1. No category

Årsplan 2015-2016
Grimstad
Hokus Pokus barnehager skal være
frydefulle sted for barn!
1
Innhold (med linker til kapitlene)
Livet i Hokus Pokus, organisering
Natur, bevegelse og helse
Ansatte
Studentbarnehage
Partner i barnehagelærerutdanning
Foreldresamarbeidet
Barnehagens formål, Barnehageloven § 1
Trygghetssirkelen
Pedagogiske satsingsområder
Lek
Likestilling
Medvirkning
FLiK = Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand
Danning
De 7 fagområdene
Hokus Pokus bursdag
Reggio Emilia inspirasjon
Vurdering og dokumentasjon
Progresjon
Omsorg og oppdragelse
August
Samarbeidsutvalget/SU
September
Inkludering – mobbing
Oktober
Miljø, Grønt Flagg
November
Høytider og merkedager
Desember
Sosial kompetanse
Januar
Lek + læring = sant
Februar
Mars
Overgang fra barnehage til skole
April
Mai
Juni
Juli
Åpningstider, kontaktinformasjon
Kart over tur- og nærområdene
2
3
3
4
5
6
6
7
7
8
8
9
10
11
11
12
14
14
15
15
16
16
17
17
18
18
19
19
20
20
21
21
22
22
23
24
24
25
26
27
28
28
Livet i Hokus Pokus, organisering
Dagsrytmen
Hver morgen tas barn og foreldre imot på «Velkomsten».
07.00- 09.30 Lek og aktiviteter
Barna MÅ bli levert i god tid før gruppesamlingen kl. 09.30.
Dette er viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet, samt styrke barnas
gruppefølelse og tilhørighet.
07.15-08.45
Frokost
09.30
Samling i grupper
09.30-14.30
Gruppetid
Hokus Pokus skal være barnas hus!
Hos oss er alle rom ulike og skal inspirere til forskjellig type lek og aktivitet:
rollelek, konstruksjonslek, forming, drama m.m.
14.30-17.00
Lunsj og ettermiddagsmåltid
Hvile
Lek og aktiviteter ute/inne
Oppdagelsesferd, lek og læring i barnehagen skal være spennende,
inspirerende og gøy!
Team og barnegrupper
Barnehagen er organisert i fem team. Hvert barn tilhører en barnegruppe
under ledelse av pedagogisk leder (barnehagelærer). På hvert team
jobber medarbeidere og/eller fagarbeidere, og to eller tre pedagogiske
ledere hvorav en er teamleder.
Vi varierer hverdagene mellom turer og aktiviteter ute/inne. Innendørs
rullerer gruppene på hvilke rom de benytter, slik at barna skal få bli kjent
med, og leke i alle rom.
Teamene
Hvert team organiseres i
minst 2 barnegrupper.
Tjiribo5 - 6 åringer)
Simsalabim (4 - 5 åringer)
Natur, bevegelse og helse
Filiokkus (3 - 4 åringer)
Bevegelse, frisk luft og godt kosthold fremmer god helse.
Virrevapp (2 - 3 åringer)
Naturen gir rike muligheter for motorisk utfoldelse og inspirerer til
aktivitet. Alle barnegruppene er på tur minst to ganger i uka. Turene
foregår i barnehagens nærområde og til de ulike turplassene våre. På
flere av turplassene har vi bygget opp flotte gapahuker med egne
grillplasser. Turmål/-innhold tilpasses barnas alder og påvirkes av barnas
innspill og initiativer.
Tingeling (1 - 2 åringer)
I Hokus Pokus barnehagene er vi opptatt av et sunt og variert kosthold.
Vi serverer to måltider om dagen, ca. kl. 11.00 og kl. 14.00. Vi serverer
brødmat med ulikt pålegg, frukt og grønnsaker. En dag i uken bakes
rundstykker, og en til to dager i uken serveres det varmmat.
3
Før og etter gruppetid er lek og aktiviteter
felles for teamene, og da møtes barn og
ansatte på tvers av gruppene.
Vi samarbeider om barnas beste etter
prinsippet: Ett hus-alles barn
Ansatte
De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. Voksnes væremåte setter standarden for trivsel og stemning i barnehagen, og
personalets kompetanse og forståelse for barns adferd og behov er avgjørende for barnas læringsmiljø. Sammen med
foreldrene vil vi arbeide for best mulig vilkår for en god barndom.
