"Årskonferansen i mikrobiologi og immunologi 2014"
50 år1964 2014 Program årskonferansen 2014 Folkehelseinstituttets 50. årskonferanse i mikrobiologi og immunologi 4.–5. desember 2014 Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for smittevern Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 21 07 70 00 e-post: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no Årskonferansen 4.–5. desember 2014 Folkehelseinstituttets 50. årskonferanse i mikrobiologi og immunologi ÅRSKONFERANSEN 2014 4.–5. DESEMBER 2014 OSLO Utgitt av Folkehelseinstituttet Programkomité: Hanne Nøkleby (leder) Einar Berg Dagny Dorenberg Hilde Kløvstad Tor Molden Per Sandven Anneke Steens Design og lay out: Per Kristian Svendsen Opplag: 160 2 Årskonferansen 2014 Velkommen til 50-årsjubileum! Årskonferansen arrangeres i år for femtiende gang. Det skal feires med jubileumsforedrag og en sammenkomst torsdag ettermiddag, i tillegg til et tettpakket program og for håpentligvis en fullsatt sal. Årskonferansen er en blitt tradisjon. Møtet har i årenes løp vært diskutert flere ganger: Er det plass til et slikt møte? Er dette noe folk vil ha? Kan vi konkurrere med de utallige andre kongresstilbudene? Hensikten har vært en å skape en nisje som skal gi deltakere fra hele Norge interessante foredrag som skal favne et bredt felt innen infeksjonsimmunologi og medisinsk mikrobiologi. Etter å ha prøvd litt forskjellig tilnærminger de siste årene, er vi tilbake til den tradisjonelle formen: et sted der mange deltakere kan få vise frem sitt arbeid gjennom en rekke korte innlegg. Det er en mulighet som ikke finnes mange andre steder. Samtidig har det vært en unik mulighet å treffe kollegaer fra fjern og nær, utveksle er faringer og ha gode faglige diskusjoner, ikke minst over en julelunsjtallerken. Årets hovedtemaer er beredskap med mye fokus på Ebola, hepatitt, dyrkningsuavhengig diagnostikk og globale prosjekter. Det er også meldt inn mange spennende frie foredrag. Vi ønsker velkommen til to dager med store muligheter for både faglig og sosialt utbytte. Oslo 24. november 2014 Programkomiteen. Årskonferansen 2014 3 4 Årskonferansen 2014 Innhold Program___________________________________________________________6 Plenumsforedrag____________________________________________________9 Postersammendrag_________________________________________________39 Deltakere_________________________________________________________45 Årskonferansen 2014 5 Program Torsdag 4. desember 9:15 Registrering ÅPNING Ordstyrer: Hanne Nøkleby 09:30 Velkommen Hanne Nøkleby 09:40 Statssekretær Cecilie Brein Karlsen, Helse- og omsorgsdepartementet 10:00 Jubileumsforedrag: Fra antibiosens lange historie Jørgen Lassen 10:45 Kaffepause BEREDSKAP Ordstyrer: Line Vold 11:00 1 Epidemiologiske aspekter ved Ebola-utbruddet i Vest-Afrika Line Vold, Folkehelseinstituttet 11:10 2 Første Ebolavirus-infeksjon i Norge – virologiske erfaringer fra primærlaboratoriet Anne-Marte Bakken Kran, OUS 11:20 3 Første ebolavirusinfeksjon i Norge – bakteriologiske erfaringer fra primærlaboratoriet Frank O. Pettersen, OUS 11:30 4 Beredskapsdiagnostikk for Ebolavirus Susanne Dudmann, Folkehelseinstituttet Diskusjon 11:40 12:00 5 Nasjonalt beredskapslaboratorium ved FHI Siri Feruglio, Folkehelseinstituttet 12:10 6 Rapidly deployable outbreak investigation team – RDOIT Terje Hoel, OUS / FML 12:20 7 Beredskap mot influensa og andre respiratoriske virus Karoline Bragstad, Folkehelseinstituttet Diskusjon 12:30 FRIE FOREDRAG 1 Ordstyrer: Hilde Kløvstad 12:40 8 Helgenomsekvensering av M. tuberculosis stammer fra danseinstitutt-utbruddet i Oslo Gunnstein Norheim, Folkehelseinstituttet 12:50 9 Evolusjon fra følsom til super-resistent tuberkulose (XDR-TB) hos én pasient studert ved hjelp av genom- og transkriptomanalyser Vegard Eldholm, Folkehelseinstituttet Lunsj 13:00 13:45 10 Unraveling unique posttranslational modification profiles in Mycobacterium tuberculosis lineage 7 strains from Ethiopia Solomon Yimer, UiO 13:55 11 For smittsom til å jobbe? Christina Edwards, Folkehelseinstituttet 14:05 12 Predikert forekomst av invasiv pneumokokksykdom hos eldre 2014–2019; betydning for bruk av vaksiner Anneke Steens, Folkehelseinstituttet 14:15 13 Genetisk manipulert Neisseria lactamica til bruk som vaksine Tone Tønjum. UiO 14:25 6 Diskusjon Årskonferansen 2014 14:35 14 Sentinelovervåking av alvorlig rotavirusinfeksjon før introduksjon av rotavirusvaksinen i det norske barnevaksinasjonsprogrammet Tone Bruun, Folkehelseinstituttet 14:45 15 Aktiv sykehusovervåking av rotavirus i Norge Kirsti Vainio, Folkehelseinstituttet Diskusjon og pause 14:55 HEPATITT Ordstyrer: Inger Sofie Samdal Vik 15:15 16 Kan vi eliminere hepatitt? Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 15:25 17 Direktevirkende antivirale legemidler mot HCV - trenger vi resistenstesting? Olav Dalgard, Ahus 15:35 18 Molekylær epidemiologi av hepatitt B-viruset i Norge: En oversikt over HBV-genotype distribusjon, opprinnelse og transmisjonsdynamikk John Pettersson, Folkehelseinstituttet 15:45 19 Påvisning av hepatitt C-virusresistensmutasjoner i NS3-regionen og betydningen for antiviral terapi Nadeem Yaqoob, Folkehelseinstituttet 15:55 20 Hepatitt E i Norge Joakim Øvrebø, Folkehelseinstituttet 16:05 Diskusjon 16:30 Jubileumsfeiring i kantinen i L6, 5. etasje 19:00 Slutt Fredag 5. desember Globale helseprosjekter Ordstyrer: Ingeborg Aaberge 09:00 21 WHO Global Action Plan on Antimicrobial resistance Cecilia Kållberg, Folkehelseinstituttet 09:10 22 Klinisk utprøving på Cuba med meningokokk AW vaksine Lisbeth Næss, Folkehelseinstituttet 09:20 23 Meningokokksykdom og bærerskap i Etiopia – Effekt av vaksiner Paul Kristiansen, Folkehelseinstituttet Diskusjon 09:30 09:40 24 Kapasitetsbygging i Nepal – molekylær mikrobiologie – våre erfaringer Åshild Andreassen, Folkehelseinstituttet 09:50 25 Forekomst av og årsak til meningitt i Gaza Susanne Dudman, Folkehelseinstituttet 10:00 26 Høy mortalitet ved sepsis i Addis Ababa, Etiopia Thor-Henrik Henriksen, Sykehuset i Vestfold 10:10 Diskusjon >> Årskonferansen 2014 7 Dyrkningsuavhengig diagnostikk Ordstyrer: Ulf Dahle 10:20 27 Hvorfor er dyrkningsuavhengig diagnostikk valgt som hovedtema? Ulf Dahle, Folkehelseinstituttet 10:30 28 PCR based detection of shiga toxin–producing Escherichia Coli (stec) in a routine microbiology laboratory over 16 years: molecular characterization of strains Kjersti Haugum, NTNU 10:40 29 Sammenligning av ESBL screeningmedier for diagnostikk av ESBL-produserende Salmonella og Shigella Kjersti Sturød Folkehelseinstituttet / UIO Diskusjon og pause 10:50 11:20 30 Erfaringer med påvisning av diarefremkallende tarmpatogener ved PCR Trond Ranheim, Ahus 11:30 31 Direkte identifikasjon av bakterier i positive blodkulturflasker med matrix-assisted laser desorption ionization-time of flight mass spectrometry (maldi-tof ms) Aleksandra Jakovljev, St. Olavs hospital 11:40 32 Comparative genomics to delineate pathogenic potential in non-o157 shiga toxin-producing Escherichia Coli (stec) from patients with and without haemolytic uremic syndrome (HUS) in Norway Kjersti Haugum, NTNU 11:50 33 False negative results by antibiotic multi-resistance genotyping with use of real-time PCR and melt analysis Einar Berg, Folkehelseinstituttet Diskusjon 12:00 12:10 34 Metagenomics: neste generasjons sekvensering av fæces fra kvinner med Hyperemesis gravidarum Mariann Nilsen, OUS/Rikshospitalet 12:20 35 A rapid PCR test for macrolide resistance Mycoplasma genitalium and association with treatment failure Fürst 12:30 36 Phenotypic characterization of Candida glabrata from blood, respiratory and gastrointestinal tracts. Kari-Mette Andersen, UiO 12:40 Diskusjon 12:50 Lunsj Frie foredrag 2 Ordstyrer: Einar Berg 13:30 37 Et mysterium i Tønsberg Heidi Cecilie Villmones, Sykehuset i Vestfold 13:40 38 Kan den immunmodulerende soppen Agaricus blazei brukes mot multiresistente infeksjoner? Geir Hetland OUS/UiO 13:50 39 Validering av 4 kommersielle tester for påvisning av chlamydia trachomatis, mycoplasma genitalium og neisseria gonorrhoeae Svein Arne Nordbø, St. Olavs hospital Diskusjon 14:00 14:10 40 Diagnostikk av humant adenovirus hos barn med luftveisinfeksjoner Hans-Johnny Schjelderup Nilsen, St. Olavs hospital 14:20 41 Seroprevalens av kikhoste i Norge og Sverige Audun Aase, Folkehelseinstituttet 14:30 42 Immunrespons i spyttskreter som et korrelat til induksjon av IGA-antisfotter i tarmen Audun Aase, Folkehelseinstituttet Diskusjon og pause 14:40 15:00 43 Nasjonale mål for antibiotikabruk Jørgen Bjørnholt, Folkehelseinstituttet 15:10 44 Risiko for TBE basert på humane data og flåttanalyser: vaksineråd fra Folkehelseinstituttet Katrine Mørk Paulsen og Yohannes Okbaldet, Folkehelseinstituttet 15:20 8 Diskusjon Årskonferansen 2014 Plenumsforedrag Årskonferansen 2014 9 Torsdag 4. desember ÅPNING Jubileumsforedrag FRA ANTIBIOSENS LANGE HISTORIE Jørgen Lassen, Folkehelseinstituttet BEREDSKAP 1) EPIDEMIOLOGISKE ASPEKTER VED EBOLA-UTBRUDDET I VEST-AFRIKA Line Vold, Folkehelseinstituttet 2) FØRSTE EBOLAVIRUS-INFEKSJON I NORGE – VIROLOGISKE ERFARINGER FRA PRIMÆRLABORATORIET Anne-Marte Bakken Kran, Kirsti Jakobsen Enhet for molekylærdiagnostikk og virologi, Mikrobiologisk avd. Ullevål, Oslo Universitetssykehus For første gang har man behandlet en pasient med Ebolavirusinfeksjon i Norge. Sykehuset og labora toriene har forberedt seg på dette i lang tid – men hvordan oppleves det når det plutselig er alvor? Fungerer rutinene? Har man tenkt på alt? Mikrobiologisk avdeling OUS Ullevål hadde ansvar for den virologiske oppfølgingen av pasienten. Erfaringer fra dette arbeidet vil bli presentert. 3) FØRSTE EBOLAVIRUSINFEKSJON I NORGE – BAKTERIOLOGISKE ERFARINGER FRA PRIMÆRLABORATORIET Frank O. Pettersen Enhet for bakteriologi, Mikrobiologisk avd. Ullevål, Oslo Universitetssykehus For første gang har man behandlet en pasient med ebolavirusinfeksjon i Norge. Sykehuset og laboratoriene hadde forberedt seg på dette i lang tid, men hvordan opplevdes det når det plutselig ble alvor? F ungerte rutinene? Hadde man tenkt på alt? Mikrobiologisk avdeling, Ullevål, Oslo universitetssykehus, hadde ansvar for den bakteriologiske oppfølgingen av pasienten. Erfaringer fra dette arbeidet vil bli p resentert. 10 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember 4) BEREDSKAPS DIAGNOSTIKK FOR EBOLAVIRUS Susanne G. Dudman, Siri L. Feruglio, Karoline Bragstad, Dagny Dorenberg, Joakim Øverbø, Olav Hungnes og Kirsti Vainio. B Folkehelseinstituttet Den 8 August 2014 erklærte WHO at Ebola utbruddet i Vest Afrika var “Public Health Emergency of International Concern” (PHEIC). Utbruddet er det største som noensinne har forekommet, startet i Guinea i desember 2013 og skyldes Ebola Zaire virus. Utbruddet spredte seg så fra Guinea til Sierra Leone og Liberia der det har vært hurtig økning av tilfeller, og videre lokalisert spredning har også skjedd til Nigeria, Senegal, Spania og USA. Per 10. oktober 2014 melder WHO at har det vært rapportert 8399 til feller (laboratoriebekreftede, sannsynlige eller mistenkte), inkludert 4033 døde. De fleste tilfellene og mer enn halvparten av dødsfallene har vært rapportert fra Liberia. Men en underrapportering er svært sannsynlig både på grunn av mangel på system for infeksjonsregistrering og laboratorietesting. På grunn av at utbruddet foreløpig ikke har vært mulig å stoppe og at risiko for importerte tilfeller til Norge kan påregnes ble det igangsatt etablering av ebola virus diagnostikk ved Folkehelseinstituttet (FHI). Påvisning av nukleinsyre ved PCR i EDTA-blod er den aktuelle metoden og positiv ebola PCR skal konfirmeres ved alternativ PCR rettet mot annet genområde for endelig laboratoriebekreftelse i henhold til algoritme fra ECDC. FHI har etablert diagnostikk med både et kommersielt PCR kit (Altona Diagnostics, Hamburg Tyskland) og en in-house real time PCR metode for bekreftelse og viruskvantitering. Positive prøver kan også sekvenseres og types. Avdeling for Virologi ved FHI distribuerer EDTA-rør tilsatt lysisbuffer til pasient nær inaktivering av blod til slik diagnostikk og mottar prøver etter direkte avtale med Virusavdelingen eller via Mikrobiologisk Beredskapsvakt. 5) NASJONALT BEREDSKAPSLABORATORIUM VED FHI Beathe K. Granerud, Veronica K. Jensen og Siri L. Feruglio Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for smittevern, avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for drift av «Nasjonalt beredskapslaboratorium for medisinsk mikrobiologi» etter tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Beredskapslaboratoriet har vært i drift siden 2005 og vi analyserer prøver for påvisning av følgende patogener: Bacillus anthracis, B rucella sp, Burkholderia mallei, Burkholderia pseudomallei, Yersinia pestis, Francisella tularensis sp, Coxiella burnetii og filovirus (Ebola og Marburg). I tillegg kan laboratoriet analysere miljøprøver for påvisning av botulinum nevrotoksin, ricin og stafylokokk enterotoksin type B ved hjelp av hurtigtester. Laboratoriet vedlikeholder og utvikler sin kompetanse blant annet ved å delta i flere nasjonale og internasjonale nettverk: QUANDHIP (EU-prosjekt for påvisning av BSL3-bakterier), EQUATOX (EU-prosjekt for påvisning av bakterielle toksiner) og FBD (nordisk beredskapsnettverk). Åtte leger og ti ingeniører er involvert i døgnkontinuerlig beredskapsvakt og deltar i fortløpende opplæring i regi av Beredskapslaboratoriets ansatte. ÅRSKONFERANSEN 2014 11 Torsdag 4. desember 6) RAPIDLY DEPLOYABLE OUTBREAK INVESTIGATION TEAM – RDOIT Terje Hoel1,2, Per Ballangrud2 and Olaf Scheel2 1 Department of Infectious Diseases, Oslo University Hospital, Ullevål. 