Utdanning 5 2015
Min favorittlærer | 22 Han sparket ballen tilbake Fotoreportasje | 30 Ikke bare barnemat Reportasje | 28 Kreativ orkesterdisiplin Frisonen | 39 Gammalrosabloggaren 5 6. MARS 2015 utdanningsnytt.no I landstoppen: Mysterieelevane Redaksjonen 5 6. MARS 2015 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no 12 Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Hovudsaka: ELEVANE SOM TRASSAR TEORIANE Befolkninga i Sogn og Fjordane har lågare utdanning enn landssnittet. Likevel er elevane i fylket mellom dei beste i landet når det gjeld skuleprestasjonar. Gjennom 12 ulike prosjekt har forskarar freista å finne årsaka. Frisonen Inspirert av Hans Jæger og bohemane i Kristiania skriv Heidi Strand Harboe sitt liv. I heile 15 år har ho blogga om menneske ho møter, inntrykk og tru. 20 Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no 2 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Aktuelt 24 Intervju 26 Reportasje 28 Fotoreportasje 30 Reportasje 36 Friminutt 38 Frisonen På tavla Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 39 40 42 48 54 58 63 64 Min favorittlærer Av sin ungdomsskolelærer Jan Aaserud lærte mediemannen Pål Gordon Nilsen hvordan man best takler ungdom. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 30 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Fotoreportasje 1.-klassingen Tor Hellum synes matlaging er gøy. I vinterferien var han med på kurs i Mathallen i Oslo. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 28 Forsidebildet Forskarane vil finne ut av kvifor elevane i Sogn og Fjordane har så gode resultat. Eit av funna er at jentene i fylket har større tru på eiga meistring. På biletet er elevar ved Kaupanger skule: Selma Løkkebø Vedvik, Synnøve Teigen Jensen, Lemone Løland, Kaja Hauståker og Malin Settevik Midtgård. Foto: Jørgen Jelstad Kreativ orkesterdisiplin Elever som deltar aktivt og blir vant til tilbakemeldinger, er en sentral del av Bjørn Johnsens musikkundervisning. Nå blir modellen hans brukt over hele landet. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Opprør i barnehagene Barnehagelærere er både engasjerte, kompetente og tålmodige yrkesutøvere. De gjør sitt ytterste hver eneste dag for at barna i barnehagene skal ha et trygt og godt pedagogisk tilbud, for at barna skal trives og for at de skal utvikle seg. De foresatte gir også svært gode tilbakemeldinger om arbeidet barnehagelærerne gjør. Deres største bekymring er at det kan bli for få av dem når kommunene kutter sine budsjetter. I forbindelse med den nasjonale Barnehagedagen 10. mars vil både sentrale og lokale politikere gi velfortjent ros til både barnehagelærerne og alle de andre som arbeider i barnehagene. Men nå er barnehagelærerne sinte, for ikke å bruke et enda sterkere uttrykk. Et lovforslag fra regjeringen har tent opprørsgnisten. I forslaget til endringer i barnehageloven heter det blant annet: «Barnehageeier har det overordnete juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte.» Det har vakt sterke reaksjoner blant barnehagelærere over hele landet, og reaksjonene må tas på største alvor. En barnehagelærer i Trondheim sier det slik til Utdanning: – Jeg kan være urolig for et barn. Dersom barnehageeier da skal bestemme hvilket verktøy jeg skal observere med, er det ingen garanti for at observasjonene blir av det jeg mener er viktig for akkurat dette barnet. Blir jeg pålagt å arbeide på måter jeg ikke ser er til beste for barna, vet jeg ikke om jeg gidder mer. Klarere kan det ikke sies, og barnehagelærerne opplever nå det samme som mange lærere opplevde i forbindelse med streiken i fjor sommer: Mangel på tillit. – Vi er kvalifiserte gjennom vår høyskoleutdanning til å ta vare på barn. Da fortjener vi tillit til at vi kan det, er omkvedet. Hege Valås, som er barnehagelærer og med i sentralstyret i Utdanningsforbundet, peker på et svar statsråd Torbjørn Røe Isaksen ga i Stortingets spørretime så sent som i november i fjor. Da sa Røe Isaksen at å kartlegge alle barn med kartleggingsverktøy var som å skyte på mål med hagle. Lignende signaler har statsråden og Kunnskapsdepartementet også gitt i andre sammenhenger. Vi både håper og tror at kunnskapsministeren har fått med seg de sterke reaksjonene som er kommet de siste ukene. Statsråden har tidligere vist at han er åpen for gode argumenter, og her er alle de gode argumentene på barnehagelærernes side. Regjeringens forslag bør derfor trekkes så snart som mulig, og gjør det gjerne i forbindelse med Barnehagedagen 10. mars. Den er i år knyttet til Friluftslivets år, og slagordet er «Vi vil ut!». Det er som kjent heller ingen skam å snu. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Aktuelt Stor lærermangel i Sverige TILTAK: Sverige vil mangle 65.000 lærere i 2025, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB). – Her må det omfattende tiltak til, sier Johanna Jaara Åstrand, leder i Lärarförbundet i Sverige til Lärarnas Tidning. Arbeidsgiverorganisasjonen Sveriges kommuner og Landsting (SKL) mener beregningene er for dramatiske. Yrkesliv Tema i spørreundersøkelsen 2014 1. Barnehageansattes kompetanse 2. Bemanning (tidsbruk og prioritering) i barnehagen 3. Trivsel i barnehagen (psykososialt miljø) 4. Barnehagens fysiske miljø 5. Kvalitetsverktøy i barnehagesektoren 6. Overgang fra barnehage til skole 7. Bruk av rammeplanen og støtteressurser til denne 8. Evaluering av barnehageforskningsmagasinet Vetuva 9. «Barnehagespegelen» (særtrykk av barnehagekapitlet i US14) 10. Kartlegging av opptakspraksis i private barnehager 96 prosent av styrerne mener at personalet legger til rette for at barna skal oppleve trygg tilknytning, ifølge en ny rapport. ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN De fleste barnehager har opplegg for opplæring Åtte av ti barnehager har interne opplæringstiltak. TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 68 prosent av barnehagene har tilbud om ekstern opplæring og etterutdanning, viser en fersk rapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling. Private barnehager har etterutdanningstiltak i en litt større grad enn offentlige barnehager. Rapporten er gjort på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Foreldreundersøkelser Undersøkelsen, som er årlig, tar blant annet for seg trivsel i barnehagen, bemanning og kompe- 4 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 tanse. 56 prosent av styrerne og 43 prosent av barnehageeierne har svart. Undersøkelsen viser også at nesten alle, 97 prosent, av barnehagene arbeider systematisk med sosial kompetanse og barns trivsel. Hele 96 prosent av styrerne mener at personalet i stor, eller svært stor grad, legger til rette for at barna skal oppleve trygg tilknytning. De aller fleste barnehagestyrerne mener at fysisk miljø i barnehagen og barnehagens fysiske utemiljø er godt tilrettelagt for alle barn og aldersgrupper. Mer enn fire av fem barnehagestyrere og barnehageeiere oppgir at de gjennomfører foreldreundersøkelser. Én av fem benytter dessuten kvalitetsverktøy for systematiske barnesamtaler. Rammeplanen Et stort flertall av barnehagestyrerne svarer at planer, rutiner og møteplasser som skal bidra til støtte i overgangen til skole, er på plass. Private ordinære barnehager har slike rutiner i noe mindre grad enn offentlige, men forskjellen er ikke stor. Barnehageeiere mener i stor grad at rammeplanen fungerer godt som styringsverktøy, og barnehagestyrerne mener den gir gode føringer for det daglige arbeidet. Barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak fra barnevernet er det viktigste opptakskriteriet i de fleste barnehager. Bli en enda bedre matematikklærer! UiT Norges arktiske universitet og HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr MatematikkMOOC - nettbasert videreutdanning i Matematikk 2, 1.-7.trinn Emne 1 Læring og Fra heltall undervisning i til brøk matematikk Emne 2 Vurdering i matematikk 15 studiepoeng 15 studiepoeng ̽ ̽ ̽ ̽ ̽ Teknologi i matematikkfaget Fra tallregning Resonnering og til algebra argumentasjon i matematikk Videreutdanningen gir totalt 30 studiepoeng. 2x15 studiepoeng, strukturert rundt seks ulike kurs. Lærerne som deltar får styrket sin matematikkdidaktiske kompetanse. Studiet retter seg mot 1.-7. trinn, med hovedvekt på mellomtrinnet. Studiet er basert på det som i dag omtales som MOOC (Massive Open Online Course). Samarbeid, læring og reͥeksMon skMer over nett. 15. mars 2015 er søknadsfrist for videreutdanningen 'eltagerne kan sºke stipendordning gMennom .ompetanse for kvalitet. Studiet tilbys også som etterutdanning, uten studiepoeng. Mer informasjon: www.matematikkmooc.no Aktuelt Funksjonshemmete elever sluses systematisk ut ØKNING: I årene fra barnehage til videregående skole synker andelen funksjonshemmete barn i ordinært klassemiljø fra 9 av 10 til 3 av 10. – Vi har sett en eksplosiv økning i antall elever som ikke går i vanlige klasser, sier Jan Tøssebro, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, til Handikapnytt. Danmark Ny avtale skal sikre tid til forberedelser Mange danske lærere er skeptiske til den nye avtalen med arbeidsgiverne. Den store konfl ikten mellom danske lærere og kommuneorganisasjonen i 2013 endte med at Folketinget vedtok en lov som blant annet førte til at lærerne måtte undervise mer og fikk mindre tid til forberedelser. En ny avtale mellom Lærernes Centralorganisation (LC) og kommuneorganisasjonen KL gir skolelederne ansvar for å sikre lærerne sammenhengende forberedelsestid, som ikke kan inndras til andre formål. Danmarks Lærerforenings leder Anders Bondo sier til fagbladet Folkeskolen at han tror denne overenskomsten kan være et skritt på veien mot en ny arbeidstidsavtale. – Det står i aller første punkt at det er skoleledernes oppgave å sikre at lærerne kan oppfylle folkeskoleloven. Vi viser til lovens beskrivelse, og punktet betyr at skolelederne nå skal Leder i Danmarks Lærerforening, Anders Bondo, tror avtalen kan være et skritt på veien mot en bedre arbeidstidsavtale. FOTO SARAH BENDER/DLF 6 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 direkte inn og forholde seg til hvordan lærerne skal kunne løse sine oppgaver. I dag opplever mange at de får en rekke oppgaver. Resttiden etter at alt er gjort ender så opp som forberedelsestiden, noe skolelederne ikke har forholdt seg til, sier Bondo til Folkeskolen. – Nødt til å stemme nei Lærere Folkeskolen har snakket med, er imidlertid skeptiske til at de fagre ordene i forliket mellom KL og Lærernes Centralorganisation vil sikre dem bedre vilkår. – De må kunne garantere en ramme så jeg igjen kan fordype meg. Jeg har ikke tid til å fordype meg når jeg kun har 45 minutters forberedelsestid her og der og ikke selv kan planlegge min arbeidstid, men må være her fra klokken 8 til 16, sier Katrine Krebs Bach, lærer ved Skolen ved Søerne i Frederiksberg til Folkeskolen. Flere av kretslederne i DLF uttrykker at de ser muligheter i den nye avtalen med kommuneorganisasjonen KL. Avtalen er godkjent i hovedstyret og skal ut på uravstemning blant medlemmene 5.–16. mars. Diskusjonen går friskt på lærerværelsene om hva lærerne vil stemme. – Jeg kan finne på å stemme ja fordi jeg vil unngå konflikt. Jeg har 9. klasse. Skal jeg avbryte deres forberedelser til avgangsprøven for å gå i konflikt? Det kan jeg ikke leve med. Men et ja er mot alle mine prinsipper, sier Krebs Bach til Folkeskolen. Andre lærere poengterer at de vil stemme nei. – Jeg makter ikke å fortsette tre år til på denne måten. Vi er nødt til å stemme nei, sier lærer Dorte Krogsgaard. – Skritt i riktig retning Den nye avtalen fastlegger en rekke nye rammer for planleggingen av lærernes arbeidstid med særlig vekt på forberedelsestiden. Lokale avtaler som supplerer og fraviker bestemmelsene i loven fra 2013, står nå som en felles mulighet i papiret. De to partene har avtalt at de sammen skal evaluere om intensjonene nås. KLs sjefforhandler Michael Ziegler mener avtalen er et godt skritt i retning av å gjenskape respekten for skolen og lærergjerningen. – Vi har konstatert at det var ting vi ikke kunne bli enige om. Vi ønsker ikke å gjeninnføre de bindingene på arbeidstiden som var før, og som LC ønsket. I stedet har vi valgt å inngå en forståelse om de tingene vi kan bli enige om, sier Ziegler til Folkeskolen. Resultatet fra uravstemningen vil være klart 26. mars. Hvis medlemmene forkaster avtalen gjennom et nei-flertall, går saken til Forligsinstitutionen, hvor forliksmannen vil forsøke å finne en løsning. Rettelse I en nyhetsartikkel i Utdanning nr. 4 sto det at hvis ti eller flere foreldre ber om undervisning i samisk for sine barn utenfor samiske områder, skal barna få dette. Det riktige er at alle samiske skoleelever har krav på å få opplæring i samisk språk uansett hvor de bor, men hvis ti eller flere krever det, kan barna få undervisning på samisk også i andre fag. Én av tre førsteamanuenser publiserte ingenting – Interessen for privatlærere dobler seg hvert år FORSKNING: 10 prosent av professorene og 30 prosent av førsteamanuensene har ikke publisert noe poenggivende de siste to årene. Førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen publiserer gjennomsnittlig mindre enn sine kolleger i Oslo og Trondheim, skriver På Høyden. PRIVATTIMER: I Drammen er stadig flere foreldre villige til å betale mellom 500 og 600 kroner timen for at barna skal få privattimer. – Markedet er i så stor vekst at det er kunder nok til alle. Interessen dobler seg hvert år nå, sier daglig leder Andreas Bjerkedal i MentorNorge til Drammens Tidende. Lærebøker Når lærer Terje Karlsrud, som er blind, får tilrettelagt læreverk fra Statped til høsten, vil han ha ventet i ett og et halvt år på det. ARKIVFOTO PAAL M. SVENDSEN Må bruke utdatert læreverk Å få tilrettelagt læreverk sånn at han kan undervise, er avgjørende for historielærer Terje Karlsrud. Nå har den blinde læreren ventet i over ett år. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Adjunkt Terje Karlsrud er lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Han har undervist i historie siden 1984 og trives godt som lærer. I fjor bestemte teamet seg for å skifte til et nyere læreverk. Statped har ansvaret for å tilrettelegge læreverk. – I tillegg til å få lest inn teksten, trenger jeg å få forklart bilder og tabeller slik at jeg kan bruke dem i undervisningen, sier Karlsrud til Utdanning. Bibliotekaren ved skolen bisto Karlsrud i kontakten med Statped våren 2014. Da ble han lovet i en e-post at verket skulle leses inn i løpet av våren. Det viste seg at Statped da mente våren 2015. – Det er vanskelig å forstå at man ikke kan produsere læreboken i en tilgjengelig form raskere. I ytterste konsekvens kan dette sette min mulighet til å jobbe og undervise i fare, sier Karlsrud. Rektor ved skolen, Anne Karin Sveinall, har også purret Statped: – Jeg har fått beskjed om at dette først kommer utpå høsten. En kan ikke skifte læreverk midt i året, sier hun. Da Utdanning ringer Statped, viser det seg at Karlsruds saksbehandler nylig har sluttet. – På grunn av ombygging har vi manglet lydstudioer i flere måneder. Det har ført til forsinkelser i all produksjon. Karlsruds bok blir klar til skolestart, svarer avdelingsleder Ståle Bekkelien. – Enn lærerveiledningen, blir den også lest inn? – Nei, det har ikke vi ansvar for. Vi har bare ansvar for å lese inn lærebøker for utlån, primært til elever, sier Bekkelien. Da Utdanning kontakter Karlsrud i Trondheim, blir han lettet: – Men jeg skulle gjerne hatt boken før, for å kunne forberede meg. Jeg tør ikke planlegge før jeg har den fysisk i hånden, sier Karlsrud. – Lærerveiledningen blir ikke lest inn. Hva synes du om det? – Det hadde vært kjekt, men siden jeg har lese- og sekretærhjelp, går det an å løse. Elever venter også på lydbøker Halvparten av blinde og svaksynte elever får tilrettelagte skolebøker for sent, viser en ny undersøkelse som Blindeforbundet har gjennomført. Også mange blinde elever sliter med å få lærerbøker innlest i tide, sier Atle Lunde, leder i Norges Blindeforbund. – At lærebøker i lyd og punktskrift ikke er klare ved skolestart, og ofte ikke før lenge etterpå, er dessverre et vanlig problem, sier Lund. Ferske tall fra Ipsos MMI viser at over halvparten av de blinde og svaksynte barna har fått tilrettelagt skolebøker for sent i forhold til undervisningen. 46 prosent har opplevd dette fem ganger eller mer. 68 prosent av foreldrene opplevde dette i fjor. – For disse synshemmede elevene, og for Karlsrud og andre blinde lærere, er det vesentlig at de har samme bøker som de seende elevene. Vi har tatt opp dette med Statped flere ganger. Det er totalt uholdbart at Terje Karlsrud ikke får læreverkene i tide. Mange blinde og svaksynte sliter med å finne arbeid. For dem som er i jobb, er det avgjørende at det ikke blir stukket kjepper i hjulene for dem, sier Lund. Atle Lunde, leder i Norges Blindeforbund. FOTO NORGES BLINDEFORBUND 7 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Aktuelt «I Oslo-skolen er det spesielt mange elever som identifiserer seg med islam. Det blir derfor feil å vektlegge en bestemt religion i større grad enn andre.» Caroline Høier, lærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i en kommentar 23.2 til Vårt Land om at faget RLE endres til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Radikalisering Urolig for enslige mindreårige Byene skal ta grep Gutter som ankommer Norge som enslige mindreårige asylsøkere, bekymrer Elisabeth Solberg. Hun har opplevd at to av disse guttene tok sitt eget liv. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Solberg leder Introduksjonssenteret i Drammen. Hun ga innspill under et møte om radikalisering og ekstremisme 25. februar på Union scene i Drammen. – Særlig to grupper bekymrer meg: enslige mindreårige gutter med lang fartstid i asylmottak og arbeidsledige innvandrere med høyere utdanning og tilleggsutdanning i norsk og andre fag, sa Elisabeth Solberg. – De enslige mindreårige gutta kan være tøffe i flokk og vriene å hanskes med for lærere, jevnaldrende og andre instanser. Når de møter meg på kontoret mitt, ser jeg hvor sårbare de er. De sier ofte at de savner mamma, sa Solberg. Mange savner familiene sine. De har oppholds- tillatelse, men ikke bosetting i en kommune. – De synes ikke de kommer fort nok ut i jobb. Ofte venter familien seg at de raskt tjener penger til familien, sa Elisabeth Solberg. – For noen av guttene blir forventningene altfor store. To av våre ungdommer tok sitt eget liv, sa Solberg: – Mange har for høye ambisjoner. De vil bli lege eller advokat. – Mange er også opptatt av det negative bildet i media. Da kan veien inn i radikaliserte og ekstreme grupper være kort. – Også mange høyt utdannede sliter. De må ofte ta store deler av utdanningen på nytt. Likevel sliter de med å få jobb. Inkludering handler om utdanning, sa hun. IKT-konsulent Jonas Muhammad bekreftet Elisabeth Solbergs ord. I forbindelse med regjeringens «Handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme», skal 23 norske byer utarbeide lokale handlingsplaner. – Som utdannet dataingeniør har det betydd mye for meg å bruke den kompetansen, sa Muhammad, som deltar aktivt i lokalsamfunnet. – Faren min var utdannet maskinmekaniker i Pakistan, men fikk seg aldri jobb som det i Norge. Mine to barn er i gang med utdanning. Datteren vil bli diplomat, sønnen min høyesterettsadvokat, sa han. Han sa også at asylbarn raskest mulig bør bosettes i en kommune og inkluderes i skole og i lokalmiljø. Han vil også at tros- og livssynssamfunn engasjerer seg for å inkludere flere: – Her i Drammen kan imamene norsk. I moskeene har vi debatter om for eksempel ytringsfrihet og andre aktuelle temaer. Skal vi forebygge ekstremisme og radikalisering, må trossamfunnene engasjere seg, sa han. Lokalt engasjement skal forebygge radikalisering – Regjeringen kan ikke forebygge radikalisering alene. Vi må engasjere skole, familie, barnevern, naboer, venner og ordførere. Det sa statsminister Erna Solberg, som innledet møtet. – Vi må ikke glemme at den største terrorhandlingen i Europa i moderne tid sprang ut av høyreekstremisme og islamofobi. Vi kan ikke bare rette arbeidet mot islamsk jihadisme og unge gutter med minoritetsbakgrunn, sa hun. I møtet deltok også representanter for skoler, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner, kommunen, introduksjonssenteret, idrettsforeninger, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Representanter for det multietniske miljøet i Drammen og statsminister Erna Solberg. 8 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Mangel på engasjerte foreldre innen idretten skaper problemer Aspaker overtar når Isaksen skal ut i pappaperm INGEN: Nylig måtte et fotball-lag fra Honningsvåg trekke seg fra Polaris Cup i Lakselv, fordi ingen foreldre kunne være reiseledere. – Vi må synliggjøre for foreldrene at vi venter noe av dem, slik som de forventer noe av oss som klubb, sier Stig Erling Kristiansen, leder av fotball-laget til nrk.no VIKAR: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) overtar for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet når han går ut i pappapermisjon. Aspaker vil fungere både som fiskeriminister og kunnskapsminister mens Isaksen er ute i permisjon, skriver Universitas. Arbeidsmiljø Barnehageansatte blir overtallige 24 ansatte i Tromsø kommune må belage seg på en ny arbeidshverdag når to barnehager legges ned til sommeren. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no Begrunnelsen for nedleggelsene av barnehagene Strimmelen og Åsgård er at det i år er 150 ledige plasser i kommunen. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø, Ann Mari Milo Lorentzen, har bistått de ansatte som blir rammet. – Nedleggelsene kommer som et direkte resultat av at kommunen har solgt to tomter som var ment til bygging av nye kommunale barnehager. Private aktører har bygd to barnehager, og vi har kommet i den situasjonen at det er for mange barnehageplasser i Tromsø, forteller Lorentzen til Utdanning. De to barnehagene som legges ned, har i alt 99 plasser. Begge holder hus i eldre bygg som kommunen leier av Universitetssykehuset i Tromsø. Strimmelen barnehage er en av to som legges ned til sommeren. FOTO TROMSØ KOMMUNE – Gode prosesser til nå Også i fjor ble to barnehager nedlagt i Tromsø. Alle de som ville ha jobb, fikk nye stillinger i kommunen. – Til nå har vi hatt gode prosesser, og kommunen har gjennomført kartleggingssamtaler med alle de overtallige. De har ansatt en som skal ta seg av alle dem som blir overtallige. I og med at de også har lagt ned renholdsselskapet, kommer det 80 overtallige derfra også. Dermed får kommunen en del overtallige arbeidstakere, sier Lorentzen. – Må de overtallige ta de jobbene som er ledige? – Til nå har deres ønsker blitt hørt, men det kan vel hende at det ikke blir sånn fremover. – Kan kommunen forlange at man for eksempel skal jobbe i skolefritidsordningen? – De som ønsket å jobbe på SFO, har fått jobb der, men vi kan nok komme i den situasjonen at de må, sier Lorentzen. Får nye plasser Foreldrene i barnehagene som skal legges ned, har protestert og frykter at de ikke får plass neste høst. Byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), forsikrer at barna som rammes av nedleggelsene, får nye plasser. – Det har de fått. Det er ikke sånn at det er lange køer i Tromsø. Grunnen til at vi legger ned to barnehager er nettopp at vi har en overkapasitet ved barnehagene i kommunen, noe som gjør at mange plasser har stått ledig, sier Fyhn til Utdanning. – Hva skjer med de ansatte? – Vi har gode omstillingslinjer vi følger, og alle vil fortsatt være ansatt i kommunen. I enkelte barnehager har vi ansatte på dispensasjon, så de som er barnehagelærer har jeg stor tro på at vi fort vil finne nye jobber til, sier hun. – Kan det hende at noen blir plassert i for eksempel SFO? – Det kan jo hende, men det er litt tidlig å si. Vi har 100 barnehager i Tromsø, så jeg har stor tro på at de som ønsker å jobbe i barnehage får det. – Kan bli noen gående i vikariater og bli flyttet rundt? – Det kan skje, men vi kommer å strekke oss så langt som mulig for at alle skal få en fast plass å jobbe, sier Fyhn. 9 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Aktuelt navn Tegner med keiva for å bli 12 år igjen Forfatter Nina Elisabeth Grøntvedt er beæret over å bli nominert til nok en pris. Men autografer i panna skriver hun ikke. TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO Titt Melhuus Nina Elisabeth Grøntvedt (35) Hvem Illustratør og barnebokforfatter. Debuterte i 2006 med «Den lille helten». Ble nominert til Brageprisen i 2010 for «Hei, det er meg!». Aktuell Nominert til Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boka «Supersommer». Prisen deles ut 9. mars. Gratulerer med nominasjon til Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur for boka «Supersommer». Hva handler boka om? Det er den tredje boka i en serie dagbokromaner om Oda som snart blir 13 år. «Supersommer» handler om den siste halvannen uka på barneskolen og sommerferien før hun begynner på ungdomsskolen. Det handler om forelskelse, hvordan det er å få seg kjæreste for første gang og til og med litt trekantdrama. Hvordan jobber du fram bøkene om Oda? Den første var et resultat av en skoleoppgave jeg skrev da jeg utdannet meg ved Norsk barnebokinstitutt. Ettersom det er dagbokform, prøver jeg å late som jeg er 12 år igjen når jeg skriver. Da jeg begynte å skrive om Oda, ble det veldig selvbiografisk, men for hver bok er det lettere å rive seg løs og dikte fritt. Det er også illustrasjoner i dagboka, og de tegner jeg med feil hånd for å få til en mer barnlig strek. virket det som alle sto opp klokka seks og strødde håndklærne sine ut over alle solsengene. For oss som fulgte reglene, var det fryktelig irriterende. Hva liker du best med deg selv? Jeg går ikke fort lei av ting. For eksempel kan jeg sikkert spise taco til middag hver dag i to uker, uten å bli lei taco. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Norsk forfattersentrum, foreningen Norske barneog ungdomsbokforfattere og Trøndersk forfatterlag. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Helene Guåkers «Vil ikke reise, kan ikke bli» er én av mange. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg legger meg på sofaen og ser en film. Hvem er din favorittpolitiker? Du reiser mye rundt på skoler og møter elever. Hva er den beste tilbakemeldingen du har fått? Det var en gang en elev som ville ha autografen min skrevet med penn på begge hender og i panna. Han fikk ikke autograf i panna, men jeg skrev på hendene. Etterpå utbrøt han entusiastisk: «Yes, jeg skal aldri vaske hendene mine resten av mitt liv!». Da følte jeg meg litt som en rockestjerne. Min onkel, som er ordfører i Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt i Senterpartiet. Onkel ordfører kaller jeg han. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Et bilde fra vinterferien, og at jeg ble nominert til pris. Hvilke tvangshandlinger har du? Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? «Da følte jeg meg litt som en rockestjerne.» 10 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Astrid Lindgren som forfatterlærer. Som illustrasjonslærer ville jeg hatt Quentin Blake, mannen som har illustrert bøkene til Roald Dahl. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg var nylig på vinterferie på Tenerife. Der sto det tydelig skilt på hotellet om at det ikke var lov å holde av solsenger ved bassenget, men allikevel Siden min sønn ble født for rundt 11 måneder siden, har jeg tatt minst ett bilde av han hver eneste dag. Da det gikk opp for meg at jeg har gjort det, fikk jeg plutselig en frykt for å glemme å ta bilde av han hver eneste dag. Så nå har det blitt en tvangshandling. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg er Redd Barna-fadder. Fabel 8-10 ¶S¤YLIVRVN[LRZ[ZHTSPUNPL[[ 2< 9:2( 7 0 ; 3 , 9 $OWLHWWO UHERN NYTT VERK NORSK GDOMS FOR UN T TRINNE 6WHJIRUVWHJRSSVNULIWHU 7HNVWVDPOLQJPHGOLWWHUDWXUKLVWRULH 0RWHNVDPHQ )RUG\SQLQJVHPQH /HVHIRUnO UH 0XQWOLJHSUHVHQWDVMRQHU .ODUWDOH cOHVHIRUnRSSOHYH .UHDWLYVNULYLQJ Litterære vårsamlinger 2015 0$1'$*0$56 FORL AGSHUSET ASCHEHOUG 216'$*0$56 SCAND IC KRISTIANSAND BYSTRANDA 7256'$*0$56 LIT TERATURHUSET I BERGEN Bestill vurderingseksemplar på aschehoug.no. Ta kontakt med oystein.haugsbo@aschehoug.no for skolebesøk. Program og påmelding på: aschehoug.no innen 16. mars Hovudsaka ELEVPRESTASJONAR Ifølgje den årlege rangeringa frå Kommunal Rapport er Sogndal kommune nummer 14 av landets beste skulekommunar. Dei har selskap av ei rekkje andre kommunar i Sogn og Fjordane på topplista. Mysteriet i 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 vest Elevane i Sogn og Fjordane burde hatt heilt gjennomsnittlege resultat på skulen. I staden er dei blant dei beste i landet. Tolv forskarteam har no forsøkt å løyse mysteriet. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR Nynorsk, respekt for læraryrket og jenter som skil seg ut. Har Sogn og Fjordane oppskrifta på ein god skule? TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik og Jørgen Jelstad | kov@utdanningsnytt.no og jj@utdanningsnytt.no Fylket som forundrar forskarane Elevar frå Sogn og Fjordane er år etter år i Noregstoppen på nasjonale prøver. Den årlege rangeringa frå Kommunal Rapport viser at 14 av dei 30 beste skulekommunane ligg i Sogn og Fjordane. På topp ti er seks av kommunane frå vestlandsfylket. Utdanningsnivået i befolkninga er rekna for å vere den viktigaste faktoren for å forklare skuleresultat. Oslo og Akershus ligg heilt på topp i nasjonale prøveresultat, men det kan i all hovudsak forklarast med at dei har ei høgt utdanna befolkning. Sogn og Fjordane har ei lågt utdanna befolkning, men skårar nesten like bra på nasjonale prøver. Ingen andre fylke oppfører seg slik i elevstatistikken som Sogn og Fjordane. I årevis har forskarane undra seg over dette paradokset. Nynorsk, kultur og jenter? Er det på grunn av nynorsken, eller er det kanskje ein særeigen Sogn og Fjordane-kultur? Kan spesielt gode lærarar eller haldningane til foreldra ha noko å seie? Eller er det Sogn og Fjordane-jentene som er noko for seg sjølv? – Vi elskar enkle svar på kompliserte spørsmål, men dei finst ikkje, seier Göran Söderlund og smiler. Forskaren ved Høgskulen i Sogn og Fjordane leiar det omfattande prosjektet «Lærande regionar», der tolv forskargrupper har prøvd å nyste i mysteriet Sogn og Fjordane. Dei har funne ein del indikasjonar på kva som bidrar til at elevar i Sogn og Fjordane gjer det så godt på skulen. Resultata finn du på sidene 17–19. – Den kanskje viktigaste effekten av dette pro- 14 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 sjektet er å få i gang diskusjonar på skulane om kva det er som skaper framgangsrike skular. Og det har vi alt lukkast med, seier Söderlund. Som eit lite oppspel til resultata frå dei tolv gruppene drog Utdanning mot vest for å spørje dei det gjeld. Kvifor er de så flinke på skulen? Klare forventningar Innanfor den raude døra på rektorkontoret på Kaupanger skule i Sogndal kommune sit ein smilande Geir Navarsete. Rektoren strekkjer ein arm i vêret for å illustrere resultatframgangen til skulen. På det aller første foreldremøtet i første klasse gir han alltid klar beskjed: Skulen er det aller viktigaste. – Men foreldra skal også hugse å ta ungane sine med på fisketur og finne på hyggelege ting saman med dei. Det gir eg òg klar beskjed om, seier Navarsete. Fram til 1970-talet var det rundt 50 skuleelevar på Kaupanger. Sidan vart det lagt ut mange tomter, og elevtalet skaut i vêret til 270 i løpet av få år. – Det vart eit heftig oppvekstmiljø, og vi fekk kjempeutfordringar. Det la vi ikkje skjul på. Vi erkjende utfordringane og fekk foreldra med på laget for at vi saman skulle byggje ein ny skulekultur, fortel rektoren, som byrja som lærar i 1978. Han har jobba utanfor skulen i periodar, mellom anna som sentersjef på eit kjøpesenter. Prosjektleiar Göran Söderlund. Populær skule Ved Kaupanger skule er det 23 lærarar mellom dei 32 tilsette. Då skulen lyste ut to vikarstillingar, var det 107 søkjarar. Rektor Geir Navarsete. Lærande regionar Starta opp hausten 2012 og består av tolv forskingsprosjekt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark. Mål: Å greie ut kvifor Sogn og Fjordane er eitt av dei beste skulefylka i landet. Forsking viser at rundt 75 prosent av skuleresultatet til elevane kan forklarast med sosioøkonomiske forhold som foreldra sin bakgrunn. Då står det att å forklare rundt 25 prosent. Det er desse 25 prosentane forskarane har prøvd å nyste i for å finne ut om det er noko spesielt med Sogn og Fjordane. I mange av prosjekta er Sogn og Fjordane samanlikna med fylka Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder. Professor Gjert Langfeldt ved Universitetet i Agder var initiativtakar. Seinare tok Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane over som leiar. – Eg har sjølv gått her, og det er stor skilnad på korleis skulen er i dag. Ungdomane er no mykje meir bevisste på at jobben deira er å vere på skulen, seier lærar Bjarte Breilid. Her med elevane Joakim Nygård Hagesæter, Pernille Haukås og Maria Lund. – Det er viktig at lærarkollegiet er sett rett saman. Eg ønskjer meg ein miks av fagkunnskap, kjønn og alder. Vi jobbar kontinuerleg med å utvikle lærarrolla og har med jamne mellomrom refleksjonsøkter i personalet, seier Navarsete. Dersom det er kompetanse som manglar hos dei tilsette, prisar rektoren Høgskulen i Sogn og Fjordane for etter- og vidareutdanningstilbodet deira. – Spør vi etter noko, er dei kjapt på bana og tilbyr oss det. Rektor er tydeleg til stades, både blant lærarane og elevane. – Eg er ute på skulevegen, i skulegarden og overalt. Særleg dei første skuledagane, men også gjennom heile skuleåret. Eg er ein synleg og tydeleg sjef og har forventningar til foreldre og elevar. Det seier eg frå om og blir høyrt, seier Navarsete. Dronning Sonjas skolepris går årleg til ein skule som utmerkjer seg ved å praktisere likeverd og inkludering, og i 2010 fekk Kaupanger denne prisen. – Men alt er ikkje rosenraudt her heller. Vi vedgår at det av og til skjer episodar som krev tiltak, og då tek vi tak i det. Eg er ikkje redd for å skrive 12. og 13. mars blir sluttkonferansen for prosjektet arrangert i Oslo, og til sommaren kjem ei bok med alle resultata. enkeltvedtak. Vi har gjennom tidene hatt mange vanskelege saker her òg, seier Navarsete. Evaluering kvar sjette veke Kaupanger skule er ein 1–10-skule. I eitt av klasseromma er lærar Bjarte Breilid (30) i gang med matematikkundervisninga på 9. trinn. – Eg har sjølv gått her, og det er stor skilnad på korleis skulen er i dag. Ungdomane no er mykje meir bevisste på at jobben deira er å vere på skulen. Det var eit tøffare miljø då eg gjekk her, seier Breilid, som underviser mest i matematikk og musikk. Skulen flaggar praktiske fag og samfunnsfag høgt, i tillegg skårar dei høgt på nasjonale prøver over tid. Heile skulen jobbar i periodar på seks veker, så set dei tilsette seg ned og evaluerer. – Då kan vi gjere om på ressursar og kompetanse. Vi plukkar opp avvik så fort vi ser dei, seier rektor. «Det er viktig at lærarkollegiet er sett rett saman. Eg ønskjer meg ein miks av fagkunnskap, kjønn og alder.» Studentane tek over Snart dreg alle lærarane ved Kaupanger skule på studietur, noko dei gjer kvart fjerde år. Skulen blir Geir Navarsete > rektor ved Kaupanger skule 15 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR «Vi elskar enkle svar på kompliserte spørsmål, men dei finst ikkje.» Nina Brekke (t.v.), er inspektør og Oda Myklebust skal vere rektor når lærarstudentar i to veker skal overta drifta på Kaupanger skule. Göran Söderlund forskar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane då driven av lærarstudentar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane. Studentane er alt på plass på skulen for å hauste kunnskap og leggje ein plan for overtakinga, som skal vare i to veker. Student Oda Myklebust (21) vil ta over som rektor. Med seg i leiarteamet har ho Nina Brekke (23) som inspektør. – Vi reknar med at det blir hektisk og arbeidskrevjande, men også moro, seier Brekke, som opphavleg er frå Hordaland. – Vi har vore ute i praksis før, men dette gir oss ei heilt anna innsikt i korleis ein skule blir driven. I tillegg får vi ansvar på ein heilt annan måte, seier Myklebust, som er frå Volda i Møre og Romsdal, rett over fylkesgrensa. – Har de tankar om kvifor elevar i Sogn og Fjordane gjer det så bra på skulen? – Samfunnet her og heime i Volda er svært likt, så eg kan ikkje komme på nokon spesiell grunn til at det skulle vere nokon skilnad, seier Myklebust. – For meg som er frå Bergen, verkar dette som eit meir ope samfunn med stor stå-på-vilje. Her helsar alle på deg, sjølv om dei ikkje kjenner deg. Det skjer aldri i Bergen. Det at eit så lite samfunn har klart å fostre ein fotballklubb som ligg i det øvre sjiktet i Noreg, vitnar om stor vilje til å ville lukkast, seier Brekke. seier Elisabeth Ekrene, som har ein førsteklassing på Kaupanger skule. Dei har nokre teoriar om kva det er som gjer skulen deira bra. – Trivst ein og har vener, så kjem læringa lettare. Enkelte av lærarane på skulen er så dedikerte at dei kjem og ser elevane spele kampar på fritida. Det gjer noko med forholdet mellom elevar og lærarar, dei føler seg verdsette, fortel Odd Arne Tveite, som har barn i 1., 5. og 6. klasse. Tveite er innflyttar, medan dei to andre er fødde og har vakse opp i kommunen. Leiar for foreldreutvalet ved skulen, Torbjørn Ørnes, hadde sjølv ein far som var lærar. – Hos oss var skule heilt klart viktig då eg voks opp, men eg trur nok eg stiller enda større krav til barna mine, seier Ørnes, som har to barn på skulen, i 4. og 7. klasse. – Eg syntest ikkje vi vart «pusha» så mykje då vi gjekk på skulen, eigentleg for lite. Eg trur vi kjem til å følgje opp endå meir enn det foreldra mine gjorde, seier Ekrene. Anten resultata kjem av kultur eller noko anna, er det éin ting dei tre har felles. – Eg er stolt av å vere frå Sogn og Fjordane, og det er ei haldning vi vil vidareføre til barna våre, seier Ørnes. Inga universaloppskrift Tilbake på kontoret til forskaren Göran Söderlund på Høgskulen i Sogn og Fjordane sit den entusiastiske prosjektleiaren for «Lærande regionar» og peikar og forklarer. Han blar gjennom ein omfattande PowerPoint-presentasjon over alle funna. – Sogn og Fjordane har skilt seg ut positivt på nasjonale prøver i seks års tid. Det tyder på at dei gjer noko rett. Samtidig finst det inga universaloppskrift på ein god skule. Alle har ulike føresetnader og må finne sin eigen veg, seier Söderlund. Dei reiser no rundt til kommunar og fylke og snakkar om funna, og Söderlund vil slå eit slag for ei meir evidensbasert skuleutvikling. – Det er svært mange meiningar om skule og læring som absolutt ikkje er baserte på forsking. Men dersom noko vert gjenteke mange nok gonger, blir det fort sanning. Dersom vi får i gang forskingsbaserte diskusjonar på skulane, har vi vunne noko, seier Söderlund. Foreldra si rolle Eitt av funna frå det store forskingsprosjektet på Sogn og Fjordane er at foreldra ser ut til å støtte meir opp om skulegangen til barna sine enn i andre fylke. Tre av foreldra ved Kaupanger skule sette seg ned med Utdanning mellom skyssing og henting av barn frå ulike fritidsaktivitetar. – Vi er ei dugnadsbygd der alle stiller opp. Rektor er tydeleg på at vi skal setje skulen først, og det gjer vi. Han går føre som eit godt eksempel og er ofte ute i skulegarden saman med elevane. I tillegg er det veldig trygt her. Alle kjenner alle, og dei største elevane helsar på dei minste elevane, 16 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Stoltheita over å vere frå Sogn og Fjordane er noko foreldra Odd Arne Tveite, Torbjørn Ørnes og Elisabeth Ekrene vil vidareføre til barna. ER DET NOKO SPESIELT MED SAMFUNNET SOGN OG FJORDANE? Sogn og Fjordane er ein «lucky loser» Prosjektet er ein analyse av kvifor Sogn og Fjordane har gode skuleresultat og levekår, men samstundes er eit fråflyttingsfylke. På mål som dødsprosent, levealder, trygding, arbeidsløyse, helse og kriminalitet skårar fylket best i landet. Likevel har det vore stagnasjon i folketalet mot ein auke i andre delar av landet. Fylket rimar ikkje med tankegangen om at utdanning er vegen til vekst og utvikling. Geograf og forskar bak studien, Jon P. Knudsen, kallar fylket for ein «lucky loser». – Fylket har gått frå å ha seks prosent av folketalet til å ha to prosent. Dei har tapt kampen om demografien, men dei har vunne kampen om levekår og utdanning, seier Knudsen. Han meiner fylket er eit eksempel på at ein i større grad bør regionalisere skuleutviklinga. – Dei har ein skulekultur tufta på bygdefellesskap og lokal utvikling. Det er ein skule som ein ikkje har prøvd å stramme opp utanfrå gjennom målingar, testar og ytre disiplinering. Utdanningssystemet er heller ei forståing av indre naudsyn, og det skaper gode resultat, seier Knudsen. At andre fylke berre skal kopiere Sogn og Fjordane, trur han blir for enkelt. – Kvar enkelt region må finne ut kva slags kultur og sjølvbilete han ønskjer å lyfte, og så kan skulen vere ein god reiskap til å artikulere dette, seier Knudsen. Prosjekt: Skolen som regionalt prosjekt (Jon P. Knudsen) Innbyggjarane i Sogn og Fjordane kan ha ei meir positiv haldning til skule og lærarar, noko elev Leon Tveito ved Kaupanger skule nyt godt av. Bygging av tillit gir resultat Fleire vil bli lærar i Sogn og Fjordane Dosent Øyvind Glosvik ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har samanlikna utdanningssystemet i Sogn og Fjordane med tre andre fylke. I perioden 1900 til 1950 var Sogn og Fjordane i særklasse det fylket i Noreg der størst del av befolkninga ville bli lærar. Det same mønsteret ser vi også i dag. Han har intervjua 24 sentrale personar i dei ulike fylka. – Dei som er intervjua i Sogn og Fjordane, er ikkje fyrst og fremst opptekne av om samarbeidet deira fører til gode skuleresultat, dei er opptekne av å lage gode skular. Dersom du er glad i fotball, er det lite gevinst i å telje sigrar og mål, du må ha glede av spelet, seier Glosvik. I 1997 utvikla dei i Sogn og Fjordane det som seinare vart heitande Forum for skule- og barnehageutvikling. Det er eit diskusjonsforum for sentrale personar på tvers av kommunegrenser. Forumet gjer ingen vedtak, men medlemmene diskuterer seg fram til ei felles semje om utdanningspolitiske retningar før diskusjonen når kommunenivået. – I Sogn og Fjordane har dei starta tidlegare og jobba hardare og meir integrert med profesjonell utvikling enn i dei andre fylka, seier Glosvik. – Av informantane i Sogn og Fjordane har dei fleste vore involverte i Forum for skule- og barnehageutvikling på eit eller anna vis – vil ikkje det farge synet deira på kor viktig det har vore? – Jau, men det er vanskeleg å undersøkje relasjonar mellom partar utan å spørje partane, seier Glosvik. Han peikar på tre punkt Sogn og Fjordane har fått til: > etablert eit ansvarssystem for utdanning der alle er med i diskusjonane. > ei tydeleg mobilisering og ansvarleggjering av kommunane. > eit system for omfattande etter- og vidareutdanning. – Er det verkeleg så dårleg stelt med desse tinga i andre fylke? – Nei, dei andre fylka er heilt normale. Det er Sogn og Fjordane som er unormalt. Det ein kan lære av dei, er korleis dei har bygt tillit mellom samfunnsaktørar, både på individ- og organisasjonsnivå, seier Glosvik. Prosjekt: Eit lærande fylke? (Øyvind Glosvik) – I perioden 1900 til 1950 rekrutterte Sogn og Fjordane mest tre gonger så mange utdanna lærarar som folketalet skulle tilseie, seier historikar og forskar Gunnar Yttri. Fire fylke er samanlikna: Nord-Trøndelag, Oppland, Aust-Agder og Sogn og Fjordane. – Sogn og Fjordane er suverent på topp i lærarrekruttering i perioden 1900 til 1950. I den same perioden blir den norske lærarstanden forma. Frå rundt 1880 til 1950 kjem det fleire skulelover, vi får eit demokratisk gjennombrot, ei modernisert lærarutdanning veks fram, og lærarane får landsdekkjande organisasjonar. Omgrepet «Vestlandslæraren» stammar også frå den perioden eg har sett på, seier Yttri. Han trur at den sterke statusen læraryrket har i Sogn og Fjordane, må sjåast i ein kulturhistorisk samanheng. – Utdanning og skule har vore viktig i den folkelege kulturen i Sogn og Fjordane svært lenge. Både haugianarane og målrørsla sto tidleg sterkt i fylket. Begge la vekt på skule som viktig. Det var òg svært mange skuleetableringar dei siste tiåra av 1800-talet, som alle var lokalt initierte, seier Yttri. Han viser til at lærarane i større grad var føregangsfigurar på bygdene enn i byane. Yttri meiner dette kan ha hatt positiv og varig betyding for innbyggjarane sine haldningar til skule og lærarar. – Rune Slagstad skriv på eit overordna nivå om historiske elitar som har brukt kunnskap og arbeid til å forme det norske samfunnet, og han kallar dei for nasjonale strategar. I studien min kallar eg lærarane bygdehøvdingar, seier Yttri. Prosjekt: Læraren som bygdehøvding (Gunnar Yttri) 17 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Hovedsaken ELEVPRESTASJONAR HER FINN FORSKARANE SKILNADER MELLOM FYLKA Har fordelar av nynorsk Nynorskkommunar presterer betre enn bokmålskommunar. Forskarane har undersøkt nasjonale prøveresultat i lesing, norsk og engelsk i 416 av 429 kommunar. – Då ser vi at nynorskkommunar presterer betre enn bokmålskommunar, seier forskar Göran Söderlund. Etter å ha korrigert for sosioøkonomiske forhold fann dei ein samanheng mellom nynorsk og betre resultat, men det treng ikkje bety at det er ein årsakssamanheng. Ei rekkje faktorar som dei ikkje har kontrollert for, kan vere med å drive effekten. Utrekningane til forskarane viste at nynorsk kunne forklare om lag fem prosent av variasjonen i resultata. – Men her vil mange variablar spele saman, og det er veldig vanskeleg å setje prosentar på slike Frå tavla på Kaupanger skule. forklaringar. Når det er sagt, er fem prosent nokså mykje, seier Söderlund. Prosjekt: Nynorske tospråksfordelar Jentene skil seg ut Jentene i Sogn og Fjordane har høgare meistringsforventningar enn jentene i dei andre fylka. Forskarane spurde 761 elevar fordelte på 31 skuleklassar i fire fylke. – Dette måler ikkje sjølvtillit, men meistringsforventning. Tidlegare studiar viser at det er ein samanheng mellom korleis ein trur ein vil gjere det på prøven, og korleis ein faktisk gjer det, seier forskar Göran Söderlund. I studien forklarte meistringsforventningane hos elevane rundt femti prosent av resultata på den nasjonale prøven i rekning. Dette var tilnærma likt i alle dei fire fylka. Elevane i Sogn og Fjordane hadde noko høgare meistringsforventningar samanlikna med to av dei andre fylka, men skilnaden var ikkje veldig stor. Men det endra seg då forskarane delte opp etter kjønn. I slike undersøkingar har alltid gutane høgare meistringsforventningar enn jentene, så også i denne studien. Det var heller ingen forventningsskilnader mellom gutane i fylka. – Det som driv dei høgare meistringsforventningane i Sogn og Fjordane, er jentene. Dei har høgare meistringsforventningar enn jentene i dei andre fylka, seier Söderlund. Denne effekten var heilt tydeleg i studien. – Det er berre ein tusendels sjanse for at dette funnet er feil, så vi meiner det ligg noko her. Kvifor jentene har større meistringsforventningar i Sogn og Fjordane, veit vi ikkje, seier Söderlund. Prosjekt: Mestringsforventninger og regionale forskjeller (Karin Sørlie, Ingrid Syse, Göran Söderlund) Jentene i Sogn og Fjordane har høgare meistringsforventningar enn jenter i andre fylke. Vilde Birkeland Meisterplass og Lemone Løland er elevar ved Kaupanger skule. Foreldra er meir støttande Ei spørjeundersøking viser at foreldra i Sogn og Fjordane støttar og oppmuntrar skulegangen til barna på ein litt betre måte enn i dei andre fylka. Forskarane har gjennomført ei spørjeundersøking på 38 skular i tre fylke. 1730 elevar og 1083 foreldre har svart på undersøkinga (svarprosent 93 og 58). – Vi finn enkelte skilnader, og alle fordelane er i favør av Sogn og Fjordane, seier Thomas Nordahl, forskar ved Høgskulen i Hedmark. Det er særleg blant foreldra dei finn skilnader. – Foreldre i Sogn og Fjordane uttrykkjer at dei støttar og oppmuntrar skulegangen til barna på ein litt betre måte enn i dei andre fylka. Samtidig ser vi at elevane i Sogn og Fjordane uttrykkjer at 18 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 dei får litt meir støtte og hjelp til lekser heime samanlikna med andre fylke, seier Nordahl. Han trur funna kan forklare noko av dei positive skuleresultata i fylket. – Dette er heilt i samsvar med internasjonal forsking som viser at foreldra har innverknad på læringsutbytet til barna. Det har ikkje med utdanningsnivået til foreldra å gjere, men korleis dei opptrer som støttande medspelarar i skulegangen til barna sine. Det handlar om kva innstilling og haldning foreldra har til skulen, seier Nordahl. Han understrekar at skilnadene dei finn, er små, men signifikante. Utvalet i undersøkinga kunne ifølgje Nordahl med fordel vore litt større, men forskarane har kontrollert for ei rekkje bakgrunnsvariablar. – Andre fylke kan lære av Sogn og Fjordane gjennom å satse meir på foreldra. Vi har vore defensive når det kjem til foreldra si involvering i skulegangen til eigne barn. Særleg når vi veit kor mykje foreldra har å seie for skuleresultata, seier Nordahl. Prosjekt: Læringsmiljøets betydning (Thomas Nordahl, Hege Knudsmoen) HER FINN FORSKARANE INGEN SKILNADER Kompetansen til lærarane påverkar resultata Positiv effekt av målstyring Premiering verkar negativt Utdanningsnivået til læraren har noko å seie, men lærarane i Sogn og Fjordane er ikkje betre utdanna enn i andre fylke. Studien viser ein positiv samanheng mellom resultat på nasjonale prøver og gode prosedyrar for evaluering av resultata, men forklarer ikkje kvifor Sogn og Fjordane er betre enn andre fylke. At foreldra oppmuntrar til å oppnå betre skuleresultat, ser ut til å verke positivt, medan premiering av gode resultat ser ut til å ha negativ effekt på skuleprestasjonane til elevane. Førsteamanuensis ved Universitet i Agder, Liv Bente Hannevik Friestad, har sett på samanhengen mellom ulike styringssystem i skulen og resultata til elevane. I studien ser ho på korleis kommunane bruker resultata frå nasjonale prøver. 