Hovedårsaken er høyt sykefravær samt feilføring på overtid, vikar og helligdager i forhold til turnuser. Dette utgjør totalt 1,1 millioner kroner av avviket. Det er i tillegg et overforbruk på drift og vedlikehold av biler på 250.000 kr og en feilbudsjettering på betaling til andre på 970.000 kr. Nøkkeltall Antall brukere i hjemmesykepleien Antall brukere hjemmehjelp Antall trygghetsalarmer Antall matombringing (porsjoner mnd.) Antall psykiatribrukere 2013 45 40 27 257 17 Framtidige utfordringer Flere eldre i kommunen, også flere demente. Komplekse situasjoner som er utfordrende i forhold til å kunne betjene alle hjemme. Store avstander som vanskeliggjør et godt tilbud til alle i forhold til kostnader/budsjett. 9.4 Barneverntjenesten Tjenester og oppgaver Barnevern er en kommunal oppgave, og skal bistå barn og familier slik at barn og unge sikres omsorg, trygghet, gode levekår og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten er felles for Evenes, Tjeldsund og Skånland kommune, med Evenes som vertskommune. Side 50 av 56 Økonomi Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Driftsutgifter Kr 1 831 075 Kr 3 459 528 Kr 5 462 921 Driftsinntekter Kr 244 636 Kr 624 932 Kr 569 069 Netto driftsutgifter Kr 1 586 439 Kr 2 834 596 Kr 4 893 852 Avvik fra budsjett Kr -90 261 Kr 614 794 Kr 1 817 416 Kostnader knyttet til barnevern har de seneste årene hatt en kraftig økning. For 2013 er det største overforbruket på fosterhjemsgodtgjøring, med 1,35 millioner kroner mot 600 000 kr i budsjett. Dette gir et overforbruk på nærmere 750 000kr. Vi har et overforbruk på 185 000 kr på utgiftsdekning til fosterhjem og besøkshjem. I tillegg har vi et overforbruk på 386 000 kr på konsulenttjenester og juridisk bistand. I og med at Tjeldsund kommune gikk inn i et felles barnevern fra 1.november, har vi også en overskridelse på betaling til andre kommuner på 285 000 kr. Dette var ikke budsjettert. Tjeldsund kommune mottok 478 000 kr fra Fylkesmannen i 2013 for å styrke barneverntjenesten i kommunen. Viktige hendelser og resultater i 2013 1.november 2013 ble barnevernet i Tjeldsund en del av ETS barnevern. Dette medførte at de to ansatte i Tjeldsund gikk inn i et større fellesskap med flere ansatte. Barneverntjenesten bemannes med 9 årsverk. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne. En aktiv forebyggende innsats i alle kommunene. Bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen. Rask og effektiv saksbehandling. Nøkkeltall - KOSTRA Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak per 31.12 med utarbeidet plan Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 2010 6,2 2011 6,4 2012 8,4 2013 2,3 5,8 7,6 7,1 6,5 100 100 82 50 Kr 1 146 Kr 5 884 Kr 1 196 Kr 6 120 Kr 2 177 Kr 12 310 Kr 3 829 Kr 22 656 Framtidige utfordringer Barnevern medfører stor kostnadsrisiko, da det er umulig å forutse hvilke kostnader som vil komme her. Noen år kan en ha stabile kostnader, mens et annet år kan kostnadene skyte i været. Dette er utfordringer som gjør arbeidet med budsjettarbeidet uforutsigbart. Barnevern er også krevende for de som jobber med det. Et stort arbeidspress og krevende oppgaver, der det er familiers fremtid en arbeider med, og en bør være sikker på at de riktige avgjørelser blir tatt. Side 51 av 56 9.5 Legetjenesten Fastlegeordningen gir alle innbyggere rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege. Tjeldsund kommune har felles legedistrikt med Evenes kommune. Dette innebærer at kommunene har felles kommunelege 1 og smittevernlege. Kommunelege 1 er Anders Stormo og kommunelege 2 Marius Christensen. I tillegg har legetjenesten felles ETS-legevakt, og kommunelege 2 er tilsynslege på sykehjem samt helsestasjonslege. Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Kr 4 018 419 Kr 3 751 218 Kr 3 917 735 Kr 1 203 793 Kr 960 430 Kr 1 153 665 Kr 2 814 626 Kr 2 790 788 Kr 2 764 070 Kr 713 223 Kr 546 690 Kr 411 919 Legetjenesten har et overforbruk på i overkant av 400.000 kr i 2013. Årsaker til dette er økte kostnader på legevaktsamarbeidet samt nytt journalsystem. Viktige hendelser og resultater i 2013 I 2013 ble det vedtatt at Tjeldsund i samarbeid med Evenes og Skånland skal etablere felles legetjeneste for ETS-kommunene – ETS medisinske senter. Skånland kommune skal være vertskommune for dette interkommunale samarbeidet. Dette medfører at legekontoret på Fjelldal legges ned, og legen med sitt personale flytter til Evenskjer hvor de totalt blir 6 leger, 2 turnusleger, kommuneoverlegen i tillegg til annet helsepersonell. Denne flyttingen skjer i løpet av 2014. Side 52 av 56 10 Plan og utvikling / drift og vedlikehold Tjenester og oppgaver Plan og utviklingsavdelingen drives i et samarbeid mellom Evenes og Tjeldsund kommune etter vertskommunemodellen, med Tjeldsund som vertskommune. Ole-Øystein Lindebø er leder for avdelingen. Plan og utviklingsavdelingen har 31 ansatte fordelt på følgende ansvarsområder: Bygg- og delingsak Matrikkel Kart og planavdeling Landbruk og skog Miljø Viltforvaltning Vei Vann og avløp Renovasjon Kommunale bygg Brann og redningsvesen Kommunalt oljevernberedskap Havn I Brann og redningsvesenet er det 16 deltidsansatte brannmannskap i Evenes og 16 mannskap i Tjeldsund, samt 6 i depotstyrken i Kongsvik. Vi har et samarbeid med Forsvaret om drift av brannstasjonen. Brannmester på ROS er også varabrannsjef i Evenes og Tjeldsund. Økonomi Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Avvik fra budsjett (1B) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Kr 32 797 192 Kr 33 360 285 Kr 37 369 512 Kr 23 757 949 Kr 25 957 718 Kr 26 946 067 Kr 9 039 243 Kr 7 402 567 Kr 