1. No category

Mye må gjøres annerledes,
mange må gjør mer - sammen
Molde 15. april 2015
Disposisjon
• Fakta om barn og unge
• Forebygging og folkehelsearbeid
• Helhetlige tjenester til barn og unge
–
–
–
–
Aktiv brukermedvirkning
Tydelig ledelse
Tverrsektoriell samhandling
Kunnskapsbaserte tjenester
• Hva skjer i Helsedirektoratet?
Fakta om barn og unge
15-20 % av barn og unge har nedsatt
funksjon på grunn av psykiske
vansker.
Ca. 8% har en psykisk lidelse med
behov for behandling fra spes. htj
De vanligste lidelsene er angst,
depresjon og atferdsforstyrrelser
3 av 4 av barn og unge i barnevernsinstitusjoner hadde en psykisk lidelse,
siste tre måneder.
17 % av unge mellom 16-25 år har
ikke bestått vgo, og er ikke i
utdanning eller arbeid
Barndommen kommer ikke i reprise
•
•
•
•
Familien; viktigste arena for barns oppvekst og utvikling
Sosial inkludering; venner, fritid og fritidsinteresser sentralt i barn og unges hverdag
Tidlig inn; hindre mobbing, understøtte og utvikle barnets selvfølelse og egenverd
Personalet i barnehage, helsestasjon og skole har en sentral rolle
Forebygging og folkehelsearbeid
Ny melding til Stortinget – Folkehelsemeldingen Mestring og
muligheter
God helse skapes gjennom god
samfunnsutvikling
• Miljøet påvirker barnets utvikling og helse
• Gode oppvekstsvilkår og tjenestetilbud til barn og unge forutsetter at
kommunene har oversikt over helsetilstand, folkehelseutfordringer,
påvirkningsfaktorer og ressurser
• Omgivelsene må kartlegges; tiltak må utformes og iverksettes i
barnets egen kontekst
St.meld. 19 Folkehelsemeldingen - Mestring og
muligheter
• Program for folkehelsearbeid i kommunene
– Med vekt på psykisk helse og rusforebyggende
arbeid rettet mot barn og unge
– styrke tverrsektoriell innretning og politisk forankring
av folkehelsearbeidet
• Integrere psykisk helse i folkehelseprofilene
– Utvikle sektorvise indikatorer, hvor psykisk
helse og trivsel inngår
Helhetlige tjenester til barn og
unge
Kommunalt psykisk helsearbeid inkluderer:
• Forebygging
• Kartlegging
• Behandling
• Rehabilitering
• Oppfølging
Tjenestene må integreres i
hverdagslivet - hvor livet skal
mestres - for å ha best effekt
Årsverk psykisk helsearbeid barn og unge 2013 (n= 2590)
9%
42 %
49 %
Helsestasjon- og
skolehelsetjeneste
(n=1080)
Behandling, oppfølging,
rehabilitering, miljøarbeid
(n=1280)
Aktiviteter, kultur- og
fritidstiltak (n=230)
Høy kompetanse i tjenestene rettet mot barn og
unge
• Stadig flere har relevant høyskole/
universitetsutdannelse (88 % i 2013)
• Økende andel med videreutdanning i
psykisk helsearbeid
• 81 % av psykologene i kommunalt
psykisk helsearbeid jobber i tjenester
rettet mot barn og unge
Rekruttering av psykologer til kommunene
Mål:
• styrke det kommunale tilbudet innen psykisk helse- og rusfeltet
• styrke det samlede og flerfaglige kommunale tilbudet
•
•
•
Alle fylker deltar i ordningen - stor bredde i kommunestørrelse
270 stillinger; fordelt på 165 kommuner/bydeler i 2014
Ca. 50 kommuner/bydeler mottar tilskudd til mer enn én psykologstilling
•
•
Psykologenes rolle og oppgaver:
Flere kommuner retter psykologtilbudet inn mot helsefremmende og forebyggende
arbeid på individ- og systemnivå
Kompetansen benyttes i økende grad til å styrke rusfeltet og sammenhengen med
psykisk helse
Ca. 70 psykologstillinger; rettet mot økt gjennomføring i videregående opplæring
•
•
Tilskuddsordning: Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
«Kompetente medarbeidere har større forutsetninger for å
bidra på tvers, og se potensialet av tverrfaglig samhandling»
«Tidlig oppvekst og helhetlig organisering av tjenester for barn og unge»
Møreforskning/Høgskolen i Molde
Barnehage; rangert som viktigste tjeneste for
utsatte barn, foran helsestasjon og
barnevernstjenester
• 47% av kommunene oppgir at de trenger
psykologer/ psykiatere
• 56% hadde behov for bedre
kartleggingskompetanse
• 49% ønsker mer etterutdanning/ felles
videreutdanning
Illustrasjonsbilde
Bruker som viktigste aktør
Barn- og unges behov må stå i sentrum
• Tjenestene bør ha en systematisk tilnærming til
bruker- og pårørendeinvolvering
• Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne
behov
 et ansvar for både kommunen og
spesialisthelsetjenesten
Brukerinvolvering i praksis
• Brukerfokusert organisering;
– Ulike tilbud /reelle valgmuligheter
• Inkluderende arbeidsmetoder
– Vektlegge oppsøkende virksomhet
– Benytte samtaleverktøy
• Jevnlig innhenting av brukernes erfaringer
og synspunkter
• Kan kreve kulturendring i virksomheten
24.04.2015
18
Tydelig ledelse
Nasjonale og lokale prioriteringer
Samhandlingsrefomen gir retning
• Forebygge mer
• Tidlig innsats
• Tverrsektorielt samarbeid
Samhandlingstrappen
21
Leders rolle for tverrsektorielt samarbeid
• Ledernes syn på samhandling er
avgjørende for ansatte på tvers av fag
og etater skal arbeide mot felles mål og
se nytten av samarbeidet
• Sørge for rett kompetanse
• Prioritere tid til samarbeid
• Samordne ressursene
Barnas råd: Skolehelsetjenesten må ha flere yrkesgrupper, og samarbeide med andre
«Helsesøster må vite om ulike
instanser og bruke dem. Lover du
å gjøre noe (for eksempel henvise
til BUP) så må du gjøre det med
en gang. Jeg går og venter»
Tverrsektoriell samhandling
Mange må gjøre mer
Flerfaglig og tverrfaglig samhandling fremmer:
• Tidlig identifisering av fysiske, psykiske og
sosiale utfordringer hos barnet og i familien
• Rett behandlingsnivå; flere bør få oppfølging
og behandling i kommunen
• Et samordnet og koordinert tilbud
– Tilgjengelige tjenester for barn og familier
– Felles informasjon og kommunikasjon
med brukerne
Respekt og likeverd mellom tjenestenivåene
• Kommunene har breddekunnskap
• Spesialisthelsetjenesten har dybdekunnskap
Kommune og spesialisthelsetjeneste har
ulike faglige tradisjoner, virkemidler og
kompetanse
– sammen kan de tilby et bredt spekter
av tjenester og tilnærmingsmåter
Grensen er ikke alltid skarp
• Ansvars- og oppgavefordelingen mellom
BUP, DPS og de ulike kommunale
tjenestene følger av særlovgivningene,
men overgangene vil være glidende
• Kommunen skal ved behov henvise til
spesialisthelsetjenesten
• Arbeids- og ansvarsdelingen bør avklares
lokalt
Samhandlingsmodeller - lokalt
• Samordning/samlokalisering
– Familiens hus/ Familiesentre
• Regelmessige fag- og samarbeidsmøter
– Felles konsultasjoner mellom BUP og kommunale
instanser
• Tverrfaglige team (barnehage/skole)
– Helsefremmede og forebyggende
• Oppsøkende samhandlende team
– Forebyggende og behandlende
Oppsøkende og samhandlende team til barn og unge
• Helhetlig og samtidig tjenesteyting fra
kommuner og spesialisthelsetjeneste
• Etablert gjennom forpliktende
samarbeidsavtale
• Aktiv og oppsøkende arbeidsform
• Teamtilnærming; høy kompetanse
• Fleksibel og tilgjengelig
• Daglig til ukentlig kontakt
Tilskuddsordning:
Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med
sammensatte hjelpebehov innen psykisk helse og rusfeltet
29
Hvorfor jobbe etter en modell?
• En kunnskapsbasert og systematisk tilnærming kan
bidra til bedre kvalitet og innhold i tjenesten
• Gir informasjon til brukere, pårørende og tjenestene om
tilbudets innhold
• Sikrer tilgang til tjenestene og bidrar til mer likeverdige
tjenester
• Gir grunnlag for å sammenligne resultater
• Sikrer tidlig intervensjon av barn og ungdom med et stort
forventet helsetap
• Gir mer transparente tjenester
Helhetlige, kunnskapsbaserte
tjenester;
felles kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbaserte tjenestene
Må
• ta utgangspunkt i kommunenes
kartlagte behov for kunnskap,
kompetanse og tjenesteutvikling
• bygge på kunnskaps- og
evidensbaserte behandlingsmetoder
Systematiske tilbakemeldinger og evalueringer
• Tilbakemeldingene fra brukerne må
anvendes i kvalitetsforbedringsarbeid
• God effekt i forbedringsarbeidet forutsetter
et system der resultatene blir innhentet,
evaluert og sammenlignet over tid
Kunnskaps- og kompetansesentrene
• Kompetansesentrene innen
psykisk helse, barnevern,
rus, vold og traumer skal
understøtte kommunene og
statlige tjenesters arbeid med
kompetanseutvikling
• Benytt
kompetansesentrenes
kunnskap og kompetanse i
tjenesteutviklingen!