Solveig Vollan Larsen
Leder SiA barnehager
Camilla Svendsen
Leder HP Grimstad
Linda Aaberg
Nestleder
Else-Berit Naro
Teamleder
Marianne Rindli
Teamleder
Gurly Dokkedal
Teamleder (permisjon)
Odd Erling Liltved
Teamleder
Christina N. Madshaven
Teamleder
Hanne Aakre
Teamleder
Anette W. Tobiassen
Pedagogisk leder, musikk
Trine Bjerkås
Pedagogisk leder
Solveig Tønnessen
Pedagogisk leder
Esben Bjellerås
Pedagogisk leder
Per Myrann
Pedagogisk leder
Ralph M. Dalholt
Pedagogisk leder
4
Anne-Lill Valle Tangen
Praktisk medarbeider
Sandra B. Pedersen
Fagarbeider (permisjon)
Julie C. Lorentzen
Fagarbeider
Gro H. Weideman
Sykepleier
Kirsten Storerud
Barnehagemedarbeider
Hilde Kristiansen
Barnehagemedarbeider
Ellen Grandal
Barnehagemedarbeider
Annette O. Abrahamsen
Barnehagemedarbeider
Wenche Andreassen
Barnehagemedarbeider
Renata Kikutiene
Barnehagemedarbeider
Monika Jablonskà
Barnehagemedarbeider
Vidar Egeberg
Barnehagemedarbeider
Ida Moripen Grøtan
Barnehagemedarbeider
Elise Igland
Barnehagemedarbeider
Studentbarnehage
SiA (Studentsamskipnaden i Agder) eier og drifter Hokus Pokus barnehagene.
Vi skal bidra til bedre liv og læring på Sørlandet!
Hokus Pokus barnehager har et spesielt oppdrag i forhold til studentforeldrene:
Som øvrige velferdstilbud SiA driver, skal barnehagene bidra til å lette studentenes tilværelse slik at de kan gjøre det bra i
studiene. Vi jobber for at Sørlandet blir kjent som et attraktivt sted å studere.
5
Partner i barnehagelærerutdanning
Hokus Pokus barnehagene er partnerbarnehager som sammen med UiA utdanner barnehagelærere.
Flere av våre pedagoger (barnehagelærere) er praksislærere og har hovedansvar for oppfølging av
barnehagelærerstudenter både i grunnutdanningen og i fordypningsfag. ALLE ansatte i Hokus Pokus barnehagene har
ansvar for at praksisstudenter opplever en positiv og god læringsarena hos oss.
Vi vil:
 Engasjere oss i oppgavene med å utdanne dyktige
kollegaer!
 Delta i et berikende samarbeid med UiA innen ulike
kunnskapsområder som angår barnehagefeltet.
 Vise glede og stolthet for arbeid i barnehagen, og
inspirere studentene.
Andre samarbeidspartnere
 Kommunens barnehageadministrasjon
 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)*
 Helsestasjon*
 Skoler*
 Barnevern
*Foreldrene skal være informert og involvert i saker som
gjelder deres barn.
Foreldresamarbeidet
Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom samarbeidsutvalg,
foreldremøter og foreldresamtaler. I følge barnekonvensjonen og barneloven er oppdragelse foreldrenes ansvar, og
barnehagen skal være et supplement til hjemmet.
Mål: Trygge, fornøyde foreldre og et samarbeid preget av tillit.
Sånn vil vi gjøre det:
 Tilbud om individuelle foreldrekonferanser høst og vår. Vi inviterer i tillegg til supplerende samtaler når barnehagen
eller foreldrene ønsker det.
 Foreldremøter gruppevis.
 Aktiv bruk av den digitale informasjons- og kommunikasjonsplattformen VIGILO. Beskjeder til/fra foreldrene, fravær
og sykdom meldes/registreres her. Her finner foreldrene også informasjon om barnets liv i barnehagen: dagsreferater,
foto, ukeplaner etc.
 Invitere til sosiale tilstelninger for barna og foreldrene/familiene
6
Barnehagens formål, Barnehageloven § 1
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse
grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er
forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på
seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til
medvirkning.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i
lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Alle barnehager skal drives i tråd med barnehageloven og rammeplan for barnehager.
Trygghetssirkelen
Denne modellen illustrerer hvordan trygge relasjoner utvikles mellom barn og omsorgspersoner:
Barnet beveger seg bort fra den trygge basen (omsorgsperson) for å undersøke verden; og tilbake til den trygge havnen
(omsorgspersonen) når barnet er redd eller trenger trøst. Vi opplever trygghetssirkelen som en svært nyttig modell å ha
som grunnlag for arbeidet med barna!
7
Pedagogiske satsingsområder
I 2015-2016 vil vi arbeide spesielt med 3 områder: lek, likestilling og barns medvirkning.
Lek
Mål: Alle barn har noen å leke med.
Det viktigste for barn er å leke og å ha noen å leke med. Leken bidrar til
livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Det er gjennom leken barn
primært uttrykker seg. Lek og læring går hånd i hånd hos små barn.
Vi legger til rette for å skape trygghet og inspirasjon til leken. Ansatte med
fantasi og lekelyst stimulerer og inspirerer barna. Gjennom å lage felles
fortellinger og skape mening i leken sammen, fremmes barnas språkutvikling.
Språk er døråpner til vennskap, kunnskap og demokrati.
I lek må barn lære seg å forstå medspillernes grenser. Det å fornærme
hverandre, og å prøve ut hverandres toleransegrenser, inngår i den sosiale
lekens repertoar.
Slik gjør vi det:





Organiserer små lekegrupper på bakgrunn av barnas behov og
vennskapsrelasjoner.
Har fokus på utvikling av barnas språk. De ansatte deltar i alle typer
lek sammen med barna, supplerer og videreutvikler ordforråd og
kommunikasjon. Språket utvikles når barn er i lek med andre over
tid.
