Utdanning 15 2015
Min favorittlærer | 20 Læreren som vekket sanggleden Fotoreportasje | 26 Skitt! Reportasje | 22 Barnehagen gjorde ikke jobben Frisonen | 31 Håvmesteren 15 18. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Gratis skolelunsj Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no 15 18. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no 12 Hovedsaken: MATBOKS ELLER VARM LUNSJ Retten til et daglig gratis skolemåltid til alle elever er politisk omstridt og derfor ikke innført i Norge. I Sverige ble en slik rett lovfestet for grunnskolen i 1997. Siden har ingen politikere der foreslått å kutte det ut. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Frisonen 31 20 Hobbyen til Jostein Bærø Engdal har ført ham og familien til blant annet Indonesia, Malaysia, Colombia og Honduras. Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Aktuelt 25 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 Aktuelle bøker 32 Glimt Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Minneord Lov og rett Fra forbundet 33 34 40 46 50 51 55 56 Min favorittlærer – Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, sier Heidi Gjermundsen Broch om sin tidligere lærer Sverre Trandem. Her ser vi de to helt til venstre, under et julespill. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu 30 Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Fotoreportasje Nylig fikk Hauger gård i Asker i Akershus besøk av to andreklasser fra Lysaker skole i Bærum. En elev får kjøre i trillebår, dyttet av Astrid Linstad. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 22 Forsidebildet Elev Emil Taflin foreslår at nordmenn kan betale litt mer skatt, slik at også norske elever kan nyte et gratis varmt skolemåltid i kantinen hver dag. Foto: Erik M. Sundt Barnehagebetaling i retten Et foreldrepar nektet å betale for barnehagen. De mente barnet deres ikke fikk det pedagogiske tilbudet de var forespeila. Tingretten holder med i det siste, men ikke i at foreldrene kan holde betalingen tilbake. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Politikere som overdøver hverandre Årets valg er overstått, men i skrivende stund vet vi ikke hvordan det er gått i de mange kommunene og fylkeskommunene rundt om i landet. De siste meningsmålingene før valget viste at det ville bli jevnt mange steder, ikke minst i Oslo og Bergen. I hovedstaden har det vært borgerlig styre i 18 år, i Bergen i 12 år. I Trondheim lå det an til fortsatt rødgrønt styre, i Tromsø kunne det bli et skifte fra blått til rødt, og i Stavanger pekte det i retning av fortsatt borgerlig flertall. Det har vært en intens valgkamp med harde utfall i ulike retninger, og saklighetsnivået har ikke alltid vært det beste. I verste fall kan det ha påvirket valgdeltakelsen i negativ retning. I TV-debattene legges det opp til tøffe dueller og høy temperatur. Erna mot Jonas, Siv mot Audun og Torbjørn mot Trond. Vi synes det er flott med tydelige standpunkter og klar tale, men det er ikke bra når partiledere, statsråder og andre toppolitikere står og skriker til hverandre og gjør alt de kan for å avbryte hverandre midt i et resonnement. I partilederdebatten på TV2 noen dager før valget var det nesten umulig å få med seg hva de ulike politikerne egentlig sa. Støynivået var rett og slett for høyt. I slike debatter er det ingen vinnere, bare tapere. Vi skal likevel ikke tegne bildet for dystert. Det har tross alt vært flere gode debatter om sentrale temaer i løpet av valgkampen. Skole har som vanlig vært et viktig tema, og det ble blant annet løftet fram under Arendalsuka i første halvdel av august. Spørsmålet om lærertetthet har det vært flere runder om. Til og med Høyre sier nå at dette har betydning. Men det største regjeringspartiet vil ikke være med på å fastsette en egen norm for lærertetthet. Det skal kommunene selv få bestemme. Med den økonomiske situasjonen brorparten av de norske kommunene er i, vet vi dessverre godt hvordan det ender. En sak som har overskygget alt annet de siste ukene, er alle flyktningene som strømmer til Europa – hver eneste dag. Tidligere har Hellas, Italia og Spania merket det i størst grad, nå må samtlige land stille opp. Ingen kan lenger stille seg på sidelinjen. Folk over hele Europa ønsker å hjelpe til så godt de kan, og det er både rørende og imponerende å se hvor stort engasjementet er, også i Norge. Nå må både lokale og sentrale myndigheter følge opp og legge til rette for at små og store får det tilbudet de trenger og har krav på. Barnehage og skole er noe av det mest grunnleggende, i tillegg til bolig, mat og klær. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Aktuelt Fem yrkesfagutvalg skal gjøre utdannelsen mer arbeidslivsrettet HÅP: Med utvalgene håper kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å gjøre utdannelsene mer relevante for arbeidslivet. – Vi vil dra inn bransjeforeninger og arbeidstakerorganisasjoner for å diskutere fagopplæringen de har sterkt eierskap til, sier han. ©NTB Kosthold – Elever bør få skolelunsj Majoriteten av de 500 som har svart på Utdannings rundspørring, mener elevmåltidet bør være variert. FOTO BO MATHISEN Heldagsskolen kan gjøre skolemåltidet viktigere Etter at Danmark nylig innførte heldagsskole inkludert 45 minutter fysisk aktivitet, er skolemat på nytt blitt et hett politisk tema der. En rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere viser at tre av fire mener at elevene bør få skolelunsj hver dag. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Bare 21 prosent mener at elevene ikke bør få tilbud om et skolemåltid hver dag. 3 prosent av de spurte svarer «vet ikke». 500 lesere har svart på spørreundersøkelsen. Majoriteten mener måltidet bør være variert. 14 prosent vil at elevene får tilbud om et varmt måltid daglig, 5 prosent foreslår brødmat og 3 prosent frukt og grønt. Samtidig svarer 72 prosent at måltidet bør bestå av en kombinasjon av disse ingrediensene. Halvparten vil ha gratis skolemåltid Halvparten av de spurte mener elevene bør få tilbud om et gratis skolemåltid hver dag. 39 prosent foreslår at elevene betaler en egenandel. 4 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 De som har svart er ikke interessert i oppgaven å tilberede lunsj til elevene. Bare 0,3 prosent svarer at de kunne tenke seg denne oppgaven. 11 prosent mener imidlertid at elevene bør kunne bidra til å lage skolemåltidet. Hele 75 prosent mener at måltidet bør tilberedes av kantinepersonale. Myndighetene krever at elevene skal ha minimum 20 minutters lunsjpause. Majoriteten av de som svarer, mener 20 minutter er for lite. 49 prosent mener 30 minutter er nok. 39 prosent mener at 45 minutter holder. Bare 9 prosent synes 20 minutter er passe. Tre prosent synes at lunsjen bør vare mer enn 45 minutter. 94 prosent mener måltidet er viktig for læringen Lunsjen er det viktigste måltidet Når leserne blir spurt om de mener skolemåltidet er viktig for barnas læring, svarer 94 prosent bekreftende. 44 prosent mener måltidet er svært viktig, 37 prosent viktig og 13 prosent litt viktig. Bare 5 prosent svarer at måltidet ikke er viktig for læringen. På spørsmål om hvilket måltid som er viktigst å få, svarer 73 prosent at lunsjen er viktigst. 21 prosent svarer at de synes en skolefrokost er viktigst. >Les mer om skolemat på side 12–17. I en fersk undersøkelse blant elever på 8. trinn svarer 75 prosent at de føler seg sultne i løpet av dagen. 93 prosent føler seg trøtte. Undersøkelsen er gjennomført av Kosmos, Nationalt Videncenter for Kost, Motion og Sundhed under University College Syddanmark. «Skolereformen har dessverre ikke medført økt fokus på skolemat,» skriver videncenterchef Børge Koch i Kosmos i Folkeskolen. For øyeblikket pågår det en politisk debatt om heldagsskolen også i Norge. SV vil gjerne innføre heldagsskole, men i Arbeiderpartiet er det skepsis. Høyre og Fremskrittspartiet sier et klart nei til heldagsskole og også Utdanningsforbundet er imot. Venstre har skiftet syn og støtter nå heldagsskole, men Kristelig Folkeparti er imot. Både i Danmark og Norge er det fortsatt mest vanlig at elevene i grunnskolen har med matpakke. 13 millioner barn i Midtøsten får ikke mulighet til skolegang Oslo Høyre vil ha 1140 flere undervisningstimer ANGREP: Konfliktene i Midtøsten har fratatt over 13 millioner barn skolegangen, viser en ny FN-rapport. Flere enn 8850 skoler er gjort ubrukelige, ifølge Unicef. I 2014 dokumenterte Unicef 214 angrep mot skoler i Syria, Irak, Libya, Sudan, Jemen og Palestina. ©NTB MER FAG: Høyre vil at Oslo-elevene gjennom hele grunnskolen skal ha tre timer ekstra i uken; en i matematikk, en i norsk og en i fysisk aktivitet, ifølge Aftenposten, som har regnet ut at dette blir 1140 ekstra undervisningstimer i grunnskolen. Tilsyn Marihøna gårds- og friluftsbarnehage Privat barnehage med fire avdelinger. Bruker elementer fra Montessori-pedagogikken, der «barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden». Arbeidsavtalene er bare ett av fire forhold der Arbeidstilsynet har gitt barnehagen varsel om tvangsmulkt. Driver og bruker eget fjøs i det pedagogiske arbeidet. ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK Avtalemangler ga mulkt Arbeidstilsynet har varsla Marihøna Montessori barnehage i Ringsaker i Hedmark om tvangsmulkt på grunn av mangelfulle arbeidsavtaler. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Arbeidsavtalene er bare ett av fire forhold der Arbeidstilsynet har gitt barnehagen varsel om tvangsmulkt. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, men dette var ikke på stell ved Arbeidstilsynets tilsyn i barnehagen 15. mars i år. I tilbakemeldinga fra barnehagen 17. juni var noe retta opp, men ikke alt. Helse, miljø og sikkerhet ikke tilfredsstillende Situasjonen var heller ikke tilfredsstillende når det gjaldt helse, miljø og sikkerhet. Den påbegynte kartleggings- og risikoanalysen av arbeidsmiljøet var mangelfull, og verneombud hadde ikke vært involvert. «Kartleggingen må som et minimum inneholde ergonomiske, psykososiale og organisatoriske for- hold,» heter det blant annet. Arbeidstilsynet etterlyser også sammenheng mellom risikoanalysen og handlingsplanen i barnehagen. Diffuse tiltak – Det framkommer svært få konkrete, tidfestede tiltak i handlingsplanen, tiltaka er diffuse, og det er uklart hvilke forbedringer de skal føre til, heter det videre. I varselet om mulkt bemerker tilsynet at barnehagen ikke har kontakta bedriftshelsetjenesten for å få retta opp disse feila, slik det tidligere var blitt enighet om. Også på andre områder hadde ikke barnehagen involvert bedriftshelsetjenesten slik de var pålagt. Tilsynet krever også en kartlegging og risikovurdering for arbeidsforholda i en lavvo som brukes som base i barnehagen. Barnehagen fikk meldinga om krava fra Arbeidstilsynet 25. juni, med frist til å rette opp til 8. juli. På forespørsel fikk barnehagen utsatt fristen først til 19. august, og så til 17. september. – Uklart – Det har vært uklart hvordan Arbeidstilsynet ville ha de reviderte arbeidsavtalene, sier styrer Mari Østby-Deglum til Utdanning. Spørsmålet var hvorfor ting ikke var på stell da tilsynet kom. – Hva med de pålegga som ikke dreier seg om arbeidskontrakter? – Tilsynet ville ha reviderte skjemaer, og det får de. Det dreier seg om småting. – Hvorfor har dette tatt så lang tid? – Den første fristen vi fikk til å rette opp, var midt i ferien. Men vi har jobba med dette, i nær kontakt med tilsynet. Den nye fristen skal vi holde. Jeg sitter og avslutter arbeidet med arbeidsavtalene nå, sier Mari Østby-Deglum. – Det er svært sjelden vi får høre at våre pålegg er uklare. Vi kontrollerer jo bare at lovverket følges. Virksomhetene skal kjenne lovverket, sier tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Rune Svingen. Han avviser at tilsynet har vært uklart. 5 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Aktuelt Nå blir kostholdet til barn og unge undersøkt DAGBOK: Fireåringer og elever på 4. og 8. trinn skal fylle ut en nettbasert kostdagbok i fire dager, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Hordaland. Resultatene brukes til å videreutvikle ernæringspolitikken i Norge. Undersøkelsen Ungkost gjennomføres i løpet av 2015–2016. Statistikk Nesten hver tredje på SVs lister var en lærer Valgforsker Johannes Bergh tror den store andelen av lærere og barnehagelærere på venstresidens lister kan ha å gjøre med at partiene til venstre tradisjonelt har forsvart offentlig sektor: – Partier på venstresiden tiltrekker seg ansatte i offentlig sektor, sier han. Bergh mener også at valget av parti kan ha å gjøre med sosialiseringsprosessen av lærerne i arbeidet: – Generelt kommer lærere inn i et miljø hvor venstresiden står sterkere enn høyresiden, sier han. 6 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 – Men 7,8 prosent av Høyres kandidater, 4 prosent hos Frp, 19 prosent hos Venstre og 18 prosent hos KrF er ansatte i undervisningssektoren? – Ja, og det tenker jeg er bra. Det ville vært dumt hvis alle som skal ta seg av barna våre hadde de samme tankene og det samme utgangspunktet, sier Bergh. – Ved å se på valglistene er ikke noen tvil om at lærere er en gruppe som har stor innflytelse på beslutninger som tas i norsk politikk, sier han. Han fremhever det som et skandinavisk særpreg og et gode at så å si alle yrkesgrupper er representert blant folkevalgte. 30 31 22,7 19 18,8 15,1 15 9,7 Fremskrittspartiet 0 Prosent Høyre 5 Senterpartiet 10 Andre lister 15 Arbeiderpartiet 20 Kristelig Folkeparti 25 Én av svært få Frp-lærere Bare 146 fra Fremskrittspartiet tilhørte undervisningssektoren i årets valg. En av disse er Sigrid Bradley, 6.-kandidat på lista for Bærum Frp i Akershus og lærer ved Snarøya skole. – Det er merkelig at ikke flere lærere stiller til valg for Frp. Frps politikk samsvarer i størst grad med Norsk Lektorlags politikk, sier hun til Utdanning. – Selv om vi gjennom vår profesjonsutøvelse tilstreber nøytralitet, påvirker jo politisk oppfatning oss, sier Bradley. Hun mener det er uheldig for skolelevene at de ikke opplever et bredere spekter av politiske holdninger. – Bra med bredt spekter 35 Venstre Hele 31 prosent av kandidatene til Sosialistisk Venstreparti arbeidet innen undervisning. Altså var nesten hver tredje listekandidat for SV en lærer, barnehagelærer eller undervisningsansatt. Bare 4 prosent av Fremskrittspartiets kandidater gjorde det samme, viser statistikk Utdanning innhentet og bearbeidet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), rett før valget. – Det er belegg for å si at norske lærere ligger en del mer til venstre enn befolkningen for øvrig, sier valgforsker Johannes Bergh til Utdanning. SV tok imot nyheten med glede. – Det er en viktig tillitserklæring til SVs utdanningspolitikk og skal merkes i skolepolitikken der SV kommer i posisjon etter valget, sa Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV, i en kommentar til Utdanning. Overrepresentert Rødt TEKST Wenche Schjønberg – Våre politiske holdninger er gjenstand for personlige verdiprioriteringer og kan komme til syne også i undervisningen, men partihatten legger jeg fra meg utenfor skoleporten, sier hun. Sosialistisk Venstreparti Ikke noe parti hadde større lærertetthet på sine valglister før kommunevalget enn SV. Tilsvarende var det glissent mellom lærerne på Fremskrittspartiets lister. 7,8 4 Andel undervisningsansatte på partilistene SSB definerer undervisningssektoren som barnehagelærere, lærere i grunnskole, videregående eller høyere utdanning, eller ansatte i tjenester knyttet til undervisning. Ifølge statistikken står i alt 6773 barnehagelærere, lærere og ansatte i tjenester knyttet til undervisning på valglistene ved årets kommunevalg. Rektorer mener foreldre er blitt mer kravstore Intensivkurs hjelper språksvake førsteklassinger KREVENDE: Ni av ti rektorer mener foreldre er mer kravstore og krever mer særbehandling av sitt barn nå enn for fem år siden. Det viser en undersøkelse i regi av Skolelederforbundet. Foreldrene i Nord-Trøndelag er mest kravstore, fulgt av Oslo, ifølge undersøkelsen. ©NTB UTVIDES: Et pilotprosjekt med ekstraundervisning for de førsteklassingene i Oslo som sliter mest i norsk, har blant annet styrket barnas ordforråd. Elevene har fått en halvtime ekstra norskundervisning før og etter den ordinære skoledagen. Nå skal ordningen utvides, ifølge Dagsavisen. ©NTB Videreutdanning Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied er blant partene som undertegnet en ny videreutdanningsstrategi for lærere og skoleledere. Ny avtale om videreutdanning Utdanningsforbundet mener mange kommuner fortsatt har for dårlig tilbud om videreutdanning. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no Den nye videreutdanningsstrategien for 20162025 ble undertegnet på Uranienborg skole i Oslo 2. september. Rektor Randi Elisabeth Tallaksen sa til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at de har sju lærere i videreutdanning: – Enda flere ønsket videreutdanning, men vi kunne ikke innvilge alle søknadene, sa Tallaksen. Ved skolen har de blant annet jobbet med en satsing på kompetanseheving i realfag. – Helt fra 1. trinn skal lærerne ha utdanning i matematikk i bunn for å undervise i faget. Da unngår vi at vranglære starter allerede der, sa Tallaksen til en nikkende kunnskapsminister. 10 års strategi Røe Isaksen sier til Utdanning at strategien blir mer langsiktig nå fordi den løper over ti år. – Den tydeliggjør også kommunenes ansvar for å skaffe oversikt over kompetansebehovene blant sine lærere, sier han. – Du har gjentatt at kommunene ikke lenger har noen unnskyldning for ikke å gi lærerne videreutdanning. Har kommunene hørt på deg? – Responsen fra lærerne har vært overveldende. Kommunene har også sagt ja til så mange at plassene for videreutdanning fylles opp. Kommunene har fortsatt en vei å gå for å bruke tilbudet systematisk, men ordningen må nok sette seg litt før det er på plass, sier Røe Isaksen. Vil gjøre det lettere for kommunene Utdanningsforbundet har vært opptatt av at det skal være praktisk mulig for lærere i hele landet å ta del i strategien. – Det skal nå være mulig for kommuner som vil satse, å få universitets- og høyskolemiljøene til kommunene med et opplegg for lærerne, sier forbundsleder Ragnhild Lied. Hun understreker også at det er mulig å ta videreutdanning innen mange fag, ikke bare norsk, matematikk og engelsk, som det satses særlig på fra sentralt hold. – Er det noe dere helst ville sett annerledes i strategien? – Det er selvsagt ting vi kunne ønsket sterkere vektlagt, men nå er vi blitt enige om denne strategien og den skal vi stå for, sier Lied. – Har kommunene fulgt godt nok opp? – Ikke alle kommuner har klart å følge opp godt nok, men vi ser at de kommunene som tok tak i dette tidlig, bare blir bedre og bedre, sier Lied. – Alle vil ha den beste skolen Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier til Utdanning at selv om overføringene til videreutdanning fra sentralt hold er gode, påvirker slike satsinger uansett kommunebudsjettene. – Men nå er det opp til skoleeierne å finne gode løsninger, sier Helgesen. – Røe Isaksen har gjentatt at alt ligger til rette og at dette nå er opp til kommunene å få til. Er det noe irritasjon å spore i kommunene grunnet dette ansvaret? – Nei, jeg kjenner ikke en eneste ordfører som ikke vil ha den beste skolen. Samtidig har kommunene veldig mange oppgaver. Det er bra at det kommunale ansvaret gjøres tydelig, men det er også andre som har ansvar for å få dette til, sier Helgesen. > Les om videreutdanningsstrategien i sin helhet på utdanningsnytt.no 7 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Aktuelt Forsker mener det er kortsiktig å legge ned skoler STENGES: På fire år er over 200 skoler lagt ned, melder NRK.– Nedleggelser kan komme igjen på helsebudsjettet om noen år og påføre kommunen vesentlig større utgifter, sier skole- og seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning til NRK. ©NTB Utdanning i fengsel Usikkert om fanger må gi opp Innsatte som sendes til soning i Nederland, er bekymret for om de får fortsette studier de har påbegynt i Norge. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no I begynnelsen av september gikk de to første flyene med innsatte fra norske fengsler som skal sone i Norgerhaven fengsel i Nederland. Regjeringen besluttet tidligere i år å leie fengselsplasser for å redusere soningskøene i Norge. Etter det Utdanning erfarer, har det vært usikkerhet knyttet til hva slags opplæringstilbud de innsatte får i Nederland. – Planlegges for nettstudier Kriminalomsorgen skriver på sine nettsider at utdanning og opplæring er «et viktig tilbud som skal gis til alle innsatte med rett til dette så langt det er mulig». Opplæringstilbud blir sett på som en sentral del av tilbakeføring til samfunnet. Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, skriver i en e-post til Utdanning at fire lærere jobber ved skolen i Norgerhaven fengsel: – De vil arrangere ulike kurs avhengig av etterspørsel, blant annet IKT-kurs og engelskkurs. Lærerne kan også bistå noe med veiledning i forbindelse med innsattes selvstudier, skriver Vollan og lister opp resten av det planlagte tilbudet: • Det etableres begrenset internett-tilgang i tre klasseværelser (ca. 20 arbeidsstasjoner) og i biblioteket. Det arbeides med å legge til rette for nettstudier ved soning i Nederland. • Et samarbeid med Akershus fylkeskommune er satt i gang for blant annet å gi karrièreveiledning til den enkelte innsatte over videolink ved behov. • Ellers tilbyr fengselet arbeid: trevarearbeid, montering av elektriske deler, arbeid i vaskeriet, på biblioteket, på kjøkkenet og vedlikehold av bygninger, plener og annet. – Har vært bekymringer Øyvind Lunde, studieinspektør ved Jessheim videregående skole avdeling Ullersmo, forteller at innsatte som er i gang med studier i Norge, har 8 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 vært bekymret for om de må avbryte studieløpet ved overflytting til Nederland. – Vi håper uttalelsen fra Kriminalomsorgsdirektoratet betyr at de kan fortsette studiene de har påbegynt i Norge, sier Lunde til Utdanning. 