SI Magasinet nr. 4 - 2015
Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | September 2015 si [4-15] magasinet Utvidet øyetilbud på Tynset 26 1 si | magasinet 4/2015 De voldsomme skadeneSide gjorde inntrykk 4 Skjuler blod med tøyposer 25 Nye strålemaskiner snart på plass 37 Innhold SI Magasinet 4/15 3 Leder: Viktig med avklaring 26 Nytt tilbud: Utvidet øyekirurgi på Tynset 4 Tilbake fra Nepal: – De voldsomme skadene gjorde inntrykk 28 Fagdag om hjerneslag: Viktig behandlingslinje 8 Avdeling Medisinsk teknologi jubilerer: Feiret viktig 40-åring 29 Viktig tilbud: Henvisningene øker 10 Jubileumsfeiring: Sprek 50-åring 30 Ny divisjonsdirektør Medisinsk service: Vender tilbake som leder 12 SI Aktiv: Tipp topp tur 32 Jubileum: 90 år med sykehus på Elverum n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon 957 89 406 14 Nettverksmøte: Stor interesse for medisinsk simulering 33 Trofast medarbeider: Fokus på ernæring i over 40 år n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon 480 52 811 15 Første i Innlandet: Spesialist på rus 34 Forskningsavdelingen: Hjelper forskerne med IT n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon 945 10 200 16 Kulturnettverket virker: Psykisk syke blir mer aktive 35 Oppdragsforskning: Studiesykepleierne gjør jobben n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon 951 18 233 18 Statsministeren besøkte Kongsvinger: Roste samarbeidet 36 Ny teknologi: Verdens første robot-operasjonsbord 19 Høie vil ha avklaring: Utreder tilhørigheten 37 Arbeidet i gang: Nye strålemaskiner snart på plass 20 I nyhetene siden sist 38 Fagdag om spiseforstyrrelser: Samarbeid på tvers 22 Reisebrev: Epic – et episk eventyr 39 Veien videre: Innlandet trenger sykehusinvesteringer 24 Kurs i posisjonering: Samlet 130 deltakere 40 Brukerutvalget: Sammen om mestring 25 Suksess med elevbedrift: Skjuler blod med tøyposer Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum Telefon 920 68 751 n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon 970 65 959 n Trainee: Janne Nevland Telefon 976 49 294 n Redaksjonen avsluttet 3.9.2015 n Foto forside: Lise Svendsen Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: 3.500. ISSN: n ISSN 1504-9647 (trykket utgave) n ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 12 4 14 10 35 18 25 Side 2 si | magasinet 4/2015 36 Leder: Viktig med avklaring Hvordan skal spesialisthelsetjenesten i Innlandet se ut i framtiden? Hvor skal pasientene dra for en planlagt ortopedisk operasjon og hvor skal ambulansen kjøre hardt skadde etter ulykker? Disse og lignende spørsmål har blitt stilt i Innlandet i en årrekke. Det er viktig å få dem besvart. Sykehusplanlegging tar tid i Norge. De såkalte planprosessene i denne bransjen er lengre enn de fleste andre steder. Det har fordeler med tanke på at de valgene som tas er av stor betydning for samfunnet. Det har også ulemper fordi det er krevende å planlegge for så lang tid når medisinen, behandlingsmetodene og kravene fra brukerne utvikler seg så raskt. lene, har mange prosjekter de skal vurdere. Helse Sør-Østs økonomiske langtidsplan tyder på at det blir trangere om investeringsmidler til sykehusutvikling framover. Helse Sør-Øst har bedt oss fortsette utredningsarbeidet, men ifølge den opprinnelige planen kan det fortsatt ta lang tid før vi får en avklaring om framtidig sykehusstruktur. Vi tror derfor det er viktig å justere planene slik at dette spørsmålet blir avklart raskere. En slik avklaring vil gjøre den videre planleggingen, både med tanke på utforming av tjenestene og investeringsbehov, langt mer forutsigbar. Det som er helt sikkert er at det trengs investeringsmidler i Innlandet, uavhengig av hvilken løsning vi velger for framtiden. Følg oss på twitter: @SInnlandet Sykehuset Innlandet gjennomfører som kjent en slik prosess nå. Flere alternativer utredes og diskusjonen om hvilken løsning som er best har lenge gått høyt for seg, også i valgkampen de siste månedene. Det er bra. Dette er viktige spørsmål. Før sommeren ble det oppmerksomhet om når Sykehuset Innlandet vil få økonomiske midler til å investere i oppgraderinger av bygg eller nybygg. Helse Sør-Øst, som prioriterer investeringsmid- Viseadministrerende direktør Når det ringer fra media: Pressetelefonen: 62 33 33 33 Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 si | magasinet 4/2015 Tilbake fra Nepal: – De voldsomme skadene gjorde inntrykk Side 4 si | magasinet 4/2015 Store ødeleggelser: Landsbyen var preget av store ødeleggelser etter jordskjelvet. Samme dag som jordskjelvet rammet Nepal den 25. april i år, ringte telefonen hjemme hos radiograf Kari Mühlbradt på Hamar. Som delegat for Røde Kors er hun alltid forberedt på at en slik telefon kan komme, og bare et par dager senere var hun på vei til det jordskjelvrammede landet langt borte. Jordskjelvet som rammet er det kraftigste på 70 år, og har kostet over 8.800 mennesker livet. Tallet på skadde er mange ganger så stort. Ruiner – Det var skremmende å se de voldsomme ødeleggelsene da vi ankom. Det lokale sykehuset var ødelagt, med store sprekkdannelser og delvis sammenrast, og jeg kommer aldri til å glemme køene av pasienter som dannet seg ved feltsykehuset vi satte opp, forteller Mülbradt. Til daglig jobber hun som radiograf ved sykehuset på Hamar. Hun er akkurat tilbake fra det fem uker lange oppholdet i Nepal når vi møter henne i en hektisk lunsjpause. Oppdraget i Nepal var hennes tredje for Røde Kors på halvannet år. I 2013 deltok hun i arbeidet etter tyfonen på Filipinene og i 2014 var hun i en syrisk flyktningeleir i Jordan. Inntrykkene har vært sterke hver gang. – I Nepal var det svært mange stygge bruddskader etter at folk hadde blitt klemt under sammenraste bygninger. Uvante skader som vi sjelden eller aldri ser i hverdagen hjemme. I tillegg slet mange med alvorlige infeksjoner i sår som ikke var behandlet, forteller Mülbradt. Nye skjelv Jordskjelvet som rammet 25. april ble målt til 7,9 på Richter skala. Etter at Røde Kors hadde fått på plass sitt feltsykehus ble området rammet av et nytt kraftig etterskjelv. Side 5 si | magasinet 4/2015 Av: Line Fuglehaug Sykehuset: Feltsykehuset ble satt opp på et flatt område like ved landsbyen. – Det var en skremmende opplevelse. Alt beveget seg og løse gjenstander ble kastet rundt og falt i bakken. Vi kunne også høre redselsskrikene fra folk i byen, som hadde tatt tilhold i bygninger som var delvis sammenraste etter det første skjelvet, sier Mülbradt. Det gikk bra både med henne og de andre i feltsykehuset, men skjelvet førte til mange nye skadde pasienter. I tillegg til de mange etterskjelvene ble regnet en ekstra utfordring. Byen de var i lå på 1.600 meters høyde, med bratte fjellsider nedover dalen, som ble benyttet til jordbruk. Like før det store etterskjelvet ble feltsykehuset også rammet av en kraftig oversvømmelse, som et varsel på at monsuntiden var i vente. – Vi måtte i sving alle mann med å grave grøfter for å lede vannet som rant inn i teltene, rundt feltsykehuset, forteller hun. Lange dager Det ble lite tid til annet enn jobb og noen få timers søvn i døgnet i løpet av de fem ukene Kari Mühlbradt var i Nepal. – Arbeidsdagen strakte seg som regel opp mot 15 timer. Vi behandlet inntil 60 pasienter hver dag, og det var alltid noen som ventet på hjelp, forteller hun. Sykehuset har 60 senger, og i tillegg kom mellom 200 og 300 personer til poliklinikken hver dag. Så langt har flere enn 7.000 fått behandling ved sykehuset. Et par ganger tok hun seg tid til spaserturer til den ødelagte byen og fjellområdene rundt. De Røde Kors-ansatte bodde i egne telt på sykehusområdet, og sov på feltsenger. Side 6 si | magasinet 4/2015 – Varmen var en utfordring under hele oppholdet. Vi hadde rundt 35 grader hver dag, noe som gjorde forholdene i teltet ekstra krevende, sier hun. Utstyret de benytter er også langt mer gammeldags enn det hun er vant med hjemme, og hun måtte tilbringe mye tid i et lite varmt mørkerom for å framkalle røntgenbilder fra film. Ved feltsykehuset jobbet de norske Røde Kors-delegatene sammen med lokalt sykehusansatte. – Ettersom det lokale sykehuset var totalt ødelagt av jordskjelvet jobbet de ansatte der sammen med oss. Når Røde Kors sitt oppdrag etter hvert avsluttes i området skal det lokale sykehuset overta utstyret vi hadde med, så det er også en viktig oppgave å gi god opplæring i bruken av dette. Mye av det er nemlig langt mer avansert enn det de har vært vant til å bruke, forteller Mühlbradt. Smittevern I tillegg til å diagnostisere og behandle de mange og alvorlige skadene hos befolkningen i området, er arbeidet med smittevern en viktig oppgave. – De hygieniske forholdene i landsbyen er svært dårlige på grunn av ødeleggelsene. De sanitære forholdene er elendige, og avføring forurenser drikkevannet. Regntiden og varmen i områdene forverrer situasjonen ytterligere. Det blir derfor brukt mye tid på å spre informasjon og kunnskap til innbyggerne om smittevern og hygiene, sier Mühlbradt. Hun lot seg imponere over hvordan nepaleserne taklet situasjonen etter katastrofen. Tette bånd: En lokalt ansatt fikk selv hus og hjem ødelagt av jordskjelvet og måtte ha med seg sønnen sin på jobb hver dag. Han ble godt kjent med Kari Mühlbradt og de andre Røde Kors-ansatte. Røntgenavdelingen: Her jobbet Kari Mühlbradt under oppholdet i Nepal. – Det var helt uvirkelig å se hvilke skader mange av dem som kom gående til feltsykehuset hadde. Med enorme smerter etter brudd i armer og bein kom de gående, uten å klage. De ryddet ruiner og jobbet døgnet rundt med å ta hånd om ødeleggelsene. Det var rett og slett imponerende å se hvordan de klarte å holde motet oppe, sier hun. – Det gir meg svært mye å få være med å gjøre en forskjell på denne måten. Takknemligheten vi møter er enorm, og vanskelig å sette ord på. Helsetjeneste i de landene vi kommer til er ingen selvfølge slik som hjemme, men en gode som er få forunt. Våre bidrag kan for mange utgjøre forskjell på liv og død, eller et liv med store lidelser og fysiske begrensninger, sier hun. 17. mai: De norske Røde Korsdelegatene markerte den norske nasjonaldagen under oppholdet. Nye oppdrag En etterlengtet ferie står for døra når SI Magasinet besøker Kari Mühlbrandt på Hamar. Når og hvor neste utenlandsoppdrag finner sted vet hun naturligvis ingenting om, men hun skal være klar. – Jeg har ønsket å gjøre dette hele livet, men det var ikke like lett å gjennomføre det mens jeg hadde små barn. Når barna etter hvert ble store, følte jeg at tiden var inne for å realisere drømmen. For familien var det dermed ikke noen stor overraskelse at jeg meldte meg til slik tjeneste, og de støtter meg fullt ut i dette, forteller hun. Hun har også inngått en avtale med arbeidsgiver som gjør at hun innvilges permisjon til slike oppdrag på kort varsel. Som delegat for Røde Kors er hun til enhver tid klar til å reise ut i verden i løpet av 48 timer. – Det er viktig med arbeidsgivere som sier ja til å inngå slike avtaler. Det er jo slik at her i Norge er faktisk ingen uunnværlige. Jeg er utstyrt med en utrykingskoffert som inneholder alt nødvendig utstyr for oppdrag. Det eneste jeg trenger å gjøre før avreise er å pakke privat tøy, sier hun. Hun er også opptatt av ikke å blir tildelt en «heltestatus» for sin innsats. Side 7 si | magasinet 4/2015 Avdeling Medisinsk teknologi jubilerer: Feiret viktig 40-åring 15. februar i år var det 40 år siden Lillehammer Fylkessykehus opprettet en egen avdeling som primært skulle drive med service og kontroll av det medisinske utstyret. Avdelingen var den første i sitt slag i Innlandet, og Lillehammer var kanskje det første fylkessykehuset i Norge som startet med systematiske kontrollrutiner. Av: Line Fuglehaug Dette ble starten på formell medisinsk teknisk aktivitet på sykehuset, og dannet grunnlaget for det som i dag utgjør avdeling Medisinsk teknologi i Sykehuset Innlandet. Den 5. juni i år ble 40-årsjubileet markert med en egen fagdag i auditoriet på Lillehammer. Jubilanter: Avdelingssjef Medisinsk teknologi i Sykehuset Innlandet, Dag Søgaard (t.v.), sammen med tidligere leder av Medisinsk teknologi Lillehammer-Gjøvik, Roar Olsen, ingeniør Eirik Rykhus og seksjonsleder på Tynset, Jon Nybakk, i arrangementskomiteen. Side 8 si | magasinet 4/2015 Viktig støttefunksjon Divisjonsdirektør for Medisinsk service, Beate