Bipolar 2 og Ustabil PF OUS, 12.11.2015
Bipolar 2 og Ustabil PF OUS, 12.11.2015 Christian Schlüter Psykologspesialist Nasjonalt kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) Det bipolare spektrum… Spørsmål: Var inklusjonskriteriene for en Bipolar lidelse før DSM 5, for vide? Gjort om til ”et spektrum”. I DSM 4 ble f eks. ”irritabilitet” likestilt med kriteriet ”humørsvingninger” (”eufori). Dette skjedde fordi noen mente at ikke alle med bipolar lidelse var euforiske (Goodwin & Jamison, 2007). Et annet argument ble hentet fra ”Bridge studien” (Angst, m. fl, 2011): ”Så mye som 1/2 av de med alvorlig depresjon, hadde også bipolare symptomer”. De argumenterte med at disse (før eller senere) ville kunne utvikle bipolar lidelse. Det bipolare spektrum… I forlengelsen av dette ble det derfor argumentert for en inklusjon av flere ”sub-kliniske” symptomer, også kalt ”soft bipolaritet” dvs. symptomer (som humørsvingninger, irritabilitet, uro, impulsivitet m.m.), men som ikke var en del av kriteriene for BPL, men som noen mente (Perlis, et al, 2010) vil kunne være ”en forløper” for utvikling av bipolar lidelse. Men, om så var tilfelle, er det langt fra det å ha noen uspesifikke risikofaktorer, til at alle symptomer ligger innefor et ”spektrum”, og at de vil ende likt (Paris). Prevalens DSM 4 TR (2000) anslås det Bipolare spektrum til ca 0.61.4 %. World Mental Health (2011) estimerte prevalensen for: BP 1 til ca 0.6 % BP 2 til CA 0.4 % BPL subterskel til 1.4 % og BPL spektrum til 2.4 % Helsedirektoratet (2013) anslår PBL til ca 2 %... Tenker en at ”spektrums tillegget” (atypisk depresjon, Cyklotomi, Rapid cyckling m.m.) er en del av BPL, vil det øke prevalensen (til ca 7 %)! Bipolar 2. Hva er det? Den størst aksepterte utvidelsen av Bipolar lidelse til ”et spektrum” er: Bipolar 2. Er det en klinisk relevant pasientgruppe – valid – identifiserbar? Men selv om pasientgruppen kan identifiseres, hvordan er validiteten til selve diagnosen Bipolar 2? Bipolar 2. Kategori? Er det en egen separat og kategoriell lidelse? Argumenter for ”Ja”: Lidelsene ser ut til å ha forskjellig forløp - bipolar 1 er mer i manisk fase (tautologi…). 50 % av de som har BP 1 har en eller flere psykotiske episoder i løpet av livet. Paradoksalt nok vil personer med bipolar 1 ha flere episoder med hypomani enn bipolar 2 (DSM 5). - bipolar 2 er mer i det depressive. - Veldig få med bipolar 2 utvikler senere bipolar 1. Bipolaritet går i familier og det gjør også de forskjellige typene. Bipolar 2. Dimensjon? Argumenter for ”nei”: Problemet oppstår når kategoriene ikke passer med endofenotypene (felles underliggende sykdomsprosesser). En løsning er å endre kategoriene om til dimensjoner og ”spektrum…”. Resultatet blir ”grader av bipolariet” på en dimensjon, og blir samtidig en dimensjon for alvorlighetsgrad. En angitt terskel markerer skillet. Da blir argumentet at Bipolar 2 er en mildere variant av bipolar 1, altså de som ikke er så hardt rammet, men det er bare delvis sant Bipolar 2.Dimensjon? Det er en myte at Bipolar 2 er en lett lidelse – tvert imot har de flere (tilbakevendende) depresjoner og tilbringer lengre tid i disse (kronisk) enn de med Bipolar 1, som kan være symptomfri over flere år. Spektrumfolka mener det er en glidende overgang: ”Det er ingen essensiell forskjell mellom BPL 1 og 2 genetisk, biologisk, etiologisk, patogenetisk, eller terapeutisk. Det handler om alvorlig, moderat eller mild BPL. Det er de samme sykdomsprosessene, bare tidligere eller senere i utviklingen” (Ghaemi & Barroilhet, 2014). Bipolar spektrum og validitet Men er det også andre grunner enn kriterieutvidelse, som kan forklare hvorfor en velger ”å lempe” alle med ”affektive svingninger” over i det bipolare spektrum?” a) UPF slipper stigma med å få en UPF diagnose b) Introduksjonen av stemningsstabiliserende og atypiske antipsykotika. c) Legemiddelindustrien vil ha ”diskrete” lidelser, ikke PF d) Mindre problemer med forsikringsselskapet/NAV e) Mer optimisme? Inngir en (falsk) trygghet av at det finnes tilgjengelig, rask og nær behandling (for kompliserte problemer) Bipolare spektrum og validitet f) Slipper selvanklager (ikke min skyld). g) De ustabile vil ha en knagg h) Forskere på bipolar lidelse ser ikke etter noe annet… Altså, BPL kan være en populær diagnose av andre grunner enn dets validitet… Hypoman episode i DSM DSM 4 TR: A. Hevet eller irritabelt stemningsleie i minst fire dager B. Minst tre av 7 symptomer: DSM 5: For å få BP 2 må du i løpet av livet møte kriteriene for en nåværende eller tidligere hypoman episode OG kriteriene for en nåværende eller tidligere alvorlig depressiv episode. Definisjonen i hovedkriteriet for hypoman episode endret: A. En distinkt periode av unormalt og vedvarende elevert, ekspansivt eller irritabelt humør og unormalt og vedvarende økning i aktivitet eller energi. Bipolar 2 i DSM 5 B. Under en periode med elevert (oppstemt) humør, ekspanisvitet og økt energi/aktivitet, må 3 (eller flere) av de følgende symptomene (4 om humørforstyrrelsen bare er irritabilitet) være: - vedvarende tilstede, og - representere en påfallende forandring fra vanlig atferd, og - være tilstede i en signifikant grad BPL 2 og 1: Symptomforskjeller i DSM 5 1. BP2: Økt aktivitet eller rastløshet. BP1: Hyperaktivitet, rastløshet, uro 2. BP 2: Økt taletrang BP1: Taleflom/talepress 3. BP 2: Konsentrasjonsvansker eller lett distraherbar BP1: Tankeflukt og distraherbarhet 4. BP2. Nedsatt behov for søvn (føler seg utvilt etter bare 3 timers søvn) BP1: Nedsatt søvnbehov BPL 2 og 1: Symptomforskjeller 5. BP2: Økt seksuell energi BP1: Økt sex drift 