1. No category

INNHOLD
1. Innledning
3
2. Roller og Generelle Retningslinjer
4
3. Generelle skjøtselsbeskrivelser
5
5
5
5
5
1. Skjøtsel av plen
2. Skjøtsel av utplantingsplanter
3. Skjøtsel av stauder
4. Skjøtsel av busker
5. Skjøtsel av roser
6. Skjøtsel av trær
6
7. Drift av gang- og kjørearealer
7
4. Skjøtselstiltak delområder
10
5. Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner
25
6. Skjøtselsplanen gjelder følgende elementer og områder
36
7. Fordeling ansvar drift Gjøvik Gård
37
8. Avtale mellom Gjøvik kommune og Gjøvik Hagelag
38
9. Etterord
40
1
TUNET (2014)
Fredningsdokumentet sier:
«Formålet med fredningen skal sikre et komplett gårdsanlegg med hage og park
etablert tidlig på 1800-tallet.
Fredningen vil ikke være til hinder for en fortsatt bruk av området som bypark og
rekreasjonsområde, og åpner også for en tilbakeføring til den utforming
hageanlegget og landskapsparken hadde under eier Kauffeldt og Mjøen.»
Forvaltningsplanen sier:
«Skjøtsels- og vedlikeholdsplan er deltaljplaner som beskriver hvordan den
periodiske pleien skal gjennomføres for at formålet med fredningen og
fredningsbestemmelsene skal bli ivaretatt.»
2
INNLEDNING
«Riksantikvaren fredet Gjøvik gård 10.12.2008. Vedtaket etter kulturminneloven betyr at
Gjøvik gård er gitt status som nasjonalt verdifullt kulturminne og må behandles med
varsomhet for å sikre og videreutvikle kvalitetene i anlegget. For å kunne legge til rette for en
god bruk og forvaltning, skal det utarbeides en Forvaltningsplan for anlegget. Denne skal
blant annet angi tålegrenser for de ulike delene av anlegget innenfor rammen av
fredningen.» (Ref.Forord Forvaltningsplanen)
SKJØTSELSPLANEN ER UTARBEIDET ETTER FØRINGER I FORVALTNINGSPLANEN:
«Parkens tålegrense som nasjonalt verdifullt kulturminne skal legges til grunn for
utarbeidelse av skjøtselsplan for parken. Det skal beskrives normale skjøtselsrutiner og
definere standarder for de forskjellige områdene i parken. Disse må ta utgangspunkt i
bruksintensiteten og registrert tilstand på trær og grasflater».
«Det skal vurderes endrede retningslinjer for drift av parken slik at skadeomfanget på trær og
grasarealer reduseres.»
«Skjøtselsplanen må følge opp fredningsvedtakets ambisjoner om differensiert forvaltning av
de ulike elementene i parken.»
«Skjøtselsplanen skal angi periodisk, løpende drift.»
«Det er behov for en mer detaljert beskrivelse av standard på ønsket skjøtsel på de
forskjellige arealene. En slik beskrivelse må gjenspeile bruksintensiteten på parkens
forskjellige deler. Fler planområder må opprustes før det er mulig å kunne utføre en normal
skjøtsel»
…………………………….
Parken på Gjøvik Gård vedlikeholdes på lik linje med andre parker i Gjøvik kommune, men
noen forskjeller er det allikevel. Dette beskrives som varierende skjøtsel mellom ulike
delområder i parken. Dvs at det knyttes konkrete skjøtselsbeskrivelser til hvert delområde.
Målsettingen med skjøtselsplanen er å ivareta formålet med fredningen og
fredningsbestemmelsene.
Skjøtselsplanen beskriver også «Ekstraordinær skjøtsel». Dette er skjøtselstiltak som ikke
kan betegnes som ordinær skjøtsel, men tiltak som er nødvendige for å kunne ivareta og
bevare anlegget med en høgere standard enn det er i dag, og for å ta vare på kulturminnets
kvaliteter. Dette er også livgivende «førstehjelp» til bl.a. trebestanden i parken og heving av
standarden på graset slik at det skal holde seg friskt og i god vekst.
………………………………
Skjøtselsplanen rulleres administrativt hvert år i løpet av januar måned.
Planen er utarbeidet av Gjøvik kommune, Teknisk Drift, Bymiljøseksjonen ved Bjørg Aarvold.
3
ROLLER OG FAGLIG KOMPETANSE:
Teknisk Drift Park, har om ikke annet nevnes i teksten, ansvar for utføring av
skjøtsel og vedlikehold i parken.
De knytter til seg nødvendig kompetanse ved behov.
Sertifiserte trepleiere skal benyttes til beskjæring og skjøtsel av trær.
Ønske om fjerning av trær må begrunnes av en fagperson og dokumenteres
av en sertifisert trepleier. Søknad om fjerning og begrunnelse for dette sendes
til Oppland Fylkeskommune som er regional Kulturminnemyndighet.
Kultur er sekretær for Styret for Gjøvik Gård. Utvalg for Kultur og Idrett er
politiske fagutvalg for saker som omhandler Gjøvik Gård.
Kultur har ansvar for utleie og er kontaktinstans for arrangører.
Mjøsmuseet AS er kulturhistorisk faginstans som skal ivareta rådgivning
angående antikvarisk restaurering og vedlikehold av parkanlegg etter ønske
fra Gjøvik kommune.
Se vedlegg: «Kommunal overtagelse av drift Gjøvik Gård – oppsett ny fordeling av ansvar»
Fordeling av ansvar er beskrevet detaljert i dokumentet under «Skjøtselstiltak
Delområder» og i «Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner».
Overordnet ansvar ved Kommunal overtagelse av drift Gjøvik Gård ligger ved
som eget ark.
GENERELLE
RETNINGSLINJER:
Ved transport / kjøring skal ikke terrenget eller øvrige parkelementer
skades.
Kjøretøy skal være tilpasset vei- og stibredde, samt deres bæreevne.
