Last ned PDF
Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Næringsmagasin 1-2015 Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike Alle gode ting er tre. Tenk stort, få ting gjort og ha det gøy! Bli student ved Campus Ringerike – Høyt faglig nivå og tett oppfølging gir deg kompetanse som er ettertraktet ØKONOMI OG LEDELSE JUS PhD i Marketing Management Siviløkonomutdanning Master i bedriftsøkonomisk analyse Master i informasjonssystemer Master i markedsføring Master i strategi og kompetanseledelse Master i industriell økonomi Økonomi og ledelse - Bachelor Markedsføring - Bachelor Jus og ledelse - Bachelor Jus - Bachelor Jus - Årsstudium IT OG WEBDESIGN Dynamisk webdesign - Bachelor IT og informasjonssystemer - Bachelor IT og informasjonssystemer - Årsstudium REISELIV Reiselivsledelse - Bachelor PEDAGOGISK UTDANNING PPU - Praktisk pedagogisk utdanning hbv.no Alle gode ting er tre - tenk stort, få ting gjort og ha det gøy! På Ringerike har vi jobbet lenge med å legge til rette for en eventyrlig utvikling og vekst. Under fanen ”unike samspill” har vi skapt møteplasser og arenaer for alle de ulike interessentene. Regionen rigger seg for vekst ved at kommunene og næringslivet tar hver sin del av ansvaret og sammen legger til rette for tidenes utbygging, næringsutvikling og vekst. Med utgangspunkt i de artiklene som fyller dette nummeret av Ringerike, er det tre faktorer som vi mener er avgjørende for å lykkes: 1. Noe kan og må planlegges, som utbygging av boområder, etablering av skoler og bygging av vei og bane. Å tenke stort nok har vært en utfordring for Norge skal vi tro bl.a. NHO. Derfor er vi på Ringerike opptatt av å tenke stort nok. 2. Noe kan og må styres og ledes, som kommuner, komplekse prosjekter og nye samspill. På Ringerike har vi sagt. Nok prat – få ting gjort! 3. Men noe kan og må skapes. Nyetableringer, ideer, utvikling av nye produkter og ikke minst ny kunn skap og nye samarbeidsrelasjoner forutsetter et kreativt element. Vi må forsikre oss om å ha det gøy! I dag rekker det ikke å være den ene skapende personen som sitter i ensomhet og grubler. Nyskaping skjer stort sett i kreative fellesskap med andre, i dialog og samarbeid med andre. ordforer@ringerike.kommune.no 32 11 74 11 / 957 52 635 www.ringerike.kommune.no NTNU i Trondheim huser Kavli instituttet, der MayBritt Moser og Edvard Moser jobber. I et intervju sier May-Britt Moser at uten NTNU’s risikosatsing på dem, og uten det positive arbeidsmiljøet med mange samarbeidende mennesker, med ulik fagbakgrunn, ville de ikke fått noen Nobelpris. Det er tankevekkende, og sier helt sikkert mye om hvordan forskningen og kunnskapsutviklingen i dag skjer i grupper. Husker du forresten hennes glade latter? Den hører også med! Vi har store ambisjoner i Ringeriksregionen, og også for oss er det mye å lære av dette. Hvordan skal vi overskride vanetenking og våge nytenking inn i en ukjent framtid? Utviklingsarbeidet vårt har kommet fram til det vi i fellesskap ønsker. Ved å utvide perspektivet og tenke stort har vi nå felles forpliktende mål, strategier og planer som omfatter mange samfunnsområder og som mange kan kjenne seg hjemme i og føle forpliktelse overfor. Du kan si at vi har gått et stykke fra misunnelse til raushet, beundring og fellesskap. Vi skal lykkes sammen, og vi skal ha det gøy underveis! På dette grunnlaget kan vi si velkommen til Norges mest vekstkraftige region. Hilsen TRE ordførere Kjell B Hansen, Hilde Brørby Fivelsdal, Per Berger Ringerike, Jevnaker og Hole kommune hbf@jevnaker.kommune.no 61 31 57 00 / 934 48 127 www.jevnaker.kommune.no ordforer@hole.kommune.no 32 16 11 50 / 416 61 0 60 www.hole.kommune.no Utgiver: Ringerike utvikling AS, c/o Høgskolen i Buskerud Vestfold, postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Utforming: Idéverkstedet AS / Opplag: 110.000 eks Kontakt oss ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Ringerike, tlf. 31 00 80 80 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 3 – Skogeierens førstevalg Viken Skog er ikke bare en tømmerkjøper … – Vi er også en industribygger for å sikre økt verdiskapning! Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Innhold nr. 1 2015 RINGERIKE BANER VEI.................................................... 6 Når Ringeriksbanen står ferdig, vil det ikke ta lengre tid å reise fra Hønefoss til Oslo med InterCity-tog enn det i dag tar med kollektivtransport fra Asker, Holmenkollen, Nordstrand og Stovner til Oslo sentrum. 14 10 HØYTEKNOLOGISKE ARBEIDSPLASSER............. 10 34 Eggemoen Aviation & Technology Park er i dag et av landets, i særstilling – mest spennende områder. NØKKELROLLE I GLOBALT SAMARBEID.............. 14 Forskning på jordens rotasjon, solstormer og NASAsamarbeid på Ringerike. FRA SØPPEL TIL REN ENERGI................................... 20 Hadeland og Ringerike Avfallselskap har tatt opp kampen mot forbruksproblemet. 42 DESIGNSTRATEGENE.................................................... 22 Oppstartshjelperne på Ringerike står i kø for å sørge for at nye ideer blir til vellykkete nyetableringer. UTVIKLING, IKKE UTBYGGING.................................. 26 Haakon Tronrud er i dag en av de mest sentrale utviklerne i Ringeriksregionen. 36 DET NYE HØNEFOSS..................................................... 30 Ringerike kommune har mottatt et spennende innspill til mulighetsperspektiv for utvikling av Hønefoss by. Treklyngen utvikler og bygger Norges nye skogindustri innenfor bioenergi, biodrivstoff og celluloseteknologi. SATSER STORT PÅ RINGERIKE................................. 32 Buskerud fylkeskommune satser på skole – og jobber videre for befolkningsvekst og nye arbeidsplasser. HANDELHØYSKOLEN RINGERIKE.......................... 34 Høgskolen og Studentsamskipnaden i Buskerud Vestfold velger å satse på Ringerike. VERDENS FØRSTE! ........................................................ 36 A NATURAL BORN KREMMER................................... 46 På grunnstenene til nedlagte Norske Skog, Follum på Hønefoss bygges nå fullskalaanlegg for produksjon av biokull. AKA-gründeren Aage Thoresen gir oss oppskriften på suksess. MIDT I NORGES MATFAT.............................................. 42 Vietnamesiske Sang ho kom hit til landet som flyktning i 1979. Med sin stadig voksende kjede av restauranter kjemper han fortsatt for livet! Elstøen gartneri dyrker den grønne maten vår, med kvalitetsjord, rent vann, frisk luft – og masse sol! SALT, SØTT, SURT – MEN ALDRI BITTERT........... 50 Raus, engasjert & fremtidsrettet Hver dag bidrar Ringerike utvikling til at Ringerike blir enda litt bedre, mer kjent, mer attraktivt og mer samspillende. www.ringerike-utvikling.no RINGERIKSLØSNINGEN MER ENN HALVERTE BOLIGPRISER Boligprisene i og rundt Hønefoss er i dag en ”drøm” i forhold til i for eksempel Oslo, Bærum og Asker. Småbarnsfamilier og alle andre kan derfor realisere sine boligdrømmer med trygge oppvekstvilkår i naturskjønne omgivelser på Ringerike, for under det halve av det de vil måtte betale for en tilsvarende bolig i og rundt hovedstaden. I motsetning til mange av de andre tettstedene rundt Oslo, er Hønefoss en by med alt som preger en by med en lang historie. Hønefoss har eget sykehus, høgskole, fantastiske idrettsanlegg, et bredt og spennende kulturtilbud samt et innholdsrikt og hyggelig sentrum. På Ringerike kan man dermed bo både urbant og landlig på samme tid – i svært kort avstand fra Oslo og Sandvika. EKSPLOSIV NÆRINGSVEKST Foto: Mona Tenold Lundemo RINGERIKE baner vei Når Ringeriksbanen står ferdig, vil det ikke ta lengre tid å reise fra Hønefoss til Oslo med InterCity-tog enn det i dag tar med kollektivtransport fra Asker, Holmenkollen, Nordstrand og Stovner til Oslo sentrum. D et vil åpne seg et helt nytt boligtilbud for småbarnsfamilier og alle andre som ønsker seg et rimelig og godt alternativ til det hardt pressede og kostbare boligmarkedet i Osloområdet. Også for bilistene vil reisetiden bli betydelig redusert når ny, firefelts E16 mellom Sandvika og Hønefoss er ferdig. Byggestart for Ringeriksbanen er planlagt til 2018– 2019, samtidig skal arbeidet med den siste E16-strekningen helt frem til Hønefoss påbegynnes. Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen jobber på spreng for å få dette til. Reisetiden med InterCity-tog fra Hønefoss til Oslo sentrum vil være under halvtimen, mens tilsvarende strekning med bil vil ta under 45 minutter. Realiseringen av Ringeriksløsningen – Ringeriksbanen og ny E16 – er nå nærmere enn noen gang. Disse to samferdselsprosjektene vil åpne en helt ny bo- og arbeidsmarkedsregion på Ringerike, helt i tråd med NHOs nye visjon for fremtidens Norge. I tillegg vil Ringeriksløsningen bidra til en betydelig verdiskaping på hele aksen mellom Oslo og Bergen via Hallingdal og Valdres. Det er derfor en viktig, nasjonal løsning som Regjeringen nå ønsker å realisere. 6 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. RIGGER FOR VEKST De tre Ringerikskommunene, Ringerike, Jevnaker og Hole, går hånd-i-hånd med næringslivet for å forberede den betydelige veksten som forventes å komme. Investeringer i milliardklassen skal gjennomføres av kommunale og private aktører de nærmeste årene for å legge til rette for et mulig innbyggertall på nærmere 100.000 i midten av dette århundret. Det er mer enn dobbelt så mange innbyggere som de har i dag. – Ringerike kommune planlegger alene investeringer på rundt 1,6 milliarder kroner bare de nærmeste fire årene for å legge til rette for veksten som kommer. Budsjettforslaget for 2015 legger opp til investeringer innen vann og avløp, skole, barnehager, omsorg og modernisering. Regionhovedstaden Hønefoss har i dag en god, tradisjonell bystruktur som det skal bygges videre på for å være en motor i utviklingen av regionen, opplyser Tore Isaksen, rådmann i Ringerike kommune. Ifølge ham skal det investeres ytterligere i fjernvarmeutbygging og forbedring av transportsystemet. Kommunene har også et sterkt fokus på raskt å kunne tilrettelegge tomteområder og infrastruktur for en omfattende bolig- og næringsutvikling. – Ringeriksbanen og ny E16 vil føre til en eksplosiv næringsvekst i regionen. Med Hønefoss som et naturlig knutepunkt for næringsutviklingen, vil det bli skapt tusenvis av nye arbeidsplasser. De tre gründerbedriftene, Tronrud Engineering, AKA og Tronrud Gruppen, har alene planer om å investere til sammen tre til fem milliarder kroner i regionen de nærmeste årene. – Tronrud Engineering har, gjennom å utvikle Eggemoen Aviation & Technology Park, som mål å sikre Østlandet og Ringeriksregionen kompetanserettede arbeidsplasser som vi alle skal leve av i fremtiden, sier gründer Ola Tronrud. Med egen flyplass og jernbane inn på området har næringsparken unike muligheter, og flere tusen arbeidsplasser vil kunne skapes på det tidligere militære området. AKAs utvikling av Hvervenmoen fosser tilsvarende videre. Hele 80.000 kvadratmeter kan her bygges ut til næringsformål innen handel og kontor. Tidligere ambisjoner materialiseres nå i konkrete planer, og utbyggingen startet allerede i 2014. - Mange store nasjonale aktører vil etablere seg med langsiktige kontrakter. Dette viser at mange har tro på at de planer som legges vil bli gjennomført, opplyser AKA-grunnlegger Aage Thoresen. Tronrud Gruppen selger 50 til 100 boliger hvert år og har en tomtebank for mellom 1.000 og 1.500 boenheter bare i Hønefoss. Selskapet arbeider for tiden med flere store boligprosjekter både i og utenfor Ringeriksregionen. – Vi vil posisjonere oss offensivt for å kunne bygge ut enda flere boliger når Ringeriksbanen og ny E16 står ferdig, sier Haakon Tronrud, grunnlegger av Tronrud Gruppen. BANEBRYTENDE TREKLYNGE I tillegg til dette kommer Viken Skogs banebrytende arbeid med Treklyngen og PAN Innovasjon. Viken Skog arbeider her med offensive planer om investeringer på opptil 20 milliarder kroner i en fremtidig treforedlingsindustri på tomten til tidligere tidligere Norske Skog, Follum fabrikker. Regionens omfattende vekstsatsing underbygges av de spennende planene som Høgskolen i Buskerud Vestfold har for videreutvikling av Campus Ringerike samt de tre kommunene, Buskerud fylkeskommune og AKAs samarbeid om bygging av ny flerbrukshall, skal skape et ”idrettens Mekka” i området på og rundt AKA Arena. Også offentlige virksomheter har vind i seilene på Ringerike. Kartverket og Ringerike sykehus, begge lokalisert på Hvervenmoen, har en rivende utvikling. Gründer Ola Tronrud. Tronrud Engineering har som mål å sikre Østlandet og Ringeriksregionen kompetanserettede arbeidsplasser. SKAPER RINGERIKSVIRKNINGER Ringeriksbanen vil forkorte reisetiden med Bergensbanen mellom Oslo og Bergen med ca. en time. Prosjektet vil derfor få store, positive ringvirkninger for hele strekningen mellom Norges to største byer. Også for bilistene vil reisetiden bli betydelig redusert når ny, firefelts E16 mellom Sandvika og Hønefoss skal være ferdig samtidig med Ringeriksbanen. Dette vil ikke minst glede alle hytteeiere fra Oslo-området med hytte i Hallingdal og Valdres. For Valdreskommunene som har 18.000 hytte- og fritidsboligeiere, de aller fleste av disse fra Oslo-området, vil ny, firefelts motorvei mellom Sandvika og Hønefoss gi en betydelig verdiskaping. For hvert eneste døgn som hyttene i Valdres brukes mer i gjennomsnitt av sine eiere, økes inntektene til kommunene og næringslivet i regionen med tilsammen ca. syv millioner kroner. I Hallingdal, som i dag er en rimelig isolert bo- og arbeidsmarkedsregion, vil Ringeriksbanen sørge for at mange kan få dagpendleravstand til større arbeidsmarkeder. Dette vil også bidra til å realisere et potensiale for boligutvikling som hittil ikke er blitt utnyttet på grunn av dårlig infrastruktur. Akkurat som for alle hytteeierne fra Oslo-området i Valdres, vil hytteturismen i Hallingdal nyte svært godt av ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss. I tillegg vil en time kortere reisetid med tog fra Oslo til Hallingdal føre til betydelig oppsving for de store reiselivsdestinasjonene i regionen. Det vil da blant annet bli mulig å reise på dagstur med tog fra Osloområdet til regionens populære skisteder. DEN NYE BERGENSBANEN En forkortning av reisetiden med Bergensbanen mellom Oslo og Bergen med en time vil, i tillegg til betydningen for reiselivsnæringen langs hele strekningen, også gi viktige vekstimpulser for Vosseregionen, Bergen og store deler av Vestlandet. Jernbaneprosjektet vil føre til betydelig flere reisende på Bergensbanen samt en miljømessig svært positiv overføring av godstrafikk fra vei til jernbane. For de som frakter varer mellom Øst- og Vestlandet, vil Ringeriksbanen og ny E16 bidra til reduserte transportkostnader og dermed øket konkurranseevne. Totalt sett vil mulighetene for omfattende næringsutvikling utenfor Oslo og Akershus bli betydelig styrket med Ringeriksløsningen. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 7 RINGERIKSLØSNINGEN Illustrasjon: Øyvind Tingleff JESSHEIM Jessheim 08:07 Nasjonalteateret 08:50 43 min. HOLMENKOLLEN Holmenkollen (08:28) Nasjonalteateret (08:50) 22 min. HØNEFOSS OSLO 28 STRØMMEN STOVNER Strømmen (08:00) Dokkveien (08:28) 28 min. Stovner T (08:22) Dokkveien (09:02) 40 min. min. NORDSTRAND Kastellet(08:07) Nasjonalteateret (08:29) 22 min. SANDVIKA ASKER Asker stasjon (08:06) Dokkveien (08:33) 27 min. All informasjon om reisetider er hentet fra Ruter.no (09.12.14) Sandvika (08:08) Dokkveien (08:31) 23 min. NESODDEN Flaskebekk (08:05) Aker Brygge (08:43) 38 min. KOLBOTN Oppegård Rådhus (08:19) Vestbanen (08:52) 33 min. HIGH TECH PÅ RINGERIKE ØSTLANDETS NYE HØYTEKNOLOGISKE ARBEIDSPLASSER Foto: Tronrud Engineering Eggemoen Aviation & Technology Park er i dag et av landets, i særstilling – mest spennende områder. Et høyteknologisk miljø i verdensklasse og egen rullebane gjør næringsparken attraktiv, og stadig flere ser til Eggemoen for inspirasjon og mulig etablering. TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN M ed et utgangspunkt på ca 300daa og en 800 meter lang rullebane startet Ola Tronrud i 2000 arbeidet med å utvikle Eggemoen Aviation & Technology Park. Beslutningen om å satse tok industrigründeren Tronrud bak spakene på sitt sølvfargede Colibri Eurocopter, mens han selv fløy over området. Tronrud så mulighetene og en langsiktig visjon. I dag består Eggemoen Aviation & Technology P ark av ca 2 300daa, inkludert egen rullebane på 2100 meter, samt nye moderne bygningsmasser. Tronrud selv har flyttet sin virksomhet, Tronrud Engineering, inn i nye lokaler tegnet av Snøhetta. Antall ansatte i næringsparken har i dag passert 200, og flere ønsker nå å ta del i et av Østlandets mest spennende høyteknologiske miljøer. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. – Det er dyrt å produsere i Norge, vi kan aldri bli billigst. Da må vi være smarte. Derfor er Regjeringen så opptatt av å skape det norske kunnskapssamfunnet. Det er kunnskap som er fremtidens olje for Norge, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale i 2014. I Norge er det en «Technology hill» som strekker seg fra åsryggen i Kongsberg til Eggemoen og videre inn i Oppland til Raufoss og Gjøvik. Innenfor denne strekningen finner vi den kunnskapen som Regjeringen mener Norge skal leve av i fremtiden. For Tronrud Engineering som utvikler, bygger og leverer spesialløsninger for industrien nasjonalt og internasjonalt, har samarbeidet med miljøene på Kongsberg Foto: Jon Hauge 10 «TECHNOLOGY HILL» 11 HIGH TECH PÅ RINGERIKE I Norge har vi tradisjon for å tenke for smått, på Eggemoen har vi fokus på å tørre å tenke stort nok. OLA TRONRUD 12 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. – Ringerike og Eggemoen, er en del av Osloregionen, og er i vekst. Med tilrettelegging fra både næringsliv og det kommunale, er det ingen begrensinger i forhold til fremtidig vekst i regionen, sier utviklingsansvarlig for Eggemoen, Eivind Bjørntvedt. Tronruds mål er å tiltrekke seg teknologiske kompetanserettede arbeidsplasser, i samarbeid med utdanningsmiljøer og teknologiske miljøer. Eggemoen skal være det foretrukne stedet for å etablere luftfartsindustri. Eggemoen har imidlertid ingen planer om å ta opp konkurransen med Gardermoen, Rygge og Torp om kommersiell flytrafikk. – Vi ønsker å bygge et teknologisk miljø hvor vi kan tilby alle typer tekniske tjenester for luftfart. Businessaktivitet kan også være aktuelt, sier Bjørntvedt. Et slikt miljø vil heve kompetansen innenfor luftfartsindustri både teknisk og operativt. EGEN RULLEBANE Flyplassen gir næringsparken unike muligheter. Luftambulansen og politihelikopteret benytter i dag flyplassen for trening. I tillegg er det etablert brannvaktsflyging. Air Service Vamdrup har et vedlikeholdverksted på Eggemoen hvor de vedlikeholder mindre fly og helikoptre. Tronrud har lagt ned store summer i arbeidet med å tilrettelegge for utvikling på Eggemoen, herunder vesentlig investering i infrastruktur. Rullebanen som nå er reetablert på Eggemoen er Norges, og kanskje verdens, retteste. Et grunnarbeid enhver entreprenør ville strukket seg langt for å kunne påberope seg æren for. Uten begrensninger i luftrommet eller sikkerhetskontroller, og med en times kjøring fra Oslo, bør området være attraktivt for mange. KOMMUNIKASJON SOM FORTRINN – Kommunikasjon er en forutsetning for konkurransedyktighet i fremtiden. Med sentral beliggenhet på Østlandet, egen flyplass, direkte adkomst til E16 og jernbane (Randsfjordbanen) med sitt endepunkt på området, er Eggemoen et kommunikasjonsmessig kinderegg for nyetablerere, sier Bjørntvedt. I planarbeidet har rask igangsetting, fleksibilitet og forutsigbarhet stått i fokus. Dette er ivaretatt slik at virksomheter skal kunne forme sin egen arbeidsplass både hva gjelder bygg og tomt. Kjøretiden fra Oslo til Hønefoss er i dag ca 55 min. Med firefelts motorvei og Ringeriksbanen, vil reisetiden til Oslo bli betydelig redusert. Samtidig er det vedtatt byggestart for ny E16 Gardermoen–Hønefoss. Reisetid til Gardermoen vil da være 40 min. Prosjektene vil gi grunnlag for en enorm vekst i Ringeriksregionen, samt ytterligere tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Foto: Tronrud Engineering og Raufoss vært viktig. Selskapet har gjennom utførte prosjekter siden 1977 dokumentert sin evne til å levere teknologisk, innovative løsninger som skaper konkurransedyktighet til kundene. Selskapet har levert flere større nasjonale og internasjonale prosjekter blant annet til solindustri, bilindustri, medisin og olje og gass. Det er virksomheten Tronrud Engineering som har gjort satsningen på Eggemoen mulig. Virksomheten er også en viktig faktor og samarbeidspartner for flere av selskapene som har etablert seg på Eggemoen. I et av nabolokalene til Tronrud Engineering holder Norsk Titanium til. Nærheten til flyplass og et høyteknologisk miljø var avgjørende for etableringen på Eggemoen. Selskapet har utviklet en ny teknologi for å bygge opp og produsere emner i titan til blant annet flyindustrien. Tronrud Engineering har vært en viktig samarbeidspartner i utviklingsprosessen. Norsk Titanium har i dag oppnådd en høy rangering på de amerikanske luftfartsmyndigheters godkjenningskala. Selskapets potensial er enormt. Imponerende er også teknologien utviklet hos Prox Dynamics. Selskapet utvikler og produserer verdens minste drone på 18 gram. På kundelisten finner vi blant annet det britiske og amerikanske forsvaret. Gründer Petter Muren har gjennom flere år hatt et tett samarbeid med Tronrud, hvor Tronrud Engineering blant annet har levert deler av utstyret som brukes i produksjonen. I tillegg til et høyteknologisk miljø var tilgang på rullebane uten begrensninger i luftrommet avgjørende for etableringen på Eggemoen. I TRÅD MED FOKUSOMRÅDE Christine Næss Mathiesen, Ola Tronrud og Eivind Bjørntvedt jobber tett i utviklingen av Eggemoen. Her følger Kjell Ivar Grøthaug Vesleenga spent med. Foto: Jon Hauge Foto: proxdynamics.com Norsk teknologi – hver UAV drone veier kun 18 gram med et skrog som er 120 millimeter langt. I februar 2015 flytter Demas AS inn i nye lokaler på Eggemoen. Demas er leverandør av lavspente tavleprodukter til elektrobransjen. Etter å ha leid lokaler på Eggemoen siden 2008 tok selskapet i mars 2014 beslutningen om å kjøpe tomt på Eggemoen. – Det var flere grunner til at vi valgte Eggemoen; blant annet det tekniske miljøet og ønsket om å være en del av et fremtidsrettet miljø med stort vekstpotensial. Den hurtige saksbehandlingen var også en viktig faktor for oss, sier avdelingsleder i Demas på Eggemoen, Geir Nilsen. FLEKSIBELT OG FORUTSIGBART Satsingen på nyetableringer på Eggemoen startet for alvor i 2013, frem til da hadde Tronrud fokus på tilrettelegging av området. Tronrud kontrollerer som nevnt i dag ca 2 300 daa. I underkant av halvparten av arealet er allerede regulert til næring, industri og flyplass. Resterende areal forventes ferdig regulert våren 2015. I planarbeidet har rask igangsetting, fleksibilitet og forutsigbarhet stått i fokus. Dette er ivaretatt slik at virksomheter skal kunne forme sin egen arbeidsplass både hva gjelder bygg og tomt. Fremtidsrettede skreddersydde løsninger skal kunne oppnås. – Vi har et tett og godt samarbeid med kommunen, noe som sikrer fleksibilitet og rask saksbehandling for de som ønsker å etablere sin virksomhet på Eggemoen. Kommunen kjenner godt til våre mål, og kommunens evne og vilje til å samarbeide gjennom gode fleksible løsninger er en viktig ressurs i å nå disse målene, sier ansvarlig for planarbeidet på Eggemoen, Christine Næss Mathiesen. At dette gjennomføres vises gjennom Demas sin prosess rundt kjøp av tomt og oppføring av eget bygg. På rekordtid var fradeling, rammetillatelse og igangsettingstillatelse gitt. Hvert trinn tok ikke mer enn noen dagers saksbehandling hos kommunen og selskapet fikk tomtestørrelse som ønsket, samt opsjon på tilgrensende tomt. I Eggemoen Aviation & Technology park er det, og skal det være, rom for å vokse! Eggemoen Aviation & Technology Park • Areal på 2 300 mål, inkl. egen rullebane på 2100 meter • Nye moderne bygningsmasser • Fremtidige skreddersydde løsninger • Ingen begrensninger i luftrommet • Kommunikasjon – vei E16, jernbane og flyplass • 200 teknologiarbeidsplasser pr dags dato • Tar imot alle henvendelser men ønsker særlig å tilrettelegge for etableringer innen: -Luftfartsindustri -Teknologi - Forskning og utvikling -Logistikk - Utdanning og praksis • Kontakt: Eivind Bjørntvedt: +47 450 22 519 Epost: eivind.bjorntvedt@tronrud.no www.eggemoen.no Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 13 HIGH TECH PÅ RINGERIKE Forskning på jordens rotasjon, solstormer og NASA-samarbeid PÅ RINGERIKE Du tenker kanskje ikke så mye over at hvordan jorden roterer og hvordan det påvirker oss, blir målt og kartlagt på millimeternivå på Ringerike. Men du har kanskje hørt om Kartverket og Tinglysningen? TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN 14 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. I dét vi entrer lokalene på Hvervenmoen, ser vi at det er blitt lastet ned 16 millioner kartutsnitt det siste døgnet. Nedlastningene er gjort fra hele verden. Og vi snakker per. døgn. Lastet ned fra Ringerike. Det er satellittfoto, eiendomskart, naturkart og oversikt over hva som befinner seg på enhver tenkelige eiendom. Alt dette og enda mer til, har de oversikt over på Ringerike. En aktør som ikke er helt ukjent; Google, bruker kartverkets grunnlag i sine tjenester. Statens vegvesen er avhengig av informasjon herifra når de skal planlegge veitraseer og utgravinger for nye E16 Sandvika–Hønefoss. Jernbaneverket det samme, når de skal i gang med Ringeriksbanen. NASA OG LOKALE ENTREPRENØRER Ved hovedkontoret på Hønefoss jobber til daglig mer enn 530 mennesker, Kartverket har blant annet et av Buskeruds største IT-miljøer her. Her. De drifter til sammen over 700 servere med en lagringskapasitet på 4 petabyte – 1000 terabyte – altså et tall med 15 nuller! Har du en spilleliste på 4 petabyte ukomprimert musikk, vil det ta 40 generasjoner eller 1130 år å høre igjennom listen! Kartverket formidler kritisk informasjon til NASA og er i førersetet når det kommer til forskning på solstormer og forstyrrelser i verdensrommet. Ved store hendelser kan solstormer slå ut satellitter, elektronikk og strømnett på bakken, kanskje ikke så rart at NASA og FN er begeistret og stadig mer avhengig av kompetansen som finnes på Ringerike. De bistår det norske sjøforsvaret med oppdaterte sjøkart. De formidler posisjonstjenester til entreprenører, kommuner og landbruket. Dette er hjelpemidler vi i dag vanskelig klarer oss uten. Informasjonen innhentet av Kartverket påvirker satellittnavigasjon, posisjonering og kommunikasjon fra det helt abstrakte til det mer konkrete som hver og en av oss opplever i det daglige. Nå kan du laste ned hele Norge i lommen via din smarttelefon. Slik kan havneanlegget i Narvik også fremstilles med avansert teknologi i Kartverket. 15 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. HIGH TECH PÅ RINGERIKE FOTOGRAMMETRI For en tid tilbake var det stor interesse rundt hvorvidt deler av fjellet Mannen skulle rase og hvordan en eventuell flom ville påvirke samfunnet rundt. Dere husker kanskje direktesendingene på tv, radio og den store medieoppmerksomheten det hele fikk? Samtidig som dette pågikk, genererte Andreas Prebensen Korsnes fjellet Mannen i 3D. På Ringerike satt han nærmest på toppen av Mannen og skuet utover dalen. Med 3D briller og to-tre skjermer, ser det ut som om han sitter på jobben og spiller et eller annet fantastisk strategispill. Teknikken han bruker kalles fotogrammetri, og punktskyen er laget ved en såkalt bildematching med utgangspunkt i flyfoto. Ved hjelp av bilder kan han automatisk få laget høydepunkter, definere høydepunkter manuelt og lage et 3D-utsnitt av fjellet, terrenget eller hva det måtte være. Andreas tar oss med et klikk til Narvik ved hjelp av dataprogrammet, og vi ser havneanlegget som om vi selv var los, kaptein og styrmann ombord på en tråler. Fantastisk. Og hvilket verktøy kan ikke det være i forhold til opplæring og simuleringer, tenker vi. Teknikken han bruker kalles fotogrammetri, og punktskyen er laget ved en såkalt bildematching med utgangspunkt i flyfoto. 