1. No category

Et magasin fra KS – Kommunesektorens organisasjon No2. Juni 2015
SKOLE:
På samme lag
Xxxx
Side 6-11
Kommunesektorens organisasjon
Innhold
Annonsebilag fra KS til
Kommunal Rapport nr 8/2015
Kommunespeilet
Ansvarlig utgiver:
KS - Kommunsektorens organisasjon
Postboks 1378 Vika
N-0114 Oslo
www.ks.no
Redaktør
Sissel Ambjør
sissel.ambjor@ks.no
Telefon: 24 13 28 77
6
Skole: På samme lag
Redaksjon
Ida Grøttvik Slettevoll
ida.grottvik.slettevoll@ks.no
Telefon: 24 13 27 64
Hege K. Fosser Pedersen
hege.k.fosser.pedersen@ks.no
Telefon: 24 13 27 91
Monica Wegling, KS FoU
monica.wegling@ks.no
Telefon: 951 61 044
10
Hva kjennetegner
gode skoler
18
Ordførerintervjuet
Mellom to permer
24
Leder
3
Aktuelt
4
Skole: På samme lag
6
Opplag: 12.300
Trykk: Møklegaards Trykkeri AS
Først i Førde
9
Foreldre i front
10
Layout/ombrekking:
Ståle Hevrøy, Bly AS
stale@bly.as
Telefon: 957 58 998
Hva kjennetegner gode skoler
10
Skolen er en viktig samfunnsbygger
11
Intervjuet: Pedagogikkens popstjerne
13
KS Aktuelt
15
Landet rundt
16
Ordførerintervjuet
18
Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet?
Kontakt: Kommuneforlaget
Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo
Tlf. 24 13 28 50
bestilling@kommuneforlaget.no
Kommentar
19
Utdanning for fremtiden
20
Ny metode involverer medlemmene
24
Kommuneforlaget: Forventningsavklaring
26
Adresseendring for abonnenter meldes til:
bestilling@kommuneforlaget.no
Kommune-Norge mellom to permer
27
Kommune-safari
27
Grete Tjønneland, Kommuneforlaget
grete.tjonneland@kommuneforlaget.no
Telefon: 24 13 28 50
Forsidebilde: Siv Dolmen
Med på bildet: Nathalie Trælnes, Oda Amalie
Benjaminsen og Maria Sølvberg
ISSN: 1894-5155
2 Kommunespeilet No2. Juni 2015
Kommunesektoren er ingen
utgiftspost
Gjennom medier og den alminnelige politiske diskusjon kan en lett
får inntrykk av at kommuner og fylkeskommuner er utgiftssluk som
alltid krever mer penger fra staten, på bekostning av gode formål.
Lenger fra virkelighetens verden er det vanskelig å komme.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2015 går regjeringen inn for å kompensere kommunene og fylkeskommunene med 1,1 milliarder kroner av det
inntektstapet sektoren ventes å få i år. Selv om slike beregninger alltid vil være
usikre, viser også regjeringens egne beregninger at dette vil ligge klart under
den reelle inntektssvikten.
FRA KS’ SIDE er vi glad for at regjeringen tar inntektstapet på alvor, samtidig
håper vi at Stortinget, som behandler forslaget i disse dager, bidrar til å sikre at
innbyggerne i Norge skal få de velferdstjenestene Stortinget selv har bestemt, til
en kvalitet vi kan være bekjent av.
FOR ULIKT DET INNTRYKK vi kan få gjennom mediedebatten, handler ikke dette om «penger til kommunene». Det handler om velferdstjenester til innbyggerne og lite annet. Det er ingen motsetning mellom penger til kommunesektoren
og penger til skoler, barnehager, helse, pleie og omsorg, veier, kollektivtransport
og alle andre gode formål det offentlige skal levere. Penger til kommuner og
fylkeskommuner er nettopp penger til disse tjenestene.
VI BØR SI TYDELIG I FRA til dem som ønsker å diskutere kommunenes økonomi løsrevet fra hva kommunene og fylkeskommunene faktisk er pålagt å levere.
I stort er det ganske entydig slik at dårlig kommuneøkonomi betyr dårligere
tjenester til innbyggerne – og bedre kommuneøkonomi betyr bedre tjenester.
Dette betyr imidlertid ikke at ikke kommunene og fylkeskommunene selv kan
påvirke hvor langt pengene rekker, både med hensyn til innhold og kvalitet på
tjenestene. Det er nettopp dette sektoren er god på: Å finne de beste løsningene,
å lære av hverandre, å få mest mulig kvalitet og effektivitet ut av offentlige
penger.
I DETTE NUMMERET av Kommunespeilet handler hovedreportasjen om en av
de viktigste kommunale velferdstjenestene, og en av de aller største «utgiftspostene» i kommuner og fylkeskommuner; skolen. I Førde viser de hvor viktig
det er at skoleeieren – kommunen – er opptatt av kvalitet og kompetanse i
skolen. De som lurer på hva som menes med å utvikle en kollektiv kultur i
skolen, finner svaret i reportasjen fra Førde.
God lesning!
GUNN MARIT HELGESEN
Styreleder
Kommunespeilet No2. Juni 2015
3
TALL OG FAKTA
72 %
AKTUELT
Ordfører i natten
Foto: Kirsti Hovde
Over syv av ti av Norges boliger befinner seg
nå i hus med fire eller færre boliger. (SSB)
788.000
personer flyttet på seg i
Norge i 2014
Hver tredje jente og 22
prosent av guttene som fødes
nå vil bli over 90 år gamle.
Dersom dødeligheten i fremtiden holder seg på samme nivå som i 2014 (SSB).
Lillehammers ordfører, Espen Granberg Johnsen, oppfordrer alle til å stille opp
som natteravn.
10 %
Fra november 2013 til november 2014 hadde seks
av landets fylker en økning på mer enn 10 prosent
i antall registrerte arbeidsledige. Veksten var
sterkest i Rogaland med 18 prosent (SSB).
19 MIN
49 prosent av befolkningen leste papiravis en
gjennomsnittsdag i 2014, mot 51 prosent i 2013.
Vi brukte i 2014 gjennomsnittlig 19 minutter per
dag til avislesing. (SSB)
4 Kommunespeilet No2. Juni 2015
Lillehammer-ordfører, Espen Granberg Johnsen, var ikke
vanskelig å be da han ble invitert med ut på Natteravn-vakt
i sin egen kommune.
– Det ga meg en anledning til å se hvordan Natteravnene
jobber, til å se hvordan unge har det i byen nattestid og ikke
minst til å være med på å promotere det arbeidet de gjør, sier
Johnsen. Sammen med politikerkollega Hilde Ekeberg gikk
byens ordfører natteravn i byens gater.
– Det var en fin kveld. Vi snakket med folk, opplevde mange
hyggelige kommentarer på det viktige arbeidet Natteravnene
gjør og erfarte at Lillehammer er en trygg og fin by, også om
natten.
Johnsen berømmer Natteravnene og jobben de gjør
for byen.
– De gjør en uvurderlig innsats. Både foreldre og ungdom
er glade for at det finnes voksenpersoner i gata, at det
er noen som bryr seg og stiller opp ved behov. Det gjør at
flere har det bedre og tryggere!
På spørsmål om han kunne tenke seg å gå Natteravn
igjen, er ikke ordføreren i tvil.
– Ja, absolutt. Det handler rett og slett om å bruke et par, tre
lørdagskvelder i året. Det er mange av oss som har anledning
til det, så oppfordringen er klar og enkel: Still opp!
VILDE ÅRVOLD CROWO
Elever kan b.stemme
Illustrasjon: Expology
LEKSEFRI SKOLE
GIR RESULTATER
Lærere på utkikk etter nye måter å lære elevene
om medbestemmelse og lokaldemokrati kan nå
spille b.stem i klasserommet. Læringsmiddelet
er tilrettelagt etter læreplanen i samfunnsfag
for 10. trinn og videregående skole. b.stem er et
supplement til KS Besøkssenter.
– Hensikten er å skape forståelse og interesse
for hvordan lokaldemokratiet fungerer og hvordan de unge selv kan påvirke politiske prosesser
som angår dem, sier Siri Hansen, leder for KS
Besøkssenter.
– Vi ønsker at elevene skal reflektere rundt
rettigheter og plikter som innbyggere i et demokrati, gjøre dem bevisste på at politiske spørsmål
krever prioriteringer samt bidra til forståelse for
at man selv kan påvirke gjennom ulike kanaler.
Hansen tipser om at b.stem vil være særlig
aktuelt i forbindelse med kommunevalget
til høsten.
b.stem er lagt opp som et digitalt rollespill der klassen får rollen som ungdomsrådet i Snasen – en fiktiv, mellomstor norsk
kommune. Ungdomsrådet skal gi kommunestyret en anbefaling til et viktig vedtak som
angår alle ungdommene i kommunen.
Forslaget som får flest stemmer av «ungdomsrådet» sendes til kommunestyret.
Du kan lese mer om b.stem på
kommunespillet.no
eller kontakte siri.hansen@ks.no.
Etter at Digermulen skole i Lofoten
droppet å gi elevene lekser føk
karakterene opp.
– Lekser produserer skoletapere,
mener rektor Gunnar Aarstein.
Digermulen skole i Lofoten innførte
leksefri skole allerede i 2000 og kan
vise til imponerende resultater på
eksamener og internasjonale prøver.
– Det viser seg at våre elever gjør det
betydelig bedre enn gjennomsnittet
i Vågan kommune, Nordland fylke
og Norge for øvrig. Jeg er overrasket
over at resultatene er såpass
tydelige, sier Aarstein.
Også i Elevundersøkelsen, en spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever
og sjuendeklasser om læring og trivsel,
scorer Digermulen skole høyt.
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
KLART KOMMUNESPRÅK
DIGITAL VERDEN I KLASSEROMMET
Fem skoler i Bærum har gitt iPad til alle
elever. På Bekkestua, Gjettum, Grav, Jong og
Vøyenenga skal iPaden være elevenes viktigste arbeidsverktøy. Det har gitt umiddelbare
effekter.
Et stort flertall av førsteklasseelevene
som hadde fått iPad, lærte å lese allerede i
oktober. Det er flere måneder tidligere enn
vanlig. Pilotprosjektet har vist at overgangen
fra papir til et digitalt læremedium har vært
til stor hjelp for de yngste. Forsøket med
iPad til elevene har vært politisk behandlet,
og det er begrunnet i ønsket om å tenke nytt
om en digital skolehverdag.