6. BP 2: Kjøpetrang, overmodig/uforsiktig atferd BP1: Hemningsløs, hensynløs, uansvarlig atferd 7. Økt selskapelighet, overfamiliær I tillegg har BP 1: Økt selvfølelse/grandiositet Forskjeller: DSM 4 - DSM 5 Energi og aktivitet er oppgradert (må ha det), før holdt det med unormal hevet stemning (eller irritabilitet…). Trolig samme endring i ICD-11 (2017) Forsøk på unngå falske positive (Kupfler, Frank, 2013). Dette gjorde det mye lettere å differensiere i forhold til ustabile (UPF) Ved bare ”irritabilitet” krevde DSM-IV fire av Bsymptomene, ikke tre som ved hevet stemningsleie. Dette er uforandret i DSM 5. Hypoman episode-varighet DSM 5: Bevart 4 dager. A. Perioden skal vare minst i 4 etterfølgende dager, og være tilstede mesteparten av dagen, så godt som hver dag (for hypomani), og 7 dager (for mani). Noen bipolar 2 tilfredsstiller symptomene, men ikke tidskriteriet (men det er liten forskjell på 3 dager og 4). Flere påpeker at episoden kan være mer variabel - fra noen timer (!), dager opp til flere måneder og år… (!) Tidsangivelsen 4 dager er tilfeldig satt, men det ville en hvilken som helst annen tidsperiode også vært (Paris, 2011). Hypoman episode-funksjon C. En hypoman episode må bli assosiert med en utvetydig endring i fungering som er ukarakteristisk for personen når vedkommende ikke er symptomatisk D. Forstyrrelsen i humør og forandringen i fungering er observerbart for andre. Eks. Hypomani kan innebære mindre forstyrrelser av arbeid eller sosial aktivitet pga Svekkelse i konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert evne til avslapping og ro Episoden ender i en alvorlig depresjon. Hypoman episode-funksjon Typisk er det også at mange sier de fungerer bedre når de er i hypoman tilstand (får ting gjort). De kan ha raske tanker, ideflom, målrettet atferd, bedre hukommelse, ha overskudd, flyt og føler seg kreative. Problemet er at energien gjør dem så overopptatt av ett prosjekt, at de ignorerer andre oppgaver som de også burde gjort (monoman). Personen ser ikke (selv) at episodene er patologiske eller uhensiktsmessige, selv om andre har meldt inn dette Det som gjør at sosiale og jobbfunksjonen lider er ikke bare hypomanien, men de alvorlige depressive periodene. BP 1 og BP 2: Funksjon E. Episoden er altså ikke alvorlig nok til å forårsake ”markerte” forstyrrelse i sosial/jobb funksjon, eller at det blir nødvendig med innleggelse. Men blir du fragmentert, ikke målrettet, mere i tankenes vold, ukonsentrert, andre forstår ikke det du sier, klarer ikke følge opp ansvar, er ”erratic” og har mistet styringen, er vi over i en mani. Om den hypomane tilstanden innehar psykotiske trekk, regnes episoden pr. definisjon som manisk. Psykose er imidlertid ikke et kriterie for mani, du kan altså være manisk uten å være psykotisk BP 1 og PB 2: Funksjon Mani, ikke nødvendigvis hypomani, skal altså gi alvorlige konsekvenser i dagliglivet: Økonomisk, yrkesmessig, familie eller sosialt (større sosial avisning hos BP1) Eks på forskjeller i funksjonstap ”Shoppe” vekk lønna en måned, versus å sette seg i spillegjeld på 500 000 Feste mye en helg versus feste slik at man ikke kommer på jobb i en uke Drive med hobby slik at man er travel og har liten tid hjemme, versus å ikke klare å kjøre barn på trening eller hjelpe til med faste gjøremål som vanligvis utføres klarer ikke familieforpliktelse. BP 1 og BP 2: Funksjon Eks jobb: Kommer på jobb kl 04..., overskudd. Gjerne noe spesielt de har en veldig energi på, men noe som også er viktig, gidder de ikke gjøre. Funker derfor ikke bra i alle sammenhenger. De kan bli egosentriske og ha lite empati for hva andre på jobben mener. Kjører rett på, gjennom ting, bulldoser. Litt i egen verden. Ekspansivitet – ”Ut og erobre”! Napoleon hadde jo en hær, så det er ikke bare ideene man har, men også mulighetene man har... Hvor mye tap av selvkontroll - mani... Funksjon: oppsummert Bipolar 2: De depressive og hypomane periodene må altså forårsake et klinisk signifikant ubehag, eller funksjonsproblemer i sosiale, yrkesmessige, eller på andre viktige områder. Men, for hypomane episoder trenger ikke tap av funksjon å bli møtt… Utfordringen er å forklare folk at ”den gode perioden” er patologisk… Der hvor en hypoman episode som skaper alvorlige funksjonsproblemer, for eksempel sykehusinnleggelse kan den trolig kvalifisere for en bipolar 1-diagnose. Hypomani skal ikke skyldes… F. En hypoman episode skal ikke skyldes: De fysiologiske effektene av rus, medisiner, eller annen behandling (SSRI, ECT), men diagnosen kan settes om symptomene vedvarer ut over det en anser som rimelige ut fra når de fysiologiske effektene burde avta. Bipolar 2 diagnose kan ikke settes om det har vært en manisk episode. Eller ikke blir forklart bedre av ”de schizofreni…” Bipolar spektrum oppsummert Symptomkomplekset bidrar til en hetrogen gruppe: Stor variasjon i stemningsleie; fra lett hevet til sterkere symptomer (nesten som mani). Stor variasjon i energi - økt fysisk og psykisk aktivitet, både mengde og hastighet Lang liste av symptomer (B), som tillater et vidt område av kliniske presentasjoner (Meares et al, 2011a). Altså, ingen kjernesymptomer (en hvilken som helst kombinasjon). Det er antallet det står på. Andre mener symptomene har en fenomenologisk likhet. Bipolar spektrum oppsummert Varighet virker noe tilfeldig satt. Noen prøver å trekke denne ned til f eks. 2 dager (Angst) Andre forsøker å redusere antallet B-symptomer, f eks. ned til 2, og kalle disse ”sub-terskel”. Alt står og faller på definisjonen av ”en hypoman episode”. Har du aldri hatt en hypoman episode, kan du aldri få bipolar 2. De