19 norske statsborgere Ifølge Kriminalomsorgen har 112 innsatte så langt fått vedtak om at de skal overføres. 33 blir overført uten å ha samtykket, mens 79 av dem selv har søkt seg til Norgerhaven. 19 av dem som overføres, er norske statsborgere, og åtte personer har så langt klaget på vedtaket. Domfelte med rett til opplæring etter opplæringsloven, og som har påbegynt opplæring i Norge, skal ifølge forskriften ikke sendes til Ned- 28 elever manglet til skolestart Regjeringen vil innføre mobbe-bøter FRAVÆR: Sykdom, flyforsinkelser og forlenget ferie var blant årsakene til at 28 elever i Skien ikke møtte til skolestart i år, melder NRK Telemark. Hvis elevene ikke møter etter én uke, meldes det til skolekontoret, Nav og barnevernet. Etter to uker skrives eleven ut av skolen. STRAFFES: Kommuner og andre skoleeiere som ikke følger opp mobbesaker som de skal, kan få tvangsbøter, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til VG. Tiltaket skal etter planen gjennomføres i løpet av 2016. Statsbudsjett studier Over hundre innsatte i norske fengsler har fått vedtak om at de blir sendt til videre soning i leide fengselsplasser i Nederland. Norgerhaven fengsel blir en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel (på bildet). FOTO ERIK M. SUNDT Leie av fengselsplasser i Norgerhaven fengsel Fengselet er en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel og ledes av en norsk fengselsleder. Ifølge forskriften om straffegjennomføring i Nederland skal innsatte beholde de rettigheter de har ved gjennomføring av straffen i et fengsel i Norge og få tilbud om likeverdige helsetjenester. Avtalen med Nederland er basert på at Norge leier fengselet i tre år, med mulighet til forlengelse. Disse kan sone i Nederland: Mannlige innsatte over 18 år med dommer over en viss lengde, som ikke har permisjoner, og som har en viss tid igjen til antatt løslatelse. Disse er ikke aktuelle for soning i Nederland: Kvinner, varetektsinnsatte, forvaringsdømte, innsatte som er syke eller under legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling). Innsatte som har regelmessig besøk av barn under 18 år. erland, så sant de ikke selv ønsker det. I Norge har man plikt til grunnskole og rett til videregående opplæring, men ikke rett til høyere utdanning. Kriminalomsorgen melder at flere hundre mulige overføringssaker behandles og at antall vedtak vil øke framover. Fengselet har plass til 242 innsatte. Domfelte med rett til opplæring etter opplæringsloven, og som har påbegynt opplæring i Norge, skal ikke sendes til Nederland, så sant de ikke selv ønsker overføring. Kilde: Kriminalomsorgen Svenske lærere får lønnsløft 60.000 svenske lærere kan få 3000 kroner mer i måneden. Den svenske regjeringen vil bruke 5 milliarder kroner ekstra på skole i neste års statsbudsjett. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no I tillegg til økt lønn foreslår regjeringen å bevilge mer støtte til skoler med svake resultater og til et tilbud om kompetanseheving for alle svenske lærere. Utdanningsminister Gustav Fridolin (Miljöpartiet de Gröna) sier til Aftonbladet at den største satsingen staten gjør, er å hjelpe partene til å høyne lønna: – I tillegg skal flere lærere få tilgang til grunnleggende spesialpedagogikk, sier Fridolin. Deler av pengene skal også benyttes til fritidshjem, skolebibliotek og skolegang for asylsøkere. På spørsmål fra Utdanning om økt lærerlønn kan være aktuelt i neste års statsbudsjett også i Norge, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H): – Vi får komme tilbake til det når budsjettet legges frem 7. oktober, men lønn og arbeidstid er i utgangspunktet en sak for forhandlinger mellom arbeidsgiverne i kommunene og fylkene og lærerorganisasjonene. I løpet av første halvår 2015 utlyste Arbetsförmedlingen 51.100 ledige lærerjobber. Det er en økning på 12.600 stillinger, skriver lararnasnyheter.se. Norge vil også mangle stadig flere kvalifiserte lærere. – Regjeringen er opptatt av å heve anerkjennelsen og rekrutteringen til læreryrket. En attraktiv lærerutdanning på masternivå, heving av inntakskravet til lærerutdanningene i matematikk, flere karrièreveier i skolen og faglig påfyll gjennom etter- og videreutdanning mener vi er viktige tiltak, sier Jordahl, og peker på at årets økning på 8 prosent i antall søkere til lærerutdanningen, er positiv. 9 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Aktuelt navn – Yrkesetikk er hardt arbeid Per Arne Kalbakk skal bli etikkredaktør i NRK, men er glad han har ei tolerant kone. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Anne Liv Ekroll/NRK Per Arne Kalbakk (46) Hvem Slutter som nyhetsdirektør i NRK for å bli redaktør for redaksjonell etikk. Om kort tid skal landsmøtet i Utdanningsforbundet ta stilling til om de bør opprettes et etisk råd for lærere. Synes du det virker lurt? Det er lurt å ha konkrete tiltak som gjør yrkesetikk til en håndgripelig del av hverdagen. Ellers blir det bare prat. Arbeid med yrkesetikk krever ansvar og rutiner, og arbeidet må være målbart. Lærere bør ha ordninger som sikrer dette. Jeg kan ikke nok om profesjonen til å si at råd er best, bare at dette er krevende og hardt arbeid, uansett. Er yrkesetikk kommet lenger fram i pannebrasken til folk i de siste åra? I NRK ble vi for om lag tre år siden felt i Pressens faglige utvalg for dårlig etikk flere ganger over kort tid. Det var store, alvorlige overtramp. Vi måtte gjøre noe. Derfor har vi blant annet omorganisert for å tydeliggjøre etikkens plass i det daglige arbeidet. Dessuten har etikk fast plass i evalueringa av gårsdagens nyhetsproduksjon. Ett eksempel på det var teamet som hadde filma fra ei legevakt. Uforvarende hadde de kommet til å filme en dataskjerm. Den som stoppa bildet, kunne der lese telefonnummeret til folk som nylig hadde ringt legevakta. 10 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Jeg har etter flere uker bare kommet halvveis i ei vidunderlig bok som heter «A Little History of the World», skrevet av Ernst Gombrich i 1935. Det er verdenshistorie skrevet for barn. Gombrich har en dyp humanistisk tilnærming til historien som engasjerer alle aldre. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Albert Einstein. Han hadde en imponerende evne til å forklare vanskelige ting enkelt. Samtidig er det fascinerende at Einstein mistrivdes sterkt på skolen og fikk dårlige karakterer. Du får holde en skoletime for det norske folk. Hva skal den handle om? Historie er alltid aktuelt. Med utgangspunkt i dagens nyhetsbilde ville jeg undervist om historien i Midtøsten og araberlandene, men jeg ville gjerne hatt med meg en hjelpelærer. Hvem? Kanskje religionshistorikeren Kari Vogt eller Oxford-professoren Eugene Rogan. Har du noen yrkesfrender som etisk redaktør? Hvilke lag og foreninger er du med i? Ja. VG fikk en slik stilling alt på 1980-tallet. Noen utenlandske kringkastere har også slike redaktører, BBC og CNN, blant andre. Dermed har jeg noen å spørre om råd for hvordan arbeidet bør legges opp. Som privatperson er det vel bare VIF-klanen. Jeg har vært med i supporterklubben til Vålerenga siden 1993. Dessuten er jeg med i Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og bedriftsidrettslaget til NRK. Jeg har løpt Holmenkollstafetten med dem og er klar for det igjen etter noen års pause. Hva var det siste du la ut på Facebook? «Einstein mistrivdes sterkt på skolen og fikk dårlige karakterer.» Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Facebook bruker jeg mest som lyttepost. Der legger jeg ut lite. Men Twitter bruker jeg i yrkessammenheng. 3. september kommenterte jeg bruken av bildet av tre år gamle Aylan som ble funnet omkommet på ei strand i Tyrkia. Mange har hatt synspunkter på bruken av det bildet. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Det hjelper ofte å sette seg ned, puste godt og så prøve å forstå den eller de som har gjort meg frustrert. Hvis jeg trenger en skikkelig utblåsing, er det godt å ha tolerant kone og tålmodige venner. Reportasje Leserne bidro med 143 bilder Før sommeren inviterte vi leserne våre til å sende inn bilder av gatekunst. Vi har fått inn 143 bidrag fra inn- og utland. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no Gatekunst, eller street art som det heter på engelsk, er ikke-kommersiell billedkunst som er oppført i det offentlige rom. Noen ganger er det bestilt, andre ganger er det ulovlig oppført på for eksempel fasader eller andre steder i det offentlige rom. Graffiti, sjablongmalerier eller fortaustegninger er eksempler på gatekunst. Av de som bidro, har vi trukket to vinnere som får hver sin boksjekk i posten: Mona Bakke og Kristian Elster. Vi gratulerer. Alle bidragene finner du på Instagram under emneknaggen #gatekunstU. Kristian Elster (@kristiane23): Ettersom 57 prosent av foreldrene i Etiopia er analfabeter, kan graffiti vise dem hvilke muligheter barna deres får med skolegang. Kristian Elster (@kristiane23): Bildet er tatt i Addis Abeba i Etiopia i romjulen 2014 på vei til en rundreise i Etiopias høyland. Halvparten av unge etiopiere er analfabeter. Skolegang er veien bort fra et liv som gjeter. Mona Bakke (@bakkem): Bildet er tatt ved Havnepromenaden nedenfor Akershus festning i Oslo. Jeg liker veldig godt verkene til Martin Whatson, som har laget det. Jeg liker kontrastene i det svart/hvite og de sterke fargene. Mona Bakke (@bakkem): Bildet er tatt ved utestedet Blå på Grünerløkka, Oslo. I et smug som fort kunne vært grått og kjedelig, lyser veggene i stedet opp. Cecilie Solhaug (@cecilieso): Hattifnattene fant jeg da jeg var på besøk i Oslo og geocachet. Bildet er tatt ved en cache som nå er fjernet. 11 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Hovedsaken rett over grensen I Sverige og Finland har alle elever i grunnskolen lovfestet rett til et gratis skolemåltid daglig. I Norge og Danmark er skolemåltid for elevene i grunnskolen et politisk stridsspørsmål. 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 John Faritzon (til venstre) og Daniel Clarbull forsyner seg med pasta og kjøttdeig, som er dagens rett i kantinen på Odelsbergskolan i Strömstad. Svenske elever har lovfestet rett til kostnadsfrie og næringsriktige skolemåltider hver dag. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken SKOLEMAT Emil Taflin foreslår at nordmenn betaler litt mer skatt, sånn at norske elever også kan gå til kantinen og forsyne seg med et varmt skolemåltid hver dag. Her inntar han dagens lunsj med klassekamerat Iggy Nilsson (til venstre). – Smaklig måltid! – Dere betaler skatt i Norge, ikke sant? TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Erik M. Sundt Emil Tafl in (10) kikker opp mens han gafler i seg dagens varme skolemåltid med stor appetitt: pasta med kjøttdeig og tacokrydder. Før vi rekker å svare, er han klar med et forslag til den norske regjeringen: – Kan dere ikke bare vedta at nordmenn betaler litt mer skatt? Da får dere råd til å gi norske elever skolelunsj også, påpeker han. Det er klart for dagens varme lunsj for femteklassingene på Odelsbergskolan i Strömstad, to mil sør for Svinesund. Elevene stiller opp foran klasseromsdøren, klare til avmarsj. Lunsjen varer fra 10.30 til 12.40. Elevene spiser i puljer på 20 minutter. Etterpå er det en halv times pause med fysisk aktivitet ute. Elevene Emilie Dufveklev, Ella Johansson, Tuva Rask, John Faritzon og Jonathan Montenegro forteller at det er sjelden de får noe de ikke liker. Men skulle det skje, forsyner de seg med salat, knekkebrød og frukt i stedet. Dette har elevene også gratis tilgang til. Hver dag serveres to forskjellige varmretter. Den ene er en vegetarrett. I seks uker serveres ulike retter hver dag. Deretter serveres samme seksukers meny på nytt. Elever som har lang skolevei, kan også få frokost på skolen, men da må foreldrene betale. Det samme gjelder mellommåltidet på ettermiddagen, som serveres på skolefritidsordningen. Det kan bestå av pannekaker, brødskiver eller yoghurt. På spørsmål om favorittmat kommer det raskt svar: – Makaronipudding, spaghetti og pizza. Eget kantinepersonale I kantinen forsyner elevene seg med brett, glass, tallerken, varm mat og drikke. Så setter de seg rundt de små runde bordene og prater med inne- 14 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 stemme. Lærerne spiser sammen med elevene. Det synes både lærere og elever er hyggelig. Kantinen har eget kantinepersonale. Fatima Bucaro, Ingrid Hagsköld og Monica Johansson forbereder lunsjen, bistår elevene under måltidet og rydder opp etterpå. Lunsjen kommer fra storkjøkkenet på naboskolen, Strömstiernaskolan, der ungdomstrinnselevene går. – Her lager vi lunsj til 1750 skoleelever hver dag, sier kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og tilbyr en visningsrunde. Agneta Kullberg er kostchef i Strömstad kommune med ansvar for at måltidene har et riktig ernæringsmessig innhold. På en oppslagstavle henger tilbakemeldinger fra elever. De aller fleste jubler over gode retter, men vi ser også hva som ikke har slått an. – Hver måned har vi møte om skolemåltidene, der også elevene er representert, forteller Adolfsson. Rundt hver tredje måned introduseres en ny rett. Den har en tilvenningstid før den evalueres. – Elever som har matintoleranse, for eksempel for laktose eller gluten, kan få spesialmåltider. Da kreves det legeattest. Kantinen server ikke halalkjøtt, men vegetarmat, forteller Adolfsson. I 2011 fastsatte Livsmedelsverket i Sverige nye krav til skolemåltidet. De innebærer at maten skal være næringsrik og at hver elev skal kunne sitte ned i minst 20 minutter i tillegg til den tiden det tar å forsyne seg og sette bort oppvasken. Skolene oppfordres til å ta i bruk mer grønnsaker og belgfrukter, samt holde kjøttforbruket nede. Det skal legges vekt på matglede og gode råvarer. Skolemåltidet skal også brukes som et pedagogisk verktøy i undervisningen. Ulike ordninger i Norden I Norge ble Oslofrokosten innført i 1930 og på alle Osloskoler i 1932. Ordningen gikk etter hvert over til å bli en ordning med gratis melk og frukt. Elever i grunnskole har i dag ikke krav på et gratis skolemåltid, men en rekke forsøk med skolemat har vært gjennomført og evaluert. I Danmark er det ikke noe lovfestet tilbud om et daglig gratis skolemåltid, men det finnes lokale ordninger. Her er matpakke nesten like vanlig som i Norge. Kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og hennes personale på storkjøkkenet på Strömstiernaskolan lager varm lunsj til 1750 skoleelever hver dag. Hver dag serveres det to varme retter, en ordinær rett og en vegetarrett. De som ønsker vegetarmat, må ha med seg et skriftlig ønske fra foreldrene. Elever med matintoleranse kan få spesialmat. Da kreves legeattest. Rektor AnnHelen Adler Johannesson «Barn som spiser for lite, har dårlige forutsetninger for å lære,» skriver Livsmedelsverket. Svensk rektor savner kantine Svenske AnnHelen Adler Johannesson (43) er nytilsatt rektor ved Folkvang skole i Halden i Østfold. Nå må Johannesson venne seg til norsk matpakkekultur. Hun bor i den svenske nabokommunen Ed og pendler til Norge. – Da jeg gikk i grunnskolen i Sverige, fikk vi et varmt skolemåltid hver dag. Vi elever bidro med å dekke på bordene i kantinen og pynte til lunsj. Etter at måltidet var over, ryddet vi. Oppgaven gikk på omgang blant elevene. Det var kjekt å kunne bidra, sier hun. – Hvordan fikk elevene tid til oppgaven? – Elever som hadde ansvaret, fikk lov til å gå litt tidligere fra undervisningen. Etterpå brukte vi litt av vår egen pause til å rydde. Skolemåltidet bidro til at vi ble kjent med de andre elevene. Måltidet er dessuten sosial trening for elever som trenger det, sier Johannesson. Hun understreker at det er fullt mulig å ta med seg en sunn matpakke på skolen. Men hun savner en elevkantine på skolen i Halden: – Jeg synes det er synd at vi ikke har en kantine der elevene kan samles rundt et måltid midt på dagen. Nå må elevene enten spise i klasserommet eller ta med seg matpakken ut. Folkvang skole ligger rett ved Fredriksten festning. Den består av flere små bygninger i et bakkete terreng. Her går det 190 elever fra 1. til 7. trinn. – Hvis elevene skal orke å konsentrere seg om fag hele dagen, samt drive med fysisk aktivitet, har de selvsagt behov for sunn mat. Jeg mener skolemåltidet er viktig i et helseperspektiv. Derfor har jeg nok alltid vært litt streng på dette feltet. Da jeg jobbet i Sverige, var jeg opptatt av at skolen ikke skulle tilby sukkerholdige drikker, boller og kaker til daglig, sier Johannesson. Kontaktlærer Gerd Arntzen forteller at elevene på Folkvang skole kan få kjøpt melk og frukt. Men andelen barn som deltar i betalingsordningen, har gått ned. – Elevene burde hatt kantine og fått tilbud om et gratis skolemåltid som i Sverige, synes Arntzen. Finland har hatt lovfestet rett til et gratis skolemåltid i grunnskolen helt siden 1948. Sverige hadde i 1945 som mål at en tredjedel av elevenes kaloriinntak per dag skulle komme gjennom skolematen. I 1973 ble et varmt skolemåltid innført i hele landet. I 1997 ble retten til et gratis skolemåltid i grunnskolen lovfestet. Har med matboks Elevene Mari Hoff-Jenssen Kleive, Theodor Torp de Flon, Helene Søvik Børresen og Ajub Torp viser hva de har i matboksene. Her er brødskiver med kjøttpålegg, brunost, syltetøy og sjokoladepålegg, i tillegg til gulrøtter og nektarin. Vanligvis spiser elevene matpakken ute på skolens område eller inne i klasserommet. Men denne uken er litt spesiell. For elevene på 5. trinn har fått hvert sitt fadderbarn på 1. trinn. – I dag skal vi spise med fadderbarna våre, forteller Mari. Elevene kunne tenkt seg skolekantine og varm mat. Men fisk er lite populært, får vi vite. – Kanskje vi kunne prøvd stekt gresshoppe, eller andre insekter, foreslår Helene. Matboksene fylles som regel av mamma eller pappa, forteller elevene. Av og til gjør de det selv. > 15 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Hovedsaken SKOLEMAT Ajub Torp, Theodor Torp de Flon, Helene Søvik Børresen og Mari Hoff-Jenssen Kleive har med seg matboks. Der er det brødskiver med ost, skinke, syltetøy og sjokoladepålegg, gulrøtter og nektarin. De kunne godt tenke seg kantine og varm skolelunsj slik svenske skoleelever har. – Svensker forskrekkes av manglende skolelunsj – Svenske politikere har spurt oss hva skolen tilbyr barn som ikke har spist frokost og mangler matpakke. Når svaret er ingenting, blir de sjokkerte, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner. Stiftelsens formål er å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen. Stiftelsen har 25 private eiere som betaler 25.000 kroner hver til årlig drift. Styret består av seks personer. – Norske politikere må innse hva et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet betyr for barns læring og helse. Utfordringene med sosiale ulikheter i folkehelsa og trykket på enkeltelevene, påvirkes positivt av et felles, sosialt og sunt skolemåltid. Det er der vi må begynne, sier Unn Karin Olsen, som selv har bakgrunn som lærer. Seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima mener folk i Norge mangler matkultur. 16 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 – Vi har ikke forstått hva det betyr for skolemiljøet at elevene har tid til å sette seg rundt et bord, se hverandre i øynene og spise et måltid sammen. Det finnes nok av forskning om skolemåltidets betydning for læring og helse. Vi har sett at det også forebygger atferdsproblemer og mobbing. Rett til et gratis måltid til alle virker dessuten sosialt utjevnende, sier Risvik. Han mener det er på høy tid at politikerne ser de framtidige innsparingene på helsebudsjettet. Risvik er med i prosjektet «Norsk Smaksskule», en landsdekkene aksjon rettet mot barnehager og grunnskoler. Målet er å gi barn flest mulig smaksreferanser i ung alder. Barn fra åtte fylker deltok i et pilotprosjekt i fjor. Rundt 200 lærere og barnehagelærere er kurset i Haugesund, Oslo, Røros og Vågå. Med på prosjektet er også mesterkokk Arne Brimi. Et ressurshefte med undervisningsopplegg er laget. Skolemåltid ble til frukt og grønt I 2005 lovet SV gratis skolemåltid til alle elever. Så kom prislappen på bordet, og forslaget ble lagt i skuffen. Da SV åpnet valgkampen i 2005, sto det i partiprogrammet at alle skoler skulle legge til rette for et gratis skolemåltid. Finansdepartementet beregnet at innføring av skolemat vil koste rundt 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen, og dermed ble forslaget liggende. Ti år senere er Arbeiderpartiet på glid og får støtte fra Rødt, SV, Sp og Miljøpartiet de Grønne. Men Høyre, Frp, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot. Stortingspolitiker Bård Michalsen foreslo på Aps forrige landsmøte å gjøre et daglig skolemåltid til den neste store helsereformen i Norge. Men forslaget om å finansiere reformen gjennom å ta en andel av barnetrygden falt. Nå foreslår Ap-nestleder Trond Giske å finansiere mat i skolen over helsebudsjettet. I den nye boka «La læreren være lærer» skriver han at det er riktig å satse på mat i skolen; gjerne grovbrød, pålegg, melk og frukt, uten krav til storkjøkken. Han vil at utgiftene til skolemat skal dekkes over helsebudsjettene i stedet for skolebudsjettene. Giske skriver: «Det er billigere å forebygge enn å reparere.» «Effektene på konsentrasjon og læring er ren bonus.» Også partiets leder Jonas Gahr Støre (Ap) har tatt til orde for å innføre skolemåltid, delfinansiert gjennom foreldrebetaling. tiltak for å få flere abonnenter, viser tall fra 2014 at oppslutningen om abonnementsordningen er svært lav. Snittet er 11 prosent av alle elever i grunnskolen, og bare rundt 4 prosent på åttende til tiende trinn. Da helseminister Bent Høie la fram Folkehelsemeldingen i mars 2015, sa han: «Det er fritt frem for skoler og kommuner om de vil prioritere felles skolemåltider». Men han presiserte at det må skje uten statlig støtte fordi regjeringen heller vil prioritere etter- og videreutdanning av lærere. Likevel framhever Folkehelsemeldingen skolemåltidets betydning: «Skolemåltidet har en viktig sosial funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og læring.» Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet som bygger på at elevene har med matpakke og at det tilbys melk og frukt eller grønt og minst 20 minutters spisetid. Anbefalingene er forankret i «Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler». Helsedirektoratet har kartlagt «Mat og måltider i norske skoler» siden 1991. Kartleggingen i 2013 er den mest omfattende. Her er både grunnskole, videregående skole og skolefritidsordningen med. Undersøkelsen viser at det er en nedgang i tiden som brukes til skolemåltidet. Klepp-utvalget pekte på fordelene Elever har for kort spisetid For å se på muligheten for å innføre et skolemåltid i Norge satte den rødgrønne regjeringen ned et utvalg ledet av ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp. Utvalget konkluderte med at et skolemåltid vil være lønnsomt for samfunnet. I rapporten heter det at skolemåltidet vil bedre mange barns kosthold og dermed bidra til økt levealder, høyere livskvalitet og sosial utjevning. I det ligger det også en økonomisk gevinst for samfunnet, mente utvalget. Klepps utvalg endte med å anbefale en gratis fruktog grøntordning i skolen, siden dette hadde sikrest kostholdseffekt og lavest prislapp. Ordningen ble innført på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, mens Øystein Djupedal (SV) var kunnskapsminister. Men da den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet kom til makten i 2013, ble ordningen med gratis frukt og grønt erstattet med en abonnementsordning. Da foreldrene fikk regningen, gikk tallet på elever som benyttet seg av den kraftig ned. Folkehelsemeldingen viser at spisetiden ofte ligger under de anbefalte 20 minuttene. Hele 60 prosent av elevene på 5.–7. trinn spiser på mindre enn 20 minutter. I Folkehelsemeldingen heter det også: «Flere skoler og kommuner har satt i gang med ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering, fordi de ser betydningen av at elevene får i seg mat, og at tiltakene har en sosial dimensjon som kan bidra positivt til miljøet på skolen.» Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle og formidle gode eksempler. Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere arbeidet med skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap. Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende ordninger og ressurser som brukes inn mot skolene fra ulike sektorer. Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer for skolemåltidet. De er ventet å foreligge i slutten av september 2015. Det finnes ingen samlet oversikt over skolemåltidstilbudet på landsbasis. Færre spiser betalt skolefrukt Abonnementsordningen «Skolefrukt» ble fra høsten 2014 utvidet til også å omfatte skoler med ungdomstrinn. Men selv om det har vært gjennomført ulike – Skolen kan ikke ta ansvaret for alt, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Høyre. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD Vil ikke prioritere skolemåltid Høyre vil ikke ha et statlig finansiert skolemåltid. – Vi er selvsagt enige i at elever trenger sunn mat. Men skolen og lærerne kan ikke ta ansvar for alt. For Høyre er andre oppgaver i skolen viktigere. Hvis Ap i neste fireårsperiode vil finansiere både gratis skolemåltid og økt lærertetthet, vil prisen nærme seg 20 milliarder kroner, sier Asheim. På spørsmål om hvorfor Sverige og Finland får det til, svarer Asheim at Norge har en matpakkekultur. Hvis elever ikke har spist frokost eller mangler matpakke, mener han lærerne bør snakke med foreldrene. – En flytting av utgiftene fra skolebudsjettet til helsebudsjettet er kun interessant for stortingspolitikere. For lærere er det spørsmålet uinteressant, sier Asheim. – Andre oppgaver er viktigere Sentralstyremedlem Reidun Blankholm i Utdanningsforbundet mener økt lærertetthet og etter- og videreutdanning må prioriteres foran gratis skolemåltid. – Utdanningsforbundet er selvsagt ikke motstandere av et tilbud om gratis skolemåltid til alle elever hver dag. Så hvis det fantes ubegrenset med penger, ville vi sagt ja takk. Men vi vet at politikerne er nødt til å prioritere, og da mener vi at andre oppgaver må komme foran, sier Reidun Blankholm. 17 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Kort og godt «Du skal ikke kaste svar i hodet på en som ikke har spurt.» Kinesisk ordtak Historie Språk Smakebiter fra antikken Et festlig lag i antikken. Maleri fra Pompeii, nå i Museo Archeologico Nazionale i Napoli. FOTO WIKIMEDIA COMMONS @trondhjemila Ila skole best i dansk og fikk møte Jakob Oftebro I høst inviterer Historisk museum i Oslo til fire forelesninger om antikken og kjærligheten. 21. oktober foreleser Rane Willerslev og Marina Prusac Lindhagen om eros, pathos og empatheia. 4. november foreleser arkeolog Adam Lindhagen om krig og kjærlighet i antikken. 2. desember foreleser klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen om forholdet mellom mennesker og gud- dommelige budbringere. Foredragene finner sted kl. 17.30-20.00 i Foredragssalen, 3. etasje. Entré à kr 200 dekker mat, drikke og foredrag. Også under Forskningsdagene handler et foredrag om antikken. 20. september kl. 13-14, Historisk museum, foreleser klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen om mat og kultur i antikkens Roma. 7. trinn ved Ila skole i Trondheim vant en språkkonkurranse i dansk i vår. Nylig innkasserte elevene premien: en spesialvisning av «Skammerens datter» med skuespilleren Jakob Oftebro til stede. Konkurranseoppgaven var å fremføre sitatet «Se på mig. Se mig ind i øjnene. Jeg ser dig. Skammer du dig ikke?» fra filmen «Skammerens datter» og å publisere videoene på Instagram. Tre bidrag utmerket seg, alle fra 6. trinn (nå 7.) på Ila skole, ifølge en pressemelding fra konkurransearrangøren, Foreningen Norden. – Det er kjempegøy å se at elevene tør å kaste seg ut i det, sier Oftebro og legger til: – Med forståelse for dansk og svensk kan elevene snakke skandinavisk med nærmere 20 millioner mennesker i Norden. Det blir det lettere å reise, studere og arbeide der. Benjaminprisen 2015 Organisasjonen På utflukt i Hamsuns rike 16. juni i år dro en gruppe pensjonerte lærere, medlemmer av Utdanningsforbundet i Ballangen kommune, på utflukt i Knut Hamsuns rike. Vi fikk først en interessant omvisning i Hamsunsenteret på Presteid. Deretter spiste vi nydelig fiskesuppe hos spisestedet Dorotheas Fryd, Tranøy. Så besøkte vi den årlige utstillinga i regi av Hamsungalleriet, både inne og ute på bergene nede ved sjøkanten ut mot Vestfjorden. Mot slutten av dagen spaserte vi til hvalfangstskuta som er løftet opp på kaia. Den er pusset opp og drives som restaurant. Det ble en opplevelsesrik dag i gode sosiale former. Av Per-Martin Jæger, pensjonist og medlem av Utdanningsforbundet 18 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Her guides pensjonistene i Hamsunsenteret på Presteid i Hamarøy. FOTO PER- MARTIN JÆGER Benjaminprisen deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er på 100.000 kroner. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) oppfordrer alle til å foreslå skoler der det arbeides godt mot rasisme og diskriminering i skolen. Fristen er 1. oktober. Se hjemmesiden hvor du kan lese om prisen, tildelingskriterier og sende inn forslagsskjema: www.benjaminprisen.no/ Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept, bare 15 år gammel, på Holmlia i Oslo i 2001. Drapet var rasistisk betinget. Benjaminprisen deles ut årlig på den internasjonale holocaustdagen 27. januar. ARKIVFOTO INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Pris mot rasisme og diskriminering Ut i verden Skottland Elever på Orknøyene lærer japansk Frankrike Feirer undervisningens gud Her feirer hinduer guden Ganesha, spesielt populær blant elever og studenter, fordi han symboliserer visdom. To skoler på Orknøyene er blant de første i Skottland som innfører japansk på timeplanen. De to er «secondary schools», det vil si for elever mellom 11 til 16 år. Et økende antall forbindelser er bygget opp mellom Orknøyene og Japan de siste årene, noe som hovedsakelig skyldes felles interesse i mulighetene for marin fornybar energi. – Dette har skapt et behov for kunnskaper i japansk, sier assisterende rektor ved Kirkwall Grammar, Mark Colston, ifølge bbc.com. Ved hans skole og ved Stromness Academy, kan nå elever lære japansk. Nylig fikk skolen også besøk fra en japansk skole. Cuba Cubanske skoler satser nå for fullt på engelsk læringssituasjon. Han blir også tilbedt som den som fjerner alle hindringer når noe skal påbegynnes, og han beskytter mot ulykke. Ofte avbildes han som dørvokter ved templer. FOTO ETIENNE LAURENT, EPA / NTB SCANPIX sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme Hinduer i Paris danser mens de feirer guden Ganesha 30. august. Ganesha, som har elefanthode, symboliserer visdommen. Han er guden for undervisning og intelligens og populær å be til blant hinduer som går på skole eller er i en Nå som Cuba har gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene med USA, blir engelsk en prioritet i skolen, ifølge partiavisa Granma. Under 1970-tallet, da Sovjetunionen var Cubas fremste allierte og handelspartner, ble engelsk erstattet av russisk som viktigste fremmedspråk i skolen. Men etter at Sovjetunionen kollapset i 1991, kom engelsk tilbake i skoletimene. Og siden de to landene gjenopprettet forbindelsene i juli, har interessen for engelsk skutt i været. – Engelsk er essensielt fordi vi vil ha mer kontakt med USA og andre land, sier José Ramón Machaco Ventura i kommunistpartiet. ©NTB Læreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det! Les mer på udir.no/nyutdannede 19 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Min favorittlærer Læreren som åpnet opp for sanggleden FOTO MIMSY MØLLER Eleven Heidi Gjermundsen Broch (40) Utdannet ved Teaterhøgskolen og skuespiller ved Det Norske Teatret. Aktuell i «Stjernekamp» på NRK. Elev ved Klokkergården/Karlshus skole i Råde i Østfold (1982–1989) Heidi Gjermundsen Broch begynner å synge når hun snakker om sin gamle lærer. TEKST Wenche Schjønberg | ws@utdanningsnytt.no Sverre Trandem slik han så ut da Heidi Gjermundsen Broch var hans elev på barneskolen. FOTO PRIVAT Læreren Sverre Trandem (89) Utdannet ved fireårig lærerskole i Elverum. Lærer ved Alvim skole i Tune, Grålum skole i Tune og ved Klokkergården/Karlshus skole i Råde. 20 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Før vi vet ordet av det, er skuespilleren fra Råde i Østfold i gang med den ene sangen etter den andre fra Mads Bergs sangbok. – Vi sang av full hals, alle sammen, sier hun. – Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, og at vi lærte ting gjennom at vi gjorde masse sammen med læreren vår, Sverre Trandem, sier hun. Snart 90 år gamle Sverre Trandem blir en smule beskjemmet over rosen. – Jeg sang med det nebbet jeg har. Du må ikke skrive så det ser ut som det er min fortjeneste at Heidi er blitt den flotte sangeren og artisten hun er, sier Trandem, som for lengst er pensjonert. Han har med stolthet og glede fulgt med på sin tidligere elev som er kjent fra oppsetninger som «My Fair Lady», «Piaf» og «Bør Børson jr», og nå aktuell som deltaker i «Stjernekamp». Varm og dyp stemme – Jeg er absolutt ingen sanger, og Heidi kommer fra en svært musikalsk familie. Men det er hyggelig at hun husker meg. Og det stemmer at vi sang svært mye, og så ofte som mulig i løpet av skoledagen, sier han til Utdanning. Heidi Gjermundsen Broch vil langt fra være med på at hennes tidligere lærer ikke var noen stor sanger. – Å jo. Han sang fantastisk. Som dette, med dyp og varm stemme, sier hun og istemmer en strofe fra «Gjør døren høy, gjør porten vid». Den opprinnelig tyske salmen er bare én av mange sanger hun husker at hun lærte av Sverre Trandem da han var læreren hennes de årene småskolen ved Karlshus skole holdt til i Klokkergården rett ved kirken i Råde. Sterke farger Og det var der, hvor flere av rommene var holdt i sterke farger, at sju år gamle Heidi begynte sin skolegang. – Jeg husker ikke så mye av Sverre som lærer fra første skoledag, men jeg husker godt at det var sterke farger på veggene, sier hun. Hun kunne både lese og skrive da hun begynte på skolen og fikk i perioder sitte sammen med noen andre som også kunne en del. Dermed ble ikke undervisningen kjedelig. Dessuten var det sangen; så lenge klassen sang, var alt moro. – Tenk om jeg hadde fått en lærer som ikke likte sang, og som nesten ikke brukte sang i timen? Det hadde vært en helt annen hverdag for meg, i stedet traff jeg en som delte sanggleden. Dessuten var Sverre en trygg og flott lærer, sier Heidi og minner om hvilken milepæl det er for et lite menneske å begynne på skolen. – Da blir det tydelig hvor viktig lærergjerningen er. Heldigvis fikk jeg en god lærer, og det har også barna mine fått, sier hun. – Gjorde mitt beste Selv sier Sverre Trandem at han bare gjorde sitt beste, men at han var opptatt av å bruke sang i skolen. Slik kunne han lære elevene sangskatten og skape naturlige overganger og pauser i timer og fag. – Som klasseforstander hadde jeg alle fagene, sånn var det jo da. Og vi sang både i samfunnsfag og historie og engelsk, sier Sverre, som mener at sangen bidro til å knytte klassen sammen. – Det synges altfor lite i norsk skole nå. Det er veldig trist at ikke sangen brukes mer som en del av undervisningen, sier Trandem som mener mye kan læres i en sangtekst og i allsang. Og han husker godt sin sangglade elev som han nå kan følge i aviser og på TV. – Forsto du da at hun ville bli sanger og skuespiller? – Nei, det kan jeg nok ikke si, men jeg så at hun hadde evnene. Hun hadde en stor kapasitet uansett hva hun holdt på med. Det var nesten ikke grenser for hva hun kunne være med på, og hun var velvillig og snill og tok på en måte de svakes parti, sier han. Gikk utenfor boka Selv sier Heidi Gjermundsen Broch at hun husker at det var mye moro på skolen, og at skoledagen gled av seg selv uten terping og pugging. Hun kan også huske at læreren en gang tok med seg klassen hjem til sin egen stue for å se VM på ski. – Sverre bodde jo rett ved skolen. Han var en veldig sportsinteressert og atletisk mann, vi hadde ham også i gym. En skoledag sa han plutselig: «Hysj, dette må dere ikke si til mamma og pappa», og så vinket han oss bortover. Slik jeg husker det listet vi oss på sokkelesten over til stua hans, hvor vi så VM på ski på TV. Det var vel ikke helt etter skolereglementet, og det lot han oss også forstå, men vi elsket ham for at han gikk litt utenom boka, og vi følte oss litt ville og gærne, sier Heidi oppglødd. Hun har også en gang fått takket sin gamle lærer fra scenen. – Jeg holdt en konsert i Moss som takk for et stipend jeg fikk. Da fikk jeg sunget flere av sangene jeg lærte av Sverre og sagt noen gode ord om ham. Da viste det seg at svigersønnen hans var i salen, og etterpå fikk jeg et takkebrev fra Sverre. Det var veldig hyggelig, avslutter Heidi Gjermundsen Broch. Sverre Trandem har bare to ganger i lærerkarrièren hatt en førsteklasse. Klassen der Heidi Gjermundsen Broch gikk, var en av dem. En klasse som likte å synge, husker begge. FOTO PRIVAT Heidi Gjermundsen Broch hadde stor kapasitet og var både velvillig og kapabel, minnes lærer Sverre Trandem. Her fra et julespill hvor Heidi hadde en av hovedrollene. Læreren sitter spent ved siden av og «trekker i trådene». FOTO PRIVAT 21 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Reportasje 22 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Siden barnehageplasser er sterkt subsidiert av det offentlige, har ikke foreldre rett til å holde tilbake betaling, ifølge en dom i Aust-Agder tingrett. FOTO FREDRIK TELLEUS, NTB SCANPIX Mangelfull barnehage koster full pris Et foreldrepar i Grimstad må betale foreldreavgift til barnehagen, sjøl om barnehagen ikke har gjort det den skal. Unnlatelsene får ingen konsekvenser for barnehagen. norsk med far. Mor prøvde også å snakke norsk, sjøl om det ikke er hennes morsmål. Foreldrene snakker engelsk seg imellom. Dette tok de opp med barnehageeier allerede før barnet begynte. De ble forespeila et opplegg med språkpedagog og kartlegging. Ingenting av dette ble iverksatt. Barnehagen gjennomførte heller ikke andre tiltak. Foreldrene ville at barnehagen skulle kontakte pedagogisk-psykologisk tjeneste, men det ble heller ikke gjort. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no Behov for hjelp Aust-Agder tingrett slår fast at den private barnehagen Barnas Hage i Grimstad «ikke har iverksatt noen tiltak eller gjennomført et strukturert opplegg av kvalifisert art» for ei fire år gammel jente med språkproblemer. Retten sier det er sannsynliggjort mangler ved den språkpedagogiske oppfølgingen av barnet. Dette får imidlertid ingen konsekvenser for barnehagen. Foreldrene kontakta til slutt sjøl pedagogisk-psykologisk tjeneste. I en sakkyndig vurdering derfra heter det at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og det anbefales 90 timer. Etter dette sa foreldrene opp kontrakten med barnehagen og begrunnet det med «vesentlig mislighold». Ifølge dommen bestrider barnehageeier at jenta ikke fikk den oppfølging og utvikling som kunne forventes. Språkproblemer Da foreldreparet i Grimstad søkte barnehageplass, var de særlig opptatt av mistanken om at datteren hadde forsinka språkutvikling. Barnet snakka Betalingsnekt Foreldrene betalte ikke for barnehagen de to siste månedene, april og mai 2014, verken for fireårin- > 23 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Reportasje – Riktig bemanning hadde løst saka FOTO PIXTAL, NTB SCANPIX gen eller for lillesøstera. De argumenterer med at tjenesten var så mangelfull at det var grunnlag for å heve avtalen. De vil også ha tilbakebetalt tidligere betalinger. Grimstad forliksråd støtta ikke foreldrene, som derfor gikk til sak. I dommen som falt 19. august i år, får foreldrene støtte i at det har vært mangler i barnehagens oppfølging, men ikke i at de skal ha tilbake penger. Ikke økonomisk tap «Barnehagen ville være ansvarlig for det eventuelle tap foreldrene har blitt påført som skyldes manglende etterlevelse av de særlige pliktene barnehagen har pådratt seg», står det i dommen. Men så legges det til at foreldrene ikke har hatt noe økonomisk tap. Barnehagetjenester er ifølge retten en type tjeneste som ikke gir grunnlag for heving eller prisavslag. På grunn av den store andelen offentlige tilskudd dekker dessuten foreldrebetalinga bare en liten av utgiftene. Også med mangler vil barnehageplass ha en verdi som langt overstiger foreldrebetalinga. Derfor er det ikke rom for å redusere prisen, heter det i dommen. Sjøl om dommen konstaterer at barnehagen ikke har gjort som den skulle, får det altså ingen umiddelbare konsekvenser for barnehagen. 24 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 – Hadde barnehagen hatt nok og riktig bemanning, ville dette aldri blitt noen sak, sier Marie Therese SkinstadJansen, leder i Foreldreutvalget for barnehagene. – Vi hadde hatt mye større sjanse for å oppdage dette hvis det var i en kommunal barnehage, der vi er eiere. Til sjuende og sist er det et eieransvar, sier Bjørn Kristian Pedersen. Hun forstår foreldrenes frustrasjon og meiner det kommer klart fram av dommen at barnehagen ikke har gjort det den skal. Samtidig følger utvalgslederen argumentasjonen i dommen for hvorfor foreldrene ikke er berettiga økonomisk kompensasjon. – Barnehageloven gir i liten grad individuelle rettigheter. Den er ingen rettighetslov. Derfor blir det vanskelig å bruke betalingsnekt som reaksjonsform. Hadde barnet hatt et vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp, ville familien stått sterkere, understreker Skinstad-Jansen. Likevel meiner hun at dommen vil få konsekvenser for barnehagen, blant anna fordi det forventes at Fylkesmannen i Aust-Agder ser nærmere på saka. – Burde offentlig tilsyn ha avslørt manglene i barnehagen? – I foreldreutvalget ønsker vi generelt flere tilsyn. Samtidig ønsker vi ikke at omfattende krav om dokumentasjon skal ta de ansatte bort fra barna. Tilsyn er ofte knytta til spesielle tema. Alt i alt er det ikke sikkert at tilsyn ville oppdaga forhold som dette, sier Marie Therese Skinstad-Jansen. Legg dommen til grunn Ingen mistanke – Vi var klar over at barnehagen ikke hadde tilfredsstillende pedagognorm. Men tilsyn hadde ikke gitt mistanke om at barn ikke hadde det bra i barnehagen, sier kommunalsjef for kultur og oppvekst i Grimstad kommune, Bjørn Kristian Pedersen. Han forteller at barnehagen har skifta eier tre ganger på relativt kort tid. – Kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet ble skjerpa i 2011. Er mangelfullt tilsyn årsak til at manglene i barnehagen ikke er oppdaga? – Vi har hatt to tilsyn i denne barnehagen i løpet av to år, mye på grunn av problemene med å tilsette barnehagelærer. Det vanlige er ett tilsyn hvert annet år, pluss tilsyn gjennom rapporter fra barnehagene hvert år. Fylkesmannen har nettopp hatt tilsyn med vårt tilsyn. De hadde lite å sette fingeren på, men vi fikk noen gode råd, sier Pedersen. Samtidig understreker han at denne saka naturlig utløser spørsmål om tilsyn, men legger til: På spørsmål fra Utdanning om hvorfor ikke manglene ved barnehagen som dommen beskriver, er blitt oppdaget ved offentlig tilsyn, svarer utdannings-direktør Karen Junker hos Fylkesmannen i Aust-Agder: – Grimstad kommune har ansvaret for tilsynet, men Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens tilsyn. Nå venter Fylkesmannen at kommunen legger denne dommen til grunn i den vurderingen av risiko og sårbarhet som skal ligge bak utvelgelsen av tilsynet. – Manglene får ikke konsekvenser for barnehagen. Er en grunn til det at barnehageloven er svakere som rettighetslov enn det opplæringsloven, som gjelder for skoleelever? – Barnehageloven er en svakere rettighetslov på den måten at den ikke gjelder på like mange områder som opplæringsloven, sier Karen Junker. Fingerer rapporter Leder i Utdanningsforbundet Grimstad, Anne Kirsten Lindgren Galteland, understreker overfor Utdanning at hun generelt oppfatter Grimstad kommune som en seriøs tilsynsmyndighet. – Likevel veit jeg at private barnehageeiere har fingert deler av rapportene de har levert til kommunen, sier Anne Kirsten Lindgren Galteland. Dag Eftevaag, som eide barnehagen og som foreldra gikk til sak mot, innrømmer overfor Utdanning at saka er dårlig reklame for barnehagen. De vant i retten, men barnehagen får ingen god omtale i dommen. – Saka dreide seg om betaling. Derfor brukte vi ikke mye tid i retten på å legge fram alt vi hadde gjort i barnehagen. Dommen gir ikke et rett bilde av virksomheten, sier han. – Dere hadde sluppet negativ omtale om dere hadde godtatt foreldras betalingsnekt. Hvorfor gjorde dere ikke det? – Vi vurderte den løsninga. Men å godta at man kan bruke barnehage uten å betale er et dårlig signal, sier Eftevaag. Foreldra i saken vil ikke uttale seg til Utdanning. Aktuelt Nordiske pensjonister møttes på Island I nasjonalparken Thingvellir mener man at islendingenes første landsting, Alltinget, fant sted 930–1798. Her ser vi Thingvallakirkja. Årets nordiske pensjonisttreff fulgte det som er blitt standard for slike møter: å ha det hyggelig, sosialt og oppleve det særegne i arrangørlandet. utvikling, men det manglet ikke på blodige sammenstøt. Særlig er 1200-tallet beryktet for oppgjør mellom høvdinger. I det århundret ble også Snorres kongesagaer skrevet, og noe senere ættesagaene. På stedet der Alltinget holdt til, ser man fremdeles tufter der hver ætt hadde sin bod. TEKST OG FOTO Atle Trondsen, pensjonist Vi opplevde også en spektakulær båttur rundt mange av de 15 Vestmannaøyene, med et yrende fugleliv. Heimaøy er den eneste bebodde av øyene. Her besøkte vi vulkanmuseet Eldheimar og fikk både visuelt og muntlig en innføring om vulkanutbruddet i 1973, da en stor del av bebyggelsen ble jevnet med jorden. Man lyktes i å evakuere de rundt 5000 innbyggerne før det varslete vulkanutbruddet kom. Ingen omkom. 