Gjennom å gi barna felles opplevelser dannes det felles grunnlag og
fellesskapsfølelse. Vi gir inspirasjon til tema i leken, samtaler og
andre aktiviteter.
Aktive ansatte som hjelper barna i leken, deltar på barns premisser
og tilfører nye elementer hvis det trengs. Vi gir støtte og utviklende
innspill til leken slik at alle barn får mulighet til å delta i leken.
Vi lar årstider og aktuelle temaer påvirke leken.
8
Likestilling
Mål: Lik trivsel og muligheter for gutter og jenter.
Rammeplanen sier: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i
barnehagens pedagogikk: Barnehagen skal oppdra barn til å møte og
skape et likestilt samfunn og bygge sin virksomhet på prinsippet om
likestilling mellom kjønnene.



Likestilling handler blant annet om likeverd, demokrati og barns
medvirkning.
Barnehagen skal gi gutter og jenter optimale rom for utvikling og
utfoldelse, som ikke begrenses av kjønn.
Personalet må reflektere over sine holdninger og samfunnets
forventninger til gutter og jenter.
Alle skal ikke behandles likt, men få like muligheter!
Gutter og jenter skal få erfaringer som utvikler deres evner og anlegg.
Det handler om å bli sett og hørt, og hvordan vi møter hvert barn
uavhengig av kjønn.
Kjønnslikestilling har vært et fokusområde hos oss siden 2009, både i ansettelsespolitikk og pedagogikk. Hokus Pokus
barnehage skal være en attraktiv arbeidsplass for både kvinner og menn, og gutter og jenter skal ha like god trivsel!
Slik gjør vi det:





Ansatte reflekterer over egne holdninger.
Likestillingstema er ofte oppe til diskusjon.
Vi oppfordrer barna til å delta i lek/aktivitet uavhengig av
kjønn.
Ansatte er bevisst på hvordan vi snakker til gutter og
jenter. Snakke likt/like mye, ha like forventninger, samme
ordvalg og stemmeleie.
I møtet med barnet ligger fokuset på individet, ikke på
ytre faktorer som klær, hår etc.
Vi er opptatt av funksjonaliteten til klær, ikke farge og
utseende, eks: «den lua er nok varm og god» i stedet for
så fin.»
9
Medvirkning
Mål: Alle barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på egen hverdag i barnehagen.
Medvirkning er mer enn medbestemmelse og noe annet enn å få velge. Medvirkning er grunnleggende i et demokratisk
samfunn. Det handler om holdninger og væremåte: det handler om å ha en stemme og betydning i et fellesskap.
Å la barn medvirke krever at vi er tilstede i nuet, lytter, har kunnskap og viser ydmykhet. Barn skal bli oppmuntret av voksne
til å bidra med sine tanker, ideer og forslag, og dette skal gjenspeiles både i planlegging og i praksis. Barn skal ha en hverdag
hvor de blir sett, hørt og forstått. På denne måten vil barna vokse opp i et romslig og anerkjennende miljø hvor de lærer at
«jeg» er betydningsfull, og min stemme kan påvirke og bidra. Barna vil også erfare at andre har ulike ønsker og behov som
må lyttes til, dette er viktig forståelse som deltagere i et demokratisk samfunn.
Gjennom tidlig fokus på selvstendighet og mestring styrkes de yngste barnas forutsetninger for å medvirke i fellesskapet.
Slik gjør vi det:








Når barna gis frihet og rom
Tilstedeværende ansatte.
for medvirkning i samspill
Oppmuntrer barna til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger.
med andre barn og
Observerer barnas interesser og uttrykk og synliggjøre disse i avgjørelser og
kompetente
voksne,
planlegging.
vekkes
glede,
motivasjon,
Jobber med prosjekter og temaer ut fra barnas interesser.
lekelyst og lærelyst.
Bruk av pedagogisk dokumentasjon sammen med barna.
Gir barn støtte til undring og det å stille spørsmål, vi lytter til barna.
Barna oppmuntres til mestring/prøve selv, for eksempel ved måltid, påkledning ++
Øker personalets kompetanser. Blant annet vil vi ha et samarbeid med og kursing ved Kirsten Elisabeth Jansen
dette året.
Sånn vil vi vurdere måloppnåelse med våre
satsingsområder








Bruke ulike observasjonsmetoder for innhenting av
informasjon.
Dokumentere via foto og film.
Individuelle trivselssamtaler med hvert barn på Simsalabim
og Tjiribo.
Samtaler med barna.
Tolke de yngste barnas utrykk.
Vurderinger på teammøter.
Evaluere prosjekter.
Erfaringsutveksling på tvers av team og barnehager.
10
FLiK = Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand
Et stort prosjekt 2013-2017 v/Kristiansand kommune. (se mer Kristiansand.kommune.no)
Målet er å bedre læringsmiljøene i skoler og barnehager:
1. Bedre faglig og sosialt utbytte.
2. Færre segregerende tiltak.
3. Bedre trivsel og mindre mobbing.
Systematisk pedagogisk analyse (PA) skal bedre barnas læringsmiljø.