143 kommunar har svart på ei spørjeundersøking som vart send til alle norske kommunar. – Kommunar som har talfesta mål for nasjonale prøver, hadde høgare resultat i gjennomsnitt for lesing og rekning for femte trinn. I dei kommunane der tilsette frå kommunen diskuterte resultata med den enkelte skulen eller fleire skular saman, såg vi at det var betre resultat i lesing og rekning på niande trinn, seier Friestad. Dei regionale skilnadene var ikkje målbare og gav ingen utslag for Sogn og Fjordane. Prosjekt: Styringssystemer og skoleprestasjoner (Liv Bente H. Friestad) Helge Hernes er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har undersøkt kva rolle foreldra har for korleis skulen lukkast med å utvikle kunnskap, dugleik og haldningar hos elevane. Datagrunnlaget er svar frå 981 foreldre med barn i skulen frå 1. til 10. klasse, av desse er det 81 prosent kvinner. – At kvinnedelen er så høg, kan seie noko om kven av foreldra som bidrar i heim-skule-samarbeidet, seier Hernes. Skuleprestasjonane til elevane blir positivt påverka av foreldre som ser ut til å vere meir støttande og oppmuntrande enn kritiske og utfordrande overfor skulen. Undersøkinga finn likevel ingen skilnader mellom Sogn og Fjordane og resten av landet. Prosjekt: Skolen som forandringsinstitusjon – foreldrenes rolle (Helge Hernes) Forskarane har sett på eksamenskarakterar for 10. trinn i fire fylke og kopla desse mot utdanningsnivået til elevane sine lærarar. – Vi finn ein samanheng mellom utdanningsnivået til læraren og elevresultata, men vi finn ikkje at lærarane i Sogn og Fjordane er betre utdanna enn i andre fylke. Kompetansen til lærarane har innverknad på resultata, men det er ikkje dette som forklarer kvifor elevane i Sogn og Fjordane gjer det betre enn elevane i dei andre fylka, seier forskarane Anne Norstein og Terje Myklebust. Dei fann heller ikkje at erfaringa til lærarane hadde noko å seie for resultata, men dei peikar på at det kan ha samanheng med manglar i datasettet. – Effekten av etter- og vidareutdanning for lærarane ser ut til å vere relativt sterk. Kanskje er det også slik at dei første 30 studiepoenga har mest å seie, seier Norstein. Prosjekt: Lærarkompetanse og skuleresultat (Terje Myklebust, Anne Norstein) CASESTUDIAR MED SPØRSMÅL TIL VIDARE FORSKING Lokalt fellesskap kan verke positivt Dialogbasert undervisning fungerer Gode skular puggar ikkje til prøvene Felles opplevingar i bygda kan ha noko å seie for gode skuleresultat. Det kan verke positivt at elevar får delta med eigne erfaringar og opplevingar i undervisninga. Sju skular i fire fylke vart granska for å sjå kvifor dei gjorde det så bra på nasjonale prøver over tid. Eitt av funna var at dei ikkje pugga til prøvene. Forskar Kirsten Johansen Horrigmo har intervjua 32 elevar og fire lærarar ved tre skular i to kommunar. Kommunane i undersøkinga har lågt utdanningsnivå og er bygdekommunar. Den eine har gode skuleresultat, den andre gjer det ikkje så bra. – Bygdestrukturen i dei to kommunane ser ut til å vere litt ulik. I den eine er bygdene i kommunen meir lukka, medan det er meir openheit i den andre. I den kommunen der dei gjer det dårlegast, er det færre felles opplevingar utanom skuletid. Det kan bidra til at dei må bruke tid i klasserommet på å etablere ei felles sosial forståing, framfor at dette skjer utanfor skulen sine rammer, seier Horrigmo. Ho understrekar at funna berre er eigna til å utvikle hypotesar for vidare forsking. – Det ser ut som kvalitetar ved lokalt fellesskap kan ha ganske mykje å seie, og det bør undersøkjast nærare, seier Horrigmo. Prosjekt: Skoleekstern kultur og skoleresultater (Kirsten J. Horrigmo) Forskarane har gjennomført ein studie på fire ungdomsskular i to fylke. To lærarar frå kvar skule har vore med. Forskarane har intervjua lærarane og observert undervisninga. «Den skolen med sterkest innslag av meningsfull undervisningskommunikasjon i studien, er skolen med prestasjoner høyere enn forventet på nasjonale prøver i utvalget fra Sogn og Fjordane», skriv forskarane i ein undervegsrapport. Ifølgje studien er meiningsfull undervisningskommunikasjon når elevane får delta med eigne erfaringar og opplevingar knytte til faginnhaldet. – Der det er ein dialogbasert undervisningskommunikasjon, er skulekulturen prega av tillit og gjensidig påverknad mellom lærarane og elevane, lærarane imellom og elevane imellom, seier forskar ved Universitetet i Agder, Ilmi Willbergh. Willbergh seier at dette er ein liten studie, som først og fremst kan bidra med nye spørsmål for vidare forsking. Prosjekt: Klasseromskommunikasjon (Ilmi Willbergh, Jorunn Midtsundstad, Turid Skarre Aasebø) Om lag 120 personar er intervjua, både lærarar, elevar og skuleleiarar. Det er gjort observasjonar i om lag 25 klasserom. Ved alle skulane var gjennomgangstonen at dei nasjonale prøvene ikkje hadde særleg å seie. – Det gjaldt på alle nivå, og både lærarar og skuleleiarar. Men også elevane stadfesta dette. Skulane ser på resultata og bruker dei inn i planlegginga si, men dei fokuserer ikkje på dei. Eitt kjenneteikn ved praksisen ved desse skulane er klare mål der elevane si læring står i fokus, fortel dosent Kitt Lyngsnes ved Høgskulen i Nord-Trøndelag At nasjonale prøver tok så liten plass, overraska forskaren. – Her såg vi skular der det ikkje var ei «vente og sjå»-haldning, dei var på med ein gong dersom elevar trong det, til dømes med intensive leseøkter. Samarbeid, analyse og refleksjon over opplæringa var viktig. Det var heller ingen av dei som kasta seg på nye pedagogiske motebølgjer. Lyngsnes fann ingen særskilde skilnader fylka imellom. Prosjekt: Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver (Kitt Lyngsnes) Reportasjen er omsett til nynorsk av Jan Olav Bruvik 19 | UTDANNING nr.5/6. mars 2015 Kort og godt «Bilen er vår kirke.» Karsten Alnæs (1938-), norsk forfatter Økonomi Kultur Arbeid med barneteater ga fortjenestemedalje Dekan hevdar lærarutdanninga vil tape fleire millionar kroner Det er usemje om ny finansieringsordning av høgare utdanning vil tappe institusjonane for pengar eller ikkje. FOTO JON-MICHAEL JOSEFSEN / NTB SCANPIX Hege Hansson er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid i sjøbodteateret i Tønsberg. Hege Hansson mottok medaljen for sitt arbeid i Sjøbodteateret siden 1984. Teateret driver teaterskole for barn i alderen 10-20 år. I tillegg er hun en pådriver for å skaffe økonomisk støtte og involvere teateret i samarbeid med andre institusjoner for å fremme teaterkulturen for ungdommen. Med sin kunnskap og kreativitet har hun bidratt til at Sjøbodteateret er blitt en markant kulturaktør distriktet, heter det i begrunnelsen. Ordfører i Tønsberg, Petter Berg, overrakte medaljen under et arrangement i desember. Økonomi – Lærarutdanninga ved Høgskolen i SørTrøndelag vil tape ti millionar kroner om framlegget til ny finansieringsordning blir sett i verk, seier dekan Camilla Trud Nereid. 2. februar heldt Kunnskapsdepartementet høyringskonferanse om framlegget til nytt finansieringssystem for universitet og høgskoler. Det var då dekan Camilla Trud Nereid ved avdeling for lærar- og tolkeutdanning ved Høgskolen i SørTrøndelag kom med kritikken. – Vårt budsjett på 120 millionar kroner vil bli redusert til 110 med det nye systemet, sa Nereid til Utdanning. Administrerande direktør i Statistisk sentralbyrå, Torbjørn Hægeland, har leia utvalet som har laga framlegget. Han avviser at lærarutdanninga kjem dårlegare ut med deira framlegg, ikkje om dei utdannar like mange lærarar som i dag. – Vi aukar basisløyvingane og kuttar satsane for studiepoeng, seier han til Utdanning. Flere får voksenopplæring i grunnleggende ferdigheter Karakterer Kraftig økning i privatisteksamener Rundt 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing og skriving. FOTO FREEIMAGES.COM I 2014 tok 68.000 elever privatisteksamen, ifølge Utdanningsdirektoratet, skriver NRK. Det er 27.000 flere enn for fem år siden. Det innebærer en økning på 66 prosent på fem år. Mange av elevene som tar opp igjen fag, har gode vitnemål, men trenger enda bedre karakterer for drømmestudiet. Professor ved Norges Handelshøyskole, Kjell Salvanes, sier til NRK at samfunnet taper penger på studenter som tar fag som privatister. – Det er jo en kostnad for samfunnet å forlenge skoletida på noe du allerede har brukt tid på. Og det er jo å kaste bort ressurser, sier han. 20 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Regjeringen bevilger 161 millioner kroner til kurs i grunnleggende ferdigheter for voksne. Beløpet er fordelt på 825 virksomheter, ifølge en pressemelding. I en OECD-rapport som ble lagt frem tidligere i år, kom det frem at rundt 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing og skriving. Antall elever som tar privatisteksamen, har økt med 66 prosent i løpet av fem år. FOTO FREEIMAGES.COM oE9GF±I<>G<éFG9±85GB Er du lærer og skal søke videreutdanning i år? Husk søknadsfristen 15. mars! Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere er et tilbud til lærere i grunnskolen og videregående oppæring. I år er satsingen større enn noen gang, over 5000 lærere vil få mulighet til å videreutvikle sine fagkunnskaper. I studiekatalogen for &0%5#&0%* Änner du mer enn %+0 studietilbud over hele landet, i alle slags fag. Husk at du må avklare med skolelederen din hvilke muligheter du har til å delta før du søker. Les mer om studietilbudene og søknadsprosessen på våre nettsider www.udir.no/videreutdanning Min favorittlærer – Kul, men autoritær FOTO WENCHE SCHJØNBERG Eleven Pål Gordon Nilsen (41). Elev ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg 1986–1989. Journalistutdanning fra Høgskolen i Volda. Tidligere sportsreporter i NRK, der han også ledet 17. mai-direktesendinger. Siden 2013 kommunikasjonssjef i Ungdoms-OL på Lillehammer. Læreren Jan Aaserud (58). Adjunkt fra Notodden lærerskole i 1981, med fordypning i matematikk, naturfag og kroppsøving. Lærer ved Vestsiden ungdomsskole siden 1981. Har også selv vært elev både ved Vestsiden barne- og ungdomsskole. 22 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Av en ungdomsskolelærer lærte TV-personligheten Pål Gordon Nilsen at det er best å takle ungdom målrettet og med glimt i øyet. TEKST Wenche Schjønberg Det kommer godt med når han nå skal lose Ungdoms-OL fram til startstreken i 2016. Utdanning møter Pål Gordon Nilsen i lokalene på Lillehammer nøyaktig ett år før Ungdoms-OL starter i byen som fortsatt titulerer seg OL-by. – I dag har vi et stort arrangement for å markere at det er ett år til vi offisielt er i gang, sier Pål Gordon. – Vi vil nå ungdom. Og det var akkurat det min lærer på ungdomsskolen gjorde, sier han. Den tidligere TV-reporteren, kjent fra NRKs sportsrevy, velger lærer Jan Aaserud ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg som den læreren som har inspirert ham mest. Adopterer væremåte – Jan var autoritær, men også kul og ungdommelig. Han var kulestøter, han var sporty, men han satte oss på plass på en veldig naturlig måte hvis det var nødvendig. Alltid med et glimt i øyet, sier Pål Gordon Nilsen. Lærerens væremåte er noe han tar med seg når han stadig møter nye ungdommer gjennom jobben. – Det kan være vanskelig å motivere for eksempel en ungdomsskoleklasse. Ofte er det minst én i hver klasse som sitter hensunket med et kroppsspråk som tyder på at han eller hun overhodet ikke følger med. Da er det lett å bli litt satt ut. Men det er viktig å ta ungdommer for det de er, noe Jan klarte glimrende, sier Nilsen. Han sier at han har lært seg å se dem som gir energi, i stedet for de motsatte. – Sosial og empatisk Jan Aaserud er fortsatt lærer ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Han drar litt på det da han konfronteres med at han huskes som naturlig autoritær, men er enig i at han som tidligere kulestøter på nasjonalt nivå nok hadde naturlig pondus. – Autoritær? Jeg vet ikke det, men klassen visste nok hvor de hadde meg. Det var en spesiell klasse med mange forskjellige folk og talenter. Mange flinke folk. Jeg vet at de hadde ord på seg for å være bråkete fra barneskolen. Den gang tok vi jo over hele klasser, og vi fikk med informasjon om klassen, sier han. – Det var en av de første klassene jeg hadde som kontaktlærer. Det gikk bra. Det kan vel være sånn noen ganger, at når elever får en ny sjanse, griper de den, sier han. Han har stor tro på å gi ungdom en ny mulighet. – Jeg fikk et godt tak på dem, gode relasjoner både til elevene og til foreldregruppa. Uten foreldrene har vi ikke så mye vi å stille opp med, sier han. Pål Gordon Nilsen gikk på Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg 1986–89. Klassestyrer Jan Aaserud underviste Pål i kroppsøving, naturfag, matematikk og kristendom. FOTO PRIVAT Mer ro Pål Gordon Nilsen husker at det ble mer ro da klassen begynte på ungdomsskolen og fikk Jan som lærer: – Vi ble regnet som en bråkete klasse da vi gikk på barneskolen, Wennersborg. Jan var vår første mannlige klassestyrer. Han tok oss alvorlig og «slo» litt tilbake, sa for eksempel: «Men ærlig talt, hva med deg da?» når noen var ufine eller gikk over grensen. Han bruker et bilde fra idretten for å beskrive læreren: – Han sparket alltid ballen tilbake når noe skjedde. Han var på vårt nivå, men samtidig respekterte vi ham, sier Pål Gordon og legger til at det for ham selvsagt heller ikke gjorde noe at læreren var en idrettsmann. Enklere å ta med elevene ut Nettopp miksen skole og idrett er også noe Jan Aaserud husker som et gode fra tiden som nyutdannet lærer. – Det var også lettere da. Som klassestyrer hadde vi langt flere timer med egen klasse og kunne disponere disse fritt, mye mer enn nå. Som til å ta klassen med ut, for eksempel på overnattingstur i naturen. Den friheten savner jeg, sier Jan Aaserud. Han husker godt sin tidligere elev, både som en skoleflink elev og god lagspiller å ha i klassen, men også som en veldig sosial og empatisk gutt. – Han var godt oppdratt hjemmefra, hadde gode holdninger, kom fra et hjem hvor også faren spilte en viktig rolle i Kongsberg som omsorgsperson. Jan Aaserud er fortsatt lærer ved Vestsiden ungdomsskole. Han kan godt huske at han brukte tegneseriestriper på ukeplanene den gang, en idé fra lærerhøyskolen. – Ikke overrasket Da hans tidligere elev ble et kjent fjes i Sportsrevyen, var læreren ikke overrasket. – Jeg hadde ikke trodd noe annet når det gjaldt ham, men det er alltid hyggelig å se at en tidligere elev får brukt talentet sitt, sier han. Han hørte Nilsen først i lokalradioen i Kongsberg, deretter i reportasjer i Sportsrevyen på TV. – Så utadvendt og omgjengelig som han er, og så glad i å stå foran folk, er jeg ikke overrasket over at han ble det han ble, sier Kongsberg-læreren. Men hva husker Pål Gordon Nilsen som spesielt morsomt fra dagene på ungdomsskolen? Jo, ukeplanene til lærer Jan Aaserud, men ikke først og fremst på grunn av det faglige innholdet. – Nederst på hver ukeplan tok Jan alltid med en tegneseriestripe. Det husker jeg så godt. Det var alltid morsomt og litt spesielt å få ukens plan, sier Pål Gordon Nilsen. FOTO PRIVAT «Jan sparket alltid ballen tilbake når noe skjedde.» Elev Pål Gordon Nilsen om lærer Jan Aaserud 23 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Aktuelt Han gir lærere råd om barnevernsbarn Helt siden han kunne krabbe, var Ole-Richard Torp i kontakt med barnevernet. Han har byttet skole mange ganger. Nå forteller han om sine erfaringer. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Utdanning treffer Ole-Richard Torp rett før han skal fortelle om sine erfaringer med barnevernet til lærere og barnevernsansatte under en dialogkonferanse i Oslo 12. februar. Torp har gått på flere ulike barneskoler, blant annet i Larvik, Sandefjord og Stavern. Han har erfaring fra besøkshjem og fosterhjem. Med psykisk syk mor hadde han en vanskelig oppvekst. – Jeg har hatt kontakt med barnevernet opp gjennom hele oppveksten min, helt siden jeg kunne krabbe, sier Torp til Utdanning. – Hvordan kan myndighetene legge bedre til rette for barnevernsbarn i skolen? – Tiltak må iverksettes så tidlig som mulig. Opplæring av de personene barnet skal forholde seg til i besøkshjem og fosterhjem, må til. Det hjelper alle, også barna. Større åpenhet mellom hjem, besøkshjem og skole bør det også jobbes mer med, sier Torp. En av hans kjepphester er: – Ikke snakk over hodet på barn. Snakk til oss! For meg var det viktig å få vite hvem av lærerne som visste noe om min hjemmesituasjon. Det fikk jeg ikke alltid vite. Trenger noen å stole på – Hvorfor er åpenhet viktig? – Er du et barnevernsbarn i et utrygt hjem, har du kanskje enda større behov enn andre barn for voksne i skolen som du kan stole på. En kontaktperson i skolen som du kan føle deg trygg på, være komfortabel med og snakke med, og det må ikke være kontaktlæreren. Dette handler mye om kjemi, sier Torp. – Ikke snakk over hodet på barn. Snakk til oss! Det er ett av rådene Ole-Richard Torp har til lærere når det gjelder barnevernsbarn. Myndighetene arrangerer nå 18 dialogkonferanser for å finne ut hvordan skolegangen kan legges bedre til rette for barnevernsbarn. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT – Hvordan forholdt lærerne dine seg til deg? – Jeg har både gode og dårlige erfaringer. For meg betød det veldig mye å bli tatt vare på, være inkludert og delaktig i det som skjedde på skolen på lik linje med de andre elevene. For å få til det er læreren sentral. De beste lærerne jeg har hatt, har utvilsomt en del av æren for at jeg klarer meg så bra i dag, sier Torp. Han forteller at ungdomsskolen var et mareritt. Derfor tok det litt tid før han begynte på videregående skole. – Det løsnet mer der. Da var jeg blitt eldre og mer selvstendig, sier han. Nå har han fullført program for design og håndverk og allmennfaglig påbygg ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Han er i gang med høyere utdanning i Oslo. – Planen er å bli interiørarkitekt. Jeg liker veldig godt å holde på med noe kreativt, sier han og fortsetter: – På sikt har jeg lyst til å jobbe med barn, kanskje innen barnevernet. Jeg brenner for å gjøre noe positivt for andre, sier han. Fikk kontakt med «Voksne for barn» Sammen med Ole-Richard Torp treffer Utdanning fagkoordinator Ina Nergård i «Voksne for barn», en ideell organisasjon som arbeider for barn og unges psykiske helse. De to holder foredrag sammen for lærere og barnevernsansatte på dialogkonferansene landet rundt. Torp og Nergård har deltatt i Alta, Molde og Sarpsborg. Nergård mener barnevernsbarns egne erfaringer er nyttige for alle som arbeider i skole og barnevern. – Myndighetene ønsker å få flere til å fullføre videregående skole. Da er barnevernsbarnas egne erfaringer fra skolen veldig nyttige. Bygger vi på dem, vil tiltakene som settes inn, ha langt større troverdighet, mener Nergård. Barnevernsbarn i videregående skole Av barn som har kontakt med barnevernet, fullfører bare fire av ti videregående skole. Myndighetene vil nå bedre resultatene og arrangerer derfor dialogkonferanser landet rundt. De holdes i 18 fylker. Bak konferansene står Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 24 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Søk lederutdanning gjennom SEVU-PPT innen 15. mars! Mer informasjon og søknadsskjema finner du på SEVU-PPT@udir.no DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN Er du leder i PP-tjenesten? Aktuelt – Gutter sliter Anne Bamford er bekymret for at guttene kjeder seg i norske klasserom. TEKST Caroline M. Svendsen Utdanning treffer den australske professoren Anne Bamford i forbindelse med hennes foredrag under «Ringer i vann»-konferansen 2015 i slutten av januar. Gjennom sitt arbeid for Nasjonalt Senter for kunst og kulturopplæring i skolen er Bamford godt kjent med norsk skole og dens elever. – Norske gutter virker mindre fornøyd med å være på skolen enn jentene, sier hun. Hun mener dette er overraskende, siden Norge er kjent for å være veldig likestilt. – De guttene jeg snakket med i norsk skole, sa også at de følte at de ikke kunne vise at de var flinke på skolen eller i kunstneriske fag, sier Bamford. – Mange lærerne i dag er kvinner. Det er kanskje derfor guttene ikke får oppmerksomheten de trenger. – Klassestørrelse uviktig – Er store klasser et problem? – Det er ikke bevist at mindre klasser fremmer undervisningen. Det vesentlige er at lærerne er godt nok utdannet, påpeker Bamford. Da handler det i stor grad om læreren planlegger timen slik at hver enkelt elev får best mulig læringsutbytte, ifølge henne. Bamford er nok mest kjent for sin kamp for mer kreativitet i skolen. I boken «The Wow Factor» (2006) er betydningen av kreativitet og kunstfag i skolen tema. – Kan man være kreativ som lærer gitt at en elev sliter i basisfagene? – Det går fint å bruke mer kreativitet i basisfagene. Poenget er å bruke både konvergerende og divergerende metoder i disse fagene, sier hun. Bamford vil også ha mer kreativitet inn i planleggingen. Hun er opptatt av at lærerne finner glede i å planlegge hver skoletime. Det vil også virke inn på undervisningen. Dagens lærerutdanning gir ikke lærere nok ideer til undervisningen, ifølge Bamford. Den blåblå regjeringen foreslår nå å utvide lærerutdanningen til fem års mastergrad-utdanning. Bamford mener at dette ikke nødvendigvis 26 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Anne Bamford Internasjonalt anerkjent for forskning på utdanning, lese- og skrivemestring og visuell kommunikasjon. Forfatter av «Wow-faktoren: globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanning», utgitt på fem språk og distribuert i mer enn 40 land. Leder av The International Research Agency og The Education Commission. Kilde: ringerivann.no er nok: – Utdanningen må forene nok teoretisk læring og fagforståelse med spørsmålet om hvilken innvirkning man ønsker på skoleundervisningen, sier hun. Hun advarer også regjeringen mot kun å pøse mer penger inn i en ny lærerutdanning. – At det hjelper, underbygges ikke av noen forskning, sier hun. Bekymret for guttene Professor Hermundur Sigmundsson ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er ikke enig med Bamford i alt. På ett punkt er han imidlertid veldig enig. – Gutta sliter generelt mer enn jentene i norsk skole. Det viser elevundersøkelsen PISA. Jeg er veldig bekymret for at 23 prosent av 14–15-årige gutter ikke leser godt nok, skriver Sigmundsson i en e-post til Utdanning. Derfor ønsker han seg en skoledag med mer fysisk aktivitet inn om morgenen og mer rom for andre arbeidsmåter etter lunsj. – Man kan også tenke seg én skoledag i uken med for eksempel mer aktiv læring, som gårdseller verkstedbesøk og turer, skriver han. – Bamford mener at det ikke er forskningsmessig belegg for å si at mindre klasser fremmer undervisningen. Hva mener du? – All forskning tyder på at oppfølging er viktig for læring og iallfall for de svakere elevene. Disse Professor Anne Bamford vil ha mer kreativitet inn i den norske skolen. FOTO: ANETTE ANDRESEN sliter også mest i åpne skoler, som gir store utfordringer for arbeidshukommelse og oppmerksomhet, sier han. – For de gode elevene som får god hjelp hjemme, betyr ikke klassestørrelsen så mye. De elevene som sliter og får lite hjelp hjemme, må få hjelp på skolen. De trenger mindre grupper og bedre oppfølging, skriver han. Til Bamfords vektlegging av kreativitet i skolen, svarer Sigmundsson: - Lær barna de grunnleggende ferdighetene først. Da har de større muligheter for å tilegne seg kunnskap og sannsynligvis til å være mer kreative. Selv foreslår han større oppmerksomhet om grunnleggende ferdigheter, bedre oppfølging av hvert individ og styrt leksehjelp for dem som trenger det mest. – Mye bra Bamford mener norsk skole har gode forutsetninger, norske lærere er velutdannet, og særlig de eldre lærerne er en ressurs: - Bruk de gode ressursene i norsk skole. Dere er flinke til å bruke naturen i undervisningen og har ganske mye frihet og fleksibilitet. Lyst til å utfordre elevene i ulike kompetansemål på en inkluderende og morsom måte? Skolefrukt har to lærerike aktiviteter for vårsemesteret 2015. Aktivitetene hjelper til med å nå viktige kompetansemål på barneskoletrinnet. Fra jord til bord er tilpasset 4. og 6. trinn, mens Fruktcupen egner seg best for 1.-4. trinn. Fra jord til bord Fra jord til bord» bidrar til å nå kompetansemålet - «fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbrukeren». ”Fra jord til bord” handler om hvordan tomater og gulrøtter dyrkes av profesjonelle. Vi tror at du og klassen din også vil ha glede av å prøve dette selv. Derfor ligger det også tomatfrø, samt tips for såing av tomater i klasserommet med i materiellet du mottar. Det er også plakat og oppgavehefter for elevene. Nå begynner den perfekte tiden for å plante tomater i klasserommene. Les mer og bestill materiell på: skolefrukt.no Fruktcupen Fruktcupen er basert på følgende tre hovedområder som er relevante for skolen: • Kompetansemål innen faget Mat og Helse; kunne velge ut mat og drikke som er med i et sunt kosthold. • Kompetansemål innen matematikk fellesfag; samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. • Fruktcupen er en fin mulighet for elevene til å bruke digitale verktøy. Fruktcupen går over fire uker med et separat mål for hver uke; første uke skal hver elev spise to porsjoner med frukt, bær og grønnsaker per dag, neste uke er målet tre porsjoner per dag, deretter fire porsjoner per dag og i fjerde og siste uke er målet fem porsjoner per dag. Vi sender klassene gratis fruktmerker som læreren kan dele ut til elevene som når sine ukentlige mål, og vi deler ut «barnas egen kokebok» til elever i klassene som melder seg på først. Totalt skal vi da dele ut inntil 2000 bøker. Bøkene baserer seg i hovedsak på oppskrifter fra elever som har vært med i Fruktcupen tidligere og har delt sine favorittoppskrifter med oss. Og disse oppskriftene har mye frukt og grønt som skal hjelpe til med å nå 5 om dagen. Så meld klassen på så tidlig som mulig. Fruktcupen starter opp etter påske (7.4) og gjennomføres i løpet av 4 uker. En kan starte når en vil, men en må ha fullført før 31. mai. Klassen kan følge utviklingen på nettet og i klasserommet med hjelp av en plakat som kan fylles ut av elevene selv. Fruktcupen passer best for 1.