1. No category

SØNDRE LAND KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Ark: L35 &23
Arkivsaksnr.: 14/364 l.nr. 15/11491
Kommune
Styre, råd, utvalg m.v.
Søndre Land
Møtested
Rådhuset
Møte Dato
Saksbehandler: Line Bøe
Sak:
KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG RE OPPNEVNING AV
FORHANDLINGSUTVALG
Innstilling til vedtak:
1. Det nedsatte forhandlingsutvalget i sak 27/15 reoppnevnes og består i tillegg til
ordfører av ………….. og …………. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. En
representant for de hovedtillitsvalgte i hver kommune inviteres til
forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget får fullmakt
til å nedsette arbeidsgrupper med mandat.
2. For øvrig tar kommunestyret redegjørelsen om kommunereformprosessen så langt til
orientering.
Vedlegg: Se linker i saken.
Utrykte vedlegg finnes på iPad under mappen «Kommunereformen» under hovedmappen
«politiske saksdokumenter».
Innledning:
Innledningsvis vises det til at kommunestyret har behandlet den pågående landsomfattende
prosessen om fremtidig kommunestruktur en rekke ganger:





Kommunestyret 15.09.14
Kommunestyret 17.11.14
Kommunestyret 13.04.15
Kommunestyret 18.05.15
Kommunestyret 22.06.15
–
-
sak 48/14
sak 61/14
sak 19/15
sak 22/15
sak 27/15
Spesielt saksframlegget til saken som ble behandlet av kommunestyret i møte 22.06 d.å. – sak
27/15 – ga en omfattende beskrivelse av de vesentligste forhold knyttet til hele
sakskomplekset. HER
Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6.
oktober.
Med det utgangspunkt at det er kommunestyret for perioden 2015-2019 som skal behandle
denne saken videre, vil det i dette saksframlegget (i kortform) bli gjentatt noen av de
faktabaserte avsnitt/opplysninger som ble gitt i saksframlegget til saken i juni måned.
Bakgrunn:
Søndre Land kommune
side 1
SØNDRE LAND KOMMUNE
Landet
Allerede i 1946 satte Schei-komiteen i gang arbeidet med å redusere antallet kommuner. I
1958 var det 744 kommuner. (Da var allerede 429 sognekommuner nedlagt i 1950.) Fram til
1967 forsvant 290 av kommunene inn i større enheter. På 70-tallet ble det omkamp i regi av
”Samarbeidsrådet for tvangssammensluttede kommuner” og 10 av kommunene ble igjen delt.
Senere har komiteer, med vekslende hell, arbeidet for å få ned antallet kommuner. I dag har vi
428 kommuner.
Gjøvikregionen/Oppland
I Gjøvikregionen har kommuneinndelingen utviklet seg slik:
Oppland hadde 20 kommuner i 1838 - herav 1 bykommune (Lillehammer). Delingsprosessene
startet i 1840 årene da bl.a. Land i 1847 ble delt i Nordre og Søndre Land. I 1860 årene kom
nye kommuneinndelinger ved at Gjøvik i 1861 ble egen bykommune ved utskillelse fra Vardal.
På begynnelsen av 1900 tallet ble kommune ytterligere oppdelt. I 1908 Ble Kolbu og Eina skilt
ut fra Vestre Toten, og i 1910 ble Snertingdal skilt ut fra Biri. I 1914 ble Fluberg skilt ut fra
Søndre Land og Torpa fra Nordre Land.
Resultatet av Schei-komiteens arbeid på begynnelsen av 1960-tallet i vår region ble at i Land
ble Fluberg delt mellom Søndre og Nordre Land, mens Torpa ble en del av Nordre Land
(1962). I Gjøvik/Toten ble i 1964 kommunene Biri, Snertingdal, Vardal slått sammen med
Gjøvik, og på Toten ble Eina tillagt Vestre Toten og Kolbu til Østre Toten.
Oppland har i dag 26 kommuner.
Hovedpunkter i de sentrale politiske føringer
Her tas kort med noen av hovedpunktene fra regjeringens opplegg for kommunereformen. I
saksframlegget fra juni måned er dette beskrevet inngående og det vises til dette.
Kommuneproposisjonen for 2015 som regjeringen la fram 14. mai 2014, inneholdt en
meldingsdel om kommunereformen.