16 Kartverkets geodetiske observatorium vil få en nøkkelrolle i det globale samarbeidet innen jordobservasjon når den nye teknologien på Svalbard er på plass. Kartverket genererer fjellet Mannen i 3D med bruk av Fotogrammetri-teknikk. GLOBAL JORDOBSERVASJON Kartverket er også en viktig aktør i forskningssamfunnet på Svalbard og oppgraderer nå det geodetiske jordobservatoriet i Ny-Ålesund med ny teknologi. Et nytt observatorium skal stå klart i 2018. – Vi er i gang med det som er et av de store prosjektene til Kartverket framover, forteller Anne Jørgensen, kommunikasjonsrådgiver ved geodesidivisjonen. Satsingen er også tema i FN, og Jørgensen leder en arbeidsgruppe på vegne av Norge sammen med Gary Johnston fra Australia. Nylig kom de tilbake fra det fjerde møtet i FN´s ekspertkomité for Global Geografisk Informasjon. Målet er at FNs generalforsamling på nyåret skal vedta en resolusjon som skal bidra til å styrke samarbeidet om geodesi på verdensbasis. – Vi vil få økt forståelse for fagområdet verden over. Politikere vil få et bedre beslutningsunderlag for hvordan de skal håndtere effekten av endringer i jordsystemet, sier Jørgensen. I kontrollsenteret for Kartverkets posisjonstjenester sitter Knut Stanley Jacobsen og Yngvild Linnea Andalsvik, begge forskere i Kartverkets geodesidivisjon. (Foto: Morten Brun) NØKKELROLLE I GLOBALT SAMARBEID Norges satsing på geodetisk jordobservasjon blir lagt merke til, og en hel verden retter blikket mot Arktis når Norge og Kartverket er i førersetet for det nye geodetiske jordobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard. – Vi skal blant annet måle jordas rotasjon, sier hun og kommer meg i forkjøpet, da hun svarer på spørsmålet jeg enda ikke har formulert: Hvorfor vi måler jordas rotasjon og bevegelser, er fordi jorda hele tiden er i bevegelse og dette må vi kartlegge. Dette er grunnlaget for blant annet satellittnavigasjon og jordobservasjon. Hvis vi ikke vet hvor jorda befinner seg, vet vi heller ikke hvor satellittene befinner seg. Og så er det for at vi skal kunne måle endringer i forhold til klima. Vi tenker da på issmelting og hvordan dette påvirker blant annet havnivået, sier en meget engasjert Anne Jørgensen. Hva slags konsekvenser vil en flom få og hva kan myndighetene gjøre for å minske skadene og i beste fall forhindre tap av menneskeliv ved naturkatastrofer. Hvor En arbeidsgruppe på 25 land, ledet av Norge (ved Kartverket) og Australia, har utarbeidet et forslag til FN-resolusjon for geodesi. Forslaget ble godkjent av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i november i fjor og skal behandles i FNs generalforsamling på nyåret 2015. Her er den norske delegasjonen på et møte i FNs ekspertkomité i fjor: Fra venstre: Olaf Østensen, Anne Cathrine Frøstrup, Laila Løvhøiden, Dag Høgvard, Per Erik Opseth, Anne Jørgensen. Foto: Ruth Neilan. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner slår ned grunnpælen til Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg) 17 HIGH TECH PÅ RINGERIKE Tverrfaglig kompetanse – under samme tak! Trenger du JURIDISK eller ØKONOMISK RÅDGIVNING? Vi har lang erfaring innen blant annet selskapsrett, eiendom, skatt og regnskapsførsel. Foto: Audun Haugen Kartverkets geodetiske jordobservatorium, Ny-Ålesund. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat: Tlf. 32 12 32 12 / post@v-b.no (Foto: Bjørn-Owe Holmberg) AMBISJONER OG VISJONER At det kartlegges, måles og beregnes for å innhente data vi vet noe om i dag, hindrer ikke direktør, og geodet Per Erik Opseth, i å ha ambisjoner og visjoner for fremtiden. – Jeg prøver å kikke inn i krystallkula og se hvordan det ser ut i 2025. Vi har reist en del for å se hva som skjer andre steder. – Det er først og fremst hyppigheten på oppdateringene som kommer til å endre seg. At det som skjer i dag er i kartet i morgen. I tillegg til det - så er det ikke bare vanlig tradisjonell kartinformasjon, men vi får også registrert alt av hendelser inn i dette kartet. Temperaturen i vannet, klorofyllinnholdet i skogen: Tenk deg at du knytter alt inn i et kart, så kan du utvikle det videre til en komplett modell av det som faktisk er virkeligheten. Hvis du klarer å ta vare på alle de dataene som er en registrert virkelighet, inn i en modell, og ta vare på det over tid, så vil vi etterhvert få tidsserier over hvordan verden utvikler seg. Når vi har tidsserier over hvordan verden utvikler seg, kan vi bruke disse til å si noe om hva vi tror kommer til å skje fremover. – Dette er veldig ”real time”. Vi beveger oss over i en ”real time-verden”. 18 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. – Når vi virkelig får tilgang til alt av data som kan påvirke, kan vi analysere i et mye bredere omfang, og se sammenhenger vi kanskje ikke har sett før. Det er en kjempeinnsats å få dette på plass, men jeg er ganske sikker på at vi beveger oss dit, avslutter direktøren for Kartverkets geodesidivisjon, mens vi ser frem til 2025 med en skrekkblandet fryd. Kartverket • Nasjonal kartmyndighet •Tinglysingsmyndighet •Matrikkelmyndighet • Forvalter bl.a. det nasjonale eiendomsregisteret (matrikkelen), det nasjonale stedsnavnregisteret, grunnboka, luftfartshinderregisteret og sentralarkiv for flyfoto og satellittbilder • Etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet • Etablert i 1773 – flyttet til Hønefoss i 1980 • Om lag 530 ansatte ved hovedkontoret på Hønefoss som huser tre av etatens divisjoner: Landdivisjonen, geodesidivisjonen og tinglysingsdivisjonen • Om lag 20 nasjonaliteter representert ved hovedkontoret på Hønefoss • Kartverket har 15 kontorsteder i hele landet og totalt om lag 890 ansatte Kontakt: Telefon: 08700 Epost: post@kartverket.no www.kartverket.no www.v-b.no Foto: Kristin Levy bør det planlegges nye boligområder, og hvilke konsekvenser vil det føre med seg? Dette er bare noen av de spørsmålene ansvarlige myndigheter må stille seg, og alt dette forutsetter altså at vi vet noe om hvordan jorda beveger seg, roterer og påvirker oss i det daglige. NASA´s forskningsdirektør, John LaBrecque, sier det ganske overbevisende: – Kartverkets geodetiske observatorium vil få en nøkkelrolle i det globale samarbeidet innen jordobservasjon når den nye teknologien på Svalbard er på plass. Våre erfarne bedriftsrådgivere hjelper små og mellomstore bedrifter med en personlig og optimal økonomisk løsning. Alle har ulike behov når det gjelder betaling, pensjon, finansiering og forsikring. Vi er nær deg – og setter oss inn i din situasjon. Sammen finner vi ut hvilke bankbehov din bedrift har, og hvordan dere kan drive på en smart måte, enten dere er godt etablert – eller er i etableringsfasen. Vi har en løsning for deg – uansett bransje. Tlf: 32 17 97 00 www.honefossbank.no PERSONLIG AKTIV LOKAL BIOTEKNOLOGI PÅ RINGERIKE Framtiden vil handle om å vinne kampen mot vårt eget forbruk. Hadeland og Ringerike Avfallselskap omdanner søppel til energi, og er pionerer på sitt felt. Daglig leder i HRA Kjell Olav Kolruds Volkswagen Passat går på biogass. Nå omdannes maten vi kaster til drivstoff for HRAs renovasjonsbiler, noe som utgjør 15-20% av produksjonen. Resten går til storkunden Posten og øvrige kunder i Oslo-området. TEKST: METTE ERIKSEN P å Trollmyraavfallsanlegg midt mellom Hønefoss og Jevnaker, treffer vi Hadeland og Ringerike Avfallselskaps øverstkommanderende, Kjell Olav Kolrud, og nestleder, Jan Reistad. Og det i et kontor innredet med gjenbruksmøbler, og med perfekt utsikt til sjefens øyesten, et state-ofthe-art biogassanlegg. Det aller første i Norge, og det tredje i verden. Teknologien er hentet fra Nederland. Sverige er også med, men i Norge er HRA pionerer på sitt felt. UNG BRANSJE Under den årlige Ringerikskonferansen i oktober i fjor ble HRA tildelt Ringerike Næringsforums høythengende næringspris, der juryen uttalte: ”Hadeland og Ringerike Avfallsselskap får Næringsprisen 2014 for sitt innovative arbeid med å omskape organisk husholdningsavfall til miljøvennlig energi i form av metangass». Teknologien kalles membranrensing, og er en on-site produksjon av rågass, som deretter videreforedles til drivstoffkvalitet. Foto: Mette Eriksen Rågassen, eller biogassen, lages Jan Reistad (t.v.), Kjell Olav Kolrud (t.h.) I MILJØTEKNOLOGIENS av alt matavfall. I gamledager ble FØRSTEDIVISJON matavfall gravd ned, men mye Da klima- og miljøminister Sundtoft kastet glans over har skjedd på 22 år. Ja, gamle dager er faktisk 90-tallet i åpningen av anlegget, en investering i 40-millionersdenne sammenhengen. Vi er en ung bransje, fra å være klassen, i juni i fjor, sa hun til Ringerikes Blad: en tradisjonell søppelfylling til å bli en foregangsbedrift innen avfallshåndtering i Norge, forteller Kolrud. – Dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Nå omdannes maten vi kaster til drivstoff for HRAs Merk deg antall ”vinn”. For framtiden vil handle om å renovasjonsbiler, noe som utgjør 15-20 % av produksjovinne kampen mot vårt eget forbruk. Og på dette området er HRA i førstedivisjon. nen. Resten går til storkunden Posten og øvrige kunder – Hvis det er lov til å skryte av oss selv, vil jeg si at vi i Oslo-området. Per i dag håndterer HRA 16.000 tonn er fremoverlente, kreative og innovasjonslystne, forteller matavfall, men anlegget har kapasitet til 20.000 tonn. Kolrud, som overtok sjefsstolen etter Amund Bø i sept– HRA er ikke et endemottak for et ubrukelig produkt, ember i fjor. Den første gassproduksjonen startet på men en viktig del av kretsløpet. Det mest bærekraftige er Trollmyra allerede i 2005. De første årene kun til strømgjenbruk og gjenvinning, og vi opplever en økt bevissthet omkring dette, forteller Kolrud. I dette ligger kompeog varmeproduksjon. tanse- og statusheving for de 21 ansatte i HRA: I dag erstatter biogass-produksjonen 1,6 millioner liter – Det finnes ikke søppeltømmere lenger, men renovadiesel, noe som betyr at HRA i stor grad bidrar til å redusere CO2-utslipp fra fossilt drivstoff, en av våre største tører. Alle de 25 renovatørene som betjener renovasjonsbilene er ansatt i RenoNorden AS, et selskap som miljøutfordringer. 20 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Foto: Frode Johansen FRA SØPPEL TIL REN ENERGI HRA har valgt å ”outsource” avfallsinnsamlingen til. Flere av de ansatte som betjener gjennvinningsstasjonene har i den senere tid videreutdannet seg og tatt fagbrev i gjenvinning. Vi ønsker å fjerne stigmaet ”søppel”. Det er en økende erkjennelse i befolkningen om at de som fjerner og resirkulerer avfallet er en stadig mer sentral og nødvendig del av ressurs-kretsløpet – og minst like naturlig del som produsentene av varer og tjenester. Vi er i ferd med å pusse opp hva et moderne avfallsselskap står for. – Er vi flinke nok til tenke miljøvennlig? – Ja, jeg vil si at 95% er flinke til å kildesortere, men det havner fortsatt mye rart i dunkene, spesielt i restavfallet. Mange tenker ikke på at flaskene med hårspray er spesialvfall og må leverers på en gjenvinningsstasjon, forteller Reistad. – Du visste kanskje ikke det? – Du kan være sikker på at alle fjerdeklassingene i HRA-regionen vet nettopp dette. For hvert år besøker 600-700 skoleelever avfallsanlegget på Trollmyra, hvor de får omvisning og undervisning i gjenvinning og miljøvern. – Opplegget er skreddersydd til 4. klassinger, og er en del av prosjekter på skolene. For at skoleøkonomi ikke skal hindre noen i å komme hit, har vi valgt å dekke transporten for elevene. Dette er viktig arbeid, de små er nemlig gode miljøambassadører når de kommer hjem, sier Kolrud og smiler. GRØNNE VERDIER Framtiden er de unge, det er klimabevissthet – og det er å få nye kunder. – Vi vant nylig et anbud på matavfall hos IRMAT, som dekker kommunene Bø, Hjartdal, Sauherad og Notodden i Telemark. I høst vant vi anbudet hos Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF)i Akershus. At vi får nye kunder, er med på å drive selskapet framover. Rett før jul vant HRA en innovasjonspris for sin logistikkløsning, utviklet i samarbeid med Norconsult Informasjonssystemer AS. De siste årene har HRA to ganger vunnet prisen for beste stand på Ringeriksdagen, tidligere kalt Innflytterdagen, hvor bedrifter, foreninger og andre som ønsker å vise seg fram kan gjøre nettopp det. – Pionerer og innovatører, men likevel folkelige og jordnære. Hva er hemmeligheten bak HRA? – HRA er et kommunalt eid aksjeselskap, en organisasjonsform som har gjort at vi har kunnet omstille oss fort, i takt med bransjens endrede behov og krav. Edruelighet og nøkternhet. Å leve som vi prediker, sier Kolrud. Hans egen Volkswagen Passat går på biogass. I denne bransjen, kanskje mer enn i noen annen, er det viktig med ren samvittighet. HRA • Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Hole og Ringerike i Buskerud fylke. • Selskapet ble etablert i 1992. • HRA har totalt ca 26.000 abonnenter og betjener ca 63.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfalls anlegg og i alt 6 gjenvinningsstasjoner rundt om i de 5 eierkommunene. • I juni 2014 åpnet Norges første foredlingsanlegg for biogass basert på membranteknologi på Trollmyra. Anlegget har en kapasitet på 20.000 tonn matavfall i året. Ca. 40 millioner kroner er investert i anlegget. www.hra.no Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 21 INNOVASJON PÅ RINGERIKE KREATIVE ROM DESIGNSTRATEGENE – Det er mange som inspirerer oss i vår daglige virke. Apple-gründer Steve Jobs sa mye klokt, blant annet «Design is not just what it looks like and feels like. Design is how it works.» forteller daglig leder i Catch Media, Heidi Fauske. TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: CATCH MEDIA F ørste april fyller Hønefoss-firmaet Catch Media 10 år. De startet med neser for forretninger, Heidi Fauske og Thomas Foss, og når vi skriver 2015 har bedriften vokst til ni kreative hoder. De løser i dag oppgaver innenfor webdesign og -utvikling, grafisk design, visuell kommunikasjon, prosjektledelse, markedsrådgivning og mye mer. Med kun én kunde og to datamaskiner ble Catch Media etablert, i et lite lokale i Hønefoss. I 2012 flyttet bedriften inn i store, flotte lokaler i Fossveien 13 i sentrum av Hønefoss – nå med ni ansatte. De har alltid gått i pluss, foruten det aller første året. Hva er hemmeligheten bak fremgangen? – Vi får tilbakemeldinger på at vi catcher kundenes behov. Vi liker å gå rett inn til kjernen, stiller de rette spørsmålene, og etter møysommelig arbeid finner vi de beste løsningene. 