norske retningslinjene for bipolar lidelse har avist å gå inn på forestillingen om ”et bipolart spektrum” Bipolar spektrum oppsummert De som er tilhengere av ”det bipolare spektrum” – Akiskal, Perugi, Pinto, Angst (”Soft bipolar”). Det er f.eks. Akiskal som står bak alle undergruppene av Bipolar lidelse. De har fått (noe) gehør for dette synet i det bipolare miljøet, men det mangler overbevisende empirisk belegg. På den kritiske siden står bl.a. Zimmermann og Paris. Borderline personlighetsforstyrrelse, DSM-IV kriterier Et vedvarende mønster av ustabile interpersonelle relasjoner, ustabilt selvbilde og følelser, samt markert impulsivitet. Begynner i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger derav (minst fem) av følgende: 27 Borderline personlighetsforstyrrelse, DSM-kriterier Overlappende symptomer/kjennetegn som regelmessig sees hos personer med bipolar lidelse 1)Hektiske bestrebelser med sikte på å unngå å bli forlatt . 2)Et mønster av ustabile og intense mellommenneskelige forhold som er karakterisert av en pendling mellom ytterlighetene idealisering og devaluering. 3)Identitetsforstyrrelse: Markert og gjennomgående ustabilt selvbilde eller selvfølelse. 4)Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (eks. pengesløsing, ukritisk seksualliv, rusmiddelmisbruk, uvøren bilkjøring, spiseorgier). 5)Gjentatte selvmordsforsøk eller selvmordstrusler eller selvbeskadigende adferd. 6)Følelsesmessig ustabilitet (som skyldes?) følelsesmessig overreaksjon (eks. intense episoder med nedstemthet, irritabilitet eller angst som vanligvis varer et par timer og sjelden mer enn noen få dager). 7)Kronisk følelse av tomhet. 8)Intense sinnesreaksjoner eller vanskeligheter med å kontrollere sinne (eks. hyppige raseriutbrudd, konstant sinne, stadige slåsskamper). Irritabilitet 9)Tendens til paranoid tenkning eller alvorlige dissosiative symptomer ved alvorlig stress. 28 Ustabil PF Identitetsfornemmelse (Fragmentet Sense of Self) som gjør det vanskelig å vite hvem man er og hvor man skal. Dette er ikke vanlig hos bipolare (Bassett, 2012). Interpersonlig sensitivitet. Relasjonell frykt (for avisning). Ustabile har mentaliseringsvansker, ikke kognitive ”defekter”, noe bipolare kan ha Ustabile relasjoner - berg og dal-bane. Ødelagte. Kriser. Dette er heller ikke vanlig hos bipolare i samme grad. Bipolare er ofte i stand til å opprettholde gjensidig tilfredsstillende relasjoner. Ustabil PF DSM 5: UPF er svikt i selvorganisering, samt maladaptive personlighetstrekk (temperament) Lav terskel for trigging av ”sinne” og ”separasjonsangst” Affektiv dysregulering Impulsivitet Ustabil PF Det er symptomkomplekset som er kriteriet for bipolar 2, mens Ustabil PF er en personlighetsbeskrivelse, som i høy grad er vektet mot en forstyrrelse av Selvet, interpersonlig sårbarhet, emosjonell reaktivitet, destruktiv regulering 31 1. Arvbarhet. Det er en høy arvbarhet ved bipolar lidelse. Goodwin & Jamison (2007a) estimerte den til å være et sted mellom 68-80%. Noen har funnet en arvbarhet på så mye som 85%. Hos UPF har arvbarheten vanligvis ligget på alt mellom 35-80%. Torgersen (2000) fant en arvbarhet på ca 70%, i (2008) fant han 35 %, senere igjen på 70% Argument for at BPL og UPF er distinkte lidelser: UPF har ikke bipolare foreldre, det har bipolare UPF utvikler sjeldent bipolar over tid UPF og BPL har forskjellig oppvekst 1. Arvbarhet Hyppigere familiehistorie på bipolar lidelse og depresjoner hos bipolare, enn hos ustabile. Familiehistorie på BPL er en av tre største risikofaktorene for å utvikle BPL. UPF har mer relasjonelle traumer i oppveksten, BPL har som ellers i befolkningen. Det kan se ut som ”miljømessige faktorer” påvirker utviklingen av UPF, mens ”genetiske faktorer” påvirker utviklingen av BPL Mackinnon and Pies (2006): Kan det være at UPF og BL deler en felles genetisk predisposisjon for ”temperamentsmessig ustabilitet”, som kan utvikles seg i den ene eller den andre retning? 2. Biologi For en oppsummering av (mulige) genetiske og nevrobiologiske forskjeller og likeheter se: Bassett (2012). Elvsåshagen, Bøen, Malt (2011). Bøen et al (2014) sammenliknet Glukose metabolismen hos UPF, BPL 2 og normale ved å bruke PET: Funn: Cortical hypermetabolisme og subcortical hypometabolisme ble funnet hos UPF, ikke BPL 2. De fant også en reduksjon i Cerebellum glukosemetabolisme hos UPF, noe som også har vist seg hos personer som har vært utsatt for traumer og som har sosial-kognitive vansker. 3. Alder på debut Bipolar 1: Vanligvis et ”klart utbrudd”. Parker (2010) anslo debut i sen ungdomstid (15-20), Skjelstad (2012) anslo debut fra midten av tenårene, og at de ofte debuterer med depresjoner. Sjelden debut før puberteten. Bipolar 1 ca 18 år (sml. med individuell modning). Hos UPF finner en humørsvigninger både i barndommen og i ungdomstiden. Intet klart ”utbrudd”, mer gradvis Men, etter introduksjonen av ”soft bipolaritet” ble det argumentert for at BPL starter i barndommen, endog i førskolen (Healey, 2009). 3. Alder på debut Det medførte en dramatisk økning i diagnostiseringen av BPL hos barn de siste 15 år. Kun i USA. Der har økningen vært på 40 % og utgjør i dag ca. 1 mil. barn. Mange beskylder Biederman og hans miljø for denne økningen, ettersom de mente ”sinte, aggressive og dysregulerte” barn hadde ”bipolar spektrum lidelse”, selv uten klare indikasjon på eufori eller grandiositet. De kunne dermed få en ”Bipolar NOS” i DSM 4. Dette er nå ryddet opp i, i DSM 5 heter denne gruppen nå Dysruptive Mood Dysregulation Disorder (DMDD). Denne er ment å fange opp de ”veldig sinte og dys-regulerte” barna som ikke har vist episoder av mani/hypomani (og som ikke utvikler bipolar lidelse). 