1. No category

Innholdsfortegnelse Internkontroll
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Skilleark
Nummer
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Navn på rutinen
Side:
av:
Dokumentnr:
1
(2)
H/0.01
Versjon
Innhold
H/0.01
1)
2)
Innholdsfortegnelse Internkontroll
09.09.15
Regelverk, organisasjon, opplæring
H/1.01
Forord
09.09.15
H/1.02
Organisasjonsplan
09.09.15
H/1.03
Viktige kontakt personer
09.09.15
H/1.04
Lover og forskrifter
09.09.15
H/1.05
Dokumentstyring
09.09.15
H/1.06
Internrevisjon
09.09.15
H/1.06a
Sjekkliste for internrevisjon
09.09.15
H/1.07
Opplæring
09.09.15
H/1.08
Bekreftelse på gjennomført opplæring
09.09.15
H/1.09
Målsetninger
09.09.15
Driftsrutiner og kontroll av anlegg
H/2.01
Vekstprosess og vekstvilkår
09.09.15
H/2.02
Kontroll og grenseverdier
09.09.15
H/2.03
Skjema: Temperatur(a), pH(b),O2(c),gH(d), kH(e),
09.09.15
NH3(f),NO2(g), NO3(h), anmerkninger(i)
3)
4)
H/2.04
Mating
09.09.15
H/2.04a
Skjema for mating
09.09.15
H/2.05
Rengjøring av cellene, vannbytte og filterrens
09.09.15
H/2.05a
Skjema for rengjøring, vannbytte og filterrens
09.09.15
H/2.06
Salg, pakking og transport
09.09.15
Avvikshåndtering og beredskap
H/3.01
Rutine for avviksbehandling
09.09.15
H/3.02
Avviksskjema
09.09.15
H/3.03
Beredskapsplan
09.09.15
Avfall, skadedyrkontroll, vedlikehold
H/4.01
Avfallshåndtering og avløpsvann
09.09.15
H/4.02
Skadedyrkontroll
09.09.15
H/4.03
Vedlikehold
09.09.15
Ny/
Endret
Innholdsfortegnelse Internkontroll
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
5)
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
av:
Dokumentnr:
2
(2)
H/0.01
Risikovurdering
H/5.01
Risikovurdering
09.09.15
Forord
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/1.01
Om Agder red claw farm
Agder Red Claw farm vil drive oppdrett av Australs red claw.
Australsk red claw (cherax quadricarinatus), med sin opprinnelse fra Australia, er en lite aggressiv ikke
kannibalistisk blågrønn tropisk ferskvannskreps hjemmehørende elvemunninger i Queensland og
Nordterritoriet. Hann gjenkjennes blant annet med sin signalrøde farge på klo, og oppnår vekt på
omlag 500g etter 9 måneder, mens hunn blir rundt 400g. Temperaturintervall for trivsel og formering er
23-31 °C, hvor lavere temperatur medfører mistrivsel endelig og død ved temperatur under 10 °C.
Redclaw er videre ikke definert som bærer av krepsepest av Australias Department of Agriculture,
Fisheries and Forestry. I opprinnelseslandet er arten ansett som en populær og eksklusiv matrett og
priset i øvre sjikt. Eksport og oppdrett av art har de siste tiår spredt seg til flere kontinent, derav blant
annet USA og Sør-Amerika, hvor individ drettes i jord dammer og oppdrettsbasseng.
Internkontrollsystemet
Systemet beskriver hvordan de daglige oppgavene i virksomheten skal utføres for å sikre
krepsevelferd og levere kvalitet og trygg kreps til våre kunder. Det foreligger en beredskapsplan som
skal følges ved avvik. Det er gjort en risikovurdering på driften av anlegget. Systemet er bygget for å
oppfylle akvakulturlovgivningen. Internkontrollsystemet plasser tilgjengelig for ansatte i bedriften.
Dokumentasjon
Det blir registrert vannverdier, mating og renhold i egne skjemaer. Disse registreringene lagres i
Exceldokument. Ved avvik skal avviksrapporter skrives. Disse lagres i egne mappe på dataen som
alltid er tilgjengelig for ansatt. Sikkerhetskopier tas ut og lagres eksternt. Dette skjer hver uke.
Ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å gjøre IK-systemet kjent blant alle ansatte og at rutinene innarbeides i den
daglige driften. Daglig leder er ansvarlig for å holde seg oppdatert/ha nok kunnskap innenfor
gjeldende regelverk.
IK-systemet er bygget i samarbeid med Anticimex. Skadedyrkontroll og internrevisjon utføres av
Anticimex.
Organisasjonsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Stilling
Erstatter versjon:
09.09.15
Navn
Daglig leder
Einar Lende
Driftsleder
Tore Håland
Vakthavende
Steinar Johansen
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
Ansvarsområde
-Internkontroll
-Uttalelser til media
-Investeringer, utbedringer
-Markedsføring
-Daglig oppfølgning av
internkontroll
-Beredskapsleder
-Opplæringsansvarlig
-Utfylling av skjemaer
-Daglige gjøremål
-Salg og distribusjon
H/1.02
Viktige kontaktpersoner
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Direktorat, firma
Mattilsynet
Fiskeridirektoratet
Miljødirektoratet
Marin biolog
Anticimex
Grimstad kommune
Fylkesmannen Miljøavdeling
Fylkeskommunen
Utleier av lokaler
09.09.15
Navn
Karin Lillebostad
Henrik Hareide
Ann Kristin Jøranlid
Jan Morten Homme
Hilde Grambo
Geir Knudsen
Ildiko Nordensvan
Berit Greigertsen
Arne Øksenberg
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Telefonnummer
22 77 84 66
971 47 978
975 42 352
480 38 665
94 78 84 99
945 02 610
37 01 75 51
99 26 71 38
900 48 380
Dokumentnr:
H/1.03
Lover og forskrifter
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
09.09.15
Erstatter versjon:
-
LOV-2003-12-19-124
Lov om matproduksjon og mattrygghet
mv. (Matloven)
LOV-2009-06-19-97
Lov om dyrevelferd
FOR-2004-03-19-537
Foreskrift om internkontroll for å oppfylle
akvakulturlovgivningen
LOV-2005-06-17-79
Lov om akvakultur
LOV-2009-06-19-100
Lov om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven)
LOV-1992-05-15-47
Lov om laksefisk og innlandsfisk mv.
(lakse- og innlandsfiskloven)
FOR-2008-06-17-820
Forskrift om transport av akvakulturdyr
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/1.04
Dokumentstyring
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/1.05
Rutinebeskrivelse:
 Ansvarlig holder seg oppdatert på endringer i lover og forskrifter og sørger for at rutiner og
risikovurderinger i IK system tilfredsstiller myndighetenes krav, samt distribuerer nye rutiner.

