SAFE Magasinet Nr. 1 2010
SAFE MAGASINET 01 Foto: Frode Lervåg Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mars 2010 Støy og vibrasjon er tema på HMS-konferansen i mai. “V fo Innhold 15 6 26 3 Leder 5 Kick off på Geilo 12 Referat fra TV/Medlemskurs- Geilo 22-25. februar 2010 13 Kursing av medlemmene er høyt prioritert 18 Støy og vibrasjon 22 Oljesektoren- ikke HMS- forbildet likevel? 24 Spennende og utfordrende år som tillitsvalgt 28 Årsmøte i SAFE 32 Årsmøte i SAFE Seadrill 33 Årsmøte i SAFE DNS 34 Ny avtale om inkluderende arbeidsliv- hva er nytt? 36 Den store debatten om sykelønnsordningen 40 IA- arbeidet i SAFE 43 Stor og bred deltakelse på tariffkonferansen 44 Birgitte Rødsæther slutter i SAFE 45 Plass til HMS 47 Årsmøte i SAFE sokkel 49 Strid eller misforståelser 52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord 2 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 11.08/11.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no ISSN 1890-0577 “Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad Leder Våren er i anmarsj, det er også tariffoppgjørene Våren har endelig begynt å feste grepet, da er det også tid for lønnsforhandlinger. Mange har store forventninger til årets tariffoppgjør. Vi har ikke hatt skikkelige forbundsvise oppgjør siden 2006, men vært ”fanget” inn i såkalte samordnede tariffoppgjør. Det skaper litt frustrasjon da tariffmessige forhold som en ønsker å få gjort noe med, blir hengende over lang tid. Forventningene må nok dempes noe, da de fleste sentrale aktørene snakker sterkt om moderasjon. Partene i frontfagene, tariffavtalene i konkurranseutsatt industri, vil som vanlig legge føringer for rammene for de øvrige tariffoppgjør i landet. Prisstigningen forventes lav, mesteparten er det allerede kompensert for gjennom overhenget, og det igjen tilsier at det ikke er nødvendig med de store tilleggene for å få en reallønnsøkning. Samtidig frykter man en høyere norsk rente som igjen kan føre til en styrket krone og svekket konkurranseevne med utlandet som konsekvens. Samtidig med dette kan man lese i avisene at OLF nå mener at oljefolk har fått høy nok lønn. Hva de definerer som oljefolk er noe uklart, men her er det store variasjoner. Det er vel heller ikke overraskende ytringer fra deres side. ISO-fagene som LO har ansvaret for og som er en del av frontfagsavtalene, har synliggjort det stikk motsatte. De må løftes til et akseptabelt nivå, og noen klubber, som ESS og Statoilsokkel skal være villige til sympatiaksjoner om nødvendig. Det tror imidlertid SAFE sentralt vil bli problematisk, og at en her heller må tenke mer langsiktig. Uansett vil SAFE gjøre det vi kan for at lønnsoppgjøret også i år skal bli noe vi kan være fornøyde med. SAFE har i siste avtaleår deltatt i et utvalgsarbeid sammen med IE og Lederne som skulle utrede ulike forhold ved skift-/nattillegget. SAFE registrerer, spesielt på riggsiden, at selskapene legger møteaktiviteter i forbindelse med skiftbytte, slik at ”handoveren” blir på hele 30 min eller mer. Slike møter er en selvstendig aktivitet som skal kompenseres i henhold til overtidsbestemmelsene. Vi på arbeidstakersiden var ganske så samstemte om at denne ulempen er for dårlig kompensert. Derfor ønsker vi å øke denne kraftig samtidig som vi ønsker en automatisk regulering gjennom avtalte reguleringsmekanismer. Det vil nok bli et hovedtema og danne grunnlag for et samarbeid. SAFE hadde jo både Lederne og IE som gjester på vår tariffkonferanse, der slike positive signaler ble gitt. Det er fremdeles uro i SAFE, noen forsøker å utnytte interne forhold med krisemaksimering og saksbehandling i media. Vi har på ny fått en rapport som omtaler de samme kritikkverdige forhold som tidligere har vært i søkelyset, og uten at det der fremkommer noe nytt. Utgangspunktet for utvalget var også å være konstruktive med å komme med anbefalinger til tiltak, for nettopp ikke å skape tapere og vinnere. Det er nettopp den gamle mistillitskulturen fra OFS-tiden, som igjen har fått sin oppblomstring. Det var den ukulturen som ødela og forhindret en positiv utvikling av OFS. Ønsker vi det samme skal skje med SAFE? Hvilke etiske retningslinjer skal organisasjo- nen tuftes på, hvordan skal vi behandle hverandre, skal vi ikke respektere hverandres meninger, er vi tillitsvalgte en ferskvare som skal byttes ut hvis en begår en feilhandling, skal vi hele tiden ha omkamper til en har fått viljen sin, skal vi akseptere illojalitet til våre styrendes organers vedtak, skal vi akseptere at media benyttes til å skape uro og misnøye for å kunne fremme sine saker, er dette en måte å bygge omdømme som en seriøs organisasjon? Dette er noen spørsmål denne prosessen stimulerer til hos mange av oss, både av vi som opplever dette på nært hold og våre tillitsvalgte/medlemmer ute i organisasjonen. Forbundsstyret har så lang ikke villet stimulere til en fortsatt mistillitskultur med tapere og vinnere. Det er derfor Forbundsstyret så langt ikke har ønsket noe ekstraordinær kongress, det løser ingen problem, men heller forsterker de. Vi ønsker heller å ta inn over oss den kritikken med anbefalinger og tiltaksforslag som der fremkommer, bruke dette konstruktivt slik at vi i felleskap skal videreutvikle SAFE. Det er nettopp det rapporten bygger sine forslag rundt, den er ingen granskning eller sannhetsbeskrivelse, hvem eier nå den? De som ønsker det beste for SAFE vil nettopp arbeide etter rapportens intensjoner, la oss gjøre det i fellesskap. Undertegnede vil på vegne av alle på SAFE-huset ønske dere alle en konfliktfri og fredelig påske, en fin vår og med lykkeønsker til alle som skal delta i de kommende tariffoppgjør. Terje Nustad 3 4 Kick-off på Geilo Tekst: Bernt Hodne Foto: Bernt Hodne og Mette Møllerop Da var endelig tiden kommet også for SAFE. Det første Kick-off seminaret for medlemmer under 35 skulle gå av stabelen. Mange følere lå ute, ville dette gå bra, blir det en suksess, klarer ungdommen å få dette til, helt på egen hånd? SAFE-Ung ønsker velkommen. Vel, vi var like spente som de rundt oss. Vel framme på Ustedalen Hotell ble vi Mette (Møllerop) og Tellef (Hansen). De Jeg dro med meg skiene og bagasjen inn svært godt mottatt av damen i resep- var også strålende fornøyde, ikke rart, til togstasjonen dagen før alle andre. sjonen, Trine. Hun kunne også fortelle det er rutinerte kursholdere disse to. Tenkte det var greit å få litt oversikt før oss hvordan de (hotellet og Ann Elin) De to har en god evne til å engasjere det skulle komme 60 unge stormende hadde tenkt at alt skulle foregå. Opp- dem som tar turen til disse kursene. inn på fjellet. I luken på stasjonen ba legget hørtes meget bra ut, og jeg vet Det er bare å legge seg på minne, sving jeg om en billett som alle andre, uten det er mye på grunn av vår egen super innom SAFE sin hjemmeside og meld å reflektere noe mer over det. Jeg planlegger, Ann Elin (Slettebø). Det er dere på, dette er et bra og lærerikt kurs! fant vognen og setet mitt, men ble en ingen tvil om at hun fortjener en stor Og ikke minst, det er superkjekt også. smule overrasket da jeg så hvem jeg takk for all den hjelpen hun har gitt. skulle sitte sammen med. Innerst ved Uten henne så hadde det blitt veldig Tilbake til Kick-off seminaret som nå vinduet satt vår dyktige organisasjons- mye rot. Vi gutter er vel ikke fullt så nærmer seg med stormskritt. Mor- sekretær, Bjarte (Mjåseth), på vei opp til flinke til den typen organisering, eller genen da alle skal komme, kommer. Jeg tillitsvalgskurset som gikk samtidig der hva? blir vekket tidlig av en jente som ringer oppe. Jeg ble selvsagt svært fornøyd 5 og lurer på hva hun skal gjøre, toget går da jeg ville få selskap på den tre timer Inne på hotellet traff vi kjapt noen flit- ikke? Har jeg ikke våknet kjapt før, så lange togturen. tige tillitsvalgte som var på kurs med gjør jeg det i hvert fall nå. Har NSB Forventningsfulle deltakere første dag. Er man ung, så er man ung! finner fram måte å dra til Geilo på, buss til Dale nummeret til og sovevogn på toget resten av veien, Hilde-Marit. så kom alle fra Bergen fortsatt fram Tenker at det er før gjengen fra Oslo. Bergensgjengen godt det ikke skulle kommet en time før, men på er meg som er grunn av nevnte vær og vind, ble de nå i Bergen, dette kun 15 minutter før. Vi fikk samlet alle fikser hun. i baren på hotellet for utdeling av rom- Vel, hun ankom nøkler. Det gikk overraskende bra, selv togstasjonen om der var fire stykker som het Hansen, og var vel hvem var tenkt hvor? nesten like forfjamset som de andre. Hvor kunne hun stille seg med SAFE skiltet når alle løper rundt som forvirrete svensker? Og vet du, der var plutselig en smilende gutt med lue med ”SAFE” logo tatt helt av? Hva skjer. Jeg svarer at jeg på. Han gjorde må få noen minutter på å finne ut hva livet litt lettere, da var de plutselig blitt som hender. Legger på og oppdager at tre, for Josef hadde også med sin bedre der har tikket inn tre stykk SMS også... halvdel. De var nå blitt to norske og en jepp, dere skjønner at det var flere som svenske. Stemmer, denne fornuftige lurte på hva som foregikk... ”toget går karen med lue var svensk! Etter hvert ikke, det går busser, hvor er dere”, ”hva fikk de i fellesskap samlet en større og skjer, det er mye snø, Flesland stengt”. større skare av unge SAFE’ere som ville Her var det litt å henge fingrene i. Jeg til Geilo. Til tross for en noe klumsete 6 Framføring av oppgaven. Bjørn Tjessem tidligere 1. nestleder i SAFE Alle fikk ca 20 minutter på seg til å få blir det et kurs på en eller tingene inn på rommene før turen annen måte i nær framtid gikk ned i konferanserommet hvor om ”pensjon for de som går seminaret skulle begynne. Jeg hadde av etter 2030”. vært nede å sett over at alt var som det skulle, stått litt foran i salen og sett Da Tellef var ferdig, utover, tenkt på hva jeg skulle si og nærmet det seg turens brukt alle triksene jeg lærte av Mette første middag. Hilde-Marit på tillitsvalgtkurset som jeg hadde hadde ikke tenkt å gi ung- vært gjennom tidligere. Vi skulle nå dommen fri helt enda. Alle begynne med litt kort info om semina- ble på nytt samlet i baren. ret i 10 minutter før De Facto med Tellef Det var da allerede plukket Hansen skulle ta over noen timer. Jeg ut syv fremtredende fikk fortalt litt om kjøreregler og ikke gutter og jenter som minst understreket at ”helt om natten skulle få velge seg ut egne er også helt om dagen”. grupper på grunnlag av Tøft gjort! Tale ved middagen. kvalifikasjoner de mente Tellef Hansen kjørte et opplegg om laget trengte. Her var det hvordan en fagforening fungerer. mye kreativt som dukket Hvilken plass den har i samfunnet og opp, det ble spurt etter en hvilke foreninger som hører til under ølglad, blondine, kverulant, hvilken paraply. Den mannen har en en med krøller, en over utrolig evne til å få folk til å følge med 1.90, en på 19 år, en med seminar er en ting, men noen ting er uansett hva han vil ha fram, og det god logistikk, en som var flink å skrive, det ikke mulig å dra folk unna, OL er klarte han også denne gangen. Jeg bare for å nevne noen. Etter at grup- ett sånt eksempel. Foran TV skjermen hørte til og med noen som diskuterte pene var satt, fikk alle utdelt hver sin samla en gruppe unge seg, mer eller pensjon etterpå, vi snakker om noe som lapp med et helt meningsløst ord, som mindre i ring rundt Terje Enes (nestleder er 40 år fram i tid (for noen). Ikke misfor- for eksempel -post-it lapp, -mobiltele- Safe Sokkel i Statoil) som hadde tatt stå meg her, det er minst like viktig for fon, -oljelampe. Ut av dette skulle grup- turen opp i privat regi. oss å sette fokus på dette, men det er pen lage underholdning. De kunne selv vanskelig å få de unge til å høre etter. velge måte til senere på kvelden. Etter at Norge hadde tatt nok et gull Etter dette var vi noen som snakket litt På kvelden var det skigutta med Petter var det gruppene sin tur til å framføre om pensjon, og får vi det som vi vil, så Northug i spissen som skulle gå. Et det de hadde kommet opp med. Dette 7 vw Gruppeoppgaven er løst og høster latter og stor jubel. skulle gjøres i baren, på scenen med i kroppen der. Hvor mange ville møte, oppe. Videre skulle de finne ut hvordan mikrofon, slik at vi var sikre på at alle hvor mange hadde tatt til seg infoen i vi kunne få flere medlemmer samt hørte hva som ble sagt og gjort. Noen starten på dag en. Da vi startet presis gjøre SAFE til Norges største fagforen- ble litt mer spent, dette var kanskje kl 09.00 var alle sammen tilstede og vi ing. Dette løste de godt og fikk lagt litt skremmende, men etter at første kunne begynne dagen der vi slapp. Det fram sine forslag før lunsj. Det var mye gruppen hadde vært oppe så ville alle var godt å se at der var like mange hel- kreativt og en god del av dette har sammen fram. Det var flotte fram- ter på morgenen som det hadde vært vi pakket med oss ned i kofferten. Vi føringer der de hadde laget rap-låt, kvelden i forveien. Veldig BRA! tar forslagene opp igjen på neste Ung dikt, skuespill, adjektivkonkurranse og Utvalgsmøte. sang. Utrolig bra gjort, på kort tid og Vi begynte dagen med gruppearbeid. med bare ett stikkord som oppgave! Her skulle gruppene prøve å finne ut Etter lunsjen var det Bjarte og min tur hvordan vi kunne klare å engasjere i ilden. Her skulle de unge få en liten flere unge samt holde engasjementet innføring i SAFE sin historie. Selv om vi Torsdag morgen var igjen spenningen Even Dromnes 8 Geir Ove Steen, Torgeir Nesdal Hansen og Thomas Fuge. Kristin Ihme og Bernt Hodne i dag går i kategorien unge og har det utrolig bra, så er det viktig å huske at Felle innsats gir godt resultat. alt dette ikke har kommet gratis. Her fikk de litt om oppstarten og noe historie omkring streikene SAFE har hatt. Det er ingen tvil om at vi har store sko som må fylles dersom vi skal opprettholde det arbeidet som tidligere har vært gjort. All honnør til ”gamlegutta”. Vi fikk også et flott innlegg fra Hilde-Marit om hvordan og hvor tilfeldig en kan bli involvert i en fagforening. Hun hadde et interessant innlegg om sin vei til både tillitsvalgt, VO og HVO. Hilde-Marit har vært med på dette før og vet utmerket godt hvordan hun kan fange interessen, noe også innlegget bar preg av. Videre måtte vi også ha et valg, vi trengte flere navn på listen over personer som kan være med å drive dette fram, og som kan ta over når vi som nå er i øvre sjiktet ikke lenger kan være med. Det gjelder selvsagt de andre og ikke undertegnede... De som i dag sitter i Ung utvalget er nå: Bernt Hodne Arild Bringaker Hilde-Marit Rysst Ann Elin Slettebø Kristin Ihme Ørjan Mellemset Kristian Scrase Næss 9 vw Alle måtte delta i denne gruppen. Det gjorde de med stor innlevelse. (bildet under) Helene Hansen påske. Dersom det er noen som ser at på oss skitøyet og tuslet ut til skibus- Ole Håkonsund navnet sitt mangler, eller noen som vil sen. Vel oppe i Havsdalen var det vel Elisabeth Løvaas være med på dette og stå i en refer- noen av oss som kjapt funderte på Snorre Holten ansegruppe, ikke nøl med å sende en om dette var eneste bakken som var Maren Hemnes mail til b_hodne69@hotmail.com åpen. Det var det, og kvelden ble ikke Vegard Hovde Jostein Kløve så veldig lang i bakken. Dog var der en Da klokken passerte 16.00 på andre jente som gjorte en fantastisk innsats i dagen så var gruppen fristilt til å kunne sin første runde på snøbrett. Ingvil, du Vi håper nå at vi skal kunne gå på med ta seg en liten tur på kveldskjøring i gjorde en utrolig innsats og viste i oss i stor iver og masse motivasjon rett etter Bakken. Vi var en god gruppe som hev praksis hva det vil si å ”aldri gi opp”. 