Vi arbeider i PA-grupper på tvers av teamene for at analysen skal bli mest mulig objektiv, og slik at casen kan ses med nye
øyne. Vi velger ut aktuelle problemstillinger og analyserer disse etter faste trinn. Teamlederne er kurset i å lede
analyseprosessene og nestlederne har gjennomgått veilederkurs.
Etter kartleggingen i 2013 (T1) har vi arbeidet med å styrke ansattes kompetanse i å lede barn og barnegrupper og vi har
arbeidet med lik trivsel for gutter og jenter. Fra 2015 (T2) vil vi fortsette arbeidet med disse områdene, samt arbeide
grundigere med relasjoner som tema for å sikre et best mulig læringsmiljø for alle barn.
Verdier
Barnehagelovens formålsbestemmelse (s. 27) understreker verdier som vi finner i
menneskerettighetene. Barn trenger å bli møtt med anerkjennelse: Vi må se hvert
barn for den de er, ikke for det de gjør eller ikke gjør. Barna må få lov til å
uttrykke alle sine følelser, og likevel møte respekt. Vi må lære dem hvordan de
håndterer sterke følelser slik at ikke handlingen blir destruktiv. I barnehagen skal
barna få erfare at vi er ulike og likevel gir rom for hverandre og viser respekt.
Norge er et flerkulturelt og mangfoldig samfunn og livet i barnehagen kan speile
mye av dette. Gjennom året vil vi gjerne at barn/foreldre lar oss få kjennskap til
andre kulturers skikker og tradisjoner. Vi vil gjerne ha innspill fra hjemmene, slik
at vi kan ta dette inn i barnehagen og gi barna innsikt i og opplevelser med andre
kulturer.
Danning
Danning er mer enn utvikling og læring, mer enn omsorg og oppdragelse og mer enn sosialisering, samtidig rommer danning
alt dette.
Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i
barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere ulike
sider ved livet. De utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et
verdifullt medlem av et større fellesskap. Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. De
trenger støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets
allsidige utvikling.
11
De 7 fagområdene
Den nasjonale Rammeplanen presenterer 7 ulike fagområder som barnehagen skal jobbe med. Innenfor hvert fagområde er
det formulert mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. Siden barnehagens arbeidsform oftest er tverrfaglig,
integreres mer enn et fagområde i ulike temaarbeid og hverdagsaktiviteter. Organiseringen og utfordringene tilpasses rundt
barnets utviklingsnivå og behov. Gjennom månedspostene vil hvert team informere mer om hvordan de arbeider med
fagområdene, og hvert halvår dokumenteres arbeidet i et dokument vi kaller fagområdesirkelen.
Kommunikasjon, språk og tekst
Språkstimulering er en av barnehagens kjerneoppgaver, nettopp fordi språket er viktig for alle de andre utviklingsområdene
som lek, læring, sosial kompetanse og for å kunne danne relasjoner og vennskap.
Sånn gjør vi det:
 Bruker språket aktivt i alle hverdagslige situasjoner og rutiner. Barna skal «bades»
i språk!
 Benytter bildebøker, historier, eventyr, sang, rim og regler i det daglige.
 Lytter til barnet, gir rom og tid for at de skal få fortelle og uttrykke seg.
 Gir barna erfaringer/forståelse for nye begreper.
 Gir barna mulighet og trening i å løse konflikter (med ansatte tilstede).
Kropp, bevegelse og helse
Barn er kroppslige aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom fysisk utfoldelse lærer barna å kjenne seg selv
og verden rundt. Barn får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.
Sånn gjør vi det:
 Gode matvaner, sunt og variert kosthold.
 Aktiv bruk av natur og nærmiljø, to turdager i uka, og alle gruppene er ute hver dag.
 Tilrettelegger for stimulerende bevegelsesmiljøer inne og ute i barnehagen.
 Dans og musikk til stimulering av bevegelsesglede og motoriske ferdigheter.
 Veksling mellom aktivitet og hvile.
Kunst, kultur og kreativitet
Skapergleden og barns kreativitet er synlig i barnehagehverdagen. Gjennom å skape noe felles, og sammen å oppleve
kulturelle inntrykk bidrar vi til samhørighet. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk,
musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.
Sånn gjør vi det:
 Tegning, maling, modellkitt etc. er tilgjengelige hverdagsaktiviteter.
 Inspirerer barna til å uttrykke seg gjennom å skape, vi tilbyr rikelig med materialer
og utstyr til de ulike utrykksformene.
 Delta på kulturelle arrangement.
 Bli kjent med ulike tradisjoner og kunstutrykk i nærmiljøet.
 Synliggjøre barnas kreativitet: Stille ut barnas arbeider og dokumentere
prosesser.
 Fokus på det estetiske miljøet i barnehagen.
12
Natur, miljø og teknikk
Vi tilbringer mye tid ute og studerer planter, dyr og ulike naturfenomener. Ved å oppleve naturen og livet der, vil barna få en
begynnende forståelse for hvordan samspillet i naturen henger sammen.
Sånn gjør vi det:
 Vi har flere flotte turområder med ulik typografi, og vi er ute hver
dag.