Ansvarlig utarbeider nye og reviderte rutiner i forbindelse med revisjon i samarbeid med
Anticimex, og sørger for at alle dokumentene i IK-systemet er oppdaterte i henhold til siste versjon
av innholdsfortegnelsen.

Ved endringer med betydning for IK-systemet utenom revisjon, må ansvarlig gi melding til
Anticimex.

Ansvarlig formidler rutineendringer til medarbeidere slik at praksis er i samsvar med
rutinebeskrivelsene.

Dokumentenes topptekst viser aktuell versjon og hvilken versjon dokumentet erstatter.
Internrevisjon
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
09.09.15
Erstatter versjon:
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/1.06
Formål:
 Rutinen skal sikre at IK systemet brukes i praksis, er hensiktsmessig og at det er i overensstemmelse med
gjeldende lover og forskrifter.
Ansvar:
 Anticimex, for gjennomføring av revisjon.
 Ansvarlig for oppfølgning av IK systemet
Rutinebeskrivelse:
 Anticimex sørger for at vi blir revidert min en gang/år.

Revisjonen gjennomføres etter en definert sjekkliste som dekker alle områder og rutiner.

Internrevisjonen skal sikre at virksomheten til enhver tid har et IK-system som er tilpasset og
oppdatert.

Det tas stikkprøver på om rutinene stemmer med den praktiske utførelsen av arbeidet.

Det tas stikkprøver på om virksomheten dokumenterer det den skal i forhold til kravene i IKsystemet.

Revisjonen dokumenterer avvik, observasjoner og gir innspill til forbedringer i revisjonsrapport.

Risikovurderingen som er gjort gjennomgås og oppdateres om nødvendig.

Korrigerende tiltak skal gjennomføres og det skal kontrolleres om disse fungerer i praksis.
Dokumentasjon:
 Sjekkliste internrevisjon
 Internrevisjonsrapport
Sjekkliste internkontroll
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Kunnskap
Er internkontrollsystemet
tilgjengelig for de ansatte?
Har de ansatte signert for
opplæring?
Har virksomheten gode
kunnskaper om gjeldende
regelverk?
Er regelverket tilgjengelig i
virksomheten?
Stemmer org. planen?
Mangler IK systemet
rutiner?
Utføring
Er skjemaer i
virksomheten fylt ut i
henhold til IK-systemet?
Er avvik rapportert i
skjema og tiltak iverksatt?
Følges beredskapsplanen?
Har de ansatte gode
kunnskaper om hva som
skal gjøres ved avvik?
Klarer virksomheten å
oppfylle sine egne
målsetninger?( som er
angitt i IK-systemet)
Settes det av tilstrekkelig
tid til IK arbeidet?
Er det skjedd endringer i
driften som ikke er
oppdatert i IK systemet?
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Godkjent Observasjon Avvik Kommentar
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/1.06a
Opplæring
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/1.08
Formål:


Rutinen beskriver hvordan våre ansatte får kunnskap og forståelse for Interkontroll.
Rutinen gjelder opplæring av alle medarbeidere, vikarer og nye medarbeidere.
Ansvar:

Driftsleder
Rutinebeskrivelse:


Rutiner i IK-system gjennomgås med medarbeidere. Dette kan gjøres på personalmøte, eller
individuelt ved at medarbeiderne setter seg ned og gjennomgår IK-systemet. De ansatte skal
være kjent med regelverket som gjelder for virksomheten.
Minimum 1 person skal ha oppdrett/røkterkurs i tillegg til opplæring i IK-systemet. Dette
dokumenteres med kursbevis.

Driftsleder sørger for at alle medarbeidere bekrefter at de har fått opplæring i IK-rutinene ved å
signere på skjema; H/1.08.

Evaluering av kompetansen og ferdighetene til medarbeidere gjøres regelmessig, ved å vurdere
følgende:
 Fungerer rutinene hos oss?
 Hvilken tilbakemelding har vi fått fra myndighetene eller fra Anticimex?
 Behov for oppfriskningskurs på IK-systemet eller andre tiltak på bakgrunn av evalueringene?
 Endringer i regelverk?
 Ulike former for oppfriskning av kompetanse bør vurderes gjennomført årlig.
Bekreftelse på gjennomført opplæring
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/1.08
Undertegnede medarbeider har fått opplæring i de rutiner som, til en hver tid, er gjeldene
for den ansattes arbeidsoppgaver.
Opplæringen er en del av vårt IK-system for å sikre at vi følger gjeldende regelverk, sikrer
dyrevelferd og sikrer våre kunder kreps av god kvalitet.
Alle ansatte hos oss får nødvendig kunnskap innenfor oppdrett av kreps og transport av
kreps. Ansatte har også fått opplæringen i de rutiner som er gjeldene innenfor sine
arbeidsområder, i virksomheten.
Undertegnede medarbeider bekrefter å ha fått opplæring i relevante rutiner i IK-systemet.
Jeg har fått god
forståelse for
jeg som
skal sikre
at kundene fårfor
trygg
IK- systemet
er hvordan
å betrakte
arbeidsinstruks
allemat.
medarbeidere!
Opplæringen gjelder for følgende i Agder red claw farm
Dato
Navn
Arbeidsområdet/Stilling
Signatur
Målsettinger
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/1.08
Mål og arbeid med disse vil oppdateres etter hvert dersom anlegget settes opp og ved videre arbeid.
Hva ønsker vi å oppnå?
Vi ønsker å ha på plass ett godt tilpasset
internkontroll system
Krepsevelferden skal være bra.
Kreps skal ikke rømme.
Det skal ikke forekomme sykdom på krepsen,
høy overlevelsesrate.
Hvordan skal vi oppnå målet?
Vi jobber sammen med Anticimex og de ansatte
for å få tilpasset internkontroll systemet til den
faktiske driften dersom konsesjonen blir gitt og
etter at anlegget er konstruert.
Vi må følge internkontroll systemet vårt og
justere det slik at vi oppnår best mulig velferd.
De ansatte må få god opplæring. Velferden kan
«måles» ved å se på veksthastigheten og
rognproduksjonen.
God opplæring av de ansatte. Godt innarbeidet
rutiner rundt flytting av kreps. Lukkede dører og
ingen mulighet for å komme seg ut dersom kreps
skulle havne på gulvet.
God kontroll med vannbytte, filterrens og
rengjøring. Dersom det blir sykdom i en celle skal
dette ikke spre seg til flere celler. God opplæring
av ansatte.
Vekstprosess og vilkår
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/2.01
Vi antar omlag 10 måneder for vekst før ferdig produkt. I løpet av den tid vil individ være omlag 1
måned i lek og rognproduksjonsområde (nivå 1), deretter overføres individ til kvadratisk
ungkrepsområde (nivå 2) og struktureres noe etter størrelse opp til 15cm ca. 5 måneder. Til sist
flyttes kreps til sylindriske kar for voksent individ (nivå 3) fordelt på kjønn, hvor de vil oppholde seg i
4 måneder før de er klare for salg.
Fauna reduseres fra nivå 1 til nivå 3, hvor kreps går fra mer naturlige forhold ved lek og fødsel til mer
rene overflater i voksen tilstand. Generelt vil alle nivå inneholde huler/gjemmesteder nødvendig for
vekstprosess. Disse blir produsert i glassfiber og samme materiale som selve bassengene.
Kontroll og grenseverdier
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
Oversikt over hvor ofte det skal utføres kontroll. Kontrollen skal registeres i skjema så ofte som
tabellen tilsier.
Ved verdier utenfor grenseverdien skal beredskapsplanen følges. Husk avviksrapport.
Hva skal måles
Frekvens
Grenseverdier
Temperatur
Noteres i skjema 1 gang pr
uke. Daglig visuell kontroll
av temperaturmålere
20-29 grader
pH
Måles 1 gang i uken pr celle
6,5-8,8
Oksygen
Måles 1 gang i uken pr celle
2,5-8ppm
gH
Måles 1 gang i uken pr celle
8-14dH
kH
Måles 1 gang i uken pr celle
6-12dH
NH3
Måles 1 gang i uken pr celle
0-0,5mg/l
NO2
Måles 1 gang i uken pr celle
0-1 mg/l
NO3
Måles 1 gang i uken pr celle
0-0,8 mg/l
Gjøremål
Hvor ofte skal det gjøres?
Føres i skjema?
Vannbytte
Ukentlig
Ja
Mating
3 ganger pr uke pr celle