3. Alder på debut Andre mener de har observert barn med mer (hypo)mani symptomer av kortere varighet, og depressive episoder, men dette er omstridt. Studier har vist at (bare) en minoritet av denne gruppen barn senere utvikler bipolar 1 eller 2 (Birmaher, Axelson, m.fl., 2010). Disse vil i DSM 5 få en Bipolar NOS Andre som har studert høyrisiko barn (Geller, 2008), fant at det heller predikerer senere dårlig fungering (rusmisbruk, angst og PF), men ingen spesifikk lidelse. 3. Alder på debut Alvorlig depresjon hos barn (uten at det er noen ytre grunn til det), er også en risikofaktor (gjerne sammen med slekt) 60 % av de med BPL får en ”onset” før slutten på tenårene (Skjelstad, 2012). Det vanligste er imidlertid at problemene blir tydelige i midten av 20 årene. Da kommer de pga en eller flere (tidligere) alvorlige depresjoner (men også andre lidelser). Av disse igjen vil et mindretall (ca 12 %) senere få en hypoman episode (DSM 5) Altså mer uklart ”onset” på BP 2, men som oftest et ”utbrudd” før 30. 4. Kjønn Det er ingen kjønnsforskjeller blant de med BPL 1, og (trolig) heller ikke Bipolar 2. Noen kliniske studier har vist en viss overvekt av kvinner med Bipolar 2, men det kan skyldes utvalgsproblematikk Ustabile – mer vanlig hos kvinner, selv om befolkningsstudier har vist en betydelig andel menn. Ofte ser en flere kvinner som rapporterer hypoman episode med blandende depressive symptomer, eller motsatt Disse trenger ikke benevne sine plager som ”hypomani”, men snarere som ”depresjon med økt energi eller irritabilitet”. 5. Humørsvingninger Enkelte i det bipolare miljøet mener at UPF hører hjemme i det bipolare spektrum, pga deres ”affektive ustabilitet”. De mener at de resterende symptomene til ustabil PF, er sekundære til disse problemene (Akiskal, 1985, 2004). De ser f eks. på UPF som ”en ekstrem form for RC” (BP 4) hvor humøret flukturerer daglig og ikke over uker. Akiskal vil fjerne hele diagnosen UPF, og legge den som en sub-gruppe under BPL dvs. at ”affektiv ustabilitet” likestilles med ”soft bipolaritet”. 5. Humørsvingninger Derfor er det viktig å finne ut hvilke former for affektiv ustabilitet det snakkes om. Snakker de om det samme? Alle med PF har affektiv ustabilitet Forskjellig terminologi: I UPF-miljøet er begrepet ”emosjonell dysregulering” I det Bipolare miljøet er begrepet ”mood-swings” og ”relapse”. Forskjellige affekter: Hos bipolare betyr dette (i snever forstand) vekslinger mellom elevert (hevet) og dysforisk (deprimert) humør. 5. Humørsvingninger Bipolar: Elevert humør ”Rent” oppe er de energiske og ”elektriske”, kreative og euforiske, om ikke grandiose. Intense. Farten er for høy, holder ”foredrag”, har ”produksjoner”. De ”bobler over”, positiv selvfølelse, er optimistiske, har en overdreven selvvurdering om hva man kan få til. Bekymringssløs; fravær av ”normal bekymring” da alt er ”helt på topp.” En viktig forskjell er at hos de bipolare som er ”rent” høye, er all angst forsvunnet, men slik er det ikke hos de UPF. 5. Humørsvingninger Tilstanden oppfattes ellers ofte som en behagelig følelse av godt humør, mer energi, økt sosialt omgjengelig, pratsom, fortrolig, har økt seksuell energi, mindre søvnbehov, er produktiv og effektiv. Det føles for mange som en positiv tilstand, ikke patologisk eller uhensiktsmessig Men også irritabilitet, innbilskhet og ubehøvlet opptreden kan forekomme, i stedet for den mer vanlige oppstemte omgjengeligheten. 5. Humørsvingninger Det er en misoppfattelse at pasienter i hypoman tilstand er lykkelige. De er som regel alt for rastløse til å kunne føle seg lykkelige. Men pasienter med Bipolar 2 er ofte glade (lettet) for at de ikke er deprimerte. Men det er noe annet enn å være glad som sinnstilstand. UPF er verken euforiske eller energiske! Ikke vanskelig å skille på den variabelen. Det er kanskje verre når det kommer til depresjoner? 5. Humørsvingninger Alvorlig depressiv lidelse (MDD) Den alvorlig depressive episoden skal vare i minst 2 uker, ha et gitt antall symptomer, være tilstede neste hele tiden, og representere en merkbar forandring fra tidligere atferd eller fungering. 1. Melankolsk av natur (lite energi) 2. Tap (totalt fravær) av interesse, glede og lyst (anhedonisk), sover og spiser lite, fravær av ytre rettet aggresjon, vegetative symptomer 3. Tilstanden er upåvirket av ytre ”ros og ris”. 5. Humørsvingninger Har du UPF er sjansen 50-70 % for å få en alvorlig depresjon. ”Det skyldes at det er så mye av begge, men de er forskjellige og urelaterte” (Gunderson). ”Nei, de deler felles biologiske prosesser, hvor den ene påvirker utviklingen av den andre” (Koeningsberg). Eller er det slik at depresjon er noe UPF fører med seg? ”Tja, alvorlig depresjon er vanlig hos alle med PF”. ”Problemet her er ikke samsykelighet, men at kriteriene for å få en alvorlig depresjon er for lav, og derfor får de fleste med UPF denne diagnosen (Paris). 5. Humørsvingninger Bipolare depresjoner: Ofte melankolske - en strekker ikke til, har svikter alle, ikke er bra nok, at barna har det bedre om en dør (internalisering). Bipolar er ikke redd for å bli forlatt, tenker ikke på konflikter med andre og de er bare tomme under depresjoner UPF depresjoner: Sjeldnere med melankolsk depresjon, mer dystyme: føler seg alene, ensomme, tomme, avist, forlatt (forlatthetsdepresjon). 