10 Deltakeren fant plass til et OL- gull. SAFE sokkel sin nestleder, Terje Enes, hadde vinterferie på hotellet. Han sitter i midten. (bildet under) Da kvelden kom var det duket for tre retters middag for alle. Her viste de unge igjen hva som bor i dem når de er på seminar. Her var det både taler i form av velkommen tilbords, vitser og takk for maten tale. Veldig bra! Kvelden ble veldig sen for de fleste, noe som igjen bar preg av at alle koste seg. Hvem som var sist i seng vet vel ingen, men at det ble rimelig sent fikk nok mange med seg. Til tross for dette var de aller fleste igjen på plass allerede før kl 09.00 neste morgen. I spenningens navn fikk alle utlevert ønsket litt mer faglig innhold og en ville Vi gleder oss allerede til neste gang vi et evalueringsskjema siste dagen. Det hatt skikjøringen på dagtid isteden for sees! var tid for at vi som hadde stått for kveld. Vi har selvsagt notert oss dette dette skulle få vår dom for opplegget. og vil dra det med til neste gang. Og som en gruppe kom med i sitt fram- Vi fikk levert skjemaet ut og ventet i Men, alt i alt er vi veldig fornøyd- det legg, ”Better SAFE than sorry” spenning. Da de var samlet inn kunne vi var jo første gang vi arrangerte en slik kaste noen blikk på dem og til vår glede samling så det var godt å lese at så var det bare godord. Samtlige som var mange har hatt en god opplevelse! med ønsket å stille igjen på et tilsvarende seminar. Dette må bety at vi har I den anledning vil jeg bare avslutte her og gjort noe riktig. Dog skal det skrives i si TUSEN TAKK for turen. Dere har alle gjort rettferdighetens navn at tre stykker deres for at dette ble en vellykket tur. 11 Kjell Geitnes Referat fra TV/Medlemskurs Geilo 22-25 februar 2010 Mandag morgen møtte vi spente opp i Utfordringene der er store og veldig gode kurslokaler på Ustedalen Hotell viktige. Bjarte Mjåseth hadde innføring på Geilo. Åtte deltagere fant sine plas- i Lov og avtaleverk. Vi relaterte dette til ser og var klare for Mette Møllerop sakene og fikk utrolig godt utbytte av sin åpning av kurset. Deretter var det det. Onsdag ettermiddag møtte vi sam- vår tur til å presentere oss ved navn, let med Safe Ung. Der i blant vår nye målsettinger for kurset og si litt om ”mann” Tore Gilje Jakobsen. Han impon- aktuelle problemstillinger fra vår egen erte ved å reise seg under middagen for arbeidssituasjon. Ut i fra disse skulle å fortelle en vits. Godt gjort!!! vi velge en sak som vi skulle ha som prosjekt gjennom kurset. Vi delte oss Siste dagen fremførte vi prosjektene. i fire grupper med ulike saker. Med Mange gode saker og gode innlegg. Vi utgangspukt i sakene kunne vi relatere fikk evaluering som gav oss innblikk i oss med videre innlegg i kurset. hva vi kan forbedre oss på. Mette Møllerop hadde et godt innlegg Jeg synes dette var et utrolig inspirende om presentasjonsteknikk. Hun gav oss kurs. Med bare åtte deltagere ble det mange gode innspill i forhold til en god nært og trygt og jeg føler at jeg lærte presentasjon av prosjektene. mye bedre da. Tellef Hansen, en meget energisk og Tilslutt vil jeg si at prosjektoppgaven god foredragsholder, gikk igjennom vil jeg jobbe videre med for å se om vi fagbevegelsens utfordringer nasjon- faktisk kan få noe ut av den! alt og internasjonalt. Han gav oss et foredrag om analyse av egen situasjon. Mvh Lærte oss bruken av noen enkle metod- ei kjempefornøyd Trud (Negaard) er/modeller for analyse. Engasjementet 12 var stort og ekslempler fra egne saker ble brukt for å bedre forståelsen. Jeg tok, sammen med kokken Øyvind Olson i Statoil, saken om arbeidspress/ bemanning på installasjonene. Prosjektet om lærlinger er godt i gang Kursing av medlemmene er høyt prioritert Tekst of foto: Mette Møllerop Ideelt sett burde alle våre 10.300 medlemmer hatt både et og flere kurs bak seg. Noen lurer på hvorfor akkurat de skal ha kurs, hvis en ikke er sikker på om en skal si ja til tillitsverv i den nærmeste tida. Svaret er egentlig ganske enkelt. For å styrke organisasjonen med kunnskap og kompetanse. Jo flere medlemmer med høyt faglig kunnskapsnivå, jo sterkere er klubb og forbund. Dyktige tillitsvalgte er nødvendig kunnskapsrike medlemmer en støtte leverk uten at det reageres. Det er kan- Dyktige tillitsvalgte er bindeleddet og for de tillitsvalgte, ikke minst fordi de skje også lettere for bedriften å bryte bufferen mellom medlemmer og bed- er selvgående i større grad. De trenger lov- og regelverk bevisst, fordi de vet at rift. Dyktige tillitsvalgte gjør det forar- ikke hjelp til å avklare enkle spørsmål dette er et område de ansatte ikke kjen- beidet som skal til for i størst mulig og saker, og kan selv bidra til å finne ner godt nok til? grad unngå at uenigheter utvikler seg løsninger som er akseptable for klubb til saker, og de bidrar til løsninger når og bedrift. Satsing Skal vi satse bredt eller smalt i uenigheter likevel utvikler seg til saker. Dyktige tillitsvalgte kjenner de ret- Påstand eller tanke kunnskapsbygging? tigheter og plikter medlemmene har i Kanskje er det og sånn at bedrifter Et ledende spørsmål, men så enkelt er forhold til bedrift og fagorganisasjon. som har kunnskapsrike ansatte, altså det ikke. Tillitsvalgte med høy grad av faglig og kunnskap i bredde, har mer ordnede Det er flere ting som må løses, her er to fagpolitisk kunnskap er avgjørende for forhold, færre konflikter og et bedre av dem: forbundets styrke. Men det gjelder vel klima for samarbeid og konstruktive Det første er medlemmenes motivas- også for det enkelte medlem? løsninger? jon for å skaffe seg mer kunnskap. Og motsatt? Medlemmene må se nytteverdien i å Hvorfor? Det er lettere for bedriften å komme få denne kunnskapen, og kursene må I tillegg til å kjenne sine rettigheter, er seg unna med brudd på lov- og avta- tilfredsstille det teoretiske og prak- 13 Kurslederne evaluerer prosjektoppgaver. “ Dersom organisasjonen mener at det er viktig med kunnskap og kompetanse i bredde og spiss, må det utarbeides en plan og settes opp økonomiske rammer for kurs og skolering på et helt annet nivå enn det vi ser i dag. tiske kunnskapsbehovet. På motiva- forvente oss? og tariffspørsmål, og mer omfattende sjonssiden ligger det arbeid og venter Dette er utfordringer som medlemmer, kurs om hovedavtale og tariffavtaler, både på klubb- og forbundsnivå. tillitsvalgte og klubbene må ta stilling til. er gjennomgående ønsker. I tillegg står Det andre er de økonomiske res- presentasjonsteknikk, kommunikasjon sursene. For øyeblikket er ressursene Hva ønsker klubbene? og konfliktløsning høyt oppe på lista. på et nivå som gjør at vi ikke kan si Besøk på årsmøter og konferanser Flere ønsker mer kunnskap om motivas- ”jatakk, begge deler” over hele linja, i hvor deltakerne har fått anledning til å jon og svært mange vil gjerne ha kurs i hele organisasjonen. Vi har nærmere 50 komme med kursønsker, viser relativt OFS og SAFE sin historie. klubber, 10.300 medlemmer, hvor mel- like behov. Noen ønsker kurs i ”salg/markeds- lom 9.600 og 9.800 er aktive. Dersom organisasjonen mener at det er viktig med kunnskap og kompetanse i bredde og spiss, må det utarbeides en plan og settes opp økonomiske rammer for kurs og skolering på et helt annet nivå enn det vi ser i dag. Hva skal vi satse på? Hvilke type kunnskaper trenger vi? 14 Skal alle ha samme type kunnskap? Skal vi ha en kunnskapsgrunnmur, og så bygge på med spesialemner i forhold til behov og den enkeltes interesse. Hva slags kunnskap krever samfunnet av oss? Hvilke utfordringer står vi ovenfor? Hva slags utvikling kan vi føring” av SAFE, kurs som heller mer Grunnleggende kunnskap om lover og mot verving. I noenlunde samme gate regelverk, kunnskap om forhandlinger er kursønsker som går på å holde Deltakerne tar utfordringene på strak arm informasjonsmøter og åpne møter på arbeidsplassen. Flere ønsker ”skrivekurs”, altså kursing i skriving av innlegg, hjelp til å sette opp disposisjon for korte og lange innlegg/ innledninger, tips i forhold til god argumentasjon og enkelte vil gjerne gå videre med kursing i retorikk. Emnekurs som omhandler Arbeidsmiljøloven, utfordringer rundt verv i styre og bedriftsforsamling, utvalgsmedlem i granskingsutvalg, er også nevnt av flere. Forslagene viser at behovet for kunn- skal de erfarne tillitsvalgte ha utviklings- Klubbene må lage målsettinger skap er stort. Det viser og at vi har muligheter på sine områder. Det betyr Hvor mange av deres medlemmer skal en utfordring i forhold til å sørge for at kursbehovet i klubbene er stort i den gjennomføre forskjellige kurs i løpet av grunnleggende kunnskap til ferske forstand at det skal dekke både bredde en bestemt periode? medlemmer og tillitsvalgte, samtidig og spiss. Hva slags kurs snakker vi om? Lag realistiske mål som inneholder både kunnskaps- og tidsperiodemål, og sett opp en plan for gjennomføring. Hva må vi i SAFE vite om deres kursbehov? Vi lager ikke kurs på sparket. Vi skal ha lokalitetene i orden, vi skal ha overnattingsmuligheter og vi skal ha forelesere. 15 Hvor lang tid trenger vi til slike forberedelser? Det varierer selvfølgelig med kurslengde, kursinnhold og antall deltakere. La oss anslå minimum en måned. Se her, sånn skal det gjøres! Vi har flere utfordringer i forhold til Eksisterende kurstilbud av Modul 2, ”Det daglige fagforening- medlemsmassen, her er to åpenbare SAFE sitt opprinnelige kurstilbud ble sarbeidet”. I dette kurset inngår også utarbeidet av De Facto i endelig utgave et gruppeprosjekt som skal resultere i i august 2002. Det er et modulkurs en konkret forbedringsplan for et eller sammensatt av fire deler, et ”Introduks- flere viktige områder av SAFE sitt ar- Det øker dessuten behovet for å gi jonskurs”, Modul 1: ”Grunnkurs”, Modul beid. Vi har brukt denne metoden med nye medlemmer tilbud og oppgaver 2: ”Det daglige fagforeningsarbeidet”, stor suksess. Med unntak av et kurs slik at de blir værende i Modul 3: ”Informasjon og media”. hvor vi valgte prosjektoppgaven ut i fra organisasjonen. I tillegg ble det lagt inn åpen plass for hva vi syns var viktig, ikke deltakerne, mindre moduler, som kommunikasjon, har tilbakemeldingene vært utrolig bli gammel. Det vil si, vi har mange presentasjonsteknikk, møteledelse, positive. Vi satte i gang et prosjekt om dyktige, erfarne tillitsvalgte som konflikthåndtering og lignende emner. ”sosial dumping”. Det ble et alt for om- • Rekruttering øker behovet for kurs, kunnskap og kompetanseheving. • Organisasjonen begynner å dessverre begynner ”å dra på fattende prosjekt. Det ble tungt stoff årene”. Vi må skolere arvtakere og Erfaring for ferske medlemmer og faktisk for rekruttere og utvikle unge tillits Vi har erfaring med alle modulene, stort også for de erfarne, slik at andre valgte. men har i forhold til grunnleggende viktige kunnskapsområder fikk for liten kurs, falt ned på en modifisert versjon oppmerksomhet. Dette blir et bra prosjekt! 16 Er dette en riktig løsning? Vi tenkte at å vite noe om sosial dump- menter for å bli med i SAFE/ ikke bli alle arbeidsplasser, god synlig, kjøre ing var viktig for SAFE som organisas- med i SAFE, altså sterke og svake sider tvistesaker for å vise at klubben ikke jon, men det var kanskje ikke så viktig v/organisasjonen. Dette prosjektet har godtar brudd. for de aktuelle medlemmene. Vi lærte de brukt i forbindelse med rekrutter- en lekse der! Den som har skoen på, vet ing. best hvor den trykker. Etter det har vi Som dere ser, er poenget med kursene ikke bare å formidle kunnskap, men vært nøye med ikke å påtvinge folk våre Tilsvarende har flere grupper laget seg jobbe med konkret, nyttig kunnskap prosjektønsker! maler for å holde møter. Dette er også som kan brukes med en gang deltak- satt ut i praksis. erne er tilbake på jobb. lage mindre omfattende prosjekt/ Kurset på Geilo Lengde på kurset arbeidsoppgaver, og i stedet lagt enda På vårt siste kurs hadde vi et par del- Først og fremst bør vi bli mer fleksible større vekt på muligheten til knytte takere som jobbet med et prosjekt om med kursenes varighet. I dag har vi den øvrige teoretiske og praktiske lærlingers krav og rettigheter i forbin- gode erfaringer både med fem dagers undervisningen opp mot prosjekt- delse med blant annet opplæring. Det kurs og kortkurs over en dag. oppgavene. er et prosjekt vi kommer tilbake til i et På flere av kursene har vi og valgt å senere nummer av SAFE magasinet. Vi ønsker å rekruttere unge. Disse har Eksempler: Deltakere fra en av klub- Vi hadde et prosjekt som tok for seg ofte en familiesituasjon som gjør det bene våre jobbet med å skaffe seg infor- eldre arbeidstakere og bruk av data/pc vanskelig å være borte fra familien i masjon om og oversikt over rettigheter som arbeidsverktøy. Dette prosjektet fem dager, særlig når det kommer på i forhold til styre/bedriftsforsamling inngikk i en presentasjon som deltak- toppen av skiftarbeid. i forbindelse med store endringer i eren skulle holde for sin bedrift etter Vi må derfor tilrettelegge flere kurs selskapsstrukturen. Det ble et prosjekt kurset. som går over færre dager. de senere har hatt stor nytte av. Et par deltakere jobbet med innspill og Vi må kartlegge emner og behov, og Deltakere fra konstruksjon og vedlike- metoder for å bedre forholdet mellom være ”omstillingsvillige” i forhold til hold fikk et par dager før kurset startet, ansatte og ledelsen i deres bedrift. De organisasjonens/medlemmenes behov. beskjed om at bedriften deres skulle opplever daglig ”trusler” hvor krav om Med korte kurs som ikke krever omfat- selges til et internasjonalt konsern. å holde avtaler, blir møtt med forflyt- tende ressurser, er det fullt mulig. De brukte prosjektet til å skaffe mest ting av arbeidsplass fra hav til land. Uansett, vår tanke i forhold til kurslen- mulig informasjon om sine nye eiere. I Målet er å få bedriften til å følge lov- og gde er at ”vi kaster ikke ut det som er tillegg var de i kontakt med ansatte og avtaleverk, og gi de ansatte kunnskap vellykket”. deres tillitsvalgte for å kartlegge ”fag- om sine rettigheter. Metodene er flere, foreningsvennligheten” fra selskapets men valg av tillitsvalgte på alle skift og Vi prøver å holde fast ved et bredt og side. arbeidsplasser, sikre informasjonsflyt, fleksibelt tilbud. En gruppe ønsket å jobbe med argu- sørge for at lov- og avtaleverk finnes på 17 Fra HMS-konferansen i 2008 Støy og vibrasjoner Tekst