Uke 4-8 - Fylkesmannen.no
Statusrapport fra mediebildet og andre kilder – uke 4, 5, 6, 7, 8 Region: Sør-Øst Dato: 15.1 – 18.2.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Lokale/ regionale media Alle ville se det nye bygget, - fredag ble Valdres Lokalmedisinske Senter på Fagernes offisielt åpnet, Avisa Valdres, 17.01.15 De seks valdreskommunene har helt siden 2008 jobbet med et felles helseprosjekt. I går var det høgtidelig åpning av Valdres Lokalmedisinske Senter (VLMS) på Fagernes. Etter offisielle taler bl.a. fra Stortingspresident Olemic Thommessen og dansing på husveggen av Frikar, fikk alle slippe inn i bygget for å se. Rundt 300-400 hadde tatt turen, antakelig enda flere utover dagen. 16. februar flyttes pasientene fra aldersheimen i Aurdal over til VLMS. 23. februar flyttes også jordmortjenesten og spesialistpoliklinikken og 2. mars åpnes legevakta. Seinere skal også dialyseavdeling, korttids sjukeheimsplasser, tannlegeavdeling, fysio- og ergoterapiavdeling og omsorgsboliger på plass. Intermediæravdelinga med ti plasser og to kommunale akutte døgnplasser åpner 1. juni. Håper pappa ikke døde forgjeves”, Tønsbergs blad, 23.01.15 Artikkelen forteller om en pasient som døde i mars i fjor etter et fall mens han var til rehabilitering på Træleborg. Nå konkluderer både Fylkesmannen i Vestfold og Sykehuset i Vestfold med at pasienten ikke fikk forsvarlig pleie de dagene han tilbrakte på Træleborg. Datteren uttaler til avisen at hun føler konklusjonen til fylkesmannen og Sykehuset i Vestfold som en oppreisning. Sykehuset i Vestfold har foretatt en hendelsesanalyse av behandlingen pasienten fikk på Træleborg. Det er Tønsberg kommune som har bedt om analysen, for å avdekke bakenforliggende årsaker til det som skjedde. Senteret skal være landets eneste helsebygg eid av en hel region. I forbindelse med omtale fra åpningen er det også oppslag om stor og svært kvalifisert søkermasse til sykepleierstillinger ved senteret. Lokalmedisinske sentre over hele landet er attraktive og spennende arbeidsplasser med søkere både fra kommuner og spesialisthelsetjenesten. «Du kan godt si at denne saken er en «bivirkning» av samhandlingsreformen», sier kommuneoverlegen. Kommunene har alltid hatt de samme krav til rutiner, dokumentasjon og kompetanse for å forebygge fall, samhandlingsreform eller ikke. Dersom kommunen opplever at de ikke har forsvarlig kompetanse til å ta i mot en pasient har de anledning til å la pasienten bli liggende lenger Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? I løpet av hendelsesanalysen har vi også lært metoden som de bruker i spesialisthelsetjenesten. Metoden gjør det mulig å komme til bunns i hva som skjedde, sier kommunaldirektøren. Kommuneoverlegen har deltatt i hendelsesanalysen for å få mer kunnskap om metoden. Han er opptatt av at kommunen skal kunne ta metoden i bruk ved senere anledninger. Du kan godt si at denne saken er en «bivirkning» av samhandlingsreformen, sier kommuneoverlegen. på sykehus. Her har det tydelig vært svikt rundt samhandling ved utskriving. Det som kommer godt ut av denne tragiske saken er en kompetanseoverføring fra sykehuset til kommunen om å ta i bruk metode for hendelsesanalyse og at de har satt i gang tiltak på alle punkter. Drammen kommune og Høgskolen, nettside Drammen kommune, 11.02.15 Drammen kommune og Høgskolen i Buskerud og Vestfold inngikk 11.2 en samarbeidsavtale som forplikter partene til videre utvikling av høgskoletilbudet i Drammen. Hensikten med avtalen er å legge grunnlag for videreutvikling av Campus Drammen som en arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. Noen av områdene som vil være særlig aktuelle for samarbeid er konseptutvikling av sykehus, videreutvikling av samhandlingsreformen og praksisstudier, kompetanseutvikling innenfor forebyggende helse og videreutvikling av Vitensenter for helse og teknologi. Videreføring av forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune, koordinert med Buskerud fylkeskommunes FoU strategi. t.o. En spennende innovativ satsing mellom høgskolen og kommunen. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Nasjonal helsekonferanse om samhandling i helse- og omsorgstjenestene, Oslo Plaza, 15.01.15 Konferansen er en sentral møteplass for erfaringsdeling fra samarbeidet mellom kommuner og helseforetak og identifisering av utfordringer og muligheter i arbeidet videre. Fra programmet: Fra handling til samhandling, Bent Høie, helse- og omsorgsminister Fra følgeforskning til veien videre, Anders Grimsmo, professor NTNU og medisinskfaglig ansvarlig Norsk helsenett Mot samhandlingskommunen? Selvberging og samarbeid i iverksetting av en nasjonal helsereform Turid Aarseth, førsteamanuensis, Høgskolen i Molde Helse- og omsorgsministeren var tydelig i sin tale: «Samhandling er mer aktuelt enn noen gang» Viktig å se den kommendeprimærhelsemeldingen og kommunereformen i sammenheng. Anders Grimsmo holdt et tankevekkende innlegg av stor betydning for den samlede framtidige helse- og omsorgstjenesten. Han peker her på utfordringer som bør prege både den kommende primærhelsemeldingen og helse- og sykehusplanen: Regional koordinator deltok som bordvert i rundebordsdiskusjonen Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Samarbeidsavtaler og strategisk planarbeid, Petter Øgar, ekspedisjonssjef Kommunetjenesteavdelingen, HOD Psykisk helse/rus - samspill eller svarteper-spill? Trond F. Aarre, avdelingssjef på Nordfjordeid psykiatrisenter og medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Kompetansebehov og forskning, Camilla Bruno Dunsæd, rådmann, Kvinesdal kommune og styreleder for SS HF Rundebords diskusjon, ledet av Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør KS og Petter Øgar, ekspedisjonssjef HOD. Lenke til foredrag på Nasjonal helsekonferanse Samhandlingsforum , Helsedirektoratet, 21.01.15 «Fra følgeforskning til veien videre» Drøfting av Anders Grimsmos innlegg på Helsekonferansen Regional koordinator deltok Samhandlingsforum, Helsedirektoratet , 28.01.15 «Forebyggende samhandlingsteam barn og unge i Bærum» Prestasjon av modell for forpliktende, fleksibel og funksjonell samhandling for kommunal og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helse i Bærum. Regional koordinator deltok Samhandlingsforum, Helsedirektoratet, 11.02.15 «Nasjonalt personellbilde» Presentasjon av Hdir sitt arbeid med personell og kompetansesituasjonen i helse- og omsorgstjenesten – utviklingstrekk og vurderinger av utfordringer for veien videre. Lars Rønning viste det nye nettbaserte verktøyet som utvikles. Verktøyet inneholder data for poliklinikkvirksomhet, HR og styringsdata for samhandlingsreformen. Anders Grimsmos innlegg “fra følgeforskning til veien videre” på samhandlingskonferansen 15. januar ble vist på storskjerm og samhandlingsnettverket drøftet tanker rundt veien videre: «Oppdragsdokumentene til Regional koordinator deltok på møtet Samhandlingsnettverk Helse Sør Øst, Oslo, 05.02.15 Fra agendaen: Nytt statistikkverktøy, v/Lars Rønning Samhandlingsreformen - Fra følgeforskning til veien videre! v/Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør Helsedirektoratet Status for samhandlingsreformen – samhandlingsstatistikken 20132014, Helsedirektoratets følge-med-rapport og statusrapporten fra nasjonalt nettverk v/Jon Hilmar Iversen Presentasjonene sendes med endelig referat Regional koordinator