1. No category

EN TJENESTE FOR TJENESTENE
Rapport 2014
INNHOLD
Forord
1
RBUP ØST OG SØR –
«EN TJENESTE FOR TJENESTENE»
- Kommunene
- Spesialisthelsetjenesten
- Barnevernet
2
4
6
9
Samhandling
12
Undervisning
- Kurs, kursrekker og konferanser
16
20
Prosjekter26
Formidling
- Stor aktivitet på nettsidene våre
- Artikler i vitenskapelige tidsskrifter
- Artikler i fagtidsskrifter
- Fagbøker
- Kapitler i fagbøker
- Mediebidrag
42
42
43
50
50
51
51
Disputaser55
Organisasjonen
- Styret
- Personellressurser
- Økonomi
2
56
58
59
59
FO RO R D
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør)
sitt oppdrag har siden opprettelsen vært å bidra til bedre kvalitet i alle tjenester med relvans
for barn og unges psykiske helse. Bedre kvalitet betyr bedre utfall for de barn, unge og familier tjenestene hjelper - det være seg i form av bedre helse, bedre livsutsikter, færre utilsiktede
negative virkninger, tydeligere brukermedvirkning eller andre tegn på fornyelse og forbedring.
Målet om bedre utfall er ingen kritikk av travle tjenester som i Norge leverer godt i forhold til
mange familier, men et ønske om å bidra systematisk overfor de mange tjenester og tjeneste­
ledere som vil arbeide med kvalitetsutvikling. De fortjener støtte og oppfølging.
I 2014 videreførte vi arbeidet med å fortolke dette mandatet inn i den kontekst vi er en del
av. Vi har spurt ledere i tjenestene (og oss selv); Hva trenger tjenestene av støtte for å drive
fornyelse og forbedring? Et av flere svar er det vi nå former som tjenestestøtte; Aktiviteter
sammen med ansatte i tjenestene hvor det umiddelbare mål er kvalitets­forbedring. Men vi
har også arbeidet med å styrke og fornye våre roller knyttet til anvendt forskning, utdanning
og formidling.
Vi har spurt de vi arbeider sammen med; de tre øvrige regionsentrene som har barn og unges
psykiske helse i fokus – og de andre kompetansesentrene i øst og sør (RVTS og Korus)
– hva betyr det å jobbe sammen for å nå dette målet? Hvordan kan vi styrke arbeidet for
bedre utfall for barn og unge i helsetjenesten og i barnevernet? Hvordan kan vi jobbe tettere
for å fremstå mer samlet overfor våre målgrupper som én kompetansetjeneste?
Endelig har vi utfordret våre oppdragsgivere med de samme spørsmålene. Hvordan legge
til rette for samordning og utnytte den store kompetanse som kompetansesentrene besitter
til beste for tjenesteutviklingen? Overalt der vi spør, får vi svar. I egen organisasjon er viljen
til å jobbe med vårt eget oppdrag stor. Kunnskaps- og kompetansemiljøene som vi jobber
sammen med, vil utvikle en felles forståelse av oppdraget og en samordnet «tjeneste for
tjenestene». Myndighetene vil utnytte oss og er opptatt av å gi oss muligheter.
Vi er det største fagutviklingsmiljøet i Norge for barn og unges psykiske helse. Det forplikter.
foto: iStock
Arild Bjørndal
Direktør
1
R BUP ØST OG SØ R –
«EN TJ EN EST E FO R TJ EN EST EN E»
En tettere dialog med tjenestene
I 2014 har alle ansatte vært invitert med i RBUPs arbeid for å fornye vårt oppdrag ut mot
tjenestene for barn, unge og familier. Dette har vi kalt «RBUPs programarbeid». Vi har
oppsøkt tjenester, snakket med tjenesteledere og lært om deres utfordringer. Sammen
med tjenestene har vi kartlagt hva de ønsker av støtte fra oss for å videreutvikle kunnskap,
samhandling og brukerorienterte tjenester for barn, unge og familier. I denne arbeids­
prosessen har vi fått anledning til å se oss selv slik tjenestene ser oss og ønsker oss i fram­­­­­
tiden. På denne måten har vi arbeidet med å tydeliggjøre vårt oppdrag om å være en
tjeneste for tjenestene.
Brukerens stemme er viktig
De direkte brukerne av RBUP er fagfolk og ledere i tjenestene. Vi er selvsagt også opptatt
av barna, de unge og familiene sine stemmer. I alt vårt arbeid søker vi barns beste. Vi gir
våre brukere innflytelse over RBUPs drift bl.a. gjennom Styret og i vårt regionale fagråd
som begge har brukerrepresentanter. Vi samarbeider også bredt med brukerorganisasjoner,
fagorganisasjoner og i nettverk med fagfolk. Vi har en aktiv holdning til evaluering av våre
tjenester. I all opplæring har vi benyttet oss av deltakerevaluering. Dette har gitt oss verdifull informasjon både om hva fagfolkene mener å lære og hva nytt de trenger.
Er hjelpen nyttig?
Hva slags hjelp er nyttig for utsatte barn, unge og familier? Det er et sentralt tema på
RBUP- enten drøftingen handler om kunnskapsgrunnlaget eller prioritering av egen aktivitet.
Brukes ressursene riktig, både hos oss og i tjenestene? Hvordan avveie forebygging mot
behandling? Hvordan legge til rette for måling av faktisk oppnådde resultater hos oss selv og
i tjenestene? Hva innebærer det å støtte arbeidet for fornyelse og forbedring i travle
tjenester? Dette var viktige spørsmål for oss i året som gikk. Vi har forsøkt å besvare flere
av dem gjennom godt utformede forskningsprosjekter i tett samarbeid med tjenestene,
og ved formidling av forskningsresultater gjennom oppsummert forskning, nye artikler,
lærebøker, i sosiale media og ved en kontinuerlig dialog med de vi skal støtte. Var har
også arbeidet med spørsmålene gjennom utforming av vår tjenestestøtte; Hvordan være
2
til konkret nytte for tjenesteledere som vil ha hjelp til utvikling av egen tjeneste? Sammen
med dem vil vi også være med å undersøke om tjenestene blir bedre for de barn, unge
og familier som de skal hjelpe.
RVTS Øst og RBUP blir en organisasjon
I 2014 startet en prosess mellom Regionalt senter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS Øst) og RBUP Øst og Sør om tettere samarbeid og innflytting i
samme hus. Gjennom styrebehandling og gode prosesser, også med de ansatte, ble det
besluttet å gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av RVTS Øst til RBUP fra årsskiftet
2014/2015. I desember flyttet RVTS Øst med 21 ansatte inn i nyrenoverte lokaler i 6.
etasje, og de er nå etablert som egen avdeling hos RBUP. Vi ser fram til en spennende
utvikling av disse to kompetansemiljø gjennom faglige synergieffekter, spesielt i forhold
til tjenester til barn og unge.
IN SUM – en database for oppsummert forskning
I september 2014 kunne RBUP tilby en ny tjeneste: IN SUM som er en nettbasert data­base
for oppsummert forskning. En slik database er den første i Norge. Den vil gi fagfolk og
andre interesserte enkel tilgang til pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning.
Databasen er under oppbygging, og målet er at den skal inneholde lenker til alle systematiske oversikter som handler om forebyggende tiltak og behandling for barn og unge
med psykiske problemer. Systematiske oversikter om barnevernstiltak skal også inn i databasen. Denne type kunnskapsgrunnlag bør veie tungt i kunnskapsbasert praksis.
Effektive og sikre løsninger for datainnsamling
Videreutvikling av kompetanse og systemer for elektronisk datainnsamling i forskningsprosjekter og i tjenestene har stått sentralt i 2014. RBUPs egen forskningsstøtte har
utviklet flere nye datainnsamlingsløsninger. Et eksempel er løsningen for multisenter­
studien Tidlig intervensjon - Mestrende barn. Gjennom elektroniske spørreskjema samles
data fra omtrent 600 skoleelever, lærere og foresatte fordelt på 30 skoler. Logisk styring
av utsendelser og automatisk sjekk av svar er ressursbesparende og sikrer høy data­
kvalitet. En dynamisk rapport gir også oversikt over innkomne besvarelser. Rapporten
har vært et nyttig verktøy for prosjektets koordinator og har bidratt til svært god svarprosent
for elever og lærere i 2014 (97-100% på første spørreundersøkelse og 87-98% på en
oppfølgingsundersøkelse). En av flere videre utfordringer er å undersøke mulighetene for
innsamling og rapportering av data som kan støtte tjenestene i deres kvalitetsarbeid.
3
KO M M U N EN E
De kommunale tjenestene står overfor omfattende oppgaver. RBUP skal støtte de
­tjenestene som omfatter hele barne- og ungdomstiden, og vi skal bidra til tjenestene
som skal hjelpe barn og familier med behov for utviklingsstøtte og/eller behandling. ­­
Vi skal engasjere oss på ulike måter overfor andre arenaer der barn og ungdom er i
løpet av hverdagen, som skole og barnehage. Dette innebærer at aktivitetene på RBUP
forventes å spenne over oppgaver fra helsefremming i lokalsamfunnet på barns hverdagsarenaer til behandling og tilrettelegging i kommunale tjenester for de med størst
hjelpebehov. Våre aktiviteter i 2014 viser denne bredden. Ikke minst kommer det til syne
i de mange faglige nettverk vi driver. Her kan tjenester med samme samfunnsoppdrag
lære av hverandre og få tilført ny kunnskap.
Å oppdage tidlig
Opplæring og tjenestestøtte i forskningsbaserte metoder for observasjon og kartlegging
i førstelinjetjenestene, blant annet i svangerskapsomsorgen og på helsestasjonene øker
muligheten for at barn får hjelp tidligere. Ekstra oppmerksomme mener vi det er grunn
til å være i situasjoner der familiene er sårbare. Det kan gjelde når foreldrene har egne
belastninger eller når forhold ved barnet tilsier det, som prematuritet eller sykdom. Vi er
opptatt av tidlig innsats. Gjennom videre- og etterutdanning for helsepersonell bidrar
RBUP aktivt for å styrke kompetansen på perinatal psykisk helse, og knyttet til rus og
vold i nære relasjoner.
Mamma Mia – nettprogram for gravide og barselkvinner
6.000-9.000 kvinner opplever årlig symptomer på nedstemthet og depresjon, og studier
har vist at internett-intervensjoner kan være effektive for depresjon. «Mamma Mia» er et
nett-basert intervensjonsprogram med hensikt å gi viktig informasjon og strategier som
kan støtte den gravide kvinnen på veien mot å bli mamma og i de første månedene etter
fødsel. Mer enn 1.300 kvinner er rekruttert inn til de to ulike studiene vi gjennomfører;
en studie som ser på selve effekten av intervensjonen og en studie som ser på bruk og
selve implementeringen av programmet. Mamma Mia lanseres nasjonalt som et gratis
tilbud til alle gravide i 2015.
4
Barnehagen for de yngste barna
Ved å anvende tilknytningsbasert kunnskap kan man tilrettelegge for en oversiktlig og
trygg hverdag for de minste barna i barnehagen. Spedbarnsnettverket samarbeider tett
med RKBU Midt i satsingen på de yngste barna i barnehagen og har i 2014 arrangert
kurs og seminarer basert på nyere utviklingspsykologi og tilknytningsteori for barnehageansatte. Flere barnehager har også fått opplæring i utviklingsstøttende samtaler
gjennom bruk av ulike kartleggingsverkstøy, basert på at foreldrene selv gjennomfører
enkle oppgaver for å kartlegge barnets utvikling og at dette danner grunnlaget for både
foreldresamtalen og eventuelle utviklingsstøttende tiltak eller videre henvisninger.
Kompetanseløft i barnehager
RBUP har i 2014 etablert et samarbeid med ledere for barnehagene, barnevernet og
spesialpedagogteamet i Bydel Grünerløkka. Sammen skal vi gi et kompetanseløft for å
bedre kvaliteten i barnehagene. Hensikten er at alle barna får en god og utviklingsstøttende barnehagehverdag, og at de barna som trenger hjelp blir identifisert tidlig. Samtidig legges det til rette for bedre samarbeid mellom helsesøstre og barnehager i bydelen
ved at toårskontrollen på helsestasjon vil finne sted i barnehagene. Alle barnehage­
ansatte (også assistenter) får opplæring og veiledning av spesialister fra RBUP. Evalueringen
av dette prosjektet hos oss vil vise om det bør bli et tilbud for flere.
Skolen er en viktig arena for barns psykisk helse
RBUP hadde i 2013 ansvar for en nasjonal konferanse hvor forskere og ansatte i skolen
møttes for å legge en strategi for arbeidet med å se på skolen som en arena for psykisk
helse. Aktivitetene i 2014 har særlig handlet om forskning og det å utdanne personale til
å møte ungdom der de er og bidra til mestring og utvikling.
En studie knyttet til psykisk helse og frafall i videregående skole viser at å redusere
psykiske plager i ungdomsskolen trolig vil føre til en tydelig lavere sannsynlighet for
fra­­fall i videregående skole. Undersøkelsen er basert på informasjon om ca 11.000 ungdommer fra de gikk på ungdomsskolen og til de er unge voksne. I denne observasjonsstudien har vi søkt å predikere effekten av å redusere plager og problemer med tanke på
om flere fullfører videregående skole i løpet av fem år.
I en annen studie undersøker vi om man kan forebygge angst og depresjon ved å rette
innsatsen mot barn som viser engstelighet og/eller tristhet i barneskolen. Studien inkluderer
5
foto: Sverre Aurstad
30 grunnskoler og over 600 barn. Barna meldes inn via foreldrene. De deltar i mestrings­
fremmede grupper (basert på kognitiv atferdsterapi) i skoletiden. Foreldrene deltar i foreldregrupper. Før og etter gruppene testes barna. Barna som får tilbudet sammen­­liknes
med barn som ikke har fått tilbudet for å se om det er forskjeller i de to barnegruppene.
Ennå vet vi ikke om denne «treningen» på skolen gjør noen forskjell, men det er viktig å
finne dette ut før vi bruker mer av barnas hverdag til strukturerte opplegg istedenfor for
eksempel lek. Det kan være en potensielt stor gevinst både for det enkelte barnet og for
samfunnet om forekomsten av angst og depresjon ble redusert.