Saken ble behandlet i Stortinget 18.06.14. Stortingets behandling viser at det er flertall på
Stortinget for en reform. Fra behandlingen siteres:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten
2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er
aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på
en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og
ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig
prosess for lokalsamfunnet.
Målene med reformen
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Søndre Land kommune
side 2
SØNDRE LAND KOMMUNE
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i
kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre
forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet
både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og
klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i
større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og
næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og
utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer
effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til
kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for
interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i
henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få
større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
To ulike tilnærminger
Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp:
1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet
legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren
2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Dersom kommuner
fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å
imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren 2015. En slik
sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar 2017.
2. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016.
Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny
kommunestruktur våren 2017. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et
utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.
Det er den siste tilnærmingen – pkt. 2 – som er aktuell for kommunene i Gjøvikregionen.
Økonomi
En gjennomgang av hele inntektssystemet skal ses i sammenheng med kommunereformen.
Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i
løpet av perioden og har varslet en gjennomgang i kommuneproposisjonen for 2017. Denne
legges fram i mai 2016.
Søndre Land kommune
side 3
SØNDRE LAND KOMMUNE
Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en
standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette
overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres.
For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil
regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til
kommunesammenslutning i reformperioden.
I kommuneproposisjonen for 2016 er dette omtalt og utdypet. Nærmere informasjon om
innholdet kan fås ved å klikke HER
Bakgrunnsinformasjon forøvrig
Fra Kommunal og moderniseringsdept., KS og andre er det laget en rekke
utredninger/rapporter o.l. knyttet til reformarbeidet. Her nevnes noen:
 Rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra 2006.
Rapporten kan leses i sin helhet ved å klikke HER

Delrapport I og II fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalg
o
Rapport del I kan leses ved å klikke HER
o
Rapport del II kan leses ved å klikke HER.
 Stortingets behandling av oppgavemeldingen - Stortingets kommunal- og
forvaltningskomité avga 2. juni d.å. sin innstilling. Denne kan leses i sin helhet ved å
klikke HER
 Debatthefte fra juni 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om
Lokaldemokrati og kommunereform. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER
 Lokalt demokrati og kommunalt selvstyre – rapport fra KS fra mars 2014. Denne kan
leses i sin helhet ved å klikke HER
Av generell informasjon for øvrig har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget
webportalene kommunereform.no og nykommune.no .
Status i Gjøvikregionen
Generelt
De faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre
utredninger viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og
befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av Innlandet
har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og
næringsutvikling, både offentlig og privat, vil føre til at det ikke vil bli mulig å nå de
forskjellige mål som er satt bl.a. i kommuneplanene.
Det vises bl.a. til kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i sak 47/14 og mål og strateginotatet i
sak 31/15.
Søndre Land kommune
side 4
SØNDRE LAND KOMMUNE
Kort om prosessen så langt i Gjøvikregionen
I utredningen/saksframlegget fra juni måned er det gitt et bredt sammendrag av denne.
I denne saken tas med oppsummeringen som Telemarksforskning har gjort om de SWOTanalysene (vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler) – som er gjort i de enkelte
kommuner.
I felles formannskapsmøtet 29.05.d.å. presenterte Telemarksforskning denne kort oppsummering:
Tjenester og myndighetsutøvelse
Styrker
God
kompetanse/gode
fagmiljøer
Effektiv
tjenesteproduksjon
God oversikt,
lokalkunnskap og
nærhet til brukerne
Svakheter
Økonomi
Muligheter
Mer spesialisert
kompetanse
Trusler
Lokalisering av
tjenester
Kapasitet
Større fagmiljøer
Små og sårbare
fagmiljøer knyttet til
spesialisert tjenester
Lettere rekruttering
Avstander – tap av
lokalkunnskap
Utfordringer med
harmonisering av
tjenester
Korte
beslutningsveier
Rekruttering
Bedre
ressursutnyttelse/mer