«Kjøring på grusvegene i parkanlegget innenfor §15-området er normalt
ikke tillatt, og krever tillatelse fra utleier. Unntak er maskiner og mindre
kjøretøy, knyttet til skjøtsel, drift og vedlikehold av anlegget. Disse skal
være innenfor klasse C1, maks totalvekt 7 500 kg.» (Ref.
forvaltningsplanen)
Fjerning av elementer:
«Det er ikke tillatt å fjerne opprinnelig tre- og buskbeplantning,
konstruksjoner i grunnen som murer, kanaler og bruer, eller faste utstyr
som flaggstang og utebord. Ved nødvendig utskifting av vegetasjon skal
det brukes tilsvarende arter så langt det er mulig. Andre ting som vil kunne
endre hage- og parkanleggets karakter i vesentlig grad, er ikke
tillatt.»(Fredningsbestemmelsene punkt 8)
Dispensasjonssøknad kreves for alle tiltak utover ordinær skjøtsel innenfor
området fredet etter § 15.
4
GENERELLE SKJØTSELSBESKRIVELSER:
Skjøtsel av plen.
Omfatter bl.a. klipping, vertkalskjæring, gjødsling, håndtering av avklipp og løv, fjerning av avfall som
ligger på plenen før klipping.
Næringsbalanse: Graset skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen
Klipping: Grashøyden skal være mellom 40 og 80 mm.
Klipping mot sokler m.v.: Grasets høyde inntil sokler, murer m.v. samt rundt stolper og trær
skal ha samme høyde som graset på tilgrenset flate
Avklipp: Skjemmende avklipp skal ikke forekomme
Vertikalskjæring: Utføres på våren
Ugras: Ugras skal ikke prege helhetsinntrykket
Lokalisering: Hele anlegget
Bruksformål: Bruksplen
Løvhåndtering: Knuses på stedet
Driftssesong: Ca. siste halvdel av mai tom oktober – sesongavhengig.
Skjøtsel av utplantingsplanter.
Omfatter skjøtsel av utplantingsplanter vår, sommer og høst.
Utplanting utføres i henhold til spesifikasjon.
Næringsbalanse: Plantene skal ha en jevn og sund vekst i hele vekstsesongen
Jord: Synlig jord skal være løs
Ugras: Ugras skal ikke forekomme
Kanter: Kanter skal ha en jevn og presis linjeføring
Skadegjørere: Sopp og skadegjørere skal ikke skade/skjemme plantene
Antall: Etter egne lister
Driftssesong: Vårblomster 17.mai til planting sommerblomster ca.15.juni
Lokalisering: Blomsterparterre, Solbed på Tunet, Hovedbygningen urner, Gjøvikhallen urner
Skjøtsel av stauder.
Omfatter skjøtsel av staudebed, markdekkende og frittstående stauder
Næringsbalanse: Plantene skal ha en jevn og sunn vekst hele sesongen
Jord: Synlig jord skal være løs
Ugras: Ugras skal ikke forekomme
Kanter: Kanter skal ha en jevn og presis linjeføring
Skadegjørere: Sopp og skadegjørere skal ikke skade/skjemme plantene
Areal/Antall: Etter egne lister
Driftssesong: 15.april-15.oktober. Temperaturavhengighet
Andre krav: Deling og omplanting utføres etter behov.
Lokalisering: Blomsterparterre, Dammene, Gjøvikhallen og Drengestua
Skjøtsel av busker.
Omfatter skjøtsel av buskfelt, frittstående og krypende busker, slyng- og klatreplanter
Næringsbalanse: Buskene skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen
Beskjæring: Beskjæringsteknikk og tidspunkt tilpasses arten
Avklipp: Døde og skadde greiner skal fjernes
Ugras: Ugras som vokser i randsonen eller gjennom buskplantingen, skal ikke forekomme.
Areal/Antall: Etter egen liste
Driftssesong: Hele året
Lokalisering: Blomsterparterre, Gjøvikhallen, Drengestua og Landskapsparken.
5
Skjøtsel av roser.
Omfatter skjøtsel av rabattroser.
Næringsbalanse: Rosene skal ha jevn og sunn vekst i hele vekstsesongen og god blomstring
Beskjæring: Beskjæring skal utføres slik at planten framtrer i en for arten eller formålet
karakteristisk form.
Døde og skadede greiner skal ikke forekomme.
Beskjæring i vekstsesongen for å stimulere ny blomstring utføres ut fra art/kultivar.
Ugras: Synlig ugras skal ikke forekomme
Skadegjørere: Sopp og skadegjørere skal ikke skade/skjemme plantene
Areal/Antall: Etter egen liste/kart
Driftssesong: Ca. 01.mai – 15.okt. Temperaturavhengig
Lokalisering: Blomsterparterre
Skjøtsel av trær
Omfatter skjøtsel av løvfellende og vintergrønne trær, som enkeltstående trær eller som trær i en
tregruppe, lund, alle’ eller trerekke.
Beskrivelse:
Trærne på Gjøvik Gård er registrert i et kart som viser plassering og kronediameter.
Vegetasjonen er plantet i flere epoker og gir dermed et stort mangfold.
Hovedbestanden av trærne er i aldringsfasen, og de tåler ikke store påkjenninger før de blir ytterligere
redusert.




Det skal tas hensyn til treets skjøtselsbehov etter følgende periodeinndeling:
etableringsperiode, oppbyggingsperiode og funksjonsperiode.
Oppbinding og oppstøtting av treet skal fjernes når det ikke lenger har noen funksjon eller kan
skade treet.
Beskjæring og beskjæringssnitt skal være i henhold til anerkjente beskjæringsprinsipper.
Nyplantinger skal følges opp med egen etableringsskjøtsel / rutiner.
Næringsbalanse:
Treet skal ha en sunn vekst som er normal for arten.
Beskjæring:
 Rot- og stammeskudd skal fjernes årlig. Utføres av Park
 Beskjæring av tre i etablerings- og oppbyggingsperioden:
Beskjæringen utføres slik at veksten blir stimulert til å danne gode sunne trær med god
kronestruktur tilpasset lokaliteten.
Utføres av sertifisert trepleier.
 Døde, tørre, svake eller skadde greiner fjernes.
Utføres av sertifisert trepleier.
 Sikring av trær slik at greiner eller deler av stamme ikke brekker og faller ned og utgjør en
risiko for mennesker eller installasjoner, utføres av sertifisert trepleier.