• Regionsentrene for barn og unges psykiske
helse (RKBU)/Regionsenteret for barn og
unges psykiske helse (RBUP)
• Regionale kompetansesentre rus (KoRus)
• Regionale ressurssenter om vold,
traumatisk stress og selvmordsforebygging
(RVTS)
• Nasjonalt kompetansesenter for
kommunalt psykisk helsearbeid (NAPHA)
• Nasjonalt senter for selvmordsforskning og
forebygging (NSSF)
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
traumatisk stress (NKVTS)
Senternes felles samfunnsoppdrag
• Identifisere og styrke kunnskapen og
kompetansen innen eget fag- og arbeidsområde
• Være en tjeneste for tjenesten; med vekt på
kommunene
• Bidra aktivt til samhandling og effektiv
ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå
• Understøtte kvalitetsutvikling og innovasjon i
tjenestene
• Ha kontakt med relevante faginstanser,
forsknings- og undervisningsmiljø, universiteter
og høyskoler og internasjonale
samarbeidspartnere
Tverrsektoriell kompetanse- og
praksisutvikling
• Tverrfaglig videreutdanning i
psykososialt arbeid med barn og unge
(10 høgskoler i 2014)
– Målgruppe: Høgskoleutdannede som
arbeider med barn og unge; barnehager,
skoler, sosial- og helsetjenester,
barnevern, politi, kultur og fritid
– Tilskuddordning: 50% av
lønnskostnadene
Hva skjer i Helsedirektoratet?
Nye retningslinjer for
helsestasjon/skolehelsetjenesten
– Retningslinje helsestasjon ventes ferdig i løpet av 2015
– Retningslinje skolehelsetjeneste og helsestasjon for
ungdom klar for ekstern høring 2016
•
Fokus – hva skal anbefales?
– Styrking av samhandling: Internt, og med andre instanser
som fastleger, koordinerende enhet, psykologer,
barnehager, skoler, kommunenes folkehelserådgivere m.fl.
– Utvidet tilbud som går utover basistilbud til de barn som
trenger noe mer, herav oppsøkende virksomhet som flere
hjemmebesøk
– Prioritere områder som psykisk helse, søvn, ernæring,
motorisk/ fysisk utvikling/fysisk aktivitet, vold, rus
Økt gjennomføring i videregående opplæring – felles
oppdrag for direktoratene innenfor områdene
• Utdanningsdirektoratet, Barne-,ungdomsog familiedirektoratet, Arbeid og
velferdsdirektoratet, Integrering- og
mangfoldighetsdirektoratet og
Helsedirektoratet har etablert et forpliktende
samarbeid om barn og unge som er utsatt for
flere eller alvorlige risikofaktorer som levekårsutfordringer, sosiale problemer,
helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon
eller språkutfordringer.
Formål:
• Samordne innsatsen og foreslå tiltak for å
bedre oppfølgingen av utsatte barn og unge
Søk tilskuddsmidler!
Eksempler på tilskuddsordninger
Helsedirektoratet utlyser
midler til styrking av psykisk
helse og rusarbeid
Sjekk:
https://helsedirektoratet.no/tilskudd
• Samordnet tjenestetilbud til
barn og unge med
sammensatte hjelpebehov
• Psykologer i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene
• Psykisk helse i skolen
• Kompetansetiltak innen
psykisk helse- og rusarbeid
• Tverrfaglig videreutdanning i
psykososialt arbeid med barn
og unge (lønnstilskudd)
Takk for oppmerksomheten
UNGDATA resultater fra
kommunene i Møre og Romsdal
En forelesning av Rita Valkvæ
Generasjon Z
•
•
•
•
•
•
•
•
Generasjon prestasjon
Generasjon perfekt
Generasjon politisk korrekt
I Generation
Screenagers
Generation Next
Me Generation
MySpace-generasjonen
Hva er folkehelsearbeid ?
• St.meld. nr. 47 (2008–09)
Målet med
folkehelsearbeid er flere
leveår med god helse i
befolkningen og å
redusere sosiale
helseforskjeller.
• Vi vil skape et samfunn som i større
grad fremmer psykisk helse
gjennom å legge mer vekt på
forhold i omgivelsene som fremmer
mestring, tilhørighet og opplevelse
av mening.
• (Folkehelsemeldinga 2015)
Globalt samfunn
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin egen
lykkes smed…»
Lille speil på veggen derhvem er lykkeligst i landet her ?
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å
gjøre andre glad…»
Lokal
samfunnet
Veileder i
Psykisk
helsearbeid for
barn og unge i
kommunen 2007
(resiliensbeskyttelses
faktorer)
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å
gjøre andre glad…»
Lokal
samfunnet
Globalt samfunn
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin
egen lykkes smed…»
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Globalt samfunn
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin
egen lykkes smed…»
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Globalt samfunn
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin
egen lykkes smed…»
MENING
(relasjon)
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Globalt samfunn
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin
egen lykkes smed…»
MESTRING
(virksomhet)
MENING
(relasjon)
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Globalt samfunn
Tilhørighet
(kontekst)
Konsumere og
prestere ?
Individualitet
«hver er sin
egen lykkes smed…»
MESTRING
(virksomhet)
MENING
(relasjon)
Fellesskap
Produsere
«den største
og bidra
lykke du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Hva er UNGDATA
Hva er ?Ungdata?
• Standardisert og kvalitetssikret
spørreundersøkelser som gjennomføres for
elever på ungdomstrinnet og i videregående
skole. Kommunen står for planlegging og
gjennomføring lokalt.
• 22 av 36 kommuner har gjennomført
undersøkelse i vårt fylke. Det tilsvarer 6029
elever på ungdomskolen og 2564 elever på
videregående. www.ungdata.no
Andel gutter og jenter som er fornøyd med
foreldrene sine.
100
90
87 86
85 83
80
85
80
83 82
70
Gutter
60
Jenter
50
40
30
20
10
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
Andel gutter og jenter som har en venn de
kan stole på.
100
90
90 91
90 92
88 90
88 90
80
Gutter
70
60
Jenter
50
40
30
20
10
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø?
Øker statusen
Har ingen betydning
Å være til å stole på
Minker statusen
92
7 1
Å ha et bra utseende
57
40
3
Å være flink i idrett
59
38
3
Å være god på skolen
47
Å ha moteriktige klær
42
Å drikke seg full
Å røyke hasj
50
8
3
0
51
25
3
6
67
17
81
25
50
75
100
Andel gutter og jenter som blir mobbet
(minst hver 14. dag).
30
Gutter
25
Jenter
20
15
10
6
6
7
8
6
7
5
6
5
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
Andel gutter og jenter som er fornøyd med
lokalmiljøet sitt.
100
90
80
Gutter
81 79
Jenter
74
67
70
67
62
60
67
60
63
62
56
52
50
40
30
20
10
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
VG 2
VG 3
Organisert fritid:
Andel gutter og jenter som er aktiv i
fritidsorganisasjon.
100
90
Gutter
80
70
70
64
64
Jenter
67
57 57
60
44 46
50
40
40
31
30
36
27
20
10
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
VG 2
VG 3
Andel som er aktive i fritidsorganisasjoner – etter
familiens sosioøkonomiske situasjon.
70
65
60
56
54
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
50
40
30
20
10
0
God råd
Andel gutter og jenter som bruker to timer eller
mer på aktiviteter foran en skjerm i løpet av en dag.
100
90
80
70
70
60
50
63
55
53
65
60
58
46
Gutter
Jenter
40
30
20
10
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
Andel på ungdomstrinnet som bruker to timer eller mer på
en skjerm i løpet av en dag – etter familiens
sosioøkonomiske situasjon.
80
72
70
60
56
61
50
40
30
20
10
0
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Psykiske plager: ungdomstrinnet
Har du i løpet av den siste uka vært plaget av
følgende ;
Ikke plaget i det hele tatt
Lite plaget
Ganske mye plaget
Følt deg ensom
Veldig mye plaget
58
Bekymret deg mye om ting
25
40
Følt deg stiv eller anspent
31
47
Følt håpløshet med tanke på…
Hatt søvnproblemer
33
52
37
0
20
11 6
29
35
36
40
60
10
14 6
26
43
Følt at alt er et slit
18
58
Følt deg ulykkelig, trist eller…
9 7
12 7
15 7
18
9
80
100
Andel gutter og jenter med depressivt stemningsleie.
50
Gutter
Jenter
40
28
30
23
21
20
21
15
9
10
3
5
11
7
7
6
0
8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1
VG 2
VG 3
Psykiske plager:
Andel med depressivt stemningsleie – etter
familiens sosioøkonomiske situasjon.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
34
14
8
God råd
Verken god eller
dårlig
Dårlig råd
Møre og Romsdal
95
96
1
1
1
1
3
2
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Prosent
Røyker du?