- 4. trinn, men alle klasser og elever frem til 7. trinn er selvfølgelig velkomne til å delta. Den er åpen for alle, uansett om skolen har Skolefrukt eller ikke. Registrer klassen nå på skolefrukt.no. For å få tilsendt materiellet før påske må klassen registreres før 11. mars. Reportasje Kreativ orkesterdisiplin Som fersk lærer bestemte Bjørn Johnsen seg for å skape rom for å trives på jobb. 30 år seinere har det ført til en egen modell for musikkundervisning. TEKST OG FOTO Birgit Røe Mathisen Den årlige forestillinga «Stjernedryss» er fast element i «produksjon for sal og scene». Fra ei tidligere forestilling. FOTO JOHN CHRISTIAN NYGÅRD – Bjørn, kan du sjekke lyden på denne gitaren? I musikkrommet på Kippermoen ungdomsskole i Mosjøen er 40-50 elever i ferd med å forberede dagens økt. En av guttene, Lasse Nygård Mortensen, tester gitaren og trenger hjelp. Bjørn Johnsen slår an noen akkorder. – Kan du skru opp lyden litt? ber han, henvendt til lydteamet bakerst i klasserommet. Deretter er elevene klare til å fylle rommet med sang, dans, musikk og lys. Dette er valgfaget «Produksjon for sal og scene», og elevene forbereder den årvisse forestillinga «Stjernedryss». Elevene har selv funnet fram sangtekster og lastet dem ned på telefonen. Nå skal forestillinga settes sammen, og elevene er med på å avgjøre hvordan den skal bli. – Min jobb er ikke å si nei. Vi skal favne bredt, og ungdommen skal få jobbe med det materialet de ønsker. Vi tar ungdomskulturen alvorlig, både med tanke på repertoar, uttrykk og metodene vi bruker for å øve inn, sier Bjørn Johnsen, før han ber første gruppe elever innta dansegolvet. Fra Øyfjellet til sal og scene Arbeidet med «Stjernedryss» tar til om høsten. Elevene er med på å plukke ut numrene. Deretter øves det fram til vårpremieren. Fra ei tidligere forestilling. FOTO STINE SKIPNES «Modellen er ikke skrevet i stein.» Bjørn Johnsen 28 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Og mens elevene danser til fengende pop, minnes Bjørn Johnsen da han som nyutdannet lærer satt oppe på Øyfjellet i Mosjøen og skuet ned på Kippermoen skole. Året var 1980. «I det bygget skal jeg tilbringe mer tid enn i heimhusan de neste årene» filosoferte han. «Derfor må jeg rydde plass til trivsel og forebygge frustrasjon». Han bestemte seg for å skrive systematisk logg etter hver time. Slik kunne han hele tiden justere undervisningen. Kollegene ble fort involvert, og loggføring ble et vanlig metodisk verktøy for å utvikle undervisninga. Etter hvert fikk det navnet Kippermo-modellen. For noen år siden tok Johnsen en master i musikk-kunnskap ved Høgskolen i Nesna og skrev masteroppgave basert på flere tiårs erfaring. For fem år siden ble oppgava til læreboka «Musikkfaget på ungdomsskolen, en invitasjon til mestring». Og i høst startet Høgskolen i Nesna studiet «Musikkfaget fra klasserom til sal og scene – Kippermo-modellen», som bygger på opplegget til Bjørn Johnsen. Studiet gir praktisk og metodisk innføring i å lage produksjoner for sal og scene med utgangspunkt i klasseromsundervisning. Det er tilpasset valgfaget «produksjon for sal og scene» og gir 30 studiepoeng. – Opplegget har fungert hos dere, men hvordan kan dere være sikre på at det kan overføres til andre skoler? – Nøkkelen ligger i å evaluere og justere undervisninga underveis. Det må alle gjøre. Veien blir til mens man går. Musikkundervisninga er ikke en modell som er skrevet i stein for alltid. Vi evaluerer og justerer kursen. Det er et viktig element i modellen, sier han. Fra klasserom til scene I musikkrommet er det klart for sceneskifte. Fengende dans følges av vare ballader. Så endrer uttrykket seg igjen. Både musikken og lyset blir mer heavy, styrt av stødige hender ved lyd- og lysbordet. Musikkfaget ved Kippermoen favner både dans, sang, musikk, lyd, lys og film. – Noen er flinke til å lage musikkvideoer, andre er glad i å danse, mens noen helst vil synge og spille. Ei god forestilling inneholder mange ele- Ett vesentlig mål i Kippermoen-modellen er at musikk skal være mest mulig utøvende, ifølge modellmakeren, lærer Bjørn Johnsen. Orkesterdisiplin og kreativitet går hånd i hånd. Foran årets forestilling øver Caroline Wang og Daniella Skotnes intenst i musikkrommet. menter. For å få til ei profesjonell forestilling må du tenke dramaturgi. Gode konferansierer er for eksempel viktig, påpeker Bjørn Johnsen. – Dette er det artigste vi gjør på skolen. To timer med sang og musikk, smiler Michael Køllersen bak lydspakene. Nå gleder han seg til å invitere lokalsamfunnet til forestilling. Ett vesentlig mål i Kippermoen-modellen er at musikk skal være mest mulig utøvende. Et annet å gi elevene mestringsfølelse. Og underveis i arbeidet mot forestillinga er tilbakemeldingene avgjørende. Nummer for nummer gås gjennom av lærere og elever i fellesskap. – Tilbakemeldingene skal være noe å strekke seg etter, ikke bare ros. Konstruktiv kritikk må elevene lære seg, både å gi og ta imot, sier Bjørn Johnsen. Det er et prinsipp elevene liker å arbeide etter. – Alle er flinke til å hjelpe hverandre i å bli bedre. Og ingen er redde for å få tilbakemeldinger fra de andre. Kritikken er alltid konstruktiv, forteller Camilla Karlsen. Bjørn Johnsen oppsummerer modellen med to ord: musisering og dannelse. – Vi legger vekt på at elevene skal være rause med å gi medelever ros og komplimenter. Samtidig er det viktig med orkesterdisiplin og orden. Og høflighet. Pris og stadig bevegelse I 2014 vant Kippermoen skole Gullsekkprisen, en årlig utdeling i regi av Den kulturelle skolesekken. I begrunnelsen blir Kippermoen holdt fram som et forbilde i å gjøre kunst og kultur til like naturlige fag som matematikk og engelsk. – Skolen må henvende seg til elevenes følelser så vel som deres intellekt. Kreativiteten bidrar til mestring også i teoretiske fag, påpeker rektor Karin T. Hansen Juvik. I musikkrommet toner musikken ut. Dagens gjennomgang er over, forestillinga ett skritt nærmere première. – Da blir det ny gjennomgang neste uke, sier Bjørn. – Bjørn lar oss ta styringa. Han er flink å høre på oss, sier Johanne Båtstrand. Beslutningen for 30 år siden resulterte i både masterstudie, lærebok, videreutdanningskurs og pris. Og ikke minst fornøyde elever. Usbekistan og Silkeveien Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager Reis med Utdanning og Albatros Travel Avreise 7/9 2015 KUN kr 16 998,– www.albatros-travel.no/ut Vennligst opplys reisekode LR-UTD Ring på tlf: 800 58 106 29 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Fotoreportasjen Hilse på en hummer I Mathallen får kursdeltakerne se en sprell levende hummer. Kokk Jonas Modell løfter den opp foran litt skrekkslagne barn. – Ikke putt fingrene mellom klørne, advarer han. Barna får også se og høre om råvarer de ikke har smakt før. I disken ligger kråkebolle, blekksprut og østers. – Si: «Ha det, hummer!», befaler Modell for å få barna med seg videre. I bakgrunnen ser vi kokk Jørgen Tengesdal Knudsen. Fikser fiskeretter i ferien I Mathallen i Oslo tilberedes wraps og wok med fisk og grønnsaker. Kulinarisk Akademi og Norges Sjømatråd arrangerte gratis kurs for 60 barn i vinterferien. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen 30 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hei skrei Marius Tvethaug i Frøya Sjømat holder opp en fersk skrei. Kursdeltakerne, som er fra 6 til 12 år, følger nøye med når Tvethaug forteller om fiskeslagene. – Mens dere lå og sov i dag morges, ble denne skreien trukket opp av havet, sier han. Deltakerne på kurset «Havets skattkiste» skal snart tilberede skrei og laks. Alt i boks Barna lærer hakketeknikk av kokkene Jørgen Tengesdal Knudsen og Jonas Modell. Sausen lages av rømme og tilsettes krydderet tikka masala. Soyasaus må til for saltsmaken. Raus med saus Tor heller soyasaus i boksen. – Litt for mye, fastslår Modell og heller ut litt for å hindre saltsjokk. Tor går i 1. klasse ved Huseby skole og synes matlaging er gøy. 31 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fotoreportasjen Wok med kokk – Det beste er å grille fisken i folie i ovnen. Puttes den i woken med grønnsakene, går den lett i oppløsning. Dessuten fester den seg lett til woken, sier Jonas Modell. Grønnsaker freses i wok og skal bli til wraps. 32 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Litt stor lue Jasmine må skyve på kokkelua. Jamila og Jasmine er søsken og deltar på kurset for barn fra 12 til 16 år. Til vanlig går de i 4. og 5. klasse ved Møllergata skole. Stolt slekt Tor Hellum er her med mor Ingunn Fridheim og bestefar Ola Fridheim. Kulinarisk akademi arrangerer kurs for både barn og voksne. Her jobber kokker, konditorer og vinkelnere, og de er på utkikk etter flere folk. For matkursene er populære. Barnas restaurant Tårene renner av løken, men Erika stortrives på kurs. Mange av kursdeltakerne har sett «Barnas restaurant» på NRK. – Barn liker fisk når de får den servert på sin måte, sier kokk Jonas Modell fra Steinkjer. – Da våger de å smake mer når vi lar dem tilberede maten selv, og når foreldrene ikke henger over dem og forteller hva de liker og ikke liker. Fiskelykke – Jeg liker fisk, sier Oliver som er her med mormor, Hilde Ramse Berntsen. Han synes smaken er god og vil prøve seg på samme rett hjemme. 33 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ordriket er verket for deg som verdsetter det som er nytt og sprekt, og som liker systematik k og god oversikt i norskfaget. Kom på kurs! Kursdeltakerne får en innføring i Ordriket med vekt på hvordan verket bruker eksempeltekster, skrivera mmer og andre skrivestrategier. I tillegg til våre egne, dyktige forf attere, har vi fått med oss to av de mest solgte barnebokforfatterne i landet, nemlig Bjørn Sortland og Arne Svingen. Begge har lang skri veerfaring og kommer med vikt ige tanker rundt lese- og skriveoppl æring – ispedd en stor dose hum or. Gled deg, dette kurset bør du ikke gå glipp av! Dato og kurssted 14.04.2015 15.04.2015 27.04.2015 28.04.2015 30.04.2015 Oslo Tromsø Bergen Kristiansand Stavanger Litteraturhuset Raddison Blu hotell Litteraturhuset Kristiansand kunsthall Victoria Hotel Program Arne Svingen er med oss i Bergen og Kristiansand. Bjørn Sortland er med oss i Oslo, Tromsø og Stavanger. Ordriket og Bjørn Sortland Ordriket og Bjørn Sortland Ordriket og Arne Svingen Ordriket og Arne Svingen Ordriket og Bjørn Sortland 12.00 Registrering og lunsj 12.30 Velkommen 12.40 Ordriket – ved Gro Ulland og Christian Bjerke 13.30 Liten pause 13.40 Ordriket – ved Gro Ulland og Christian Bjerke 14.30 Liten pause 14.40 Til lærer fra forfatter – Arn e Svingen / Bjørn Sortland Vi avslutter ca kl 16.00 Kontakt og påmelding (kurset er gratis) Ønsker dere skolebesøk eller vur deringseksemplar, ta kontakt me d merete.heggernes@fagbokfo For mer informasjon om våre lær rlaget.no. emidler, gå inn på www.fagbokfo rlaget.no eller følg oss på Facebo Ordriket – Barneskolens norsksi oksiden vår, de. et! n n i r t s m gdo n U r o f ag vold d t g a r a B F a å v og E a r Kom p o j T d r åva – med H å høy t! mstrinne o d g n u , e fram spirasjon tid å løft et med in ter pekk fagdag s tillegg til fellesøk n e r o rf e I angerer d undervisningen. old og rlaget arr il Eva Bratv ene med t , fo s k re o ip e t b ld g g o a o F ill gsh lle sesjon e foredra lige innsp e paralle åre interne d v gode fag rges mest aktuell a n e No e deg på nnsfag. V og en fra to av n du meld k, tysk og samfu a k , tips ra jo gels rvisnings e n d e , n Håvard T k u s r l, il o p dene; n lige inns fagområ gode fag g e d ir g . velge forfattere n av aktuelle verk å skal du s , v a p p jo li s ikke gå g presenta te! et bør du n n ri t s et bli det d m o la d , g n n re u r vå Fagdag fo angement denne rr a g li g et fa Det er p Dato og sted 15 20.04.20 15 21.04.20 15 22.04.20 Program Bergen and Kristians Oslo jora er Håvard T r med en re allmennlæ i skrive- og d ra rg e st ma an er dning. H leseveile nt fra e kj t e n n blant a rk. Blanke a Tv–serien bbet old har jo Eva Bratv novativ in mye med g. Driver lin skoleutvik med fokus p ka ls se t e eg nse l kompeta på digita rettet mot is sv fortrinn oren. skolesekt rhuset Litteratu thall and Kuns Kristians rhuset Litteratu og lunsj gistrering e R 0 .3 11 n elkomme olen 12.00 V geht’s) – IKT i sk ld o v t n og Los ra re B e a k v rs E fo t 12.10 osmos U sroads, K s n pause e ro it C L , a g 5 a 13.1 sjoner (S rallelle se a P 0 .3 13 delse lasjonsle re pause g n o e it n L 14.30 get.no. Motivasjo gbokforla ksiden vår, rd Tjora – ) fa a s @ i v s t å e H a rn r e gg rg boo 14.45 dagen e kontakt med merete.hoeeller følg oss på Face g a f ( g n i ld r, ta rlaget.n og påme er vurderingseksempla .fagbokfo t w k w a w t å n p o K r, gå inn besøk ell læremidle ere skole d re r å e v k s m n o Ø n formasjo For mer in nnet. stri Ungdom Intervju Lærere kurses i å takle hatprat Hvordan er det mulig å forebygge netthets og hatefulle ytringer i sosiale medier? Nå får lærerne råd. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Netthets og hatefulle ytringer inntar stadig flere digitale arenaer. Elevene er daglig på Facebook, Snapchat, Ask og andre plattformer. Og for lærere og foreldre er det ofte vanskelig å vite hva som foregår og hvordan det er mulig å hanskes med problemet. – Først og fremst er dette et langsiktig og helhetlig arbeid. Her finnes det ingen «kvikk fiks», sier Zakia Ahmed Akkouh, prosjektkoordinator i Det Europeiske Wergelandsenteret til Utdanning. Hun var en av foreleserne under Utdanningsforbundets og Det Europeiske Wergelandsenterets seminar om å forebygge hatprat på nettet, som ble arrangert 12. februar i Oslo. – Ingen fasit – Noen juridiske rammer og grenser finnes. Men dette handler ikke først og fremst om lovbrudd og straffereaksjoner. Hvordan lærere, foreldre og elever skal takle netthets og hatprat, handler mer om hvordan vi som mennesker oppfører oss mot hverandre i hverdagen. Her må jeg nok skuffe dem som tror det finnes et fasitsvar på hvor grensene går, sier Akkouh. Lærere får nå hjelp i hvordan de skal forholde seg til krasse ytringer på nettet. ILL. FOTO PAAL M. SVENDSEN – Det lærere og elever bør diskutere, er spørsmål som «Hvordan er det greit å bli omtalt?», «Hva slags nettvettregler bør vi ha?» og «Hvor er det viktig å trå varsomt?», sier hun. I tillegg mener Akkouh at lærere og foreldre bør lære barn og unge at de selv kan ta til motmæle mot hatefulle ytringer. Lærer de seg det, er en viktig del av jobben gjort, mener hun. På kurset tok deltakerne i bruk øvelser fra håndboka «Bookmarks», som er utarbeidet av Europarådet for å forebygge hatprat på nett med utgangspunkt i menneskerettighetene. – Det viktigste lærere kan gjøre, er å bidra til å bygge gode og trygge klassemiljøer og relasjoner, der ingen elever føler seg utenfor. Lærere gjør jo dette allerede, sier Akkouh. Oppfordrer til åpne diskusjoner Zakia Ahmed Akkouh oppfordrer til åpne diskusjoner på skolene for å forebygge hatprat og netthets. FOTO MARIANNE RUUD – Mange skoler har valgt å legge lokk på debatten om karikaturtegningene, radikalisering, voldelig ekstremisme og terror. Hva mener du om det? – Mange lærere føler seg usikre og redde for å si noe galt. Det kan være bakgrunnen for at det legges lokk på slike debatter. Vi oppfordrer til åpenhet og diskusjon og til å ta barn og unge på alvor. Handlingsplan Regjeringen vedtok i 2014 «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme». Til sammen inneholder planen 30 ulike tiltak. Kunnskapsdepartementet har ansvar for et opplegg som skal forebygge antisemittisme og rasisme, samt radikalisering og voldelig ekstremisme, og kursene i Bookmarks er ett av punktene i regjeringens handlingsplan. For temaene blir diskutert blant elevene uansett. Skolene er en viktig arena for denne typen debatter fordi alle barn og unge møtes her til daglig, sier Akkouh. – Hva kan gjøres for å hindre radikalisering og ekstremisme? – Vi vet at mye av radikaliseringen skjer på nett. Ungdom som føler seg utenfor, kan lete opp nettsteder som sprer ekstreme holdninger eller voldelige filmklipp. Det er ikke lett for lærer og foreldre å oppdage dette. Så det aller viktigste skolene kan gjøre er å arbeide forebyggende, sier Akkouh. 36 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 albatros-travel.no/ut | 800 58 106 FLY T/R OG FLYSKATTER ER INKLUSIVE I ALLE VÅRE REISER! Inkl . nsjon halvpe tefly ek og dir Den italienske riviera Reis med Utdanning og Albatros Travel Pittoreske kystbyer, avslappet italiensk sjarme og besøk i Nice og Monaco. Med base i den italienske strandbyen Pietra Ligure opplever vi middelhavskystens fortreffeligheter med en god blanding av tid til egne fornøyelser og inkluderte utflukter som byrundtur i sør franske Nice samt utflukter til vakre Genova og de liguriske byene Portofino og Santa Margherita. Med Albatros-reiseleder – 8 dager Genova Pietra Ligure Portofino Santa Margherita Avreise 6/10 2015 Alt dette får du: Bestill nå SPESIALPRIS Nice FRANKRIKE DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo–Nice, Frankrike. Byrundtur og videre til Pietra Ligure, Italia Dag 2 Pietra Ligure. Byvandring Dag 3 Utflukt til Portofino og Santa Margherita Dag 4 Tid til egne eventyr Dag 5 Utflukt til Genova med byrundtur Dag 6 Dag på egen hånd eller mulighet for utflukt til Savona Dag 7 Tid til egne eventyr Dag 8 Hjemreise fra Nice ITALIA KUN kr 8 498,– ! • Norsk/svensk reiseleder • Direkte fly Oslo–Nice t/r med Norwegian • Utflukter ifølge program • Innkvartering i delt dobbeltrom på Hotel Minerva • Halvpensjon på hotellet (frokost og middag) • Skatter og avgifter Enkeltromstillegg kr 1 148,– Les mer på www.albatros-travel.no/UT Vennligst opplys reisekode LR-UTD. Åpent man–fre 08:30–17:00 og lør–søn 10–15. Ring på tlf.: 800 58 106 Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Med forbehold for trykkfeil Friminutt Petit Leiken og steiken Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT «Sladrehank skal selv ha bank …» sang min mor for meg da jeg hylte hvor forferdelig naboungene oppførte seg. «Mamma, er dette leiken og steiken?» spurte min datter gråtende. «Ja!» sa jeg. «Såpass må du tåle!» En del år senere, da jeg klaget over at jeg var sliten og travel, sa samme datter til meg: «.. og hvem sitt problem er det! Herlig fred, mamma! Det er jo frivillig!» «Å leve er å ikke ha kontroll.» Ingen kan bidra så effektivt til å gjøre mennesker robuste som den nærmeste familien. Det handler ikke om ikke å trøste når det trengs. Det handler om å bagatellisere når det er nødvendig. Om å tåle at de du er glad i, får kantene slipt av selve livet. Det handler om å innse at å leve er å ikke ha kontroll. Stadig vekk leser jeg nye, rare notiser og oppslag: Forskning viser at det ikke er bra for barn å gå i bånd. Salget av innehjelmer for ettåringer når nye høyder. Mange norske foreldre liker ikke at barnehagebarn er så mye ute. Det blir for voldsomt. De kan slå seg. Trær i nærheten av barneskoler blir skamfert slik at elevene ikke klarer å klatre. GLIMT På skolen kan jeg ikke ta med elevene på svømmetur. Jeg har ikke livredningsprøve. Men jeg har svømt og tullereddet (og tulledruknet) vennene mine siden jeg var seks. Jeg rodde lange turer alene i en morken pram da jeg var sju. Jeg tilbrakte en formiddag hengende etter knærne øverst i furua i hagen. En jul hadde mine foreldre digitalisert herfra til månen med gamle, sprø film-meter, og dette var det som gikk igjen: Fire små søsken vaglet på en trestokk over en foss. Vi sprellet med bena på kanten av et stup mens far sto nede og filmet. Vi hang ut av vinduer i gamle løer, vi rodde midtfjords, kantret og lekte skipsforlis. Ingen av oss brakk noensinne ett eneste bein. Broren min gjorde det etter at han ble førti. Da skled han på et glatt hotellgolv. Da jentene mine var små, hadde jeg min fulle hyre med å holde meg orientert i alt som fantes av hjelmer, skaplåser, trappesikringer, seter, seler, antiskli og støttemekanismer. Jeg var plutselig voksen og begrensende redd. De som solgte produktene kalte det ansvarlighet. Av og til tenker jeg på Ronja Røverdatter og svorsker litt: Hit med lite farligheter! Ikke uansvarligheter. Ikke hensynsløsheter. Men vi kan ikke fjerne alle skarpe kanter i tilværelsen når motoriske ferdigheter, livsmot og robusthet skal øves opp. I tidsriktige benklær Barn hopper paradis i Oslo, 1975. Observer de tidsriktige slengbuksene, der buksebeina blir videre fra kneet og ned, moderne både for jenter og gutter på 1970-tallet. FOTO ERIK THORBERG, NTB SCANPIX Den som vil være med på leken, må tåle steken! Tilbakeblikk For 50 år siden Lærerutdanningsinnstillingen For 25 år siden 7 av 10 språklærere synes de gjør en dårlig jobb «Barnehagelærerutdanningen bør hva opptakingskrav og utdanningstidens lengde angår, sidestilles med lærerutdanning. Så snart som mulig bør en gå over til 2-årige og 4-årige linjer og bygge ut barnehagelærerutdanningen i tilknytning til lærerutdanning, og utdanningen bør forlenges med et 3./5. år i overensstemmelse med allmennlærerutdanningen.» Fra Lærerutdanningsrådets konklusjon om utbygging av institusjoner for denne kategori lærere. Norsk Skoleblad nr. 10/1965 7 av 10 lærere som underviser i fremmede språk i både ungdomskoler og videregående skoler i Hordaland opplever jobben som delvis mislykket. Undersøkelser som er gjort i andre fylker understreker det som kommer fram i denne undersøkelsen som er laget av Institutt for Praktisk Pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Skoleforum nr. 5/1990 38 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Frisona I denne spalta fortel leserane våre om kva dei trivst med å gjere i fritida. Heidi Strand Harboe (53) Kven Lærar ved Bryne skule i Time kommune i Rogaland. Dette skuleåret jobbar ho mest som spesialpedagog på 2. trinn. Ho arbeider óg som lærar i skapande skriving ved Time kulturskule nokre timar i veka. Bloggen til Heidi Strand Harboe inneheld mange bilete. Disse to vart tekne i Madrid i vinterferien. FOTO PRIVAT Gammalrosabloggar med skråblikk på livet Bryne-læraren bloggar for å inspirere verda til å satse på det gode. TEKST Ståle Johnsen | sj@utdanningsnytt.no – Du begynte med blogging så tidleg som i 2000. Kva fenga interessa di? – Eg hadde lese nokre bloggar, og eg likte å sjå verda gjennom andre sitt blikk. Ideen om min eigen blogg danna seg fort. Eg hadde tidleg lagt Kristiania-bohemane sine ord på minnet: «Du skal skrive ditt eget liv». – Kva slags blogg er det du skriv? – Ein «gammalrosablogg»? Nei, det var ikkje heilt seriøst sagt. Eg skriv om menneske eg møter, inntrykk eg får, livssynet mitt og trua mi. Bloggen er ein reiskap for å halda fast i tida, å nytta tida best mogleg. Spør nokon meg kva eg vil med bloggen, svarar eg at eg vil inspirera verda til å våga å satsa på det gode. – Fylgjer du med på kor mange som les det du skriv? – Eg sjekkar kor mange som er innom. Det er kjekt om nokon har glede av det eg skriv og om mine tankar kan inspirera dei. – Det er til dels mange bilete i blogginnlegga dine. Kvifor? – Det byrja eg med for eit par år sidan. Gjennom bileta vil eg visa korleis verda ser ut gjennom mine auge. Eg trur òg det gjer bloggen min meir tilgjengeleg, han vert noko meir enn ei kompakt remse med tekst. – Nyttar du bloggen i undervisningssamanheng? – Ikkje i sjølve undervisninga, men eg skriv om ting ved skulen eg synest det er viktig å formidla. At det er utruleg flott å få vera i lag med ungane, men òg om ting ved skulen eg synest er urovekkjande, til dømes at det iblant er knapt med ressursar. Det kan ikkje være rett at ein lærar må stå aleine med 26-27 seksåringar, seier Harboe. Om det emnet har ho meir på hjartet: – No får me høyra at berre lærarane får mastergrader, skal alt bli så bra. Det er eg ikkje så sikker på. Fyrst og fremst skal det mange armar og hjartevarme til. Det er blitt mykje snakk om PISA-testing og nasjonale prøver. Det er vel og bra at elevane lærer mykje. Eg er likevel redd testinga dreg merksemda vekk frå like viktige ting, som at ungane treng omsorg, at dei har det godt og trygt og får lov å utvikla seg og finna sin stemme i verda, seier Harboe. Bryne-læraren skriv mykje, også utanom bloggen. Mellom anna har ho skrive skodespel og gjeve ut diktbøker. Ho skriv òg salmar, og er representert med to salmar i den nye salmeboka. – Er det ting du ikkje skriv om på bloggen din? – Eg skriv ikkje om heilt private ting. Og konsekvent ikkje ting som eg trur kan såra nokon personleg. Eg går ikkje av vegen for å skrive kva eg meiner, men eg går altså aldri laus på privatpersonar, heller ikkje politikarar. Og bloggen er garantert satirefri. – Bloggen din har ope kommentarfelt. Har det hendt at du har fått utrivelege kommentarar? – Nei, det har eg faktisk aldri fått. Ein sjeldan gong har folk sagt at dei er ueinige med meg, men dei har aldri vore usaklege. Kva Skriv bloggen «sporisand» på trettande året: sporisand.wordpress. com Dette treng du Skriveglede, litt disponibel tid og eit humoristisk skråblikk på livet. Heidi Strand Harboe. FOTO SUNNIVA HARBOE Les meir sporisand.wordpress.com 39 | UTDANNING nr. 5/6 mars 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Kirsten Flaten, Høgskulen Sogn og Aktuell bok MELD AV Arna Meisfjord Skjult vald? I den nasjonale studien av omfanget av vald og valdtekt i Noreg blir det slått fast at mykje av denne forma for vald blir skjult for hjelpeinstansar og rettsapparat. Denne rapporten slår òg fast at det er store kjønnsskilnader på dette feltet, i og med at kvinner i langt større grad enn menn blir utsett for seksualisert vald og valdtekt, og at ein mykje større del av kvinnene har vore utsett for dei mest alvorlege formene for partnarvald. Desse kjønnsskilnadene blir lett underkommuniserte, og den kjønnsnøytrale retorikken gjer det vanskelegare å sjå korleis vald og valdtekt heng saman med kjønnsstrukturar i samfunnet. Det er derfor prisverdig at vi no har fått ei lærebok som går inn i problematikken vald mot kvinner, nettopp med utgangspunkt i denne empirien. Målgruppa er dei som i sin jobb møter kvinner som har vore utsett for vald, men som i praksis ofte ikkje ser dette. «Vi trur det ikkje før vi ser det,» seier vi gjerne om det som er vanskeleg å forstå. Men når det gjeld vald mot kvinner, er det kanskje rettare å seie at «vi ser det ikkje før vi trur det». Dermed blir kunnskap og kjennskap til forsking og fakta på feltet ein inngang til nettopp å sjå problemet. Slik forsking, fakta og forståing er det grunnlag for å få gjennom boka «Vold mot kvinner», redigert av Kjersti Narud. Eg er heilt samd med Sjak R. Haaheim som i sin artikkel mellom anna seier: «Selv om myndighetene de siste årene har lagt fram en rekke handlingsplaner på glanset papir og med mer eller mindre konkrete ambisjoner, er det etter mitt syn fortsatt en skrikende mangel på erfaringsbasert kunnskap og systematisert kunnskapsinnhenting hos mange av de aktørene som faglig berører saker der det foreligger vold i nære relasjoner.» Dei ulike faglege perspektiva i boka viser kor 40 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Innsiktsfullt om atferdsvansker Vold mot kvinner Av Kjersti Narud (red.) Cappelen Damm Akademisk 2014 Artikkelsamling, 367 sider samansett problematikken er og kor mange aktørar som faktisk har eit ansvar for å hindre vald mot kvinner. Eit tidsskilje har skjedd sidan vald mot kvinner vart omtala som «husbråk» og i beste fall førte til ein notis. Geir Aas har forska på politiet sitt arbeid med vald i nære relasjonar. Han viser at det er stort behov for kunnskap på dette feltet, for som ein politimann uttrykte det: «Det er det vi ikke skjønner – hvordan kunne dette ha skjedd? – For hun ga ingen svar på at hun var skada ...» Vald mot kvinner er eit stort helse- og samfunnsproblem. Utfordringa er å sjå, for å kunne forstå og dermed ha kraft til å handle og til å førebyggje. Denne boka gir kunnskap om både det rettslege grunnlaget som skal hindre vald mot kvinner, om definisjonar, omfang og konsekvensar av fysisk og psykisk vald, og om hjelpeinstansane som har eit ansvar når vald har skjedd. Korleis møte kvinner som har vore utsett for vald og valdtekt på ein måte som kan hjelpe dei til å stå i smertene og kjempe seg ut av dei? Dette er ei nyttig bok for lærarar, helsepersonell, politi, prestar, juristar og andre som møter kvinner utsett for vald i sin yrkespraksis. For lærarar, førskolelærarar og barnevern er det viktig å vere klar over at vald mot mor er vald mot barna. Forsking viser at barn som opplever vald mot mor, ikkje er passive «vitne til vald», men sjølv offer. Carolina Øverlien har ein innsiktsfull artikkel om denne samanhengen. Som samfunn har vi ei plikt til å hindre vald mot kvinner. Å hindre at slik vald får lov til å vere «den skjulte vald», er eit steg på vegen. Boka «Vold mot kvinner» er viktig folkeopplysning. Boken dekker området problematferd hos barn og unge på en grundig og god måte. Den er en videreføring og utviding av boken med samme tittel fra 2009. Med bakgrunn i at samfunnet etter hvert har færre fellesarenaer for sosialisering av den oppvoksende generasjon, blir barnehage og skole i økende grad viktige for forebygging og tiltak. Én av intensjonene ved boken er å forstå og forklare hvorfor atferdsproblemer oppstår, og hvilken arena som bidrar til at barn og unge skaper vansker for seg selv eller andre. Starten på kapittel 1 viser at forfatteren kjenner elevgruppen og hvilke vansker som kan komme til uttrykk der. Noen er høyrøsta, noen uhøflige, noen spiller seg ut, noen spiller ut alle andre, og noen ganger er konfliktnivået høyt. Her beskrives en elevgruppe som slett ikke er ukjent for en lærer, det er elever med en utagerende atferd som viser godt igjen i et skolemiljø. Utover i boken beskrives ulike program utviklet for å redusere problematferd, som foreldreprogrammet Parent Management Training (PMTO) og Multisystemisk terapi (MST) for ungdom, deres familie og nettverk. Ogden avgrenser ikke begrepet problematferd til å gjelde utagerende atferd; internalisert elevatferd inkluderes også. Her beskrives en atferd som ikke krever eller fører til samme øyeblikkelige reaksjon fra lærer, elever som er borte fra skolen i korte eller lengre perioder, som isolerer seg fra medelever og sjelden gjør seg merkbare i elevgruppen eller overfor lærer. Noen fordi de har nok med seg selv, og noen som en demonstrasjon mot et system de ikke vil være del av. Dette er en gruppe barn og unge som de siste årene har fått økt oppmerksomhet forskningsmessig. Over tid kan sosial passivitet føre til at barnet blir lite sosialt inkludert, med den negative effekten det kan ha for et barns utvikling. Det en gruppe som trekker lite oppmerksomhet til seg og lett kan forsvinne i mengden. Det er ikke klare tall på hvor stor denne gruppen er, men Arbeid med ord www.arbeidmedord.no Jeg vil lære å lese 1- 4, 1.trinn Bokstaver og lyder. Revidert 2013 BM og NYN. Kr 50,- pr. bok. Store eller små bokstaver. Fjordane / Sogndal BUP Jeg vil lære å lese 5-8, 2. trinn Leseforståelse. Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Hest Elg Rev Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S her antydes mellom 11 og 24 prosent som sjelden tar kontakt med andre elever eller lærer. En forsiktig antydning om at eksternalisert problematferd i skolen er redusert i løpet av 2000-tallet tyder jo på at skolen har gjort en del riktige endringer. Det blir ikke gitt tilsvarende informasjon om omfanget eller endring når det gjelder innagerende atferd. Forfatteren er opptatt av å evaluere tiltak for å finne det som virker, og viser til en tretrinns kartleggingsmodell, med en progresjon fra mer uformell til systematisk observasjon og funksjonsanalyse av atferd som gir bekymring. Boken retter ikke bare søkelyset mot risikofaktorer, her finnes også beskrivelse av beskyttende faktorer ved barn, unge og miljøet disse er omgitt av. Sosial læring hos barn og unge (kapittel 9) gir en god gjennomgang av sosiale opplæringsprogram som kan brukes i skolen. En evaluering av disse er derimot ikke entydig positiv. Her problematiseres at når programmene blir brukt, ser man effekt, men at effekten forsvinner når man ikke lenger bruker det aktivt inn i elevenes hverdag. Det pekes på at norsk skole mangler en sosial læreplan for opplæring og vedlikehold av sosiale ferdigheter. Det er opp til den enkelte skole og lærer å finne frem til og sette i verk denne typen opplæringstilbud til elevene. Forfatteren peker på at planer for sosial opplæring bør integreres i læreplanverket om man ønsker å sikre at barn og unge sikres et minimum av sosial opplæring. Ogden advarer også mot å anta at sosiale relasjoner og vennskap utvikler seg helt av seg selv for alle barn. Leser man mellom linjene, er det her et klart argument for at norsk skole bør ta innover seg at barn har behov for utvikling av sosial kompetanse, og om dette behovet skal dekkes, må det inn i læreplanverket. Det at forfatteren dekker atferd i et så bredt spekter, gjør det til en interessant bok for de fleste som arbeider i barnehage eller skole. Med litt bakgrunnskunnskap og pedagogisk vokabular kan hvert kapittel leses som for seg, ut fra hvilke deler av problematferd man kjenner behov for å vite mer om. Hefte nr. 5 Bokmål ISBN: 978-82-93008-55-2 Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Hefte nr. 6 Bokmål ISBN:978-82-93008-56-9 Hefte nr. 7 Jeg vil lære å lese Frosk ISBN:978-82-93008-57-6 Bokmål Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Hefte nr. 8 ISBN:978-82-93008-58-3 Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad BM og NYN. Kr 50,- pr. bok. Små bokstaver. Repetert lesing virker Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen). Vi har følgende serier: Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge Av Terje Ogden Gyldendal Akademisk 2015 282 sider Oppgavemiks Artikler 1-6 7.-10. trinn, vgs. og voksenopplæringen 72 artikler for repetert lesing Repetert lesing A,B,C,D og E 1. og 2. trinn Repetert lesing 1,2,3 3. og 4. trinn Repetert lesing 4,5,6,7 5.–7. trinn Pris kr 450,- + mva. pr. hefte (inkl. papir- og digital utgave) BM og NYN. Kopieringsoriginaler Helhetslesing A-F NYHET! Passer for 5.–10. trinn, vgs og voksenopplæring Opplegget er utarbeidet for elever med store lese - og skrivevansker på en videregående skole. Det er to nivå i opplegget. Helhetslesing ABC inneholder de enkleste oppgavene. Kun BM. Kopiering er tillatt. Heftene ABC (kun dig. utgivelse) Se våre kr 300,- + mva. pr. stk. Heftene DEF (papir og dig. utgivelse) nettsider: kr 380,- + mva. pr. stk. www.arbeidmedord.no Arbeid med ord Læremidler AS Tlf.: 38033002 - E-post: sven@arbeidmedord.no 41 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Innspill Organiseringen av felles allmenne fag i videregående Kompetanseløft eller frafallsgenerator? Tormod Korpås rektor ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg, Østfold FOTO JARL MORTEN ANDRESEN, SARPSBORG ARBEIDERBLAD «20 år etter innføringen av Reform 94 opplever fremdeles mange yrkesfagelever fellesfagene som en stor utfordring.» 42 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Fellesfagene bør fjernes fra yrkesopplæring i videregående skole. Den langvarige frafallsproblematikken i videregående skole er godt kjent også utenfor skolekretser. Frafallet representerer tapte muligheter for mange elever og utfordrer arbeids- og samfunnslivet på ulike områder. Kun 60 prosent av norske yrkesfagelever fullfører videregående skole innen to år etter normert tid (OECD: 2014), og fellesfagene i videregående skole, altså de fagene som er felles for både studieforberedende og yrkesfaglige programområder, blir av skolefolk ofte trukket frem som en medvirkende årsak til det store frafallet. Diskusjonene er mange: Er ordningen med felles allmenne fag for teoretisk vinklet og uten tilstrekkelig relevans for fagopplæringa? Virker ordningen demotiverende på yrkesfagelever? Blir elever tilstrekkelig studieforberedte med så stor grad av felles innhold mellom yrkesfag og studieforberedende? Stiller vi for store krav til teoretiske kunnskaper hos alle i dagens og morgendagens samfunn? Undertegnede har arbeidet i og med videregående skole siden 1992. Som faglærer og hovedlærer i fellesfag i yrkesfaglige studieretninger, som teamlærer, skoleleder og rektor. I 22 år har jeg forholdt meg til yrkesretting og tilpasning av fag til yrkesopplæringa. Noen ganger med gode resultater, andre ganger med dårlige. Og med dårlige resultater mener jeg de mange tilfellene hvor en av mine elever mislykkes (eller forsinkes betydelig på vei mot sitt fagbrev) fordi hun ikke oppnår ståkarakter i ett eller flere av mine fag. Etter hvert har jeg begynt å tvile på om dagens ordning med felles læreplaner for yrkesopplæringa og studieforberedende er formålstjenlig i det lange løp. Tvert imot begynner jeg å tro at felles læreplaner i fagene gjør mer skade enn gagn, til tross for alle gode intensjoner som ligger til grunn for ordningen. Utvalget som utreder kompetanser for fremtidens skole diskuterer denne våren fellesfagordningen i videregående skole. I den anledning ønsker jeg en debatt om organiseringen av all- mennfagene velkommen. Kan læreplanene utformes på en bedre måte for i større grad å bidra til økt kompetanse og høyere fullføringsgrad innen de yrkesfaglige programområdene? Kan fagfornyelse og et sterkere fokus på fagovergripende kompetanser i grunnskolen berede grunnen for et skille mellom organisering av allmennfagene for studiespesialisering og yrkesfag? Jeg mener at fellesfagene i dagens form ikke er en hensiktsmessig konstruksjon, og at det er på tide å vurdere andre modeller. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig at matematikk, norsk, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving organiseres og undervises etter de samme læreplaner i yrkesopplæringa som i studiespesialiserende. Selvsagt er det bekvemt for opptak til høyere utdanning at alle elever skal gjennom et standardisert løp for å få generell studiekompetanse, men et slikt system bidrar også til at yrkesfagenes egenverdi nedvurderes. Påbygning til studiekompetanse blir stadig mer populært, men på bekostning av andelen fullførte fagbrev. Yrkesfag er et sammensatt område, og yrkesfagelevenes behov er svært ulike. Også teoretisk sterke yrkesfagelever kan oppleve dagens fellesfag som lite relevante, mens andre yrkesfagelever befinner seg på et nivå der planene i fellesfag kan være både for ambisiøse og lite relevante. 20 år etter innføringen av Reform 94 opplever fremdeles mange yrkesfagelever fellesfagene som en stor utfordring. Det er gjennomført en rekke tiltak for å gjøre opplæringen i fellesfagene yrkesrettet, men vi registrerer at de i liten grad har bidratt til at flere elever fullfører og består videregående skole. Noen lokale tiltak og skoler er hederlige unntak, men overføringsverdien til nasjonalt nivå har dessverre vært svært begrenset så langt. Det må være lov å spørre om det er noe med selve organiseringen av fellesfag som er til hinder for vellykket yrkesretting og relevans, og i forlengelsen av det, kan vi gjennom en endring av de strukturelle rammene legge bedre til rette for at nåtidens store satsing FYR (Fellesfag – Yrkesretting – Relevans) lykkes med det forløperne ikke har maktet? For husk: FYR er i all hovedsak begrenset av de samme rammene for fellesfag som ble fastsatt i 1994. Noe av det fellesfagene har felles, er at de ikke har latt seg yrkesrette innen rammene av dagens skolestruktur og læreplanverk. Med økende grad av yrkesretting blir fellesfagaspektet svekket, og en vellykket tilpasning av et fellesfag til ulike yrkesfag blir en utfordring, fordi elever fra alle utdanningsprogram skal ha samme eksamen knyttet til felles kompetansemål når faget avsluttes. Lærere med ansvar for fellesfagene på videregående trinn 1 (vg1) på yrkesfag kan fortelle at opplæringen svært ofte handler om å nå grader av kompetansemål som er hentet fra grunnskolen. Det er ikke uvanlig at opplæringen i matematikk på vg1 foregår på nivå ned mot barnetrinnet. Opplæringen gjennomføres i hovedsak av lærere med akademisk bakgrunn som gjør sitt beste for å yrkesrette faget sitt til relevans for forskalingssnekkere, elektrikere og helsefagarbeidere. Ved flere skoler samles dessuten yrkesfagelever fra ulike programområder til sammenslåtte grupper i fellesfag. Til hjelp for de svakeste elevene hender det at intensiv eksamenstrening – pugging – iverksettes mot slutten av året for å øke sannsynligheten for at de skal bestå fellesfaget. Hva slags sluttkompetanse bidrar dette til? Ifølge Statistisk sentralbyrås framskriving for arbeidsmarkedet vil det mangle opp mot 90.000 arbeidstakere med yrkesfaglig utdanning i 2035. Også sett i lys av dette bør det stilles spørsmål ved om dagens modell med obligatoriske felles (akademiske) fag i yrkesfaglige programområder er hensiktsmessig. Satt på spissen: Er det nødvendig at fremtidens fagarbeidere får økt spesifikk kompetanse i fellesfagene utover det 10. klasse representerer? For det er ikke mer generell studiekompetanse arbeidslivet og samfunnslivet etterspør hos yrkesutøverne, men samarbeidsevne, problemløsningsevne, kreativitet og læringsevne i tillegg til fagkompetanse. Det må fortsatt etterstrebes at yrkesfagelever og elever på studieforberedende får likeverdig kompetanse etter videregående skole. Ikke lik kompetanse, men likeverdig. En elektriker eller mekaniker skal ha likeverdig kompetanse i norsk, engelsk og matematikk som en studieforberedt elev, men den kan likevel være annerledes: Analyse av skjønnlitteratur, engelsk litteratur og den deriverte gir ikke høyere kompetanse enn analyse «Analyse av skjønnlitteratur, engelsk litteratur og den deriverte gir ikke høyere kompetanse enn analyse av yrkessjangere, engelsk fagterminologi og overflateberegninger, bare annerledes.» av yrkessjangere, engelsk fagterminologi og overflateberegninger, bare annerledes. I dag er det slik at alle elever skal gjennom de samme kompetansemålene, og de er mange. En sortering av kompetansemålene mellom yrkesfag og studieforberedende med hensikt å fremme allmennfagenes relevans og legge bedre til rette for dybdelæring, bør vurderes. Det medfører nødvendigvis at noen bånd mellom allmenne fag for yrkesopplæring på den ene siden og for studieforberedende på den andre siden, kuttes. Også andre modeller kan tenkes: Mer radikalt ville det være å erstatte dagens fellesfag med nye programfag sammensatt av en miks av allmennfag, utarbeidet for å støtte opp under den spesifikke fagopplæringa. Dette innebærer en enda større differensiering av allmennfagenes sammensetning mellom de ulike utdanningsprogrammene. Relevans til yrkesfag får høyeste prioritet i en slik modell, men på bekostning av et felles dannelsesgrunnlag. Da forutsettes det at grunnskolens 10. klasse igjen skal få representere nivået på befolkningens felles allmenne dannelse, men er nå det helt utenkelig? Med reformen Kunnskapsløftet i 2006 kom innføringen av kompetansebaserte læreplaner. Disse er i dag gjennomgående i hele grunnopplæringa. Kompetansemålene etter avsluttet 10. klasse inneholder et ganske formidabelt kunnskaps- og kompetanseomfang. La oss som et tankeeksperiment forestille oss et individ som dekker alle kompetansemålene i fagene i 10. klasse, inklusive målene i generell læreplan. Vil ikke vedkommende være tilstrekkelig faglig skolert, så dannet, ja så gangs, at hun har et tilstrekkelig grunnlag for å delta i samfunnslivet, og til å begynne på en yrkesutdan- nelse? Eller sagt på en annen måte: Hvor mange personer kjenner vi til som i voksen alder kan kvittere ut full måloppnåelse i alle kompetansemål i 10. klasse, uansett alder og profesjon? (Per Fugelli unntatt.) Når alle elever nå begynner i videregående skole, er grunnskolens funksjon i noen grad redusert til det å forberede elevene til videregående opplæring. Dannelsesdimensjonen, det faglige innholdet og utvikling av elevenes fagovergripende kompetanser har kommet i bakgrunnen. Likevel – gjennom fagfornyelse og en påfølgende formalisering av 10. klasse som de facto avslutning av grunnopplæringa, kan grunnskolen få et løft. Fagene kan bli styrket, lærerne mer ansvarliggjort og flere elever kan lykkes. Dersom 10. klasse anerkjennes med sluttkompetanse i fellesfagene, vil overgangen til videregående skole representere noe helt nytt, en tydeligere overgang til studieforberedelser og yrkesopplæring. En ny start for noen (yrkesfag), og likevel en naturlig fortsettelse for andre (studieforberedende). Oppsummert mener jeg det er tvilsomt om dagens fellesfagsstruktur og læreplaner gir de beste rammer for å skape engasjerende undervisning og for å gi unge den ønskede sluttkompetansen. I forbindelse med Ludvigsen-utvalgets arbeid med anbefalinger om fagfornyelse og kompetanser i fremtidens skole våren 2015, imøteser jeg sektorens innspill og debatt om organiseringen av fellesfagene. Og kan det tenkes en fremtid hvor fullført 10. klasse igjen representerer noe mer enn bare en forberedelse til videregående skole? Se også utvalgets blogg her: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/ 43 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Innspill Over 5000 lærere kan få videreutdanning i 2015 Torbjørn Røe Isaksen Regjeringen trapper nå opp satsingen på videreutdanning for lærere, og lærerne kan i år søke på over 170 ulike studietilbud. kunnskapsminister FOTO HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN Skolen trenger særlig flere lærere med faglig fordyping i matematikk, norsk og engelsk, men det er svært gode muligheter for videreutdanning også i andre fag. La det være sagt først som sist: Dere lærere gjør en fantastisk jobb. Hver høst begynner rundt 60.000 norske seksåringer på skolen, fulle av undring og nysgjerrighet. Jentene og guttene som står på rekke og rad i skolegården denne dagen, har 10 år i grunnskolen og tre år i videregående skole foran seg, før de står på terskelen til videre studier og arbeid. Jeg husker godt min egen første skoledag, og hvor spent jeg var på, ja nettopp, læreren. Fra høsten kan 5050 norske lærere få tilbud om videreutdanning i en rekke fag. Aldri før har det vært så mange studieplasser å søke på, og jeg håper mange vil benytte denne sjansen. I fjor kom det inn over 7000 søknader, og jeg vil oppfordre alle som ikke fikk studieplass i forrige runde til å prøve seg igjen, i tillegg til mange nye søkere. Siden jeg selv begynte på skolen, har det nærmest skjedd en revolusjon i norske klasserom når det gjelder teknologi og undervisningsformer. Men det viktigste er og blir læreren. For å bli godt rustet til en fremtid der spesialisert kunnskap og ny teknologi spiller en stadig viktigere rolle, er elevene avhengige av å møte dyktige, engasjerte og kunnskapsrike lærere. Læreren er selve fundamentet i utdanningssystemet vårt og vil alltid være det. Det hjelper ikke hvor mange PC-er, iPader eller Smart-tavler vi får. Noen må formidle kunnskapen. Noen må gjøre den usikre førsteklassingen trygg i skolegården. Noen må se gutten eller jenta som strever. Og noen må gi den utålmodige, men snartenkte gutten i klassen stadig nye utfordringer. «Vi satser på dem vi har tro på, og vi har tro på lærerne.» 44 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Hvordan kan politikere, foreldre, elever og andre forvente at en og samme person skal fylle alle disse rollene hver eneste dag, i år etter år, og samtidig tilegne seg ny fagkunnskap, ny teknologisk innsikt og nye måter å undervise på? Lærerne er helt sentrale i å forme neste generasjon i det norske kunnskapssamfunnet. Det sier seg selv at de må være helt i front, både når det gjelder fagkunnskap og nye, varierte undervisningsmetoder. Regjeringen er nå i full gang med det største videreutdanningsløftet for norske lærere noensinne. Ikke fordi lærerne er for dårlige, tvert imot. Vi satser på dem vi har tro på, og vi har tro på lærerne. Er det noen som undrer seg over at leger og sykepleiere trenger etter- og videreutdanning basert på oppdatert fagkunnskap og ny forskning? Neppe. Det samme må være minst like gjeldende for den yrkesgruppen som utdanner barna våre. Videreutdanning har vært en kampsak for norske lærere i mange år, og det med rette. At lærerne ikke har fått gode nok muligheter til å få faglig påfyll underveis, må vi politikere ta ansvaret for. Når lærerne har sendt inn sine søknader innen 15. mars, er det opp til kommuner og fylkeskommuner å godkjenne søknadene fra sine lærere og sende dem videre i søknadsprosessen. Det stoler vi på at ansvarsbevisste og fremtidsrettete skoleeiere gjør. I fjor ble nesten 40 prosent av søknadene fra lærere som søkte om videreutdanning avslått av skoleeier (kommuner og fylkeskommuner). Regjeringen forventer at skoleeierne prioriterer faglig påfyll til sine lærere, slik at langt flere lærere får sine søknader godkjent i årets søkeprosess. Vi forventer også at skoleeierne i samarbeid med skoleledere og lærere planlegger hvilken kompetanse deres skoler har behov for i årene som kommer. Staten dekker nå 75 prosent av kostnadene for lærere som tar videreutdanning i matematikk og naturfag. For lærere som tar videreutdanning i andre fag, dekkes 60 prosent av utgiftene. I tillegg til dette innførte regjeringen i fjor en egen stipendordning for lærere som vil ta videreutdanning, og 1750 lærere kan få et slikt stipend fra høsten. Skal lærerne stå best mulig rustet i klasserommet i årene som kommer, må de få den videreutdanningen de ønsker seg og har behov for. Bare gjennom å satse på lærerne kan vi satse på kunnskapsskolen. Og bare slik kan vi nå målet om at elevene skal lære mer. Er Smartbok smart? Arne Jørgen Løvland Lærer ved Vågsbygd videregående skole FOTO PRIVAT Det ingen skal ta fra Gyldendal, er at utviklinga av Smartbok har vært særdeles smart. Likevel er ikke produktet problemfritt. Det å få fokuset bort fra papirboka og over på et produkt tilpassa morgendagens elektroniske hverdag, viser at forlaget tenker strategisk, innovativt og søker etter løsninger i stedet for å fokusere på problemer. Tro nå endelig ikke at det er et problemfritt produkt de har lansert, men det kommer vi tilbake til. Da jeg første gang oppdaget Smartbok, må ha vært i 2009 eller 2010. Som en som elsker nye produkter, kasta jeg meg raskt over dette nye og spennende, testa ut flere fags bøker og deltok også på en rekke lanseringsmøter. Jeg har fulgt med på ferden fram til i dag. I de åra har det vært ei utvikling, men den har hovedsakelig vært av skjønnsmessig karakter Det som ble lansert i 2010, er mer eller mindre det samme produktet som i dag. Det nyeste er lanseringen av tilhørende element, som Smart Vurdering, Smart Tavle og Smart Time. At Gyldendal skaper et Smart-univers, er vel det vi må vente i ei tid der alt ellers er veldig fragmentert og oppstykka. Selv bruker jeg en rekke ulike elektroniske hjelpemidler i undervisninga. En periode var jeg oppe i ti-tolv, men har i dag landa på tre-fire som letter hverdagen min som lærer. De skaper god kommunikasjon eller samhandling med elevene mine og er viktige verktøy også for elevene i deres læreprosess. Dersom vi måler Smartboka etter kriteriene over, skårer den lavt. Det er vel derfor forlaget prøver å skape et kunstig univers. Smart Tavle og Smart Vurdering er ikke annet enn tillegg som burde vært inkludert i boka til dem som har behov, og det er nok de færreste. Smart Time er noe bedre, men fryktelig lite brukervennlig, svak i hva som kan legges til av ressurser og elendig når det gjelder presentasjonsmuligheter. Akkurat nå er den for øvrig gratis. Når det gjelder Smartboka, har den et par virkelig gode funksjoner. Det første er at du kan få opplest teksten, og faktisk kan de fleste skoler kutte ut kjøpet av dyre lydbøker, hvis de kjøper Smartboka. Det er selvsagt en stor fordel at alle elever i klassen jobber i den samme boka. Det andre er at elevene kan notere og markere i bøkene så mye de vil, uten at det skaper problemer for nestemann som skal ha læreverket. Læremessig har dette mange positive sider. At bruk av Smartboka skal gjøre det så mye lettere å differensiere opplæringa, som Gyldendal hevder, er i beste fall skryt. Sant er det uansett ikke. Smartboka er ikke noe annet enn ei helt vanlig lærebok med alle de begrensninger det setter. Smartboka skiller seg altså ikke på noen måte ut. Det eneste som duger når det gjelder differensiering, er å lage egne opplegg. Det er hovedsakelig det jeg gjør, enten gjennom bruk av tekster og spørsmål, oppgaver eller gjennom egne tilpassa opplegg. I mitt univers er framtida heldigital, og i en ideell heldigital framtidig verden har lærerne et hav av muligheter i en stor database. Der kan vi meske oss med undervisningsopplegg, tekster, spørsmål, oppgaver, fagstoff, presentasjoner og lignende, og hele tiden legges det ut nytt og oppdatert stoff. Det kan være at det fins en redaktør som siler og redigerer og språkvasker, men da på frittstående basis uten kobling til forlag. Et symbolsk beløp må vi kanskje betale hvert år. Smartboka prøver å hindre den utviklinga ved å tilby et redigert univers der Gyldendal er premissleverandør av svært begrensede muligheter. Det fins ingen bredde verken i tekster, spørsmål, oppgaver, fagstoff eller i annet nødvendig stoff for lærerne. Riktignok er alt i Smartboka pent presentert, og det er lagt inn både herlige farger, gode fotografi, instruktive tabeller, instruktive lydinnspillinger og talende filmsnutter, men det aller meste av dette har vi fått gratis digital tilgang til sammen med papirlærebøkene. Kort fortalt driver Gyldendal hovedsakelig resirkulering av gamle ressurser i sine Smartbøker. For forlaget er det selvsagt smart, og billig. Ett av Gyldendals aller viktigste salgsargument er at det er ei levende bok. Det er vel derfra også ordet smart kommer. Underforstått at dersom det skjer noe i verden, dersom det oppdages feil eller dersom andre vesentlige endringer skjer, vil boka ta dette opp i seg ganske umiddelbart. Det skal du vite: Det er absolutt feil! Smartboka er en PDF-versjon av læreboka. Det hele er Flash-basert og et rimelig låst opplegg der du bare kan drømme om at den er smart eller lever. Feil som vi har påpekt, er ikke korrigert, endringer som er skjedd i verden, er ikke tatt opp eller justert, og det at boka lever, er altså utrolig langt fra det du trodde. Det er et utsagn underforstått at det er «mer enn» ei bok: det er lyd og filmsnutter der! Slik har forlaget rett i at den «lever», men hele nettet lever jo, det også. Det største problemet med Smartboka er at forlaget bruker konservative, utgåtte prinsipp i prisinga av den. Den har samme pris som ei lærebok, men beløpet betales i rater over tre år. Da opphører ditt eierskap. Indirekte er Smartboka dermed to til tre ganger så dyr som ei lærebok av papir, hvis vi tenker litt generelt. Det som burde vært et rimelig produkt, er altså det diametralt motsatte. Også jeg forstår at forfatterne skal ha betalt for sitt arbeid, men det må tilpasses nåtida og ikke fortida. Alternativet er enkelt; å undervise papirløst. Det beste med å undervise papirløst, er at du da kan skape ditt eget smarte univers av alt det som fins av levende ressurser, og det helt gratis. Akkurat det er særdeles smart! «Smartboka er ikke noe annet enn ei helt vanlig lærebok.» 