 Nysgjerrige ansatte som sammen med barna studerer det naturen
har å by på, og tilfører kunnskap og fakta innen fagområdet.
 Gir barna erfaringer med teknikk og fysiske eksperiment.
 Barnehagen er Grønt Flagg – sertifisert og driver målrettet
miljøarbeid.
Etikk, religion og filosofi
I barnehagen skal vi respektere mangfoldet i barnegruppen samtidig som vi
tar vare på verdier og tradisjoner i vår kulturarv.
Sånn gjør vi det:
 Fokus på respekt og toleranse for hverandre.
 Gir barna erfaringer med konfliktløsning, bruker også pedagogisk
materiell til samtaler.
 Gir tid og rom til å undre oss over grunnleggende spørsmål.
 Blir kjent med ulike tradisjoner, vi markerer høytider.
 Får kjennskap til ulike kulturer og tradisjoner representert i barnegruppen.
Nærmiljø og samfunn
Vi skal legge til rette for at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal styrke sin kunnskap om
lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal få bli kjent med nærområdet sitt.
Sånn gjør vi det:
 Bruker nærmiljøet aktivt både til turer og andre aktiviteter.
 Nært samarbeid med UiA.
 Jobber med ulike tema som for eksempel yrker.
 Jobber aktivt med likestilling.
Antall, rom og form
Barnehagen skal oppmuntre barna til å utforske og legge til rette for tidlig og
god stimulering. Barna er tidlig opptatt av å telle, se sammenhenger,
eksperimentere og argumentere, og utvikler gjennom dette sin matematiske
kompetanse.
Sånn gjør vi det:
 Leker oss med tall og ulike former, eks. klosser, spill, puslespill.
 Sorterer, sammenlikner og utforsker gjennom konstruksjonslek.
 Teller, sammenligner, kategoriserer og benevner i daglige situasjoner.
 Er bevisst vår egen ordbruk i forhold til matematiske begreper.
13
Hokus Pokus bursdag
Hver måned arrangerer vi en felles bursdagsfest for alle barna som fyller år den
måneden. Det starter med et felles bursdagstog på Teaterkafeen klokken 9.30,
og fortsetter utover formiddagen. Bursdagsbarna er med på å planlegge dagen i
forkant slik at de får et eierforhold til sin bursdagsfeiring.
Det blir valgt et tema for dagen. Det kan være at vi ønsker å gi barna erfaringer
med spesielle temaer, at det er videreføring fra barns lek, eller noe spesielt vi ser
barna er opptatt av. Rommene i barnehagen blir tilpasset de ulike aktivitetene vi
ønsker å tilby barna denne dagen. Vi legger til rette for noe spennende og
inspirerende, der barna får medvirke med sin fantasi. Vi oppfordrer barna til å
prøve ut nye ting, og de får utfordre seg selv.
Hokus Pokus teater
I Hokus Pokus opplever barna lekne voksne som kler seg ut og dukker opp i
barnehagen som ulike rollefigurer. Hver måned har vi en egenprodusert
teaterforestilling. Her møter vi kjente figurer, enten fra tema vi jobber med,
eventyr eller bøker vi har lest. Gjennom dette, og ved å bruke scenen på
Teaterkafeen i gruppetiden håper vi å inspirere barna til å uttrykke seg estetisk.
Reggio Emilia inspirasjon
Den italienske kommunen Reggio Emilia er kjent i barnehagekretser for
pedagogikken de har utviklet i løpet av de siste 50 årene. Gjennom tre
studiebesøk har vi hentet verdifull inspirasjon fra deres dyktige
pedagoger.
Tenkningen er at barnet fra fødselen har alle muligheter for utvikling
boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for best mulig
utvikling, og la barna få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Vi
må ta utgangspunkt i det barnet kan, være medforskende og lyttende
voksne. Det er vanlig å jobbe med større og mindre prosjekter ved å ta
tak i fenomener barna interesserer seg for og hendelser som skjer rundt
dem. På den måten kan barna påvirke sin egen hverdag, de får økt
kunnskap og lærer noe om seg selv og om å samarbeide med andre.
100 språk
Det man hører glemmer man,
det man ser husker man,
det man gjør forstår man.
” Et barn har 100 språk, og trenger stimulering for
å utvikle dem alle! Forundring, lyst og nysgjerrighet
er de viktigste kreftene på vei mot kunnskap! Om
det ikke finnes en gnist som tenner barnets sjel
(…)
så forblir det uten forståelse …
Reggio Emilia pedagogikkens grunnlegger, Loris Malaguzzi
Sentralt i Reggio Emilia-filosofien står dokumentasjon og presentasjon
av barnas arbeid og den pedagogiske praksisen. Dokumentasjonen gir
innsikt i hvordan barna tenker og hva de er opptatt av. Samtidig gir dokumentasjon muligheter til å reflektere over
pedagogens arbeid og barnas læring, og gjør at man bedre kan legge til rette for videre utvikling og læring i barnehagen.
Demokratiske verdier er fundamentet i pedagogikken, og RESPEKT er noe det arbeides svært grundig med i Reggio Emiliabarnehagene.