Oslo prioriterte utviklingsfremmende samtaler for ungdom
Et tidligere forskningsarbeid på RBUP ledet til at flere kommuner nå satser på «utviklings­fremmende samtaler» som et lavterskeltilbud for ungdom som strever. Dette er en samtalemodell som tar tak i ungdommens mestring og stimulerer til vekst. RBUP har holdt
dagskurs for opplæring av ansatte i kommunale lavterskeltjenester for å kunne gjennomføre samtalene. Dagskursene ble i 2014 fulgt opp med to fordypningsdager som fokuserte
på å omsette et utviklingsfremmende perspektiv til praktiske handlinger, hvor tema var
«hvordan få det til», og «hva kan bli vanskelig». Første kursdag hadde samhandlingen
mellom ungdom og behandler som hovedtema, mens andre kursdag dreide seg om å
koble inn familie og nettverk, og å skape godt tverrfaglig samarbeid. Kurs­lederne viste
frem videoklipp fra sitt eget arbeid, og deltakere trente på samtaleferdigheter. Prosjektet
ble gjennomført i samarbeid med Helseetaten, Oslo kommune og er et godt eksempel
fra vår omfattende videre- og etterutdanningsaktivitet.
SPESI A L IST H ELSE TJ EN EST EN
Vår innsats i 2014 har vært rettet mot tre hovedområder: Å opprettholde høy og bred
tverrfaglig klinisk kompetanse i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, å sikre at
spisskompetanse fra ny forskning gjøres tilgjengelig og implementeres i klinikkene på
en faglig forsvarlig måte og å fullføre og inspirere til viktig forskning i feltet. I 2014 har vi
gjennomført både nasjonal og internasjonal konferanse med utgangspunkt i forskningsfunn av vesentlig betydning for klinisk arbeid. Sammen med praksisfeltet har vi laget
planer for hvordan ny kunnskap kan anvendes. En måte å sikre at kunnskap gjøres kjent
og omsettes til kompetanse er gjennom våre bidrag til gode håndbøker, veiledere og
systematisk evaluering av praksis.
6
7
Spesialisering og tverrfaglig samarbeid
Sommeren i 2014 avsluttet første kull (52 deltakere) som har gått det reviderte spesialist­
programmet som går over 5 år. Siste samling var en tredagers kongress der alle bidro
med faginnlegg. Ledere, veiledere og ansatte ved RBUP var gjester. Workshops og
forelesninger spente over et vidt spekter av erfaringer og problemstillinger som gjør seg
gjeldende i den kliniske hverdagen. I løpet av utdanningen har vi endret opplegget for
samhandlingsdelen. De tverrfaglige og tverretatlige elementene inngår nå i profesjons­
gruppen og i fordypningsgruppene i behandlingsarbeid. Høsten 2014 var det større
søkning enn på flere år til nytt opptak til denne utdanningen.
Dialogkonferanse – hvordan bruke kunnskapen?
RBUP har de siste årene gjennomført flere store behandlingsstudier knyttet til angst hos
barn og ungdom. På en to-dagers dialogkonferanse i mars 2014 som samlet 180 deltakere ble resultatene presentert. Deretter ble veien videre drøftet med tjenesteledere med
særlig fokus på hva som er viktige forskningstemaer for spesialisthelsetjenesten framover,
og hvordan RBUP kan få til slik forskning i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikker. En konsekvens av dette er at vi har økt innsatsen i et prosjekt som gir støtte
til BUP-klinikker som ønsker å implementere prosedyrer for utredning og behandling
av angstlidelser. Disse prosedyrene er forskningsstøttede og i tråd med internasjonale
retningslinjer.
«Fra kunnskap til praksis» - nordisk konferanse
Psykoterapi med barn og unge påvirkes av forskning på mange felt. Innspill fra tilknytningsforskning, traumeforskning og forskning på nevrologisk utvikling hos barn er av stor betydning for videre utvikling av terapeutisk praksis. I mai 2014 samlet vi 190 deltakere, der
i blant noen av verdens fremste forskere og klinikere, for å drøfte hvordan slik forskning
kan påvirke psykoterapeuter og bidra til utforming av nye behandlingstilbud. Forskernes
hovedbudskap var å se,- og se om igjen -, for å fange opp at nyanser i samspill og
formidling av tilstander gjennom kroppsspråk og ord, sammen danner relasjonelle erfaringsuttrykk som kan gis mening og endres. UNC1 og RBUP har besluttet å samarbeide videre om slike konferanser hvert annet år. Neste konferanse holdes i Danmark i 2016.
Ny kunnskap om tvangslidelser
I snart 7 år har RBUP deltatt i NordLOTS, en stor nordisk behandlingsstudie om tvangslidelser. Studien testet ut ulike behandlingstilbud, som medisin og kognitiv atferdsterapi
8
1 UNC (University College of Northern Denmark)
på en systematisk måte. Hovedfunnene var at eksponeringsbasert kognitiv adferdsterapi
viste seg å være effektivt som første behandling, og at de som ikke responderte tilstrekkelig i første runde fikk like god effekt av utvidet kognitiv atferdsterapi som medikamentell
behandling med antidepressiva i runde to. Lidelsen er sjelden forekommende og dette
innebærer utfordringer i forhold til å erverve tilstrekkelig kompetanse i klinikkene.
Kvalitet i møtet mellom nyfødte og deres foreldre (NBO)
Spedbarnsnettverket har arbeidet med utprøving og implementering av en ny metodikk
for å støtte nybakte foreldre med utgangspunkt i en observasjonsundersøkelse av nyfødte
(Newborn behavioral observation). Dette er en ressursorientert og relasjonsbyggende
metode der foreldre støttes i å oppdage barnets individualitet. Målsettingen er å bistå
foreldre med egne belastninger eller som har syke eller premature barn slik at de lærer
seg å lese spedbarnets kroppsspråk og uttrykk for dermed å kunne svare enda bedre på
spedbarnets behov for kontakt, pauser og hvile. Metoden har til hensikt å styrke nybakte
foreldres opplevelse av trygghet, mestring og glede i samspillet med barnet. Dette gir
foreldre en opplevelse av å være betydningsfull for spedbarnet ved at de får trygghet i
å lese og tolke sitt barns signaler. Opplæringen er et eksempel på tjenestestøtte og på
samarbeid mellom flere nivåer i tjenestene.
BA R N E V ER N E T
Det har vært en overordnet målsetting for RBUP å utvikle og klargjøre hva som skal
være vår særegne innfallsport til barnevernsfeltet. Dette har medført et arbeid i spennet
mellom departement og direktorat og den enkelte kommune. I 2014 har vi arbeidet bredt
med Nordisk samarbeid om fosterhjemsarbeid, med en landsomfattende kartlegging av
«undersøkelsen» i barnevernet, foruten utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid
med enkelte barnevernskontor. Barnevernsarbeidet har vært både felles innsatser med
de øvrige regionsentrene og fylkesmennene, og samtidig oppbygging av en tydeligere
profil på våre egne tiltak. Det har rettet seg mot så vel det statlige institusjonsbarnevernet som det kommunale barnevernet. Vi har i løpet av 2014 startet et arbeid med å
involvere brukere på ulike nivå i alle pågående og planlagte prosjekter - i planlegging,
tilpasning, tilrettelegging og gjennomføring.
9
foto: iStock
Utvikling og tilknytning hos fosterbarn
Forskningsprosjektet «Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2-3 års alder» gir et
godt innblikk i fosterbarns og fosterforeldres tilknytning og utvikling, og bidrar med
kunnskap om hvilke fokus veiledning av fosterforeldre bør ha. Dette er viktige bidrag til
en mer kunnskapsbasert veiledning av barnevernsansatte og barnas primære omsorgspersoner som igjen vil kunne bidra til å sikre et så godt utviklingsutfall hos fosterbarn.
Erfaringer fra dette prosjektet og andre prosjekter knyttet til utsatte barn og ungdom har
lagt grunnlag for opplæringsaktivitet, både som kurs på RBUP og lokalt i regionen. For
å bringe feltet videre og knytte oss til brukergruppene driver RBUP et forum for fosterhjemsforskning, og vi har et etablert samarbeid med Norsk fosterhjemsforening.
Undersøkelsesarbeidet i det kommunale barnevernet
RBUP fikk sammen med de øvrige regionsentrene et omfattende oppdrag fra Barne- og
likestillingsdepartementet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om å bistå i et
nasjonalt initiativ for videreutvikling av undersøkelsesarbeidet i kommunalt barnevern.
Oppdraget ble gitt til RKBU Midt-Norge som gjennomførte en spørreundersøkelse til
alle landets barnevernsledere. Alle sentrene ble bedt om å holde erfaringskonferanser i
sine regioner i samarbeid med Fylkesmannen. Konferansene ble avviklet høsten 2014,
og materiale fra disse blir bearbeidet til en rapport som skal bidra til direktoratets videre
kvalitetsarbeid på området. RBUP avviklet fem konferanser i Region øst og sør i et godt
samarbeid med fylkesmannsembetene. Inntrykket fra dette arbeidet er, selv om det var
variasjon, at det pågår en stor bevegelse i kommunalt barnevern i retning av økt systematisering av arbeidet, samt at motivasjonen for videre kvalitetsutvikling er høy.
10
11
SA M H A N DL I NG
Regionalt råd
Regionalt råd er et rådgivende organ for styret og ledelsen ved RBUP. Rådet har representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunene, brukerorganisasjonene, statlig barnevern og Fylkesmannen. Det er i 2014 avholdt to møter hvor arbeid og prosjekter ved
RBUP er presentert, og faglige problemstillinger og utfordringer innenfor fagfeltet barn
og unges psykiske helse er drøftet. Regionalt råd er en viktig møteplass der våre ledere
møter sentrale fagpersoner i vår region.
De fire regionsentrene (RKBU/RBUP)
Det er etablert et tett og forpliktende samarbeid mellom de fire regionsentrene (RBUP/
RKBU), både på lederplan og for koordineringen av store prosjektet. Også undervisningog forsknings-lederne møtes jevnlig. Senterlederne er opptatt av å fremstå som ett felles
miljø, og viktige initiativ i 2014 har vært å arbeide sammen med direktoratene om vårt
oppdrag, og arbeide fram felles måter å løse oppdraget på. Vi er opptatt av å samarbeide om mye, arbeidsdele på annet og samtidig åpne for at sentrene har noen særskilte
oppgaver. Sammen er de fire sentrene det største fagutviklingsmiljøet i Norge for barn og
unges psykiske helse. Det forplikter.
Samarbeid med øvrige kompetansesentre i regionen
Det er etablert et fast samarbeid også med de andre kompetansesentrene i regionen
som Korus ØSt, Korus Oslo, Korus Sør, RVTS Øst og RVTS Sør. Vi har også noe kontakt
med Statped Øst. Lederne møtes jevnlig, med og uten sentrale medarbeidere. Her drøftes bl.a. konkrete skritt for å fremstå med et koordinert tilbud til kommunene. På denne
måten er det innledet et nytt og betydningsfullt samarbeid mellom kompetansesentrene i
regionen i forhold til rusarbeid, vold og traumer, samt barn og unges psykiske helse.
RBUP Øst og Sør i nettverk og referansegrupper
• Forum for kvalitativ forskning som samler forskere fra regionsentrene (RBUP/ RKBU),
universiteter, høyskoler og instituttsektoren.
• Nettverk for ledere av familiesentre (ett i Sør og ett i Øst), for kontoransatte i familiesentre, for terapeuter med minoritetsbakgrunn og for fagpersonell i ulike tjenester
som arbeider med ungdom.
12
• Nettverk for Kat terapeuter, terapeuter som jobber med intersubjektivt orientert psykoterapi, terapeuter som jobber miljøterapeutisk.
• Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (SOHEMI), Helsedirektoratets
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen.
Ekspertgruppe i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet knyttet til minoritetsetniske
barn og unge med tiltak fra barnevernet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets ressursgruppe for utvikling av barnevernet
Styringsgruppe for Master i Familiebehandling samarbeid med Høgskolen i Oslo og
Akershus
Samarbeid om konferanse (2015) knyttet til brukerevaluering Modum Bad, HBV,
­Sørlandet sykehus, Forskningsrådet
Samarbeid med University Colledge of Northern Denmark (UNC) om nevropedagogisk
psykoterapeutisk arbeid
Referansegruppe for terapeuter som bruker KOR
Fast samarbeid med profesjonsforeningene
Referansegruppe for kontorutdanningen
NVCs1 referansegruppe om utvikling av fosterhjems-tjenestene i Norden. Dette
arbeidet skal resultere i anbefalinger til myndighetene i de nordiske landene om tiltak
på sentrale utviklingsområder for tjenestene.
Referansegruppen for Regionssenter for habiliteringstjenesten for barn og unge
(RHABU).
Spedbarnsnettverket arbeider gjennom faglige nettverk både regionalt, nasjonalt,
nordisk og internasjonalt for å bygge bro mellom mellom praksis og forskning
Nasjonale nettverk
• Forskernettverket for barn og unge i fosterhjem samler forskere og erfarne fosterhjemskonsulenter i statlig og kommunalt barnevern.
• Forsker- og praktikernettverk for forebygging av depresjon i tiden rundt svangerskap- og fødsel.
• Forskernettverk for forebygging av rusrelaterte skader hos barn
• Forskernettverk for styrkning av kvaliteten på tilbudet til de minste barna i barnehagene
• Nettverk for ledere av Familiens hus
• Nettverk for spedbarnsteam i BUP
1
Nordens välfärdscenters uppgift är att genom utbildning, information, främjande av forskning, utvecklingsarbete, nätverksbyggande och internationellt samarbete förbättra kvaliteten på det socialpolitiska området
i Norden. NVC ligger under Nordisk Ministerråd.