Det er med forbauselse rektorene har
fulgt forsøket. Elevene ligger flere måneder
foran skjemaet - og teknologien har vist seg
å fungere hele tiden. Fungerende kommunalsjef for skole i Bærum, Siv Herikstad, ønsker
ikke å forskuttere resultatene, men sier at
hun liker godt det hun ser. I september skal prosjektet evalueres og legges
frem for Bærums politikere.
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
Det er store gevinster å hente på å
skrive så folk forstår. Det opplagte er
mer fornøyde innbyggere, men også
færre henvendelser til kommunen og
stolte ansatte. I løpet av det siste året
har ti kommuner og fylkeskommuner
vært med i et pilotprosjekt for et klarere
kommunespråk i regi av KS. Erfaringene
er at det er mye å hente på å samkjøre
klarspråkarbeidet i kommunesektoren
i en nasjonal satsning, spesielt fordi de
ansatte skriver om de samme tjenestene
og kan dele tekstene med hverandre.
Målet er å komme i gang med en
større satsning til høsten.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
5
På samme lag
– Trygghet er en forutsetning for læring. Det gjelder både
for lærere og elever, sier rektor Anne Midtbø. På Sunde
skule snakker rektor og lærere samme språk.
Det er det de kaller en «kollektiv kultur».
TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN
D
et er friminutt og barna vrimler rundt.
Himmelen henger grå og tung mellom
fjellene. Raske ben løper over grusen.
Latter og lek. Noen gutter spiller fotball. «Skyt
hit da», roper en forgjeves.
Sunde skule har hatt en kolossal tilvekst av
elever. Til tross for at skolen er bygget ut fem
ganger det siste året, har det blitt satt opp brakker
som fungerer som midlertidige klasserom for de
190 elevene som går her.
Ved inngangen til skolen står det en gjeng
og hopper tau. Nå er det rektor Anne Finsveen
Midtbøe som skal i aksjon til ære for fotografen.
Elevene kniser litt av rektorens forsøk. «Alle
skal med», er skolens visjon.
– Vårt mål er at alle elever som går ut av skolen skal ha tro på seg selv og oppleve at skolen er
et godt sted å være. Alle skal bli sett, sier Midtbøe.
Hun har jobbet med å etablere felles verdier og
en kollektiv kultur siden hun begynte som rektor
for åtte år siden. Det har gitt resultater. Nå er
Sunde skule én av ni skoler i kommunen Førde
i Sogn og Fjordane som seiler til topps på
Kommunebarometeret for 2014. Kommunal Rapport har kåret Førde-skolene til de beste i landet
etter å ha sett på elevenes karakterer, resultater
på nasjonale prøver og trivsel.
Flink formidler
Det ringer inn til andre time. På syvende trinn
har de gruppearbeid i dag. I løpet av to klokketimer skal elevene innom ulike «stasjoner» der
de får oppgaver i ulike fag som norsk, engelsk og
matematikk. På biblioteket i andre etasje sitter
Stine Marie Hjortseth Rundereim (12) og Maria
Tråseth Heggheim (13) i en rød sofa og blar i
6 Kommunespeilet No2. Juni 2015
billedbøker. De syns det er gøy å gå på skolen!
– Det er kjekt å være sammen med vennene
sine, og det er fint å lære nye ting, sier Rundereim.
De er enig i at det er viktig med gode lærere for
å trives på skolen.
– En god lærer er en som er lett å snakke med
og som er flink til å formidle. Det er Nathalie, sier
Heggheim.
Lesing, læring og lyst
Nathalie Trælnes (29) er kontaktlærer for syvende
trinn og tillitsvalgt. Nå går hun rundt fra den
ene gruppen til den andre. Det var litt tilfeldig at
hun ble lærer. Hun tok studiet ved Høgskulen i
Sogndal mens hun jobbet i barnehage. Nå har hun
jobbet fem år som lærer, skal ta videreutdanning
og blir beskrevet av rektor som en av de sentrale
ressurspersonene på skolen.
– Min viktigste oppgave som lærer er å gjøre
elevene til gode samfunnsborgere. Jeg skal sørge
for at de vet de skal ta vare på miljøet, at de føler
seg betydningsfulle og at de kan oppføre seg.
Trælnes er brennende opptatt av lesing. Første
året som lærer jobbet hun på en ungdomsskole
i kommunen og fikk en aha-opplevelse:
– Jeg oppdaget at de som slet med lesing, de slet
med alt. Å kunne lese er så grunnleggende!
Da tenkte jeg at dette er man nødt til å gjøre noe
med allerede på barneskolen.
Hun jobber mye med studieteknikk. Noen
liker å tegne for å huske det de har lest, noen liker
å bruke stikkord. Trælnes er opptatt av at en lærer
må ha på plass strategier for å lære bort og gode
huskeregler.
Men hva skal til for at elevene både trives
og gjør det godt på skolen?
LÆRERROLLEN: Min viktigste jobb er å gjøre elevene
til gode samfunnsborgere, mener Nathalie Trælnes, som
har jobbet på Sunde skule i fem år.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
7
TEMA SKOLE
SE OPP: Rektor Anne Midtbø og elevene på Sunde skule
har mye å smile over. De scorer best i landet på trivsel og
skoleresultater.
LESESTUND: Assisterende rektor Vanja Solheim Espeseth, Maria Sølvberg og Oda Amalie Benjaminsen.
– Trygghet er det viktigste, at elevene føler seg
hjemme på skolen. De må tørre å spørre og
ha en god relasjon til læreren, sier hun.
Sparer tid med samarbeid
På lærerværelset står kaffemaskinen og surkler.
En fillerye henger til pynt på veggen over en
skinnsofa. Elevene har for lengst dratt hjem,
men lærerne sitter rundt hvert sitt bord. De sitter
konsentrert med papir og penn og diskuterer lavt
med hverandre. Hver onsdag jobber de på denne
måten. De får oppgaver av rektor som de må løse
i fellesskap og de blir plassert i grupper på tvers
av klassetrinn og fagtilhørighet.
– Jeg tror alle liker disse timene godt, fordi
da jobber vi sammen og lærer av hverandre, sier
Reidun Mork (60). På spørsmål om det kan være
problematisk at det er satt av tid til samarbeid
når rettebunkene venter, rister hun på hodet.
– Vi kunne sikkert tenkt at det var bortkastet
tid hvis vi følte at vi ikke fikk noe igjen for det.
Lærerne samarbeider mye mer nå enn tidligere
og det fører faktisk til at vi sparer tid, ikke om-
8 Kommunespeilet No2. Juni 2015
vendt. Vi jobber mer rasjonelt, sier hun.
Mork har mer enn tjue års fartstid på Sunde
skule og har vært med på arbeidet med å etablere
en felles praksis.
– Jeg opplever at vi ikke bare har en kollektiv
kultur her på skolen, men at det gjelder hele
kommunen. Vi merker det i kontakt med andre
skoler på felles planleggingsdager for eksempel.
Da ser vi at vi jobber og tenker på samme måte,
sier Mork.
– Det blir forventet at vi skal klare å samarbeide. Alle har et ansvar. Det er ikke dine eller
mine elever, det er våre elever, stemmer Laila
Bosdal-Thorsen (37) i.
På rektors kontor
– Min oppfatning er at lærerne selv ønsker å ha
faste fellesmøter. Og behovet for samarbeid bare
øker. Lærerne ønsker å hente gode erfaringer fra
andre, sier Anne Finsveen Midtbøe.
Det er tidlig torsdag morgen. På rektors
kontor er det mange permer i hyllene. På pulten
står en rykende varm kaffekopp og en bunke
med papirer. Blant dem ligger skjemaene som
lærerne har fylt ut i fellesskap om resultatene
fra Elevundersøkelsen. Telefonen ringer i ett sett.
– For å etablere en felles kultur så er du nødt
til å jobbe systematisk og langsiktig. Å snu en
organisasjon tar minst fem år. En kultur må utvikles med kontinuerlig refleksjon. Har vi fokus
på hvem vi er til for?
Til å begynne med var det mye skepsis og
bortforklaringer, forteller Anne Midtbøe. «Det
gjelder noen andre», eller «elevene vet ikke hva
de svarer på», var gjengangere. Nå er lærerne mye
mer interessert i å tolke svar og resultater. Det
har blitt en naturlig del av lærerrollen på Sunde
skule.
Som rektor er hun opptatt av å ha tydelige
forventninger og mål. Hennes viktigste rolle er
å skape gode diskusjoner og refleksjoner.
– Jeg kan ikke bare bable i vei på fellesmøtene om hva som ikke fungerer. Min oppgave
er å stille flere spørsmål enn å gi svar. Bare slik
kan jeg få bevisste og ansvarsfulle lærere,
sier hun.
TEMA SKOLE
Foto: Siv Dolmen
Foto: Siv Dolmen
TREKLØVER I HJERTER: Kommunalsjef Helge Sæterdal, ordfører Olve Grotle og rådmann Ole John Østenstad.
Først i Førde
Fellesskap er fellesnevneren for skoler med gode resultater og
elever som trives, viser ny forskning. I Førde kommune har de
jobbet med en kollektiv kultur i årevis. Det har gitt resultater.
A
t vi scorer høyt på Kommunebarometeret
er et resultat av et langsiktig og målrettet
arbeid. Vi har bygget en felles kultur og
det har gitt resultater, sier rådmann Ole John
Østenstad.
På Kommunebarometeret for 2014 seilte
Førde kommune helt til topps på grunnskole.
Det er en kjent sak at elever fra Sogn og Fjordane
år etter år ligger i Norgestoppen på nasjonale
prøver, men de fleste kommunene i fylket har
også hatt fremgang på Kommunebarometeret.
Tallene her er basert på en rekke faktorer som
elevenes karakterer, resultat på nasjonale prøver,
trivsel, frafall på videregående skole og lærernes
utdanningsnivå.
Kommunalsjef Helge Sæterdal tror at den
positive utviklingen har sammenheng med etableringen av en kollektiv kultur. Han har jobbet i
Førde kommune med skoleutvikling i en årrekke.
– Førde-skolen var tidlig ute med å kartlegge
trivsel og faglig nivå. Vi har holdt fast på retnin-
gen og hva som er målet. Det tror jeg har vært
avgjørende for å lykkes, sier Sæterdal.
Satser på skole
Utenfor det nye rådhuset i Førde henger et teppe
av rosa hjerter. «Eg har det godt når eg går på
skulen og får lære», står det på et av hjertene. På
plassen foran rådhuset står tre menn i sin beste
alder i lyseblå skjorte og litt gråskjær i håret. Det
er kommunalsjefen, ordføreren og rådmannen
i kommunen. De er i godt humør. De spøker og
ler. Det er et utmerket og avklart forhold mellom
administrasjon og politikk, får vi vite.