14
Vurdering og dokumentasjon
Alle deler av virksomheten skal være gjenstand for vurdering med det formål å stadig kunne utvikle kvaliteten. Særlig
vesentlig er det enkelte barns trivsel og utvikling. Foreldre, personalet, studenter og barna skal alle være med på å vurdere
innholdet slik at barnehagen til enhver tid er til barnas beste.
Vi vil:








Ha en inkluderende kultur som verdsetter den enkeltes innspill og engasjement.
Systematisk reflektere over praksis og gjennomførte planer.
Være lydhøre overfor barnas signaler og bringe deres syn inn i personalets evalueringsarbeid. Gjennomføre
vurderingssamtaler og intervju med de eldste barna.
Være åpne for tilbakemeldinger fra foreldrene. Innhente skriftlige (mulighet for anonyme) tilbakemeldinger.
Vurdere barnehagens virksomhet i SU’s møter (samarbeidsutvalget).
Tilby dagsreferat og foto fra de siste dagers aktiviteter (webmail, Vigilo, skjerm i Velkomsten)
Dokumentere barnas arbeid ved at formingsaktiviteter og prosjekter synliggjøres.
Lytte til studenters refleksjoner etter endt praksisopphold og tar disse med oss videre i vårt arbeid.
Progresjon
I barnehagen får barna mange opplevelser og lærer
daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de
lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn
til barn, alt etter modning, alder og barnas egne
ønsker og interesser. Behovet for opplevelser,
aktiviteter og utfordringer øker oftest i takt med
alderen.
Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan
variere, likevel er det naturlig å tenke at noen
aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes
de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med
på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig
progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for
barna slik at de har noe å strekke seg etter.
I Hokus Pokus har vi utarbeidet en progresjonsplan
som angir aktuelle områder for hver aldersgruppe og
viser hva teamene/aldersgruppene vil arbeide med.
15
Omsorg og oppdragelse
Trygghet og omsorg er av den aller største betydning de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om
relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg
er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør.
Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i
tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er
at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold.
Barnet i sentrum! - det betyr:
 I det daglige vil vi ha vår oppmerksomhet hos de barna som er tilstede i barnehagen.
Det kan være vanskelig for personalet å ivareta barnas behov for støtte i lek og
samspill, samtidig med å føre samtaler med foreldre i bringe- og hentesituasjoner.
 Foreldre/barnehage må ta raskt kontakt om det er forhold som har betydning for
barnets velbefinnende! Foreldrene skal oppleve at Hokus Pokus er et trygt og
utviklende sted for barnet, og de skal ha tillit til de ansatte.
 Benytt gjerne Vigilo eller mail og avtal samtaletid med barnehagelæreren etter
behov.
August
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
31
Lø
sø
1
2
32
3
Planleggingsdag,
stengt
4
5
6
7
8
9
33
10
11
12
13
14
15
16
34
17
18
19
20
21
22
23
35
24
25
26
HOKUS POKUS
BURSDAG
27
28
29
30
36
31
16
Samarbeidsutvalget/SU
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage
ha foreldreråd og samarbeidsutvalg. SU godkjenner blant annet
barnehagens Årsplan og drøfter saker av betydning for
foreldrene.
SU består av:
2 representanter valgt av foreldre/foresatte
2 representanter valgt av barnehagens ansatte
2 representanter valgt av barnehagens eier,
SiA
Barnehagens leder er sekretær
Se oppslag i barnehagen og på nett om
hvem som er valgt i SU.
September
UKE
Mandag
36
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
6
Vennskapsuke
37
7
Foreldremøte
Simsalabim
8
Foreldremøte
Tingeling
9
Foreldremøte
Filiokkus
10
Foreldremøte
Virrevapp
11
HOKUS POKUS
TEATER
12
13
38
14
Foreldremøte
Tjiribo
Brannvernuke
15
16
17
18
19
20
39
21
22
23
Valg til SU
24
HOKUS POKUS
BURSDAG
25
26
27
40
28
29
30
Skolens
høstferie
17
Inkludering – mobbing
Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.
«Barn kan ha lært seg negative måter å kommunisere og forholde seg til andre på. Andre har lært seg å akseptere en
underordnet posisjon. Både det barnet som krenker og det som blir krenket kan forstå krenkningene som noe naturlig, og
fordi de ikke vet om noe annet tror de at det bare er sånn. Da må de voksne vise dem andre mer konstruktive og jevnbyrdige
måter å være sammen på og støtte barnas selvfølelse og evne til å stå opp for
seg selv.” Vi vet at tydelige og nærværende voksne, som er gode forbilder for
barna, er det viktigste for å motvirke mobbing. Gjennom leken kan vi” få alle
med” og bidra til at hvert barn finner en plass i fellesskapet.» Margareta Öhman
Barns vennskap er ansatte og foreldre sitt ansvar, det er vi voksne som kan og
skal sørge for at alle barn opplever seg inkludert i fellesskapet, og det er vi
som skal forebygge mobbing.