og foto: Mette Møllerop Nok en gang går Norsk Flygerforbund og SAFE sammen om en konferanse med bakgrunn i arbeidsmiljø. Vi vil belyse de helseskadene mennesker pådrar seg i forbindelse med støy- og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. For tredje året på rad arrangerer SAFE enn det var på den første konferansen? Konferansen skal også ta for seg både HMS-konferanse i mai. I år som i 2008, - Det er vel litt avhengig av hvilket helkroppsvibrasjon og hånd- /armvi- går oljearbeidere og luftfartens per- ståsted du har, men med temaet støy og brasjon. sonell sammen om å belyse et alvorlig vibrasjon er det nok mer naturlig å se - Vi har en vibrasjonsforskrift i Norge, arbeidsmiljøproblem. Årets konferanse sammenhengen. Oljearbeidere bruker men den er lite kjent, sier Halvor Erik- har fått tittelen ”Farlig frekvens”. jo helikoptertransport til og fra jobben, stein. Et mer aktivt bruk av forskriften 5. og 6. mai er datoene som er valgt, og de forstår selvfølgelig godt hvordan hadde nok redusert omfanget av vibras- og stedet er som vanlig Quality Hotel arbeidsmiljøet for en helikopterpilot jonsskadene. Residence på Sandnes. oppleves. Dreier det seg om utstyr som gir vibras- - Konferansens innhold omfatter SAFE har gjennom flere år bistått jonsskader? for øvrig mer enn det vi kaller ”vårt støyskadde piloter etter beste evne. - Ja, noe utstyr er av en slik karakter oljeområde”, sier Halvor Erikstein, Derfor har vi også valgt å ta med et at det bare burde vært brukt noen yrkeshygieniker i SAFE og primus motor innlegg om hvordan støyskader blir få minutter hver dag. Dette er utstyr i arbeidet med konferansen. behandlet i rettssystemet. som kan gi omfattende helseskadelige - Farlig frekvens som konferansen heter, utslag. Dessverre har vi en rekke eksem- handler om støy og vibrasjoner, og det Farlig frekvens pler på at helsefarlig utstyr brukes uten er et område som også flygerne i Norsk Bakgrunnen for valg av tittel er basert tidsbegrensning. Derfor håper vi at vi Flygerforbund kjenner på kroppen og på både støy og vibrasjon. Konfer- etter konferansen vil ha deltakere som derfor er opptatt av. ansen går over to dager, og begge disse har en helt annen forståelse og innsikt i - Dette er andre gangen vi holder konfer- frekvensvariantene skal behandles problemene rundt helsefarlige vibras- anse sammen med Norsk Flygerforbund. grundig. joner. Selv om det tilsynelatende er ganske - Hundrevis av skader rapporteres hvert stor forskjell på å være pilot og oljear- år, men i motsetning til Sverige hvor Helseskadelige arbeidsområder beider, har vi felles problemstillinger antallet vibrasjonsskader er høyt, er det Det kan være nyttig å vite noe om hvilke og interesser som er store nok til at vi få ”norske” skader som tilsynelatende arbeidsområder vi snakker om? utfyller hverandre og styrker konfer- skyldes vibrasjon. Grunnen er ikke at - De fleste arbeidsområdene innenfor ansen sin helhet. folk er mindre utsatt for dette i Norge, vårt område, altså i selve oljeindustrien, Temaet på denne konferansen er vel men at en ikke er oppmerksom på denne finner vi i vedlikeholdsbransjen. Dette sånn sett enda mer sammenfallende type skader. er med andre ord et generelt problem 18 John Kristoffersen og Halvor Erikstein for ISO-fagene. er relevant for andre som må bruke for øvrig en svært lovende behandling, Har du et par eksempler på hva slags kommunikasjonsutstyr under arbeid. forteller Halvor Erikstein. arbeid det dreier seg om? - I tillegg vil han gi en oversikt over – Ja, fjerning av maling er et eksempel, Kontorlandskap avanserte hjelpemidler for folk som har et annet er bruk av store vinkelslipere. Konferansen handler ikke bare om bråk hørselskader. Det har skjedd en stor og vibrasjoner. Også forstyrrelse under utvikling på dette området. Med rett Ny kunnskap utførelse av arbeidet er tema. utstyr vil mange flere støyskadde få en Får vi noen “nyheter” på konferansen? - Fra Universitetet i Oslo, UiO, kommer bedre tilværelse. - Ja, det er jeg sikker på. Det vil i hvert Knut Inge Fostervoll som vil snakke om Hva med innlegg fra ”vanlige” oljearbei- fall bli lagt fram stoff som jeg regner forholdet mellom arbeid, effektivitet dere? med er ukjent for de fleste deltakere. og forstyrrelser ved å jobbe i kontor- - Det skal vi ha i år og. Det blir innslag Begrepet ”ototoksiske” kjemikalier er landskap. Jeg regner med at han vil vise etter samme lest som i fjor, ”vi som gjør nok et slikt tema. at arbeid i slike omgivelser verken gir jobben”. Hva er det? stor effektivitet eller kvalitet når du - Ototoksiske forbindelser er stoffer blir forstyrret av andre. Jeg tror ikke Iphone med nyttig teknologi som for eksempel løsningsmidler eller hans budskap er særlig gunstig for de Når nye ”dibbedutter” er på markedet, forskjellige medisiner som har som som ønsker flest mulig folk inn på minst er mange folk klar med lommeboka. bivirkning at de ved bruk, kan gi skader mulig plass. De som har skaffet seg en av dem, en på hørselsorganer eller gjøre en mer føl- Tore Tjelmeland er på plass igjen? Iphone, vil se at det finnes en applika- som for skader når en utsettes for støy. - Ja, og jeg tror mange ser fram til å høre sjon som heter støymåler. Hvem skal innlede om dette emnet? på ham. Han er blitt utfordret til å si - Vi har bedt Sinus vurdere om dette er - Vi har vært så heldige å få Ann Christin noe om temaet ”kan vi virkelig anvende et nyttig verktøy. Johnsen, dosent ved Karolinska Institutt barrierebegrepet på personlig verneut- Støymåleren kan lastes ned via ”Sound- i Sverige til å holde dette foredraget. styr?” Vi ser at i mange sammenhenger meter”. Hun er en stor kapasitet på sitt felt. blir personlig verneutstyr angitt som en Fra Sverige kommer også det svenske barriere. Da spør vi: hvor god beskyt- Oppfordringen er gitt! Dette er en forsvarets viktigste ekspert på støy, telse gir egentlig et hørselvern? Svar konferanse du ikke må gå glipp av. Den Per Anders Helström. Han legger blant på dette vil komme som innlegg fra en er like nyttig og engasjerende som de annet fram studier som er gjort på støy i akustiker. Innlegget skal vise forskjellen tidligere konferansene. helikopter, hvor man påviste at headset mellom den reelle og den beregnede/ som brukes av pilotene er en alvorlig antatte dempingen. . støykilde. - Konsekvensene av studiene på støy i Forebygging Super Puma helikopter, førte til at pilo- Carsten Tjell, overlege og seksjonsleder tene kun fikk fly i 30 minutter i døgnet. ved tinnitusklinikken Arendal, vil holde Jeg er sikker på at det svenske arbeidet innlegg om behandlingen som gis nå, 19 SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse “Farlig frekvens” Hotel Residence Sandnes 5. og 6. mai 2010 Program DAG 1 Tidspunkt 0945 - 1000 Tid Institusjon Velkommen SAFE Foredragstittel 10 og Norsk Flygerforbund 1000-1045 Per-Anders Hellstrøm, PhD, akustiker 45 Militærhøgkvarteret Svenske forsvaret Arbeid mot støy i det svenske forsvaret. Kartlegging og tiltak. Støyeksponering i helikopter og headsetkommunikasjon som støykilde 1045 - 1115 Ann-Christin Johnson, dosent 30 Karolinska Institutet Ototoksiske forbindelser. Kjemikalier og medisiner som påvirker hørselsorganet og gir større følsomhet for støyskade 1115 - 1200 Avventer bekreftelse 45 ??? på foredragsholder 1200 - 1300 1300 -1320 LUNCH Frank Lemstad 20 Sinus as /Tønnes Ognedal 1320 - 1400 Om støyinduserte stressreaksjoner. Ikke bare øret påvirkes av støy! Carsten Tjell, Hørselsvern - en overvurdert barriere. Studier av praktisk dempning i forhold til oppgitt verdier. 45 Tinnitusklinikken/ Sørlandet HF Del 1: Med ulyd i øret. Ny behandling for avdelingsoverlege tinnitus. Del 2: Teknologisk utvikling av hørselshjelpemidler 1400 - 1430 Kristian Gould, PhD 30 Statoil Hvilke helseskader gir hand/arm vibrasjon? Hvordan vurdere eksponeringsdose og arbeidstid 1430 - 1500 Jan Ivar Kåsin, PhD 30 Flymedisinsk Institutt, UiO Hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon? Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø 1520 - 1540 Kaffepause/beinstrekk 1540 - 1600 Ingrid Sivesind Mehlum, 1600 - 1630 Tore Tjelmeland, stipendiat 1630 -1700 Ann-Christin Johnson 20 Statens Arbeidsmiljøinstitutt Forskriftenes krav til heleovervåkning av støy - overlege og vibrasjonseksponerte Universitetet i Bergen Kan barrierebegrepet anvendes på bruk av hørselsvern? 30 Karolinska Institutet Hvordan utredes arbeidsbetinget støyskade? Nye metoder for påvisning av yrkesrelaterte støyskader 1700 - 1730 Foredragsholderne har dialog med salen 20 1900 - 2300 Tur med MS Sandnes Foto: Øyvind Hagen/Statoil DAG 2 Tidspunkt 0900 - 0920 John Kristoffersen, 0920 - 0950 Bent Endresen, advokat Tid Institusjon Foredragstittel 20 Norsk Flygerforening Vi som gjør jobben: Med 900 hestekrefter mot 30 SAFE flykaptein ørene. Helikopterpiloter og larmskade. Den lange og farefulle veien i rettsapparatet. Fra Tingrett til Høyesterett. 0950 - 1010 Unni Eva Olden, 20 BIS industrier Svenn Ingvaldsen 1010 - 1040 Knut Inge Fostervold, Vi som gjør jobben: Verktøy med ekstrem støy og vibrasjon. 30 psykolog, førsteamnuensis Psykologisk institutt, Forstyrrende lyd. Gir kontor landskap bedre Universitetet i Oslo kvalitet og effektivitet? Stemmer kart og terreng? 1040 - 1100 Kaffepause / beinstrekk 1100 - 1120 Halvor Erikstein SAFE Verdsetter vi sansene høyt nok? Hva er dyrt i forhindring av skader? 1120 - 1140 Representant fra Sinus as 20 Sinus AS Teknisk nyvinning: Iphone Applikasjoner. Kan støymålerne brukes til noe ( være nyttig)? 1140 - 1200 Ola Kolnes overingeniør, 20 Petroleumstilsynet Petroleumstilsynets oppfølging av støyutsatte grupper. 1200 -1300 LUNCH 60 1300 - 1320 Torkjell Vik, 20 1320 - 1340 Ketil Elliot Ness, Luftfartstilsynet seniorrådgiver HMS&K Tanker om videre oppfølging av luftfartens støyog vibrasjonsproblemer 20 Teknisk forbedring: Egenerfaring med med ANR helikopterpilot utstyr – hjelm kombinert med aktiv støy kanselleringsutstyr. Ikke bare for piloter, men for ekstremstøy i industrimiljø” 1340 - 1400 Prosessopertør 20 Vi som gjør jobben: Med headset på ørene dagen lang. Om arbeid i støyende prosessområder. 1400 - 1420 Kaffepause / beinstrekk 1420 - 1440 Jan Kristian Vasshus, 20 Cubility teknologisjef Teknisk nyvinning: Fra ristende bråkemaskiner, til støy- og vibrasjonsfri boreslamsbehandling. Www.cubility.no 1440 - 1500 1500 - 1520 20 Kjetil Olsen, markedssjef 20 representant fra int. Utvikling av øreplugg med ANR(?) og ørepluggutvikller støydoseregistrering? Safety Tools Teknisk forbedring: Støy og vibrasjonssvakt file-, slipe- og kutteverktøy 1520 - 1540 svensk representant Jaas Gripen? 21 Teknisk forbedring: Svenske forsvarets krav til bedre kommunikajsonsutstyr. Eksempel til etterfølgelse? 1540 - 1600 Hvordan vurdere støy- og vibrasjonsdoser ved skift og unormal arbeidstid? 1600 - 1630 Veien videre. Hva kan vi gjøre? Diskusjon med salen Oljesektoren – ikke HMS-forbilde likevel? Av: Turid Børtnes Det er ingen grunn til at oljesektoren skal være et forbilde for landbasert industri når det gjelder sikkerhet, de har ikke hatt den forbedringen bransjen selv gir inntrykk av. Det mener Tore Tjelmeland, doktor- vi på tallene for rapporteringspliktige gradsstipendiat ved Universitetet i skader sammen med bagatellskader, Bergen, etter å ha sett nærmere på finner vi at økningen er helt minimal. oversikten over antall personskader på Forskeren tror ikke dette er gjort faste installasjoner på norsk sokkel fra bevisst for å ”lure unna” skader, men at 70-tallet og frem til i dag. de som skulle rapportere, etter hvert Han har selv bred erfaring fra praktisk fant det meningsløst å registrere for- arbeid på norske oljeinstallasjoner med stuinger eller rusk i øyet som person- 12 år som oljearbeider, blant annet som skade. På denne tiden ble det også økt stillasbygger og sikringsleder. fokus på skadenivå og sikkerhet offshore, etter konflikt mellom fagfore- Ingen forbedring ningene og oljeselskapene som hadde Tjelmelands undersøkelse viser at mens helt forskjellig syn på sikkerhets- antallet registreringspliktige person- nivået. Foto: Roy Erling Furre påpeker Tjelmeland. Det er heller ingen skader pr million arbeidstimer i oljesektoren gikk kraftig ned rundt år 2000, Ikke tryggere ting å lære av de små uhellene sett økte antallet småskader tilsvarende. Da operatørselskapene Statoil og Hydro i sammenheng med faren for store I perioden 1994 til 2000 var skade- kom for fullt på sokkelen, ble også ulykker. frekvensen relativt stabil. småskadene rapportert til Petroleums- Han er også opptatt av at et slikt sikker- Han kan ikke tolke tallene annerledes tilsynet, noe tilsynet egentlig ikke hetsregime legger uforholdsmessig ans- enn at svært mange av skadene som ønsket. var på den enkelte arbeidstaker. Det blir tidligere havnet i kategorien person- - Nå er det blitt et alt for stort fokus på en forskyvning av ansvaret fra selskapet skader, etter hvert ble omklassifisert til bagatellskader i oljesektoren. Det har over på enkeltpersoner. småskader som ikke er rapporterings- ikke gjort arbeidsplassen tryggere og pliktige. sikrere. Det finnes ikke belegg for at det Norske industriarbeidere - Nedgangen i de registrerte person- er noen sammenheng mellom antall Tjelmeland viser til at det var høye skadene er blitt tolket slik at sikkerhets- småhendelser og alvorlige skader, for ulykkestall på 70-tallet, faktisk ekstremt nivået forbedret seg dramatisk, men ser eksempel rusk i øyet og dødsulykker, høye. Men de falt samtidig som aktivi- 22 Tore Tjelmeland tror det er like trygt å jobbe i Nordsjøen som i landbasert industri. (Foto: Mette Møllerop/SAFE) teten økte. Det skyldes at det store måte å organisere arbeidet på med et sikkerhetsnivået har økt de siste 25 antallet utenlandske arbeidstakere med balansert arbeidsliv gjennom samarbeid årene. svært dårlige arbeidsvilkår ble skiftet ut med arbeidsgiver, tillitsvalgte, verne- Petroleumstilsynet deler ikke Tjelme- med norske industriarbeidere på slutten ombud, arbeidsmiljøutvalg og med lands oppfatning av utviklingen i av 70-tallet i forbindelse med byggingen arbeidsmiljøloven i bunn. Med andre offshoresektoren. Direktør Magne av Statfjord. ord, det som kjennetegner den norske Ognedal sier til petro.no at det ikke er - Etter få år var ulykkestallene sunket til arbeidslivsmodellen. tvil om at sikkerheten på norsk sokkel er et nivå helt likt nivået i norsk industri 23 blitt bedre disse årene, og at det skyldes på land og der har det holdt seg siden. - Liten risiko mange faktorer i tillegg til de Tjelme- Det er dette som er årsaken til den store At mange fortsatt ser offshoresektoren land nevner, blant annet selskapenes forbedringen i offshoresektoren, mener som et forbilde når det gjelder sikker- styringssystemer og internkontroll forskeren. het, synes Tjelmeland er problematisk, innført av myndighetene. Norske arbeidstakere tok med seg sin siden det ikke er noe som tyder på at Spennende og utfordrende år som tillitsvalgt