22 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. TILBYR DET BESTE – SOM PASSER BEST – Vi er gode på det digitale, noe som skyldes en genuin interesse for fagområdet. Vi ansetter nøkkelpersoner med riktig kompetanse. Vi tenker annerledes. Og vi er dyktige på å sette oss inn i ny teknologi. – Vi har dessuten størst kompetanse i Norge på publiseringsløsningen ModX, som er den mest fleksible publiseringsløsningen som finnes i dag. En av våre seneste kunder, Pan Innovasjon, har nettopp fått en flunkende ny nettside hvor ModX er benyttet, skyter Thomas inn. Han er digitalleder i bedriften, og alltid oppdatert på webutvikling. Kundene står nærmest i kø. Vi noterer Viken Skog, Ringeriks-Kraft, Amedia, Findus, Norefjell og mange andre store og små kunder, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvis Catch Media ikke snakket samme språk som kundene, ville de ikke kommet tilbake gang på gang. Men det gjør de. Lokalene i Fossveien 13 er designet av Thomas Foss selv. Biljardbordet, glassveggene, paletten i lilla, svart og hvitt. New York skyline. Kjøkken. Lydstudio. Det er sosialt, men omgivelsene er rolige. – Lokalene er designet etter vårt behov. I lydstudioet sitter Cosmic Noise, som består av Rikard Strømsodd og Jørgen Bergsund. De jobber mye med etterarbeid både på norsk film og dokumentar. Vi har et mål om å samle mediekompetanse «i huset», sier Thomas. Det ser kostbart ut. Thomas merker at journalisten er imponert, og bemerker: – Vi har aldri tatt opp lån. Ikke for å pusse opp her heller, forteller han med et smil. Godt samarbeid med en velvillig gårdeier har gjort det mulig å få lokalene slik de fremstår nå. – Det er en av verdiene vi har stått for siden dag én. Sunn og fornuftig forretningsdrift der vi ikke bruker mer enn vi har. – Å skape trygge arbeidsplasser har vært en av våre overordnede målsettinger helt fra starten. Gjennom snart ti år har markedet endret seg en god del, og det er viktig å kunne tilpasse seg. Vi mener vi har lyktes med det, forklarer Heidi. KUNST PÅ VEGGENE Det ser flott ut innvendig, men også utvendig er Fossveien 13 interessant. Den oppmerksomme ringeriking har fått med seg at glassfasaden til den lokale bedriften er dekket av små, firkantede lapper i mange farger. De står der fortsatt. – Vi ble aldri enige om hva vi skulle bruke fasaden til, men så kom Thomas med idéen om å lage post-it art med retro-spillet Donkey Kong som motiv, forteller Heidi, og opplyser samtidig at hele teamet har vært i sving for å skape fasadedekoren. Enkelt, kostnadseffektivt og miljøvennlig. Nye motiver vil komme til senere, blir vi også lovet. – Vi har for moro skyld sjekket med Guinness World Records hvorvidt det finnes en verdensrekord for «høyeste post-it art», og det gjør det pr. dags dato ikke. Med vår 10 meter høye utsmykning ble vi av Guinness oppfordret til å søke om denne rekorden, forteller Thomas. MENTORORDNING 1. oktober 2010 mottok Catch Media RNF’s næringspris, delt ut på den årlige Ringerikskonferansen. Thomas og Heidi har også nytt godt av mentorordningen som tilbys av Ringerike Næringsforum (RNF). De to kan ikke fullrose samarbeidet med mentoren, Svein Lindberg, nok: – Svein har betydd og betyr mye,og har vært med oss fra dag én. Han er en man kan komme til, og engasjementet er ekte. Det han ikke vet, trenger man sikkert ikke vite, sier Heidi. Er målet nådd for den kreative gjengen i Fossveien 13? Eller kan vi vente oss mer? – Vi ser for oss å vokse med ytterligere to personer, men beholde formen vi har nå. Vi tilpasser oss markedet ved å styrke kompetansen vår der det er størst etterspørsel, og vi gleder oss til årene som kommer. Fordi vi virkelig liker det vi gjør. Det hadde vært hyggelig om vi kunne finne denne kompetansen lokalt, avslutter de. VELKOMMEN TIL KLÆKKEN Hele landets møtested - stevnemøte med trivselen KONFERANSER MAT&DRIKKE OPPLEVELSER Ta kontakt for informasjon og tilbud: +47 32 14 00 00 / salg@klaekken.no www. klaekken.no INNOVASJON PÅ RINGERIKE Investering i næringseiendom Har du en ide? På Ringerike sørger VI for at du lykkes: Gjennom målrettet veiledning, oppfølging og kompetanseheving, bistå personer som planlegger start av ny næringsvirksomhet i Ringeriksregionen. • Gratis veiledning til alle etablerere i regionen. • Etablererkurs og andre aktuelle kurs for gründere •Etablerernettverk. •Etablererverksted • Etablerere tilbys rådgivning og coaching av erfarne mentorer. Daglig leder Svein Eystein Lindberg Telefon: 32 17 17 20 / 404 00 934 Epost: svein@rnf.no www.rnf.no Ringerike Næringsforum RNF skal være en felles interesse- og utviklingsorganisasjon for næringslivet i Ringeriksregionen, basert på medlemskap og allianser med andre aktører – private og offentlige. Ringerike Næringsforum kan som medlemsorganisasjon ta opp i seg alle former for legal næringsvirksomhet fra de største bedrifter og organisasjoner til enkeltmannsforetaket. Likeledes kan offentlig virksomhet i form av kommuner, kommunale-, fylkeskommunale- og statlige institusjoner og bedrifter, tegne medlemskap i RNF. Daglig leder Jan Erik Gjerdbakken Telefon: 32 17 17 20 / 908 62 268 Epost: jan.erik.gjerdbakken@rnf.no www.rnf.no Pan Innovasjon Skal oppmuntre til entreprenørskap og hjelpe nystartede bedrifter til å utvikle og kommersialisere nye teknologi og innovative produkter både regionalt og nasjonalt. Vi skal være et «verktøy», for å tilrettelegge og gjennomføre prosessene, frem til etablering av ny treforedlingsindustri i regionen og nasjonalt. Daglig leder Magne G. Vegel Telefon: +47 901 75 819 e-post: post@paninnovasjon.no www.paninnovasjon.no Har du en god forretningsidè og et sterkt ønske om å starte egen virksomhet? Da kan du søke om investeringsmidler fra SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse. Daglig leder Dag Engen Telefon: 415 68 668 Epost: dag.engen@rhbank.no Innovasjonsløft 2014-2019 Målsetning om at inntil 50 virksomheter skal gjennomføre kompetansehevende vekstprogram innen utgangen av 2019. Prosjektleder Sonja Bordewich Telefon: 995 42 850 Epost: sonja.bordewich@ringerike.kommune.no www.innovasjonsløft.no Regionale utviklingsmidler i Ringeriksregionen Buskerud fylkeskommune og Rådet for Ringeriksregionen samarbeider om strategisk utvikling av regionen. I denne forbindelse lyses det ut midler til utviklingsprosjekter. Prosjektene skal være i kommunene Ringerike, Hole og/eller Jevnaker. Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen Regionkontakt for Ringeriksregionen Sigurd Fjøse Telefon: 32 80 87 61 Epost: sigurd.fjose@bfk.no www.bfk.no Rådet for Ringeriksregionen, Regionkoordinator Lars Olsen Telefon: 32 11 75 94 / 959 26 920 Epost: lars.olsen@ringerike.kommune.no www.ringeriksregionen.no Ringerike utvikling AS Små og mellomstore bedrifter kan søke om bedriftsstøtte fra det kommunale næringsfondet. Frivillige organisasjoner kan søke om støtte til prosjekter knyttet til stedsutvikling. Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 Jevnaker Telefon: 61 31 57 00 E-post: postmottak@jevnaker.kommune.no www.jevnaker.kommune.no Daglig leder Jørgen Moe Telefon: 930 33 907 Epost: jorgen.moe@ringerike-utvikling.no www.ringerike-utvikling.no Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. - Bank og megler under samme tak - enklere for deg og din bedrift Stiftelsens formål er å bidra til allmennyttig nærings- og kompetanseutvikling i Ringerike og Hadelandsregionen Ringerike utvikling AS er et regionalt utviklingsselskap som har som formål å sørge for aktiv og målrettet innsats om konkrete tiltak som skal bidra til å øke verdiskapningen i Ringeriksregionen og dermed også bidra til økonomisk bærekraftig nærings-og samfunnsutvikling. Jevnaker kommunes næringsfond 24 SpareBank 1 Ringerike Hadelands Næringsstiftelse Foto: Audun Haugen Ringerike Etablerersenter Høy faglig kompetanse hos meglere og bedriftsrådgivere som kjenner markedet bidrar til en trygg investering Bli med på veksten! Vår visjon er å bygge et fremtidsrettet miljø for teknologi og luftfartsindustri, nasjonalt og internasjonalt. Vi er på god vei! Det er på Eggemoen, midt på aksen mellom Kongsberg og Raufoss, det skjer. 2300 daa er regulert for nyetableringer. Med innovative og ambisiøse bedrifter som ser verdien av å samarbeide på tvers av eget kompetanseområde, skal vi tilrettelegge for vekst og utvikling. Vi ønsker deg med på laget. Her er det rom for kreativitet, fleksibilitet, spesialtilpassede fasiliteter og vekst! Kontakt: Eivind Bjørntvedt, tlf +47 450 22 519 eivind.bjorntvedt@tronrud.no Etabler deg på Eggemoen: www.eggemoen.no Tronrud Engineering: www.tronrud.no BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE Som en av regionens største utviklere, og med hjertet solid plassert i Hønefoss, er det byutvikling av barndomsbyen som helt klart får opp pulsen til den stolte gründeren og entreprenøren. TREKANTEN RUNDT OSLO Bankende TØMRERHJERTE for Hønefoss – Selskapet ble registrert 3. januar 1976, da som en lokal aktør. Jeg er utdannet tømrermester, men etterhvert så vi at denne regionen begynte å bli for liten i forhold til entreprenørvirksomheten. Da måtte vi se ut av regionen og det ble fort til Asker og Bærum, forteller han i det han tar oss med tilbake til starten og etableringen av det som i dag er en av Ringerikes premissleverandører for utvikling. – For å få trekanten rundt Oslo, trengte vi etterhvert en etablering rundt Lillestrøm og Gardermoen, noe vi gjorde ved et oppkjøp i 2000. Med stadig vekst rundt dette markedet er Tronrud Entreprenør lokalisert på Gjelleråsen, og har tatt markeder videre oppover i Lillehammer- og Mjøsregionen. Men han vender stadig tilbake til Ringerike. SELEKTIVE I UTVELGELSEN – Tronrud Bygg har i tillegg til det lokale også markedet mot Gran, Hadeland over mot Gardermoen og til Asker og Bærum. Der har vi vært ganske store på skoleutbygging. I forhold til antall skoler her i distriktet, ville det vært for snaut rett og slett, så det er en naturlig årsak til at vi er der. Men, skolebygg? Er det signaleffekten i dette dere vurderer? – Ja, vi er veldig selektive i utvelgelsen av prosjekter. Det er jo skreddersøm det vi bygger. Ingen bygg er like. Det har stor betydning at du har medarbeidere som er dyktige fagfolk. Det er dét som gjør at vi vinner nye kontrakter: Erfaring og kompetanse, understreker han. FAGKOMPETANSE OG REKRUTTERING – Jeg er opptatt av faget og fagets stolthet. Som fagmann selv blir det viktig: selve håndverket. Å skape, dét blir noe av hjertet i det hele, forteller tømreren Haakon Tronrud. For å få til rekruttering her, må vi også ta et ansvar. Vi kan ikke hele tiden si at det er for lite fagfolk, for lite fagutdanninger osv. Vi må isteden prøve å gjøre noe med det selv, og utfra rammene som ligger der, må vi skape de miljøene som gjør at ungdommen kommer inn i faget vårt – som gjør at ungdom tar fagbrev, svennebrev og gjerne mesterbrev – for å utføre yrket sitt på en skikkelig måte. – Derfor har vi lærlinger innen tømrer-, betong- og anleggsfaget. Men like viktig som fagopplæringen, er at hver dag er en læringsarena for oss alle, det at man får lov til å utvikle seg på fagkompetansen, være innovativ i tankemåten. Vi jobber med utvikling, ikke utbygging – dét er viktig. Det er fryktelig inspirerende både for meg og våre medarbeidere å få jobbe med et så kompetent fagmiljø som Snøhetta. Haakon Tronrud startet som tømrermester med fokus på utbygging. I dag er han en av de mest sentrale utviklerne i Ringeriksregionen. Med forgreininger til hele det sentrale Østlandet. TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN M ed mer enn 340 medarbeidere, de fleste mye dyktigere enn ham selv, som han gjentatte ganger presiserer, føler han også på et stort ansvar i forhold til de valgene han tar som leder. Men hva er det han egentlig ønsker seg? Holder det ikke bare å bygge? Hvorfor er han så opptatt av utvikling? – Utvikling, ikke utbygging. Det er dét som driver meg. Utvikling av Ringeriksregionen, sier Tronrud kontant. Og det er spennenende tider for hele regionen, hvor Tronrud Gruppen har en helt sentral og avgjørende rolle. – Vi tenker langsiktig og eier alle områdene vi er med og utvikler, forteller han videre. Og det er ikke bare her i Ringerike Tronruds logo og brakkebygg er plassert. Nannestad, Lillestrøm, Asker og Bærum, Gjelleråsen og Mjøsregionen er også steder som konstant er under utvikling av Tronruds arbeidsstokk og Haakons visjonære tanker for fremtiden. DE MYKE VERDIENE – Jeg ser for meg at ungdommen kommer til å strømme til denne regionen. Men det forutsetter at vi er best på skoler, barnehager og på helse- og omsorg. For det er de myke verdiene som mennesker er opptatt av, forteller en glødende engasjert Haakon Tronrud. ”Norsia”-gutten som selv sier han bare har vært borte fra byen da han var et år i militæret. Det nye Øya-området i Hønefoss, et spennende utviklingsprosjekt ved Hønefossen er tegnet av Snøhetta. Prosjektet har fått mye positiv omtale og stort engasjement fra befolkningen. 170 leiligheter, næringslokaler, handel og kultur skal gi Øya-området nytt liv! (illustrasjon: Snøhetta). 26 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 27 BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE Vi trenger politikere som tør strekke seg og skaffe seg kunnskaper om hva som er det riktige fremover. OPPFATTER BARE GOD VILJE Foto: Anette Marcelle Hallquist Utviklingssjef Ellen Grønlund og konsernsjef Haakon Tronrud med visjonære tanker for Ringeriksregionen. – Vi har vært heldige fordi vi, gjennom virksomheten, har bygd opp sten for sten og vi har investert tilbake i bedriften. Vi har hatt en solid økonomi fordi vi har gjort mange vellykkede jobber. Dette har vi igjen investert i områder for å drive utvikling i. – Vi vil være med å tenke langsiktig. Og det å gå inn i Ringeriksregionen: – Vi eier stort sett de fleste av områdene vi utvikler. Dette gjør det mulig for oss å planlegge helhetlig og langsiktig. Det er ikke uvanlig at det går mellom fem og ti år fra planlegging til realisering. – Det er viktig for meg å ha helt fremst i hjernebarken, at vi jobber med utvikling. Og da er det noe mer enn bare å bygge en bolig, da er det å være med å utvikle boligen og området til å bli selve hjertet for de som skal bo der. At det er bærekraftig. At prosessen har foregått med materialer som er de mest riktige å bruke. Vi velger det som er grønt og energieffektivt. – Og kan vi greie oss med lokale leverandører, så er det dét vi absolutt helst vil. KVALITET OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING – Vi driver også med ustrakt kildesortering. For 25 år siden var vår bransje den som leverte mest søppel til avfallsstasjonen. Vi stod for hele 60% av alt avfallet. Dette var avfall med masse verdier. Både med hensyn til naturen og verdiene som lå i avfallet. I dag er det en helt annen tankegang rundt dette. Tronrud nevner et eksempel fra et prosjekt utført i Hønefoss: – Da vi rev, og bygget ut den gamle rutebilstasjonen var det enormt mye betongmasser som ble knust, armeringsjern som ble tatt ut og sendt til smelteverkene og som vi fikk igjen som ny armering. All den betongen vi tok ut har vært fyllmasser for andre områder i nærheten. Det å kunne transportere dette kort, det sparer miljøet. 