5. Humørsvingninger Varighet: Tid er en viktig differensialdiagnostisk variabel Bipolare depresjoner: Ofte en ikke-reaktiv humørtilstand, varer lengre, ofte verst om morgenen. Bipolare har ofte en varighet fra timer (?) – dager (?) –uker - måneder, men periodene er tross dette, mer diskrete, vedvarende og i noen tilfeller sykliske. (Bradley, et.al., 2007) UPF har stort sett depressive perioder som er forbigående, labile og reaktive.Ustabile svinger ila minutter, timer og sjelden mer enn 2 dager. Men noen UPF kan ha ”kroniske” depressive symptomer, men da til forskjell fra bipolare som har mer episodiske 5. Humørsvingninger Et problem oppstår der en del med alvorlig depresjoner, ikke responderer på SSRI/ECT, og en da begynner å tenke på bipolar lidelse (uten formelle tegn på lidelsen), og mumler de noe om humørsvingninger er saken biff… (Paris, 2012). De med tilbakevendende alvorlig depresjon har oftere en sterkere sammenheng med personlighets forstyrrelser (Zimmermann, et al. 2008) Og der både UPF og alv. depresjon er tilstede, vil UPF ofte dominerer det kliniske bilde. 5. Humørsvingninger Zimmermann (2010): Ustabile får depresjoner tidligere, flere depressive perioder, større frekvens av ”atypsike” depressive symptomer, høyere prevalens av komorbid angst og rus, og større antall av selvmordsforsøk. Ingen spesielle former for depresjoner ser ut til å treffe for alle med UPF 5. Humørsvingninger Type svingninger? De som har Bipolar 2 varierer mellom: ”Euthymia” (fredelig mellomtilstand mellom perioder) ”Hyperthymia” (hevet stemningsleie) og ”Dysthymia” (depresjon), Hos UPF betyr dette vanligvis ”bredere og blandede emosjonelle svingninger”, dvs. at det er flere affekter involvert (redsel, sinne, såret etc.). Henry et al (2001), Koeningsberg (2002), Reich, (2011) fant at ustabile skifter mellom vanlig humør, til sinne eller angst og hadde ikke bipolare skifter mellom vanlig humør til opprømthet (elation) eller depresjon. 5. Humørsvingninger Humørsvingningene hos UPF er ofte intense spiraler ute av kontroll, irrasjonell under stress, og en avhengighet av andre for å regulere følelser”. Raseriutbruddene hos UPF er mer kortvarige (timer), mens hos Bipolare kan de vare over dager. 5. Humørsvinmgninger Årsakene til ”affektiv ustabilitet” Koeningsberg (2010): FMRI: UPF har en økt limbisk aktivitet, som ikke blir mediert av corticale sentre som betyr at de ”blir lett opprørte, og faller ikke lett til ro igjen”. For emosjoner trenger ikke ”drive” atferd, om de kan bearbeides. Problemet med ”affektiv instabilitet” for UPF ligger altså like mye i (manglende) kontrollmekanismer, som i intensiteten i humøret i seg selv. 5. Humørsvingninger opps A) ”Affektiv dysregulering skifter fra depresjon til sinne hos ustabile, mens eufori er sjeldent (Paris, 2012). B) Bipolare har alvorlig depressive perioder, men de er annerledes (varighet, fenomenologi, trigger) enn hos UPF C) Bipolare har humørsvingninger som er ”symptomatisk” og kategorielle, fasepreget (4 dager), episodiske (og annerledes), mens hos UPF er de mer dimensjonale (og konvensjonelle), og er en del av vedkommendes personlighet, D) Humørsvingningene er bare ”overfladiske like” og har ført til en overdiagnostisering av BPL (Zimmermann & Morgan) 6. Atypisk (Agitert) depresjon Ustabil PF: 95% livstidsprevalens for alvorlig depresjon En undergruppe av depresjonene, er atypisk depresjon (”agitert depresjon”) Ble tidligere kalt ”Hysterisk dysfori”: en personlighetsbeskrivelse som omhandlet personer som var sensitive til humør og atferdsreaktivitet i romantiske forhold. Ved suksess: euforisk og svimmel. Ved tap: sinne, raseri, dysfori, suicidalitet, sover og spiser mye (søtsaker) Hysterisk pekte på angst, men det kriteriet ble senere tatt vekk 6. Atypisk depresjon DSM 1. Tilstedeværelsen av humør-reaktivitet 2. 2 av 4 symptomer: 1. Interpersonlig avisningssensitivitet 2. lede ”blytung” paralyse 3. Overspising (Hyperphagia) og vektøkning 4.Sover for mye (Hypersomnia) Problem: Humør-reaktivitet var for diffust forbundet med resten av symptomene, mens det har UPF. Ikke noe koherent diagnostisk konstrukt 6. Agitert depresjon Det ble argumentert for at ”agitert depresjon” er en tilstand, hvor begge deler av den bipolare dimensjonene inntreffer samtidig. McElroy (1999) argumentert for at (eksplosivt) raseri er en bipolar variant, Men, disse symptomene, er ikke spesifikke nok til en differensialdiagnostisk treffsikkerhet mht bipolar lidelse For ofte er ”agitert depresjon” mer forbundet med ”avvisningssensitivitet” eller bedre ”interpersonlig hypersensitivitet” der selvfølelsen er veldig ytre styrt De er altså ikke deprimerte i streng forstand, snarere avvisningssensitive, (angst?) og rasende. 6. Agitert depresjon Det er ofte ytre krenkelser av forskjellige slag som er triggere for agiterte depresjoner, og en ser slike triggerne sjeldnere hos bipolar 2. Du finner mer ut av dette ved å undersøke: 1) Hva er den agiterte depresjonen utløst av? Triggere 2) Om det finnes flere tegn på energi og humørskifter? 3) Hvordan personen vanligvis er. 6. Agiterte depresjon Sum: Agitert depresjon ser ut til å vekte mest på PFvariablene (eller impuls-lidelser). Det viste seg at det var unnvikende PF som passet best! Avvisningssensitivitet og seperasjonsangst deles av både ustabile, unnvikende og avhengige. De fleste med atypisk depresjon har ikke UPF, og motsatt. Ser ut til å være mer knyttet til alvorlighetsgrad, enn bipolaritet. Agiterte depresjoner er ofte kroniske, ikke fasiske 7. Cyklotomi 1. en humørforstyrrelse med hypomane og depressive symptomer, som alternerer, men som ikke når opp verken til manisk, hypoman eller depresjonskriterier 2. et temperamentstrekk eller underliggende personlighet organisert rundt "en medfødt dispossjon for affektiv dysregulering" . Her er påstanden at et cyklotonsk temperament er underliggende for både atypisk depresjon og UPF Altså, enten en personlighetsvariant som predisponerer for BPL, eller som en episodisk humørlidelse Var på PF-delen i DSM 2 (affektiv personlighet) 7. Cyklotomi Selv om den nå har havnet i klassen for affektive lidelser, forskes den på som et personlighetstrekk eller temperament Vag grense mellom Cyklotomi og subterskel BPL 1 Men, spektrumfolka, har en antagelse om at det er en glidende overgang mellom C temperament til manisk psykose – en diskret patologisk variasjon (dimensjon?) av humør. Nei, Schizofreni og BPL 1 har ingenting med temperament og personlighet å gjøre (Schneider) 7. Cyklotomi Spørsmål i dag? Hva er det? 1. En form for BPL - uavhengig av BP1 og BP2? 