Internasjonalisering for kvalitet gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement, SIU rapport Internasjonalisering i skolen 2011: Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring, SIU rapport 03/2011 2012: Rapport om hvordan lærere og skoleledere forstår og praktiserer internasjonalisering hjemme. SIU rapport 01/2012 2015: Kartlegging av internasjonalisering i grunnskolen. SIU rapportserie 02/2015 2 Hovudtrekk frå rapportane • Mykje internasjonal aktivitet og engasjement i opplæringa, også utanfor nasjonale og internasjonale samarbeidsprogram • Det er store forskjellar i aktivitet og tilnærming mellom skolar, skolenivå, mellom kommunar, fylke og landsdelar. • Skoleleiarar og lærarar er opptatt av ulike sider ved internasjonalisering; språk, kultur, solidaritet, globalt ansvar, kunnskapsdeling m.m. 3 Kartlegging av skoleeigars engasjement, SIU rapport Internasjonalisering i skolen (2010) • Internasjonalisering meir formalisert i fylkeskommunen • 16 av 17 fylker hevdar å ha ein strategi for internasjonalisering av utdanning • • Tilsvarande hevdar 13 pst av kommunane at dei har ein strategi Fylkeskommunen er kjent med dei fleste samarbeidsprogram, spesielt med Leonardo (fag- og yrkesopplæring) • Avgrensa kjennskap til program på kommunenivå, med unntak av Comenius (skole) 4 SIUs rapportserie 03/2011: Grunnar for arbeid med internasjonalisering (vg) Fig 40: Årsaker til at skolen jobber med internasjonalisering (prosent) Styrke elevenes internasjonale bevissthet 89.3 % Øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever 82.2 % Bidra til utvikling av skolen 32.0 % 1.5 % 60.4 % Styrke det internasjonale perspektivet i læreplanen Veldig viktig 24.9 % 66.5 % Styrke kvaliteten på utdanningen generelt Bidra til å utdanne framtidig arbeidskraft for kommunens eksportrettede industri 17.8 % 75.1 % Styrke språkfagene Styrke skolenes arbeid med en flerkulturell elevgruppe 10.7 % 58.4 % 36.0 % 33.5 % Litt viktig 49.2 % 39.1 % 37.1 % 2.5 % 41.1 % 0.5 % 14.7 % 27.4 % Ikke viktig 5 SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av internasjonalisering i vidaregåande opplæring Fig 23: Internasjonalisering utenfor program (prosent) 6 SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av internasjonalisering i vidaregåande opplæring Fig 43: Skolenes utbytte av internasjonalisering 7 SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av internasjonalisering i vidaregåande opplæring Fig 46: Lærerens utbytte av internasjonalisering 15.7 % Deltagelse styrker lærernes kompetanse 84.3 % Deltagelse gir lærerne økt faglig repertoar 81.7 % 17.3 % Deltagelse styrker lærernes motivasjon 80.7 % 19.3 % Deltakelse øker lærernes metodiske repertoar Deltagelse gir bedre samarbeid internt på skolen Mest enig 45.2 % 40.6 % 52.3 % 55.3 % Verken enig eller uenig Mest uenig 8 SIUs rapportserie 03/2011: Kartlegging av internasjonalisering i vidaregåande opplæring Fig 49: Elevens utbytte av internasjonalisering Internasjonalisering styrker elevenes motivasjon Internasjonalisering styrker elevenes læring Internasjonalisering styrker elevenes sosiale miljø Mest enig 89.8 % 85.8 % 80.2 % Verken enig eller uenig 9.6 % 13.2 % 19.8 % Mest uenig 9 SIU rapportserie 02/2015: Kartlegging av internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i skolen – politikk, planer og strategier Skoleeier(kommunal eller privat eier) har nedfelt mål for internasjonalisering av utdanning i sine strategidokumenter 2 Skoleeier (kommunal eller privat eier) er en pådriver for internasjonalisering i grunnskolen 2,1 Internasjonalisering er en del av skolens strategier og planer 2,5 Internasjonalisering er et prioritert område ved din skole 2,6 Lærerne ved din skole er kjent med målene for internasjonalisering 2,7 Ledelsen ved din skole er kjent med målene for internasjonalisering 3,1 0 1 2 3 4 5 Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5» 10 SIU rapportserie 02/2015: Kartlegging av internasjonalisering i grunnskolen Utbytte og omkostninger ved internasjonalt arbeid Internasjonalisering er arbeids- og ressurskrevende 3,8 Internasjonalisering tar fokuset vekk fra skolens primæroppgaver 2,1 Internasjonalisering er positivt for skolens omdømme 4 Internasjonalisering har en samlet positiv effekt på skolens sosiale miljø 3,9 Internasjonalisering har en samlet positiv effekt på skolens faglige tilbud 3,8 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5» 11 Elevane sitt utbytte av internasjonalisering Internasjonalisering styrker elevenes sosiale miljø 3,6 Internasjonalisering styrker elevenes motivasjon for skolearbeid 3,5 Internasjonalisering styrker elevenes læring 3,8 0 1 2 3 4 5 Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5» 12 Tildeling Erasmus+ 2014 13 Erasmus+ tildelinger 2015 (eksl. høyere utdanning), fordelt på fylke og befolkningstall Aust-Agder 25,4 Sør-Trøndelag 25,0 Oppland 22,3 Nord-Trøndelag 20,4 Møre og Romsdal 16,1 Sogn og Fjordane 15,5 Hordaland 14,6 Vestfold 14,6 Troms 14,5 Nordland 14,2 Rogaland 14,1 Akershus NOK / Capita 11,6 Buskerud 10,8 Hedmark 8,9 Oslo 8,8 Telemark 2,3 Vest-Agder 0,8 Østfold 0,1 Finnmark 0 0 5 10 15 20 25 30 Kilde: SIU LLP og E+ tildeling 2011-2015 - gjennomsnitt NOK/capita Nord-Trøndelag 27,48 Sør-Trøndelag 19,82 Sogn og Fjordane 16,31 Nordland 15,78 Oppland 15,20 Aust-Agder 13,88 Vestfold 13,62 Møre og Romsdal 12,67 Hordaland 12,61 Rogaland 12,41 Akershus 9,97 Hedmark 9,96 Oslo 8,21 Finnmark 7,21 Troms 6,95 Vest-Agder 5,42 Buskerud 5,04 Telemark 1,86 Østfold 1,81 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Kilde: SIU Jeg tror at en kommune som velger å satse på internasjonalisering gjør seg mer attraktiv Marthe Leinstad Bakken, KS Nord-Trøndelag Internasjonalisering må være systematisk og må passe inn i det daglige virke Anne Kari Thorsrud, utviklingssjef ,Ringsaker kommune Internasjonalisering er ein naturleg del av skolen vår no, og akkurat det er eit resultat av satsing over tid. Kristin S. Råsberg, avdelingsleiar, Høyanger vgs 16 17
© Copyright 2024