Røyker daglig
Røyker ukentlig,
men ikke hver dag
Røyker sjeldnere
enn en gang i uka
Røyker ikke
Tobakk:
Andel som røyker daglig eller ukentlig – etter
familiens sosioøkonomiske situasjon.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
13
3
4
God råd
Verken god eller
dårlig
Dårlig råd
60
40
Prosent
Bruker du snus?
80
4
3
2
1
3
2
20
0
Møre og Romsdal
92
94
100
Snuser daglig
Snuser ukentlig,
men ikke hver dag
Snuser sjeldnere
enn en gang i uka
Bruker ikke snus
Drukket seg beruset en eller flere ganger ?
60
48,3
50
39,1
40
30
20
10
9,5
13,1
0
Drukket seg tydelig
beruset
ungdomskoleelever
Drukket seg tydelig
beruset VG 1
Møre og
Romsdal
Norge
Andel som har vært tydelig beruset siste 12
måneder etter klassetrinn.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
75
81
73
65
39
20
3 2
46
25
8 9
8. trinn 9. trinn 10. trinn VG 1
VG 2
VG 3
Gutter
Jenter
Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene
dine?
100
89
90
80
80
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
68
70
60
51
50
40
26
30
20
10
2 5
11
9
15
20 22
0
Ja
Nei
Hvet ikke
Alkohol:
Andel som har vært tydelig beruset – etter om
de får lov til å drikke av foreldrene sine.
80
70
60
50
45
40
30
18
20
7
10
0
Ja
Nei
Vet ikke
Andel som har drukket seg beruset de siste tolv
måneder – etter familiens sosioøkonomiske
situasjon.
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
28
10
God råd
13
Verken god eller
dårlig
Dårlig råd
Hasj:
Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt
hasj eller marihuana?
100
98
97
Møre og Romsdal
90
Norge
80
Prosent
70
60
50
40
30
20
10
1
1
0
1
1
0
0
1
1
11
ganger
eller
mer
6-10
ganger
2-5
ganger
1 gang
Ingen
ganger
Andelen jenter og gutter som har brukt hasj eller
marihuana siste år.
20
18
16
14
14
12
11
10
8
6
2
3
1
1
7
4
4
4
2
8
8
Gutter
Jenter
2
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
VG 1
VG 2
VG 3
Helse:
Andelen som er fornøyd med helsa si – etter
familiens sosioøkonomiske situasjon.
80
70
60
50
40
30
20
10
0
77
55
41
God råd
Verken god eller
dårlig
Dårlig råd
Tilsvarende resultater i undersøkelser (Elstad 2012, Dahl 2014)
Vi ser
sammenheng
mellom
sosioøkonomisk
status i
familien og
helse hos
ungdom.
mening
mestring og
tilhørighet
Årsaksforklaringene er ikke gitt..men
resultatene understøttes av andre
undersøkelser. (Bradley 2002, Poulton 2002,
Lorant 2003 og Hilamo 2014
Hvordan
føre en
politikk som
utjevner
økonomisk
og sosial
ulikhet ?
mening
mestring og
tilhørighet
Foreldre er viktig og foreldres omsorg
og grenser er en beskyttelsesfaktor mot
uhelse, men hvordan bidra til at de
familiene som trenger det får
nødvendig støtte ?
..det skal
en hel
landsby til
for å
oppdra et
barn..
mening
mestring og
tilhørighet
Fellesskap
Produsere
«den største og bidra
lykken du kan
ha det er å gjøre
andre glad…»
Lokal
samfunnet
Barn og unge
prøver å plassere
seg selv inni en
større
sammenheng
hvor de prøver å
forstå hva
fremtiden og alt
handler om…
mening
mestring og
tilhørighet
…men fremtiden må være
håndgripelig i øyeblikket , for det
er i nuet man hutrer etter
berøring.
Takk for meg 
Slik fremmer vi barn og unges psykiske
helse, forebygger psykiske lidelser og
får en mer fornuftig
samfunnsøkonomi!
Arne Holte
Professor dr. philos.
Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Robust oppvekst for barn og unge,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal og
Møre og Romsdal Fylkeskommune,
Scandic Seilet, Molde 15.-16. april 2015
Hedda-Pernille
Sørensen
8 år
86
Hanna Marina Lie (16 år)
Avbrutt videregående
20% økt sannsynlighet
for å bli ung og
uføretrygdet
87
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
Depresjon
88
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
11. april, 2015
89
Nattklubben «Sky»,
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
11. april, 2015
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
90
Jonas,
visste du at
psykiske
lidelser er
landets
største
helseutfordring?
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
91
Selvfølgelig, Siv!
Det gjelder både i
• Forekomst
• Belastning på barn
• Frafall i videregående
• Sykefraværskostnad
• Uføretrygdskostnad
• Tapte arbeidsår
• Sykdomsbyrde
• Totale kostnader
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr• Kostnadsratio
Støre
• Dødelighet
Arbeiderpartileder
92
Det sier de ved
Folkehelseinstituttet også,
Jonas. Det er visst
en hovedårsak til
frafall i
videregående skole.
Det er visst ingen
andre sykdommer
som koster landet
mer i trygder og tapt
arbeidsfortjeneste.
Tror du det er sant,
Jonas?
Siv
Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
93
Det må jo du vite, Siv,
det er jo du som er
finansminister. Jeg har
jo bare vært en skarve
helseminister i noen
måneder. Men vi må jo
stole på
Folkehelseinstituttet,
må vi ikke?
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
94
Tenk, Jonas!
Nesten
halvparten av
oss vil oppleve
det minst en
gang i løpet av
livet.
En tredjedel av
oss i løpet av et
år.
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
95
Vet du, Jonas, at
tre barn i hver
skoleklasse har
det? Hvis vi tar
med psykiske
plager – ikke
bare diagnoser –
så er det fem
barn i hver
skoleklasse som
har det…
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
96
Ja, Siv,
psykiske
lidelser er
like vanlig
som
influensa.
Alle kjenner
noen som
har det. Du
vet det bare
ikke.
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
97
Har du ikke
tenkt på det,
Siv? Selv du og
jeg kan få det
en dag.
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
98
Ja, huff!
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
99
Men, vi kan da ikke
løse dette med å
bygge ut enda flere
behandlingsplasser? Tror du
vel det, Jonas?
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
100
Nei, nei, Siv!
Behandling har
• for lav effektivitet
• koster for mye
• når bare noen få
• og overser gjerne
språklige
minioritetsgrupper
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
101
Siv Jensen
Finansminister
Og du vet, Siv:
Ytterligere utbygging
av
behandlingstilbudet,
er nok bra for dem
som er syke, men det
bidrar knapt til å
redusere frafall i
videregående eller å
styrke folkehelsen i
rike land som vårt. Du
har lest din David
Marks (2000), har duJonas Gahr Støre
ikke?
Arbeiderpartileder
102
Siv Jensen
Finansminister
Klart, Jonas! Jeg har
lest min Andrews,
2004, også, jeg. Han
helse-økonomen som
viste at selv om vi
skulle klare å tilby alle
psykisk syke optimal
behandling, ville vi
bare kunne fjernet 1/3
av sykdomsbyrden fra
psykiske lidelser. Det
Jonas Gahr Støre
visste du ikke!
Arbeiderpartileder
103
Hva skal vi gjøre Jonas?
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
104
Forebygging,
selvfølgelig!
Forebygging,
Siv, har vært
en enorm
suksesshistorie. Bare
se på hva vi
har fått til i lille
Norge – under
vår regjering:
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
105
Ikke så bråkjekk
nå, Jonas! Det
var Kristin og jeg
som fikk til
forliket om
barnehageutbyggingen i
Norge. Glem ikke
det! Det er
forebygging, det!
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
106
Vil du ikke
se på
plansjene
mine, Siv?
107
Forebygging:
En suksesshistorie
108
År
Source: Norgeshelsa/MFR
109
20
07
20
05
20
03
20
01
19
99
19
97
19
95
19
93
19
91
19
89
19
87
19
85
19
83
19
81
19
79
19
77
19
75
19
73
19
71
19
69
19
67
Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte
Infant mortality in Norway
Boys and girls, 1967-2008
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Coronary heart disease and stroke mortality in Norway
Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009
4000
3500
Døde per 100 000 personer
3000
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år
2500
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år
Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år
2000
Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år
Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år
1500
Hjerneslag (I60-I69) 80+ år
1000
500
0
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
År
Source: Norgeshelsa/DÅR
110
Road traffic deaths in Norway
Men, all age groups and by age, 1970-2009
Source: Norgeshelsa/DÅR
111
19 197
4
74
-1
97
19
6
76
-1
97
19
8
78
-1
98
19
0
80
-1
98
19
2
82
-1
98
19
4
84
-1
98
19
6
86
-1
98
19
8
88
-1
99
19
0
90
-1
99
19
2
92
-1
99
19
4
94
-1
99
19
6
96
-1
99
19
8
98
-2
00
20
0
00
-2
00
20
2
02
-2
00
20
4
04
-2
00
20
6
06
-2
00
20
8
08
-2
00
9
19
72
3-årig gjennomsnitt (prosent)
Tobacco smoking in Norway
Adults, 16 - 74 years, 1972-2009
60
50
40
menn dagligrøykere
30
menn av og til-røykere
kvinner dagligrøykere
kvinner av og til-røykere
20
10
0
Source: Norgeshelsa/SSB
112
No of deaths pr 1000 born
120
Average life expectancy
Women
100
80
Men
60
40
20
Children
0
1876- 1891- 1906- 1921- 1936- 1951- 1966- 1981- 19961880 1895 1910 1925 1940 1955 1970 1985 2000
113
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Caries free teeth in Norway
5 and 12 olds
90
80
70
Prosent
60
50
5 år
12 år
40
30
20
10
0
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
Source: Norgeshelsa/SSB
114
2007
2008
2009
Men, Jonas, det
har jo ikke skjedd
noen vesentlig
endring i forekomst
av psykiske
lidelser. Ikke i USA,
ikke i Europa - ikke
en gang i ditt
sosialdemokratiske
Norge! (Kessler &
Ustun, 2008;
Wittchen et al.,
2011, www.fhi.no)
115
Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala,
systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge
dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på
kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på
all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting – ingen ting! –
for å forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har
begge forsømt oss…
116
Jeg tror vi trenger et crash
kurs i forebygging, Jonas.