Ja
Rengjøring av celler
Hver 12 mnd. Ellers ved
behov.
Ja
H/2.02
Skjema, Temperatur
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
Temperaturmåling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke. Daglig visuell kontroll
Temperaturkrav 20-29 grader
ur
Dato
Celle 1 Celle 2 Celle 3 Celle 4 Celle 5 Celle 6 Celle 7 Celle 8 Celle 9
Side:
-
Celle 10
Lek 1
Lek 2
1
Lek 3
Lek 4
av:
Dokumentnr:
(1)
Lek 5
H/2.03a
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, pH
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03b
pH måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
pH intervall som er godkjent 6,5-8,8
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, Oksygen
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03c
O2 måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
O2 intervall som er godkjent 2,5-8ppm
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, gH
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03d
gH måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
gH intervall som er godkjent 8-14dH
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, kH
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03e
kH måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
kH intervall som er godkjent 6-12dH
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, NH3
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03f
NH3 måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
NH3 intervall som er godkjent0-0,5mg/l
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, NO2
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03g
NO2 måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
NO2 intervall som er godkjent0-1mg/l
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, NO3
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.03h
NO3 måling
Hver celle skal registreres i skjema minst 1 gang pr uke
NO3 intervall som er godkjent0-0,8mg/l
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Skjema, Anmerkninger
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/2.03i
Daglig loggføring
Observasjoner og nødvendig informasjon føres her
Dato
Anmerkning
Sign.
Mating
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/2.04
Mating skjer daglig ved anlegg, men hver celle skal mates 3 ganger i uken, og dosering avhenger av
størrelse og antall kreps i området. Ved igangsettelse av anlegg vil hver celle ha informasjon om antall
kreps og størrelsesintervall, hvor så mat i gram blir definert for foring. I en oppvekstsyklus skal et kilo
kreps ha 1,2kg mat.
Skjema for mating
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.04a
Mating skal skje i henhold til rutinen for mating
Hver celle skal mates 3 ganger pr uke
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Rengjøring av celler, vannskift og filterrens
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.05
Vannskift og filterrens skjer daglig ved anlegg, men hver celle og filter skal ha vedlikehold en gang per
uke. Dette dokumenteres i skjema. Vannbytte skjer ved at 30% tappes ut fra kar og siles (0.5mm
filter) før det dreneres i kommunalt avløp. Sil sjekkes så for partikler og renses i varmt vann. Nytt
drikkevann tilføres for å erstatte det drenerte. Filter blokkeres fra basseng og bearbeides med vann og
luft for å løsne partikler før det dreneres gjennom sil (0.5mm) til kommunalt avløp. Prosess gjentas om
nødvendig
Cellene tømmes og rengjøres ved å skrubbe og spyle med vann. Ved mistanke om sykdom skal
karene desinfiseres på en trygg måte. Skrubb som benyttes oppbevares på en ren og tørr plass.
Skjema for rengjøring, vannbytte, filterrengjøring
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
Erstatter versjon:
09.09.15
Side:
-
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/2.05a
Vannbytte merkes med V , rengjøring av celler med R og filterrengjøring med F
Vannbytte og filterrengjøring gjøres ukentlig pr celle. Rengjøring av celler skjer
Dato
Celle 1
Celle 2
Celle 3
Celle 4
Celle 5
Celle 6
Celle 7
Celle 8
Celle 9
Celle 10
Lek 1
Lek 2
Lek 3
Lek 4
Lek 5
Lek 6
Lek 7
Lek 8
Sign
Salg, pakking og transport
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/2.06
Salg foregår primært gjennom 2 kanaler som er salgslag/grossist og restauranteiere. Levende kreps
pakkes i lukkede isoporkasser med høy fuktighet for transport. Hovedklør på kreps blir stripset eller
satt strikk på, og materie med gode vannabsorberingsevne plasseres sammen med krepsen. Antall
individ per forsendelse avhenger av størrelse på kreps samt størrelse på eske. Transport skal skje på
sikrest og hurtigst mulig måte for å sikre krepsevelferd samt vern om norsk fauna.
Avvikshåndtering
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(1)
H/3.01
Formål:

Formålet med rutinen er å sikre at avvik rapporteres og at disse blir utbedret på en måte som gjør at
samme avvik ikke skjer igjen.
Ansvar:

Daglig leder
Rutinebeskrivelse:

Når det oppdages avvik fra IK-systemet, skal dette behandles i en avviksrapport. Dette kan være
brudd på prosedyrebeskrivelser, kundeklager.

Beskriv kort hva avviket omhandler i rubrikken ”beskriv avviket og eventuell årsak”
Eksempel,
Temperatur i celle 1 holder 16 grader. Noen har kommet borti temperaturinnstillingen.

Beskriv i kolonnen ”strakstiltak”, hva som ble gjort med avviket
Eksempel,
Kalibrerte varmetilførsel. Justerte opp temperaturen på vannet. Byttet 40 % av vannet med vann
som holder tilfredsstillende temperatur. Oksygentilførsel ble målt. Foringen stoppet midlertidig.
Krepsen adferd overvåkes.

Beskriv i rubrikken ”korrigerende tiltak”, hva som er gjort med avviket
Eksempel,
Temperaturen i celle 1 måles minst 1 gang pr dag frem til vi ser at det stabiliserer seg. Bryter for
temperatur tildekkes med etui for å hindre at noen kommer borti denne.

I kolonnene ”ansvar” og ”lukket dato” skrives hvem som utfører strakstiltaket og dato for når dette
ble gjort. Vedkommende som avdekket avviket må i tillegg til å avviksbehandle dette, melde i fra til
ansvarshavende i avdelingen.
Følg tiltak angitt i beredskapsplan.
Det anbefales at avviksrapporter gjennomgås med alle ansatte regelmessig,
for eksempel på personalmøter.
Avviksskjema
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Dato/Klokkeslett:
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
Hvor:
Beskriv feilen eller hva det var som gikk galt. Hva var årsaken?
Beskriv strakstiltaket som ble gjort da avviket ble oppdaget.
Dato/Klokkeslett:
Underskrift:
Hva er gjort for å unngå at samme feilen ikke skal kunne oppstå igjen?
Frist for gjennomføring:
Underskrift:
Korrigerende tiltak utført:
Dato for gjennomføring:
Underskrift:
-
Side:
1
av:
(1)
Oppdaget av:
Dokumentnr:
H/3.02
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
Inndeling:
Beredskapsplan skal ivareta smittehygiene, artshelse og velferd i krisesituasjoner. Planen skal gi oversikt over smittehygieniske og
dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av sykdom og massedød.
Beredskapsplanen skal også gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere lekasjer, skadelig vanntemperatur og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal videre inneholde oversikt over hvordan rømming oppdages og begrenses, samt tiltak som skal iverksettes ved utslipp til
nærmiljøet.
Registrering av uønskede hendelser (RUH) rapporteres ved hver enkelt hendelse.
H/3.03
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Nr
Hendelse
1 Rømming oppdages, eller mistanke om rømming på
anlegg.
Tiltak
1. Sjekk sil, filter, kar og gulvflate.
2. Rett opp eventuelle feil og mangler.
3. Ved rømming skal det umiddelbart
meldes til Fiskeridirektoratet på skjema
tilgjengelig på nett.
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
Begrunnelse for
tiltak
Hindre rømming,
starte gjenfangst
H/3.03
Ansvarlig
Daglig leder/
vakthavende
http://fiskeridir.no/Akvakultur/Registre
-skjema-og-kart/Skjemaakvakultur/Roemming
Skjema sendes på faks: 55238276 eller
e-post: fmc@fiskeridir.no
2 Akutt dødelighet av smittet rogn/yngel.
1. Stopp fôring.
2. Sjekk vannkvalitet.
3. Sjekk vanntilgang.
4. Plukk død kreps.
5. Vurder kontakt med marine biolog.
Fjerne smittekilden,
levende individ settes
i karantenekar,
system
totalrengjøres.
Vakthavende
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
3 Forøket dødelighet over normalen, eller masse død.
1. Sjekk vannkvalitet: NH3, NO2,
NO3,O2, pH, temperatur.
2. 40% vannbytte i relevant system
3. Plukk død kreps.Vurder kontakt med
marine biolog.
Finne årsak til økt
dødelighet.
Foreta nødvendige
justeringer.
Daglig leder/
vakthavende
4 Masseoppblomstring av alger.
1. Sjekke vannparametre
2. Sjekke UV-lys
3. Foreta rensing og vannbytte
Hindre at pumper og
filter går tett
Sikre effektiv anlegg
Daglig leder/
vakthavende
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Nr
Hendelse
5 Høy vanntemperatur.
Tiltak
1. Stans/kalibrerer varmetilførsel.
2. 40% vannbytte i system.
3. Justere oksygentilførsel.
4. Vurdere om fôring skal opphøre.
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