Tekst og foto: Mette Møllerop Hvem skulle tro at en av Kari Bukve sine oppfordringer er ”at det er viktig å late seg!” Den engasjerte og hardt arbeidende organisasjonssekretæren på tariffområdet i SAFE, legger til med fynd og klem, - det skal du gjøre helt uten dårlig samvittighet! - I månedsskiftet oktober/novem- et åpent og positivt sinn. Det gjorde høyskole innen hotell & administrasjon. I ber 2000 kom jeg fra kjøkkenbenken at jeg vokste. Jeg fikk trygghet, og den 1994/1995 tok jeg også medisin grunnfag, offshore til skrivebordet i SAFE (OFS). tryggheten kan det aldri bli for mye av. det ble tatt deltid ved siden av jobben. Spenningen var stor. Jeg gledet meg Dessuten var det mye latter og humor i Jeg har også noen vekttall på universite- til å ta fatt på arbeidet som tillitsvalgt styret. tet i historie, samfunn og arbeidsliv over oppgaven stor. Jeg begynte jo fra Mennesker er en viktig ressurs Årene i SAFE ”scratch”. Da Norske Chalk kom inn i Eurest ble de Valget som heltidstillitsvalgt i OFS og Kari hadde vært styremedlem og senere ansatte tatt i mot med åpne armer. SAFE har gitt Kari en særdeles spen- klubbleder i klubben i Norske Chalk - Nye folk ble sett på som en ressurs. Jeg nende og utfordrende jobb. fram til selskapet ble kjøpt opp av for- kom inn i klubben som styremedlem og Kan den anbefales? pleingsselskapet Eurest, i dag ESS. ble utfordret til å ta ansvar. Det ga vekst - Ja, absolutt! Jeg har ikke angret et - Mye av grunnlaget som tillitsvalgt ble og selvtillit. eneste minutt på at jeg tok utfordrin- lagt mens jeg satt i klubbstyret sammen Klubben og klubbstyret var preget av gen. Det å få sette seg inn i andre men- med Jorunn Andersen, Svein Kåre Tjelta, gode og lærerike diskusjoner. neskers saker, klubbenes saker, ja alt Hans Pedersen og Tormod Svege (Tor- - Det ga oss også mye fagpolitisk bal- det en får på bordet som tillitsvalgt, er mod Svege er nå død), forteller Kari. last. Dessuten lærte det oss at diskus- en kontinuerlig læreprosess. - Det var en god skole. Det var i lite for- joner hvor en kan være uenige, ikke er Som heltidstillitsvalgt opplever en mat, men prinsippene for fagforening- ”farlige”, men tvert i mot positivt for gjerne at en ikke syns en får gjort nok. sarbeid var grunnleggende. Vi hadde en utvikling av en god fagforeningspolitikk. Det gjelder også for Kari. fin tone oss i mellom, og selv om jeg var på heltid, samtidig var ydmykheten Summen av de lokale erfaringene er - Det er alltid arbeid som venter, alltid fersk den gangen, ga de meg full tillit og avgjørende for det arbeidet en gjør som mye arbeid som gjenstår. En syns av og sendte meg ut på mange konferanser og tillitsvalgt sentralt, mener Kari. til at en kommer til kort. Samtidig har oppdrag. - Det kan rett og slett ikke bli nok av det. årene her på huset gitt meg innsikt i Som tillitsvalgt var Kari da som nå, en Hvor lenge hadde du vært i Nordsjøen? hva folk strever med til daglig, hva folk type person som stiller spørsmål ved - Siden 1986 som kokk, men også som for- strever med når de blir sjuke, og hva folk såkalte vedtatte sannheter. pleiningsjef i korte perioder. Jeg hadde som blir utsatt for arbeidsskader må gå - Av klubben ble dette tatt i mot med et avbrekk på to år da jeg tok 2-årig igjennom for å få orden på livene sine. 24 Kari som fersk organisasjonssekretær i OFS Utover det har jeg så ryddig og tydelig som mulig tatt det opp i de fora og forbindelser vi har hatt på huset. Da jeg så at det ikke førte fram, måtte jeg ta denne beslutningen. Det var vanskelig og tungt, men det føles riktig ut i fra min opplevelse av situasjonen i dag. Jeg håper situasjonen på huset vil ordne seg med tiden. Jeg håper og at det ligger læring i det organisasjonen har erfart. Ved å ta de rette grepene kan vi kanskje styrke og ruste opp organisasjonen i framtida, få et sterkere immunforsvar i organisasjonen. Brenner du fortsatt for tillitsvalgtarbeiKjepphester - Det valget jeg har tatt i denne sam- det? Kari har noen kjepphester. En av dem er menhengen, er et verdivalg. En del av - Ja, det gjør jeg hundre prosent. Jeg erfaringsoverføring. det som har foregått internt, har jeg er ikke avskrekket! Jeg vil jo dessuten - En demokratisk organisasjon skal ha vanskeligheter med å stille meg bak. fortsatt være tillitsvalgt på lokalplan og en demokratisk overføring av erfaring På mange måter er det et slags moralsk i klubben i ESS, som nestleder. og kompetanse. Det er toveis. Vi tar i valg. I en organisasjon skal du kunne stå mot kompetanse utenifra og bearbei- helhjertet bak de fleste beslutninger. Kari i farta på fritida der og bruker den i organisasjonen. Vi Når jeg etter hvert så at jeg ikke kunne Hvis en skal oppsummere Karis inter- må samtidig dele vår kompetanse med gjøre det, var det mest riktig av meg å esser utenfor SAFE-huset, kan samle- ”verden” utenfor. Organiseringen av be om å få fratre vervet. betegnelsen ”mangt og meget” brukes. kompetansespredning må være lagt opp Vil du si noe mer utdypende om årsak- Hennes politiske engasjement er stort, slik at ”hvem som helst” skal kunne gå ene? selv om hun har tatt en pause nå på ut med kunnskap. Kunnskap er makt. Å - Nei, jeg ønsker ikke å gå inn på detal- grunn av den krevende situasjonen i tviholde på sin kunnskap er misbruk av jene i denne prosessen. Det jeg har å SAFE. makt. utsette på saker og ting her på huset, - Men jeg kommer tilbake igjen i poli- har jeg tatt med valgkomiteen i 2008, tikken, lover hun. Situasjonen det siste året jeg har tatt det med et utvalg nedsatt i Dessuten maler du? Skal en si noe eller tie. Det er alltid en september 2009, og i det siste utvalget - Ja, jeg maler mye, faktisk. Jeg er ganske vanskelig vurdering, og et valg en må som ble nedsatt etter ønske fra det ”åndelig” orientert, selv om jeg ikke går ta selv. utvidete områdeutvalget i februar 2010. på ”engleskolen”. Jeg er opptatt av slike 25 « På en av SAFE sine HMS- konferanser Koekkelering for oss på SAFE- huset » verdier. Dessuten liker jeg godt å late meg! Hva? Du? - Ja! Kari ler godt. - Å late seg er nedprioritert. Kraftig nedprioritert. Å late seg er den beste hvilen du kan få. Hva med samvittigheten? - Ingen dårlig samvittighet. Tvert i mot. Du skal late deg med verdens beste samvittighet. Balanse i tilværelsen må det likevel være. Det fysiske aspektet tas og vare på. - Ja, det er viktig, påpeker Kari. Fra å ha vært støttemedlem i treningsklubb er jeg nå gått inn i en fase som aktivt medlem. Dessuten har jeg vært opptatt av å holde på venner og familie. Det du holder på med i det daglige må ikke bli så altoppslukende at du glemmer dem. Kokkejenta Det forventes at du er glad i å lage mat til oss kollegaer og, når du er utdannet kokk. - Ja, jeg er i grunnen det, selv om det er deilig å bli servert andres mat og. Vi i SAFE har hatt stor glede av Karis På midten av nittitallet var Kari i Spania spiser annen god mat og kanskje særlig familie og venner har. Vi har spist det og oppdaterte seg på vegetarkost. setter pris på gammeldags husmannskost. meste, fra kaker og desserter til supper, - Jeg lærte et ganske strengt vegetarisk salater, omeletter og middager. Alltid kostholdssystem. Det var lærerikt og la Hjertesakene like nydelig tilberedt! et grunnlag for kunnskap om hvordan Kampen mot sosial dumping er et - Jeg lager det meste, bekrefter Kari, men man tenker innenfor denne tradisjonen. hjertebarn. jeg lager nok først og fremst sunn mat. Spiser du mest vegetarmat selv? - Jeg er opptatt av hvordan man skal Jeg er godt oppdatert på trender innen - Det varierer nok, men jeg er veldig glad gripe problemet an på best mulig måte, helsemat. i den typen mat, selv om jeg med glede og hvordan en skal ta det i forhold til kokkeferdigheter! Det vet vi at også 26 Saksmappene til Kari er fulle. verden utenfor. Professor i arbeidsrett, lidelser, alvorlige eller lette plager. Støtte uansett fagforening Henning Jakhelln, har nylig foreslått Standarden innen vår bransje som kan Fagforeningssjåvinismen er på retur, at representativ fagorganisasjon må oppleve dette, er en mann på rundt 30 år. opplever Kari. få anledning til å reise straffesak ved - Noe kan tilskrives psykiske lidelser, noe - Du merker det på klubbnivå. Her er påståtte brudd på Arbeidsmiljøloven. livsstil, men faktorer som påvirker det terskelen for å samarbeide med andre I en artikkel har Jakhelln vist til at det psykososiale arbeidsmiljøet,innvirker klubber og fagforeninger lavere. Det er gjelder spesielt i forhold til bedrifter også. Det kan være formen for ledelse, positivt. Saken er viktigst! Vi må samar- som måtte finne det hensiktsmessig el- faglig støtte, belastende skiftordninger, beide med alle, til beste for alle. ler lønnsomt å slakke på forebyggende belastende arbeidssituasjon og Framtidsbildet krever også at vi må ut- sikkerhetskrav – og oppnå konkurranse- lignende. Per i dag er det lovfestet at du vide grensene for tradisjonelt fagforen- messige fordeler , med kalkulert beg- skal ha et godt psykososialt arbeids- ingsarbeid. renset risiko for straff – på bekostning miljø, men det finnes ikke noen Vi må bli mer internasjonale og vi må av seriøse bedrifter. Dette var også tatt grunnleggende enighet om hva det sette på dagsorden de problemstill- opp på Manifest sin årskonferanse i egentlig innebærer. En viktig faktor er i ingene som medlemmene våre har mars 2010. hvert fall støtte i arbeidssituasjonen fra behov for å få diskutert. I dag holder På land har en kommet et stykke på vei kolleger og fra ledelsen. man seg strengt til saker som knyttes når det gjelder sosial dumping, mens vi Det snakkes ikke mye om dette i forbind- til arbeidssituasjonen, men det er offshore ligger langt bak. else med debatten rundt sjukelønnsord- faktisk slik at om skiftordningen endres, - Jeg opplever det nesten som et ”ikke- ningen? berøres familien. tema” i vår bransje. - Nei, det snakes alt for lite om denne Hvorfor skal fagforeningene holde seg Dette må på dagsorden, sier Kari, og problemstillingen, og det er på tide strikt til rene arbeidsforhold når konse- trekker fram den betydningen det vil ha at det trekkes fram. Terskelen for å kvensene ved endringer er så store? for personer som opplever situasjonen sjukemelde seg er høyere i bedrifter på kroppen. med et godt psykososialt arbeidsmiljø Vi takker Kari for de årene i OFS og SAFE Yrkesskade og sykdom knyttet til og systematisk sjukefraværsoppfølging. hvor vi har fått oppleve hennes engasje- arbeidsmiljøfaktorer, er også en av Karis I slike bedrifter er det også aksept for å ment, kunnskap og varme hjerte! hjertesaker. Det er neppe noen over- være sjuk. Heldige er de som nå får glede av Karis raskelse for alle dem som kjenner Kari. mat offshore, og heldige er de med- - I slike saker står du noen ganger I så måte er leder i YS, Tore Eugen Kval- lemmer som nå får oppleve Kari som ovenfor et omfattende arbeid hvor det heims uttalelser svært provoserende. nestleder i ESS-klubben! vanskeligste ofte er å bli trodd. Vi må se - Ja, Kvalheim opprører og provoserer, Lykke til videre! på fakta, ikke på person, og det er viktig sier Kari. Jeg forstår ikke hvordan han å ta vare på så vel enkeltmennesker som kan gå ut med å åpne for en diskusjon gruppen mennesker. om svekkelse i sykelønnen uten at det Det antas at opptil 30 prosent av er forankret i forbundene og resten av sjukefraværet kan knyttes til psykiske organisasjonen. 27 Årsmøter i SAFE Tekst og foto: SAFE-klubbene/Mette Møllerop Årsmøtene i klubbene våre er i gang. Av de rundt 50 klubbene, har vi fått inn i underkant av ti referater. Flere av klubbene holder sine årsmøter i disse dager, og kommer til å få plass i SAFE magasinets neste nummer. Deepocean Årsmøte i ESS sen som nestleder SAFE-klubben Deepocean har hatt sitt Størst oppmerksomhet på årsmøtet Marie Tvedt som er i lykkelige om- årsmøte og valgt nytt styre. til forpleiningsklubben SAFE i ESS, fikk stendigheter valgte å si nei til gjenvalg Den nye styret består nå av: kontraktene som nå er ute på anbud. De som nestleder. Hun vil likevel fortsette Johnny Spangberg Leder 1år (2 år) kommende månedene vil uten tvil bli som nestleder frem til Kari Bukve har Arnstein Lid Nestleder 2 år (1 år) svært spennende for alle som arbeider avsluttet sitt arbeid som organisasjons- Øystein Helle Kasserer 2 år i ESS. sekretær i SAFE i løpet av mai måned. Raymond Fosse Styremedlem 1 år Årsmøtet i SAFE klubben i ESS ble Marie har gitt et stort bidrag til klubben Arne Viggo Klausen Styremedlem 1 år avholdt 10. til 12. februar på Geilo. Hele og har hovedansvaret for at SAFE klub- Leif Lindstrøm Styremedlem 2 år klubbstyret var på valg og klubbstyret ben er en foregangsklubb i ”ung” arbeid. Patric Whalin Styremedlem 2 år (Web/ som nå er valgt for 2 år har denne sam- Våre unge tillitsvalgte er nå godt eta- info ansvarlig) mensetning: blert i styret og i tillitsvalgtapparatet, Jan Erik Espeseth Styremedlem 1 år Oddleiv Tønnessen Leder og disse setter sterkere og sterkere preg Ole Jørgen Abrahamsen Styremedlem Kari Bukve Nestleder på klubbens arbeid. Det er alle svært 1 år (plassrepresentant basen) Per Arne Solberg Økonomiansvarlig fornøyd med. Paul Magne Skjold Styremedlem 2 år Anita Rugland Styremedlem (Plassrepresentant PRS) Alf Inge Steinsøy Styremedlem Spennende vår for kontrakter Roger Endresen Varamedlem 2 år Johannes Nilsen Styremedlem Naturlig nok satte årsmøtet stort fokus Svein Ove Dalva Varamedlem 2 år (SAFE Bernt Hodne Styremedlem på kontraktene som nå er ute på anbud. ung representant) Rep. Fra De kommende månedene vil uten Elisabeth Nygård Varamedlem 2 år ungdomsutvalget Styremedlem tvil bli svært spennende for alle som (SAFE ung representant) Arild Bringaker 1. vara styremedlem arbeider i ESS. Det store spørsmålet er Stian Nordberg Varamedlem 1 år Sandra Nybø 2. vara styremedlem om oljeselskapene vil ta hensyn til at de Randi Blikra Madsen Varamedlem 1 år Per Chr. Leirvaag 3. vara styremedlem økonomiske rammebetingelsene også Det ble også valgt en valgkomité for Asbjørn Nesheim 4. vara styremedlem. skal mestre de utfordringer som ligger i 28 at vi som en risikoutsatt arbeidsgruppe 2011, den består av Jørgen Espedal, Kjetil Hansen, John Hetland. Årsmøtet takket Marie Tvedt for innsat- på sokkelen har kjempeutfordringer på SAFE i ESS på Tenerife konkrete planer selskapene har lagt inn rundt 60 medlemmer på grunn av kon- i anbudet for å mestre HMS-utfordrin- traktskifte, har hatt årsmøte i Trondheim, gene til de ansatte på Ekofisk, Statfjord, Stenas ”hjemby”, 14. og 15. januar. Snorre, Petrojarl 1 og Varg. Her vil vi også kreve fremlagt dokumentasjon på På grunn av situasjonen, ble det et at arbeidstakerne har fått nødvendig noe spesielt årsmøte. I tillegg til de innsyn og innflytelse i anbudsarbeidet. vanlig, formelle sakene som behandles Dersom disse forholdene ikke er ivare- på årsmøter, ble mye av tida brukt til tatt, vil det bli bråk, advarte årsmøtet. informasjon og spørsmål i forhold til framtidsutsikter for de ansatte. Både Ny administrerende