Tapt Russland-marked påvirket ikke lakseprisen ed påvirket
14 NYHETER fredag 2. januar 2015 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 15 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 2. januar 2015 LAKS TIL RUSSLAND: Fra disse merdene til Grieg Seafood Finnmark i Altafjorden ble det tidligere oppdrettet laks for det russiske markedet. 7. august i fjor innførte Russland importforbud blant annet mot laks fra Norge. FOTO: DN LAKSELUS: Den store utfordringen i norsk oppdrettsnæring 2014 har vært lakselusa. ILL.FOTO Ønsker Lakselus verst i 2014 mer enn snakk om laksevekst FISKERIBLADETFISKAREN fredag 7. november 2014 NYHETER 13 Glad for regjeringens strakstiltak Marine Harvest roser regjeringens straktstilak for å få ned lusemengden i norske opppdrettsanlegg. – Vi stiller oss positive til regjeringens nye strakstiltak. Skal vi løse luseproblemet, trengs det nytenkning og ny Tapt Russland-marked påvirket ikke lakseprisen zoppsummeRing Agnar Berg Alta Den 7. august i fjor innførte Russland importforbud blant annet mot norsk laks som en følge av Vestens «reaksjoner» på situasjonen i Ukraina. Slår flere rekorder – På tross av importforbudet har lakseprisene holdt seg høge. Det tyder på et strekt underliggende marked for laks, sier sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets. I 2013 ble det eksportert Vil stanse import av fisk Les mer fbfi.no zrussland Russland varsler stans i importen av matvareprodukter fra EU, USA, Canada, Norge og Australia. Fisk skal være en av varene, melder nyhetsbyråer. Av Arne Fenstad Tromsø Kolbjørn Giskeødegård Alte Guttormsen laks fra Norge til Russland til en verdi av 4,2 milliarder kroner. Ørreteksport til Russland utgjorde 1,1 milliarder kroner i 2013. Giskeødegård sier at han tror at det er nettopp utestengelsen fra det russiske markedet uten fall i lakseprisene som vil skille 2014 fra andre år. 2014 blir et rekordår når det gjelder lakseog ørretproduksjon. Giskeødegård sier videre at det vil bli slaktet 50 - 60.000 tonn mer laks og ørret enn i 2013. Ifølge Kontali Analyse ble det i 2013 slaktet 1.143.500 tonn laks, rund vekt, i Norge. 2014 er også et rekordår når det gjelder marginer til oppdretterne. – Men 2014 er også en rekordår når det gjelde kostnader. Norsk Sjømatråd gjør oppmerksom på at NFD ikke anbefaler norske sjømateksportører å pakke forsendelser med sjømat til Russland i dag og i dagene som kommer. Russlands importforbud vil gjelde fisk, frukt, grønnsaker, kjøtt, og melkeprodukter, meldte amerikanske Bloomberg News torsdag. Statsminister Dimitrij Medvedev hevder Russland var tvunget til å innføre gjengjeldelsestiltak og at det var en vanskelig beslutning å fatte. NRK meldte at importforbudet trer i kraft umiddelbart og skal vare i ett år. importstopp. Han viser til at laksenæringa har opplevd lignende situasjoner tidligere, og da klarte den å finne alternative markeder. – Vi er ikke bekymret for laksenæringa på lang sikt. Laksenæringa har klart seg i lignende situasjoner tidligere. Utfordringen kommer i hovedsak for ørret og sild. Opp mot halvparten av ørreten produsert i Norge sendes til Russland. Landet er også et stort marked for sild. Det ble eksportert sild for 1,7 milliarder kroner i 2013. – Stenger de ute silda, er det ikke så mange andre alternative markeder å eksportere sild til. Det er Ukraina som er hovedalternativet, og der ser heller ikke situasjonen bra ut. Sildesektoren vil merke det mest, sier Davidsen. Davidsen sier at de nå jobber med å finne ut hva som skjer med fiskeleveransene som allerede er på vei til Russland, i og med at importstoppen iverksettes med umiddelbar virkning. – Vi har fisk som er på vei dit. Det er en alvorlig situasjon, for det er gjerne varer som gjerne er kjøpt av russiske importører allerede, sier Davidsen. Kan ikke forby Professor i jus ved Norges fis6,6 milliarder kerihøgskole ved Universitet Russland importerte norsk i Tromsø, Peter Ørebech, sier sjømat for 6,6 til NRK at de russiske milliarder Stenger de ute motsanksjokroner i 2013 og er et av silda, er det ikke så nene kanskje de viktigste kan være ulovmange andre alternam a rke de ne lige. for norsk tive markeder å ekspor– Dette er en fisk. Det er sak som kan hovedsakelig tere den til høre til under pelagisk fisk trond Davidsen, FHL Verdens hanog laks som delsorganisaeksporteres til Russland. sjon. Russland er blitt medlem Etter det direktør for mar- og Norge har vært det lenge. kedsadgang i FHL, Trond Grunnvilkårene for handel melDavidsen, kjenner til, skal lom land er at alle skal behandimportstoppen gjelde sjømat les likt. I tillegg er det regler fra Norge, men hvilke typer sjø- om forbud mot etablering av mat og om det er en fullstendig importforbud. Man kan tollstopp i importen er ikke kjent. regulere importen, men ikke – Alvorlighetsgraden avgjø- forby noen varer. Noen unntak res av om det er en fullstendig finnes det, som for eksempel blokade eller om det er enkelt- med betalingsproblemer og varer eller produsenter som hvis matvaren er farlig for rammes. menneskers liv og helse, sier Ørebech. Sildesektoren rammes Davidsen er ikke bekymret for arne.fenstad@fbfi.no laksenæringa om det blir en Telefon 77665687 Stopp: Russland vil stoppe import av fisk, noe som vil særlig ramme sildeeksporten. ARKIVFOTO ”” 8. august 2014 FBFI ”” havtrygd.no budoghustad.no nordlysforsikring.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ... og degdeg og og din din familie .... ogvivitrygger trygger familie MS «Einar Erlend» Lakseoppdretterne har aldri tidligere hatt Kan bli stoppet så gode marginer som i 2014, men heller aldri hatt så høge kostnader Det russiske nyhetsbyrået Interfax meldte torsdag at Norge rammes av importstoppen. Ifølge byrået har statsminister Dmitrij Medvedev bedt tollmyndighetene i landet om å stoppe alle varer som er forbudt ved grensen. Ifølge nettsiden til Russian trade mission to Norway er dette er det en rekke varer som blir berørt av importforbudet, blant annet fisk, levende, fersk, kjølt eller fryst, fiskefileter og annet fiskekjøtt. Foto: Rederiet A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no 2014 vil bli husket for at omlag ti prosent av laksemarkedet ble borte over natta da Russland stanset import av norsk laks, uten at lakseprisene falt. Det mener sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård. NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 8. august 2014 Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til deg å levere forsikring, Vi har de forsikringsdekningene sikrer og dine og fartøyet best mulig ha skadeforebyggende arbeid. omhovedfokus noe uforutsettpå skulle skje. Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt Sammen vi deg båt ogrisikoen mannskap. med oss. Igir tillegg har vitrygghet fokus på åfor redusere for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 55 74 00 Budfår og du Hustad Slik kontakt:71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Havtrygd 5503100 55 74 00 Gjensidige Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Kolbjørn Giskeødegård, sjømatanalytiker i Nordea Markets Lakseoppdretterne har aldri tidligere hatt så gode marginer som i 2014, men heller aldri hatt så høge kostnader. 45 kroner per kilo i 2015 Fortjenesten har imidlertid økt mer kostnadene, sier Giskeødegård til FiskeribladetFiskaren. Giskeødegård sier at det for tiden går an å leve med høge kostnader fordi lakseprisene er høge, men at det er behov for å stramme inn for å forberede seg på en situasjon med lavere priser. – Det er imidlertid vanskelig å se for seg et prisdropp i nær framtid fordi det ikke er noe som tyder på at tilbudet av laks vil øke. Det snakkes om at lakseoppdrett vil ta av på Island og at det vil bli produsert mye laks i lukkede anlegg. Jeg tror dette er luftige planer og ser derfor ikke for meg noen vekst av betydning framover, sier han. Giskeødegård sier at lakselus er en veldig stor enkeltkostnad. Han forventer ikke at samlede kostnader vil gå ned neste år fordi prisene på fiskefôr har økt. På toppen av det er valutaeffekten av en svekket krone som får betydning for innsatsfaktorer som fiskefôr hvor mye av råvarene må importeres, sier han. Ellers er lav kronekurs godt nytt for lakseeksporten Sjømatanalytikeren tror på en laksepris på 45 kroner per kilo i gjennomsnitt neste år. Vekstmuligheter Økonomiprofessor ved Norges miljø- og biovitenskaplige uni- Fakta: Russland og laks QQRussland og Frankrike har vært de to største enkeltmarkedene for norsk sjømat. QQMen 7. august i fjor innførte Russland importforbud blant annet på matvarer fra EU, USA, Australia og Canada. QQImportforbudet var et russisk mottiltak mot Vestens restriktive tiltak mot Russland på grunn av Russlands opptreden i Ukraina. QQImportforbudet har rammet blant annet norsk eksport av laks og ørret til Russland. QQIfølge Kontali Analyse er lakseog ørreteksporten redusert med 46 prosent de 11 første månedene i 2014 i forhold til samme periode i 2013. QQNorske lakse- og ørretoppdrettere fant raskt alternative markeder og lakseprisene har ikke gått ned som en følge av det russiske importforbudet. versitet, Atle Guttormsen, oppsummerer lakseåret 2014 slik: – Nok et utrolig bra år for lakseoppdretterne. De tjener gode penger, men sliter med lakselus. Den høge lakseprisen er imidlertid utfordrende for videreforedlerne, sier han. MARKED: Russerne forsynes nå av laks fra andre markeder enn Norge. Her selges laks fra Murmansk på Dorgomilovskymarkedet i Moskva. Markedet er kjent for sine råvarer av kjøtt, fisk og grønt. ARKIVFOTO: ALEKSANDER NORDAHL Guttormsen sier at den enkeltbegivenheten han husker best fra 2014 er salget av Cermaq til japanske Mitsubishi. Det har imidlertid ingen stor praktisk betydning siden lakseanleggene fortsatt må være der de er og fordi eierselskapet ikke vil blande seg opp i driften, mener han. Guttormsen tror på en laksepris på omlag 40 kroner per kilo i gjennomsnitt neste år. – Hva med videre laksevekst? – Jeg tror fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) vil ha vekst og hun leter etter muligheter for det. Hun ønsker imidlertid ikke å utfordre miljøinteressene når situasjonen med lakselus og rømming er som den er i dag, selv om en ikke kan slå fast hvor skadelig lakselus og rømt laks egentlig er for villaksbestandene, sier økonomiprofessoren. agnar.berg@fbfi.no Mobil: 932 56324 PD-utbrudd Binde sier at utslaktingsfullmakten til Mattilsynet kan føre til at lakseoppdretterne frivillig gjør grep om å redusere biomassen istedenfor å vente på et vedtak fra Mattilsynet. Binde sier videre at når det gjelder fiskehelse og laks, så har 2014 ikke vært noe bra år når det gjelder pankreassykdom, PD. – Det har vært mange PDutbrudd i år og PD-grensen mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er nå under press. Det betyr at det er utfordrende å holde Nord-Norge PD-fritt, sier han. Det er den «nye» versjonen av PD-viruset som skaper mest problemer, den såkalte SAV 2. SAV 2 ble første gang påvist i Norge, i Møre og Romsdal, i 2010. – Det er ingen naturlig innen utgangen av september i år utgifter på 283,3 millioner kroner knyttet til lakselus i Norge. – Marine Harvest gjennomgår samtlige produksjonskostnader og det er rom for resultatforbedring gjennom reduserte kostnader, sier Hjetland i en kommentar til økte kostnader knyttet til lus. Lusesituasjonen er ikke under kontroll. Marine Harvest har derfor gjentatte ganger advart mot innføringen av rullerende gjennomsnitts-MTB. Vi vil gi regjeringen ros for å skrinlegge forslaget om gjennomsnitts-MTB, og støtter regjeringens forslag om vekst på fem prosent med 0,1 grense på lus, skriver Hjetland. Forslag til ny vekst HAVBRUK: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil i dag presentere et forslag til forutsigbar og bærekraftig vekst innen Elisabeth havbruk. Aspaker Høringsforslaget er et ledd i regjeringens stortingsmelding. AVLUSING: Selve behandlingen med Hydrogenperoksid koster ikke så mye, men andre utgifter knyttet til avlusing gjør at kostnadene totalt øker. Ill.Foto: dn Nær to mrd. i lusekostnader 8 NYHETER onsdag 5. november 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Nok ei toppuke på sei for kystflåten z lakselus Lars Liabø i Kontali Analyse anslår at utgifter knyttet til lakselus koster næringen i snitt en til to kroner per kilo produsert laks. Kjersti Sandvik Bergen Norsk oppdrettsnæring produserer cirka 1,2 millioner tonn laks i året. Dermed bruker næringen r ud nt to Lars Liabø vmilliarder kroenr i året for å få bukt på problemene. Fakta: lakselus QQFiskeriministeren besluttet Kystflåten har i prinsippet fisket opp siste rest av årets seikvote, inkludert den såkalte «gavepakken» som kom for drøye to uker siden. Forrige uke ble det landet 1600 tonn, først og fremst takket være snurrevadflåten som nå har kastet seg på seifisket for fullt. 