Ok, her kommer det!
Mr. Holte
Crash course
leader
Tre minutters
Kræsj-kurs i forebygging
119
Forebygging
• Tiltak som settes inn før folk blir «syke»
• Reduserer antall nye tilfeller av sykdom
120
To hovedstrategier
Helsefremmende:
Styrker:
• Robusthet («Resilience»)
• Trivsel og velvære
• Positiv psykisk helse
– Regulere følelser
– Tenke smart
– Koordinere adferd
– Mestring sosiale utfordringer
…snarere enn å redusere symptomer
og sykdom
Sykdomsforebyggende:
Reduserer:
• Antall nye tilfeller («insidens») av
sykdom
...snarere enn å styrke helse og
trivsel.
Psykisk helse: Forebygging og behandling
122
Geoffrey Rose’s
forebyggingsparadigme
Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f.
eks. depresjon eller karies), er
virkemidler som reduserer risiko for
hele befolkningen mer effektive i å
redusere sykdomsbyrde enn det
høy-risiko-tilnærminger er - der
virkemidlene er siktet inn mot bare
de individene som har en betydelig
forhøyet risiko for å få sykdommen
(Rose, 1993).
Geoffrey Rose
1926-1993
Geoffrey Rose’s
forebyggingsparadigme
Fordi: Jo mer sykdomsratene øker
fortløpende med økende grad av å bli
utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de
med bare litt hevet risiko bidra med
sykdomstilfeller til den samlete
sykdomsbyrde, sammenlignet med det
mindre antallet individer som er utsatt for
høy risiko vil gjøre. (Rose, 1993)
Geoffrey Rose
1926-1993
Rose’s forebyggingsparadigme
Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å
forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori
Forebyggingsparadokset
(Rose, 1981, 2008)
• En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som
helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet,
men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten
av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre
attraktivt for dem
• … og for politikere.
Nå må vi bruke det vi har lært, Jonas,
og legge frem en plan – du og jeg.
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
Nei, vi må ha fakta, Siv, fakta!
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
Mr. Holte
Faktaspesialist
Ok da, siden jeg likevel er her!
Samfunnsutfordringen
130
Utbredelse:
Halvparten av oss får det
• Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet
• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8
• Hver tredje av oss får det i løpet av året
• Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8
• Like vanlig som influensa;
– Noe går over av seg selv
– Noen blir alvorlig syke
– Noen dør
131
Utbredelse:
Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer
Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)
132
Barn i Norge med minst én psykisk syk eller
alkoholmisbrukende forelder - siste år
•
•
•
•
•
Psykisk lidelse: 410 000 (37,3 %)
Alkoholmisbruk: 90 000 (8,3 %)
Totalt: 450 000 (40,5 %)
Høyre tall i løpet av hele oppveksten
Vanlig å ha foreldre som oppfyller
kriteriene for psykiatrisk diagnose,
slik det er vanlig å en forelder med
diagnostiserbar fysisk sykdom
133
Hver åttende barn hadde siste år
en mor eller far med alvorlig
psykisk sykdom eller alvorlig
alkoholmisbruk
(alkoholavhengig)
• Psykisk sykdom: 115 000 (10,4 %)
• Alkoholavhengig: 30 000 ( 2,7 %)
• Totalt:
135 000 (12,2 %)
134
Sykefraværet:
Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid
135
Langtidssykefraværet:
• Depresjon står alene for
halvparten av det
langtidssykemeldte fraværet for
psykisk lidelse
– Nystuen, 2002
136
Uføretrygd:
Hovedårsak til økningen i uføretrygd
137
Uføretrygding for
muskel-skjellett skjer
i moden alder
Uføretrygding for
psykisk lidelse skjer i
ung alder
Psykisk lidelse
Muskel/Skellett
Andre diagnoser
Alder ved uførhetstrygding i Norge (2000-2003)
138
Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år
per uføretrygd 2000-2003, gitt pensjonsalder 67 år
Psykisk lidelse
Nerve
Skade/forgiftning
Muskel/skjellett
Kreft
Lunge
Hjerte-kar
Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004
139
Annet
Sykdomsbyrde:
Tapte funksjonsjusterte leveår:
Burden of disease, EU-25
• ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25
– Disability Adjusted Life Years – DALY
•
•
•
•
50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom
50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom
4 x belastningen fra alle lungesykdommer
4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker
•
Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of
disease study 25 EU-land, Andlin –Sobocki, Jönsson,
Wittchen, Olesen, 2005
140
Sykdomsbelastning i EU 25
Disability adjusted life years (DALY)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Total
Per 1000 % DALY
Psykiske lidelser
14 857 720
32.8
25.3
Hjerte/kar
10 088 093
22.2
17.1
Kreft
9 839 035
21.7
16.7
Skader
5 099 011
11.2
8.7
Luftvei
3 523 243
7.8
5.9
Fordøyelse
2 925 351
6.5
4.9
Muskel/skjellett 2 563 271
5.7
4.4
Infeksjoner
2 282 694
5.0
3.9
Andre
-----13.1
Totalt
58 807 846
129.7
100.0
Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EUland, Andlin–Sobocki et al. 2005
141
Stemmer det at det er de vanligste lidelsene som angst
og depresjon – ikke de alvorligste - som koster oss
mest?
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
«Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av
sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige
€ PPP
millioner
Direkte
ikke-med
mangler
Indirekte
kostnader
1096
Total
kostnad
1427
Avhengig 206
40
519
765
Angst
mangler
265
559
Psykoser 317
17
mangler
334
Psyk. tot. 1148
57
1880
3085
Demens
554
mangler
752
Affektive
Helsetjenester
331
294
198
Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse
143
Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader.
De er mer enn doblet på 7 år
€ mill
2005
1997
1998
1999 2000 2001 2002 2003 2004
2005
Direkte
420
406
419
488
497
498
494
494
502 (14%)
Sykehus
214
227
211
212
202
189
186
187
187
(37%)
Poliklin.
132
91
110
163
168
179
194
203*
219
(44%)*
Medisiner
74
88
99
113
127
130
114
105
96 (19%)
(3% av total)
Indirekte
1319
1505
1749 2044 2484 2668 3034 3037
Sykefrav
286
330
450
Uførhet
826
949
1066 1260 1481 1519 1657 1658* 1659*
Død
208
225
233
233*
234*
Totalt
1739
1911
2168 2532 2981 3166 3528 3532
3542
558
226
758
245
905
245
1145
3040 (86%)
1146* 1146*
232
Sobocki et al, 2007. Kostnad for depresjon i Sverige
144
Knudsen et al., 2010).
Ja, subsyndromal
angst og depresjon
bidrar mer til frafall i
skolen, sykefravær- og
uførepensjonskostnad
enn det kliniske nivåer
av angst og depresjon
gjør, fordi
subsyndromale
tilstander er langt mer
utbredt. Husk Rose!
145
Dødelighet
• Forkorter forventet levealder
• Øker selvmordsrate
– Cassano & Fava, 2002
• Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer
– Alboni et al., 2008
• Øker dødelighet av ikke-smittsomme fysiske
sykdommer
– Rusch, 2007
146
Sjansene for tidlig død etter depresjon like
høy som ved sigarettrøyking
Depresjon
Justert for alder, kjønn, somatiske
symptomer, diagnoser:
+ 52%
HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72)
Røyking
Justert for alder, kjønn:
+ 59%
HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75)
Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
147
Antatt total kostnad i Norge:
60 – 70 mrd/år
Norge
• 13000 - 15000* NOK x 4,8 mill
• 62 - 70* mrd NOK/år
*2004 NOK, dagens kurs, justert for
forskjell i kostnadsnivå Norge og UK
UK
• Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år
• Tapt arbeid
• Trygdeutgifter
• Behandling
• Mental Health and Social Exclusion.
Report from Office of the Deputy Prime
Minister, London, 2004.
•
1300 GBP = 13000 NOK per person/år
148
Total kostnad i Norge:
Professor Holte! Du
følger jo ikke med! I
Nøkkeltall-rapporten til
Helsedirektoratet fra
12. mars, 2015 står det
185 mrd!
185 milliarder kr /år
149
Når du summerer tallene fra Hdir blir det slik:
1. Psykiske lidelser: 185 mrd
2. Muskel/skjellett: 185 mrd
3. Kreft: 128 mrd
4. Hjerte-kar: 126?
Bent Høie
Helseminister
Norge
150
Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap etter sykdomsgruppe.