13
foto: Sverre Aurstad
Interkommunale og regionale ressursnettverk
I tillegg til de nasjonale nettverkene er det et aktivt arbeid for å bygge opp og styrke
interkommunale og regionale ressursnettverk Et eksempel er prosjektet «De viktige små»
i region Vest hvor nettverket har bidratt med undervisning og tjenestestøtte. Prosjektet
er etablert ved Helse Fonna og BUP Haugesund i samarbeid med de fire kommunene
Suldal, Sauda, Vindafjord og Haugesund. I region Midt har Spedbarnsnettverket sammen
med RKBU Midt bidratt i prosjektet «Synlige små – felles innsats» som er en tverrfaglig
satsing mellom Bufetat og BUP-klinikkene i Midt- Norge. Gjennom regionalt samarbeidsutvalg for barn og unge (RSBU) er det i perioden 2012- 2014 etablert åtte konsultasjonsteam som dekker alle kommunene og er et lavterskeltilbud for å få drøftet hva kan gjøre
videre i en bekymringssak.
Nordiske nettverk
• Nordisk forening for spedbarnsutvikling (NFSU) - et viktig nettverk for forskere og
klinikere i Norden.
• Nordisk gren av Marcé Society for å styrke psykisk helse i svangerskapsomsorgen
som ble stiftet i 2014
• Nordisk forskningsnettverk for styrking av tilknytningsforskning
• Internasjonale nettverk
• World Association for Infant Mental Health (WAIMH), både på verdenskonferansene og
i redaksjonen for tidsskriftet Infant Mental Health.Marce Society for å styrke p
­ sykisk
helse i svangerskapsomsogen
• Internasjonalt tilknytningsnettverk (International Attachment Conference)
• Europeisk ekspertgruppe| for å utvikle en felles standard i Europa for nyfødtomsorgen:
Patient- centred developmentally supporting care of the EFCNI Standards of Care
for Newborn Health Project.
• Samarbeider med Brazelton instituttet i Boston og spedbarnsnettverket har status
som et nasjonalt opplæringssenter for the Newborn Behavioral Observartion (NBO)
14
15
U N DERV ISN I NG
Som en del av RBUPs oppdrag tilbys et omfattende kurs- og videreutdanningsprogram.
Vi arrangerer og bidrar til flere faglige nettverk og vi svarer på forespørsler fra fagfeltet
om undervisning på arbeidsstedet. Det drives kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til alle
kurs og programmer. Utviklingsarbeidet baseres på ny og etablert (forsknings-)kunnskap,
klinisk erfaringskompetanse, tilbakemeldinger fra ledere i fagfeltet og fra kursdeltakere,
samt på føringer fra myndighetene. Prioriterte oppgaver er å bidra til at ny kunnskap blir
kjent og omsettes til handlingskompetanse i fagfeltene, at brukere av t­ jenestene sikres
medvirkning og innflytelse, og at bidrag fra ulike profesjoner og tjenester organiseres og
tas i bruk til beste for barn, unge og familier (samhandling).
Spesialistprogrammet
Program over 5 semestre, samlingsbasert med 3 undervisningsdager pr måned. Ca 160
deltakere fordelt på 3 kull. Programmet inneholder forelesninger i barn og unges psykiske­
helse og helseproblemer, med tilknyttede profesjonsgrupper for 6 profesjoner; 2-årig
fordypningskurs i valgt behandlingsmetode (familieterapi, kognitiv atferdsterapi, psyko­
terapi med hhv barn og ungdommer eller Sped- og småbarns psykiske helse), samt kurs
i tverrfaglighet og samhandling som løper over alle 5 semestre (i alt 12 undervisningsdager).
Familieterapi for kommunehelsetjenestene og for spesialisthelsetjenesten (60stp
HIOA1 og IFT2)
2-årig program, samlingsbasert med 2 undervisningsdager pr måned. Det er årlige opptak
av 18-20 deltakere pr klasse, to klasser hvert år. Utdanningen gir en bred innføring i de
sentrale familieterapeutiske teoriene, anvendt i arbeid med barn, ungdom, deres familier
og nettverk. Undervisningen tar i stor grad utgangspunkt i deltakernes egne kliniske erfaringer,
og knytter forskning og teori til det praktisk-terapeutiske arbeidet.
Miljøterapi og ambulant arbeid med barn og unge (60 stp HIOA3)
Utdanningen er et klinisk deltidsstudium over 2 år, og arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. 20 deltakere fra kommunetjenester, spesialisthelsetjenester
og barnevern. Studiet gir 60 studiepoeng. Studiet kvalifiserer for arbeid som klinisk miljøterapeut med utvidet fagansvar i og utenfor institusjoner innen psykisk helsevern for barn
og ungdom og barnevern.
16
1 Høgskolen i Oslo og Akershus
2 Institute of Family Therapy London
3 Høgskolen i Oslo og Akershus
Kognitiv Atferdsterapi (60 stp HIOA))
2-årig program i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, samlingsbasert med 1-2
undervisningsdager pr måned. Til KAT-programmet er det knyttet to løp for fagpersonell
som allerede er spesialister: 1) Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom (VKAT) gir 50 eller 60 studiepoeng avhengig av avlagte eksamener og 2)
Etterut­danning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom (EKAT) gir 20 studiepoeng (en
eksamen). Studentene kan etter første eksamen velge enten EKAT eller VKAT.
Sped- og småbarns psykiske helse (60 stp HBV4)
2-årig undervisningsprogram, samlingsbasert med 1-2 undervisningsdager pr mnd, for
deltakere fra kommunetjenester, spesialisthelsetjenester og barnevern. 12 deltakere.
(Kurset inngår i spesialistprogrammet, men har også direkte innsøking). Programmet har
kunnskapsmål (de første leveårenes betydning for den videre utviklingen og hvordan
risikofaktorer i miljøet påvirker barnets utvikling indirekte eller direkte) og ferdighetsmål
knyttet til utredning og behandling med vekt på samspill- og relasjonsorienterte tilnærminger og metoder.
Psykososialt arbeid med små barn 0-4 år (HBV 30 stp)
2-årig program, en dag pr mnd. Inkludert veiledning. Utdanningen er for alle med bachelor innen barn og unge feltet som arbeider med deres vekst og utvikling, barnevern,
helsestasjon, ppt, barneavdeling osv.
Kontorfag (15 stp HIST5)
1-årig program, samlingsbasert med 4 samlinger à 3 dager. 19 deltakere ansatt i psykisk
helsevern for barn og unge. Programmet inneholder kunnskapselementer (psykisk helse­
vern, profesjonenes roller, organisasjonsteori, lover, forskrifter og pasientrettigheter),
ferdighetselementer (kommunikasjon, møter med barn og familier i resepsjon og sentralbord, kvalitetssikring og rutiner) og tar for seg spørsmål om etikk og etiske dilemma i
yrkesutøvelsen.
Klient- og resultatstyrt praksis (KOR)
1 semester-program med 2 kursdager og påfølgende veiledning, nettbaserte forelesninger
og diskusjonsforum. 20 deltakere fra kommune- og barnevernstjenester samt spesialist­
helsetjenesten. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR-praksis) er en arbeidsform som
bidrar til økt brukermedvirkning i direkte arbeid med klienter/pasienter. Ved hjelp av to
4 Høgskolen i Buskerud og Vestfold
5 Høgskolen i Sør Trøndelag
17
foto: iStock
enkle skalaer, Outcome Rating Scale (ORS) og Session Rating Scale (SRS), får behandleren løpende tilbakemelding på klientens opplevelse av samarbeidet og av om behandlingen bidrar til ønskede endringer. Klientens forståelse får på denne måten avgjørende
vekt i utforming og gjennomføring av behandlingstilbudet. KOR-opplæring gis også
desentralisert, direkte til kommuner som ber om det.
Hypnoterapi
1- årig samlingsbasert program med 4 samlinger over 2 dager + gruppeveiledning. 20
deltakere (leger og psykologer). Mål om å kunne integrere hypnoterapi med øvrige kliniske
ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier.
Mindfulness
1-årig undervisningsprogram primært for lærere. Kurset er samlingsbasert, i alt 8 undervisningsdager i løpet av 6-8 mnd.
Læringsmål er økt selvivaretakelse og gjennom det økt kapasitet til nærvær og relasjonsbygging hos lærere.
Senk stresset i familien
1 ½ - årig undervisningsprogram, samlingsbasert (4 to-dagers, 2 dagsamlinger) over
halv­annet år. 16 deltakere (8 deltakerpar). Utdannelsen retter seg primært mot helsesøstre og kommunepsykologer som deltar i par. Den gir opplæring i å lede stressmestringskurset «Senk stresset i familien», som et forebyggende tiltak rettet mot foreldre.
Psykoterapi med gravide
2- årig program, samlingsbasert (9 samlinger) som gir spesialisert kunnskap om samspillet
mellom foreldre og barn. I tråd med moderne spedbarnsforskning har tema som nevroaffektiv regulering, tilknytningsteori og mentalisering en sentral plass i undervisningen.
Kurset omfatter også utvikling av hjelperens egenskaper og gir øvelser i oppmerksomt
nærvær, avspenning og kommunikasjon.
Trygghetssirkelen Familiemodell og Gruppemodell
2-årig program, samlingsbasert for terapeuter i intervensjonene Trygghetssirkelen (Circle
of Security). Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet.
Modellen er brukt over hele verden for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god
18
19
selvregulering og sosial kompetanse og derigjennom forebygge skjevutvikling. Familiemodellen gir grunnlag for å jobbe med familieterapi med enkeltfamilier, mens gruppemodellen retter seg mot å jobbe med gruppeterapi med flere familier i samlinger.
Marte Meo
Dette er et grunnkurs som gir godkjenning som Marte Meo-praktiker, og som har seks
kursdager fordelt over et halvt år. Marte Meo-metoden er ressursorientert og forankret i
nyere utviklingspsykologi som viser at barn utvikler sin sosiale, følelsesmessige og kognitive kompetanse i samspill. Marte Meo er videobasert og bygger på særegne prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon.
Kurs, kursrekker og konferanser
Gjennom kurs og kursrekker tilføres ny kunnskap, ser etablert kunnskap i nye sammenhenger og får validert kunnskap og kompetanse i tjenesten. Noen av kursrekkene har
tilknyttet fordypning med ferdighetstrening (Samtaler med ungdom i et utviklingsfremmende perspektiv; Video Intervention Therapy.) Da er økte samtale- og behandlingsferdigheter også et kompetansemål. Noen av kursene har som eksplisitt mål at deltakere
fra forskjellige tjenester deltar og utveksler erfaringer. Det gjelder for eksempel kursene
som omhandler taushetsplikt og arbeid med barn og det som heter Foreldrekonflikter
– barnets stemme.
Ages & Stages (ASQ) og Ages & Stages SocialEmotional (ASQ:SE)
ASQ er et foreldrebasert kartleggingsverktøy for en nærmere samtale eller vurdering av
barns utvikling. ASQ finnes 19 alderspesifikke skjemaer (fra 4 måneder til 60 måneder),
med 30 spørsmål til foreldrene om barnets utvikling innen områdene kommunikasjon,
grov- og finmotorikk, problemløsning og en personlig/ sosial del. ASQ:SE består av åtte
separate skjemaer som er beregnet for barn fra 6 måneder til 5 år. Hvert skjema inneholder 22-36 spørsmål om foreldrenes vurdering av barnets selvregulering, medgjørlighet, kommunikasjon, tilpasningsdyktighet, autonomi, affekt og samhandling med andre.
Både Kurset gir opplæring i bruk av selve kartleggingsverktøyene og Spedbarnsnettverket anbefaler at både ASQ og ASQ:SE brukes som et utgangspunkt for en samtale om
barnets utvikling og behov for utviklingsstøtte.
20
Crowell - prosedyren
Crowell-prosedyren er utviklet av Crowell & Feldman og er en klinisk nyttig samspillsobservasjon som brukes med barn i alderen 1- 5 år. Prosedyren omfatter fri lek, opprydning, såpebobler, 4 oppgaver og en kort atskillelse og gjenforening. Styrken ved
metoden er at foreldre og barn både observeres i relativt lite utfordrende situasjoner og
situasjoner som stiller et større krav til forelderens kompetanse til å hjelpe barnet og
tilrettelegge for utviklingsfremmende samspill. Kurset gir ikke grunnlag for formell sertifisering, men er først og fremst ment som en opplæring av klinisk bruk av metoden som et
grunnlag for videre oppfølging og veiledning av foreldre.
Working Model of the Child Interview
Dette er et intervju som er utviklet av Zeanah og Bnoit brukes for å kartlegge foreldres
indre arbeidsmodeller av sine barn. Å ha kjennskap til foreldres tanker og følelser om
sine barn er et godt grunnlag for videre intervensjon. Intensjonen med kurset er å lære
hvordan intervjuet kan brukes til videre oppfølging og veiledning av foreldre.
Bayley Scale of Infant and Toddler Development
Bayley III er en test for utviklingsvurdering av sped- og småbarn med normer fra 0-42
måneder. Testens primære formål er å identifisere utviklingsforsinkelser som grunnlag
for å planlegge relevante tiltak. Kurset gir en innføring i teoretisk forankring, oppbygging,
administrering og tolkning av Bayley testen.
Tidlig inn
Et program i regi av Helsedirektoratet og i samarbeid med Barne- ungdoms- og familie­
direktoratet og de øvrige regionsentrene. Hittil har 24 kommuner deltatt i programmet.
Innen barnevern, er det særlig foreldre/ barn-institusjoner som har vært prioritert
gjennom opplæring. Her blir klinisk kunnskap om empatisk kommunikasjon formidlet
sammen med kartleggings-verktøy om rus, fødselsdepresjon og vold i familien.
Depresjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel
Edinburgh-metoden har som mål å oppdage og forebygge og depresjon i svangerskap
og barselperioden. Metoden består av et selvutfyllingsskjema om depresjonssymptomer
som brukes sammen med samtalen om kvinnens psykiske helse, og det tilbys støttesamtaler til kvinner med moderate depresjonssymptomer på helsestasjonen. Kvinner
med alvorlige symptomer på depresjon henvises til sin fastlege for utredning. Metoden
21
er implementert i 168 kommuner, og det er gjennomført brukerundersøkelse blant 300
kvinner i fem østlandskommuner. Det er også gjennomført undersøkelser blant helsesøstre­
og jordmødre som har erfaring med Edinburgh-metoden, for å få frem erfaringer og behov
for ytterligere opplæring og oppfølging.
Psykisk helse og fattigdom
Som et første ledd i en ny satsing har Spedbarnsnettverket i 2014 avholdt en dialog­
konferanse om psykisk helse og fattigdom, med spesielt fokus på hvordan tjenestene
på ulike måter kan forbedre dagens systematikk i oppfølgingen av disse barna.