2 Institute of Microbiology, Armed Forces Medical Services, Norway. The Norwegian Armed Forces Medical Services is closely integrated with Norwegian civilian health care. It is staffed with medical personnel from civilian hospitals, on military contracts. Our Rapidly Deployable Outbreak Investigation Team (RDOIT) has expertise trained for unknown agents. The major tasks are to identify the cause of an outbreak at the earliest stage, and to differentiate b etween normally occurring outbreaks of disease and alleged use of biological weapons. The team is ready for deployment within 48 hours with deployment time 3 to 5 days. The 3-person team will hand-carry all personal and medical equipment, perform clinical examinations, and use rapid diagnostic tests with backup from the Norwegian Defence Institute of Microbiology. 7) BEREDSKAP MOT INFLUENSA OG ANDRE RESPIRATORISKE VIRUS Karoline Bragstad, Ragnhild Tønnessen, Kristian Waalen, Siri H. Hauge, Susanne Dudman, Olav Hungnes Folkehelseinstituttet I Norge overvåkes forekomstene av influensa kontinuerlig ved Folkehelseinstituttet. Antall influensa til feller overvåkes via Sykdomspulsen og laboratoriesvar og influensapositive prøver fra hele landet sendes til influensasenteretved FHI. Det er estimert at influensa i gjennomsnitt forårsaker 900 dødsfall i Norge (FHI) og mellom 250 000 og 500 000 dødsfall på verdensbasis hvert år (WHO) og utgiftene for samfunnet er store. Influensavirus er i stadig endring og god overvåkning er essensielt for å kunne bestemme sammen setningen av den mest optimale vaksinen, for å overvåke sykdomsbyrden av influensa og for å kunne reagere hurtig dersom viruset skulle endre seg eller nye virus starter å smitte mellom mennesker. I 2009 hadde vi en mild pandemi, men nye pandemier er overhengende. Siden 2006 har fugleinfluensa H5N1 smittet fra fugl til mennesker ved flere anledninger. Hittil er 668 smittet og 393 er døde (WHO, 2. oktober 2014). H5N1 viruset har likevel ikke hatt evne til effektivt å smitte mellom mennesker. H6-, H7-, H9- og H10-virus har også krysset artsbarrieren mellom fugl og mennesker. I 2013, ble mennesker for første gang smittet med et H7N9 virus, med 450 tilfeller og 165 dødsfall så langt (WHO, juni 2014). Foruten influensa, er det for tiden bekymring i forhold til de mange Middle East Respiratory Syndrome (MERS) Coronavirus tilfellene i Midtøsten og oppblussingen av enterovirus D68 i USA høsten 2014. Siden slutten av august i år har flere stater i USA meldt om uvanlig mange tilfeller av enterovirus D68 luftveisinfeksjoner hos barn hvorav mange har trengt sykehusinnleggelse pga. pusteproblemer Hvilken beredskap har Folkehelseinstituttet i forhold til de nye helsetruslene og hva er viktig beredskap i forhold til fremtidige respiratoriske virus? 12 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember FRIE FOREDRAG 1 8) HELGENOMSEKVENSERING AV M. TUBERCULOSIS STAMMER FRA DANSEINSTITUTTUTBRUDDET I OSLO Gunnstein Norheim, Vegard Eldholm, Janne O. Rønning, Anne Torunn Mengshoel, Siri Seterelv, Trude Arnesen Folkehelseinstituttet I april 2013 ble det meldt et tilfelle av smitteførende lungetuberkulose hos en student på et danse institutt på Østlandet. Samme uke ble to andre studenter ved samme institutt innlagt for behandling av lungetuberkulose. Per oktober 2014 var det meldt til sammen ni tuberkulosesyke med epidemiologisk tilknytning til hverandre, hvorav syv var elever ved det samme instituttet. Referanselaboratoriet mottar M.tuberculosis (Mtb) stammer fra landets mikrobiologiske laboratorier og det utføres fortløpende molekylær epidemiologisk undersøkelse Ved MIRU-VNTR analyse og utbruddsetterforsk ning, knyttes i alt 24 tuberkulosetilfeller meldt i perioden 2009 til 2014 til det samme utbruddet, kalt danseinstitutt-utbruddet. Av disse tuberkulosetilfellene mottok referanselaboratoriet Mtb stammer fra 22 av pasientene. Disse var primært isolert ved mikrobiologisk avdeling ved Oslo universistetssykehus (20 stammer; 11 Ullevål og 9 Rikshospitalet), Haukeland universitetssjukehus og Universistetssykehuset Nord-Norge (en stamme hver). Sammenlignende analyser av DNA fra M. tuberculosis-stammer (molekylær-epidemiologisk analyse) kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om pasienter fra danse- institutt-utbruddet i Oslo kan ha smittet hverandre. MIRU-VNTR analyser viste at et større antall pasienter ble identifisert til å tilhøre samme stamme-cluster, uten å ha fått påvist epidemiologisk sammenheng. Helgenomsekvensering kan med større oppløselighet skille mellom ulike enkeltstammer enn MIRU-VNTR. Nyere studier har vist nytten av helgenomsekvensering av M. tuberculosis-DNA for å undersøke hvor nær beslektet disse kan være, for å kunne gi relevant informasjon om hvem som kan ha smittet hvem. Dette kan bidra til å bekrefte eller avkrefte om pasienter fra danseinstitutt-utbruddet i Oslo kan ha smittet hverandre, innad i clusteret bestemt ved MIRU-VNTR. Analysesvar fra helgenomsekvensering viste at de 19 stammene i det norske MIRU-VNTR clusteret 1027 (alle med samme MIRU-VNTR kode) viste svært liten variasjon seg i mellom. Dette indikerer at de tilhører det samme epidemiologiske utbrudd, er såkalt «genomisk koblet» og sannsynligvis tilhører samme s mittekjede. ÅRSKONFERANSEN 2014 13 Torsdag 4. desember 9) EVOLUSJON FRA FØLSOM TIL SUPER-RESISTENT TUBERKULOSE (XDR-TB) HOS ÉN PASIENT STUDERT VED HJELP AV GENOM- OG TRANSKRIPTOMANALYSER Vegard Eldholm1, Gunnstein Norheim1, Bent von der Lippe2, Wibeke Kinander1, Ulf R. Dahle1, Dominique A. Caugant1, Turid Mannsåker1, Anne Torunn Mengshoel1, Anne Ma Dyrhol-Riise2,3, Francois Balloux4 1 Folkehelseinstituttet, Oslo, 2Oslo universitetssykehus, 3Universitetet I Oslo, 4UCL Genetics Institute, Department of Genetics, Evolution and Environment, University College London, London, United Kingdom Mycobacterium tuberculosis is characterized by a low mutation rate and a lack of genetic recombination. Yet, the rise of extensively resistant strains paints a picture of a microbe with an impressive adaptive potential. Here we describe the first documented case of extensively drug resistant tuberculosis evolved from a susceptible ancestor within a single patient. Genome sequences of nine serial M. tuberculosis isolates from the same patient uncovered a dramatic turnover of competing lineages driven by the emergence, and subsequent fixation or loss of single nucleotide polymorphisms. For most drugs, resistance arose through independent emergence of mutations in more than one clone, of which only one ultimately prevailed as the clone carrying it expanded, displacing the other clones in the process. The vast majority of mutations identified over 3.5 years were either involved in drug resistance or hitchhiking in the genetic background of these. Additionally, RNA- sequencing of isolates grown in the absence of drug challenge revealed that the efflux-associated iniBAC operon was up-regulated over time, whereas down-regulated genes include those involved in mycolic acid synthesis. We observed both rapid acquisitions of resistance to antimicrobial compounds mediated by individual mutations as well as a gradual increase in fitness in the presence of antibiotics, likely driven by stable gene expression reprogramming. The rapid turnover of resistance mutations and hitchhiking neutral mutations has major implications for inferring TB transmission events in situations where drug resistance evolves within transmission chains. 14 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember 10) UNRAVELING UNIQUE POSTTRANSLATIONAL MODIFICATION PROFILES IN MYCOBACTERIUM TUBERCULOSIS LINEAGE 7 STRAINS FROM ETHIOPIA Solomon A. Yimer1, Ephrem D. Zegeye1, Wolfgang Egge-Jacobsen1, Carol Holm-Hansen2, Gunnstein Norheim2, Wibeke Kinander2, Anne Torunn Mengshoel2, Abraham Aseffa3, Tone Tønjum1,4 1 Oslo University Hospital, Norway, 2Norwegian Institute of Public Health, Norway, 3Armauer Hansen Research Institute, Ethiopia, 4University of Oslo, Norway Background Genomic studies on Mycobacterium tuberculosis (Mtb) have significantly contributed to improved understanding of the evolution and epidemiology of TB. However, given the potential implications for pathogenesis and virulence of Mtb, proteomics studies, particularly on component quantitation and defining their post-translational modifications (PTM), are highly warranted. At this time, knowledge on PTMs in Mtb is very limited. Recently, a new phylogenetic Mtb lineage (lineage 7) was discovered in Ethiopia. The objective of this study was to determine and quantify the Mtb peptide profile and to search for possible PTMs among Mtb lineage 7 strains. Methods The BACTEC MGIT 960 culture system (Beckton-Dickinson) was used to cultivate Mtb isolates. Next generation high-end mass spectrometry (MS) was performed by electrospray-based Q-Exactive OrbiTrap (Thermo-Fischer) to achieve high resolution strain characterization. MaxQuant and Proteome Discoverer 1.4 software was used to perform the bioinformatics analyses, and PTMs were also identified by manual inspection. Results The Mtb strains included in the analysis were three lineage 7 isolates and three controls (CAS/Delhi, H37Rv, and T3-Eth). The Mtb isolates showed identical characteristics by routine MALDI-TOF analyses while advanced high resolution MS analyses revealed more lineage-specific features. Mtb glycosylation, phosphorylation, methylation and acetylation signatures were assessed. For instance, several chaperones were less acetylated in H37Rv than in Lineage 7 strains, with GroEL exhibiting no less than 4 acetylation sites in H37Rv. Lineage 7 strains were also less methylated than H37Rv. A unique PTM profile was thus discovered in lineage 7 strains. Conclusion This study generated novel knowledge regarding the protein profile of lineage 7 Mtb strains. The results showed unique characteristics of the Mtb strains including pioneering identification of Mtb PTMs. Lineage 7 strains had less PTMs than H37Rv, which may have implications in the pathogenesis and transmission of this lineage in the human population. ÅRSKONFERANSEN 2014 15 Torsdag 4. desember 11) FOR SMITTSOM TIL Å JOBBE? Christina Hansen Edwards1, Gianpaolo Scalia Tomba2, Ivar Sønbø Kristiansen3, Birgitte Freiesleben de Blasio1,3 1 Folkehelseinstitutt, 2Department of Mathematics, University of Rome Tor Vergata, 3Universitetet i Oslo Folkehelseinstituttet råder ansatte til å være hjemme fra arbeid når de opplever symptomer på influensa. Selvsagt bør de som føler seg for syke til å dra på jobb holde seg hjemme, men hva med de som har milde symptomer? Er de for smittsomme til å jobbe? Har vi noen bevis for kostnadseffektiviteten av at ansatte er hjemme fra jobb når de har influensa? Vi har benyttet norske census og demografiske data til å utvikle en alders-strukturert dynamisk modell (i=0, 1..99+ år) delt inn i 4 settinger 1) arbeidsplasser 2) skoler 3) nærmiljøet generelt og 4) hjemme. Vi har brukt modellen til å se på hvordan sykefravær påvirker influensa smitte i befolkningen. Vi har sett på effekten av 1) å øke antall ansatte som tar sykefravær når de opplever influensa symptomer (fra 65% til 80% og 90%), og 2) at ansatte som tar sykefravær starter sitt fravær tidligere (0.5, 1, 1.5 og 2 dager etter symptomstart). Effektene ble testet under pandemisk influensa (R0: 1.2, 1.4 og 1.6) og sesong influensa (Reff: 1.1, 1.2 og 1.3), og med ulike forutsetninger om andel symptomatiske tilfeller og ekstra smitte i husholdningen. Resultatene ble benyttet til å måle nytten og kostnadene forbundet med de ulike scenariene i netto helsegevinster (målt i kvalitetsjusterte leveår (QALYs)). Det er en trade-off mellom: 1) kostnadene ved at flere syke ansatte tar sykefravær, og tar lengre sykefravær, og 2) de resulterende kostnadsbesparelsene som følger av at sannsynligheten for smitte og dermed antall sykdomstilfeller blir redusert. 12) PREDIKERT FOREKOMST AV INVASIV PNEUMOKOKKSYKDOM HOS ELDRE 2014–2019; BETYDNING FOR BRUK AV VAKSINER Anneke Steens1, Didrik F Vestrheim1, Birgitte Freiesleben de Blasio1,2 1 Folkehelseinstitutt, 2Universitetet i Oslo Since recently there is choice between two different vaccines to use for prevention of pneumococcal disease in risk-groups: a 23-valent polysaccharide vaccine (PPV23) and a 13-valent conjugate vaccine (PCV13). One of them may confer better protection against the covered serotypes, while the other covers a larger number of pneumococcal serotypes. The decision on which one (or both) to recommend for use in the population aged 65 years and older (65+), should therefore be made in consideration with the vaccine effectiveness, the vaccine uptake and the expected incidence of vaccine-type disease in the near future. We therefore explored the preventive potential of vaccination strategies to prevent invasive pneumococcal disease in the 65+ in 2014–2019, using quasi-Poisson regression models. We used those results to determine the number of people needed to be vaccinated to prevent one case and to calculate the potential public health impact at different levels of vaccine uptake. We show that in the era of childhood vaccination, which changes the pneumococcal epidemiology, the vaccine with the highest effectiveness may not be the one to choose to protect the 65+. Our study stresses the importance of increasing the PPV23 uptake and for developing vaccines that confer broader immunity. 