4000 innbyggere har flyttet tilbake i nye hus. Ved vulkanmuseet er rester av noen av de ødelagte husene bevart. Inntrykket var at situasjonen måtte ha lignet veldig mye på det som skjedde i Pompeii i året 79 etter Kristi fødsel. I så måte lyktes den islandske lærerorganisasjonen hundre prosent. Deltagerne var mer enn godt fornøyde! Årets treff fant sted på Island 22.-26. juni, og i alt 32 pensjonister fra Utdanningsforbundet i Norge utgjorde den største nasjonale gruppen. Island, som gikk gjennom en alvorlig finanskrise i 2008, er i ferd med å oppnå normale økonomiske tilstander igjen for sine rundt 330.000 innbyggere. Mye takket være turismen, fortalte vår guide. Deltagerne bodde på et firestjerners hotell i Selfoss, en liten by på Sydlandet. Arrangørene bød på et rikt program, der målet var å vise frem interessante steder i landet og formidle noe av historien som møter en der. Besøket i nasjonalparken Thingvellir, der Alltinget fant sted, var av særlig stor historisk interesse. Fra om lag år 930 møtte representantene fra de forskjellige ættene på Island på tinget og drøftet saker av felles interesse. Målet var en fredelig Vestmannaøyene Den gylne sirkel Thingvellir, Gullfoss og Geysir utgjør den såkalte Gylne sirkel på Island. I løpet av en dags bussreise var det mulig å besøke alle tre severdighetene. Gullfoss er en del av elva kalt Hvitå. Selv for oss nordmenn som ser fosser som en naturlig del av vårt landskap, var Gullfoss imponerende: Vannet faller ned i to avsatser, en som er 11 meter høy, og den andre 22 meter høy. Plutselig forsvinner elva i en kløft som er to og en halv kilometer lang. Snakk om kontraster! For noen tiår siden var Geysir en av verdens største varmtvannskilder. I et område rundt kunne de besøkende bese flere mindre sprutende kilder og kilden Stokkur, som var litt større. Island har altså rikelig med vannressurser, til og med oppvarmet på forhånd. 60 prosent av oppvarmingsbehovet i hovedstaden Reykjavik dekkes av denne jordvarmen, opplyste vår guide. Og ved selvsyn kunne vi konstatere en av fordelene med å lede varmtvann: nemlig at vannledningene var lagt oppå terrenget. Interessante opplevelser Besøk i Reykjavik omfattet også en av de største turistattraksjonene i byen, Perlan. På toppen av bygningen roterer en restaurant under en svær glasskule. Her ble det servert lunsj mens restauranten roterte 360 grader i løpet av én time, mens man kunne beundre den gode utsikten og nyte den gode maten. Også operahuset Harpan ble besøkt. Den siste kvelden ble markert med festmiddag, musikk og dans. Her var stemningen god, med sangopptreden fra de forskjellige landene, god mat, god musikk og solosang, og ikke minst mange spreke pensjonister på dansegulvet. 25 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Fotoreportasjen Skit Fjærkrenytt Egg og hønsemøkk kommer ut fra det samme hullet! Bonden sjøl, Astrid Lindstad presenterer hønas underside og lærer ungene at hullet heter «kloakk», ikke «eggehølet» eller «rumpa». God balanse Hesten Odelsgutten har skitt under hoven, slik ungene har skitt under neglene. Når Astrid skal rense, må hun gi ham et tydelig tegn. Deretter må hun vente til Odelsgutten har omfordelt de 450 kiloene sine fra fire til tre bein og er klar til å gi henne hoven. Slik samarbeider de to. «Donglebær» 49 barn entra jordet der sauene beiter. 16 kom svært raskt tilbake. De hadde oppdaga at de kunne tråkke i bæsj der! Også blant barna som brukte tid på jordet, var skitt sentralt i samtalen. De kikka etter sauer som hadde «donglebær» bak, og dyr som hadde vært flinke til å tørke seg. 26 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 tt! Skitt tok mye av oppmerksomheten da to andreklasser fra Lysaker skole i Bærum var på gårdsbesøk på Hauger gård i Asker. I hvert fall til å begynne med. TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Sverre Christian Jarild 27 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Fotoreportasjen Ikke leiketøy Astrid Lindstad viser hvordan hun leiker med geitene. Før barna slipper løs, får de en streng og omfattende introduksjon med regler for hvordan de skal omgås dyra. For dyr kan bite, stange og sparke. Og sjøl om de både kan leike og kose, er de ikke leiketøy eller kosedyr. Elleville griser Ingen av dyra er så glade for å få leike med unger som unggrisene. Over 6000 mennesker besøker Hauger gård hvert år. Svært mange av dem er barnehagebarn og skolebarn. Gården er sertifisert både som «Inn på tunet-gård» og 4H-gård. Det gir både retter og plikter. 28 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Husvarme – Dette er denne kosegreien, da, sukker ungene og strigler og gnir på Odelsgutten. Når de slippes fri til å leike og kose med dyra, er frykten for skitt overvunnet. Barna setter seg ende ned i binger og båser. I samsvar med skolens reglement er barnas navn utelatt. Red. 29 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Friminutt Petit Tilbakeblikk Veras tall For 50 år siden Skriveopplæring og skriftsystem Hvert av de ulike skrivesystem som nå praktiseres, har sine tilhengere og sine eksperter. Og den praktiserende lærer prøver, så godt han kan, å sette seg inn i deres særlige finesser og undervise snart etter det ene, snart etter det andre. Noen uoverkommelig heksekunst er dette ikke, men kanskje noe strevsomt. Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Alle snakker om hvor moro skolen skulle bli, men det eneste moro var de fire bokstavene hun hadde med seg: V-e-r-a. I dag er det matte, og der kommer det igjen! Det store, hvite, farlige papiret med svarte tall på. Vera liker tall nesten enda dårligere enn alle de som heter bokstaver. Tallene er så rare. De skifter navn og blir helt nye hvis de møter noen andre. Det eneste bra tallet er 1, syns Vera. En strek, greit. Men dumt at en liten L er helt lik, enda streken allerede er opptatt, og det enda dummestere er at den er akkurat som i når i-en blir stor. Norsk Skoleblad nr. 38/1965 For 25 år siden Søkelys på nedleggingen av Statens Filmsentral Og plutselig en dag sa lærer Eldrid at en strek og en strek til, det blir to. Da kan de ikke ligne streker mer, men må bøye nakken sin og bli svane. Møter svanen enda en strek, blir de to pupper som heter tre. Tre er slike som i skogen, syns Vera, og da burde tre se slik ut òg. Eldrid blir sint hvis Vera sier det. To svømmende svaner i lag får ikke være svaner mer, men blir en stygg nese på en fot. Fire, kaller læreren det. Vera syns nå fire burde være penere … og lettere. Fem streker, eller en svane som møter noen pupper, blir litt E med hjul på. Femtallet er veldig fint, men hjulet får ikke møte seg sjøl i baken, sånn som O. Da kommer viskelæret til Eldrid: – Nei, Vera. Se på den grå her oppe! skåla si. Prinsessetall, stjernetall, tulletall, fisketall i havet ... de får aldri være med på skolen. Synd! Æsj. Papiret med de farlige tallene på! 3+3 = sto det. Pupper og pupper, men det skulle bli noe annet, det visste hun. Og de to strekene blir lei seg hvis de ikke får et tall å spise. Vera teller på fingrene. Tre og så tre til blir ... seks. Som pappas golfkølle. Seks er golftallet! Men så står det et tynt flagg som er et ødelagt strektall på skrå, og de har sagt det heter sju. Dumt navn, tenk å hete sju! Vera liker dem ikke. Alle grå tall er så kjedelige. Vera vil at tallene skal bli hennes. Hjemme tegner hun mange. Mye finere! Og de er hennes! Tusen er en stor foss tallene kommer rennende fra. Hundre er en hund som spiser tall og bokstaver vekk fra Sju skal gifte seg med en strek. Fint, for da blir det en katt med hode, men lager hun hale, blir Eldrid sint. Hjemme får åtte alltid hale og pusebarter og ører. Og sier mjau. «Tusen er en stor foss tallene kommer rennende fra.» Vera kan tegne ni også. Slemmetallet, øksa som hugger alle til filletall. Hjemme ... – Vera, husk å skrive navnet ditt! Men ... har du ikke gjort mer? 30 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 ILLUSTRASJON SFOTO INGER STENVOLL Tall Skoleforum har fått anledning til å se på, viser at skolen er SFS’ største kunde. I 1989 var 83,6 prosent av det totale utlån fra SFS til skolesektoren, det vil si grunnskolen, videregående skole og folkehøgskoler … Så er spørsmålet: Hvorfor har ikke den desidert største kunden, skoleverket, engasjert seg … er det fordi en omorganisering av SFS’ tjenester på lang sikt kan vise seg å tjene skolens interesser? Skoleforum nr. 15/1990 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Håvmesteren Store og fargesprakende biller fra fjernere strøk. Hvert eksemplar er sirlig merket med blant annet artsnavn, funnsted og dato. Hele livet har Jostein Engdal hatt en sterk lidenskap for de seksbente blant oss. TEKST Ståle Johnsen | sh@utdanningsnytt.no – Jeg har vært opptatt av insekter så lenge jeg kan huske, fra før jeg begynte på skolen, forteller Jostein Engdal, ungdomsskolelærer ved Grytnes ungdomsskole i Hurum kommune i Buskerud. – Jeg har fremdeles en del insekter som jeg samlet tidlig i ungdommen, men jeg kom ikke i gang for alvor før i 1986. I dag har jeg om lag 12.000 eksemplarer i samlingen min. Insektinteressen har ført Engdal og familien til mange steder de aldri ville ha kommet til ellers. – Disse billene har jeg blant annet samlet i Sørøst-Asia og Latin-Amerika, forteller Engdal og henter ned en eske med uvanlig store, fargerike biller. Alle eksemplarene ledsages av ørsmå etiketter med informasjon om artsnavn, funndato og funnsted, og her fremgår det at insektene er funnet blant annet i Indonesia, Malaysia, Colombia og Honduras. I hagen har ungdomsskolelæreren bygd sitt eget «humlehotell». I en enkel treramme har han plassert vedkubber der han har boret flere hull. Jostein Bærø Engdal (64) Kurerer insektskrekk – Du underviser blant annet i naturfag. Får du kombinert hobbyen med lærergjerningen? – Når jeg tar med elevene på ekskursjon i naturfag, hender det vi setter opp feller av ulike slag. Når vi studerer fangsten nærmere, er det fint å se hvordan enkelte elevers skrekk for edderkopper, maur, biller og lignende etter kort tids tilvenning avtar, forteller Engdal. Læreplanene har ikke noe konkret innhold som går direkte på insekter, men Engdals erfaring er at insekter fungerer fint som en av flere innfallsporter til naturfaget. Det kan lede til interessante diskusjoner, for eksempel om hvordan insekter inngår i mange viktige nærings- kjeder, insektenes viktige rolle i pollinering og dermed for matproduksjon. I 10 år har Engdal sittet i styret til Norsk entomologisk forening (NEF), som organiserer både profesjonelle entomologer og ivrige amatører. – Interessen for insekter ser ut til å være stigende, i løpet av den perioden jeg har vært i styret, har antallet medlemmer på landsbasis økt fra 400 til dagens ca. 600. – Reddet sommerfugl NEF arbeider systematisk for å kartlegge, beskytte og bevare utsatte arter. Flere hundre insektentusiaster, både profesjonelle entomologer og amatører, registrerer jevnlig observasjoner i en landsdekkende database (artsobservasjoner.no), og slik får man etter hvert dannet seg et tydeligere bilde av utbredelsen og forekomsten av de ulike artene. – En av våre mest sårbare sommerfuglarter, klippeblåvinge, har i flere år hatt stor tilbakegang i Norge, forteller Engdal. – Den har kun to sterkt begrensede leveområder i Norge, og i 2007 ble det ene området, i Halden, regulert til hytteområde. Blant annet takket være foreningens innsats greide vi å få stanset utbyggingsprosjektet og dermed bevare denne lokaliteten for klippeblåvingen. Hvem Lærer i naturfag, matematikk og kristendom, religion, livssyn og etikk. Kontaktlærer på 10. trinn. Hva Entomologi – samler og forsker på insekter Dette trenger du: Håv, spennbrett til å preparere sommerfugler. Litteratur til artsbestemmelse, f.eks. «Norges sommerfugler». 31 | UTDANNING nr.15/18. september 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland En skolepolitisk bragd Trond Giske (48) er en Ap-politiker de fleste har et forhold til. Den politiske broileren fra Trondheim har mange politiske venner, men også mange motstandere. La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes Av Trond Giske Gyldendal 2015 448 sider Vi føler vi har kjent han et helt liv. Fra han var profilert AUF-leder, senere utdanningsminister, kulturminister og sist næringsminister, der han kanskje huskes best for bråket etter en opptreden på restaurant Lorry i Oslo. Da boken nylig ble lansert, ble den raskt en snakkis, og tabloidpressen lot ikke sjansen gå fra seg. I Stavanger ble han konfrontert om sentrale temaer av nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som fikk latteren til å runge. Nå har den fargerike nestlederen i Ap utført en bragd – intet mindre! En skal lete lenge etter en aktiv politiker på toppplan i Norge som midt i begivenhetenes sentrum har tatt seg tid til å skrive en så omfattende bok innenfor ett av de områdene han selv var statsråd. Resultatet er en omfangsrik bok på om lag 400 sider, pluss vel 10 sider henvisninger og 526 noter. Her er det ikke tegn til lettkjøpt politikerprat. Hvis Isaksen har tatt seg tid til å lese boken, burde han nok gå stillere i dørene. Her er en kvalifisert gjennomgang av de viktigste temaer som er blitt debattert blant både fagfolk og foreldre i en årrekke. Dette er imidlertid en bok der Giske går forholdsvis forsiktig til verks. Han sier selv at det er en skolepolitisk bok, men det er lite som kan kalles noe oppgjør med Aps skolepolitikk i særlig grad. Enkelte steder er ikke klørne særlig skarpe. Han kunne for eksempel ha vært langt mer kritisk i debatten om Reform 94. Det samme kan sies om måten han behandler yrkesfagene i skolen på. Her kommer han likevel med mange konkrete forslag til løsninger, forslag som kan virke både fornuftige og nye. Etter å ha lest denne boken, gikk tankene mine til Mads Bergs «Skolens sangbok». Denne ble delt ut til alle elever og var en metodisk rettleiing for undervisningen i sang. Her står det blant annet at Nordens nasjonalsanger skal læres og repeteres i alle klasser! Der finner jeg også noen strofer som på mange måter kan sammenfatte Giskes hovedpoeng: Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om og om og om igjen. Født som mester, født som helt å nei det ble da ingen. Mot og kraft det øves litt og litt om senn. (Fra «Gymnastikkmarsj» av Johan Nicolaisen.) Selv om Trond Giske i dag er leder for utdanningskomiteen på Stortinget, var det nok ikke mange som trodde at han ville gå så i dybden utdanningspolitisk som han her har gjort. Faren for å møte seg selv i døra må han utvilsomt ha tenkt på. 32 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 På denne bakgrunn blir det litt spesielt at han «koketterer» med at i løpet av 18 år har Ap hatt kunnskapsministeren i bare 18 måneder. Alle skolepolitisk interesserte vet jo at Ap «ga» bort denne statsrådsposten til SV, og de siste 30–40 årene har ikke denne viktige maktposisjonen alltid vært befolket med de tyngste Appolitikerne. Giske skriver lett og uanstrengt og gir en fyldig behandling av til dels kompliserte temaer, for eksempel læreprosessen fra barnehage til siste klasse i videregående, prosessen bak frafallet både i grunnskole og videregående skole, og lærernes kamp for å bevare sin profesjon. Hele veien er han opptatt av å gi hovedrollen tilbake til lærerne. Bakgrunnen for dette har han utvilsomt fått gjennom den geniale idé det var å følge det interne livet på Nardo barneskole i Trondheim, der han selv startet sin skolegang. Dette har han fått mye «kred» for i lærerkretser, og her har han utvilsomt hentet mange impulser som han gir uttrykk for i boken. Undertegnede savner en større problematisering i kapittelet «Bringe skolen inn i det digitale århundre». Her er det mye og solid kunnskap og vurderinger, men elevenes digitale liv utenfor skolen nevnes så å si ikke. Den teknologiske omverden og hvordan den påvirker elevenes daglige skolearbeid, skulle jeg gjerne hatt med i denne drøftingen. Her ligger også noe av bakgrunnen for alle våre nye mobbeproblemer i skolen. PISA-undersøkelsen i 2013 konkluderte blant annet med at nettbrett gir dårligere resultater for elevene som bruker det enn for dem som ikke gjør det. «Alle skal med» skriver Giske i boken og bruker dermed et gammelt slagord fra partiet sitt. Det er en idealistisk målsetting han her presenterer. Ære være han for det. Men den danske dikteren H.V. Kaalund var kanskje nærmere virkeligheten da han skrev: «På det jævne, på det jævne, ikke i det himmelblå. Der har livet satt deg stævne, der skal du din prøve stå.» Historie GLIMT Her har fotografen fanget et øyeblikk vi gjerne vil dele med våre lesere. FOTO KJELL SØGÅRD, NORSK SKOGMUSEUM Ikke akkurat sofagris I 1969 fristet hverken Facebook, Instagram eller dataspill skolelevene i fritiden. Kanskje derfor tar denne glade jenta del i høstjakta og poserer med haglegevær og nyskutt tiur, i Trysil i Hedmark. Fotografiet er tatt av fotografen og jegeren Kjell Søgård 24. september. Det var trolig han som eide våpenet og som skjøt fuglen. Jenta er antakelig dattera, Vera Søgård, seinere Vera Søgård Bryn. 33 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Innspill Grønn handlingslammelse Gaute Nøkleholm assisterende direktør i Næringspolitisk avdeling Norskog FOTO NORSKOG «Produksjon og verdiskaping synes helt underordnet i disse korridorene for utopiske evighetsutredninger.» 