1000 av de 1600 tonnene sist uke ble landet av snurrevadfartøy. Denne uka har det også samlet seg bra med garnbåter utenfor Troms i forbindelse med at silda nå ser av lokalitetsgodkjenning der hvor problemene er størst virksomhetenes internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå QQØkt tilsyn med legemiddelbruk. QQKilde: Nærings og fiskeridepartementet Hydrogenperoksid, men før de kan behandle fisken, må den sultes i fire dager. Da taper den tilvekst. I tillegg hender det at fisk dør under behandlingen, sier Liabø. Han understreker at det er store variasjoner i kostnader forbundet med lakselus. – Noen har kanskje kostnader opp til sju kroner per kilo. Blir det for mye lus, får de ikke en god drift. i år. Mye tyder på at notbåter kompenserer for kvotetapet de har hatt på not med å fiske mer på snurrevad. I skrivende stund har ikke Fiskeridirektoratet tatt noen avgjørelse i forhold til en eventuell stopp i direktefisket etter sei. Det som er klart, er at den minste flåten med kvotegrunnlag under 11 meter, vil kunne fortsette sitt fiske på de restkvotene de har igjen av gruppekvota også etter en eventuell stopp. ILL.FOTO: MARINE HARVEST denne uken følgende tiltak for å få ned mengde lakselus Strengere lusehåndtering QQHelt eller delvis tilbaketrekking QQGjennomgang og oppfølging av ut til å nærme seg kysten. Over 900 tonn av de 1600 sist uke ble tatt utenfor Troms. I forhold til samme tidpunkt i fjor, så har snurrevadflåten fordoblet sitt kvantum av sei, fra omlag 5400 tonn i fjor til drøye 10.000 tonn Strengere: Mattilsynet er i gang med å utforme et strengere regelverk for lusehåndtering. Marine Harvest har etterlyst strengere kontroll, men vil tenke seg litt om før de vil kommentere ministerens tiltak. 8 NYHETER mandag 3. november 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Fiskeriministeren har varslet et strengere luseregime og Mattilsynet jobber for å utforme nye retningslinjer for reaksjoner, dersom oppdretter har for mye lus. Fakta: tiltak mot lus QQHelt eller delvis tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning der hvor problemene er størst QQGjennomgang og oppfølging av virksomhetenes internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå QQØkt tilsyn med legemiddelbruk Fiskeriminister Elisabeth Aspaker varser strengere tiltak mot det hun kalte rene lusefabrikker. – De ødelegger for resten, sa hun og varslet næringen om et strengere regime for å få bukt med luseproblemene. Mattilsynet har fått i oppdrag å utforme den praktiske håndteringen av et strengere regelverk og er i gang med å utforme retningslinjer for når de kan reagere med helt eller delvis å trekke tilbake lokalitetsgodkjenningen på grunn av for mye lus. Friede Andersen Elisabeth Aspaker – Dette skal gjøres på en forutsigbar og rettferdig måte i hele landet. Når arbeidet med disse retningslinjene er ferdig, vil vi gå i gang med å vurdere lokaliteter og se på hvilke som faller inne under kriteriene for helt eller delvis tilbaketrekking, sier Friede Andersen, seksjonssjef i Mattilsynet. Bolaks hadde i 2013 en omsetning på 373.666 millioner kroner og et driftsresultatet var på 72.080 millioner kroner. Resultatet før skatt var 72.472 millioner kroner og driftsmarginen 19.3 prosent. – Resultatet blir ikke like bra i 2014. Mye skyldes lakselus, sier Bjørg Mette Holmefjord Antonsen. ”” Det kan se ut som enkelte driver desperat behandling gjentatte ganger med de samme medikamentene, uten at de har tilstrekkelig effekt Friede Andersen, Mattilsynet Kjersti Sandvik Bergen Desperat behandling Noe av det de vil se på er hvorvidt oppdrettere er i stand til å håndtere en krevende situasjon med for mye lus, det vil si hvor lenge de har overskredet lusegrensen, hvor mange behandlinger de har de hatt og om de er i stand til å slakte ut fisken innen rimelig tid når det er påkrevd. – Det kan være en kombinasjon av for dårlig drift og uheldige omstendigheter på enkelte lokaliteter, men det er også åpenbart at ikke alle oppdrettere håndterer situasjonen likt. Det kan se ut som enkelte driver desperat behandling gjentatte ganger med de samme medikamentene, uten at de har tilstrekkelig effekt. FBFI 5.nov. 2015 bOLakS Tall i mill kr 2013 Driftsinntekter 373,7 Driftsresultat 72,1 Resultatførskatt 72,5 2012 313,8 -2,5 -4,4 % 19,1 Mye Lus: Bolaks som driver oppdrett i Bjørnefjorden, Sunnhordland har vært mye plaget med lus de siste årene. ALLE FOTO: KJERSTI SANDVIK Den 22. juli 2013 konkluderte Mattilsynet med at antall voksne hunnlus hadde ligget over tiltaksgrensen siden midten av juli på to av Bolaks sine anlegg. Gjennomsnittet på antall lus i merdene var allerede 2,74 lus per fisk. Mattilsynet konkluderte med at lusebehandlingene ikke hadde vært vellykket og at lus med overveiende sannsynlighet var blitt resistent mot avlusningsmidler. Det tillatte nivået er i snitt 0,5 voksne hunlus per fisk i et anlegg. Det er oppdretterens ansvar å sørge for at denne grensen ikke overskrides. Etter flere forsøk på å avluse gikk mengde lus noe tilbake, men en måned senere var tallet kommet opp i et snitt på 6,26 lus per fisk. 6.august 2013 sendte Mattilsynet ut varsel om vedtak og ba Bolaks sørge for at lusenivået kom under det tillatte nivået innen 20. august. En uke senere kom det brev fra Bolaks sin advokat om at dette var umulig å innfri, men at selskapet jobbet med saken. Flere uker Korrespondansen mellom Bolaks sin advokat og Mattilsynet var omfattende og pågikk i flere i uker. Bolaks skisserte hvordan de vil prøve nye avlusningsmidler og leppefisk. Mattilsynet mente å ha belegg for å si at lusa var multiresistent og at utslakting var eneste alternativet. I august påpekte Mattilsynet at Bolaks hadde hatt åtte uker på seg til Lakselus koster oppdretter fem-seks kr kiloet 8 NYHETER fredag 24. oktober 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Da vi fikk påslag i år, var lusa allerede resistent. Da hadde vi ikke så mye verktøy igjen Bjørg Mette Holmefjord Antonsen Mattilsynet kjenner verstingene Mattilsynet kjenner til til verstingene som for overskridelsene, forstår overskridelsene, gjørhvis i dag – Vi er– Vi er de gjørde i dag dehvis ikkede ikke som står kanAndersen ikke Andersen si hva som klaratover at kan ikke si hva som å håndtere den mengde klar over klarerklarer å håndtere den mengde er årsaken til overskridelet begrentil overskridelhar i og sjøen, et begrenfisk defisk harde i sjøen, om og om er årsaken set antall sene. sene. overskridelser få konseset antall overskridelser skal fåskal konseDet kanflere væreårsaker flere årsaker oppdrettsDet kan være kvenser ved utsett. neste utsett. oppdrettskvenser ved neste til Enkelte dette. Enkelte til dette. anlegganlegg