 Kontroll av disse sikringene/tiltakene utføres av sertifisert trepleier hvert annet år eller ved
behov.
Vanning av tre etablerings- og oppbyggingsfasen:
Utføres etter behov i første og andre vekstsesong
Areal/Antall: Egen oversikt og kart
Driftssesong: Hele året
Lokalisering: Hele anlegget
6
Drift av gang- og kjørearealer
Omfatter drift av veier, plasser, gangveier og stier.
Løvhåndtering: Løv blåses vekk fra gang- og kjørearealer ved behov.
Ugras/gras langs kanter/murer på utsiden mot Niels Ødegaardsgt.-Strandgt. samt inne på Gjøvik Gård
fjernes av Park.
Snøbrøyting og strøing: Etter egen beskrevet standard. Utføres av Teknisk service.
Heller i Lønnetysthuset skal beholdes i sin tilfeldige form. Ved eventuell nødvendige
reparasjoner/utskiftinger er dette søknadspliktig. Det skal brukes samme type stein som opprinnelig.
Utarbeidelse og sending av søknad: ansvar Kultur.
Driftssesong: Hele året
Lokalisering: Tunet, Scena, Blomsterparterre, inntil bygninger og trapper, Gjøvikhallen og grusveger i
parkanlegget, Lekeplassen og Lønnelysthuset.
Heller: Lønnelysthuset, Lekeplassen, Baksiden av Drengestua.
Ekstraordinær tiltak gang- og kjøreareal:
Opprusting av gang- og kjørearealer med påføring av grus med beskrevet fraksjon og farge.
Det vil si tilbakeføring til opprinnelig vegbredde og type grus.
Lokalisering: Sembrafurualeen, Aleen ned mot Rådhusbrua.
Vegtrase fra Niels Ødegaardsgt. ned til Scena ønskes oppgraderes for å tåle belastningen av trafikken
ned til Scena. Samme vegbredde som opprinnelig men forsterket kjørebane og kanter. Forsterket
kanter sås til.
Tiltakene er søknadspliktig og ansvarlig er for dette er Kultur.
Drift av lekeplass
Se beskrivelse under LEKEPLASS.
Lekeutstyr og fallunderlag skal kontrolleres i henhold til bestemmelser og ettersynsprogram i NS-EN
1176, del 1-7.
7
KART INNMÅLTE TRÆR
8
KART OVER TRÆR SOM VISER ALDERSSAMMENSETNINGEN.
Laget av Heidi Froknestad
9
SKJØTSELSTILTAK DELOMRÅDER
Sembrafurualléen (Pinus cembra)
Beskrivelse:
«Dette er en av de få vintergrønne alléene i Norge og betraktes som svært verdifull.
Det er svært viktig å ha en strategi for skjøtsel og replanting slik at dette vegetasjonselementet kan
bevares for ettertid.»(Ref.Forvatningsplanen)
Plantet i flere omganger av Alf Mjøen. Etablert 1905 – 1920. Mot Strandgata yngst.
Dagens tilstand:
Furualléen er utsatt for skader, da den har synlige røtter både i vegen og på graset. Trærne har også
skjeve og ubalanserte kroner. Det gjør at de kan være utsatt for velt.
Mål, retningslinjer og tiltak (Ref. Forvaltningsplanen):
«Trær innenfor §15-området.»
«Motorisert ferdsel og plassering av tunge installasjoner innenfor trærnes dryppsoner kan føre til komprimering og skader på
stamme, greiner og røtter. Trærne vil på sikt ikke tåle slik belastning. Trærne kan også ta skade av bardunering og jordspyd i
rotsonen. Motorisert ferdsel og plassering av tunge installasjoner innenfor trærnes dryppsoner og bardunering i §15-området er
derfor utenfor anleggets tålegrense. Særlig varsomhet skal utøves for sembrafurualléen.»
Skjøtsel:
Døde, tørre, svake eller skadde greiner fjernes årlig.
Eventuelt «letting av krona» etter vurdering av sertifisert trepleier.
Utføres av sertifisert trepleier.
Skjøtselsbeskrivelse (Se beskrevet Generell standard):
Skjøtsel av trær
Drift av gang- og kjørearealer
Ekstraordinær skjøtsel:
Dekomrpimering/voksestedforbedring/lufting av rotvolumet
Tilføre langtidsvirkende tregjødsel / jordstrukturforbedring
Utføres av sertifisert trepleier over en periode på et par år avhengig av økonomi/eventuelle
ekstrabevilgninger.
Påføring av jordmasser i små mengder over røttene på graset og tilsåing.
Utføre likelydende beskyttende tiltak på røttene mot vegen samt
opprusting av gang- og kjørearealer med påføring av grus med beskrevet fraksjon og farge.
Det vil si tilbakeføring til opprinnelig vegbredde og type grus.
Lage en langsiktig skjøtsels- og fornyelsesplan over trebestanden.
10
Lønnelysthuset (Acer platanoides)
Beskrivelse:
«Lønnelysthuset og steingjerde er de elementene som har størst verdi som kulturminne i dag.
Lysthuset ser ut til å være det eneste vegetasjonselementet som vi med sikkerhet kan knytte til
Kauffeldtfamilien» (Ref. Forvaltningsplanen)
Det eldste vegetasjonselementet på Gjøvik Gård. Etablert 1810 – 1820 av Caspar Kauffeldt.
Dagens tilstand:
Trærne ble i 2011 beskåret og sikret. På grunn av plassering mot en trafikkert gate og i nærheten av
lekeplass, trenger disse en tett oppfølging. Nye sikringstiltak må påregnes.
Skjøtsel:
Jevnlig kontroll av utført sikring av greiner/stammer
Døde, tørre, svake eller skadde greiner fjernes årlig.
Eventuelt «letting av krona»
Alle tiltak vurderes av sertifisert trepleier.
Utføres av sertifisert trepleier.
Heller i Lønnesysthuset skal beholdes i sin tilfeldige form. Ved eventuell nødvendige
reparasjoner/utskiftinger er dette søknadspliktig. Det skal brukes samme type stein som opprinnelig.
Utarbeidelse og sending av søknad: ansvar Kultur.
Syrinen som står i forkant av Lønnelysthuset skal tas vare på.