45 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Innspill Pensjonistane i Utdanningsforbundet Johannes Bolstad medlem i Utdanningsforbundet og i Landslaget for offentlege pensjonistar (LOP) pensjonistorganisasjon.» Han viser til at «Politiets Pensjonistforbund og Politiets Fellesforbund samarbeider godt. Det kan tenkes at det samme kan skje for lærerpensjonistene». Ja, det kan tenkjast. Men det vil krevja stor innsats å byggja opp ein heilt ny organisasjon. FOTO PRIVAT Det er ei viss uro og ein gryande opprørstrong blant oss pensjonistar i Utdanningsforbundet. Det les eg ut av innlegg i «Utdanning», og det merkar eg i samtalar eg har hatt med fylkesrepresentantar for pensjoniststyra her på Vestlandet. Vi pensjonistmedlemmer opplever nok at vi har lite direkte høve til å påverka saker som vedkjem oss. Eit arbeid for å auka pensjonistane sin medråderett, det vil seie gjera oss til fullverdige (?) og/eller delvis fullverdige (?) medlemmer i Utdanningsforbundet er i gang. Dette må då vera eit håplaust opplegg. Eg har sjølv vore tillitsvald i tidlegare Lektorlaget og Nufo (tidlegare Norsk Undervisningsforbund) på ulike nivå. Som tillitsvald i fagorganisasjonen ville eg aldri ha gått inn for at ei stor gruppe som ikkje var undervisningspersonale, skulle ha nokon reell påverknad i fagorganisasjonen sine vedtak og standpunkt. For vi pensjonistar i Utdanningsforbundet er ikkje lærarar eller anna undervisningspersonale lenger. Vi er rett og slett pensjonistar med våre eigne interesser, som vi er i stand til å ta vare på sjølve, ja, som vi bør ta oss av sjølve utan styring ovanifrå. Utdanningsforbundet har anna å gjera enn å prioritera pensjonistane sine behov! Dette har pensjonist Per Lygre framstilt i klårtekst i «Utdanning» nr. 1/2015, 9. januar, s 34. Så kva bør vi gjera? Per Lygre har eit mogeleg svar på dette spørsmålet også; eg siterer: «Løsningen kan være at lærerpensjonistene organiserer seg som en egen selvstendig 46 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Der finst ei anna løysing, ei løysing som krev lite oppbyggingsarbeid: Utdanningsforbundet kan inngå avtale med Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og melda pensjonistmedlemmene sine kollektivt inn i LOP (eventuelt med individuell reservasjonsrett). LOP har allereie slike avtalar med Norsk sykepleierforbund, Skolelederforbundet, Presteforeningen med fleire. LOP sentralt har sjølvstendig sentralstyre, eige sekretariat i Oslo, sjølvstendig drøftingsrett med sentrale styremakter om statsbudsjett og trygdeoppgjer, høyringsfunksjon overfor sentrale styremakter i saker som vedkjem pensjonistar, pensjonsutval med ekspertise og gratis rådgjeving om spørsmål om pensjon og arv, helse- og omsorgsutval som mellom anna utarbeider forslag til fråsegner frå Sentralstyret, lokallag i 17 fylke, eige blad «Vi i LOP» og eiga nettside med kontakt til lokallaga. LOP lokalt spelar ei viktig rolle sosialt gjennom medlemsmøte og turar og har representantar i kommunale og fylkeskommunale eldreråd. No har det vore meir eller mindre uformell kontakt mellom Utdanningsforbundet og LOP i fleire år utan at det har kome til konkrete resultat. Eit argument ser ut til å ha stor vekt hos Utdanningsforbundet: ein avtale om kollektiv innmelding kostar for mykje. Litt før jul fekk eg kontingentfakturaen for 2015: den lyder «siger og skriver» på 504,- kroner! Kva får eg att for denne kontingenten? Det korte svaret er: ikkje mykje! Rett nok har lokale lærarpensjonistlag, til dømes det i Hordaland, gode og omfangsrike program. Men det er slikt som medlemmene betaler sjølve. I ein avtale med LOP ville Utdanningsforbundet truleg berre måtta betala kr 200,- pr. medlem, eller mindre enn det etter avtale. Det bør Utdan- «Dersom Utdanningsforbundet melder pensjonistane sine inn i LOP, vil andre organisasjonar i det offentlege truleg følgja etter og såleis gje pensjonistane betydeleg større slagkraft enn dei har no.» ningsforbundet ta seg råd til dersom ein ynskjer å støtta lærarpensjonistane på ein effektiv måte. Det er nemleg slik at lærarpensjonistane kan halda fram som medlemmer i Utdanningsforbundet og med lagsarbeidet sitt lokalt, samstundes som dei kan vera organiserte som eigne lokallag i LOP. Eller dei kan slutta seg saman med LOPs lokallag mot lokal kontingent (oftast kr 100,-). Ei eventuell lausriving frå Utdanningsforbundet, slik som ovannemnde Per Lygre ordar frampå om, er sjølvsagt mogeleg, då med stor arbeidsinnsats. Medlemstalet ville verta stort nok samanlikna med til dømes Politiets Pensjonistforbund. Men er ei slik kløyving med bakgrunn i tidlegare yrke det som er mest tenleg for offentlege pensjonistar? Er vi ikkje (mest alle) først og fremst offentlege pensjonistar med felles interesser overfor sentrale styremakter? Det er her LOP har det gode svaret: Lokalt og sosialt kan ein knyta seg til si kjende og kjære gruppe og/eller utvida sin sosiale krins til andre offentlege pensjonistar. Sentralt samlar vi oss og viskar ut yrkesgrensene for å få større påverknadskraft overfor sentrale styremakter. For det er som pensjonist Per Lygre skriv: «Slik saken står i dag, kan det ikke fortsette i all framtid. Pensjonistene blir flere med årene. Pensjonistenes kår blir angrepet fra offentlige myndigheter fordi de koster penger. Noe må gjøres, og det haster». Dersom Utdanningsforbundet melder pensjonistane sine inn i LOP, vil andre organisasjonar i det offentlege truleg følgja etter og såleis gje pensjonistane betydeleg større slagkraft enn dei har no. Dette er det som tener offentlege pensjonistar, lærarpensjonistar så vel som andre. Rekruttere og beholde Inge Amundsen lektor med opprykk Oslo voksenopplæring Rosenhof Er det en sammenheng mellom personlige lønnstillegg til lærerne og ønsket om flere lærere i Osloskolen? FOTO PRIVAT Høsten 2014 ble det igjen gjennomført lokale lønnsforhandlinger i Osloskolen. Det er grunn til å spørre hvor vellykket dette systemet er. «Rekruttere og beholde» står som ett av kriteriene til Oslo skoleetats liste over kriterier som legges til grunn for de lokale lønnsforhandlingene for 2014. Et annet kriterium er «Mål og resultater». Det siste forklares med: «Ansatte som i særlig grad har bidratt til etatens måloppnåelse». Det første forklares slik: «Ansatte som etaten har særlig behov for å beholde; blant annet på grunn av faglig kompetanse». Disse to kriteriene ser ut til å være satt opp i prioritert rekkefølge. Det er satt opp tre andre kriterier som jeg ikke har tenkt å vie mye plass. Jeg vil likevel nevne at kriteriene i det store og hele egner seg best i det private næringsliv og ikke burde brukes i skolesammenheng. Manglende evaluering «Man belønnes for annen aktivitet og velvillighet utenfor klasserommet.» Systemet med personlige lønnstillegg eller lokal lønn har eksistert i en 14-årsperiode i Oslo. I løpet av de årene har det vært liten eller ingen evaluering av resultatet og/eller hensikten fra etatens side. I tillegg har kriteriene endret seg over tid. De lærerne som ønsker å forbedre seg, får altså ingen tilbakemelding om hva de eventuelt kan bli bedre i. For disse lærerne er det ikke lett å gjøre de riktige grepene som kan gjøre dem til bedre pedagoger. Hvordan kan de vite hva de skal gjøre for å bli bedre lærere, som i neste omgang kan føre til bedre lønn uten evaluering? I stedet blir resultatet av dette systemet frustrasjon og demotivasjon blant lærerne; særlig for den gruppen som ikke får. Dette viser også den lille forskningen som finnes på feltet. Passer jeg til denne jobben? I Oslo finnes eksempler på at lærere ikke har fått personlige lønnstillegg på 8-10 år. Noen har fått fra 0-1 lønnstrinn mens andre har fått opp til 5-7 lønnstrinn. Andre får opp til flere lønnstrinn hver gang; det vil si annethvert år. I slike ekstreme tilfeller kan de lærerne som aldri får, eller får veldig lite, begynne å spørre om det er riktig å fortsette som lærer. Yrket er for vanskelig, og det beste ville være å bytte jobb. En mulig løsning kunne være å trekke inn eksterne coacher/utdannere som hjelper vedkommende lærer til å fungere bedre før man trekker seg helt fra yrket. Tiltaket må i sin helhet finansieres av skoleetaten. Hva belønnes ved lokal lønn? Når man er ansatt som pedagog, vil man like å tro at det er for pedagogiske, eller i alle fall didaktiske og metodiske ferdigheter i klasserommet, man blir belønnet. Det sniker seg imidlertid inn en følelse av at det ikke er tilfellet: man belønnes for annen aktivitet og velvillighet utenfor klasserommet. I så fall må dette komme klart frem i kriteriene, noe som ikke er tilfellet nå. Videre må det inviteres åpent blant alle i det pedagogiske personalet slik at alle kan få sjanse til å vise sin interesse for slike oppgaver (for eksempel deltakelse i plangruppearbeid). Slik det kan se ut nå, er det mye som tyder på at ledelsen ved en skole favoriserer noen, eller «peker» på noen til for eksempel å påta seg en ekstrajobb/oppgave. Mye tyder beklageligvis på at disse blir belønnet ved de lokale oppgjørene. Skulle ikke det ha vært belønnet som en funksjon så lenge den varer? Lokal lønn – et paradoks? Hvis det er slik at noen lærere gjennom etatens lønnssystem indirekte får melding om sin egen udyktighet, risikerer skoleetaten at de to kriteriene som er nevnt innledningsvis, kommer på kollisjonskurs med hverandre. Uten å fortelle hva lærerne konkret må gjøre for å oppnå målene (og dermed bedre lønn), demotiveres de til å slutte, noe som er det motsatte av å rekruttere og beholde, og de kan naturligvis heller ikke bidra til skoleetatens måloppnåelse. I så fall er antakelig hele lønnspolitikken et paradoks, hvis det da ikke er slik at skoleetaten ønsker at noen lærere slutter? 47 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Debatt Opplæringsloven Utdanningsforbundet på ville veier? Etter å ha lest hva dr.philos. Erik Bye skriver i innspill og debatt i bladet Utdanning 11/2014, og nå sist 2/2015, blir jeg urolig over det som kommer fram. «Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli slutt på»! Dette har Steffen Handal uttalt til Dagsavisen 15. april 2014. Jeg har sjøl lest nevnte artikkel, og jeg deler Verdsettingen av elevers kritisk tenkning må også gjelde i debatten om menneskeskapte klimaendringer, påpeker innsenderen. Bildet er fra Shanghai i Kina. ARKIVFOTO LENA OPSETH helt klart Erik Byes bekymring for hva vi ønsker å gi av verdier til våre barn. Ønsker vi virkelig å forme barn og ungdommer som ikke stiller kritiske spørsmål, og ønsker vi barn og unge som ikke har egne meninger? Hvis Steffen Handal virkelig mener det, er han på ville veier! Da er Utdanningsforbundet med på å bryte skolens formålsparagraf slik den er nedfelt i opplæringsloven: «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad». Slik jeg ser det, er vi også på tynn is i forhold til Lærerprofesjonens etiske plattform, som vi vedtok høsten 2012. Vi har forpliktet oss til følgende under punktet «Respekt og likeverd»: «Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer.» For meg handler dette ikke om rett eller galt, men om meningsfrihet og retten til å stille kritiske spørsmål. Min påstand er at det i dag nærmest er slik i klimaspørsmålet at mange politikere og organisasjoner venter seg en ensretting av folk. Det er en skummel tanke. Skal Utdanningsforbundet også stå for ensretting, er vi på ville veier! Jeg forventer at Steffen Handal og Utdanningsforbundet tydeliggjør hva de egentlig mener om det Erik Bye, og nå jeg, etterspør! Egentlig er jeg forundret over at ikke flere oppegående lærere har etterspurt det samme i denne saken. Bjørn Morten Galåen | leder i Utdanningsforbundet Tolga Svar til Bjørn Morten Galåen Utdanningsforbundet på riktig vei Bjørn Morten Galåen har skrevet innlegget «Utdanningsforbundet på ville veier?» og gitt oss mulighet til å utdype hva Utdanningsforbundet mener om hvilken plass klimaspørsmål bør ha i utdanningen. Helt konkret kritiserer Galåen meg fordi jeg har uttrykt bekymring over at så mange elever ikke tror på at mennesker påvirker klimaet. Først vil jeg slå fast at Galåen og jeg er helt enige om at vi som er lærere har et ansvar for å legge til rette for at elever skal være kritiske og uttrykke sine egne meninger, slik det pekes på i opplæringsloven. Da jeg uttalte meg om elevers holdning til klimaspørsmål, var det fordi det var kommet frem at 19,9 prosent av befolkningen ikke tror 48 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 at klimaendringene delvis er forårsaket av mennesker, og at andelen er størst blant unge og eldre. Det er en del av skolens oppdrag å fremme miljøbevisste holdninger. Det skal vi gjøre på et vitenskapelig grunnlag. I dag er dette grunnlaget etablert og anerkjent. Både i den generelle delen av læreplanen og i vår egen profesjonsetiske plattform uttrykkes behovet for faglighet og sannferdighet i formidlingen til elevene. I plattformen står det: «Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende». Vår oppgave som lærere er å formidle kunnskap og bidra til dannelse. Det innebærer etter mitt syn at vitenskapelige funn det er så stor enighet om som i dette tilfellet, må formidles slik andre anerkjente vitenskapelige funn presenteres. Og selvsagt skal elevene likevel få god mulighet til å diskutere dette og vurdere lærestoffet kritisk. Utdanningsforbundets landsmøte har vedtatt at organisasjonen skal jobbe for en utdanning som bidrar til bærekraftig utvikling. I vår handlingsplan for dette arbeidet står det at «Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer at barn og unge blir i stand til å belyse temaer og problemstillinger ut fra en sosial, en økonomisk og en økologisk synsvinkel. På grunn av kompleksiteten i slike spørsmål må opplæringen fremme evne til kritisk tenkning og problemløsning». Etter min mening er det ingen ulø- selig motsetning mellom det å dyrke frem kritisk tenkende elever og det å drive sannferdig formidling av kunnskap. Det må være et mål at elevene forstår den vitenskapelige sammenhengen mellom det vi har gjort som mennesker på denne planeten og de utfordringene vi nå står overfor. Hvordan vi skal forholde oss til disse utfordringene, blir et helt annet spørsmål. Der kreves i enda sterkere grad kritisk sans og egne meninger. Ikke minst fordi dette også er et generasjonsspørsmål, der unge i dag kanskje vil skissere andre og nye løsninger. Steffen Handal | nestleder i Utdanningsforbundet Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Arbeidsliv Forsvar arbeidsmiljøloven Miljøpartiet De Grønne sier nei til de borgerlige partienes forslag om økt adgang til midlertidige ansettelser og helgearbeid. Miljøpartiet De Grønne ønsker å skape et samfunn der livskvalitet, trygghet og trivsel står i sentrum. Vi ønsker fri på søndager, kortere arbeidstid og trygge rammer. De borgerlige partiene Høyre, Frp og Venstre ønsker endringer i arbeidsmiljøloven som kan medføre mer arbeidstid for den enkelte, økt utrygghet i hverdagen og som undergraver opparbeidete rettigheter. Miljøpartiet De Grønne støtter et sterkt stillingsvern og klare regler som hindrer utnyttelse og sosial dumping. Dette mener vi er viktige kvaliteter ved norsk arbeidsliv. Vi har blant annet programfestet videreføring av lovens bestemmelser om midlertidige ansettelser, vikarbruk og deltidskontrakter. De Grønne sier nei til økt tilgang på midlertidige ansettelser, helgearbeid og sosial dumping. Jon Julius Sandal | bystyrekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo De tre store arbeidstakersammenslutningene LO, YS og Unio mobiliserte til streik og massedemonstrasjoner mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, som her utenfor Stortinget i Oslo. FOTO JØRGEN JELSTAD Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? Søknadsfrist 15. mars Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 49 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Debatt Ny barnehagelov – nei takk Hva kan barnehagesektoren friste med? Barnehagesektoren skriker etter nok kompetanse. I dag mangler den 4400 barnehagelærere. Samtidig har mer enn 10.000 barnehagelærere valgt andre yrker. Det er på tide å få disse tilbake. Søknaden til barnehagelærerutdanningen gikk ned med 18 prosent i 2013, etter flere år med aktiv innsats for å motivere unge til utdanningen. Det er langt frem før behovet for barnehagelærere er dekket. De senere årene har barnehagedebatten stort sett handlet om retten til barnehageplass. Dessverre har denne retten gått på bekostning av mye annet innen sektoren, blant annet kvalitet. Selvsagt har dette påvirket de rammevilkårene som barnehagelærerne og andre ansatte i barnehagene jobber under. Stortingsmeldingen «Framtidens barnehage» peker på tre faktorer foreldre og ansatte mener er viktige for kvaliteten i barnehagen: Bemanningstetthet, gruppestørrelse og kompetansen til de ansatte. Likevel står det ikke annet enn at man vil vurdere å sette inn tiltak knyttet til disse faktorene for å øke kvaliteten i barnehagene. Kan det være fordi det vil koste penger? Det er for dårlig kvalitet i barnehagene, og barnehagelærerne trenger mer kompetanse, påstås det. Men faktum er at kvaliteten i barnehagen er truet av for dårlige rammevilkår. Kvalitet krever tid til å gjøre en god jobb. Bemanningsnorm og en pedagognorm må på plass for å skape barnehager som gir rom for å se hvert barn og gi kvalitet i møtene. I tillegg må muligheten for varig dispensasjon fra utdanningskravet fjernes fra barnehageloven, slik at alle barnehager får kvalifiserte barnehagelærere. En barnehage med gode rammevilkår betyr Myndighetene må gjøre det mer fristende å bli i barnehagelæreryrket. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT gode arbeidsvilkår for de ansatte. Det viktigste virkemiddel for rekruttering av kompetanse og dermed økt kvalitet i barnehagene er en tydelig lov om bemanning, pedagognorm og gruppestørrelse. Dette for å sikre at hvert enkelt barn blir sett, hørt og forstått. All forskning viser at de første leveårene er de viktigste for barns læring; de danner grunnlag for livslang læring. At mange velger bort et yrke hvor de hele tiden går på akkord med sitt samfunnsmandatet, overrasker ikke. Dersom Norge skal få nok barnehagelærere i barnehagene, må regjeringen friste dem som har valgt en jobb utenfor barnehagen til å komme tilbake. Barnehagelærere blir gjerne fristet av en prioritert sektor med en tydelig og gjeldende lov om bemanning, pedagognorm og lover om gruppestørrelser. Utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), som har vært på høring, fratar barnehagelærerne autonomi og metodefrihet og frister ikke. Elin Haugsvær Gravdal | Utdanningsforbundet Bergen Yrkesliv Fortrinnsrett er god personalpolitikk Forskerforbundet går imot kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens forslag om å avgrense fortrinnsretten ved ansettelser ved høyskoler og universiteter. Fast ansatte som jobber med eksternt finansierte forskningsprosjekter, for eksempel gjennom Norges forskningsråd, skal ikke lenger ha fortrinnsrett til alle stillinger de er kvalifisert for. Dersom du har jobbet et sted i mange år, og er kvalifisert til å fortsette, er det rett og rime- 50 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 lig at du har fortrinnsrett. Kunnskapsministeren begrunner forslaget med et ønske om å forbedre kvaliteten gjennom en ny personalpolitikk i akademia. Dagens fortrinnsrett gjelder kun for dem som er kvalifisert for stillingen. Regjeringen skaper en kunstig motsetning mellom fortrinnsretten og kvalitet. Forskerforbundet støtter ønsket om å rekruttere de beste til sektoren, men advarer mot mulige konsekvenser av regjeringens forslag. Det er god personalpolitikk å ta vare på de ansattressursene man har. Får vi mye bruk og kast, vil det skremme talentene over til andre sektorer. Langsiktig finansiering, moderne forskningsutstyr og flere faste jobber er langt mer treffsikre tiltak for å heve kvaliteten og rekruttere de beste talentene til akademia. Petter Aaslestad | leder av Forskerforbundet Delta i debatten på utdanningsnytt.no Studiebarometeret Lærerstudentenes mening Studiebarometeret for 2014 ble publisert 3. februar 2015. Det viser hvordan studentene i 2014 vurderte studiene sine. Vi mener Studiebarometeret er en veldig viktig undersøkelse. Undersøkelsen belyser en viktig side med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, nemlig studentenes opplevelse av kvalitet. Det er veldig viktig at studentenes stemme blir lyttet til. Generelt mener Pedagogstudentene det er mange positive trekk ved studentenes vurderinger av de ulike lærerutdanningene. Det er svært positivt at lærerstudentene opplever alle de ulike lærerutdanningene som svært relevante for arbeidslivet. Vi ser også at de ulike lærerutdanningene skårer høyt på engasjement og læringsutbytte, og vi synes det er spesielt gledelig at yrkesfaglærerstudentene er blant de mest fornøyde studentene. Sammenlignet med andre studier er lærerstudentene alt i alt mindre fornøyde med sine studier. Pedagogstudentene mener dette er et signal institusjonene må ta alvorlig. Vi tror graden av tilfredshet kan henge sammen med forventningene til studiet. De politiske ambi- sjonene og oppmerksomheten rundt lærerutdanningene er alltid høy. Samtidig er lærerstudenter svært bevisste på hva som er god utdanningskvalitet, i og med at det legger grunnlaget for den kvaliteten vi bringer med oss ut i skolen og barnehagen. Vi tror lærerstudenter flest derfor har høye forventninger til sine utdanninger, kanskje av og til høyere enn institusjonene klarer å innfri. Marie Furulund | leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet I barnehagen legges grunnlaget for livslang læring. Som leder er du en viktig drivkraft for engasjement og stadig utvikling. Søknadsfrist 15. mars Vil du videreutvikle lederferdighetene dine? Søk styrerutdanningen! Både styrere og assisterende styrere i barnehager kan søke studieplass ved den nasjonale styrerutdanningen. Studiet er praksisnært og gir deg muligheten til å utvikle deg som leder i felleskap med medstudenter, samtidig som du arbeider med utviklingsprosesser i egen barnehage. Studiet gir deg 30 studiepoeng på masternivå. Styrerutdanningen er et deltidsstudium som går over tre semestre og kombineres med jobb. Bli en enda bedre styrer – søk styrerutdanningen udir.no/styrerutdanning 51 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Debatt Skolekritikk Hvor ble det av Egon Clausen? Før jeg besvarer spørsmålet i tittelen, må jeg fortelle om bakgrunnen for spørsmålet, som gjelder en radikal dansk folkeskolelærer på 1960-tallet som ble skribent og forfatter. Da jeg tok lærerskolen (196871), gikk jeg i ei klasse hvor de fleste hadde erfaring som ufaglærte lærere. Flere av oss kom i opposisjon mot «systemet», for vi visste hvordan det var å stå bak kateteret i det vi syntes var en altfor autoritær skole. Den hadde i liten grad implementert 1920- og 1930-åras reformpedagogikk. Derfor jaktet vi konstant etter alternativ pedagogisk litteratur; alternativ til pensum i pedagogikkfaget, som mange av oss syntes var et for traurig fag. På Hamar ble jeg med i Fredskontoret, en liten radikal organisasjon med Sonja Lied og Lars Andreas Larssen i spissen. Fredskontoret hadde på en inspirerende måte ei praktisk tilnærming til kampen mot systemet. Vi måtte erkjenne at det var lettere å være for revolusjoner i den tredje verden enn å lage revolusjon i vårt eget land, ikke minst i skolen. Vi holdt oss på armlengdes avstand til marxist-leninistene (ml) som vi tidlig så var for en annen form for et autoritært system med lite rom til å tenke sjøl. Da var vi mer på linje med N.F.S. Grundtvig; prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker. Han formulerte blant annet dette: «Som dansken sejred en sommerdag / og jog af marken de lede troll, / nu sejre lysets den gode sag / hvor løver føres i hjerteskjolde / trods mørkets harme / med strålevarme / af lys og varme / vor skole stå!» I Danmark syntes radikale pedagoger å være bedre skodd for å kjempe mot systemet. Her kommer Egon Clausen inn med «Den lille røde bog for lærere». Han var redaktør for «Unge pædagoger», et tidsskrift for opplysning og debatt. Fredskontoret inviterte ham til Norge for å oppildne oss til kamp mot systemet. Han hadde ti bud mot systemet (fritt oversatt fra dansk): 1. Du skal hate systemet. 