effektive tjenester,
Mer lik
saksbehandling og
skjønnsutøvelse mindre
habilitetsutfordringer
Dårligere
brukertilpasning
Muligheter
Bedre rammevilkår
for politisk arbeid
Frikjøpsordninger
Trusler
Færre politikere,
Dagsmøter
Mer makt til
administrasjon og
mindre politisk
styring
Avhengighet av
enkeltpersoner
Mer faglige
skott/mindre
samarbeid på tvers av
fagområder
Manglende distanse på
noen områder
Demokrati
Styrker
God organisering
Svakheter
Rekruttering
Nærhet mellom
politikere og
innbyggere
Profesjonelt
sekretariat
Lite økonomisk
handlingsrom
Søndre Land kommune
Manglende distanse
på enkeltsaker
Økt avstand
side 5
SØNDRE LAND KOMMUNE
Vitalisering av
lokalpolitikken
Svakere rekruttering
Svakheter
Kompetanse
Muligheter
Arealutvikling
Trusler
Konflikter/uenighet
om framtidig
utvikling
Arealplanlegging og
suboptimalsering
innen egen kommune
Samferdsel og
infrastruktur
Lange avstander
Ressurser - små og
sårbare fagmiljøer
Økt attraktivitet for
tilflytting/bosetting
Frykt for
sentralisering og
manglende hensyn til
utvikling av hele den
nye kommunen
Helhetlig planlegging
på tvers av
kommunegrensene
Samferdsel
Bedre konkurranse
med andre regioner
Samfunnsutvikling
Styrker
Gjøvik: visjoner,
planverk, handlekraft,
helhetssyn –
endrings- og
omstillingsevne landbrukssatsing,
satsing på kultur og
idrett
De øvrige: nærhet,
samarbeid,
lokalkunnskap,
fleksibilitet, effektiv
saksbehandling,
tverrfaglig samarbeid,
lojalitet og
engasjement knyttet
til egen kommune og
frivillig innsats
Prosessen så langt i Søndre Land
Inkludert vedtaket 22.06 d.å. - sak 27/15 - har det vært 5 vedtak i kommunestyret som gjelder
den pågående kommunestrukturprosessen – det vises til oversikten i «utrykte vedlegg» foran.
Som nevnt foran ble det i saken som ble fremmet for kommunestyrene i juni d.å. gitt en bred
fremstilling av de mest sentrale forhold knyttet til reformarbeidet – bl.a. om tidligere prosesser,
bakgrunn for de politiske føringer for reformarbeidet, oversikt over sentrale utviklingstrekk i
Søndre Land kommune
side 6
SØNDRE LAND KOMMUNE
Søndre Land og Gjøvikregionen, nødvendig utredninger fram mot juni 2016 og anbefalinger
om den videre prosess.
Vedtakene i kommunestyrene juni måned 2016:
Søndre Land
1. Søndre Land kommune ønsker å utrede følgende alternativer mht.
kommunesammenslåing:
a) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten
kommuner. I tillegg ønsker Søndre Land kommune å invitere Nordre Land
kommune til å delta i utredningen.
b) Utredede sammenslåing med Nordre Land kommune.
c) Utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune.
2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to
kommunestyremedlemmer fra hver av de fire kommunene. Rådmennene
bistår forhandlingsutvalget. Til å representere Søndre Land kommune i
forhandlingsutvalget oppnevner kommunestyret varaordfører Rune Selj og
formannskapsmedlem Erik Bjørnsveen som de to
kommunestyremedlemmene.
3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i
første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold:
a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune.
b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer.
c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1.
juli 2016.
e. Avklaringer av ressursbehov i prosessen
Gjøvik
1. Gjøvik kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede
kommunesammenslåing med Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune.
2. Gjøvik kommune ønsker at utredningen også omfatter Søndre Land kommune under
forutsetning av at både Søndre Land, Østre Toten og Vestre Toten kommune ønsker
dette.
3. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to
kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget fra Gjøvik
kommune består av Svein Håvar Korshavn og Torvild Sveen i tillegg til ordfører.
Rådmennene bistår forhandlingsutvalget.
4. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første
kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold:
a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune.
b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer.
c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak
innen 1. juli 2016.
d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen.
Søndre Land kommune
side 7
SØNDRE LAND KOMMUNE
Østre Toten
1. Østre Toten kommune ønsker primært å fortsette kommunereformprosessen og
utrede kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Vestre Toten
kommune.
2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to
kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget
fra Østre Toten kommune består av ordfører Hans Seierstad, varaordfører Kai
Magne Rødningsby og Guri Bråthen. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget.
3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første
kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold:
a. ”Del I” av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune.
b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer.
c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak
innen 1. juli 2016.
d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen.
4. Østre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre
prosessen
Vestre Toten
1. Vestre Toten kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede
kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Østre Toten kommune.
2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og to
representanter fra opposisjonen fra Vestre Toten kommune. Rådmennene bistår
forhandlingsutvalget.
Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første
kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold:
a. «Del 1» av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune.
b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer.
c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak
innen 1. juli 2016.
d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen.
3. Vestre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre
prosessen
Nordre Land
1. Nordre Land kommunestyre inviterer Etnedal kommune til felles utredning av en
kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får
virkning fra 01.01.2020.
2. Nordre Land kommunestyre inviterer Søndre Land kommune til felles utredning av en
kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får
virkning fra 01.01.2020.
3. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av
a. Liv Solveig Alfstad (AP)
b. Svein Rønningsveen (AP)
c. Bernt Øistad (SP)
d. Tove Haug (H)
Søndre Land kommune
side 8
SØNDRE LAND KOMMUNE
til å forhandle med kommunene nevnt i pkt. 1 og 2 om videre prosess og om en
intensjonsavtale.
4. Forhandlingsutvalget legger i første fase fram et forslag for kommunestyret til
godkjenning 22. september 2015 på detaljert framdriftsplan og forslag til styring og
organisering av utredningsprosessen.
5. Hvis kommunestyret anbefaler en kommunesammenslåing, gjennomføres en
rådgivende folkeavstemming før kommunestyrets endelige behandling av
kommunesammenslåingen.
6. Det settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere den politiske organiseringen og
innholdet i delegeringsreglementet. Gruppa legger fram eventuelle forslag til endringer
for det nye kommunestyret innen 1. mars 2016, med tanke på gjennomføring fra
01.07.2016. Gruppa består av formannskapet, supplert med en representant fra hvert
parti som er valgt inn i kommunestyret, men som ikke sitter i formannskapet.
Rådmannen eller den han utpeker er sekretær for gruppa.
Oppsummering av vedtakene
Som det fremgår har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik i prinsippet likelydende vedtak i
forhold til videre prosess og hvilke kommuner det skal utredes mulige sammenslåinger med.
Vedtakene er entydige i forhold til at disse 3 kommunene skal utrede en mulig sammenslåing.
I tillegg til disse 3 kommunene har kommunestyrene også konkret vedtatt at Søndre Land kan
delta i en videre prosess med sikte på en sammenslåing med Totenkommunene og Gjøvik.
Søndre Land har i sitt vedtak – i tillegg til et alternativ mot Gjøvik/Toten – også vedtatt å
utrede en mulig sammenslåing med Nordre Land, samt å utrede følgende av å bestå som egen
kommune.
Nordre Land har vedtatt utredninger mot Etnedal og Søndre Land, kommunen ønsker ikke å
delta i utredningsarbeidet mot Gjøvik/Vestre Toten/ Østre Toten/Søndre Land.
Status etter vedtakene i juni måned
Alternativ Gjøvik/Toten
Det har vært avholdt 2 møter i forhandlingsutvalgene i Vestre Toten rådhus:
 Møte 17. august
 Møte 22. september
KS-konsulent har vært engasjert til å lede møtene for en best mulig prosessuell gjennomføring
knyttet til de viktigste temaer for det videre arbeidet.
Oppsummering fra møtene
I det første møtet 17.08 var det først og fremst en generell drøfting av status i forhold til
vedtakene som er gjort samt drøfting av innhold i en intensjonsavtale, herunder innhold i visjon
og hovedmålsetting for en mulig ny kommune.
Fra møtet 22.09 ble det i oppsummeringen konkret forutsatt at det skulle fremmes en felles sak
til kommunestyrene i oktober/november som skal inneholde:
Søndre Land kommune
side 9
SØNDRE LAND KOMMUNE





mandatet for oppdraget
representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg
framdriftsplan
innhold intensjonsavtale
drøfte – trenger vi et framtidsbilde (utfordringer og muligheter i et langsiktig
perspektiv)? Innbakes i så fall i framdriftsplanen.

Innbyggerdialog - plan for hver kommune – eller samordne felles
kommunikasjonstiltak i alle kommunene?
I det nedenstående gås de konkrete punktene gjennom, slik de framkom i møtet.
Oppdraget til forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget skal utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for
kommunestyrene for behandling i februar 2016.
Representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg
Kommunestyrene oppnevner tre deltakere i forhandlingsutvalget på samme måte som i juni
2015. Rådmannen bistår forhandlingsutvalget. En representant for de hovedtillitsvalgte i hver
kommune inviteres til forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget
får fullmakt til å nedsette arbeidsgrupper med mandat.