deltar i nettverket Samhandlingsteam for unge i Bærum er en modell som bør spres videre. Oppdrag- og bestillerdokument - orientering v/ Knut Even Lindsjørn Orienteringer fra HSØ HF/sykehus er spesifikt på diagnoser, for eksempel behandlingslinjer. Bestillingene kommunene får er ikke tilsvarende, det skaper utfordringer i samarbeidet. Effekt av intermediæravdelinger som Grimsmo forteller om bør synliggjøres i primærhelsemeldingen» KS frokostmøte, Oslo, 12.02.15 Presentasjon av ny FoU-rapport: Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale helse- og omsorgstilbudet. Lenke til rapport IRIS har på oppdrag fra KS undersøkt Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. De peker på at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere enn før samhandlingsreformen. De forlater sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller mer komplekse sykdomstilstander. Rapporten viser at det er behov for mer fokus på samhandling mellom partene og nivåene. Det er nok mye å hente ved økt satsing på ledelse og kompetanse for å sikre kvaliteten og utnytte kapasiteten. Kommunalsjef i Ski og samhandlingssjef i Bærum kommune presenterte erfaringer fra egne kommuner. Begge ser positive effekter av reformen, men er samtidig opptatt av faren ved at det skapes for mange samhandlingsflater, sårflater, som kan true helheten og pasientsikkerheten. Petter Øgar, HOD, stilte avslutningsvis spørsmålene: «Hvor syke pasienter er det fornuftig at kommunene tar hånd om? Hva er egentlig gode kommunale tjenester og hvordan utvikle dem?» Regional koordinator deltok på møtet Nettverksmøte Fylkesmannens samhandlingskontakter Sør Øst, Oslo, 10.02.15 Fra agendaen: Status for Helsedirektoratets arbeid på området ØHD v/ Helga Katharina Haug og Thorstein Ouren, Helsedirektoratet o Gjennomgå forslag til rapporterings mal for FM for oppdraget om å rapportere på kommuner som ikke vil kunne etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen 01.01.16 Helsedirektoratet oppfordrer Fylkesmennene til å benytte begrepet ØHD og ikke KAD eller andre betegnelser jf. definisjon øyeblikkelig hjelp versus akutt helsehjelp. Nettverket i Sør Øst var positive til å bistå under neste erfaringskonferanse. Videoen med Anders Grimsmo “Fra følgeforskning til veien videre” ble vist og Jon Regional koordinator samler FM nettverket til kvartalsvise møter for oppdatering/dialog rundt aktuelle temaer og med sentrale myndigheter o Invitasjon til å være vertskap for erfaringskonferanse mai / juni på Gardermoen. Samhandlingsreformen - Fra følgeforskning til veien videre! v/Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet Status for Helsedirektoratets arbeid med samhandlingsreformen og oppgaver/forventninger rundt embetsoppdraget for 2015 v/Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet Status fra Nasjonalt nettverk v/Tone Løken Status fra embetene og virksomhetsplaner på resultatområde 76.1 v/alle Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Telemark Mye positivt samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Godt eksempel på samhandling er KOLS prosjektet. STHF lønner prosjektleder i 100 % stilling. Lenke til prosjektet Tre samhandlingskoordinatorer har seks kommuner hver som de representerer. De er ansatt 60 % av kommunene(10 % av hver kommune) og 40 % av sykehuset. Hver koordinator har jevnlige møter med en arbeidsgruppe som er satt sammen lokalt i de 6 kommunene. Bestående av kommunalsjefer, brukerorganisasjoner, brukerrepresentanter, og hovedtillitsvalgte for Fagforbundet, etc. Denne «Telemarksmodellen» gir koordinatorene stor grad oversikt, og også tilstrekkelig legitimitet og myndighet, ser det ut til, når de skal gå inn i