16 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember 13) GENETISK MANIPULERT NEISSERIA LACTAMICA TIL BRUK SOM VAKSINE Jens Eriksson1, Dominique Caugant2, Mike Koomey3, og Tone Tønjum1,4 1 Oslo Universitetssykehus, 2Folkehelseinstituttet, 3Universitetet i Oslo, Institute of Molecular biosciences, 4 Universitetet i Oslo, Department of Microbiology, Genome Dynamics and Microbial Pathogenesis Group Neisseria meningitidis (Nm) i normal halsflora kan spre seg i kroppen og forårsake alvorlig blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Neisseria lactamica (Nla) er en helt ufarlig nær slektning av Nm som også oppholder seg i halsslimhinnen. Personer som bærer Nla utvikler immunitet/beskyttelse mot Nla samt antistoffer som kryss-reagerer mot den farlige Nm. Genetisk manipulering av Nla slik at den kan uttrykke en optimalisert profil av Nm-antigener eller andre antigener, relevant for vaksineformål, er derfor en m eget attraktiv modell. Imidlertid er Nla, i motsetning til Nm, svært motstandsdyktig mot genetisk forandring. Dette er den store hindringen for å bruke Nla som en normalflorabærer av vaksineantigener. Mens Nm hele tiden kan ta opp DNA ved transformasjon, er Nla mye mer restriktiv mot opptak og integrering av DNA. Derfor lette vi etter årsaken til denne transformasjonsbarrieren, slik at vi kan bli i stand til å mani pulere Nla-stammer genetisk. Først søkte vi i alle tilgjengelige Nla genomsekvenser etter gener som koder for Restriksjons-Modifika sjonssystemer (RM). Vi kartla disse, inkludert NlaIII som er et restriksjonsenzym som gjenkjenner 4-nukleotid-sekvensen CATG, og som bare finnes i Nla-, men ikke i Nm-sekvenser. Vi oppdaget også at dette CATG-motivet i DNA ble signifikant unngått i alle Nla-genomene, sammenlignet med Nm. Vi foreslo at NlaIII-mediert restriksjon er hovedbarrieren mot genoverføring hos Nla. For å teste d enne hypotesen, syntetiserte vi et NlaIII gen-konstrukt som mangler alle RM gjenkjennelsesmotiver og brukte dette for å slå ut genet som koder for NlaIII. Straks NlaIII var borte, kunne vi transformere en selektiv markør inn i Nla-genomet ved transformasjon, noe som tidligere var umulig. Ved bruk av dette konstruktet kan vi, for første gang, manipulere Nla genetisk. Derved har vi utviklet en ny måte å lage en potensiell vaksinestamme på, som kan uttrykke spesifikke antigener og for eksempel kan sprayes inn i halsslimhinnen. Denne Nla-stammen utvikler og tester vi nå videre. ÅRSKONFERANSEN 2014 17 Torsdag 4. desember 14) SENTINELOVERVÅKING AV ALVORLIG ROTAVIRUSINFEKSJON FØR INTRODUKSJON AV ROTAVIRUSVAKSINEN I DET NORSKE BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Tone Bruun Folkehelseinstituttet Background Rotavirus vaccination is introduced in the Norwegian childhood immunization program from September 2014. Previous studies demonstrated that rotavirus accounted for over 60% of diarrheal hospitalizations among Norwegian children <5 years of age. Prior to vaccine introduction, we established a surveillance platform to monitor short- and long-term impact of the vaccination program. Methods Since January 2014, we initiated active population-based hospital surveillance for rotavirus gastroenteritis in children <5 years of age at four hospitals with a combined catchment population of 31% of Norway. We prospectively survey all children hospitalized for acute gastroenteritis and collect data on demographics and clinical picture. We collect stool samples from enrolled cases and test for rotavirus antigen by an enzyme immunoassay. Results Since January through August 2014, we enrolled 249 children <5 years of age. Of these, 167 (67%) had ELISA results available. Rotavirus was detected in 74% of all samples. Detection rates differed between study hospitals from 30% to 83%. Children aged 6-24 months of age accounted for 63.4 % of all con firmed rotavirus cases; 4.1 % of cases were <3 months old. Among rotavirus cases, 72% were classified as severe and 11% as moderate according to the Vesikari severity scale. The mean duration of hospital stay among rotavirus cases was 1.6 (range 0-7) days. No rotavirus-associated deaths were reported. Conclusions Preliminary data from active hospital surveillance demonstrate that rotavirus remains to be the most important cause of gastroenteritis in children in Norway. The established surveillance platform will be essential for future monitoring of the impact of rotavirus vaccination 15) AKTIV SYKEHUSOVERVÅKING AV ROTAVIRUS I NORGE Kirsti Vainio1, Tone Bruun1, Terese Bekkevold1, Astrid Rojahn2, Gunnar Størvold2 , Kirsti Jakobsen2 , Kirsti Egge Haugstad2 , Ketil Størdal3 , Anita Kanestrøm3 , Henrik Døllner4 , Lars Høsøien Skanke4 , Svein Arne Nordbø4, Ann Marit Gilje5, Elisebet Haarr5, Moustafa Gibory1 , Susanne Gjeruldsen Dudman1 and Elmira Flem1 1 Folkehelseinstituttet, 2Oslo Universitetssykehus, Oslo, 3Sykehuset i Østfold Hospital, 4St. Olavs Hospital, 5 Stavanger Universitetssykehus Rotavirusvaksine ble tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2014. Den forrige studieni Norge (2006-2008) viste at rotavirus stod for over 60% av diarésykehusinnleggelser blant norske barn <5 år. Studien viste også at G1P8 var den dominerende genotypen. For å overvåke effekt av vaksina sjonsprogrammet ble en ny aktiv sykehusovervåking av rotavirus gastroenteritt hos barn < 5 år ved fire sykehus startet februar 2014. Disse fire sykehusene har et samlet nedslagsfelt på 31% av befolkningen i Norge. I studien kartlegges alle barn som innlegges på sykehusene med akutt gastroenteritt og det tas en avføringsprøver av hvert barn. I tillegg innsamles data bl. a. om demografi og klinisk bilde. Avførings prøvene testes for rotavirus med ELISA og PCR. Fom. studiestart til oktober er 212 prøver testet med ELISA, og rotavirus er påvist i 147 (69%) prøver. Påvisningsraten varierer mellom sykehusene. Rotavirus er påvist i 84% av prøvene med PCR og G9P8 er den dominerende genotypen. Foreløpige data fra aktiv sykehusovervåking viser at rotavirus fremdeles er den viktigste årsaken til gastroenteritt hos barn i Norge. 18 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember HEPATITT 16) KAN VI ELIMINERE HEPATITT? Hanne Nøkleby, Hilde Kløvstad og Kathrine Stene-Johansen Folkehelseinstituttet Virale hepatitter er et globalt helseproblem som rammer millioner av mennesker hvert år. Rundt 500 millioner har en kronisk hepatitt B eller C-infeksjon, og 1 million dør hvert år som følge av dette. WHO har de senere årene jobbet aktivt for å løfte de virale hepatittene på den globale agenda. De har kartlagt forekomst og policy globalt og utarbeidet strategiske dokumenter som «Prevention and Control of Viral Hepatitis Infection: Framework for Global action». I mai 2014 vedtok Verden helseforsamling en resolusjon som oppfordrer alle medlemsland til å utarbeide og implementere en «koordinert, multisektoriell, nasjonalstrategi for forebygging, diagnostisering og behandling av virale hepatitter». I tråd med dette har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å utarbeide utkast til en slik strategi innen utgangen av 2015, i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante aktører. Anslagsvis 50 000 personer lever med kroniske hepatitter i Norge. Infeksjonene rammer i hovedsak sårbare grupper som innvandrere smittet før ankomst til Norge og injiserende stoffmisbrukere. Mange kjenner ikke sin smittestatus. Strategien skal omfatte hepatitt A, B, C og E. Målet må være å lage et system av effektive tiltak som vil redusere forekomsten av hepatitt gjennom å finne de smittede, sikre god oppfølging og behandling og forebygge nye tilfeller. 17) DIREKTEVIRKENDE ANTIVIRALE LEGEMIDLER MOT HCV-TRENGER VI RESISTENSTESTING? Olav Dalgard Infeksjonsmedisinsk avdeling, Akershus Universitetssykehus I Norge har om lag 20 000 personer kronisk hepatitt C og står i fare for å utvikle cirrhose og dens komplikasjoner leverkreft og leversvikt. I over tyve år har interferon alfa vært grunnstammen i hep C behandling. Fra 2014 har dette endret seg. Nye direktevirkende antivirale legemidler som hemmer enten virusets polymerase, protease eller NS5A enzym er lansert, og i kombinasjon kan disse gi varig virusfrihet hos over 90% uten bruk av interferon alfa. Den nukleosidanaloge polymerasehemmeren sofosbuvir er i ferd med å bli den nye grunnstammen i hep C behandling. Medikamentet har sterk antiviral effekt og høy genetisk barriere. I kombinasjon med proteasehemmeren simeprevir eller NS5A hemmeren daclatasvir, som hver i sær har sterk antiviral effekt, men lav genetisk barriere, vil de aller fleste bli varig virusfri. Den sterkeste prediktoren for behandlingssvikt er infeksjon med genotype 3 a. Resistent assosierte varianter (RAV) av andre genotyper finnes og blir påvist hos et ikke ubetydelig antall mot simeprevir og daclatasvir, men kun i enkelt tilfeller mot sofosbuvir. Av en viss klinisk betydning er allikevel kun en Q80K varianter av genotype 1a. Denne er assosiert med dårligere respons til kombinasjonen interferon og simeprevir. Av de som opplever behandlingsvikt til proteasehemmere og NS5a hemmere vil de fleste ha selekterte RAV, men etter noen måneder vil disse stort sett ikke lenger være påvisbare. Den kliniske betydning av selekterte RAV er uviss. I Norge anbefales ikke kombinasjonen interferon og simeprevir. Simeprevir blir kun brukt i kombinasjon med sofosbuvir og Q80K eller andre RAV predikere ikke behandlingssvikt til denne kombinasjonen. Konklusjon: De fleste med hepatitt C kan nå oppnå å bli varig virusfri etter behandling med kombina sjoner av direkte virkende antivirale legemidler. Resistens assosierte varianter av HCV finnes ofte før behandling og kan selekteres under, men påvisning av slike ser ikke ut til å klinisk betydning. Resistenst esting før hep C behandling anbefales derfor ikke. ÅRSKONFERANSEN 2014 19 Torsdag 4. desember 18) MOLEKYLÆR EPIDEMIOLOGI AV HEPATITT B-VIRUSET I NORGE: EN OVERSIKT OVER HBV-GENOTYPE DISTRIBUSJON, OPPRINNELSE OG TRANSMISJONSDYNAMIKK John Petterson, Hilde Elshaug, Solveig Myking, Kirsten Irene Bygdås, Hans Blystad og Kathrine Stene-Johansen Folkehelseinstituttet Hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon kan føre til kronisk leverbetennelse med risiko for utvikling av cirrhose og leverkreft, og derav for tidlig død. På verdensbasis lever mer enn 240 millioner mennesker med kronisk HBV-infeksjon. Anslagsvis dør 780 000 mennesker årlig som følge av HBV-infeksjon. HBV-infeksjon fører til ulike sykdomsforløp avhengig av alder ved smittetidspunktet, og de som feks smittes ved fødsel eller i ung alder utvikler i større grad kronisk infeksjon. Innføring av HBV-vaksinasjon av barn i høyendemiske områder har redusert forekomsten av kronisk infeksjon i mange land. Både akutt og kronisk HBV-infeksjon er meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er meldt ca 16 000 tilfeller med kronisk HBV i MSIS, men det antas at dette tallet er langt høyere ut i fra innvandrer populasjonen i Norge. HBV deles inn i ulike genotyper, A-H med ulik geografisk tilknytning. Genotype A og D er relativt globalt utbredt, mens genotype B og C dominerer i sørøst-Asia, genotype E i Afrika, genotype B, C og G i Nor- og Sør-Amerika samt at genotype F og H dominerer i Sør-Amerika. Ved utredning av kronisk aktiv HBV-infeksjon er genotype en av flere parametere for vurdering av sykdomsforløp for videre oppfølging og valg av behandling. Lite er kjent om HBV-genotypefordeling og smitte spredningen av ulike genotyper i Norge. HBV-genotype bestemmelse utføres ved sekvensering av overflate antigenet (S-genet) ved FHI. I dette studiet er sekvensdata for perioden 2002-2011 er koblet sammen med smittevei og smittested fra MSIS for å se nærmere på genotype distribusjon i Norge, samt å visualisere fylogenetiske og fylogeografiske sammenheng. Preliminære data fra studien vil bli presentert. 19) PÅVISNING AV HEPATITT C-VIRUSRESISTENSMUTASJONER I NS3-REGIONEN OG BETYDNINGEN FOR ANTIVIRAL TERAPI Nadeem Yaqoob and Kathrine Stene-Johansen Folkehelseinstituttet Hepatitis C virus is a single, plus strand, 9.6kilo base (kb) RNA virus and affecting 180million people worldwide. The virus is classified into 7 genotypes and more than 100 subtypes. Type 1a and 3 is most common in Norway. Due to high replication rate and faulty polymerase the virus escapes from the drug effects. Currently, there are three available direct-acting antiviral agents’ therapies that targets non-structural (NS3) protease. NS3 is a 2kb region encodes ca.180 amino acids. It is more conserved region than other NS regions of RNA virus. NS3 region displays some mutations that decide the effectiveness of the applied drug. Q80K mutation is most common naturally occurring mutation. Norwegian institute of public health is providing Sanger sequencing drug resistance tests for Q80K and other mutations of NS3protease. This will help the physician to decide about application of appropriate drug and its monitoring to achieve sustainable viral response. 