Skoleguiden 2015/2016 ()

SAMMENDRAG
Skoleguiden er en samling av mye informasjon
fra skolen til deg som foresatt.
Finnsnes barneskole
Et godt sted å være, et godt sted å lære
SKOLEGUIDE
Finnsnes barneskole 2015 - 2016
Telefonnummer FIBA: 778 71640
Epost: finnsnes.barneskole@lenvik.kommune.no
Velkommen til Finnsnes barneskole.............................................................................................................. 2
Om skolen ...................................................................................................................................................... 3
Skoleskyss .................................................................................................................................................. 3
Skolerute for Finnsnes barneskole 2015/16 ............................................................................................. 4
SKOLEDAGENS ORGANISERING ................................................................................................................. 5
Fag – og timefordeling Finnsnes barneskole 2015 - 2016 ......................................................................... 5
Samarbeidsrutiner mellom skole og hjem ................................................................................................ 6
Visjon Lenvik-skolen ...................................................................................................................................... 8
Utviklingsplan for Finnsnes barneskole ..................................................................................................... 8
SKU – Skolebasert kompetanseutvikling. .................................................................................................. 8
Solid grunnmur .......................................................................................................................................... 9
Styrking av nærvær i Lenvik kommune ..................................................................................................... 9
Skole- hjemsamarbeid ............................................................................................................................. 10
Samarbeidsutvalget ..................................................................................................................................... 11
Skolemiljøutvalg .......................................................................................................................................... 11
Skolehelsetjenesten .................................................................................................................................... 12
Pedagogisk-psykologisk tjeneste ................................................................................................................. 13
BUP Silsand, poliklinikk for barn .................................................................................................................. 14
Lenvik barneverntjeneste ............................................................................................................................ 15
Rutiner når en elev får problemer............................................................................................................... 15
Antimobberarbeid ....................................................................................................................................... 16
Skolens hjelpemidler for et godt og trygt skolemiljø. ............................................................................. 16
Skolens miljøteam ................................................................................................................................... 17
Lenvik kommunes beredskapsteam mot mobbing. ................................................................................ 17
Inspeksjonsplan for Finnsnes barneskole................................................................................................ 18
Ordensreglement for Finnsnes barneskole ............................................................................................. 21
Trivselsregler på Finnsnes barneskole..................................................................................................... 23
Gode vaner .............................................................................................................................................. 24
Skolebuss ................................................................................................................................................. 25
1
Velkommen til Finnsnes barneskole
Velkommen til et nytt skoleår og til skolen vår.
Et spesielt velkommen til dere som er nye elever og foreldre ved Finnsnes barneskole. Håper at vi også
dette skoleåret kan ha et positivt, nært og godt samarbeid, til beste for deres barn og våre elever.
Sammen skal vi gjøre Finnsnes barneskole til et godt sted å være og et godt sted å lære. Dersom vi alle
løfter i flokk, vil vi gi hver enkelt elev et løft.
Denne sommeren er skolegården betydelig oppgradert med nye lekeapparater og oppfriskning av de
eksisterende. Alt dette er gjort på dugnad av foreldrene! Tusen takk for god innsats og organisering fra
foreldrene og SU
Sammen er vi sterke.
Denne skoleguiden vil gi dere informasjon om de fleste ting vedrørende Finnsnes barneskole som
organisasjon. Skulle det være noe du ikke finner, eller noe du lurer på, så ta kontakt med skolen. ”Det er
ingen dumme spørsmål!?”
Med ønske om et positivt, trivelig og faglig utviklende skoleår.
Med vennlig hilsen
Espen Hay
rektor
2
Om skolen
Finnsnes barneskole er den eneste barneskolen i Finnsnes sentrum. Skolen ligger i det naturskjønne
området i øvre del av byen. Skolen har omlag 400 elever, av disse har ca. 15 % flerspråklig bakgrunn.
Elever som nylig er kommet til Norge går i en egen innføringsklasse. Her går de fram til de behersker det
norske språket vårt tilfredsstillende.
Skolen har to til tre klasser per trinn.
Skolens ansatte har kontor i andre etasje. Hvert klassetrinn har eget kontor/arbeidsrom. Det jobber
rundt 55 personer på skolen, i tillegg kommer teknisk personale.
Skolen har flotte uteområder med lekeapparater, ballbinge, skileikanlegg, hinderløype, ballbane og
mulighet for skøytebane. I tillegg brukes skolens område som startpunkt for gåturer til Varden,
eller skiturer langs lysløypa inn mot alpinbakken. I år er skolegården ytterligere oppgradert som følge av
foreldreinnsats.
Skolesekker
Alle førsteklassinger får skolesekk utstyrt med refleks. Sekkene er godt synlige i trafikkbildet, og viser et
det er unger som ferdes i trafikken. Det skal medvirke til at bilister og andre trafikanter skal vise større
aktsomhet i trafikken. Skolesekkene skal også brukes i 2. klasse.
Skoleskyss
Alle 1. klassinger får gratis skoleskyss dersom de har mer enn 2 kilometer til skolen. Elever i 2. – 7. trinn
får gratis skoleskyss dersom de har 4 kilometer eller lengre skolevei. Dette er i henhold til
skoleskyssreglement for Troms av 1.8.2014. Unntaket er dersom de må passere Kleivatoppen.
Kleivatoppen er av kommunestyret definert som et trafikkfarlig område.
Noen elever ved Finnsnes barneskole kan få innvilget skolebuss på grunn av særlig farlig eller vanskelig
skolevei, selv om de bor innenfor skyssgrensene. Dette i henhold til § 2.2.2 i skyssreglementet for Troms.
Denne skal vurderes individuelt for hver enkelt elev og fastsettes gjennom enkeltvedtak. For noen av
disse elevene kan skyssretten være begrenset til vinterskyss.
Elever som bor innenfor skyssgrensene og får innvilget skoleskyss, må søke hvert skoleår for å skyssrett.
Alle elever som får innvilget skoleskyss, får busskort, og kortet må de ta vare på fra år til år. Nytt kort
koster kr 50.
Skolemelk
Skolen har melkeordning i skole og SFO, det tilbys lettmelk, ekstra lettmelk og Tine ekstra lett melk med