– Det politiske miljøet i Førde har vært
opptatt av skolen og og har vært villig til å la
administrasjonen styre. Vi har ikke lagt oss opp
i detaljer, og det har nok vært lurt, sier ordfører
Olve Grotle.
Tydelige forventninger
byrået «Ringer i vann» ble engasjert for å utvikle
Førde-skolen og implementere Kunnskapsløftet
i 2004. Det ble gjennomført SWOT-analyser ved
alle skoler og to år senere begynte kommunalsjef
Helge Sæterdal med sine faste skolebesøk.
– Jeg var opptatt av at skolene drev med egenvurdering. Det hendte noen skoler fikk stryk og
at jeg sa jeg kom tilbake om tre måneder. Det
fungerte. Å ha tydelige forventinger er viktig for
å få til utvikling, sier Sæterdal.
Sæterdal har i tillegg fått til et tett samarbeid
med Høgskolen i Sogndal. Han har jobbet hardt
for å få et skreddersydd og godt tilbud med de
beste foreleserne i landet.
– Jeg kan ikke tilby hva som helst til lærere.
Til det har jeg altfor stor respekt for dem.
Han har selv jobbet ti år som lærer og er ikke i
tvil om hva som må til for at kommuner skal bli
gode skoleeiere:
– Det er klart det betyr mye at jeg selv har
stått i et klasserom og vet hva det innebærer. Det
er helt avgjørende at administrasjonen i kommunen har kapasitet og kompetanse på skole. Dessuten må politikerne være interessert, orientert,
sette mål og gi rammer, avslutter Sæterdal.
IDA G. SLETTEVOLL
Etableringen av en kollektiv kultur startet med at
Kommunespeilet No2. Juni 2015
9
TEMA SKOLE
Foto: Siv Dolmen
Foreldre i front
LEKSEHJELP: Elin Botnen Viken er FAU-leder ved Sunde skule og er opptatt av å få til et godt skole-hjem-samarbeid.
Her hjelper hun eldste barna Tuva (12) og Anders (10) med lekser. Yngstejenta Mia (6) begynner på skolen først neste år.
FAU-leder ved Sunde skule, Elin Botnen Viken, har tatt initiativ til et felles
foreldreutvalg i Førde kommune. Et godt hjem-skole-samarbeid er helt vesentlig
for at elever skal gjøre det godt og trives på skolen, viser ny forskning.
presterer elevene bedre. Det er viktig å spille på
lag, sier Elin Botnen Viken. FAU ved Sunde skule
arrangerer minst to aktiviteter i løpet av skoleåret med foreldre og søsken.
Lærer Nathalie Trælnes har også erfart at det
er utrolig viktig med et godt samarbeid med
foreldrene.
– Det skal være lav terskel for foreldrene
å ta kontakt, synes jeg. Noe av det første jeg gjør
når jeg kommer på jobb er å sjekke e-posten.
Det er viktig å ha tett og god kontakt med foreldrene, sier hun.
Forventninger til foreldre
Tett samarbeid
Rektor på Sunde skule, Anne Midtbøe, stiller
ikke bare krav til sine ansatte. Hun har også
forventninger til foreldrene.
– Foreldrene må oppleve at de blir tatt på
alvor hvis de er bekymret. Det er utrolig viktig.
Samtidig må vi være tydelige på våre forventninger også. Når foreldre synes skolen er viktig,
så gir det en positiv drive.
– Hvis foreldrene er flinke til å engasjere seg, så
IDA G. SLETTEVOLL
10 Kommunespeilet No2. Juni 2015
Foto: Siv Dolmen
U
tdanningsnivået til foreldrene sies å kunne forklare cirka to tredeler av elevenes
skoleresultater. Oslo og Akershus ligger
helt på topp på nasjonale prøver, men det kan
hovedsakelig forklares med en høyt utdannet
befolkning. Sogn og Fjordane har på sin side en
lavt utdannet befolkning, men scorer like bra
på nasjonale prøver.
I årevis har forskerne undret seg over dette
paradokset. Forskningsprosjektet «Lærande
regionar» har sammenliknet Sogn og Fjordane
med andre regioner for å finne svar på de gode
skoleresultatene. Et av funnene fra det store
forskningsprosjektet er at foreldra ser ut til å
støtte mer opp om skolegangen til barna sine
enn i andre fylker.
– Det finnes ingen enkel oppskrift, men foreldrestøtte er helt klart viktig. En bevisst satsing på
å engasjere flere foreldre i skolen, sier Söderstrøm
som er ansvarlig for «Lærande regionar».
TEMA SKOLE
Foto: Siv Dolmen
Skolen er en viktig
samfunnsbygger
– En god skole er nødvendig for å skape det gode liv
i kommunen, mener avdelingsdirektør for utdanning
i KS, Erling Lien Barlindhaug.
Førde kommune kan vise til de
beste resultatene i landet på
læring og trivsel i grunnskolen.
Med kommunens arbeid for
en kollektiv kultur har de
også forskning og nasjonale
myndigheter i ryggen.
– Vi bruker veldig mye ressurser på å bygge opp
individuell kompetanse, men det vi trenger mest,
er en kollektiv kultur, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet.
Da forskningsprosjektet «Lærande regionar»
ble avsluttet med en sluttkonferanse i mars,
uttalte skoletoppen at han ønsket mer satsing
på kollektiv skoleutvikling. «Lærande regionar»
består av tolv forskningsgrupper som har sammenliknet skoler i Sogn og Fjodane med skoler
i Aust-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag.
Et av forskningsprosjektene er ledet av dosent
i pedagogikk ved Høgskolen i Nordland, Kitt
Lyngsnes. Her er noen av kjennetegnene hun fant
ved skolene der elevene hadde gode resultater på
nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk:
– Samarbeid og fellesskap. Ordet «vi» brukes
ofte, ikke så mye ordet «jeg».
Tydelige lærere og skoleledere. Mange lærere
bruker nasjonale prøver til selvevaluering. Det
har bidratt til økt forståelse blant en del lærere
for hva som bør være grunnleggende ferdigheter
hos elevene.
– De har fastere strukturer enn andre skoler.
Ved disse skolene vet de ansatte når de skal møtes
og hva målet med samtalen er. Denne strukturen
finner forskerne også i klasserommene.
Lærerne er tett på elevenes læring og er flinke
til «å se» alle elevene. Tiltak blir satt inn tidlig,
og det er mye oppfølging av hver enkelt elev.
H
Foto: KS
Hva kjennetegner
gode skoler?
an mener at et lokalt engasjement fra
alle skolens parter; foreldre, elever,
ledelse og politikere, må til for å lykkes
med å gjøre skolen enda bedre.
– Funn fra skolefylket Sogn og Fjordane
underbygger nettopp betydningen av det brede, lokale engasjementet. Skolen handler ikke
bare om utdannelse, men også om dannelse.
Derfor har jeg tro på at hele lokalsamfunnet
må trå til for å løfte skolen som en dannelsesinstitusjon. Det er mye riktig i ordtaket: Det
trengs en hel landsby for å oppdra et barn. KS
på sin side kan bidra til å stimulere et lokalt
engasjement for skole og oppvekst og sørge
for at dette engasjementet er kunnskapsbasert,
sier han.
– Hva kan kommunene gjøre for å skape
en god skole?
– Jeg vil snu på det: Hvordan kan skolen
bidra til at kommunen blir en bra kommune
å leve i? En kommune med en dårlig skole
er ingen god kommune å bo i. Skolen er et
samfunnsutviklingsprosjekt. Skolen er en
viktig del den lokale samfunnsutviklingen.
Ved å gjøre skolen god, blir også kommunen
god – de to er avhengige av hverandre, mener
Barlindhaug.
– Alt kvalitetsarbeid er læringsprosesser. De
som lærer best er de som har noen som bryr
seg om deg. Sånn er det med skolen også; har
du lokalpolitikere som skaffer seg kunnskap
om og gir skolen handlingsrom får du også de
beste skolene. Lokalsamfunnet og politikerne
må bry seg om skolen, samtidig som skolen
må få handlingsrom til å utvikle seg. Til sammen blir det skoler med god kvalitet, sier han.
– KS skal være med å styrke skoleeieerskapet. Vi må sørge for en kunnskapsbasert
debatt og styring av skolen. Skoleeierprogrammet til KS er et godt eksempel på at
vi har skapt en arena der fag og politikk møtes
for å skape en felles forståelse og en bedre
skole.
– En av KS` viktigste oppgaver er å jobbe
systematisk inn mot Stortinget og regjeringen
slik at kommunene får gode rammer og blir
best mulig i rustet. En OECD-rapport/Skolemonitoren viser at økt lokalt handlingsrom og
mindre statlig styring er to ting som skal til for
Erling Lien Barlindhaug
å heve kvaliteten i skolen. Det er jo akkurat det
KS ønsker.
– Vi må huske at kommunene er relativt ferske som skoleeiere. De trenger også tid til å trene og bli gode. Det er ikke mer enn 20 år siden
de fikk eieransvaret for skolene. Historisk sett
er dette kort tid. Vi må tenke langsiktig og ha
tillit til at dette kommer vi til å få til sammen,
sier Barlindhaug.
– Hva er den norske skolen gode til i dag?
– Vi er gode til å øve elevene til samarbeid
og samhandling. Skolen er flink til å bygge et
godt selvbilde og selvtillit hos skolebarna. Den
norske skolen er alt i alt veldig god. De aller
fleste barna i Norge har det bra på skolen og
de får undervisning av veldig kompetente og
engasjerte lærere.
– Nå må vi jobbe videre med å skape en kollektiv kultur, bygge videre på nettverk internt i
skolene og eksternt mellom skoler, kommuner
og fylkeskommuner. Flere lærere og skoler må
se nytten av å jobbe sammen som lag for å bli
bedre. Det er jo sant at en pluss en blir tre når
man deler kunnskap og erfaring. Arbeidstidsavtalen er bare ett av mange virkemidler for å
få dette til.
– Skolen er en del av samfunnet.
Skole, utdanning og oppvekst er viktig for KS
fordi sektoren representerer en av de største
tjenesteområdene i kommunene. For å utvikle
det gode livet i kommunen står gode skoler
sentralt, også hos KS.
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
Kommunespeilet No2. Juni 2015
11
12 Kommunespeilet No2. Juni 2015
INTERVJUET
Pedagogikkens popstjerne
– Jeg er ikke dum selv om jeg snakker slik at folk forstår, sier
professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, på bred hedmarksdialekt.
Å formidle et klart budskap om skole og utdanning ved hjelp
av et enkelt språk er blitt hans varemerke.