2. Du skal elske dine kolleger. 3. Du må ikke argumentere ut fra systemets standpunkt. 4. Du må aldri la være å påvise systemets skavanker. 5. Du skal uavlatelig påvise alternativer til systemet. 6. Du må aldri gjøre deg avhengig av systemet. 7, Du må aldri bli en del av systemet. 8. Du må ikke begjære noen stilling eller lønn som gir deg makt i systemet. 9. Du må ikke bruke systemet som ei unnskyldning for din udugelighet eller dovenskap. 10. Du skal bruke systemet som ei utfordring til evnene dine. Egon Clausen har vært inspirasjonskilde for mange radikale skolefolk, blant annet med «Den lille røde bog for lærere». FOTO PRIVAT Det siste årets nyheter og debatt om lærerne i Sandefjords kamp mot systemet viser at Egon Clausens bud har livskraft. Clausen fyller for øvrig 75 år i år. Fred Harald Nilssen Produktivitetskommisjonen Skolen i produktivitetsalderen Det er urovekkende å lese hva produktivitetskommisjonen skriver. Den regjeringsoppnevnte «produktivitetskommisjonen» har overlevert sin omfattende rapport om det norske samfunns produktivitet, inkludert skolen. For meg som lærer og forsker er det urovekkende lesning. Ikke fordi kommisjonen mener skolen er så lite produktiv, men fordi de som har skrevet rapporten, later til å ha svært liten innsikt i skole og utdanning. Den manglende innsikten avsløres helt innledningsvis i rapporten hvor det påstås at «Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale tester viser lave ferdigheter i basisfag». Denne påstanden er som tatt rett ut fra forsiden til en tabloidavis. Er det PISA-testen kommisjonen sikter til? PISA, som ikke tar hensyn til landenes læreplaner? De måler altså ikke det elevene er ment å lære ut fra Kunnskapsløftet. De måler visse viktige ferdigheter, ja – men norske elever viser ikke «lave» ferdigheter. De ligger opp mot 52 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 gjennomsnittet til de rikeste landene. Så påstås det at «Selv på områder der ressursbruken er økt kraftig, som i grunnskolen, ser det ikke ut til å ha skjedd noen vesentlig økning i kvaliteten». Hvilken kvalitet er det kommisjonen sikter til? Hvordan er den målt? Igjen, hvis det er PISA, så har Norge som et av få land holdt seg meget stabilt på gjennomsnittet gang etter gang, i motsetning til mange andre land. Noen land har gått ned på disse testene, for eksempel Finland som alle skulle «se til». Sannheten er vel at man neppe kan bruke de internasjonale testene til å måle «kvaliteten» i norsk skole. Det burde være første bud for enhver kommisjon. I fjor gikk titalls ledende utdanningsforskere sammen og skrev en offisiell bekymringsmelding til OECDs sjef for PISA. De avslutter brevet med denne dype bekymringen: «We are deeply concerned that measuring a great diversity of educational traditions and cultures using a sin- gle, narrow, biased yardstick could, in the end, do irreparable harm to our schools and our students.” Produktivitetskommisjonen anbefaler en sterkere vektlegging av læring og resultater. Problemet er at de går i akkurat den fellen majoriteten av utdanningsforskere advarer mot, nemlig å sette likhetstegn mellom resultater på ferdighetstester og læring. Dette fører ikke til noe annet enn «teaching to the test» og en smal forståelse for hva læring innebærer. Til syvende og sist er det drepende for nettopp læring! En skulle tro det var 1. april, men kommisjonen anbefaler altså enda en reform av norsk skole! Jeg er sterkt i tvil om det er noen utdanningsforskere, lærere eller skoleledere som deler disse samfunnsøkonomenes syn. Tony Burner | doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Rett på sak Språk Mållaget stør oppgradering av kvensk språk Styret i Noregs Mållag stør ei oppgradering av kvensk språk frå nivå to til nivå tre i Den europeiske minoritetsspråkspakta. Som den største språkorganisasjonen i landet vil Noregs Mållag at også denne delen av språkmangfaldet i Noreg skal haldast i hevd. Brukarane av kvensk har gjennom tida vore utsette for ein knallhard fornorskingspolitikk. Det har gjort at språket i dag vert rekna som truga. Fyrst i 2005 fekk kvensk status som eige språk, og dei siste to åra har språket fått både lærebøker og ein grammatikk. Ved å vedtaka ei nivåheving kan regjeringa bidra til å halda liv i det kvenske språket og gje ny kveik til det kvenske språksamfunnet. Brukarane av kvensk må også ha rett til å sjå språket sitt i bruk gjennom media, og få opplæring i språket sitt. Då vil kvensk få betre sjansar til å leva vidare som ein viktig del av språkmangfaldet i Noreg. Marit Aakre Tennø | leiar i Noregs Mållag Kvesmenes i Storfjord i Troms er ein av stadene som har skilt på tre språk: norsk, samisk og kvensk. FOTO PÅL VEGARD ERIKSEN Delta i debatten på utdanningsnytt.no Karakterer Et nytt vurderingsregime Benjamin Skiaker Myrstad leder i Elevorganisasjonen FOTO ELEVORGANISASJONEN Regjeringen vil at halvtårsvurderingen teller en viss andel av standpunktkarakterer. Det henger ikke på greip. Det hele argumenteres med at elever kommer til å skjerpe seg mer. Ved at karakteren du får til jul, har direkte sammenheng med karakteren du får til sommeren, påstår Kunnskapsdepartementet at elever vil lære bedre. Å jobbe med skolepolitikk kan enkelte dager virke nytteløst. Det går ofte mange år fra et vedtak blir fattet til man kan se forskjeller i klasserommet. Én ting det imidlertid er enkelt å slå fast, er at det ikke nytter å revidere noe før det er iverksatt. Undersøkelser viser at andelen lærere som er trygge på hvordan de skal sette standpunktkarakter, er større i dag enn den var da Kunnskapsløftet først kom. En undersøkelse gjort av Nordlandsforskning i 2010, viste at over halvparten av lærerne som ble spurt, uttrykte frustrasjon over hvordan de skulle sette standpunktkarakter. Tilsvarende undersøkelse gjort av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet to år senere viste at da var kun omkring 16 prosent usikre på hvordan de skulle gi elevene god sluttvurdering. Med Kunnskapsløftet ble det bestemt at det var elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse som skulle danne grunnlag for sluttvurdering. Skillet mellom underveis- og sluttvurdering ble klargjort. Mye tyder på det er først de siste årene at Kunnskapsløftets gode intensjoner og formål har fått ordentlig fotfeste i klasserommet. Utdanningsdirekto- ratet kom med vurdering for læring, og sakte, men sikkert har vurderingspraksisen blitt bedre. Elever og lærere begynner å få dreisen på sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering, og en god kultur er på frammarsj. Dette vil departementet ødelegge. Nå skal prinsippene for underveisvurdering erstattes av et strengere disiplineringsregime. Formålet med å gå på skole må være at du skal lære deg noen ferdigheter, opparbeide deg kunnskap og bli et gagns menneske. For å oppnå dette bruker man ulike verktøy. Undervisning kan brukes til å lære bort kunnskap, prosjektarbeid kan brukes for å lære samarbeid, og skriftlige prøver kan brukes som læringsfremmende verktøy. Det er imidlertid anmerkninger, ordenskarakter, adferdskarakter som er egnet for disiplin. Å misbruke vurderingsforskriften for å oppnå strengere disiplin er en rasering av hva skolesektoren har jobbet med de siste ti årene. I håp om å vinne lærernes tynnslitte tillit tilbake har ministeren reist over land og strand for å spørre de lærerne som roper høyest om hva de vil ha – heller enn å besøke klasserommene som fungerer. Istedenfor å høre på de 22 prosent av lærerne som ifølge NTNUs undersøkelse har knekt koden, utformer han nye forskrifter basert på de 16 prosent som ikke får det til. Mindretallets uprøvde metoder vinner nå over forskningen, Kunnskapsløftets formål og all sunn fornuft. Det kan virke håpløst for en elev å se at endringer i skolen tar mange år. Det må være håpløst for en lærer å få alle sine gode vurderingsverktøy revet ut av hendene, når man akkurat har kommet ordentlig i gang. 53 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Kronikk «Hjemme verst» – barn som lever i psykisk vold Margrete Tofte lærer FOTO PRIVAT «Uforutsigbarheten blir det hverdagslige.» 54 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 – Slår pappa deg? spør jeg. – Nei, han slår rett ved siden av, sier gutten. nen et godt innblikk i voldens vesen. Gjennom å skade, smerte, skremme eller krenke søker voldsutøveren å kontrollere andre mennesker. ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no Hva gjør det med barn å ha et hjem som skulle være den trygge sone, men som i realiteten er et sted man må gå på tå hev med skuldrene opp under ørene? «Vold i familien ødelegger livet for flere mennesker enn alle genetiske sykdommer til sammen» (British Medical Journal, 1998, sitert i Raundalen og Steinsvåg (red.), 2004, s. 2). Internasjonal forskning viser at dersom barn er utsatt for en negativ faktor (for eksempel vold mot mor), øker sjansene betraktelig for at det samme barnet utsettes for andre negative hendelser og det har også større sjanse for å utøve vold selv i voksen alder. Forskningen viser også at psykisk vold er like skadelig som fysisk vold (Heltne og Steinsvåg (red.), 2011). I Rapport 1/2014 fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) svarer 13,4 prosent av de spurte at de har vært utsatt for psykologisk vold fra sine foreldre/foresatte, mens 9,9 prosent svarer at de har vært vitne til vold mellom foreldre/foresatte (Thoresen og Hjemdal (red.), 2014). Når barn er vitne til vold eller utsatt for vold selv, er dette karakterisert som type 2-traume, det vil si flere traumer etter hverandre (Dyregrov, 2000). Å leve i et slikt vedvarende stress med kroniske relasjonelle krenkelser kan gi utslag på flere funksjonsområder, både det kognitive, følelsesmessige, fysiologiske, atferdsmessige, relasjonelle og når det gjelder byggingen av et godt selvbilde (Heltne og Steinsvåg (red.), 2011). Og barn i utvikling er spesielt sårbare. For mange barn er det å gå i usikkerhet det verste. De blir slitne av å ikke vite hvordan stemningen er hjemme og hva som kan vente dem. Hvordan er mammas humør i dag? Er pappa sint igjen? Uforutsigbarheten blir det hverdagslige. Det å gå i konstant frykt og bli utsatt for ydmykelser, gjør selvsagt noe med et barns utvikling og kan gi skader både på kort og lang sikt. Barn som er vitne til vold, vil i tillegg ofte holde seg hjemme for å prøve å avverge eventuell ny vold. Barn vil gjerne ha kontroll og mange barn synes å opprettholde denne kontrollen > Er det bare når det snakkes om fysisk vold at varsellampene våre lyser? Forskning viser at det er like skadelig for et barn å leve i et hjem med psykisk vold. Hva bør vi prate om med de barna vi er bekymret for? Hva skal vi se etter, og hva må vi gjøre? Per Isdal, én av grunnleggerne av stiftelsen «Alternativ til Vold» og forfatter av boka «Meningen med volden», definerer vold slik: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil» (Isdal, 2000, s. 36). Videre sier Isdal at psykisk vold kjennetegnes ved direkte eller indirekte trusler, kontrollerende, isolerende, degraderende eller ydmykende adferd samt sykelig sjalusi og emosjonell vold (det å få andre til å føle seg verdiløse/betydningsløse). Voldsutøveren bruker psykisk vold for å mestre egne følelser, og krenkelsene ødelegger det gode forholdet som kunne ha vært i familien (Isdal, 2000). Det at et barn er vitne til vold mot en av omsorgspersonene, er en form for psykisk vold. Det samme er det vi kaller latent vold, der redsel for ny vold skaper konstant frykt. Materiell vold er når pappa eller mamma går løs på saker og ting. Dette kan oppleves svært skremmende eller truende. Materiell vold kan virke lammende spesielt der fysisk vold har vært brukt tidligere. Begrepet «foreldrefiendtliggjøring» (PAS) beskriver forhold der den ene forelderen søker å sverte og ødelegge relasjonen mellom barna og den andre forelderen. Målet er å manipulere barna til ikke å ønske samvær med den andre forelderen (Fardal, 2011). Dette er også psykisk vold. Med Isdals definisjon av vold vektlegges ikke selve voldshandlingen, men voldens funksjon og voldens konsekvens. Selv om definisjonen er vid og man ikke alltid kan bruke den som retningslinje for når man for eksempel skal sende en bekymringsmelding til barnevernstjenesten, gir definisjo- Voldens alvor 55 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. ved å prøve å avlede voldsutøver eller i hvert fall få med seg hva som skjer. Når barnet ikke klarer å stoppe volden, vil det sitte igjen med skyldfølelse (Kyllingmark og Lillevik, 2013). Barn som lever med psykisk vold, er også bekymrete barn. De preges av maktesløshet, skyld og skam. Volden er en kontinuerlig trussel i barnas liv og legger seg som en skygge over det som ellers skulle vært en bekymringsløs barndom. Barn som lever under slike forhold, har ofte problemer med å gå inn i lek på lik linje med andre barn. Vold i hjemmet blir ofte holdt hemmelig eller benektet. Denne hemmeligholdelsen blir for barna en tilleggsbelastning utover selve traumet de er utsatt for. Det øker skammen og skyldfølelsen som barna ofte føler og det gjør det også vanskeligere for dem å få «brikkene på plass i puslespillet». De får ikke bearbeidet egne erfaringer og ved å mistro egne opplevelser kan skadene bli enda større. Der det er vold mellom foreldrene, kan dette i tillegg påvirke foreldrenes omsorgsevne overfor barna. Når mor har nok med å beskytte seg selv og overleve psykisk og fysisk, vil evnen hennes til å beskytte og ta vare på barna minske. Volden setter seg i barnet Barn som opplever fysisk mishandling, uttrykker oftere eksternaliserende symptomer (aggresjon, adferdsproblemer, opposisjonell adferd), mens barn som har opplevd vold mellom foreldre, oftere har internaliserende symptomer (angst, depresjon, passivitet) (Heltne og Steinsvåg (red.), 2011). Men vold påvirker ikke alle barn på samme måte. Barn har større eller mindre grad av resiliens (evne til å håndtere stress og katastrofer). Dette avhenger blant annet av barnets «betydningsfulle andre» og barnets egen evne til å håndtere de vanskelige situasjonene (Øverlien, 2012). Har barnet noen som ser det og som barnet vet bryr seg, vil dette kunne være av stor betydning. Barn er også «Vi som jobber i skole og barnehage, må bry oss om hvordan barnet har det og hva som skjer i barnets hjem.» 56 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 forskjellige, og noen barn er bedre utrustet til å verne seg selv enn andre. Å gå i konstant beredskap er skadelig for hjernens utvikling og vil påvirke den kognitive evnen. Barn som lever i vold, vil derfor kunne ha problemer med konsentrasjonen og få svekket læringskapasiteten. Mange barn blir urolige og utagerende. Forskning viser at ett av ni barn i USA har en ADHD-diagnose. I en undersøkelse på et psykiatrisk sykehus i Baltimore, der 63 barn med type 2 traume deltok, viste det seg at kun 8 prosent av disse barna fikk en PTSD-diagnose (posttraumatisk stressforstyrrelse), mens en tredjedel av barna fikk en ADHD-diagnose (Ruiz, 2014). Selv om andelen barn med en ADHD diagnose er større i USA enn i Norge, bør dette likevel være tankevekkende for oss som jobber med barn. Hvis det er slik at barn som er urolige eller utagerende får en ADHD-diagnose uten at vi graver dypere for å forsikre oss om at det er dette som er årsaken til adferden, da behandler vi bare symptomene i stedet for å gjøre noe med det bakenforliggende traumet. Spørsmålet blir da: «Virker Ritalin mot vold og krenkelser i hjemmet?» Mens noen barn får problemer med konsentrasjonen, kan andre barn som er utsatt for traume, virke veldig flinke. Relasjonsskadde barn kan søke å opprettholde selvbildet sitt gjennom mestring. Selvbildets to komponenter er relasjon og kompetanse (Gjærum, Grøholt og Sommerschild (red.), 1998). Der relasjonsbiten er skadet, kan barnet bygge seg opp ved å bli veldig flink, blant annet på skolen. Men dersom mestringen av en eller annen grunn synker, har ikke barnet noe annet å falle tilbake på. Relasjonsskadde barn tror ofte de ikke er gode nok i seg selv, og selvbildet kan derfor begynne å rakne. «De flinke barna klarer alt. Og det er alt de klarer» (Skårderud, 1998, s. 53). 40 prosent av barn som er vitne til vold mellom foreldrene, får alvorlige og varige problemer etter dette. Likevel ser vi at mange barn tar tak i sin egen situasjon, lager seg strategier for å komme seg gjennom volden, og mange barn klarer seg relativt godt. Barn reagerer forskjellig og er ulikt utrustet. Det at noe er galt, kan komme til syne på ulikt vis: Noen blir bråkete, noen blir skoleflinke, noen blir fryktløse, mens andre blir redde. Og noen ganger hender det at vi som er rundt barna, ikke merker noen ting. Hva gjør vi da? Voksne må handle Psykisk vold er et vanskelig problem både å oppdage og å ta fatt i. Det meste av den psykiske volden skjer innenfor hjemmets fire vegger, og mange familier gjør det de kan for å holde dette skjult for omverdenen. Vi har sjeldentkonkrete bevis på hva som skjer, og de færreste barn forteller direkte om volden hjemme. Som vi har sett, reagerer også barn forskjellig og kan ha helt ulike måter å takle det vanskelige på. Det at volden skjer i hjemmet, gjør at mange av oss som er i kontakt med barn, vegrer oss for å spørre dersom vi får en følelse av at noe er galt. Kanskje vet vi ikke helt hva vi skal si eller vi kan være redde for det som måtte komme av svar dersom vi spør. Vi vil ikke bli oppfattet som nysgjerrige eller blande oss inn i det som skjer bak hjemmets lukkete dør. Det er også lett å tenke at vi ikke må ødelegge forholdet til foreldre/foresatte. Men vi som jobber i skole og barnehage, må bry oss om hvordan barnet har det og hva som skjer i barnets hjem. Vi er på jobb for barna, og det må være vårt fokus. I tillegg har vi en unik sjanse til å legge til rette for gode samtaler, ettersom vi er sammen med barna store deler av dagen og gjerne over lengre tid. Vi kjenner ofte barna godt og sjansen er derfor større for at barna tør prate med oss. Alle barn har rett til å bli sett og hørt, og har vi har en dårlig «magefølelse», må vi sjekke dette ut. Vi må i første omgang tørre å spørre barnet og tørre å prate om de vanskelige tingene. Vi må også være bevisst på at vi noen ganger må forhøre oss flere ganger. Vi må våge å stille spørsmål, selv om bygda kan være liten og «alle kjenner alle». Vi er lovpålagt å melde bekymringene våre videre til barnevernstjenesten, og vi kan melde fra om avvikende adferd. Barn behøver ikke ha sagt noe direkte. Ved å skrive logg hjelper det oss å huske både de små og de store bekymringene vi har hatt, og bildet blir større og mer utfyllende. Det at vi melder vår bekymring videre, er utrolig viktig, men vi må også se verdien av at vi snakker med barna, spør dem og lar dem fortelle. For mange er det en helende prosess i seg selv. De blir ikke alene om historien sin, og de får hjelp til å utvide forståelsen av egen situasjon. Traumatiserte barn mangler ofte tillit og trygghet og vil på grunn av dette trenge «overdoser» av godhet og omsorg (Søftestad og Andersen (red.), 2014). Forskning og Bygg en kreativ og framtidsrettet skole. Styrk kompetansen din med unike og spennende masterstudium fra Høgskolen Stord/Haugesund. IIKT i læring 0DVWHU erfaring har vist at selv bare én trygg voksenperson kan utgjøre en stor forskjell i et barns liv (Unicef Norge, 2015). Mitt ønske er at vi skal se den psykiske volden som det den er. Kunnskap om hvor alvorlig denne type vold er og hvordan den påvirker barn bør gjøre oss rakere i ryggen og gi oss mer selvtillit til å spørre og å melde videre. Kunnskap gir trygghet og trygge voksne er gode voksne. La oss være «den ene» for barna vi møter. For mange kan det ha betydning for resten av livet. Hva har vært bra i dag? spør jeg. – At jeg kan være her og prate, svarer gutten. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Nord og Høgskolen i Narvik har utviklet et nettbasert kurs «Vold og seksuelle overgrep mot barn». Kurset har til hensikt å gi ansatte i skole og barnehage kompetanse til å se og melde vold og seksuelle overgrep til barneverntjenesten. Kurset er åpent og gratis å bruke, og det vil være tilgjengelig på helsekompetanse.no fra 18. mars 2015. Litteratur: Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget AS Fardal, R. (2011). PAS – Parent Alienation Syndrome, Foreldre Fiendtlighet Syndrom Hentet fra http://www. sakkyndig.com/psykologi/artikler/ PAS.pdf Raundalen, M. & Steinsvåg, P. Ø. (red.) (2004). Barn som lever med vold i familien (Bulleteng nummer 1). Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi AS. Hentet fra http://atv-stiftelsen.no/ upload/2011/04/08/bulletengnummer-1.pdf Heltne U. & Steinsvåg P.Ø. (red.) (2011). Barn som lever med vold i familien. Oslo: Universitetsforlaget Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (Rapport 1/2014). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S. Hentet fra http://www.nkvts.no/ biblioteket/Publikasjoner/Vold_og_ voldtekt i Norge.pdf Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer: En håndbok for foreldre og hjelpere. Bergen: Fagbokforlaget )DJSUŖOHU Teknologisk orientert og Allmenndidaktisk K Kreative fag og læreprosesser 0DVWHU Kyllingmark, S.S. & Lillevik, O.G. (2013). Når barn er vitne til vold. Fontene. Hentet fra http://fontene. no/mapper/Nar barn er vitne til vold. pdf Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet: Barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget Ruiz, R. (2014). How childhood trauma could be mistaken for ADHD. ACES Too High, News. Hentet fra http://acestoohigh. com/2014/07/07/how childhoodtrauma could be mistaken for adhd/ Gjærum, B., Grøholt, B. & Sommerschild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet. Oslo: Tano Aschehoug Skårderud, F. (1998). Uro: En reise i det moderne selvet. Oslo: Aschehoug Søftestad, S. & Andersen, I. L. (red.) (2014). Seksuelle overgrep mot barn: Traumebevisst tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Unicef Norge (2015, 29. januar). Hva handler Den ene om?. Hentet 7. februar fra https://www.unicef.no/ denene/hva handler den ene om )DJSUŖOHU Norskdidaktikk, Musikk, Kunst og håndverk og Den estetiske barnehagen Mer informasjon om våre masterutdanninger: www.hsh.no Søknadsfrist: 15. april Søknad: www.hsh.no/sok Bli rt rade oppg er til r fra læ or! k le t Tlf. 53 49 13 00 - e-post: postmottak@hsh.no 57 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Annonser Øst-Norge Svelvik kommune - liten og go’ Svelvik, Norges nordligste “sørlands-idyll”, med 6.500 innbyggere, ligger helt nord i Vestfold på grensen mot Drammen. Kommunesenteret ligger 20 minutter fra Drammen og 50 minutter fra Oslo. Svelvik er en kommune med utfordringer, men også med pågangsmot. Vi vet hvor vi skal og har lagt en strategi for hvordan komme dit. Det er vilje til nytenking, kreativitet og til å bidra, både fra ansatte, fagforeninger og innbyggere. ”Svelvik – sammen skaper vi et attraktivt og levende samfunn” Vil du være med å bidra til at våre elever får de beste muligheter? LÆRERE – SVELVIKSKOLEN Vi trenger dyktige klasseledere til skolene våre fra 1.8.2015 Vi søker dyktige og entusiastiske lærere UNDERVISNINGSINSPEKTØR – SVELVIK UNGDOMSSSKOLE Bærumsskolen tar elever, lærere og forskning på alvor. Vi satser på relasjons- og ledelseskompetanse, vurdering for læring og digital didaktikk. Vi søker en tydelig, systematisk og engasjert leder med gode samarbeidsevner fra 1.8.2015 Bli med på laget som skal gjøre bærumsskolen enda bedre! For fullstendig utlysning se www.baerum.kommune.no/jobb Søknadsfrist: 19.03.2015 Velkommen som jobbsøker. Les mer og søk på www.svelvik.kommune.no Søknadsfrist 15.3.2015 Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg sŽůĚĞŶ ƐŬŽůĞ ůŝŐŐĞƌ ůĂŶĚůŝŐ Ɵů ĐĂ͘ ϴ Ŭŵ ŶŽƌĚ ĨŽƌ dƆŶƐͲ ďĞƌŐ ƐĞŶƚƌƵŵ͘ ^ŬŽůĞŶ Őŝƌ Ğƚ ŐƌƵŶŶƐŬŽůĞƟůďƵĚ ƐŽŵ ŽŵͲ ĨĂƩĞƌ ĞůĞǀĞƌ ƉĊ ϭ͘ Ɵů ϳ͘ ƚƌŝŶŶ ŽŐ ĞŶ ƐŬŽůĞĨƌŝƟĚƐŽƌĚŶŝŶŐ ĨŽƌĞůĞǀĞƌĨƌĂϭ͘Ɵůϰ͘ƚƌŝŶŶ͘sŽůĚĞŶƐŬŽůĞŚĂƌϭϮϲĞůĞǀĞƌ ŽŐ ŚĂƌ ƐŽŵ ŵĊů Ċ ƆŬĞ ĞůĞǀĞŶĞƐ ůčƌŝŶŐƐƵƚďLJƩĞ ŝ ĚĞ ŐƌƵŶŶůĞŐŐĞŶĚĞ ĨĞƌĚŝŐŚĞƚĞŶĞ͗ >ĞƐŝŶŐ͕ ƐŬƌŝǀŝŶŐ͕ ĞŶŐĞůƐŬ͕ ŵĂƚĞŵĂƟŬŬ ŽŐ ƐŽƐŝĂů ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞ͘ &Žƌ Ċ ŽƉƉŶĊ ĚĞƩĞ͕ ůĞŐŐĞƌ ǀŝ ďůĂŶƚ ĂŶŶĞƚ ǀĞŬƚ ƉĊ Ċ ĂƌďĞŝĚĞ ĞǀŝĚĞŶƐďĂƐĞƌƚ͕ ďƌƵŬĞ ĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉůĂŶĞƌ ŽŐ ƉĊ ŐĞŶĞƌĞůů ǀŝĚĞƌĞƵƚǀŝŬůŝŶŐ Ăǀ ůčƌŝŶŐƐ Ͳ ŵŝůũƆĞƚ͘ sŝ Őŝƌ ŽŐƐĊ ĞůĞǀĞŶĞ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌ ƐŽŵ ƐŬĂƉĞƌ ƐĂŵŚŽůĚ ŽŐ ĨĞůůĞƐͲ ƐŬĂƉ͕ďƌƵŬĞƌĞŶŇĞŬƐŝďĞůŽƌŐĂŶŝƐĞƌŝŶŐŽŐŚĂƌĨŽŬƵƐƉĊƟůƉĂƐƐĞƚŽƉƉůčƌŝŶŐ͘ 5HNWRU 9ROGHQVNROH-7¡QVEHUJ sŝƐƆŬĞƌĞŶŶLJƌĞŬƚŽƌͬǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚƐůĞĚĞƌŽŐĞƌƉĊũĂŬƚĞƩĞƌĚĞŐ ƐŽŵǀĞŬƚůĞŐŐĞƌŐŽĚƚƐĂŵĂƌďĞŝĚͲƐĂŵƟĚŝŐƐŽŵĚƵĞƌĞŶƚLJĚĞůŝŐ ŽŐ ĨĂƐƚ ůĞĚĞƌ͘ Ƶ ŵĊ ŽŐƐĊ ŚĂ ĞǀŶĞŶ Ɵů Ċ ŝŶƐƉŝƌĞƌĞ ĂŶƐĂƩĞ ŽŐ ĞůĞǀĞƌ Ɵů Ċ ĂƌďĞŝĚĞ ŵŽƚ ĨĞůůĞƐ ŵĊů ƐĂŵƚ ůĞŐŐĞ ǀĞŬƚ ƉĊ Ğƚ ŐŽĚƚ ƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞůůŽŵƐŬŽůĞŽŐŚũĞŵ͘ &ŽƌĨƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŶŝŶŐƐƚĞŬƐƚƐĞ͗ ǁǁǁ͘ƚŽŶƐďĞƌŐ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽĞůůĞƌǁǁǁ͘ƐŬĐ͘ŶŽ sŝůĚƵǀŝƚĞŵĞƌŽŵƐƟůůŝŶŐĞŶ͕ŬŽŶƚĂŬƚŬŽŵŵƵŶĂůĚŝƌĞŬƚƆƌWĊů dŚĂůŵĂŶŶ͕ƚůĨϵϭϴϱϬϰϮϱĞůůĞƌƐĞŶŝŽƌƌĊĚŐŝǀĞƌŝ^ŬĂŐĞƌĂŬŽŶͲ ƐƵůƟŶŐ͕dŽŵZ͘'ŽŐƐƚĂĚ͕ƚůĨϵϱϭϳϱϮϰϭ͘ ^ƆŬŶĂĚƐĨƌŝƐƚ͗Ϭϭ͘Ϭϰ͘ϮϬϭϱ͘ ^ƆŬŶĂĚƌĞŐŝƐƚƌĞƌĞƐĞůĞŬƚƌŽŶŝƐŬ ƉĊ͗ǁǁǁ͘ƐŬĐ͘ŶŽ ǁǁǁ͘ƐŬĐ͘ŶŽ 58 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Østfold FYLKESKOMMUNE Stilling ledig Er det deg vi søker? Rektor ved Frederik II videregående skole &ƌĞĚĞƌŝŬ//ĞƌĞŶĂǀTƐƞŽůĚƐƐƚƆƌƐƚĞǀŝĚĞƌĞŐĊĞŶĚĞ ƐŬŽůĞƌ͕ŵĞĚĐĂ͘ϭϯϬϬĞůĞǀĞƌŽŐϭϲϬĂŶƐĂƩĞ͘ EĊ ƐƆŬĞƌ ǀŝ ĞŶ ĞŶŐĂƐũĞƌƚ ƌĞŬƚŽƌ ƐŽŵ ƐŬĂƉĞƌ ŐŽĚĞ ƌĞůĂƐũŽŶĞƌ Ɵů ĞůĞǀĞƌ ŽŐ ĂŶƐĂƩĞ͘ Ƶ ƐŽŵ ƐƆŬĞƌ ďƆƌ ŚĂ ƌĞůĞǀĂŶƚ ŚƆLJĞƌĞ ƵƚĚĂŶŶŝŶŐ͕ ŽŐ ĞƌĨĂƌŝŶŐ ĨƌĂ ƐŬŽůĞůĞĚĞůƐĞ͘ Søknadsfrist: 20. mars ^ĞŽƐƞŽůĚŅ͘ŶŽƵŶĚĞƌͨƐƟůůŝŶŐůĞĚŝŐͩĨŽƌŵĞƌ ŝŶĨŽƌŵĂƐũŽŶ͘ Annonser Øst-Norge/Vest-Norge Aurora (4) søker brytetrener og klatreinstruktør Vi søker enda flere barnehagelærere, se kanvas.no 59 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 9LOORJYDNNHUWU\JJRJWULYHOHJ sĞƌĚĂƐǀŝŬƚŝŐĂƐƚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌůĞĚŝŐ͊ sŝƚƌĞŶŐĚĞŐƐŽŵůčƌĂƌ͊ Gaular kommune er i vekst med aukande busetjing og næringsetablering. Vi ligg midt i smørauget med 20 min køyretid frå kommunesenteret Sande til Førde, 15 min til Førde Lufthamn Bringeland og 2,5 timar til Bergen. Kommunen har eit godt barnehage- og skuletilbod, eit rikt kulturtilbod og gode høve for friluftsliv heile året. Bygstad skule (1.