34 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Et «grønt skifte» kan ikke vedtas, men bare innføres målrettet gjennom sterk overordnet politisk styring av hver enhet i statsforvaltningen. En pengemaskin i Nordsjøen som lenge syntes ustoppelig, har gitt grobunn for en farlig holdning i Stortinget og statsforvaltningen. Nemlig den at det er viktigere å være «i prosess» enn å nå mål. Det er lagt ned svimlende pengesummer og arbeidsinnsats i fagtunge utredninger, meldinger til Stortinget, rapporter fra utvalg med mer, som de færreste har lest eller forsøkt å forstå. Under mottoet «alt ordner seg nok» skyves viktige beslutninger ut i tid, fordi beslutningstakere verken setter seg grundig nok inn i sakene eller tar det ansvaret de har påtatt seg. Ved å bestille nye «utredninger av utrednings-utredningene» kan man kjøpe tid med skattebetalernes penger for å unngå ubehaget det innebærer faktisk å fatte et omdiskutert vedtak. Kan noen eksempelvis si meg når Stortinget sist fattet et substansielt strategisk vedtak av praktisk betydning for landet? Når et vedtak først er helt uunngåelig, hvis politikerne i det hele tatt skal bli tatt alvorlig, er neste trekk å videreføre systemene slik de var. Dermed kan ansvaret for innholdet forbli ved de som opprinnelig fattet det, på den tiden da norsk økonomi krevde handlekraft. Parallelt lages det politisk ståhei rundt ubetydeligheter som plastposeavgifter, ekstra taxfreekvote, søndagsåpne butikker og så videre, slik at man kamuflerer fraværet av fremdrift og mangel på retning. Folket trenger åpenbart fortsatt bare brød og sirkus for å opprettholde tilliten til systemet. For oss som velgere burde det utløse massiv bekymring over hvem som egentlig står til rors på «MS Norge» – verdens største «cruiseskip», mens våre folkevalgte debatterer bagateller. Det eneste naturlige svaret er at skipperen er en multippel siamesisk tvilling med ett hode for hvert departement, som uten sjøkart eller kompass skal føre skipet gjennom et stadig farligere farvann. Norske fagmyndigheters arbeidsmetodikk skiller seg vesentlig fra de vi ser i andre land. Når utfordringer dukker opp i sammenlignbare land utenfor Norge, er de folkevalgte parate til å besegle en beslutning og gi fagmyndighetene marsjordre over natten for å avverge situasjoner som truer verdiskapingen og sysselsettingen. Finnene halverte eksempelvis skogbeskatningen i løpet av noen timers politisk arbeid, da den finske skogsindus- trien ble truet av russisk toll på eksport av tømmer. Trusselen om tapt verdiskaping og arbeidsplasser var naturligvis motivasjonen, som her til lands tradisjonelt ville blitt møtt med ignoranse og kompensert med opprettelse av nye offentlige stillinger, finansiert med oljepenger. Den «norske modellen» er navnet på metoden som hylles i festtaler, men som får utenlandske politikere til å slå latterdøren opp på vidt gap på bakrommet. Skattesystemene i våre konkurrentland er generelt utformet i samråd med næringslivet under et felles ønske om optimal produksjon. Det norske motstykket er et intensivt tjenestemannsarbeid for å unngå at noen ytterst få skulle skatte marginalt for lite og at all næring med millimeternøyaktighet skal behandles likt. Resultatet er at livsviktig kapital suges ut av næringsvirksomhetene og hindrer nødvendig utvikling. I den norske kulturen er andre lands velfungerende løsninger på tilsvarende utfordringer å betrakte som mindreverdige fattigmannsløsninger, og skattebetalerne må igjen betale for å dyrke funksjonærenes struttende selvbilde og manglende helhetsforståelse. Produksjon og verdiskaping synes helt underordnet i disse korridorene for utopiske evighetsutredninger. Offentlige stillinger opprettes samtidig på løpende bånd for å dempe symptomene på skakkjørt næringspolitikk, mens politikerne selv snakker frenetisk om «grønt skifte» og «bioøkonomi». Hva er realiteten? Jo, Rec (Renewable Energy Corporation) har rømt landet, og Statkraft bygger ut vind i England. Glommen Skog vil produsere dyrefor av norsk massevirke i England. Forklaringen er så enkel at den er samfunnsfagspensum i ungdomsskolen; Norge mangler grunnleggende forutsetninger for produksjon fordi det ikke legges til rette for den. Et «grønt skifte» kan ikke vedtas av Stortinget. Det blir til gjennom forpliktende samarbeid mellom politisk nivå, statsforvaltning og næringslivet. Hva trekker norske politikere frem av tiltak for en grønn fremtid i dag? Jo, elbilen har gjort sitt inntog. Det er sluppet løs mange milliarder i norsk økonomi fra avgiftsfritak på en ekstra familiebil i sentrale strøk, slik at matpakketransporten kan foregå i kollektivfeltet og utenlandsk bilindustri kan vokse. Når det derimot kommer til norsk næringsliv, er det åpenbart uaktuelt å slippe løs en krone i økonomien i form av skatte- eller avgiftslette som ville jevne ut forskjellene til konkurrerende land. Isteden investerer oljefondet i konkurrerende virksomheter i nabolandene mens norske politikere tviholder på særnorske betingelser som eroderer bort det lille vi har av produksjon. Derfor er det ikke overraskende at internasjonale økonomer spår norsk økonomi nord og ned, begrunnet med at vi er ute av stand til å omsette vår svimlende rikdom i fremtidsrettet produksjon. Selv Saudi-Arabia, som kan pumpe opp olje så billig at de tåler oljepriser langt under norsk produksjonskostnad, frykter fremtiden og satser «grønt». Og de greier det. Det er ikke regjeringen som er problemet, men et system der partier som svinger rundt sperregrensen og som i desperat kurtise til nye velgergrupper kaster ideologi på båten for å berge stumpene. Disse får en utilsiktet sterk innflytelse. Situasjonen er til forveksling likt et demokratisk gode, men er i realiteten en norsk avlegger av veto-demokratiet, der enkeltpolitikere i småpartier impulsivt klarer å avspore en politisk linje som man egentlig selv står for. Minoritetene klarer riktig nok ikke å tvinge igjennom store endringer, men kan med enkelhet trenere viktige politiske grep ved å sitte i strategisk vippeposisjon. Mye taler for at sperregrensen bør opp til debatt for å gjenvinne styring med en nasjon i drift. Konsekvensen av den lammede politiske strukturen er et stort antall fagbyråkratier uten klare og felles styringssignaler. De ulike departementene får dermed operere fritt og selvstendig, og er mer opptatt av å passe på hverandre enn å samarbeide om landets utfordringer. Næringspolitikken preges av prinsipper innenfor hvert av fagdepartementene, som bare Gud alene vet hvor kom fra og med hvilken hensikt, men som like fullt etterleves til minste detalj. Når disse «prinsippene» settes sammen er handlingsrommet for en et grønt skifte av noe omfang knapt til stede. Denne fatale faglige revirmarkeringen ble også poengtert av Gjørvkommisjonen og spenner utvilsomt langt utenfor det departementet som kommisjonen evaluerte. Resultatet er at norsk offentlig forvaltning som helhet minner mest om et lappeteppe, sammensydd av et virvar av uforenlige målsettinger. Den embetsmannsstaten Norge var frem til 1884, da Stortinget overtok føringen, kan på mange måter synes å ha reinkarnert i fraværet av et system som gir politisk lederskap. Det er å frykte at kriseforståelsen, som har løftet «bioøkonomien» og «grønt skifte» til retoriske høyder, ikke er sterk nok til å få gjennomført de tiltakene som må til for å sette norske bioressurser i 100 prosent arbeid. Selv når småpartiene erkjenner krisen og ansvaret, er det langt frem til at det skaper løsningsorientering i departementene. Et «grønt skifte» kan ikke vedtas, men bare innføres målrettet gjennom sterk overordnet politisk styring av hver enhet i statsforvaltningen. Hvorvidt Stortinget er rigget for å aksle utfordringen med å gjenvinne kontroll, gjenstår å se. For alle eleverȩI alle fag Lese- og skrivestøtte for alle elever med Textpilot Skole Textpilot er en intelligent støttespiller som hjelper elevene med rettskriving, ordvalg og opplesing i de viktigste programmene hvor de arbeider med tekst i Windows. Jobb enklere www.lingit.no | skole@lingit.no 35 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Innspill Utfordringer i dagens voksenopplæring Vibeche Holte rektor ved Gran og Lunner voksenopplæring FOTO PRIVAT Vi har klokkertro på lover og rettigheter. Men vi har liten evne til å lage effektive utdanningsløp for voksne. Fransk-, akvarell- og gitarkurs, er dette fremdeles aktiviteter de fleste forbinder med voksenopplæring? Feltet har endret seg dramatisk fra 1970-tallet og fram til i dag. Den formelle voksenopplæringen beskjeftiger seg i dag hovedsakelig med norskopplæring for innvandrere. Både innholdet, målgruppene og målsettingen er annerledes enn på 1970-tallet. Men har lovverk og forskrifter hengt med i utviklingen? Mye tyder på at så ikke er tilfelle. Voksenopplæringen er utdanningssystemets stebarn, et barn få departementer vil kjennes ved. Ansvaret for voksenopplæringen har de siste ti årene blitt flyttet fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement/Utdanningsog forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og ligger i dag hos Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet. Skiftningene viser at politikerne har gått fra å se på innvandreropplæringen som skole, til arbeidsrettet tiltak, og nå til å være et virkemiddel i familie- og likestillingspolitikken. Det er et paradoks at en opplæring som har eget lovverk, læreplaner og nasjonale prøver, ikke er ansett som skole, men ses på som et politisk virkemiddel. Det har ført til at voksenopplæringen i enkelte kommuner er organisert som arbeidsmarkedsbedrifter, der lærerne er ansatt som «fagarbeidere». En slik utvikling undergraver lærernes profesjon. Flyktningene tilbys ikke alltid grunnskole eller annen kvalifisering 36 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 utenfor bedriften. Da svekkes kvaliteten. Tilbudet den enkelte innvandrer får, varierer fra kommune til kommune. Lovene som regulerer voksenopplæringen, er både knyttet til utlendingsforvaltningen gjennom introduksjonsloven, og utdanningssektoren gjennom opplæringsloven. Forankringen i to lovverk og to departementer skaper forvirring og ansvarsfragmentering. I tillegg er det mange aktører på feltet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for grunnskole for voksne. Vox, nasjonalt fagorgan for voksnes læring, har ansvar for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og de nasjonale prøvene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet eier introduksjonsprogrammet. I skjæringsfeltet mellom disse ligger Nav, som skal samarbeide med kommunene om kvalifisering og sysselsetting av flyktninger, og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, som skal ivareta flerkulturell opplæring i alle skoleslag. Den kommunale voksenopplæringen tilbyr i dag opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, og grunnskole med spesialundervisning for voksne. Det store flertallet voksne deltakere finner vi i norskopplæringen for innvandrere, med ca. 38.000 deltakere i 2014. Grunnskole for voksne har ca. 10.000 voksne elever per år. Også her er det stor overvekt av innvandrere, med over 91 prosent av elevmassen. Det er kun på feltet spesialundervisning, med ca. 4000 deltakere, at nordmenn er i flertall. Der formell voksenopplæring startet som et tilbud for dem som ikke hadde fullført grunnskole og/eller med behov for spesialundervisning, er bildet nå helt snudd på hodet. Voksenopplæring er i dag nesten bare for innvandrere. «Lovverket på voksenopplæringens område er ikke tilpasset dagens målgruppe og virkelighet.» Voksenopplæringen er en vekstbransje! Det slo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fast da introduksjonsprogrammet feiret ti år i 2014. Det store antallet nye flyktninger står for økningen. I tillegg kommer familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Fremdeles venter ca. 10.000 flyktninger i asylmottak på å bosettes i kommunene. Til tross for deltakerveksten bygger mange kommuner ned voksenopplæringen. Det skyldes hovedsakelig trang kommuneøkonomi. Flyktninger og innvandrere er ingen sterk pressgruppe. I konkurranse med barn og ungdom taper de voksne. I knappe tider brukes ikke alltid integreringstilskuddet kommunen får til å integrere flyktninger og deres familier, til nettopp dette. Introduksjonslovens mål er at flyktningene skal bli økonomisk selvhjulpne og/eller fortsette i utdanning etter endt introduksjonsprogram. Målet er det samme for alle, enten du er akademiker eller analfabet. Det er store individuelle variasjoner i utdanning, medbrakt kompetanse og skolelært fremmedspråk i innvandrerbefolkningen. Utfordringene er mange. En fellesnevner er at kvalifiseringen tar lengre tid enn det myndighetene stipulerer. Kommunene får et «per capita- tilskudd» til norskopplæring for tre år, mens deltakerne har rett til gratis opplæring i fem år. Flyktninger i introduksjonsprogram får støtte til livsopphold i to år. Etterpå må de søke studielån eller jobbe, selv om de tar grunnskole. En hovedutfordring er å forsørge seg under utdanning. Kun flyktninger med asylstatus kan få flyktningstipend. Nav og Lånekassa samarbeider ikke. Nav støtter ikke utdanning, da blir ordinært studielån løsningen for mange. Dessverre havner mange innvandrere i gjeldsfella før de har begynt på en yrkesutdanning. Gjelden kan komme opp i 100.000 kroner før de i det hele tatt er ferdige med grunnskolen for voksne. Retten til livslang læring er til sterk, mens ordningene for å sikre livsopphold under studiene er begrensede. Nav melder om at utgiftene til sosialhjelp øker. Flyktningene står for en stor del av denne økningen. Samtidig trenger helse- og omsorgssektoren mange nye ansatte i årene som kommer. Hvis samfunnet ikke greier å kvalifisere innvandrere til jobber i helsesektoren, vil vi fortsette å importere arbeidskraft, selv om store grupper av befolkningen står utenfor arbeidsmarkedet. Det skaper klasseforskjeller og er dårlig samfunnsøkonomi. Likevel må vi erkjenne at de fleste av flyktningene trenger mer enn to år på å lære seg norsk og tilegne seg grunnleggende ferdigheter, slik at de kan fungere i vårt moderne samfunn. Lovverket på voksenopplæringens område er ikke tilpasset dagens målgruppe og virkelighet. Det er et kunstig skille mellom førstegangsopplæring i norsk og opplæringen på grunnskolens område. Eksamensordningen og -formene er ikke laget for innvandrere. Det er de samme eksamener for nyankomne innvandrere som for nordmenn. I norsk lærer de om språk- og litteraturhistorie, diktanalyse og Ibsen. Det gjelder selv om de kom til landet sent i ungdomsskolen. Da ender de ofte opp med karakteren 1 eller 2 på vitnemålet. Når de i stedet tar en nasjonal norskprøve, greier mange B1. Prøven viser at de har gode norskferdigheter, men gjelder ikke ved inntak til videregående skole, selv om det ikke kan stilles krav om norskferdigheter ved opptak! Forskere mener flyktninger trenger minst fem år på å lære et nytt språk. De fleste flyktninger trenger både norskopplæring og grunnskole. Selv om forskriftene åpner for å kombinere grunnskole med norskopplæring, er det norskferdighetene som er det viktigste redskapet. Da hjelper det ikke om retten til grunnskole er uavhengig av norskkunnskaper. Hva så med nordmenn? Undersøkelser som Piacc med flere har vist at om lag 400.000 voksne har for dårlige grunnleggende ferdigheter. Mange trenger opplæring i lesing, skriving, IKT og regning. De oppsøker i liten grad voksenopplæringen. Noe av forklaringen er nok at kommunene underkommuniserer de voksnes rett til gratis opplæring. For mens studieforbund og andre aktører kan søke om mer enn 160 millioner kroner til opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen, såkalt BKA, er det ingen slike midler for arbeidsløse! De som står utenfor arbeidslivet, og har mest behov, har minst sjanse for å få opplæring. Fagfolk har lenge pekt på utfordringene. Flere av Norges offentlige utredninger og ekspertutvalg påpeker at voksenopplæringen, og da norskopplæringen spesielt, er overmoden for endringer. Forskningsinstituttet Fafos rapport «Rett til utdanning» viser at det er store forskjeller mellom kommunene med hensyn til innhold og tilbud i voksenopplæringen. Fafo hevder det er kunnskapsmangel, private tolkninger av regelverk og manglende koordinering av tilbud og tjenester som er hovedproblemet. Voksenopplæringens behov for reformer er presserende. Vi har lovverk som gir voksne rett til både grunnskole, grunnleggende ferdigheter og til å få vurdert sin realkompetanse. De skal ha vedtak og kompetansebevis. Læreplaner og lovverk er ikke samkjørte. De kryssende ordningene står i veien for raskere gjennomstrømming. Vi har klokkertro på lover og rettigheter. Men vi har liten evne til å lage effektive utdanningsløp for voksne. I 2015 venter vi på stortingsmeldingen om «Livslang læring og utenforskap». Det er knyttet store forventninger til en ny, helhetlig politikk. Tør vi håpe på en omfattende reform for hele voksenopplæringsfeltet? Kravet om økt kvalitet og bedre gjennomstrømming må møtes med et system som muliggjør dette. Innvandrerne fortjener tilbud som er tilpasset deres behov, og grupper utenfor arbeidslivet må tilbys kvalifisering. Voksne har behov for sikring av livsopphold under kvalifiseringen. Vi har ingen tid å miste. Tiden er overmoden for reformer. &/8%(1*/$1' $.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5 5$%$7735(/(9 3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU 9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ 6FDUERURXJKPHG<RUN %ULJKWRQPHG/RQGRQ 6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN 6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG (QJODQGVPHVWEHU¡PWH IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV 37 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Innspill Uten mat og drikke Knut Berntsen Polarsirkelen friluftsråd FOTO HANS PETTER SØRENSEN Nå må politikerne og skolen sette en helsefremmende skole på dagsordenen. Da først vil de dyktige lærerne makte å realisere kunnskapsmålene i læreplanene. Norske politikere, skoleforskere og skolebyråkrater har engasjert seg i en av nåtidens største utfordringer: Hvert år avslutter ca. 20.000 elever ved videregående skoler i Norge uten å fullføre (ca. 30 prosent). Omfanget av mobbing er økende. Resultatene på de nasjonale prøvene er langt fra det som forventes, og økningen i antall unge uføre er stigende. Situasjonen krever handling og nytenking. Det mangler ikke på politiske utspill og nasjonale utredninger. Felles for disse har så langt vært å bruke mer av den medisinen som har vist seg ikke å virke. Få har påpekt de grunnleggende utfordringene som norsk skole daglig står overfor. Her er noen av dem: «Å ha dekt grunnleggende behov er en forutsetning for læring.» 38 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Ved mange skoler har knappe 50 prosent av ungdomsskoleelevene spist frokost før skoledagen starter, og et like stort antall spiser ikke lunsj. OEn altfor stor andel av skoleelevene har et kosthold basert på mye godteri. O 25 prosent av 3.-klassingene og 50 prosent av 10.-klassingene har en hverdag med fysisk aktivitet som er under det som kreves for å være helsemessig forsvarlig. OEt økende antall elever mangler grunnleggende motoriske ferdigheter. O 15–20 prosent av elevene i grunnskolen sliter psykisk og får hjelp. OEnkelte steder rapporterer opp til 50 prosent av elevene at de føler håpløshet med tanke på fremtiden. OAntallet elever som sliter med helseplager relatert til måten de lever på, er økende. OEn stadig større del av hverdagen tilbringes inne. Det er få som har med uteklær på skolen som er tilpasset været. OFor mange er omfanget av friluftsaktivitet svært begrenset. OEn rekke lærere og skoleledere rapporterer om at stadig flere elever i stadig lavere alder kommer trette til skolestart. Særlig er dette en utfordring dager etter fridager. Undertegnede har sammen med 40 grunnskoler i sju kommuner fokusert på disse utfordringene. Disse skolene rapporterer at det er disse utfordringene som er de største de har i skolehverdagen. Enhver lærer opplever hver eneste dag at viktig læringstid må brukes for å løse slike utfordringer. Godt forberedte undervisningsopplegg kan ikke gjennomføres. I noen klasser er utfordringene knyttet til noen få enkeltelever, mens de i andre klasser gjelder flertallet. I skoledebatten er disse problemstillingene helt fraværende. Enten blir de avfeid som et ansvar for foreldrene eller overført som et helsemessig problem som må finne sin løsning innenfor helsepolitikk og helsetiltak. Men dette er etter vår erfaring det grunnleggende problemet som nåtidens skole i Norge står overfor. Her finnes mye av årsaken til de negative statistikkene innenfor skolen. Enda er Maslows behovsteori pensum i norsk lærerutdanning: Å ha dekt grunnleggende behov er en forutsetning for læring. Dette erfarer enhver norsk lærer daglig. Nå er det på tide at også norske politikere og det norske skolebyråkratiet tar tak i dette og setter helsefremmende skole på dagsorden. Da først vil de dyktige lærerne i norske skoler makte å realisere kunnskapsmålene i læreplanene. For vi vet hva som fungerer: OEn skole som i samarbeid med foreldrene sikrer at alle elevene daglig spiser frokost og lunsj OEn skole som sikrer alle elevene 60 minutter daglig fysisk aktivitet OEn skole som sikrer elevene friluftsopplevelser og grunnleggende friluftsferdigheter O En skole som sammen med foreldrene lærer elevene at digital kompetanse er også å slå av digitale medier og i alle fall en time før man legger seg O En skole som bruker andre arena enn klasserommet til undervisning der dette gir bedre læring (stedsbasert læring) OEn skole som lærer elevene å etterleve de statlige rådene for en helsefremmende hverdag Først den dagen dette settes på den skolepolitiske og skolefaglige dagsordenen vil den norske skole komme på rett kurs. Uten mat og drikke duger helten ikke. Pedagogenes tilgang til Wechslers tester Testene WISC og WPPSI brukes til å vurdere elevers evner og forutsetninger for opplæring. En standard for testkompetanse er nå godkjent, og etterutdanning for å oppnå slik kompetanse blir utviklet. WISC* og WPPSI** er tester som brukes for å vurdere kognitive funksjoner hos barn og ungdom. De to testene er godt egnet til å vurdere elevers evner og forutsetninger til å mestre en opplæringssituasjon. Resultatene av slik testing kan brukes som grunnlag for vurderinger av hva som skal til for å gi det enkelte barn et tilpasset skole- og utviklingstilbud. I Skandinavia har Pearson Assessment retten til å selge lisenser til disse testene. Internasjonalt har lisensiering for å bruke Wechslertester vært forbeholdt psykologer. På grunn av retningslinjer fra Wechslerestate har dette også vært utgangspunktet for lisensiering i Norge. Imidlertid har Pearson etter anbefalinger fra Norsk psykologforening også godkjent følgende utdanninger som kompetansegivende for å bruke WISC og WPPSI: O Masterprogrammet i pedagogikk med fordypning pedagogisk-psykologisk rådgivning (Universitetet i Oslo, UiO) O Masterprogrammet i spesialpedagogikk med studieretning for spesialpedagogisk rådgivning (UiO) O Cand.ed og cand.paed. (UiO) med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgivning. O Cand.paed. Spes. (UiO) Pedagoger fra andre utdanningsinstitusjoner og fra andre utdanningsprogram har hatt tilgang til testene under veiledning av psykologene. Utdanningsforbundet har i regi av egen «spesialisering» arbeidet for at pedagoger etter en etterutdanning innen test-teori skulle få tilgang til Wechsler-batteriet i en utdanningskontekst. Dette resulterte i et samarbeid med Norsk Psykologforening om utvikling av en norsk testbrukerstandard innenfor en utdanningskontekst etter mal av «European Test User Standards for Test Use in Work and Organizational Settings Version 1.92». Hensikten med dette var å tydeliggjøre hvilke kompetanse- og ferdighetskrav som måtte ivaretas for å bruke tester, og at Pearson slik kunne få et vurderingsgrunnlag for å selge lisenser. Med dette ville man få en standard å vurdere ulike utdanningers testkompetanse mot. Testbrukerstandarden har vært på høring i ulike pedagogiske miljø i Norge, og tilbakemeldingene er i stor grad søkt ivaretatt. Pedagoger ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har kommentert standarden. Standarden er nå godkjent av Pearson, Norsk Psykologforening og Utdanningsforbundet. Med basis i denne standarden har Pearson invitert Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo til å utvikle etterutdanningstilbud på 15 studiepoeng som etter ferdigstilling gir pedagoger kompetanse til selvstendig bruk av WISC og WPPSI i en utdanningsmessig kontekst. Studieplanene skal etter utarbeiding oversendes Pearson Assessment for godkjenning før de godkjennes internt ved den enkelte institusjon. Hvor hurtig man kommer i gang med studietilbudene vil avhenge av godkjenningsprosessen og de interne prosessene ved de ulike universite- Anne Sofie S. Samuelsen tidligere leder for spesialiseringsordningen i Utdanningsforbundet FOTO LENE FJELLSTAD, STATPED tene. Studietilbudene vil annonseres