Helsetap delt på tapte leveår og tapt livskvalitet. Produksjonstap delt på
sykefravær og uførhet. Mrd 2010 kr
Kilde: Hdir
151
Fordeling av samfunnskostnader, psykiske
lidelser, %
UFØRHET
15 %
TAPTE LEVEÅR
13 %
SYKEFRAVÆR
7%
HELSETJENESTE
KOSTNADER
13 %
TAP AV
LIVSKVALITET
52 %
185 mrd
Kilde: Hdir
152
Fordeling av samfunnskostnader.
Hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser i prosent
HJERTE/KAR
126 mrd
TAPTE LEVEÅR
SYKEFRAVÆR
Kilde: Hdir
KREFT
PSYKISK HELSE
128 mrd
185 mrd
TAP AV LIVSKVALITET
UFØRHET
153
HELSETJENESTE
KOSTNADER
Fordeling av samfunnskostnader.
Hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser i prosent
KREFT
HJERTE/KAR
2 %4 %
PSYKISK HELSE
1% 2%
4%
13 %
15 %
11 %
13 %
7%
11 %
13 %
70 %
126 mrd
TAPTE LEVEÅR
SYKEFRAVÆR
Kilde: Hdir
52 %
82 %
128 mrd
TAP AV LIVSKVALITET
UFØRHET
185 mrd
154
HELSETJENESTE
KOSTNADER
155
156
Høye kostnader skyldes:
• Høy utbredelse
• Tidlig debut - ½ før 14, ¾
innen 20 år
• Hyppig tilbakefall
–
En dep: 50%, to dep: 75%
• Frafall utdanning og arbeid
• Trygdekostnader
•
•
Indirekte 5 x direkte kostnad
Tidlig død
- Psykiske lidelser 15-20 år før
andre
157
Antatt total kostnad i Norge:
60 – 70 mrd/år
Norge
• 13000 - 15000* NOK x 4,8 mill
• 62 - 70* mrd NOK/år
*2004 NOK, dagens kurs, justert for
forskjell i kostnadsnivå Norge og UK
UK
• Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år
• Tapt arbeid
• Trygdeutgifter
• Behandling
• Mental Health and Social Exclusion.
Report from Office of the Deputy Prime
Minister, London, 2004.
•
1300 GBP = 13000 NOK per person/år
158
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015
159
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015
Pause
160
Erna
har jo
en
plan
for
dette!
«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,
12. april, 2015, kl 01.35
161
Regjeringen vil investere mer i
behandling så vi får ned
produktivitetstapet fra depresjon og
angst. Se hva vi har fått til med de
andre store folkesykdommene!
Erna Solberg
Statsminister
Norge
Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental
Health Pact Thematic Conference,
"Prevention of Depression and Suicide",
Budapest, 2009
162
Svikt i alle ledd i hjelpen
til psykisk lidende!
Stortinget enstemmig
(1997
Svikt i alle ledd i hjelpen
til psykisk lidende!
163
Opptrappingsplanen for psykisk
helse
1999 – 2008
30 000 000 000 kroner
164
Opptrappingsplanen for psykisk helse
• Prioriterte de som hadde det aller
vanskeligst, “de alvorligste
lidelsene” – særlig barn og unge
• Menneskerett og mennskeverd
• Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på
kaia p.g.a. schizofreni eller
rusavhengighet
• Kraftig utbygging av
spesialishelsetjenester,
omsorgsboliger og mye - for dem
som allerede var syke
165
Hedda-Pernille
Hanna Marina
Svein Farseth
Ikke prioritert
166
Der ser du,
Siv, Ernas
plan møter
ikke dagens
utfordringer!
«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,
12. april, 2015, kl 02.05
167
Skal vi
danse?
«The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland,
12. april, 2015, kl 02.06
168
Dette, var
mye bedre
enn OTP,
Siv…!
«The cellar»
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015, kl 02.28
169
Da satser vi på Hedda Pernille, Hanna Marina og Svein, hva?
Farseth!
«The cellar»
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015, kl 02.28
170
Drømmen om
psykisk helse i
barnehage og
skole
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015
172
De dokumenta, du snakka
om? Mente r’u den boka
som ligger på bordet inne på
rommet dems?
Korridoren, 11. etasje, Hotel Radisson Blue, Tallinn,
12. april, 2015, kl 06.22
173
Ja, kanskje det…
Mr. Holte
Hotellgjest
Radisson Blu
Tallinn, Estland
175
«Jensen-Støres ti-punkts
plan for å styrke
befolkningens psykiske
helse, forebygge psykiske
lidelser og få til en mer
fornuftig
samfunnsøkonomi»
www.regjeringen.no
www.partiet.no
1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å
bekjempe psykisk sykdom!
Siv Jensen
Finansminister
1. Mental kapital
• Befolkningens samlede potensial for å:
– Regulere følelser
– Tenke smart
– Koordinere sine adferd
– Møte sosiale utfordringer
• Investering i befolkningens mentale kapital vil antakelig
forebygge mer psykisk uførhet enn direkte investering i å
forebygge psykisk sykdom
– Jenkins et al, 2008 (for den Britiske regjering)
2. Prioriter å bygge
positiv psykisk
helse, robusthet,
og lykke fremfor å
forebygge psykiske
lidelser!
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
2. Psykisk helsefremmende
• Lær av suksessen fra forebygging av fysiske sykdommer:
– Helsefremmende foran sykdomsforebyggende
– Langtids investeringer
– Flermetode tilnærming
– Handle på god nok kunnskap
– Adressere eksponeringsfaktorer
– Bruke lovverk, reguleringer, skatte/avgiftspolitikk
• Norwegian Directorate of Health, 2012
3. Prioriter
det vi kan
gjøre noe med
fremfor det vi
gjerne vil
gjøre noe
med!
Siv Jensen
Finansminister
3. Mulighetene
• Vi må forebygge unødige negative følger av å leve med
bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme and ADHD.
Men vi vet ikke hvordan vi skal forebygge dem
• Heldigvis, kan vi i noen grad forebygge de sykdommene
som berører de fleste og er dyrest for samfunnet:
– Depresjon (Cuijpers, 2009)
– Angstlidelser
– Alkoholmisbruk
Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009;
Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner,
2001
4. Prioriter tiltak
rettet mot den
del av
befolkningen
som har lav og
middels risiko
fremfor dem
med høy risiko!
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
4. Bell curve forskyvning i befolkninger
Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å
forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori
5. Prioriter
befolkningsrettede tiltak
fremfor målgrupperettede!
Siv Jensen
Finansminister
5. Universelle tiltak
• Mackenbach et al, 2012
• Oppsummering av alle vellykkede
forebygginsprogrammer i Nederland 19702010
• Resultat:
• Universelle tiltak: ¾ av effektene
• Målgrupperettede: ¼ av alle effektene
• Utgangshypotese: Samme i psykisk helse
6. Prioriter tiltak ut
fra kostnad-nytte
fremfor
alvorlighetsgrad!
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor
alvorlighetsgrad
• Vi må bry oss om, om det koster 1 krone å
spare 1000 kroner eller om det koster 1000
kroner å spare en
• Opptrappingsplanen for psykisk helse til 30 mrd
kroner hadde ingen vurdering av kostnad-nytte
• Heller ikke om folk ble bedre eller om
behandlingen ble bedre
• Selv ikke verdens rikeste land har råd til å fortsette
slik!
6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor
alvorlighetsgrad
• Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene
fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte)
• Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks.
• Høy kvalitet i alle barnehager
– Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al.,
2011, Pianta, 2009
• Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i
kommunene
– Cuijpers, 2009; Smith, 2009
• Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen
• Stram alkoholpolitikk
– Skog m.fl.
189
7. Prioriter
tiltak utenfor
fremfor
innenfor helsetjenstene!
Siv Jensen
Finansminister
7. Utenfor helsetjenestene
• Helsetjenestene produserer ikke helse
– De reparerer den!
• Helse produseres der folk lever sine liv:
–
–
–
–
–
Familien
Barnehagen
Skolen
Arbeidsplassen
Kultur og idrett
• I høyinntektsland har bedre helsetjenester liten effekt på
folkehelsen
• Marks, 2000
8. Invester i
sped- og
småbarn før alle
andre – inkludert
de eldste!
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
Barn er bedre enn
bank og børs!
Nobelprisvinner
i økonomi,
James J. Heckman
,
193
Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in
Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
8. De første leveårene
• Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske
lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner
av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og
multisykelighet senere i livet
– de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et
al., 2010, 2009
• Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar
kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for
samfunnet
– Wittchen et al., 2011
195
9. Prioriter
kommunenes nivå
av positiv psykisk
helse og psykiske
belastninger
fremfor å telle
antall tilfeller av
psykisk sykdom!