E. Skedsmo, innledet markeringen med gratulasjoner til jubilanten. – Jeg er både stolt og fornøyd med 40-åringen vår, sa hun, og understreket betydningen og viktigheten av avdeling Medisinsk teknologi inn mot den kliniske aktiviteten i sykehusene. Avdeling Medisinsk teknologi i Sykehuset Innlandet har i dag 38,3 årsverk. Avdelingssjef Dag Søgaard åpnet fagdagen med et tilbakeblikk på virksomheten, fra oppstarten for 40 år siden og fram til i dag. Ikke bare har avdelingen og aktiviteten vokst, det medisinske utstyret har også endret seg voldsomt gjennom en enorm teknologisk utvikling. Har skjedd mye Da enheten ble opprettet ved Fylkessykehuset på Lillehammer for 40 år siden, var Roar Olsen en av to ingeniører som ble ansatt. Han ble værende i enheten til han gikk av med pensjon, og ledet også i flere år seksjonen på Lillehammer-Gjøvik. Under markeringen av jubileet snakket Olsen om hvordan avdelingen utviklet seg fra upløyd mark til eget fagfelt. – Avdelingen ble opprettet i en tid da sykehuset var nytt og klart for innflytting. Det var mye ny og avansert teknologi etter datidens forhold, og teknisk sjef mente det var nyttig med eget personell som hadde kompetanse til å ivareta utstyret på en god måte, forteller Olsen. Han legger ikke skjul på at det var enkelte utfordringer i starten. – Det var en pionértid for ingeniørene. Vi ble møtt med en del skepsis fra både ansatte i sykehuset, som ikke var vant med å ha ingeniører som bare skulle ta seg av teknisk utstyr. Også leverandørene trengte tid på å venne seg til at sykehuset hadde egne ansatte som kunne feilsøke og foreta vedlikehold på utstyret, som de anså som «sitt», forteller han. Ny tid I dag har medisintekniske tjenester en helt sentral rolle i sykehusdriften, et eget fagområde og en naturlig del av aktiviteten i sykehuset. – Ansatte er godt kjent med tjenestene ingeniørene leverer, og leverandørene anerkjenner ingeniørene som gode samarbeidspartnere, sier Olsen. Han mener også at ingeniørene spiller en viktig rolle for pasientene. – Avdelingen er viktig for driften av det medisinsk-tekniske utstyret. Ved at vi er til stede og løser tekniske problemer raskt, blir pasientene minst mulig skadelidende ved at de ikke får utsatt behandling eller diagnostisering, sier Olsen, som sier han kan se tilbake på mange spennende år og hyggelige stunder med gode kollegaer på tvers av faggrupper når han nå har gått over i pensjonistenes rekker. Innholdsrikt program Jubileet ble markert både med utstilling av gammelt medisinsk utstyr og et tett program med ulike tema innen medisinsk teknologi. Sivilingeniør Erik Fønstelien snakket om utviklingen innen det medisinsk tekniske fagfeltet og avdelingsleder for Medisinsk teknologi ved Oslo universitetssykehus, Håvard Kvaløy delte sine erfaringer med deltakerne. Professor ved Universitetet i Agder, Rune Fensli, snakket om eHelse for hjemmeboende pasienter, med teknologistøtte, og Sykehuset Innlandets seksjonsoverlege Ola Christiansen delte erfaringer med bruk av robotkirurgi. Avslutningsvis ble jubileet feiret med middag på en av byens restauranter. Side 9 si | magasinet 4/2015 Gammelt utstyr: I forbindelse med jubileet viste avdeling Medisinsk teknologi noe av utstyret som tidligere var i bruk ved sykehus i Innlandet. Bedriftsidrettslag jubilerer: Sprek 50-åring Bedriftsidrettslaget på Lillehammer kunne i sommer feire sitt 50-årsjubileum. Dette ble markert med en vellykket jubileumsfest, med god mat og drikke, underholdning, og god stemning. Av: Line Fuglehaug 1965: Fotballaget anno 1965. Om lag 100 medlemmer deltok på jubileumsmarkeringen, som fant sted på Radisson Blu Lillehammer hotell 5. juni. Kjært barn - mange navn Laget ble stiftet våren 1965, av en gjeng ivrige fotballspillere. Idrettslaget fikk da navnet Lillehammer Fylkessykehus Bedriftsidrettslag, LFS BIL. Fotballaget ble for øvrig døpt LFS UNITED. Da Lillehammer Fylkessykehus i 1999 ble omgjort til Oppland Sentralsykehus, avdeling Lillehammer, endret også bedriftsidrettslaget navn til Oppland Sentralsykehus Bedriftsidrettslag Lillehammer, OSS BIL. Da alle hadde lært å holde tunga rett i munnen ved uttalelse av dette navnevalget, førte nye omorganiseringer til en ny omdøping, nemlig Lillehammer Sykehus Bedriftsidrettslag, LS BIL. For to år siden Side 10 si | magasinet 4/2015 vedtok imidlertid det overordnede styret for idrettslagene ved alle sykehusene i Innlandet, SI Aktiv, at alle lagene skulle følge helseforetakets navn. Dagens navn på 50-årsjubilanten er dermed Sykehuset Innlandet Lillehammer Bedriftsidrettslag, SIL BIL. Mange baller Fra oppstarten for 50 år siden og fram til i dag har bedriftsidrettslaget vokst både i antall medlemmer og aktiviteter. Mens fotball lenge var den eneste aktiviteten i laget, kom andre grener til etter hvert, med både løping, håndball, skyting og bordtennis. De senere årene har også badminton, volleyball, bowling, alpint, klatring, innebandy, sykling, langrenn, fjellsport og curling, trim, riding, golf, svømming og foto vært representert i bedriftsidrettslagets tilbud. Laget kan også skryte av å Trofaste ledere: Finn Olav Bakken (t.v.) har ledet SIL BIL de siste 15 årene, mens Hans Adolfson var leder i hele 17 år før det. Her er de avbildet under lagets arrangement Steinsbruten Bilglass cup, som har vokst seg til Europas største innendørs bedriftsfotballturnering. (Foto: Geir Olsen) være arrangør av det som har blitt Europas største innendørs bedrifsfotballturnering, Steinspruten Bilglass cup (tidligere Hurtigruta cup). SIL BILs medlemmer har også markert seg i flere store arrangementer gjennom tidende, med deltakelse både i Holmenkollstafetter, norgesmesterskap i terrengløp, de nordiske hospitalleker og Birkebeinerarrangementer både på ski, sykkel og løp. Stabil ledelse SIL BIL har gjennom hele sin historie hatt god ledelse. Den kan også sies å ha vært stabil, med kun sju ledere på 50 år, og bare to ledere de siste 32 årene. Hans Adolfson ledet laget i 17 år, fra 1983 til 2000, da Finn Olav Bakken overtok. Bakken leder fortsatt laget i dag, 15 år senere. Bedriftsidrettslaget har god økonomi, og tilbyr medlemmene gratis bruk av trimrom, tredemølle, skytebane med mer. I tillegg leier bedriftsidrettslaget ut minibuss, tilhenger med overbygg og ulikt fjellustyr. Medlemmene kan også nyte godt av rabattavtaler i en rekke av byens butikker. Sykehuset Innlandet Lillehammer Bedriftsidrettslag har i dag om lag 900 medlemmer. Minner: Under jubileumsfesten kunne gjestene bla i bedriftsidretts-lagets mange minner fra lagets 50 år gamle historie. Her (f.v) Astrid Renolen (volleyball), Karin Weum (håndball), Irene Haugom (håndball), Kari Anne Fredriksen (løping), Kirsten Østby Tungevåg (løping), Gudrun Wangsmo (løping), Målfrid Næs (håndball/løping, ulike styreverv). 1982: Fotballaget anno 1982. Side 11 si | magasinet 4/2015 SI Aktiv: Tipp topp tur Av: Line Fuglehaug Det er andre gang SI Aktiv arrangerer tur for alle ansatte i Sykehuset Innlandet. – Tilbakemeldingene på arrangementene er svært gode, forteller Roger Munkvold i arrangementskomiteen. Erfaringer Til tross for de gode tilbakemeldingene etter fjorårets tur til Bukkelegeret, Besseggen og Surtningssue, var det bare halvparten så mange påmeldte til årets tur. – Det kan være flere årsaker til det, men kanskje var turen i fjor mer forlokkene, fordi reisemålet var godt kjent, sier Munkvold. I tillegg kan det tyde på at årets tur og turmål ble annonsert litt for seint. – Vi tar lærdom av det til neste arrangement, og tar sikte på å finne kjente turmål og planlegge tidlig, sier han. Breisjøseter: Strålende sommervær for turdeltakerne. Her er en av turgruppene på Breisjøseter. For alle Turene legges opp på en måte som skal sikre at alle kan delta. Over to dager var det i år lagt opp til tre ulike turer, der den første gikk fra Straumsbu til Breisjøseter, 955 meter over havet. Turen tar Side 12 si | magasinet 4/2015 om lag fem timer og passer de aller fleste. På dag to var det to alternative ruter, en topptur og en rundt toppen. Fra Breisjøseter kunne deltakerne da velge å gå til toppen av Storsølnkletten, 1827 meter over havet. Alternativ rute gikk langs foten av Storsølnkletten, til Follandsvangen. – Vi ønsker å få med både de godt fjellvante, de som er godt trent, og mosjonistene som liker en fjelltur en gang i blant. Derfor er det viktig å legge opp til turer som alle kan mestre, uansett grunnlag, sier Munkvold. Sosialt Det viktigste med turene er å gjøre noe sammen, på tvers av divisjoner og lokale bedriftsidrettslag. SI Aktiv er en sammenslutning av alle lokale bedriftsidrettslag i Sykehuset Innlandet. – Intensjonen med SI Aktiv er å knytte bånd på tvers av både divisjoner og profesjoner, og det bidrar uten tvil disse turene til. Vi håper på enda flere deltakere neste år og minst like fint vær. Vi gleder oss allerede til å begynne planleggingen, sier Munkvold, som ledet turene sammen med Lars Ove Wangensteen Berge. Det ble organisert busstransport fra både Kongsvinger, Elverum, Sanderud, Gjøvik og Lillehammer. Årets kanskje fineste sommerdager værmessig i distriktet, falt på akkurat de dagene SI Aktiv arrangerte årets fjelltur for sine medlemmer. I strålende sol deltok nærmere 50 sykehusansatte på den to dager lange utflukten, med turer til både Breisjøseter og Storsølnkletten. Glad gjeng: Deler av et svært fornøyd turfølge på vei fra Breisjøseter til Follandsvangen. Side 13 si | magasinet 4/2015 Nettverksmøte: Stor interesse for medisinsk simulering Over 80 deltakere fra hele Helse Sør-Øst, samt enkelte høgskoler, var i midten av juni samlet til nettverksmøte i medisinsk simulering på Lillehammer. Dette var fjerde gang en slik samling ble arrangert. Av: Line Fuglehaug Demonstrasjon: Det var stor interesse for fødesimulatoren ved sykehuset på Lillehammer. Deltakerne fikk demonstrert alle mulighetene dukken gir for trening. Det var den lokale simuleringsgruppen ved sykehuset på Lillehammer som arrangerte nettverksmøtet. De fikk gode tilbakemeldinger om et flott arrangement, både faglig og sosialt. Tett program På programmet for nettverksmøtet var det blant annet et interessant foredrag om kompleksitet i helsevesenet og hvordan det bør påvirke hvordan vi trener våre medarbeidere. Phd. Johan Bergström fra Universitetet i Lund advarte mot å lage systemer styrt av regler og prosedyrer, som aldri kan bli gode nok for den komplekse hverdagen ansatte i sykehus lever i. Innlegget ble fulgt opp med avdelingssjef ved Sanderud, Ståle Fredriksen, som også advarte om at for mange og strenge prosedyrer kan føre til at det blir viktigere å følge prosedyren enn å gjøre en god jobb. Det var også foredrag fra Sykehuset Innlandet om bruk av fødesimulator, erfaringer fra simulering i prehospitale tjenester og Psykisk helsevern. Hilde Stuedahl Mohn fra St. Olav hospital foreleste også om debriefing av simulering, mens Anne Lise Waal og Marthe Brurok Myklebost presenterte et prosjekt fra Sunnaas Sykehus hvor de bruker spillteknologi for å simulere fallforebygging. Satser på simulering Simulering har de siste årene blitt et viktig opplæringsvirkemiddel i Sykehuset Innlandet og i 2010 ble det satt av tre millioner kroner til slik kompetanseutvikling. To millioner kroner ble brukt til utstyr, mens en million ble avsatt til kompetansebygging. Alle aktuelle divisjoner har nå egne simuleringskoordinatorer som utgjør et simuleringsnettverk. Flere studier viser store positive utslag for selvopplevd ferdighetsnivå etter simuleringsundervisning. Evalueringer etter teamsimuleringer ved 32 norske sykehus viser at mer enn 98 prosent finner simuleringen lærerik og at hele 99,9 prosent ville anbefalt en kollega å bruke simulering til å øve slik. Delte erfaringer: Opplæringsleder Jan-Erik Hagen delte erfaringer fra bruk av simulering i Prehospitale tjenester. Side 14 si | magasinet 4/2015 Første i Innlandet: Spesialist på rus Sykehuset Innlandet har fått sin første spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og snart blir det flere. – Jeg er veldig stolt, sier Bjørn-Magnus Simonsen, psykiater og avdelingsoverlege ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB, på Sanderud. Simonsen har jobbet med rus og avhengighet siden 1995. Som en av de ni første i landet, og først i Innlandet, kan han nå titulere seg som spesialist i rusog avhengighetsmedisin. Denne spesialiteten