anlegganlegg står står Internkontroll Internkontroll ikke i til stand å få ned for hoveder ikkeeri stand å få til ned for hovedlusenivåene og får veldig Mattilsynet godkjenner lusenivåene av og får veldig fort fort Mattilsynet godkjenner vektenvekten av nye påslag. lokaliteter har hjemmel i påslag. overskrinye lokaliteter og harog hjemmel i overskriMye behandling førertilogså til etableringsforskiften delsene og Mye behandling fører også Friede Friede etableringsforskiften til helttil helt delsene og resistens. Mye kan være Andersen eller delvis eller delvis kommer Andersen Mye lus kanlus være trekketrekke tilbaketilbake resistens. kommer et resultat av for dårlige lokalitetsgodkjennelse. til å fokusere på de som ikke av for dårlige drift, drift, lokalitetsgodkjennelse. Re- Re-et resultat til å fokusere på de som ikke men det kanvære ogsåat være gelverket klare kravmen det holde seg regelinnen regelkan også de at de gelverket stiller stiller klare krav klarerklarer å holdeå seg innen er lokalisert i et område til at oppdretterne sier Friede Andersen, i et område med med til at oppdretterne skal haskal ha er lokalisert verket,verket, sier Friede Andersen, stort smittepress. internkontrollsystemer og et stortetsmittepress. seksjon fiskehelse og fiskevelinternkontrollsystemer og seksjon fiskehelse og fiskevelHvorned langt må oppsom sikrer forsvarlig – Hvor–langt måned oppplanerplaner som sikrer forsvarlig ferd. ferd. Hardangerområdet: dretterne holde lusenidrift oghar at de harsom tiltak somdretterne Mattilsynet diskuterer i drift og klare åklare holdeå luseniHardangerområdet: at de tiltak Mattilsynet diskuterer i 16 prosent av oppdretternedisse dager vået for at lakselus ikke skal kan iverksette disse hvordan dager hvordan at lakselus ikke skal 16 prosent av oppdretterne kan iverksette innen innen rime- rime-vået for de skalde skal være en trussel for villaksen? rundt Hardangerfjorden reagere lig tid ved overskridelse avvære en reagere bedrifter trussel for villaksen? rundt Hardangerfjorden lig tid ved overskridelse av overforoverfor bedrifter som som – Det er vanskelig å si hvor 80 prosent av lusa, overskrider lusegrensen. overskrider grenseverdiene. – Det er vanskelig å si hvor står forstår 80 for prosent av lusa, lusegrensen. grenseverdiene. vi hadde vært om hadde viser fra Rådgivende – Jeg kan – Enkelte har nokgode ikke gode – Jeg kansiikke si nå vi hadde vært om hadde valgt valgt viser tall fratall Rådgivende har nok ikke ikke nå hva vi hva vi – Enkelte den eneandre eller andre grensen. Biologer. Mattilsynet nok interkontrollsystemer,den ene kommer til å men gjøre,vimen ser interkontrollsystemer, eller grensen. Biologer. Mattilsynet menermenerkommer til å gjøre, ser vi nok Grensen for å bevare beredskapsplanene forhvilke og tiltak. Det gjelderGrensen på hvilke muligheter er satter forsatt å bevare beredskapsplanene ofte erofte for er på og tiltak. Det gjelder muligheter vi har,vi har,planerplaner ILL.FOTO: EIVIND SENNESET villfisken ogsammeni den sammenbåde og annen sykdom.villfisken sier Andersen. ILL.FOTO: EIVIND SENNESET og i den dårlige.dårlige. både lus og lus annen sykdom. sier Andersen. verstingerstår stårfor fordet detmeste mesteavavlakselusa lakselusa FåFåverstinger z Hardanger I Hardangerfjorden står noen få lokaliteter for 80 prosent av all lakselus på oppdrettslaks. Dersom de også klarer å holde seg under grensen, vil lusemengden gå ned Kjersti Sandvik Bergen LeppefiSKSKjuL: Slik ser et leppefiskskjul ut. Det må jevnlig rengjøres for begroing. kjekt, men vi skal jo rapportere inn det vi teller. – Tror du at det slurves med telling og innrapportering? – Det har jeg ingen grunn til å tro. ”” 16 prosent av anleggene har de siste ti årene stått for 80 prosent av lusa i Hardangerfjorden heng det ønskelig Vi måannet blant se annet heng var detvar ønskelig å setteå sette – Vi må– blant på se på årsaker årsaker den lavest sier Anderhar grunnlag den lavest mulig,mulig, sier Anderom de om harde grunnlag for å for å Flere Flere Selv om Mattilsynet vet hvem Selv om Mattilsynet vet hvem drive oppdrett i det omfanget sen. sen. drive oppdrett i det omfanget Kan ikke kommentere Kan ikke kommentere i Hardangerfjorden enn det er i dag. I 1997 var det sannsynligvis mer enn 50 millioner lakselus i fjorden. I dag er det cirka 10 millioner, enda det er mer enn tre ganger så mye oppdrettsfisk i anleggene. Johnsen understreker at det er når laksesmolten vandrer ut at det er viktig å holde nede lusetallene. FiskeriblaFiskeriblahvorfor enkelte oppdrettere Fiskeriblahvorfor enkelte oppdrettere detFiskaren detFiskaren kommer så dårlig detFiskaren kommer så dårlig ut når ut detnår det har harforsøkt forsøkt har forsøkt gjeldergjelder lus? lus? ååfåfåkomkom– Jeg kankommentere ikke kommentere å få kom– Jeg kan ikke mentarer mentarer jeghar ikke har lest. Derfor mentarer noe jegnoe ikke lest. Derfor fra frabåde både jegkommentere ikke kommentere fra både kan jegkan ikke FiskehelseFiskehelserapporten. Fiskehelserapporten. nettverket nettverket – Jeg ber degkomikke komnettverket – Jeg ber deg ikke og ogFHL, FHL, mentere rapporten, men selve og FHL, mentere rapporten, men selve men Ketil Rykhussaken.saken. menble ble Ketil Rykhus men ble henvist til henvist til – Hører duhva ikke jeg sier. henvist til – Hører du ikke jeghva sier. lusekoorFHLsnasjonale nasjonale lusekoor- Jeg kan Jeg kankommentere ikke kommentere FHLsFHLs nasjonale lusekoorikke noe noe dinator Ketil dinator KetilRykhus. Rykhus. Han jeg ikke jeghar ikke har lest. dinator Ketil Rykhus. Han Han lest. hadde en dag på seg tilååse se – Jeg trodde – Jeg trodde du hadde haddehadde en dagen pådag segpå tilseg å setil du hadde noen noen på men har pårapporten, rapporten, men haringen ingen om siden dette,du siden på rapporten, men har ingen tankertanker om dette, er du er kommentarer til kommentarer tilhvorfor hvorfor noen nasjonal lusekoordinator? kommentarer til hvorfor noen noen nasjonal lusekoordinator? fåfåoppdrettere ikke oppdrettere ikkeklarer klarer – Det er – Det er en ide å spørre få oppdrettere ikke klarer en god idegod å spørre ååholde lus holdemengde mengde lusunna unna meg, men meg,jeg men kanhaikke ha å holde mengde lus unna kanjeg ikke tiltaksgrensen på snitt tiltaksgrensen påetetpå snittpå på oversikt 600 lokalitetiltaksgrensen på et snitt oversikt over deover 600de lokalitelus 0,5 lusi ianleggene. anleggene. ter i landem, Rykhus 0,5 lus0,5 i anleggene. ter i landem, svarersvarer Rykhus Kan du noe Kan dulikevel likevel noeom om FiskeribladetFiskaren. – Kan–– du likevel si noesisi om FiskeribladetFiskaren. Flinkere verstinger. ILL.FOTO ILL.FOTO verstinger. ILL.FOTO verstinger. – I april i år var tallet nede på 0.07 hunlus, i 2004 var tallet Johnsen tar oppgaver både fra oppdrettere som oppdrettere somkommer kommer dåroppdrettere som kommer dår- dår0,32 lus. villfisk- og oppdrettsnæringen ligst ut. vil ikke ut ligst ut.