Newborn behavioral observation (NBO)
Spedbarnsnettverket har arbeidet med utprøving og implementering av en ny metodikk
for å støtte nybakte foreldre med utgangspunkt i nyfødt observasjonsundersøkelse,
Newborn behavioral observation. Dette er en ressursorientert og relasjonsbyggende
metode der foreldre støttes i å oppdage barnets individualitet. Målsettingen er å bistå
foreldre med egne belastninger eller som har syke eller premature barn, slik at de lærer
seg å lese spedbarnets kroppsspråk og uttrykk, for dermed å kunne svare på spedbarnets
behov for kontakt, pauser og hvile. Metoden har til hensikt å styrke nybakte foreldres
opplevelse av trygghet, mestring og glede i samspillet med barnet.
Hvordan støtte barnet
I 2014 arrangerte Spedbarnsnettverket dagsseminarer i Oslo, Bergen og Trondheim om
hvordan barnet kan støttes i samvær med foreldre når de flytter i fosterhjem eller ved
konfliktfylte forhold mellom foreldre etter skilsmisse, samt egne kurs i bruk av metoden
foreldres tilknytningsdagbok.
De minste barna i barnehagen
Spedbarnsnettverket har, i samarbeid med RKBU Midt, en egen satsing på de yngste
barna i barnehagen. Dette omhandler forskning om stress hos de yngste barna,
intervjuer med foreldre og ansatte om hvordan barna har det i barnehagen, samt opplæring. Opplæringen har særlig fokusert på småbarnsavdelinger og temaer som
utviklingspsykologi og tilknytning i barnehagehverdagen. Det er også gjennomført tre
piloter med et systematisk opplæringstilbud til erfarne styrere og ansatte i PPT.
Trygghetssirkelen (COS)
Spedbarnsnettverket tilbyr 2-dagers kurs for å øke kompetansen om tilknytningsteori
basert på Trygghetssirkelen (COS). Målet med dette kurset er å bidra til at tilknytnings­
teoretisk forståelse er godt integrert og anvendes i arbeid med familier i alle tjenester
som jobber med forebygging og behandling av psykiske helseproblemer inklusiv barnevern.
I tillegg tilbyr Spedbarnsnettverket opplæring, inklusiv veiledning og sertifisering, i Trygghetssirkelen (Circle of Security Virginia)-intervensjoner, både som forebyggende intervensjon i grupper for foreldre med barn i moderat risiko, og som behandlingsintervensjon for
enkeltfamilier med fagpersoner med klinisk kompetanse.
22
Fra kunnskap til praksis – psykoterapi konferanse
Våren 2014 arrangerte vi en stor konferanse sammen med UNC6 på Gardermoen.
Konferansen var fulltegnet med 190 deltakere. Tilknytningsforskningen, traumefeltet,
utviklingspsykologien ble satt i spill med sikte på å se hvordan kunnskapsbasert
terapeutisk arbeid kan utformes.
Øvrige kurs i 2014
• Bedre samarbeid med og rundt ungdom i videregående skole, 45 deltakere
• Mellom kulepunkter og narrativer; 17 deltakere (hvorav 7 fra NAV)
• Video Intervention Therapy; 10 deltakere
• Barn og unges behov når familien rammes av kreft; 34 deltakere
• Working with complexity; 7 deltakere
• Foreldrekonflikter (2 dager); 94 deltakere
• Tverrfaglig samarbeid i lys eller ly av taushetsplikten; 98 deltakere
• Video Intervention Therapy. Arbeid med foreldre som stritter imot; 11 deltakere
• Foreldrekonflikter – Barnets stemme (kursrekke, 4 2-dagers samlinger); 40 deltakere
• Samtaler med ungdom i et utviklingsfremmende perspektiv; 88 deltakere
• Resiliens. Å snakke med barn; 80 deltakere
• Ledelse av tverrfaglige team; 24 deltakere
• Samtaler med ungdom, fordypning; 31 deltakere, hvorav 20 fullført
• Å snakke med familier i krise: Åpent kurs og del av kursrekken Foreldrekonflikter –
barnets stemme; 91 deltakere
• Treneropplæring for psykologer og helsesøstre i kommunene i foreldrestøtte­programmet «Senk stresset» 16 deltakere
6 University Colledge of Northern Denmark
23
foto: iStock
• To-dagers innføringskurs i familieterapi 40 deltakere
• Seminar i Narrativ terapi trinn 1 og 2 10 deltakere pr kurs
• 2 dagers kurs; Om å oppdage og hjelpe barn med sosioemosjonelle vansker.
•
•
•
•
•
­ eltakere fra skolen, PPT og BUP 60 deltakere
D
Vi har bidratt inn i NAPHAs arbeid (sammen med spedbarnsnettverket) med forumet
for kommunepsykologer
Fagdag og en veiledningsdag som ledd i implementering av foreldrestøtte-programmet ICDP på barneavdeling ved Drammen Sykehus
2 dagers kurs; Om å oppdage og hjelpe barn med sosioemosjonelle vansker.
­Deltakere fra skolen, PPT og BUP-60
Erfaringskonferanse for ansatte i Nevroteam-40
Samtaler med umotivert ungdom – 150 deltakere
Fordeling på kurstype
Tilsammen 5376 deltakelser på utdanninger, konferanser og kurs i 2014
Etterutdanning
11 %
Helseforetak
22 %
Kommune
40 %
Annen
kommunal
aktivitet
24 %
24
Forskningsseminarer
3%
Behandlingsmetode
12 %
Kommunesatsing
40 %
Spesialistutdanning
9%
Statlig
7%
Privat
7%
Sped og
småbarnsnettverket
25 %
25
PROSJ EK T ER
Hvordan best hjelpe de tause barna
Barn med selektiv mutisme (SM) kan være konsekvent tause i barnehagen og på skolen
under hele sin oppvekst, noe som kan ha store følger både for læring og for sosial funksjon.
SM regnes for vanskelig å behandle. Vi har utarbeidet en utrednings- og behandlings­
protokoll for barn med SM og gjennomført en pilotstudie og en av de første RCT studiene.
RCT studien har vært finansiert fra NFR. Resultatene fra begge studier er publisert i
2013/2014. I 2014 ble studiene presentert på et symposium på EABCT kongressen i Haag
i september og på personlighets-psykiatrikonferansen i Oslo i desember. Datainnsamling
i en oppfølgingsstudie av alle barna 4 – 6 år etter gjennomført behandling ble gjennomført
i 2014. Prosjektleder: Hanne Kristensen, RBUP; prosjektmedarbeidere Beate Ørbeck og
Kristin Romvig Øvergaard, post doktor, OUS.
Relasjon mellom utviklingsvansker og angstlidelser hos barn
Prosjektet har undersøkt forekomst av utviklingsvansker (motorikk, språk, oppmerksomhet,
søvn) hos barn med angstlidelser i et klinisk utvalg. Prosjektet har vært finansiert fra NFR
med to doktorgradsstipendiater. Et delprosjekt undersøkte autonom funksjon hos barn
med angst i samarbeid med dr. med Vegard Bruun Wyller, UIO. Det er publisert to artikler
fra prosjektet i 2014. Prosjektleder: Hanne Kristensen.
Utprøvning av evidensbaserte utrednings- og behandlingsprosedyrer av barn
med angstlidelser i BUP
Prosjektet er et implementeringsprosjekt i BUP med den hensikt å tilby kunnskapsbasert
utredning og behandling til alle henviste barn med angstlidelser. I 2014 har vi iverksatt
implementering av skreddersydde prosedyrer for bruk av utredning- og behandlings­
metoder ved to BUPer, veiledet «superbrukere» og grupper av klinikere i metodene, initiert
forskningssamarbeid med forskere ved Oslo Universitetssykehus. Prosjektleder: Hanne
Kristensen (fra 01.09.14 Marianne Villabø) og prosjektmedarbeider: Ketil Hanssen-Bauer.
PsykTestBarn
PsykTestBarn er et elektronisk tidsskrift som utgir artikler om måleegenskaper ved norske
versjoner av tester og kartleggingsverktøy for å undersøke psykisk helse, psykososiale
problemer, evner og ferdigheter hos barn og ungdom. Vi bruker systematiske metoder for
26
å finne forskningsbasert dokumentasjon og for å evaluere måleegenskapene. Prosjektet er
et samarbeid mellom RBUP og de regionale kunnskapssenterne for barn og unge (RKBU
Nord, RKBU Midt og RKBU Vest). I 2014 publiserte vi åtte artikler på psyktestbarn.no.
Prosjektleder: Hege Kornør.
IN SUM
Hensikten med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene ved å gjøre
pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning tilgjengelig for tjenesteyterne,
myndighetene og brukerne. IN SUM inneholder en database over internasjonale systematiske oversikter strukturerte sammendrag av slike oversikter, med lenker til original­
rapportene. I tillegg legger RBUP egne sammendrag av systematiske oversikter, på norsk,
ut på IN SUM. Vi bruker eksplisitte, standardiserte og systematiske metoder for å finne og
velge ut innholdet i databasen. Prosjektleder: Hege Kornør.
Systematiske oversikter
En vanlig definisjon av systematisk oversikt er at forfatterne har brukt en systematisk og
åpen framgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere forskningsresultater fra flere
studier om samme problemstilling. Det er et viktig prosjekt for RBUP å bidra i den inter­
nasjonale dugnaden det er å lage det store bildet av forskningsbasert kunnskap. Temaer
for våre systematiske oversikter under arbeid er: systematiske tilbakemeldinger fra klient
til behandler, foreldreveiledning og forebyggingstiltak for psykisk helse.
Barn og unge med Velo-Cardio-Facial syndrom og deres familier
Prosjektet tar sikte på å bidra til kunnskap om barn med Velo-Cardio-Facial Syndrome
(VCFS) / Di George syndrom/ 22q11.2.delesjon syndrom og deres familier. VCFS er et av
de vanligste syndromer. Barn som lider av dette syndromet kan ha et vidt spekter av vansker­
som spenner over flere medisinske, psykologiske, pedagogiske og sosiale områder.
Syndromet rammer 1: 2000-4000 levende fødte. Hos 90- 95% er dette en sykdom som er
ny i familien, i 5- 10 % av tilfellene er tilstanden arvet. Fordi denne tilstanden ennå er lite
kjent, kan det by på store utfordringer for foreldre når de ikke får noen forklaring på hvorfor barnet har så mange vansker og barnet ikke får adekvat medisinsk, pedagogisk og
psykologisk hjelp. Prosjektet har i 2014 vært i fasen med å spre kunnskap om tilstanden.
Prosjektleder: Inger-Lise Sæther.
27
Spesialisering og samhandling innen barn og unges psykiske helse
Prosjektet har fulgt sju faggrupper gjennom et treårig utdanningsløp i en tverrfaglig
utdannings-arena ved individuelle- og gruppeintervjuer. Siktemål er å bidra til kunnskap
om hvordan profesjonsutvikling og samhandlingskompetanse samspiller med samfunnsmål vedrørende koordinering av tjenester og brukerinvolvering innen tjenesteyting på
psykisk helse-feltet. Datainnsamling ble ferdig i 2013, analysene påbegynt og prosjektet
er beregnet ferdig i løpet av 2015. Prosjektleder Ruth Toverud og prosjektmedarbeidere
Inger Hodne og Anne Andersen.
Grenser for makt og ansvar. Institusjonelle rammebetingelser og profesjonell
yrkesutøvelse i samarbeidet mellom den kommunale barneverntjenesten og
psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Prosjektet, finansiert av Extrastiftelsen, studerer vilkår for og utøvelse av samarbeid
mellom barnevernet og psykisk helsevern, og konsekvenser for barn og familier hvor det
både er spørsmål om omsorg og psykisk helse. Studien baserer seg på et 10 måneder
langt feltarbeid på to ulike steder i Norge, hvor forskeren har fulgt begge typer tjenester
og samarbeid dem i mellom. I 2013 har det vært utført analysearbeid og artikkelskriving, som
ble beregnet ferdig høsten 2014. Veileder Ruth Toverud og stipendiat Ingerid Aamodt.
Resilient Ungdom
Prosjektet er en longitudinell tvillingstudie som følger opp nær 3000 tvillinger fra alderen
12 til 18 år. Hensikten er å se på årsaker til og konsekvenser av resiliens for evnen til å
takle påkjenninger. Spørreskjemaer fylles ut i tre puljer med to års mellomrom av tvillingene
selv og mor og far. Ved 18 år intervjues de om påkjenninger og mentale forstyrrelser. Prosjektet har mottatt ekstern finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektledere Svenn
Torgersen, stipendiater Helga Ask og Karoline Brobakke Seglem. Prosjektet og de ansatte
knyttet til dette, ble overført til Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo 1. oktober 2014.
Barn som pårørende
Barn som pårørende er et samarbeidsprosjekt mellom fem helseforetak, Barns beste og
RBUP Øst og Sør. Formålet med studien er å undersøke hvordan familier som er rammet
av alvorlig sykdom hos foreldrene (somatikk, psykiatri, rusmiddelavhengighet) mestrer
sin situasjon, og i hvilken grad de opplever at tjenesteapparatet bidrar til å dekke deres
behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Vi intervjuer ca. 500 familier, inkluderer
28
barn og unge, foreldre, lærere og helsepersonell og vil følge opp familiene etter halvannet
år. Første datainnsamling ble avsluttet 31.12.14. Prosjektansvarlig på RBUP Øst og Sør:
Kristine Amlund Hagen og post doktor Marit Hilsen.
Bruk av tvangsmidler i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger
Psykiatriske sengeposter kan bruke tvangsmidler hvis det er helt nødvendig for å hindre
en pasient å utføre skade. Dette er et alvorlig inngrep overfor en pasient og det er mangelfull kunnskap om bruk av tvangsmidler i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger i Norge.
Vi har samlet data om alle tvangsmiddelepisoder og pasienter (inkl kontrollgruppe) i alle
slike akuttavdelinger i Norge gjennom tre år (2008–2010). I 2014 har vi publisert en artikkel
i internasjonalt tidsskrift om hva som kjennetegner innlagte ungdommer som utsettes
for tvangsmidler sammenlignet med innlagte som ikke utsettes for tvangsmidler. Videre
har vi arbeidet med en artikkel om selve tvangsmiddelbruken. Prosjektet finansieres og
gjennomføres av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst i samarbeid med RBUP Øst og Sør. Prosjektleder: Ketil Hanssen-Bauer og
stipendiat Astrid Furre.