ble det først mulig å søke fra 1. desember i fjor. Sårbar pasientgruppe – Dette er noe vi har jobbet for i mange år. Selv om rusreformen i 2004 medførte at tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble et nytt spesialisthelsetjenesteområde, likestilt med psykiatri og somatikk, har dette vært et område uten egne legespesialister fram til nå. Det tok 11 år, sier den engasjerte overlegen på Sanderud. Avdeling for TSB er en del av divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. På Sanderud ligger Enhet for avgiftning og Enhet for utredning, og på Reinsvoll er Enhet for døgnbehandling og Enhet for gravide og familie. I tillegg har avdelingen Nasjonal hjelpelinje for spilleavhengige og Fjernbasert behandling for spilleavhengige. – Pasientene våre trenger oftest avgiftning i en periode på rundt to uker, men mange kan trenge ytterligere tre til fire uker for å bli mer mottakelige for behandling. De kan derfor få videre behandling her på Enhet for utredning, eller overføres til Enhet for døgn på Reinsvoll for stabilisering. De kan også ha nytte av videre langtidsbehandling, for eksempel ved forskjellige private institusjoner, sier han. – Dette er en sårbar pasientgruppe der det sjeldent dreier seg om et isolert rusproblem. Mange har kompliserte psykiske lidelser, som angst og depresjoner, og mange har ulike somatiske utfordringer i tillegg. Derfor er vår ambisjon å jobbe integrert, det vil si vi prøver å se hele personen og arbeide tverrfaglig. Kontinuitet og forutsigbarhet er også viktig for vår pasientgruppe, understreker Simonsen. Flere spesialister på veg Bjørn-Magnus Simonsen regner med at det vil bli fire nye spesialister i rus- og avhengighetsmedisin i Sykehuset Innlandet i år, i tillegg til ham selv. – Vi venter en på DPS Gjøvik, en på Reinsvoll og to til på Sanderud. Vi har de siste årene opplevd en positiv utvikling med stadig flere leger og psykologer hos oss, og innføringen av den nye legespesialiteten bidrar til optimisme når det gjelder tiden framover. Jeg tror at vi vil lykkes med større faglighet og bedre behandling, sier han. Han jobber også mye med veiledning av de andre legene og personalet på avdelingene, både vernepleiere, sykepleiere, psykologer, pedagoger, barnevernspedagoger og sosionomer. Sanderud har en stolt tradisjon siden det var det første sykehuset i landet med en rusmiddelavdeling integrert i sykehuset. – Det bidro til at ruspasientene fikk høyere status, mener Simonsen. Nysgjerrige Ifølge Bjørn-Magnus Simonsen er alkohol fremdeles det største rusproblemet, men det er færre ungdommer som har problemer med rus i dag enn tidligere. Til gjengjeld kan det se ut som den gruppen som ruser seg mye, ruser seg enda mer enn tilsvarende gruppe tidligere. – Det vil alltid være noen som er nysgjerrige på rus, så selv om ungdom flest i dag drikker og ruser seg mindre enn for 10 til 20 år siden, blir vi nok dessverre ikke arbeidsledige, smiler Simonsen. Rusmiddelbruk angår også mange flere enn den som bruker rusmidlene. – Tenk så mange flere barn som kunne få gode oppvekster dersom foreldrene var rusfrie, og tenk så mange foreldre som fikk det bedre hvis ungdommene deres ikke drev med narkotika. Selv om det høres urealistisk ut, er vår null-visjon faktisk at vi en gang skal bli overflødige i behandlingsapparatet, sier Simonsen. Side 15 si | magasinet 4/2015 Av: Kjetil Skotte Ny spesialist: Avdelingsoverlege Bjørn-Magnus Tunheim Simonsen ved TSB på Sanderud er Sykehuset Innlandets første spesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Kulturnettverket virker: Psykisk syke blir mer aktive – Nå vet vi at god planlegging, god støtte og lystbetont motivasjon er viktig for å få personer med psykiske lidelser til å bli aktive, og vi kan dermed tilrettelegge deretter, sier Anders Farholm. Av: Janne Nevland Spennende resultater: De fleste representantene i Kulturnettverket Innlandet Oppland deltok på møtet for å høre om Farholms doktorgradsarbeid. Farholm er stipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han skriver doktorgrad om motivasjon for fysisk aktivitet ved psykiske lidelser i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Kulturnettverket Innlandet Oppland. Farholm forklarer at fysisk aktivitet er mer enn bare trening. – Fysisk aktivitet er alt som gjør at man puster litt mer, sier han. Mer aktivitet Deltakerne i studien er blant annet personer som Side 16 si | magasinet 4/2015 deltar i Kulturnettverkets treningstilbud. Deltakerne her kan for eksempel slite med affektive lidelser, angst, psykose eller andre psykiatriske lidelser. Noen har flere diagnoser. Studien viser at hele 60 prosent av Kulturnettverkets deltakere oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger til fysisk aktivitet for voksne når det gjelder tidsbruk og intensitet i aktiviteten. Det er en dobbelt så stor andel som gjennomsnittet i Norges befolkning, hvor bare 30 prosent oppfyller anbefalingene. Stipendiaten legger vekt på at sammenhengen mellom deltakelse i Kulturnett- KULTURNETTVERKET INNLANDET OPPLAND n n n n verket og økt fysisk aktivitet ikke nødvendigvis betyr at det ene fører til det andre. – Deltakerne i Kulturnettverket er valgt ut fordi de har klart å ta steget for til å bli med. Likevel er jeg sikker på at disse personene ikke ville klart å holde seg like mye i aktivitet uten Kulturnettverkets tilbud, sier Farholm. Etablert i 2007. S amarbeid mellom Sykehuset Innlandet Reinsvoll, kultur- og psykiatritjenester i ti kommuner i Oppland, brukerorganisasjoner og distriktspsykiatriske sentre. B idrar til økt satsing på fysisk aktivitet og tilrettelegging for sosiale møtesteder og gode opplevelser for personer med psykiske lidelser. T ilbyr gratis ukentlige treningstimer og arrangerer aktivitetsdager, turer og kulturopplevelser for målgruppen. Videreutvikling av Kulturnettverket – I sommer har Regionalenheten i Oppland fylkeskommune blitt oppmerksom på arbeidet Kulturnettverket gjør, og går nå inn med tilskudd til videreutvikling og bekjentgjøring, forteller Mona Hauger Kjelsberg, aktivitetsrådgiver ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll og leder for Kulturnettverket Innlandet Oppland. Hele pakken Resultatene fra studien viser at deltakernes indre motivasjon fører til mer fysisk aktivitet og bedre fysisk helse og livskvalitet. Det vil si at deltakerne får gjort det de vil med tanke på vanlige aktiviteter, som for eksempel å gå på butikken. Den indre motivasjonen blir styrket av at deltakeren får være med og bestemme selv, føler at de får til ting og at de har en sosial tilhørighet. Det sosiale miljøet viser seg også å ha en sterk sammenheng med den mentale helsen og livskvalitet. – Det er altså ikke treningen i seg selv som bedrer livskvaliteten, men hvordan man er aktiv. Det er hele pakken med tilrettelegging og det sosiale, mener Farholm. I tillegg viser resultatene at helsepersonell har en viktig rolle når det gjelder sosial støtte. Imponert Farholm er enig med nettverkets grunntanker om at godt psykisk helsearbeid er mer enn medisiner og samtaler, og han er imponert over kulturnettverket. – Mennesker med psykiske lidelser er en vanskelig gruppe å nå, og det er viktig å fremme fysisk aktivitet i de gruppene som er minst aktive, mener Farholm. Leder for Kulturnettverket Innlandet Oppland Mona Hauger Kjelsberg takket Farholm for det gode samarbeidet. – Du viser til at det vi gjør er bra for dem vi gjør det for, og det inspirerer oss til å stå på videre, sier Kjelsberg. – Kulturnettverket vil i tiden som kommer legge enda mer vekt på det som virker. Det viktige nå er å implementere denne nye kunnskapen, sier hun. Fylkeskommunen ønsker å stimulere til utvikling av systematisk og kunnskapsbasert tverrsektorielt folkehelsearbeid. De mener at Kulturnettverket fyller kriteriene i tilskuddsordning til lokalt folkehelsearbeid med formål om å utjevne sosial ulikhet i helse gjennom en tverrfaglig tilnærming. Har effekt: Lars Ove Wangensteen Berge (t.v.), Solvor Sandmark, Anders Farholm og Mona Hauger Kjelsberg er fornøyd med at det de gjør i Kulturnettverket har en så positiv effekt. Side 17 si | magasinet 4/2015 Stolte av samarbeidet: Enhetsleder i Kongsvinger kommune, Anne Christine Ringstad-Nerli (t.v.), statsminister Erna Solberg, teamleder på legevakten, Mona Myrvang og kommuneoverlege i Kongsvinger, Åge Henning Andersen. (Foto: Glåmdalen) Statsministeren besøkte Kongsvinger: Roste samarbeidet Statsminister Erna Solberg var tidlig i juli på besøk ved sykehuset på Kongsvinger. Der ønsket hun å se på det gode samarbeidet mellom kommunen og sykehuset. – Dere ligger helt i front, og samarbeidet som dere har fått på plass mellom sykehuset og kommunene er veldig viktig, sa Solberg. Av: Line Fuglehaug Under besøket fikk statsministeren omvisning både på legevakten og den interkommunale avdelingen, som begge har tilhold i sykehuset. En god modell Spesielt imponert var statsministeren over hvor godt legevakten fungerer. Hun viste til at legevaktene ofte er en svakhet i helsevesenet, der det benyttes ulike modeller rundt om i landet. På Kongsvinger er den kommunale legevakten plassert i sykehuset, Side 18 si | magasinet 4/2015 i nærhet til akuttmottaket. En av fastlegene som tar imot pasienter ved legevakten, Shukla Bharat, uttrykte stor tilfredshet med legevaktens organisering. Som lege der vurderer han om pasientene bør legges inn ved sykehuset, om de kan dra hjem, eller om de skal bli en natt ved den nye interkomunale avdelingen på huset. – Samarbeidet fungerer veldig godt og betyr mye både for ansatte og pasienter. Kommunikasjonen mellom alle de involverte er blitt langt bedre som følge av samarbeidet, mener han. Høie vil ha avklaring: Utreder tilhørigheten Helse- og omsorgsminister Bent Høie har bedt Helse Sør-Øst om å utrede om spesialisthelsetjenestene i Kongsvingerområdet fortsatt skal være en del av Sykehuset Innlandet eller om tjenestene skal tilknyttes Akershus universitetssykehus. Av: Herman Stadshaug Høie besøkte sykehuset på Kongsvinger i august. Der møtte han ledere og tillitsvalgte og orienterte om utredningen. Glad for besøk: – Det er bra at vi får synliggjort for statsministeren det viktige og gode arbeidet vi har lagt ned for å få dette til, sa ordfører i Sør-Odal Anne Mette Øvrum. (Foto: Glåmdalen) – Det er fint for oss å få se, og deretter kunne vise til, at den måten kommunene og sykehuset her har organisert sin legevaktordning på fungerer så godt, sa Solberg. På ett sted Under omvisningen ved den interkommunale avdelingen for øyeblikkelig hjelp, uttrykte statsministeren tilfredshet med plasseringen. – For pasientene er det viktig å oppleve helsetjenesten som sømløs. Når man er syk bør man slippe å tenke på hvordan tjenestene er organisert, og om man får behandling av kommune eller sykehus. En slik kommunal avdeling i sykehuset tror jeg oppleves betryggende for pasientene, sa Solberg. Ved den interkommunale avdelingen kan øyeblikkelig hjelp-pasienter, som ikke trenger ordinær sykehusinnleggelse, legges inn for en natt eller to til overvåking. Avdelingen har ni sengeplasser og bemannes av lege, sykepleiere og spesialsykepleiere. Kommunene Grue, Nes i Akershus, Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal og Kongsvinger samarbeider om avdelingen, og det var en stolt ordfører i Kongsvinger, Øystein Østgaard, som orienterte statsministeren om samarbeidet. – Praksis viser at dette er en løsning som fungerer svært godt, sa han. Organisering for framtiden Helse- og omsorgsministeren har ikke satt noen tidsfrist for utredningen, men vil se denne i sammenheng med kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet. Sykehuset Innlandet har i dag en samarbeidsavtale med Akershus universitetssykehus, der sykehuset på Kongsvinger avlaster dem innenfor flere behandlingsområder. Sykehuset på Kongsvinger har også lokalsykehusansvaret for somatiske pasienter i Nes kommune i Akershus. – Det er et nært faglig samarbeid mellom sykehusene i dag, og jeg ønsker å få belyst hvordan dette bør være organisert i framtiden, sa Bent Høie da han besøkte sykehuset. Til pasientenes beste Det har i lengre tid vært reist spørsmål om hvilket helseforetak som bør ha ansvar for pasientene i dette opptaksområdet. – Jeg er positiv til at dette nå blir utredet. Sykehuset Innlandet vil sørge for trygge og gode