–vil –Jeg Jeg vilhenge ikkehenge henge ut ligst ut. – Jeg ikke ut verstingene og ikke Dette viser at oppdretterne og ønsker ikke å utdype utsagverstingene ogverstinger. ikkeverstinger. verstinger. verstingene og ikke har blitt flinkere, men det net. vet selv De vet selvhvem hvem deer. er. De vetDe selv hvem de er. de Johnsen vil ikke finnes likevel interesseorJohnsen vilheller heller ikkeuttale uttale Johnsen vil heller ikke uttale seg om lusesituasjoganisasjoner som har inter- Mindre belastning seg omhvorvidt hvorvidt lusesituasjoseg om hvorvidt lusesituasjonen en fare esse av å sverte næringen. Han vil heller ikke si hvilke nenrepresenterer representerer enfor farefor for nen representerer en fare vill er mye isom sjøen som at det går villlaksefisk. laksefisk. –Det Det eret etkomkommye i sjøen gjør atgjør det går vill laksefisk. – Det –er et komplisert men er plisert bilde, men det ernok nok ned med villaksen. plisert bilde,bilde, men det erdet nok opp ogopp nedog med villaksen. Uan- Uanmer for merkritisk kritisk forsjøørreten sjøørreten enn den utsatt for mye mer mer kritisk for sjøørreten enn enn sett blesett denble utsatt for mye mer villaksen. ti år sier siden, sier Johnsen. villaksen. lus for lus ti årfor siden, Johnsen. villaksen. Det kan godt være det Det kan godtdet være detfortsatt fortsatt Det kan godt være fortsatt er mye for kjersti.sandvik@fbfi.no erfor for mye lus forvillaksen, villaksen, men kjersti.sandvik@fbfi.no er for mye lus forlus villaksen, men men ikke Mobil: 932 56326 vimå måglemme ikkeglemme glemme atdet detskjer skjer vi må vi ikke at detat skjer Mobil: 932 56326 Geir Helge Johnsen, Rådgivende Biologer HARDANGeRfJORDeN, HORDALAND også følger reglene, ville antall lus i fjordene vært redusert med 80 prosent. Tallene er regnet ut fra dagens grense på 0,5 lus i snitt per fisk i anleggene. – Alle oppdretterne vet om dette. De vet om hverandre og hvordan de selv ligger an, sier Johnsen. havtrygd.no havtrygd.no budoghustad.no budoghustad.no nordlysforsikring.no nordlysforsikring.no SAMMEN VI DEG TRYGGHET SAMMEN GIRGIR VI DEG TRYGGHET FOR MANNSKAP FOR BÅTBÅT OGOG MANNSKAP ...vitrygger og vivitrygger og dinfamilie familie og trygger deg og din familie ... og degdeg ogdeg din familie .... ogvi.... trygger og din MS «Østerbris» MS «Østerbris» FiskeribladetFiskaren24. 24.oktober oktober2014 2014 FiskeribladetFiskaren Tallene kommer fra Rådgivende Biologer i Bergen, som har samlet inn tall fra oppdretternes egne tellinger og tall fra Mattilsynet fra 1997 og fram til i dag. Høye tall – 16 prosent av anleggene har historisk sett hatt høyere lusetall enn resten de siste 10 årene. Faktisk har de hatt 80 prosent av all lakselus i anleggene, sier Geir Helge Johnsen, daglig leder i Rådgivende Biologer. Hvis de som har for mye lus Mindre lus Han mener oppdretterne i Hardangerfjorden gjør en mye bedre jobb i dag enn de gjorde på 1990-tallet. – Går vi tilbake til tidlig på 1990-tallet, var det mye mer lus få: er knyttet de få:Lakselusproblemet Lakselusproblemet eri iHardangerfjorden Hardangerfjorden knyttet tilfå få de få:De Lakselusproblemet er i Hardangerfjorden knyttet til få til å gjøre noe med den alvorlige situasjonen. De var bekymret for at lus skulle smitte til andre anlegg i området og viste til tiltaksplanen bedriften selv har skrevet under på. Der står det at bedriften er pliktig å komme under tiltaksgrensen for avlusing i løpet av to uker. 60 dager 27. august samme år fikk Bolaks vedtak om å slakte ut all fisken fra de to lokalitetene innen 21. september. Selskapet reagerte på den korte fristen, til tross for at det var det over en måned siden Mattilsynet først varslet om at selskapet måtte gjøre noe med den alvorlige situasjonen. Fisken hatt for mye lus fra uke 29. Siste utslakt var i uke 38. Det gikk altså over 60 dager fra Mattilsynet først grep inn til all fisken var slaktet ut. Slaktet før fristen Holmefjord Antonsen vil helst snakke om framtiden og ikke det som har vært, men gir likvel noen kommentarer til det som skjede i fjor høst. – Fisken i fjor ble slaktet ut lenge før fristen. Det er ikke sånn at vi kan få et vedtak den ene uken og være ferdig slaktet uken etter, sier hun. Holmefjord Antonsen mener også beredskapsplanene til selskapet er gode. – De blir hele tiden justert og forbedret. Det er en kontinuerlig prosess. Vi har brukt mye tid og krefter på lus og vi er hele tiden på hugget, sier hun. Mye lus skyldtes nytt utstyr MILJØ: Bremnes Seashore sitt anlegg i Sunnhordland har hatt for mye lus i perioder i år. – Vi hadde en del problemer i begynnelsen av året. Været var dårlig og vi kom på etterskudd med behandlingen, sier Geir Magne Knutsen, oppdrettssjef i Bremnes Seashore. I august fikk Bremnes et voldsomt påslag. De gjorde forsøk med snorkelmerder, men kom litt sent i gang. – Regelverket er sånn at når vi skal prøve nytt utstyr, må det være godkjent og sertifiskert. Dermed var ikke snorkelmerdene klare for montering før i juli. Fisken sto dypt i nøtene og været var fint. – Da vi dro opp nota for å montere snorkelen, fikk vi påslag og det ble for mye lus. Det var vanskelig å avluse samtidig som vi skulle få på plass nytt utstyr og vi brukte litt tid på å få orden på det, sier Knutsen. Det endte med at de måtte ta bort snorkeltaket for å avluse, men Knutsen har ikke tenkt å gi opp av den grunn. Bremnes Seashore har investert i tre snorkelmerder hver til 700.000 kroner stykket. – Vi ønsker å bruke ikke medikamentel behandling, men dessverre klaffer det ikke alltid med det samme. Det går alltid litt tid før finner ut hvordan nytt utstyr skal brukes, sier Knutsen. Selskapet har også kjøpt Ocea Thermolicer til en pris på rundt 28 millioner kroner. Avlusningsmetode går ut på at fisken pumpes inn i et kammer der vannet holder 30-35 grader. Det tåler laksen, men ikke lusa. Lusa slipper fisken og blir destruert, mens laksen får svømme ut igjen. havtrygd.no budoghustad.no nordlysforsikring.no Forsker ikke grønt Forsker vilvil ikke gi gi grønt lyslys QQMattilsynet har etterlyst QQMattilsynet har etterlyst bedre bedre beredskapsplaner i bedriftene