TEKST: HEGE K. FOSSER PEDERSEN ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE
A
lle vil mene noe om den gode skolen i media. Forskere, politikere, elever og foreldre
kaster seg ut i debatten. Er det innføring
av heldagsskole, gratis skolefritidsordning og
skolemat som skal redde Norges skoleframtid,
eller er det økt satsing på bedre lærere og det som
skjer i klasserommet? Verken leksefri, baseskoler
eller lengre lærerutdanning virker alene, sier den
innflytelsesrike skoleforskeren Thomas Nordahl
fra sitt kontor på Hamar.
130 år.
Når professor i pedagogikk Thomas Nordahl
entrer scenen land, strand og utland rundt lytter
forsamlingen. Han har den gode skolen under
huden og avslører raskt at han mener at dyktige
og kompetente lærere er alfa omega.
– Det som gir best læring handler i stor grad
om lærerne. Altså faktorer som tilbakemeldinger,
lærernes forhold til elevene og lærerens ledelse
og klarhet i klasserommet.
Forslag i valgår
Vekkelsespredikant
Slike «fasadetiltak», altså enkle politiske tiltak
som ifølge ham ikke betyr noe for om skolen
blir bedre, venter Nordahl seg flere av i årets
valgkamp.
– Det finnes ikke tilstrekkelig forskning som
viser at dette er avgjørende for hva elevene lærer.
Norske politikere må basere sine avgjørelser på
forskning på hvilke tiltak som virker, ikke lansere stadig nye forslag for å bli populære i valgår.
På den annen side: Hvis vi har så mye penger at vi
kan ta oss råd til slik luksus, så la skolene få det.
Men hvis jeg virkelig ville gjort en forskjell, ville
jeg ikke satset pengene mine på dette.
Han kikker utover Mjøsa og sprer gjerne det
glade budskap om hva som skal til for å løfte
skolen. Et rundt 40 kvadratmeter stort tidligere
klasserom er med enkle grep gjort om til kontor
med panoramautsikt over innsjøen. Et treningsapparat, en gymball og mange hyllemeter med
skolebøker vitner om at det tilbringes mange
timer i rommet der det har pågått læring i over
I det siste vil «alle» ha en bit av professoren som
mange mener sitter på nøkkelen til det gode
skoleliv. Han snakker med glød og hans taler er
blitt sammenliknet med en vekkelsespredikants
når det gjelder engasjement.
– Jeg tror folk lytter til meg fordi jeg snakker
klart og tydelig. Jeg snakker klart fordi jeg vil
bli hørt.
Og hørt blir han. Etter flere tiår som talsmann
for den gode skolen inviteres senterlederen for
praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark stadig til nye utvalg.
Og til å delta med sin kunnskap i utredninger.
Det var ingen selvfølge at Thomas Nordahl
skulle tre inn i lærernes rekker. Han kommer fra
en arbeiderfamilie fra Stange i Hedmark. Han var
den første i familien som tok gymnaset. Da han
kom så langt som til universitetet, ble han innkalt til bestefaren som sa følgende: «Universitetet
er itte for øss».
– Det var et klassesvik å gå der. Arbeider-
THOMAS NORDAHL (56)
Thomas Nordahl er professor i
pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.
Han er utdannet lærer.
Han har tidligere arbeidet i som forsker
ved NOVA (Norsk institutt for forskning
om oppvekst velferd og aldring). Thomas
Nordahl har skrevet flere bøker og
artikler om ulike pedagogiske emner
og er en mye brukt foredragsholder.
Han har vært prosjektleder for to
delprosjekter i evalueringen av
Kunnskapsløftet.
Han er senterleder ved Senter for
praksisrettet utdanningsforskning
og prosjektleder for flere større
forskningsprosjekter.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
13
INTERVJUET
Skole er egentlig for viktig til at kommunene
kan drive med det
klassen skulle jobbe, ikke sitte på kontor, minnes
han. Han trosset bestefaren og dro til hovedstaden.
Selv har han fått tre barn, og to av dem er lærere.
Den gode skolen
– Gode skoler har også gode ledere, konstaterer
han. Og med gode skoler tenker Thomas Nordahl
på nasjonale prøver, lite mobbing, god gjennomføringsevne og lite frafall – blant annet.
– Det er de kollektivt orienterte skolene som
klarer seg best. Her jobber lærerne sammen og
lærer av hverandre. De bruker mye av arbeidstiden sin på skolen.
For å realisere potensialet hos elevene mener
han at lærerne ikke fritt kan velge undervisningsmetoder.
– En lærer som har en klasse med dårlige
resultater på nasjonale prøver trenger kunnskap
om hva som er effektiv undervisning. På dette
punktet er han i strid med lærerorganisasjonene
som tror på lærerens frihet til å velge metoder i
undervisningen som læreren selv tror på.
– Forskning viser at det må gis føringer for
hvordan læreren skal undervise, det er ikke slik
at all undervisning virker like godt. Det er vel rimelig at de som styrer norsk skole kan stille krav
om at læreren skal være forskningsbasert og ikke
basere undervisningen på hva de selv tror på?
Læring gjennom livet
– Lærerens rolle har aldri vært viktigere enn i
dag, konkluderer han. –Barn og unge tilbringer
alle hverdager fra de er omkring 1 til 19 år i en institusjon der de møter lærerutdannede. I dag betyr utdanning mer for hva slags liv du får enn for
tidligere generasjoner. Barna som vokser opp i dag
må leve av skolegangen sin. Jeg synes at vi skal
være litt mer forsiktige med å kritisere lærere.
De gjør en viktig jobb, men får mye pepper. Selv
14 Kommunespeilet No2. Juni 2015
arbeidstakerorganisasjonene prater ned yrket ved
å fortelle hvor slitsomt og vanskelig
det er for lærerne.
Det er de store variasjonene mellom skoler
og kommuner som bekymrer skoleforskeren.
I hans eget fylke, Hedmark, spriker resultatene
fra landstopp til landsbunn. Satt på spissen mener professoren at skole egentlig er for viktig til
at kommunene kan drive med det. Han utdyper
gjerne: – Hvis norsk skole skal blir bedre, må vi ta
skole på alvor. Det kan ikke overlates til hver enkelt rektor, skole og kommune. Mange rektorer
går rundt og håper at resultatene skal bedre seg
til neste år. Håp er ingen strategi. De kommunene
som er gode på skole, er gode til å samarbeide.
– Er det egentlig så vanskelig å lage en god
skole? Thomas Nordal har lista klar: – Vi må satse
på lesing, skriving og regning i barneskolen, jobbe kollektivt, opprette nettverk med skoleledere
og sette dette i system. Lærer og skoleledere må
tenke større enn seg sjøl. Punktum.
Stram opp foreldrene
Samarbeidet hjem – skole er viktig, samtidig
ber Nordahl rektorer stramme opp foreldrene.
– Foreldre i dag er gode på rettigheter, svakere
på plikter. Mange tar ut barna av skolen flere
uker i året for å reise til Syden fordi «det er mye
billigere enn i ferien». Det er dårlige signaler å
gi videre til barna at ferie er viktigere enn skole.
Det svekker også læringsutbyttet og det skaper
store utfordringer for lærerne. Samfunnet satser
tross alt mye på barna våre: En gjennomsnittlig
utdanning, fra barnehage til videregående skole,
koster samfunnet rundt halvannen million kroner. Da må vi forvente at foreldrene prioriterer
skolen.
Skoleprofessoren snakker seg varm om
viktigheten av skole.
– Å få ungdommene gjennom videregående
skole er en oppgave som kan endre liv, bokstavelig talt. Av dem som ikke klarer videregående
skole, havner 20 prosent nesten direkte hos NAV.
Det er dyrt for samfunnet å mislykkes med å få
barn og unge gjennom utdanningssystemet.
Valuta for pengene
Thomas Nordahl mener de «dyre», norske elevene bør prestere bedre. -Tross mange tiltak, klarer
ikke norske elever å klatre på PISA-stigen. Ikke
alle tiltak som er satt i gang har truffet. Få elever
i verden er dyrere enn de norske. Vi får ikke helt
valuta for alle pengene vi investerer i elevene.
Norge har høy lærertetthet sammenliknet med
andre land. Størstedelen av ressursene på skolebudsjettene går til lærerlønninger, men en god
del går til assistenter og ufaglærte.
– Er det hensiktsmessig å bruke ressurser på
voksne i skolen som ikke har pedagogisk utdanning? spør han retorisk. Vi bruker to milliarder
kroner årlig på assistenter. For denne summen
kunne vi betalt 2500-3000 kvalifiserte lærere.
Bygg kultur, ikke skolebygg
Det brukes enormt med ressurser på skolebarn
i en kommune. Og vi bruker stadig mer.
I Danmark bruker de 50.000 kroner per
elev i året. I Norge er tallet 80.000 kroner.
– Vi er kanskje ikke klar over at vi er så heldige. Skole har høy status hos myndighetene.
Men det er ikke avgjørende med fine bygg og
varm mat. Vi kan ikke bygge en god skole ved
hjelp av ett nytt bygg. En god skole bygges ved
hjelp av god skolekultur. Og en slik investering
kan være gratis bare man griper fatt og gjør noe
med de riktige tingene.
KS AKTUELT
Foto: Scanstock Photo
Med et pennestrøk kan dagens kommunegrenser snart tilhøre fortiden. Martin Ohren samler spørsmål for at vi ikke skal
glemme det som har vært
KS satser på videregående skole
Det er nyttig å utvikle
en felles forståelse for
de utfordringene vi
står overfor. Det øker
sjansen for å lære
mer av hverandre.
Svein Heggheim
utdanningsdirektør i Hordaland
Norge har høye ambisjoner om å få flere elever til å
gjennomføre videregående skole. For å få det til, jobber
alle fylkesutdanningssjefene i et nettverk for å utvikle
kvaliteten på opplæringstilbudet.
D
et er ingen tvil om at utfordringene er
både komplekse og forskjellige rundt om
i de ulike regionene i Norge, men det er
likevel mye fylkene kan lære av hverandre. Dette
var utgangspunktet da fylkesutdanningssjefene
i 2013 begynte å diskutere behovet for å bli mer
koordinert etter at den statlige satsningen Ny
Giv skulle avsluttes.
– Oppmerksomheten på skole og opplæring
har aldri vært større enn nå, og vi har mye forskning og statistikk på dette området. Alle fylkene
vet hvor utfordringene er størst. Nå handler det
om å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge,
sier Tone Vangen, utdanningsdirektør i Nordland.