Siv Jensen
Finansminister
9. Kommunens belastningsnivå
• Andelen alkoholmisbrukere/avhengige er en direkte følge
av det totale nivå av alkohoinntak i befolkningen (Ole
Jørgen Skog)
• Tilsvarende, kan andelen med vanlige psykiske lidelser
være en direkte følge av nivået av psykiske belastninger i
kommunen
• Mest effektive forebygging av alkoholmisbruk/
avhengighet er å redusere nivået av totalinntak i
kommunen
• Mest effektiv forebygging av vanlige psykiske lidelser kan
være å redusere det totale nivå av psykiske belastninger
• Evidens mangler enda, men kan hypotese kan testes
10. Reguler ved lov at ethvert større helse-fremmende eller
sykdomsforebyggende tiltak må ha et design og et budsjett for
uavhengig vitenskapelig vurdering av om det er gjennomførbart,
virker, lønner seg, og folk vil ha det!. Slutt å sløse bort penger!
10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for
uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen.
Avvis tiltak uten slik plan og budsjett
• Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap
• Forby bruk av store penger på helsefremmende og
sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og
budsjett for vitenskapelig vurdering av:
–
–
–
–
Lar det seg gjennomføre? (Implementering)
Virker det? (Effekt)
Lønner det seg? (Kostnad-nytte)
Vil folk ha det? (Brukertilfredshet)
• Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger
199
Foajéen i Hotel Radisson Blue
12. april, kl 07:42
(Morgenen etter)
Tenk om noen
får greie på
dette, Jonas?
200
«Jensen-Støre-planen»
Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2012
1. Mental kapital før psykisk sykdom
2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende
3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med
4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper
5. Universelle tiltak før målgrupperettede
6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad
7. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene
8. De første leveårene før alle andre
9. Belastningsnivå foran antall tilfeller
10.Evaluering og evidens før gode intensjoner
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015
202
Hotel Radisson Blue
Tallinn, Estland
12. april, 2015
Pause
203
Stortinget, Oslo, Norge,
Tirsdag, 14. april, 2015, kl 11.00
204
«Tallin-seminaret», Stortinget, Oslo, Norge,
Tirsdag, 14. april, 2015, kl 11.00
205
Konkrete grep
206
Nå som vi arbeider
med budsjettet og
dere har vært på
kurs i Tallinn, Siv og
Jonas, hva er de
viktigste grepene?
207
Nasjonalt og kommunalt
• Full sysselsetting
– Gradert sykemelding
– Arbeid med bistand
• Vekk med barnefattigdom
• Stram alkoholpolitikk
• Psykisk helsefremmende familier,
barnehager, skoler og arbeidsplasser
• Fysisk aktivitet i barnehage og skole
• Middelhavskost i barnehage og skole
 Vekk med søppelmat & sukkerdrikk
• Kommunal psykisk helsetjeneste
med kommunepsykolog og tidlig
intervensjon i alle kommuner
208
Jeg vil ha noen
organisatoriske
grep som ikke
koster penger!
209
Slutt å sektorisere huene til ungene våre!
Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD)
Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD)
Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID)
Tanker?
Det er
PPT det!
Mobba?
Er ikke
det KD?
Jeg er
barnevern
og BLD!
Jeg er
adferdsforstyrra.
Det er BUFetat!
Jeg går i
barnehagen,
det er Udir!
210
210
Skole
Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner!
Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! Flytt
og helsestasjonskontrollene
barnehage
til barnehagen!
Li skole, Bergen,
Helsesøster: Torsd. 08.00-15.00
Skolelege 1 torsd. pr. mnd. 08.00-15.00
211
Hva ellers skal vi
satse på? Hva er de
viktigste arenaene?
212
Helsestasjonene!B
arnehagene!
Skolene!
Familien!
Kosthold!
Fysisk aktivitet! Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister
213
Og skulle dere
velge en arena,
hva ville dere da
prioritere?
214
«Jensen-Støreplanen»
Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2012
1. Mental kapital før psykisk sykdom
2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende
3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med
4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper
5. Universelle tiltak før målgrupperettede
6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad
7. Utenfor helsetjenesten fremfor innenfor
8. De første leveårene før alle andre
9. Belastnings/trivsels-nivå foran antall tilfeller
10.Evaluering og evidens før gode intensjoner
Barnehagene!
Barnehagene!
Barnehagene!
Barnehagene!
Barnehagene! Torbjørn Røe Isaksen
Barnehagene! Kunnskapsminister
216
Helsestasjonen
Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.)
Randomised prospective cluster trial
• Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og forebygge
depresjon – enkle kognitive teknikker
• Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel
• Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS
• Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HV
• Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11
• Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5
• Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel
Brugha et al, 2011 Results
• Intervensjongruppen: 29% mindre sjanse for dep (EPDS
> 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd
• Opprettholdt ved 18 mnd
• ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = - .28
• Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%)
• Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%)
• ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen
enn i høyrisikogruppen
• > 99% sannsynlighet for kostnads-effektiv
Resultater justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score
Effect size: Cohen’s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large
Barnehagen
Barnehagerevolusjon!
Barnehagerevolusjon
• Radikalt ny situasjon i Norge:
• Like mange barn i barnehagen som på
helsestasjon (98% av 4-år)
• Fra tidlig alder (80% av 1-2 år)
• ”Alle er der!”
• Sammenhengende i flere år
• Naturlig samspill med andre barn
• Observert av fagpersonell
• Som møter foreldre 2 x daglig
• Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade
• Unik arena for forebygging
221
221
Høykvalitetsbarnehager
• Flere store representative prospektive
befolkningsbaserte longitudinelle
oppfølgingsstudier fra Europa og USA
• Inkludert kostnad-nytte-analyser
• Flere pågår
• Enda ingen oppdaterte review/meta-analyser
• Venter fortsatt på store storskala RCT-er, og det
kommer kanskje aldri.
Er det skadelig?
•
•
•
•
De minste – under 1 – 1 ½ år ?
Sikker tilknytning ?
God nok kognitiv stimulering ?
Uheldig langtidsvirkning på:
– Følelser - emosjoner?
– Tenkning - kognisjon?
– Adferd?
• En rekke tidligere undersøkelser fra USA:
– ”Barnehager gjør de aller minste rastløse,
urolige, aggressive”
– Generaliserbart?
– Seleksjonseffekter?
Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children’s
Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling
Comparison Study. Child Development, 2011.
223
USA
•
•
•
Forskningen sterkt USA-dominert
Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte
adferdsproblemer
Norge og USA svært forskjellige
–
–
–
•
Samfunnsstruktur
Barne- og familiepolitikk
Barnehager
Trenger mer relevante undersøkelser
•
Bradley & Vandell, 2007; Jacob, 2009
224
Er tidlig start skadelig?
Lekhal et al., 2011/2012
• Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder
ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer,
adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder
• 12000 - 43 000 barn i Mor-barnundersøkelsen
• Ingen sammenheng barnepassordning og
adferdsproblemer ved 3 år
• Ingen sammenheng med oppstartsalder
• Positiv effekt på språkutvikling
• Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik
barnepolitikk
Ratib Lekhal
Synnve Schjølberg
225
Er tidlig start skadelig?
Søskendesign: Jaffe et al., 2011
•
•
•
•
USA, 9000 barn, representativ
Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår
Fulgt opp ved 4 -13 års alder
Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass
– 5-7 år
– 11-13 år
•
Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese
– 5-7 år
– 11-13 år
•
Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn
– Barnets temperament før 12 mnd
– Fødselsvekt
– Rekkefølge i søskenrekken
– Mors intelligens
– Mors alder ved første fødsel
– Mors ekteskapelige status
– Familiens inntekt
226
•
Konklusjon: Er tidlig start
skadelig?
Nei, tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen
betydning verken for senere skolepresasjoner
eller adferdsutvikling, ikke i USA, ikke i Norge
227
Er lange dager skadelig?
Zachrisson et al., Child beh., 2013
• Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på
kortversjoner av:
• Child Behavior Check List (eksternalisering)
• Attention problem scale
• Aggressive behavior scale
• Familie og prenatale risikofaktorer
• Søskensammenligninger for 17 000 barn
228
Zachrisson et al.,
Child behavior,
2013
• Antall timer i barnehage <40 timer har liten effekt på
problemadferd
• Forskjell i problemadferd hos barn passet 100 %
hjemme og barn i barnehage >40 timer er svært liten
• Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så lenge i
barnehagen
229
Beskytter barnehager mot psykiske
vansker? Zachrisson & Dearing, 2014
• Ja, god barnehage beskytter barn i familier med
dårlig råd mot psykiske vansker
• 75 000 barn m fam. studert fra 1,5 - 3 år
• Dårligere råd, mer adferdsvansker
– Utagering
– Engstelse
• Bedre råd, mindre adferdsvansker
• Klart størst sammenheng hos dårligst råd
230
Zachrisson & Dearing, 2014
• Barna i barnehage generelt
– mindre engstelige
– mindre sosial tilbaketrekning
– ikke mer vansker når dårligere råd
– Ikke slik variasjonseffekt på utagerende barn
• Barn passet hjemme, familiebarnehage, barnepark,
dagmamma viste klar sammenheng mellom endring i
familieinntekt og barnas engstelses- og
tilbaketrekningssymptomer.
231
Hvilken rolle spiller kvalitet ?