beredskapsplaner i bedriftene Torbjørn det gjelder håndtering av Torbjørn mørkere enn den har til atblir 2014 et dårlig når detnår gjelder håndtering av sjonensjonen mørkere enn den har også utogså til atut2014 et blir dårlig Forseth, lakselus. vært på lenge. år i Trondheimsfjorden, Forseth, lakselus. vært på lenge. år i Trondheimsfjorden, sier sier QQLakselusnivået i oppdrettsanQQLakselusnivået Detogså viseren også en oppsumForseth. forskerforsker i oppdrettsanDet viser oppsumForseth. harseg stort segseg holdt seg ved Norsk meringsrapport om sjøør- Han viser Hantil viser til Havforskningsved Norsk leggeneleggene har stort holdt meringsrapport om sjøørHavforskningsundergrense tillatt grense på 0,5 per Institutt for reten somkommer snart kommer instituttets instituttets risikovurdering for under tillatt på 0,5 lus per lusInstitutt reten som snart risikovurdering fisk i anleggene i sommer. NaturforsNaturforsfra norske, irske og skotskesom slår som slår at infeksjonsfisk i anleggene i sommer. fra norske, irske og skotske fast at fast infeksjonsQQMattilsynet QQMattilsynet forskere, sier Forseth. presset gradvis mener mener likevel likevel kning kning (Nina) (Nina) forskere, sier Forseth. presset gradvis har økthar i økt i situasjonen er utfordrende ogsynes ikke synes ikke For laksen i elvene Vest-Norge og Midtsituasjonen er utfordrende og For laksen i elvene rundt rundtregionregion Vest-Norge og Midtvurderer å redusere antall i er grunn det er grunn Trondheimsfjorden fratil2010 og 2012, vurderer å redusere antall fisk i fiskdet Trondheimsfjorden er ogsåer ogsåNorge Norge fra 2010 2011tilog2011 2012, Torbjørn i kritiske områder. til å risteTorbjørn situasjonen dramatisk. men avtatt sjøen i sjøen kritiske områder. til å riste situasjonen dramatisk. men avtatt igjen i igjen 2013.i 2013. Qoppdretters QDet er oppdretters Forseth QQDet er Forseth bekymrinHervarsellampene lyste varsellampene – Dette– betyr Dette at betyr at situasjonen plikt å plikt å bekymrinHer lyste situasjonen sørge forikke at de ikke overstigergen forgen for lakselus seg, selvrødt i Havforskningsinstitutrødt i Havforskningsinstituter ustabil og at lakselus sørge for at de overstiger lakselus av seg,av selv er ustabil og at lakselus kan kan formengde tillatt mengde på oppdretterne om oppdretterne årtets risikovurdering tets risikovurdering for mulig ha redusert innsiget grensengrensen for tillatt lus på lusom enkelteenkelte år for mulig ha redusert innsiget og det og det godtavlusingen med avlusingenbestandsreduserende bestandsreduserende høstbare overskuddet laksen.laksen. treffertreffer godt med effekt effekt høstbare overskuddet ytter- ytterQQEnnye rekke nye alternative QQEn rekke smoltutvandringen. på villaks på villaks i 2011-2012. alternative meto- metoi Vest-Norge og under under smoltutvandringen. i 2011-2012. ligere iligere både i både Vest-Norge og der til medikamentell behandling Vi får bedre og bedre – Vi vurderer – Vi vurderer detatsånn der til medikamentell behandling Midt-Norge – Vi får– bedre og bedre det sånn den at den Midt-Norge i 2014. i 2014. har kommet i det siste. dokumentasjon på at lakselus dramatiske nedgangen av I år vurderte har kommet i det siste. I år vurderte de å stenge dokumentasjon på at lakselus dramatiske nedgangen av de å stenge QNoen av tiltakene er å skytekan hakan QQNoenQav ha bestandsreduserende høstbart overskudd tiltakene er å skyte all laksefiske Orkladet fordi det bestandsreduserende høstbart overskudd i 2013 i 2013 all laksefiske i Orklai fordi lakselus med laser. effekt vill laksefisk. detknyttet er knyttet til dødeligheten høstbare lakselus med laser. høstbare overskuddet effekt på vill på laksefisk. Når detNårer til dødeligheten overskuddet var så var så sjøørreten er situa- de foregående de foregående gjeldergjelder sjøørreten er situaårene.årene. Det serDet ser lite. lite. ”” Kjersti Sandvik Eikelandsosen NYHETER NYHETER 9 9 FISKERIBLADETFISKAREN 24. oktober FISKERIBLADETFISKAREN fredagfredag 24. oktober 2014 2014 LakseLus Fakta:Fakta: LakseLus z LakSeLuS Bolaks i Midthordland er et av de oppdrettsselskapene som sliter med å holde seg innenfor tillatt grenseverdi for lus, ifølge tall fra lusedata. NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 3. november 2014 Lus gir Ble pålagt tvangsslakt dårligere resultat z lakselus Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,Nordlys, LIKKONTAKT: FÅR DU KONTAKT: SLIK FÅR SDU Bud og om Hustad salg av forsikringer. Bud og Hustad salg om av forsikringer. Havtrygd Havtrygd 55 55 7455 0055 74 00 Budfår og du Hustad skal i som tillegg åforsikring, levere Budfår ogSlik Hustad 71 26 6771 0026 67 00 Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til å levere Vi har de forsikringsdekningene sikrer deg dineforsikring, ogbest fartøyet kontakt: Vi har deSamarbeidspartnerne forsikringsdekningene sikrer deg og til dine ogogfartøyet muligbest mulig Slik du kontakt: Nordlys 75 NordlysHavtrygd 75 54 40 8854 40 88 ha på skadeforebyggende ha skadeforebyggende arbeid. arbeid. omhovedfokus noe på uforutsett skulle skje. omhovedfokus noe uforutsett skulle skje. Havtrygd 55 745503100 0055 74 00 GjensidigeGjensidige 5503100 Har du for åbåt, forsikre båt, mannskap, eller fiskeutstyr, Har du behov for behov å forsikre mannskap, fangst ellerfangst fiskeutstyr, ta kontaktta kontaktBud og Hustad og Bud Hustad 71 26 67710026 67 00 7588 54 40 88 NordlysNordlys 75 54 40 vi deg båt og mannskap. med tillegg harpåvitrygghet fokus på og åfor redusere for uhell. Sammen vioss. deg båt mannskap. med oss.Sammen Igir tillegg harIgir vitrygghet fokus åfor redusere risikoen forrisikoen uhell. hvert år betydelige til skadeforebyggende Vi gir hvertViårgirbetydelige tilskudd tiltilskudd skadeforebyggende arbeid. arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. oversikt. peroksid fordi det var for høye følgermed medpå pådet detnye nye ––ViVifølger sjøtemperaturer. Da hadde vi som somkommer kommerog oghar harprøvd prøvddet det ikke så mye verktøy igjen, sier meste. meste.ViVibruker brukermye myeressurser ressurser påleppefisk leppefiskog oghar hartiltilenhver enhvertid tid Holmefjord Antonsen. på Dermed falt valget på Ther- totoleppefiskskjul leppefiskskjuli ihver hvermerd, merd, somjevnlig jevnligmå mårengjøres rengjøresfor for molicer, som er en metode der som fisken bades i lunkent vann i en begroing. begroing.I Itillegg tilleggbruker brukervivi kort periode. Lusa tåler ikke planktonduk planktondukog ogpermaskjørt. permaskjørt. temperaturen