Innhold i intensjonsavtalen
Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer:
 Kommunenavn
 Kommunevåpen
 Administrasjonssenter
 Visjon og mål for ny kommune
 Prinsipper for sammenslåingsprosessen
 Organisering av lokaldemokrati
 Struktur og kvalitet på tjenestetilbud
 Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og
anlegg
 Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging,
næringsutvikling mm.
 Arbeidsgiverpolitikk
Forhandlingsutvalget får fullmakt til å endre innholdet i intensjonsavtalen.
Under vises et eksempel på utredningsarbeidet innenfor temaet lokaldemokrati fra prosessen
på Hadeland.
Søndre Land kommune
side 10
SØNDRE LAND KOMMUNE
Innbyggerdialog
Så langt i prosessen har flere av kommunene gjennomført opinionsundersøkelse om
kommunesammenslåing. Dette ble gjort tidlig prosessen – før det er gjort relevante
utredninger eller det foreligger noen politiske føringer og anbefalinger på hva som bør gjøres.
Det er gjennom prosessen og dialogen med innbyggerne det skal gis et best mulig grunnlag for
at innbyggerne til slutt skal gi sitt ja eller nei til spørsmålet om kommunesammenslåing.
Erfaringer fra de prosesser som er gjennomført, bl.a. på Hadeland, tilsier at innbyggerdialog
og innbyggermedvirkning kanskje er noe av det viktigste som må fokuseres i en slik prosess.
Nærmere om opplegget for dette må avklares, bl.a. om kommunene skal ha felles opplegg for
dette i den videre prosess.
Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å utarbeide et forslag til innbyggerdialog og
innbyggermedvirkning som legges fram for kommunestyrene. Spørsmålet om kommunen skal
avholde rådgivende folkeavstemning avgjøres av den enkelte kommune i forbindelse med
kommunestyrets behandling av intensjonsavtalen i februar 2016.
Framdriftsplan
Forhandlingsutvalget kom i sitt møte 22.09. fram til følgende framdriftsplan:
Søndre Land kommune
side 11
SØNDRE LAND KOMMUNE
Bør det utarbeides et framtidsbilde?
Det er viktig at beslutningen om kommunestruktur ses i et langsiktig perspektiv. Et
framtidsbilde vil kunne bidra til å skape en felles forståelse for utfordringer og muligheter som
kommunene og regionen står overfor. Uten et framtidsbilde vil det med stor sannsynlighet bli
lagt mest vekt på dagens situasjon.
Å utarbeide et framtidsbilde vil være krevende med den tiden som er til rådighet og tatt i
betraktning de øvrige utredningene som skal gjennomføres. Om dette i det hele tatt er praktisk
gjennomførbart er en vurdering som forhandlingsutvalget bør gjøre i sitt første møte, og
dersom dette er mulig bør det utvikles parallelt med intensjonsavtalen.
Alternativ Nordre Land:
Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6.
oktober. Utvalget har selv ledet møtene.
Oppsummering fra møtene
I det første møtet 25.08 var det først og fremst en generell drøfting av brede og dybde på
eventuelle utredninger, fremdriften i arbeidet og ressursbruk. Det var enighet om at de
politiske representantene skulle lage et utkast til mål og visjoner for en ny kommune, og at
administrasjonen i kommunene skulle lage en enkel utredning av temaene økonomi og
tjenesteproduksjon.
I møte 6.10 ble følgende temaer drøftet:
 innspillet til mål og visjoner.
 utredningen med fokus på økonomi og tjenester. Utredningen vil sammen med en
fremdriftsplan presenteres for kommunestyrene i november.
 forankringen av prosessen og hærfører/ledertrøye-rollen.
 bør folkemøter holdes i januar. Spørsmålet ble ikke avklart.
Søndre Land kommune
side 12
SØNDRE LAND KOMMUNE


skal det avholdes folkeavstemning uavhengig av hva som blir kommunestyrenes
konklusjon vedr. intensjonsavtalen. Spørsmålet ble ikke avklart.
er det å utarbeides fremtidsbilder et nyttig verktøy i prosessen. Spørsmålet ble ikke
avklart.
Vurdering:
Rådmannen viser innledningsvis til sin egenvurdering i saksframlegget til kommunestyrets
møte i juni måned.