Skjøtselsbeskrivelse (Se beskrevet Generell standard):
Skjøtsel av trær
Skjøtsel av busker
11
Alléen ned mot Rådhusbrua
Beskrivelse:
”Alléen” ned mot Rådhusbrua er veldig utsatt for skader på røttene. Her er det også fare for
stammeskader pga smal veg.
Alleen består av 4 Lønn (Acer platanoides) og 2 Raueik ( Quercus rubra).
Antageligvis plantet av Alf Mjøen.
Dagens tilstand:
To Raueik kan snart betegnes som skulpturer, da tørre greiner må beskjæres tilbake og det er lite
tilvekst av nye skudd. Dette er virkningen av komprimering av bakken over tid, der røttene skal vokse
og utvikle seg.
De fire andre trærne har stammeskader som følge av kjøring med for brede kjøretøyer.
Skjøtsel:
Døde, tørre, svake eller skadde greiner fjernes årlig.
Utføres av sertifisert trepleier.
Skjøtselsbeskrivelse (Se beskrevet Generell standard):
Skjøtsel av trær
Drift av gang- og kjørearealer
Ekstraordinær skjøtsel trær:
Dekomrpimering/voksestedforbedring/lufting av rotvolumet
Tilføre langtidsvirkende tregjødsel / jordstrukturforbedring
Utføres av sertifisert trepleier over en beskrevet framdriftsplan avhengig av økonomi/eventuelle
ekstrabevilgninger.
Påføring av jordmasser fra trærne og ut mot gang- kjøreareal for tilsåing. Dette for å få tilbake den
opprinnelige vegbredden og en mer presis linjeføring fra Tunet og ned til «Rådhusbrua», og for å
beskytte trestammene/-røttene. Utføres av fagsakyndig.
Ekstraordinær tiltak gang- og kjøreareal:
Opprusting av hele arealet med påføring av grus med beskrevet fraksjon og farge.
Det vil si tilbakeføring til opprinnelig vegbredde og type grus.
Lage en langsiktig skjøtsels- og fornyelsesplan over trebestanden.
12
Blomsterparterre
Beskrivelse:
«Området består av en grasplen, et blomsterparterre, et syrinlysthus og en byste av Alf Mjøen.»
«Denne blomsterhagen med bed og grusganger, omgitt av grasarealer, er sjelden i norsk
sammenheng. Den er svært godt bevart med sin opprinnelige form, og blomsterutvalget er ført tilbake
til Augusta Mjøens beskrivelse fra 1917. Dette er uten tvil et kulturminne av svært høg verdi.
Syrinlysthuset med steinbordet er del av dette anlegget og har også stor verdi.» (Ref. Forvaltningsplanen»)
Syrinlysthuset består av gammeldagse kvite og lilla sorter - Syringa vulgaris.
Antagelig opparbeidet av Nils Hansen og Augusta Mjøen ca. 1860 1870.
Dagens tilstand:
Anlegget ble restaurert i 2003-2004 etter beskrivelse / plan utarbeidet av Madeleine von Essen. Det er
høg skjøtselsgrad på anlegget. Egne tegninger og plan over området.
Skjøtsel av plen:
Næringsbalanse: Graset skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen som innebærer overgjødsling etter
plan.
Klipping: Klippes med små maskiner.
Resåing: Ved slitasje utføres resåing
Vanning: Vannes ved behov
Lokalisering: Hele anlegget
Løvhåndtering: Løvet kjøres bort
Skjøtsel av utplantingsplanter:
Bedene skal ha god overhøgde.
Skjøtsel av gang- og kjørearealer:
Kantstikking og påføring av grus for å holde stiene like brede og for overdekking av duk utføres jevnlig
/ etter behov.
Skjøtselsbeskrivelser (Se beskrevet Generell standard):
Skjøtsel av plen
Skjøtsel av utplantingsplanter
Skjøtsel av stauder
Skjøtsel av busker
Skjøtsel av roser
Skjøtsel av trær
Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner
Drift av gang- og kjørearealer
13
BLOMSTERPARTERRE
BEDnr. PL.nr. SORT
1
2
3
4
5
6
7
8
9
NORSK NAVN
ANT. PL.AVST.
1 Bergenia
Bergenia
30
30 Staude
2 Hemerocallis fulva var. Littorea
Daglilje
24
3 Hemerocallis lilioasphodelus
4 Dahlia x cultorum
Daglilje
Sommergeorgine
12
45 Staude
45 Staude
5 Astilbe
Astilbe
20
6 Lilium bulbiferum
Brannlilje
10
6 Lilium tigrinum/lancifolium
Tigerlilje
10
8 Rosa hybrida bifera
Remotantroser
9 Dianthus barbatus
Busknellik
45
10 Iris x germanica
7 Rosa alba "Hurdalsrosen"
Hageiris
24
11 Nemophila menziesii
Øyeblomst
30
Sommerbl
12 Cheiranthus cheri
Gyllenlakk
20
Sommerbl
13 Tropaeolum majus
Blomkarse
25
Sommerbl
14 Anthirrinum majus
Løvemunn
25
Sommerbl
15 Helianthus
Solsikker
12
5 Astilbe
16 Impatiens walleriana
Astilbe
Flittige Lise
12
30
17 Begonia
Begonia
25
18 Nicotiana alata
Prydtobakk
16
19 Lupinus polyphyllus
Lupiner
3
20 Aconitum napellus
21 Hydrangea macrophylla
Blåhjelm
Stuehortensia
3
22 Asarum europæeum
Hasselurt
40
23 Lilium matagon
Kranslilje
20
24 Convallaria majalis
Liljekonvall
20
25 Hosta fortunei
Doggbladlilje
15
22 Asarum europæeum
Hasselurt
40
26 Hosta lancifolia
Broket smalbladlilje
20
27 Matteucccia struiopteris
Strutsevinge
15
1 Bergenia
28 Matthiola annum
Bergenia
Sommerlevkøye
45
25
30 Staude
29 Aster chinensis
30 Lathyrus odorata
Sommerasters
Erterblomst
30
25
31 Aster novi-belgii
Virginia-asters
30 Staude
31 Phlox paniculata
Høstfloks
10
10
3 Hemerocallis lilioasphodelus
11 Nemophila menziesii
Daglilje
Øyeblomst
3
45 Staude
Sommerbl
30 Staude
30 Staude
30 Staude
Rose
30 Staude
Rose
14
2
20
Sommerbl.