og dør. Den døde Det Detfinnes finnesmange mangeflinke flinkefolk folki i lusa samles opp og destrueres. oppdrettsnæringen oppdrettsnæringensom somkjemkjempermot motlusa, lusa,sier sierHolmefjord Holmefjord – Vi hadde god effekt av ther- per moliceren, men med somme- Antonsen. Antonsen. rens høye temperaturer var det Debør børberømmes, berømmes,mener mener De fortsatt en del lus i sjøen. hun.Ikke Ikkebare barekritiseres. kritiseres. hun. Fakta:bOLakS bOLakSaSaS Fakta: QSelskapetble QQ QSelskapet blestiftet stiftetavavbrøbrødreneog ogbrislingfiskerne brislingfiskerneReidar Reidar drene ogTrygve TrygveHolmefjord Holmefjordi 1975 i 1975 og ISLAND QQ QI Qdag I dageies eiesselskapet selskapet storfaavavstorfamilienHolmefjord, Holmefjord,der derfiskerifiskerimilien direktørLiv LivHolmefjord Holmefjordererenenavav direktør eieren eieren QQ QI Qdag I daghar harselskapet selskapetåtte åtte konsesjonerfor formatfisk matfiskog ogtotofor for konsesjoner stamfisk stamfisk QSelskapethar QQ QSelskapet har50 50ansatte ansattei i Fusakommune kommune Fusa SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ... og degdeg og og din din familie .... ogvivitrygger trygger familie MS «Østerbris» eikeLandsosen HoRdaLand FiskeribladetFiskaren 3. november 2014 Det koster, og det skyldes ikke manglende innsats, forsikrer Bjørg Mette Holmefjord Antonsen, daglig leder i AS Bolaks. Fem-seks kr. kiloet Utgifter i forbindelse med lusebehandlinger og tvangsslakt koster. Tall FiskeribladetFiskaren har fått presentert viser at det koster oppdretter i snitt fem-seks kroner per kilo produsert laks. – Det tallet kan godt stemme. Brønnbåt er ikke billig. I tillegg kommer mye ekstra røkting for å holde lusetallet nede, sier Holmefjord Antonsen. – Ikke kjekt Hun liker dårlig at Bolaks er blant de selskapene som ifølge lusedata har flest uker med for høye lustetall. – Det er klart det ikke er noe Bjørg Mette Holmefjord Antonsen Innsats Holmefjord Antonsen er likevel klar på at høye lusetall hos Bolaks ikke skyldes manglende innsats for å holde lusa unna. – Da vi fikk påslag i år, var lusa allerede resistent. Vi kunne ikke bruke hydrogen- Når lusenivået øker rett etter behandling og de behandler igjen med samme medikament, påfører de fisken unødvendig stress. Det er også resistensdrivende å holde på med denne type behandling, sier Andersen. Prøver det meste Vilse seframover framover Vil Listen er lang over alternative I Ikjøreruten kjørerutenmellom mellomder derHolmeHolmetiltak til legemidler for å be- fjord fjordAntonsen Antonsenbor borog ogstamfiskstamfiskkjempe lakselus, som Bolaks anlegget anleggettiltilBolaks, Bolaks,passerer passerer bruker. hunen eninnskrift innskriftpå påen enmur. mur.Der Der hun Problemfylkene Ved utgangen av august i år hadde Mattilsynet gjort 12-13 vedtak om utslakting på grunn av for mye lus. I tillegg har mange oppdrettere på eget initiativ slaktet fisken før Mattilsynet kom med pålegg om utslakting. De mest problemfylte fylkene er Hordaland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland. stårdet detatatdet detereri motbakke i motbakkedet det er tatt inn i avlsprogrammet, står gåroppover. oppover. går er å velge ut laks som er mer Dethar harvært værtgreit greitåålese lesemanman- motstandsdyktig mot lakselus. ––Det geganger. ganger.Oppdrettsnæringen Oppdrettsnæringen ge – Jeg tror ikke det vil løse nødttiltilååvinne vinnekampen kampenmot mot hele problemet. Vi må ha flere erernødt lusaog ogvivivil vilvinne vinneden. den. tiltak samtidig, sier Holmefjord lusa HolmefjordAntonsen Antonsenhar har Antonsen. Holmefjord ikketro tropå pånoen noenvidundervidunderikke – Hva med lukkede anlegg? kur,men mentror trormange mangetiltak tiltaktiltil kur, – Jeg ser ikke for meg at alle sammentiltilslutt sluttvil vilbli bliutslagsutslags- mine anlegg blir lukket, men sammen givende. givende. tror at deler av produksjonen på sikt kan skje i lukkede anlegg, Egetavlsprogram avlsprogram Eget sier Holmefjord Antonsen. Bolakshar harogså ogsåeget egetstamfiskstamfiskBolaks anleggog ogresistens resistensmot motlaklak- kjersti.sandvik@fbfi.no anlegg selusereretetav avpunktene punktenesom som Mobil: 932 56326 selus Foto: Rederiet A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no Assisterende direktør i FHL, Trond Davidsen, sier at fra hans ståsted er det tre saker som har utmerket seg i Trond lakseåret Davidsen 2014. – Den ene er at Nærings- og fiskeridepartementet stadig utreder vekst i lakseoppdrett, men at det ikke har skjedd noe konkret. Det andre er at myndighetene har satt tiltaksgrenser for lakselus uten at det foreligger noen gode analyser for at tiltaksgrensene er riktige, sier Davidsen. Davidsen sier videre at den tredje store saken i 2014 er det sterke laksemarkedet. – Når plutselig 10 prosent av markedet ikke lenger er der fordi Russland innførte importforbudet mot norsk laks i august, så sier det mye om hvor sterkt laksemarkedet er og hvor stor fleksibilitet laksenæringen har til å finne nye markeder for den norske laksen. Næringen greide meget raskt å etablere en «normalsituasjon, sier Davidsen til FiskeribladetFiskaren. Administrerende direktør Svein Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL, sier at 2014 har vært et ekstremt godt år for lakseoppdretterne, det mest lønnsomme noen sinne. Det han imidlertid husker best fra 2014 er fiskeriminister Elisabeth Aspakers (H) nyhet 23. juni om mulighet til en laksevekst på fem prosent på konsesjonsnivå i 2015, forutsatt at det ikke er mer enn 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per laks i anlegg der veksten tas ut. – Det ble presentert som en god nyhet. Men med de vilkårene er det slett ingen god nyhet, Jeg tror ikke denne veksten vil bli iverksatt slik fiskeriministeren foreslår, sier Reppe. Seniorrådgiver i Mattilsynet, Martin Binde, sier at fra Mattilsynets ståsted, så er det lakselus som har vært den «store» saken i 2014. – Vi er glad for at det ser ut til å bli gjennomslag for prinsippet at lakseoppdretterne må greie å kontrollere lusesituasjonen for at de skal kunne øke lakseproduksjonen. Vi synes også det er viktig at vi har fått aksept for at i lakseanlegg hvor en ikke har kontroll med lakselussituasjonen skal ha anledning til å pålegge reduksjon av biomasse, altså i praksis utslakting, sier Binde. teknologi. Vi mener regjeringen gjennom forslaget stimulerer til dette, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest i en e-post til FiskeribladetFiskaren. Marine Harvest hadde Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til deg å levere forsikring, Vi har de forsikringsdekningene sikrer og dine og fartøyet best mulig ha skadeforebyggende arbeid. omhovedfokus noe uforutsettpå skulle skje. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 55 74 00 Budfår og du Hustad Slik kontakt:71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Havtrygd 5503100 55 74 00 Gjensidige Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Dette er områder med flest oppdrettskonsesjoner. FiskeribladetFiskaren har prøvd å få kontakt med oppdrettere for å høre kommentarer på de nye forslagene. De fleste ønsker å fordøye det litt. Marine Harvest, som tidligere har etterlyst strengere offentlig kontroll svarer følgende på sms – Vi synes det er positivt at departementet tar tak i situasjonen. Vi må sette oss mer inn i hva som ligger i å trekke tilbake lokalitetsgodkjenning før vi kan kommentere det spesikfikt. Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt Sammen vi deg båt ogrisikoen mannskap. med oss. Igir tillegg har vitrygghet fokus på åfor redusere for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. kjersti.sandvik@fbfi.no Mobil: 932 56326 Flott sild er ankommet Kaldfjorden dene har økt, var lakseprisene gode i 2013, det gjorde at oppdretterne tjente gode penger. Det vil de fortsatt gjøre og resultatene for inneværende år vil også bli gode, ifølge Liabø. Men han ser ikke bort fra at økte produksjonskostnader snart vil gjøre det billigere å produsere laks andre steder i verden. Det koster cirka 17 kroner per kilo å sende fersk laks til Kina. Transportkostnadene til USA er rundt 14 kroner. Hvis utgiftene i Norge øker, kan det fort lønne seg å produsere laks nærmere markedene. – Etterspørselen etter laks er til stedet. Kina er et potensielt Børre Hansen om bord på «Skulbaren» fra Sommarøy er på vei til Tromsø for å levere en fangst med 350 tonn fin sild fisket i Kaldfjorden, tirsdag i rute 0531. «Einar Erlend» åpnet ballet da de meldte inn 320 tonn fra samme område søndag. – Vi fikk fangst ganske fort da vi kom inn i fjorden. Det ser ut som det er brukbart med sild, forteller Hansen som frem til nå har fisket sei med snurrevad ut i havet, sier Hansen på «Skulbaren». – Når vi har beveget oss inn i sundene her oppe for å levere sei, så har vi sett mer og mer sild den siste tiden og forstått hva som var i emning. Da fant vi ut at vi skulle forsøke oss på silda, sier skipperen. Han har også registrert sild i Vengsøyfjorden, som ligger rett utforbi Kaldfjorden, men også sild litt lenger nord for vengsøya mot Skagøysund-området - hvor sildefisket startet i fjor. – Det ser ut for at silda kom- mer inn i de samme områdene, tilføyer Hansen. Så langt har han registrert fem snurpere i aktivitet i fjordene. – Både «Roaldsen» og «Frantzen Junior» har fått seg fangst, men det er mulig «Frantzen senior» har kastet på nytt. Også «Lise Beate» og «Skagøysund» er kommet til Skagøy- sund, har Hansen notert seg. Silda Hansen har fått om bord, er han fornøyd med. – Det er kjempefin sild med en snittvekt på 347 gram. Den er feit og fin og vi får over seks kroner kiloen, sier Hansen marked for fersk laks og det er allerede et anlegg under utbygging i Kina for å produsere laks på land. Med høye produksjons og fraktkostnader på laks fra Norge, kan de gjøre en god del galt og fortsatt være konkurransedyktig med norsk fisk i det kinesiske markedet, sier Liabø. Øker jevnt Produksjonskonstandene i Norge har økt jevnt siden 2005. Mye skyldes økte fôrkostnader, men økte utgifter til lusebehandling er også en del av disse kostnadene. Hyppig avlusing er ressurskrevende. Oppdrettermå ha båt tilgjengelig og annet utstyr. – Dersom myndighetene setter enda strengere grense for avlusing, vil disse utgiftene øke ytterligere. I tillegg vil det stresse fisken, som gjør at den mister tilvekst, sier Liabø. Han ser ikke bort fra at enda strengere grenser for tillatt mengde lus i anleggene, vil øke sjansen for at norsk lakseproduksjon flytter ut av landet. – Det med lus har gått i bølger. Tidlig på 1990-tallet var det FBFI 7. november 2014 Stor variasjon – Det er mange måter å regne på. Selve behandlingen koster ikke så mye når de avluser med Tjener fortsatt penger Selv om produksjonskostna- enorme lusepåslag. Da var det ikke noe regelverk og mange satte i gang behandling for sent og det var et stort dyrevelferdsproblem. Avlusingsgrensen er satt for å beskytte sjøørret og villaks, pluss av hensyn til velferden i anleggene. Dersom regleverket blir enda strengere, ”” Med høye produksjons og fraktkostnader på laks fra Norge, kan de gjøre en god del galt og fortsatt være konkurransedyktig med norsk fisk i det kinesiske markedet Lars Liabø, Kontali Analyse trengs enda flere behandlinger for å holde seg under nivået. Da kan vi få et dyrvelferdsproblem fordi det stresser fisken, sier Liabø. kjersti.sandvik@fbfi.no Tlf: 93256326 barriere mot SAV 2 mellom trøndelagsfylkene slik vi har for SAV 3 på Hustadvika. Derfor er det vanskeligere å stoppe SAV 2, sier Binde. Nye sykdommer Binde trekker også fram nye sykdommer som har rammet laksenæringen de siste årene. AGD, på norsk amøbegjellesykdom, kommer trolig fra Tasmania. Ifølge Binde vet en ikke sikkert hvordan AGD har kommet til Norge, men sykdommen har i flere år vært et stort problem i Skottland. AGD medfører, ifølge Binde, ofte høy dødelighet og store kostnader for anlegg den rammer. – Og så har vi fått påvist en helt ny sykdom som er så ny at Veterinærinstituttet bare kaller det mistenkte smittestoffet Virus Y. Den går på regnbueørret og ikke på laks. Mattilsynet oppfordrer regnbueøretoppdretterne til å vise aktsomhet, samt å informere om at de har fått sykdommen i sitt anlegg, sier Binde. Fem prosent mer laks enn i 2013 30. november sto det ifølge Kontali Analyse 750.100 tonn, rund vekt, atlantisk oppdrettslaks i sjøen i Norge. På samme tid i 2013 sto der 713.100 tonn laks i sjøen i Norge. Det er altså en biomasseøkning på fem prosent. Fra 31. oktober til 30. november i 2014 økte biomassen med 14.800 tonn, ifølge Kontali. I november ble det ifølge Kontali slaktet 105.500 tonn atlantisk laks i Norge. Det er åtte prosent mindre enn for november 2013. I de 11 første månedene i 2014 er det slaktet 1.088.700 tonn laks i Norge mot 1.035.300 tonn for samme periode i 2013, ifølge Kontali. De har beregnet at fôrforbruket til atlantisk laks i november var 154.000 tonn. Det er en økning på syv prosent, eller 10.200 tonn i forhold til november i 2013.
© Copyright 2024