gjennom ordinære kanaler ved det enkelte universitet. NTNU, Pedagogisk institutt ved Master i pedagogisk-psykologisk rådgivning har fått sin studieplan godkjent og tilbyr høsten 2015 en studiemodul på 15 studiepoeng i testteoretisk kompetanse, se http:// videre.ntnu.no/link/nv13751. Studentene vil etter ferdigstilt kurs være kvalifisert for selvstendig kjøp og bruk av WISC og WPPSI i en utdanningskontekst. * Wechsler Intelligence Scale for Children ** Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence GI BARNA LESELYST MED Donaldiskolen.no er en nettside for alle som er interessert i å bruke tegneserier som supplerende læremiddel: barnehager, skoler, biblioteker, lærere og pedagoger. B RUK D ONA L D I UND ERV I S N I N G E N ! PEDAGOG ISK OG MORSOM T VI TILBYR SPESIALPRISER PÅ SKOLEABONNEMENT Besøk nettsiden: www.donaldiskolen.no eller ta kontakt med oss på epost: bente.skogsrud@egmont.com 39 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Debatt Meiningar på nettet Språk Tidleg start med sidemål og sidemål i andre fag enn norsk er to konkrete, vellukka tiltak for å lære elevar nynorsk, skriv innsendaren. ARKIVFOTO LENA OPSETH Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Løysinga på sidemålsfloken ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN I staden for såkalla «valfritt sidemål» vil eg kome med to konkrete tiltak som fungerer og har vore vellukka: tidleg start med sidemål og sidemål i andre fag enn norsk. Sidemålsundervisinga for bokmålselevar er mange stadar lite tilstrekkeleg. Ofte skuldast det at mange lærarar ikkje har hatt anna opplæring i nynorsk enn den stundom mangelfulle undervisinga dei sjølve fekk i grunnskule og vidaregåande skule. Å lære vekk eit språk du ikkje meistrar sjølv, kan vere frustrerande, og den frustrasjonen spreier seg lett til elevane. Slikt vert det dårlege språkhaldningar av, og dårlege haldningar til eit språk gjer det vanskelegare å lære språket. Dei aller fleste lærarar er sjølvsagt gode og kompetente fagfolk som gjer sitt beste for lære elevane begge dei to norske språka. Men i eit norskfag som er fylt til randa av noko perifere emne, er det ikkje støtt nok tid til det sentrale. Det kan dessutan vere krevjande å finne nye og betre undervisingsmåtar i ein hektisk lærarkvardag. Heldigvis kan norsklærarar i nynorsknaud vende seg til Nynorsksenteret – Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Dei har mykje godt føre seg for lærarar som vil ha tips. Det er særleg to metodar Nynorsksenteret har forska på som ein bør merkje seg: Tidleg start med sidemål og sidemål i andre fag enn norsk. Tidleg start med sidemål byggjer på den enkle lærdommen at dei yngste lærer språk best. Jo yngre born er, jo meir mottakelege er dei for å lære språk – frie frå fordommar og fulle av lærelyst. Dette har vore 40 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 testa ut i fleire fylke, og der syner det seg at bokmålselevar jamvel vert betre i bokmål av å starte tidleg med nynorsk. Sidemål i andre fag enn norsk fungerer veldig bra på ungdomsskulen, særleg fordi tiltaket senkar terskelen for å spørje om hjelp. Då bokmålselevane på Holmlia ungdomsskole i Oslo hadde nynorske lærebøker i livssynsfaget, møtte dei nynorsken på ein arena der det ikkje var språket som var i sentrum. Det gjorde at elevane oftare spurde om hjelp når dei las eit ord dei ikkje kjende, eller ikkje fann nynorskordet dei leita etter når dei skreiv oppgåver i timane. Sidemålsundervisinga er viktig, fordi ho sikrar at alle i Noreg lærer begge dei to norske språka våre. Det gjer at alle kan forstå og bruke begge språka. Det gjev fleirtalet tilgang til mindretalet sitt språk, og mindretalet vert sikra at dei kan bruke sitt eige språk overalt. Det gjev enkelmenneske reell fridom til å skrive det språket dei vil og gjer at det norske samfunnet tek vare på denne delen av det språklege mangfaldet. Difor er det på tide at fleire skular testar ut tidleg start og sidemål i andre fag enn norsk. Det håpar eg ungdomspolitikarar frå alle parti vil vere pådrivarar for i sine kommunar. Slik kan me saman løyse opp sidemålsfloken og erstatte frustrasjon med kompetanse. Fredrik Hope sentralstyremedlem i Norsk Målungdom Man skal ikke bruke avanserte digitale verktøy til å løse matematiske problemer som løses raskere ved hjelp av papir, blyant og lommeregner, skriver Magnus Skrunes. [31.07.] Giske sier han er uenig med Kristin Clemet i mye, men at han beundrer hennes handlekraft. Da vet vi hva vi har i vente, skriver Roald Killingbergtrø. [24.08.] Tilskudd fra det offentlige skal komme barna og de ansatte til gode, og det ikke skal tas utbytte av barnehagedrift. Det blir feil bruk av fellesskapets penger, skriver Tone Jøssund. [24.08.] Livslang læring starter i barnehagen. Alle vet at tidlig innsats nytter, og alle vet at det er samfunnsøkonomisk, skriver Mari Mandal og Siri By Rise. [14.07.] Hvis skolen skal bidra til å utvikle skapende evner hos elevene, må den ha et program som omfatter både vitenskapsbaserte fag og kunstfag, skriver Lars Amundsen. [02.09.] Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Årsmøteresolusjon Kritikk og kvalitet Lærere, barnehagelærere og ledere skal være barns og unges talspersoner for et trygt og godt oppvekstmiljø. Vi har en plikt til å si fra når dette trues, og det er et ansvar vi ikke kan fraskrive oss Respons Analyse har gjort en undersøkelse blant skoleledere på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Denne undersøkelsen viser blant annet at: – Bare 3 prosent mener det i stor grad er aksept for å uttrykke seg kritisk til kommunenes og fylkeskommunenes utdanningspolitikk og prioriteringer. – 2 av 3 mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer. – 42 prosent oppgir at de i stor eller noen grad ville ha deltatt mer i den offentlige utdanningsde- batten, dersom de følte seg trygge på at kommunene og fylkeskommunene støttet en slik åpenhet. – 48 prosent svarer at de er helt eller delvis er uenige i at arbeidsgiver har skapt en god kultur for å fremme intern kritikk. En tilsvarende undersøkelse blant barnehagestyrere ville antagelig vist samme resultat. Utdanningsforbundet har en «Lærerprofesjonens etiske plattform» som blant annet sier: Profesjonen – Viser mot og målbærer tydelig samfunnsmandatet – Bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer – Står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål – Tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander – Tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag- og kompetansefelt – Går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Årsmøtet i Utdanningsforbundet Fredrikstad oppfordrer sine medlemmer til å bruke sin ytringsfrihet. Lærere og barnehagelærere må gis mulighet til å gi barn og unge et så godt oppveksttilbud som mulig. Det er vi som er tettest på hverdagen i barnehage og skole; det er vi som er best i stand til å uttale oss om virkeligheten i denne sektoren. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Fredrikstad TA VERDENSROMMET MED INN I KLASSEROMMET post@esero.no esero.no VIDEREUTDANNINGSKURS FOR NORDISKE LÆRERE I 2016 Cmjk]f]]j^gjdÌj]j]kgemf\]jnak]jafYlmj^Y_$^qkacc$_]g_jYÚ]dd]j_]g^Y_a_jmffkcgd]fg_na\]j]_«]f\]kcgd]&Cmjk]f]]jf]ll%g_^]dlZYk]jl]e]\]f ^]dlkYedaf_h«,%-\Y_]jcfqll]llad`n]jlcmjk$g__b]ffge^Íj]kaDmd]«$CÍZ]f`Ynf$KnYdZYj\g_9f\ÍqY&@n]jlYncmjk]f]_aj)(klm\a]hg]f_'=;LK& 9dd]cmjk]f]]j_jYlak$kYelYlghh`gd\kcgklfY\]jg_afflad-(Ynj]ak]ml_a^l]f]^gj^]dlkYedaf_]f\]cc]kYnNordic ESERO& 41 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Debatt Lærertetthet Barnehage Null gevinst av å prioritere de minste? som tas på alvor, lærer også respekt. Det er lettere å legge til rette for læringsprosesser som er bedre tilpasset den enkelte eleven om man kjenner elevene. Ikke nødvendigvis fordi dette gir bedre resultat på avgangsprøven i alle tilfeller. Men for å gi barn og unge mulighet til å lykkes på sine premisser. Barndommen og menneskeverdet er mål i seg selv. Det er uetisk å redusere barndommen til et redskap for å tilfredsstille samfunnets behov. Barn har behov for mange nok voksne til at de blir sett, hørt og lyttet til. Jeg retter blikket mot nåtidens barnehagebarn som stabber omkring med lubne føtter, blide øyne og røde kinn – på leting etter forankring. De som leter etter trøst og støtte når dagen kjennes så uendelig lang, de som søker etter snille øyne og tilgjengelige fang. De vet ikke hvor lenge det er til mamma og pappa kommer og henter, en gang. Hvordan skal en ettåring vite det? Det er vi voksne som planlegger og styrer det som skal skje, mens det er øyeblikket som ettåringen dveler ved. Dette lange øyeblikket – da gutten satt i sandkassa og plutselig alt bikket. Kroppen var trøtt etter timer med travle mennesker og jag – fordi de voksne i barnehagen var altfor få også i dag. Tårene triller, og det er sår gråt som høres fra den lille munnen som gaper: Med nedbemanning og ressursbesparelser er det alltid barna og de arbeidsomme, oppofrende ansatte som taper. I vårt vidstrakte land er dette historien til mange små – det skjer når hver enkelt kommune bestemmer hvor mye støtte en ettåring skal få. Det er på tide at vi stopper opp og setter oss ned: La oss ta på oss de forunderlige brillene som en ettåring møter verden med. Omgivelsene er fulle av uoppdagede overraskelser, himmelen lyser blått over oss og gresset er så uendelig grønt under føttene. En god barndom starter her ved røttene, hos disse ferske, små knøttene. Nedbemanning og lav pedagogtetthet som følge av budsjettinnstramninger gir trange kår og gjør grunnen utrygg der barna står, som igjen er prisgitt det barnehagetilbudet de får. Når hver kommunes fordeling av barnehagetilskudd er så skremmende ulik, er jeg redd vi i framtiden får flere fortvilte barneskrik. Kjære politikere, gi barnehagen større prioritet. Det er å gripe framtida og vise medmenneskelighet. Preben Pettersen Uthus | fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Therese Halle Isene barnehagelærer, miljøterapeut og tobarnsmor Lærertetthet handler først og fremst om verdier, etikk og samspill mellom mennesker, skriver innsenderen. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Ikke bare et spørsmål om resultater Politikere og andre som ikke ønsker økt lærertetthet i skoler og barnehager, tyr ofte til tallenes tale når de legitimerer sitt ståsted. Ofte vises det til manglende statistiske bevis for at tiltakene har effekt i forhold til skolens målbare mål. Men økt lærertetthet handler ikke først og fremst om målbare resultater. Derimot handler det om verdier, etikk og samspill mellom mennesker. Økt lærertetthet i skoler og barnehager er å gi møtet mellom to mennesker en sjanse til å foregå på begges premisser. Dersom lærerprofesjonen får tid og mulighet til å lytte, får også barna mulighet til å påvirke. Da lærer barna demokrati. Tilpasset opplæring handler ikke først og fremst om å tilpasse barnet til faget, men om å tilpasse faget slik at det best mulig treffer barnet. Barn > Delta i debatten på utdanningsnytt.no 42 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Delta i debatten på utdanningsnytt.no Åpent brev til kunnskapsministeren En barnehagelærers oppfordring Kjære kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Du husker kanskje at du fikk en ønskeliste av meg før jul. Det var få dager igjen til jul og jeg vet det er travelt å være kunnskapsminister og nå i tillegg småbarnsfar. Men nå er det gått ett halvt år siden du fikk ønskelisten. Regjeringen har fortsatt fokus på kvalitet i barnehagene, så jeg tillater meg å sende deg en liten påminnelse. Før stortingsvalget ville ditt parti styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å sikre pedagogtettheten, utdanne flere pedagoger og styrke videre- og etterutdanningen for de ansatte. Regjeringen har begynt arbeidet med videre- og etterutdanning av de ansatte, og det er bra. Det viktigste, mener jeg, er å gjøre noe med pedagogtettheten – altså øke antall barnehagelærere i barnehagene. I dag er omtrent en tredjedel av de ansatte barnehagelærere. Hvis denne andelen økes til minst halvparten, vil det ha stor betydning for kvaliteten i det tilbudet vi tilbyr barna våre. Dette er langt på vei mulig å gjennomføre allerede nå. Lars Gulbrandsen, NOVA Velferdsforskningsinstituttet, har forsket på utviklingen i barnehagene over tid. I de fleste av landets kommuner er det mulig allerede nå å øke andelen barnehagelærere. Det er gjennom lek barn blir seg selv, det er gjennom lek barn sosialiseres og får venner, og det er gjennom lek barn lærer og utvikles. Dersom leken ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor, blir barnas grunnlag for å lykkes i både skolegården og klasserommet svekket. Barnehagelæreren har en tre års utdanning med stor vektlegging av leken. Å ta hensyn til barns beste og oppfylle rammeplanens ambisjoner, krever kunnskap og kompetanse. Nok barnehagelærere er helt nødvendig for å styrke kvaliteten. Barnehagelærerne sikrer at barna lærer og utvikler seg i et sosialt fellesskap med andre barn. Til slutt har jeg et ønske om at ministeren og regjeringen fortsetter å være genuint opptatt av gode barnehager og gir barnehagelærerne rom for å drive gode barnehager. Det vil være en god og fremtidsrettet investering. Kompetanse og kvalitet koster. Forskning og erfaring viser at det er samfunnspolitisk lønnsomt å bruke ressurser på barnehage. Barns utdanning starter i barnehagen, derfor trengs det flere barnehagelærere! Just Andreas Swensen barnehagelærer og 1. varamedlem til fylkesstyret i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS! ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / UTDANNINGSVALG / LÆRERVEILEDNINGER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL / RETTIGHETER VE NÅ O R 80 MAT ERIE LL 4 Ulike kilder – alt på et sted! 4 Oppdatert og aktuelt materiell! 4 Stort utvalg i forskjellige fag! kostnadsfrie undervisningsmateriell 43 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Debatt Tilpasset opplæring Heldagsskole Bruk heller pengene på økt lønn og mindre ILL. FOTO FREEIMAGES.COM/ALF LOHMANN Stemplet Drømmen der borte, kommer aldri til han! Drømmen han tror skal komme, er ikke til stede her i verden for han. «Han kommer aldri til å bli en intellektuell, han ligger langt bak!» Gutten på sju år står her og kommer ikke videre. Alt var egentlig klart for neste dag på skolen, men det ble ikke noe av. Skolen ødela guttens drømmer og tanker for videre utdanning. Skolen plasserte han i en lukket gruppe. Der det bare var fem andre tapere. De fant ut at gutten hadde dysleksi og spesifikke lærevansker. Null håp, ingen framtid! Lekseplaner på laveste nivå, ikke noe læringstrykk. «Han må jo ikke føle noe press, det kan bli for mye for han.» Men gutten startet i et skolekorps, vennlig presset av mamma. Der lærte han seg et instrument. Så klarte han å knekke koder. Notenes koder og samspillets koder. Han ble smartere og klokere. Alt han lærte i skolekorpset, kunne overføres til det han trengte på skolen. Overføringsverdi! Mestringsfølelse og læringsglede! Han lærte å knekke matematikkens koder og lesekodene. Endelig fikk 44 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 han vist at han kunne noe. Han tok igjen intellektuelt og sosialt. Toppkarakterer i norsk, matematikk og naturfag! I de første skoleårene ble gutten stemplet som dum. Men det er han ikke! Skolen skal aldri stemple han igjen. Det er heller han som nå melder ifra at lærere stempler elever som dumminger og ikke gir dem sjanser til å utvikle seg. Gutten vil vise at udugelige og inkompetente lærere er gledeødeleggere og drømmeknusere. Skolekorpset og musikken redda meg! Kanskje de kan hjelpe deg også? Alle får være med, ingen sitter på benken eller i et lukket støtterom. Lærere, foresatte og familie må aldri gi opp. Tro på barnet ditt, og tro på eleven din! Det finnes mange måter å lære ting på. Hvis de voksne stempler barna som dumminger, blir barna automatisk dumme. La dem få en sjanse! Oslo-gutt, 16 år Forfatteren av innlegget er anonymisert, men redaksjonen kjenner hans identitet. Heldagsskolen var framme i debatten før valget (Klassekampen 18.08.2015). Her får man vite at SV går inn for heldagsskolereform, Ap ønsker en lignende reform som kalles «helhetlig skoledag». Venstre åpnet for heldagsskolen på landsmøtet 10. april. De ulike partier har forskjellige varianter, men likhetene er lengre skoledag med fysiske aktiviteter, leksehjelp og kultur integrert i skoledagen. Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er ikke enig. Handal vil heller enn å innføre heldagsskolereform at politikerne bruker penger på å innfri tidligere løfter. Handals ståsted angående skoledebatten er innenfra, politikerne ser skolen utenfra, unntatt de som har prøvd seg i læreryrket. De meldinger Handal målbærer fra sine medlemmer, bør være verdt å lytte til for dem det måtte angå, og det angår oss alle fordi skolen med barn og unge er framtida vår. Handal sier at læring handler om balansegang mellom system og frihet. Denne læringa kan utmerket godt skje i familien eller i andre grupper enn de skolen velger. Foreldrenes perspektiv på skolen skal være om barna har en god læringsarena der de har det godt og trygt. Dette perspektiv har også lærerne, som skal skape den trygge og gode læringsarena. Dette vet nestlederen i Utdanningsforbundet og alle hans medlemmer sammen med lærerne Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund. Når Trond Giske i sin nye bok «La læreren være lærer» sår tvil om Ap vil gå inn for utvidet skoledag, viser det justeringsvilje hos Ap. Under partiets landsmøte ble det i oppsummeringen etter skoledebatten nevnt fri skolemat og frukt/grønt og beløpet 1,3 milliarder kroner. En av gjestene på møtet hvisket til meg: «I min tid på skolen hadde vi matpakke». «Vi òg», repliserte jeg. Hvorfor ikke slå et slag for matpakken? Vi har dyktige reklamebyrå i Norge som kunne gjøre jobben for noen millioner kroner og staten ville spare mer enn én milliard kroner, som kunne brukes på noe annet. Noen foreldre vil kanskje ikke klare å gi med barna matpakke, så en ordning som fanget opp disse måtte skaffes. Men majoriteten av elever ville nok stille med matpakker hjemmefra. Det blir billig for familiene og en milliardsparing for staten som kan bruke pengene på andre formål. Steffen Handal, som mange antar blir ny leder i Utdanningsforbundet, er ikke for heldagsskolen, og undertegnede er enig. De som ivrer mest for Rett på sak Utdanningsforbundet klasser Landsmøtet og pensjonsvilkår Inger Stenvaag og Bent Andreas Seland medlemmer av det sentrale pensjoniststyret Å satse på undervisningen er viktigere enn å innføre heldagsskole, mener innsenderen. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT heldagsskolen, vil også gjøre skolefritidsordningen obligatorisk og gratis. Det har en prislapp på mange milliarder kroner per år. Disse milliardene bør heller brukes til å gjøre yrket mer tiltrekkende, for eksempel ved å heve lærerlønna og senke elevtallet i klassene. l en klasse med 30 elever har læreren 1,5 minutt pr. elev/time (45 min delt på 30 elever). Med 25 elever i klassen (45 minutter delt på 25 elever) øker tidsressursen til 1,8 minutt pr. elev/time. Setter man inn to lærere, dobler man tidsressursen per elev. Man vet at lærerressursen er viktig for godt læringsutbytte, men den er også mest kostbar. Med andre ord: Uansett hvilket ståsted man har, kommer pengebruk inn og lærerlønn er en nøkkelsak i skolen. Bjørn Olsen pensjonert adjunkt Utdanningsforbundet må også arbeide for medlemmenes pensjonsvilkår. plisert beslutning å ta. Hva velger jeg, hva lønner seg, hva er det beste? Landsmøtet i Utdanningsforbundet nærmer seg. Flere fylkeslag har drøftet Utdanningsforbundets formålsparagraf 2.2 og ønsker at ordet «pensjonsvilkår» tilføyes. Vi ber Landsmøtet endre paragraf 2.2 slik at ordlyden blir: «Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesse når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglig og utdanningspolitiske spørsmål.» O Uttak av folketrygdens alderspensjon kan skje fra 62 år, og man kan samtidig jobbe vid ere. På Landsmøtet i 2012 ble forslaget fremmet, men avvist med denne begrunnelsen: «pensjon normalt vil vurderes å være en del av medlemmenes lønn- og arbeidsvilkår, og ikke nødvendigvis det ene element det vil være naturlig å trekke fram særskilt.» Det å være pensjonist har endret seg radikalt de siste årene. Dette angår ikke bare oss pensjonister. O Medlemsgruppa er økende. Det gjør presset på tjenestepensjonen større. I januar 2014 ble en ny tjenestepensjonsordning vedtatt, og samtidig ble det innført endringer for innskuddspensjon. Mange endringer er gjort etter 2011, og fremdeles er ikke alt på plass, og det har ikke vært lett å orientere seg. Pensjonsordninger er en kompleks forhandlingssak som oppfattes som noe annet enn lønn i en yrkesaktiv periode av livet. For mange er det en kom- O Overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist er «flytende», med mange varianter. O Levealderjusteringen forutsetter at man jobber lenger enn til fylte 67 år for å oppnå full pensjon. O Press mot offentlig tjenestepensjon. Innskuddsbaserte ordninger vinner fram. Å få begrepet pensjon inn i paragraf 2.2, «… lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår» vil gi et signal til medlemmene om at organisasjonen tar den enkeltes framtid etter yrkesaktiv alder på alvor. Alle medlemmer i Utdanningsforbundet vil før eller senere bli pensjonister. I dag har organisasjonen ca. 30.000 pensjonistmedlemmer som også bør ivaretas når det gjelder politisk innflytelse. Lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår er derfor svært viktig for alle medlemmer i Utdanningsforbundet. Forslaget til endring ble på årsmøtene i 2015 støttet av sju fylkeslag i Utdanningsforbundet. 45 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Kronikk Den vanskelige samtalen Nina Carson førstelektor i pedagogikk Høgskolen i Bergen Modgunn Ohm høgskolelektor i pedagogikk Høgskolen i Bergen FOTO PRIVAT «Studentene gir ofte uttrykk for at de synes at samarbeid med foreldrene eller foresatte er den største utfordringen i yrket.» 