28 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Vi eier stort sett de fleste av områdene vi utvikler. Dette gjør det mulig for oss å planlegge helhetlig og langsiktig. – Det å ta vare på ressursene vi graver ut, at vi har riktige deponier og bruksområder i nærheten betyr mye for denne bransjen, og særlig når vi tenker bærekraft. – Her tror jeg denne regionen kan gjøre mye mer enn mange andre regioner forutsatt at vi forvalter ressursene våre på en klok måte. Dette er noe av det viktigste framover. – Vi trenger politikere som tør strekke seg og skaffe seg kunnskaper om hva som er det riktige fremover, og tørre å ta de valgene. For hvis vi ikke ser mulighetene foran oss, og tar de rette valgene stopper dette opp. Da blir det hele tiden ad-hoc løsninger i forhold til hvordan vi skal drive utviklingen, og det er ikke bra. – Da får vi omkamper. Og det har vært en øvelse vi har gjort mange ganger i denne regionen: Vi har tatt for mange omkamper. – Ting tar tid, og at man skifter retning og meninger i dette tidsrommet, det gjør vi alle, også markedet. Planprosessene som vi er regulert med i Norge er både ressurs- og tidkrevende. Her gjelder det å se bildet som ligger foran oss – og tørre å legge retningen for å nå dit. – Det har aldri vært vond vilje i de tre kommunene som tilhører Ringeriksregionen, hverken hos politikere eller administrasjonen, men det er ikke lett å ha den viktige samfunnsrollen det er å forvalte en kommune. Politikeren som skal styre blir valgt til å gjøre det, det er mange pressgrupper og mange meninger. Og de (politikerne) skal være de som finner fellesnevneren. Det er kjempevanskelig, men jeg oppfatter bare god vilje her i regionen. Og så er det utrolig viktig at vi framsnakker hverandre, at vi tar ut det beste og har respekt for hverandres oppgaver, forteller en oppriktig Hakon Tronrud. – Vi kan ikke la være å ta avgjørelser. Og der mener jeg at vi også som vanlige borgere har et stort ansvar for å komme på banen, å mene noe – ha meninger. Men vi kan ikke snu meningene hele tiden. Allikevel, når vi får ny kunnskap, da er det selvsagt ofte fornuftig å snu. Men når vi har tatt en avgjørelse om å utvikle et område, så har vi gjort det, og så får vi komme videre, avslutter tømreren i det han setter fra seg Snøhettas modell av det nye Øya-området i Hønefoss, som han gjennom intervjuet har holdt rundt som om det var av porselen. At det er et nytt og kjært hjertebarn for Haakon Tronrud og hans utviklingssjef, Ellen Grønlund trenger herved ingen videre forklaring. At det vil bli realisert, er vel heller ikke overraskende. At det vil bli utviklet med hjerte for Hønefoss er også hevet over enhver tvil. Tronrud Gruppen • Etablert i 1976. • Eier av selskaper som driver entreprenør- og anleggsvirksomhet. • Markedsområde som omfatter deler av Buskerud, Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. • Hovedkontor på Hensmoen i Ringerike kommune. • Våre datterselskaper er: – Tronrud BYGG – Tronrud ENTREPRENØR – Tronrud MjøsBYGG – Oppland ENTREPRENØR – Tronrud ANLEGG. Kontakt: Haakon Tronrud, Telefon: 901 91 313 Epost: haakon@tronrudgruppen.no www.tronrudgruppen.no VINNER AV Travellers’ Choice™ 2015! “Reisen vår var helt fantastisk. De ansatte dekket et utrolig romantisk bord der vi var omgitt av levende lys – og vi hadde ikke engang bestilt denne spesialbehandlingen!” KONFERANSER / TEAMBUILDING SELSKAP / BRYLLUP Vi skreddersyr alle opplevelser og besørger god gammeldags service. Ingen arrangement er like – alle helt unike! • 45 minutter fra Oslo • 1 time fra Gardermoen • Midt i eventyrskogen Din kontakt hos Kleivstua: Astrid E. Kihle 32 16 14 00 / booking@kleivstua.no www.kleivstua.no BYUTVIKLING PÅ RINGERIKE DET NYE HØNEFOSS Ringerike kommune har mottatt et spennende innspill til mulighetsperspektiv for utvikling av Hønefoss by. TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN FOTO: MONA TENOLD LUNDEMO I nnspillet kommer fra Sparebankstiftelsen Ringerike, og er utarbeidet av arkitektene Krogness og Solgård. Innspillet som de har kalt «Hønefoss 2064», stilles uoppfordret til kommunens disposisjon. Sparebankstiftelsen understreker at dette kun er ment som et innspill for å gi næring til den pågående diskusjonen om byutvikling og vekst. – Vi har mottatt innspillet med stor entusiasme. Det er prisverdig at det finnes aktører som viser sitt engasjement for utvikling av byen og lokalsamfunnet i praksis gjennom å engasjere seg på denne måten, sier ordfører i Ringerike, Kjell B. Hansen. EN KOMPAKT, GRØNN MILJØBY – Ringerike står foran store muligheter for vekst og utvikling som følge av ny vei og bane. Det er derfor viktig å legge til rette for en utvikling av byen som er i tråd med det innbyggerne ønsker, i tillegg til at det også harmonerer med viktige utviklingstrekk i samfunnet generelt, forteller ordføreren videre. 30 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. – Innspillet vil bli benyttet som utgangspunkt for et bredt og folkelig engasjement i den videre diskusjonen om utviklingen av byen vår. Forslaget tar opp i seg noen viktige grunnleggende verdier. Verdier som jeg personlig mener bør legges til grunn i utviklingen fremover nemlig; en kompakt by med korte avstander, en miljøby som satser på kollektivtrafikken, en grønn by og en by med menneskelige dimensjoner, avslutter Hansen. INVOLVERING, ENGASJEMENT OG SATSING Og involveringen av befolkningen har allerede startet. Det har vært avholdt bymøter, både offisielle og mer uoffisielle. Lederen i lokalavisen har byutvikling og Hønefoss som regionhovedstad som tema til stadighet, og folk følger opp med leserinnlegg, folkemøter og forslag til hvordan de ønsker at byen skal se ut. Utviklere som Tronrud Gruppen benytter seg av kompetansen til det ikke ukjente arkitektfirmaet Snøhetta, når de skal visualisere og modellere ”nye Hønefoss”. – Det er fryktelig inspirerende både for meg og våre medarbeider å få jobbe med et så kompetent fagmiljø, sier Haakon Tronrud i forhold til utviklingsplanene de har for regionen. – Vi skal tørre å tenke stort og vi skal stå for det. Mye er allerede gjort: Stiftelsen Glatved Brygge har ”tatt elva tilbake” og anlagt et flott bryggeanlegg rett nedenfor den stolte Hønefossen. Entreprenører, gründere innen høyteknologi og eiendomsutviklere som AKA satser allerede tungt i regionen. EN TRYGG, SUNN OG NÆR BY – Regionhovedstaden Hønefoss har i alle år hentet sin energi fra menneskene som bor der, og gitt lyst til oss som bor utenfor til besøk for å dekke våre ”bybehov”. Enten vi bor tett på byen eller i periferien, sier Sten Magnus fra Sparebankstiftelsen. – Arkitektene Krogness og Solgård har med sitt innspill gitt liv til Sparebankstiftelsens initiativ for å fremme deltakelse i de ”store samtaler” om utviklingen av det ”nye Hønefoss”, sier Magnus. Han følger opp med å si: ”Har vi ikke et mål kommer vi ikke dit”! Den tidligere konsernsjefen i Jens Ulltveit-Moes restaurantimperium, Umoe Restaurant Group vet mye om utvikling. – Det er min overbevisning at vi på Ringerike, i et bredt folkelig engasjement, makter å sette viktige verdier i sentrum for våre diskusjoner og utviklingsbeslutninger på veien mot gode fellesskapsløsninger. – Vi må ta noen verdivalg, sier han og avslutter med sine egne: ”En trygg, sunn og nær by”. Assisterende fylkesrådmann, Linda Verde er også godt fornøyd med satsingen på Hønefoss. – Dette er en milepæl. Det er et prosjekt som vi har løst på en annen måte enn tidligere, en såkalt samspillmodell, som betyr at vi har brukt mye tid på forberedelsene. Skolen har også tenkt utradisjonelt da de helt bevisst har henvendt seg til markedet og etterspurt hvilken kompetanse de ser etter. – Det er flotte og moderne lokaler med utstyr rigget for kurs og etterutdanning som de forskjellige bransjene ønsker seg, forteller rektor Bråten. Med et allerede tett samarbeid med næringslivet er han opptatt av at skolen skal kunne utdanne mange nok med riktig kompetanse. – Vi skal forsyne området med godt kvalifisert arbeidskraft, dette er vårt samfunnsbidrag! NYE HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE Byggingen av nye Hønefoss videregående skole er tidenes skolesatsing for Buskerud fylkeskommune og har en kostnadsramme på 475 millioner kroner. Rektor Olav Bråten kan nesten ikke vente med å komme i gang. – Dette blir en av pilarene for videreutdanning på Ringerike og den er dimensjonert for flere elever enn de vi har i dag. Med plass til 800 elever og med et bredt utdanningsprogram har dette uten tvil blitt et flott og hypermoderne skolebygg. «Hønefoss 2064», et mulighetsperspektiv initiert av Sparebankstiftelsen Ringerike. Utført av arkitektene Ole Andreas Krogness og Jan Solgård. Utgangspunkt: ca. 30 000 innbyggere i Hønefoss 2064. • En kompakt by med korte avstander • En miljøby med satsing på kollektivtrafikk • En grønn by • En by med menneskelige dimensjoner Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 31 KOMPETANSE PÅ RINGERIKE Foto: Hønefoss vgs, Medier og kommunikasjon. Satser stort på Ringerike I vinter har Buskerud fylkeskommune innviet ny videregående skole til nærmere en halv milliard kroner. – Nå jobber vi i samspill med næringslivet og kommunene for at Ringeriksregionen kan få befolkningsvekst og flere arbeidsplasser i fremtiden, sier fylkesordfører Morten Eriksrød. V er viktig å kunne jobbe godt med næringsutvikling og tilrettelegging for å tiltrekke seg ny næring. Ringerike er i dag en god bostedsregion, men mange innbyggere med høy kompetanse jobber i Oslo fordi regionen har for få kunnskapsarbeidsplasser. Med økt innbyggertall er det derfor stort potensial for å utvikle næringslivet i regionen og tiltrekke seg nytt. – Samferdsel er en forutsetning, og jeg er opptatt av at man samarbeider for å få skape nye arbeidsplasser og attraktive boområder, sier Eriksrød – og viser til arbeidet som pågår med ny jernbanetrasé mellom Sandvika og Hønefoss (Ringeriksbanen) og ny E16. Jernbanetraséen skal være en del av InterCity-utbyggingen på det sentrale Østlandsområdet. Målet med satsingene er å knytte Ringerike nærmere Oslo. Man forventer at en del av befolkningsveksten fra Oslo og Akershus flyttes til Ringerike. – Når Ringeriksbanen er ferdig om en 10–12-års tid, så vil Ringeriksregionen være et steinkast fra Oslo, sier Eriksrød. – Og når E16 over til Roa kommer på plass, så er det en kjempefordel for Ringerike at vi har Eggemoen og det spennende industrieventyret som vi ser utvikle seg der, sier fylkesordføreren. – Det må være et tett samarbeid mellom lokale, regionale og statlige aktører. Vi i Buskerud fylkeskommune har stor tro på Ringeriksregionen, sier Morten Eriksrød, fylkesordfører i Buskerud. FREMTIDENS TRANSPORTSYSTEM Hovedveien gjennom Hønefoss sentrum er sterkt belastet. I følge en analyse fra Asplan Viak (2012) bor 65 % av befolkningen i Hønefoss innenfor 15 minutter sykkelavstand fra Søndre Torg. 30 % av befolkningsmengden har mindre enn 20 min gangavstand til Søndre Torg. – Vi prioriterer i årene fremover arbeidet med å lage gode løsninger for kollektiv, gående og syklende, sier samferdselssjef Gro Solberg i fylkeskommunen som mener det er potensiale for at flere velger sykkel og går. – Fylkeskommunen er opptatt av at Ringeriksregionen skal oppleves attraktiv. Det har vært nedgangstider med nedleggelser av store virksomheter. Nå ligger muligheten der for å planlegge en regionsutvikling med jernbane, kollektivtrafikk og gode veisystemer, avslutter fylkesordfører Morten Eriksrød. 2014-2019 TEKST: CARSTEN ØHRN i vet at det rundt Oslo de neste 20 årene kommer en sterkt vekst, nærmere 500 000 nye innbyggere. Ringeriksregionen er et steinkast fra Oslo, og når den veksten kommer så skal vi ha bidratt til at regionen oppleves som et attraktivt sted, sier fylkesordfører i Buskerud, Morten Eriksrød. Denne vinteren er nye Hønefoss videregående skole tatt i bruk. Den fylkeskommunalt eide skolen har kostet 475 millioner kroner og er den største skolesatsingen for fylkeskommunen de siste årene. – Det aller viktigste for fylkeskommunen er at vi sørger for at våre utdanningsinstitusjoner, i samspill med 32 Denne vinteren er nye Hønefoss videregående skole tatt i bruk. Den fylkeskommunalt eide skolen har kostet 475 millioner kroner og er den største skolesatsingen for fylkeskommunen de siste årene. (Foto: Bjørn Johnsen) Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. næringslivet og kommunene, utvikler seg sterkt og godt. Vi skal være gode medspillere, sier fylkesordføreren. – Vi arbeider i tillegg for at høgskolen på Ringerike skal utvikle seg, få nye og bedre fasiliteter, slik man har fått i Drammen og slik man etter hvert får på plass i Kongsberg, og der har vi nå god dialog med høgskolen og kommunen, sier Eriksrød. UNIKE FORTRINN Den nylig vedtatte næringsplanen for Buskerud legger stor vekt på vekst i verdiskaping og produktivitet. Ringeriksregionen skal styrke sine unike fortrinn. Det Omstillingsprosjektet Innovasjonsløft i Ringeriksregionen FOKUSERER PÅ SAMARBEID OG VEKST I NÆRINGSLIVET v Ringeriksregion på Bli med å samle bilder av en innovati sløft og #ringeriksregionen instagram - merk med #innovasjon Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 33 KUNNSKAP PÅ RINGERIKE STUDENTHYBLER GIR BYUTVIKLING Handelhøyskolen Ringerike - SETTER STANDARDEN FOR BÆREKRAFTIG LEDELSE Ringeriksregionen gleder seg over at Høgskolen og Studentsamskipnaden i Buskerud Vestfold velger å satse på utvikling av høgskolemiljøet på Ringerike. TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN FOTO: HBV H øgskolen i Buskerud Vestfold er godt i gang, og har sammen med Høgskolen i Telemark svart på oppfordringen fra kunnskapsministeren om å iverksette planleggingsprosessen med sikte på en sammenslåing fra 1.1. 