gir håp og tro på et OLF og NAV var tilstede ved henholdsvis godt samarbeid Tina Hagen og Morten Vang. På årsmøtet var også Therese Log Stena Drilling var representert med Bergjord som sammen med HMS-K sjef Perly Haugen og Mariann Grønseth. Fra Hilde-Kathrine Holm, la frem bedriftens SAFE sentralt deltok Øyvind Olsen. utfordringer og planer for å sikre at ESS - Vi setter pris på måten vi ansatte og fortsatt skal være det dominerende forbundet har taklet situasjonen vi har forpleiningsselskapet på norsk sokkel. havnet oppi, sa Perly Haugen, Stena, og HMS siden. Oljeselskapenes anbudsrunder gir imi- trekk særlig fram det gode samarbeidet Aldring og sykefravær krever en riktig dlertid selskapet store utfordringer der med klubben. bemanning og riktig tilrettelegging, riktig pris, høy kvalitet på tjenestene og - Det har vært en fin fagforening å og vi vil sterkt advare oljeselskaper satsing på mer målrettet HMS-arbeid samarbeide med gjennom åra og også og konkurrerende bedrifter mot å står i fokus. I dette arbeidet har fagfore- avslutningen på det hele har vært bra. neglisjere vårt krav til fullt forsvarlig ar- ningene fått sin naturlige plass, og ESS Det har vært en lærerik prosess, sa hun. beidsmiljø. Det finnes ikke noe tryllepul- klubben har invitert og forpliktet seg til - Folk har kommet med innstillingen om ver for å få ned det høye sykefraværet. å legge til rette for et nært og konstruk- at dette skal vi løse på beste og riktigste Det som må til er systematisk og målret- tivt samarbeid. Vi vil sikkert møte nye måte. Vi skal følge reglene, vi har gjort tet HMS-arbeid for å løse problemene saker der vi ikke er enige, men med bak- det beste for både bedrift og ansatte i et arbeidsmiljø som også hindrer nye grunn i at vi allerede har etablert en god og føler at vi har klart det. Vi setter stor belastningsskader. og direkte dialog med vår nye sjef, samt pris på at fagforeningen har sittet sam- Styret i Sodexo- klubben 29 signaler og meninger som fremkom på men med oss og løst problemene. Dersom oljeselskapene mot formodning årsmøtet, ser vi gryende vårtegn på Stena oppfordrer alle å søke videre i velger å skifte forpleiningsleverandør, dette området. Stena og Stena Don, selv om riggen an- så vil SAFE klubben umiddelbart kreve tageligvis ikke kommer tilbake til Norge forhandlingsmøte med det nye selska- Årsmøte i SAFE i Stana pet der vi vil kreve fullt innsyn i hvilke Klubben som nå står i fare for å miste det første året. « Transocean har styremøte før årsmøtet. Klubbleder i SAFE i Stena, Per Reidar Haugenes » Skole og beredskapskurs sigelsestid, fortalte Per Reidar Hau- Flere av delegatene hadde spørsmål. genes, klubbleder i Stena. Blant annet kom beredskapskurs opp Styret i klubben blir sittende i fire som tema. måneder, klubblederen blir i fem - Beredskapskurs vil bli kjørt som vanlig måneder. så lenge det er et ansettelsesforhold Valget ble også litt ”annerledes”. med Stena, sa Mariann Grønseth fra Årsmøtet ønsket at slik situasjonen er, Stena, og ba dem som har kurs som går er det best at styret fortsetter uforand- ut på dato gi beskjed så fort som mulig. ret. - Når det gjelder skolegang vil skolen bli Klubbstyret takket avslutningsvis for avsluttet av Stena Drilling, men for dem samarbeidet og ønsket alle lykke til som fortsetter på Don, vil Stjørdalkon- videre! toret gjøre sitt for at de kan få fortsette utdanningen gjennom Aberdeen. Årsmøte i Sodexo Kommentar fra SAFE-medlem: Klubben avholdt sitt årsmøte 16. - 17. - Stena burde ha sikret de ansatte februar 2010. Dette ble avholdt i det nye gjennom kursing og skolering. En viss flotte SAFE huset i Stavanger. Det var 16 moralsk forpliktelse har man i forhold delegater samlet og møtet bar preg av til høsten. Mer info om dette vil komme til dette. stort engasjement. senere - Når det gjelder vanlige kurs skal vi Her følger deler av klubbens referat: strekke oss så langt som mulig, utover Vi mangler ennå tillitsvalgte fra en del Gjensidige hadde en god gjennomgang dette vet vi ikke hva Aberdeen vil gjøre. rigger og vi ser at det er viktigere enn av de fordelene som vi har gjennom Det er ikke tatt opp enda. Send CV og noen gang å engasjere seg. Oppfordrin- dem. SAFE har veldig gode avtaler på søknad til oss så vil vi sende det til nor- gen blir at alle må få dette på plass forsikring og banktjenester gjennom ske riggselskap. snarest. Årsmøtet kom opp med en del Gjensidige. Bla. lånerente effektiv på forslag som styret må sette ut i livet 2.99 prosent. Disse fordelene vil komme angående dette. ut med mer info om senere. SAFE og Stena for å få en avtale om hva Bedriften var invitert ved personalsjef Ung-arbeidet i klubben var også oppe som skjer når riggen er i Rotterdam. Det Terje Helle og driftsdirektør Frode til diskusjon og årsmøtet var klar på at kom ikke til noen avtale, men det ble Bergesen. Disse klarte å provosere dette må styrkes. Det ble satt av penger satt opp et nytt møte i januar. årsmøtedeltakerne ganske mye og det på budsjett for å få dette skikkelig i - Vi kjempet for at alle skulle ha jobb i de ble heftige diskusjoner. gang i år. Vil her oppfordre unge inter- tre månedene riggen ligger i Rotterdam. Det ble også besluttet at vi skal arbeide esserte til å ta kontakt med klubben. Stena Aberdeen var ikke interessert i for å avholde tillitsmannskonferanse/ Klubben vil danne et ungdomsutvalg og dette og alle går etter sin egen opp- kurs sammen med SAFE i Statoil og ESS komme ut med navn på kontaktperson- Tillitsmannsapparatet/fremtidsutsikter Styret i SAFE i Transocean Det ble avholdt et møte mellom IE, DSO, 30 Fra årsmøtet i Transocean er blant de unge som vil være med å få i Årsmøte i Transocean Av saker som ble behandlet: Startkort- gang dette om ikke alt for lenge. Det startet med et styremøte på SAFE prosessen, Her får styret støtte for det Olav Lindland valgte å gi seg som leder huser den 10. mars, der årsmøte ble arbeidet som er gjort og plan for videre i klubben foran årsmøtet. Klubben gjennomgått. arbeid ble lagt. Dette er en viktig sak for ønsker å takke Olav for den innsatsen En stor gratulasjon til SAFE, huset er ansatte i Transocean. han har gjort for medlemmene i løpet av virkelig noe å være stolt av. Oppfor- En gikk i tillegg igjennom: medarbeider- mange år som tillitsvalgt. drer alle som har mulighet til å stikke samtalen, tvistesaker, fremtidsutsikter, Dette resulterte i at det måtte gjøres innom SAFE huset å ta en kikk. Det er regnskapet, vedtekter og innkomne suppleringsvalg frem til neste årsmøte. medlemmene sitt hus, så der er alle saker. Slik vil styret i klubben se ut frem til velkommen. neste årsmøte: Valgkomiteen med Thorstein Johansen Leder: Kai Morten Anda Etter en gjennomgang av årsrapporten i spissen presenterte listen. Disse ble Nestleder: Randi Junker av Jan Bakker, var årsmøtes 35 deltakere valgt ved akklamasjon. 1. styremedlem: Anne Mortensen meget fornøyd. 2. styremedlem: Einar Valheim Jan har vært på 10 riggbesøk i 2009. Det nye styret: 3. styremedlem: Aud Fuggeli Klubben klarte målsetningen for 2009, Klubbleder: Jan R Bakker 4. styremedlem: Trud Nergård med 89 nye medlemmer. En stor takk til Nestleder: William Oen I tillegg vil det være en representant fra alle som har bidratt til dette. Klubbsekretær: Levy Oen ung utvalget. Klubben var også fornød med det gode 2. nestleder: Anders Pedersen Randi Junker, vår HVO gjennom de siste samarbeidet som har vært i 2009 med IE Kasserer: Inger Lise Nymoen 2 årene meddelte at hun velger å gi seg. og DSO. Styremedlem: Erik Jensen. Polar Pioneer Styremedlem: Geir Jonny Tvedt. Klubben synes dette er trist og hun har gjort en flott jobb i vervet som HVO. Terje Nustad deltok på første dag. Der Searcher Men vi skjønner at det ikke er like lett å ble hovedoppgjøret 2010 gjennomgått. Styremedlem: Ann-Therese Jørgensen. være borte så mye fra sine nærmeste. Vi En gikk også igjennom status om SAFE. Searcher er veldig glad for at hun har tatt på seg Årsmøte utrykket bekymring, for at Styremedlem: Øyvind Bjørløw. Polar nestledervervet i klubben. enkelte har gått til media. Pioneer Randi forsetter som HVO frem til ny er Halvor Erikstein, org sekretær i SAFE, var Styremedlem: Tore A Hatleseth. Leader valgt. Vi oppfordrer alle til å komme innom og holdt ett meget interessant Styremedlem: Håkon Broadhurst. Polar med forslag til gode kandidater til å innlegg om støy og støyskader. Pioneer Styremedlem: Lars Gran. Leader Vi hadde og besøk fra NAV. Elin BergStøtte til ofrene på Haiti sholm holdt et friskt innlegg om det å Klubben har bevilget 10.000 kroner til være en IA bedrift. ofrene på Haiti gjennom Røde Kors. 31 Styremedlem: Phillip Solbakken. overta dette vervet. Winner Årsmøte SAFE i Seadrill Tekst: Runar Strander 9.-11. mars ble det avholdt årmøte for SAFE i Seadrill på Solstrand Hotell på Os utenfor Bergen. Det ble et vellykket årsmøte i klubben. Solstrand Hotell var et nydelig sted, som Etter valget har nå styret følgende sam- dannet en fin ramme om møtet. mensetning: Vi hadde besøk fra bedriften, der Magnar Gresseth informerte om Seadrill Leder Arild Jenssen Easterns virksomhet, og Kjell Lea og Nestleder Finn Vidar Lie Fredrik Lund informerte om bedrift- Kasserer Bjørn Ugelstad ens personalpolitikk og oppfølging av Sekretær Runar Strander sykmeldte. Styremedlem Ib Justesen Vi fikk i tillegg en grundig innføring Styremedlem Glenn Robert Bøe i arbeidet til SAFE Ung, samt et godt Styremedlem Kjetil Dalseide foredrag av Halvor Erikstein om støy, Styremedlem Øystein Marås vibrasjoner og kjemisk påvirkning i Styremedlem Kjell G. Aga arbeidslivet. Styremedlem Svein Storetvedt Som seg hør og bør blei også klubbens Styremedlem Jan Ove Gulbrandsøy økonomiske disponeringer gjennom- Styremedlem Sindre Stormoen gått, og årsmøtet konkluderte med at klubben har en sunn økonomi. Valg er jo alltid et spennende tema og det var spennende å vente på hva valgkomiteen hadde kommet fram til. Komiteen hadde gjort et grundig 32 arbeid og årsmøtet valgte å følge valgkomiteens innstilling. Årsmøte i SAFE DSN Tekst: Runar Strander Foto: Mette Møllerop Forslaget om SAFE ung rep. i SAFE DSN styret ble vedtatt på årsmøtet. Det betyr at vi får inn to ekstra (SAFE Ung) styremedlemmer. Klubben har nå har fått en kvinnelig 1 eller 2 SAFE Ung representanter medlemmer for å sikre organisasjonen i klubbleder, noe de selvsagt er svært Flere klubber i SAFE har SAFE Ung repre- fremtiden. stolte over. . sentant i sine klubbstyrer. Hva oppnår vi som klubb med dette? Det nye styret er som følger: SAFE DSN har pr. idag ikke dette. Vi etterlever oppfordringen fra SAFE sentralt. Klubbleder : Elise Søyland Sitat fra Leder i SAFE Magasinet 04/09 Nestleder: Tage Lohiniva ”Vi håper også at SAFE-Ung nå skal Ved å øke styresammensetningen i SAFE Styremedlem 1 : Rune Wilthil komme inn i en fase der de får lagt sine DSN med SAFE Ung representant(er) Styremedlem 2 : Raymond Eriksen, strukturer. Det planlegges et såkalt kick- vil dette bidra til å spre budskapet om Styremedlem 3 (land):Terje Thomassen off seminar hvor de unge skal treffes. viktigheten av et tillitsmannsapparat ut Styremedlem 4 SAFE UNG: Dette arbeidet har tatt tid, klubbene til den yngre medlemsmassen. Øystein Melingen må bli flinkere til å aktivisere sine unge Viktig bidrag til å sikre at SAFE DSN klub- Styremedlem 5 SAFE UNG: medlemmer, og integrere de i sitt klub- ben, og dernest SAFE som organisasjon Bestemmes av nytt styre. barbeid. Det kan bli et spennende år for ikke ”forgubbes” i fremtiden. Kasserer: Ørjan Petersen SAFE-Ung, og vi ønsker de lykke til.” Sekretær: Svein Tore Bjelland Varamedlem 1: Daniel Green SAFE Ungs visjon er: fokus på SAFE Ung, og oppfordrer oss Varamedlem 2: Patrick Baars SAFE Ung skal være ett fora der unge i klubbene om å integrere våre unge SAFE medlemmer skal drive aktivt med medlemmer i klubbarbeidet, foreslås Ole Johan Johanson organisasjonsbygging, og hvor SAFE det herved: Bjørge Samuelsen sine interesser og verdier skal fremmes. ”SAFE DSN utvider sitt klubbstyre med Varamedlem 3 (land): Revisor : Med bakgrunn i at SAFE sentralt har 33 Vi vil ha fokus på at erfaringsoverføring inntil 2 SAFE Ung representanter i klubb- Valg komité: og kompetanseutvikling kan skape et styret utover allerede eksisterende Dag Sølve Børdal og Beathe H. Kringstad tryggere arbeidsmiljø for oss også i styresammensetning. fremtiden. Representanter som velges inn, må være Vedtak: Målet til SAFE Ung er å oppnå økt yngre enn 35 år.” Utvidelse av SAFE DSN klubbstyret med interesse og kompetanse blant yngre Ny avtale om inkluderende arbeidsliv – hva er nytt? Tekst: Kari Bukve Foto: Mette Møllerop Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere i avtaleperioden, med mindre partene er enige om dette. De tre delmålene i tidligere IA-avtaler videreføres, også virkemidlene. De tre delmålene er: • Bedriftshelsetjenesten skal delta i dialogmøter • Dialogmøte 1 flyttes frem fra innen - Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. 12 til innen 8 uker. ( Nytt) i forhold til nivået i andre kvartal 2001. • Sykmelder skal likevel ikke innledes et samarbeid mellom berørte myndigheter (Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten), Legeforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund og andre relevante fag- Dette innebærer at sykefraværet på innkalles dersom arbeidstaker miljøer for å utarbeide forslag til nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 ikke ønsker det, og arbeidsgiver skal faglig støtte/veiledning for prosent. forespørre arbeidstaker før sykmeldingsarbeidet. - Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete sykmelder innkalles til møtet. • Bedriftsintern attføring og • Regelmessige tilbakemeldinger. Det innføres et system for regelmessige målene fra tidligere tilleggsavtaler arbeidsrettede tiltak iverksettes tilbakemeldinger til sykmelder om videreføres. tidligere i sykefraværsløpet og skal egen sykmeldingspraksis, - Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forleng- være obligatorisk tema på dialog es med seks måneder. Med dette menes møte 2. en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). • Oppfølgingsplan skal lages innen 4 sammenlignet med andre. ( Nytt) • Krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid. (Nytt) uker, ikke 6 uker som i dag. • For å unngå passive sykefraværsløp Større fokus på opplæring innen Helse skal yrkesrettet attføring, herunder miljø og sikkerhet Tidligere innsats omskolering iverksettes tidligere i • Større fokus i HMS-opplæringen for • Raskere oppfølging av alle sykmeldte sykefraværsløpet og være obliga- øverste leder, vernetjenesten, torisk tema på dialogmøte 2. ( Nytt) linjeledelsen og tillitsvalgte enn det fra arbeidsgiver, sykmelder/lege og 34 har i dag NAV.Oppfølgingsfaser i syke fraværsløpet fremskyndes. • Ordningen med aktiv sykmelding avvikles. (Nytt) • Gradert sykemelding skal være hovedregelen ved sykemelding. (Nytt) Større krav til sykemelder/lege • Sykmelder skal i samråd med den • Skjerpede krav til tilrettelegging og medvirkning enkelte vektlegge arbeidsevne og aktivitet for i størst mulig grad ta i Myndighetenes spesielle forpliktelser bruk gradert sykmelding. • NAV Arbeidslivssenter skal • Faglig støtte/veiledning. Det videreutvikles og fortsatt være regjeringens virkemiddel for å bistå Ny modell for arbeidsgivers medfinan- virksomheter med IA-avtale. siering av sykelønnsordningen • Kurs i IA arbeid for alle innvolverte på virksomhetsnivå,les tillitvalgte, Verneombud, ledere ,o.a ( Dette har partene i arbeidslivet ansvar for å utvikle) • Partene vil i løpet av våren 2010 vurdere utformingen av ny sykelønnsordning • Dagens medfinansieringsansvar for arbeidsgiver videreføres inntil partene er enige om noe annet. Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! Høy sparerente fra første te krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift 31 For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073 Den store debatten om sykelønnsordningen Tekst: Kari Bukve I januar kastet vår YS leder Tore Eugen inn en brannfakkel i sykelønnsdebatten; Tore Eugen Kvalheim uttalte til TV 2 at dersom ikke sykefraværet går ned, må arbeidstakerorganisasjonene være villig til å diskutere en svekking av sykelønnsordningen. Bakgrunnen for debatten var reforhan- politikere visst om problemet: Bare Er det slik at økningen av sykefraværet dling om avtalen for et inkluderende rundt 70 prosent av arbeidsstokken er er ute av kontroll, at arbeidstakerne arbeidsliv, denne avtalen skulle drive i lønnet arbeid.» (lagt frem av Magnus blir sykere og sykere? Består den nor- sykefraværet nedover, men istedenfor Marsdal på Manifest årskonferanse 3 ske arbeidstokken av en god del sytete har en sett en 10 prosents økning. mars 2010.) snyltere, som krever sin rett før en gjør TV 2 skriver at i gjennomsnitt er hver sin plikt? 13. arbeidsdag en sykedag, noe som Flere fagforeninger og fagsammenslut- tilsvarer 160.000 årsverk. Syke nord- ninger reagerte sterkt på nevnte utspill Antall sykemeldte blir sett i sammen- menn er beregnet til å koste det fra YS. Skal YS som arbeidstakerorgan- heng med økning i antall uføre, og som offentlige 36 milliarder kroner i 2010- isasjon ta til orde for at de syke skal vi også har blitt matet med, så stiger fordi vi har verdens beste sykelønns- straffes? Skal syke arbeidstakere bli antallet uføre år for år. ordning. ansvarliggjort for at målene i IA avtalen ikke nåes? Eugen Kvalheim uttalte også i samme artikkel at ”Generelt sett kan ikke utgiftene stige mer enn det samfunnet har råd til, og det kan tenkes og gå utover andre velferdsgoder vi ønsker oss” Tore Eugen er ikke alene om å mene dette. • Dagens Næringsliv om Norge: «Et sykt, 36 sykt land» • Redaktør i dn.no Sissel Skaalmo: «Med verdens største andel av syke og uføre betaler den norske stat hvert år ut gigantiske summer i trygder og pensjoner. Nordmenn blir sykere og sykere. Det koster mer og mer penger. Det går snart ikke lenger. I årevis har norske Magnus Marsdal, i Manifest Analyse tok tak i disse spørsmålene på Årskonferansen til Manifest den 3 mars 2010. Statistikkene og hoveddelen av kommentarene som vist i denne artikkelen er presentert av Magnus Marsdal på nevnte konferanse. Statistikken viser at mottakere av uføreytelser har økt med ca 190.000 på nesten 40 år Er dette en uventet og overraskende økning i sykefravær, er dette en økning som ikke er forventet ? Prognoser som ble utarbeidet under Gro Harlem Brundlandts statsministertid fra 1988 viser at antallet foreventet uføre er likt uføretallene som registreres i dag. Regjeringen Brundtlands prognose fra 1988 Prognosen for 2007: 333.500 Resultat: 333.544 Langtidsprogr. ’89: 302.000 uføre i 2000 Resultat: 277.000 ” Bare 70 % er i lønnet arbeid ” 37 Tabellen fra OECD under viser at Norge øke. Den nye IA avtalen sier også: bart å spørre ut folk om helse, og gjen- har høyest andel av sysselsatte. Høy «Partene er enige om at en endring i nomføre helsetester på jobbintervjuer. andel av sysselsatte forteller at ar- medfinansieringen i tråd med ekspert- Regjeringen forbød helsetesting, men beidsledigheten er lav. Med Høy andel gruppas prinsipper vil kunne bidra også etterpå innrømmer halvparten av sysselsatte stiger også sykefraværet. til en styrking av arbeidsgivers arbeidsgiverne at de fortsatt spør om Andre momenter som påvirker syke- oppfølging av og tilrettelegging for folks helse fordi det er så dyrt for dem å fraværet er andel sysselsatte eldre langtidssykmeldte […] Partene vil ansette syke mennesker. Inkluderende arbeidstakere. Det er erkjent at med komme tilbake til dette i løpet av inne- arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har økende alder så øker risikoen for værende år.» plass til flere grupper. Slike bedrifter sykdom og slitasje. Dermed øker også blir nå straffet med egenandel, mens de sykefraværet. Sysselsatte av andel Svekking av sykelønnsordningen og som ansetter bare friske, vil bli beløn- eldre fra 55 til 64 år i Norge, ligger høyt, konsekvenser av dette net med Stoltenbergs gullmedalje for bare forbigått av Sverige. Gitt at de med tiden går inn for inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal. OECD tabell 2008 svekkelse av sykelønnen og arbeids- I samme artikkel viser Frps Robert giverne må betale mer for syke Eriksson, leder for Stortingets arbeids- Andel sysselsatte kvinner Tall fra OECD arbeidstakere. Hva kan resultatet bli og sosialkomité at han deler Marsdals statistikk 2008 som følge av dette? bekymringer, og spår at de nye forsla- Hvorfor tviholder de fleste arbeidsta- gene vil skape 100.000 flere uføretrygd- Kvinner har statistisk sett høyere syke- kerorganisasjoner på sykelønnen? Er ede. fravær enn menn, årsakene til dette det så farlig om arbeidsgiversiden må – Når arbeidsgiverne får økte kost- er mange. Noe sykefravær er svanger- betale mer for syke arbeidstakere? nader for langtidsfraværet vil det føre skapsrelatert. Andelen sysselsatte De fleste arbeidstakerorganisas- til et trangere arbeidsliv for funks- kvinner vil derfor kunne slå ut på en jonene frykter ”helsesiling”, det vil si jonshemmede og folk med nedsatt syke fraværs statistikk. at arbeidsgiver siler utefra tanken på arbeidsevne. I dag står 92.000 funks- mulige helsekostnader. jonshemmede utenfor arbeidslivet og 38 IA avtalen og utslag på fremtidige vil inn. Om de ikke kommer inn, er varig statistikker Magnus Marsdal viser til i et intervju i uføretrygd deres eneste inntektsmu- Målene som er vedtatt i IA avtalen er Dagsavisen til Nederland, hvor man in- lighet. I verste fall kan vi da få opp mot motstridene. Skal en beholde eldre nførte mer betaling for arbeidsgiver. 100.000 nye uføretrygdede, advarer lenger i arbeidslivet vil sykefraværet – Da begynte arbeidsgiverne umiddel- Eriksson. IA-arbeidet i SAFE Tekst: Kari Bukve En av kongress-sakene i 2008 handlet om å få IA-avtalen gjort gjeldende også for offshorearbeidere. Anita Rugland, tillitsvalgt i SAFE ESS å jobbe på land, med den arbeidstid og Iniativet opp mot PTIL ble tatt fra SAFE Offshore tok opp denne saken til kon- lønn som dette innebærer. Operatør før IA utvalget i SAFE ble opprettet, her gressen og det vakte både takknem- har i liten grad lagt til rette for at vi var partene til stede: OLF, NAV, PTIL, IE lighet og engasjement blant kongress- kan reise ut og jobbe med redusert og SAFE. Seminaret hadde 130 påmeldte delegatene, da flere har opplevd arbeidstid hvor eventuelt to personer deltagere og det ble diskutert flere problemstillingene som var nevnt. deler et dagsverk. viktige problemstillinger både knyttet Hovedproblemstillingen som ble skis- Som følge av problemstillingen som ble til IA avtalen og tilrettelegging. Kari sert var: tatt opp på kongressen, opprettet SAFE Bukve fra SAFE holdt innlegg om - Nærværs-ideen og IA-avtalen er en et internt IA utvalg som skulle arbeide erfaringer med tilrettelegging for god ide, men selve modellen er bygget med Inkluderende arbeidsliv (IA) og sykmeldte i petroleumsindustrien, ut i fra et arbeidsforhold på land der petroleumsnæringen. Juni 2009 arbeidstakere kan være på arbeidsplassen og jobbe den andelen de er vurdert SAFE IA Utvalg er sammensatt av: Inkluderende arbeidsliv også offshore? til å klare, og så gå hjem etterpå. • Jan Erik Feste SAFE IA utvalg kontaktet YS knyttet Da IA-avtalen ble innført, ble den in- Klubbleder Statoil Mongstad til evaluering av IA avtalen 2009. YS nført for hele det norske arbeidslivet • Randi Junker videresendte oss til departementet, – onshore som offshore, uten noen som HVO Universal Sodexho som igjen videresendte henvendelsen helst tilpassning til de begrensninger • Tor Egil Løvli til STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) som arbeidstakerne opplever ute i Arbeidsutvalget SAFE Statoil sokkel som har fått oppdraget med å gjøre havet. På land kan man jobbe 80/50 • Kari Bukve en evaluering av IA avtalen. STAMI var eller 25 prosent, eller den prosentdelen Organisasjonsekretær i SAFE i gang med en innsamling av spørreskjema som omhandlet IA avtalen der legen vurderer den enkelte til å kunne 40 klare, hver dag. Mens offshorearbei- Her presenteres noe av det som har bedriftsledelsen og tillitsvalgte svarte. dere kan per dags dato kun få reise ut skjedd I SAFE knyttet til IA arbeid siden Offshoredelen var ikke med i denne og jobbe 100 prosent en halv tur eller kongressen 2008. undersøkelsen, STAMI begrunnet dette med at Petroleumsvirksomheten om- annenhver tur. Dette skal da fungere som 50 prosents stilling. Men når vi er April 2009 handlet kun 0,8 prosent av alle de som offshore må vi jobbe 100 prosent. Klar- Seminar om tilrettelegging for kom inn under IA avtalen. STAMI, ville er vi ikke det, er det eneste alternativet sykmeldte arbeidstakere i regi av PTIL. på forespørsel fra SAFE ikke inkludere offshoredelen i dette, men kunne teleggingsbehov og mulige årsaker i spesielt tilrettelegging for psykisk muligens søke om et prosjekt knyttet arbeidsmiljøet ikke kanaliseres tilbake sykdom. Mange har en oppfatning av at til tilrettelegging for sykmeldte offsho- til anlegget/innretningen. personer som jobber offshore må være reansatte. • En vet for lite om hvilken betydning 100 prosent friske. rammebetingelser, som kontrakt- • Manglende kunnskap om hvilke September 2009 forhold, arbeidsorganisering og medikamenter som kan brukes off- Møte i PTIL mellom partene, Ptil og NAV regelverk har for muligheter til å tilret- shore. om IA-Arbeid i Petroleumsnæringen. telegge - spesielt for entreprenøran- • For lite erfaringsoverføring mellom Per i dag er det Roy Erling Furre og Kari satte grupper. bedriften, bransjen og mellom operatør Bukve som har vært representanter i • Sammenhengen mellom tilretteleg- og entreprenør. dette forumet. IA utvalget i SAFE har gingsarbeid og HMS-arbeid. Det er bedt om at de blir representert med forbedringspotensial knyttet til tilret- Rammebetingelser: større bredde i videre arbeid. teleggingsarbeid og sykefraværsopp- • Kontraktforhold/anbudsordninger Tilstede OLF, Norsk Industri (land), følging på den ene siden og systematisk kan begrense vilje og evne til tilret- Norges Rederiforbund, NRs arbeids- HMS arbeid på den andre siden. Ofte telegging hos entreprenører. For ek- giveravdeling SAFE, IE, LO, Norsk Sjøoff- legges IA arbeidet til personalavdelin- sempel kan krav om kostnadskutt/tøff isersforbund/ DSO, Ptil, NAV Rogaland. ger og det er ikke tilstrekkelig kommu- konkurranse føre til at bemanningen Arbeid og innkluderingsdepartementet nikasjon mellom personalavdeling og ikke alltid er robust nok til at tilret- var invitert til møte, men meldte forfall. HMS avdeling. telegging er mulig. På møtet kom det frem at tre ut- Ledere blir ikke målt på oppfølging av fordringer peker seg ut: Det ble diskusjon knyttet til utfordring- sykmeldte og tilrettelegging • Entreprenøransatte kommer dår- er med hensyn til tilrettelegging • Krav til arbeidstakermedvirkning ligere ut mht til tilrettelegging enn offshore og på land i petroleumsvirk- ivaretas ikke i tilstrekkelig grad i an- operatør-ansatte. Tilsynserfaring viser somheten. Ufordringer som kom fram budsprosesser. at ansatte hos underleverandører som var bland annet. • Tilbydere er nervøse og servile over- trenger tilrettelegging tas bort fra Kunnskap: for kontraktsavdelingene og tør ikke petroleumsanlegg/innretninger og • Mange aktører i bransjen mangler stille krav som gir bedre rammer for blir eventuelt fulgt opp andre steder. kunnskap om hvilke tilretteleggings- godt IA-arbeid Dette betyr at informasjon om tilret- muligheter som finnes. Dette gjelder • Begrenset sengekapasitet kan gjøre 41 tilretteleggingsarbeid vanskelig kontor over hele landet, de har ingen teleggingsarbeidet • Avholdelse av dialogmøter er krev- kunnskap om offshore • Arbeidstakerorganisasjonen bør ende når ansatte bor spredt rundt i • Under tilsyn så må Ptil vektlegge medvirke med hensyn til utforming hele landet robust bemanning og systematisk HMS- av anbudsprosesser og bør få innsyn i • Nomadeproblematikk – mange arbeids- arbeid i forhold til kontrakter disse Hvilke tiltak trenger vi? Ptil / NAV takere reiser mellom innretninger og anlegg Følgende forslag til tiltak kom opp i • Ptil bør føre tilsyn med Andre erfaringer / forhold møtet: anbudsprosesser • Sykefraværsregistrering er ulik mel- Rammebetingelser/kontrakter; • Ptil må følge opp operatørens lom offshorebedriftene • Det bør settes minimumskrav i kon- påseplikt • Utfordring å bryte ned ”muren” trakter om sykefraværsoppfølging og • Økte ressurser til videre oppfølging mellom ”funksjonærene” på land og HMS-arbeid fra Ptil / NAV ”arbeiderne” offshore, behov for tilret- • HMS-arbeidet bør beskrives i kontrak- • Kartlegging av IA arbeid i Petroleums- telegging for kommunikasjon tene og beregnes økonomisk næringen (jf. Sintefrapporten) • Ressurser hos entreprenørens BHT er • Behov for regelverksendring som • Øke kunnskap om arbeidstidsordnin- en utfordring begrenser nivå av innleie ger og risikoeksponering • Entreprenøren har ikke tid til kartleg- • Utarbeide bemanningsnorm mht ging, kort tid på hver innretning plattform / utforming / areal / ny / gam- Forslag til videre arbeid mel / PoB / etc. for utsatte grupper Det etableres en partsammensatt pros- Ptil/NAV • Informasjon / opplæring til ansatte jektgruppe som springer ut av Sikker- • Arbeidstakerorganisasjonene og og ledere om plikter og rettigheter og hetsforum. Ptil tar initiativ til første den enkelte arbeidstaker som er syk/ muligheter i IA-arbeidet med hensyn til møte i gruppen. Videre tiltak kan være: trenger tilrettelegging, vet ikke hvor tilrettelegging • Etterspørre erfaringer i næringen de skal henvende seg med individsaker • Kartlegging av tilrettelagte ar- • Lage en strategi for kunnskapsfor- der arbeidsgiver ikke følger opp. Ptil er i beidsplasser som finnes tilgjengelig begrenset grad involvert i individsaker offshore og på landanlegg og det er heller ikke kapasitet eller • Årlig