tjenester til de pasientene som til enhver tid er i vårt opptaksområde, og vi ser fram til en avklaring om hvilket foretak pasientene i Kongsvingerområdet skal sogne til i framtiden, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree i Sykehuset Innlandet. Avklaring: Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil er glad for at helseminister Bent Høie under sitt besøk lovte at pasientene skal få en avklaring på hvilket helseforetak de skal tilhøre i framtiden. Side 19 si | magasinet 4/2015 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. Arbeidets rett • 16. juni Trønderbilene skal være klar med et helsebusstilbud i Østerdalen og Gudbrandsdalen 1. november. Trond Egil Kvisten forteller at de nå snart skal motta hele 62 nye busser. – Vi har fått anbudet av Sykehuset Innlandet med å kjøre helsebuss. Den ene skal gå fra Tynset via Elverum til Hamar, mens den andre skal gå fra Dombås via Lillehammer til Gjøvik, begge med daglige tur-retur-avganger, sier Trond Egil Kvisten. Han forteller at disse bussene utgjør 1,6 årsverk hver seg med hensyn til sjåfører. De skal også være betjent av helsepersonell. Dette betyr nye arbeidsplasser på Tynset. De nye helsebussene skal være spesialutstyrt for blant annet rullestoler og ha særskilte seter. Det er kjørekontoret for Sykehuset Innlandet som skal avgjøre hvem som bør ta helsebuss eller ikke. I dag foregår mye av denne kjøringa med taxi og ordinær rutetransport. Østlendingen • 4. juli Nyfødtintensiven ved sykehuset i Elverum løser ferieavviklingen med at ansatte i deltidsstillinger får ekstra lønn for å jobbe full jobb når de ikke er på ferie. Ordningen ble prøvd ut i fjor, og var så vellykket at den brukes også i år. Det å ha mange drevne sykepleiere og barnepleiere på vakt er helt avgjørende for at nyfødtintensiven skal kunne fungere som den skal. Her nytter det ikke å hente inn skoleelever noen sommeruker. – Nei, her er kompetanse avgjørende for pasienter og pårørende, sier avdelingssykepleier Reidun Nordbach. – Og vår ferieavvikling kommer i ei tid da det blir født mange barn. Nyfødtintensiven har 25 ansatte på 15 hele stillinger. Mange går ufrivillig deltid for å få turnusen til å gå i hop, og for å slippe å få for hyppige helgevakter. – Ferieavviklinga skjer mellom 15. juni til 17. august. I denne tida er det 11 ansatte som til enhver tid går i full stilling. Side 20 si | magasinet 4/2015 Glåmdalen • 7. juli EuroPark har byttet ut parkeringsautomatene ved sykehuset og installert en ny og moderne løsning. Det byr på hodebry for dem som skal parkere. – Det er greit med en avansert parkeringsautomat, men ikke nødvendigvis her. Når folk er her, har de tankene sine et helt annet sted. Jeg har hørt fra flere at de sliter med de nye automatene, forklarer Anita Linna, som ofte besøker sykehuset som pårørende. Automatene hun sikter til, er et sett nye parkeringsautomater som EuroPark har satt opp ved sykehuset. For å betale for parkeringen på disse automatene må du taste inn bilens registreringsnummer før du kan fortsette, og du trenger dermed ikke lenger å legge lappen i vinduet. Du kan fremdeles velge mellom å betale kontant, med kort eller med SMS, og du har mulighet til å stoppe bankkortbetaling manuelt, hvis du er tilbake tidligere enn antatt. Men med så mange tastevalg og muligheter er tilbakemeldingen fra de parkerende at automaten oppleves som mer innviklet enn brukervennlig. Norddalen • 9. juli Sykehuset Innlandet er blant helseforetakene som har færrest meldte alvorlige hendelser, viser en ny rapport fra Statens helsetilsyn. Rapporten viser at sykehuset Innlandet var blant helseforetakene med færrest meldte hendelser, sett i forhold til størrelsen. Dette gjaldt både for somatiske helsetjenester og psykisk helsevern. – Dette er interessante tall, men man må være varsom med å sammenligne ulike sykehus, sier konstituert fylkeslege Erlend Aasheim i en pressemelding. Østlendingen • 11. juli Heiskontrollen har kommet fram til at Heis 8 på sykehuset i Elverum er i så dårlig forfatning at den bør stenges. – Enkelte mangler er av stor betydning for sikkerheten. Vi ber kommunen gi pålegg om avstengning av heisen inntil manglene er utbedret på en tilfredsstillende måte, heter det i et brev til Elverum kommune. Avdelingssjefen for drift og vedlikehold i Sykehuset Innlandet, Chay Håkonsen, sier utbedring er bestilt, men at firmaet sykehuset har avtale med, ikke har anledning til å reparere heisen før om en måneds tid. – Det er snakk om en heis med seks vaiere. Den er blant de sikreste heisene vi har. Problemet er et svinghjul som er litt slitt, og som kan gjøre at heisen kan sige litt under golvnivå når den skal stoppe. Det er ingen fare i å bruke den, og vi fører tilsyn med den hver dag fram til den blir reparert, sier han. Driftsleder Knut Løvlien ved sykehuset i Elverum opplyser at Heis 8 er en internheis. Det hadde skapt større problemer om Heis 6 og Heis 7 (hovedheisene) hadde stått i fare for å bli stengt. Disse heisene har til sammen rundt 30.000 starter hvert døgn. Østlendingen • 7. august I forbindelse med at ambulansetjenesten ble faset inn under Sykehuset Innlandet, startet en omfattende renovering og oppgradering av vaktrom og garasjer ved de ulike ambulansestasjonene i fylket. – Etter rundt et års tid med oppussing og bygging er vi nå straks ferdig med lokalene til ambulansetjenesten i Åsnes. I løpet av en ukes tid håper vi ambulansetjenesten er på plass, sier assisterende avdelingssjef for ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet, Lars Solhaug. Foruten en helt ny garasje, kan de sju årsverkene som er tilknyttet ambulansetjenesten vente seg over dobbelt så stor plass som tidligere. Det er større stue og nytt kjøkken. Soverom, lager, vaskerom og garderober er også helt nytt. – Da Sykehuset Innlandet overtok ambulansetjenesten var det dårlig standard på mange vaktrom rundt omkring. Det har vært en lang prosess med å oppgradere disse til tidsmessig riktige lokaler. Vi holder også på å oppgradere og pusse opp i Kongsvinger, for stasjonene i Engerdal, Rendalen og Eidskog er det nybygg på gang. Det er siden overtakelsen blitt nye lokaler både i Moelv, på Rena og i Folldal, sier Solhaug. OA • 19. august Sykehuset i Gjøvik søker Luftfartstilsynet om konsesjon til å drive privat landingsplass for ambulansehelikoptre. Sykehuset søker konsesjon for rundt 170 flybevegelser, definert som enten en landing eller avgang, per år. Helikopterplassen skal kun benyttes av ambulansehelikoptre i akuttmedisinske oppdrag, og vil være åpen hele døgnet, hele året. Gjøvik kommune har gitt midlertidig dispensasjon fra arealplanen for å anlegge en midlertidig helikopterlandingsplass. Dispensasjonen er gjeldende fra 18. januar 2012 og i fem får. En eventuell konsesjon vil derfor kunne bortfalle i januar 2017 dersom dispensasjonen ikke forlenges. Luftfartsverket har nå sendt søknaden på høring, med høringsfrist 1. oktober i år. Glåmdalen • 21. august 50 senger er så nedslitte at de må skiftes ut, men det har ikke sykehuset på Kongsvinger råd til. Nå ber aksjonsgruppa om 1,5 millioner kroner fra folket. 40 av sengene burde vært tatt ut av driften allerede, og endel andre er også temmelig slitte. Det er helt påkrevd å få nye senger, sier divisjonsdirektør Dagny Sjaatil ved Kongsvinger sjukehus. Hun forteller at sykehuset kjøper nye senger hvert år, men at behovet for utskifting er mye større enn budsjettene. Aksjonsgruppa «Slå ring rundt Kongsvinger sjukehus! » med May Sønsterud i spissen har allerede bevilget penger til åtte nye senger, en kostnad på rundt en kvart million kroner. Det er overskytende beløp fra innsamlingen til MR-maskin. I tillegg har LHL Kongsvinger betalt over 30.000 kroner til én ny seng, slik at det reelle behovet nå er drøyt 40 nye senger. Det håper aksjonsgruppa at lag og foreninger, næringslivet og innbyggerne kan hjelpe til med. Side 21 si | magasinet 4/2015 Reisebrev: Epic – et episk eventyr Judy Faulkner skulle på slutten av 1970-tallet skrive en matematikkoppgave ved Universitetet i Wisconsin. Det har foreløpig endt opp med et selskap som i dag omsetter elektroniske pasientjournaler for 13,5 milliarder kroner, og de leverer stadig mer til utenlandske helseinstitusjoner. Av: Torvild Sveen Grunnlegger og administrerende direktør Judy Faulkner har nådd en alder av 71. Da hun i sin tid leverte sin matematikkoppgave ved universitetet, ble hun oppmuntret av veilederen sin til å se om den matematiske oppgaven om logistikk innen helsevesenet kunne bli til noe mer. Inspirert av dette satte hun i gang, og i løpet av 1979 satte hun seg i et kjellerrom i Madisin i Wisconsin sammen med to andre for å utvikle en unik programvare til bruk i helsevesenet. Moderne teknologi Epic lager programvare for mellomstore og store medisinske grupper, sykehus og store helseorganisasjoner. Programvaren strekker seg helt fra starten av pasientbehandlingen, og nå helt inn i hjemmet til den enkelte pasient. I juni i fjor kunngjorde nemlig Faulkner at hun hadde inngått et samarbeid med Apple som gjør at pasientenes helseopplysninger blir lagret i en app der de når Side 22 si | magasinet 4/2015 som helst kan gå inn og sjekke journalen sin, og være i digital kontakt med sin lege. – Vi legger stor vekt på pasientsikkerhet i vårt utviklingsarbeid. Det betyr at vi utvikler, installerer og støtter alle applikasjoner fra vårt hus, sier Kristi Patterson, som har vært i selskapet siden 1998. Epic har utviklet to basisprogrammer; Care Overall, som legene kontrollerer datastrømmen i, og Lucy PHR, der pasienter kan kontrollere sin egen helseinformasjon. Satser i Europa Programvaren som Epic leverer er utviklet i samarbeid med sykepleiere, leger, klinikere, utviklere og prosesseksperter. Bare i USA har 139 sykehus og over 1.300 klinikker systemet. – Nå har mer enn halvparten av USAs befolkning sin medisinske informasjon lagret i programvaren fra Epic, sier Patterson, som forteller at amerikanske konkurranseregler kan sette en stopper for den nasjonale veksten. – Derfor satser vi nå mye i utlandet, og vi har nylig innført våre elektroniske pasientjournaler ved tre sykehus i Europa. Radboud University Medical Center i Nederland er nå helt papirløst takket være Epics systemer. I tillegg til Europa er det etablert kontor i Singapore, Dubai og Australia. Sykehus i Finland og Sverige er også i gang med å prøve ut Epic, forteller Patterson. Epic: Det startet med en matematikkoppgave. I dag omsetter selskapet elektroniske pasientjournaer for 13,5 milliarder kroner årlig. Enorm vekst – satser grønt Veksten har vært stor fra starten, og etter hvert har Epic vokst ut av byen de en gang var en del av. I det lille tettstedet Verona kjøpte derfor Judy Faulkner om lag 40.000 mål med jord og begynte å bygge. Byggingen pågår fortsatt. 