Knut Lundby
17.03.15 Et sosiologisk blikk … Troskollektivet og folkekirken Refleksjoner 30 år etter studien av Tøyen småkirkemenighet ”I samme hus …” MF 17.03.15 Knut Lundby Tøyen småkirkemenighet Eilert Sundt Bymisjonssenteret i Tøyenkirken 1907–1984 30 år i dag! Lise prest M.Hertzberg Arbeiderkollektivet Min studie Tretti år ”omtrent på denne tida” ¡ Sverre Lysgaard (1961) ¡ ”En studie i de underordnedes sosiologi” ¡ I en industribedrift i Østfold ¡ ”Vi” og ”de andre” ¡ Arbeidernes uformelle kollektiv ¡ Mot systemet de var avhengige av Forsideill.: Tor Lindrupsen 1 17.03.15 Kjennetegn ved kollektivet Folkekirke og lokalmiljø ¡ Problemtolkning ¡ Premiss i min studie: Felles forståelse av ytre situasjon ¡ Samhanding Sosial interaksjon ut fra nærhet ¡ Samfølelse Identifikasjon ut fra likhet ¡ Når disse tre virker sammen utvikles kollektivet ¡ Folkekirke forutsetter lokalmiljø der kirken er aktivt med ¡ ”Folkekirken må være allmenn for å være folkekirke.” ¡ Lokal ”folkekirkekultur”. ¡ Her kom Tøyen småkirkemenighet til slutt i strekk ¡ Troskollektivet finner form i lokal folkekirkekultur. Da Tøyenkirken var ny: Vekkelsene i Tøyenkirken fra 1930-tallet: I samme hus I eget hus ¡ Presten Michael Hertzberg: ¡ ”Innenfor – utenfor” ¡ ”Se Guds bolig er blant menneskene” ¡ Andre overtok i Tøyenkirken ¡ Problemtolkningen ¡ Problemtolkningen ¡ Samhandlingen ¡ Samhandlingen ¡ Samfølelsen > INN I LOKALMILJØET H.E. Wisløff ¡ Folk i strøket trakk seg vekk ¡ Samfølelsen > INN I TROSKOLLEKTIVET Foto: Wikipedia Troskollektivets kjennetegn ¡ Problemtolkningen Motsetning til lokalmiljøet ¡ Samhandlingen Omgang med vakte, hente inn ¡ Samfølelsen Møtepunkt: Gudstjenestemiljøet ¡ Beboerne i lokalmiljøet og deltakerne i troskollektivet møtes i ”gudstjenestemiljøet”. ¡ Den nye Tøyenkirken skapte lokalt gudstjenestemiljø. ¡ Etter at troskollektivet kom til å dominere gudstjenestemiljøet var det beboere som ikke gikk i kirken etter konfirmasjonen, bortsett fra den årlige basaren. Dele troserfaringer Altertavla i Tøyenkirken 2 17.03.15 Tøyen 1975 som signal om Oslo 2015 Prestens rolle ¡ Formidler mellom den indre kjernen og det lokale miljøet. ¡ To prestemodeller: Hertzberg: Lokalt gudstjenestemiljø Wisløff: Levende troskollektiv ¡ Alt var stabilt fram til 1974, i Tøyen-befolkningens livssyn målt gjennom registreringer ved fødsel. Året etter kom pluralismen, på to fronter samtidig: ¡ I den norske befolkningen ble det født flere barn av foreldre som hadde meldt seg ut av kirken. Som en del av dette fortsatte en tendens til at medlemmer av Dnk lar være å døpe sine barn. ¡ Bosettingen av mennesker med en annen kultur og religion – med langt større fruktbarhet enn den sterkt synkende og aldrende norske befolkn. Troskollektivet s. 209 Tøyen 1985 Tøyen 2015 I 1985 var allerede det spesielle troskollektivet i Tøyenkirken oppløst. Bymisjonen tok over kirken. De første innvandrerne hadde begynt å sette preg på Tøyen. Bilder: www.jkklstudio.com (øverst) og wikipedia. Bilder: Wikipedia (øverst) og toyenorkesteret.com Folkekirkens oppløsning? Folkekirkekulturen som forutsetning og motsetning ¡ Arbeiderkollektivet forutsetter bedriften som system ¡ Tøyen og småkirkemenigheten der var spesiell ¡ Men skillet omvendte - uomvendte preget mange ¡ Mange i min generasjon og eldre trakk seg bort ¡ Kirken svekket innenfra, mot vekkelsens hensikt ¡ Drøyt å snakke om ”folkekirkens oppløsning i Norge”? ¡ Troskollektivet forutsetter folkekirkekulturen ¡ Kollektivet kommer i motsetning til sin forutsetning ¡ Troskollektivet kan bidra til å oppløse