Utvikler nettverket
Kunnskapsdepartementet har finansiert nettverket med to stillinger i KS, som også driver dette
kvalitetsnettverket. KS bruker to rådgivere med
henholdsvis skolefaglig og forvaltningsmessig
bakgrunn til å drifte nettverket. Kvalitetsnettverket har til nå jobbet spesielt med temaer relatert
til fag- og yrkesopplæring, ledelse og skoleeierskap. Neste tema er profesjonell undervisning.
– Det er nyttig å utvikle en felles forståelse for
de utfordringene vi står overfor. Det øker sjansen
for å lære mer av hverandre. Vi håper også at dette kan danne grunnlag for å utvikle nye løsninger
i fellesskap, og hvor vi kan veilede hverandre.
Et felleskap som gir støtte og kunnskap, men
som samtidig ivaretar at vi er forskjellige, er
viktig for oss, uttaler utdanningsdirektør i
Hordaland, Svein Heggheim.
Viktig for KS
Deling av gode eksempler, faglig påfyll og grundige faglige drøftinger er hovedsøylene i dette
nettverket. Men nettverket har større ambisjoner:
– Vi ønsker også at dette kan være et nettverk
hvor man også deler dårlige erfaringer og veileder hverandre til et godt resultat, sier rådgiver
Lars R. Zahl-Jensen i KS.
Avdelingsdirektør for utdanningsavdelingen
i KS, Erling Barlindhaug, sier at dette er en viktig
satsing for KS.
– KS har god erfaring med kvalitetsarbeid i
nettverk for kommuner, og denne gangen er det
fylkeskommunene som får oppmerksomheten.
Men vi ønsker å være en tydelig utviklingspartner også for fylkeskommunene.
Videre sier han at slike nettverk er en utrolig
viktig informasjonskilde for KS interessepolitisk.
– Vi lærer mye som vi kan bruke i påvirkningsarbeidet vi gjør på vegne av fylkeskommunene. Vi gjør allerede en bedre jobb knyttet
til spørsmålene rundt flytting av oppgaver ut
av fylkeskommunene, avslutter Barlindhaug.
Til nå er det gjennomført seks samlinger
og det er foreløpig budsjett til seks til.
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
Kommunespeilet No2. Juni 2015
15
LANDET RUNDT
Foto: Kongsberg kommune
• Pendlingen til byen har økt påfallende mye. Med å gjøre «byklyngen» attraktiv har den lykkes med å lokke til seg nye bedrifter.
• Antall arbeidsplasser har også økt mer enn i andre bykommuner utenfor Oslo, opp
27 prosent.
• Byen har et utdanningsnivå som øker mer enn landsgjennomsnittet. Boligprisene går opp, nok et tegn på at byen er mer attraktiv.
Kongsberg er en vinner
KONGSBERG KOMMUNE
Kongsberg peker seg ut som byen som ser ut til å få til det meste,
ifølge forskerne som har studert 77 kommuner i Osloregionen.
H
øyres vararordfører Arvid Lyngås forteller
hvorfor Kongsberg har fått det til:
– Vi har skaffet tomter for næringsliv
inne i byen. Vi har nå 7-8000 ansatte i Teknologiparken, inkludert forsvarsindustrien (tidligere
Kongsberg Våpenfabrikk). I fjor ble vi kåret til
Norges mest attraktive sted av Regjeringen.
Vi har tatt noen riktige valg.
Kongsberg har også satset mye på infrastruktur. Før sommeren påbegynnes en ny motorvei
gjennom byen som skal gå i tunnel og via broer,
med egen avkjøring til Teknologiparken. Reising
med tog har økt med 25 prosent, og det jobbes
politisk med å få halvtimesavganger til Oslo. I
sommer åpner to nye barneskoler, det bygges
kultur- og landskapspark, byen får musikkteater,
kino og et helt nytt bibliotek.
I 2008 bestemte Osloregionens styre seg for at
befolkningsveksten skulle styres mest mulig til
byer og tettsteder. Nå har en gruppe forskere fra
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
og Transportøkonomisk institutt (TØI) sjekket
om man har lykkes, i rapporten «Areal- og transportutvikling i Osloregionen - faktagrunnlag».
Fylke: Buskerud
Ordfører: Vidar Lande (Ap)
Folkemengde: 25.887
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
Kart- og analysesamarbeid
under Øvelse Oslofjord
Fredrikstad kommune er vertskap for et bredt samarbeid om kart og analyse i forbindelse
med beredskapsøvelsen «Øvelse Oslofjord 2015» i begynnelsen av juni.
FREDRIKSTAD KOMMUNE
Fylke: Østfold
Ordfører: Jon-Ivar Nygård
(Ap)
Folkemengde: 78.159
16 Kommunespeilet No2. Juni 2015
H
ensikten med øvelsen er blant annet å øve
på samarbeid mellom distrikter, forsvarsgrener, etater, -verk og -vesen i en nasjonal
krisesituasjon. Et av samarbeidene det skal øves
på, er deling av kompetanse og kunnskap om
geografiske forhold i området, også kalt «geocellenettverk». I nettverket deltar kart- og analyseeksperter fra kommuner, Heimevernet, Politiet og
fylkesmannsembetet. Ressurser og kompetanse
fra Fredrikstad kommune skal bidra til at man
kan øve på et likt situasjonsbilde mellom de ulike
aktørene.
Thor-Aage Solberg er virksomhetsleder for
geomatikk i Fredrikstad kommune, og vil under
øvelsen være ansvarlig for deres døgnbemanning
i geocellenettverket.
– Ved å jobbe med et felles kartgrunnlag og
-verktøy, kan vi lettere samarbeide om å levere
et godt beslutningsgrunnlag for kriseledelsen. I
stedet for et vanlig papirkart med et minimum av
informasjon, kan vi produsere spesialtilpassede
kart og analyser med relevante bilder og temadata for den aktuelle situasjonen, sier Solberg. Målet er selvsagt en mer effektiv krisehåndtering. Øvelse Oslofjord vil pågå i tidsrommet 4. til 11.
juni og foregår i og rundt Oslofjorden.
HALLVARD HOEN
LANDET RUNDT
Tar fravær på alvor
Eid kommune i Sogn og Fjordane er blant kommunene
med lavest frafall på Kommunebarometeret. Tilhørighet
er den viktigste medisinen mot frafall, mener kommunalsjef Harald Sivertsen.
EID KOMMUNE
Fylke: Sogn og FjordaneOrdfører: Alfred Bjørlo (V)
Folkemengde: 2771
F
rafall i videregående skole må
forebygges tidlig. I Eid kommune
jobbes det mye med overgangen fra
barnehage til barneskole, fra barneskole
til ungdomsskole og fra ungdomsskole til
videregående.
– Vi hjelper så tidlig vi kan når unger
sliter, sier kommunalsjef Harald Sivertsen.
Det er god dialog mellom kommunalsjef
Harald Sivertsen og alle rektorene i kommunen. Sivertsen er opptatt av at alle skal
høre til en gruppe.
– Selv om du ikke får gode karakterer
eller ikke er flink i idrett, skal du høre til,
sier han.
Kommunalsjefen er opptatt av at det
skal være kjekt å gå på skole.
– Det skal være kjekkere å gå på skolen
enn ikke å være der. På skolen skal du ha
venner og aktiviteter, og hvis du dropper
ut, mister du nettverket ditt, sier Sivertsen.
Eid kommune har et tett samarbeid med
operahuset og kulturskolen i kommunen.
Alle elever på ungdomsskolen får være
med på en musikal.
– Det at alle får lov til å stå på scenen
skaper et solid fellesskap, sier kommunalsjefen.
– Det viktigste er voksne som bryr seg.
Vi har flinke ansatte som er brennende
opptatt av ungdommen, sier Sivertsen.
IDA G. SLETTEVOLL
Flere helsefagarbeidere
Nannestad kommune satser på egne ansatte når de tilbyr flere
av medarbeiderne i kommunen muligheten til å ta fagbrev som
helsefagarbeider.
I
samarbeid med KS og Nannestad videregående skole deltar Nannestad kommune i et
pilotprosjekt. Målet er å utdanne omtrent 20
helsefagarbeidere i løpet av 2015. Kommunen
legger, som første kommune i Akershus fylke, til
rette for at ansatte som har arbeidserfaring innen
pleie- og omsorgsyrkene får tilbud om å gå opp
til fagprøve i helsefagarbeid. Grunnlaget er at
deltakerne først fullfører den teoretiske delen av
utdanningen ved Nannestad videregående skole.
Skolens lærere er selv ansvarlige for denne delen
av undervisningen.
De nyutdannede helsefagarbeiderne har
kommet med en rekke positive tilbakemeldinger,
som økt mestringsfølelse og gode tilrettelegginger fra arbeidsgivere. Arbeidsgiverne på sin side,
opplever at den faglige bevisstheten har økt blant
medarbeiderne. Enkelte enheter i kommunen
har nå ingen ufaglærte ansatte.
Kommunalsjef for stab- og støtte i Nannestad
kommune, Kjetil Kokkim, forteller at prosjektet
har blitt en suksess.
– Kommunen har fått økt kompetanse og
mer fornøyde arbeidstakere. Det gir utslag på
mange områder, som blant annet bedre tilbud
til brukerne, fornøyde arbeidstakere og et godt
tiltak innenfor arbeidsmiljøet.
Kokkim sier at suksessfaktoren har vært et
tett samarbeid mellom den videregående skolen
og kommunen underveis i utdanningsløpet.
Prosjektet fortsetter frem til august 2015.
NANNESTAD KOMMUNE
Fylke: Akershus
Ordfører: Anne-Ragni
K. Amundsen (Ap)
Folkemengde: 11.882
VILDE ÅRVOLD CROWO
Kommunespeilet No2. Juni 2015
17
LANDET RUNDT
ORDFØRER OSLO KOMMUNE
Nok en gang imponerer Oslo-elevene med landsledende resultater på
nasjonale prøver. Ordfører Fabian Stang vil fortsette og realisere innbyggernes drømmer gjennom gode skoler. Han synes det morsomste
med ordførerjobben er å være med på skoleåpninger.
Hva er det beste med din kommune?
Hva er det morsomste med å være ordfører?
– Uten tvil de som bor her. Vi kan ha det travelt
og være opptatt med vårt, men gang på gang
viser Oslofolk at vi stiller opp for hverandre
når det virkelig trengs.
– Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer meningsfylt enn å være byens fremste folkevalgte.
Det er alltid lærerikt å møte byens innbyggere,
men det morsomste er å være med på skoleåpninger og se hvor stolte barna er og hvor mye
både store og små gleder seg til å ta skolen i bruk.
Hva er den største utfordringen din
kommune står overfor?
