Debatt mandag 30. mars 2015 | Dagens Næringsliv debatt@dn.no Begrenser advokatenes uavhengighet Advokatlovutvalgets forslag begrenser advokatenes uavhengighet heller enn å styrke den. Advokatfirmaenes forretningsteft er særlig problematisk. L ederen for advokatlovutvalget, Bergljot Webster, pekte ved fremleggelsen av forslag til ny advokatlov på at advokatens uavhengighet er under sterkt press. Uavhengighetsidealet er satt for å sikre at klienten får rettsråd basert på sakens fakta, uten at andre forhold enn klientens interesser tas med i vurderingene. Lovforslaget går i så henseende i feil retning, da det mer begrenser advokatens uavhengighet enn sikrer advokaten en fri rolle. Det er en mangel ved forslaget at organiseringen av og ansettelsesforholdene i advokatfirmaer ikke er regulert. Firmaene drives av partnere som i dag fremstår mer som profesjonelle bedriftseiere enn uavhengige rådgivere. De er selv underlagt høye faktureringskrav, har egne markedsavdelinger og ansatte lokkes med god bonus- og karrierestiger. Utvalget overser også at partnerskap ikke gis, men kjøpes. En annen side av prinsippet er at advokaten fritt skal kunne velge om hun vil ta på seg et oppdrag, noe som med dagens organisering av firmaene er problematisk i forhold til uavhengigheten. Et eksempel illustrerer dette: En person hadde vært hos to profilerte advokatfirmaer innenfor et rettsområde. Advokatene som ble kontaktet, ville ikke ta oppdraget. Kravet ville etter deres vurdering ikke føre frem. Det gjorde det. I ettertid kom det frem at beveggrunnene var at saken ville svekke firmaenes øvrige klienters rettsposisjoner. Klientene var større og ville på sikt gi høyere omsetning. Saken viser hvor viktig det er at advokaten er uhildet, også når hun ikke tar oppdraget. Det er denne uavhengigheten som må være målet for advokatens rolle i rettsstaten. Det er videre en svakhet ved forslaget at det legges opp til en tredeling av advokatstanden: Advokater, bedriftsadvokater og organisasjonsadvokater. At ansettelsesforholdene til advokater i advokatfirmaene ikke er spesielt regulert, er uheldig. Denne gruppen er Firmaene drives av partnere som i dag fremstår mer som profesjonelle bedriftseiere enn uavhengige rådgivere Skal en av hensyn til det rettssøkende publikum få et advokatsamfunn hvor advokaten opptrer uavhengig, må flest mulige påvirkningsfaktorer fjernes, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Drammen tingrett. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix Innlegg Haakon Utne Kierulf DN 23. mars 2015 også underlagt arbeidsgivers styringsrett. I tillegg har de krav til antall fakturerte timer, avansmentsmuligheter, har sjeldent oppdragsansvar, og stadig sjeldnere går de i retten, per i dag en sentral oppgave for advokater. Også blant organisasjons- og bedriftsadvokatene er risikoen for at utenforliggende forhold blir vektlagt tilstede. Lederen for en organisasjons arbeidslivsavdeling har uttalt at det må tas med i vurderingen at det brukes av andre medlemmers kontingentbetalinger, når advokaten vurderer om en sak skal bringes inn for retten. Et klart utenforliggende hensyn i forhold til klientens forventning om et uavhengige juridiske råd. I mange arbeidstagerorganisasjoner er det ledelsen, ikke advokaten, som avgjør om det skal tas rettslige skritt. Ledelsen legger ofte vekt på annet enn det rent juridiske. Det åpner for at organisasjonsadvokater med dette for øye skriver innstillinger om hvorvidt søksmål skal tas ut. Som pekt på ovenfor er det mange faktorer som kan påvirke en ansatt advokat. Utvalgets forslag om at bare ansatte bedrifts- og organisasjonsadvokater ikke kan motta lønnsytelser som kan påvirke vedkommende i sin rådgivning fremstår derfor som lite gjennomtenkt. Fritt advokatvalg er en tredje og litt glemt side av advokatens uavhengighet. For den betalende klient er det en selvfølge, og har en bedrift økonomi til å ansette en advokat, har den også midler til å hente inn en ekstern vurdering om den ønsker det. Dette blir mer problematisk for medlemmer i arbeidstagerorganisasjoner, hvor ledelsen avgjør om søksmål skal tas ut. Det er tungt å skulle starte saken på nytt med en ny advokat, og de har ofte ikke økonomi til å forfølge saken alene. Rådet til disse medlemmene får være å skifte organisasjon. Eksemplene reiser spørsmål om det rettssøkende publikum er tjent med at ansatte advokaters fremste oppgave utad fremstår som å gi juridiske råd til sin arbeidsgiver, ikke frie råd til klientene. Hva står en da igjen med? Som en leder selv svarte: Det ser jo bedre ut med en advokat enn en jurist. Istedenfor å verne om uavhengighetsprinsippet legger lovutkastet i for stor grad opp til den enkelte advokats integritet hvor langt vedkommende lar seg styre på bekostning av klientens interesse. Skal en av hensyn til det rettssøkende publikum få et advokatsamfunn hvor advokaten opptrer uavhengig, må flest mulige påvirkningsfaktorer fjernes. To enkle grep, som går motsatt vei av hva som foreslås i lovforslaget, kan tas. En: Frita advokater fra styringsretten og gjøre dem uoppsigelige. Eller to: Kreve at advokater ikke kan være ansatt. Haakon Utne Kierulf, arbeidsrettsadvokat i eget firma