Sylva et al. Journal of Early Childhoo
Research, 2011
•
•
•
•
•
•
Storbritannia, 3000+ barn, representativt
141 barnehager
6 typer barnehagetyper + hjemme
Utfall opp til 11 år
3+ år, barnepasstart
ECERS-R: Barnehagekvalitet, 1-7 på
subskalaene:
– Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk,
tenkning, Samhandling, Programstruktur,
Foreldre og personale
• ECERS-E: Barnehagekvalitet – 1-7 på
kognitiv curriculum:
– Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser,
Diversity
232
Vurdering ved 3 og 11 år
Sylva et al., Journal of Early
Childhood Research, 2011
•
•
•
Kognisjon: Engelsk og matte
– National Assessment Test (BAS 3 år)
Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år)
– Selvregulering
– Positiv sosial adferd
– Hyperaktivitet
– Anti-sosial adferd
Home Learning Environment (HLE), interv. 3-4+ år
– Lesning
– Maling/tegning
– Bibliotek
– Lek/læring tall/form
– Alfabet/bokstav
– Sanger/barnerim
233
Sylva et al., 2011
• Virker hver for seg og sammen
• Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage
fremmer selvregulering (SDQ)
• Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig
læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ)
• Begge kan kompensere for den andre
• Begge har langtidseffekter opp til 11 år
234
Sylva et al., 2011
• Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial
utvikling ved 11 år
• Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på
kognitiv og sosial utvikling ved 11 år
• Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst
enn svak barnehage kvalitet
• Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår - vil
gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids
effekt.
235
Kostnad - nytte
Pianta et al., Psychological Science, 2009
•
•
•
•
Perry preschool, Chicago CPC
– Deltids og kun 2 år før skolestart
Abecederian program
– Full tid, helårs, fra første leveår
– Jobb for foreldrene mulig
Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin
Høykvalitetsbarnehager er en fornuftig offentlig investering:
– Mindre fremtidige skolekostnader
• Mindre spesialundervisning
– Økte foreldreinntekter
– Mindre kriminalitet/delinquency
– Mindre risikoadferd (Abecedarian)
• Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige
helsekostnader)
– Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian)
•
Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt
236
Hvor viktige er langtidseffektene?
Pianta et al., Psychological Science, 2009
•
•
•
•
•
•
•
Vanlig: 10-20 % av forskjell i skoleprestasjon
Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter
Svært kostnadseffektivt:
– USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet
fra 3 år: + 300 000 USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn
Billigere programmer (CPC; pre-K)
– + 90 000 USD per barn
Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være
betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på
programmet
Overført til Norge: 300 000 barn x 1 mill kr = 300 mrd ???
Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg
237
Sibley, Dearing, Toppelberg,
Mykletun & Zachrisson, 2015
• Har utbyggingen av barnehager for de minste barna i
perioden født i 2002-2006, og endring i prisen for barnehage
endret seleksjon inn i barnehage? Dvs.: Påvirker økt
tilgjengelighet forskjeller i hvem som sender barna i
barnehage ved 1 1/2 års alder?
• Resultat I: På tvers av fødselskohorter er det robust ulikhet i
bruk av barnehage; mer brukt av familier med høyere
utdannelse og høyere inntekt
• Resultat II: Forskjellen i barnehagebruk mellom familiene
med lavest- og høyest utdannelse reduseres når
tilgjengeligheten øker.
238
Høykvalitetsbarnehager - oppsummert
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Styrker tenking og sosial mestring
Beskytter mot psykiske lidelser
Bedrer skoleprestasjoner
Sterkest effekt på vanskeligstilte
God effekt også for bedrestilte
Stabiliserer vanskelige livsperioder
Reduserer sosial ulikhet i helse
Langtidsvirkning – 11-13 (15) år (prospektivt)
Kanskje voksen – høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt)
Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA)
Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning
Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig
Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet
Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et
al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson
& Dearing, 2014.
239
Barnehagene, barnehagene,
barnehagene!
Det er sunt!
Det er smart!
Og det er gøy!
240
Hva gjør barnehagen god?
•
•
•
•
•
•
•
Sammenheng barns fungering og
voksen-barn-relasjonen i
barnehagen
Bedre språk
Mindre atferdsvansker
Mindre angst - depresjon
Mindre aggressivitet, irritabilitet
Sterkest effekt på tilpasning/skolemodenhet
Forklarer 41 % av variasjonen i tilpasning
Barn med god fungering får lettere god relasjon
244
Fokus på lek med tall og
bokstaver gir bedre forståelse av
lesing-, skriving- og tall
• Ikke overraskende at lek med tall og bokstaver
henger sammen med bedre ferdigheter hos barna.
• Sammenhengen er svak, men statistisk signifikant.
245
Tidlig start gir ikke mer
symptomer på språkvansker,
angst depresjon eller
adferdsproblemer ved 1,5 år
• Hverken sårbare barna eller andre har mer
symptomer på språkvansker, angst og depresjon eller
adferdsproblemer ved 1,5 år om de har startet tidlig
(9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder
(13-18 mnd).
246
Svak sammenheng mellom alder
ved oppstart og språklig og
psykisk fungering ved 5 år
• Ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i
barnehagen før og etter 12 måneder
• Gutter med start > 18 mnd., mer angst og dep og noe
svakere språk ved 5-år enn gutter som startet < 18 mnd.
• Jenter med start < 18 måneder, mer tilpasset
/skolemodne) ved 5 år enn jenter med start > 18 mnd
247
Antall timer/uke i barnehagen
påvirker ikke psykisk eller språklig
fungering
• Ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder
var i barnehage < 25 t/uke, 25-40 t/uke, og > 40 t/uke
og psykisk og språklig funksjon ved 5 år
248
Nesten ¼ (23 %) har vansker,
helseproblem, sykdom eller er
spesialisthenvist ved 5 år
• Vurdert av pedagogisk leder eller foreldre
• Ikke alle disse har diagnostiserbar sykdom eller
trenger spes. ped. ved 5 år
• Likevel: Verdt å merke seg disse barna og følge med
dem over tid for å kunne sette inn tiltak ved behov
249
Svært små forskjeller mellom
offentlig og privat barnehage
• Generelt sett svært små forskjeller på svarene gitt fra
offentlig eide og privat eide barnehager
250
Økt volum, dårligere kvalitet?
• Ingen grunn til å tro at den store økningen i bruk av
barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet
på slik måte at det å gå i barnehage har en negativ
effekt på barns utvikling
251
•
> 40 t/uke: Mer språkvansker og
eksternaliserende vansker ved
både 1,5 år og 5 år
Sterkest sammenheng ved 5 år med eksternaliserende
vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko.
• Sterkest sammenheng ved 1,5 år med språkvansker hos
jenter med nevrobiologisk risiko.
• Jenter med nevrobiologisk risiko mer internaliserende
vansker ved 5 år.
252
Gruppestørrelse henger sammen
med språkutvikling og atferd
• For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store
barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer
språkvansker ved 5 år.
• Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk
sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (114 barn).
• Gutter med vanskelig temperament har mindre
internaliserende atferd hvis de går i store grupper
253
Høy andel ufaglærte forbundet med
mer internaliserende atferd hos
gutter
• Gutter i barnehager med høy andel ufaglerte har mer
internaliserende atferd (angst og depresjon)
254
Utilstrekkelig plass til læring
forbundet med mer språkvansker
og mer eksternaliserende atferd
• Tydelig og generell sammenheng mellom
utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte
symptomer på språkvansker og eksternaliserende
• Sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko
• Eksternaliserende vansker hos gutter med
nevrobiologisk risiko øker over tid om det er
utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter
255
Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til
pedagogisk leder henger sammen med språk
og atferd hos alle
• Manglende nærhet voksen-barn forbundet med mer
språk- og atferdsvansker generelt
• Sterkest sammenheng med atferdsvansker blant jenter
med nevrobiologisk sårbarhet.
• Konfliktfylt relasjon sterkt assosiert med
eksternaliserende atferd
• Konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid
• Ved 5 år har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer
eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.
256
Faktorer ved personalet henger sammen med
flere symptomer på språkvansker og
atferdsvansker hos jenter
• Lite samarbeid i personalet forbundet med økt
eksternaliserende atferd hos jenter med
nevrobiologisk risiko
• Jenter med vanskelig temperament har mer
språkvansker om det er lav entusiasme i personalet
• Lav entusiasme i personalet forbundet med
eksternaliserende adferd hos jenter generelt
257
Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek
henger sammen med flere symptomer på
språkvansker og atferdsvansker
• Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av
planlagt kreativ eller fysisk lek forbundet med mer
språkvansker generelt
• Sterkest for sårbare gutter
• Sjeldent tilbud forbundet med mer internaliserende
atferd, tristhet, nedstemthet hos gutter generelt
• Blant gutter med nevrobiologisk risiko i barnehager
med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek får mindre
språkvansker over tid.
258
Min barnehage. Strukturell kvalitet
• Barnegruppens
sammensetning
• Gruppestørrelser
• Voksen-barn ratio
• Personellkvalifikasjoner
• Konsept, pedagogikk, program
• Dagslengde
• Tjenester til barn og familie
•
•
•
•
•
•
•
Ledelse
Utviklingsmuligheter
Lønn
Menn
Minioritetsanatte
Systematisk observasjon
Personal-feedback
– F. eks.