2. Subterskel og en mildere variant av BPL 3. En tidlig variant som senere vil utvikle seg til BPL? 4. Predsponerende faktor som influerer sårbarhet til begge lidelsene? Altså personlighetstrekk, temperament, men også tilstand, lidelse og som en humør episode… Akiskal: Cyklotomi er en både et livslangt trekk og en predisposisjon til Bipolar spektrum varianter, men også en diskret subsyndromal variant av BPL 8. Rapid Cycling En liten del (5-15 %) av de med Bipolar 2 har mange (4 eller flere) humørepisoder (hypomani eller alvorlig depresjon) siste året. Disse kalles Rapid Cycling. Også kalt bipolar 4 (Ghaemi, Ko & Goodwin, 2002). Ingen egen diagnose, men en ”spesifier”. Her spiller det ingen rolle hvilken humørepisode det er, annet enn at de skifter, - altså kortvarige svingninger (fra dager til timer), og trenger ikke inneholde hovedkriteriene. 7. Impulsivitet Skadelig impulsivitet kan skyldes en lang rekke årsaker Ideen om at dette har noe med bipolaritet å gjøre, er at bipolare pasienter gjør mange impulsive ting - tenker ikke i konsekvenser - (eks. overdreven pengebruk, gamble, shoppe, tyveri, overspise, råkjøre, seksuell promiskuitet, ruse seg) Men en kan ikke reversere argumentasjonen - å se impulsive symptomer, som et resultat av bipolar lidelse (Paris). 7. Impulsivitet Vanlig selvrapport er: Barratt Impulsivitetsskala (BIS) Wilson et al (2007) a) Ikke-planlagt impulsivitet ”Jeg planlegger ikke oppgaver nøye”, ”Jeg er ikke selvkontrollert (mer impulsiv ved ubehagelige følelser), ”Jeg liker ikke å tenke over komplekse problemer (mindre utholdende i fht vanskelige og kjedelige oppgaver) b) Motorisk impulsivitet (mer styrt av positive føleslser) ”Jeg handler på impuls”,”Jeg skifter jobber”,”Jeg gjør meg fort opp en mening” 7. Impulsivitet c) Oppmerksomhets impulsivitet ”Jeg er rastløs i teateret/forestillinger”, ”Jeg har ofte forstyrrende tanker når jeg tenker”, ”Jeg er ikke oppmerksom” Bøen et al (2014) brukte UPPS (flere aspekter av impulsivitet). Funn: Ustabile scorer høyere enn Bipolare, og Bipolare scorer høyere enn sunne kontroller Støttes av Wilson, et al.(2007): ”UPF rapporterer et høyere nivå av impulsivitet og aggresjon og er et vesentlig diagnostisk skille”. 7. Impulsivitet Bipolar 2 har primært mer energi (men kun når de er i hypoman fase) . Verden er ”forenklet” UPF er impulsive i ”sosial situasjoner”, har normale reaksjoner i ikke sosiale situasjoner Eks. i kino – nå de er i hypoman fase har de vansker med å sitte i ro, mens ustabile har ikke problemer med dette, om det ikke er en relasjonell film…, ustabile blir urolige, ikke drevet… Men, begge tilstandene kan gjøre at de handler impulsivt. 7. Impulsivitet Bipolare gjør også farlige ting, men de gjør det ikke i selvregulerende stil , men mer ”lystdrevet” og heller ikke som relasjonell ”reparasjon”. De bipolare tenker ikke, de gjør det. De er klare for action... De løper med følelsene mot noe attraktivt Impulsivitet hos UPF kan karakteriseres som et forsøk på selv (og selv gjennom andre) regulering, og kan beskrives som en tendens til å løpe vekk fra følelsene Eks: selvskading og OD (etter en krangel) ser en lite av hos personer med Bipolar lidelse. 7. Impulsivitet Sum: Begge kan fremstå som sosialt inndiskrete og hemningsløse, men det er forskjeller både i type, kvalitet (ukarakteristisk), lengde (episode) og årsak. Hos UPF er impulsivitet mer ”trekk-lik”, dvs. er der uansett hvilke følelser de har, mens hos BPL er impulsivitet mer ”tilstands-lik”, dvs. kun når de er hypomane. Trolig har de to lidelsene forskjellige impulsivitetsprofiler (Bøen, Hummelen et al, 2014) Når det gjelder UPF er de rett og slett mer impulsive enn Bipolare (Henry et al, 2001; Benazzi, 2006). Selv om de deler impulsivitet, så er det ikke kjernen i noen av lidelsene 8. Selvskading/selvmord UPF rapporterte større problemer med raseri og parasuicidal atferd, enn bipolare (Gunderson et.al, 2006). Men selvskading er ikke helt uvanlig hos bipolare (Joyce et.al, 2010). Men der de med UPF selvskader av mange årsaker og tilstander, selvskader bipolare bare under depresjon. Tvilsomt om en kan skille ustabile fra bipolare bare på selvskading alene? Ustabile er kjent for selvmordsforsøk, men det forekommer også hos de med Bipolar 2, hvor ca. 1/3 gjør minst ett selvmordsforsøk noe som er like mye som bipolar 1. Bipolar 2 har flere gjennomførte selvmord, sammenliknet med Bipolar 1 og UPF. 8. Selvskading/selvmord Men, denne overlappen er omstridt. Ghaemi & Barroilhet, og Reich (2014) mener det er et tydelig skille mellom UPF og BPL når det kommer til ”disosiasjon, paracuicidal atferd og tilbakevendende selvskading” 9. Personlighet Se etter identitet og karakteristiske interpersonlige problemer. UPF har et usikkert og forstyrret selvbilde, BPL har vekslende stil og væremåte. BPL har kun intense og ustabile relasjoner ved mani, BPL har ikke en redsel for å bli forlatt, BPL er ikke tomme med mindre de er deprimerte og BPL har sjelden problemer med (sosial) vurdering (med unntak i hypomane episoder). Skyldes problemene at de er drevet av energi og bare blir ”dyttet fremover”, eller har personen et ”relasjonelt prosjekt”? Da kan man si at det er personen som ”trekker seg selv”, og ikke energien (i seg selv). 