Begrunnelse for
tiltak
Hindre at kreps
stresses.
Hindre for lavt
oksygeninnhold i
vannet.
Hindre at kreps
stresses.
H/3.03
Ansvarlig
Daglig leder/
vakthavende
6 Lav vanntemperatur.
1. Stans/kalibrerer varmetilførsel.
2. 40% vannbytte i system.
3. Justere oksygentilførsel.
4. Vurdere om fôring skal opphøre.
Daglig leder/
vakthavende
7 For høye NH3, No2, NO3 nivå
1. Sjekke sirkulasjon i system.
2. Foreta 40% vannbytte i system.
3. Sjekke filter og eventuelt rense.
4. vurdere om foring skal oppheve.
5. Monitorere situasjonen med
vanntester, samt adferd til kreps.
Sikre krepsevelferd.
Daglig leder/
vakthavende
8 Defekt sirkulasjonssystem.
1. Stanse vannpumpe.
2. Sjekke vannparametre.
3. Sjekke avløp og filter for eventuelle
hinder som fjernes.
4. Igangsette vannpumpe.
Sikre krepsevelferd.
Daglig leder/
vakthavende
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Nr
Hendelse
9 Stans på sirkulasjonspumpe.
10 Vannlekasje i et system.
11 Miljøutslipp
12 Pålegg om destruksjon/sanitetsslakt.
Tiltak
1. Monter backup pumpe.
2. Starte opp vanntilførsel.
3. Kople til nødgenerator om
nødvendig.
4. Reduser fôring om nødvendig
5. Bestille ny pumpe.
1. Sikre individ i gjeldende kar.
2. Finne kilde til lekkasje.
3. Utbedre feil.
4. Utføre test på anlegg/ vann.
5. Reintrodusere kreps i system hvis
vannparatre er tilfredsstillende.
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
Begrunnelse for
tiltak
Sørge for hurtig
gjenopprettelse av
vanntilførsel.
H/3.03
Ansvarlig
Daglig leder/
vakthavende
Hindre rømning
Sikre individenes
velferd.
Daglig leder/
vakthavende
1. Stanse utslipp.
2. Samle opp hvis mulig.
3. Spyle med store mengder vann for å
rengjøre.
4. Vurdere om fylkesmannen må
kontaktes tlf: 37 01 75 00
Redusere utslipp til
miljøet.
Daglig leder/
vakthavende
1. Bestill in nødvendig bedøvelse.
2. Kontakt Grimstad Dyreklinkk
tlf : 37 04 95 00
3. Stoppe vanntilførsel i aktuelle kar.
4. Tilsette bedøvelse.
5. Fjerne kreps fra anlegg i lukkede
beholdere til destruksjon.
Sørge for å ikke sprer Daglig leder/
smitte til andre deler vakthavende
av anlegg.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
Nr
Hendelse
13 Strømstans.
14 Defekt nødaggregat.
15 Branntilfelle.
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
Begrunnelse for
tiltak
Sørge for sikker drift.
H/3.03
Tiltak
1. Aggregat skal starte. 1 på 230 V
2. Sjekke drift av teknisk utstyr.
3. Ring Agder Energi tlf : 38 60 70 00
Sikre krepsevelferd.
4. Monitoreres inntil tilstand er stabil på
anlegg.
Ansvarlig
Daglig leder/
vakthavende
1. Prøv startbooster (kun 230V).
2. Kontakt elektriker ved defekt.
Østerhus Elektro
vakttelefon : 37 04 50 80
3. Foreta regelmessig vannbytte til
anlegg er operativt igjen.
Sørge for sikker drift.
Daglig leder/
vakthavende
1. Forsøke å slukke, ved liten brann.
2. Ring brannvesen tlf: 110.
3. Stenge dører og vinduer.
Drive forebyggende
tiltak for å redusere
skade på bygg og
anlegg.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Sikre krepsevelferd.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Daglig leder/
vakthavende
Beredskapsplan
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
Erstatter versjon:
09.09.15
-
Side:
1
av:
Dokumentnr:
(6)
H/3.03
16 Defekt alarm.
1. Utleier kontakter Daglig leder
Rette opp feil på
Daglig leder/
2. Om nødvendig skal anlegg bemannes. alarm. Få melding ved vakthavende
svikt.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
17 Innbrudd
1. Utleier kontakter leietaker ved alarm
2. Anlegg og utstyr sjekkes for
avvik/mangler
3. vannprøver foretas
4. Eventuelle feil/mangler
gjenopprettes
5. Feil og mangler rapporteres til Politi
Tlf: 38 13 60 00
Sørge for sikker drift.
1. Utleier kontakter leietaker ved alarm
2. Anlegg og utstyr sjekkes for
avvik/mangler
3. vannprøver foretas
4. Eventuelle feil/mangler
gjenopprettes
5. Feil og mangler rapporteres til Politi
Tlf: 38 13 60 00
6. Vurdere kontakt med marine biolog
Sørge for sikker drift.
18 Sabotasje
Daglig leder/
vakthavende
Sikre krepsevelferd.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Daglig leder/
vakthavende
Sikre krepsevelferd.
Ved omfattende problem
tilkalles all tilgjengelig
mannskap umiddelbart.
Avfallshåndtering og avløpsvann
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/4.01
Formål:

Vann som slippes ut skal være filtrert før det slippes ut til renseanlegg på Groos. Håndtering av
død kreps og generell avfallshåndtering må være god for å forhindre tiltrekking av skadedyr og
eventuell smitte.
Rutinebeskrivelse:
INNE





Avfallet skal oppbevares slik at matvarene ikke forurenses, og ikke avgi lukt til omgivelsene eller
tiltrekke skadedyr.
Beholder skal kunne lukkes med mindre driftsansvarlig kan godtgjøre overfor vedkommende
myndighet at andre typer beholdere eller andre systemer for å fjerne avfall egner seg like godt.
Alt avfall skal tømmes ved stenging, og oftere ved behov.
Beholder skal kunne rengjøres og desinfiseres og være i god stand.
Avfallsbeholdere bør rengjøres og desinfiseres minst en gang pr uke.
UTE



Alle utendørs avfallsdunker og containere skal ha lokk.
Avfall skal hentes regelmessig og avfallsbeholderen skal ikke overfylles.
Området rundt avfallsinnretningene skal være rent for å hindre at skadedyr tiltrekkes.
DØD KREPS
*Ved enkelt tilfeller hvor det ikke er mistanker om epidemi eller sykdom kan kreps håndteres som
bioavfall.
* Dersom det er mistanke om epidemi eller sykdom skal marinbiologi kontaktes. Det avtales deretter
hvordan krepsen skal destrueres.
UTSLAGSVANN
* Vannet blir silt gjennom filter med 0,5 mm åpninger. Vannet går ut av lokalene via gulvet som går inn
i offentlig renseanlegg.
Skadedyrkontroll
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/4.02
Formål:

Rutinen beskriver avtalen som eksisterer mellom virksomheten og Anticimex på bekjempelse og
overvåking av skadedyr.
Ansvar:

Daglig leder
Rutinebeskrivelse:
Vi har avtale med Anticimex på full skadedyrkontroll med alt som defineres som skadedyr i Norge.
Denne avtalen sikrer at skadedyrsituasjonen er under kontroll, og at man alltid har et sted å henvende
seg dersom problemer med skadedyr skulle oppstå.
Dersom skadedyr oppdages er vi ansvarlige for å kontakte Anticimex.
Skadedyrkontrollen består av:







Overvåking og sanering av skadeinsekter og gnagere.
Åtestasjoner i stål/hardplast (fortrinnsvis plassert utvendig).
Biologiske kontrollstasjoner (kakerlakkfeller og møllfelle - giftfritt for overvåking).
Oversikt over alle feller/åtestasjoner.
Protokoll for utført behandling, skriftlig rapportering.
Dokumentasjon i egen perm (Anticimex permen).
Produktdatablader finnes på www.ecoonline.no
Skadedyrkontrollen består ikke av:

Fysisk sikring mot fugler, insekter og gnagere.
Hvert år tas en grundig gjennomgang hos oss med tanke på skadedyrssituasjonen. Denne
gjennomgangen skal utføres av en autorisert skadedyrstekniker. Skadedyrssituasjonen kontrolleres i
tillegg ved internrevisjon av Anticimex.
Når det oppstår et problem som er relatert til skadedyr skal alltid Anticimex kontaktes.
Ring 815 48 250 til sentralbordet, direkte til kontaktperson i Anticimex eller send mail til
firmapost@anticimex.no
Vedlikehold
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/4.03
Formål:

Rutinen skal sikre at vedlikehold av lokaler og utstyr gjennomgås jevnlig.
Ansvar:

Daglig leder

Vedlikehold:
Skader på lokaler, inventar og utstyr som oppstår under daglig drift skal avviksrapporters. Det
skal da settes tidsfrister for korrigerende tiltak/ planlagt gjennomføring av utbedring. Evt.
kan dette samles i en vedlikeholdsplan.
Risikovurdering
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Versjon:
Daglig leder
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/5.01
Risikovurdering
Virksomheten plasseres på ett industriområde hvor det er god avstand til nærmeste våtområde.
Temperaturforholdene i Norge gjør at kreps som skulle ha klart å komme seg ut, ikke vil kunne
overleve i norsk fauna. Bygningen er tett og har høye dørkarmer. Karene som skal benyttes vil være
glatte slik at kreps ikke kan komme seg opp. Karene vil være lukket med lokk. Ved flytting gjøre dette
kontrollert og med ett antall individ slik at ansatt har kontroll på disse. Karene er plassert slik i forhold
til hverandre at transporten mellom disse blir kort. Avløpsvann blir filtret før det går ut i offentlig anlegg.
Det vil heretter filtreres ytterligere og forholdene i rørene vil gjøre at krepsen/rogn ikke kan overleve
ferden igjennom avløpet. Redclaw er videre ikke definert som bærer av krepsepest av Australias
Department of Agriculture, Fisheries and Forestry. Så vil derfor heller ikke være en trussel i den
forstand om den skulle komme seg ut fra lokalene.
Ved benyttelse av artsdatabankens metodikk for risikovurdering av skadepotensialet fremmede arter
kan ha på norsk fauna, faller redclaw under kategorien: Ingen kjent risiko (NK) som er laveste
vurderingsnivå i diagrammet. Årsak er primært temperaturforholdene i Norden som hindrer overlevelse
og spredning av individ, samt at kreps ikke opptrer som vektor for overføring av parasitter derav
eksempelvis krepsepest. Øvrige effekter på andre arter og naturtyper ansees som liten til usannsynlig,
da redclaw er definert som lite aggressiv art og ikke vil kunne formere seg i sommerhalvåret eller
overleve vinterhalvåret i Norden.
Metodikk: Risikoverdier for fremmede arter
Redclaw posisjon markert med rød prikk
Artsdatabankens risikovurdering av det økologiske skadepotensialet baseres på ny metode og nytt
kriterium av kvantitative vurderingsmetoder, og har etterhvert blitt modifisert for anvendelse på tvers
av artsgrupper. Metodikk er i samsvar med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven § 28 som
bestemmer at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp
av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig
utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Naturmangfoldloven § 28 utdypes i Ot.prp.nr 52 (s. 399)
hvor det står: «Rimelighetsbetraktningen innebærer at kravene til omfanget av sikringstiltak skal stå i
forhold til trusselbildet. Hva som er rimelig vil særlig avhenge av hvilken type virksomhet det er tale
om, hvor berettiget nytteformål virksomheten har, omfanget av virksomheten, hvor stort
skadepotensialet er, og om det er store kostnader knyttet til å forhindre eller redusere risiko for
introduksjon av organismer».
Under dokument "Tverrseksjonell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter" utarbeidet i 2007,
fremgår det videre på side 17: Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning
til naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av hvor
Risikovurdering
Utarbeidet i samarbeid med:
Godkjent av:
Daglig leder
Versjon:
09.09.15
Erstatter versjon:
-
Side:
1
av:
(1)
Dokumentnr:
H/5.01
avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. (…) Det vil imidlertid kunne åpnes for bruk i
oppdrett dersom det etter vurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer
negativt. Både søkers artsanalyse hvor risiko ovenfor norsk fauna ansees som lav, geografisk
lokalisering av virksomhet og planlagt sikret/lukket anlegg er i tråd med strategien.
Etter benyttet metodikk for kartlegging av skadepotensialet ved introduksjon av redclaw, ansees ikke
art å være en trussel mot norsk fauna grunnet klimaforhold. Det er videre påvist at art heller ikke er
smittebærer av alvorlige parasitter som eksempelvis kan true Norges edelkrepsbestand.
Miljødirektoratet har videre behandlet art gjennom kommunikasjon og vurdering med biolog, og
offentlig godkjent oppbevaring i innendørs lukkede basseng. På den annen side kan tilførsel av
redclaw komplementere økende etterspørsel av skalldyr, som igjen demper press på andre
nærliggende arter.