Med dette som grunnlag er hovedspørsmålet som skal besvares:

Hvordan løser vi fremtidens utfordringer knyttet til næringsliv, generell
samfunnsutvikling, arbeidsplasser, demografi/bosetting, kommunale tjenester,
myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet?
Og de to svaralternativene er:
Enten:
 Kommunene løser utfordringene best ved å opprettholde dagens struktur og
videreutvikle det regionale samarbeidet som er etablert på sentrale
politikkområder og i tjenesteproduksjonen.
Eller:
 Utfordringene løses best ved at kommunen slår seg sammen med en eller flere
nabokommuner.
For Søndre Land kan SWOT-analysene leses som at kommunen i et lengre perspektiv vil ha
store utfordringer med å løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Spesielt i forhold til
demografiutfordringene, tjenesteproduksjonen og myndighetsutøvelsen.
Demografiutviklingen, næringslivsutviklingen og arbeidsplassutviklingen er en del av
kommunens rolle som samfunnsutvikler. Alle politiske utredninger og signaler knyttet til disse
temaene er klare på at det er forventet at kommunene må spille en viktigere rolle som
samfunnsutvikler fremover. I dag har kommunen knapt med nødvendige ressurser til å drive
dette arbeidet. Det erfarer vi blant annet når det oppstår muligheter til å trekke til oss større
næringsaktører. Kommunen har også begrenset gjennomslagskraft når det gjelder utvikling av
offentlig infrastruktur.
Kompetanse blir stadig viktigere for å lykkes som utviklingsaktør og erfaringer tilsier at større
kommuner, med større og mindre sårbare fagmiljøer, vil ha bedre muligheter for å trekke til
seg og holde på kompetent arbeidskraft. Nødvendig distanse i myndighetsutøvelsen er også
naturlig lettere å få til i en større kommune enn det vi har i dag.
Dersom det fra statlig hold legges opp til større grad av oppgaveoverføring til kommunene,
kan vi komme i en situasjon der Søndre Land er for liten til å påta seg disse. I ytterste
konsekvens kan det bety at innbyggere i Søndre Land får et mer begrenset tjenestetilbud, enn
de som bor i større kommuner.
Søndre Land kommune
side 13
SØNDRE LAND KOMMUNE
På bakgrunn av dette mener rådmannen at kommunen på kort sikt trolig vil kunne greie seg
brukbart som egen kommune. På lengre sikt vil kommunen derimot være best rustet til å møte
framtidens utfordringer ved og slår seg sammen med en eller flere kommuner i
Gjøvikregionen.
Etter møtene som har vært avholdt i august, september og oktober er rådmannen i tvil om det
er tilstrekkelig vilje og entusiasme knyttet til en kommunereformprosess både i Søndre Land
og i de andre kommunene i regionen. Dersom denne politiske prosessen skal lykkes, må den
løftes fram av politikere som har tro på nødvendigheten av strukturendringer. Det er gjennom
faktagrunnlag fra utredninger, politiske prosesser og dialog med innbyggerne at grunnlaget for
endringer i kommunestrukturen blir lagt.
Prosessen på Hadeland viste at utredningsarbeidet er svært omfattende og vil kreve stor
innsats fra politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Dersom det er liten politisk tro på at en vil
nå fram med arbeidet, bør det vurderes om det er riktig å bruke så mye ressurser som et slikt
utredningsarbeid krever. For Søndre Land vil det være ekstra ressurskrevende og vanskelig, i
og med at vi forhandler med to parter. Det bør derfor avklares hvilken part kommunen ønsker
å gå videre med senest når intensjonsavtalene behandles i februar.
Rådmannen mener at det må være en forutsetning for å sette i gang et omfattende
utredningsarbeid at prosessen ledes og drives fram av polisk vilje og ønske om endringer av
strukturen. Dersom dette ønsket ikke er til stede må framtidens utfordringer møtes på andre
måter. All erfaring tilsier at utvikling og løsning av utfordringer må skje gjennom endringer av
det bestående, dette gjelder både i samfunnsutviklingen, tjenesteproduksjonen og i
myndighetsutøvelsen.
Det er en politisk oppgave å bestemme om det er kommunestrukturen eller andre virkemidler
som skal brukes for å løse de oppgaver kommunene skal løse de neste 20-30 årene.
Regjeringen og stortingsflertallet har ment at endringer av kommunestrukturen er et
nødvendig grep for å møte framtiden.