46 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan bidra til at studentene får erfaringer med «vanskelige» samtaler. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Å være barnehagelærer byr på mange spennende faglige utfordringer. Barnehagelivet er komplekst og mangfoldig, noe som krever kompetente barnehagelærere som er i stand til å håndtere denne kompleksiteten. Samarbeid barnehage-hjem er en sentral del av barnehagelæreryrket (Kunnskapsdepartementet, 2012). Studentene gir ofte uttrykk for at de synes at samarbeid med foreldrene eller foresatte er den største utfordringen i yrket, og at de ønsker god kompetanse i denne viktige delen. Gjennom ulike undervisningsmetoder er målet at studentene skaffer seg gode erfaringer i det å kunne kommunisere faglig med foreldrene og foresatte, også når det er nødvendig å gå inn i «vanskelige» samtaler. I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan bidra til at studentene får erfaringer med «vanskelige» samtaler. Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen er, slik vi ser det, et godt egnet område til å arbeide med «den vanskelige samtalen» som et bidrag til studenters profesjonsutvikling. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til studenters profesjonsutvikling, slik at de kan reflektere kritisk over egen praksis (KD, 2012). Profesjonsutvikling er utvikling av kompetanse til å kunne reflektere over egne valg (Molander & Terum, 2008). Skau (2011) definerer profesjonsutvikling som samlet profesjonell kompetanse. Den består av tre deler: Teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Hvordan kan prosjektet «Den vanskelige samtalen» bidra til studenters profesjonsutvikling? Emneplanen i SRLE bygger på Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og kunnskapsområdet er en obligatorisk del av bachelorstudiet barnehagelærerutdanning. Kunn- skapsområdet er satt sammen av fagene Religion, livssyn og etikk (RLE), Samfunnsfag og Pedagogikk, og det vil ha søkelyset på barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag. Dessuten vil kunnskapsområdet gi et godt innblikk i mangfoldet som barnehagen omgir seg med, funksjonen barnehagen har i samfunnet, i barns oppvekstvilkår før og nå og barns rettigheter. Det er knyttet ulike læringsutbytter, kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, til kunnskapsområdet SRLE (KD, 2012). SRLE og «Den vanskelige samtalen» har som mål å gi studentene «kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser» (KD, 2012, s. 17). Samtalen kan forstås som en samtale der en pedagogisk leder skal formidle noe ubehagelig til foreldre/foresatte. Samtalen er en del av barnehagens oppgaver når det gjelder barnets hjem (Kunnskapsdepartementet, 2011). Prosjektet «Den vanskelige samtalen» er et tre dagers arbeidsseminar der studentene skal delta i et rollespill med disse rollene: Én eller to pedagogiske ledere og én eller to foreldre og/eller foresatte. Studentene skal kritisk reflektere og analysere eget og andres rollespill. Videre beskriver vi prosjektet steg for steg. Som forberedelse leser studentene pensum (Carson, 2014; Drugli & Onsøien, 2013). Innholdet i pensumlitteraturen er blant annet knyttet til veiledning, kommunikasjon og etiske perspektiver i møte med foreldre og foresatte. Gjennomføringen Dag 1: En times forelesning fra de tre fagene ut fra deres faglige perspektiv. I samfunnsfag var temaet samarbeid med andre instanser som for eksempel Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Barnevernet. I pedagogikk ble søkelyset satt på kommunikasjon og veiledning, og i RLE samtalen i et etisk perspektiv (Birkeland & Carson, 2013; Carson, 2014; Drugli & Onsøien, 2013). Lærerne i de ulike fagene spilte rollespill til «Den vanskelige samtalen» i rollene som pedagogisk leder og to foresatte. Ikke alle klassene hadde et slikt rollespill med faglærerne i forkant. Vi vil > 47 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Kronikk imidlertid anbefale et slikt undervisningsopplegg. Når vi venter at studentene skal spille rollespill, må vi også kunne vente det samme av oss lærere, selv om det utfordrer vår komfortsone. Studentene ble delt inn i grupper på tre-fire og fikk utdelt eksempeltilfeller som vi lærere hadde laget i forkant. Vi presenterer to eksempler på eksempeltilfelle. Det første ble valgt fordi det inneholder et tema som studentene mente var vanskelig å ta opp med foreldrene og foresatte. Det andre eksemplet handler om det mangfoldige livet i barnehagen, noe som åpner opp for flere perspektiver. Det er viktig at studentene blir utfordret når det gjelder dette temaet (KD, 2012). Eksempel 1. Du som pedagogisk leder skal ha en foreldresamtale med moren til Trine som ikke har rene klær når hun kommer i barnehagen. Det lukter sur melk av klærne til Trine. De andre barna merker dette og vil ikke leke med henne. Eksempel 2. Aisha er en jente på tre år og Bola en gutt på fem. De er søsken og går på samme avdeling i barnehagen. De bor sammen med mor og far. Familien er fra Somalia. I barnehagen er regelen at barna skal rydde etter seg selv, men hjemme hos Bola og Aisha skal kvinnene og jentene rydde. Bola forlater spisebordet uten å rydde, mens Aisha løper til og gjør jobben for ham. På badet slipper han papir på gulvet når han har vasket hendene og så plukker Aisha det opp og kaster det i søppelkurven. Du lurer på hvordan du kan respektere foreldrenes oppdragermandat som er understreket i rammeplanen, samtidig som du skal jobbe for likestilling og likeverd i barnehagen. Resten av dagen ble benyttet til trening for studentene. Lærerne var disponible for veiledning. Dag 2: Studentene fortsatte treningen. Alle i gruppen skulle trene på rollen som pedagogisk leder. Lærerne bestemte hvem som skulle være pedagogisk leder i fremføringen. Det var dessverre ikke nok tid til at alle studentene i de ulike gruppene kunne ha denne rollen i fremføringen. Dag 3: Fremføring med tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Studentene leverte inn et refleksjonsnotat gruppevis i etterkant av prosjektet. Refleksjonsnotatet inneholdt refleksjoner studentene satt igjen med etter å ha gjennomført prosjektet «Den vanskelige samtalen». «Det lukter sur melk av klærne til Trine. De andre barna merker dette og vil ikke leke med henne.» 48 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Erfaringer studentene gjorde seg etter gjennomført arbeidsseminar Studentenes erfaringer kom fram i oppsummeringen av prosjektet. Fire klasser gjennomførte dette prosjektet med ulike faglærere. Studentene syntes det var lærerikt å arbeide med eksempler som var virkelighetsnære, og som de mest sannsynlig vil møte som barnehagelærere. Likeledes var det lærerikt å sette seg inn i ulike roller og se ting fra andres perspektiv. De fikk veldig mye ut av gruppearbeidet. Gjennom å arbeide i grupper fikk de frem tanker, ulike erfaringer og synspunkter som førte til gode samtaler og refleksjoner. Med andre ord var hele prosessen i arbeidet med «Den vanskelige samtalen» lærerik. Det var også en god erfaring å se «settingen», hvordan rammene rundt en slik samtale kan være. Studentene er samstemte i at dette er en type arbeidsmåte de kunne tenke seg å arbeide mye mer med. De påpekte også det positive med det tverrfaglige samarbeidet og at lærerne utfylte hverandre. Det var lettere for dem å se kunnskapsområdet som helhet når det ble arbeidet på denne måten. Tverrfaglig samarbeid og problemløsing utgjør viktige læringsformer for studentene (Kunnskapsdepartementet, 2012b). Noen studenter fremhevet at det hadde vært et friskt pust å få en annen undervisningsform enn den vanlige powerpoint-presentasjonen. Studentene skal møte varierte lærings- og undervisningsformer (KD, 2012). Likeledes fikk studentene erfare at det ligger mye forarbeid til grunn for barnehagelærerne i forkant av en «vanskelig» samtale. I særlig grad var det krevende å forholde seg profesjonellt og saklig til «Den vanskelige samtalen» der en både skal ivareta barnet og foreldrene. Studentene fikk også erfare hvordan det var å være foreldre i en slik samtale og å kjenne på hvordan en ble ivaretatt som forelder og foresatt i samtalen. Noen syntes det var utfordrende å holde seg til det som var tema i samtalen og at det ikke skulle gå over i familieterapi. Andre sa at de syntes det var utfordrende å være tydelige nok og mer konkret i avslutningen av samtalen. Ifølge Drugli og Onsøien (2013) er det viktig å forberede foreldre/ foresatte på avslutningsfasen slik at foreldrene ikke føler seg avvist eller avbrutt. Det må settes av tid til oppsummering av møtet, om eventuelle avtaler fremover, hvordan foreldrene har opplevd samtalen og om en skal avtale en ny samtale (Drugli og Onsøien, 2013). Studentene sa at de hadde fått enda større innsikt i betydningen av barnehagearbeidet og hvor nyttig det er å bruke ulike observasjonsmetoder i saker der er grunn til bekymring. I arbeidsprosessen fikk studentene øvd seg på å veilede hverandre. De er blitt litt mer komfortable med å foreta en «vanskelig» samtale. De utfordret hverandre og reflekterte mye rundt eksempeltilfellet. De syntes det var spennende å se hvordan den enkelte student løste rollen som pedagogisk leder. En student sa at de erfarte at det var konstruktivt å starte samtalen med å si noe positivt om barnet, før et vanskelig tema skulle tas opp. Dette kan vise at pedagogisk leder bryr seg om barnet. Det er mulig å formidle et negativt budskap så lenge det blir gjort med respekt (Drugli & Onsøien, 2013). Bruk av «Aktiv lytting» er gode kommunikasjonsferdigheter i denne sammenheng (Birkeland & Carson, 2013). Stillhet og det å ha konsentrasjonen rettet mot den andre er kanskje den mest utfordrende kommunikasjonsferdigheten og krever trening. Dette mente studentene at de fikk god erfaring med. Noen studenter hevdet at bevissthet rundt det verbale og nonverbale språket var en forutsetning for å kunne gjennomføre en «vanskelig» samtale. Utvikling av kommunikasjons- og veiledningsferdigheter er en del av den personlige kompetansen (Skau, 2011). Det ble også nevnt av studentene at rollespillet ufarliggjorde deres egen fremføring og at de ble mer engasjerte og inspirerte. Til ettertanke Studentene ønsker bedre tid til å arbeide med eksemplene. «Den vanskelige samtalen» hadde en varighet på tre dager. Hvis bedre tid, kunne alle i gruppen prøvd seg i ulike roller. Studentene savnet også mer undervisning om hvordan en skal «oppdage» barn som har det vanskelig. Noen få studenter syntes selve fremføringen ikke ble reell, siden det var publikum til stede og at de på forhånd visste hva alle på gruppen skulle si. Dessuten er det ønskelig med enda flere varierte eksempeltilfeller for å få mest mulig erfaring og kunnskap om «vanskelige» samtaler. Etter studentenes menig bør temaet «Den vanskelige samtalen» få en større plass i utdanningen. Avslutning Vi spurte hvordan dette prosjektet kan bidra til utvikling av studentenes profesjonsutvikling. Molander og Terum (2008) definerer profesjonsutvikling som utvikling av kompetanse til å kunne reflektere over egne valg. Gjennom refleksjonsnotatet fikk studentene erfaring med å reflektere over prosessen i arbeidsseminaret. I tillegg bidro tilbakemelding til og fra andre studenter til denne Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «I barnehagen er regelen at barna skal rydde etter seg selv, men hjemme hos Bola og Aisha skal kvinnene og jentene rydde.» prosessen. Vi argumenterer for at prosjektet bidro til det Skau (2011) kaller samlet profesjonell kompetanse. Teoretisk kunnskap fikk de gjennom de tre lærernes forelesninger i tillegg til litteraturstudium. Yrkesspesifikk kunnskap fikk de gjennom trening i veilednings- og kommunikasjonsferdigheter. Personlig kompetanse er noe studentene ikke kan lese seg til. Utvikling av denne kompetansen er vanskelig å si noe om, da vi kun har våre notater etter oppsummeringen i de fire klassene. Vi kan likevel spore den personlige kompetansen. Studentene mener at de er blitt mer bevisste på stillhet som kommunikasjonsferdighet og det å sette foreldre og foresatte i sentrum. Vi argumenterer for at rollespillene bidrar til den personlige kompetansen. De fikk kjenne på kroppen hvordan det var å være mor eller far som var blitt innkalt til samtale og som kanskje ikke føler at de mestrer foreldrerollen. Vi har ikke skriftlige data fra dette prosjektet, og definerer prosjektet som et utviklingsarbeid. I forlengelsen vil vi utføre et forskningsarbeid som kan komme inn i et større forskningsprosjekt «Fortellinger fra praksis-profesjonalitet, identitet og barnehagelærerutdanning» https://www.cristin.no/ app/projects/show.jsf?id=456356 Litteratur: Birkeland, Å., & Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Carson, N. (2014): Veiledning i barnehagen – den gode samtalen i spesialpedagogisk arbeid. Hvidsten, Bente Borthne. (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen: barnet i fokus. Oslo: Fagbokforl., 14 sider. Drugli, M. B., & Onsøien, R. (2013): Vanskelige foreldresamtaler: gode dialoger. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kunnskapsdepartementet (2012): Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Molander, A., & Terum, L. I. (2008): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. LA ALLE BARN TA DEL I FRILUFTSLIVET! 2015 ER FRILUFTSLIVETS ÅR Gyldendal undervisning har i samarbeid med friluftsorganisasjonene utviklet et undervisningsopplegg om allemannsretten i Salaby. Sidene er gratis og tilbyr et tverrfaglig opplegg fra 1. til 10. trinn, med filmer, musikk og spill, lesetekster, tips til uteaktiviteter og tester. Les mer på www.salaby.no/friluftslivets-ar 49 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Minneord Marit Bjorvatn Marit Bjorvatn, f. 23.2.38, d. 10.8.15, ble begravet fra Holt kirke i Tvedestrand 21. august under stor deltakelse. Dermed gikk en svært fargerik og aktiv, kultur- og skoleinteressert sørlandsdame ut av tiden. Det skjedde bare få måneder etter at mannen, politikeren og forfatteren Øivind Bjorvatn, også gikk fra oss. Venstrefolk var de begge sine liv igjennom, om enn med Det liberale folkepartiet som mellomstasjon i perioden fra «Venstre sprakk» i 1972 til 1988. Da var Marit Bjorvatn som leder i DLF aktivt med på å føre alle venstrefolk sammen igjen, og hun ble etter fusjonen Venstres nestleder. På det regionale planet var Marit Bjorvatn leder av Fylkeskulturrådet og aktiv i Fylkesbygningsrådet og hadde tilsvarende roller i hjembyen Tvedestrand. For dette fikk hun priser, både fra sitt fylke og sin hjemby. Over alt brant hun også for skolesektoren, entusiastisk lærer som hun alltid var. Under Agder høyskolestyre hadde hun i årevis en betydelig rolle som koordinator av kursvirksomhet og deltidsstudier i regionen, og til tider trådte hun til som inspirerende medarbeider i styresekretariatet. Hun fant utveier for finansiering og profilering der mange ville gitt opp. Aldri har Agder-fylkene hatt så mange desentraliserte deltidsstudenter som i hennes tid. Mot slutten av sitt liv, før demenssykdommen for alvor tok tak i henne, skrev hun, til dels sammen med Solveig Røvik, tre utgaver av «Vandretur i Tvedestrand - byen ved fjorden og Sørlandets smilehull». Den gir oss alle, sørlendinger som turister, anledning til fortsatt å følge i hennes fotspor gjennom byen hun elsket og som elsket henne tilbake, fordi hun i så mange sammenhenger var dens supporter uten sidestykke. Hun var stolt av sin og Øivinds flotte Berge Gård, og selskapsglad som hun var, av sitt kjøkken og sitt bord. Under minnestunden i Tvedestrand rådhus, 50 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 FOTO PRIVAT som hun var svært aktiv i restaureringen av, spilte orkesteret Karl & Co glade sørlandsviser som «Til Skagerrak» og Jim Reeves’ «I love you because», og hennes glade gudstro ble, som i Holt kirke, igjen markert. Thor Einar Hanisch Kjell Høiberget Et langt lærer-, musikk- og korpsliv er slutt for en aktiv utøver. I lag med Wladimir Zubairov fra Nikel minnes vi noen av stemningene med korpsmusikken som Kjell Høiberget blant annet sto for. Et bindeledd gjennom år i fred og utvekslinger mellom disse to nabokommunene her på grensen, nord-øst i Norge. All annen musikk og korpsmusikk er også et godt eksempel som skaper vennskap og god kulturforståelse mellom mennesker og naboland. Til dette har mange av utøverne i kommunene bidradd, skapt gode relasjoner innen utallige kulturgrener som utøves her ved grensen. Kjell Høiberget var en av dem som hørte til i dette miljøet. Kjell kunne la seg begeistre med sitt store smil over at andre utførte ting som overrasket ham. I 1971 til 1974 ble det behov for en trener for drilljentekorpset. Jeg, Olaug, gjorde mitt beste for å trene opp korpset til å ta i mot fylkesstevne på Kirkenes i 1973, og for turen til Russland samme år. Jeg klarte å overraske med å få korpset til å danne bokstavene K S K ved innmarsj, til Kjells store begeistring. Han hadde ikke vært til stede under øvelsene, men ga tydelig honnør for det fine han der opplevde. Hans var det siste korps som tok plass på stadion: Velkommen med K S K til alle andre korps på dette fylkesstevne, S var drilljentene, K K var korpset. Det gledet oss at Kjell satte pris på det som ble så vellykket og overraskende for ham. Gode tilbakemeldinger kom raskt fra Kjell Høiberget. I 1973 arrangerte Kirkenes Skolekorps sin store utenlandstur, til Nikel. Dette er nedskrevet i boka: «70 år i fred ved en grense 1944/45 til 2014/15». Museet har både løse bilder og et spesielt album fra denne turen. For at vi kan ta del i turen henter vi noe av det Wladimir Zubairov, sønn til Midkhat Zubairov, har skrevet i boka. Wladimir, bedre kjent som Valodja, gikk den gang på ungdomskolen i Nikel og var jevngammel med de eldste musikerne i Kirkenes skolekorps. Faren, Midkhat Zubairov, var med på å frigjøre Kirkenes i oktober 1944 og totalt i ekstase over besøket fra Kirkenes. Midkhat hadde selv hatt med seg musikkinstrumentet sitt under frigjøringen av Norge, og dette er nedskrevet av folk som lå i bunkerser og hørte musikken hans etter hvert som frigjøringen skred fram. At Midkhat fikk hilse på Kjell Høiberget i Nikel denne dagen i 1973, ble veldig stort for dem begge. Wladimir har beskrevet stemningen faren og de i Nikel opplevde da de fikk besøk av dette barnekorpset, han har beskrevet sin fars opplevelse av besøket fra Kirkenes. Sønnen visste om farens ønske når det gjaldt Kirkenes: «å få komme tilbake i fredstid» og la merke til farens store glede over å få kontakt med Kjell Høiberget. De to fant hverandre i musikken. Wladimir Zubairov sier at det var som Nikel-væringene glemte alt da dette korpset kom. Alle ble så fascinert av dette showet og av den uniformerte smilende mannen foran korpset. Midkhat kjente jo til stedet Kirkenes, der korpset kom fra. Møtet med Kirkenes under frigjøringen i 1944 hadde satt et spesielt spor hos ham. Nå hadde «Kirkenes» og en musiker/korpsleder kommet til ham. Han var i ekstase over å få fotografert mest mulig av hva korpset utførte, og da spesielt Kjell Høiberget. Han følte at de to delte noe stort sammen. Han beskriver Kjell som den galante dirigenten med det store smilet, i den nesten militær-lignende uniformen. Kjell ga ulike gester og tegn til de unge musikerne. Dette var som et eventyr for alle i Nikel. Midkhat var musiker selv og kunstner/tegner. De to fant hverandre i blikk og korte samtaler. Språket hindret nok en dypere kontakt, skriver Wladimir Zubairov om møtet. Videre forteller sønnen Wladimir at hans far laget et album som skulle følge med Høiberget og korpset tilbake til Kirkenes. Grunnet spesielle regler ble dette først utført mange år senere ved Sør-Varanger museum. Da ga sønnen Wladimir, på vegne av sin far, albumet til Kjell. Valodja sier: «Vi begge, Kjell og meg bare stod der, rørt til tårer, vi behøvde ikke bruke ord, Jeg ønsket at min far hadde stått der ved min side. Vært der selv, fått oppleve sin store drøm om Kirkenes i fredstid, selv følte jeg en nær kontakt med Kjell ved denne overrekkelsen.» Kjell overrakte albumet videre til museets eie ved Silja Arvola. Albumet viser all glede over hva en dirigent som Kjell Høiberget kan formidle i en fremmed kultur. Mange i Nikel husker Kjell Høiberget som dirigent den dagen i 1973. Med flere besøk over grensen ville kanskje disse to funnet hverandre til en felles musikkforståelse. Midkhat døde bare 56 år gammel, og nå har Kjell Høiberget også funnet hvile. Musikklivet vil alltid være rundt dem, og Valodja vil minnes Kjell med samme gode sinn som faren opplevde ham. Vi lyser fred over Kjell Høibergets minne. Kirkenes, juli/august 2015 Wladimir «Valodja» Zubairov, Nikel – Kirkenes Olaug Bye Gamnes, Kirkenes 51 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Annonser Øst-Norge/Kurs ! g høstens kurs Få med de Forfattere i naturfag og samfunnsfag 1-10 ASCHEHOUG UNDERVISNING Vol. 19 m/CD Vi tilbyr igjen vårt populære kurskonsept til lærere og ledere i både kultur- og grunnskoler samt andre som ser nytten av å få nye impulser og ny kompetanse innen sangfeltet. • Ingen spesielle forkunnskaper kreves for å delta • Fokus på faglig utvikling og egenaktivitet • Undervisningsmateriellet presenteres på en profesjonell og munter måte • Kursholderne har lang erfaring fra undervisning og korledelse av barn og voksne, samt erfaring som utøvende musikere • Repertoar inneholder alt fra norske sangskatter til sanger som fenger barn og unge anno 2015 Guri Jermstad • Foto: UKM Nettredaksjon UKE 45 46 47 48 DATO 3. nov 3. nov 4. nov 4. nov 5. nov 5. nov 11. nov 12. nov 17. nov 18. nov 19. nov 20. nov 25. nov 26. nov STED Bergen Mosjøen Førde Bodø Stavanger Tromsø Hamar Skien Oslo Oslo Oslo Kristiansand Trondheim Molde Livlig Lekende Lærerikt Levende KOR ARTI’ DIG 180 sanger på web til nå www.korarti.no Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar, Bård Hestnes, Morten Huuse, Kristin Elvsveen Witry og Ingrid Almås Pris pr deltaker: kr 1490,- inkl materiell (hefte/ komp-CD) og lunsj Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig. Senest to uker før kursstart. www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no 7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00 52 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Vil du være med å utvikle framtidas læreverk i naturfag og/eller samfunnsfag? For fullstendig utlysning se: aschehoug.no/grunnskole Søknadsfrist 6. oktober 2015 Endringsmelding Endringen gjelder: (1) Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Versjon 01.01.2010 Se rettledning på baksiden av arket Stilling Medlemstype Utmelding (2) Annet: (3) Student?: (5) Gjelder fra dato: (4) Utdanning fullført mnd/år: (6) / JA Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7) Etternavn: Fornavn: Adresse: Postnr.: Poststed: E-post: (9) Tlf. mobil: (8) Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11) Hovedarbeidsforhold: (12) 1 2 3 4 Tilsattdato: (13) Arbeidssted: Tlf.nr.: Adresse: Postnr.: Arbeidsgiver: Stillings-%: (14) Avtale/tariffomr.: (15) Årslønn: (16) Stillingstittel: (17) Stillingskode: (18) Biarbeidsforhold: (19) Tilsattdato: Arbeidssted: Tlf.nr.: Adresse: Postnr.: Arbeidsgiver: Stillings-%: Avtale/tariffomr.: Årslønn: Stillingstittel: Stillingskode : Merknader: (20) Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn. Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22) Rettledning for utfylling av endringsmeldingen Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet. Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”. Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn. Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt. Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen. Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på. Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt e-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88. 1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan JMHUQHPDUNHUHÀHUHW\SHUHQGULQJ0HGMedlemstype mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn, uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet. 2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding. Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet. 12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne UDPPHQ'HUVRPGXKDUÀHUHDUEHLGVIRUKROGVNDOGXLYDOJ av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen. 13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen. 3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som kan markeres over. 14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse ber vi om et anslått gjennomsnitt. 4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett hva slags endring meldingen gjelder. 15 5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i 12. Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor, f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne den tillitsvalgte. 6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning. Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen var fullført, setter du måned og år for avsluttet fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem skriver du måned og år for antatt avsluttede studier. Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under Merknader (20). 16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg). 17 6NULYLQQKYDVODJVVWLOOLQJVEHWHJQHOVHGXKDU'HWWH¿QQHU du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l. 18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne. Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp. 19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12). 20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks. uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette. 21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen. 22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen er mottatt. 7 0HGOHPVQXPPHULQQWLOVLIIHU'HWWH¿QQHUGXVDPPHQ med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l. 8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden på www.utdanningsforbundet.no 9 Din mest brukte e-postadresse. 10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks. førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv. 11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) du har slik: 1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole. 2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen. 3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har annen utdanning godkjent for tilsetting i pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår). For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik: 4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning. Juss Endre Lien | Lov og rett Advokat i Utdanningsforbundet FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS Nedbemanning Ved en nedbemanning/driftsinnskrenkning bør arbeidsgiver sørge for en så ryddig prosess som mulig. Arbeidstakere og tillitsvalgte bør bli gjort kjent med situasjonen så tidlig som mulig og gis muligheten til å komme med innspill. En uryddig prosess vil gi økt usikkerhet for de ansatte, noe som ofte gir negative utslag på driften og minsker mulighetene for gode frivillige løsninger. Oppsigelse ved nedbemanning Jobben kan komme i fare for eksempel som følge av nedleggelse/sammenslåing av skoler, barnehager eller at enkelte studietilbud faller bort. Arbeidsgiver må her følge oppsigelsesreglene og saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven. Drøfting om oppsigelse må skje så tidlig som mulig med arbeidstaker. Det er viktig at man tar kontakt med tillitsvalgte. Den tillitsvalgte skal normalt ha vært i diskusjon med arbeidsgiver på et tidlig stadium av en nedleggelsesprosess om hvilket behov kommunen/skolen/barnehagen har for å nedbemanne, og også om hvilke prinsipper nedbemanningen skal skje etter. Arbeidstakere med kortest tjenestetid vil ofte være mest utsatt, men det finnes unntak fra dette. Det er altså viktig at alle formelle krav blir fulgt. Det er mulighet for at en eller flere arbeidstakere bestrider oppsigelsens saklighet og fører en tvist om dette så langt loven gir mulighet. Annet passende arbeid Når oppsigelsen skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er ikke oppsigelsen saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et «annet passende arbeid» i virksomheten å tilby arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 15-7, annet ledd. Dersom det finnes andre ledige stillinger i kommunen eller virksomheten som arbeidstaker kan gå inn i, er det ikke grunnlag for oppsigelse. 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 Hvilke arbeidsoppgaver som anses som «annet passende arbeid» beror på en helhetsvurdering hvor ikke minst arbeidstakers egen vurdering spiller inn. Forutsetningen må være at arbeidstakeren er kvalifisert for oppgaven, i alle fall etter en viss opplæring. Utgangspunktet må være at arbeidet som tilbys, må være så likt arbeidstakerens opprinnelige stillingsinnhold og lønn som mulig. «Det er altså viktig at alle formelle krav blir fulgt.» Fortrinnsrett Har man vært ansatt i virksomheten i til sammen 12 måneder i de siste to år og sies opp på grunn av arbeidsmangel, har man fortrinnsrett til ny stilling hvis man er kvalifisert for stillingen, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 14-2. Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp. Fortrinnsretten faller bort dersom man ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. Sluttpakker ved nedbemanning Frivillig avslutning av arbeidsforhold er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette vil som regel være avhengig av en merytelse fra arbeidsgiver i form av en sluttpakke. Sluttpakken vil oftest være en økonomisk kompensasjon. Den kan likevel godt bestå av annet, for eksempel hjelp til å finne annet passende arbeid. Alle prosesser som berører nedbemanning og sluttpakker, må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker. Dette gjelder både for arbeidsgiver og for arbeidstaker. 55 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2. nestleder FOTO MARIANNE RUUD Hva sier du hvis ordføreren ringer? Når du leser dette, er kommune- og fylkestingsvalget over. Valget er gjort, og nye flertall dannet. De politikerne som nå mønstrer på, vet at de har en tøff jobb foran seg når de skal styre skuta de neste fire årene. Vi skal verdsette at det finnes nok samfunnsengasjerte mennesker i dette landet som vil ta på seg ansvaret det er å sørge for at kommuner og fylker løser sine oppgaver til det beste for befolkningen. Vi kan være enige eller uenige i kursen de velger, men likevel anerkjenne deres innsats. Vi som er lærere og ledere i barnehage og skole, skal gjøre vårt for at de som nå er valgt, fatter best mulige beslutninger. At de velger en kurs som er til beste for de barn og unge som vi er forpliktet til å utdanne. Vil vi være med å påvirke kursen, må vi tørre å vise vei. Det betyr også at vi påtar oss medansvar for å nå målene. Enkelte ganger er det fristende å sitte stille i båten, peke på andres ansvar og gjerne kritisere de valgene som tas. Vi kan ikke falle for den fristelsen. Å være en profesjon innebærer et kollektivt ansvar. Profesjonelt lærerarbeid er ikke et soloprosjekt løsrevet fra samfunnsmandatet. Det innebærer at vi bruker, forstår og justerer oss selv i autentiske møter med eleven basert på både samfunnsoppdraget og det vi har tilegnet oss av teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Men det handler også om at vi må ta del i debatten om hvilken utdanning dagens unge trenger for fremtiden. Jeg vil gå så langt som å si at det er en forpliktelse vi har. Dersom profesjonsutøvere velger å la være, eller skremmes fra å delta i debatten, vil resultatet bli skjebnesvangert. Da vil de som tar beslutningene, gjøre uinformerte og dårlige valg. Det vil i sin tur føre til en dårligere utdanning. 56 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Vi som i dag tilhører lærerprofesjonen, opplever at vårt profesjonelle handlingsrom innskrenkes. Lærere i barnehage og skole presses til taushet dersom de ytrer faglig begrunnet motstand mot styringssystem som trår stadig lenger inn i den profesjonsfaglige sfæren. Det er svært alvorlig. Jeg snakker med lærere og barnehagelærere som ikke tør eller orker å stå imot. De er engstelige for hva motstanden, som de egentlig vil gi uttrykk for, kan føre til av represalier. Dette er noe som bør bekymre alle nyvalgte politikere rundt omkring i kommuner og fylker. De bør stille seg spørsmålet om hvordan de kan bidra til en utvikling i motsatt retning? På samme tid må vi lærere bite oss merke i det kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa under forbundets valgdebatt i Lærernes Hus nylig: «Det sterkeste vernet mot klåfingra politikere er en sterk profesjon». Jeg har hørt Røe Isaksen snakke om dette flere ganger. Han har et veldig viktig poeng. Hvis vi vil være med å styre skuta, må vi vise at vi har begrunnede oppfatninger om hvor vi skal, og hvilke kursendringer som trengs for å nå målet. Vi må rett og slett foreslå de endringene vi mener er fornuftige. De forslagene som gjør at vi kan gi målrettet hjelp til alle barn som sliter med språkutviklingen, som gir alle elever det psyko-sosiale arbeidsmiljøet som paragraf 9a i opplæringsloven gir dem rett til, eller som gir alle elever en reell mulighet til å fullføre videregående utdanning. Valget er over. Nå er det vår tur. Nå er det vi som skal skissere de gode løsningene på de problemene vi ser. Nå er det oss ordføreren skal ringe til når han lurer på hvordan vi skal utvikle bedre skoler og barnehager. Spørsmålet er - hva sier du hvis ordføreren ringer? «Vil vi være med å påvirke kursen, må vi tørre å vise vei.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Ansetter ikke nok pedagoger i barnehagen Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Bare litt over halvparten av landets barnehager oppfyller kravet Xxxx til antall pedagoger. Kommunene www.nettside.no Xxxx har ansvaret. UtdanningsforbunXxxx det sier til NRK at det mangler politisk vilje til å løse problemet. – Dette handler om politisk vilje, og det handler om konkrete tiltak. Et viktig virkemiddel for å få tak i barnehagelærere er selvsagt lønn, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til NRK. Hun er overrasket over at kommunene ikke ser hvor viktige barnehagelærerne er for det pedagogiske tilbudet i barnehagene. – Det er slått fast at barnehagene er det første skrittet i utdanningen. Skal man ta det på alvor må man ha barnehagelærere. Det er de som er eksperter på barn og læring sier hun videre til NRK. Tallene NRK har brukt, er hentet fra Utdanningsdirektoratet og omfatter alle kommuner med 60 eller flere barnehager. Familiebarnehager og åpne barnehager er ikke med i tallene. Kommunene gir selv dispensasjon fra loven Det er også kommunene som har ansvaret for å føre tilsyn med at både offentlige og private barnehagene drives forsvarlig, og som kan gi dispensasjon fra reglene. Ifølge NRK har nesten 80 av Norges 428 kommuner gitt mer enn halvparten av barnehagene i sin kommune dispensasjon fra den lovpålagte pedagognormen. Barneombud Anne Lindboe er skeptisk til at kommunene fører tilsyn og gir dispensasjon til egne barnehager. – Det er bukken som passer havresekken, og det gir muligheter til å drive på dispensasjon fra Utdanningsforbundet mener det mangler politisk vilje til å løse problemet med at det ansettes for få pedagoger i barnehagene. FOTO UDF for eksempel pedagognormen i barnehagene slik mange gjør, sier hun til NRK. Lindboe krever at tilsynsmyndigheten legges utenfor kommunene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er delvis enig i kritikken fra Barneombudet og sier til NRK at: – Vi sender et forslag til Stortinget i høst som sier at også Fylkesmannen skal ha mulighet til å ha tilsyn med barnehagene. Det betyr at fylkesmannen kan føre tilsyn dersom det blir presseoppslag om en barnehage, eller dersom en forelder klager. – Men det du foreslår, gjelder bare noen saker. Hvorfor ikke gi fylkesmannen tilsynsansvar i alle saker? – Nei, vi mener det er en god idé at kommunene har et hovedansvar for barnehagepolitikken sånn som de har i dag. Men det er viktig med en sikkerhetsventil. Det er derfor vi sender forslaget til Stortinget i høst og håper at det blir vedtatt, avslutter Røe Isaksen til NRK. 57 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Ny strategi for videre Ny tiårig strategi for videreutdanning for lærere er underskrevet. Målet er å gi lærere som ønsker videreutdanning mulighet til det – uten at de må studere for egen regning. Onsdag 2. september møttes Kunnskapsministeren, lærerorganisasjonene, KS og Nasjonalt råd for lærerutdanning på Uranienborg skole i Oslo. Der signerte de den nye tiårige strategien for videreutdanning for lærere. Matematikk, norsk og engelsk skal prioriteres gjennom hele perioden, men det er mulig å ta videreutdanning i flere fag enn disse. Fortsatt imot nye kompetansekrav For Utdanningsforbundet har det vært viktig å sikre at lærere som omfattes av at regjeringens nye kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft, stiller først i køen når studieplassene fordeles. Samtidig understreker leder for forbundet, Ragnhild Lied, at signeringen av strategien ikke er det samme som at vi godkjenner regjeringens vedtak. – Denne misforståelsen må oppklares: Vi har ikke signert noen kompetanseforskrift med tilbakevirkende kraft, den er vi fortsatt imot – noe vi har gitt tydelig uttrykk for, både i høringssvaret vårt og i direkte kontakt med sentrale politikere. Denne videreutdanningsstrategien handler først og fremst om å sikre de mange lærerne som ønsker seg videreutdanning en mulighet til dette – uten at de må studere for egen regning. Tidligere måtte lærerne selv bære ansvaret for sin egen kompetansehevning, denne strategien er en intensjon om at det er staten og skoleeier som skal ta hovedansvaret, sier Lied. Frikjøp og egeninnsats Den nye strategien legger opp til at lærere som ønsker videreutdanning, får alle utgifter dekket – og frikjøpes 37,5 prosent for en studieprogresjon på 30 studiepoeng (halvt års normert studietid) i løpet av arbeidsåret, samt 75 prosent på årsbasis hvis de tar 60 studiepoeng (ett års normert studietid). Men for lærere som omfattes av de nye kompetansekravenes tilbakevirkende kraft – lærere som underviser i de tre basisfagene norsk, matte og engelsk – stiller situasjonen seg annerledes, påpeker Ragnhild Lied. – Hvis skoleeier ønsker at disse lærerne fortsatt skal undervise i de tre fagene og pålegger dem videreutdanning for å innfri kompetansekravene, er hovedtariffavtalen klar: Da er det arbeidsgiver som skal dekke videreutdanningen fullt ut, og da skal lærerne heller ikke bidra med egen fritid, sier hun. Utdanningsforbundet skal nå jobbe videre med KS for å avklare hvordan dette skal løses i den enkelte kommune. Flere fleksible løsninger Strategien legger opp til flere fleksible lokale løsninger, hvor blant annet skoler i samme område kan gå sammen om å få høyskolene til å komme til seg, i stedet for at enkeltlærere fra de ulike skolene må reise til nærmeste høyskole. I tillegg er det også lagt vekt på at skoleeierne og høyskolene skal legge til rette for kunnskapsdeling ved at lærerne som har deltatt på videreutdanningen, videreformidler kunnskapen til profesjonsfellesskapet på arbeidsplassen. For Utdanningsforbundet er det viktig at lærere som på Hvem har egentlig ansvaret i mobbesaker? Utdanningsforbundet sier til TV 2 at lærerne står ansvarlig og skal kunne oppdage mobbing på skolen. Men flere mener elevene er for flinke til å skjule mobbingen. Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet mener lærerne og rektor sitter med hovedansvaret. I et intervju med TV 2 sier han at lærerne og skolelederne står ansvarlig for å oppdage hva som skjer i skolemiljøet. Både i klasserommet, i skolegården og på vei til og fra skolen. – Dette er vårt ansvar, og det er det viktigste vi gjør, sier han. 58 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015 Mobbing kan skje selv om man ikke ser det Psykolog Atle Dyregrov sier at mobbing ofte skjer bak lærernes rygg. – Det at man ikke ser det, betyr ikke at det ikke skjer. Så det er ikke nok at lærerne tenker at det ikke skjer. Det kan skje selv om vi tror at det ikke skjer, sier han til samme kanal. – Hvis vi ikke klarer å oppdage alt selv, så er det viktig at elevene varsler oss hvis det er noe vanskelig som skjer. Og jo oftere vi tar dette på alvor, jo oftere vil elevene melde vansker, sier Skyvulstad. Men Dyregrov mener barn som blir mobbet ikke alltid er i stand til å si fra til en voksen. – De bryter jo ofte ned mobbeofferet slik at denne ikke tør si ifra. Det er onde sirkler som er der. Og så har vi jo sett før at det er mange som er passive og som nesten tror det er riktig at de som er ledere i gruppen skal gjøre det de gjør. Og så tør de ikke å si fra, avslutter Dyregrov. Manifest mot mobbing 2015 – Gjør en forskjell! Årets kampanje for Manifest mot mobbing startet mandag 31. august. Kampanjen er ment å starte arbeidet for vennskaps- og antimobbearbeidet som skal foregå i skoler, barnehager og fritidsmiljøer hele året. eutdanning Kurs i Utdanningsforbundet Klasseledelse i den digitale skolen 16. oktober inviterer vi til kurs med Rune Johan Krumsvik i Lærernes hus i Oslo. Tema er klasseledelse i den digitale skolen. Hvordan kan læreren ta i bruk digitale læringsressurser uten at digitale distraksjoner blir for dominerende? Kursleder vil blant annet snakke om hvordan klasseledelse i teknologirike klasserom arter seg, og hva som er mulig å få til innen klassens og lærerens rammer. Menneskerettighetskonferansen 2015 19. oktober ønsker Utdanningsforbundet og Amnesty International velkommen til årets viktigste konferanse om ytringsfrihet i Lærernes hus i Oslo. Hvorfor er ytringsfrihet viktig? Hvorfor berører det oss så sterkt når ytringsfriheten krenkes? Må vi alle være Charlie – og hvordan bringe den store ytringsfrihetsdebatten inn i klasserommet og bevisstgjøre de unge? Møt John Peder Egenæs, Lisa Bjurwald, Henrik Syse, Hanne Hagtvedt Vik, Ragnhild Lied, Jon Wessel-Aas, Alexandra Letelier, Gunnar Holth, Rahman Akhtar Chaudhry, Lars Vaular med flere. Les mer på www.udf.no/kurs Medlemstilbud i Utdanningsforbundet ålegges videreutdanning, stiller først i køen når studieplassene fordeles. FOTO UDF/OLE WALTER JACOBSEN Terje Skyvulstad er klar på at lærere og skoleledere har ansvar for å oppdage og gjøre noe med mobbing. I år skal kampanjen gi voksne, enten du er lærer, barnehagelærer, forelder, håndballtrener eller nabo, konkrete tips til hvordan du kan gjøre en forskjell for å skape vennskap og forebygge mobbing. Alle inviteres til å dele egne tips på kampanjenettsiden. Det er veldig mange som allerede gjør mye bra for å forebygge mobbing og skape vennskap. Dette vil vi høre om - og dele videre. På nettsiden finner du også ni filmer av ni forskjellige voksne som deler sitt tips. Rabatt på Riksteaterets forestillinger Alle medlemmer i Utdanningsforbundet får 20 prosent rabatt på Riksteaterets forestillinger. I år har du seks gode forestillinger å velge mellom. Klassikeren Karius og Baktus spilles i tråd med Thorbjørn Egners historie, og i Pinocchio får barna en humoristisk og spennende forestilling med mye god musikk. Ibsens Samfunnets Støtter er en fengslende kriminalhistorie som er like dagsaktuell som kveldens tv-nyheter. I operakomedien Viva la mamma tøyses det med operakonvensjoner, primadonnaer og behovet for å bli sett. Teksten er tilpasset norske forhold, og rolleinnehaverne bruker aktivt dialektene sine. Helge Jordal reiser ut på ny turné med suksessen Førstereis, som tar utgangspunkt i den store sjøfartstiden i Norge etter andre verdenskrig, i en tid da redningen for mange unge menn var å dra til sjøs. Are Kalvø har saumfart Statistisk Sentralbyrå, og sett på alle de utrolige tingene vi bruker tiden vår på og deler funnene i humorshowet KALVØ – ein time av livet ditt du aldri får tilbake. Les mer om forestillingene på www.udf.no/medlemstilbud. Se kampanjenettsidene på www.mmm.udir.no FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN 59 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
© Copyright 2024