– Utfordringen er først og fremst å sikre at innbyggerne får leve gode liv og får mulighet til å
realisere drømmene sine. Derfor er en god skole så
viktig, både for dem som har bodd her i generasjoner og for dem som ennå ikke har lært seg norsk.
Hvis du hadde penger til et godt formål
i kommunen, hva ville det vært?
– Hadde jeg hatt en stor slump penger, ville jeg
bygget ut t-banen med ny tunnel gjennom sentrum. Hadde jeg hatt litt penger, ville jeg gitt
det til Natteravnene, som hver kveld og natt
bidrar til å gjøre byen trygg.
Hva vil du anbefale turister som besøker
kommunen?
– At de forsøker å tilbringe nok tid her til å oppleve noen av byens mest kjente turistattraksjoner, men også til å møte Oslofolk der de bor og
oppholder seg, for eksempel på Grünerløkka
og Majorstuen.
18 Kommunespeilet No2. Juni 2015
Hva er din viktigste arbeidsoppgave i kommunen og hvorfor?
– Det viktigste jeg kan gjøre er å bidra til å synliggjøre alt det positive som skjer i Oslo. Da tenker
jeg på forhold knyttet til integrering og inkludering, på alt arbeidet som legges ned av frivillige
i ulike lag og foreninger og på den fantastiske
jobben som kommunens ansatte daglig legger
ned til det beste for byens innbyggere.
Hva er du mest stolt av å ha fått til som
ordfører?
– Om jeg skal driste meg til å si noe på egne vegne, må det være at jeg oppfatter at terskelen for å
ta kontakt med meg er lav. Det er noe jeg tar som
en tillitserklæring.
Hvordan ser din kommune ut i 2020?
– Da vil det som vanlig være mange byggekraner
i sving over hele byen, utbyggingen av Bjørvika
vil være inne i sin siste fase og Munchmuseet
reiser seg. Det vil også skje spennende byutviklingsgrep på Tøyen og andre steder
i byen. T-bane kapasiteten er også bedre.
Hvis du ikke lenger skulle være ordfører,
hvilket yrke ville du velge?
– Da ville jeg trolig valgt det samme som sist.
Jeg studerte hardt for å bli jurist, og har hatt
stor glede av det yrkesvalget.
VILDE ÅRVOLD CROWO
FABIAN STANG
ORDFØRER I OSLO KOMMUNE
Alder: 59
Kommune: Oslo
Folkemengde: 647.676
Yrke før ordfører: Advokat
Ordfører siden: 2007
Partitilhørighet: Høyre
Sivilstatus: Gift
KOMMENTAR
KS stadig viktigere for medlemmene
LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS
95 prosent
av ordførere,
rådmenn, byråds- og
fylkesrådsledere fortsatt
har et meget godt eller
ganske godt inntrykk
av KS.
ÅRETS MEDLEMSUNDERSØKELSE viser at kommuner og fylkeskommuner
har sterk tillit til KS.
Andelen som er meget
godt fornøyd med medlemskapet i KS øker, også
etter streikeåret 2014. Dette er gledelig og et godt
utgangspunkt for vårt videre arbeid med å sikre
en selvstendig og nyskapende kommunesektor.
Solid medlemsstøtte er avgjørende for å bli lyttet
til når vi fremmer våre synspunkter overfor Storting og regjering.
I tilsvarende undersøkelse for to år siden oppnådde KS utrolige resultater, sammenliknet med
andre medlemsorganisasjoner. Det er gledelig å
se at 95 prosent av ordførere, rådmenn, byrådsog fylkesrådsledere fortsatt har et meget godt eller ganske godt inntrykk av KS. Andelen som er
meget fornøyd med medlemskapet i KS har økt
fra 25 til 29 prosent. Dette er svært motiverende.
Medlemmenes tilfredshet med KS sentralt har
likevel gått noe tilbake siden 2013, mens andelen
som er meget fornøyde eller ganske fornøyde
med KS i fylkene har gått fram fra 88 til 92
prosent. Dette siste er spesielt gledelig. Andelen
«meget fornøyde med fylkenes arbeid» har økt
med 6 prosent. Strategikonferansene i fylkene
blir sett på som meget viktige møteplasser, hvor
flere medlemmer enn tidligere opplever at de har
reell innflytelse på tarifforhandlingene og på KS’
arbeid med sektorens rammebetingelser.
Det ville vært oppsiktsvekkende om fjorårets
konflikt ikke også hadde gitt negative utslag i
undersøkelsen. Misnøyen dreier seg hovedsakelig
om det endelige resultatet for arbeidstids-
bestemmelsene og forankringen av mandatet
for forhandlingene. Men medlemmene var i stor
grad enige med KS i sak. Dette har vi lært av. Selv
om konflikten med lærerne førte til flere kritiske
røster mot KS, synes det også som om støyen har
gjort medlemmene mer bevisste på forholdet til
KS. Flere mener det KS arbeider med er viktigere
for dem enn før.
På spørsmål om hvor viktig KS’ arbeid er på ulike
områder, er rammebetingelser og påvirkning
overfor staten, sammen med tarifforhandlingene,
utpekt som klart viktigst. Medlemsinformasjon
er fortsatt ett av de viktigste områdene
og er også den tjenesten flest er fornøyde med.
Den høyeste andelen misfornøyde medlemmer
finner vi for påvirkning overfor offentligheten.
Her er det klart behov for å styrke KS’ posisjon.
Det er verdt å merke seg at hele 86 prosent er fornøyde eller ganske fornøyde med KS’ uttalelser
på vegne av kommunesektoren, men vi kan dra
enda større nytte av ekspertisen våre medlemmer
sitter på. Dialogen rundt ulike typer oppgaver må
stadig legges til rette slik at medlemmene kommer fram med sine synspunkter. Samtidig ønsker
KS konkrete innspill som kan legges til grunn for
en godt forankret politikk. Fylkesapparatet i KS,
med alle sine utvalg og nettverk, vil ha en sentral
rolle her.
Medlemsundersøkelsen peker altså ut konkrete forbedringspunkter som KS skal jobbe videre med, både sentralt og i fylkene. Medlemmene
ønsker stadig mer fra KS, og vi skal gjøre vårt for
å bli enda dyktigere, enda viktigere og til enda
større nytte for våre medlemmer.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
19
Forskning og utredning
Utdanning
for
fremtiden
20 Kommunespeilet No2. Juni 2015
Foto: Kristina B. Holmblad
Hva slags skole skal vi ha i fremtiden? Det jobbes
bredt i flere fora for å definere, utvikle og foredle
framtidas kompetanse.
TEKST: MONICA WEGLING
H
– Det kan hende
skolen skal se mer til
barnehagen når det
gjelder utvikling av
kreativitet og dyrking
av flere sider enn de
teoretiske, sier Marianne
Lindheim i KS.
ovedstyret i KS besluttet høsten 2014 at
organisasjonen skulle satse særskilt på
skole og oppvekst i 2015. Utdanningsavdelingen tok da initiativ til å sette ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle se på hvordan
hele organisasjonen kunne jobbe sammen med
kommunene for å definere, utvikle og foredle
framtidas kompetanse. Det nye prosjektet,
Framtidas kompetanse – En medlemsdialog blir også
fulgt opp av et eget FoU-prosjekt. (Se sidesak).
Marianne Lindheim er seniorrådgiver ved
utdanningsavdelingen i KS og leder arbeidsgruppen som har utviklet en dialogpakke til bruk i
medlemsdialogen. Hun er også fagansvarlig for
FOU-prosjektet.
– I medlemsdialogen får vi innspill fra kommunene om hvordan vi kan møte fremtidens
kompetansebehov, sier hun.
– Den norske skolens vektlegging av kompetansemål i læreplanene kan ha gått på
bekostning av den bredere kompetansen som er
beskrevet i andre deler av læreplanen. Eksempler
på dette kan være kreativitet, problemløsning,
samarbeidsevne og stimulering av elevenes
skapende og praktiske evner, sier hun.
med dybdelæring slik at det ikke blir det de kaller
overflatelæring. Videre forteller han at de ønsker
en læreplanprosess tuftet på dialog, og som innebærer å spille på de som skal bruke den.
– Vi legger avgjørende vekt på å involvere det
vi kaller «stakeholders», de som eier og engasjerer seg i emnet. Det vil si at vi henter inn eksempelvis lærere, forskere og skoleeiere i utviklingen
av læreplanen, forklarer han.
Utvalget har ikke tatt stilling til selve innholdet i fagene, men mener likevel at man må få en
fornyelse.
– Fagene må harmonere med de mulighetene
og utfordringene vi har i dag og de som ligger
foran oss, sier han. Innen et område som digital
kompetanse har en datamaskin andre funksjoner
og muligheter nå enn tidligere, og det er viktig at
det blir oppdatert og brukt. Et eksempel kan være
naturfagene, der vi har mulighet til å visualisere
ting som ikke var mulig før.
Det er enighet om at det må foregå utviklingsprosesser i den enkelte skole. Det forutsetter
lokalt læreplanarbeid som er rettet mot elevene
og lærerens jobb i klasserommet, forteller professoren.
Skolen i endring
Blandede forventninger
Det er sannsynlig at det i nær fremtid skjer
endringer i hva skolen vektlegger. I 2013 satte daværende regjering ned et offentlig utvalg ledet av
professor Sten Ludvigsen. Utvalget har mandat
til å vurdere innholdet i dagens grunnopplæring
mot fremtidens kompetansekrav i samfunn og
arbeidsliv.
Utvalget foreslår å iverksette det de kaller
arbeid med fagfornyelse, altså en fornyelse av
de sentrale kunnskapsområdene i skolen. For å
lykkes i dette må læreplanene revideres, og man
må sørge for at lærere, skoler og skoleeiere involveres i implementeringen av læreplanene.
– Vår hovedkonklusjon var knyttet til det vi
kaller stofftrengsel i læreplanene, sier Ludvigsen.
Han viser til at skolene må intensivere arbeidet
Rektor ved Ila ungdomsskole i Oslo, Elin
Brandsæter, er svært engasjert i denne problemstillingen og har fulgt utvalgets arbeid med stor
interesse. Hun er enig med Lindheim i at det er
for lite dybdelæring slik skolen er lagt opp nå,
og at det er en fordel å tenke mer helhetlig.
– Ludvigsenutvalget etterstreber å få til
dybdekunnskap enten gjennom å behandle
samme tema innenfor ulike fag samtidig, eller å
tilnærme seg temaet på ulikt vis innenfor samme
fag, sier Brandsæter.
Hun mener dette er en god innfallsvinkel og
forklarer at et grep for å få dette til, er å gjøre undervisningen mest mulig flerfaglig og tverrfaglig.