Skulle kommunene i Gjøvikregionen ikke ønske å endre strukturen, så har kommunene her
lenge søkt samarbeid gjennom interkommunale løsninger der dette har vært fornuftig. Å
utvikle dette videre på flere områder vil da være et alternativ. Det er forskjellige erfaringer fra
dette, men en overordnet utfordring som er pekt på i forholdet til behov for en strukturendring
av kommunene, er at interkommunale løsninger gir store demokratiske utfordringer knyttet til
både folkevalgtes rolle og innsyn fra innbyggerne.
Det kan hevdes at det er i utredningsarbeidet at svarene skal gis i forhold til fordeler og
ulemper med kommunesammenslåing. Det kan være riktig, men det politiske utgangspunkt for
å gå inn i en slik prosess bør likevel være at dette arbeidet kan danne grunnlag for nødvendige
endringer.
Rådmannen tar utgangspunkt i at innbyggerne skal høres i spørsmålet om sammenslåing før
sommeren i 2016. Skal innbyggerne gis et best mulig grunnlag til å mene noe om dette, må
Søndre Land kommune
side 14
SØNDRE LAND KOMMUNE
utredningene gjøres på best mulig måte. Erfaringer fra kommunereformprosesser i andre
kommuner og sakens kompleksitet og viktighet, tilsier at det må påregnes å bruke relativt
betydelige midler og tidsressurser til utredningsarbeidet. Kommunene må være villige til å
prioritere dette arbeidet i sine organisasjoner, både administrativt og politisk.
Fylkesmannen var på KS sin høstkonferanse klar på at om kommuner som velger å bestå som
egen kommune må belyse og beskrives hvordan de skal løse de langsiktige utfordringene ved
dette. I kommunereformprosessen er fylkesmannens oppdrag å vurdere
kommunereformprosessene i fylket. I dette arbeidet tar fylkesmannen utgangpunkt i
kommunens utfordringer sett opp mot robusthet og mulig sårbarhet. Fylkesmannen mener
blant annet at kommunen må:
 ha en ledelse som er «tett på» og har høye standarder og forventninger til tjenestene
 ha tydelig dialog mellom administrasjon og politikere
 sikre folk og kunnskap nok - og tilstrekkelig økonomi - på alle områder
 sikre kvalitet på tjenestene og profesjonalitet i all saksbehandling
Oppsummering
Rådmannen mener at Søndre Land kommune bør slå seg sammen med noen av sine
nabokommuner for å møte framtidens utfordringer. Spesielt vil dette kunne gi en bedre og mer
helhetlig samfunnsutvikling i regionen, noe som er viktig for Søndre Land. Det vil også styrke
kommunens evne til å levere tjenester og drive forvaltning.
Regionens strategiske posisjon er også av stor betydning, ettersom Lillehammer, Hamar og
Ringsaker er konkurrenter om statlige og fylkeskommunale ressurser, og om den framtidige
befolkningsvekst og næringsvekst. Dersom en kommune i Gjøvikregionen kunne bli den
suverent største innlandskommunen, vil vi få en større strategisk tyngde og større vekstkraft.
Det vil kreve betydelige ressurser for å gjennomføre de prosesser og utredninger som er
nødvendige. Skal dette arbeidet ha nødvendig kvalitet og legitimitet må det gjennomføres ut
fra et politisk ønske om at en endring av kommunestrukturen er nødvendig for å møte
framtidens utfordringer.
Kommunestyret har i sak 27/15 vedtatt at det skal settes i gang et utredningsarbeid og det to
alternative kommunesammenslåinger skal utredes; en med Gjøvik kommune, Østre Toten
kommune og Vestre Toten kommune og en med Nordre Land kommune. Rådmannen
anbefaler at dette arbeidet gjennomføres. Det å bestå som egen kommune anses som en
konsekvens og utredes ikke særskilt. Hvilke kommune(r) det er ønske om å gå videre med bør
senest avklares i februar.
I denne omgang fremmes det denne saken foreløpig med re oppnevning av
forhandlingsutvalget. Videre oppfølging av vedtaket i sak 27/15 vil bli fremmet i
kommunestyrets møte i november. For øvrig inviteres kommunestyret til å ta redegjørelsen til
orientering.
Søndre Land kommune
side 15
SØNDRE LAND KOMMUNE
Arne Skogsbakken
Rådmann
Line Bøe
saksbehandler
dato: 22.10.2015
Søndre Land kommune
side 16