2016. Styrene ved de to institusjonene behandlet saken før jul, og på Ringerike ledet rektor Petter Aasen sitt styre i diskusjonen i forhold til fusjonen med Høgskolen i Telemark. Begge styrene slo fast at en fusjon mellom HBV og HiT vil kunne styrke utdanningsinstitusjonene som regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører. På bakgrunn av dette er styrene innstilt på å vedta en fusjon. Hans Anton Stubberud, dekan ved HBV. TETT PÅ NÆRINGSLIVET Tett samarbeid med næringslivet er en stadig større forutsetning for utdanningsinstitusjoner, og på Ringerike har allerede næringslivet bidratt med betydelige midler nettopp med den hensikt å være med å sikre og utvikle høgskolen videre. Det tette samarbeidet med næringslivet er, ikke bare for høgskolen, men også for studentene en enestående mulighet for å utvikle egen kompetanse i tett samarbeid med de som til daglig ser behovet og hvilke forventninger til kompetanse som vil være aktuelt. Næringslivet på Ringerike er preget av optimisme, og særlig høykompetansemiljøene ser en spennende fremtid her. Rådmann i Ringerike kommune Tore Isaksen ser meget positiv på at Høgskolen og Studentsamskipnaden i Buskerud Vestfold velger å satse videre på utvikling av høgskolemiljøet på Ringerike. For Hønefoss, som by, representerer høgskolen en stor verdi både som tilbud og gjennom studentene som bidrar i samfunnet. Kommunen gjør sitt ytterste for å tilrettelegge for at høgskolen skal ha mulighet til å utvikle seg og sikre sin attraktivitet og konkurranseevne mot andre læringsinstitusjoner. Det er avklart at samskipnaden ønsker å etablere nye studentboliger på Campus Ringerike. De har estimert et behov for ca. 250 hybelenheter på Ringerike. Planforslaget legger til rette for god tilgjengelighet og åpner også for at flere kan bruke de nye friområdene langs elvebreddene. Rådmannen ser dette som konkrete grep som kan knytte høgskolen enda tettere til lokalsamfunnet, og bidra positivt til utviklingen av hele byen. Høgskolen vil også kunne bli et tyngdepunkt for kulturelle aktiviteter som bidrar til å gjøre området både mer attraktivt og sentrumsnært. Det tas hensyn til grønne verdier og legges opp til at området og bygninger også skal kunne brukes av andre som ikke har direkte tilknytning til høgskolen. Her er altså rådmann, høgskole og næringsliv unisont enige om at Ringerike skal ha fokus på bærekraftig utvikling i årene som kommer. STØRRE FAGMILJØER STYRKER KVALITETEN – Hensikten med fusjonen er å styrke faglig aktivitet og kvalitet. Større fagmiljøer gjør også at vi har flere å spille på i forhold til undervisning, veiledning, forskning og utvikling, forteller Hans Anton Stubberud, dekan ved Handelshøyskolen Ringerike og fakultet for samfunnsvitenskap på HBV. Han er en av flere sentrale personer som sammen skal sørge for den faglige utviklingen og fordelene ved en fusjon. Stubberud sitter sentralt på Ringerike, med sin fagkompetanse innen økonomi, ledelse, entreprenørskap, jus, IT, reiseliv, strategi og markedsføring. Han er således i nær kontakt med Ringeriksregionen, som har et stort potensial for videre utvikling. Med større fagkompetanse er det forventinger om at flere søker seg nettopp til denne regionen for høyere utdanning. – Vi skal være en fler-campus handelshøyskole som sikrer bred regional forankring med mulighet for tette og gode koblinger til næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner, forteller Stubberud videre. Men det er ikke bare lokalt Stubberud ser potensiale. – Samtidig skal vi ha nasjonalt førende miljøer med internasjonalt samarbeid – der vi har topp utdanningstilbud. Dette forutsetter større miljøer enn det vi hadde for noen år siden. Alle studiestedene blir styrket gjennom en fusjon. Vi vil da få muligheter til å strømlinje tilbudsporteføljen mer, og sikre et mangfold av attraktive tilbud til studentene, avslutter Hans Anton Stubberud. 34 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Vi har nye løsninger – med enda mer innhold! Vil du være med, så logg på! ringblad.no/merinnhold Vi har endret på innholdet i ditt abonnement, nå får du: • tilgang til alt innhold på nettbrett og mobil • tilgang til morgendagens avis i eAvis-format allerede klokken 22 kvelden før • registrer hele fem familiemedlemer på samme abonnement • alltid tilgang til oppdaterte nyheter på ringblad.no Vil du være med, så logg på! ringblad.no/merinnhold INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE HER KOMMER VERDENS FØRSTE fullskalaanlegg for produksjon av biokull Foto: Futuria AS - Vi jobber med bærekraftig og fremtidsrettet utvikling, sier daglig leder for Treklyngen, Rolf Jarle Aaberg. 36 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 37 INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE utviklingsavdelingen Buskerud – et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling – Vi er bare fortroppen, og vi skal legge til rette for fremtidens bærekraftige utvikling basert på grønn teknologi. Vi har mye på gang, forteller daglig leder for PAN Innovasjon, Magne G. Vegel. Buskerud har et sterkt og variert næringsliv. Næringslivet i Buskerud er gode på forskning og innovasjon, og hevder seg i den globale konkurransen. Buskerud som fylke står foran vekst i innbyggere i årene som kommer, og med det må vi også utvikle flere arbeidsplasser. Buskerud skal være et foregangsfylke innen verdiskaping og næringsutvikling og kjenne tegnes av nyskaping, samspill og globale vinnere. Det oppnår vi gjennom tett samspill mellom næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor. Vi har i Buskerud utarbeidet en plan for verdiskaping og næringsutvikling, og arbeider tett sammen for å utløse potensial og vekst. TEKST: TOR KRISTIAN SØRENSEN M ed fremtidens teknologi og forskning er det igjen liv på gamle tomter i Hønefoss. Mye har skjedd siden Norske Skog, Follum ble lagt ned. I fjor ble området invadert av maskiner og gjort om til landets største rivningsplass, men ikke for å legges brakk. Det skulle bygges opp igjen. Til noe nytt. Noe helt annet. Med tømmer, cellulose og grønn energi i fokus. – Vi begynner å konkretisere ting her nå og er forholdsvis komfortable med hva vi skal drive med, forteller daglig leder i PAN Innovasjon, Magne G. Vegel. FREMTIDENS NATURRESSURS Pan Innovasjon er en Siva støttet nasjonal inkubator innen skog – og treindustri, eiet av Viken Skog, Avinor, Siva, Vardar og Ringerike kommune. – Vi er bare fortroppen som skal legge til rette for fremtidens bærekraftige utvikling basert på grønn teknologi. Og vi har mye på gang, forteller Vegel noe hemmelighetsfull. Vi har et mål sammen med Avinor om å produsere jetdrivstoff i 2020. Fra sitt kontor med flott utsikt over Norske Skogs gamle anlegg på Follum, forteller han velvillig om planer, visjoner og mål for den tradisjonsrike treforedlingsindustrien som nå seiler opp som favoritt til å ta over Norges fremtidige og betydelige naturressurs – tømmerstokken. Selv har Vegel jobbet i Viken Skog siden 2008, da han ble bedt om å ta ansvaret for bioenergisatsingen deres. Før det har han mer enn tjue års fartstid fra alternativ energibransje og spesielt solenergi. – Jeg kom veldig tidlig inn i det systemet og var med og gikk opp den løypa på begynnelsen 80-tallet, hvor jeg jobbet for den finske stat og dens parallell til Statoil. Han har blant annet jobbet i FN-systemet i forhold til bistandsprosjekter med mål om utvikling og selvforsyning av kraft med utgangspunkt i solenergi og alternative energikilder. Vegel bodde mange år i Sør-Afrika hvor han jobbet for REC-systemet og kom tilbake til Norge og Hønefoss hvor han ble kjent med Ringerike gjennom utviklingen av Hønefoss fjernvarme, som i dag leverer varme til blant annet nye boligområder i regionen. Tidligere leder for Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink, spurte i sin tid om han kunne tenke seg å starte opp PAN Innovasjon, noe han takket ja til. Han bør derfor ha et godt grunnlag for å jobbe med alternative energikilder og er således et fyrtårn i den videre utviklingen av skogen som energikilde og tømmerstokken som et alternativ til nær sagt det meste. TRE ERSTATTER OLJE – Alt som kan lages av olje, kan lages av tre, forteller han ivrig videre. Bare tenk deg en plastpose, det kan jo selvsagt lages med utgangspunkt i trefiber! Og drivstoff, biokull, klær og mat. En av våre største eksportvarer, laksen, kan selvsagt spise pellets laget av fiber. Bare tenk deg mulighetene. – I tillegg er det grønn teknologi og det er bærekraftig utvikling. – ”Foods of Norway” er stadig under utvikling og vi har bare såvidt begynt, forteller han videre. I dag samarbeider PAN Innovasjon og Treklyngen med blant andre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). De har et spennende prosjekt på gang som går ut på fornying av gamle bygårder i massivt trevirke. – Et fantastisk materiale som gir et spennende byrom, forteller Vegel. I dag er det Treklyngen som disponerer arealene, og selvforsynt som de er med eget kraftverk og infrastruktur er det rigget for videre vekst og innovasjon. I Buskerud skal det være godt å starte, drive og videreutvikle bedrift. Vi skal være et godt verkskap for næringslivet og stimulere produktivitet og vekst med gode rammebetingelser, virkemidler og en politikk som støtter oppunder næringslivet. Satsingsområder i årene fremover er Vertskapsattraktivitet, Entreprenørskap, Forskning, utvikling og innovasjon, Klynger og nettverk, Kompetanse og Samferdsel. www.bfk.no BDO - ET BEVISST VALG BDO er på kort tid blitt et av landets ledende kompetansehus innen revisjon og rådgivning. Vi forener vekst med et kontinuerlig fokus på kvalitet og på å gi de beste kundeopplevelsene. Vi jobber tett på næringslivet og etablerer stabile team med riktig kompetanse tilpasset hver enkelt kunde. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. REVISJON SKATT OG AVGIFT RÅDGIVNING FORETAKSSERVICE Tjenestebredde – Bransjeforståelse – Lokalkunnskap BDO Hønefoss | Tlf: 31 00 20 20 | ringerike@bdo.no | bdo.no BDO_190x133-5_Ringerike_Naering2014.indd 1 38 Skaper resultater gjennom samhandling 17.11.2014 19:20:35 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. INDUSTRIREVOLUSJON PÅ RINGERIKE Oppdrag i høyden? Vi er bare fortroppen og skal legge til rette for fremtidens bærekraftige utvikling basert på grønn teknologi. Og vi har mye på gang! • Utleie av alle typer lifter, trucker og minikraner. • Utkjøring av maskiner med levering på hele Østlandet. PRODUKSJON AV BIOKULL Daglig leder for Treklyngen, Rolf Jarle Aaberg, kunne allerede sent i januar 2015 bekrefte at planene om verdens første fullskalaanlegg for produksjon av biokull nærmer seg en realitet på Ringerike. – Vi jobber med bærekraftig og fremtidsrettet utvikling, og i løpet av vinteren og våren faller ting på plass i forhold til produksjon av biokull, forteller han. Vi skal i gang med forhåndssalg og inngåelse av salgsavtaler nå. Når dette er på plass iverksetter vi planene om verdens første fullskalaanlegg her på Ringerike. Treklyngen har inngått et joint venture med Arbaflame, og vil allerede om relativt kort tid ha behov for kompetanse som allerede finnes på Ringerike. – Vi snakker om norsk teknologi og et globalt marked, forteller Aaberg. – Biokullanlegget vil innebære investeringer på 350–400 millioner kroner, og det er planlagt produksjon av inntil 200.000 tonn biokull i året. Dette skal gi 1 TWh fornybar energi. Bruk av biokullet innebærer en årlig CO2-reduksjon på 400.000 tonn. – Vi jobber for et samarbeid med den lokale sagbruksindustrien om levering av flis til biokullproduksjonen, bekrefter Aaberg. Aaberg har selv bakgrunn fra sol- og kraftenergi og er opptatt av en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling. STORE AREALER MED GOD INFRASTRUKTUR Treklyngen disponerer ikke bare teknologi og vilje som kan foredle fremtidens grønne gull, men har også store arealer med tilhørende infrastruktur. Nylig har de fått anlagt nye jernbanelinjer for eksport av trevirke, og nå har også Jernbaneverket forhørt seg om muligheter på Ringerike. Det skal jo som kjent bygges ny jernbane og ny InterCity-bane er allerede vedtatt. Noe som gjør at Ringeriksregionen blir å regne som en reel avlastning til Oslo-området i fremtiden. Da er det behov for plass til tog og togsett, service-haller og verksteder. Dette finnes det muligheter for på Ringerike. – Vi er blitt kontaktet av Jernbaneverket, som er i en sonderingsprosess, og vi disponerer arealer og infrastruktur som kan være attraktivt i forhold til deres behov, kan Aaberg bekrefte. 40 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. • Sertifisert og dokumentert opplæring på alle maskiner. Han er opptatt av de konkrete planene og samarbeidet med nevnte Arbaflame, men ser samtidig lenger inn i fremtiden: – Vi har et FoU-prosjekt som handler om avansert celluloseteknologi, det kan det bli noe veldig spennende ut av, sier han hemmelighetsfullt. “Vi løfter deg til nye høyder” Ringerike liftutleie AS • Follummoveien 64 • 3516 Hønefoss Tlf: 32 11 19 00 • post@ringlift.no • www.ringlift.no – Neste steg etter biokull, er biodrivstoff. Vi har et arbeidsmål sammen med Avinor om å produsere jetdrivstoff i 2020. crop marks crop marks Treklyngen AS • Datterselskap i Viken Skog-konsernet. • Ansvar for utvikling av fremtidens skogindustri. • 1 700 dekar nær Hønefoss by. • Skal forbruke 3 millioner kubikk tømmer i samspill med tremekanisk industri. • Skal bestå av komplementerende virksomheter innenfor skogsbasert industri. • Første anlegg planlegges igangsatt i 2016. Påfølgende anlegg vil komme i årene etter. • Har Nord Europas mest moderne tømmerrenseri (produksjonsanlegg for flising av tømmer). • Tilgang til varme og høytrykksdamp fra Hønefoss Fjernvarme. • Robust elforsyning. • Store arealer inkludert lagerhaller, mekanisk verksted. • Moderne kontorbygg med alle fasiliteter. • God infrastruktur for veg, jernbane og tilgang til havn. Kontakt: Rolf Jarle Aaberg, daglig leder Treklyngen AS Telefon: + 47 977 08 138 E-post: rja@viken.skog.no www.treklyngen.no Ti nye, smarte boliger fra Mesterhus: LevSmart: Mer hus til mindre pris! Mesterhus har utviklet en ny serie hus - LevSmart - som er spesielt tilpasset mindre tomter. Husene er rimelige å bygge, og åtte av dem er tilpasset Husbankens krav til universell utforming. Derfor kan du bo i huset ditt hele livet. Dette er hus for deg som ønsker et hjem hvor plass, planløsning og bokvalitet er i fokus. Her får du opplevelsen av herlige, store rom i et kompakt skall - og den gode følelsen av å ha valgt noe virkelig smart! Magne G. Vegel, daglig leder Pan Innovasjon Telefon: +47 90 17 58 19 e-post: post@paninnovasjon.no www.paninnovasjon.no Hensmoveien 32/34, 3516 Hønefoss Tlf: 32 11 50 90. E-post er: siri@mesterhus.honefoss.no mesterhus.no MATPRODUKSJON PÅ RINGERIKE 3.000 mål med grønt. Elstøen gartneri distribuerer til hele Norge. MIDT I NORGES MATFAT 42 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 43 MATPRODUKSJON PÅ RINGERIKE Foto: Anette Marcelle Hallquist. – På Røyselandet bor vi midt i Norges matfat, sier ”salatmannen” Gjermund Kristoffersen på Elstøen gartneri. Han skryter av en formidabel jordkvalitet, tilgang på friskt vann, passe mye vind, og masse, masse sol. TEKST: ANETTE MARCELLE HALLQUIST D følging. Mattilsynet tar fortløpende tester, og vi følger alle regler og avtaler. Sprøyting på produkter i utlandet er nok langt sterkere enn det vi bruker her. Nei, vi dyrker ikke økologisk, men er veldig bevisste på hva vi bruker av gjødsel, hva vi sprøyter med, og når. BLIR I FAMILIEN INTERNASJONALT KVALITET – Det er klart vi har tenkt økologisk. Mange ganger. Men tilliten til norsk matproduksjon er stor fordi vi har så strenge regler. Vi ønsker hele tiden å kvalitetssikre produktene våre, og sprøyter bare ved behov. Når vi sår ny avling ruccula, damper vi for eksempel jorda seks centimeter ned i bakken for å forhindre ugress, i stedet for å sprøyte. Mye salat leveres helt usprøytet. Men han understreker hvor viktig det er å skylle produktene før man spiser allikevel. For jorda sin del, og de bakteriene som finnes der, sier han. – Bruk av sprøytmidler er hele tiden under streng opp- 44 Gjermund Kristoffersen er femte generasjon som driver gården i Hole. e som dyrker frukt og bær her på Røyse, får også veldig flotte produkter. Hver måned kommer konsulenter fra Forsøksringen, og det blir tatt stikkprøver av jord og grønnsaker. De skryter av jordsmonnet, og sier det er sjelden de ser så store, flotte produkter som vi har her. Men så er det mange driftige mennesker i distriktet vårt også da, sier Gjermund fornøyd. Selv velger han helst kortreist mat, dersom han har muligheten til å velge. – Da vet jeg det er bra, samtidig støtter jeg lokalt næringsliv, sier han. Gjermund Kristoffersen er femte generasjon som driver gården i Hole. Med sine 3.000 mål er de blitt en industriell bedrift, og i høysesongen er det opp til 250 personer i sving her. Resten av året er de minst 100 ansatte på heltid. Fem mål med drivhus rommer alle småplantene de skal benytte i produksjonen. – Dette er ett av kravene til kvalitetsmerket ”Nyt Norge”, at vi skal bruke egenproduserte planter til avlingene våre, sier Gjermund. – Dette er en livsstil. Jeg er oppe fem om morgenen, og går ofte til ti om kvelden. Da må du like det du driver med, sier han og ler. Skulle han valgt yrke om igjen, ville han gjort det samme en gang til. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Foto: Elstøen Gartneri. NYSKAPENDE – Foreldrene mine har lagt grunnlaget for virksomheten slik den er i dag, sier Gjermund. Han forteller at de holdt på med tradisjonelle grønnsaker frem til starten av 80-tallet. Da fikk de tips av en grossist – om at fargede salater var det store. – Vi prøvde det, og på begynnelsen av 90-tallet dyrket vi spinat og ruccula. Produksjonen skjøt fart. Fra beskjedent salg på torget leverer Elstøen i dag kun til grossister, og produktene deres er å finne over hele det langstrakte landet. Ikke en dag er lik, ikke en sesong kan forutsies. – Utfordringene trigger meg, sier Gjermund, som trives aller best utendørs. Da han overtok i 2005 hadde de en omsetning på 50 millioner. – I dag vi oppe i 190 millioner. De siste ti årene har vært en rivende utvikling, sier Gjermund og smiler lurt. PERFEKT BELIGGENHET Han mener den lune beliggenheten på Røyse er perfekt, og forteller at jorden ofte holder litt ekstra på varmen og dermed forlenger sesongen. – Samtidig som det er veldig landlig, er det kort vei til Oslo og videre distribusjon, sier han. – Jeg har tre døtre, og jeg håper at ungene mine har lyst til å ta over en dag. Det er drømmen min. Den mellomste datteren min er russ i år, hun har odelen og er for lengst involvert i driften. – Hvis hun overtar her, er jeg ikke bekymret, avslutter Gjermund. HØNEFOSS HØNEFOSSSENTRUM SENTRUM I takt med at antall ansatte øker, blir også utfordringene større. – Jeg tror de fleste trives hos oss, sier Gjermund, og det er ingen tvil om at han synes det er viktig. Elstøen er den første bedriften i landbruket som er organisert. Mange av de ansatte er medlemmer i Fellesforbundet, og firmaet selv er med i NHO som ga gartneriet Nyskapingsprisen 2014 i Buskerud. De fikk prisen for å være en bedrift som tar vare på arbeidsmiljøet, og kan vise til en positiv utvikling. – Vi bruker mye tid og ressurser på HMS hos oss. Vi vil ha en trivelig arbeidsplass med færrest mulig skader og ulykker. Nå er vi nominert til samme prisen på landsbasis, og det er første gangen en landbruksbedrift er plukket ut i en slik sammenheng. Dette er gjevt, sier Gjermund stolt. Størstedelen av arbeidskraften hentes fra Polen, Litauen og Vietnam. De som har vært her lengst har jobbet her i 20-25 år. Med et såpass stort og internasjonalt miljø, har bedriften tilgang på det de trenger av oversettelser, og det kan være kjekt å ha. – Det daglige språket oss i mellom, blir Elstøenspråket, det er en helt spesiell blanding av alt, pluss litt armer og bein, sier Gjermund og ler. Han tipper han i gjennomsnitt mottar fem til ti jobbsøknader hver eneste dag. Det er mange som ønsker å jobbe i Norge. Elstøen gartneri • Etablert i 1966. • En av Norges største salatgartnerier. • Ansatte: 100 på heltid året rundt, 250 i høysesong • Omsetning: cirka 190 millioner • Leverandører: Bama, Coop, resten er gode grossister som opererer i mindre skala. • Produkter: Ca 50 produkter, herav 35 forskjellige salatsorter, inklusiv spinat og ruccula. I tillegg flere kåltyper og noen krydderurter. • Kontakt: Daglig leder Gjermund Kristoffersen Telefon: 924 23 543 / Epost: gjermund@elstoen.no www.elstoen.no Sikredeg deg leilighet i Hvelvenkroken siste byggetrinn selges nå! Sikre leilighet i Hvelvenkroken - siste- byggetrinn selges nå! 16Flotte treromsleiligheter i 4-mannsboliger - Ferdig våren 2015 3-roms leiligheter ferdigstilles våren 2015 Pris Pris fra kr kr 1.890.000 1.890.000 +++ omk. omk. Pris fra krfra 1.890.000 omk. Omkostn. Omkostn. Kun Kun ca.. ca.. kr kr 6,.000,6,.000,- Kun ca. kr 6.000,Boligfeltet Boligfeltet har har fin fin beliggenhet beliggenhet ii utkanten utkanten av av Hønsefoss Hønsefoss sentrum sentrum med med gangavstand til til barnhage, barnhage, skole skole og og byens byensOmkostn. Felleskost. Felleskost. Ca. Ca. kr kr 1.200,1.200,- pr. pr. mnd. mnd. Det populære boligfeltet har attraktiv beliggenhet medgangavstand gangavstand til Hønefoss Felleskost. kr62 1.200,P-rom/bra P-rom/bra Ca.ca. ca. 62 /65 /65 kvm. kvm.pr. mnd. fasiliteter. fasiliteter. Eiendommen Eiendommen er er utviklet utviklet av av Tronrud Tronrud Eiendom Eiendom AS. AS. Pris fra kr 1.890.000 + omk sentrum, skole, barnehage og alle byens fasiliteter. Hvelvenkroken består av Ant. Ant. sov. sov. Ca.2262 / 65 kvm. P-rom/bra. 16 treromsleiligheter - Ferdig våren 2015 Byggeår Hvelvenkroken Hvelvenkroken består består av av 67 67 boliger boliger fordelt fordelt ipå på4-mannsboliger rekkehus, rekkehus, 4-, 4-, 8-, 8-, og og 1010- mannsboliger, mannsboliger, Byggetrinn Byggetrinn 44 er er siste siste Byggeår 2014/2015 2 2014/2015 63 boliger fordelt på rekkehus, 4-, 8, og 10-mannsboliger. bygges byggetrinn byggetrinn og og bygges bygges ut ut med med fire fire stk. stk. 4-mannsboliger 4-mannsboliger (to (to leiligheter leiligheter ii første førsteNå etasje etasje og og to tosiste ii andre andre etasje). etasje). Lyse, Lyse,Ant. sov. Eierform Eierform Eier EierOmkostn. Kun ca.. kr 6,.000,Byggeår 2014/2015 Adresse Adresse Hvelvenkroken, Hvelvenkroken, moderne moderne leiligheter leiligheter med med god god planløsning, planløsning, store store terrasser, terrasser, vannbåren vannbåren varme varme og og flislagte flislagte bad. bad. Mulighet Mulighet for for å å Boligfeltet har fin beliggenhet i utkanten av Hønsefoss sentrum med gangavstand til barnhage, skole og byens Felleskost. Ca. kr 1.200,- pr. mnd. byggetrinn som består av 16 leiligheter i 4-mannsboliger (to leiligheter i Eierform Eier kjøpe kjøpe garasje. garasje. P-rom/bra ca. 62 /65 kvm. fasiliteter. Eiendommen er utviklet av Tronrud Eiendom AS. første- og to leiligheter i andre etasje). Her blir det lyse, moderne selveierleiligHvelvenkroken Ant. sov. Kontakt Kontakt Mai-Britt Mai-Britt Fægri Fægri Hvelvenkroken består av 67 boliger fordelt på rekkehus, 4-, 8-, og 10- mannsboliger, Byggetrinn 4Adresse er siste heter med god planløsning, store terrasser, vannbåren gulvvarme og flislagte Telefon 468 468Byggeår 99 99 595 595 byggetrinn og bygges ut med fire stk. 4-mannsboliger (to leiligheter i første etasje og to i andre etasje). Telefon Lyse, Eierform Kontakt Mai-Britt Fægri bad. Er du raskt ute vil det være mulig å kjøpe garasje i felles garasjerekke. Adresse moderne leiligheter med god planløsning, store terrasser, vannbåren varme og flislagte bad. Mulighet for å Telefon 468 99 595 kjøpe garasje. Hvelvenkroken Hvelvenkroken 9 9 Kontakt Telefon 2 2014/2015 Eier Hvelvenkroken, Mai-Britt Fægri 468 99 595 HANDELSHISTORIE PÅ RINGERIKE Den som ikke gjør feil, gjør for lite. Det er når du gjør samme feilen to ganger at du har et problem. IKKE PLANKEKJØRING Thoresen er på egen banehalvdel nå. Han forteller uoppfordret videre: Etter å ha avsluttet Varehandel Høyskolen, var tiden kommet for å utfordre det bestående. – Det var ikke plankekjøring, minnes Aage. – Det startet friskt. –Vi var to kamerater som takket ja til å drifte dagligvareutsalget på Ekeberg Camping i Oslo. Det skulle bli Thoresens første suksess. – Vi får si det sånn: Åpningstidene var liberale, og vi diskriminerte ingen varegrupper, humrer Thoresen. – Det er kanskje ikke er så vanskelig å skjønne hva slags kasser vi solgte mest av... – Det var mange harde tak rundt kjøkkenbordet når familien startet diskusjonen om hvordan kolonialbutikken skulle tilpasses fremtiden, avslører Thoresen. – Mutter og fatter hadde drevet sin butikk som hundrevis av andre ektepar i Norge på 50-60- og 70-tallet. Bransjen hadde utviklet seg lite. De fleste var fortsatt prisgitt kundene i nærmiljøet, forteller Thoresen, og korrigerer papirer på skrivebordet, som hadde flyttet seg en halv millimeter fra forrige justering. A Natural Born PAIN IN THE ASS KREMMER – Det er enklere enn mange tror, svarer AKA-gründeren Aage Thoresen kjapt. Han satser på å komme billig unna forklaringen på suksessen. TEKST: TERJE ANDERSEN FOTO: JON HAUGE G ründeren er vant til å få viljen sin. Det er tungt å få Thoresen på gli når temaet er snøen som falt i fjor. Mannen er ingen nostalgiker – for å si det forsiktig. Heldigvis har han mindre is i rubben når det er snakk om AKAs fremtid. Likevel lar vi ikke Thoresen slippe unna å fortelle historien fra starten. Sjefen retter på sveisen. Korrigerer to grønne mapper som ligger 1 millimeter ute av vater på skrivebordet. Han lener seg tungt bakover i kontorstolen. Det drøyer før svaret kommer. 46 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. HANS STOLTESTE ØYEBLIKK – Jeg hadde ikke endt opp som kremmer uten å ha fått dette inn med morsmelka, sier AKA-gründeren. Thoresen har levd i og med butikk i hele sitt liv. Bak ham henger et svarthvitt-bilde. Det minner om ett av hans stolteste øyeblikk. Men la oss starte med begynnelsen. Store gutter med tellekanter på skrivebordet, liker å ta ting kronologisk. I 1957 åpnet tidligere samvirkelagbestyrer Arne Thoresen og fruen Magnhild ”mann- og konebutikken” i Hønengata 42. På flyttelasset fra Krødsherad var 4-åringen, Aage. Dagligvareforretningen A. Thoresen på Hønefoss skulle bli utgangspunktet for en fargerik historie: Etableringen av AKA Lavpris i 1977. – Hva som er de tydeligste minnene fra oppveksten? Svarene kommer raskere nå: Tidlige morgener, hardt arbeid, lukten av nykvernet kaffe, Donald Duck, og godt samhold, oppsummerer Aage. INGEN OVERFLOD – Muttern og fattern lærte meg tidlig at ingenting kommer rekende på ei fjøl. Det var ingen overflod i Hønengata 42. Å drive en kolonialbutikk på slutten av 50-tallet, var mye jobbing for lite penger. Dette var lenge før ordet kolonialmajor ble oppfunnet, og lenge før butikksjefer hevet milliongasjer . ”Arvingens” utsikter var mye slit og seine kvelder. En lovende fotballkarriere ble parkert på sidelinjen. Midt på 70-tallet ble all ungdommelig pågangsmot fokusert på ”butikk”. Veien framover skulle preges av nye ideer og dristige valg. – Ideene mine skremte selvsagt foreldrene mine. Jeg var en ”pain in the ass”, innrømmer AKA-gründeren. – Ung, utålmodig, utaktisk og uutholdelig. Jeg ba muttern og fattern å forkaste prinsippene de hadde drevet etter i mer enn 20 år. I ettertid er det et mirakel at de gikk med på planen min, innrømmer Thoresen. – I 1977 visste altså en 23-åring fra Hønefoss alt mye bedre enn de fleste andre? – Jepp, sånn var det smiler, ”opprøreren”. Far og sønn allierte seg med den lokale kjøpmannen Knut Braathen. Arne, Knut og Aage ble etter en idedugnad til AKA Lavpris. Deretter gikk ting fort. – Markedet var overmodent for ideer ala AKAs, fastslår Aage. – Selv fattern innså dette! Dagligvarebransjen trengte mer effektive driftsmodeller. SÅRBARE KJØPMENN På slutten av 70-tallet aksepterte flere å sette seg i bilen for å jakte på de beste tilbudene. Kjøpmannen på hjørnet ble sårbar. Lavpris-butikken var født. – Vi var tidlig ute, slår Thoresen fast. Etterhvert skulle det bli mye ”brød og sirkus”. Sjokkpriser og trailersalg. På begynnelsen av 80-tallet var Hønefoss Norges ”billigby nummer 1”. Uten å snu seg peker han på svarthvitt bildet som henger på veggen bak ham. En stolt ”ungkalv” i slutten av 20-årene, sammen med to middelaldrende menn. – Fattern, Knut Braathen og jeg – i dress og slips. Vi lekte ikke butikk på 80-tallet... Trioen på bildet markerte åpningen av AKAs nye store dagligvarebutikk i Osloveien i 1982. AKA feiret 5 år. – Denne butikken passerte 100millioners grensen i 1985, forteller Thoresen, med dårlig skjult stolthet. Det hadde ingen i Norge klart tidligere! Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 47 HANDELSHISTORIE PÅ RINGERIKE AKAs nye toppsjef Paal E Haakensen i hyggelig prat med lokal kjøpmann. Vår nye toppsjef har gått gradene fra assisterende tomflaskestabler, og helt til topps. Åpenbare talenter overser man ikke. Å møte 80-tallet med nye tanker, var avgjørende. – Kunnskap og ideer er forutsetningen for fremgang, mener Aage. Han minner om at AKA ikke var alene om gode ideer og viljen til å lykkes. Norsk dagligvarebransje hadde flere utålmodige sønner som ville forandre ”verden”. – Historien om Rimi og den formidable suksessen REMA, har likhetstrekk med AKAs. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan har en tilsvarende bakgrunn. AKA OG JEG BLIR SMÅGUTTER – Sammenliknet med Hagen og Reitan blir selvsagt AKA og jeg smågutter, slår gründeren fast – i et anfall av kledelig beskjedenhet. Ikke minst har REMA og Reitan vært usedvanlig dyktige, skryter Thoresen. 