rapportering fra bedriftene til Nytt Møte i IA-gruppen - Petroleums- kompetanse på det enkelte NAV-lokal organisasjonene om hvordan de har næringen er 24 mars 2010 kontor til å gripe fatt i sakene. tilrettelagt og hvilke erfaringer de har • Kunnskap om tilrettelegging i bedrif- gjort seg. 42 tene må flyte også til NAV-representantene som møter i sykefraværsmøter Medvirkning • Enkeltsaker behandles på NAV- • Tillitsvalgte må involveres i tilret- midling Stor og bred deltakelse på tariffkonferansen Tekst og foto: Mette Møllerop Tariffoppgjøret nærmer seg med stormskritt. Klubbene forbereder seg, og de klubbene som har hatt årsmøte nå før påske, har alle hatt tariffoppgjøret oppe til debatt. Tariffkonferansen til SAFE ble avholdt De tre forbundene, IE, Lederne og SAFE 20. og 21. januar i Stavanger. Det var var enige om viktigheten av å samar- tydelig at konferansen ble sett på som beide under tariffoppgjøret. Forutset- viktig. Påmeldingene sprengte alle ningen er selvfølgelig at en samarbeider grenser, til tross for regulert deltakelse om sammenfallende krav. i form av kvotesystem for den enkelte Svært mange krav og problemstill- klubb. inger som krever bedre løsninger, ble Det var første gang tariffkonferansen diskutert. Et område som vil få stor ble arrangert så tidlig. Det var et ønske oppmerksomhet framover, er forhold- fra klubbene om å være i forkant, slik at ene for dem som jobber innen de krav og videre behandling av disse både såkalte ISO-fagene. Her ligger det både får en modningstid og en mulighet for lønnskrav og krav i forhold til områdets bearbeidelse. arbeidsforhold som må løses. IE, ved Jørn Erik Bøe, og Lederne, ved Per Stemningen blant delegatene var god, Helge Ødegård var invitert og deltok. diskusjonene bar preg av solide forbere- Også Fellesforbundet og Parat var delser og vilje til å gi hverandre aktiv invitert, men hadde ikke anledning til å støtte i forbindelse med viktige krav, møte. dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nei til svekkelse av sykelønnsordningen. Rederiområdet, her representert ved Roy Alexandersen Jørn Erik Bøe, IE 43 SAFE har registrert hyppige angrep på velferdsstaten og sykelønnsordningen. Syke arbeidstakere har krav på respekt og støtte fra samfunnet. SAFE sier nei til stigmatisering, mistenkeliggjøring og mobbing av syke arbeidstakere. SAFE oppfordrer alle i fagbevegelsen til å slå ring om sykelønnsordningen og slå ned på alle forsøk på å svekke denne. Birgitte Rødsæther slutter i SAFE Tekst og foto: Mette Møllerop Noe intervju ønsket ikke Birgitte, men en liten notis var greit nok, mente hun. Mange av SAFE magasinets lesere I stedet har hun funnet seg mann fra selv om jeg nok ikke tror at enhver ville kjenner kanskje Birgitte best fra det distriktet, produsert et par barn, skaffet funnet seg så godt til rette i organisas- ”Juridiske hjørnet”. Har en ikke hatt seg hytte i Sirdal og kjøpt hus på Stokka. jonen som jeg har. Men nå synes jeg det behov for juridisk hjelp i jobbsammen- Hennes nye arbeidsgivere har grunn er på tide å prøve noe annet, selv om jeg heng, er det ikke så ofte en treffer SAFE til å glede seg. De får solid juridisk skal fortsette å jobbe med arbeiderett i sine advokater. kompetanse, godt utviklet humor og Advokatfirmaet ProJure. Både i OFSA og SAFE magasinet har en (nesten) trofast siddis som nok blir Birgitte tatt ansvaret og fordelt de jurid- værende her i Stavanger. iske utfordringene i ”hjørnet” til kollega Birgitte må medgi at det er med vemod hun forlater SAFE, og takker alle Bent Endresen på SAFE-huset eller våre - Jeg har hatt noen veldig givende, nåværende og tidligere sentrale og samarbeidspartnere i blant annet Vogt kjekke og lærerrike år i OFS/SAFE, sier lokale tillitsvalgte som hun har arbeidet & Wiig AS. Ofte er innleggene skrevet av Birgitte. Arbeidet som advokat i en sammen med for godt og givende Birgitte selv, som klare og presise svar fagforening avviker nok en god del fra samarbeid. på spørsmål og problemstillinger. øvrige advokatjobber, både fordi de Birgitte begynte som nyutdannet jurist tillitsvalgte en arbeider sammen med i OFS i 1996/1997. I løpet av de 13 – 14 til daglig er svært engasjerte i jobbene årene har hun skaffet seg en solid kom- sine og fordi de har en slik mangeartet petanse på blant annet arbeidsrett, noe bakgrunn. Hun har aldri sluttet å forun- hennes mange saker for medlemmer har dre seg over kunnskapen og evnen til å vist. Hun har vunnet en rekke saker, og utvikle seg faglig både hos sentrale og flere av disse har hatt svært stor betydn- lokale tillitsvalgte. ing for dem saken angikk. - Svært mange tillitsvalgte i SAFE går inn Det kanskje heller ikke medlemmene for sin oppgave med et engasjement og 44 vet, er en velutviklet sans for sosiale sterkt ønske om å gjøre det beste for anledninger hvor hun kan få bidra med medlemmene og SAFE, at det nærmest diverse innslag. Julenissen på SAFE- kan beskrives som et ”kall”, sier Birgitte. husets ”pinnakjødkveld” er blitt en institusjon. - Jeg har vært heldig som fant en slik I løpet av årene i Stavanger har Ber- interessant og artig arbeidsplass da jeg gensdialekten blitt svært utvannet. skulle starte som nyutdannet jurist, Vi ønsker Birgitte lykke til med ny jobb! Plass til HMS Tekst og foto: Mette Møllerop Årsmøtet til Statoil sokkel fant plass til innlegg både fra Harry Stiegler Brevik, tidligere Statoilansatt og Susan Michaelis og Tristan Loraine, tidligere flypiloter fra henholdsvis Australia og England. De to sistnevnte er blant verdens symptomer eller MS-diagnoser. Jeg fremste eksperter på problemstillinger kan bevise at selskapet da hadde hatt rundt Aerotoxic syndrom. Dette er kjennskap til farene og sykdommene i en benevnelse på de symptomer og flere år. I begynnelsen forsøkte vi å finne helseskader ansatte i luftfarten får etter ut av våre uforståelige sykdomsbilder. kjemisk påvirking om bord i luftfartøy. Da det ble klart dette måtte være job- På verdensbasis er det over 2000 piloter brelatert, måtte vi sørge for dokumen- som har blitt arbeidsuføre på grunn av tasjon, både for egen del og for de som dette. De samme smøroljene som gir overtok jobbene etter oss. aerotoxis syndrom benyttes Det viste seg å bli både personlig også offshore, og i dag er et stort antall ubehagelig og en langvarig, utmattende oljearbeidere registrert som skadde kamp mot en godt synlig overmakt. I etter å ha arbeidet i et arbeidsmiljø som dag har jeg personlig kjennskap til ca 25 har inneholdt oljedamp. personer som har turbinrelaterte skader. Trolig finnes det enda flere. Harry Stiegler Brevik Fellesnevneren for gruppen skadde, er På HMS-konferansen ”Åpent lende” i at vårt arbeid er knyttet til turbiner. Det 2008, holdt Brevik en gripende innledn- dreier seg hovedsakelig om eksponering stressnivå - da en “tripp”/en stans fikk ing om sine erfaringer. På årsmøtet av kjemikalier og additiver i turbin - og innvirkning på en dyrebar produksjon. til SAFE sokkel tok han innlegget på hydraulikkoljer. Det dreier Vi hadde lange skift, 16 timers arbeids- sparket etter at delegatene ønsket å seg om eksponering både gjennom in- dag (m/overtid) og for noen nesten høre hans historie. For dem som ønsker nånding og hudkontakt. utelukkende nattskift. Totalt sett altså å vite mer om saken hans, er artikkelen Arbeidslokalitetene hadde i tillegg et et arbeidsmiljø som var en medvirk- publisert i SAFE magasinet 2-2008. enormt støynivå, ekstreme tempera- ende faktor for ekstra mottagelighet av Her er et utdrag: turer, en nærmest fraværende venti- kjemikalier. Verneutstyr, med unntak Min sak starter tidlig i 1992. Arbeidere lasjon både i moduler og kontrollrom, av hjelm og øreklokker, var ikke i bruk. i en liten turbingruppe på SFA hadde massive helkroppsvibrasjoner, elektro- Vi ble aldri advart eller fikk opplysnin- fått symptomer på sjeldne og fryktede magnetiske felt (spesielt i de tidlige år), ger om farlige oljekjemikalier skjult i sykdommer som tilsa nerveskader, MS avgasser i kontrollrom/ utstyrsrom av produktene. De kom som oftest uten (multippel sclerose) - lignende varm elektronikk og isolasjonslakk, høyt faretrekant. Harry Stiegler Brevik 45 Tristan Lorraine og Susan Michaelin Hvilke symptomer fikk oljearbeiderne? Flypilotene hadde Susan Michaelis skrevet bok om Her forteller Harry Brevik: I tillegg til Etter ødelagt helse og uten flygerserti- sine erfaringer. I dag er en ny film på MS-symptomer, finner vi flere med hjer- fikat, begynte Susan Michaelis og Tris- gang, og Susan har utvidet sitt ”bok- neslag, brystsmerter, høyt blodtrykk, tan Lorraine å samle stoff, informasjon prosjekt” til doktorgradsarbeid. vaskulære skader, flere med lammelser/ og dokumentasjon om hydraulikk- og På årsmøtet til SAFE sokkel fortalte de nummenhet i en side, kramper, muskel- turbinoljer i fly. Oljene som inneholder to både om prosjektene sine og doku- smerter og mange havner i rullestol/er giftige organofosfater, kan ved lekkasje menterte en rekke funn som bekrefter avhengig av krykker. Vi finner inva- eller søl i flymotoren, finne veien inn i skadeomfanget fra hydraulikk- og lidiserende hodepine, nevrologiske kabin og cocpit når den blir oppvarmet. turbinoljer. skader, alvorlige mage/ tarmproblema- Resultatet kan være nervegassliknende tikk, smerter i buk/ gastroproblemer, symptomer. Det var ingen tvil om at historiene kroniske hudutslett. Mange opplever Tristan Lorraine har laget filmen ”Toxic beveget folk. Resultatet ble også løfter utslitthet, trøtthet, til tider kortpustet. airlines” som hadde premiere på HMS- om at saken til Harry Stiegler Brevik skal Dette er folk som var i god form, hadde konferansen til SAFE i 2008. Samtidig følges opp av klubben. godkjent helsesertifikat og var aktive mennesker på fritiden. I tillegg melder mange om synstap og synsforstyrrelser. Erstatning? Jeg ble tilbudt kr 100.000 av Statoil ”for å avslutte saken”. Jeg godtok ikke formuleringen, og den ble forandret til: ”for arbeid med dokumentasjon i den såkalte MS’- saken”. Her blir det en sammenligning med hva dykkerne har gjort. For 20 år siden uttalte jeg at jeg var glad 46 jeg hadde en arbeidsgiver som Statoil om jeg skulle bli syk. I dag har jeg erfart at Statoil er den minst ønskelige motpart om en blir syk og får en tvist om en yrkessykdom. En tøff voksenopplæring for en person som ramlet ut av yrkeslivet 40 år gammel. Årsmøte i SAFE sokkel Tekst og foto: Mette Møllerop Et tre dagers årsmøte hvor første dag var ”Ekstraordinært årsmøte”, etterfulgt av ordinært årsmøte over to dager, bekreftet godt arbeid i klubben, støtte til styrets vurderinger og valg, og god utvikling i forhold til planer og utvikling av klubben. Årsmøte viste stor enighet og positiv Kongress i SAFE opprettholdes. Agenda - De enkelte fagavdelingene må optimisme i forhold til valg og vedtak. på en ekstraordinær kongress skal være melde inn via 1. linjeleder de kompetan- Diskusjonene var livlige, ”to the point” å velge nytt forbundsstyre inkludert AU sedelområdene det ikke er stilt krav om og samtidig holdt i en saklig tone, selv sentralt. Utfallet av en ekstraordinær kompetanse til, og forlange at dette der hvor uenigheter ble lagt fram. kongress skal respekteres uansett rettes opp. Fristen for dette er 01.06.10, Årsmøtet ble holdt på Ustedalen Hotell resultat. og innmeldingen skal skje i henhold til på Geilo. Et godt valg med hensyn til rutine beskrevet på Entry. lokaliteter og forhold i konferansesalen. Vedtak under punktet “Organisasjon- Det var god stemning under middagen sutvikling og integrasjonsprosessen”: - AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe med taler og takk til de som nå forlater - AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe aktivt for å sikre en reell evaluering sine posisjoner. Per Helge Ødegård, aktivt for å få inn nødvendige krav i av ny driftsmodell og dimensjonering leder i Statoils fagforening Lederne, kompetansestyringsverktøyet slik at vi i forhold til dagens oppgavesett i 4. viste til det gode samarbeidet de to sikrer utføring av dagens oppgavesett kvartal 2010. Statoilforeningene har, og påpekte at med eget personell. - AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe ak- det er helt nødvendig å styrke dette slik situasjonen i Statoil nå er. Han trakk blant annet fram utviklingen i integrasjonsprosessen som et av flere eksempler på viktigheten av å stå samlet. Støtte til ekstraordinær kongress i SAFE Det ekstraordinære årsmøtet vedtok å støtte styrets forslag om ekstraordinær kongress i SAFE: Med bakgrunn i fremlagt informasjon, støtter ekstraordinært årsmøte i SAFE i Statoil avd. Sokkel, AU og styrets behandling av saken med situasjonen i SAFE. I dette ligger at kravet om ekstraordinær 47 Terje Enes og Tor Stian Holte Styret i SAFE sokkel Styremedlem: Vigdis Lio, gjenvalgt til dette vervet må være under 35 år Styremedlem: Toril Torlei, gjenvalgt når valgperioden utløper. Delegater på Styremedlem: Henrik Aakre årsmøtet som selv er i Ung-segmentet Varamedlemmer til styret: Peter Alex- velger hvilke kandidater som skal ander Hansen, Terje Axe Sørensen, Odd- rullere i observatør posisjonen for kom- Inge Rørheim, Freddy Lasken, Kjell-Olav mende årsmøteperiode, i tillegg kan Madtsen observatørplassen suppleres fra klubbens Ung utvalg. Etter valget består styret av Tor Stian Hilde Marit Rysst ble valgt som SAFE- sokkel sin kandidat til nestledervervet i YS i Statoil Holte, leder, Sten Atle Jølle, nestleder, Offentlige uttalelser: Terje S. Enes, nestleder, Porfirio Esquivel, Resolusjon nestleder, Tor Egil Løvli, HMS-sekretær, Årsmøte i SAFE i Statoil avd. Sokkel tar Hilde-Marit Rysst, organisasjons- avstand fra selskapets beslutning om sekretær, Bjørn Arne Haga, kasserer, utskilling og salg av forretningsområdet Vigdis Lio, styre-medlem, Svein Helge Energy&Retail. Vi mener dette er feil Rolfsen, styre-medlem, Gunnar Mjånes, strategi, og at selskapet vil stå sterkere styremedlem, Toril Torlei, styremedlem, som et fullt integrert olje- og energisel- Henrik Aakre, styremedlem. Ungutval- skap. get peker ut den som skal gå inn som tivt i kjøpe/gjøre selv prosessen slik at vi fast styremedlem fra SAFE Ung. sikrer at dagens oppgavesett opprett- Resolusjon Safe Sokkel krever at det opprettes holdes. Vi skal også jobbe for å ta til oss SAFE Ung inn i styret ett eller flere senter for å kunne stille oppgaver som er naturlig å utføre med Under punktet om vedtekter ble det diagnose og finne årsakssammenheng egen bemanning selv om dette vil føre vedtatt at det skal velges et styre- i forbindelse med mistanke til nevrolo- til økt behov for egne ansatte. medlem fra SAFE Ung. giske skader. Dette styremedlemmet kommer i tillegg Der slike avdelinger finnes i dag - AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe ak- til det opprinnelige antall styremedlem- (i forbindelse med sykehus) må det tivt i samarbeide med NITO og Lederne mer. arbeides for å sikre tilstrekkelig for å opprettholde BU på RE nivå for I tillegg skal det i styret