1. No category

Kartlegging av biologisk mangfold på
gnr/bnr 29/1 i Asker kommune
Kim Abel
BioFokus-notat 2015-19
1.1.1.1
1
Ekstrakt
BioFokus har på oppdrag fra
grunneier Reidun Holmen,
representert ved Rolf Erik
Holmen, kartlagt biologisk
mangfold på eiendom med
gnr/bnr 29/1 i forbindelse
med søknader om utskillelse
av tomter. Tomten ligger ved
Bruset på Hvalstad i Asker
kommune.
BioFokus-notat 2015-19
Tittel
Kartlegging av biologisk mangfold på
gnr/bnr 29/1 i Asker kommune
Forfatter
Kim Abel
Naturverdiene er forholdsvis
lave på store deler av
arealet. De største verdiene
knytter seg til to middels
store asketrær som akkurat
Dato
kvalifiserer som naturtypen
04. juni. 2015
store gamle trær med
utformingen ask. Av
Antall sider
rødlistearter ble det
16 sider
registrert forholdsvis mye
alm og noen få ask. Begge
Refereres som
står oppført som nær truet
Abel, K. 2015. Kartlegging av biologisk mangfold på
(NT) på den norske rødlista.
Ingen svartelistearter ble
gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. BioFokus-notat 2015registrert, men det er et
19. ISBN 978-82-8209-431-3. Stiftelsen BioFokus.
forholdsvis stort potensial for
Oslo
å finne noen. Den fremmede
arten vinterkarse (LE, lav
risiko) ble registrert.
Publiseringstype
Nøkkelord
Biologisk mangfold
Naturtyper
Rødlistearter
Svartelistearter
Omslag
Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder
dette notatet ”levende” linker.
Oppdragsgivere
Grunneier Reidun Holmen representert ved
Rolf Erik Holmen
Tilgjengelighet
Oversiktsbilde av de søndre
deler av undersøkelsesområdet.
Foto: Kim Abel
Dokumentet er offentlig tilgjengelig.
Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra:
http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm
ISSN: 1893-2851
ISBN: 978-82-8209-431-3
BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO
Telefon 22 95 85 98
E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Innledning/oppdrag
Eiendom med gnr/bnr 29/1 ligger ved Bruset på Hvalstad i Asker kommune,
nærmere bestemt Brusethagen 9. Grunneieren til tomta ønsker å skille ut tre
tomter på eiendommen og i den forbindelse ble BioFokus kontaktet for å skaffe
til veie informasjon om naturverdiene i området som søkes utskilt.
Oppdragsgiver er Reidun Holmen representert ved Rolf Erik Holmen. Kim Abel
BioFokus har gjennomført både feltarbeid og rapportering.
Figur 1: Kartet viser området som søkes utskilt (grønt omriss) med planlagt boligmasse tegnet inn.
Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra
registreringsarbeidet. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert.
4
Generell metodedel
I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å
dekke inn følgende aspekter:
•
•
•
Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder
kalles prioriterte naturtyper.
Levesteder for rødlistearter.
Forekomster av svartelistearter.
Feltmetodikk
Feltarbeidet foregikk som en befaring gjennom området. Feltarbeidet ble
gjennomført av Kim Abel den 19.mai 2015. En viktig presisering er at BioFokus
kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer
på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp.
Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte
tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges
som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Registrering såpass tidlig
som 19.mai gjør at det er noe begrenset hva en klarer å fange opp av
karplanter, og spesielt markboende og vedboende sopp.
Annen tilgjengelig data
I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for
informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin
Naturbase (Miljødirektoratet 2015) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken
& GBIF Norge 2015).
Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper
Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper:
•
Naturtypers sjeldenhet i landskapet
•
Forekomst av viktige nøkkelelementer.
•
(Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter.
•
Områdets topografiske og geografiske plassering.
•
Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold.
5
Verdisetting
Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet.
Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det
også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold
under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling
av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak
som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk
mangfold i naturtypen.
Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske
mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning,
friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede
prinsipper:
•
Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen
enn de som er vanlige.
•
Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for
forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang.
Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av
03.06.1999 om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har
tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir
følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype:
•
Størrelse og velutviklethet
•
Grad av tekniske inngrep
•
Forekomst av rødlistearter
•
Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt).
DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse
rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status.
Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al.
2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring
og skjønn for å verdisette.
Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal
ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap.
II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er
kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet.
6
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)
"Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig
bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers
utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til
kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for
skade på naturmangfoldet."
Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer
bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010),
rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens
oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015)
og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper,
informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2015). I tillegg
finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere
tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger.
BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart
sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN
håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Halvorsen et al. 2008).
§ 9. (føre-var-prinsippet)
"Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om
hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig
vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller
irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes
som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak."
Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig
oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker
derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være,
samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og
verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal
vurderes.
§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)
"En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som
økosystemet er eller vil bli utsatt for."
God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en
forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å
kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes.
Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters
økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø.
7
Resultater
Beskrivelse av undersøkelsesområdet
Undersøkelsesområdet kan grovt sett deles i to hvor den søndre halvdelen består
av åpen eng/skroteplass. Her ligger det noe hageavfall og noen få rester av
gamle jordbruksredskaper. Det er enkelte stubber etter grove trær som er
hugget for noen få år siden. Små deler av arealet består av grunnlendt mark,
men stort sett det meste består av frodig eng, muligens del av et beite for en
god del år siden. I dag er arealet preget av gjengroing og med nitrofile og
trivielle arter i feltsjiktet. Arter registrert er mye bringebær og skvallerkål, og
med enkelte innslag av bl.a. hengeaks, gjeldkarve, perikum sp., skogstorkenebb,
gjerdevikke og løkurt.
Den nordre delen består av noe som trolig ar vært et åpent beite/hagemark,
men som i dag er under sterk gjengroing. Det er mye oppslag av bl.a. ung og
tynn lønn, alm, lind, hassel, hegg og noe ask. Noe større trær finnes sparsomt og
spredt i form av alm, ask, bjørk, lind, samt noe gran og furu, men først og
fremst i den øvre delen mot det åpne området i sør. Noen få ask når opp i
størrelser rundt 60 cm i brysthøydediameter. Feltsjiktet er sparsomt med mye
bar jord. Under befaringen var det hvitveis som dominerte partier og med noe
storkonvall, engsoleie, blåveis, kratthumleblom, fingerstarr, vårkål, skvallerkål
og gjerdevikke.
Figur 2: Det åpne området i sør sett fra øst mot vest.
8
Figur 3: Enkelte grove trær i venstre kant av bildet, men hovedsakelig dominert av ungt oppslag av løv.
Prioriterte naturtyper
Det forelå ingen eldre registreringer fra Naturbase i området. Feltarbeidet
avdekket en ny naturtype bestående av to store asketrær (lokalitet 595 i Figur
4). De lå akkurat over grenseverdien i størrelse for å bli registrert.
9
Figur 4: Oversikt over undersøkelsesområde (blått omriss). Registrerte naturtyper er markert med gult.
10
Lokalitetsbeskrivelser
Ny lokalitet 552, Breivika II
Naturtype: Store gamle trær, utforming ask
Verdi: Lokalt viktig (C-verdi)
Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 19.05.2015 i
forbindelse med forundersøkelser til reguleringsplan for eiendommen på oppdrag
fra grunneier.
Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Hvalstad ved tidligere
Bruset gård i Asker kommune. Her ligger det to grove asketrær i gjengroende
hagemark/beitemark rett på nordsiden av en liten, men markert kolle.
Berggrunnen er kalkrik, men dekket av løsmasser i form av brunjord.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen ligger akkurat
over inngangsverien for å kartlegges som store gamle trær med utformingen
ask. Vegetasjonstypen hører nærmest under lågurt-edellauvskog, men bærer
også tydelig preg av å være en tidligere hagemark/beitemark under sterkt
gjengroing. Det er mye bar jord og noe sparsomt med feltsjikt. Hvitveis
dominerer, men med noe innslag av storkonvall, engsoleie, blåveis,
kratthumleblom, fingerstarr, vårkål, skvallerkål og gjerdevikke.
Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert.
Bruk, tilstand og påvirkning: Den vestre aska er 215 cm i brysthøydeomkrets
og den østre er 205 cm. Trærne bærer noe preg av å ha stått mer lysåpent til,
men er nå omgitt av oppvoksende kratt og skog. Det vestre treet har ikke noe
spesielt grov sprekkebark (under 2 cm) og de nederste grenene er tidligere
kuttet. Det er ingen synlig hulheter, men det er trolig begynnende råte ved de
avkuttede grenene. Det er forholdsvis lite død ved i kronen. Det østre treet har
middels grov sprekkebark med partier over 2 cm. Det er noe død ved i kronen
hvorav en større gren. Begge trærne er tydelig svekket av askeskuddsyken og
har dårlig bladvekst.
Fremmede arter: Ingen registrert.
Skjøtsel og hensyn: Trærne må ikke beskjæres unødvendig. Døde grener som
detter ned bør bli liggende på stedet, eller flyttes til et egnet, solfylt sted i
nærheten. Den døde veden er viktig for en lang rekke arter av spesielt insekter
og sopp.
Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for store gamle trær scorer
lokaliteten lavt på sprekkebark, vedmuld, størrelse og rødlistearter, samt høyt på
nærhet til andre lokaliteter med samme treslag (allé 300 meter nord). Samlet
verdi tilsier da verdien lokalt viktig (C-verdi).
11
Figur 5: De to asketrærne. Vestre tre til venstre og østre tre til høyre.
12
Rødlistearter
Gjennom denne undersøkelsen ble de to rødlisteartene ask og alm (begge nær
truet, NT) registrert. Alm forekom forholdsvis rikelig i den nordvendte lisida,
mens ask forekom sparsomt. På Artskart foreligger det ingen andre rødlistearter
fra området. Potensialet for å finne flere rødlistearter vurderes som lavt da
skogen til en stor del består av ung skog, samt at de tidligere engene er preget
av gjengroing og næringsoppbygging.
Fremmede arter/svartelistearter
I denne undersøkelsen ble det registrert en fremmed art på den søndre
halvdelen og det er vinterkarse, men området er ikke nøye undersøkt med tanke
på fremmede arter. Vinterkarse står oppført i kategorien LE (lav risiko). Den ble
funnet på en liten haug med gamle fyllmasser. Ingen svartelistearter ble
registrert, men det er et forholdsvis stort potensiale for å finne noen i området.
Figur 6: Vinterkarse på en haug med fyllmasse.
13
Oppsummering
Naturverdiene er forholdsvis lave på store deler av arealet. De største verdiene
knytter seg til to middels store asketrær som akkurat kvalifiserer som naturtypen
store gamle trær med utformingen ask. De er imidlertid svekket grunnet
askeskuddsyken og det er usikkert om trærne vil overleve angrepet. Av
rødlistearter ble det registrert forholdsvis mye alm og noen få ask. Begge står
oppført som nær truet (NT) på den norske rødlista. Ingen svartelistearter ble
registrert, men det er et forholdsvis stort potensial for å finne noen. Den
fremmede arten vinterkarse (LE, lav risiko) ble registrert.
14
Litteratur
Direktoratet for Naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting
biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13.
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500031188&language=0
Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., et al. 2008. Naturtyper i Norge - et
nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. 1, s.1-17.
http://www.artsdatabanken.no/ThemeArticle.aspx?m=52&amid=3903
Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Lindgaard, A. og Henriksen, S. 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. s.1112.
Miljødirektoratet. 2015. Naturbase. http://kart.naturbase.no/
Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk.
http://artskart.artsdatabanken.no/
15
ISSN 1893-2851
ISBN 978-82-8209-431-3
BioFokus-notat 2015-19
Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk.
16