30 Staude
Sommerbl
Sommerbl
Sommerbl
50
40
30
20
30
25
40
Staude
Staude
Pottebl
Staude
Staude
Staude
Staude
20 Staude
40 Staude
45 Staude
Sommerbl
Sommerbl
35 Staude
Sommerbl
20
12 Cheiranthus cheri
Gyllenlakk
Sommerbl
13 Tropaeolum majus
Blomkarse
25
33 Primula x auricula
34 Tagetes
Aurikler
Fløyelsblomst
10
30
Sommerbl
35 Viola x wittrockiana
Stemor
60
Sommerbl
36 Paeonia lactifolia
37 Escholzia
Silkepeon
Kaliforniavalmue
9
32 Humulus lupulus
Humle
3
Sommerbl
30 Staude
80 Staude
Sommerbl
TRAPP
2 Hemerocallis fulva
Daglilje
60
/VEGG
3 Hemerocallis lilioasphodelus
Daglilje
8
38 Aruncus dioicus
Skogskjegg
2
39 Dicentra spectabilis
Løytnantshjerte
40 Aquilegia vulgaris
Villakeleie
40 Delphinium x cultorum
Riddersporer
42 Athyrium filix-femina
41 Lonicera periclymenum
Skogburkne
Vivendel
4
10
4
4
45
45
100
50
Staude
Staude
Staude
Staude
30
50 Staude
60
Prydbusk
Syrinlysthuset med steinbordet er del av dette anlegget og har også stor verdi.» (Ref. Forvaltningsplanen»)
Kvite rette benker har stått rundt steinbordet.
15
KART BLOMSTERPARTERRE
Syrinlysthuset
16
Landskapsparken
Beskrivelse:
«Området preges av store grassletter, gamle trær, rester av gamle kanalsystemet, samt nye
installasjoner som scena fra 2004 og seilet fra 2005, veier/stier gjennom området og noe
parkeringsareal i vest.»
«Grasarealet er pr i dag generelt preget av ugras, slitasje og jordpakking…….»
«Trærne utgjør det viktigste vegetasjonselementet i parken………»
Dagens tilstand:
Det er vanskelig å holde en beskrevet standard på grasarealene. Dette pga små og store setninger i
terrenget. Det er steder hvor grasklipping medfører «skalpering» av grasbakken pga ujevnt terreng.
Flere plenområder må opprustes før det er mulig å kunne utføre en normal standard.
Mange av trærne er mer enn 100 år gamle og det har til nå vært liten grad av systematisk nyplanting.
Alderen gjør at mekaniske skader får langt større konsekvenser enn hos unge trær, og faren for
alvorlig råteangrep er stor.
Skjøtsel:
Skjøtselsbeskrivelser (Se beskrevet Generell standard):
Skjøtsel av plen
Skjøtsel av stauder
Skjøtsel av busker
Skjøtsel av trær
Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner
Drift av gang- og kjørearealer
Ekstraordinær skjøtsel trær:
Dekomrpimering/voksestedforbedring/lufting av rotvolumet
Tilføre langtidsvirkende tregjødsel / jordstrukturforbedring
Utføres av sertifisert trepleier over en beskrevet framdriftsplan avhengig av økonomi/eventuelle
ekstrabevilgninger.
Påføring av tynt lag med jord over røtter og tilsåing.
Lage en langsiktig skjøtsels- og fornyelsesplan over trebestanden
Ekstraordinær skjøtsel gras:
Nyopparbeidelse av grasarealer etter egen beskrivelse – plan avhengig av økonomi/eventuelle
ekstrabevilgninger.
Opparbeidelsesbeskrivelsene bygges på Bioforsk Apelsvoll sin rapport fra 2009 om grasarealene på
Gjøvik Gård.
17
KART STAUDEBED VED KANALEN.
18
Gjøvik Gård - Dam
Nr
1
2
3
Latinsk navn
Alchemilla mollis
Darmera peltata
Dryopteris filix-mas
Norsk navn
Stormarikåpe
Skjoldsildre
Ormtelg
4
5
6
7
8
9
10
11
Filipendula ulmaria
Mjødurt
Hosta siebold. Elegans Doggbladlilje
Hosta fortunei
Breihosta
Hosta fortunei Aureomarg
Hosta lancifolia
Smalhosta
Hosta sieboldiana
Dogghosta
Iris pseudacorus
Sverdiris
Ligularia przewalskii
Aksnøkkeltunge
Farge
Gul
Rosa
Grønn
Kvit
Blågrø
Blågrø
Grøgul
Grønn
Grågrø
Gul
Gul
12 Ligularia detante
Breinøkkeltunge
Oransje
13 Ligularia x hessei
14 Lythrum salicaria
15 Lythrum "Rakett"
Praktnøkkeltunge
Kattehale
Kattehale
Oransjegul
Purpur
Karmin
16
17
18
19
20
Strutseving
Parasollblad
Duppesoleie
Kastanjebronsjeblad
Koreabronseblad
Grønn
Krem
Kvit
Kvit
Kvit
Matteuccia strutiopteris
Astilboides tabularis
Ranunculus aconitifolius
Rodgersia aesculifolia
Rodgersia podophylla
19
Høyde
30-40
100
70-100
100150
70
60
60
40-70
60
120
100
100120
120150
60-100
100
100150
60
40-60
100
100
Blomst.tid
Jun.-aug
Mai-jun
Jun.-sept
Jul.-aug
Jun.-aug
Jun.-aug
Jun-aug
Jul.
Jun.-jul
Jul.-aug
Aug.-sept
Ju.-aug
Jul.-sept
Jul.-sept
Jul.-aug
Mai-jun
Jul.
Jul.-aug
Tunet
Beskrivelse:
«Tunet med det hesteskoformede grasarealet, blomsterbedet og de gamle lønnetrærne har svært høy
verdi som kulturminne. Trærne skal erstattes når de dør med nye lønnetrær .»(Ref. Forvaltingslanen)
Utformet i Casper Kauffeldt sin tid. Tidligere var det et solbed med stråler på plenen.