Implementering av evidens-baserte tiltak ved barnevernsinstitusjoner i Bufetat
Region Nord med vekt på å styrke overføring fra institusjon til familie og nærmiljø
Prosjektet har til hensikt å styrke mental helse og generell livstilfredshet for barn og unge
som midlertidig bor i barneverns-institusjoner. Dette gjøres ved å innføre familieintegrert
tiltak i overførselen fra institusjon til nærmiljøet i kommunene der ungdommene bor.
Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med University of Washington (UW) og bygger på
en eksisterende implementering av standardisert kartlegging og modul basert kognitiv
adferdsterapi (HSS: Helhetlig Støtte System) ved de statlige barnevernsinstitusjonene
i Bufetat region nord, i samarbeid med Senter for Kognitiv Praksis. Prosjektet ble tildelt
finansiell støtte fra Norges forskningsråd i 2013. Prosjektleder Kitty Dahl (RBUP), Professor
Eric Trupin (University of Washington) og stipendiat Per Jostein Matre.
Hvem virker evidensbasert behandling for?
Formålet med studien er å få økt kunnskap om dem som ikke responderer på kognitiv
atferdsterapi for angst og hvilke barn det er som dropper ut av behandlingen. I tillegg
undersøker vi hvordan barn med angst som har fått behandling klarer seg i det virkelige
liv. Vi vil undersøke effekt av behandlingen med hensyn til selvfølelse, sosial og akademisk
29
foto: iStock
fungering. Studien baserer seg på allerede innsamlede data og finansieres med midler fra
Extra-stiftelsen via Rådet for Psykisk Helse. I 2014 ble foreløpige resultater presentert på
relevante konferanser i inn- og utland. Prosjektleder og post doktor Marianne Villabø.
Mental helse og helseatferd i 10. klasse som prediktorer for skolefrafall i videregående og arbeidsmarginalisering i ung voksen alder
Prosjektet er del av et samarbeid mellom UiO, RBUP Øst og Sør og NKVTS, finansiert av
NFR’s program for Velferd Arbeidsliv og Migrasjon (VAM). Formålet er å studere risiko og
beskyttende faktorer og mekanismer knyttet til fullføring av videregående skole og senere
arbeidstilknytning. Spesielt mekanismer knytte til symptomer på psykiske plager, sosial
støtte og helseatferd i 10. klasse blir studert. I tillegg til å avdekke sammenhenger og
identifisere spesielt sårbare grupper, studeres mekanismer som kan være av betydning
for å forstå hvorfor noen «faller utenfor» og andre «klarer seg mot alle odds». Det er en
stor epidemiologisk studie fra seks fylker koblet til ulike nasjonale register. En stor andel
av utvalget er fra Oslo, og minoritetsungdom blir studert spesielt. Prosjektleder er post
doktor Åse Sagatun.
Tidlig intervensjon – Mestrende barn (TIM)
Mestrende barn er et indikert, gruppebasert tiltak som gjennomføres i skolen, og som har
som formål å hjelpe barn (8 til 12 år) som er mer engstelige eller lei seg enn andre barn. I
2013 gjennomførte vi en pilotundersøkelse der rekrutteringsstrategier, brukerfornøydhet
og opplevd stigma ved deltakelse i Mestrende barn tiltaket ble undersøkt. Denne pilotundersøkelsen dannet grunnlag for etablering av TIM prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom RKBU Midt, RKBU Nord og RBUP Sør Øst. Etter en felles prosjektsøknad,
fikk vi i 2013 midler fra Norges Forskningsråd til en effektevaluering av tiltaket. Evalueringen har et randomisert, kontrollert design. Studien startet i 2014, og totalt ca. 28 skoler
med vel 560 barn har deltatt så langt. Prosjektet vil vare i 4 år. Nasjonal prosjektleder er
Simon-Peter Neumer, prosjektleder for region øst/sør er Solveig Holen og PhD stipendiat
er Kristin Martinsen.
Nordic Long-Term OCD Treatment Study (NordLOTS)
NordLOTS er et nordisk multisenterprosjekt som undersøker behandling av tvangslidelser hos barn og unge. Pasienter (n=269) får kognitiv atferdsterapi (KAT) med 14 terapitimer i trinn 1 hvoretter de som ikke responderer på dette randomiseres i trinn 2 til enten
fortsatt KAT eller til legemiddelbehandling med sertralin og videre KAT. I NordLOTS ble
30
31
behandlingene avsluttet våren 2013 og det vil pågå 12, 24 og 36 måneders oppfølgings­
undersøkelser fram t.o.m. 2015. To stipenditater har jobbet med prosjektet og deres artikler om behandlingsutfall for trinn 1 og 2 sammen med artikkel om prediktorer av trinn 1
og assosiasjon mellom søvnproblemer og OCD ble publisert i 2014. Artikkel om prediktorer
i trinn 1 og 2 ble sendt inn av 2 stipendiater vid RBUP. Artikler om livskvalitet og behandlingsrespons (stipendiat i Trondheim) har blitt publisert i 2014. Det arbeides med artikler
om nevropsykologi, OCD-symptommønster, og 1-års utfall (3 stipendiater i Århus). Vår
behandlingsmanual før CBT og sertralin har blitt publisert i bokform av Gyldendal forlag.
Prosjektledere: Tord Ivarsson og Kitty Dahl. Stipendiater Gudmundur Skarphedinsson og
Nor Christian Torp.
spedbarn samt utredningsarbeid relatert til barnevern og barns psykiske helse. Prosjektet
vil gi bedre forståelse av hvordan barn tidlig kan komme inn på forskjellige utviklingsveier,
hvilke forhold som påvirker tidlig skjevutvikling og hvordan enkelte barn er mer plastiske
enn andre, slik at de både er mer sårbare for uheldige miljøpåvirkninger og samtidig kan
profittere mer på tilretteleggelse av utviklingsfremmende forhold. Datainnsamlingen opp
til og med 18-månedersundersøkelsen ble fullført november 2014. Forskningsartikler er
under arbeid. Datainnsamling ved 3 års alder startet i november 2014 og vil gå over et
år. Prosjektleder: Vibeke Moe. Assisterende prosjektleder er Lars Smith og stipendiater
er Nina Sanner, Thomas Skjøthaug, Eivor Fredriksen, Ellen Wikenius og post doktor Torill
Siqveland.
Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen ble satt i gang høsten 2011
med mål om å gi brukere av BUP et sammenhengende helsetjenestetilbud med kort
ventetid fra henvisning til oppfølging. Mange henvisninger til Avdeling for barn og unges
psykiske helse ved Sørlandet Sykehus Helseforetak (ABUP-SSHF)ble tidligere sendt
tilbake til henviser fordi saken ikke hadde rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelse­
tjenesten. Henviser vurderte så tiltak i kommunehelsetjenesten. I disse sakene tok det
ofte lang tid før brukeren fikk hjelp. I Nytt grensesnitt blir henvisninger til ABUP først vurdert
i et inntaksteam, som sender saken videre til ABUP eller til oppfølging i kommunen
med støtte fra ABUP. RBUP Øst og Sør og Enhet for forskning ved ABUP-SSHF har
samarbeidet om en evaluering av prosjektet. Vi har samlet inn registreringer fra ABUP og
kommunene, samt foretatt en brukerundersøkelse og fokusgruppeintervjuer av fagfolk
på begge tjenestenivå. Prosjektet er avsluttet, og resultatene ble publisert i en rapport
vinter 2014. Prosjektleder Marit Reinertsen (SSHF/RBUP) og veiledere Annette Jeneson
og Arild Bjørndal.
Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder
I Norge er fosterhjem det mest brukte tiltaket når barn må skifte omsorgspersoner og
i 2012 bodde rundt 10 000 barn i fosterhjem. Prosjektet «Utvikling og tilknytning hos
­fosterbarn» har undersøkt fosterbarns tilknytning til sine fosterforeldre, kognitiv utvikling
og sosio-emosjonell fungering når barna var 2 og 3 år gamle. Fosterbarna ble sammenlignet
med barn i familier som aldri har vært i kontakt med barnevernet. Seksti fosterbarn og 42
sammenligningsbarn har ved to tidspunkt blitt undersøkt med ulike observasjonsmetoder.
Omsorgspersonene ble blant annet intervjuet med et tilknytningsintervju og bedt om å
fylle ut ulike spørreskjemaer. Prosjektet er avsluttet og stipendiaten som var tilknyttet prosjektet disputerte våren 2014. Prosjektleder: Vibeke Moe og stipendiat Heidi Jacobsen
Liten i Norge (LiN)
Studien analyserer interaksjonen mellom miljøpåvirkninger og genetisk konstitusjon på et
bredt spektrum av utfallsmål. Studien har følgende delmål: (1) Beskrive barns forskjellige
utviklingsveier i spedbarnsalderen. (2) Kartlegge forekomst av atypiske utviklingsmønstre
og tidlig psykopatologi. (3) Analysere betydningen av risikofaktorer relatert til foreldrestress,
mødrenes ernæring i svangerskapet og samspillsproblemer for barns utvikling frem til
18-månedersalderen. (4) Undersøke betydning av differensiell sårbarhet i barns tidlige
utvikling. Prosjektet vil gi kunnskap som er relevant for helsestasjonens undersøkelse av
32
Mamma Mia – Bruk og implementering av en internett intervensjon mot fødselsdepresjon
Hvert år føder ca. 60.000 kvinner barn i Norge, hvorav 10-15 % av disse opplever symptomer på fødselsdepresjon. Studier viser at internett intervensjoner kan være effektive
for depresjon, men deres bruk og implementering er avgjørende for effekt. Vi vil derfor
rekruttere om lag 1.550 kvinner som vi følger fra svangerskapsuke 20-25 og frem til 12
måneder etter fødsel. I prosjektet vil vi se på (1) forholdet mellom bruk av Mamma Mia og
programmets effekt, og identifisere hvilke komponenter som er virksomme i programmet.
(2) Kartlegge hvilke styrker og muligheter programmet har, og hvilke svakheter og utfordringer som er forbundet med bruk og implementering av Mamma Mia gjennom intervjuer
med deltakerne. (3) Til sist vil vi kartlegge «best practices» og utvikle retningslinjer for
implementering av Mamma Mia på helsestasjonene dersom programmet viser seg å være
effektivt. Prosjektansvarlig: Kari Slinning og post doktor Silje Marie Haga og Filip Drozd.
33
Mamma Mia - webprogram for gravide og barselkvinner
Vi vil gjennomføre en randomisert kontrollert studie med to grupper (intervensjon og
kontroll) for å undersøke effekten av det web- baserte intervensjonsprogrammet «Mamma
Mia». Mamma Mia har til hensikt å gi viktig informasjon og strategier som kan støtte den
gravide kvinnen på veien mot å bli mamma, og i de første viktige månedene etter fødsel.
Programmet retter seg mot sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer forbundet med depresjon
for å fremme god psykisk helse og velvære hos kvinnen. Studien vil undersøke temaer
knyttet til trivsel, depresjonssymptomer, forventninger, sosial støtte, forholdet til babyen
og partner. Prosjektleder Kari Slinning og post doktor Silje Marie Haga og Filip Drodz
Barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukende foreldre
Barn eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet er i stor risiko for å få abstinenser etter fødsel, reguleringsforstyrrelser i spedbarnsalderen og utviklingsvansker over tid.
Hensikten med denne studien er å følge nevrokognitiv og sosial utvikling kryss-seksjonelt
og longitudinelt hos barn utsatt for prenatal rusmiddeleksponering, samt en gruppe barn
med mødre som har psykiske problemer, sammenlignet med barn uten slike risiko­
faktorer. Prosjektet følger spedbarn opp til fire års alder. En stipendiat (Torill Siqveland) har
tatt en doktorgrad på data om samspill ved ett års alder og en stipendiat ferdigstiller sin
avhandling om data opp til fire og et halvt år våren 2015. Dette er et samarbeidsprosjekt
med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektledere Vibeke Moe (RBUP) og
Kristine B Walhovd (UiO) og stipendiater Torill Siqveland og Kristin Haabrekke.
med rusmiddelavhengighet utvikler seg i ungdomsår og ung voksen alder sammenlignet
med unge født av mødre uten spesielle risikofaktorer. Dette er et samarbeidsprosjekt med
Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Datainnsamling avsluttet november 2014.
Forskningsartikler under arbeid. Prosjektgruppe: Vibeke Moe, Kari Slinning, Egil Nygaard
og Kristine B. Walhovd. Prosjektleder Kristine B. Walhovd (UiO) og stipendiat Egil Nygaard.
En effektstudie av Marte Meo metoden
Studien er et samarbeid med RKBU Midt og omhandler 120 familier med små barn. Familiene har enten fått videobasert oppfølging etter Marte Meo metoden eller fulgt det vanlige
helsetilbudet i kommunene Det er utarbeidet en egen manual for Marte Meo som er brukt
i studien. Studien er ferdig. Prosjektleder: Turid Suzanne Berg-Nielsen. Det er planlagt at
stipendiat Magnhild Høyvik disputerer i 2015.
Alvorlig tilbaketrekning hos sped- og småbarn
Dette er en valideringsstudie av Alarm distress baby Scale (ADBB) og omfatter både
spedbarn født til termin og en gruppe premature spedbarn. Barna er fulgt gjennom første
leveår. Prosjektet vil bidra med kunnskap om ADBB har prediktiv validitet, om det er forskjeller i tilbaketrekkingsatferd hos fullterminbarn sammenlignet med moderat premature
barn og om depresjon hos mødrene er relatert til tilbaketrekkingsatferd hos barna. Det
er publisert to vitenskapelige artikler fra studien og flere er under planlegging. Prosjektgruppe: Vibeke Moe, Hanne Cecilie Braarud, Lars Smith, Unni Tranaas Vannebo og Kari
Slinning. Prosjektleder: Kari Slinning.
Kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK)
Kvalitetsutviklingsprogram og forskningsprosjekt i fem østlandskommuner. Hovedmålsettingen er en systematisk utprøving av kartleggingsverktøy som en del helsestasjoner i
Norge allerede benytter ved helsestasjonskonsultasjonene, og å identifisere barn i risiko
for utviklingsvansker slik at disse sikres effektiv intervensjon på et tidlig stadium. Et nøye
selektert utvalg kartleggingsverktøy ble prøvd systematisk ut på de ordinære kontrollene
gjennom barnets to første leveår. Datainnsamling ble avsluttet november 2014.
Forskningsartikler er under arbeid Prosjektleder Kari Slinning og stipendiat Lisbeth Valla.
Validering av Ages and stages III (ASQ III)
Ages and stages er et foreldrebasert kartleggingsverktøy for å vurdere barns generelle
utvikling, og bidrar til å identifisere barn i risiko for utviklingsforsinkelser. Asq kan benyttes
på barn fra 1 mnd. til 60 mnd. Dette prosjektet validerer ASQ III på barn 6 og 12 mnd,
rekruttert fra to helsestasjoner i Oslo. Alle screen/positive barn undersøkes videre med
Bayley Scales of Infant Development. Også et tilfeldig utvalg screen/negative blir undersøkt med Bayley. Prosjektleder: Kari Slinning.
Ungdom og hjernen
Hensikten med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan forhold rundt barn og unge
påvirker utviklingen av hjerne, kognisjon og psykisk helse i ungdomsår og ung voksen
alder. Spesielt er formålet å undersøke hvordan barn født av mødre som hadde problemer
Små barn med autisme i barnehage – en RCT intervensjonsstudie
Små barn med autisme har store vansker med å etablere felles oppmerksomhet, og går
derfor glipp av en rekke utviklingsfremmende relasjoner og situasjoner. Utvikling av felles
oppmerksomhet er derfor særdeles viktig for barn med autisme. Stipendiat Anett Kaale
34
35
ved RBUP og Oslo Universitetssykehus har gjort en randomisert studie der hun har undersøkt effekten av en slik intervensjon. 61 barn i 3-års alderen med autisme ble tilfeldig
fordelt til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Endringer hos barna ble målt
etter intervensjonen, og 6- og 12 måneder senere. Etter endt intervensjon hadde barna i
intervensjonsgruppen, sammenlignet med barna i kontrollgruppen, flere initiativ til felles
oppmerksomhet. De hadde også mer samlek med mødrene sine, noe som tyder på at
intervensjonseffekten overføres til viktige nærpersoner. Resultatene viste også at effekten
vedvarte. Ett år etter avsluttet intervensjon hadde fortsatt barna i intervensjonsgruppen
bedre felles oppmerksomhet og mer samlek med mødrene.
Utvikling av hjemmebaserte tiltak i det kommunale barnevernet overfor barn
i førskolealder hvor det er relasjonsvansker med omsorgsgivere
Det primære fokus er hvordan barneverntjenesten på en systematisk måte kan fremme
utviklingstøttende samspill mellom foreldre og barn. Prosjektet har til hensikt å undersøke
betydningen av korttidsbasert videoassistert foreldreveiledning i hjemmebaserte tiltak, og
hvordan slik veiledning kan bygges ut med tilleggskomponenter i familier med alvorlige
­risikofaktorer, inkludert omsorgssvikt og mishandling. Forprosjekt/pilotstudier i praksiskontekst og forskningsprotokoll er påbegynt. Målgruppe er kommunale barneverns­
arbeidere. Prosjektleder: Kåre Sten Olafsen
Mestring i skolen med hjemmebaserte intervensjoner.
Prosjektets mål er å utvikle intervensjoner for å styrke mestring i skolen for barn i barnevernet. Forskning viser at manglende mestring i skolen predikerer negative utfall i voksen
alder, og at barn i barnevernet mestrer skolen dårligere enn de har potensiale for.
Målgruppe er barn fra 6 til 12 år med tiltak i hjemmet fra kommunale barneverntjenester,
og sekundær målgruppe er ansatte i barneverntjenestene, foreldre, lærere og andre som
er involvert i barnas skolesituasjon. Avtaler er inngått med barnevernskontorer, referanse­
gruppe og intern forskergruppe. Prosjektleder: Kristine Amlund Hagen og medarbeider
Thomas Engell
Systematisk oversikt tilknyttet prosjektet Mestring i skolen med hjemmebaserte
intervensjoner
Det planlegges gjennomføring av en systematisk oversikt som undersøker effekten av
hjemmebaserte intervensjoner for å øke skoleprestasjoner for barn fra første til syvende
klasse. I tillegg skal Kernels (praksiselementer eller -komponenter som ofte forekommer
36
i effektive intervensjoner) identifiseres på tvers av effektive intervensjoner. Søknad om
midler og tittelregistrering er sendt Jacobs Foundation/Campbell Collaboration. Førsteforfatter Thomas Engell, andre forfattere Hege Kornør og Karianne Thune Hammerstrøm
Temperamentsskala for 6 og 12 måneder gamle spedbarn
Utgangspunktet for prosjektet er mangelen på temperamentsskalaer på norsk som kan
brukes i arbeidet med spedbarn og deres familier, for eksempel på helsestasjoner. En
kartlegging av barnets temperament vil kunne bidra til en forståelse av optimal håndtering
av det enkelte barn, f.eks. med hensyn til spise- og soverutiner, samt tilpasning til barnehage. I dette prosjektet undersøker vi egenskaper ved Cameron-Rice Temperament Scale,
som er en skala med 46 spørsmål, fordelt på dimensjonene Sensitivitet, Aktivitetsnivå,
Reaktivitet, Frustrasjonstoleranse, Tilpasning, Tilnærming-Tilbaketrekning, Regelmessighet
og Trøstbarhet. Temperamentsskalaen er administrert som en del av Liten i Norge-studien
(prosjektleder Vibeke Moe). Data fra 6 og 12 måneder benyttes, med utfyllinger av mødre
og fedre. Prosjektgruppe: Kåre S. Olafsen (leder), Anne Mari Torgersen, Stein Erik Ulvund,
Tore Wentzel-Larsen, Lars Smith og Vibeke Moe.
Video feedback til foreldre – en RCT av effekt av foreldreveiledning etter Marte
meo prinsipper
Til tross for at video feedback til foreldre etter Marte meo prinsipper er svært utbredt
I hele Nord-Europa, har det aldri tidligere vært foretatt en effektevaluering av metoden.
I denne studien ser vi på korttids og langtids effekter på foreldres samspill med barna og
barnas utvikling etter at foreldrene har fått videobasert foreldreveiledning etter Marte meo
prinsipper. Vi sammenligner disse familiene med de som har fått vanlige kommunale tiltak.
132 familier fra 9 østlandskommuner og 4 bydeler i Trondheim er rekruttert til studien.
Studien har et parallell gruppe-, konsekutivt randomisert single-blinded design. Prosjektet
er initiert av Nasjonalt kompenettverk for sped- og små barns psykiske helse i samarbeide
med RBUP øst/sør og RKBU Midt. Finansiering har vært gjennom sped- og småbarns­
nettverket og Samarbeidsorganet for Helseforetaket i Midt Norge og Det Medisinske
Fakultet ved NTNU. Prosjektleder: Turid S. Berg-Nielsen, PhD stipendiat er Magnhild S.
Høivik. Artikler er under publisering og prosjektet avsluttes 1.08.15.
37
foto: iStock
For mye, for tidlig? En multi-informant prospektiv studie av prediktorer og
moderatorer av effekt av ett-åringers barnehagestress
Studier fra USA, Østerrike og Tyskland viser at 1-2 åringer har høyere stressnivå i barne­
hagen enn 1-2 åringer som er hjemme. Videre er det godt dokumenterte langtidseffekter av
for mye stress tidlig i livet er skadelig for både psykisk og fysisk helse. Med utgangspunkt i
familiene som er med i «Liten i Norge» studien følger vi et utvalg av disse barna på 250 når
de begynner i barnehagen som ettåringer og ved hjelp av spyttprøver måler stresshormoner
når de er barnehagen og hjemme i helgen. Ved et observasjonsmål får vi også vite kvalitet på
arbeidet i den enkelte barnehageavdeling. I studien vil vi se på hvilke barn det er som ligger
høyt i stressnivå i barnehagen og hvilke forhold ved barnet, hjemmet eller barnehagen er det
som predikerer eller modererer stressnivået. Prosjektleder i Midt Norge er May Britt Drugli
ved RKBU Midt og prosjektleder i sør/øst: Turid S. Berg-Nielsen. Prosjektet er finansiert av
Samarbeidsorganet Helse Midt Norge og Det medisinske fakultet NTNU.
Utvikling av et nytt måleinstrument for primære psykiske helsetjenester for barn
i alderen 12-18 år
Målet med dette prosjektet er å utvikle et nytt målesystem for kommunale psykiske helsetjenester for barn og unge. Instrumentet vil bli utviklet i samarbeid med tjenestetilbydere
og brukere av tjenestene. Det vil dekke følgende domener: problemområde, funksjonsnivå,
psykiske vansker og brukerfornøydhet. Instrumentet vil baseres både på selvutfylling
og på svar fra tjenesteyter. Når målesystemet er ferdigstilt, vil det kunne brukes til å vise
endringer i tilstand hos enkeltpasienter, samt gi verdifull rutinedata fra primærhelse­
tjenesten. Prosjektet ble finansiert av RBUP i 2014. Prosjektleder er Arild Bjørndal, PhD
stipendiat er Thomas Kristian Tollefsen og biveileder er Turid Suzanne Berg-Nielsen.
Endringer i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i Norge 2001-2012
Bakgrunnen for prosjektet er at RBUP har fått henvendelser fra flere barne- og ungdomspsykiatriske enheter i vår helseregion, der det rapporteres om betydelig økt henvisningsfrekvens og avvisning av henvisninger grunnet kapasitetsproblemer. I prosjektet foretas en
analyse av henvisningsstatistikk med bakgrunn i hvordan tjenesteytelser til de barn som
trenger det, kan forbedres. Prosjektet ble finansiert av RBUP i 2014. Prosjektleder er Arild
Bjørndal og PhD stipendiat er Thomas Kristian Tollefsen.
Grünerløkka prosjektet – kompetanseheving og samarbeid barnehage og barnevern
Hovedfokus for prosjektet er tjenesteutvikling og tjenestestøtte. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom bydelsledere for barnevern, barnehage og pedagogene og alle 3
38
39
avdelinger på RBUP. Bydel Grünerløkka er en bydel med stor variasjon i kvalitet på det
barnehagetilbudet og mange minoritetsbarn og assistenter med minoritetsbakgrunn.
Prosjektet har som målsetting å øke barnehageansattes kompetanse på små barns
utvikling, utviklingsstøttende samspill og å oppdage barn i risiko for utvikling av psykososiale vansker, med spesiell vekt på de minste barna (0-3) og barn som opplever for
dårlig omsorg. Prosjektet har også som formål å fremme det tverrfaglige samarbeidet
i bydelen. En kompetansepakke gis til barnehageansatte og tjenestene forplikter seg til
å bidra til forskning slik at effekten av opplæringen kan evalueres. Prosjektet kan anses
som en pilot som kan videreføres til andre bydeler og kommuner. Prosjektledere: Turid
Suzanne Berg Nielsen og Elisabet Solheim. Prosjektgruppen består for øvrig av Elisabeth
Hellzén og Ellen Solstad Olavesen.
Tidlig læring – et grunnlag for livet
Barnehager av høy kvalitet har potensiale til å utjevne sosiale forskjeller, skoleprestasjoner
ved skolestart, forebygge senere psykiske vansker og skole drop-out. Kvaliteten mellom
ulike barnehager varierer spesielt til de minste barna. Vi vil gjennomføre en randomisert
kontrollert studie med tre grupper (web-basert intervensjon, ikke web-basert intervensjon
og kontroll) for å undersøke effekten av et universalforebyggende web- basert intervensjonsprogram basert med konkrete retningslinjer (developmental guidelines) for å stimulere
barnets sosiale-, emosjonelle- og kognitive utvikling samt fremme selvregulering og
eksekutivfunksjoner og tidlig læring hos de minste barna i alderen 1-3 år. Retningslinjene
er implementert blant annet i hele Washington State. Studien vil også måle effekt av intervensjonen på barnas fungering og om undergrupper av barn profitterer på intervensjonen
i større eller mindre grad f.eks. basert på etnisitet, kjønn eller sosioøkonomisk status.
Prosjektleder: Turid Suzanne Berg-Nielsen. Prosjektgruppen består for øvrig av Elisabet
Solheim, May Britt Drugli (RKBU-Midt), Ratib Lekahl (Høyskolen i Hedmark) og Jay Belsky
(UCL Davis og RKBU Midt).
International Child Development (ICDP)
Planlegging av en cluster randomisert studie av kort- og langtids effekt av International
Child Development Program (ICDP) for minoritetsfamilier er igangsatt. Søknad om ekstern
finansiering fra NFR sendes i 2015. En prosjektgruppe er etablert med Silje Bjørnstad,
Solveig Holen, Kristine Amlund Hagen og Turid S. Berg-Nielsen.
40
Evaluering av Familiesentre
Det er igangsatt samarbeide med RKBU Nord i prosjektet «Samhandling og kvalitet
i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier (SKO-studien). RBUP øst/sør
vil særlig ha fokus på evaluering av familiens hus/familiesentre som er organisert med
åpen barnehage og deres betydning med spesielt fokus på minoritetsfamilier. Nasjonal
prosjektleder for SKO-studien er Monica Martinussen RKBU Nord og prosjektleder ved
RBUP for åpen barnehage/minoritetsfamilier er Turid S. Berg-Nielsen.
En longitudinell studie av barns emosjonelle forståelse
Barns emosjonelle forståelse har vist seg å predikere senere psykisk helse og positive
utviklingstrekk. Likevel vet man lite om hvordan foreldre og andre voksne kan stimulere
til økt emosjonell forståelse hos barn for å styrke deres positive utvikling. I denne studien måles barns emosjonelle forståelse over tid og foreldres oppfatning av denne. Videre
undersøkes hvilke forhold i barnet og dets omgivelser som predikerer hvordan emosjonell
forståelse øker over tid. Resultater av studien vil kunne gi foreldre og lærere kunnskap om
hvordan stimulere barns forståelse og regulering av emosjonalitet. Prosjektet er finansiert
av Dobbelkompetanseprosjektet med stipendiat Silja Berg Kårstad og hovedveileder er
Turid S. Berg-Nielsen. Utvalget er representativt for normalbefolkningen av barn og består
av 882 barn fra hovedstudien «Tidlig trygg i Trondheim». Forventet avslutning av delprosjektet er ultimo 2015.