259 Marte Meo
Min barnehage. Prosess-kvalitet
•
•
•
•
•
•
Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander
Måten pedagoger gjør ting på
Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre
Tilgang på aktiviteter
Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov
Nære prosesser viktigst
– Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell, 2004
260
Skolen
Skolen
• Skolen som psykisk helsefremmende
organisasjon
– Organisasjonsindikatorer på psykiske helse
– Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial
støtte, sosialt nettverk
• Psykisk helse på læreplanen i barnehage og
grunnskole
– Allmennfag som helse, historie, norsk, matte
• Løpende antimobbeprogram
– Solid dokumentasjon: Olweus, Zero
• «Psykisk helse i skolen»
– Godt dokumentert, svakt implementert
• F. eks Zippys venner, VIP
Nina B. J. Berg: Føre var!
Forebyggende psykisk
helsearbeid i skolen
Gyldendal Akademisk, 2012
262
Effekter på positiv psykisk helse, trivsel,
sosial og emosjonell læring (SEL)
Weare & Nind, 2011
• Samlet effekt: Liten-middels positiv
– ES: 0.15–0.37
– Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011
• Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv
– ES 0.5–1.49
– Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007
• Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv
– ES: 0. 34–0.69 på tvers av fem reviews
– Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O’Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007;
Sklad et al., 2010.
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Effekter på depresjon og angst
• 19 reviews av internaliserende plager og lidelser
– Depresjon, angst, søvnproblemer
• Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet
• 9 reviews på kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt
– ES: 0.10–0.50
– Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al.,
2010
• 1 studie: Middels-stor positiv effekt
– ES: 0.41–1.70.
– Browne et al., 2004
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Barn med høy risiko for angst og
depresjon
• Sterkest virkning på barn med høy risiko
• Middels virkning på barn med mildere problemer
• Sterk effekt (ES: 1.00 - 2.46) for noen spesifikke
selektive tiltak og virkemidler
– Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009;
Payton et al., 2008.
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
•
Effekt på adferdsproblemer:
Vold, mobbing, konflikt, aggresiv
adferd
Universelle tiltak: liten og positiv effekt
– ES: 0.1
• Markert sterkere effekt på barn med høy risiko
– ES: 0.21–0.35
– Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson
et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey,
2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, 2009.
• Kognitiv–adferdsorienterte tiltak størst effekt
– ES: 0.5
– Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Skole - Oppsummert
•
•
•
•
•
•
Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse i skolen
Klar, gjentatt evidens for positiv effekt på psykisk helse og trivsel
Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt
Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt
Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt
Universelle tiltak: Positiv på psykisk helse, trivsel, psykiske
plager og lidelser, vold, mobbing og prososial adferd; litenmiddels effekt
• Risikogrupperettete tiltak: Sterkere effekt
• Svært få eksempler på negative virkninger av programmene
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Suksess-faktorene, Weare & Nind,
2011
•
•
•
•
•
•
•
Knyttet til den akademiske læringen
God balanse mellom universelle og målgrupperettede tiltak
Starte tidlig
Fortsetter oppover i alderstrinnene
Gjøre god nytte av ledere
Sette ferdigheter i sentrum
Solid iverksatt i hele skolen (whole school approach)
Whole-school-apporach
•
•
•
•
•
•
Undervisningsprogrammet
Skolemiljøet
Foreldre og lokalsamfunn
Rådgivningstjeneste i skolen
Rådgivningstjeneste utenfor skolen
Ferdigheter hos lærere og elever
Fysisk aktivitet (FA)
Oppsummering
Mammen & Faulkner, 2013
• 30 prospektive longitudinelle studier
• Hovedsakelig epidemiologiske
• De fleste av høy kvalitet
• Få randomiserte kontrollerte forsøk
• Depresjon
– Cut-off scåre på selv-rapportmål
– Direkte mål, inkl. leges diagnose
Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering
Mammen & Falkner, 2013
• 25/30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko
for senere depresjon
• Lovende evidens:
– Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon
– Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke)
– 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet
• Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet
med redusert sjanse for depresjon
• Klart dose-respons forhold ikke enda vist
Fysisk aktivitet: Konklusjon
Mammen & Falkner, 2013
«Fra et folkehelseperspektiv, kan økt
fysisk aktivitet være en verdifull strategi til
å fremme psykisk helse ved at det
reduserer risiko for depresjon»
Men effektstrørrelsene
er jo så små!
273
Hvordan gjøre en liten
effektstørrelse stor:
Et stykke magi
Statistisk modellering ved:
Espen Røysamb,
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
i samarbeid med Arne Holte,
Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
0,45
0,40
Forekomst av psykiske
lidelser blant barn og
unge (< 18 år)
0,35
0,30
0,25
8%
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
Normal fordeling av sårbarhet
3,0
3,5
0,45
0,40
0,35
0,30
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre
3,0
3,5
0,45
0,40
0,35
0,30
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre
3,0
3,5
0,45
0,40
Forekomst før
0,35
0,30
Forekomst etter
0,25
8%
0,20
0,15
4.5%
0,10
0,05
0,00
-3,5
-3,0
-2,5
-2,0
-1,5
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
Liten effektstørrelse = Stor effekt på befolkningen
Statistiske forutsetninger
•
•
•
•
•
Normalfordeling av sårbarhet
Standardisert fordeling
Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4
Z-skåre transformering
Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik
som er det som vanligvis oppnås med universelle
tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet
mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og
velvære
Utrolig!!!
Siv Jensen
Finansminister
280
Jeg tror vi fikk til noe
bra der borte, Jonas!
Siv Jensen
Finansminister
Jonas Gahr Støre
Arbeiderpartileder
Ja, ikke sant, Siv?
?
Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister
282
Slik bygger vi psykisk helse
283
Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for
HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder
Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2
284
Når den psykiske helsen svikter
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd.
Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg.
Jeg får ingenting til. Jeg duger ikke til noe.
Jeg er hører ikke hjemme noe sted.
Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd.
Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine
med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr
seg om meg, som jeg vet passer på meg når det
trengs. Jeg er egentlig helt alene.
7. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller
ikke gjør, spiller igjen rolle.
285
Når den psykiske helsen virker
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok
Heldigvis er det noen som trenger meg
Det er i hvert fall noe jeg duger til
Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme
Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd
Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med.
Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg,
som jeg stoler på at passer på meg når det trengs.
7. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør
286
Mediatorene/Moderatorene
Syv kilder til psykisk helse
• Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt
• Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at
det er noen som trenger en
• Mestring: følelse av at man duger til noe
• Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted
• Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd
• Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med,
noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs
• Deltakelse og involvering: engasjerer meg og engasjeres i andre
287
Positiv psykisk helse
Tilstand av trivsel og velvære der
hvert enkelt individ kan virkeliggjøre
sitt eget potensiale, mestre normale
utfordringer i livet, arbeide produktivt
og fruktbart og være i stand til å bidra
til samfunnet rundt seg
288
Eller i skolen, Jonas?
De kunne ha
hjulpet oss i
barnehagen,
Siv.
289
Hedda-Pernille
Sørensen
8 år
290
Hanna Marina Lie (16 år)
Avbrutt videregående
20% økt sannsynlighet
for å bli ung og
uføretrygdet
291
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42
Depresjon
292
Reine julekvelden!
Yeeeeeah!
293
Tiden er ute!
Siv Jensen
Finansminister
294
Slik fremmer vi barn og unges psykiske
helse, forebygger psykiske lidelser og
får en mer fornuftig
samfunnsøkonomi!
Arne Holte
Professor dr. philos.
Assisterende direktør
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Robust oppvekst for barn og unge,
Fylkesmannen i Møre og Romsdal og
Møre og Romsdal Fylkeskommune,
Scandic Seilet, Molde 15.-16. april 2015
www.fhi.no
296
www.fhi.no
297
15.April 2015
Åse Kristin Ask Bakke
Ungdom & Psykisk helse
Ungdomspanelet
• Rådgivande organ
for og av ungdom
• Fylkesnivå
• Handlingsplan
• Helsestasjon for
ungdom
• Skulehelsetenesta
• Min bakgrunn
Psykisk helse startar i bhg og skule
•
•
•
•
•
Legg grunnlaget for helse resten av livet
Grunnlag for sjølvtillit
Læring
Vennskap
Blir kjent med helseteam; lege og helsesøster
Psykisk helse og fysisk helse
• Heng desse to ilag?
• Eteforstyrringar
• ”Beskyttelsesveggen”
Kva betyr psykisk helse for ungdom?
• Legg grunnlaget for resten av livet
• ”Den mest sårbare tida i livet”
• Aktøra: familie, barnehagelærerar, lærarar og venar
Helsesøster og helsestasjon
• Enten helsesøster eller helsestasjon
• Blanding?
• Også forebyggande arbeid
• Kva med kommunar uten helsestasjon for ungdom?
• Enten suksess eller ikkje med helsesøster
Vi blir påverka fra alle kantar
•
•
•
•
•
•
Press fra skule
Press fra familie
Press fra venner
Press fra reklame!
”Beskyttelsesvegg”
Elevkalenderen, legg
standarden
Kven droppar ut av skulen?
• Kvifor droppe ut av
skulen?
• Må du vere dum?
• Feilprioriteringe
• Kva grunnmur he en?
Kva kan dokkå gjere?
•
Vær en støttespellar
• Slå alarm en gong for masse!!
Oppsummering
• Psykiske helsa startar i bhg og skule
• Forebygging
• Bygge opp en ”beskyttelsesvegg”
• Kritiske støttespellarar – dokkå!
Takk for meg!
• Slå alarm en gong for masse enn en gong for lite!
• ak.ask.bakke@hotmail.com