20 ÅRSKONFERANSEN 2014 Torsdag 4. desember 20) HEPATITT E I NORGE Joakim Øverbø Folkehelseinstituttet Hepatitt E er forårsaket av hepatitt e viruset (HEV), et RNA virus som deles inn i fire genotyper med to ulike kliniske og epidemiologiske karakteristika. Viruset er kjent for å forårsake større og mindre utbrudd av akutt hepatitt i lav-inntektsland med høy maternell og neonatal dødelighet. HEV har fått økende oppmerksomhet de siste årene da det har vist seg å ha større utbredelse i den rike delen av verden enn tidligere antatt. Viruset er sannsynligvis en av hovedårsakene til akutt hepatitt også i vår del av verden, men her er det særlig blant immunsupprimerte og pasienter med annen kronisk leversykdom at HEV utgjør en betydelig risiko. I motsetning til fattige land der viruset smitter mellom personer er smitte mellom gris og menneske sannsynligvis den hyppigste smitteårsaken i høy – og mellominntektsland, men hvordan dette skjer er fortsatt uklart. Den høye forekomsten av asymptomatiske infeksjoner gjør at blodgivere kan være viremiske under tapping uten at dette oppdages. Flere studier viser nå at dette forekommer og screening av blodgivere for HEV er noe som nå diskuteres i flere land. Det finnes per i dag ingen etablert direkte behandling av sykdommen, men ulike medikamenter har vist sannsynlig effekt i case-studier. Vaksine er ikke tilgjengelig utenfor Kina. Det er lite informasjon om HEV i Norge, men pågående studier ved Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet viser at innenlands smitte forekommer og at en betydelig del av befolkningen viser tegn til gjennomgått infeksjon. Foreløpige data fra de norske studiene vil bli lagt frem på årskonferansen og implikasjoner av disse vil bli diskutert. ÅRSKONFERANSEN 2014 21 Fredag 5. desember GLOBALE PROSJEKTER 21) WHO GLOBAL ACTION PLAN ON ANTIMICROBIAL RESISTANCE Cecilia Kållberg, Martin Steinbakk og John-Arne Røttingen Folkehelseinstituttet WHO bestemte våren 2014 at det skal lages en Global Action Plan to combat Antimicrobial resistance (WHA 67/39). Utkastet til GAP skal behandles i Helseforsamlingen i mai 2015. I en resolusjon våren 2014 ba Helseforsamlingen FNs medlemsland om å øke innsats for å bekjempe AMR gjennom blant annet: (1) øke politisk oppmerksomhet for å sikre tilgang til og ansvarlig bruk av antibiotika (2) til umiddelbart å bidra (på nasjonalt, regional og lokalt nivå) å styrke infeksjonskontroll inklusive bruk av grunnleggende hygienetiltak (3) å utvikle og styrke nasjonale planer og strategier samt internasjonalt samarbeid for å avgrense problemet med AMR (4) å mobilisere menneskelige og finansiell resurser for å få på plass planer og strategier for å avgrense problemet med AMR (5) å styrke farmasøytiske systemer for forskrivning, inklusive regulatoriske tiltak samt sikre forsynings linjer og laboratoriefasiliteter (6) å overvåke forekomst av AMR og antibiotikabruk både innen human helse og dyrehelse, men også i landbruk (7) å forbedre kunnskap og kompetanse om antibiotika og antibiotikaresistens hos alle relevante helse arbeidere og andre (8) å stimulere til forskning og utvikling for å bekjempe AMR inklusive mer ansvarlig bruk av eksisterende antibiotika, bedre diagnostikk samt utvikling av nye midler (9) samarbeide med sekretariatet for å utvikle “Global Action Plan to combat antimicrobial resistance including antibiotic resistance, based on all available evidence and best practices” (10) Medlemslandene anmodes om å utvikle system for å overvåke forekomst av AMR I tre sektorer: (i) for pasienter i sykehus (ii) for pasienter utenfor sykehus (inklusive sykehjem) (iii) samt for dyr og non- human bruk av antimikrobielle midler 22 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 22) KLINISK UTPRØVING PÅ CUBA MED MENINGOKOKK AW VAKSINE Lisbeth Meyer Næss1, Rodrigo Valera2, Luis Garcia2, Daniel Cardoso2, Gunnstein Norheim1, Gro Tunheim1, Audun Aase1, Karin Bolstad1, Åse-Karine Fjeldheim1, Einar Rosenqvist1. 1 Avd. for Bakteriologi og Infeksjonsimmunologi, Folkehelseinstituttet, 2Finlay Instituto, Havana, Cuba Neisseria meningitidis (meningokokker) av serogruppe A og W er hovedårsak til meningokokksykdom i det afrikanske «meningittbeltet» som strekker seg fra Senegal og Gambia i vest til Etiopia i øst. Det er nylig tatt i bruk en effektiv konjugatvaksine mot serogruppe A, MenAfrivac, som virker mot gruppe A sykdom, men som ikke beskytter mot sykdom forårsaket av serogruppe W. Folhelseinstituttet har i samarbeid med Finlay Instituttet på Cuba utviklet en proteinbasert vaksine mot A og W meningokokksykdom som er ‘skreddersydd’ for Afrika. Vaksinen er basert på yttermembranvesikler (OMV) fra A og W meningokokkstammer fra Afrika (25µg A-OMV+5µg W-OMV+Al(OH)3). Vaksinen ble i desember 2013 testet ut i en kontrollert, randomisert, dobbel-blind fase I studie på Cuba der 30 friske frivillige i alderen 18-50 år deltok. 15 fikk AW OMV vaksinen og 15 fikk kontrollvaksine (B-OMV vaksine) gitt intramuskulært i armen. To doser vaksine ble gitt med 6 ukers mellomrom og det ble tatt blodprøver før vaksinering og 6 uker etter hver dose. AW-OMV vaksinen viste seg å være trygg, ingen alvorlige uønskede hendelser ble rapportert. Vondt i armen og hardhet og rødhet på stikkstedet var de vanligste rapporterte bivirkningene, men det var ingen forskjell på AW- OMV vaksinen og kontrollvaksinen. Baktericide antistoffer (antistoffer som induserer komplement-mediert drap av bakterier) er vist å være beskyttende mot meningokokker og er ‘gullstandard’ når det gjelder å måle effekt av meningokokkvaksiner. AW-OMV vaksinen viste seg å indusere beskyttende nivåer av baktericide antistoffer mot begge vaksinestammer i nesten alle vaksinerte. I tillegg induserte vaksinen opsoniserende antistoffer (som bidrar til effektiv fagocytose av meningokokker) mot både A og W meningokokker, noe som også ansees for å være viktig for beskyttelse. Disse svært lovende resultatene har ført til at det nå planlegges en fase II studie med AW- OMV vaksinen i Etiopia med 240 deltagere i 2015. ÅRSKONFERANSEN 2014 23 Fredag 5. desember 23) MENINGOKOKKSYKDOM OG BÆRERSKAP I ETIOPIA – EFFEKT AV VAKSINER Paul Kristiansen Folkehelseinstituttet Bakteriell meningitt er et spesielt stort folkehelseproblem i et område sør for Sahara som kalles “meningittbeltet”. Folkehelseinstituttet leder et forskningsprosjekt i Etiopia der vi i samarbeid med det etiopiske folkehelseinstituttet, Armauer Hansen Research Institute i Etiopia, Finlay Institute i Cuba, CDC i Atlanta og WHO bidrar til bedre laboratoriebasert overvåking, studerer bærerprevalens av meningokokker og effekt av konjugatvaksiner på bærerskap. Vi planlegger også en fase II klinisk utprøving av en serogruppe A og W meningokokkvaksine. Prosjektet har bidratt til etableringen av et nasjonalt nettverk for innsamling og analyse av spinalvæske-prøver fra pasienter. Ved landets to referanselaboratorier har vi innført RT-PCR metoder for identifisering av Neisseria meningitidis, Haemophilus influenzae og Streptococcus pneumoniae i pasientprøver. I en tversnittstudie har prosjektet samlet inn og analysert 7681 halsprøver fra aldersgruppen 1-29 år. Foreløpige resultater viser at 7,65% av deltakerne var friske bærere av meningokokker. Serogruppe A dominerte (0,57%) etterfulgt av gruppe X (0,42%), Y (0,27%) og W (0,16%). 65 personer som var bærere av serogruppe A, W eller Y meningokokker ble inkludert i en longitudinell studie for å undersøke om konjugatvaksiner kan forhindre pågående bærerskap og for å studere sammenhengen mellom bærerskap og antistoffnivåer i blod og i saliva. Vi har etablert multiplex metoder for kvantifisering av IgG og IgA mot A, C, Y og W polysakkarid i serum og saliva som vil også være aktuelle å benytte i Norge. 24) KAPASITETSBYGGING I NEPAL – MOLEKYLÆR MIKROBIOLOGI - VÅRE ERFARINGER Åshild K Andreassen, Susanne Dudman, Kirsti Vainio, Hege Fremstad, Hilde Elshaug, Richard Rykkvin, Tor A Strand2, Inger Sofie Samdal Vik Folkehelseinstituttet og 2Senter for Internasjonal Helse, Universitetet i Bergen Senter for Internasjonal Helse (Bergen) har i en årrekke hatt samarbeidsprosjekter med Nepal for kapasitetsbygging ved Tribhuvan University Teaching Hospital (TUTH). TUTH er et stort universitetssykehus i Nepals hovedstad Katmandu. Universitetssykehuset har stort behov for moderne diagnostiske metoder på laboratoriet og bygging av laboratoriekapasitet er derfor ett av målene for samarbeidet. Avdeling for virologi ble i 2009 kontaktet av forskere ved Senter for internasjonal helse for å bidra med kvalitetssikring av deres DNA analyser. Som en videre føring av dette samarbeidet har avdeling for Virologi ved FHI siden 2009 hatt et samarbeid med TUTH. Ved siden av kapasitetsbygging på laboratoriesiden, er det også ønske om å etablere et prosjekt for å bidra til kunnskap om genteknologiske metoder. Det er stort behov for å kunne bekrefte virologiske sykdommer genteknologisk ved helseforetak som for eksempel TUTH, og å bygge opp kompetanse innenfor molekylær mikrobiologisk diagnostikk.. Derfor har vi etablert et årlig seminar for ansatte og PhD/Masterstudenter. Dette er et langvarig samarbeid der vi har bygd opp et undervisningsopplegg som etter hvert er tenkt skal videreføres av TUTH. To til tre personer fra SMVI har vært år siden 2009 reist til Katmandu for å holde et teoretisk og praktisk seminar i molekylær mikrobiologi for master og PhD studenter fra medisinsk mikrobiologi. Som et resultat av dette samarbeidet har vi fått i gang 3 PhD studenter fra Nepal, 2 ved AFRIMS-WARUN (Armed Forces research institute of Medical Science - Walther Reed Unit Nepal) i samarbeid med senter for Internasjonal Helse i Bergen og 1 ved TUTH. 24 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 25) FOREKOMST AV OG ÅRSAK TIL MENINGITT I GAZA Siri L. Feruglio, Susanne Dudman, Dominique A. Caugant, Kirsti Vainio Majdi Dher, Abdelnasser Soboh, Mahmoud Daher og Bjørn Iversen Folkehelseinstituttet. Bakgrunn: Forekomsten av bakterielle og aseptiske meningitter er svært høy i Gaza og mye høyere enn på Vest- bredden. Laboratoriediagnostikk av bakterielle agens baserer seg bare på dyrkning og molekylær metoder er ikke tilgjengelig; for virale agens er diagnostikken svært begrenset og det utføres kun antistoffundersøkelse for kusma, meslinger og røde hunder. Det brukes bredspektret antibiotika i de fleste tilfeller av klinisk mistenkt meningitt, og det er en utbredt skepsis blant klinikerne overfor labora torienes evne til å påvise agens for meningitt. Mål: Kartlegge forekomsten av bakterielle og virale meningitter på tilsendte meningitt pasientprøver ved hjelp av konvensjonell dyrkning og/eller RT-PCR. Metode: Spinalvæske (spv) fra 123 meningitt pasienter ble samlet i perioden november 2013 – mai 2014 fra sykehuslaboratorier i Gaza og sendt til FHI for analyse. For 106 pasienter var spv også inokulert i trans- isolat medium for dyrkning av bakteriell agens. Spv ble analysert med RT-PCR for påvisning av Neisseria meningitidis, Hemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae. Identifiserte patogen ble videre karakterisert ved DNA sekvensering. 102 spinalvæsker ble undersøkt med enterovirus PCR. Resultat: Serogruppe B meningokokker ble dyrket fra bare én transisolat, men RT-PCR viste at serogruppe B meningokokk var årsak til meningitt hos 8 andre pasienter. Vi fant en høy forekomst av enterovirus i analysert materiale, totalt i perioden ble det i 62% av prøvene påvist enterovirus. Konklusjon: Våre data tyder på at de årlige rapporterte meningittutbruddene i Gaza er reelle og forårsakes av enterovirus, sannsynligvis på grunn av trangboddhet, dårlig vannkvalitet og sviktende infrastruktur. Vi fant en relativt høy forekomst av meningokokk serogruppe B, en vaksine forebyggbar sykdom. Siden de fleste pasientene som innlegges med klinisk meningitt behandles med bredspektret antibiotika peker våre funn på et betydelig overforbruk av antibiotika. Implementering av virus diagnostikk vil være nødvendig for å tilstrebe korrekt behandling av meningitt i Gaza, redusere overforbruk av antibiotika og forebygge resistensutvikling. ÅRSKONFERANSEN 2014 25 Fredag 5. desember 26) HØY MORTALITET VED SEPSIS I ADDIS ABABA, ETIOPIA Thor-Henrik Henriksen, Nils Grude, Teshale Seboxa2, Wondwosen Amogne2 Sykehuset i Vestfold, Tønsberg og 2Division of inf. dis. Black Lion Hospital, Addis Ababa, Etiopia 1. Vi registrerte 38 positive blodkulturer fra 299 voksne pasienter med mistenkt sepsis på Black Lion Hospital i Addis Ababa. Pasienter med positiv blodkultur hadde en mortalitet på 44.7% mot 10.3% for de med negativ blodkultur (X2 = 33.0, p<0,0005). Hos alle 9 som døde av gram negativ sepsis var ingen stammer følsomme for 3. gen. cefalosporin, mens slik følsomhet ble påvist hos stammene til 8/10 som overlevde (X2=9.4, p=0,003). 