-7.) med om lag 100 elevar, Sande skule (1.-10.) med om lag 250 elevar og Viksdalen skule (1.-10.) med om lag 50 elevar. Administrasjonsmålet i kommunen er nynorsk. Les meir på www.gaular.kommune.no eller Facebook. Lunner kommune har 8900 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for Oslo med tog direkte til sentrum og med kort vei til Gardermoen. Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede en attraktiv boregion. Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen. Stillinger i grunnskole og barnehage i Lunner kommune 2015-2016 - hovedutlysning sŝƚƌĞŶŐĚLJŬƚŝŐĞůčƌĂƌĂƌƐŬƵůĞĊƌĞƚϮϬϭϱͲϮϬϭϲ sŝƐƆŬũĞƌĚĞŐŵĞĚŐŽĚĨĂŐůĞŐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐŽŵǀŝůǀĞƌĞ ŵĞĚĊƵƚǀŝŬůĞĞŝƚŐŽĚƚƐŬƵůĞŵŝůũƆĚĞƌƚĞĂŵĂƌďĞŝĚ͕ ŬůĂƐƐĞůĞŝŝŶŐŽŐƌĞůĂƐũŽŶƐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐƚĊƌƐĞŶƚƌĂůƚ͘&ƌĊ Ϭϭ͘Ϭϴ͘ϭϱŚĂƌǀŝůĞĚŝŐĞŝƚĂŶƚĂůĨĂƐƚĞŽŐŵŝĚůĞƌƚŝĚŝŐĞ ƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐƐƚŝůůŝŶŐĂƌĂǀǀĂƌŝĞƌĂŶĚĞƐƚŽƌůĞŝŬďĊĚĞŝ ďĂƌŶĞͲŽŐƵŶŐĚŽŵƐƐŬƵůĞŶ͘hƚůLJƐŝŶŐĂŐũĞůĚŽŐƐƚŝůůŝŶŐĂƌ ƐŽŵŵĊƚƚĞǀĞƌƚĞůĞĚŝŐĞĨƌĂŵŵŽƚƐŬƵůĞƐƚĂƌƚ͘zŶƐŬũĞŽŵ ƐƚŝůůŝŶŐƐƐƚŽƌůĞŝŬŽŐĂƌďĞŝĚƐƐƚĂĚŵĊŽƉƉůLJƐĂƐƚŝƐƆŬŶĂĚĞŶ͘ Lunner kommune har fra 1.8.2015 ledige stillinger innen grunnskole og barnehage. Barneskole/ungdomsskole: Spesielt behov for lærere med kompetanse på småskoletrinnet – begynneropplæring i lesing og skriving og lærere med musikk, engelsk og spesialpedagogikk. Barnehage: Pedagogiske leder i fast hel- eller deltid samt vikariater. For nærmere opplysninger og detaljert stillingsutlysning se www.lunner.kommune.no Søknadsfrist: 20. mars 2015 ^ũĊŚĞŝŵĞƐŝĚĂǀĊƌĨŽƌĨƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŝŶŐ͘^ƉƆƌƐŵĊůŽŵ ƐƚŝůůŝŶŐĂŶĞŬĂŶƌĞƚƚĂƐƚƚŝů͗ZĞŬƚŽƌǀĞĚĚĞŶĞŝŶƐŬŝůĚĞƐŬƵůĞĞůůĞƌ ƐŬƵůĞͲŽŐŬƵůƚƵƌƐũĞĨũƆƌŶĂƌ&ũĞůůŚĂƵŐƚůĨ͘ϱϳϳϭϴϱϰϭͬϰϭϰϯϯϯϳϱ͘ frantz.no ƌĚƵŬůĂƌ͍sŝƚƌĞŶŐĚĞŐ͊^ƆŬĞůĞŬƚƌŽŶŝƐŬŝŶŶĂŶϮϬ͘ŵĂƌƐ ϮϬϭϱƉĊǁǁǁ͘ŐĂƵůĂƌ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽŵĞƌŬƐĂŬƐŶƌϭϱͬϯϭϲ Sandvegen 1, 2740 Roa Tlf. 61 32 40 00 www.lunner.kommune.no LEDIG STILLING I NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Hammerfest kommune har omlag 10 000 innbyggere og er en kommune i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum og er vertskommune for Snøhvit LNG. NTFK har ledige stilling ved følgende virksomhet: Sektor for barn og unge har følgende ledige stillinger: t Avdeling for videregående opplæring t • 100 % fast stilling t Søknadsfrist: 6. mars 2015 t Fullstendig utlysningstekst er lagt ut på Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside: http://www.ntfk.no under ”Ledige stillinger”. Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema. t frantz.no Administrasjons- og utviklingsleder t t Lærere Trivselsombud Støttepedagoger Barnehagelærere Pedagogiske ledere Undervisningsinspektører Pedagogisk IKT-konsulent Søknadsfrister: 12. og 19. mars, og 10. april 2015 Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, der fullstendig utlysningstekst også finnes. 60 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Jobbnorge.no Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Midt-Norge/Nord-Norge *DXODUNRPPXQH Ledige stillinger ved Longyearbyen skole Et antall vikariater og faste stillinger er/kan bli ledige fra 1.8.2015 Undervisningsstillinger grunnskole 1. Lærere med kontaktlærererfaring, som evner å tilpasse opplæringen for alle elever 2. Spesialpedagoger med bred kompetanse og erfaring innen spesifikke språkvansker, tilpasset opplæring og tilrettelegging for særlige diagnoser, gjerne med erfaring fra ungdomstrinnet 3. Lærere med kunst og håndverk, engelsk, norsk eller matematikk i fagkretsen Undervisningsstillinger videregående avdeling 4. Realfagslærer med bred undervisningserfaring og -kompetanse (matematikk, fysikk, kjemi) 5. Norsklærer med kompetanse til å undervise i historie og andre felles-/programfag 6. TIP-lærer med undervisningserfaring og -kompetanse til fellesfagene på Vg1 TIP For nærmere opplysninger ta kontakt med rektor Anne Søvold Vikanes tlf. 79 02 39 01 eller avdelingsleder videregående Anne-Line Pedersen tlf. 79 02 39 05 eller sentralbord tlf. 79 02 21 50 og i r i grunnskole e g n li il st e ig d e: Vi har le vår hjemmesid se , le o sk e d n e videregå www.dnsr.no Annonser Svalbard/Utlandet/Kurs Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med blant annet full barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv. Longyearbyen skole har til sammen ca. 260 elever. …i Spania! For utlysningstekst og søknad: www.lokalstyre.no/ledige-stillinger Søknadsfrist: 16. mars 2015 DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, SPANIA | +34 966 719 684 LØPANDE OPPTAK VÅREN 2015 MASTERSTUDIUM I NYNORSK SKRIFTKULTUR Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske skriftkulturen særskilt. Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Kontakt: Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no SØKNADSFRIST: 15. APRIL MASTERSTUDIUM I UNDERVISNING OG LÆRING Spesialiseringar innan spesialpedagogikk, norsk og matematikk. Omfang: 120 studiepoeng (heiltid eller deltid). Studiet gjev solid kompetanse for arbeid på dei respektive områda i barnehage, grunnskule, VGS og PP-tenesta. Avsluttande sjølvstendig forskingsarbeid (masteroppgåve). Studiet er samlingsbasert. Det blir også tilbydd vidareutdanningar innanfor dei ulike spesialiseringane. Kontaktar: Fagansvarleg: Arne Kåre Topphol | T: 70 07 53 63 | akt@hivolda.no Adm. ansvarleg: Ivar Hagen | T: 70 07 52 63 | ivarh@hivolda.no Sørvistorget | 70 07 50 18 | sok@hivolda.no Les meir på www.hivolda.no / hivolda Les meir på www.hivolda.no 61 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Annonser Kurs ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved NMBU som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og i rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2015 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2015 er lagt til uke 33. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se http://www.lanekassen.no/ Voksenpedagogikk/ lese- og skriveopplæring for voksne Oppstart høsten 2 UiS tilbyr et deltidsstudium for lærere som underviser voksne i grunnleggende ferdigheter. Studiet gir en innføring i voksenpedagogikk og didaktisk tilnærming i lese- og skriveopplæring for voksne (totalt 30 studiepoeng). Studiet går over to semestre med fire samlinger. Du kan søke stipend til å dekke studieavgiften. 6¡NQDGVIULVWPDL Søknadsfrist 15. april 2015 Påmelding og informasjon: www.uis.no/evu For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning – IMT, NMBU %RNVVûWOI e-post: sll@nmbu.no http://www.nmbu.no/studier Studiet er et samarbeid mellom Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Har du bachelorgrad fra sosialhøgskole, bachelorgrad i psykologi, pedagogikk, helsefag, samfunnsvitenskap, e.l.? Da kan en master i barnevern være noe for deg! 2 års fulltidsstudium med samlingsbasert undervisning. For nærmere informasjon: uib.no/studieprogram/MAPS-BARN Master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi Har du bachelorgrad i sykepleie, helsefag, eller samfunnsvitenskap e.l. og har lyst å jobbe med folkehelse og helsefremming? Da kan en master i helsefremmende arbeid være noe for deg! 2 års fulltidsstudium For nærmere informasjon: uib.no/studieprogram/MAPS-HEFR Søknadsfrist: 15. april 2015 Studiestart august 2015 Spørsmål kan stilles til informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet: Tlf.: 55 58 27 10 / e-post: studieveileder.psyfa@uib.no 62 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Juss Endre Lien | advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS Lov og rett Trygderetten Trygderetten er en nasjonal ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Sakene som behandles av Trygderetten gjelder vedtak etter folketrygdloven. Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon. I disse sakene er ankemotparten offentlige tjenestepensjonsordninger. Trygderetten behandler ikke vedtak truffet av private pensjonskasser. Den er ikke en domstol i vanlig forstand men en hybrid mellom klageorgan og domstol. En anke til Trygderetten skal gå gjennom instansen som fattet vedtaket. Slike saker kan fremmes uten advokathjelp og kostnader i form av rettsgebyr. Trygderettens saklige myndighetsområde, organisasjon, anke-, saksforberedelse og ankebehandling er nedfelt i lov om anke til Trygderetten. Trygderettens hovedmål er – å avgjøre kjennelser i overensstemmelse med gjeldende lover og regler – behandle og avgjøre sakene i henhold til bestemmelsene i lov om anke til Trygderetten – avgjøre retningsgivende kjennelser for arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) og andre instanser på trygde- og pensjonsrettens område – avgjøre saker med forsvarlig saksbehandlingstid – behandle og avgjøre sakene slik at det skaper tillit hos partene Eksempler på saksområder som ofte behandles i Trygderetten: uførepensjon, yrkesskade, sykepenger, grunnstønad og hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger, dagpenger ved arbeidsløshet. Er man uenig i et vedtak fra Nav, kan man klage på vedtaket. Først når alle klagemulighetene i den aktuelle instansen er benyttet, kan man anke saken videre til Trygderetten. Vedtak om offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse eller fra en kommunal pensjonskasse kan ankes direkte til Trygderetten. Den instans som fattet vedtaket, har plikt til å informere både om klagemulighetene og om anke til Trygderetten. Ankefristen er seks uker. Anken skal sendes instansen som fattet vedtaket. Årsaken er at ankemotparten skal få en ny anledning til å vurdere saken. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, sender ankemotparten saken til Trygderetten sammen med et oversendelsesbrev som presenterer både ankende part og ankemotpartens begrunnelse og synspunkter. Ankende part skal få kopi av oversendelsesbrevet og anledning til å kommentere det. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en anke i Trygderetten er cirka fire måneder. Det koster ikke noe å anke en sak inn for Trygderetten. Får man ikke får medhold i Trygderetten, kan saken bringes inn for det ordinære rettssystemet. Utdanningsforbundets medlemmer kan få bistand til utarbeidelse av anke til Trygderetten av forbundet. I praksis er det anke over vedtak i pensjonssaker som dominerer. Det har den senere tid i særlig grad blitt anket over vedtak som gjelder tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon fra Statens pensjonskasse. «I praksis er det anke over vedtak i pensjonssaker som dominerer.» 63 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Kritikk og kvalitet Den tragiske Monika-saken ved Hordaland Politidistrikt er et lærestykke når det gjelder forholdet mellom åpen kritikk og kvalitet i tjenestetilbudet. Om ingen hadde tatt belastningen med å reise kritikk mot etterforskningen, ville slett politiarbeid forblitt upåaktet. Varsleren sørget for at det ikke ble slik. Men ikke bare det, ved å reagere har varsleren medvirket til at det er noe mindre risiko for at noe tilsvarende skal kunne skje i framtida. For Hordaland Politidistrikt må dette sies å være et ubetinget gode. Selv om de som forsøkte å hindre varsleren i å bringe fram sin kritikk, paradoksalt nok trolig begrunnet sin opptreden med at kritikken ville kunne skade politikammeret. Posisjonen er ikke uvanlig. Tendensen til dette er faktisk sterkest i offentlig virksomhet. Opp gjennom årene har vi sett en rekke eksempler på at kommuner har utviklet interne kommunikasjonsreglement eller -rutiner der det har vært et uttalt siktemål å motvirke åpen kritikk. Begrunnelsen har hele tiden vært den samme, at det ville kunne skade kommunen dersom kritikk ble fremmet på en slik måte at den ble offentlig kjent. De som introduserer slike systemer, oppnår det motsatte. Skapes en fryktkultur som hemmer faglig kritikk, øker sjansene for at hendelser som virkelig er skadelige forblir i det skjulte. Virksomheter som rammes av dette, taper dobbelt. Først svekkes deres tilbud og deretter svekkes tilliten til dem ytterligere, fordi problemet ikke tas tak i. Slikt kan verken et politidistrikt, en kommune eller for den del en barnehage eller skole leve med. De er alle leverandører av sentrale tjenester overfor befolkningen. De er alle avhengige av den samme befolkningens tillit. I dette perspektivet er det direkte forstemmende å lese hva norske skoleledere svarer i en undersøkelse om ytringskultur som Respons Analyse nettopp har utført for Utdanningsforbundet: 64 | UTDANNING nr.5/6. mars 2015 – Bare 3 prosent mener det i stor grad er aksept for å uttrykke seg kritisk til kommunenes og fylkeskommunenes utdanningspolitikk og prioriteringer. – 2 av 3 mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer. – 42 prosent oppgir at de i stor eller noen grad ville ha deltatt mer i den offentlige utdanningsdebatten, dersom de følte seg trygge på at kommunene og fylkeskommunene støttet en slik åpenhet. – 48 prosent svarer at de er helt eller delvis er uenige i at arbeidsgiver har skapt en god kultur for å fremme intern kritikk. Rapporten viser at kravet til lojalitet trumfer den kritiske ytring. Ytterligere alarmerende er det at også den interne kritikken har dårlige vekstforhold. De som svarer, sitter med daglig lederansvar for institusjoner som har som ett av sine viktigste oppdrag å inspirere og understøtte elevenes innsats for å utvikle seg til engasjerte og kritiske samfunnsborgere og arbeidstakere. I utdanningen skapes en viktig del av grunnlaget for morgendagens demokrati, både i samfunns- og arbeidslivet. Dette er disse lederne bevisste på. De vet at de selv og deres lærere så å si forvalter de unges tiltro til demokratiske verdier og demokratisk praksis. Derfor er det, heldigvis, også mange som velger å ytre seg kritisk, selv om det medfører personlige omkostninger. Utdanningsforbundet er landets desidert største fagforening for skoleledere. Vi akter å følge opp vår egen undersøkelse gjennom et videre arbeid med ytringskulturen. Og vi vil stille opp for enhver skoleleder som trenger oss om noen prøver å begrense deres rett til å ytre seg kritisk. «Rapporten viser at kravet til lojalitet trumfer den kritiske ytring.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Anne Karin Sæther, Nina Hulthin, Heidi Thaulow Harto og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Kvalitet i barnehagen: Tittel Xxxx Viktigst for sårbare barn Xxxx Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Xxxx www.nettside.no Xxxx Ny rapport: God kvalitet i barnehagen Xxxx ser ut til å forebygge utvikling av språkog atferdsvansker, særlig hos sårbare barn. Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet har laget en rapport kalt «Sårbare barn i barnehage – betydningen av kvalitet». Den er basert på svar fra både foreldre og pedagogiske ledere i barnehagene. Rapporten handler om sårbare barn, i denne sammenhengen forstått som barn med en nevrobiologisk risiko, for eksempel knyttet til for tidlig fødsel, og barn med vanskelig temperament. Blant hovedfunnene er: O Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker. O Faktorer ved personalet, for eksempel lite samarbeid og lav entusiasme, henger sammen med flere symptomer på språk- og atferdsvansker hos jenter. O Høy andel ufaglærte henger sammen med såkalt internaliserende atferd hos gutter (emosjonelle vansker, engstelig) – Hovedfunnene i rapporten er spesielt viktige for sårbare barn. Vi ser at dårlig kvalitet i barnehagen kan påvirke disse barnas utvikling i negativ retning over tid, sier Ragnhild Eek Brandlistuen, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kompetansen avgjørende Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal er ikke overrasket over funnene. – Jeg mener at dette nok en gang forteller at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i tilbudet til barna. – Det er mange dyktige fagarbeidere og assistenter i norske barnehager som hver dag gjør en god jobb, men på samme måte som læreren er nøkkelen til den gode skolen, mener jeg at barnehagelæreren er nøkkelen til den gode barnehagen. Å ivareta alle barns behov, også de sårbare, er et krevende pedagogisk arbeid. Det krever faglighet og god kunnskap om barn. Personalets utdanning, tilbudet av aktiviteter, gruppestørrelse og plass til læringsaktiviteter er viktige faktorer for språkutvikling og atferd. FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN Styrke det profesjonelle miljøet For å kunne gi alle barn i en gruppe optimale forhold for lek, læring, omsorg og utvikling kreves mye kunnskap om barn. – Jeg mener at barnehagelærere har denne kunnskapen, og dersom vi får flere av dem i norske barnehager, vil det faglige og profesjonelle miljøet bli styrket. Det vil heve kvaliteten. Det fortjener norske barn, sier Handal. Store grupper og lange dager Rapporten sier at store barnegrupper og lange dager i barnehagen kan være uheldig for barns utvikling. – Dette er ikke overraskende, men det må også settes i sammenheng med bemanning og personalets kompetanse, sier Handal og fortsetter: – Pedagogisk kompetanse er nødvendig for å legge til rette for at noen barn får være i mindre grupper store deler av dagen. Det at barn har lange dager i barnehagen kan også virke forskjellig på barn, avhengig av personalets evne til å gi dagen deres et godt innhold. 65 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Søk videreutdanning innen I år er ordningen for videreutdanning av lærere utvidet med flere plasser. – Grip sjansen og søk videreutdanning, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. At regjeringen nå tydelig prioriterer videreutdanning for lærere, er hun glad for. Utdanningsforbundet har i mange år jobbet for en styrking av både etter- og videreutdanning, der målet er forbedret undervisning for elevene og å gjøre det mer attraktivt å være lærer. – Norske lærere er gode, men alle trenger faglig påfyll når man jobber som lærer. Derfor er det viktig at lærere nå søker og synliggjør behovet for etter- og videreutdanning i skolen. Økt tilbud om videreutdanning for lærere er noe vi har etterspurt, sier Lied. For mange får avslag I 2014 søkte over 7000 lærere om videreutdanning. Da fikk kun 3662 tilbud om plass. I 2015 økes antall studieplasser til 5050. – At regjeringen nå øker antall studieplasser til over 5000, er viktig for å motivere flere lærere til å søke. Tidligere har mange blitt skuffet over at de ikke har kommet med. Nå er det viktig at kommunene følger opp, slik at satsingen på videreutdanning blir reell, sier Lied. Det er kommunen som skoleeier som har ansvaret for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse. Det er også skoleeier som må godkjenne at søknad om videreutdanning sendes videre til Utdanningsdirektoratet. Må ikke gå utover kvaliteten For Utdanningsforbundet er det viktig at satsingen på videreutdanning også fører til at man bygger opp kapasiteten i lærerutdanningen tilsvarende. – Når man bygger opp en massiv ordning for videreutdanning, må man samtidig sikre at de som skal ivareta lærerutdanningen både er mange nok, at de har god nok kompetanse og relevant erfaring fra skolen. I tillegg må bemanningssituasjonen i skolen være så god at lærere kan ta videreutdanning uten at man trenger å sette inn ufaglærte vikarer, sier Lied. Det er også nødvendig at de nettbaserte tilbudene bygges opp slik at de blir faglig like gode som de samlingsbaserte, og at bredden i fagtilbud opprettholdes. Mulighet for å dele kunnskap Deltakerundersøkelsen 2014, som har kartlagt hvordan lærere som har tatt videreutdanning har opplevd studiet og tilretteleggingen, viser at mange lærerne opplever at det er for få muligheter til å dele kunnskap man tilegner seg gjennom videreutdanning. – Dette viser at skoler og skoleeiere må tilrettelegge bedre for at kunnskapsdeling kan skje. Det er også et poeng at flere lærere fra samme skole får mulighet til å ta videreutdanning samtidig, avslutter Lied. – Søk videreutdanning innen fristen. Det er større sjanse i år enn tidligere for å komme med, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. FOTO UDF/TOM EGIL JENSEN Viktige datoer i 2015 Finansieringsordning ved videreutdanning Du kan velge mellom to finansieringsordninger ved videreutdanning. Med vikarordningen frigjøres du fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver. Søker du om stipendordning kan du få inntil 100 000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Vikarordning I vikarordningen frigjøres du fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver, og du får du tid til å studere uten at du går ned i lønn. Skoleeier har ansvar for å dekke kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler med videre. Stipendordning Med stipendordningen bestemmer du selv, i dialog med din skoleeier, om du vil bruke deler av stipendet til å få fri for å studere, eller om stipendet skal være en ekstra inntekt i tillegg til jobb. O1. februar: Søknadsskjemaet tilgjengelig O15. mars: Søknadsfrist O15. april: Skoleeier har behandlet søknaden. OMai 2015: Utdanningsdirektoratet gir tilbakemelding om behandlingen av søknaden. Det endelige opptaket har universitetene og høgskolene ansvar for. 66 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 15. mars Fabelaktig formidler I samarbeid med Utdanningsforbundet delte Kopinor i november ut tidenes første pris for Fabelaktig formidling. Prisen på 150.000 kroner gikk denne gangen til norsklærer Stine Eidsør ved Hommelvik ungdomsskole i Sør-Trøndelag. Eidsør ble nominert av kolleger ved skolen, for sine alternative og kreative undervisningsmetoder, som har truffet elevene på en slik måte at de har lært seg å bli glad i faget norsk. Kopinor ønsker med prisen å inspirere til god formidling og bygge kunnskap om sammenhengen mellom opphavsrett, skapende virksomhet og innhold som brukes i skolen. På siden fabelaktigformidling.no har de samlet tips og triks, filmer og annet nyttig materiell til inspirasjon for god formidling i skolen. Her finner du intervjuer med billedkunstnere, designere, forfattere og journalister, og du kan lese om hva Jon Fosse, Lisa Stine Eidsør. FOTO PRIVAT Aisato eller Store P tenker om det å formidle. På siden finner du også intervjuer med lærere, og kjente såkalte skaplærere som Herbjørg Wassmo og Jostein Gaarder. De snakker blant annet om hvorfor de ble lærere, spesielle erfaringer de har gjort seg og hvordan de har nyttiggjort seg av lærerkompetansen i nye sammenhenger. Besøk siden og la deg inspirere! Kurs i Utdanningsforbundet Muntlig eksamen i norsk for videregående skole (SF) Fakta: ORegjeringen har lagt fram strategien «Lærerløftet». Der er videreutdanning av lærere sentralt for å oppfylle kompetansekravene til lærere. OUtdanningsforbundet står sammen med Kunnskapsdepartementet, KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Norsk Skolelederforbund og nasjonalt råd for lærerutdanning om satsingen på videreutdanning av lærere gjennom «Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015». OSøknadsfristen er 15. mars. Du finner alt om videreutdanning på udir.no/videreutdanning 24. mars arrangerer vi kurs i Tromsø på Radisson BLU for norsklærere på studiespesialisering. Hvordan forholder vi oss til den nye eksamensforskriften? Og hvordan kan vi sikre en rimelig lik nasjonal standard når det gjelder vurdering av muntlig eksamen? I ulike videoklipp følger vi en elev i en «autentisk» eksamenssituasjon. Hvor god er prestasjonen – kursdeltakerne utveksler synspunkter og gir karakter. Mette Haraldsen er kursleder. Haraldsen underviser i norsk ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand og har utgitt flere læreverk innen dette fagområdet. Kurset blir også arrangert i Oslo 11. mai. Matematikk i skolen 16. april inviterer vi til kurs for matematikklærere i grunnskolen på Grand Terminus Hotel i Bergen. Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke seg lengst mulig i et klasserom basert på felles undervisning? Mona Røssland som er kursholder. Røssland er en av forfatterne bak læreverket Multi og har tidligere arbeidet ved Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen ved NTNU. Hun er nå doktorgrad stipendiat i matematikkdidaktikk ved Universiteter i Agder. Klasseledelse 9. april har du mulighet til å delta på kurs i klasseledelse med Terje Ogden. Å lede undervisnings- og læringsaktiviteter i dagens skole, handler ofte om å finne et godt balansepunkt mellom frihet og kontroll eller mellom humor og alvor. Klasseledelse er kanskje den viktigste forutsetningen for at lærere skal lykkes i jobben, og er uløselig knyttet til god undervisning. Kurset arrangeres på Grand Terminus hotell i Bergen. Les mer på www.udf.no/kurs 67 | UTDANNING nr. 5/6. mars 2015 Foto: Ingeborg Øien Thorsland – aktiv og utforskende matematikk Ny lger. e s t s e b lett Komp 2015 «Noe av det jeg liker best med Maximum er Lærerens bok, som har gode forslag til konkretisering. Før og midt-testene til hvert kapittel hjelper meg med å skreddersy undervisningen» Jan-Ove Stenehjem, Møt oss på kurs i mars Meld deg på her: www.gyldendal.no/maximum Alværn ungdomsskole
© Copyright 2024