På den måten får man arbeidet med kompetansemålene på ulike måter i flere fag.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
21
Forskning og utredning
Foto: Kristina B. Holmblad
Øverst t.v: Sten Ludvigsen, leder av Ludvigsenutvalget, mener at skolene må gå inn for mer dybdelæring. Nederst t.v: Skolehverdagen bør bestå av mer enn kun teori.
T.h: Noen ønsker å inkludere barnehagen i skoleløpet.
Barnehagen er ikke stedet
for formelle skolefag
Harald Edgar Bakke,
lektor ved Halden videregående skole
Rektoren tror imidlertid ikke at utvalgets
konklusjoner nødvendigvis vil føre med seg de
store endringene.
– Jeg synes det jeg har sett til nå er for lite
konkret i og med at det er få direkte forslag til
endringer.
Hun mener rapporten til nå i hovedsak er en
situasjonsbeskrivelse og ønsker at det legges mer
vekt på hvordan man skal lykkes i å nå målene i
praksis.
Å tenke helhetlig
Hvordan den endelige rapporten blir seende ut
vil tiden vise. Men på tross av kritiske stemmer er
det en generell optimisme i kommunesektoren,
og KS uttrykte begeistring da delrapporten ble
lansert.
– Det var da vi tenkte at vi ønsket en tett dialog med kommunene om framtidas kompetanse.
KS og kommunene sitter på en bred kompetanse
om arbeidsliv, skole og barnehage, men også om
innovasjon og digitalisering. KS kan derfor gi et
viktig bidrag i samfunnsdebatten om framtidas
kompetanse og mulige endringsbehov i barnehage og skole, sier Marianne Lindheim.
Det er ikke bare skole som står på dagsorden
når fremtidens kompetansebehov skal diskuteres. Der utvalgets mandat begrenset seg til
skolesektoren, ønsker KS å se helheten i lærings-
22 Kommunespeilet No2. Juni 2015
prosessen ved å inkludere barnehagen.
Beslutningen skyldes til dels revidert
rammeplan som er varslet i 2016, men også at
skole og barnehage utgjør et sammenhengende
læringsløp for barna. Marianne Lindheim viser
til mediedebatten hvor ulike aktører advarer mot
at barnehagen kan bli for skolepreget og ber om
innspill på hva kommunene ønsker å vektlegge.
Lektor ved Halden videregående skole, Harald
Edgar Bakke, skrev i fjor et innlegg i bladet Utdanningsnytt om farene ved at barnehagen kan
bli for skolepreget.
– Barnehagen er ikke stedet for formelle
skolefag, sier han, men den er jo likevel en viktig
arena for læring og mestring. Han sikter blant
annet til sosialisering, språkutvikling generelt
og motorisk utvikling; i det hele tatt generelle
grunnferdigheter. Bakke minner om at barnehagen ifølge loven skal ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling.
– Det er barnets behov som skal ivaretas, og
det tror jeg mange i sin iver glemmer, sier han.
Videre heter det i lovverket at barna skal få
utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
Lektoren mener det blant annet er dette som skal
sørge for at barna finner glede ved å lære og gjøre
dem skolemodne.
– I barnehagen er det mangfoldet som bør få
Forskning og utredning
Vi må se på hvordan ulike grupper utenfor
skolen kan samarbeide med lærerne
Marianne Lindheim,
seniorrådgiver ved utdanningsavdelingen i KS
utfolde seg og blomstre, og da må en kunne ta seg
tid til å dyrke det fram.
Unødvendig forventningspress
Han mener imidlertid ikke at man skal unngå
skolefag i barnehagen. I mange tilfeller kan
skolerettet læring komme naturlig hos barna, og
det må selvfølgelig fanges opp. Det vil imidlertid
være viktig å holde balansen.
– Fatter en fireåring interesse for å lære å lese,
må en gjerne lære henne det. Men det blir noe
annet å ha en læreplan som sier at alle skal lære
seg å lese som fireåringer, sier han.
Etter Bakkes syn kan for skolerettet innhold
i barnehagen skape både en tvangstrøye og et
unødvendig forventningspress på barna. Lysten til
å lære kan da snarere bli hemmet enn fremmet.
Bakke har undervist elever på studiespesialiserende i økonomifag og jus i over 30 år, og viser
til at det er et økende problem at mange, særlig
jenter, ikke synes de er gode nok.
– Det hevdes at opp mot 25 prosent av jentene
etter hvert sliter med psykiske problemer på
grunn av forventningspress, forteller han.
– Dette problemet blir neppe mindre dersom
en skaper forventninger i forhold til skoleferdigheter langt ned i barnehagealder. Alvoret
kommer tidsnok om man ikke skal prestere
allerede i barnehagen, fastslår han.
– Mange politikere og andre som uttaler seg
om utdanningsløpet er sikkert velmenende nok,
men de fleste av dem er altså ingen eksperter på
barnehage og skole. Det kan være direkte skremmende å høre hvor snevert og unyansert syn
mange har på hva som skal til for å gi en god og
effektiv opplæring. Noen av tiltakene som foreslås kan i sin enkelhet vitne om en god porsjon
naivitet, avslutter lektoren.
I KS er man oppmerksom på problemstillingen, noe Marianne Lindheim understreker. Hun
mener det ikke er en selvfølge at barnehagen
skal legge seg mot skolen.
– Tvert i mot kan det hende at skolen skal se
mer til barnehagen når det gjelder utvikling av
kreativitet og dyrking av flere sider enn de rent
teoretiske, sier Lindheim.
Fremtiden vil vise
Det er fremdeles uklart hvilke endringer som
vil bli foretatt når det gjelder den kommende
barnehageloven og skolens innhold. En følge er
uansett at lærernes rolle og arbeidsmetodene i
opplæringen må drøftes. Lindheim håper det vil
være mulig å diskutere nye løsninger og peker på
hvor viktig det er å ha lærerne med på laget.
– Vi snakker om mer samarbeid på tvers for å
se nye løsninger, sier hun. Vi må se på hvordan
ulike grupper utenfor skolen kan samarbeide
med lærerne. Dette kan være ulike aktører i
lokalsamfunnet, foreldre og lokalpolitikere.
Uansett er det et ønske å sette sammen kompetansegrupper på tvers fordi dette kan bidra til å
se nye løsninger, legger hun til.
De ulike innspillene skal benyttes i forbindelse med Ludvigsenutvalgets endelige rapport
som slippes i juni. Men det vil også være en del
av en større strategi. Utvalgsrapporten om skole
og utdanning vil trolig ende i en stortingsmelding, og gjennom medlemsdialogen bygges det
opp kunnskap som vil danne grunnlag for KS’
utdanningspolitiske arbeid for en god skole for
fremtiden.
– Generelt ser vi altså en optimisme i kommunesektoren når det gjelder Lundvigsenutvalgets arbeid og ideer omkring den fremtidige
utdanningen generelt. KS var absolutt begeistret
over delrapporten som kom i september 2014,
og ser det som starte på et langsiktig arbeid.
– Det var da vi tenkte at vi ønsket en tett
dialog med kommunene om fremtidens kompetanse. KS og kommunene sitter på en bred
kompetanse om arbeidsliv, skole og barnehage,
men også om innovasjon og digitalisering. KS
kan derfor gi et viktig bidrag i samfunnsdebatten
om fremtidens kompetanse og mulige endringsbehov i barnehage og skole, avslutter Lindheim.
Kommunespeilet No2. Juni 2015
23
Forskning og utredning
Ny metode involverer
medlemmene
Skole og utdanning er et av satsningsområdene til KS i
2015, og med streiken i fjor sommer er saksfeltet blitt enda
mer aktuelt. Erfaring fra nettopp streiken viste hvor viktig
det er med tett samhandling med medlemmene når nye
veivalg skal tas.
G
jennom medlemsdialogen om fremtidens
kompetanse ønsker KS at medlemmene
skal få en langt mer sentral rolle i det interessepolitiske arbeidet med skole og utdanning
enn tidligere, sier Marianne Lindheim, seniorrådgiver ved utdanningsavdelingen i KS.
Hun forteller at det i vår særlig har vært
Ludvigsenutvalgets arbeid som har vært et
aktuelt tema når medlemmene skulle involveres (se hovedsak).
– Det er medlemmene som sitter på førstehånds kunnskap om skole og utdanning, og
det var naturlig å involvere dem når utvalgets
konklusjoner skulle drøftes og kommenteres,
sier hun.
Mer sentral rolle krever tydelig metodikk
Men når medlemmene skulle involveres i så stor
grad, var det viktig å tilby materiell som kunne
bidra til å gjøre dialogen så vellykket som mulig.
– Det ble derfor utviklet en dialogpakke som
skal stimulere og støtte medlemsdialogen som
i stor grad foregår ute i fylkene. Dialogpakken
finnes på KS` nettsider; www.ks.no, sier hun.
Medlemsdialogen foregår på mange ulike arenaer; strategikonferanser, rådmannssamlinger,
24 Kommunespeilet No2. Juni 2015
fylkesvise og regionale skole- og oppvekstutvalg,
regionsamlinger, oppvekstkonferanser og skolefaglige nettverk.
– Et typisk dialogmøte er at vi innleder om
problemstillingen og metoden, deretter har man
en dialogprosess en times tid avhengig av hvor
mye tid som er avsatt, forklarer Lindheim. Her
kan man jobbe i ulike grupper eller plenum,
dette blir også tilpasset størrelsen på møtet.
Poenget med medlemsdialogen er å bringe
sammen mennesker, bidra til å få frem ideer og
tanker om det temaet vi vil løfte frem. Slik kommer alle til orde og det kommer mange innspill.
mot Landstinget i 2016, sier Lindheim.
Håkon Kavli, prosjektleder i Rambøll, sier
at de reiser land og strand rundt og deltar på så
mange møter de kan for å dokumentere innspillene som kommer. Deretter skal de lage en rapport
til KS om hva som er kommet frem.
I tillegg til å samle erfaring, bidrar de til å
gjennomføre dialogen der de involverte fra KS
ikke har mulighet til å delta.
– I tillegg til dokumentasjonsinnhenting
Eget FoU-prosjekt
Det hele skal systematiseres og analyseres i et
eget FoU-prosjekt som skal utføres av konsulentselskapet Rambøll i samarbeid med Universitetet
i Oslo. De skal også vurdere medlemsdialogen
som metode slik at forbedringspotensialet kommer frem.
På den måten vil medlemsdialogen utvikles
videre, og benyttes i andre sammenhenger.
– Denne måten å jobbe sammen med medlemmene på er fruktbar, og vi ønsker å fortsette med
medlemsdialogen som metode, for eksempel inn
«Det er medlemmene
som sitter på førstehånds
kunnskap om skole og
utdanning»
Marianne Lindheim,
seniorrådgiver ved utdanningsavdelingen i KS.