smak av kakao. I tillegg tilbys eple- og appelsinjuice. Foreldrene bestiller melk via skolemelk.no. For barn
i SFO-ordningen tilbys melk og juice etter behov.
Klær og sko
Merking av klær og sko er nødvendig og viktig. Likeså er det viktig å ha tilsyn med klær som sendes på
skolen. Elevene må sette fra seg utesko og henge fra seg utetøy i korridorene. Elevene oppfordres til å
3
bruke innesko. Kontaktlærer har ansvar for å orientere elevene/heimen om dette. Av erfaring ser vi at
klær glemmes på skolen, samtidig som mange ikke legger merke til det, slik at klærne blir liggende på
skolen. Uavhentet tøy leveres til loppemarked eller kastes.
Adresseendring
Det er særdeles viktig å holde skolen oppdatert på både adresser og telefonnummer. Det gjelder spesielt
når det er endringer i barnets bo- og ansvarsforhold.
Skolerute for Finnsnes barneskole 2015/16
Måned
August
September
Oktober
November
Desember
Fridager
Skolestart tirsdag 18.8.
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Skolestart etter juleferien mandag 4.1.
Vinterferie mandag 22.2. t.o.m. fredag 26.2.
Påskeferie mandag 21.3. – mandag 28.3.
Høstferie 1.10 og 2.10
Skolefri 19.11 og 20.11.
Siste skoledag før jul er fredag 18.12.
Fridag fredag 6.5.
Siste skoledag fredag 17.6.
Antall skoledager
10
22
20
19
14
20
16
17
21
18
14
Antall skoledager i skoleåret: 190
4
SKOLEDAGENS ORGANISERING
Småtrinnet
Når
08:45
08:45 – 10:15
10:15 – 11:00
11:00 – 12:30
12:30 – 12:45
12:45 – 14:15
Mellomtrinnet
Hva
Når
Hva
Skolestart
08:45
Skolestart
økt
08:45 – 10:15
økt
Spisetid og utetid
10:15 – 10:25
Pause
økt
10:25 – 11:25
økt
Pause
11:25 – 12:05
Spisetid og utetid
økt
12:05 – 13:05
økt
13:05 – 13:15
Pause
13:15 – 14:15
økt
2. klassetrinn avslutter etter 2. økt hver 3. torsdag. 3-4 klassetrinn avslutter etter 2. time hver 3. onsdag.
Dette gjelder ukene: 36, 39, 42, 45, 48, 51, 3, 6, 10, 14, 17, 20 og 23
 1. skolebuss går fra skolen kl 12.45 (ikke mandag og tirsdag)
 2. skolebuss går fra skolen kl 14.30
 Her er det et forbehold om endringer. Ordningen evalueres 10. september 2015.
Endringer vil bli lagt ut på Fronter, FIBA-nytt og på arbeidsplaner.
 Viser ellers til bussrutene som ligger på tromskortet.no
Fag – og timefordeling Finnsnes barneskole 2015 - 2016
BARNETRINNET
SUM
FAG
1.kl
2.kl
3.kl
4.kl
5.kl
6.kl
7.kl
uketimer
KRLE
1,5
2
1
1,5
2
1
2
11
Norsk
7
6,5
6,5
4,5
4
4
4
36,5
Matematikk
3
4
4
4
3,5
3
3
24,5
Naturfag
1
1
1
1
2
1
2
9
Engelsk
0,5
0,5
1
2
2
2
2
10
Samfunnsfag
1
1
1
1
2
2
2
10
Kunst- og håndverk
2
2
1,5
1
2
2
2
12,5
Musikk
1
1
1
1
1
1
1
7
Mat og helse
Kroppsøving
1
1
1
2
2
2
2,5
Fysisk aktivitet
SUM
18
19
19
19
21
3
2
2
12,5
1
1
2
21
21
138
5
Samarbeidsrutiner mellom skole og hjem
Foreldreansvar
Når foreldrene har vært gift, har begge foreldrene foreldreansvar. Ut over dette har mor automatisk
foreldreansvar. Far kan få foreldreansvar ved at det krysses av på et skjema på fødehjemmet. Dette kan
også gjøres i ettertid, men da må mor gi sitt samtykke til dette. Folkeregisteret skal ha melding for at
avtalen skal være gyldig. Den som har foreldreansvar, skal ha ansvaret for oppdragelsen, bestemme hvor
barnet skal bo, valg av skole og barnehage o.l.
Opplysninger fra skolen
Når begge foreldrene har foreldreansvar, kan de kreve å få de samme opplysninger/innkallinger til møter
og arrangementer. Om foreldrene avtaler annen løsning, er det greit.
Om bare en av foreldrene har foreldreansvar, kan ikke den andre kreve å bli innkalt til konferansetimer
og møter. Men, den som ikke har foreldreansvaret har rett til opplysninger om barnet fra skolen, om
hun/han ber om det.
Taushetsplikt
Ny samboer/ektefelle til elevens foreldre har ingen formell foreldrerolle eller foreldreansvar overfor
barnet. Dermed har vedkommende heller ikke noen automatisk rett til informasjon om barnet. Ved
samlivsbrudd har som oftest foreldrene til barnet delt foreldreansvar. Skolen kan ikke gi taushetsbelagt
informasjon til ny samboer/ektefelle med mindre det foreligger samtykke fra en som har foreldreansvar.
Det er tilstrekkelig at den av foreldrene som bor fast sammen med barnet, bostedsforelderen, samtykker
i at ny ektefelle/samboer deltar i foreldresamtaler eller får tilgang til taushetsbelagt informasjon.
Utviklingssamtaler
Foreldrene har rett til to utviklingssamtaler i løpet av skoleåret. Hver av foreldrene kan ikke kreve å få to
samtaler, hvis de ikke ønsker å møte sammen. Da må de eventuelt møte på en samtale hver.
Dessverre opplever vi at foreldre glemmer å møte til utviklingssamtaler. I respekt for den lærer som
stiller forberedt til møtet, henstilles det til å møte opp i god tid. Om en blir forhindret i å møte, må en
melde forfall til samtalen. Hvis foreldrene er blitt innkalt to ganger, og fortsatt ikke har møtt opp sendes
det en skriftlig vurdering.
Søknad om skolefri / permisjon for elever
I følge Opplæringslovens § 2-11 kan kommunen / skolen gi permisjon i inntil 10 skoledager
sammenhengende. Når foreldrene/foresatte ønsker å ta barnet ut av skolen for en sammenhengende
periode mer enn 14 dager, er det å anse som privat hjemmeundervisning, jfr. § 2-13 i Opplæringsloven.
Eleven blir da utskrevet av skolen, og foreldrene/foresatte har da i denne perioden det hele og fulle
ansvar for opplæringen. Kommunen, ved rektor, har da tilsyn med den private hjemmeundervisningen
jfr. § 14-2 i Opplæringsloven. Den opplæringen eleven mister ved permisjonen, har ikke eleven rett til å
få erstattet senere. Arbeidsplanen legges på Fronter, slik at foreldrene og eleven kan benytte denne til
hjemmeundervisningen. Alle søknader om skolefri må være underskrevet av begge foreldrene. Skjema
for søknad om permisjon/utskrivelse fra skolen ligger på Fronter, Fiba informerer.
6
Varsling til skolen ved fravær
Når en elev blir syk og blir borte fra skolen, så må skolen varsles på morgenen før skolen starter.
Foresatte kan sende sms eller e-post til kontaktlærer eller ringe til kontoret og gi beskjed om fraværet.
Skolen har ansvaret for eleven på skoleveien til og fra skolen, og på skolen. Derfor må skolen vite om
eleven er hjemme fordi han eller hun er syk. Skolen har egen handbok for handtering av skolefravær som
er felles for hele Lenvik kommune, Håndbok for håndtering av skolefravær.
Fritak fra opplæring i KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk)
Elever skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak der deler av undervisningen som de ut fra egen
religion eller livssyn opplever som utøving av en annen religion eller livssyn eller som støtende eller
krenkende. Meldingen må ikke grunngis. Det kan likevel ikke kreves fritak fra kunnskapsinnholdet i
læreplanen. Ved melding om fritak, skal elevene ha tilpasset opplæring innen læreplanen
(Opplæringsloven § 2-3a).
Skolegudstjenester
Skolen kan arrangere skolegudstjenester som en del av sin generelle kultur – og tradisjonsformidling.
Gudstjenestene skjer i samarbeid og forståelse med foreldrene. Det er mulig å søke om fritak, og de
elever som skriftlig melder fritak, får alternativt tilbud på skolen.
Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven
kan oppleve trygghet og trivsel. Dersom tilsatte ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir
utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest varsle skoleledelsen
eller seg selv gripe inn dersom det er mulig eller nødvendig. (Opplæringsloven § 9a-3). Fra høsten 2015
har skolen et eget Miljøteam. Dette teamet består av sosiallærer, en barnevernspedagog, en vernepleier
og en representant fra ledelsen. Teamet skal jobbe forebyggende og oppsøkende i forhold til elevenes
psykososiale miljø, samt at de skal bidra ved akutte situasjoner.
7
Visjon Lenvik-skolen
Visjonen for skolene i Lenvik er som følgende. Hvordan den enkelte skole i kommunen jobber for å
ivareta arbeidet for å innfri visjonen, vil være forskjellig fra skole til skole i kommunen.
Lenvikskolen