9. Personlighet - komorbiditet Friborg, Martinsen, Martinussen, Kaiser, Øvergård, Rosenvinge (2013): Meta-analytisk gjennomgang av 122 studier fra 1988-2010: Komorbiditeten mellom stemningslidelser og PF er sterk, og var høy på alle stemningslidelsene (spes. dystymi). Fant sammenheng mellom Cluster B og bipolaritet, og Cluster C og unipolare depresjoner Gunderson (2006) fant at 7,7 % av de med UPF også hadde en bipolar lidelse, andre har funnet ca 15 %. De nasjonale retningslinjene anslår ca. 19 % 9. Personlighet - komorbiditet Brieger (2003) har på basis av 7 studier funnet en gjennomsnittelig forekomst av PF hos bipolare pasienter på 45 %. Altingdag (2006) fant 57% Bipolar 2 vekter ikke på en bestemt personlighetsstil eller forstyrrelse (Paris, 2007). Hos personer med Bipolar 2 og ingen PF, er den vanligste komorbide (samsykeligheten) lidelsen angst og rus Med komorbid PF og BPL, er effekten av medikasjon for depresjon mindre. 9. Personlighet - - - The ”Hypomane Personality”(McWilliams, 2012) Eller Hypomanic defences/reactions, i en X personality Benektelse av sorg/tristhet (Jeg er ikke trist, jeg er glad” ! Kompensering for maktesløshet, lav selvfølelse etc ”Jeg er ikke liten og ubetydelig, jeg er tøff og sterk” 9. Personlighet Både UPF og BPL Case: agitasjon, irritabilitet, angst dysfori, økning av disse når i romantisk forhold, ingen ytre stressorer, klarte ikke å sove eller bli sovende Men, også skifter mellom angst, som raskt gikk over til sinne, og hadde vansker med å være alene og var ”sårbar”. Symptomene la seg ikke, selv om det ytre stresset la seg. Moderat affekt av DBT, ble ikke bedre før en fant stemningsstabiliserende. Fortsatte likevel etter dette med å reagere sterkt på ”separasjon” 10. Utløsende faktorer ”Definisjonsmessig” ikke ytre årsak til svingninger (”autonome”) ved bipolar 2. Det beskrives likevel en del triggere ved tilbakefall Eks. stress, døgnrytmeendringer, fest, alkohol, søvn, ta fly, forelskelse, positivt stress. Andre bare våkner opp, og er deprimerte, gener som slår seg på... Menstruasjon, fødsler, årstid (lys), graviditet, pubertet etc., peker på noe biologisk? Hypoman episode kan også være forløper til en manisk episode, eller kan etterfølge en alvorlig depresjon. 10. Utløsende faktorer Men, kan det ikke være noen relasjonelle triggere ved bipolar 2? Jo, men det er kanskje mer slik at de interpersonlige konfliktene de bipolare kommer oppe i, er mer et resultat av den hypomane tilstanden (eks. irritasjon over å bli stoppet) Men de blir ikke sinte på andre pga lav selvfølelse, tvert imot - de har GOD selvfølelse – lettere grandiositet og suverenitet. Har "rett", andre blir forstyrrelser - dere er ikke så smarte som meg, slippe meg fram! Bipolare har ikke ustabile relasjoner under hypomani 10. Utløsende faktorer Vurder kontekst: ”Om du er alene på hytta, svinger du like mye da? Og, hva tenker du på?”. Bipolare tenker på alt de skal sette i gang (JA), ustabile svinger ikke like mye (NEI) med mindre de tenker på om kjæresten er utro… Hos de ustabile er det de ”miljømessige cues” og interpersonlige problemer som utløser svingningene Eks. Negative forventninger, mye negativ affekt, mer usikre og redde, større sårbarhet, sensitive til relasjonelle og emosjonelle signaler, vansker med ikke å bry seg, vansker med distraksjon fra relasjonelle stimuli. 10. Utløsende faktorer Sum: Bipolare - ofte autonome triggere, eller med et tillegg av (reaktive) stressorer Ustabile - alltid reaktive til interpersonlige stressorer som får personen til å føle seg usikker, frustrert, provosert, avvist, sveket, krenket, forlatt. De kommer i forskjellige typer konflikter 11. Agent - eierskap Bipolare ser oftere på episodene som ”deres problem” Ustabile varierer i å se på hvem sitt problem dette er. Eks: En person med bipolar 2, vil etter en ”høy periode” ofte vurdere sine symptomer (ekstrem kreativitet, økt selvtillit, pågåenhet, overforbruk av penger, ”mystiske” interesser, uansvarlige handlinger), som både ukarakteristisk og ikke som ”glede”, mens en ustabil (om de reagerer slik) vil beskrive disse som ”det er slik jeg er” at det ”skyldes andre” eller ”var nødvendig”. 12. Medisiner Bipolar 2 ses som en biologisk lidelse som man antar har større effekt av medisiner enn ustabile. Stemningsstabiliserende og atypisk antipsykotika kan i noen få tilfeller dempe aggressiv impulsivitet hos UPF (Soloff, 2000) men ikke depresjon, mens det reduserer (effektivt) depresjon og mani hos bipolare. Bipolare responderer ikke alltid godt på SSRI alene, kan til og med trigge hypomane (agiterte) episoder (Angst). Også kalt ”bipolar 3” (Ghaemi, et al, 2002). Men også hos bipolare har medisin tvilsom effekt. Anslag kan tyde på at ca. 2/3 har effekt, men at det tar tid å finne riktig medisin. 12. Medisiner Hos bipolare antar en at en behandler (og letter) grunnlidelsen (biologien som forårsaker symptomene), mens hos ustabile prøver en å redusere følgesymptomer (angst, depresjon). Ingen medisner hjelper på ”grunnlidelsen” hos ustabile og medisiner har stort sett en marginal effekt (Ripoll, et.al, 2011). UPF får ikke-spesifikke responser til stemningsstabiliserende. Derimot stor fare for Polyfaramasi hos ustabile (4-5) Behovet for medikamentell vedlikeholdsbehandling for Bipolar 2 er ikke dokumentert (Karterud, 2014). 