14 hus på fire ulike campus er bygget så langt, og spaden er i jorda for campus nummer fem og hus nummer 15. Grunnleggeren satser på grønn energi, og alle husene er varmet opp i form av jordvarme eller solceller. – Ingen av husene skal være høyere enn tre etasjer over bakkenivå, men under bakken blir det laget både arbeidsplasser og parkeringsplasser, forteller Patterson, som pensjonerte seg denne sommeren. Alle medarbeidere sitter stort sett på tomannskontor, men det er laget til en rekke løsninger som gjør at folk kan bruke sin kreativitet i fellesskap og i arealer der flere kan samles. Bygningene er også bygget etter ulike tema. En campus er en bondegård, en annen campus har Harry Potter-fortellingene som inspirasjon, og det finnes også en skandinaviskinspirtert campus. Fra å være tre deltidsansatte medarbeidere i 1979 er det i dag 14.000 personer som har sitt daglige virke i bygningene i Verona. Foreløpig er det ingen ende på eventyret som Judy Faulkner satte i gang. Hun er den 663. rikeste personen i verden, nummer 236 på listen i USA og den 84. mest innflytelsesrike kvinnen i verdensøkonomien. Miljøbevisst: Selskapet bygger stadig ut sitt anlegg på den 40.000 mål store tomten, og satser sterkt på miljø, blant annet med store solcelleanlegg. Vokser: Selskapets område består av 14 bygningskomplekser, og det 15. er under bygging. Side 23 si | magasinet 4/2015 Kurs i posisjonering: Samlet 130 deltakere Det var ikke et ledig sete i auditoriet ved sykehuset på Lillehammer Praktisk læring da habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland arrangerte kurs i Kurset var rettet mot fysio- og ergoterapeuter, men var også åpent for andre fagpersoner som arbeider med barn og voksne i denne pasientgruppen. Det kom deltakere fra ulike fagmiljøer fra store deler av landet. Elisabet Rodby Bousquet gikk igjennom teoretiske prinsipper om posisjonering, og viste en rekke praktiske eksempler ved bruk av bilder og videoer. Hun la vekt på enkle tiltak i hverdagen, som gjorde det lett for kursdeltagerne å overføre prinsippene til egen praksis. I tillegg til kursdagen ble det gjennomført en påfølgende praktisk fagdag for ansatte i habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland, der to pasienter deltok for praktisk tilnærming. – I samarbeid med Hjelpemiddelsentralene i Oppland og Hedmark vil habiliteringstjenestene til høsten arrangere en tilsvarende oppfølgingsdag for ansatte i kommunehelsetjenesten, forteller Johansen og Solberg. posisjonering i et 24-timersperspektiv før sommeren. Temaet engasjerte de mange frammøtte, fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Av: Line Fuglehaug Den svenske fysioterapeuten Dr. Elisabet Rodby Bousquet, som har skrevet en rekke artikler om posisjonering, var hentet inn til kurset. Hun jobber som forsker på Center for klinisk forskning i Vesterås, og er kjent som en svært engasjert og inspirerende foreleser. Viktig med forebygging For mange pasienter med store funksjonsnedsettelser er det svært viktig å iverksette hensiktsmessige posisjoneringstiltak tidlig. Målet med posisjonering i et 24-timersperspektiv er å fremme funksjon, samt forebygge utviklingen av feilstillinger og smerter hos denne pasientgruppen. I sin forelesning viste Rodby Bousquet til flere konkrete eksempler på viktigheten av å unngå feilstillinger gjennom hele døgnet, og forebygge dette så tidlig som mulig. Tove Karin Johansen og Brynhild Haugen Solberg ved habiliteringstjenesten i Oppland, forteller at målet med kurset var å øke fokus og kompetanse på dette fagfeltet, både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Stor interesse: Auditoriet på Lillehammer var fullsatt da habiliteringstjenestene i Hedmark og Oppland arrangerte kurs i posisjonering i et 24-timersperspektiv. Side 24 si | magasinet 4/2015 Gode tilbakemeldinger Fulltegnet kurs tyder på stor interesse for posisjonering, og at mange føler behov for økt kunnskap om temaet. Evalueringen av kurset viste svært positive tilbakemeldinger, der mange beskrev at de hadde hatt stort utbytte av dagen. – Vi tror mange kan ta med seg mye fra denne dagen i sitt daglige arbeid, sier Johansen og Solberg. De er godt fornøyd med gjennomføringen, og setter pris på god hjelp fra Servicekontoret med praktisk organisering i forkant av kurset. Suksess med elevbedrift: Skjuler blod med tøyposer Elevbedrift: Bak den suksessrike elevbedriften står (f.v.) Lina E. Melsnes, Karen Brodahl, Ninette Sandberg, Aurora Michaelsen og Lene Svensson. Barneavdelingen ved sykehuset på Elverum bruker fargerike tøyposer sydd av fengselsinnsatte Av: Janne Nevland for å dekke blodposene til barn på avdelingen. Fem ungdomsskoleelever fra Grue barne- og ungdomsskole har utviklet konseptet gjennom elevbedriften de startet opp i vår. Tøyposene har blitt populære, og nå ønsker elevene å inngå en avtale med blant annet Sykehuset Innlandet. Det var sykehuserfaringen til Karen Brodahl som ga idéen om å lage pyntetrekk til blodposene. Selv synes hun det er ekkelt å se blod, og da hun var pasient og fikk blodoverføringer på sykehuset i Elverum, dekket sykepleierne blodposene hennes med både babybodyer og håndklær for at hun skulle slippe å se dem. Det endte med at sykepleier Anne Birgitte Magneshaugen på avdelingen strikket en pose som Brodahl kunne henge over blodposene sine. – Det hjalp meg veldig. Det ble også idéen til elevbedriften, forteller Brodahl, som synes det er rart at ingen har gjort dette før. – Poenget er å skjule blodposene slik at fokuset blir tatt bort fra den, både for pasienten selv og de besøkende, forklarer hun. Med tøyposene vant jentene priser for beste elevbedrift, beste sosiale entreprenørbedrift og andreplass i beste innovative produkt under Regionmessa for elevbedrifter i juni. God hjelp fra barneavdelingen I tillegg til mye hjelp og støtte fra foreldre, lærere og Ungt Entreprenørskap, mener de at suksessfaktoren var å treffe de riktige personene som hadde tro på produktet. – Den vi kontaktet først på sykehuset i Elverum var Anne Birgitte Magneshaugen, og hele barneav- delingen har hjulpet oss i gang, sier Brodahl. Avdelingen har gitt klassekameratene tilbakemeldinger på konseptet og har prøvd tøyposene i praksis. Sykepleier Eva Røhmesmo Rusten er glad for at de fikk ta imot tøyposene. – Det er hovedsakelig barn med kreft som bruker dem, og vi bruker dem på alt som er i poser som skal dekkes til, ikke bare blod, forteller hun. Foreløpig er det kun barneavdelingen som bruker tøyposene, men jentene har fått vite at også mange voksne ønsker å bruke produktet, også til andre typer medisiner. Fengselsinnsatte syr Jentene innså raskt at de ikke ville få tid til å sy alle tøyposene selv. – Tøyposene sys nå av innsatte i Kongsvinger fengsel. Dermed bidrar vi også til å skape arbeid for dem, sier Brodahl, som legger til at en del av overskuddet i bedriften alltid skal gå til kreftforskning. Tiden som elevbedrift er over, men tiendeklassingene fortsetter arbeidet med bedriften de kaller «Bravest». Rikshospitalet har vist interesse for produktet, og jentene er nå i kontakt med både Sykehuset Innlandet og Rikshospitalet for å forhandle om leveringsavtaler. Side 25 si | magasinet 4/2015 I bruk: Slik ser tøyposen ut i bruk, når den dekker over blodposer eller annen intravenøs medisin. Nytt tilbud: Utvidet øyekirurgi på Tynset I vår inngikk sykehuset på Tynset avtale med øyelege Keyvan Torkzad ved Tynset Øyeklinikk. Han operer nå grå stær og øyelokk på sykehuset en gang i uken. Klargjøres: Kåre Mistereggen klargjøres for operasjon av grå stær på Tynset. Side 26 si | magasinet 4/2015 Av: Janne Nevland Sykehuset på Tynset fortsetter som før med kirurgi i ytre øye, som øyelokkskirurgi, men har med avtalen økt kapasiteten. I tillegg er det startet opp et nytt tilbud med behandling av grå stær. Reduserer ventetiden – Vi tar imot pasienter fra hele Innlandet og Fjellregionen, sier medisinsk fagsjef Oddbjørn Øien. Han legger til at seniorlege ved Tynset Øyeklinikk AS, øyelege Arne O. Ellingsson, har vært en viktig pådriver for at tilbudet i øyefaget i Fjellregionen nå er utvidet. – Dette er et tiltak for å lette de lange ventelistene innen øyefaget. Noen pasienter har måttet vente over ett år på behandling. Det økte tilbudet gjør også at mange pasienter i Fjellregionen slipper lang reisevei til for eksempel Elverum, sier Øien. Målet er å operere om lag 500 pasienter årlig på Tynset. Første pasient 10. juni ble første pasient operert for grå stær ved sykehuset. Kåre Mistereggen syns det var flott å få være første pasient. Han forteller at operasjonen gikk veldig bra, og han opplever tilbudet som profesjonelt. – Det er et svært godt tilbud for oss i Østerdalen, og spesielt bra for oss i høy alder, sier Mistereggen, som syns det er enklere å komme til sykehuset på Tynset enn å reise til Elverum. – Jeg kom inn fort og ventet bare to til tre uker, forteller han. Før operasjonen hadde Mistereggen bare 30 prosent syn. Nå ser han godt på det ene øyet. Etter operasjonen på det andre øyet håper han at han kan kaste brillene. – Jeg er svært fornøyd med behandlingen jeg har fått, sier han. Positivt I Sykehuset Innlandet utføres det nå øyelokkskirurgi på Elverum, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset. Elverum er hovedsete for øyeavdelingen. Årlig foretas det om lag 20.000 polikliniske konsultasjoner på øyeavdelingene i Innlandet, og det utføres over 6.000 dagkirurgiske inngrep. – Det er positivt at kapasiteten innen øyekirurgi i Innlandet økes, og at det blir helhetlig fokus der vi sammen kan bidra til at det blir kortere ventetider, og for mange også kortere reisevei, for slik behandling, sier avdelingssjef for øyeavdelingen på Elverum og Lillehammer, Lena Rømmen Ovli. Fornøyd: Kåre Mistereggen takker øyelege Keyvan Torkzad for et vellykket inngrep. GRÅ STÆR er vanlig blant den eldre del av befolkningen. Hos yngre mennesker oppstår det oftest på grunn av skader eller sykdom. Grå stær gir først og fremst nedsatt syn, «tåkesyn», både på avstand og på nært hold. Den eneste form for behandling er operasjon. Under operasjonen fjernes den tåkete linsen i øyet og erstattes med en kunstig linse. Etter operasjon får de aller fleste like bra syn som de hadde før. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95% av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn. Grå stær er den største årsaken til blindhet i verden. Aldersbetinget grå stær står for 48 prosent av all blindhet i verden, noe som utgjør 18 millioner mennesker. Enkelte sykdommer og ytre påvirkninger øker risikoen for å utvikle grå stær: n Røyking n Diabetes og andre stoffskiftesykdommer n n n n S vært høye doser av røntgenstråler, infrarøde stråler eller ultrafiolette stråler S kader på øynene og gjentatte betennelser på regnbuehinnen Endringer i øyets blodforsyning S ykdommer hos mor i graviditeten, for eksempel røde hunder, øker risikoen for at barnet fødes med grå stær Side 27 si | magasinet 4/2015 HJERNESLAG Fagdag om hjerneslag: Viktig behandlingslinje Over 230 deltakere var samlet da Sykehuset Innlandet arrangerte fagdag om Den tredje hyppigste årsaken til død, og den vanligste årsaken til uførhet hos eldre. Mellom 13.000 og 15.000 personer rammes av slag i Norge hvert år. Antallet forventes å øke med 50 prosent innen 2030 på grunn av «eldrebølgen». De fleste som får slag er over 70 år. 80 til 85 prosent av slagtilfellene skyldes blodpropp i blodårer i hjernen, mens 10 til 15 prosent skyldes hjerneblødning. Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer raskt. 90 prosent av alle slagpasienter har ett eller flere FAST-symptomer: n Fjes (ansiktslammelse) n hjerneslag i slutten av august. Deltakere fra både kommune- og spesialist- Arm (lammelse i en arm) n Språk (vanskelig for å uttrykke seg) helsetjenesten ble presentert for et fyldig program med interessante tema. n Tale (utydelig tale) Av: Line Fuglehaug Arbeidsgruppen: Gruppen som utarbeider behandlingslinje for hjerneslag består av (f.v.) prosessleder Sykehuset Innlandet, Grethe Hvithammer, leder av LFS Hedmark, Hilde Evensen, fagkonsulent for Haugtun utviklingssenter for sykehjem i Oppland, Lene Fossbråten, fastlege og praksiskonsulent, Karin Frydenberg, Per Rasmussen fra Brukerutvalget, slagsykepleier Kari Sjevelås, leder for LFS Oppland, Kirsten Engen, slagsykepleier Kristin Skinderviken og lege ved slagenheten Gjøvik, Anne Hjelstuen. Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har som oppdrag å utarbeide en egen behandlingslinje for hjerneslag. En tverrfaglig arbeidsgruppe er nå i ferd med å sluttføre arbeidet med denne i Sykehuset Innlandet, og vil sende resultatet ut på høring i løpet av høsten. En rekke institusjoner har kommet med innspill underveis, og målet med behandlingslinjen er å kvalitetssikre og standardisere tilbudet for pasienter med hjerneslag. Alle prosedyrene knyttet til behandlingslinjen er samordnet i Sykehuset Innlandet og vil være tilgjengelige på internett etter publisering. Minuttene teller På fagdagen fortalte seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på Lillehammer, Bjørn Michael Norderhus om hvordan behandlingen av hjerneslag har utviklet seg de siste tiårene. Det er i dag godt kjent at tiden spiller en avgjørende rolle for utfallet av et hjerneslag. – Ved slag dør to milliarder celler hvert minutt. Det betyr at tiden det tar før en pasient får behandling er svært viktig for hvor omfattende skadene blir, understreket Norderhus. Riktig behandling er også avgjørende. Trombolysebehand- Side 28 si | magasinet 4/2015 ling har vist seg svært effektivt, hvis det gis raskt, men det er en rekke forhold som må avklares før slik behandling kan gis. Blant annet må det tas CT av pasientens hode for å fastslå at hjerneslaget skyldes blodpropp og ikke hjerneblødning. – Det jobbes mye med tiltak for å kunne gi pasienter behandling før de ankommer sykehus. I andre land har de god erfaring med såkalte slagambulanser, utstyrt med CT, og det er også igangsatt et forsøksprosjekt med dette i Østfold, fortalte Ramberg. Ved sykehuset på Lillehammer har det vært gjennomført et eget prosjekt for å redusere tiden fra ankomst sykehus til behandling av slagpasienter igangsettes. Ved bruk av LEAN-metoden er tiden redusert fra 74 minutter til 20 minutter i gjennomsnitt. Alle må bidra Kunnskap og erfaring er viktig for å redusere tiden det tar fra en pasient får symptomer på hjerneslag til behandling og rehabilitering igangsettes i sykehus. Alle ledd må handle raskt og riktig. Det gjelder alt fra pårørende, AMK-sentral og ambulansepersonell, fastleger, legevakt og annet helsepersonell, både i sykehjem og sykehus. Rehabilitering av slagpasienter på ulike nivåer er sentralt for å oppnå best mulig funksjonsnivå. Rehabilitering kan skje innenfor spesialisert rehabilitering i sykehus, hjemmerehabilitering, i kommune eller sykehjem eller private institusjoner. Å forebygge et nytt hjerneslag er viktig, noe som ifølge fastlege Karin Frydenberg, er en av fastlegenes sentrale rolle i oppfølgingen av pasientene. Hilde Evensen som fikk hjerneblødning som 23åring holdt også sammen med sin mann Per Evensen et engasjerende og lærerikt innlegg på fagdagen, om det å være rammet av hjerneslag, både som pasient og pårørende. Viktig tilbud: Henvisningene øker Logopedtjenesten ved sykehuset på Lillehammer mottar nå om lag dobbelt så mange henvisninger som for ti år siden. Sykehuset leier inn tjenesten fra Lillehammer læringssenter, og to ansatte deler på en 50 prosent stilling ved sykehuset. Flere pasienter: Logopedene John Aannerud og Hege Myhre Johnsrud deler en 50 prosent stilling ved sykehuset på Lillehammer, og mottar i dag dobbelt så mange henvisninger som for ti år siden. Tidlig vurdering og kartlegging av logoped er en viktig del av behandlingen etter hjerneslag, og også andre medisinske tilstander som kan påvirke taleevnen. – For mange er det vanskeligere og mer traumatisk å miste språket enn og miste førlighet, sier logoped John Aannerud. Tidlig igangsetting Slagpasienter er den største pasientgruppen for logopedtjenesten ved sykehuset, men de tar også i mot pasienter med ulike nevrologiske sykdommer som ALS, MS, kreft og annet fra hele Hedmark og Oppland, samt enkelte pasienter fra andre medisinske avdelinger. – Spesielt for slagpasienter er tidlig kartlegging og igangsetting av tiltak fra logoped viktig for den videre behandlingen og rehabiliteringen. Derfor er det viktig å ha logopedtilbud i sykehus, sier Hege Myhre Johnsrud, som deler den halve logopedstillingen ved sykehuset på Lillehammer med John Aannerud. Språkskade er tap av grunnleggende ferdigheter som å forstå, snakke, lese og skrive. Mange får også vanskeligheter med å svelge og synsproblemer. Lovfestet rett Oppfølging fra logoped er en lovfestet rett for pasientene i henhold til Opplæringslovens paragraf 4a. – Dessverre ser vi at oppfølgingen er varierende, og mange kommuner har ikke en gang logoped- tjeneste. I tillegg er liggetiden i sykehus kortere i dag enn tidligere, og derfor er det viktig å komme raskt i gang med et opplegg for hver enkelt pasient, mener de to. Kontakten med pårørende er også viktig, for å gi informasjon og veiledning, både om rettigheter og egentrening. Logopedene kartlegger og igangsetter tiltak for behandling av både talevansker, språkproblemer og svelgevansker. – Vi har et opplegg der vi setter tre mål og tre tiltak for pasientene før de skrives ut fra sykehuset, som skal danne grunnlaget for videre oppfølging, forteller Aannerud. Flere pasienter At antall henvisninger til tjenesten øker skyldes ikke nødvendigvis bare at flere blir rammet, men like mye at tjenesten blir benyttet der det er behov, tror de to logopedene. De to har nå om lag 100 pasienter årlig på sykehuset, og et år var antallet 142. Mens tallet på henvisninger er doblet de siste ti årene, har imidlertid stillingsprosenten vært fast på 50 prosent. Det betyr en dobling av pasienter uten økte ressurser. – Vi skulle selvsagt sett at stillingsprosenten økte tilsvarende, men samtidig er vi glade for det vi mener er en økt bevissthet rundt verdien av tilbudet, og at vi hjelper flere pasienter, sier de. For pasientene er dette en viktig hjelp å få. – For en som rammes av afasi eller andre talevansker gir det store konsekvenser. Den som ikke kan snakke har også noe å si, heter det, og det er viktig at de får den hjelpen de har krav på, mener Johnsrud og Aannerud. Side 29 si | magasinet 4/2015 Av: Line Fuglehaug Ny divisjonsdirektør: Randi Lilleengen Beitdokken overtar som direktør for divisjon Medisinsk service i Sykehuset Innlandet mandag 5. oktober. Ny divisjonsdirektør Medisinsk service: Vender tilbake som leder Den nye direktøren for Medisinsk service vender tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, når hun tar over som leder av divisjonen. Nå skal utdannelsene innen organisasjonsledelse og som bioingeniør kombineres og utvikles videre. Av: Torvild Sveen Randi Lilleengen Beitdokken ble født i Ringebu i 1977 og hadde sin oppvekst i nærheten av «Doktorkrysset», et sted som i følge trafikkplanleggerne i kommunen nå «oppleves som uoversiktlig og farlig». Med Randi gikk det likevel bra. I likhet med så mange andre midt-gudbrandsdøler gikk ferden nordover til Vinstra, der videregående skole ble unnagjort. Så ble det valgets kval på ringbyggingen og viavia fikk hun informasjon om utdannelsen som bioingeniør. Side 30 si | magasinet 4/2015 Likte naturfagene – Det var midt i blinken for meg, fordi det var så mange av fagene der jeg likte. Matematikk, kjemi og naturfag var jeg veldig glad i, forteller Beitdokken, som dermed må kunne kalles en realist av den klassiske skolen. Hun søkte og kom inn på bioingeniørlinja ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad. Der ble det opplæring i faget og i 1999 var bachelorgraden på plass. Da hadde hun i løpet av de tre årene lært å ta prøver, analysere biologisk materiale, fått innblikk i helsesektoren og vært med på flere typer laboratorieanalyser. I løpet av denne tiden var hun innom sykehuset på Lillehammer i en sommerjobb ved patologisk avdeling. – Jeg ble ganske tidlig opptatt av helseperspektivet i arbeidet som bioingeniør, sier Beitdokken, som like etter ferdig utdannelse fikk fortsette i et vikariat ved patologisk avdeling på Lillehammer. Eventyrlysten og utdannelsen brakte henne også til Grønland der hun jobbet ved laboratoriet i Nuuk i et kortere engasjement. Pasientfokus Beitdokken bor sammen med mann, to barn og hund midt i Lillehammer sentrum, i gangavstand til sykehuset. Når hun tiltrer som divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet mandag 5. oktober, er det også med erfaring fra omstillingsprosesser i Mattilsynet. – Omstillingsprosesser i de fleste organisasjoner er gjenkjennelige. Kvalitet opp mot kvantitet, fag opp mot geografi og involvering er viktige stikkord, sier hun. Hun gleder seg også til å komme inn i Sykehuset Innlandets ledergruppe. – Samarbeid og gode relasjoner mellom divisjonene er viktig, og i starten vil jeg være åpen og lyttende. Samtidig vil det være viktig for meg å få fram at divisjonen skal være en profesjonell og seriøs part, som skal levere riktige tjenester til andre divisjoner i helseforetaket. De leveransene vi skal gi, er det tross alt pasientene som skal nyte godt av, avslutter Beitdokken. INVITASJON } KONFERANSE Hva gir god helse? - forebyggingskonferanse PROGRAM Fra Mattilsynet Beitdokken ble avdelingssjef for laboratoriemedisin på Lillehammer og deretter for avdeling for mikrobiologi. – Jeg ble tatt godt imot og arbeidsmiljøet var veldig bra, sier Beitdokken, som på bakgrunn av sin utdanning ønsket å få et bredere perspektiv på lederrollen. I 2012 dukket den muligheten opp ved Mattilsynets regionskontor i Brumunddal. Der har hun vært en del av ledergruppen med ansvar for personal, økonomi, kvalitet og utvikling. – Lærdommen fra Mattilsynet er å skape en sterk ledergruppe, sier Beitdokken, som ikke vil komme med noen programerklæring for jobben som divisjonsdirektør for Medisinsk service i Sykehuset Innlandet før hun er i gang i den nye jobben. 09.00-09.30 Registrering. Kaffe/te og frukt. } Morten Lang-Ree, adm. dir. Sykehuset Innlandet 09.30-09.40 Velkommen! } Scandic Hotel Hamar, 29. oktober 2015 STED OG TID Scandic Hotel Hamar, 29. oktober 2015, kl. 09.00-15.15. MÅLGRUPPE Tok lederutdanning Deretter bar det til Lørenskog og Ahus der hun arbeidet fra 2001 til 2008. Der jobbet hun med både blodbank og prosjektet nytt sykehus, med fokus på hvordan laboratorietjenester og andre funksjoner skulle tilpasses den nye tid. Hun ønsket etter hvert mer utdanning, og det ble blant annet et deltidsstudium i markedsøkonomi, og til slutt University of Edinburgh, der hun tok en mastergrad i organisasjonsledelse. – Jeg ønsket meg en lederrolle, og utdannelsen har lært meg mye om samhandling med andre, ha overblikk over organisasjonen og skape en helhet. Det er viktig ikke bare å tenke på seg selv i en organisasjon, sier Beitdokken, som etter hvert kom på tanken om å vende snuten hjemover til Gudbrandsdalen. Hun endte opp der hun hadde hatt sommerjobben sin under utdanningen, ved sykehuset på Lillehammer. – Det er ingen enkeltmannsjobb. Jeg vil bli godt kjent med ledergruppen og avdelingene og bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort i Medisinsk service, for å skape videre utvikling for divisjonen, sier Beitdokken. Forebyggingskonferansen 2015: Hva gir god helse? Hva har Finn Skårderud, Åge Skinstad og Ove Talsnes til felles? De skal alle delta på Sykehuset Innlandets Forebyggingskonferanse denne høsten, der de sammen med flere andre interne og eksterne forelesere skal sette søkelyset på hva som bidrar til god helse. Konferansen går av stabelen 29. oktober på Scandic Hamar. Fullstendig program og informasjon om påmelding finner du på www.sykehuset-innlandet.no. Side 31 si | magasinet 4/2015 Jubileum: 90 år med 1930: Sykehuset på Elverum, trolig rundt 1930. sykehus på Elverum Mye har skjedd med sykehuset på Elverum siden oppstarten i 1925. Her er noen av høydepunktene i utviklingen. Av: Janne Nevland Jubileum: Overlege Halvdan Lund ved avduking av bysten av ham selv under Fylkessykehusets 25-årsjubileum i 1950. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var kirurgien på sterk fremmarsj. I Hedmark var det ikke mulighet for kirurgiske inngrep, så pasientene ble sendt til andre steder for operasjon. Det kunne være lange ventetider fordi det var få plasser. Fylkessykehus I Hedmark var det på begynnelsen av 1900-tallet 24 mindre sykehus og helseheimer, med om lag 500 pasientplasser. Alle var i kommunal regi. Hedmark fylkesting vedtok bygging av Hedmark fylkes første somatiske sykehus i 1919. Det var da spørsmål om sykehuset skulle ligge på Elverum eller Hamar. Det ble en heftig debatt i fylkestinget, og Elverum vant med en stemme. Kostnadene var beregnet til nesten 3,5 millioner kroner, noe som var svært mye på den tiden. Sykehuset ble satt i drift 1. august 1925, med doktor Halvdan Lund som sykehusets overlege. Det var da bare kirurgisk avdeling med en liten røntgenavdeling i sykehuset, som hadde 110 senger. I 1946, kort tid etter krigen, ble det opprettet en medisinsk avdeling med 70 senger. Det ble også etablert en egen røntgenenhet med overlege. Til sammenligning er det i dag 32 senger på kirurgisk avdeling og 45 på medisinsk avdeling. I 1959 kom det kvinneklinikk ved sykehuset. Deretter fulgte apotek, blodbank og sentrallaboratorium, og det ble ansatt spesialister i øre-, nese-, hals- og øyesykdommer. Hedmark fylkes diagnosestasjon for lungesyke ble innlemmet i sykehuset i 1966. Barnelege ble knyttet til sykehuset i 1972. Sentralsykehuset i Hedmark Den kongelige resolusjon fra 1972 om nytt sentralsykehus på Elverum ble stadfestet av fylkestinget noen måneder senere. Da som nå engasjerte politikere og fagfolk seg i sykehuspolitikken. I løpet av 70- og 80-tallet ble sentralsykehuset bygget ut i ulike byggetrinn, og sykehuset økte til 250 sengeplasser. Østlandske vanførehjem ble innlemmet i sykehuset i 1989. For 20 år siden, i 1995, ble Fylkessykehuset i Hamar fusjonert sammen med Sentralsykehuset i Hedmark. Bløtdelskirurgien ble samlet på Hamar, mens ortopedi og kvinne og barn ble samlet på Elverum, med resten av sentralsykehustilbudet, slik det er i dag. Sykehuset Innlandet Elverum Fra 1. januar 2002 ble sykehusene organisert som helseforetak. Da ble Sykehuset Innlandet HF opprettet, og sykehuset i Elverum er nå en del av divisjon Elverum-Hamar. 