være en obser- kunnskap og ressurser. Drift Vest, Drift Nordsjø, Drift Nord og vatør fra SAFE Ung (tale og forslagsrett). Det må på samme tid arbeides aktivt for 48 Driftsutvikling at det bevilges tilstrekkelig med midler Styreplassen som observatør SAFE til forskning og drift fra både industri og Valg til styret: Ung, skal være en rullerende posisjon det offentlige. Nestleder: Sten Atle Jølle, gjenvalgt som muliggjør at flere Ung-kandidater Nestleder: Terje S. Enes, gjenvalgt kan få innsyn i arbeidet i Styret i SAFE i HMS-sekretær: Tor Egil Løvli, gjenvalgt Statoil avd. sokkel. Den som skal velges Strid eller misforståelser Tekst og foto: Mette Møllerop En ganske ”spiss” diskusjon om norsk kontra utenlandsk språk og kultur går via elektroniske kanaler i Schlumberger. En misforståelse når det gjelder begrepet norsk kultur, sier Stig Arne Pedersen, klubbleder i SAFEklubben i Schlumberger Norge og HVO Sigbjørn Lundal. “Firstly I would like to make clear that I to prove your opinion on this matter. I § 16 Bruk av norsk språk am not fluent in Norwegian and was not have spoken to a few safety officers and Norsk språk skal brukes i størst mulig raised in Norway to have the same way various other people whom work off- grad i petroleumsvirksomheten. Andre of thinking and culture, skriver Simon shore to see if they have felt the same språk kan brukes dersom det er nød- Bower. I joined the Schlumberger Team way and they seemed to be shocked at vendig eller rimelig for å gjennomføre in November 2007 as a Lead cementer, your comments and would also disagree petroleumsvirksomheten, og det ikke I joined the SAFE union immediately with your statement. I have quoted a går på bekostning av sikkerheten. since I believe in the system of a union few below who are happy to confirm Bestemmelsen bygger på tidligere and the benefits they bring for both em- their statements.” sikkerhetsforskrift, men er endret til at ployer and employee. The reason I am norsk språk skal brukes i størst mulig writing to you is obviously due to your Stridens eple grad. I tidligere sikkerhetsforskrift står comment and print in the SAFE newslet- ”- Vi har både nordmenn og utlendinger det bør. Endringen er gjort for å synlig- ter published in December 2009. i ledende stillinger på land, sier Sigbjørn gjøre at utgangspunktet er bruk av (Lundal), mens offshore har vi kjempet norsk språk. I have however worked in Norway since for å beholde en norsk arbeidsstokk Selv om utgangspunktet i bestem- 2001 in the offshore industry, at no med stor kompetanse. Det høres kan- melsen er bruk av norsk språk, er kravet point in my career have I ever felt in skje rasistisk ut, men det betyr mye for om bruk av norsk språk ikke absolutt. danger or feel that I have ever put any- sikkerheten at alle kan samme språk og Det fremgår av bestemmelsen at andre one in danger or harm’s way due to me jobber i den samme kulturtradisjonen. språk kan brukes dersom det er nødv- not being able to speak the language or Stig Arne (Pedersen) fortsetter: - har vi endig eller rimelig for å gjennomføre having the same beliefs when it comes en eller to som ikke snakker norsk, må petroleumsvirksomheten, og det ikke to the way we think. hele jobben foregå på engelsk, og ikke går på bekostning av sikkerheten. 49 alle er komfortable med det. Petrole- Bestemmelsen innebærer at skriftlig I am greatly offended by your comments umstilsynet, Ptil, sin rammeforskrift, materiale som prosedyrer og manualer i that our Union SAFE struggle to keep paragraf 16, sier dessuten at norsk språk utgangspunktet skal være på norsk. Der- the workforce offshore Norwegian and skal brukes.” som dette anses som urimelig, og det that they are any more competent than Dette var uttalelsen i SAFE magasinet ikke går på bekostning av sikkerheten, their foreign colleagues. I would like 4-2009. noe arbeidsgiver skal kunne dokumen- to see some hard facts and statistics tere, kan en imidlertid avstå fra å over- sette slike dokumenter til norsk den faglige kompetansen, men kunnska- på årsmøtet vårt. Det stilles ellers krav til bruk av norsk pen og erfaringen fra mange arbeidsår Kommer han? språk på enkelte spesielle områder, så med bruk av norsk lov- og avtaleverk. - Det håper vi! som i arbeidsmiljøloven § 5-4 første Altså ikke det norske arbeidsspråket, ledd bokstav e og § 5-5 fjerde ledd. men norsk HMS-kultur. So finally I would like to say that if you Dette er krav rettet mot produsenter, Var det grunnlag for å misforstå utsag- want to discuss this further, this is not leverandører og importører av maskiner net i artikkelen i SAFE magasinet? the right place to do it. We have our own og annet arbeidsutstyr, og produsenter - Ja, det var det nok. Vi kunne vært mer homepage with a discussion forum, and og importører av kjemikalier og presise i å forklare hva som ligger i everybody is welcome to state their biologisk materiale. Det vises også til begrepet norsk kultur på norsk sokkel. opinion there. arbeidsmiljøloven § 4-5 fjerde ledd. Imidlertid syns vi ikke at diskusjonen By the way, you are welcome to attend om disse begrepene skal gå via e-post, the annual meeting with the union. We AML i fokus men heller på vår hjemmeside hvor vi just need to discuss how your expenses - Vi snakker ikke om norsk eller engelsk har et eget diskusjonsforum. can be covered. eller arabisk kultur for den saks skyld, Vi inviterer også Simon Bower til å delta sier de to tillitsvalgte Stig Arne Pedersen og Sigbjørn Lundal. - Her handler det om norsk arbeidskultur eller arbeidsmiljøkultur. Vi snakker om den norske historien, og den norske arbeidsmiljøloven som vi har slåss for og verner om. Engelsk eller arabisk kultur kan være like god som norsk kultur, men vi kan ikke blande de forskjellige lands regelverk og arbeidsmiljøkultur på samme arbeidsområde. På norsk sokkel 50 må vi forholde oss til Ptils regelverk og norsk arbeidsmiljølovgivning. Schlumberger har mistet mange erfarne ansatte innen kveilerør de siste årene. Det kan gi oss et sikkerhetsproblem å skaffe den kompetansen som forsvinner. Da snakker vi ikke nødvendigvis om § Det juridiske hjørnet Innleie av arbeidskraft Spørsmål fra medlem: til kost eller har helt eller delvis fri kost eller hyretillegg, gis i tillegg fradrag Kan jeg kreve standardfradrag for for « småutgifter » (kostnad til telefon, småutgifter på kr. 40,- pr. døgn siden jeg avis o.l.) med kr 50 per døgn. (tydeligvis får fri kost på sokkelen som jeg betaler hevet ift. ditt tidligere fradrag) matskatt for? Så er det bestemt etter instruks fra Flere år har jeg ført dette i selvangivel- Finansdepartementet at hvis sokkelar- sen og det har gått greit men nå får jeg beidere (som normalt) får fri telefon og beskjed fra Likningsmyndighetene om evt. avis på sokkelen og kanskje også at de går tilbake på tidligere avgjørelse internettilgang, ikke har krav på fradra- om at dette er greit, og mitt fradrag på get fordi der er ingen faktisk utgift. ca. kr. 9000,- for 2007 godtas ikke. Andre ”småutgifter” er ikke fradragsSvar: berettiget etter denne reglen. Retten til fradrag for småutgifter er fast- Hvis det imidlertid er slik at du må satt i en egen forskrift med bakgrunn i betale for bruk av telefon etc. om bord skattelovens fradragsregler i § 6-13. gis fradrag for småutgifter ved å bo utenfor hjemmet med faktisk beløp Forskriftens beløp endrer seg hvert etter dokumentasjon eller år, og for 2008 heter den ”Forskrift om skjønnsmessig fastsatt beløp som ikke taksering av formues-, inntekts- og bør overstige kr 50 per døgn. fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2008”. 52 Retten til fradrag for småutgifter følger For likningsåret 2009 er dette standardfradraget for de som har rett på det, hevet til kr. 60,- pr. døgn. av § 1-3-7 og sier at; Skattytere som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, og som enten krever fradrag for faktiske kostnader Av Birgitte Rødsæther advokat i SAFE 53 Medlemsfordeler Foto Tom Haga Hva får du igjen for medlemskapet? er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være Firmaets personskadeavdeling har lang • Du blir en del av SAFE, energiansattes godt skolerte og holdes faglig oppdaterte, erfaring i behandling av alle typer person- slik at de kan imøtegå hverdagens ut- skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med fordringer. Vi ønsker også at medlemmene advokatene i SAFE for videre henvisning. deltar på kurs og seminarer. En organisas- Du kan også kontakte firmaet direkte på jon med faglig oppdaterte og kunnskap- telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham- srike medlemmer er en sterk organisasjon. mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden egen organisasjon. • Du får direkte innflytelse på dine sosiale og lønnsmessige arbeidsforhold. • Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt arbeidsforhold og juridisk telefon service i andre saker. er i utgangspunktet gratis for med- • Du får frivillig forsikringstilbud. Innflytelse som medlem • Du får gode vilkår i Gjensidige-bank. Du får direkte innflytelse på dine sosiale • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og og lønnsmessige arbeidsforhold. Gratis juridisk telefonservice i saker av SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte “privat karakter”: og medlemmene til å holde møter lokalt, SAFE har inngått avtale med Advokatfirma slik at lønn og saker som har tariffmessig Øverland ANS vedrørende gratis juridisk konferanser. • Medlemsbladet SAFE magasinet sendes automatisk til din hjemmeadresse. lemmene. betydning kan diskuteres, fremmes som telefonservice for medlemmer i SAFE. Med- Grasrotorganisasjon forslag og derigjennom bidra til forbedring lemmene kan ringe i kontortiden mellom Du blir en del av energiansattes egen av tariffavtalen. Det holdes felles tar- kl. 08.30 – 15.30. organisasjon hvor medlemmene utvikler iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger Ta kontakt på telefon 51 89 52 20. og leder organisasjonen. er representert. I tillegg til den tariffmes- Ytterligere advokathjelp tilbys for SAFE betegner seg som en “grasrotor- sige biten, blir organisasjonen bedre kjent kr 300 for første halvtime, deretter ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og med hverandre og får en god innsikt i kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift arbeidsutvalg står for den daglige driften, de tariffmessige problemstillinger hvert kommer i tillegg. er det medlemmene som i siste instans enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker Før du ringer, ha følgende klart: kan avgjøre kursen gjennom uravstemn- samholdet i organisasjonen. • medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller ing. Medlemmene er dermed organisasjo- gamle OFSA) nens øverste myndighet. Nest øverst står Juridisk bistand kongressen som velger organisasjonens Etter anbefaling fra din klubb tilbyr ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom- SAFE advokatbistand i saker knyttet til råder og foretar nødvendige endringer av ansettelsesforhold med videre. Har du Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS SAFE sine lover og målsettinger. spørsmål/problemer vedrørende ditt forsikringene. Forsikringene er et tilbud og • alle dokumenter i saken. arbeidsforhold? Kontakt klubben for baseres på frivillighet. Ingen forsikringer Kunnskap = styrke bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater er derfor inkludert i SAFE kontingenten, Ute på arbeidsplassene har klubber og bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt. med unntak av grunnforsikring i SAFE som tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med- SAFE har en samarbeidsavtale med Ad- gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i lemmenes interesser. Disse deltar i møter, vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling SAFE arkiv. kurser og seminarer etter behov. Vårt mål av yrkesskadesaker for medlemmene. www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc a) abeidsløshet b) verneplikt, www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn Som medlem av SAFE har du tilgang til e) lærlingkontrakt bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen- Passivt medlemskap: sidige. Les mer på om medlemsfordelene I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du hos Gjensidige og YS Unique – egen konto søke midlertidig om passivt medlemskap for YS-medlemmer. dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: Regler for medlemskap a) pensjonering b) uførhet Aktivt medlemskap: c) attføring Aktivt medlemskap gjelder fra du melder d) støttemedlemskap deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent. kontingenten hver måned, hvis ikke an- Blir du sykemeldt skal trygdekontoret nen melding er gitt til SAFE. Dersom du sørge for at trekket blir vedlikeholdt. er deltidsansatt og betaler redusert (1/2) Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed kontingent til forening/klubb, betaler du om dette til trygdekontoret ved oversen- tilsvarende redusert kontingent til SAFE. delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in- Den enkelte bør imidlertid påminne sin nvilges redusert kontingent. arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/ Overføring av medlemskap: Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: landsmøte. SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.: Fødsel- og personnr. (11 siffer): E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Stilling: Lærling f.o.m.: t.o.m.: Fast ansatt Vikar Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato: Signatur: Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor. SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv! Med trykk på opplevelse Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42 www.kai-hansen.no Kryssord Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 31. mai og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2010 Navn: Adresse: Lars Birger Baustad, Klovning, 5570 Aksdal Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 Egersund Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord S.E. Austbø, Våg, 5570 Aksdal Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof Øyvind Olsen, Rutilveien 3, 3770 Kragerø Premiere for riktig løsning kryss av: gavekort i bokhandel gavekort i sportsbutikk B-BLAD/B-EQONOMIQUE Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mars 2010 SAFE JURIDISK SAFE JU LEDERE Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no SAFE TARIFF Kari Bukve Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 10 • E-post: kari@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no SAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Mette Møllerop Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no SAFE JURIDISK Bent Endresen Birgitte Rødsæther • Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: br@safe.no • 51 84 39 00 SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no
© Copyright 2024