Last ned - Kreftforeningen
Livmorkreft Informasjon fra Kreftforeningen Livmoren Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Den består av et tykt muskellag, og innerst en slim hinne. Hos kvinner i fertil alder, vokser slimhinnen hver måned under påvirkning av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Når kvinnen ikke er gravid, avstøtes nesten hele slimhinnen hver måned i forbindelse med menstruasjon. Etter overgangsalderen blir livmoren noe mindre, og slimhinnen tynnere. Livmorkreft oppstår i slimhinnen i livmorhulen. Grovt sett skiller man mellom kreft i •Endometriet (livmorslimhinnen) •Myometriet (muskulaturen i livmorveggen) Kreft i endometriet er den vanligste formen. Kreft utgått fra myometriet, sarkomer, er en sjelden form for kreft i livmoren og utgjør ca. 5–10 % av tilfellene. Kreft i livmoren må ikke forveksles med livmorhalskreft, som er en helt annen syk dom. (Se eget faktaark om livmorhalskreft.) Symptomer •Blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder •Rikelig med pusslignende utflod •Hos yngre kvinner, før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon Disse symptomene er ikke ensbetydende med kreft i livmoren, men hvis du opplever uregelmessige blødninger, er det viktig å kontakte lege for å bli undersøkt. Forekomst Antall nye tilfeller har økt gradvis fra midten av 1950-årene. Livmorkreft er den fjerde mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge, rammer ca. 700 årlig. Sykdommen opptrer vanligvis etter over gangsalderen, og ses sjeldent hos kvinner under 40 år. Økt levealder forklarer en del av økningen, men ikke alt. Hos de fleste kvinner oppdages sykdommen tidlig. Muligheten for helbredelse er derfor god. Risikofaktorer Dette er en kreftform som oftest utgår fra slimhinnen inne i livmorhulen. Vi kjenner i dag ikke til årsaken til sykdommen, men det finnes noen risikofaktorer: •Diabetes •Langvarig bruk av det kvinnelige kjønns- hormonet østrogen uten samtidig behandling med det andre kvinnelige kjønnshormonet progesteron •Overvekt. Det skyldes at fettvevet produserer og frigir østrogener. •Ingen barnefødsler •Sen overgangsalder •Tamoxifen-behandling av brystkreft øker risikoen for livmorkreft på grunn av sti- mulerende effekt på livmorslimhinnen Arv/genetikk Arv kan gi en økt risiko for å utvikle livmor kreft. Det vil spesielt være i familier med arvelig tykktarmskreft (HNPCC) Familier med arvelige kreftsykdommer kjenneteg nes ved at sykdommen inntrer i relativt ung alder, og at flere familiemedlemmer, ofte over generasjoner, får samme kreftform. Stadieinndeling Livmorkreft inndeles i ulike stadier, og be handlingen er avhengig av hvilket stadium sykdommen er i når den oppdages. •Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhulen. •Stadium II: Svulsten har vokst ned i livmorhalsen. •Stadium III: Svulsten har vokst gjennom livmorveggen til støttevevet omkring, til eggstokkene og til skjeden, eller det er spredning til lymfeknutene i bekkenet. •Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urin- blæren, inn i endetarmen, eller den har spredt seg til andre steder i kroppen. Undersøkelser Dersom fastlegen mistenker at det er kreft i livmoren, blir du henvist videre til en gyne kolog eller en gynekologisk avdeling på sykehus. Der vil du bli undersøkt nærmere med disse undersøkelsene: Gynekologisk undersøkelse med vagainal ultralyd. Det vil bli tatt en prøve fra liv moren. Denne kan tas med et slankt instru ment. Dette kan gjøres uten narkose. I noen tilfeller kan det være nødvendig med ut skrapning fra livmorhulen. Dette blir gjort i lett narkose. Prøven blir sendt til undersø kelse for å finne ut om det er kreftceller og hvilken type kreftceller det er. Ved påvist kreft i livmoren vil man ta MR for å studere størrelse og utbredningen av svulstvevet. Eventuell spredning utenfor underlivet kan undersøkes med CT. Møte med legen Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips: •Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. •Skriv ned på forhånd det du lurer på. •Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt. •Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres. •Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. Behandling Hvilken behandling du får er avhengig av celletype og hvor langt sykdommen har kommet. Den vanligste behandlingsformen for liv morkreft er operasjon. Både livmoren, egg stokkene og egglederne fjernes. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet. Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at svulstvevet tilhører en snill type, vil man vanligvis ikke ha behov for mer behandling. Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller sykdommen har spredt seg utenfor liv moren, vil du som oftest bli tilbudt cellegift behandling etter operasjonen. Dette gjøres for å kunne drepe de kreftcellene som even tuelt måtte være igjen etter en operasjon. Dette reduserer faren for tilbakefall. Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, kan det være aktuelt å gi strålebe handling isteden for. Den gis da både ut vendig (ekstern), og innvendig ved at en radioaktiv kilde i form av en tynn tråd blir ført inn i selve svulsten (brakyterapi). Legen vil fortelle deg om den behandlingen som vil være best egnet for deg. Ved spredning eller tilbakefall I disse tilfellene vil man oftest gi cellegift behandling eller strålebandling. Hormon behandling kan også være aktuelt. Østrogen kan stimulere til vekst av noen typer livmor kreft. Det andre kvinnelige kjønnshormonet, progesteron, virker derimot hemmende på disse kreftceller. Progesteron kan gis i sprøyte eller tablettform. Oppfølging/ kontroller •De første 2 årene: kontroll hver 3. måned •Fra 3. til og med 5. året: kontroll hver 6. måned •Etter 5 år: kontroll en gang i året Hvilke undersøkelser som gjøres, avhenger av sykdom og hvilken behandling du har fått. Etter kirurgisk behandling blir det tatt celleprøve fra toppen av skjeden ved gyne kologisk undersøkelse. Hos kvinner som har fått strålebehandling har det ingen verdi å ta celleprøver. Røntgen av lungene tas en gang hvert år. Komplementær eller alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternativ eller komplementær behandling. Dette kan være uheldig i kombinasjon med vanlig kreft behandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege. Les mer på kreftforeningen.no og eget faktaark om dette. Bivirkninger og seneffekter Etter behandling for livmorkreft, må mange innstille seg på å leve med seneffekter. •Tidlig overgangsalder I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene. •Trøtthet (fatigue) Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå ut over det sosiale- og seksuallivet. Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker. •Lymfødem (hevelse i beina), kan forekomme hos de som har fjernet lymfeknuter. Dersom du opplever det, kan du kontakte fastlege og be om henvisning til fysioterapeut som har kompetanse i lymfødembehandling. •Vannlatningsplager Slimhinnen i urinblæren kan bli skadet slik at du opplever hyppig vannlatning og også smerter ved vannlatning. Kan ligne på symptomer på urinveisinfeksjon. •Diare Slimhinnen i tarmen blir skadet slik at den ikke klarer å bryte ned fettet i maten. Dermed passerer fettet ufordøyet gjennom tarmen, og man får diare. Snakk med helsepersonell om kosthold i forhold til behandlingen. Lurt å prøve seg litt frem også i forhold til hva man tåler. •Sammenvoksninger i skjeden Strålebehandlingen gjør at slimhinnen blir tørrere og mindre elastisk. Samleie kan bli smertefullt. Viktig å følge råd fra lege i forhold til å holde skjeden åpen. Kreftlinjen 800 57338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. •Manglende seksuell lyst Selve behandlingen gjør sitt til at lysten til samliv blir mindre. Her er det viktig med åpenhet og tålmodighet i forhold til part- ner. Dersom dette blir et problem er det verdt å kontakte en sexolog for samtale rundt forholdet, og hvordan man ønsker samlivet skal være. Dersom du opplever noe av dette, ta kontakt med fastlegen din. best mulig måte. Du kan kontakte kommunen din for å finne ut om de har kreftkoordinator. Pasientforeninger Kreftforeningen samarbeider nært med en rekke pasientforeninger. Disse har et bredt tilbud til sine medlemmer. Gjennom like personsarbeid gis det mulighet til å snakke med andre som har eller har hatt kreft. Du kan lese mer om kreft og seksualitet på kreftforeningen.no og eget faktaark om dette. Gynkreftforeningen er en interesse organisasjon for deg som er rammet av gynekologisk kreft og dine pårørende, se gynkreftforeningen.no. Kreftkoordinator Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en På kreftforeningen.no finner du mye infor masjonsmateriell. Alternativt kan du kontakte Kreftforeningen på telefon 07877. LIVMORKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: servicetorget@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Ingeborg Tellugen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS © Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, februar 2015 – 1. opplag.
© Copyright 2024