Dagens tilstand:
Tunet ble oppgradert i 2008 med planting av trær (Acer platanoides) og gjeninnføring av blomsterbed.
Det ble også langt ned popup-spredere i den nyanlagte plenen.
Tunet har noen gamle trær som har dårlig gjenvekst. Disse trærne er i Aldringsfasen. Her er det ikke
mye ny gjenvekst.
Det er høg skjøtselsgrad på anlegget.
Skjøtsel av plen:
Næringsbalanse: Graset skal ha sunn vekst i hele vekstsesongen som innebærer overgjødsling etter
plan.
Klipping: Avtales med kafedriver som rydder vekk interiør før klipping. Klippes med små maskiner.
Kantene stikkes/skjæres for å få en presis og rett linjeføring.
Resåing: Ved slitasje utføres resåing
Vanning: Ved begynnende behov vannes området om natten
Lokalisering: Hele anlegget
Løvhåndtering: Løvet kjøres bort
Skjøtsel av utplantingsplanter:
Bedet skal ha god overhøgde.
Skjøtsel(Se beskrevet standard):
Skjøtsel av plen
Skjøtsel av utplantingsplanter
Skjøtsel av trær
Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner
20
SOLBED PÅ TUNET
Temaene gjentas hvert tredje år.
De samme blomstene brukes også i de to store jernfatene utenfor inngang Gjøvikhallen.
21
BED VED GJØVIKHALLEN
22
Kanalen
Beskrivelse:
«Restene av prydkanalen med tilhørende trevegetasjon har svært høy kulturminneverdi da dette er en
relativt liten gjenværende del av det tidligere ganske omfattende kanalsystem. Opprinnelige bruer over
kanalsystemet og overløpet i øst er bevart og har stor verdi som kulturminne» (Ref. Forvaltingsplanen)
Sannsynligvis etablert av Alf Mjøen.
Dagens tilstand:
Prydkanalen bærer preg av slitasje i kantene og bunnen tetter ikke tilstrekkelig til å holde på vannet.
Det må derfor pumpes vann inn nesten kontinuerlig.
Skjøtsel:
Uttapping av vann og reingjøring av kanalbunnen vår og høst.
Åpne og stenge for vann fra Hunnselva og inn i kanalen. Utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg .
Ekstraordinære tiltak:
 Tetting av kanalløpet og opprusting for øvrig etter egen beskrevet plan ( etter kulturhistoriske
prinsipper) som må utarbeides.
Mjøsmuseet prosjektansvarlig med avtale med Kultur og hvor Park involveres i
prosessen.
 Utbedring/reparasjon av overløp og avløpsrør til elva.
23
Frukt- og Nyttehage
Beskrivelse:
«Området består i hovedsak av ei stor grasslette, avgrenset mot sør og vest av steingjerder, i øst av
Sandsgården og vegen bort til scena …… . I vest ligger en moderne lekeplass med sittebenker og
frukttrær. Kafeen i Drengestua har bord og stoler i området.
«Bak Drengestua er det et staudebed langs veggen. Plantene ble tatt opp i 2007 og erstattet av et nytt
bed med gamle staudesorter inkludert de som stod der fra før» »(Ref. Forvaltingslanen)
Dagens tilstand:
I dag er det etablert en lekeplass i den vestre delen og det er plantet solbær, epler, plommer og
kirsebær.
Graset bærer preg av slitasje da det er stor aktivitet på området. Det er vanskelig å holde en beskrevet
standard på grasarealene. Dette pga små og store setninger i terrenget. Det er steder hvor
grasklipping medfører «skalpering» av grasbakken pga ujevnt terreng. Flere plenområder må
opprustes før det er mulig å kunne utføre en normal standard.
Staudebedet langs veggen på Drengestua blir stelt og holdt ved like av Gjøvik Hagelag.
Se egen avtale.
Skjøtsel av plen:
Klipping: Avtales med kafedriver som rydder vekk interiør før klipping. Klippes med små maskiner.
Løvhåndtering: Løvet fjernes fra Lekeplass/Frukthage.
Skjøtsel(Se beskrevet standard):
Skjøtsel av plen
Skjøtsel av utplantingsplanter
Skjøtsel av trær
Drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner
Ekstraordinær skjøtsel gras:
Nyopparbeidelse av grasarealer etter egen beskrivelse – plan avhengig av økonomi/eventuelle
ekstrabevilgninger.
Opparbeidelsesbeskrivelsene bygges på Bioforsk Apelsvoll sin rapport fra 2009 om grasarealene på
Gjøvik Gård.
24
DRIFT AV UTSTYR, INSTALLASJONER OG KONSTRUKSJONER
Omfang: Omfatter ettersyn og drift av utstyr, installasjoner og konstruksjoner.
SKULPTURER:
PLASSERING
Landskapsparken, Blomsterparterret og Tunet
NAVN
MATERIALE:
Alf Mjøen
Caroline
Liten pike
Hane
Fole
Trulte
Bronse
Bronse
Bronse
Bronse
Bronse
Tjøllingsyenitt
KONTROLLHYPPIGHET:
Skulpturene sjekkes for skader og reingjøres en gang i året dvs om våren.
Ellers reingjøring ved behov. Utføres av Park
Ved skader kontaktes Kultur for avklaring eventuelle tiltak.
SKILT:
PLASSERING
25
SKILT:
Plassering
Landskapsparken, Nyttehagen, Blomsterparterret, 5«Innganger».
Skiltene sjekkes for skader og reingjøres en gang i året dvs om våren.
Ellers reingjøring ved behov. Utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
Ved skader kontaktes Kultur for avklaring eventuelle tiltak.
Oppdatering av informasjonen på skiltene besørges Mjøsmuseet AS.
26
SKILTPLAN
27
STEINBORD:
PLASSERING
Landskapsparken og Blomsterparterret
Bordene sjekkes for skader fortløpende. Utføres av Park
Ved skader kontaktes Mjøsmuseet AS for avklaring eventuelle tiltak.
BENKER:
PLASSERING
Landskapsparken, Blomsterparterret, Nyttehagen og Tunet
Omfatter ut- og innkjøring fra lager, og vedlikehold som reparasjoner og maling.