Gir et likeverdig og tilrettelagt opplæringstilbud til alle der læring er basert på elevaktivitet.
Samarbeider med elever og foreldre om elevens læringsprosesser.
Er en inspirerende arbeidsplass og stimulerer til utvikling og vekst for alle.
Utviklingsmål





Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringsutbytte i skolen. Økt
kvalitet i møtet mellom lærer og elev.
Skolen skal ha gode redskaper for vurderinger og dokumentasjon. En god skole må ha fokus på
hva som oppnås både når det gjelder eget arbeid – og elevenes læringsresultater.
Videreutvikle elevenes læringsmiljø:
- Gjennom tilpasset opplæring
- Ved å utarbeide planer for utvikling av positiv atferd og sosiale ferdigheter
- Iverksette, følge opp og justere planene i forhold til forventede resultater og behov.
Legge til rette for et godt læringsmiljø.
Alle lærerne skal ha tilgang til egen PC.
Disse målene vil være en rettesnor for oss i det videre arbeidet med å utvikle en god skole.
Utviklingsplan for Finnsnes barneskole
UTVIKLINGSMÅL:
Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringsutbytte i skolen. Økt kvalitet i
møtet mellom lærer og elever.
Arbeid som er i gang, og som vi jobber med å videreutvikle gjennom:
SKU – Skolebasert kompetanseutvikling.
Alle skolene i Lenvik kommune skal ut 2017 jobbe med målene i SKU. Vi startet høsten 2014.
Prosjektets mål:
Gjennom mer praktisk, variert og relevant undervisning skal vi skape økt motivasjon, økt
mestring og økt læringsutbytte for våre elever.
Mål:



Elevene opplever en skolehverdag hvor undervisningen er mer praktisk, variert og relevant,
samt bedre klasseledelse av lærer
Øke elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning
Øke lærernes kunnskaper og ferdigheter innen klasseledelse, samt bevisstgjøring av dette.
8



Øke lærernes kunnskaper, ferdigheter og bevissthet om hvordan undervise i lesing, skriving
og regning i alle fag
Økt motivasjon blant elevene våre
Økt mestringsfølelse blant elevene våre
Solid grunnmur
Lenvik kommunestyre har vedtatt at alle skolene i Lenvik skal jobbe med Solid Grunnmur.
Solid Grunnmur beskriver det arbeidet som gjøres de første skoleår når det gjelder
grunnleggende lese- og skriveopplæring.
Mål:
Gi elever på 1.-3. trinn systematisk og god grunnopplæring i lesing og skriving.
Det er utarbeidet et kompendium for lærere på 1.-2.trinn. Kompendiet sier noe om hva som
bør gjøres, hvordan det bør gjøres, og når man bør gjennomføre de ulike byggesteinene.
Byggesteinene i Solid Grunnmur er:






Språkleker
Systematisk begrepsundervisning/artikulasjon
Læringsstrategier
Læringsstiler
Metode: Veiledet lesing
Kartlegging
Mål:
Gi elevene en økt leseforståelse, og lære dem strategier slik at de forstår hva de leser.
Sist men ikke minst - Tidlig innsats på alle trinn!
Styrking av nærvær i Lenvik kommune
Målet med prosjektet er å styrke nærvær blant de ansatte. Ved å øke nærvær, øker vi kvaliteten på
tjenesten.
Arbeid som er i gang, og som vi jobber med å videreutvikle gjennom:
 Vurdering for læring/Individuell utviklingsplan i Fronter
 Fagplaner
 Kartleggingsprøver
 Ressursteam
 Ukeprøver
 Innlevering av arbeid – både på papir og data.
 Nasjonale prøver
 Brukerundersøkelser
 Bedre læringsmiljø
 Vurdering for læring
9
Vi vil videreutvikle elevenes læringsmiljø;








gjennom tilpasset undervisning
utvikle sosiale ferdigheter ved bruk av skolens sosiale plan
sosial ferdighetstrening
iverksette, følge opp og justere planene i forhold til forventede resultater og behov
Veiledet lesing
Klassemøter
Trinn- og morgensamlinger
Fadderordning
VERKTØY - FOR ALLE - TIL ARBEID I ALLE FAG:








Spesialpedagogisk handbok
Håndbok i Bedre læringsmiljø for skolene i Lenvik kommune
Håndbok vedrørende overganger
Tiltaksplan for å sikre elevene ved Finnsnes barneskole et godt psykososialt miljø
Håndbok for håndtering av skolefravær
Arbeidsplaner
Læringsstrategier
Læringsstiler
Skole- hjemsamarbeid
Det er utarbeidet en plan for samarbeid skole – hjem, med en årsplan som omfatter samarbeidet på
skolenivå, trinn-nivå, elevnivå og foreldrenivå. Det skal jobbes videre med å utarbeide et godt system for
skole- hjemsamarbeid i forhold til flerspråklige foreldre og elever.
IKT i skolen
Alle bilder som benyttes, hvor elever er med, er godkjent av foreldrene gjennom samtykke til
fotografering og publisering. På hjemmesiden https://lenvik.kommune.no/barn-og-skole/skoler/fiba/ vil
det etter hvert legges ut mer informasjon om skolen.
Skolen bruker læringsplattformen Fronter overfor alle klassene og lærerne. Her legges informasjon som
hører til innenfor den enkelte klasse, eller skolen generelt. Skolen har per i dag godt med datautstyr til
både elever og lærere. Alle klassene har også tilgang til skolens datalab ukentlig, i tillegg har alle
klasserom bra med utstyr.
Innføringsklasse
Nyankomne flerspråklige elever er organisert i egen innføringsklasse, bortsatt fra de som går i 1. trinn. I
innføringsklassen bedrer elevene norskkunnskapene sine før de etter hvert går i vanlig klasse. Mange kan
snakke noe norsk, men har behov for å utvikle ordforråd og norske begreper for å henge med i
undervisningen. I innføringsklassen får de tilrettelagt undervisning på sitt nivå og ut fra hvordan de
behersker norsk, med tilrettelegging i forhold til utvikling av ordforråd og begreper.
10
Skolen er opptatt av at flerspråklige elever skal være sammen med alle elevene på skolen og vil gjennom
ulike aktiviteter legge til rette for lek og samspill ute og inne. Elevene vil i tillegg til å være i IFK- klasse
også tilhøre klassen på sitt trinn. De vil besøke sine klasser og ha noe undervisning der.
IFK-elevene er en viktig del av hele skolen. Etter et til to år i IFK-klasse skal alle over i ordinær klasse. Alle
klassetrinn har fått undervisningstimer hvor det er lærere som skal jobbe med flerspråklige elever.
Lærerne ved skolen vil foreta prøver (tester) og vil avgjøre når eleven skal overføres til klassen de
tilhører. Flerspråklige elever kan være i egen innføringsklasse i maks 2 år.
Samarbeidsutvalget
Samarbeidsutvalget er skolens øverste samarbeidsorgan og består av representanter for viktige parter i
skolesamfunnet.
Hvorfor samarbeidsutvalg (SU)?
Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg (Opplæringslova § 11-1). Samarbeidsutvalget er et
rådgivende, kontaktskapende og samordnende forum. Det skal sikre god kontakt mellom skolen og
lokalsamfunnet. Sammen med det øvrige hjem-skole-samarbeidet skal samarbeidsutvalget styrke
elevenes og foreldrenes mulighet for medvirkning og innflytelse i skolen.
Hvem utgjør samarbeidsutvalget?
Alle viktige parter i skolesamfunnet skal være representert i samarbeidsutvalget. Utvalget skal bestå av
representanter fra undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen, fra foreldrerådet (FAU), fra
elevene (elevrådet) og fra kommunen (rektor skal være den ene).
Skolemiljøutvalg
Alle grunnskoler og videregående skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Representantene for elevene og
foreldrene skal til sammen være i flertall i skolemiljøutvalget for grunnskolen.
Skolemiljøutvalget skal ha et særlig ansvar for å holde seg orientert og uttale seg om skolemiljøet. Det er
derfor også foretatt en endring i opplæringsloven § 9a-6 første ledd slik at også skolemiljøutvalget
omfattes av informasjonsplikten og uttaleretten i denne bestemmelsen. Skolemiljøutvalget er et
rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet, men utvalget har ikke beslutningsmyndighet.
Skolemiljøutvalget ved Finnsnes barneskole består av samarbeidsutvalget og elevrådets ledergruppe.
11
Skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven.
Helsesøstertjenesten er rundt på alle skoler i kommunen hver uke.
I skolen har helsesøstera i tillegg til vaksineringer, faste rutiner for oppfølging med bl.a:




Helseundersøkelse av alle i 1. klasse
Samtale + høyde/vektmåling av alle i 3. klasse
Samtale om pubertet med alle i 6. klasse
Samtale + høydemåling av alle i 7. klasse
Helsesøstera gir også tilbud om individuelle samtaler med barn og ungdom som ønsker det når de er ute
på skolene.
Alle er velkommen til å ta kontakt med helsesøster, enten pr tlf eller via SMS. Finnsnes barneskoles
helsesøster er Lene Pettersen tlf 474 80 711.
Vår flyktningehelsesøster heter Lulu Fajardo, tlf 778 71 852
12
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
PPT er en kommunal tjeneste med hjemmel i Opplæringsloven. Tjenesten har ansvar for barn, unge og
voksne med rett til opplæring. Tjenesten skal i sitt arbeid ha fokus på barn og unges behov for gode
utviklingsbetingelser i barnehage og skole, og har særlig ansvar for å hjelpe skoler og barnhager med å
legge til rette for barn med spesielle behov. Tjenesten er gratis.
PPT skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjøres ved
vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder og elever i grunnskolen, og for
voksne med rett til opplæring.
Aktuelle problemstillinger kan være:








forsinket utvikling
sansehemming
forsinket språkutvikling
uttalevansker
samspillsvansker
lese- og skrivevansker
andre fagvansker
lærevansker
Opplæringsloven krever også sakkyndig vurdering i en del andre tilfeller, blant annet når det er behov for
å vurdere:






fremskutt eller utsatt skolestart
helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten
behov for tegnspråkopplæring
behov for punktskriftopplæring for blinde og sterkt svaksynte elever
sakkyndig vurdering ved søknad om inntak på utdanningsprogram
videregående skole på særskilt grunnlag
Målgruppen er barn, ungdom og elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet.
PPT i Midt-Troms kan også bidra med å veilede i ulike arbeidsmetoder i skoler og barnehager både i
forhold til forebygging og som direkte tiltak for barn/elever med spesielle behov. De kan bidra med
veiledning i forhold til:





"Steg for steg" - et program for styrking av sosial kompetanse både i barnehagen og i skolen.
Videoveiledning i skolen og i barnehagen etter Marte Meo- metoden.
Strukturert program for grunnleggende begrepstrening - etter Magne Nyborgs metode.
Karlstad-modellen - Et systematisk opplegg for stimulering av språk og kommunikasjon.
Bruk av IKT i barnehagen
13
BUP Silsand, poliklinikk for barn
UNN driver poliklinikkene som gir bistand til barn og ungdom. Dette er en spesialisthelsetjeneste for
barn og ungdom opp til 18 år, samt deres familier og foresatte.
De som arbeider der er sosionomer, barnevernspedagoger, pedagoger, sykepleiere, leger og psykologer.
De har akutt døgntilbud for ungdom (11-18 år) finnes ved ungdomspsykiatrisk avdeling på UNN. For
yngre barn er det etablert et ambulant team ved UNN som disponerer en familieleilighet. Disse kan gi
tjeneste i hele UNN sitt dekningsområde ved alvorlig psykisk lidelse hos barn under 11 år.
Arbeidsområder
Det kan være forskjellige grunner til at en ønsker faglig bistand, f.eks.:
- at foreldre er bekymret eller opplever vansker i forhold til barna
- at barn og ungdom opplever vansker i forhold til foreldre eller sitt miljø
- at hjelpeapparatet ønsker å konferere eller samarbeide med oss om sitt arbeid eller henvise en sak til
oss.
Ønske om kontakt kan også komme etter større forandringer som f.eks.:



Skilsmisse
Alvorlig sykdom eller dødsfall
Andre alvorlige kriser eller hendelser.
Tegn på at barn/ungdom har det vanskelig kan være:





Spisevansker
Tretthet, depresjon, tanker om å ta livet av seg
Engstelighet, isolasjon
Uro, sinne, raserianfall
Forskjellige kroppslige plager.
Arbeidsmåter
Når barn eller ungdom har det vanskelig, angår det ofte hele familien og mange ganger miljøet eller
nettverket rundt. Derfor samarbeider de gjerne nært med foreldre eller andre foresatte/voksne.
Arbeidsmåtene vil variere mye alt etter hva slags problem det tas kontakt for. Noen ganger kan det være
aktuelt å komme sammen til samtaler for alle som er involvert. Andre ganger kan det passe best med
samtale for barnet eller ungdommen alene, eller det kan passe for foreldre eller andre voksne å komme
uten at barna eller den unge er med. En samtale kan foregå i poliklinikkens lokaler, eller den kan foregå i
lokaler ute i kommunene. Av og til kan det hjelpe med en samtale eller to. Andre ganger kan det være
ønske om samarbeid over lengre tid.
ER DU I TVIL OM DETTE ER RETTE STEDET Å HENVENDE SEG - SÅ RING OG SPØR! BUP`s tjenester er
gratis.
14
Lenvik barneverntjeneste
Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og
utviklingsmuligheter. Barnevernstjenesten samarbeider med helsesøstertjenesten, barnehage, skole, PPT
og barne- og ungdomspsykiatri. Barneverntjenestens ansvar og arbeid er regulert av Lov om
barneverntjenester og består i hovedsak av følgende:




Råd og veiledning til foreldre og barn som er i en vanskelig situasjon
Hjelpe- og støttetiltak i hjemmet
Om nødvendig sette inn omsorgstiltak utenfor hjemmet
Godkjenning i fht. Adopsjon
Rutiner når en elev får problemer
Skolens lærere vurderer elevene underveis. Om det oppstår faglige problemer for elevene handler
lærerne etter følgende mønster:
Prøver å finne ut hva problemet er via:














Tester, kartlegging, diagnostiske prøver.
Enkel elevvurdering.
Drøfter resultatet med de andre lærerne på trinnet/ evnt. administrasjonen.
Lager et tilpasset opplegg for eleven ut fra det som er funnet ut.
Bruker kollegaer og administrasjonen dersom hjelp til å drøfte/finne opplegg/bøker til det
tilpassede opplegget behøves.
Tar kontakt med foreldrene og orienter om tilpasningen som er gjort og om ting som de kan
hjelpe til med heime.
Observer og evaluerer jevnt for å registrere om tilpasset opplegg fungerer, eller om det må
gjøres justeringer/endringer Logg skrives.
Dersom tilpasning over tid ikke gir ønsket resultater, tas dette opp med foreldrene.
Foreldrene blir orientert om at kontaktlærer ønsker å drøfte elevens situasjon, med eller uten
navn, i ressursteamet.
Kontaktlærer orienterer administrasjonen og ber om tid i Ressursteamet.
Kontaktlærer leverer momentliste og oversikt over resultater på tester/prøver, hvilke
tilpasninger som er gjort og resultater av disse til administrasjonen.
Medlemmene av ressursteamet får dette til gjennomlesning før møtet i Ressursteamet.
Kontaktlærer kommer til møtet i ressursteamet ved behov. Der får han legge fram elevens
problemer og hva som er gjort. Hvilke ressurser som er tilgjengelig på det trinnet. Svarer på
spørsmål og være med i drøftingen rundt eleven.
Ut fra drøftinger som er gjort kan kontaktlærer få råd om å fortsette med nye tilpasninger eller
at eleven bør meldes til PPT eller evnt. BUP – alt etter hvilke problemer eleven har.
Hvis eleven skal meldes til PPT:

Foreldrene orienteres om det.
15






Egne oppmeldingsskjemaer fylles ut av kontaktlærer og foreldre.
PPT tester/diagnostiserer eleven.
PPT drøfter ressurser med skolen.
PPT skriver sakkyndighetsvurdering ut fra resultatet.
Det avholdes tilbakemeldingsmøte hvor det blir gitt tilbakemelding fra PPT.
Foreldrene i samarbeid med skolen søker på ressurser ut fra anbefalingen fra PPT.
Antimobberarbeid
Skolens hjelpemidler for et godt og trygt skolemiljø.
Skolen har utarbeidet Tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Finnsnes barneskole.
Dette er en tiltaksplan med inkludert handlingsplan mot mobbing. Her er det beskrevet hvordan skolen
aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan
oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Planen er et aktivt dokument som skal revideres i tråd med de
erfaringer vi gjør oss og de utfordringer vi står overfor. Tiltaksplanens innhold skal evalueres i mai hvert
år. Tiltaksplanen er utarbeidet i tråd med kapittel 9 i Opplæringsloven.
Mål i tiltaksplanen:
Vi vil at alle elevene skal oppleve et trygt skolemiljø der hver elev blir ivaretatt og utvikler sin sosiale
kompetanse.
Vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen vår.
Planen består av tre deler:
1. Generell del- trivsel og forebygging
2. Avdekking av mobbing
3. Tiltak av mobbing.
Viser for øvrig til Tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Finnsnes barneskole.
Hovedelementene i skolens antimobbearbeid.
1.)
2.)
3.)
4.)
5.)
6.)
Pedagogisk plattform for Finnsnes barneskole.
Tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Klasseregler mot mobbing (henges opp i klasserom).
Klassemøter om mobbing og beslektede tema.
Sanksjonsstigen.
Inspeksjonsplanen.
De 4 antimobberegler
I skolens arbeid mot mobbing er følgende fire regler viktig å etterleve. Klarer alle å jobbe med å
overholde reglene får vi det flott alle sammen.
16
1.
2.
3.
4.
Vi skal ikke mobbe andre.
Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet.
Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene.
Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlærer (eller annen lærer) og de
hjemme.
Sanksjonsstigen
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Verbal irettesettelse
Elev må be om unnskyldning, kontaktlærer orienteres
Kontaktlærer tar en alvorlig personlig samtale med eleven, evt. avtale om oppfølging.
Kontakt med elevens foreldre
Eleven fratas et privilegium
Rektor/inspektør tar en alvorlig samtale med eleven
Møte mellom rektor/inspektør, foreldre, kontaktlærer og elev
Varig skifte av klasse / gruppe dersom dette er mulig.
Skolens miljøteam
Skoleåret 2015/16 gjennomfører Finnsnes barneskole for første gang et forsøk med eget miljøteam.
Formålet med miljøteamet er først og fremst å bedre den enkelte elevs og elevene som helhet, sitt miljø
på skolen. Miljøteamet skal jobbe oppsøkende, forebyggende og være et akutt-team når det er behov.
Miljøteamet vil bestå av FIBAs sosiallærer, barnevernspedagog, vernepleier og skolens helsesøster. I
tillegg vil rektor være fast medlem av miljøteamet når det er behov. PPT vil også være en støttespiller og
sparringspartner med miljøteamet gjennom jevnlige møter med miljøteamet.
Miljøteamet har et fast møtetidspunkt hver uke. Tidspunktet settes til tirsdager kl 12.45 – 13.45. Her
drøfter teamet enkeltelever og elevgrupper samt utviklingen i det psykososiale miljøet på skolen og
miljøteamets eget arbeid. På disse møtene kan lærere komme for å diskutere elevsaker dersom det er
behov. Annenhver tirsdag er rektor på møtene. Hver 6. uke inviteres PPT til å delta på møtene.
En representant fra miljøteamet skal være til stede når trinnene gjennomgår sin halvårlige psykososiale
kartlegging. Her snakker lærerne på trinnet gjennom alle elevene på eget trinn og beskriver deres
psykososiale miljø. Denne kartleggingen leveres trinnvis inn til rektor høst og vår, se egen frist.
Kartleggingen skal underskrives av alle lærerne på trinnet.
Lenvik kommunes beredskapsteam mot mobbing.
Fra høsten 2015 har Lenvik kommune et eget beredskapsteam mot mobbing. Teamet består av fem
medlemmer: leder PPT, fagleder helsesøstertjenesten, 1 rektor, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef for
oppvekst.
Beredskapsteamets formål:

Beredskapsteamet skal kunne bistå elever, foresatte og skoler som opplever alvorlige
mobbesaker.
17

Beredskapsteamet skal kunne bistå foreldre og elever som opplever at de ikke får den hjelpen de
har behov for av skolen sin.
Beredskapsteamets mandat og myndighet:






Beredskapsteamet skal ta inn saker, men ikke ta over saker. Den enkelte skole har ansvar for at
sakene blir løst, og de skal ha rutiner for å håndtere brudd på Opplæringslovens kapittel 9a (jmf.
«Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø»).
Teamet skal bistå i de tilfellene hvor skolens ordinære rutiner for å forebygge og håndtere
mobbing ikke har ført frem eller hvis de ikke er iverksatt.
Beredskapsteamets oppgave er å koordinere arbeidet med de sakene som meldes inn. Skolen
utfører det konkrete arbeidet.
Kommunalsjef og skolefaglig rådgiver har som medlemmer i teamet beslutningsmyndighet til å
flytte elever mellom skoler når det er helt nødvendig.
Beredskapsteamet har også myndighet til å instruere om konkrete tiltak overfor skolen
Minst 3 av 5 medlemmer må være til stede for at beredskapsteamet er beslutningsdyktig.
Representant for skoleeier må være representert.
Kontakt med beredskapsteamet
Elever, foresatte, ansatte ved skolene og skolehelsesøster kan kontakte beredskapsteamet. For å
kontakte beredskapsteamet kan du kontakte skolen eller ringe Lenvik kommune på 77 87 10 00 og be
om å få snakke med skolefaglig rådgiver eller kommunalsjef for oppvekst. Før en kontakter
beredskapsteamet skal rektor være gjort kjent med saken slik at rektor har hatt mulighet til å få
iverksette skolens ordinære rutiner for å håndtere mobbing.
Inspeksjonsplan for Finnsnes barneskole
INNLEDNING:
En inspeksjonsplan er tenkt som et hjelpemiddel til å få en sterkere samhandling mellom lærerne i
kollegiet når det gjelder inspeksjon. Planen vil aldri kunne gi løsninger på alle de utfordringer og
problemstillinger en som inspiserende lærer vil møte ute i skolegården. Det er derfor viktig at alle lærere
opptrer med sunn fornuft og godt folkevett i sin aktive gjerning.
INNHOLD:
• Instruksjons-/handlingsplan.
• Bemanningsplan.
HENSIKT:
• Gi skolen et vel fungerende og samordnet inspeksjonssystem.
• Bidra til å forebygge og aktivt motarbeide mobbing og annen uønsket elevatferd i friminuttene.
18
SKOLEDAGENS ORGANISERING
Det gjennomføres inspeksjon før skolestart, 08.35 – 08.45, og i alle friminutt. I tillegg er det inspeksjon
ved bussholdeplass før skolestart og ved skoleslutt.
SYNLIGHET OG TILSTEDEVÆRELSE:



Alle som har inspeksjon skal være uniformert. Det vil si bære ”refleksvest”, slik at de er godt
synlig og for elevene lett og finne.
Alle må være innstilt på å gripe inn i uønskede situasjoner som oppstår. Det gjelder også lærere
som ikke har inspeksjon, men som er til stede.
Alle som har inspeksjon har et felles ansvar for alle.
INSPISERENDE VOKSNE SKAL REAGERE PÅ:







Voldsom lek / lekeslåssing, dersom det er grunn til å tro at det er noe mer.
Virkelig slåssing.
Mobbing av alle slag.
Aggressiv, negativ ikke akseptabel atferd som:
Kjefting, banning, stygge kallenavn, hånlige kommentarer, ødeleggelse av skolens eller elevers
eiendeler, skriking og skråling, brudd på skolens reglement, elever som nekter å adlyde lærers
instruksjon og lignende.
Alle former for antisosial atferd i form av en rå og hensynsløs omgangstone, er det viktig å gjøre
noe med.
Elever som ofte tilbringer friminuttene helt alene og virker sosialt isolert.
SKOLENS UTEOMRÅDE, GANGER OG KLASSEROM.