90-årsjubileet for sykehuset på Elverum ble markert med et åpent arrangement 9. september. KILDER Håvard Skirbekk: Fylkessykehuset i Elverum 50 år, Jubileumsskrift, Elverum 1975. Andreas Hagen: Hedmark sentralsykehus 19751985, Elverum 1985. Torkel Bache: Helse og folk gjennom århundre, Helsetjenesten i Hedmark 200 år, jubileumsbok, 1992. Trygve Aakhus og Erik Poppe: Medisinsk radiologi i Norge, festskrift ved 100-årsjubileet for oppdagelsen av røntgenstrålene, 1995. Årbok for Elverum nr 15 2001, Erik Arnesen Side 32 si | magasinet 4/2015 Trofast medarbeider: Fokus på ernæring i over 40 år Kristina Weisæth Monsbakken har vært dietetiker ved sykehuset på Gjøvik siden stillingen ble opprettet i 1973. Etter 42 år hadde hun sin siste arbeidsdag 14. august da hun gikk over til pensjonisttilværelsen. Hun forteller om en stor utvikling innen sitt fagfelt. Stillingen som dietetiker på Gjøvik var en av de aller første i Norge, og ble opprettet på initiativ av overlege og indremedisiner Axel Aubert og kjøkkensjef Gunhild Nygård. De så behovet for en oppdatering av dietter, ulike kostbehandlinger og individuell kostveiledning for pasienter. – Det var et interessert fagmiljø, så det var lagt et grunnlag allerede før jeg begynte her, forteller Monsbakken. I dag har Sykehuset Innlandet klinisk ernæringsfysiologer, som stillingen heter i dag, ved alle de somatiske sykehusene. Noen likheter Da hun ryddet kontoret sitt fant Monsbakken kostinformasjon ved hjerte- og karsykdom, stemplet medisinsk avdeling 1964. – Det er påfallende like kostråd nå, med mye grønnsaker, grovt korn, magre melkeprodukter og fisk, forteller hun. Hun fant også program for matlagingskurs for cøliakere fra 1974 og pasientkurs for diabetikere tidlig på 1990-tallet. – Det viser at pasientrettede kurs var noe vi var tidlig ute med, sier Monsbakken. En del av behandlingen Å arbeide med mat og ernæring er en tverrfaglig øvelse, og har i Monsbakkens tilfelle ført til samarbeid på kryss og tvers i ulike fora. Hun har deltatt i ulike prosjekter, som forebygging av varig overvekt hos barn, spiseforstyrrelser, diabetes og forskning på irritabel tarm. Kostveiledning og behandling er i dag knyttet til diagnose og til nasjonal og internasjonal vitenskapelig dokumentasjon, og er dermed kunnskapsbasert. Det gis kostbehandling både forebyggende, behandlende og for å forebygge ytterligere komplikasjoner ved oppstått sykdom. – Mat og ernæring skal være en del av den helhetlige behandlingen, sier Monsbakken. Fortsatt i utvikling – Å arbeide med mat og ernæring er en langsom prosess, og det tar tid før resultater oppnås. Desto viktigere er tverrfagligheten, synliggjøringen og troen på at det nytter, mener Monsbakken. Hun forteller at de som har vært engasjert i arbeidet med ernæring ved sykdom har satt søkelyset på betydningen av ernæringsbehandlingen gjennom mange år. Da Europarådet i 2002 belyste manglende fokus på pasientens ernæring under sykdom, og viste til stor forekomst av underernæring ved sykehus, tok norske helsemyndigheter opp tråden med blant annet retningslinjer for forebyggelse og behandling av underernæring. Sykehuset Innlandet utarbeidet og fikk sin overordnede ernæringsstrategi og handlingsplan godkjent i fjor. – Mye er gjort, og jeg ser at ernæringsarbeidet er blitt mer aktivt og tverrfaglig, men det er fortsatt en del arbeid som venter, mener Monsbakken. Mye er endret Monsbakken er takknemlig for å ha fått være med på en så stor faglig utvikling i årene som har gått. – Vi har i dag langt bedre kunnskap om ernæring og kan hjelpe pasienter bedre enn før, mener hun. Antall cøliakere øker og fedmepasienter får i dag tilpasset behandling. Det er også flere tilpassede produkter, økt tilgjengelighet og bedre merking av matvarer i dag. Et bredt utvalg næringsdrikker og sondeernæring for aktiv ernæringsbehandling er også tilgjengelig. – Form, innhold og produkter i kostveilederne er endret. Ord som «forbudt», «ikke tillatt» og «farlig» er noe vi ikke finner i dagens kostformidling, forteller hun. Side 33 si | magasinet 4/2015 Av: Janne Nevland Lang og tro tjeneste: Kristina Weisæth Monsbakken har tatt seg av ernæringen i sykehuset på Gjøvik i over 40 år. FORSKNING Hjelper forskerne med IT Det forskes mye rundt i divisjonene i Sykehuset Innlandet, og en del forskere trenger datahjelp til sine prosjekter. Det kan IT-forskerstøtte bistå med. Av: Kjetil Skotte – Vi har utviklet en tjeneste der vi bistår forskere med blant annet elektronisk datainnsamling til forskningsprosjektene, sikker lagring på ulike sikkerhetsnivåer og arkivering av dataene. Det forteller Birgit Hovde, IT-medarbeider i Forskningsavdelingen. Smarte løsninger IT-forskerstøtte ønsker å bistå forskere i Sykehuset Innlandet med alt som gjelder datateknologi, og kan dermed effektivisere og rasjonalisere hverdagen for forskerne. – Vi kan hjelpe med å finne gode, lettvinte og sikre IT-løsninger for forskningsprosjek- Gode hjelpere: IT-medarbeider Birgit Hovde og ansvarlig for forskerstøtte i Sykehuset Innlandet, Per Christian Jørgensen, bistår forskere med ulike IT-løsninger. Side 34 si | magasinet 4/2015 tene. Forskningsavdelingen har IT-verktøy for forskere som et av sine satsningsområder, og kan levere diverse programvare, tjenester og veiledning. Hvis vi ikke kan hjelpe foreslår vi alternativer eller henviser videre, sier Hovde. Hun forklarer at elektronisk datainnsamling skjer via web-skjemaer eller scoringsverktøy skreddersydd for det enkelte prosjektet. Datainnsamlingen kan gjøres anonymt, eller med koblingsnøkkel. – Helseforskningsdata skal som hovedregel oppbevares avidentifisert. Koblingsnøkkel gjør at du kan identifisere dataene. Koblingsnøkkel og forskningsdata skal oppbevares hver for seg etter bestemte regler. Dataene kan også kobles Oppdragsforskning: Studiesykepleierne gjør jobben Visste du at Sykehuset Innlandet har studiesykepleiere som utfører oppdragsforskning på vegne av legemiddelindustrien? mot andre registre. Lagringen skjer på ulike sikkerhetsnivåer og alt som kan spores med koblingsnøkkel lagres i SIKT, den nye plattformen i Sykehuset Innlandet, forteller hun. Av: Kjetil Skotte På Kongsvinger er det Elisabeth Werenskiold som har hatt denne jobben de siste sju årene. – Oppdragsforskning er kliniske studier utført på oppdrag for legemiddelindustrien. Kvalitetsregistre Hovde bistår også med oppretting av kvalitetsregistre, sammen med ansvarlig for forskerstøtte i Sykehuset Innlandet, Per Christian Jørgensen. – Vi oppfordrer klinikere til å ta kontakt med oss dersom de har et materiale som kan være egnet for forskning. Er materialet på papir, minnepinne, en gammel pc eller lignende, kan vi foreslå hvordan de kan få orden på materialet slik at det tilfredsstiller krav til sikker lagring og er i håndterbart format. Vi kan også bistå med opprettelse av kvalitetsregistre, som kan tilrettelegges slik at det kan forskes på senere, sier Hovde. Det dreier seg ofte om utprøving av nye legemidler. Dette gjøres med pasientenes informerte samtykke. Det er altså helt frivillig å delta, forteller hun. Klare prosedyrer Studiene følger en protokoll, som er en oppskrift på hvordan studien skal gjennomføres, hva som skal observeres og hvilke prøver som skal tas. Sykehusene får betalt for utprøvingen av medikamentene. Det er viktig for produsenten å få kunnskaper om effekt og bivirkninger av nye medisiner for å få dem godkjent. Honoraret dekker lønnen til studiesykepleierne, i tillegg til at avdelingen der studien utføres får en del til blant annet drift. Disse midlene kan brukes til videreutdanning eller kurs for helsepersonellet på avdelingen. – Pasientene må komme til kontroller der vi observerer effekt og eventuelle bivirkninger. Det tas blodprøver, blodtrykk og puls, og andre undersøkelser, som for eksempel EKG, forteller Werenskiold. Mange muligheter Datainnsamling kan også være filmer eller lydfiler i ulike formater. – Disse har forskerne ikke kunnet lagre på forskerserveren tidligere, men det har vi mulighet til nå. Data fra medisinsk-teknisk utstyr kan vi også håndtere. Dette blir høyaktuelt når omsorgsteknologien skal forskes på. Resultatene av forskningen kommer pasientene til gode, og derfor er det viktig at datamateriale som allerede finnes rundt om i divisjonene, kan gjøres tilgjengelig for så mange som mulig, sier Hovde. De samarbeider med interne aktører som forskningsmiljøet og de kliniske miljøene i Sykehuset Innlandet, samt avdeling for E-helse og IKT og Innolab. Eksterne samarbeidspartnere er Personvernombudet, Datatilsynet, Regional Etisk Komite, Oslo Universitetssykehus og høgskolene i Hedmark og Oppland. – Utfordringene er mange, men det er også mulighetene. Datainnsamling kan gjøres både mer lettvint og sikrere enn før, på elektroniske spørreskjema på pc, Mac, nettbrett og mobil. Vi hjelper til med import og eksport av data, sørger for sikker lagring og kan også hjelpe til med presentasjon av resultater i ulike visningsformater med farger, kurver eller annet, avslutter Birgit Hovde. Dokumenteres Det går mye tid til dokumentasjon. Dette skal gjøres i egne dataprogrammer, og det er ganske nitide greier, forteller Werenskiold. Blant annet skal alt dokumenteres på engelsk. Det er alltid en lege som er ansvarlig utprøver, men det er en studiesykepleier eller studiekoordinator som står for det meste av den praktiske gjennomføringen. – Jeg trives godt med jobben som studiesykepleier. Jeg treffer mange hyggelige mennesker og jeg liker å jobbe selvstendig. Den eneste ulempen er at det kan bli litt ensomt av og til, sier Elisabeth Werenskiold. Viktig jobb: Som studiesykepleier gjør Elisabeth Werenskiold en viktig jobb med å utføre kliniske studier på oppdrag for legemiddelindustrien. Side 35 si | magasinet 4/2015 Først på Hamar: Overlege Arnulf Kjos viser frem det nye operasjonsbordet, som kommuniserer trådløst med roboten i bakgrunnnen. Hamar: Verdens første robotoperasjonsbord Sykehuset Innlandet ble i februar landets første sykehus som tok i bruk den avanserte operasjonsroboten da Vinci Xi. De teknologiske mulighetene ble i sommer videreutviklet med et operasjonsbord hvor pasienten kan flyttes underveis i inngrepet. Av: Herman Stadshaug Flere inngrep med robotkirurgi og tradisjonell kikkhullskirurgi innebærer at pasientens liggestilling må endres underveis for at kirurgen skal få god tilgang til alle organer. Det nye operasjonsbordet kommuniserer trådløst med roboten og gjør slike forflytninger enklere og mindre belastende for pasienten. Synkronisert Operasjonsbordet er synkronisert med robotens bevegelser. Det gjør at instrumentene følger pasienten når liggestillingen endres. Nyvinningen legger til rette for bedre og raskere operasjoner. – Vi kan nå bevege pasienten mens roboten er tilkoblet, slik at vi kan utføre omfattende operasjoner uten å koble fra instrumentene eller påføre pasienten unødige belastninger, sier overlege Arnulf Kjos. Første operasjon Sykehuset Innlandet Hamar ble 22. juni verdens første sykehus som tok utstyret i bruk, da sykehuset utførte et prostatainngrep ved hjelp av den nye teknologien. Operasjonsbordet brukes nå ved alle robotoperasjoner i Sykehuset Innlandet. Internasjonale leverandører har brukt flere år på å utvikle Side 36 si | magasinet 4/2015 et operasjonsbord som kommuniserer med robot. Når nyvinningen nå er lansert, er det ventet at flere sykehus som driver robotassistert laparoskopi, eller kikkhullskirurgi ved hjelp av operasjonsrobot, vil ta teknologien i bruk. Fordeler for flere fagområder Det er i dag ti norske sykehus som benytter robotteknologi til urologiske inngrep. Tre av disse benytter robotassistert laparoskopi også til behandling av tykktarm- og endetarmskreft. Sykehuset Innlandet benytter i tillegg operasjonsrobot til enkelte gynekologiske inngrep. Alle fagområdene som opererer med robot har nå kommet i gang med det bevegelige operasjonsbordet, og erfaringene er gode. – Det gir fordeler ved flere typer inngrep og særlig ved gastrokirurgiske inngrep, som tykktarm- og endetarmsoperasjoner, der