10 423 445 Kr 204 068 Kr -1 117 036 Kr -1 599 735 Plan og utviklingsavdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 1,6 millioner kroner i forhold til revidert budsjett for 2013. Noe av dette er overskudd på selvkostområdene, og skal derfor avsettes til bundne fond slik: Vannforsyning: kr 15.696,Avløp: kr 237.689,I tillegg er det et mindreforbruk på feiertjenesten på kr 170.256,- som avsettes til inndekning av deler av tidligere opparbeidet underskudd på området Vi har per 31.12.2013 et underskudd på feiertjenesten på kr 207.454,- som må dekkes inn i 2014 og 2015 av feiegebyret. I tillegg har vi et mindreforbruk på renovasjon på kr 52.949,- som skal brukes til å redusere underskuddet på renovasjon. Dette underskuddet er per 31.12.13. på kr 99.663,-. Plan og utvikling har kjørt stram budsjettstyring og det er en god bevissthet hos alle ansatte i avdelingen for å følge vedtatt budsjett så langt det lar seg gjøre. Likevel merker vi at det er stramt og det er i mange tilfeller vanskelig å få forståelse for “når pengesekken er tom eller i ferd med å bli Side 53 av 56 tom”. Vi har merforbruk på flere området. Dette prøver vi så langt det lar seg gjøre å ta inn gjennom et mindreforbruk på andre poster, og gjennom redusert vikarbruk og overtid. Redusert vedlikehold av tekniske anlegg som veier, gatelys, kommunale bygg og anlegg fører til større forfall. Det vil nok dessverre merkes. Følgende hovedposter kan nevnes: Arealplanlegging: kr -127 308,Det har vært nødvendig å avregne bruk av tildelte skjønnsmidler mellom Evenes og Tjeldsund som i sin helhet ble utbetalt til Tjeldsund i 2012. Mindreforbruk skyldes at vi ikke har brukt ekstern planbistand slik det var budsjettert. Bygge- og delingssaker: kr 67 308,Merforbruk skyldes lavere inntekter enn budsjettert. Jordbruk: kr 118 089,Merutgift på veterinæravtalen med Staten enn det som ble refundert. Har søkt om tilleggsbevilgning. Brann- og ulykkesvern: kr 289 160,Merforbruk skyldes etterbetaling for brannavtale ROS for 2012, det vil si dobbelførte utgifter i 2013, samt ny lønnsavtale for brannmannskaper med etterbetaling fra 01.01.2012. Veier: kr -269 414,Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til vintervedlikehold enn budsjettert, samt noe større inntekter på brøyteavtaler. Kommunale boliger: kr -552 852,Mindreforbruk skyldes mindre utgifter til innleie av boliger fra Tjeldsund boligstiftelse, samt økte leieinntekter. Bygningsvedlikehold kr 280 000,Merforbruk på vedlikehold bygg og renholdsmidler. Dette er i hovedsak tatt inn som følge av lavere vikarbruk og reduksjon på andre poster. Sykefravær 12 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 Sykefraværet er i hovedsak langtidsfravær som hadde en økning i 2013. Side 54 av 56 Viktige hendelser og resultater i 2013 Boligpolitisk plan – oppstart og gjennomføring. Oppstart kommuneplanens samfunnsdel. Reguleringsplan for skytefelt Ramsund. Trafikksikkerhetsplan godkjent. Tjeldøy vannverk godkjent av Mattilsynet. Plan for utvidelse Fjelldal kirkegård. Utbedring VA anlegg. Gjennomført utredning brannsamarbeid Evenes, Lødingen, Tjeldsund. Gjennomført grunnkurs deltid. Saksbehandling innkomne byggesak og delingssaker. Veiledning i tomte og byggesaker. Avsluttet prosjekt elgtelling med helikopter i ETS og Harstad-området. Jordbrukssaker – saksbehandling og tilskudd. Diverse investeringsprosjekter gjennomført. Forberedende arbeid med ny skole Fjelldal/Ramsund gjennomført. Næringsarbeid – saksbehandling og veiledning. Vi har hatt redusert bemanning deler av året. Blant annet er leder plan og utvikling også brannsjef etter at brannsjef i 50 % stilling nå er pensjonist. Også redusert bemanning på 50 % vaktmesterstilling/ENØK konsulent i Kongsvik. Ellers har driften gått som forventet. Samarbeidsavtalen med Evenes gjør at vi fordeler arbeidet 50/50 i hver av kommunene. Vi har hatt noen utfordringer på Tjeldøy vannverk som gjorde at vi sent på året besluttet å skifte ut UV-anlegget som renser vannet. Dette arbeidet sluttføres i 2014. Side 55 av 56 Tjeldsund kommune Regnskap 2013 Regnskap Tjeldsund kommune 2013 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Regnskapsskjema 1A - DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1B - DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2A - INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Balanseregnskapet Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt - Investering Noter til årsregnskapet Side Side Side Side Side Side Side Side Note 1 Endring i arbeidskapital Note 2 Pensjon Note 3 Kommunens garantiansvar Note 4 Kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven §§ 11, 27 og 28 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 Fond, likv.reserve og "udisponert resultat" Note 7 Bevegelser på kapitalkontoen Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Note 9 Kommunens samlede låneopptak, gjeldsavdrag og lånegjeld per 31.12. Note 10 Selvfinansiering VAR-sektoren Note 11 Investeringsprosjekter Note 12 Innholdet i regnskapsmessig resultat, korrigering av feil fra tidligere år 4 5 6 6 7 9 10 11 Innledning Regnskapet for 2013 er avlagt 18. mars 2014 Regnskapet er bokført etter gjeldende lover og regler og god kommunal regnskapsskikk. De pliktige oversikter og noter i ht. regnskaps- og budsjettforskriftene er tatt med. I tillegg er det utarbeidet noter for investeringsprosjekter, selvfinansieringen innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing og kommunens låneopptak og lånegjeld per 31.12. Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr 3 382 274 og et regnskapsmessig merforbruk på kr 5 133 007 Investeringsregnskapet viser et udekket forbruk (regnskapsmessig underskudd) på kr 0. Hol i Tjeldsund, 18.3. 