Kjernearbeid i barnehagen skal dreie seg om:





Tett og godt foreldresamarbeid
Gode relasjoner
Vennskap
Sosial kompetanse og etikk
Ansvarlige og tydelige ansatte
Oktober
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
40
41
Torsdag
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
HOKUS POKUS
TEATER
15
16
17
18
19
20
21
22
FN-arrangement
23
24
FNdagen
25
26
HOKUS POKUS
BURSDAG
27
28
29
30
31
Studenter
fra BLU
42
Studenter
fra BLU
43
Studenter
fra BLU
44
Studenter
fra BLU
18
Miljø, Grønt Flagg
Hokus Pokus barnehagene er miljøsertifisert i det
internasjonale systemet Grønt Flagg. Formålet med Grønt
Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring.
Vi vil:




Vedlikeholde grønnsakhagen.
Kildesortering og kompostering.
Jobbe for tidlig bleieslutt, se vår bleiefolder sia.no
De eldste barna er med på en vaktmesterordning
og bidrar til å holde det fint i barnehagen og på
turplassene.
I løpet av året vil Hokus Pokus som avdeling i SiA igangsette arbeidet med å bli Miljøfyrtårn
November
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
44
sø
1
45
2
3
4
5
6
7
8
46
9
10
11
HOKUS POKUS
TEATER
12
13
14
15
47
16
Temauke
17
18
19
20
HOKUS POKUS
BURSDAG
21
22
48
23
24
Julegrøt
25
Julegrøt
26
Julegrøt
27
28
29
49
30
Julegrøt
19
Høytider og merkedager
Opplæring til tro er hjemmenes ansvar, og i barnehagen skal alle barna oppleve at familiens tro og livssyn respekteres.
Vi vil samarbeide med familiene slik at ulike kulturer og tradisjoner kan bli markert i barnehagen. På den måten kan barna
oppleve et inkluderende og kulturelt mangfold, ut fra hva som er representert i barnegruppen.
Førjulstiden i barnehagen
 handler om undring og gleder knyttet til juletradisjoner.
Vi ønsker at barna skal oppleve en rolig og stemningsfull
førjulstid, der alt det travle legges igjen utenfor døra.
Vi vil vektlegge å:
 Skape hygge i mørketida, oppleve fellesskap, stemninger og
forventning.
 Bli kjent med tradisjoner og tradisjonsstoff, symbolikk,
sanger og fortellinger.
 Ta vare på hverdagslivet, turdagene og den gode leken!
Desember
UKE
Mandag
49
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
6
50
7
HOKUS POKUS
NISSEBURSDAG
8
9
10
11
Lucia
12
13
51
14
15
16
17
18
HOKUS POKUS
TEATER
19
20
52
21
22
23
24
25
27
Julaften
Stengt
1. juledag
26
2.
juledag
53
28
Kun for
påmeldte barn
29
Kun for
påmeldte barn
30
Kun for
påmeldte barn
20
31
Nyttårsaften
stengt
Sosial kompetanse
Barnehagen skal fremme demokrati
«Å forholde seg til andre» er kanskje det viktigste vi lærer i
barndommen.
former for diskriminering.
og likestilling og motarbeide alle
(fra barnehagelovens formål)
Vi vil:









Organisere for lek og annen aktivitet i små grupper, lære barna
lekekoder.
Toleranse: Vi vil arbeide for god tone og et godt “klima” blant alle i
barnehagen.
Bevisstgjøre barna, lære dem å forstå og snakke om følelser hos
seg selv og andre.
Snakke med og lytte til barnet, spørre etter barnas oppfatninger.
Stimulere barnas kreativitet og ansvarlighet.
Gi barna kunnskap og erfaring om konfliktløsning.
Forsterke positiv atferd, gi positiv selvopplevelse.
Gi hvert barn øvelse i å stå fram foran gruppa og vise noe/si noe.
Være leken - by på humor og godt humør.
Januar
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
53
Fredag
Lø
sø
1.
1. nyttårsdag
2
3
1
4
5
6
7
8
9
10
2
11
12
13
HOKUS POKUS
BURSDAG
14
15
16
17
3
18
19
20
21
22
23
24
4
25
26
27
28
HOKUS POKUS
TEATER
29
30
31
Studenter
fra BLU
21
Lek + læring = sant
Barns læreprosesser er tett sammenvevd med lek. I lek og samspill lærer barn grunnleggende kunnskaper og ferdigheter
knyttet til sosialt samspill, språk og kultur. Personalets arbeid med gode relasjoner mellom barn er avgjørende for et godt
læringsmiljø.
Barn lærer gjennom å mestre nye situasjoner og utfordringer, og barns trivsel er avhengig av at de opplever mestring. Alle
barn må få mulighet til å strekke seg og lykkes på områder som er viktige for dem. Barns glede over å mestre, så vel som
frustrasjon over ikke å klare, må følges opp i det daglige arbeidet.