2. Ved gjennomgang av 95 gramnegative stammer av 166 pediatriske blodkulturisolater fra Black Lion Hospital ble det påvist ceftazidimresistens hos 70%. Ved påvist ceftazidim-resistens ble det samtidig påvist resistens hos ≥ 71 % av stammene mot gentamicin, kloramfenikol, tetracyklin og trimetoprim-sulfa. Interpretasjon: Høy dødelighet ved sepsis, overlevelse helt avhengig av resistensforhold. De fleste gramnegative stammene er resistent mot ceftazidim, og oftest foreligger omfattende koresistens mot alternative IV antibiotika. 26 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember DYRKNINGSUAVHENGIG DIAGNOSTIKK 27) HVORFOR ER DYRKNINGSUAVHENGIG DIAGNOSTIKK VALGT SOM HOVEDTEMA? Ulf Dahle Folkehelseinstituttet For at helsemyndighetene skal ivareta folkehelserettede oppgaver, er det nødvendig at referanselaboratorier mottar smittestoff eller prøvemateriale fra landets laboratorier. Tradisjonelle metoder for å diagnostisere infeksjonssykdommer innebærer dyrkning av pasientprøver på kunstige medier. Metoder som ikke krever slik isolering, dyrkningsuavhengig diagnostikk (DUD), b enyttes stadig oftere og har mange fordeler, men også noen ulemper sammenliknet med dyrkningsbasert diagnostikk. DUD kan screene for flere agens samtidig og påvise patogener, selv i små mengder. Metodene hjelper primærlaboratorier å ekskludere negative prøver fra videre undersøkelser. På tross av disse klare for delene, har DUD også vesentlige ulemper sammenliknet med tradisjonelle metoder. Dette gjelder særlig når folkehelsemessige aspekter skal ivaretas, men reduserer også mulighetene for å påvise uventede agens. Som navnet tilsier kan man ikke produsere mikrobeisolater ved bruk av DUD. Metoder som benyttes for å detaljkarakterisere og sammenlikne patogener i folkehelseperspektiv trenger fortsatt isolater. Denne del av mikrobiologien må ivaretas tross anledning og behov for hurtigere og rimeligere diagnostiske metoder. Videre kan DUD påvise agens som ikke nødvendigvis er årsak til sykdom og dermed medføre at det meldes og registreres feilaktig høy forekomst av noen infeksjonsagens. Dette kan igjen medføre uheldige konsekvenser for overvåkning, smitteverntiltak og utbruddsetterretning. Det er foreløpig ikke registrert noen markert nedgang i antall isolater som mottas ved de nasjonale referansela boratoriene i Norge. Likevel finnes det eksempler på at dyrkningsuavhengige diagnostikk metoder dels har vært grunnen til at noen agens sjelden dyrkes og dermed forhindres etablering av enkelte folkehelserelaterte oppgaver. Ett slikt eksempel er Bordetella pertussis. I tilfeller med sparsomt prøvemateriale kan det være umulig å gjennomføre dyrkning etter at DUD analyser er avsluttet. I tilfeller hvor krav om rasjonalisering er sterke, kan det være vanskelig å gjennomføre dyrkning etter at DUD analyser er avsluttet. Det er viktig at denne utviklingen styres på en måte som ivaretar alle aspekter ved smittevernarbeidet i Norge. DUD er valgt som ett hovedtema på Årskonferansen i år, fordi dette er ett høyst aktuelt tema som opptar mange. Vi ønsker at erfaringer deles og fordeler og utfordringer diskuteres, tas til etterretning og er med i fremtidige vurderinger når laboratoriemetodikker etableres og videreutvikles. ÅRSKONFERANSEN 2014 27 Fredag 5. desember 28) PCR BASED DETECTION OF SHIGA TOXIN–PRODUCING ESCHERICHIA COLI (STEC) IN A ROUTINE MICROBIOLOGY LABORATORY OVER 16 YEARS: MOLECULAR CHARACTERIZATION OF STRAINS Haugum, K.1, Brandal, L.T.2, Lindstedt, B.-A.3, Wester, A.L.2, Bergh, K.1,4, Afset, J.E1,4 1 Department of Laboratory Medicine, Children’s and Women’s Health, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2Department of Foodborne Infections, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 3 Gene Technology Section, Akershus University Hospital, Lørenskog, Norway, 4Department of Medical Microbiology, St. Olavs University Hospital, Trondheim, Norway Shiga toxin-producing Escherichia coli (STEC) is a heterogeneous group of bacteria causing disease r anging from asymptomatic carriage and mild infection to hemolytic uremic syndrome (HUS). Here we d escribe patients with STEC infection and characterize STEC detected in our laboratory by use of PCR for stx1, stx2 and eae from 1996 through 2011. Patient information was collected from referral forms and from the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases. STEC isolates were characterized with respect to serogroup or serotype, selected potential virulence genes and MLVA genotype. STEC was isolated from 138 (1.09%) of 12651 patients tested. STEC of serogroups O26, O103, O121, O145, and O157 were most f requent. These serogroups, except non-sorbitol-fermenting O157, were also most frequent among the eleven patients (all ≤5 years old) that developed HUS. Twenty-four STEC strains were classified as HUS-associated based on epidemiological link to a HUS case, including identical MLVA genotype of the STEC strain. Age of the patient ≤5 years and the genes eae and stx2a were significantly associated with HUS-associated STEC (p<0.05 for each parameter), while stx1 was associated with non-HUS STEC (p<0.05). All the potential virulence genes analyzed, except ehxA, were significantly more frequent among HUS-associated than non-HUS strains (p<0.05 for each gene). However, these genes were also present in some non-HUS STEC strains and could therefore not reliably differentiate between HUS-associated and non-HUS STEC. 29) SAMMENLIGNING AV ESBL SCREENINGMEDIER FOR DIAGNOSTIKK AV ESBL- PRODUSERENDE SALMONELLA OG SHIGELLA Kjersti Sturød Folkehelseinstituttet / UIO Vi presenterer en studie hvor fire kommersielle kromogene screeningmedier testes for deres egnethet til å isolere ESBL-produserende Salmonella og Shigella, direkte fra fæcesprøver. Totalt 92 Salmonella- og Shigella-isolater ble benyttet, og hvert isolat ble blandet med en frisk fæcesprøve. Alle bakterieisolatene hadde mekanismer for ESBL resistens (ESBLA og/eller AmpC). Sensitiviteten var god på alle mediene for påvisning av ESBLA-produserende stammer, men bare to av mediene hadde god sensitivitet for å påvise AmpC produserende mikrober. Ikke i noen av mediene var kromogen identifisering tilstrekkelig for diagnostisere ulike ESBL produserende bakterier. Følgelig bør man supplere bruk av slike medier med andre undersøkelser, slik som PCR. 28 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 30) ERFARINGER MED PÅVISNING AV DIAREFREMKALLENDE TARMPATOGENER VED PCR TM Leegaard, B Follin-Arbelet, TH Nguyen, H Esnaashari, HS Tunsjø, TE Ranheim, AK Kvissel Avdeling for mikrobiologi og smittevern/Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi, Akershus universitetssykehus (AHUS) Hensikt PCR er nå tilgjengelig for påvisning av tarmpatogene mikrober. Dette åpner for helt nye arbeidsmåter i laboratoriene og en bedret påvisning av tarmpatogener. Metoder Fem kit fra en komersiell aktør benyttes (Rida®gene, Tyskland) som dekker de vanligste bakterielle (Salmonella spp., Yersinia enterocolitica, Campylobacter spp., Shigella spp., Enterohaemorrhagic and enteropathogenic Escherichia coli (EHEC/EPEC)), virale (norovirus, rotavirus, adenovirus) og parasit tære (Giardia lamblia, Cryptosporidium parvum, Entamoeba histolytica) gastrointestinale infeksjonene. I valideringsperioden (23/4 til 26/6 2013) ble PCR-metoden sammenlignet med tradisjonelle metoder (dyrkning, mikroskopi og antigen-test). Alle prøver ble kjørt mot alle agens uavhengig av klinsk problemstilling og rekvirentens ønsker. I tillegg ble kjente kontrollstammer analysert. Resultater I valideringsperioden ble totalt 619 prøver analysert. Salmonella og Campylobacter hadde tilsvarende følsomhet som dyrkning. EPEC finnes oftere med PCR; den kliniske betydningen av dette er usikker. For parasitter og virus finner man langt flere patogener med PCR enn med tradisjonell mikroskopi og antigentester. Mange av patogenene er sjeldne i Norge. For Y. enterocolitica, Shigella spp., EHEC, C. parvum, G. lamblia og E. histolytica er valideringen derfor basert på lagrede isolater, isolater fra andre laboratorier og ringtestisolater. PCR påviste disse sjeldne patogenene uten problemer. Siden november 2013 er det analysert over 3000 prøver ved AHUS. Konklusjoner PCR påviser tarmpatogener minst like godt som eller bedre enn tradisjonell diagnostikk. Den største fordelen ved omleggingen er imidlertid at ”tid til svar” har gått betydelig ned. For å sikre innsendingsplikten til Folkehelseinstituttet blir prøver positive for bakterier ved PCR dyrket i etterkant. En evaluering av om det er hensiktsmessig å analysere alt-på alle pågår ÅRSKONFERANSEN 2014 29 Fredag 5. desember 31) DIREKTE IDENTIFIKASJON AV BAKTERIER I POSITIVE BLODKULTURFLASKER MED MATRIX-ASSISTED LASER DESORPTION IONIZATION-TIME OF FLIGHT MASS SPECTROMETRY (MALDI-TOF MS) Aleksandra Jakovljev¹, Kåre Bergh1,2 Avd. for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinne sykdommer, Det medisinske fakultetet, NTNU, Trondheim 1 2 Sepsis er ledende årsak til morbiditet og mortalitet hos inneliggende pasienter med behov for rask oppstart og korrekt antibiotika behandling. Etter MALDI -TOF MS ble innført i rutinelaboratorier, er det publisert flere in-house og kommersielle metoder for direkte identifikasjon fra positive blodkulturflasker med betydelig varierende resultater (fra 48- >90%). De fleste av disse metodene er tids- og arbeidskrevende og vanskelig å implementere i rutine laboratoriearbeid. Vi har ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs Hospital i perioden fra mai til september 2014 utført en prospektiv studie med sammenligning av to hurtige in-house metoder på positive blodkulturer. Materiale og metoder: 147 positive blodkulturflasker (fra 142 pasienter) ble analysert. Aerobe, anaerobe og pediatriske blodkultur flasker var inkubert i BACTEC blodkultur system og testet snarest etter at de slo ut som positive. En flaske per pasient ble testet parallelt med to ulike metoder, hvis morfologi i Gram preparat ikke viste polymikrobiell infeksjon. Lysering av sediment fra blodkulturflasker er identisk for begge metoder. Mens Metode I bruker kun maursyre som ekstraksjons middel, brukes i Metode II tillegg av acetonitril. Resultater: Metode I utført etter anbefalte cut-off verdier fra produsenten, gav korrekt identifikasjon til species og/eller genus nivå (score >1.7) for 118 av totalt 147 (80,3%) kulturer. For gram-positive og gram-negative bakterier var resultatet hhv 60/83 (72,3%) og 58/64 (90,6%) . Ingen identifikasjon (score <1.7) ble funnet for 29/147 (19,7%); med hovedvekt av gram positive 23/83 (27,7%). Metode II avlest etter samme kriterium gav korrekt identifikasjon til species og/eller genus nivå (score >1.7) for 97 (66%), og ingen identifikasjon (score <1.7) for 50 (34%). Konklusjon: MALDI TOF MS utført direkte på positive blodkulturer gav raskt identifikasjon i 80% av tilfeller. Metode I er enkel og rask i utførelse og planlegges implementert i vår rutine diagnostikk. 30 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 32) COMPARATIVE GENOMICS TO DELINEATE PATHOGENIC POTENTIAL IN NON-O157 SHIGA TOXIN-PRODUCING ESCHERICHIA COLI (STEC) FROM PATIENTS WITH AND WITHOUT HAEMOLYTIC UREMIC SYNDROME (HUS) IN NORWAY Kjersti Haugum1, Jostein Johansen2, Christina Gabrielsen1, Lin T. Brandal3, Kåre Bergh1, 5, David W. Ussery4, Finn Drabløs2, Jan Egil Afset1, 5 1 Department of Laboratory Medicine, Children’s and Women’s Health, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2Department of Cancer Research and Molecular Medicine, Faculty of Medicine, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 3 Department of Foodborne Infections, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 4Biosciences Division, Oak Ridge National Labs, Oak Ridge, Tennessee, USA, 5Department of Medical Microbiology, St. Olavs University Hospital, Trondheim, Norway Shiga toxin-producing Escherichia coli (STEC) cause infections in humans ranging from asymptomatic carriage to bloody diarrhoea and haemolytic uremic syndrome (HUS). Here we present whole genome comparison of Norwegian non-O157 STEC strains with the aim to distinguish between strains with the potential to cause HUS and less virulent strains. Whole genome sequencing and comparisons were performed across 95 non-O157 STEC strains. Twenty-three of these were classified as HUS-associated, including strains from patients with HUS (n=19) and persons with an epidemiological link to a HUS-case (n=4). Genomic comparison revealed considerable heterogeneity in gene content across the 95 STEC strains. A clear difference in gene profile was observed between strains with and without the Locus of Enterocyte Effacement (LEE) pathogenicity island. Phylogenetic analysis of the core genome showed high degree of diversity among the STEC strains, but all HUS-associated STEC strains were distributed in two distinct clusters within phylogroup B1. However, also non-HUS strains were found in these clusters. A number of accessory genes were found to be significantly overrepresented among HUS-associated STEC, but none of them were unique to this group of strains, suggesting that different sets of genes may contribute to the pathogenic potential in different phylogenetic STEC lineages. In this study we were not able to clearly distinguish between HUS-associated and non-HUS non-O157 STEC by extensive genome comparisons. Our results indicate that STECs from different phylogenetic backgrounds have independently acquired virulence genes that determine pathogenic potential, and that the content of such genes is overlapping between HUS-associated and non-HUS strains. ÅRSKONFERANSEN 2014 31 Fredag 5. desember 33) FALSE NEGATIVE RESULTS BY ANTIBIOTIC MULTIRESISTANCE GENOTYPING WITH USE OF REAL-TIME PCR AND MELT ANALYSIS Einar S. Berg, Torbjørn Bruvik, Ulf R. Dahle Folkehelseinstituttet The use of antibiotics is crucial in modern medicine. The bacteria have developed systems for easily sharing various antibiotic resistance (AR) mechanisms. Nowadays, the prevalence of AR increases, as does the likelihood for infections with multiresistant bacteria. Accurate detection of the AR present in the infective bacteria, usually supported by an anamnesis, reveals which antibiotics to use for infection control and which not to use. Multiresistant pathogens challenge traditional phenotypic detection methods and thus, gene technology-based methods are used to confirm the presence of AR genes. Several multiplex AR PCR a ssays have been developed, e.g., real-time PCR followed by DNA melting. The aim of this study was to test commonly used multiplex AmpC real-time PCR assays with a special focus on detection of false n egative results, i.e., non-detected targets, by the testing E. coli isolates mixed into multiresistant s amples. The commonly used Power SYBR® Green triplex PCR/melt analysis gave repeatedly false negative results with drop-outs in multi-target samples, but not in corresponding singleplex PCR testing of single-target samples. Replacement of the SYBR® Green mastermix with other master mixes based on use of different double-stranded DNA binding dyes for trustworthy detection of each target in multiple amplification product mixtures showed various success. 