Skolen er oppdelt i ulike ansvarsområder både inne og ute.
De som utfører inspeksjon plikter å sette seg inn i hvor deres ansvarsområde er, og fortrinnsvis
være i dette området i inspeksjonstiden.
Det skal være ro og orden i mattid og i ganger og på toalett i friminuttene. Alle lærere har ansvar
for dette.
Elever som får være inne skal oppholde seg på anvist område, (gymsal, musikkrom, bibliotek)
eller på eget klasserom.
Det skal være klare bruksplaner for bruk av områder som fotballbinge, fotballbaner og andre
anlegg der det ikke er kapasitet til å gi plass til alle som ønsker det samtidig.
Det skal iverksettes tiltak overfor de elevene som bidrar til uro og uorden i disse områdene.
HOLDNINGER:





Det skal være et tilstrekkelig antall voksne ute blant elevene.
De voksne skal ha godt tilsyn og oversikt over hva elevene holder på med i friminuttene.
Sannsynligheten for å oppdage mobbing og annen uønsket atferd skal være høy.
De voksne skal være innstilt på å gripe inn raskt og bestemt i uønskede situasjoner.
Det er bedre å gripe inn for ofte enn for sjelden.
19
HOLDNINGSMARKERING:


Vi godtar ikke mobbing på vår skole.
Ved å la være å gripe inn, tilkjennegir vi en stille godkjenning av mobberens oppførsel.
SAMORDNING:
A: Gjelder utveksling av informasjon om hva som skjer eller har skjedd i friminuttene.
Elever en kjenner godt og elever fra egen klasse:
 Gripe inn og stoppe den pågående aktivitet.
 Treffe beslutning og iverksette tiltak på stedet.
 Skrive logg.
 Eventuell oppfølging.
Elever en ikke kjenner godt.
 Gripe inn og stoppe den pågående aktivitet.
 Skrive logg.
 Ta kontakt med elevens kontaktlærer og avgi full rapport.
 Kontaktlærer er ansvarlig for eventuell oppfølging.
B: Gjelder samordning av lærernes reaksjoner og tiltak, med konsekvens i forhold til seg selv, og i forhold
til andre lærere.
VERBAL IRETTESETTELSER/REPRIMANDE:








Gripe tidlig inn i hendelsesforløpet.
Gå nær eleven/elevene.
Ha øyenkontakt med eleven/elevene.
Vær kort, klar og atferdsspesifikk.
Vær fast og bestemt, men ikke altfor emosjonell.
Anmodningen eller reprimanden bør framføres bestemt og med en klarforventning om å bli
adlydt.
Ikke bruk tomme trusler.
TIME – OUT:
o Bør brukes med fornuft.
o Vanligvis mellom 5 og 15 minutter for yngre elever, noe lengre for de eldste elevene.
20
Ordensreglement for Finnsnes barneskole
Dette felles ordensreglement for grunnskolene i Lenvik er gitt med hjemmel i Opplæringslovens § 29. Ordensreglementet kan ikke fravikes. I tillegg til felles reglement kan den enkelte skole lage
utfyllende ordensregler tilpasset den enkelte skolens behov. Rektor fastsetter reglementet, etter
høring i skolens organer.
Ikrafttredelse og kunngjøring:
Denne forskrift trådde i kraft fra 1. august 2015.
Kommunens og skolens reglement for orden og oppførsel gjøres kjent for elever, foresatte og ansatte
hvert år ved skolestart. Dette ansvaret påhviler rektor. Reglementet skal være tilgjengelig på
kommunens/skolens nettside.
Ordensreglementet inneholder regler for oppførsel, hvilke tiltak som skal iverksettes og rutiner for
saksbehandling ved brudd på reglene. Ordensreglene gjelder også på skoleveien og på turer og
ekskursjoner i regi av skolen.
Regler for orden og oppførsel
Alle elever skal følge vanlig regler i samfunnet, herunder alminnelig god folkeskikk.
Det betyr at elevene skal:









Vise hensyn og respekt for andre
Vise respekt for undervisningen
Møte presis til timer og avtaler
Gjøre skolearbeidet til avtalt tid
Ha med seg nødvendig utstyr
Gjøre sitt for å holde skolens område rent og ryddig
Ta godt vare på skolebygningen, skolebøker og annet undervisningsmateriell
Følge skolens regler i bruk av pc, mobiltelefon og annet multimedieutstyr
Være på skolens område i skoletiden, hvis ikke annen tillatelse er gitt
Det er ikke tillatt med:









Mobbing
Banning, slåssing (også lekeslåssing) og forstyrrelse av andres lek
Ugyldig fravær
Juks
Oppbevaring og bruk av tobakk, snus eller andre rusmidler
Medbrakte farlige gjenstander (også fyrverkeri og kinaputter)
Godteri (med mindre det er gitt særskilt tillatelse)
Lydopptak, fotografering eller filming av elever eller ansatte uten deres tillatelse
Bruk av mobiltelefoner, nettbrett og andre digitale verktøy i skoletiden (med mindre det er
gitt særskilt tillatelse)
21
Tiltak/sanksjoner
Sanksjonene skal stå i forhold til bruddet på ordensreglene. Tiltakene bør komme så nær
regelbruddet i tid som mulig.
Mulige sanksjoner mot brudd på ordensreglement:











Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer
Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor
Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte
Pålegg om å rette opp skader på eiendom eller eiendeler, inntil kr.5000,Inndragelse av mobiltelefon og annet multimedieutstyr i skoletida
Ved mobbing skal egen tiltaksplan følges. Denne finnes i skolens mobbeplan.
Bortvisning fra gruppe for resten av arbeidsøkta
Bortvisning fra skolen for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse
Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen
Nedsatt karakter i orden og oppførsel
Anmeldelse av ulovlige forhold
Elever plikter å overholde ilagte sanksjoner. Manglende overholdelse kan føre til at det ilegges nye
sanksjoner.
Foresatte for elever på 1.-7. årstrinn skal varsles før vedtak om bortvisning for resten av dagen
iverksettes, jfr.§ 2-10 i Opplæringsloven
Elever på 8.-10.trinn kan vises bort fra undervisningene i inntil tre dager. Foresatte skal ha skriftlig
melding om vedtaket.
Saksbehandling.
Før det blir tatt avgjørelse om refsing, blant annet om bortvisning, skal eleven ha anledning til å
forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jfr. Opplæringsloven § 2-9,4.ledd.
Denne uttaleretten gjelder i forhold til alle typer refsingstiltak, og eleven har rett til å uttale seg
direkte til den som skal fatte beslutningen om refsing.
De mest alvorlige refsingstiltakene vil innebære at det blir fattet enkeltvedtak etter
forvaltningslovens § 2.
Avgjørelse om bortvisning for en eller flere dager, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og
saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap.III-VI gjelder.
22
Vedlegg til ordensreglementet
Skolens regler i bruk av mobiltelefon
Mobiltelefonen skal ligge avslått i sekken i skoletida. I skoletida skal mobiltelefon bare brukes
etter avtale med lærer. Dersom en elev ikke følger reglene, kan lærer ta mobiltelefonen fra
eleven og beholde telefonen til skoledagens slutt. Dette er i tråd med sanksjoner mot brudd
på ordensreglementet. Det er ikke tillatt å beholde telefonen utover skoletida.
Godteri
Det er ikke tillatt med godteri. Under godteri gjelder også tyggegummi.
Trivselsregler på Finnsnes barneskole
På vår skole:








Er vi grei og hjelpsom mot alle.
Er vi høflige og tar hensyn til hverandre og spesielt til de som er yngre og svakere enn oss
selv.
Arbeider vi aktivt for å hindre alle former for mobbing.
Tar vi vare på skolen, skoleområdet (egne rydderoder) og skolesakene våre.
Er snøballkasting bare tillatt på angitte steder.
Setter vi sykler og sparker på anvist plass.
Er det viktig å holde seg i form og spise sunn mat. Godterier spiser vi bare til fest.
Bruker vi ikke stygge ord.
Vi forventer at alle:











Møter presis til skoledagen og timene.
Utfører hjemmearbeidet sitt så godt de kan.
Har med nødvendige skolesaker.
Ikke er borte fra skolen uten gyldig grunn eller tillatelse fra skolen.
Ved fravær skal foreldre sende SMS eller e-post til kontaktlærer samme dag som fraværet
finner sted. Ved fravær skal det alltid gis skriftlig melding til kontaktlærer. Herunder bør det
spesifiseres hvilken type fravær det er; helsemessig, religiøst etc. Dersom slik beskjed ikke
blir gitt, tar kontaktlærer kontakt med foresatte.
Du skal være ute i friminuttene dersom ikke annet er sagt. Dersom du må være inne, for
eksempel på grunn av sykdom må du ha melding hjemmefra.
Påfører eleven skade, med vilje eller grov uforsiktighet, må foreldre / foresatte regne med å
måtte erstatte skaden. Det samme gjelder dersom eleven skader ting som tilhører andre
elever.
Ta ikke med slikkerier, brus, tyggegummi, tobakk eller rusmidler.
Elektronisk utstyr (bl.a. mobiltelefoner) skal være avslått i skoletida.
Ting som etter ordensreglementet ikke er tillatt å ta med på skolen, eller som kan føre til
brudd på ordensreglene, kan fratas deg. Tingene utleveres dine foreldre dersom de ber om
det.
Ordensregler og trivselsregler gjennomgås med elever ved skolestart.
23
Gode vaner
På FIBA har vi ønsker om at alle har gode vaner. Vi skal være høflige og ta vare på medelever, skolen
og skoleområdet.
Rutiner for god høflighet
Vi skal ved skoledagens start/slutt hilse på:


lærere og assistenter
besøk i klassen
Banke på døra når du kommer for seint eller skal et ærend til en annen klasse.
Vi skal si takk og værsågod.
Vi skal be om unnskyldning.
Vi skal ha vennlig omgangstone, snakke vennlig til hverandre.
Bannskap og hensynsløse talemåter skaper utrygghet og mistrivsel, så det skal vi unngå.
Hjelpsomhet;
Gi en hjelpende hånd til den du ser trenger det.
Vente på tur;
Rekk opp handa når du vil si noe eller be om hjelp.
Vi skal ikke avbryt andre, og vi skal gi hverandre arbeidsro.
Vi skal vise omtanke for hverandre på vei til og fra klasserommet.
Vi skal ha respekt for avtaler eller oppgaver som blir gjort.
Orden på klasserommene
Elevene skal fra første skoledag få plikter og ansvar, og ansvar for orden og ryddighet nevnes spesielt.
Så orden på klasserommet er ikke bare klassestyrer/lærerens ansvar, elevene skal hjelpe til/læres
opp til orden og ryddighet.
Ved skoledagens slutt må den lærer som har klassen påse at det ryddes på en skikkelig måte.




Bord/pulter settes på plass
Leker og utstyr ryddes bort (klosser, småbiter, bøker og blad skal ikke ligge utover gulvet,
men settes på plass i hyller og skap)
Plukk opp papirklipp og lignende fra gulvet
Klær skal ikke ligge slengt utover i gangene, men henges på knaggene!
24
Skolebuss
Skolebuss og busstopp betraktes som skole i forhold til oppførsel. Det betyr at skolens regler gjelder.
Regler på busstopp
1. Du kan bare ta plass til deg selv i busskøen. Det gjør du ikke ved å forlate køen, men ved å
holde plassen selv. (Du sørger for deg, så sørger de andre for seg).
2. Alle beholder skolesekken på til bussen kommer (Skolesekken din gir ingen rett til køplass).
3. Alle elever stiller opp etter klassetrinn på anvist plass. Første klasse går først inn i bussen. De
andre klassene følger på etter alder.
4. Alle elever skal være bak sperringen. Klatring på sperringen, og bevegelse ut i veibanen foran
sperringen på bussholdeplassene, og ellers der bilene kjører er ikke tillatt.
5. Påstiging på bussen skal skje rolig og uten å presse i køen. Ha busskortet klart.
Inne i bussen
1. Alle elever finner et ledig sete og setter seg ned så snart de er kommet inn i bussen. Du kan
ikke ta av plass til andre i bussen. Alle har rett til å få sitte der det er ledig sete.
2. Ingen forlater det setet de først tok, før bussen stanser ved egen avstigning.
3. Du sørger for at du selv følger reglene og opptrer korrekt på busstopp og buss.
4. De andre får passe på seg, så går alt bra.
Bussruter FIBA
Se tromskortet.no
25