2014 Bjørn Alling Rådmann Hugo Heimgård Leder Evenes og Tjeldsund økonomiavd. Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tekst 1 2 3 4 5 Skatt på inntekt/ formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 22 703 938 67 743 363 700 770 0 3 918 667 23 116 000 67 510 000 700 000 0 2 845 000 23 116 000 67 510 000 700 000 0 2 175 000 21 971 641 67 430 344 700 770 0 1 874 449 95 066 738 94 171 000 93 501 000 91 977 204 752 273 0 2 507 418 0 3 900 574 2 325 000 0 3 889 121 0 3 623 965 2 325 000 0 3 889 121 0 3 623 965 3 303 562 0 2 750 440 0 6 356 481 -5 655 718 -5 188 086 -5 188 086 -5 803 359 0 0 2 118 095 0 0 880 038 0 622 446 348 229 0 0 990 505 0 55 146 348 229 0 0 990 505 0 10 385 1 286 509 0 0 335 416 19 Netto Avsetning 20 Overført til investeringsregnskapet -1 238 057 512 675 19 830 696 000 587 130 696 000 -961 477 481 100 21 Til Fordeling Drift 87 660 288 88 306 744 88 204 044 84 731 268 22 Sum fordelt til drift 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -5 133 007 47 000 0 0 6 Sum frie disponible inntekter 7 Renteinntekter og utbytte 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån 12 Netto finansinntekter/utgifter 13 Til dekning av tidligere års merforbruk 14 Til ubundne avsetninger 15 Til bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av ubundne avsetninger 18 Bruk av bundne avsetninger Side 4 av 19 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B er pliktig etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning, vedlegg 1. Regnskapsskjema 1B skal vise den faktiske fordelingen av beløpet "Sum fordelt til drift" i regnskapsskjema 1A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av driftsbudsjettet. Skjema 1B vil ikke vise totale inntekter og utgifter for det enkelte budsjettområde, men kun de utgifter som ikke er spesifisert i skjema 1A. Eksempelvis vil ikke bruk av og avsetning til fond være med i denne oversikten. Regnskap 2013 Sum fordelt til drift (fra regnskapsskjema 1A): Buds(end) 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 3 074 183 3 033 980 2 960 189 3 088 680 0 79 209 1 850 000 0 6 675 969 7 552 539 7 494 139 7 205 828 Oppvekst og kultur 27 276 234 28 052 666 27 663 966 27 137 630 Helse og omsorg 44 702 619 37 922 007 37 731 107 41 077 288 1 229 385 1 246 530 1 246 530 1 626 424 475 663 660 000 660 000 390 879 Plan- og utvikling 5 280 857 6 223 733 5 331 533 3 770 392 Drift/vedlikehold 5 902 221 6 559 080 6 336 580 3 890 493 Skatt/rammetilskudd/intern finansiering -1 823 835 -3 070 000 -3 070 000 -3 456 347 TOTALT 92 793 295 88 259 744 88 204 044 84 731 268 Fordelt slik: Område: Politisk styring Reserverte tilleggsbevilgninger Sentraladministrasjonen Kirken Næringsarbeid Side 5 av 19 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2013 2013 2013 2012 Tekst 1 2 3 4 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 4 006 461 2 011 781 901 315 0 4 737 000 3 030 000 800 000 0 9 875 000 3 030 000 800 000 0 5 103 691 1 970 541 979 181 607 553 6 919 557 8 567 000 13 705 000 8 660 966 4 842 736 89 051 0 1 095 095 0 6 994 000 0 0 450 000 0 12 179 000 0 0 450 000 0 4 592 250 1 356 799 0 2 230 817 0 12 Sum Ekstern finansiering 13 Overført fra driftsregnskapet 14 Bruk av avsetninger 6 026 882 512 675 380 000 7 444 000 696 000 380 000 12 629 000 696 000 380 000 8 179 866 481 100 0 15 Sum finansiering 6 919 557 8 520 000 13 705 000 8 660 966 0 -47 000 0 0 5 Årets finansieringsbehov 6 7 8 9 11 12 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter 16 Udekket/ udisponert Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2B er pliktig etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning, vedlegg 2. Regnskapsskjema 2B skal vise den faktiske fordelingen av investeringsutgifter i regnskapsskjema 2A, spesifisert på samme detaljeringsnivå som kommunestyrets vedtak av investeringsbudsjettet. For oversikt over de enkelte investeringsprosjekter vises det til note 11. Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap 2013 2013 2013 2012 Til investeringer i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) 4 006 461 4 737 000 9 875 000 5 103 691 289 413 275 000 275 000 0 65 412 0 0 1 787 390 Kirken 117 224 350 000 100 000 0 Plan- og utvikling 536 021 1 000 000 4 825 000 1 017 270 Drift/vedlikehold 2 998 391 3 112 000 4 675 000 1 979 032 TOTALT 4 006 461 4 737 000 9 875 000 4 783 691 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Side 6 av 19 Balanseregnskapet Regnskap 2013 Regnskap 2012 Note EIENDELER Anleggsmidler Kap. 2.2 321 348 296 312 286 783 143 351 387 4 798 803 22 062 443 656 686 150 478 976 144 809 387 5 018 732 21 187 715 611 905 140 659 044 33 714 508 41 650 667 14 195 653 0 18 858 786 0 0 0 660 069 15 142 224 0 17 056 953 0 0 0 9 451 491 355 062 804 353 937 451 55 696 308 64 477 968 6 566 357 6 020 369 2 793 635 826 905 -1 950 082 -65 334 0 -5 133 007 0 0 0 46 637 464 6 566 357 4 782 311 3 173 635 826 905 -1 950 082 -65 334 0 0 0 0 0 51 144 176 276 575 487 267 849 999 179 485 549 0 0 97 089 938 0 165 958 172 0 0 101 891 827 0 22 791 009 21 609 484 0 18 059 963 4 731 046 0 19 186 421 2 423 062 Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kap. 2.1 5 1 Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER 1 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Kap. 2.5 Herav: Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Kap. 2.4 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 7 Herav: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjoner Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kap. 