Tidlig trygg i Trondheim: barns psykiske og sosiale utvikling
«Tidlig trygg i Trondheim» er en longitudinell befolkningsundersøkelse av risiko- og beskyttelsesfaktorer hos førskolebarn som kan predikere senere forekomst av psykososiale
vanskeligheter. Kartlegging av forekomst og tidlige indikatorer på en uheldig psykologisk
utvikling gjøres for å gi muligheter til forebygging av mer alvorlige problemer siden.
Prosjektet er fullfinansiert av NFR og er forankret ved Samfunnsforskning AS, NTNU. Det
gjøres intervju av et representativt utvalg av 1000 barn fra 2 års kull i Trondheim og deres
foreldre (hver for seg), observasjon av barn og foreldre-barn interaksjon og spørreskjema
fra foreldre, barn, barnehage og skole. Barna (og foreldrene) undersøkes hvert annet år
siden de var 4, i dag er de 12-13 år. Lars Wichstrøm ved NTNU er prosjektleder. Det har
vært og er flere stipendiater og post doc’er i prosjektet. Turid S Berg-Nielsen er samarbeidspartner siden oppstart i 2006 og for tiden hovedveileder for en av stipendiatene
Kristine Viddal og biveileder for en annen Trude Hamre Sveen. Det er foreløpig publisert
14 artikler fra studien.
41
FO R M I DL I NG
Stor aktivitet på nettsidene våre
Våre nettsider har fått et løft i 2014. Nettredaktør var på plass i august og sidene våre er
siden dette blitt universelt utformet, responsive og innholdsmessig oppdatert med bl.a.
flere nyhetssaker, hyppigere blogginnlegg og opprydding av sidene.
Sidene våre har hatt 502 151 besøkende i 2014 og sammenlignet med 2013 har vi hatt
en økning med nesten 24%. Det mest besøkte blogginnlegget har blitt lest av 48 779
mens andre blogginnlegg ligger på et lavere gjennomsnttstall - ca 7 000.
På sidene ellers har «Kurskalenderen» vært godt besøkt ­— ca 26 236 og oversikts­sider
som «Ansattoversikten» (8 406) og «Om RBUP» (7 546) er godt brukt. Det vil være fokus
på å holde disse oppdaterte og brukervennlige.
Tallene er antall unike besøkende (ip-adresser) og må ses ift. at hver enhet (f.eks. pc og
mobil), som har en egen ip-adresse, gir utslag.
Sosiale medier
Vi har i 2014 fått i underkant av 200 flere følgere på facebook (fra 850 >1040) - noe som
betyr at vi når fler enn før. Saker, og deling av saker, skjer oftere og øker oppmerksomheten
om våre aktiviteter.
I september ble saken «Dagskurs for de minste i barnehagen» lagt ut på vårt eget nettsted
og deretter på Facebook-siden til RBUP, hvor den nådde frem til ca 1200 personer. Derfra
ble den delt via barnehage.no som førte til digital deling til en rekke andre nettsider som
når foreldre og barnehageansatte. Den ble twitret om, bl.a via #Oslobarnehagen, og ble
derfor også spredd videre i ulike twitterfeeds.
Artikler i vitenskapelige (peer review) tidsskrifter
Jacobsen, H., Ivarsson, T., Wentzel-Larsen, T., Smith, L., & Moe, V. (2014). Attachment
security in young foster children: Continuity from 2 to 3 years of age. Attachment & Human
Development, 16(1), 42-57. doi: http://dx.doi.org10.1080/14616734.2013.850102
Kaale, A., Fagerland, M., Martinsen, E. W., & Smith, L. (2014). Preschool-based social
communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized
trial. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 53(2), 188198. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jaac.2013.09.019
Ulriksen, R., Sagatun, Å., Zachrisson, H. D., Waaktaar, T., & Lervåg, A. (2014). Social
Support and Socioeconomic Status Predict Secondary Students› Grades and Educational Plans Indifferently Across Immigrant Group and Gender. Scandinavian Journal of
Educational Research, 22. doi: http://dx.doi.org10.1080/00313831.2014.965792
Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame
and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress,
27, 618-621. doi: http://dx.doi.org10.1002/jts.21957
Aamodt, I. (2014). Profesjonalitet og prioritering Makt som styringens resultat. Fokus på
familien: tidsskrift for familiebehandling, 42(2), 158-179.
Aamodt, I. (2014). «Vi vegrer oss mot å sette psykiatrilappen på ungen» – rettighetsfesting
og barnevernsbarnas tilgang til BUP. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(3), 221-230.
Alexandersen, I., Nakrem, S., & Kvello, Ø. (2014). Konflikter i studiegrupper - forekomst
og konsekvenser for læring og trivsel. Uniped, 37(1), 57-70.
doi: http://dx.doi.org10.3402/uniped.v37.20581
Ask, H., Torgersen, S., Seglem, K. B., & Waaktaar, T. (2014). Genetic and environmental
causes of variation in adolescent anxiety symptoms: A multiple-rater twin study. Journal
of Anxiety Disorders, 28(4), 363-371. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.janxdis.2014.04.003
42
43
Beisland, C., Gudbrandsdottir, G., Reisæter, L. A. R., Bostad, L., Wentzel-Larsen, T., &
Hjelle, K. M. (2014). Contemporary external validation of the Leibovich model for prediction
of progression after radical surgery for clear cell renal cell carcinoma. Scandinavian Journal
of Urology, 6. doi: http://dx.doi.org10.3109/21681805.2014.980844
Hansen, B. M. H., Skirbekk, A. B., Ørbeck, B., Wentzel-Larsen, T., & Kristensen, H. (2014).
Associations Between Sleep Problems and Attentional and Behavioral Functioning in
­Children With Anxiety Disorders and ADHD. Behavioural Sleep Medicine, 12(1), 53-68.
doi: http://dx.doi.org10.1080/15402002.2013.764525
Bjørnebekk, A., Siqveland, T., Haabrekke, K. J., Moe, V., Slinning, K., Fjell, A. M., & Walhovd, K. B. (2014). Development of children born to mothers with mental health problems:
subcortical volumes and cognitive performance at 4½ years. European Child and
­Adolescent Psychiatry, 24(1), 115-118. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0625-9
Hanssen-Bauer, K., & Kornør, H. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av
Child Session Rating Scale (CSRS). PsykTestBARN(2), 4.
Blaauw, B. A., Dyb, G., Hagen, K., Holmen, T. L., Linde, M., Wentzel-Larsen, T., & Zwart,
J.-A. (2014). Anxiety, depression and behavioral problems among adolescents with
­recurrent headache: the Young-HUNT study. Journal of Headache and Pain, 15(38), 7.
doi: http://dx.doi.org10.1186/1129-2377-15-38
Braarud, H. C., & Richter, J. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm
Distress Baby Scale (ADBB). PsykTestBARN, 2, 6.
Eberhard-Gran, M., Slinning, K., & Rognerud, M. A. (2014). Screening for barseldepresjon
- en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134(3), 297-301.
doi: http://dx.doi.org10.4045/tidsskr.13.0068
Furre, A., Sandvik, L., Heyerdahl, S., Friis, S., Knutzen, M., & Hanssen-Bauer, K. (2014).
Characteristics of adolescents subjected to restraint in acute psychiatric units in Norway:
A case-control study. Psychiatric Services, 65(11), 1367-1372.
doi: http://dx.doi.org10.1176/appi.ps.201300429
Haabrekke, K. J., Siqveland, T., Smith, L., Wentzel-Larsen, T., Walhovd, K. B., & Moe, V.
(2014). Mother–Child Interaction and Early Language Skills in Children Born to Mothers with
Substance Abuse and Psychiatric Problems. Child Psychiatry and Human Development.
doi: http://dx.doi.org10.1007/s10578-014-0512-0
Haabrekke, K. J., Slinning, K., Walhovd, K. B., Wentzel-Larsen, T., & Moe, V. (2014). The
perinatal outcome of children born to women with substance dependence detoxified in
residential treatment during pregnancy. Journal of Addictive Diseases, 33(2), 114-123.
doi: http://dx.doi.org10.1080/10550887.2014.909698
44
Haraldstad, K., & Richter, J. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av KIDSCREEN. PsykTestBARN(2), 1-9.
Heyerdahl, S., & Eikeseth, S. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av
­Vineland Adaptive Behavior Scales - Second Edition (Vineland-II). PsykTestBARN(1), 9.
Holt, T., Jensen, T. K., & Wentzel-Larsen, T. (2014). The change and the mediating role
of parental emotional reactions and depression in the treatment of traumatized youth:
results from a randomized controlled study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental
Health, 8(1). doi: http://dx.doi.org10.1186/1753-2000-8-11
Hukkelberg, S. S., Ormhaug, S. M., Holt, T., Wentzel-Larsen, T., & Jensen, T. K. (2014).
Diagnostic utility of CPSS vs. CAPS-CA for assessing posttraumatic stress symptoms in
children and adolescents. Journal of Anxiety Disorders, 28(1), 51-56.
doi: http://dx.doi.org10.1016/j.janxdis.2013.11.001
Ivarsson, T., & Skarphedinsson, G. Á. (2014). Sleep problems and cognitive-behavior
therapy in pediatric obsessive-compulsive disorder have bidirectional effects. Journal of
Anxiety Disorders, 30. doi: http://dx.doi.orgdoi:10.1016/j.janxdis.2014.12.009
Ivarsson, T., Skarphedinsson, G. Á., Kornør, H., Axelsdottir, B., Biedilæ, S., Heyman, I.,
­­March, J. S. (2014). The place of and evidence for Serotonin reuptake inhibitors (SRIs)
in obsessive compulsive disorder (OCD) in children and adolescents: views based on a
systematic review and meta-analysis. Psychiatry Research.
45
foto: iStock
Jacobsen, H., Ivarsson, T., Wentzel-Larsen, T., Smith, L., & Moe, V. (2014). Foster
­parentsʹ state of mind with respect to attachment: Concordance with their foster childrenʹs
attachment patterns at 2 and 3 years of age. Infant Mental Health Journal, 35(4), 297308. doi: http://dx.doi.org10.1002/imhj.21447
Kloppen, K., Mæhle, M. O., Kvello, Ø., Haugland, S., & Breivik, K. (2014). Prevalence of
intrafamilial child maltreatment in the Nordic countries: a review. Child Abuse Review, 16.
doi: http://dx.doi.org10.1002/car.2324
Kornør, H., & Hanssen-Bauer, K. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av
Child Outcome Rating Scale (CORS). PsykTestBARN, 1, 4.
Kornør, H., & Heyerdahl, S. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av
Strengths and Difficulties Questionnaire, lærerrapport (SDQ-T). PsykTestBARN(2), 14.
Kristensen, H., Ørbeck, B., Torgersen, H., Hansen, B. M. H., & Wyller, V. B. (2014). Somatic
symptoms in children with anxiety disorders: an exploratory cross-sectional study of the
relationship between subjective and objective measures. European Child and Adolescent
Psychiatry, 23(9), 795-803. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-013-0512-9
Langaard, K., Toverud, R., & Olaisen, K. (2014). Developing practice in school health
services: aiming towards equality in a multidisciplinary team. Nordisk sygeplejeforskning,
4(1), 28-42.
Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet
som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 530-536.
Sagatun, Å., Heyerdahl, S., Wentzel-Larsen, T., & Lien, L. (2014). Mental health problems
in the 10th grade and non-completion of upper secondary school: the mediating role of
grades in a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14, 13.
doi: http://dx.doi.org10.1186/1471-2458-14-16
Siqveland, T., Haabrekke, K. J., Wentzel-Larsen, T., & Moe, V. (2014). Patterns of motherinfant interaction from 3 to 12 months among dyads with substance abuse and psychiatric
problems. Infant Behavior and Development, 37(4), 772-786.
doi: http://dx.doi.org10.1016/j.infbeh.2014.09.003
46
47
Skarphedinsson, G. Á., Hanssen-Bauer, K., Kornør, H., Heiervang, E., Landrø, N. I.,
Axelsdottir, B., Ivarsson, T. (2014). Standard individual cognitive behaviour therapy for
paediatric obsessive compulsive disorder: A systematic review of effect estimates across
comparisons. Nordic Journal of Psychiatry, 68, 12.
doi: http://dx.doi.org10.3109/08039488.2014.941395
Skarphedinsson, G. Á., & Valderhaug, R. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen
av The Leyton Obsessional Inventory Child Version (LOI-CV). PsykTestBARN, 2(4).
Skarphedinsson, G. Á., Weidle, B., Thomsen, P. H., Dahl, K., Torp, N. C., Nissen, J. B.,
Ivarsson, T. (2014). Continued cognitive behavior therapy versus sertraline for children
and adolescents with obsessive-compulsive disorder that were non-responders to
­cognitive behavior therapy - A randomized controlled trial. European Child and Adolescent
Psychiatry. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0613-0
Stensland, S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Interpersonal violence
and overweight in adolescents: the HUNT Study. Scandinavian Journal of Public Health,
43(1), 18-26. doi: http://dx.doi.org10.1177/1403494814556176
Stensland, S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Zwart, J.-A., & Dyb, G. (2014). Recurrent
headache and interpersonal violence in adolescence: the roles of psychological distress,
loneliness and family cohesion: the HUNT study. The Journal of Headache and Pain.
doi: http://dx.doi.org10.1186/1129-2377-15-35
Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers
and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187193. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jad.2013.12.014
Tollefsen, T. K., & Martinsen, A. (2014). God skolestart for urolige barn. Spesialpedagogikk, 79(7), 20-25.