folkekirkekulturen innenfra: ¡ Beboerne trekker seg vekk fra gudstjenestemiljøet ¡ Troskollektivet trekker seg vekk fra lokalmiljøet ¡ Men én av flere prosesser som svekker folkekirken 3 17.03.15 Mitt utgangspunkt: 2015 Oslo sentrum: 50,6 % Grense for folkekirke? ¡ Halvparten av befolkningen er medlemmer. ¡ ”En ’folkekirke’ må omfatte en majoritet av innbyggerne. Hvor stor del av befolkningen som må være medlemmer for at den skal regnes som folkekirke, vil avhenge av styrken i befolkningens engasjement i kirken. ¡ Når under halvparten av befolkningen opprettholder sitt medlemskap, er det det definitivt ikke lenger noen folkekirke. ¡ Det avgjørende er imidlertid ikke prosentandelen medlemmer, men at kirken er del av den allmenne kultur.” ¡ Domprostiet: 50,6%, (bispedømmet 57,4%). ¡ Bare 6 av 10 medlemmer døper barnet første år. ¡ I Oslo bispedømme blir knapt 1/3 av fødte døpt. ¡ 1/3 av alle 15-åringer i Oslo kommune blir konfirmert Folkekirkekultur på hell ¡ 122 deltok i hver gudstjeneste i domprostiet i gj.sn ¡ Nattverdoppslutningen øker. Troskollektiv i vekst? Troskollektivet s. 17 Finnes troskollektivet i 2015? ¡ Knapt troskollektiv igjen i kirkesokn i Oslo? ¡ Når folkekirkekulturen forvitrer mister troskollektivet ”satsplanken” Et nasjonalt ”troskollektiv” med ny kirkeordning? ¡ Risiko hvis Dnk framstår ensidig som trossamfunn ¡ Ny vekst i troskollektiv? ¡ Kall til omvendelse forkynnes ikke aktivt lenger (?) ¡ Også ”ny kirkelig aktivitet” kan bli seg selv nok ¡ Egne menigheter i organisasjonsregi innenfor Dnk – moderne troskollektiv ¡ Den norske kirke som folkekirke i dag må være både: ¡ Trossamfunn ¡ Medlemsorganisasjon ¡ Institusjon > her er koplingen til folkekirkekulturen Er det fortsatt noe å hente her? Meningsfullt å snakke om folkekirkekultur i Oslo? Typer folkekirkereligiøsitet ¡ Ja, i noen sogn og deler av Oslo bispedømme ¡ Nei, for allmennkulturen i Oslo er blitt flerkultur. ¡ Folkekirkekultur er oppfattet énkultur – som dominerer andre. ¡ Innvandring og forvitring i kirkelige handlinger endrer bildet. ¡ I andre deler av landet er situasjonen annerledes. ¡ Kan folkekirkekultur være en ikke-dominerende kvalitet? ¡ Der menighetsfellesskap også har andre kvaliteter? Fra Troskollektivet 4 17.03.15 De store utbygginger som den store utfordringen Målet, slik jeg ser det: Åpne menighetsfellesskap ¡ Problemtolkningen Går inn i flerkulturen ¡ Samhandlingen Omgang både i kirke og lokalmiljø ¡ Samfølelsen Dele livserfaringer, dialog om tro Ill: www.scyscrapercity.com Folkekirkemenighet 2015 Lokalmiljø i Oslo 2015 ¡ ”Gudstjenestemiljøet er alternativet til troskollektivet som religiøst samhandlingsfellesskap. ¡ Ikke bundet strikt til soknet der du bor ¡ Et folkekirkelig gudstjenestemiljø må gi rom for mennesker med allmenn folkekirketilhørighet. ¡ Mye bevegelse og flytting innenfor byen ¡ Lokal tilhørighet i store og små sirkler (Oslo, Tøyen…) ¡ Da må gudstjenestemiljøet være lokalt. … ¡ Kirker tett på hverandre ¡ Folkekirkens oppløsning er neppe en uunngåelig prosess. ¡ Ulike profiler på gudstjenestemiljøene innenfor større sokn ¡ Hvis deltakelse i folkekirkens gudstjeneste blir en del av det alminnelige livet i lokalmiljøet … ¡ Kirkens Bymisjon gjør diakoni på oslokirkens vegne ¡ Hvis den lokale menigheten makter å gå inn i de sosiale utfordringer i sitt miljø, med virkelighetsnær og realistisk diakoni.” ¡ Uansett: OBS på problemtolkning, samhandling, samfølelse Troskollektivet s. 250 Over alterpartiet i Tøyenkirken: ”HAN GIR DEN TRETTE KRAFT” Fra Bymisjonssenterets hjemmeside 5
© Copyright 2024