STRIKK - Klikk.no
Det mektige INNHOLD Nummer 20 – 21. september 2015 Pavepalasset i Avignon 102 8 KJERSTI: –Jeg ble et bedre menneske etter ulykken RE PORTASJ E R 4Jacquelines leting etter far 8 Kjersti ble et bedre menneske etter ulykken 16 Levende kultur på Valbjør Gard 102Palasset i Avignon 106Kryss og tvers HÅNDARB E ID 39–93 94 Åses lune hjørne MATG LE DE 30Varmende supper 34Smått & godt 36 Enkle desserter LESE LYST 108 Kammerpiken Klara (4:10) 114 Den rette jenta 120 50 års krisen forandret alt 52 Lekker 30 tunika Smakfulle SUPPER KRYSSORDB L ADET 59–74 DE G RØNNE SIDE NE 96Hagepostkassen 98Fargesprakende blader VARIG E VE RDIE R 38Tro & liv 127Inspirasjon HE L SE OG EG E NPLE IE 83 Strikkesett til minstemann 102 22Syk av medisiner 26Spør sosionomen ullbukse SMÅT T OG STORT 68Loppetorget 122Venneringen 124Hjem og antikk 88 FORSIDE: FOTO: ESTEN A. BORGOS STYLING: INGER JOHNSRUD 2 FA M I L I E N 20 /15 50 Varm Tradisjonell herregenser 122 40SIDER STRIKK 16 Levende kulturarv på Valbjør gård Familiejakten Jeg tror de fleste av oss vil strekke oss svært langt hvis vi var på jakt etter vår ukjente familie, for det er spennende å lete etter en del av ens egen historie. En del av en selv, faktisk. Utvandringer, adopsjoner, feider og misforståelser–det er bare noen av årsakene til at familier og slekter splittes, for aldri å finne sammen igjen. Trist og vondt der og da, samtidig som det skaper nærmest åpne sår i generasjoner fremover. Ikke rart at slektsgransking er blitt så populært; når mulighetene byr seg vil jo de fleste gjerne skaffe seg kunnskaper om sin herkomst. Selv vokste jeg opp med historien om min farfars eldste bror, Julius, som dro til USA i 1901-årene. På den tiden var det mange som reiste «over dammen» for å søke lykken, og bare de færreste kom tilbake igjen. Heller ikke Julius returnerte, men historiene om ham forble i gamlelandet. Hans tvillingsøster, farfars storesøster, glemte aldri broren som levde hele sitt liv på den andre siden av havet. Flere forsøk på å få kontakt med Julius eller hans etterkommere strandet, og vi ga opp å få kontakt med den grenen av familien. Julius’ tvillingsøster døde uten å treffe sin bror igjen. Og der kunne historien ha sluttet. Men i sommer kom hittil siste kapittel: Da fikk jeg nemlig en henvendelse på nettet fra en som presenterte seg som Julius’ barnebarn, altså min tremenning. Til min overraskelse syntes jeg det var veldig stor stas å få kontakt med henne, Marilyn. Hun hadde mye å fortelle om sin familie og sendte meg de to bildene som eksisterer av hennes bestefar Julius. Etter dette har vi opprettholdt kontakten og nå gleder vi oss begge til et møte neste sommer – på stedet der våre bestefedre en gang ble født! På bakgrunn av mine egne erfaringer, skjønner jeg godt Jacqueline (s. 4) som hele livet har «lett» etter en del av sin familie som hun var sikkert på eksisterte. Og hun lykkes. I dag er hun mer enn lykkelig over at hun nå har funnet slekten og dermed føler seg komplett. Det er vel gjerne slik med oss mennesker at vi til tider kan bruke vel så mye tid på å finne det vi savner, som på å sette pris på det vi tross alt har. For det vi har er som gullet i livet og limet i tilværelsen, mens det du kan finne er en ekstra bonus. INGVILD HAGEN Redaktør i Familien FA M I L I E N 20 /15 3
© Copyright 2025