34) METAGENOMICS: NESTE GENERASJONS SEKVENSERING AV FÆCES FRA KVINNER MED HYPEREMESIS GRAVIDARUM Mariann Nilsen1, Aase Vikanes3, Gunilla Løvgården1, Fredrik Müller1,2 Kjetil K. Melby1,2* 1 Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo, 2Universitetet i Oslo og 3Divisjon for Epidemiologi, Avdeling for Arv og Milø, Folkehelseinstituttet, Oslo. Hyperemesis gravidarum (HG) rammer mellom 0,3% og 2% av alle gravide kvinner. Alvorlige former kan føre til forstyrrelser i stoffskiftet, ernæringsmessige mangler og vekttap. Tidligere studier har forsøkt å svare på om det er noen sammenheng mellom Helicobacter pylori (H. pylori) og hyperemesis gravidarum. Dette er fremdeles uklart og trenger videre forskning. I denne studien vil vi ikke bare se på fravær eller tilstedeværelse av H. pylori, men ha fokus på den totale sammensetningen av bakterier. I studien ønsker vi å studere metagenomikk av tarmfloraen ved hjelp av prøver tatt fra gravide kvinner diagnostisert med HG (n = 68) og sammenligne dem med friske gravide kvinner ( n = 155). Vi har brukt neste generasjons sekvensering (NGS; Roche GS Junior) og har til nå sekvensert 112 prøver som til sammen har gitt over 500 000 sekvenser fra den hypervariable regionen av 16S rRNA genet. For hver kjøring har vi slått sammen 14 prøver ved hjelp av ulike multiplex identifikatorer (MID) for deretter å splitte sekvensdataene. Totalt har alle sekvenskjøringene gitt oss mellom 2 000 og 19 000 sekvenser fra hver pasientprøve. Sekvensdataene er analysert ved hjelp av sekvensanalyse programmet QIIME (Quantitative Insights into Microbial Ecology; www.qiime.org). Vi har allerede analysert prøver fra 11 HG pasienter og 12 friske gravide kvinner. Etter kvalitetsjustering av sekvensene har vi delt sekvensene opp i tilhørende grupper av bakteriearter, såkalte OTUs (operational taxonomic units). Resultatene så langt viser at de HG positive pasientene har mindre variasjon i antall OTUs seg imellom og har i tillegg et høyere antall OTUs. HG negative pasienter har mer variasjon i antallet OTUs. Dataene som er presentert her vil bli benyttet som en del av det komplette datasettet for å analysere sammensetningen av tarmfloraen fra kvinner med og uten HG. 32 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 35) A RAPID PCR TEST FOR MACROLIDE RESISTANCE MYCOPLASMA GENITALIUM AND ASSOCIATION WITH TREATMENT FAILURE Fürst 36) PHENOTYPIC CHARACTERIZATION OF CANDIDA GLABRATA FROM BLOOD, RESPIRATORY AND GASTROINTESTINAL TRACTS K-M. Andersen1, 2, M. Enersen2, A. K. Kristoffersen2, A. Ingebretsen3, U. Örtengren1, P. Gaustad3, and I. Olsen2. 1 Institute of Clinical Odontology, University of Tromsø, 2Department of Oral Biology (DOB), Faculty of Dentistry, University of Oslo, 3Department of Microbiology, Oslo University Hospital (OUS), Rikshospitalet, University of Oslo. Background: The growing population of elderly and immunocompromized patients has resulted in an increase in invasive fungal infections with high mortality rate. Candida albicans infections dominate, but during the last decade Candida glabrata has increased in prevalence as a human pathogen, representing the most prevalent agent in non-albicans infections in USA and northern Europe. Existing knowledge about characteristics important for diagnosis and treatment of these infections is limited. A reliable and fast diagnosis with antifungal susceptibility patterns are needed when treatments generally are challenging, Objectives: The aims of the present study are to validate current diagnostic methods and characterize susceptibility against antifungal medication in a population of clinical C. glabrata strains isolated from blood, the respiratory and gastrointestinal tracts. Methods: Altogether, 259 C. glabrata strains collected from the Norwegian Mycological Reference Laboratory (OUS) and from Microbiological Diagnostic Service (DOB) were included. As diagnostic methods, protein profiling by Maldi-TOF MS (Matrix-assisted laser desorption/ionization Time-Of-Flight Mass Spectrometry) and Vitek® 2 (biochemical reactions) were compared. Susceptibility to five antifungal drugs was determined by E-test™. Results: All investigated isolates were successfully diagnosed as C. glabrata with the Maldi-Tof MS. For the VITEK®2 system, only 86% were identified correctly in the same population. Nearly all of the isolates were susceptible to amphotericin B (99.2%) and anidulafungin (98.2%). Full susceptibility to fluconazole was not detected; 25% were resistant and 75% were intermediate susceptible. Conclusions: MALDI-Tof MS proved to be a more efficient method for diagnostic purposes than VITEK®2. A wide diversity in protein profiles was found. In most cases amphotericin B and anidulafungin could be the drug of choice, while the results confirm earlier observations of fluconazole not being effective medication in C. glabrata infections. ÅRSKONFERANSEN 2014 33 Fredag 5. desember FRIE FOREDRAG 2 37) ET MYSTERIUM I TØNSBERG Heidi Cecilie Villmones og Nils Grude Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold Mikrobiologisk laboratorium og infeksjonsmedisinsk avdeling i Tønsberg utfordres av en pasient som har gjentatte innleggelser med bakteriemier med funn av flere uvanlige agens. Presentasjonen vil kort legge frem klinikk og mikrobiologiske funn, samt problematisere noe rundt rutiner for utsvaring av isolater. 38) KAN DEN IMMUNMODULERENDE SOPPEN AGARICUS BLAZEI BRUKES MOT MULTIRESISTENTE INFEKSJONER? Geir Hetland Avd for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS, og Inst. for klinisk medisin, UiO Den økende forekomsten av infeksjoner med multi-resistente mikrober er et folkehelse-problem som må løses bla. med nye behandlingsstrategier. Andosan er et varmebehandlet, vandig ekstrakt av den immunmodulerende matsoppen og sjampignon-slektningen, Agaricus blazei Murill (foto) i Basidiomycetes familien og produseres som helsekost i Japan. Soppen kalles også Agaricus brasiliensis siden den stammer fra regnskogen i Brasil hvor den er brukt i folkemedisinen mot kreft, hepatitt og andre sykdommer. Ved Folkehelseinstituttet har vi tidligere vist at dette Agaricus ekstraktet beskytter mot Gram positiv og -negativ bakteriell sepsis i mus uten å ha direkte antibiotisk virkning (S. Bernardshaws dr.grad, 2008). Agaricus blazei virker ved å stimulerer monocytter, granulocytter og NK celler i det medfødte immunsystem bla. via TLR2 og dectin-1. En dose Andosan gitt oralt til NIH/Ola mus 0-24 t før i.p. injeksjon av S. pneumoniae 6B, økte overlevelsen etter 10 dgr fra ca 10% i saltvanns kontrollen til 50% (figur). I en fekal sepsis Balb/c modell levde ca 30% av musene som fikk Andosan oralt 24 t før i.p. injeksjon av en musefekal-løsning etter 7 dgr, mens alle PBS forbehandlede mus var døde etter 3 dgr. Andosan er klassifisert som næringsmiddel (soppjuice) og er testet ut i friske frivillige ved OUS, uten bivirkninger. Ved mikrobiologisk avdeling, OUS-RH, planlegges nå forsøk med Andosan behandling av blodprøver og leukocyttkulturer infisert med antibiotika-følsomme og –resistente mikrober. Er resultatet positivt, vil man teste soppekstraktet mot multi-resistente (ESBL) urinveisinfeksjoner ved Østfold sentralsykehus. Siden vi tidligere har funnet at β-glukaner fra sopp både hemmer vekst av M. tuberculosis i makrofager og beskytter mot M. bovis, BCG infeksjon i mus, har vi sammen med Armauer Hansen Research Institute (AHRI) i Addis Abeba, Etiopia, søkt om EU finansiering av en klinisk studie med Andosan mot multi-resistent tuberkulose. * c v with pneumococci i.p. *AndosanTM (Immunopharma) also containing (~20%) other Basidiomycetes mushrooms; Hericeum erinaceus & Grifola frondosa 34 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 39) VALIDERING AV 4 KOMMERSIELLE TESTER FOR PÅVISNING AV CHLAMYDIA TACHOMATIS, MYCOPLASMA GENITALIUM OG NEISSERIA GONORRHOEAE Svein Arne Nordbø, Sidsel Krokstad, Silja Egilsdottir, Hege Enger og Janne Fossum Malmring Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. Multiplex assays for Chlamydia trachomatis (CT), Mycoplasma genitalium (MG) og Neisseria g onorrhoeae (NG) fra 4 kommersielle produsenter (Bio-Rad, Fast-track Diagnostics, Seegene og Biotech-IgG AB) ble validert mot våre in-house PCR-metoder med et panel bestående av anusprøver (n=4), cervix prøver (n=28), urethraprøver (n=10), urin (n=76), urogenitalprøver (n=7) og vaginalprøver (n=29), samt referansestammer for Neisseria meningitidis gr. A, B, C, W og Y, Neisseria lactamica, Mycoplasma hominis, Mycoplasma pneumonie, LGV type 1 og LGV type 2. Resultatene med våre PCR-tester og samsvaret mellom de kommersielle testene ble valgt som gullstandard. Sensitivitet for CT, MG og NG var henholdsvis 100%, 95,1-100% og 84,2-100%. Spesifisitet for samme agens var 100%, 98,4%-100% og 97,2-100%. Ingen av de kommersielle testene scoret 100% for både sensitivitet og spesifisitet for samtlige agens. De fleste kitene var greie å kjøre i praksis, men det var relativ stor forskjell på analysetid og pris pr. test. 40) DIAGNOSTIKK AV HUMANT ADENOVIRUS HOS BARN MED LUFTVEISINFEKSJONER Hans-Johnny Schjelderup Nilsen, Svein Arne Nordbø, Sidsel Krokstad og Andreas Christensen Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Bakgrunn: Humant adenovirus er et ikke-membrankledd, dobbelttrådet DNA-virus som hører til familien Adeno viridae . Det finnes 7 species (A-G) og 52 typer. Adenovirus er en hyppig årsak til luftveisinfeksjoner, konjunktivitter og diaré, spesielt hos barn og blant rekrutter i militærforlegninger. Viruset lar seg hyppig påvise i prøver fra barn med luftveisinfeksjoner, men også hos asymptomatiske barn. Material/metode: Luftveisgruppen – Childhood Airway Infection Research (CAIR) group er et samarbeid mellom Barne- og ungdomsklinikken, og Avdeling for medisinsk mikrobiologi på St. Olavs Hospital, og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU. Nasofarynxaspirater fra barn innlagt med luftveisinfeksjon har vært samlet inn siden juni 2007 og fram til nå. I samme periode er nasofarynxaspirater samlet inn fra friske barn innlagt til elektive kirurgiske inngrep. I aktuelle studie er prøver fra perioden juni 2007 til juni 2012 undersøkt for 23 ulike virale og bakterielle agens med PCR, i tillegg til bakteriologisk og viro logisk dyrkning. Resultater: Totalt 4680 nasofarynxaspirater ble analysert, 4319 var pasienter med luftveisinfeksjon, 361 var kontroller. Av disse ble adenovirus påvist i 6.4% av prøvene (6,1% av pasientprøvene og 10,5% av kontrollene). Blant prøvene med adenovirus, fant vi høy virusmenge (Ct<30) hos 42.2% av pasientene (111 av 263) og 7.9% av kontrollene (3 av 38) (p = 0.001). Av de 301 prøvene som var positiv, ble 296 prøver ble dyrket for virus. 142 prøver var dyrkningspositive, hvorav 136 (95.8%) var pasienter og 6 (4.2%) kontroller (p < 0.001). 61 blodprøver var tilgjengelig for analysering med tanke på viremi. 