Plasseres etter et eget kart som vil bli utarbeidet av Mjøsmuseet AS og Park.
Parkmøbler skal alltid være sikkerhetsmessig i orden. Ødelagte benker fjernes så snart som
mulig. Nødvendig reparasjoner og utskifting av slitte deler foretas ut fra estetiske krav.
Renhold etter behov.
Benkene flyttes tilbake på plass ved behov.
Arbeidene utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
28
SØPPELKASSER:
PLASSERING
Landskapsparken, Nyttehagen og Tunet
Omfatter plukking og fjerning av søppel, tømming av søppeldunker alle områder. Likeså
fjerning av plakater, stifter osv., opprydding langs og i Hunnselva.
Reparering og reingjøring av søppeldunker samt søppelplukking utføres av
Kultur ved Idrett og Anlegg. Tømming av dunker utføres av Park.
VANNINGSANLEGG / VANNUTTAK:
PLASSERING
Tunet og Landsskapsparken
Vanningsanlegget består av 3 stk popup-spredere på Tunet med koblinger og tidsur som
befinner seg i kjelleren i Drengestua.
Vannuttak befinner seg 1 ved Scena og i 1 Landskapsparken for øvrig.
Anleggene skrus på om våren og tappes før frost. Etterses for skader.
Utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg i samarbeide med Park.
BELYSNING:
PLASSERING
Alle områder.
29
Omfatter avlesing målere og ettersyn av lysanlegg.
Reparasjoner utover vanlig vedlikehold avklares.
Anleggene ettersees for hærverk / driftsfeil.
Arbeidene utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
Det er tidligere blitt utarbeidet en belysningsplan.
Deler av belysningsplanen er ikke gjennomført. Når det blir besluttet hvordan arealene i den
nordre del av parken skal opparbeides / tilbakeføres, vil belysningsplanen bli revidert.
Begge tiltakene er å betegne som «Ekstraordinære tiltak» og må omsøkes.
BRUER:
PLASSERING
Landskapsparken/Dammene
Det er tre bruer over kanalen. En trebru, en i betong kantet med naturstein og en
«overgang» i betong med et rør igjennom som slipper vannet ned til neste dam.
Hovedettersyn to ganger i året / vår og høst.
Fortløpende ettersyn og vedlikehold.
Reparasjoner og overflatebehandling etter behov med bruk av samme type materialer og
samme metode som tidligere.
Arbeidene utføres av Mjøsmuseet AS.
30
MURER :
PLASSERING
Fra Hunnselva i Strandgata til Drengestua.
Gammel mur bygget ca. 1925.
Hovedettersyn to ganger i året / vår og høst.
Fortløpende ettersyn og vedlikehold.
Reparasjoner og overflatebehandling etter behov med bruk av samme type materialer og
samme metode som tidligere.
Arbeidene utføres av Mjøsmuseet AS.
NYRESTAURERT MUR (2014-15):
Prosjektledelse: Mjøsmuseet AS.
PLASSERING
Fra Sannsgården til Drengestua.
Mur ferdig, men mangler tårn og gjerde, anno juli 2015.
Ettersyn fortløpende/daglig. Ved behov legges stein tilbake på plass i muren.
Arbeidene utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
Fra Drengestua til Niels Ødegaardsgt.
Fra Sannsgården til porten.
31
GJERDE / PORTER:
PLASSERING
Omramming Gjøvik Gård fra Hunnselva Strandgata tom P-plass ved Gjøvikhallen.
Porten rekonstruert etter foto. Bygget ca. 1920 av Alf Mjøen.
Hovedettersyn to ganger i året / vår og høst.
Fortløpende ettersyn og vedlikehold.
Reparasjoner og overflatebehandling etter behov med bruk av samme type materialer og
samme metode som tidligere.
Arbeidene utføres av Mjøsmuseet AS.
TRAPP:
PLASSERING:
Landskapsparken.
Antatt anlagt ca. 1960.
Hovedettersyn to ganger i året / vår og høst.
Fortløpende ettersyn og vedlikehold.
Reparasjoner etter behov med bruk av samme type materialer og samme metode som
tidligere.
Arbeidene utføres av Mjøsmuseet AS.
32
FLAGGSTENGER:
PLASSERING
Tunet og Blomsterparterret
Hovedettersyn en gang i året.
Fortløpende ettersyn og vedlikehold. Reparasjoner og overflatebehandling etter behov
med bruk av samme type materialer og samme metode som tidligere.
Arbeidene utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
Flaggheising utføres av Kultur ved Drengestua Kafe.
LEKEPLASS
PLASSERING:
Nyttehagen.
Omfatter ettersyn, drift og mindre reparasjoner iht. ettersynsprogram av hele lekeplassen og
enkeltelementer som fallunderlag og lekeutstyr.
ETTERSYN LEKEPLASS
Ettersynet deles i 3:
33



Daglig
Periodisk
Årlig
Det daglige ettersynet blir utført av Kultur ved Idrett og Anlegg.
Daglig ettersyn: Se etter / observere om noe har gått i stykker, om løse ting som steiner,
kasser, materialer (det kan være hva som helst) har blitt plassert i fallsona til et klatrestativ, i
fallsona ved et huskestativ osv. Se etter sprøyter, hærverk osv.
Periodisk ettersyn utføres hver tredje mnd. Utføres av Park.
Det skal for eksempel trekkes til bolter, bytte ut en kjetting som en ser er slitt, vurdere om det
er så stor slitasje på lekeapparatene at det kan repareres eller må skiftes ut, løst hengende
rep/tauverk osv.
Årlig ettersyn/vedlikehold: Kan/skal utføres av ekstern lekeplassinspektør eller Park.
Det skal foretas et helhetlig ettersyn av lekeapparatene: dvs. se etter om det er sopp og råte
i konstruksjoner, se etter farlige vinkler – åpninger, sikkerhetssoner, avstander, trekke etter
bolter / skruer, fallunderlag (må gummiheller skiftes/festes?). Overflatebehandling av treverk.
Tiltak kommer i etterkant av ettersynet på alle nivåer. Dvs. lukke avvik.