Lek skal ha en
fremtredende plass i
barnas liv. Lek er glede,
mestring, begeistring og
fantasi,- her foregår det
meste på barns
premisser og det foregår
læring på mange
områder. (RP)
Februar
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
sø
5
1
2
3
4
5
HOKUS POKUS
BURSDAG
6
7
Fastelavn
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
HOKUS POKUS
TEATER
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Studenter
fra BLU
6
Studenter
fra BLU
7
Studenter
fra BLU
8
Skolens
vinterferie
9
29
Studenter
fra BLU
22
Mars
UKE
Mandag
9
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
6
10
7
HOKUS POKUS
BURSDAG
8
9
10
11
12
13
11
14
15
Påskefrokost
16
Påskefrokost
17
Påskefrokost
18
Påskefrokost
HOKUS POKUS
TEATER
19
20
12
21
Opphold kun for
påmeldte barn
22
Opphold kun for
påmeldte barn
23
Stengt
24
Skjærtorsdag
25
Langfredag
26
27
13
28
2. påskedag
29
Planleggingsdag
Stengt
30
31
23
Overgang fra barnehage til skole
Livet i barnehagen skal bidra til at barna sosialiseres i et felleskap, og
dette er i seg selv en god skoleforberedelse.
Både Rammeplanen og Kunnskapsløftet vektlegger skole og barnehages
ansvar for å tilrettelegge for sammenheng i læringsløpet og vi følger
kommunens rutiner for overgang til skolen.
Vi vil også:
 Gi bevissthet og selvtillit i forhold til hva læring innebærer. Barna skal vite at de allerede har lært mye, at det kan være
gøy å lære, og mange ganger må en øve en del for å mestre noe nytt.
 Gi hvert barn erfaring i å stå fram for gruppen og tørre å være i fokus.
 Synliggjøre sammenhenger barnehage - skole og legge til rette for at barna tar avskjed med barnehagen på en god
måte, med en positiv forventning om å fortsette læringsløpet framover.
 Formidle positive holdninger om skoletiden. Vi snakker om likheter og ulikheter ved barnehage/skole.
 Når skolestarten nærmer seg, snakker vi om dette med barna. Barna får fortelle hverandre hvilken skole de skal på osv.
Vi tar kontakt og besøker en skole i nærmiljøet i mai /juni.
April
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
13
14
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
HOKUS POKUS
BURSDAG
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
HOKUS POKUS
TEATER
29
30
Studenter
fra BLU
15
Studenter
fra BLU
16
Studenter
fra BLU
17
Studenter
fra BLU
24
Grunnlovsfeiring barnehagen
En av tradisjonene våre er feiring av
”Norges bursdag”. De eldste barna
får høre litt om bakgrunnen for
nasjonaldagen og vi synger kjente
sanger.
En dag før 17. mai dekorerer vi
barnehagen med flagg og pynt som
barna har laget, vi går i tog på Campus,
har tradisjonsrike leker på uteområdet
og spiser pølser og is.
Mai
UKE
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
1
sø
1
18
2
Brannøvelse-uke
3
4
5
Kristi Himmelfartsdag
6
7
8
19
9
20
11
12
HOKUS POKUS
17. MAI BURSDAG
m/ TEATER
13
14
15
Pinse
20
16
2. pinsedag
17
Nasjonaldagen
18
19
20
21
22
21
23
24
25
26
27
28
29
22
30
31
25
Sommerfesten
Barnehagens tradisjonelle
sommerfest med foreldre
og søsken markerer at
barnehageåret snart er
over, det går mot ferietid
og noen av barna skal
slutte i barnehagen og er
klar for skolen.
Se plakat i barnehagen!
Juni
Mandag
Tirsdag
22
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lø
sø
1
2
3
4
5
23
6
7
8
Sommerfest med
familiene
9
10
11
12
24
13
HOKUS POKUS
BURSDAG
m/ TEATER
14
15
16
17
18
19
25
20
21
22
23
St. Hansaften
24
25
26
26
27
Planleggingsdag
Stengt
28
Planleggingsdag
Stengt
29
Planleggingsdag
Stengt
30
26
Takk for i år og god sommer!
Juli
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
26
Fredag
Lø
sø
1
2
3
27
4
5
6
7
8
9
10
28
11
Fellesferieuke
Stengt
12
13
14
15
16
17
29
18
Fellesferieuke
Stengt
19
20
21
22
23
24
30
25
Fellesferieuke
Stengt
26
27
28
29
30
31
27
Åpningstider, kontaktinformasjon
Mandag til fredag kl. 07.00 – 17.00
Stengt følgende:
Offentlige høytids- og helligdager, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.
Opphold i romjula og påskeuka forutsetter påmelding innen oppgitte frister.
Fellesferie: uke 28, 29 og 30 i 2016
Planleggingsdager: 3. august 2015, 29. mars, 27. – 29. juni (mandag 1. august 2016)
Adresse: Jon Lilletunsvei 8, 4879 Grimstad
E-post: hokus.grimstad@sia.no
Telefon: 4822 4788
Leder: Camilla Svendsen
Ved sykdom eller beskjeder:
- legg inn melding i Vigilo før kl. 09.30
Hjemmeside: www.sia.no
Følg oss gjerne på Facebook
Kart over tur- og nærområdene
Våre tur– og nærområder
1. Fotballbanen
2. Grooseskogen
3. Slottet
4. Blåbærbyen
5. Ko-ko skogen
6. Trollhallen
7. Bekken
8. Flyplassen
9. Sjørøverøya
10. SiA-skogen
28