Walhovd, K. B., Bjørnebekk, A., Haabrekke, K. J., Siqveland, T., Slinning, K., Nygaard, E.,
Moe, V. (2014). Child Neuroanatomical, Neurocognitive, and Visual Acuity Outcomes With
Maternal Opioid and Polysubstance Detoxification. Pediatric Neurology.
doi: http://dx.doi.org10.1016/j.pediatrneurol.2014.11.008
Wei, C., Cummings, C. M., Villabø, M. A., & Kendall, P. C. (2014). Parenting behaviors and
anxious self-talk in youth and parents. Journal of family psychology, 28(3), 299-307.
doi: http://dx.doi.org10.1037/a0036703
Weidle, B., Ivarsson, T., Thomsen, P. H., Lydersen, S., & Jozefiak, T. (2014). Quality of life
in children with OCD before and after treatment. European Child and Adolescent Psychiatry,
14. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0659-z
Ørbeck, B., Stein, M. B., Pripp, A. H., & Kristensen, H. (2014). Selective mutism: follow-up
study 1 year after end of treatment. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10.
doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0620-1
Strandberg, R. B., Graue, M., Wentzel-Larsen, T., Peyrot, M., & Rokne, B. (2014). Relationships of diabetes-specific emotional distress, depression, anxiety, and overall
well-being with HbA1c in adult persons with type 1 diabetes. Journal of Psychosomatic
Research, 77(3), 174-179. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jpsychores.2014.06.015
Ørbeck, B., Stein, M. B., Wentzel-Larsen, T., Langsrud, Ø., & Kristensen, H. (2014). A
randomized controlled trial of a home and school-based intervention for selective mutism
-defocused communication and behavioural techniques. Child and Adolescent Mental
Health, 19(3), 192-198. doi: http://dx.doi.org10.1111/camh.12045
Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Sagatun, Å., & Dyb, G. (2014). A Prospective
Study of the Potential Moderating Role of Social Support in Preventing Marginalization
Among Individuals Exposed to Bullying and Abuse in Junior High School. Journal of Youth
and Adolescence, 43(10), 1642-1657. doi: http://dx.doi.org10.1007/s10964-014-0145-4
Øvergaard, K. R., Aase, H., Torgersen, S., Reichborn-Kjennerud, T., Ørbeck, B., Myhre, A.
M., & Zeiner, P. (2014). Continuity in features of anxiety and attention deficit/hyperactivity
disorder in young preschool children. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(9),
743-752. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0538-7
48
49
Artikler i fagtidsskrifter
Jacobsen, H. (2014). Kognitiv utvikling og sosio-emosjonell fungering hos fosterbarn.
Fosterhjemskontakt: tidsskrift om fosterhjemsarbeid, 33(5), 2-9.
Jacobsen, H. (2014). Små barn i fosterhjem: Utviklingsmuligheter i løpet av de tre første
leveårene. Fosterhjemskontakt: tidsskrift om fosterhjemsarbeid, 33(3), 2-10.
Fagbøker
Kvello, Ø., Moe, T. (Red.) Barnevernledelse. (2014). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Martinsen, K., Rodriguez, K., Kendall, P.C., Stark, K. (2014). Mestrende barn - Arbeidsbok
barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Martinsen, K., Rodriguez, K., Kendall, P.C., Stark, K. (2014). Mestrende barn - Arbeidsbok
foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Martinsen, K., Stark, K.; Rodriguez, K., Kendall, P.C., Arora, P. (2014). Mestrende barn –
Gruppeledermanual foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Martinsen, K., Stark, K.; Rodriguez, K., Kendall, P.C., Arora, P. (2014). Mestrende barn –
Gruppeledermanual barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kapittel i fagbøker
Holte, A., Barry, M. M., Bekkhus, M., Borge, A. I. H., Bowes, L., Casas, F., Banneyer, K.
(2014). Psychology of Child Well-Being Cognitive-behavioral therapy with children and
adolescents. I: Asher, B-A., Ferran, C., Frønes, I., Korbin, J.E. (Red.). Handbook of child
well-being: theories, methods and policies in global perspective (pp. 555-631). Dordrecht:
Springer.
Kendall, P. C., Rodriguez, K. A. O. N., Villabø, M. A., Martinsen, K., Stark, K. D., &
­Banneyer, K. (2014). Cognitive-behavioral therapy with children and adolescents. I:
Ehrenreich-May, J., Chu, B.C. (Red.). Transdiagnostic treatments for children and adolescents: principles and practice (pp. 161-182). New York: Guilford Press.
Neumer, S.-P., Villabø, M. A., & Martinsen, K. D. (2014). Kognitiv atferdsterapi for barn og
ungdom. I: Kennair, L.E.O, Hagen, R. (Red.). Psykoterapi - Tilnærminger og metoder (pp.
317-335). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Valderhaug, R., Ivarsson, T., & Skarphedinsson, G. Á. (2014). Genetiske og nevrobiologiske
perspektiver. I: Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge (pp. 79-104). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Ogden, T., & Hagen, K. A. (2014). Adolescent mental health: prevention and intervention:
London: Routledge.
Mediebidrag
Berg-Nielsen, T. S., & Slinning, K. Dette bør du se etter når du skal velge barnehage for
ettåringen. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Dette-bordu-se-etter-nar-du-skal-velge-barnehage-for-ettaringen-7592073.html
Sveaass, N., Salvesen, K., With, A., Christie, H. J., Drews, D., Dahl, S., Langdal, E. N.
(2014). Mental health and gender-based violence: helping survivors of sexual violence in
conflict - a training manual. Oslo: Health and Human Rights Info.
Drozd, F. Mamma Mia skal slå tilbake fødselsdepresjon. Norsk Psykologforening.
http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Mamma-Mia-skal-slaa-tilbake-foedselsdepresjon
Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og
unge. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Drozd, F., & Haga, S. M. Mamma Mia. Alt for mamma. http://altformamma.no/artikler/614/article/item/null
Weidle, B., Christensen, K., Dahl, K., Englyst, I., Hybel, K. A., Ivarsson, T., Vickhoff, I. B.
(2014). OCD-behandling for barn og unge. En praksismanual. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Drozd, F., & Haga, S. M. Nytt program for å forebygge fødselsdepresjon. Norsk Rikskringkasting (NRK). http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa03050414/04-05-2014#t=6m55s
50
51
foto: iStock
Brean, G. V. Dette gjør det enklere å være gravid. Foreldre og barn. http://www.klikk.no/
foreldre/gravid/article880984.ece
Brean, G. V. Kjønn på bestilling. Klikk.no. http://www.klikk.no/foreldre/barn/article910077.ece
Brean, G. V. Siv (33) ville ikke mate babyen sin. Helena (28) drømte om å bli påkjørt for å
få fred. Dagbladet. http://www.dagbladet.no/2014/09/27/magasinet/pluss/hovedsaken/
reportasjen/helse/35411361/
Haga, S. M. Nybakte mødre må få fred. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Nybakte-modre-ma-fa-fred-7788660.html
Hagen, K. A. Hva er årsaken til at så mange unge går på lykkepiller? Radio P5 [Radio].
Hagen, K. A. Rekord mange unge går på lykkepiller. NRK Dagsrevyen [TV].
Hagen, K. A. Rekord mange unge går på lykkepiller». Nrk.no http://www.nrk.no/norge/
rekordmange-unge-gar-pa-lykkepiller-1.11831344
Hansen, M. B. Ti tips som gjør timene mellom jobb og leggetid til dagens beste. Vg.no.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/ti-tips-som-gjoer-timene-mellom-jobb-ogleggetid-til-dagens-beste/a/23328667/
Hellzen, E. & Knatten, A.-L. For noen kan det være lurt å leve litt i skjul. Nrk.no. http://
www.nrk.no/fordypning/_-kan-vaere-lurt-a-leve-litt-i-skjul-1.11600179
Hvatum, I. Mødre må få si nei til amming uten å føle skyld. Aftenposten.no. http://
www.aftenposten.no/meninger/debatt/Modre-ma-fa-si-nei-til-amming-uten-a-foleskyld-7789764.html
Kristensen, H. Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer. Dagens Medisin. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/barn-med-angst-opplever-sterke-somatiske-symptomer/
Kristensen, H. Barn med selektiv mutisme. Radio Nova.
52
53
Landsem, I.P. Det uforståelige spedbarnet. Aftenposten.no http://www.aftenposten.no/
viten/article7771372.ece
DISPU TASER
Sagatun, Å. Betydningen av psykisk helse i forhold til skolefrafall. NRK nyheter [TV].
Heidi Jacobsen, ph.d. i psykologi
Disputerte i mars 2014 med avhandlingen Foster care - an opportunity for young children:
A longitudinal and prospective study of foster children’s attachment and development.
Skjøthaug, T. Vanskelig barndom kan gi far depresjon i svangerskapet. Dagens Medisin.
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/vanskelig-barndom-kan-gi-far-depresjon-i-svangerskapet/
Slinning, K., & Brean, G. V. Barselsdepresjon rammer mer enn hver tiende kvinne. Dagbladet Magasinet. http://www.dagbladet.no/2014/09/27/magasinet/pluss/hovedsaken/
reportasjen/helse/35411361/
Anett Kaale, ph.d. i spesialpedagogikk/psykologi/psykiatri
Disputerte i juni 2014 med avhandlingen Preschool-based social-communication treatment for children with autism - a randomized controlled study.
Slinning, K., Eberhard-Gran, M., & Rognerud, M. Vil sjekke alle mødre for barseldepresjon. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vil-sjekke-alle-modre-for-barseldepresjon-7464352.html
Slinning, K., & Smith, L. Hjerneforsker: Kos på høyre eller venstre side - valget påvirker
mor og barn. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/HjerneforskerKos-pa-hoyre-eller-venstre-side---valget-pavirker-mor-og-barn-7716402.html
Smith, L. Kjærlighet i tilknytningens tid. Morgenbladet. http://morgenbladet.no/samfunn/2014/kjaerlighet_i_tilknytningens_tid#.VNyPuk05AdV
Wikenius, E. Stress kan få følger for barnets utvikling. Nrk.no. http://www.nrk.no/livsstil/
vaer-oppmerksom-pa-stress-hos-barn-1.11582637
54
55
foto: iStock
ORG A NISAS JON
DIREKTØR
Arild Bjørndal
ASSISTERENDE DIREKTØR
Eyvind Elgesem
SERIORRÅDGIVER
Christin Bauer
ADMINISTRASJONEN
Siri Kjelstad
IT, regnskap/økonomi,
personal/HR
56
FORSKNING
Kristine Amlund Hagen
UNDERVISNING
Nancy Moss
SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET
Marit Bergum Hansen
FORMIDLING
Anne Mellbye
KOMMUNALE
TJENESTER OG
FOREBYGGING
Turid S. Berg-Nielsen
KOMMUNETJENESTER
Inger Hodne
OPPLÆRING OG
UTVIKLING
Hanne Holme
BIBLIOTEK
Brynhildur Axelsdottir
SPESIALISTHELSETJENESTEN
Ketil Hanssen-Bauer
SPESIALISTHELSETJENESTEN
Elin Kreyberg
LITEN I NORGE
Vibeke Moe
OPPSUMMERT
FORSKNING
Hege Kornør
BARNEVERN
Ruth Toverud
FORDYPNING I
BEHANDLINGSARBEID
Anne Andersen
TJENESTEUTVIKLING
OG FORSKNING
Kari Slinning
KOMMUNIKASJON
OG DESIGN
FORSKNINGSSTØTTE
Annette Jenesson
RVTS ØST
Toril Araldsen
57
Styret
Personellressurser
I tråd med gjeldende vedtekter har stiftelsen RBUP Øst og Sør et styre med ni medlemmer.
Helse- og omsorgsdepartementet ved Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo har oppnevnt ett styremedlem hver, mens fem medlemmer er valgt på bakgrunn av nominasjoner
fra andre interessenter. To av styremedlemmene velges av og blant de ansatte.
PR. DESEMBER 2014
NAVN
Kjell Ivar Iversen, styreleder
Randi Talseth, nestleder
Bjørn Ottar Hol
Frode Bie
Arne Rønning
Vigdis Pedersen
Marit Steigre
Inger-Line Wahl
Hege Kornør
VARA
Inger Kristin Skarpholt Fjeld
Tine Kristin Jensen
Kirsten Djupesland
Simon-Peter Neumer
58
ARBEIDSSTED
Høgskolen i Lillehammer
Organisasjonen Voksne for Barn
Universitetet i Oslo
Helse Sør-Øst RHF
ADHD Norge
Drammen kommune
BUP Kongsberg
Ansattrepresentant
Ansattrepresentant
Askim kommune
Universitetet i Oslo
Helse Sør-Øst RHF
Ansattrepresentant
ANTALL ÅRSVERK ANDEL
SNITT
AV ÅRSVERKSTILLINGSBRØK
Fast ansatte Midl Ansatte - fast lønn
Midl. ansatte - timelønn
Sum ansatte
Driftsavtaler NWI
Driftsavtaler andre
Sum tilknyttede
Sum engasjerte
66
49
6
121
62,3
22,7
0,4
85,3
72 %
26 %
0 %
99 %
94 %
46 %
7%
71 %
4
0,9
4
0,9
1 %
0%
1 %
23 %
100 %
69 %
125
86,3
23 %
Økonomi
RBUP Øst og Sør fikk i 2014 tildelt 78,8 mill. kr i rammetilskudd fra Helsedirektoratet.
Spedbarnsnettverket fikk tilskudd på 9,5 mill. kr fra Helsedirektoratet og 3,4 mill. kr fra
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
RBUP har også mottatt tildelinger til flerårige prosjekter fra bl.a. Helsedirektoratet, Norges
Forskningsråd og Exstrastiftelsen, hvorav 10,9 mill. kr ble benyttet i 2014. Inntekter fra
kurs og seminarer, studentinnbetalinger og salg av kartleggingsinstrumenter utgjorde til
sammen ca. 11 mill. kr.
59
foto: iStock
60
Barn og unge er Norges viktigste ressurs, og god psykiske helse er avgjørende
for barns trivsel, mestring og fremtidsutsikter. Gjennom anvendt forskning,
undervisning, formidling og tjenestestøtte arbeider vi for fornyelse og forbedring
i tjenester for barn, unge og familier.
Regionsenter for barn og
unges psykiske helse,
Helseregion Øst og Sør
Besøksadresse:
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
mail@r-bup.no
Sentralbord: 22 58 60 00
Postadresse:
RBUP Øst og Sør
Postboks 4623 Nydalen
0405 Oslo
www.r-bup.no