80-tallet ble likevel en suksess også for AKAgründeren. Det kostet lange dager og mange søvnløse netter. Stikkord som hus, hjem, barn og foreldremøter, får AKA-gründeren til å flakke ørlite med blikket. Han henter seg raskt inn, og deler ut en bukett virtuelle blomster til kona. Uten Mona i ”base camp”, hadde jeg vært sjanseløs. De to har vært et sammensveiset lag siden tenårene. På 80- og 90-tallet var AKA konkurrenter til mange av de kjedene som siden har blitt selskapets nærmeste samarbeidspartnere. – Det er veldig inspirerende å jobbe med dyktige og kravstore leietakere, mener Thoresen. Han har en livsvarig fasinasjon for handel generelt og for dagligvarebransjen spesielt. – Handelsnæringen har utviklet seg i kvantesprang siden 70-tallet. Thoresen ser det som et privilegium å ha opplevd ”revolusjonen” fra innsiden. AKA brukte 20 år på å utvikle seg fra ”mann- og konebutikken” til en landsdekkende kjede med milliardomsetning. – Heldigvis fikk fattern oppleve at livsverket fikk vind i seilene. – Fattern holdt det gående, og møtte opp gry- 48 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. tidlig hver dag på rampa for å kontrollere varene, minnes Aage med et smil. – Og muttern på over 95 år er fortsatt krystallklar, og levende opptatt av hva som skjer. Etter drøyt 20 års drift av AKA, tok Thoresen en ny og stor avgjørelse. Året er 2000. AKAs inntreden i det nye selskapet NorgesGruppen, ga Thoresen-familien en liten bit av ei gigantisk kake. I etterpåklokskapens lys ser alle at det var smart å ”pante” dagligvarekjeden AKA inn i en 5,2% andel av NorgesGruppen. Prosentandelen skulle siden representere store verdier. – NorgesGruppens suksess overgikk alles forventninger – også mine, innrømmer Thoresen. I Styret til NorgesGruppen gjorde Thoresen en innsats som han fikk mye ros for. Ikke minst av NorgesGruppens største eiere Joh. Johanson brødrene. – Det er jeg som skal takke, parerer Thoresen. – Arbeidet med NorgesGruppen ga meg kunnskaper og inspirasjon fra mange av de dyktigste og klokeste hodene i bransjen. Ny kunnskap og nye ideer har vært en gjennomgangsmelodi for Thoresen. I 2011 besluttet Thoresen å gjøre et nytt radikalt veivalg. AKAs aksjer i NorgesGruppen ble ”vekslet” inn i penger, og et betydelig antall handelseiendommer. AKA ble født på ny – som et eiendomsselskap. FINNES DET EN DIAGNOSE? – Det er mulig det finnes en diagnose for dette, humrer Thoresen fra dypet av kontorstolen. Men først og fremst handler det om en arbeidsglede. Den deler jeg med familien. – Det ligger i genene. – Gleden er ikke annerledes i dag enn den var på ved kjøkkenbordet i Hønengata 42 på 70-tallet. – Eiendomshandel og eiendomsdrift var ikke fremmed for AKA, da beslutningen ble tatt i 2011. Vi hadde drevet med eiendom fra tidlig på 80-tallet. – Men aldri som hovedbeskjeftigelse. Først og fremst håper gründeren at AKA fortsatt blir oppfattet som nyskapende. – En forutsetning er å slippe til nye ideer, innrømmer Thoresen. – Om jeg møter nye ideer fra barna, eller fra medarbeiderne mine med skepsis? Kanskje. Men da må de ikke gi opp. De må slåss for det de tror på! Få år etter at AKA besluttet å gå inn i eiendomsbransjen, har mye skjedd. Ved utgangen av 2014 har AKA 124 handelseiendommer over hele Sør-Norge. AKA har blitt ett av landets største privateide eiendomsselskaper. Kundene er landets største butikkjeder. Engasjementet er vårt viktigste fortrinn, mener Thoresen. – Vårt fokus er på kjøpmennene og på beslutningstakerne i kjedekontorene. Det er deres visjoner, drømmer og mål vi skal bidra til virkeliggjøre, mener Thoresen. Det er ikke tilfeldig at selskapet i dag ledes av en tidligere butikksjef fra egne rekker. – Vår nye toppsjef har gått gradene fra assisterende tomflaskestabler, og helt til topps, forteller Thoresen stolt. – Paal E Haakensen, ansatte jeg i en av våre første butikker. – Åpenbare talenter overser man ikke. Nå leder Haakensen AKA etter den filosofien som har preget selskapet siden 1977. AKAs modell fungerer. – Bekreftelsen får vi når kjøpmannen skryter av AKA til kolleger, og til beslutningstagerne på kjedekontorene. – Da har vi lykkes i å levere den beste eiendommen, den beste servicen og det største engasjementet. Summen av dette gjør AKA til et førsteklasses eiendomsselskap for førsteklasses samarbeidspartnere, mener Thoresen. For oss på sidelinjen er fotball galskap – herlig galskap og herlig fellesskap! EGEN FILOSOFI AKA-gründeren peker ofte på skiltet som har stått på skrivebordet hans siden 70-tallet. Der står det: Kom ikke med problemer – kom med løsninger. Som Hønefosspatriot mente han at AKA burde gi noe tilbake til byen. Thoresen-familien har satset millioner på Hønefoss Ballklubb og på byggingen av fotballstadioen AKA Arena. Engasjementet sluttet ikke med det. Familien bygget også Hønefoss Arena i kompaniskap med de regionale kommunene. Flerbrukshallen på nesten 13.000 kvadratmeter stod klar i januar 2015. – Den gamle fotballspilleren, ler godt av de som i sin tid hevdet at AKA-gründeren engasjerte seg i HBK for å pynte på formuen. – Man kan beskylde meg for mye, men naivitet er ikke en av mine største laster, gliser Thoresen. – For oss på sidelinjen er fotball herlig galskap og herlig fellesskap! Kanskje har livets skole gitt AKA-gründeren mer lyst til å bidra. – Som mange andre i lokalmiljøet, har jeg tanker om hva som er viktig og riktig for lokalsamfunnet. AKAs virksomhet er nasjonal, presiserer Thoresen. Som Hønefoss-patrioter ønsker imidlertid Thoresen-familien å stimulere til byutvikling. Derfor har selskapet satset friskt på Hvervenmoen. Området rett utenfor Hønefoss er i ferd med å forvandles fra tett furuskog til et spennende område for handel og kontorer. – Ringerikes Ordfører Kjell B Hansen har kalt Hvervenmoen en spydspiss i utviklingen av regionen. – Vi håper han har rett, sier Aage Thoresen. Ringeriksregionen trenger flere spydspisser. Et lokalpatriotisk engasjement var også utgangspunktet for at AKA allierte seg med Tronrud Engineering og Tronrud Gruppen i det som ble ”Ringeriksløsningen”. – Et prosjekt for å skynde på utviklingen for vei og bane, forklarer Thoresen. Noen millioner er brukt på PR og lobbyvirksomhet rettet mot sentrale myndigheter. I Thoresens kremmerhus er ikke samfunnsutvikling mye annerledes enn det å utvikle eiendommer. – Du må sørge for at folk kommer fram. Du må utnytte beliggenheten, og du må fremstå med skikkelighet, er Thoresens oppskrift. Strategien for AKA de neste 6 årene er lagt av neste generasjon. – Datteren min Guro og sønnen Hallvard er eiere og aktive i selskapet. De har besluttet at AKA skal vokse – raskt og målrettet. Det gleder Thoresen. Selv forsøker AKA-grunnleggeren å ikke være en 7. far i huset. – Om vekstambisjonene ikke er krevende og ambisiøse? Thoresen lener seg over bordplata og skyver skrivebordskiltet sitt helt fram mot kanten. Det er ikke mulig å overse skriften på veggen…”Kom ikke med problemer – kom med løsninger”… Point taken! 10 milepæler 1957: Magnhild og Arne Thoresen flytter fra Krøds- herad, og etablerer A. Thoresen i Hønefoss. 1977: Arne Thoresen, Knut Braathen og Aage Thoresen etablerer AKA Lavpris AS. Første driftsår viser en omsetning på ca 40 millioner kroner fra to små forretninger. Det er 10 ganger mer enn familien Thoresen hadde omsatt for i den lille mann- og koneforretningen. 1982: AKA feirer 5 års jubileum, og etablere en ny og stor AKA-dagligvareforretning i Osloveien i Hønefoss. 1985: AKA Osloveien blir den første dagligvarebutikken i Norge som bryter den magiske 100-millioners grensen i omsetning. Hønefoss kåres til Norges billigby av Dagbladet. AKA gjør sin første store eiendomshandel når de kjøper KEFAS-bygget i Drammen 1987: AKA feirer 10-års jubileum og etablerer stadig flere dagligvareforretninger. Ideen vokser seg stor. 1997: AKA blir til AKA/Spar. En landsdekkende kjede etableres. Omsetningen passerer 10 milliarder. 2000: AKA går med full styrke inn i NorgesGruppen, mot en aksjepost på 5,2%. AKA er ikke lenger direkte involvert i dagligvarehandel. 2011: AKA avhender sine aksjer i NorgesGruppen i bytte mot kontanter og eiendom. 2013: AKA utvikler sin eiendomssatsning i stort tempo, og passerer 100 handelseiendommer. 2014: AKA legger bak seg et nytt godt år, med 124 handelseiendommer spredd over hele Sør-Norge, og legger ambisiøse planer for ytterligere vekst. Aage Thoresen trer tilbake og Paal E Haakensen ansettes som ny daglig leder i AKA. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 49 GRÜNDER PÅ RINGERIKE I Det er alltid plass til en vinner, men det er kundene som bestemmer om man kan kalle seg det, ikke en selv. 11 år har han servert ringerikinger og tilreisende smaksrike retter, først i Sundgata, senere i lokalene i Storgata 12, men i mai 2012 utvidet han også sitt konsept med en restaurant på Gjøvik, før han i 2014 etablerte Salt & Pepper Asker. Ekspansjonsmulighetene har kommet til etter et samarbeid med tidligere administrerende direktør i Umoe Restaurant Group, Sten E. Magnus fra Hønefoss. Også en lunsjresturant, Chilipepper, har han fått tid til å utvikle, kun et steinkast unna Salt & Pepper Hønefoss. Med Chilipepper fant han en nisje, med Salt & Pepper traff han bredt. – Jeg får lov til å gjøre det jeg er god til, og opplever stor tillit, fortsetter Sang. Det er tydelig at han trives i rollen som restauranteier i flertall. Og flere skal det bli. Målet er å utvide med én ny lokasjon i året. – I denne epoken handler det om å lykkes i bransjen, om å strene etter være en vinner. Det er alltid plass til en vinner, men det er kundene som bestemmer om man kan kalle seg det, ikke en selv, presiserer han. Varemerket for Salt & Pepper er, og har alltid vært, en variert meny og lave priser. Folk skal ha råd til å spise på Salt & Pepper. I stedet for å bruke store summer på markedsføring, ønsker Sang at maten og restaurantopplevelsen skal tale for seg. – Business handler om å levere. Det er også noe jeg har tilegnet meg gjennom den norsk-vietnamesiske oppveksten. Den dagen jeg ikke klarer å levere, er det på tide å gi seg. FARLIG FLUKT TIL NORGE SALT, SØTT, SURT – men aldri bittert Det har vært mange epoker i livet til vietnamesiske Sang Ho, som kom hit til landet som flyktning i 1979. I dag jobber han hardt for å lykkes i restaurantbransjen med sin stadig voksende kjede av populære spisesteder. Den første epoken handlet ikke om business, men likefullt om å overleve. TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: SALT & PEPPER 50 Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. Den første epoken i Sang sitt liv handlet ikke om business, men likefullt om å overleve. For 35 år siden flyktet åtte år gamle Sang sammen med sin far, seks søstre, sin høygravide mor og storebror på 18 år fra et krigsherjet Vietnam. Et norsk tankskip fraktet den lille familien til Japan, hvor et transittmottak ventet. Sang fikk en lillesøster, og turen fortsatte videre til Norge og Haraldseth utenfor Hamar. – Vi ankom Norge vinteren 1979, kun iført sommerantrekk. Vi ble raskt tatt vare på, og fikk utdelt pledd på bussen på vei til mottaket. Det er egentlig et under at jeg sitter her i dag, sier Sang. MISTER FOTFESTET Sang ble på Hamar i 10 år, inntil moren døde av kreft. Moren hadde vært navet i familien, styrt husholdningen og vært den alle støttet seg til. Sang hadde gjort det svært godt innen idrett og var heller ikke håpløs på skolen, selv om moren hadde sett på ham som en ”sportsidiot”. Hun ville heller at han fikk seg ordentlig utdanning. Tapet av moren medførte en oppløsning av familien. Sang sluttet på skolen og flyttet til Oslo, hvor han bodde hos kamerater og tok strøjobber, blant annet på en bondegård. Han var vant til hardt arbeid, og likte at det ble forventet noe av ham. Likte å tøye grensene for hva kroppen kunne tåle. RESTAURANTEIER Så treffer han kjæresten og hans nåværende kone, Inez Le, og pendelen begynner å svinge i en annen retning. En ny epoke starter. Han tar opp fag, trener, skaper rutiner i hverdagen. Tilbyr studentene han bor med å lage maten hvis de tar oppvasken. Starter på – og full- fører en ergoterapiutdannelse. Jobber som sjåfør for en pizzeria, og tilfeldigheter gjør at han også starter å lage pizza til kundene. Han får tilbud om å overta driften, men takker nei. Så ønsker en kamerat å starte en restaurant, og forteller at han trenger en partner. Sang takker ja. De driver restauranten i to år, før deres veier skilles. – Vi tjente 50.000 kroner på to år. Jeg satt igjen med en bollekutter, deigmaskin og pizzaovn, betalt med studielånet. Det var likevel godt investerte penger, sier Sang med et smil. Arbeidsverktøyene blir gode å ha når han og kona til slutt kan realisere Den Store Drømmen: NYE IDEER, NYE LOKALER – Målet har alltid vært å starte egen restaurant, og det ble endelig nådd da vi kjøpte lokalet i Sundgata 14 i 2001, tidligere Syd dagligvare. Det er revet nå. Jeg kunne ingenting om å bygge en restaurant, og måtte spørre hvordan man setter opp en lettvegg, forteller Sang. For syv år siden fikk han muligheten til å ta over lokalene i Storgaten 12, og Salt & Pepper ble til. Underveis har restauranten stadig blitt oppgradert og pusset opp. Det siste tilskuddet, utestedet Juvelen, har også blitt endret i løpet av det siste året. Fordi han for én gangs skyld ikke leverte. – Jeg valgte å stenge i januar, og oppgraderte blant annet på lyd og lys. Vi åpnet på nytt i august, og da tok det seg opp. Siden oktober har vi hatt fullt hus her. Det er tøft å bygge opp noe fra grunnen av, forteller Sang. GODE VERDIER – Om jeg er kontrollfrik? Nei, man må lage systemer og ha rutiner, men jeg lytter til andre. Den som ikke lytter til andre, lærer aldri, forteller han. Det er visdom og åpenbart en del erfaring i de ordene. – Du kan si at jeg har gått gradene, men på veien har jeg hatt flinke folk rundt meg. Ringerikingene har tatt godt i mot meg og hjulpet meg på veien. Hvorfor har nettopp du lykkes? Din vei til suksess har vært krevende. – Mine største fordeler er at jeg har masse guts og har tatt med det beste både fra den vietnamesiske og den norske kulturen. Jeg har skaperkraft, og er best under press, konstaterer han. – Gjennom Sten Magnus har jeg også fått en trygghet, en ny synsvinkel. Jeg har gått en god skole gjennom han. Det har blitt min utdanning. Lager du fortsatt mat? – Ja, jeg trår til når det trengs, og foretar også opplæring av nyansatte. Jeg er med i alle ledd av driften, det er viktig for meg. Sang hviler sjelden. Han er den første som kommer på jobb, og den siste som går hjem. Også i helgene er han på plass. Kona Inez Le jobber dessuten også på restauranten. Hønefoss har blitt en base for familien, som også består av to døtre på 3,5 og 1 år. Jeg føler meg hjemme i Hønefoss. Det er en ny etappe i livet. Mitt fokus er på nåtiden og fremtiden. Så får vi se hva den bringer, sier han med et lurt glimt i øynene. Annonsebilag utgitt av Ringeriksregionen. 51 Armani-dresser funker dårlig på Hønefoss AKA er ikke som andre eiendomsselskaper. Armani-dresser og stramme slipsknuter funker dårlig på Hønefoss og i vår bransje. Vårt fokus er førsteklasses handelseiendommer til førsteklasses leietakere. AKA er eiendomsselskapet av kjøpmenn for kjøpmenn. Vi vet hva som kreves. Våre folk har kunnskaper man kun får i “felten”. For AKA er handelseiendommer ekte lidenskap - det merker våre leietakere. En gang kremmer - alltid kremmer. Førsteklasses handelseiendommer til førsteklasses samabeidspartnere www.aka.no
© Copyright 2024