det er viktig at vi kommer til flere områder av buken. Nå er vi fleksible i tre dimensjoner, sier Kjos, som ser dette som en betydelig videreutvikling av robotkirurgien. – Dette realiserer operasjonsrobotens muligheter og gir oss et enda bedre instrument til å gi pasientene et godt behandlingsopplegg, sier han. Arbeidet i gang: Nye strålemaskiner snart på plass Nylig startet installasjonen av den ene av to nye strålemaskiner ved Strålenheten på Gjøvik. Det var startskuddet for en prosess som etter planen avsluttes med at strålemaskin nummer to installeres i midten av februar. – En møysommelig prosess som inkluderer mange og som gir oss nye muligheter, sier sjefsfysiker ved Stråleenheten, Bengt Erik Johansson. Grunnarbeidene ble gjort allerede i sommer, da lokalene ble satt i stand til å kunne ta imot de nye strålemaskinene. Betongarbeid ble utført for å forsterke lokalene, da det er svært tunge maskiner som skal installeres. Driften opprettholdes Strålemaskinene, eller lineærakseleratorene, av typen Versa HD er levert av det svenske selskapet Elekta. Elekta vant anbudskonkurransen mot det amerikanske Varian. Det er i dag bare to leverandører av denne type maskiner, og det er absolutt «siste skrik» som nå skal installeres på Gjøvik. – Gjøvik vil nå bli nevnt blant byer som Tokyo, New York og London som har disse maskinene, sier Johansson. Driften av stråleenheten skal holdes i gang samtidig som de bygger om og setter inn de nye strålemaskinene. – Vårt mål er at alt skal gå som normalt uten driftsavbrudd. Det krever god planlegging og det har vi vært i gang med lenge, sier Johansson. Etter installasjonen vil det bli gitt opplæring til de ansatte som skal betjene maskinene. Av: Torvild Sveen Individuell behandling – Det er tunge maskiner som skal på plass. Det skal være et trygt rom å jobbe i, og det skal ikke slippe stråling ut av rommet. Derfor er det etablert 2,5 meter tykke betongvegger, forteller Johansson. Alt utstyr skal også være tilpasset den enkelte pasient. – Da handler det til slutt om nøyaktighet ned på submillimetere. Vi har kjøpt inn programvare som «snakker» sammen med de nye strålemaskinene, og gir god arbeidsflyt, sier Johansson. Ved å ta en CT av pasienten finner de ut hvordan strålefeltet skal plasseres, og dosefordelingen i og rundt svulsten blir synlig etter en avansert bearbeidelse i datamaskinen. Dette danner så grunnlaget for hvilken type stråling som skal brukes med ulik energi. Kontraktssummen på leveransen av strålemaskinene er i overkant av 50 millioner kroner. Moderne: En av to nye moderne strålemaskiner er snart på plass på Gjøvik. (Foto: Produsent/Elekta) Side 37 si | magasinet 4/2015 Fagdag om spiseforstyrrelser: Samarbeid på tvers Pasienter med spiseforstyrrelser trenger bedre samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og enhet for spiseforstyrrelser ved DPS Gjøvik. Fagdagen i juni samlet flere til felles oppdatering og faglig påfyll. Av: Torvild Sveen Samarbeidet mellom førstelinjetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten om de dårligste pasientene med spiseforstyrrelser er svært viktig. Stein Frostad, seksjonsoverlege ved seksjon for spiseforstyrrelser ved Klinikk for psykosomatisk medisin ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen var hyret inn til fagdagen, der om lag 80 ansatte fra Sykehuset Innlandet, kommunehelsetjenesten og barnevernet i Oppland og Hedmark deltok. Vil tette glippene Frostad samarbeider gjerne mer på tvers av helseregionene for å få på plass et bedre opplegg for pasienter med spiseforstyrrelser. – Vi ser at det oppstår glipper i samarbeidet om pasienter mellom de to behandlingslinjene. Ved at vi møtes og snakker om ulike behandlingsmodeller får vi bedre forståelse og kompetanse for både diagnostikk og behandling, sa Frostad som er en av landets fremste på området. Leder for enhet for spiseforstyrrelser ved Distriktpsykiatrisk senter på Gjøvik, Brit Ellingsen Napstad, sier det også i poliklinikkene kan oppstå utfordringer, fordi de ikke har god nok kompetanse til oppfølging av pasientgruppen. Ønsker tettere samarbeid: Leder for enhet for spiseforstyrrelser ved Distriktpsykiatrisk senter på Gjøvik, Brit Ellingsen Napstad, psykologspesialist ved enheten på Gjøvik, Sandra Jerstad, og seksjonsoverlege ved seksjon for spiseforstyrrelser ved Klinikk for psykosomatisk medisin ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen, Stein Frostad, vektlegger alle at mer samarbeid på tvers må til for å sikre pasienter med spiseforstyrrelser et godt tilbud. Side 38 si | magasinet 4/2015 Flere behandles Ellingsen Napstad forteller at de i løpet av fjoråret hadde om lag 30 pasienter til behandling. Etter at enheten utvidet til ti døgnplasser, ser de nå en økning i antall pasienter. De som legges inn er til behandling i alt fra fire uker til et halvt år. Dette er hovedsakelig unge pasienter i 20-årsalderen. – De fleste med spiseforstyrrelse har lett til moderat alvorlig sykdom og kan behandles i BUP eller DPS. Overfor disse kan en foreta en somatisk utredning i samarbeid med fastlegene, sier Frostad. Fastlegene trekkes fram som en viktig gruppe å ha godt samarbeid med. – Fastlegene kommer relativt sjelden i kontakt med pasienter med spiseforstyrrelser, og da er det viktig at de har kompetanse til å avdekke tilfellene. Psykologspesialist Sandra Jerstad ved enheten på Gjøvik sier det er store mørketall innenfor denne diagnosen, og spesielt når det gjelder gutter og menn. – Fordi de ikke blir fanget opp like ofte som jenter, kommer gutter ofte seinere til behandling, og er dermed også sykere, sier Frostad. På rett vei Ellingsen Napstad forteller at enheten for spiseforstyrrelser på Gjøvik har vært gjennom en krevende omlegging, men understreker at de nå har et godt samarbeid med vårt sykehus på Gjøvik, sier Ellingsen Napstad, som forteller at de henter inspirasjon i Stein Frostads foredrag. – Nettverk er viktig og samarbeid på tvers av helseregionene er helt nødvendig. I løpet av de siste ti årene har det skjedd utrolig mye. Vi representerer i dag en svært spesialisert post, og da kan man også få følelsen av å stå alene. Vi har nå skissert en veg videre for hvordan vi skal bli enda bedre kjent og at kommunene i sterkere grad skal kunne bruke oss. Vi er ikke bare til for pasientene mens de er hos oss, vi er like opptatt av å kunne komme med gode råd og veiledning til kommunene som skal følge opp pasientene, sier hun. Veien videre Innlandet trenger sykehusinvesteringer Spørsmål om framtidig sykehusstruktur har nok en gang vært tema i valgkampen. Ulike lokale løsninger har blitt fremmet, og prosjektdirektøren har flere ganger minnet om premissene. – Alle modeller krever investeringsmidler, sier prosjektdirektør i Sykehuset Innlandet, Roger Jenssen. Sykehuset Innlandet utreder ulike modeller for framtidens sykehusstruktur. Alle framtidige løsninger forutsetter en eller annen form for bygningsmessig utvikling, enten i form av nybygg eller videreutvikling av eksisterende sykehus. – Uansett hvilken modell som blir valgt, er Sykehuset Innlandet avhengig av å få tilgang til investeringsmidler i Helse Sør-Øst, sier Jenssen. Vil forsere strukturutvalget Administrerende direktør Morten Lang-Ree vil forsere valget av framtidig sykehusstruktur. Sykehuset Innlandet utreder modeller med ett, to og tre sykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å opprettholde dagens struktur. Lang-Ree ønsker en tidlig avklaring av strukturspørsmålet og har gitt styret innspill om at valg av framtidig modell bør gjøres i prosessens idéfase. Det er tidligere enn planlagt. Han ser også mulighet for at modellen som velges kan forene flere interesser. – Modellene må ikke sees på som vidt forskjellige veivalg. Vi skal finne en løsning som både er faglig og økonomisk bærekraftig, og politisk akseptabel i Innlandssamfunnet, sier Lang-Ree. Felles interesser Mer enn 200 nyhetsoppslag fra midten av juni til midten av august vitner om et stort engasjement i spørsmålet om framtidig sykehusstruktur. Investeringsutsikter var tema i valgkampen flere steder, og det kom flere lokale løsningsforslag. – I enkelte aviser ble det skapt inntrykk av at noen modeller kunne realiseres uten investeringsmidler. Vi har et ansvar for å gjøre forutsetningene kjent, sier Jenssen. I august skrev han en kronikk i avisene i Innlandet, der han minnet om sentrale premisser for sykehusutviklingen. Her pekte han på tilgangen til investeringsmidler som en felles betingelse for alle løsningsforslag. Uansett hvilken løsning som velges, vil pasienter i 2040 ha behov for en behandling som krever at det er gjort betydelige investeringer i bygninger og medisinsk-teknisk utstyr, skrev Jenssen i kronikken. – Det er flere felles interesser i dette arbeidet, sier Jenssen. Investeringsmidler: Prosjektdirektør Roger Jensen understreker at Sykehuset Innlandet er avhengig av investeringsmidler uansett hvilken sykehusstruktur som velges for framtiden. Side 39 si | magasinet 3/2015 4/2015 Av: Herman Stadshaug Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal Sammen om mestring «Sammen om mestring» er tittelen på en veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Med lokalt menes både arbeidet i kommunene og arbeidet ved de distriktspsykiatriske sentrene. Veilederen ble utgitt av Helsedirektoratet i april 2014. Jeg var så heldig at jeg fikk være med å utarbeide veilederen, som en av to brukermedvirkere i en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Av: Tone Meisdalen Tone Meisdalen er representant i Brukerutvalget. Departementet ønsker at veilederen blant annet skal bidra til å nå målene i Samhandlingsreformen. I veilederen legges det særlig vekt på at: – Tjenestene skal utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. – Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. – Psykisk helse og rus ses i sammenheng. Veilederen er tydelig på at det er brukeren som skal være i sentrum. På individnivå betyr dette at brukeren skal lyttes til, og ikke minst tas på alvor. På systemnivå betyr det at bruker- og pasientorganisasjonene skal være med både å utforme og evaluere tjenestene. Samhandling «Sammen om» begrepet betyr at det skal være en samhandling mellom tjenestenivåene, mellom tjenestene og den enkelte bruker. Målet er å oppnå større mestring i hverdagen. Alle kan mestre mer, ingen mestrer alt. Dette bidrar til større livskvalitet for den enkelte. Mange brukere har sammensatte lidelser, som både rus og psykiatri, men det gjelder ikke alle. Denne gruppa har til nå blitt kasteballer i systemet, fra rusbehandling til behandling i psykiatriske institusjoner. For noen år siden kom det «Gjennom nye og reviderte lovverk, understrekes tydeligere enn før at brukere og pasienter skal sees og høres, både på system- og individnivå.» Side 40 si | magasinet 4/2015 en nasjonal retningslinje for denne brukergruppen, ROP-brukere. Det er brukere som har både rusproblemer og psykisk lidelse. Denne retningslinjen må sees i sammenheng med veilederen. Hvordan lytte til brukeren? Det er flere metoder som kan benyttes for å lytte til brukerne. Vi har blant annet et godt verktøy som dessverre benyttes for lite. Verktøyet IP, altså individuell plan, har vært i bruk i mange år. Det er brukeren som bestemmer om det skal utarbeides IP og brukeren skal også være med på utformingen. IP skal brukes av alle med langvarige og sammensatte lidelser. Det er kommunene som har ansvaret for å sette i gang arbeidet med IP. Helse Sør-Øst har gitt sine helseforetak beskjed om å påse at brukere som trenger IP, har det. Jeg hører imidlertid ofte at det hevdes at brukeren ikke vil ha IP. Men vet brukeren hva IP er? Det må bli slik at helsepersonell og andre som kommer i kontakt med brukere som trenger IP, gir så god informasjon om dette at brukerne forstår verdien. En IP er en plan, og hvordan kan vi jobbe systematisk uten å ha en plan for arbeidet? Utfordringen er at ingenting i planen er bindende for tjenesteapparatet og at de som møter i ansvarsgruppa ikke har myndighet til å bestemme noe. Flere brukerorganisasjoner jobber med å få til en endring på dette området. Til slutt ønsker jeg å rose flere av Sykehuset Innlandets DPS’er som har satt veilederen på sakskartet gjennom dialogseminarer med blant andre kommuner og samarbeidspartnere.
© Copyright 2024