2.3 Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Side 7 av 19 1 9 Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD 0 0 355 062 804 353 937 451 1 864 656 6 707 392 1 864 656 0 -1 864 656 6 707 392 0 -6 707 392 MEMORIAKONTI Memoriakonto Kap. 2.9 Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 8 av 19 9 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Tekst Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 5 084 426 10 678 639 22 006 706 67 743 363 3 918 667 0 22 703 938 700 770 0 132 836 508 4 340 000 10 746 200 15 347 796 67 510 000 2 845 000 0 23 116 000 700 000 0 124 604 996 4 340 000 10 746 200 15 997 796 67 510 000 2 175 000 0 23 116 000 700 000 0 124 584 996 4 602 148 10 801 805 20 426 248 67 430 344 1 874 449 0 21 971 641 700 770 0 127 807 405 Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.prod. Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Driftsutgifter 74 403 167 14 018 626 20 493 871 11 518 512 10 124 666 6 149 679 1 400 136 709 921 66 120 323 13 591 817 21 555 391 9 663 000 7 662 209 5 499 500 -23 000 124 069 240 65 259 623 13 591 817 21 509 600 9 393 000 9 433 000 5 499 500 -23 000 124 663 540 68 016 699 12 037 067 19 218 159 11 334 708 9 918 378 5 659 843 0 126 184 854 -3 873 412 535 756 -78 544 1 622 550 0 752 273 0 47 576 799 849 0 2 325 000 0 0 2 325 000 0 2 325 000 0 0 2 325 000 0 3 303 562 0 61 118 3 364 680 0 2 507 418 0 3 900 574 50 399 6 458 390 0 3 889 121 0 3 623 965 100 000 7 613 086 0 3 889 121 0 3 623 965 100 000 7 613 086 0 2 750 440 0 6 356 481 97 575 9 204 496 Resultat ekst.finanstransaksjoner -5 658 541 -5 288 086 -5 288 086 -5 839 816 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 6 149 679 -3 382 274 5 475 500 723 170 5 475 500 108 870 5 659 843 1 442 577 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 0 0 0 880 038 0 880 038 0 0 0 990 505 0 990 505 0 0 0 990 505 0 990 505 0 0 0 335 416 0 335 416 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk. merforbr. Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger 512 675 0 0 2 118 095 0 2 630 770 696 000 0 622 446 348 229 0 1 666 675 696 000 0 55 146 348 229 0 1 099 375 481 100 0 10 385 1 286 509 0 1 777 993 Resultat etter int. finanstransaksjoner -5 133 007 47 000 0 0 Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter,provisjoner og a. fin.utg. Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum Eksterne finansutgifter Side 9 av 19 Økonomisk oversikt investering Tekst Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter,utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. Overføringer Renteutg. provisjoner og a. fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/Udisponert Regnskap 2013 89 051 0 0 0 0 0 89 051 0 0 0 3 365 617 0 640 844 0 0 4 006 461 0 901 315 1 967 000 44 781 0 0 0 0 2 913 096 6 830 506 0 4 842 736 0 1 095 095 512 675 0 0 0 380 000 0 0 6 830 506 0 Side 10 av 19 Reg. budsj. 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 129 000 0 608 000 0 0 4 737 000 0 800 000 3 000 000 30 000 0 0 0 0 3 830 000 8 567 000 0 6 994 000 0 450 000 696 000 0 0 0 380 000 0 0 8 520 000 -47 000 Oppr. budsj. 2013 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 005 000 0 870 000 0 0 9 875 000 0 800 000 3 000 000 30 000 0 0 0 0 3 830 000 13 705 000 0 12 179 000 0 450 000 696 000 0 0 0 380 000 0 0 13 705 000 0 Regnskap 2012 1 356 799 0 1 021 269 0 0 0 2 378 068 0 18 788 0 4 283 070 0 801 834 0 0 5 103 691 0 979 181 1 936 010 34 531 0 0 607 553 0 3 557 275 6 282 898 0 4 592 250 0 1 209 548 481 100 0 0 0 0 0 0 6 282 898 0 Note 1 Endring i arbeidskapital 2013 Balanseregnskapet per 31.12. 2.1 Omløpsmidler 33 714 508 2012 41 650 667 2011 40 764 309 2.3 Kortsiktig gjeld 22 791 009 21 609 484 22 699 906 Arbeidskapital 10 923 499 -9 117 685 20 041 184 1 976 781 18 064 403 1 199 870 18 858 785 -7 935 286 16 916 398 3 124 786 15 315 367 2 749 037 -132 836 508 -127 807 405 -124 501 763 Endring Bokført premieavvik og arbeidsgiveravgift av premieavvik Arbeidskapital korrigert for premieavvik og avgift av premieavvik Drifts- og investeringsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT + Sum driftsinntekter - Sum driftsutgifter + Eksterne finansinntekter - Eksterne finansutgifter + Motpost avskrivninger (990) Sum driftsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING + Sum inntekter - Sum utgifter 136 709 921 126 184 854 123 165 631 -799 849 6 458 390 -3 364 680 9 204 496 -2 998 837 10 636 932 -6 149 679 -5 659 843 -6 281 874 3 382 274 -1 442 577 20 089 -89 051 -2 378 068 -1 543 032 4 006 461 5 103 691 4 278 758 Eksterne finansutgifter - Avdragsutgifter 901 315 979 181 738 640 1 967 000 1 936 010 3 508 773 44 781 34 531 28 739 + Bruk av lån -4 842 736 -4 592 250 -6 431 037 + Mottatte avdrag på utlån + Salg av aksjer og andeler 0 -1 095 095 0 -1 209 548 0 -386 837 - Utlån - Kjøp av aksjer og andeler Eksterne finansinntekter Sum investeringsregnskapet 892 675 -126 453 194 004 Endring arb.kap jf drifts- og inv.regnskap -4 842 736 0 -9 117 685 407 750 0 1 976 781 1 413 963 0 1 199 870 Sum endring arbeidskapital jf balansen -9 117 685 1 976 781 1 199 870 1 942 387 -11 060 071 1 564 845 411 935 2 404 579 -1 204 709 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring i konto for prinsippendringer Årets premieavvik og amortisering av tidl. års avvik inkl. avgift Endring i arbeidskapital korrigert for årets bokføring av premieavvik 1 Arbeidskapital er omløpsmidler (kontanter/bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapital gir et bilde av kommunens likviditet, dvs. evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Premieavvik er bokført i balansen som kortsiktig fordring jf. note 2, dette medfører at arbeidskapitalen gir et feilaktig bilde av kommunens likviditet da premieavvik tilbakeføres over 15 eller 10 år. Det er derfor tatt med arbeidskapital korrigert for akkumulert premieavvik i noten for å gi et bedre bilde av utviklingen i kommunens likviditet. Note 2 Pensjon Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Vital, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Ordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto utførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Regnskapsføring av pensjon skjer iht. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13. Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i § 13 i forskriften gjeldende fra 2002 har medført at betalte og forbrukte pensjonsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift per 31.12. 2013 på netto kr 18858785 ikke er kommet til utgiftsføring i driftsregnskapet, men er bokført som fordring. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres slik at den regnskapsmessige kostnad tilsvarer den beregnede pensjonskostnad. Premieavvik oppstått i 2002 til og med 2010 er amortiseres med 1/15-del per år. Premieavvik oppstått fra og med 2011 amortiseres med 1/10-del per år. Side 11 av 19 DnB SUM KLP SPK 1 357 135 2012 2011 PENSJONSKOSTNADER §13-1, c og §13-3, a: Nåverdi av årets pensjonsopptjening 6 723 345 1 048 886 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 5 086 165 698 593 830 488 Brutto pensjonskostnad 11 809 510 1 747 479 2 187 623 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -5 496 027 -728 426 -651 905 Netto pensjonskostnad 6 313 482 1 019 053 1 535 718 Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnader 1 394 072 553 026 159 374 64 487 -24 608 39 052 Samlet kostnad PREMIEAVVIK §13-1, d og §13-4, a og b: 8 260 580 1 242 914 10 375 402 -553 026 Premieinnbetaling inkl adm.kostnader (forfalt premie) Administrasjonskostnader 15 744 612 14 742 740 13 783 935 8 868 253 7 659 550 7 464 803 1 550 162 11 053 656 - 9 534 932 - 8 972 039 1 033 888 1 498 517 12 907 807 11 032 692 11 356 343 -64 487 -39 052 -6 313 482 -1 019 053 -1 535 718 3 508 894 -49 652 -76 253 3 382 989 2 748 879 3 311 896 1 178 954 -2 532 -3 889 172 532 140 193 168 907 2 19 902 652 17 153 773 13 977 550 Avregning for tidligere år Netto pensjonskostnad Premieavvik: Arbeidsgiveravgift av premieavvik - AMORTISERING AV PREMIEAVVIK: Premieavvik tidligere år, uamortisert 18 035 974 2 122 588 -255 910 Amortisering, bokført tidligere år -3 177 033 -670 360 -11 154 Akkumulert amortisert premieavvik 1.1. 14 858 941 1 452 228 -267 064 16 044 104 14 549 175 12 274 954 Årets premieavvik Amortisering av premieavvik 3 508 894 -1 394 072 -49 652 -159 374 -76 253 24 608 -1 528 838 -1 253 949 -931 837 4 5 Akkumulert amortisert premieavvik 31.12. Akkumulert uamortisert premieavvik 31.12. 16 973 762 21 544 868 1 243 202 2 072 936 -318 709 -332 163 Amortisering av arbeidsgiveravgift av premieavvik Akkumulert amortisert arb.g.avg. av premieavvik 31.12. 17 898 255 23 285 641 16 044 104 19 902 652 14 655 013 17 289 446 -84 296 -70 277 -144 387 6 660 353 7 960 530 VITAL KLP SPK 3 872 294 SUM SUM 2011 164 730 508 153 000 057 130 990 227 8 Spesifisert pensjonsforpliktelse §13-1 nr a og e og §13-2 nr c Påløpt pensjonsforpliktelse 1.1. Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 124 817 995 17 239 604 22 672 909 6 723 345 1 048 886 1 357 135 830 488 5 086 165 698 593 -3 534 720 -463 096 4 103 493 -592 107 -1 910 709 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12. Spesifiserte pensjonsmidler §13-1 nr a og e og §13-2 nr d 137 196 277 17 931 880 22 949 823 178 077 980 164 730 508 153 000 057 8 Verdi av pensjonsmidler 1.1. 109 013 233 15 163 893 16 481 418 140 658 544 126 153 646 125 922 258 9 5 496 027 728 426 651 905 1 459 465 9 Utbetalte pensjoner Estimatavvik forpliktelse 1.1. Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader - 9 822 376 969 401 Utbetalte pensjoner -3 534 720 -463 096 Estimatavvik midler 1.1. -2 236 513 -848 523 -2 224 817 118 560 403 15 550 101 16 367 971 150 478 475 140 658 544 126 153 646 18 635 874 2 381 779 6 581 852 27 599 505 24 071 964 26 846 411 1 407 575 1 227 670 1 369 167 Estimerte pensjonsmidler 31.12. Netto pensjonsforpliktelse 31.12. (forpliktelse - midler) - Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse 31.12. Årets estimatavvik pensjonsforpliktelse §13-3 nr c og d Faktisk forpliktelse 128 921 487 16 647 497 20 762 200 166 331 184 154 376 178 143 471 637 Estimert forpliktelse 124 817 995 17 239 604 22 672 909 164 730 508 153 000 057 138 406 063 4 103 493 -592 107 -1 910 709 1 600 677 1 376 121 5 065 574 Årets estimatavvik pensjonsmidler §13-3 nr c og d Faktiske pensjonsmidler 106 776 720 14 315 370 14 256 601 135 348 691 127 552 505 113 309 086 Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik pensjonsmidler 109 013 233 -2 236 513 15 163 893 -848 523 16 481 418 -2 224 817 140 658 544 -5 309 853 126 153 646 1 398 858 117 023 812 -3 714 727 Estimatavvik forpliktelse Side 12 av 19 10 1) Årets premieavvik bokføres som pensjonspremie på art 10906 og ansvar 2015. Postivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført pensjon. 2) Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik bokføres på art 10991 og ansvar 2015. Positivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført arbeidsgiveravgift. 3) Akkumulert, amortisert premieavvik per 1.1. Bokført som fordring i balansen (konto 21941000). 4) Amortisering av premieavvik er bokført på art 10907 og ansvar 2015. Positivt beløp i noten betyr reduksjon i utgiftsført pensjonspremie. 