Viktig å dokumentere inspeksjon/ettersyn, avdekke avvik og lukking av avvik. Park bruker
egne lister som de dokumenterer ettersynet/vedlikeholdet med dato og signatur. Listen skal
formidles til Kultur.
KLATRESTATIV FOR PLANTER:
PLASSERING
Vegg Gjøvikhallen
Klatreanordningen ettersees for skader eller svekkelser. Ettersyn og skjøtsel utføres av
Kultur ved Idrett og Anlegg.
JULETREFOT:
PLASSERING
Tunet
34
JULETREFOT:
PLASSERING
Tunet
Ettersyn og skjøtsel utføres av Kultur ved Idrett og Anlegg.
SEILET:
PLASSERING
Landskapsparken
Unntatt fredningen.
Ansvarlig Kultur.
SCENA:
PLASSERING
Landskapsparken
Unntatt fredningen.
Ansvarlig Kultur.
35
Skjøtselsplanen gjelder følgende elementer og områder
ELEMENTER
Grasarealer
Blomster
Stauder
Prydbusker
Frukttrær
Bærbusker
Trær
Øvrig vegetasjon/
kantvegetasjon
Grusganger –
arealer
Kanal
Vanningsanlegg
Belysning
Bruer
Murer
Gjerder
Porter
Skilt
Bord
Benker
Skulpturer
Søppelkasser
Flaggstenger
Lekeplass
Renhold – søppel
Seilet
Scena
Klatrestativ
Juletrefot
OMRÅDER
LandskapsAlleen
parken
X
X
X
X
Blomsterparterret
X
X
X
X
X
X
X
X
Nytte
hagen
X
X
X
X
X
X
Lønne
lysth.
Dammene Tunet
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
x
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
36
Kommunal overtagelse av drift Gjøvik Gård - oppsett ny fordeling
ansvar
Objekt/tiltak
Bygg og anlegg:
Ansvarlig
Parkering
Hovedbygning
Låve m/utedo, stall med mer
Skybergstua
GK - Teknisk fra 01.07. 2013
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Parken
Spes. Tunet og blomsterhage
Gjøvikhallen
Seilet
GK - Kultur / Teknisk drift Park
Mjøsmuseet AS/ Teknisk drift Park
GK - Kultur
GK - Kultur
Frilufts scena
Drengestua
Bru over kanal
Stakitt / gjerde og steinmur
Hovedport Strandgata
Kauffeldtgården
Tingbygning Hunn
GK - Kultur
GK - Kultur, Mjøsmuseet ansvar ytre vedlikehold
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Oppgaver Gjøvik Gård
Tilbakeføringsprosjekter
Mjøsmuseet AS
Rådgivning antikvarisk restaurering og
Mjøsmuseet AS. Hovedansvar hos eier GK v/Kultur
vedlikehold parkanlegg, etter ønske fra eier. og teknisk drift Park
Rådgivning antikvarisk restaurering og
vedlikehold alle bygg
Mjøsmuseet AS. Hovedansvar hos Mjøsmuseet as
Skjøtselsplaner park
Vedlikeholdsplaner alle bygg
Ytre vedlikehold av bygg
Oppfølging av fredning - bl.a. disp.
søknader
Forvaltningsplan for Gjøvik gård
Utviklingsplan for Gjøvik gård
GK - Teknisk drift
Mjøsmuseet AS
Mjøsmuseet AS
Kauffeldtske legat
Alf Mjøens Grunnavgiftsfond
Alf Mjøens Kulturlegat
Alf Mjøens legat til slekten
Betale strøm
Betale forsikring
Betale kommunale avgifter
Grusing og brøyting hele Gjøvik gård
Grønne parkbenker
Kafemøblering Tunet
Lekeplassen
GK - Kultur, Styre for GG og Utvalg for kultur
GK - Kultur, Styre for GG og Utvalg for kultur
GK - Kultur, Styre for GG
GK - Kultur, Styre for GG
GK - Kultur
GK - Kultur
GK - Kultur
GK - teknisk drift
GK - Kultur
Kafedriver, møbleringsplan Mjøsmuseet.
daglig ettersyn Kultur, Overordnet ansvar Teknisk
drift, park
Fellesansvar
Mjøsmuseet AS
Møbler på låven for bl.a. Toner på tunet
Brannvernleder, brannalarm og tyverialarm,
Låve, Hovedbygning, Skybergstua
Brannvernleder, brannalarm og tyverialarm:
Øvrige bygg
GK - Kultur
GK - Kultur
GK - Kultur
GK - Kultur
37
38
39
ETTERORD:
Det har vært et møysommelig arbeide å skrive Gjøvik Gårds Skjøtselsplan.
Mange ting/elementer skal huskes på, ansvar for disse kartlegges og fordeles, og målene
skal være realistiske. Samtidig skal det tas hensyn til de historiske/antikvariske verdiene i
anlegget.
Skjøtselsplanen dekker ikke alle områder like godt. Trebestanden kunne vært bedre
beskrevet når det gjelder dagens tilstand. Det burde også vært med et forslag til en langsiktig
skjøtsel- og fornyelsesplan.
Siste rapport fra fagkyndig trepleier er fra 2008 som beskriver en del av trebestanden, men
det finnes ikke en helhetlig rapport og plan. Det har vært utført enkelttiltak som følge av
denne rapporten og tiltak på trær hvor en har sett nødvendigheten av dette.
Målet må være at det innen neste rullering av planen, lages en beskrivelse av trærnes
tilstand med et forslag til en langsiktig skjøtsels- og fornyelsesplan.
En fornyelse av Sembrafurualléen må det også arbeides med.
Skjøtselsplanen må ses i sammenheng med «Gjøvik Gårds helhetlige landskapsplan» og
eventuelle tiltak som gjennomføres.
Derfor er det viktig at skjøtselsplanen rulleres en gang hvert år for å kunne ta opp i seg
endringer som skjer med anlegget.
Gjøvik
01.10.2015
Bjørg Aarvold
Avdelingsleder Park
Bymiljøseksjonen
E-post: bjorg.aarvold@gjovik.kommune.no
Telefon: 61 18 96 86 /95 97 22 46
Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 Gjøvik
www.gjovik.kommune.no
40
41