13. Prognose Bipolar 1 blir ikke bedre med alderen (blir tvert imot dårligere). UPF blir bedre med alderen og har derfor en bedre prognose, mens bipolar 2 blir verre, dvs. perioden mellom ”episoder” blir kortere og kortere, og de ender opp med å tilbringe mesteparten av tiden i ”ødeleggende depresjoner” Så det er en fordel å få en UPF-diagnose!! Langtidsutfallene mellom bipolar 2 og ustabil PF likner ikke på hverandre (Paris, 2011). 14. Utredning MINI +/SCID HCL (Hypmanic check list) YMRS (Young Mania Rating scale) IDS (Inventory of Depressive Symptomatologi) a) Innhente komparentopplysninger b) Lag tidslinje c) Famileanamnese 14. Utredning MDQ – mood disorder questionarie Spørsmål om ”behov for mindre søvn” og ”at andre kommenterer på deg” er sensitive nok. Men hva med ”irritabilitet” og ”økt selvtillit”? 7 av 16 - får (lett) for mange falske positive? Zimmermann: ”Det denne screeningen med selvrapport egentlig måler er affektiv ustabilitet, ikke episoder” Paris (2012): Det blir for mange måter å få en høy score på, uten at det trenger å være hypomani 14. Problemer med utredning Pasienten Tvilsom selvrapport – siden de skal være stabilt høye over 4 dager, vil mange huske det slik, men det trenger ikke stemme. De kan rapportere alle slags ”skjevheter” – Eks. ”Ja, min far var kronisk irritabel” eller ”når jeg ikke får sove pleier jeg å stå opp og støvsuge hele huset”. Personene oppsøker ikke hjelp i hypoman tilstand. Typisk blir diagnosen satt i retrospekt, når folk er deprimerte og de klager da sjeldent på hypomani. Personen blander sammen tilbakevendende energi eller aktivitet, som skyldes remisjon fra en alvorlig depresjon. 14. Problemer med utredning Terapeuten Blander også sammen ”lettelse” og hypomani: Noen med UPF beskriver en ”lettelse” over å ha kommet ut av en depresjon, og den kan likne på den euforien en ser hos hypomane. Men, spørsmålet er om ”lykken” tipper over til en annen ekstrem, eller er de bare lettet? Terapeuten har ikke noen begrep om energiøkning: Eks personen tenker og snakker dobbelt så fort, får mange ideer, snakker bare om sitt, har en ”energipumpe”, økt sex - drive, trener mer, trenger mindre søvn etc. Terapeuten tror dette er et godt tegn… 14. Problemer med utredning Terapeuten må se den økte energien i relasjon til personen (som den bør kjenne) – er dette vedkommendes vanlige jeg? Terapeuten ser begge tilstandene, men vektlegger (bare) det depressive, mer enn det hypomane. Terapeuten glemmer å spørre. Terapeuter er ikke særlig bipolare… Klinikeren må vite om, og kunne diagnostisere, en personlighets (forstyrrelse). Terapeuten blir så i tvil, ender med handlingslammelse 14. Problemer med utredning Paris (2012) pleier å stille 2 screening - spørsmål: 1. ”Har noen av dine slektninger vært innlagt” og 2. ”Har andre fortalt deg at du har vært gjennom perioder der du ikke har vært deg selv”? Støttes av de fleste: Bruk familiehistorie og traumehistorie som kliniske indikatorer 15. Eksklusjonskriterier 1. 2. A) psykoaktive stoffer B) Organiske lidelser Blodprøver (anbefalt): Hemoglobin, CRP, lipid, blodsukker, tyreoideafunksjon (TSH og fritt T4, og anti-TPO ved forhøyet TSH, lavt fritt T4 eller kliniske symptom på hypotyreose), kalsium, fosfat, magnesium, ALP, gamma-GT og kreatinin. Ved kroniske depresjoner hos eldre: homocystein og matylmalonsyre. MR v/mani for å utelukke hjernesykdom, ev. EEG mtp stille epilepsier). 16. Behandling Viktig å skille fordi behandlingen er forskjellig: BPL: Medisiner, psyko-pedagogikk, CBT, familieterapi, bipolar-kurs. Forebygging av tilbakefall (varselsymptomer, stemnings-dagbok, sosial rytme terapi etc) UPF: Primært psykologisk (spesialisert psykoterapi DBT/MBT/SFT/OFT og psykososiale tiltak. Tidlig intervensjon (spesialisert) er virksomt hos begge (Haver, Ødegård, Fasmer, 2012) Oppsummering Der personen har alvorlige og tilbakevendende, (unipolare) depresjoner, (og som kan ”maskere” eller senere ”slå om til” en bipolar lidelse) bør en stoppe opp. Og når humørsvingninger er assosiert med forandringer i grandiositet, energi, psykomotorisk aktivitet og lite søvnbehov, er det rimelig å anta at det kan passe under en bipolar lidelse. Men uten disse kjennetegnene, er hovedalternativet å se på problemer med ”affektiv ustabilitet”, i retning av ”emosjonell dysregulering”. Et alternativ da er å se om disse kan linkes til PF, og i så fall hvilken. Oppsummering Likheter som ”affektiv instabilitet” og ”impulsivitet” er overfladiske, for forskjellene mellom lidelsene er alt for store og lar seg skille fra hverandre. Den ene er en biologisk lidelse, den andre en psykologisk. Komorbiditet er kanskje ikke så vanlig som først antatt (Ghaemi et al, 2014)? UPF har en annen etiologi, utvikling, forløp, emosjonell dys-reguleringsprofil og behandlingsrespons (Leichensring et.al., 2011; Parker, 2011; Bayes et al 2014). Oppsummering En kan gå i begge fellene: over og under diagnostisering, og begge fører til svært uheldige konsekvenser Men det er trolig en større underdiagnostisering av ustabile blant bipolare, enn motsatt (Ruggero, 2010). Og det er trolig verre å feildiagnostisere mot Bipolar lidelse enn UPF, da de vil bli tilbudt medisiner og ikke psykoterapi, om det hadde vært omvendt. Konklusjon Det er lite belegg for å inkludere Ustabil PF i en bipolar spektrum lidelse (Zimmermann, Paris). Det er bred enighet om at dette er to distinkte og urelaterte lidelser (Choi-Kain & Gundersen, 2014) og problemene med overlapp i symptomer fører mer til feildiagnostisering enn at det er et tegn på samsykelighet. Ny bok!
© Copyright 2025