16.4% hadde viremi med adenovirus, alle var pasienter. Konklusjon: Adenovirus er en viktig årsak til luftveisinfeksjoner hos barn, men en positiv adenovirus-PCR byr på utfordringer mht. vurdering av klinisk betydning. Det er viktig å ta med i betraktning hvorvidt viruset kan påvises i høy eller lav mengde og om det kan detekteres andre virus samtidig. Påvisning av adenovirus i nasofarynxaspirat ved dyrkning og i plasma med PCR (viremi/DNAemi) er de diagnostiske markørene som er sterkest assosiert med luftveisinfeksjoner hos barn. ÅRSKONFERANSEN 2014 35 Fredag 5. desember 41) SEROPREVALENS AV KIKHOSTE I NORGE OG SVERIGE Audun Aase og Tove Herstad Folkehelseinstituttet I 2012 rapporterte Norge nær 30 ganger høyere insidens av kikhoste enn Sverige. I Norge var ca. 40 % av kikhostemeldingene basert på serologiske analyser, mens i Sverige ble det i hovedsak meldt på bakgrunn av PCR/dyrkning. Vaksinasjonsprogrammene har vært ganske like mellom disse landene, med unntak av at Sverige hadde et opphold i kikhoste-vaksinasjonen i perioden 1979 til 1996. Hovedhensikten med denne studien var å se om vi ved hjelp av seroepidemiologiske analyser kunne avsløre forskjeller i smittepress (sirkulerende B. pertussis) mellom landene. Restsera fra laboratoriene samlet inn fra ulike deler av landet og ulike aldersgrupper ble analysert (n=3619 fra Sverige og n=3060 fra Norge). Antistoffer mot pertussis toksin ble analysert ved ELISA, og høye antistoffer antyder nylig gjennomgått sykdom forutsatt fravær av nylig vaksinasjon. Det var en signifikant høyere prevalens av nylig gjennomgått sykdom hos 16-29-åringer i Norge (8,2 %) enn i samme gruppe i Sverige (1,4 %) (p<0,01). Denne aldersgruppa i Sverige er ikke vaksinert, men har mest sannsynlig gjennomgått kikhoste som barn/unge pga. oppholdet i vaksinasjonsprogrammet. Noe av den høye norske prevalensen kan forklares av vaksinasjon av rekrutter under førstegangstjenesten (vi vil kontrollere for dette når vi får vaksinasjonsdata fra Forsvaret). I aldersgruppen ≥34 år, som er minst påvirka av vaksinasjoner, finner vi ingen forskjell mellom landa. Dette taler for at det er liten forskjell i smittepresset, dvs. sirkulerende B. pertussis mellom Norge og Sverige. Denne studien tyder også på at personer som har gjennomgått kikhoste har beskyttelse mot ny sykdom i 15-20 år, mens vaksineindusert beskyttelse kun varer i 3-5 år. 42) IMMUNRESPONS I SPYTTSEKRETER SOM ET KORRELAT TIL INDUKSJON AV IGA-ANTI STOFFER I TARMEN A Aase1, M Bolstad1, LB Petersen1, H Sommerfelt1,2, RJ Cox2,3, S Skrede2,3, N Langeland2,3, AB Guttormsen2,3, H Steinsland2, P Brandtzaeg4,5 1 Folkehelseinstituttet, 2Universitetet i Bergen, 3Haukeland Universitetssykehus, 4Rikshospitalet, 5Universitetet i Oslo Det er behov for enklere metoder for å måle immunitet mot tarminfeksjoner. Spyttkjertlene tilhører det integrerte slimhinne-immunsystemet og vi har undersøkt om IgA-antstoffer i spyttsekreter kan brukes som et mål for tarmimmunitet. Tretti frivillige friske voksne personer drakk en suspensjon av ETEC-bakterier og fikk en påfølgende tarminfeksjon, mange av dem også diaré. Vi tok spyttprøver (parotis og sublinguale/ submandibulære sekreter), blod (celler og serum) og tarmskyllevæske (intestinal lavage) som ble testet for ETEC-spesifikke IgA-antistoffer. Leukocyttene fra blod ble brukt for å framstille «antibodies in lymphocyte supernatants» (ALS) som før er vist å korrelere til indusert tarmimmunitet. Antistoffsvaret ble målt ved hjelp av flowcytometri mot levende ETEC-bakterier av infeksjonsstammen og mot en heterolog ETEC-stamme. Infeksjonen ga en signifikant økning av antistoffer mot infeksjonsstammen (IgA og IgG i serum; IgA i ALS og intestinal lavage). Mot den heterologe stammen fant vi ingen respons. Vi observerte også en 9,3-folds økning av spesifikt IgA mot infeksjonsstammen i sublingualt/submandibulært sekret og 8,4-folds økning i paortissekret. Det var god korrelasjon mellom IgA- titret i disse sekretene og ALS IgA- titret (r=0,72) samt lavage IgA-titret (r=0,71). Resultatene tyder på at spyttsekretenes IgA-antistoffer kan brukes for å vurdere slimhinneimmunitet etter eksperimentell infeksjon i tarmen og kanskje også etter oral immunisering med levende vaksiner. 36 ÅRSKONFERANSEN 2014 Fredag 5. desember 43) NASJONALE MÅL FOR ANTIBIOTIKABRUK Jørgen Bjørnholt Folkehelseinstituttet 44) RISIKO FOR TBE BASERT PÅ HUMANE DATA OG FLÅTTANALYSER: VAKSINERÅD FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET Katrine M Paulsen1, Yohannes B Okbaldet1, Moustafa Gibory1, Arnulf Soleng2, Benedikte N Pedersen1, John Pettersson1, Kristin S Edgar2, Heidi H Lindstedt2, Preben Ottesen2, Susanne Dudman1, Berit-Sofie Wiklund3, Synne Sandbu3, Kirsti Vainio1, Åshild K Andreassen1 1 Avdeling for virologi, 2Avdeling for skadedyrkontroll, 3Avdeling for vaksine, Nasjonalt folkehelseinstitutt Risiko for Flåttbåren encefalitt (TBE) kan beskrives ut i fra geografisk lokalisasjon for kliniske tilfeller ved å undersøke flått for virus (realtime RT-PCR) eller virusantistoffer ved serologi på prøver fra vertsdyr eller blodgivere. I tidsrommet 2009-2014 ble det samlet inn ca 40 000 nymfer og voksne flått langs kysten fra Østfold til Nordland. I ScandTick og Barentsregionprosjektene har vi sett på prevalens av TBEV i henholdsvis nymfer og voksne flått. Forekomsten varierte fra 0,07 % - 9,09 %, der gjennomsnittet for alle analyserte områder i Norge lå på 0,21 % og 1,72 % for henholdsvis nymfer og voksne flått. I samarbeid med Veterinærinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder og Høyskolen i Telemark er vi i gang med å samle prøver fra mus, ku og sau for analyser av TBE virus og Louping ill virus (LIV), og i tillegg analyseres 800 hjortedyrsera fra hele landet for TBE. En tidligere studie av TBE IgG på 118 hjortesera fra Farsund og Molde er publisert i samarbeid med Veterinærinstituttet i Oslo. LIV IgG i denne studien ble utført ved referanselaboratoriene i Skottland og Wien. Ca. 470 blodgivere fra Østfold er undersøkt for TBE IgG ved laboratoriet i Fredrikstad og positive sera ble konfirmert ved FHI og Smittskyddsinstitutet (nåværende Folkhelsomyndigheten) i Stockholm. Dette arbeidet ble publisert sammen med data fra flått analyser fra samme område. I samarbeid med Helse Vest er serum fra ca. 1200 blodgivere fra Førdes blodbanken undersøkt ved FHI for TBE IgG. Resultater er sendt inn for publisering. Videre planlegges det å undersøke restsera fra et representativt utvalg av befolkningen langs norske kystkommuner for TBE IgG. TBE-virus er nå påvist i så mange kystkommuner med tilstøtende geografiske områder at vi ikke lenger finner det fornuftig å peke ut enkeltkommuner der risikoen for slik smitte er høyere enn andre steder. Det fokuseres heller på at personer som ferdes mye i kjente flåttområder i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Østfold bør vurdere å ta TBE-vaksinen hvis de ofte blir bitt av flått. ÅRSKONFERANSEN 2014 37 38 ÅRSKONFERANSEN 2014 Postersammendrag ÅRSKONFERANSEN 2014 39 Postere 1) HIGH DEGREE AND INCREASING CEPHALOSPORIN AND FLUOROQUINOLONE RESISTANCE IN UROPATHOGEN E. COLI IN ADDIS ABABA, ETHIOPIA Ayelign Derebe Kindie1, Mette Lundstrøm Dahl2, Charlotte Markussen2, Øystein Haarklau Johansen2, Nils Grude2 1 Dept. of Microbiology, Yekatit 12 Hospital, Ethiopia; 2Dept. of Microbiology, Vestfold Hospital Trust, Norway Ethiopia is a country feared to have high prevalence of drug resistance in hospitals due to empirical or blind treatment with antibiotics. Knowledge of local resistance patterns might lead to a more extensive use of bacteriology laboratory services, as well as improving its quality. Treatment based on susceptibility testing would lead to better outcomes and prevent further emergence of resistance. Escherichia coli is the most common cause of urinary tract infection (UTI). Resistance towards 3rd generation cephalosporins is usually caused by plasmid mediated ESBL (Extended Spectrum Betalactamases). Resistance genes for ciprofloxacin and ESBL are often located on the same plasmid, and indiscriminate use of either class of antibiotics will lead to spread of resistance towards both. The objective of this study was to investigate the prevalence of resistant E. coli strains from urine samples tested at Yekatit 12 Hospital in Addis Ababa, Ethiopia, and to identify any increase in resistance towards 3rd generation cephalosporins and/or ciprofloxacin during the last five years. The study is based on retrospective data from 2008/09 and 2013/14. The samples from the first period indicate 31 % resistance to 3rd generation cephalosporins and 24 % resistance to ciprofloxacin. The resistance rate in the second period was 42 % and 36 %, respectively, and 16 % for cefuroxime. Further details will be presented in the poster. We found an alarming rate of 3rd generation cephalosporin and ciprofloxacin resistance in E. coli causing UTI, and the study confirms the impression of a rapid increase in bacterial resistance. 40 ÅRSKONFERANSEN 2014 Postere 2) ER PCR UNDERSØKELSE I SERUM ET NYTTIG SUPPLEMENT TIL DEN ETABLERTE SYFILIS-DIAGNOSTIKKEN? Aslak Widerøe Kristoffersen, Kirsti Jakobsen, Anne Holm Røed, Ingvild Klundby, Helvi Holm Samdal og Anne-Marte Bakken Kran. Bakgrunn: I de siste par år har antallet meldte syfilistilfeller økt betraktelig og gitt helsetjenesten en påminnelse om at denne sykdommen i dag ikke er så uvanlig. Laboratorieutredning ved mistanke om syfilis gjøres med serologiske analyser basert på EIA/CMIA metodikk og ved manuelle metoder. Direkte påvisning av mikrobenmed PCR har vist seg spesielt nyttig i sårsekret fra primærlesjon. Problemstilling: Tilfeller der T. pallidum DNA er påvist i serum er beskrevet, men systematiske studier foreligger ikke. Vi ønsket å kartlegge når i sykdomsforløpet spiroketen lar seg påvise med PCR i serum. Vi ønsket også å undersøke om PCR kan være diagnostisk avklarende i tilfeller hvor serologi er inkonklusiv, som ved nylig primærsmitte, eller ved reaktivering eller nysmitte hos pasient med latent eller tidligere gjennomgått infeksjon. Materiale og metoder: Totalt 60 serumprøver fra 44 pasienter med verifisert syfilisinfeksjon ble undersøkt i perioden 22. juli 2013 – 16. september 2014. Utvalgte prøver der serologisk mønster og/eller kliniske opplysninger fra rekvirent var forenlig med primærsmitte, resmitte, ny sykdomsaktivitet eller aktiv ubehandlet sykdom, eller der PCR i sårprøve var positiv, ble inkludert. Prøver til serologisk diagnostikk ble primært undersøkt med Abbott CMIA totalantistoff. Ved reaktivt resultat ble prøvene analysert videre med to spesifikke treponematester; Syfilis IgM EIA (Lab 21) og Treponema Pallidum Hemagglutinasjonstest (Immutprep, Omega), og en non-treponema test; Rapid Plasma Reagin test (Immutprep, Omega). Til T. Pallidum PCR benyttet vi kitet FTD genital Ulcer (Fast-Track Diagnostics, Medical Wire). Resultater: Treponema pallidum ble påvist ved PCR undersøkelse i 14 (23,3%) av totalt 60 serumprøver. Syfilis DNA ble påvist i 1 av 7 (14,2%) tilfeller med primær syfilis og inkonklusiv serologi, og i 2 av 8 (25%) tilfeller der det var mistanke om resmitte eller ny sykdomsaktivitet. Av 9 pasienter med T. pallidum påvist i primærlesjon, var 1 (11,1%) påvisbar også i serum. T. pallidum ble oftere påvist i serumprøver med høyt RPR titer >8 eller forhøyet spesifikt IgM, sammenliknet med prøver med lav reaktivitet i de serologiske testene. Konklusjon: Treponema pallidum kan påvises med PCR i serum i forbindelse med infeksjon, men vinduet for når spiroketen kan detekteres er sannsynligvis smalt. Våre resultater tyder på at analysen ikke er egnet som et diagnostisk avklarende verktøy i tilfeller med inkonklusiv serologi, men derimot at det er størst sann synlighet for å påvise spiroketen i tilfeller med høy reaktivitet i de serologiske testene. ÅRSKONFERANSEN 2014 41 Postere 3) NASJONALT BEREDSKAPSLABORATORIUM VED FHI Beathe K. Granerud, Veronica K. Jensen og Siri L. Feruglio Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for drift av «Nasjonalt beredskapslaboratorium for medisinsk mikrobiologi» etter tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet. Beredskapslaboratoriet har vært i drift siden 2005 og vi analyserer prøver for påvisning av følgende patogener: Bacillus anthracis, B rucella sp, Burkholderia mallei, Burkholderia pseudomallei, Yersinia pestis, Francisella tularensis sp, Coxiella burnetii og filovirus (Ebola og Marburg). I tillegg kan laboratoriet analysere miljøprøver for påvisning av botulinum nevrotoksin, ricin og stafylokokk enterotoksin type B ved hjelp av hurtigtester. Laboratoriet vedlikeholder og utvikler sin kompetanse blant annet ved å delta i flere nasjonale og internasjonale nettverk: QUANDHIP (EU-prosjekt for påvisning av BSL3-bakterier), EQUATOX (EU-prosjekt for påvisning av bakterielle toksiner) og FBD (nordisk beredskapsnettverk). Åtte leger og ti ingeniører er involvert i døgnkontinuerlig beredskapsvakt og deltar i fortløpende opplæring i regi av Beredskapslaboratoriets ansatte. 