5) Akkumulert, amortisert premieavvik per 31.12. Bokført som fordring i balansen (konto 21941000) 6) Amortisering av bokført arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år bokføres på art 10992 og ansvar 2015. Det er i tillegg til oppgitt beløp utgiftsført korrigering av amortisering av arbeidsgiveravgift fra tidligere år med kr 140554. 7) Akkumulert, amortisert arbeidsgiveravgift av premieavvik per 31.12. Bokført som fordring i balansen (konto 21914000) 8) Påløpt pensjonsforpliktelse per 1.1. og 31.12. er bokført på konto 24041001. (Motkonto kapitalkonto, endringer i året bokføres kun i balansen). 9) Opptjente pensjonsmidler per 1.1. og 31.12. er bokført på konto 22041001. (Motkonto kapitalkonto, endringer i året bokføres kun i balansen). 10) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser er bokført på konto 24014000. (Motkonto kapitalkonto/egenkapital) Forutsetninger ved årets pensjonsberegninger jf. rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet: Forventet avskastning på pensjonsmidler (F § 13-5, F) Diskonteringsrente (F § 13-5 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F § 13-5 bokstav B) Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F § 13-5, C og D) 50,00 % 4,00 % 2,87 % 2,87 % VITAL Frivillig avgang: Fremtidig uttak av AFP: 0% årlig inntil 45 år, 2 % årlig over dette. KLP 1-20 %, avhengig av alder SPK 3% årlig inntil 50 år, 0 % årlig over dette. 35 % 20-60 % 50 % Garantiens størrelse Utløper dato Långiver Note 3 Kommunens garantiansvar per 31.12. Gitt overfor - navn Opprinnelig Garantibeløp Restlån per lån per 31.12: 31.12: Person, firma, organisasjon Tjeldsund eiendoms- og utbyggingsselskap AS Privatperson, spesielle vilkår 1 500 000 1 500 000 337 500 100 % 1.2.2018 200 000 200 000 45 000 100 % 1.10.2017 Tjeldsund boligstiftelse 3 440 000 3 440 000 1 919 520 100 % 1.1.2024 Tjeldsund boligstiftelse 1 326 000 1 326 000 716 040 100 % 1.1.2024 Tjeldsund boligstiftelse 2 250 000 1 125 000 1 307 390 50 % 1.4.2019 Tjeldsund boligstiftelse 2 250 000 1 125 000 621 705 50 % 1.12.2020 Tjeldsund boligstiftelse 870 000 435 000 108 750 50 % Hålogaland ressursselskap IKS 3 248 466 60 908 60 908 4,76 % 15.1.2015 Hålogaland ressursselskap IKS 5 523 260 199 451 199 451 4,76 % 15.2.2020 Hålogaland ressursselskap IKS 8 254 284 326 731 326 731 4,76 % 25.2.2023 Sum garantiansvar 9 738 090 1) Restlån tilsvarer kommunens andel av garanti Side 13 av 19 Kommunalbanken Husbanken 1 Kommunekreditt 1 1 Note 4 Kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven §§ 11, 27 og 28 Tjeldsund kommune har per 31.12. kortsiktig gjeld og fordringer overfor følgende interkommunale selskap og samarbeid: Kortsiktig gjeld 1 840 524 Evenes kommune, økonomiavd. ET og skatteavd. ET Evenes kommune, ETS kulturskole 270 707 Evenes kommune, ETS barneverntjeneste Evenes kommune, ET legetjeneste 278 500 344 108 Evenes kommune, felles kjøkken 852 900 Skånland kommune, legevakt, fysioterapi, jordmortjeneste ETS 90 800 Lødingen kommune, bygdeboksamarbeid 52 371 Tjeldsund kommune er vertskommune for følgende interkommunale samarbeid: NAV Evenes og Tjeldsund Samarbeidet har hatt følgende inntekter og utgifter: 1 380 551 Lønnsutgifter 351 053 Andre driftsutgifter 1 731 604 Sum utgifter 0 Driftsinntekter Refusjon fra NAV (staten) -470 741 Refusjon fra deltakerkommuner -377 152 -290 122 Annen refusjon -1 138 015 Sum inntekter 593 589 Netto driftsutgift, vertskommunens egenandel Plan- og utviklingsavdelingen for Evenes og Tjeldsund Samarbeidet har hatt følgende inntekter og utgifter: Lønnsutgifter 7 902 435 Andre driftsutgifter 1 160 445 9 062 880 Sum utgifter -1 054 541 Driftsinntekter -424 990 Refusjon fra staten -4 715 979 Refusjon fra deltakerkommuner -71 198 Andre refusjonsinntekter -6 266 708 Sum inntekter 2 796 172 Netto driftsutgift, vertskommunens egenandel Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Eierandel i selskapet Egenkapitalinnskudd KLP Balanseført verdi Markedsverdi 2013 0,00 % KomRev Nord IKS 321 511 276 730 45 000 45 000 60 000 60 000 Hålogaland Kraft AS 8,57 % Inko AS 0,06 % 500 500 Hålogaland Ressursselskap DA 4,76 % 100 000 100 000 Vardobaiki Samisk Senter 74 426 637 2012 10,00 % 10 000 10 000 Harstad-Sør Senja Fergesamband 0,02 % 275 275 Sagat Samisk Avis AS 0,08 % Tjeldsund Eiendom og Utbygging AS 1 132 100,00 % Destination Harstad AS 0,12 % Bjarkøyforbindelsene AS 0,75 % Nord-Norsk reiseliv 0 14 434 Sum 200 200 100 000 100 000 1 000 1 000 5 000 5 000 13 200 13 200 656 686 611 905 Balanseført verdi tilsvarer for aksjeselskap eller andelslag aksjenes/andelenes pålydende. Andre selskaper er balanseført i henhold til innskutt kapital. Oppgitt markedsverdi tilsvarer ligningsverdi. Markedsverdi er ukjent for øvrige selskap. Side 14 av 19 Note 6 Fond, likviditetsreserve og udisponert resultat 2013 2012 2011 Disposisjonsfond Beholdning 01.01. Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsetninger til fondene Beholdning 31.12. 6 566 358 0 0 0 6 566 358 6 555 972 0 0 10 385 6 566 357 6 783 784 260 000 0 32 189 6 555 973 Bundne driftsfond Beholdning 01.01. Bruk av fondene i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet Avsetninger til fondene Beholdning 31.12. * *) Herav næringsfond: 4 782 313 880 038 0 2 118 095 6 020 370 1 336 202 3 831 218 335 416 0 1 286 509 4 782 311 250 208 3 817 501 1 102 006 0 1 115 724 3 831 219 514 121 Ubundne investeringsfond Beholdning 01.01. Bruk av fondene Avsetninger til fondene Beholdning 31.12. 