Forskning og utredning
Foto: ScanStockPhoto
I en medlemsdialog skal
alle stemmer lyttes til.
bistår vi KS i prosessen ved å kjøre dialogen
når de ikke har tilstrekkelig kapasitet, sier Kavli.
Dialogmøter i praksis: Arendal
En kommune som har hatt gode erfaringer med
nettopp dialogmøter er Arendal kommune. Kommunalsjef Roar Aaserud forteller at de fremfor å
drøfte problemstillingene i staben på rådhuset
eller med kommunalsjefkolleger, henvendte de
seg til de som satt på førstehånds informasjon.
– Vi går ut av kommunehuset og spør de det
gjelder, forteller han.
– Vi inviterer de som er i barnehagen og i
undervisningen til å bidra, og vi lar de drøfte
problemstillinger de er brenner for.
Men Arendal kommune skiller seg fra mange
andre ved at de har utviklet metoden fra å være
et dialogmøte til noe bredere og noe mer ved å
ha flere møter og å se det som en prosess.
– Vi har ikke valgt å ha ett enkelt møte, men
går bredt ut. Vi introduserte først medlemsdialogen for lederne for skole og barnehagene, så gikk
de tilbake til sine enheter og fikk innspill derfra,
forteller han.
Dialogmøter er benyttet i arbeidet med å
utarbeide en uttalelse når det gjelder Ludvigsen-
utvalgets rapport.
– Etter det aller siste møtet med rektorene og
barnehagestyrerne oppsummeres innspillene
og vi sender en tung og god uttalelse til KS, sier
kommunalsjefen.
Utgangspunktet for å sette i gang slike
dialogmøter fra sentralt hold, var å involvere
kommunene i det interessepolitiske arbeidet
og å innhente førstehånds kunnskap. Aaserud
er svært positiv til denne arbeidsmåten.
– Jeg synes dette var en fin invitasjon og det er
positivt at vi ble utfordret til å gjøre noe og
bidra med noe konkret. Han erfarte også at det
skapte et veldig engasjement hos de involverte.
– Det var gode problemstillinger og enhetslederne syntes det var fint å bli trukket inn på
den måten.
Aaserud mener også at metoden kan være
egnet til å drøfte andre problemstillinger, men
det kan være krevende.
– Hvis KS skal ha et innspill på noe kan den
absolutt brukes, men det er viktig å huske at
man må ha god tid. For bredt forankrede prosesser tar tid, avslutter han.
«Hvis KS skal ha et innspill
på noe kan metoden
absolutt brukes, men det er
viktig å huske at man må ha
god tid. For bredt forankrede
prosesser tar tid»
Roar Aaserud, kommunalsjef i Arendal kommune.
MONICA WEGLING
Kommunespeilet No2. Juni 2015
25
Foto: iStockphoto
Samarbeid mellom skolen og hjemmet kan bidra til
å skape gode læringsvilkår og et godt læringsmiljø.
Forventningsavklaring
– viktig del av foreldresamarbeidet
Opplæringsloven slår fast at det skal være et samarbeid mellom
skolen og hjemmene. Hva lov- og avtaleverk sier er én ting
– hva partene faktisk forventer av hverandre er vel så viktig.
parter er innforstått med hva som forventes av
dem i et samarbeid bidrar positivt til partenes
forpliktelse og tillit til hverandre.
Gode eksempler
S
amarbeid mellom skolen og hjemmet kan
bidra til å skape gode læringsvilkår og et
godt læringsmiljø. Det er godt dokumentert at et positivt samarbeid er én av flere faktorer
som har stor betydning for barnas læring og
utvikling, blant annet av forskeren John Hattie.
Det er kommunens ansvar å se til at foreldrerepresentasjonen blir ivaretatt og at lovverket
følges. En viktig del av denne jobben er å avklare
partenes forventninger. Lovverket er tilsynela-
tende klart om hva skolen er pålagt å gjøre for
å legge til rette for foreldresamarbeid, og sier
noe om hvilke fora foreldrene kan engasjere
seg i. Det er likevel flere undersøkelser som
viser at foreldre ofte er usikre på hva skolen
forventer av dem – og hvor langt deres medvirkning strekker seg.
Forventningsavklaring mellom skolen
og foreldrene anses av mange som en nøkkelfaktor for et godt foreldresamarbeid. At begge
Forventningsavklaring er eksemplifisert ved
Fløgstad og Helles bok om Helhetlig skoleutvikling (Kommuneforlaget, 2009). I boken viser de
til Flatene skule i Førde kommune som har jobbet aktivt med forventningsavklaring gjennom
flere år (faktaboks). Osloskolene har konkretisert
forventningsavklaring gjennom et hefte1 med informasjon og avklaring av skolens og foreldrenes
gjensidige forventninger til hverandre.
GRETE TJØNNELAND
Eksempel til forventningsavklaring mellom skolen og foreldrene på Flatene skule i Førde kommune2
Foreldre har følgjande forventningar til Flatene skule:
Skulen sine forventningar til foreldra
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
• Lese vekeplanen og anna informasjon frå skulen og følgje
opp det som står der
• Følgjer opp avtaler som vert gjort på foreldresamtalar
• Sjå til at eleven er utkvild når han kjem på skulen
• Syte for sunn og god skulemat som eleven likar
• Sjå til at eleven har med seg høvelege kle og sko på skulen
• Foreldre les for/til eleven heime dagleg frå 1. til 4. klasse
• Lese i pluss-delta og signere
• Sjå til at eleven gjer lekser, sjå over dei og hjelpe når det trengs
• Informere kontaktlærar om tilhøve som kan påverke eleven sin
skulekvardag
• Snakke positivt om skulen/skulearbeid og vise barnet at du har
ei positiv haldning til skulen
• Delta på foreldremøte, foreldresamtalar og andre arrangement
i skulesamanheng
Nært og godt samarbeid skule/heim
Lære elevane å verte sjølvstendige, strukturerte og ha god folkeskikk
Mobbefritt miljø på Flatene skule
Skulen skal gje born med spesialpedagogiske behov eit best mogleg tilpassa tilbod
Fagleg kompetente og engasjerte lærarar / personale
Utvikle sosial kompetanse mellom anna ved å halde fram med
pluss-delta og fellessamlingar
Undervisninga skal vere tilpassa kvar einskild elev, slik at alle
elevar får tilstrekkeleg hjelp til fagleg utvikling
Legge vekt på det sosiale miljøet i klassen og på skulen for
å skape tryggleik og trivsel
Gje ungane ei brei plattform både fagleg og sosialt
Lærarane skal sjå kvar einskild elev i kvardagen
1 Oslostandarden for skole-hjem samarbeid: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Skole/Oslostandard%20skole-hjem%
20samarbeid%20-%20endelig%20versjon.pdf
2 Fløgstad og Helle: Helhetlig skoleutvikling – fra kenguruskole til lærende organisasjon, s. 115. Kommuneforlaget 2009.
26 Kommunespeilet No2. Juni 2015
KommuneNorge mellom
to permer
Om få år kan dagens kommuner være en saga blott. Derfor
samler pensjonert lærer Martin
Ohren spørsmål og svar om
kommunene mellom to permer.
– Dagens kommuneinndeling vil etter hvert
gå i glemmeboka. Denne spørreboka vil være
med på å dokumentere hvordan det en gang var.
Derfor mener jeg det er viktig å lage denne boka
akkurat nå, sier tidligere lærer, nå pensjonist,
Martin Ohren. Spørreboka «Norge Rundt» med
undertittel: -ei spørrebok om Norge og norske
kommuner anno 2015 er planlagt utgitt før
kommunevalget i høst.
– Jeg har lagt vekt på at det skal være minst
ett spørsmål fra alle de 428 kommunene i
landet. Tanken bak er ikke bare å dokumentere
dagens kommuneinndeling, men samtidig bidra til kunnskap om hva som foregår og finnes
ute i Kommune-Norge. Han håper at mange
kommuner vil se nytten av denne boka.
– Hva er folks generelle forhold til kommunen sin?
– Det tror jeg varierer veldig og avhenger mye
av hvor lenge kommunen har eksistert. Det tar
tid å forandre folks identitet. Kommunesammenslåingen på 1960-tallet er nok fortsatt i minnet
hos mange. Identitet og tilhørighet tar tid å
bygge opp. Men jeg tror den pågående debatten
om kommunesammenslåinger har gjort folk mer
engasjert i kommunen sin, sier
Martin Ohren.
– Hvordan vil Kommune-Norge se ut i 2020?
– Sannsynligvis har vi fått større og færre
kommuner. Kanskje ikke så mange og så store
som myndighetene har antydet, spår Ohren.
HEGE K. FOSSER PEDERSEN
Foto: Xxxx
På Kommune-safari
Jens Kihl har satt seg et hårete mål: Han skal besøke
alle Norges kommuner. Nå har han 97 igjen på lista.
Jens Kihl er journalist i Klassekampen og jobber
for tiden med boka «Kampen om kommunen»,
som han selv beskriver som en roadmovie.
– Det skal ikke bli en debattbok om kommunereformen. Boka er en kjærlighetserklæring til
Kommune-Norge, sier Kihl.
Det har blitt mange selfies med kommunevåpen etter hvert.
Slekta fra bygda
– Kommuner er ikke en enhetlig størrelse. Det
finnes jo utallige måter folk organiserer seg på.
Det er en side av det norske samfunnet som er
litt stilig, sier han.
Utgangspunktet for ideen var kommunereformen som banker på døren. Jens Kihl er selv
bygutt, vokst opp i Oslo.
– Det lengste jeg hadde vært utenfor kom-
munegrensa i strekk var tre uker, men jeg
har alltid vært nysgjerrig på landet vårt,
sier Kihl.
Griselekkert i Vinje
Kihl finner det fascinerende med
norske kommuners voldsomme
interesse for rekorder.
– Turister er jo ikke interessert i
å se landets første fjernvarmeanlegg i
svømmehallen. Kommune-Norge er først og
fremst ekstremt vakkert. Uttrykket kommune-grått er jo så
misforstått. Kommune-gull hadde
vært fint.
På spørsmål om favorittkommune sier han
at det er som å be en mor velge mellom barna
sine. Han drister seg likevel til å trekke frem
Journalist Jens Kihl tar selfie ved Siljan kommune.
én: - Vinje i Telemark er en flott kulturbygd.
En snill kommune, som er flink til å integrere
flyktninger. Også er det jo griselekkert da!
IDA G. SLETTEVOLL
Kommunespeilet No2. Juni 2015
27
Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 8/2015