4) DIAGNOSTIKK VED NASJONALT REFERANSELABORATORIUM FOR MYKOBAKTERIOLOGI VED FOLKEHELSEINSTITUTTET Wibeke Kinander, Kari Nilsen, Annika Reichmann, Janne Oseberg Rønning, Bente Tora Forsdahl, Gunnstein Norheim, Anne Torunn Mengshoel Folkehelseinstituttet I 2013 ble det sendt inn 640 mykobakterie stammer til referanselaboratoriet, 368 tilhørte M. tuberculosis (Mtb)-komplekset og resten var «nontuberculouse mycobacteria» (NTM). Stammene blir sendt inn på flytende- eller fast medium fra mikrobiologiske laboratorier på regions nivå i Norge. Alle kulturene som mottas blir dyrket på Löwenstein–Jensen medium og mikroskopert etter Ziehl-Neelsen farging, for å vurdere makroskopisk og mikroskopisk morfologi. Immunkromatografisk påvisning av MPT64-protein (hvis ikke allerede utført) og isolering av DNA til genteknologiske metoder blir utført umiddelbart etter at kulturen er mottatt. Identifikasjon blir utført ved «line probe assay» (LIPA) (GenoType MTBC, CM eller AS fra Hain) og ev 16S rDNA sekvensering. Stammer som tilhører Mtb-komplekset blir fenotypisk resistensbestemt ved hjelp av BACTEC MGIT 960 system (1. og 2. linjemedikamenter). Fom okt 2014 blir prothio namide resistensbestemt i stedet for ethionamide. Mutasjoner i rpoB, katG eller inhA genet (assosiert med hhv rifampicin og isoniazid resistens) blir undersøkt ved mistanke om MDR-TB, ved LIPA (GenoType MTBDRplus fra Hain). Vi har et tett samarbeid med Folkhälsomyndigheten i Sverige for resistensbestemmelse av PAS og cycloserin. Per i dag resistensbestemmes kun de hurtigvoksende NTM stammene ved hjelp av E-test, men buljong mikrofortynnings metoden blir snart implementert i rutinen. Alle Mtb- stammer blir fortløpende molekylær-epidemiologisk karakterisert ved MIRU-VNTR og ev spoligotyping, for kartlegging av genetisk slektskap mellom isolatene. Alle analyseresultater blir skriftlig rapportert til innsendende laboratorium og blir i tillegg rutinemessig rapportert til MSIS/TB-register i henhold til meldeforskriftene. Kulturene blir frosset og arkivert i nasjonal stammebank her på FHI. Referanselabora toriet deltar i nasjonale- og internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. 42 ÅRSKONFERANSEN 2014 Postere 5) LABORATORIEBASERT OVERVÅKING AV ALVORLIG INFLUENSA – ET PILOTPROSJEKT SESONGEN 2014/2015 RRagnhild Tønnessen1, Karoline Bragstad2, Siri H. Hauge1, Torstein Aune2, Svein Arne Nordbø3, Carola Grub4, Reidar Hjetland5, Elling Ulvestad6, Olav B. Natås7, Nils Grude8, Anne-Marte Bakken Kran9, Olav Hungnes2 1 Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, 2Avdeling for virologi, Folkehelseinstituttet, 3Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital, 4Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Sykehuset Lillehammer, 5 Mikrobiologisk avdeling, Sentralsykehuset i Førde, 6Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, 7 Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus, 8Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, 9Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Selv om influensa hos de fleste er en selvbegrensende infeksjon, kan influensasykdom hos enkelte forårsake alvorlige komplikasjoner og død. Kunnskapen om sykdomsbyrden av alvorlig influensa i N orge er begrenset. For å øke kunnskapen om dette, er det nødvendig å opprette overvåking av influensa i spesialisthelsetjenesten. Folkehelseinstituttet arbeider for å styrke overvåkingen av alvorlig influensa. Som en del av dette gjennomføres et pilotprosjekt i influensasesongen 2014/2015 der et laboratorie basert overvåkingssystem av alvorlig influensa testes ut. Syv medisinsk-mikrobiologiske sykehusl aboratorier deltar i prosjektet. Disse rapporterer antall influensapåvisninger hos pasienter innlagt på sykehus, i tillegg til den vanlige virologiske rapporteringen. Overvåkingen vil gi en indikasjon på hvor mange som hver uke er innlagt på sykehus med laboratoriepåvist influensa fordelt på aldersgrupper og influensatype (A, B). 6) UTPRØVING AV FLYTTENDE TRANSPORTMEDIER- EVALUERING Lumnije Dedi, Behrouz Moayeri, Gaute Syversen, Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn: Det er kjent at optimal transportmedium er essensielt for overlevelsen av bakterier og andre infeksiøse agens, fra prøven er tatt til prøven er ferdig analysert. Per i dag finnes det flere typer av flyttende transportmedier, og i forbindelse med planlagt overgang til automatisert utsæd av prøver, ønsket vi å se nærmere på overlevelsen av utvalgte bakterier i utvalgte flyttende transportmedier. Følgende transportmedier ble testet: - Eswab LQ Amies- Prod. Copan, Italia. - Sigma Transwab Single- United Kingdom. - Puritan Liquid Amies Transport S- USA. Et klinisk isolat og en ref. stamme av følgende bakterier er blitt testet: Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Bordetella pertussis, Neisseria gonorrhoeae, Granulicatella/Abiotrophia, Escherichia coli og Bacteroides fragilis. Metode: 0,5 McFarland suspensjon fortynnet i saltvann ble laget av fersk bakteriekultur. En fortynningsrekke ble laget. Utvalgte fortynningen ble sådd ut i utvalgte transportmedier og opp bevart i rom – og kjøleskap temperatur. Utsæd på ikke selektive skåler ble utført på ulike tidspunkter etter oppbevaring i rom – og kjøleskap temperatur. Våre resultater av bakterievekst vil bli presentert i en poster. ÅRSKONFERANSEN 2014 43 44 ÅRSKONFERANSEN 2014 Deltakere ÅRSKONFERANSEN 2014 45 Etternavn Fornavn Institutt/bedrift E-postadresse Adrian Allan Bydel Østensjø allan.adrian@bos.oslo.kommune.no Agdestein Angelika Vitenskapskomiteen for mattrygghet angelika.agdestein@vkm.no Andersen Cecilie Oslo Universitetssykehus Andersen Kari-Mette Universitetet I Oslo andersen.karimette@gmail.com Andreassen Åshild Folkehelseinstituttet ashild.andreassen@fhi.no Barkved Pundharika Folkehelseinstituttet pundharika.barkved@fhi.no Barlinn Regine Folkehelseinstituttet regine.barlinn@fhi.no Berg Einar Sverre Folkehelseinstituttet einar.sverre.berg@fhi.no Bergsaker Marianne Folkehelseinstituttet marianne.bergsaker@fhi.no Bjørnholt Jørgen Vildershøj Folkehelseinstituttet jorgen.bjornholt@fhi.no Borgersen Aina F. Vestre Viken HF AINBOR@vestreviken.no Bragstad Karoline Folkehelseinstituttet karoline.bragstad@fhi.no Brandal Linn Thorstensen Folkehelseinstituttet lin.thorstensen.brandal@fhi.no Bruun Marit Hektoen Rikshospitalet marit.bruun@ous-hf.no Bruun Tone Folkehelseinstituttet tone.bruun@fhi.no Bygdås Kirsten Folkehelseinstituttet kirsten.bygdas@fhi.no Bævre-Jensen Roar Vestre Viken HF, Bærum roar.baevre-jensen@vestreviken.no Bøvre Magli Oslo Universitetssykehus Mbovre@ous-hf.no Bårnes Guro Folkehelseinstituttet gurokristine.barnes@fhi.no Caugant Dominique Folkehelseinstituttet dominique.caugant@fhi.no Dahle Ulf Folkehelseinstituttet ulf.dahle@fhi.no Dalgard Olav Akershus Universitetssykehus HF odalgard@medisin.uio.no Dedi Lumnije Oslo Universitetssykehus Dorenberg Dagny Haug Folkehelseinstituttet dagnyhaug.dorenberg@fhi.no Dudmann Susanne Gjeruldsen Folkehelseinstituttet susannegjeruldsen.dudman@fhi.no Edwards Christina Folkehelseinstituttet christina.hansen.edwards@fhi.no Eilertsen Kjersti Oslo Universitetssykehus kjeeil@ous-hf.no Eldholm Vegard Folkehelseinstituttet vergard.eldholm@fhi.no Enersen Morten Universitetet i Oslo morten.enersen@odont.uio.no Feiring Berit Folkehelseinstituttet berit.feiring@fhi.no Feruglio Siri Folkehelseinstituttet siri.laura.feruglio@fhi.no Fjeldheim Åse Karin Folkehelseinstituttet ase.karine.fjeldheim@fhi.no Flem Elmira Folkehelsinstituttet elmira.flem@fhi.no Flugsrud Liv Birkeland Pensjonist Gaustad Petter Oslo Universitetssykehus Gibory Moustafa Folkehelseinstituttet mogi@fhi.no Granerud Beathe Kiland Folkehelseinstituttet beathekiland.granerud@fhi.no Greve-Isdahl Margrethe Folkehelseinstituttet margrethe.greve-isdahl@fhi.no Hage Kjersti Folkehelseinstituttet kjersti.hage@fhi.no Haugum Kjersti St. Olavs Hospital HF kjersti.haugum@stolav.no Henriksen Thor-Henrik Sykehuset i Vestfold thor-henrik.henriksen@siv.no Hermansen Nils Olav Oslo Universitetssykehus 46 ÅRSKONFERANSEN 2014 Etternavn Fornavn Institutt/bedrift E-postadresse Hetland Geir Oslo Universitetssykehus geir.hetland@medisin.uio.no Hjetland Reidar Helse Førde reidar.hjetland@helse-forde.no Hoddevik Gunnar Folkehelseinstituttet hoddevik.gunnar@fhi.no Hoel Terje Oslo Universitetssykehus tehoel@online.no Holst Johan Folkehelseinstituttet johan.holst@fhi.no Holten Eirik Høie Mina Vestre Viken OYDMIN@vestreviken.no Jakobsen Kirsti Oslo Universitetssykehus UXJAKB@ous-hf.no Jakovljev Aleksandra St. Olav Hospital aleksandra.jakovljev@stolav.no Jansen Aina Sykehuset Innlandet aina.jansen@sykehuset-innlandet.no Jespersen Rolf Hugo Oslo Universitetssykehus roljes@ous-hf.no Johansen Kathrine Stene Folkehelseinstituttet. kathrine.stene-johansen@fhi.no Johnsen Jostein Folkehelseinstituttet. jostein.johnsen@fhi.no Jonassen Christine Monceyron Sykehuset Østfold christine.monceyron.Jonassen@so-hf.no Kanestrøm Anita Sykehuset Østfold anita.kanestrom@so-hf.no Kløvstad Hilde Folkehelseinstituttet hilde.klovstad@fhi.no Kolstø Anne-Brit Universitetet i Oslo a.b.kolsto@farmasi.uio.no Kran Anne-Marte Bakken Oslo Universitetssykehus a.m.b.kran@medisin.uio.no Kristiansen Paul Folkehelseinstituttet paul.kristiansen@fhi.no Kristoffersen Anne Karin Universitetet i Oslo a.k.kristoffersen@odont.uio.no Kristoffersen Aslak Widerøe Oslo Universitetssykehus b33716@ous-hf.no Kållberg Cecilia Folkehelseinstituttet. cecilia.kallberg@fhi.no Landaas Elisabeth Toverud Oslo Universitetssykehus Larsen Jonn Vestre Viken HF Larsen Astri Lervik Sykehuset Østfold Lassen Jørgen Pensjonist Ledal Miriam Sare Oslo Universitetssykehus Lind Andreas Oslo Universitetssykehus Lindstad Julie Folkehelseinstituttet juliekatrine.lindstad@fhi.no Madsen Marie Paulsen Folkehelseinstituttet marie.paulsen.madsen@fhi.no Magnusson Åsa Folkehelseinstituttet asa.magnusson@fhi.no Mannsåker Turid Folkehelseinstituttet turid.mannsaker@fhi.no Melby Kjetil Oslo universitetssykehus UXKJME@ous-hf.no Mengshoel Anne Torunn Folkehelseinstituttet anne.torunn.mengshoel@fhi.no Messel Isabel Universitetet i Oslo isabelle.messel@gmail.com Moe Ingvild Tronstad Oslo universitetssykehus mailto:Ingvild.t.moe@ous-hf.no Moghaddam Amir Fürst Medisinsk Laboratorium amoghaddam@furst.no Molden Tor Folkehelseinstituttet tor.molden@fhi.no Møller Janne Stray Folkehelseinstituttet janne.moller-stray@fhi.no Nadeeem Yakoob Folkehelseinstituttet nadeem.yaqoob@fhi.no Nilsen Hans-Johnny Schjelderup St Olavs hospital HF hans-johnny.schjelderup.nilsen@stolav.no Nilsen Mariann Oslo universitetssykehus mariann.nilsen@rr-research.no> ÅRSKONFERANSEN 2014 eirik@miclis.no astri.lervik.larsen@so-hf.no 47 Etternavn Fornavn Institutt/bedrift E-postadresse Nordbø Svein St Olavs hospital svein.a.nordbo@ntnu.no Norheim Gunnstein Folkehelseinstituttet gunnstein.norheim@fhi.no Næss Lisbeth Folkehelseinstituttet lisbeth.naess@fhi.no Nøkleby Hanne Folkehelseinstituttet hanne.nokleby@fhi.no Okbaldet Yohannes Folkehelseinstituttet yohannes.bein.okbaldet@fhi.no Paulsen Katrine Mørk Folkehelseinstituttet katrine-mork.paulsen@fhi.no Pedersen Benedikte Folkehelseinstituttet benedikte.nevjen.pedersen@fhi.no Petersen Lizette Balle Folkehelseinstituttet lizette.balle.petersen@fhi.no Pettersen Frank Olav Oslo universitetssykehus uxpfra@ous-hf.no Petterson John Folkehelseinstituttet john.pettersson@fhi.no Reinton Nils Fürst Medisinsk Laboratorium nreinton@furst.no Ranheim Trond Akershus Universitetssykehus HF trond.egil.ranheim@ahus.no Ristun Steffen Pifzer AS steffen.ristun@pfizer.no Rødland Ernst Kristian Oslo Universitetssykehus Rygh Marte Oslo Universitetssykehus marrygh@gmail.com Rykkvin Rikard Folkehelseinstituttet rikard.rykkvin@fhi.no Samdal Helvi Holm Oslo Universitetssykehus sbsahe@ous.hf.no Sivaperuman Rajah Folkehelseinstituttet rajah.sivaperuman@fhi.no Sandven Per Folkehelseinstituttet per.sandven@fhi.no Schøyen Rolf Steens Anneke Folkehelseinstituttet anneke.steens@fhi.no Steinbakk Martin Folkehelseinstituttet martin.steinbakk@fhi.no Stene-Johansen Kathrine Folkehelseinstituttet kathrine.stene-johansen@fhi.no Sturød Kjersti Universitetet i Oslo kjersti.sturod@odont.uio.no Sønsteby Liv Jorunn Helse Fonna liv.jorunn.kleiveland.sonsteby@helse-fonna.no Tjade Trygve Fürst Medisinsk Laboratorium ttjade@furst.no Tunheim Gro Folkehelseinstituttet gro.tunheim@fhi.no Tveten Yngvar Sykehuset Telemark yngvar.tveten@sthf.no Tønjum Tone Universitetet i Oslo tone.tonjum@medisin.uio.no Tønnessen Ragnhild Folkehelseinstituttet ragnhild.tonnessen@fhi.no Undeland Kari Folkehelseinstituttet kari.undeland@fhi.no Vainio Kirsti Folkehelseinstituttet kirsti.vainio@fhi.no Villmones Heidi Cecilie Sykehuset i Vestfold heidi.cecilie.villmones@siv.no Vestrheim Didrik Folkehelseinstituttet didrikfrimann.vestrheim@fhi.no Vik Inger Sofie Samdal Folkehelseinstituttet inger.sofie.samdal.vik@fhi.no Vold Line Folkehelseinstituttet line.vold@fhi.no Waalen Kristian Folkehelseinstituttet kristian.waalen@fhi.no Watle Sara Folkehelseinstituttet sasw@fhi.no Wester Astrid Louise Folkehelseinstituttet astrid.louise.wester@fhi.no Winther-Larsen Hanne Universitetet i Oslo h.c.winther-larsen@farmasi.uio.no Wolden Britt Folkehelseinstituttet britt.wolden@fhi.no 48 rolf-sch@online.no ÅRSKONFERANSEN 2014 Etternavn Fornavn Institutt/bedrift E-postadresse Yaqoob Nadeem Folkehelseinstituttet nadeem.yaqoob@fhi.no Yimer Solomon Universitetet i Oslo yimsolo@yahoo.com Økstad Ole Andreas Løchen Universitetet i Oslo aloechen@farmasi.uio.no Ørstavik Ivar Johannes Øvrebø Joachim Folkehelseinstituttet joakim.overbo@fhi.no Aaberge Ingeborg Folkehelseinstituttet ingeborg.aaberge@fhi.no Aase Audun Folkehelseinstituttet audun.aase@fhi.no Ånestad Gabriel Folkehelseinstituttet gabriel.anestad@fhi.no- ÅRSKONFERANSEN 2014 ivjoor@gmail.com 49 50 år1964 2014 Program årskonferansen 2014 Folkehelseinstituttets 50. årskonferanse i mikrobiologi og immunologi 4.–5. desember 2014 Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for smittevern Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 21 07 70 00 e-post: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
© Copyright 2024