3 173 635 380 000 0 2 793 635 3 173 635 0 0 3 173 635 3 524 261 350 625 0 3 173 636 826 905 0 0 826 905 219 352 0 607 553 826 905 219 352 0 0 219 352 Egenkapitalkonto for prinsippendringer Beholdning 01.01. Bokført mot prinsippendringer i året i driftsregnskapet Bokført mot prinsippendringer i året i investeringsregnskapet Beholdning 31.12. -1 950 082 0 0 -1 950 082 -2 015 416 0 0 -2 015 416 -2 015 416 0 0 -2 015 416 Mer- og mindreforbruk driftsregnskapet (under-/overskudd) Beholdning 01.01. Årets udisponerte resultat (mer- eller mindreforbruk) Dekning av tidligere års merforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk Beholdning 31.12. 0 -5 133 007 0 0 -5 133 007 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -350 625 0 350 625 0 0 Bundne investeringsfond Beholdning 01.01. Bruk av fondene Avsetninger til fondene Beholdning 31.12. Udekket/udisponert resultat investeringsregnskapet (under-/overskudd) Beholdning 01.01. Årets udekte forbruk/ udisponerte resultat (mer- eller mindreforbruk) Dekning av tidligere års udekket forbruk Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk Beholdning 31.12. Side 15 av 19 Note 7 Bevegelser på kapitalkontoen Debet Kredit Inngående balanse 51 144 176 Bevegelser mot konti for anleggsmidler: Salg av varige driftsmidler 0 Av- og nedskrivning av driftsmidler 5 687 258 Aktivering av driftsmidler 4 009 330 Salg av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 0 Oppskrivning av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler 0 44 781 Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 1 142 671 Nedskrivning på utlån Utlån 0 2 017 399 Pensjonsmidler (endring) 9 819 932 Sum 9 061 513 Bevegelser mot konti for langsiktig gjeld: Bruk av midler fra eksterne lån 1 4 842 736 Avdrag på eksterne lån Ekstraordinære avdrag på eksterne lån 4 801 889 0 Pensjonsforpliktelser (endring) 13 347 472 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser (endring) -179 905 Sum 13 568 224 Utgående balanse Sum 46 637 465 60 205 689 60 205 689 1) For å få korrekt beløp for bevegelser i langsiktig gjeld må det også tas hensyn til endring i ubrukte lånemidler, da man ikke inntektsfører langsiktig gjeld i takt med låneopptak, men etter bruk av lån til finansiering av investeringer. Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Det har ikke vært salg av finansielle anleggsmidler (aksjer og andeler) i regnskapsåret. Side 16 av 19 Note 9 Kommunens samlede låneopptak, gjeldsavdrag og lånegjeld per 31.12. Lånnr. Lån opptatt Opprinnelig Nom. størrelse rente Løpetid, år Avdrag i år Ekstraord. avdrag Restgjeld per 31.12. Renter i år Bruk av lån i år Ubrukte lånemidler Etablerings-/startlån: Husbanken 15303160 4 01.05.1995 150 000 0,99 25 9 000 469 31 500 0 0 15318027 8 12.05.2004 800 000 1,99 15 51 876 7 184 301 250 0 0 15319449 3 07.03.2007 1 300 000 1,99 15 86 668 16 525 736 658 0 0 15320046 4 24.09.2009 2 500 000 1,99 22 113 640 43 830 2 022 712 0 0 15320704 8 10.01.2011 1 000 000 1,99 22 45 456 19 155 874 996 0 0 15320911 9 12.07.2011 3 000 000 1,99 22 136 368 59 155 2 715 900 0 0 15321008 3 01.03.2012 5 000 000 1,99 22 227 274 102 202 4 659 089 1 967 000 959 736 2 917 283 3,45 231 033 2 903 Kommunekreditt: 8317.51.69205 03.02.2004 Sum 901 315 0 0 0 11 342 105 1 967 000 959 736 1 034 033 0 0 Lån til ordinære investeringer: Husbanken 11506204 4 01.04.2008 1 302 620 3,20 24 53 716 22 524 4658.84.00107 31.12.2000 309 574 3,90 11 43 300 4 617 91 245 0 0 4658.81.01290 01.02.2003 1 444 342 3,90 20 72 218 28 152 685 947 0 0 2003.0019 10.10.1997 7 850 000 2,25 18 413 160 35 528 1 446 020 0 0 2003.0018 17.01.2003 4 665 000 2,25 18 259 160 45 612 1 943 820 0 0 2003.0751 15.09.2003 12 841 210 2,25 19 694 120 133 620 5 552 950 0 0 2008.0608 05.12.2008 4 500 000 2,25 25 180 000 83 754 3 600 000 0 0 2009.0266 03.04.2009 32 042 418 2,25 26 1 209 148 615 253 26 601 280 0 0 2009.0460 10 000 000 2,25 40 250 000 204 118 9 000 000 0 0 2009.0788 15.12.2009 2010.0885 13.12.2010 5 870 000 4 800 000 2,25 2,25 20 20 293 500 240 000 110 398 95 580 4 696 000 4 080 000 0 0 0 0 2011.0910 27.12.2011 3 485 000 2,25 20 192 260 81 054 3 460 480 2 875 736 904 920 25 446 058 3,48 10 0 784 352 23 556 058 Ofoten sparebank Kommunalbanken KLP Kommunekreditt: 8317.52.50444 Sum 3 900 582 85 747 833 2 875 736 904 920 Sum alle lån 4 801 897 97 089 938 4 842 736 1 864 656 Veid levetid anleggsmidler, år: Langsiktig gjeld eks. forvaltningslån 1.1. Minsteavdrag: langsiktig gjeld veid levetid anleggsmidler Betalte avdrag (eks. forvaltningslån) 31,4 89 648 415 2 859 599 3 900 582 I ht. kommuneloven § 50, 7 skal gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Når avdragsbetalingen er mindre enn minsteavdrag i ht. kommuneloven må differansen derfor innbetales som avdrag på lån påfølgende år. Side 17 av 19 Note 10 Selvfinansiering VAR-sektoren 2013 Vannverk 2012 Avløpsanlegg 2013 2012 2011 2011 Direkte driftsutgifter 959 919 739 271 902 393 282 188 218 456 322 563 Indirekte driftsutgifter (internkjøp) 531 494 583 603 458 878 384 374 450 800 347 214 Avskrivninger 492 595 492 595 485 625 311 426 311 426 306 638 Kalkulatoriske renter Andre inntekter 267 234 0 255 770 -30 978 372 066 -30 300 195 187 0 176 294 -11 158 237 546 Gebyrgrunnlag 2 251 242 2 040 261 2 188 662 1 173 175 1 145 818 1 213 961 Gebyrinntekter -2 266 938 -2 596 862 -2 520 466 -1 410 864 -1 381 569 -1 359 186 Årets finansielle resultat Saldo selvkostfond 1.1. Avsetning til fond (-) / bruk av fond (+) Kalkulatoriske renter vedr. tidligere års overskudd Saldo selvkostfond 31.12. Selvfinansieringsgrad -15 696 -556 601 -331 804 -237 689 -235 752 -145 225 1 221 952 649 503 295 269 629 692 384 558 229 260 15 696 556 601 331 804 237 689 235 752 145 225 -32 137 -15 848 -22 430 -16 561 -9 383 -10 073 1 269 784 1 221 952 649 503 883 942 629 692 384 558 101 % 127 % 115 % 120 % 121 % 112 % Slamtømming 2013 Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter (internkjøp) Renovasjon 2012 2011 2013 2012 2011 472 817 315 512 209 452 2 040 691 1 910 901 1 919 160 93 960 113 300 87 432 232 979 262 500 196 999 0 0 0 0 0 0 0 Avskrivninger Kalkulatoriske renter 0 0 0 0 0 Andre inntekter -65 996 -28 677 0 0 0 0 Gebyrgrunnlag 500 781 400 135 296 884 2 273 670 2 173 401 2 116 159 Gebyrinntekter -376 666 -352 456 -292 090 -2 326 619 -2 067 041 -1 963 031 Årets finansielle resultat 124 114 47 679 4 794 -52 949 106 360 153 127 Saldo selvkostfond 1.1. -91 792 -45 216 -39 099 -156 734 -51 634 101 709 -124 114 -47 679 -4 794 52 949 -106 360 -153 127 Avsetning til fond (-) / fremføring av underskudd Kalkulatoriske renter vedr. tidligere års overskudd Saldo selvkostfond 31.12. Selvfinansieringsgrad -2 414 -1 103 1 323 -4 122 -1 260 216 -213 492 -91 792 -45 216 -99 663 -156 734 -51 634 75 % 88 % 98 % 102 % 95 % 93 % Feiing 2013 Direkte driftsutgifter 2012 2011 146 295 317 288 183 041 32 000 57 100 57 214 Avskrivninger 0 0 0 Kalkulatoriske renter 0 0 0 Inirekte driftsutgifter (internkjøp) Andre inntekter 0 0 0 Gebyrgrunnlag 178 295 374 388 240 255 Gebyrinntekter -348 551 -190 702 -179 340 Årets finansielle resultat -170 256 183 686 60 915 Saldo selvkostfond 1.1. -387 912 -209 334 -142 800 Avsetning til fond (-) / fremføring av underskudd 170 256 -183 686 -60 915 Kalkulatoriske renter vedr. tidligere års overskudd -10 202 -5 108 5 619 -207 454 -387 912 -209 334 195 % 51 % 75 % Saldo selvkostfond 31.12. Selvfinansieringsgrad 1 1) Opparbeidet underskudd kan ikke registreres som negativt fond. Det er per 31.12. opparbeidet underskudd for slamtømming, renovasjon og feiing. Side 18 av 19 1 Note 11 Investeringsprosjekter Prosjekt 2001 2031 3461 3462 5002 6401 6402 6404 6501 6502 6503 6901 6904 7001 7002 7101 7202 7211 7231 7232 7233 7301 7311 7321 7412 7421 7431 7433 7502 7513 7514 7631 7701 Sum Data nyanskaffelser Telefonsystem 2013 Fjelldal samfunnshus vinduer kjeller Fjelldal samfunnshus, rehabilitering tak Utvidelse Fjelldal kirkegård Forlengelse vannledning Kongsvik Utskifting vannkummer Fjelldal - Ramsund Behandlingsanlegg Tjeldnes vannverk Forlengelse avløpsledning Kongsvik Pumpestasjon ved TOS Ombygging Skaret ren og skitten sone Asfaltering veier Sykkelskole, adkomst vei Ombygging kontorer rådhuset, PLU Renovering toaletter rådhuset Ombygging kontorer helsesenteret Utredning skolestruktur Fjelldal skole, snøfangere Ombygging, rømningsvei Kongsvik skole Kloranlegg og bunnsuger basseng Kongsvik skole Kongsvik skole, leskur og utelager Uteområde Ramsund barnehage Sikkerhetstiltak/gjerde Kanutten barnehage Varmepumper, vinduer Kongsvik barnehage Ombygging Kløverheimen Omsorgsboliger, investering Kjølerom TOS TOS, skyvedører og heis Nytt tak, kommunale boliger Kongsvikdalv. 46-52 ENØK-tiltak komm. bygg Fjelldalskaret, tilleggsareal Tjeldsund museum, renovering bygning Klatrevegg Tjeldsundhallen Oppstartsår 2013 2013 2012 2013 2013 2012 2013 2013 2014 2010 2013 2013 2012 2012 2013 2012 2013 2012 2012 2013 2012 2012 2012 2012 2012 2013 2012 2013 2013 2013 2013 2013 Antatt ferdigstillelse 2013 2013 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2013 2014 2014 2014 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2014 2014 2013 Bevilget totalt 400 000 175 000 150 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 250 000 400 000 1 000 000 300 000 700 000 350 000 200 000 125 000 130 000 60 000 480 000 50 000 200 000 125 000 200 000 100 000 125 000 100 000 900 000 120 000 200 000 160 000 1 850 000 950 000 100 000 50 000 Bevilget 2013 100 000 175 000 70 000 200 000 350 000 0 100 000 50 000 0 0 500 000 250 000 100 000 0 130 000 60 000 480 000 50 000 0 125 000 200 000 100 000 70 000 100 000 100 000 120 000 200 000 160 000 450 000 300 000 100 000 50 000 47 000 4 737 000 Regnskap 2013 0 289 413 65 412 160 578 117 224 5 892 160 415 0 8 642 40 668 453 607 318 404 2 000 147 020 0 0 426 375 30 113 178 420 22 206 87 438 52 952 77 225 0 31 250 154 582 337 437 0 375 000 302 362 0 0 157 406 4 002 041 Note 12 Innholdet i regnskapsmessig resultat, korrigering av feil fra tidligere år Korrigering av feil fra tidligere år: Korrigering amortisering av arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år, inntektsføring. Skjema 1B, sentraladministrasjonen. Sum (- = forbedret resultat) Opplysninger om vesentlige posteringer som påvirker resultatet: Premieavvik, jf. note 2, årets premieavvik samt amortisering av tidligere års premieavvik. Skjema 1B, sentraladministrasjonen. 140 554 140 554 -1 942 387 Postering av premieavvik medfører en redusert pensjonsutgift i regnskapet, faktisk betalt pensjon er tilsvarende høyere. Strykninger etter regnskapsforskriften § 9 Det har i regnskapsåret vært foretatt følgende strykninger i driftsregnskapet: Overføring til investeringsregnskapet (pålagt minstebeløp tilsvarende 40 % av momkompensasjon fra investeringer er overført) Avsetning til disposisjonsfond Sum 1) 183 325 622 446 805 771 I følge regnskapsforskriften §9 skal det hvis driftsregnskapet viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk foretas strykninger av overføringer til investeringsregnskapet, avsetning til (ubundne) fond og inndekning av tidligere års regnskapsmessige forbruk. Strykningene i årets regnskap medfører at regnskapsmessig resultat blir kr 0. Side 19 av 19 Tjeldsund Kommune Kontrollutvalget Saksnr.: 07/14 Sakstittel: Eventuelt/orienteringssaker Vedlegg: Ingen Saksframlegg
© Copyright 2024