ulike samhandlings- prosesser. Hilmar Iversen ledet diskusjonen/drøftingen om hva det betyr for å nå målene med samhandlingsreformen . Noen innspill/tanker: «Forskjellige trender i samfunnet utfordrer helhetlig pasientforløp i hjemmet kontra befolkningens press mot spesialisering. Viktig å jobbe kunnskapsbasert og dokumentere tiltak som har effekt, for eksempel effekt av rehabiliteringsopphold. Ved å fremlegge tall er det enklere å få gjennomslag hos politikere. Kommuneoverlegens funksjon og rolle er svært viktig og bør prioriteres. Mange kommuner har små og lite hensiktsmessige stillingsbrøker». Fylkesmannen har en viktig rolle overfor kommuner og spesialisthelsetjeneste ved å bidra til og fasilitere gode samhandlingsarenaer. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet Palliativ enhet på sykehuset er en kompetansebase innen palliasjon, med ansvar for et nettverk av kontaktsykepleiere innen kreft/palliasjon internt på alle avdelinger på sykehuset og ute i Telemarks kommuner. Det foregår stor grad av kompetanseoverføring og tett samarbeid mellom sykehuset og kommunene på dette feltet. Målet er å kunne gi pasienten tilstrekkelig behandling og oppfølging i hjemmet, slik at pasienten kan slippe belastningen med å bli lagt inn på sykehus, uten når det er absolutt nødvendig. Likeledes internt på sykehuset. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Buskerud Tidligere ikke jobbet tett på samarbeidsavtalene, men har nå planer om å gå tettere inn i dette arbeidet i sammen med samhandlingsansvarlig på sykehuset. Besøkt noen ØHD enheter. Jevnlig oppdatering av status koordinerende enhet etter tidligere kartlegging. Ikke registrert økning i klage/tilsynssaker knyttet til samhandlingsreformen. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Vest- Agder Er i en omorganiseringsfase da embetene Aust- og Vest Agder blir slått sammen til ett embete i løpet av året. Har mottatt jevnlige rapporter fra samhandlingssjef ved sykehuset, spesielt vedr utskrivningsklare pasienter. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner og helsenettverk Lister om midler til alarm/trygghetspakker ALMO – den del av en nasjonal satsing fra Helsedirektoratet med velferdsteknologi kobles sammen med trygghetsalarmene. ØHD tilbud er iverksatt i alle kommuner. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Aust-Agder Viser også til Vest-Agder ibm omorganisering til ett embete. FMAA og FMVA arrangerte Legekonferansen Agder 2015 i januar i samarbeid med Sørlandet sykehus, Østre Agder- og Listerregionen og PKO. Blant temaene var erfaringer med samhandlingsreformen og oppfølging videre. God deltagelse, godkjent som emnekurs. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. Fylkesmannen har årlige kommunemøter med god dialog med kommuneoverlegene. Anbefaler nettsiden til Østre Agder kommunesamarbeid: www.ostreagder.no Ser mye svikt i den kommunale forvaltningen rundt pasientforløp rus. Ulik kultur/holdninger mellom kommunene. Problemstillinger som reises fra sykehuset; De mottar ingen takster for oppsøkende virksomhet ute. Helsedirektoratet har fått oppdrag på området. Færre klage/ tilsyns saker på samhandling, bortsett fra rus. Etterlyser virkemidler på rusfeltet. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utfordrende å få oversikt over klage og tilsynssaker om samhandling, men etter vurdering på fordelingsmøtet settes samhandlingskoordinator som kopimottaker på aktuelle saker. Opplever en del klager på mange flyttinger av pasienter frem og tilbake mellom tjenester og nivåer. Reflekterer over hensiktsmessighet med at samhandlingsavtaler må være kjent helt ut tjeneste nivå eller om fokuset bør være gode, kjente faglige rutine, for eksempel ved mottak av pasient. Etter initiativ fra Borg bispedømme ble det 3.2 avholdt konsultasjonsmøte med tema: «Er det plass for åndelige behov i pasientens helsevesen?» Fylkesmannen deltok som medarrangør og presenterte: Fylkesmannens oppgaver knyttet til retten til tro- og livssynsutøvelse. Det ble konkludert med at det er et viktig tema som det ikke alltid er godt nok fokus på i utøvelsen av helse- og omsorgstjenestene, og at stafetten blir tatt med videre av aktuelle parter. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Hedmark FMHE har etablerte samhandlingsfora med jevnlige møter på ulike områder mellom SI, NAV, FK og FM. Mange kommuner har p.t ikke søkt tilskudd ØHD, men vet mange har planer. Mye usikkerhet om etableringen i området rundt Hamar, Løten, stange og Ringsaker. FM følger disse nøye. Gjennomført flere tilsyn på psyk/rus feltet med tema planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene. Dialogmøter med kommunene. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. Samhandlingsprosjekter: ”Hjemmerespirator” - SI og kommunene i Sør Østerdal. Rehabilitering til hjerneskadede - SI og Ringsaker kommunene. Ikke mange klagesaker, men noen går på feilmedisinering i overføringen sykehus til sykehjem/hjemmetjenester. En del telefoner vedr utskrivningsklare pasienter både i somatikk og psykiatri. FM ønskes ofte som «meglere». Ofte knyttet til utskrivning like før helg. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oppland Valdres lokalmedisinske senter åpnet 16.1 med ØHD etablering fra juni. Nord Fron og Sør Fron kommune skal ha møte med SI vedrørende etablering av ØHD. Det er et godt samarbeidsklima mellom kommunene og sykehuset og samarbeidsavtalene fungerer godt. Revidering har forenklet godkjenningssløyfen. Bekymret for og følger med på samhandlingen på ulike områder internt i kommunen. Ingen økning i klage/tilsynssaker bortsett fra medikamenter ibm overføring. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Østfold Rusfeltet har mange utfordringer. Men noe fungerer også svært godt. I Østfold etablerte Fylkesmannen i samarbeid med KoRus-Øst fem regionale rus fora i 2008. Disse er fortsatt viktige møteplasser for spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene innen fagfeltet psykisk helse og rus. Alle kommuner er dekket og i gang med ØHD tilbud – bortsett fra Rømskog som Planlegger samarbeid med Aurskog Høland og Ahus. Det knytter seg noen utfordringer til avtalene hvor grensen skal gå mellom kommuner og spesialisthelsetjenestens ansvar: Sykehuset Østfold forventer mer av kommunene ved utskriving av psykisk syke pasienter, for eksempel pasienter med personlighetsforstyrrelser som krever et stort apparat både ifht personell, kompetanse og egnede lokaler/bolig. SØ har pekt på problemer knyttet til pasienter som kommer til poliklinisk konsultasjon med ambulanse. Utfordring i ansvarsforholdet rundt behov for tilsyn, mat, toalettbesøk mv. mens pasienten venter på transport hjem. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. En rekke hendelser med antatt brudd på retningslinjene for samhandling håndteres i avvikssystemet for samhandlingen mellom sykehuset og kommunene. Oversikter over avvik inngår i saksdokumentene som følger innkallingene til møtene i Administrativt samarbeidsutvalg. I 2014 ble det meldt 290 avvik i dette systemet. 187 av avvikene gjaldt utskrivning. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Vestfold Fokus forblir på kommunereformen. Det er iverksatt planer for ny IK legevakt i Tønsberg med KAD/ØHD. Tomt er avklart, det blir privat utbygger/utleier, men kommunen har likevel søkt om midler fra Husbanken. Vil neppe stå ferdig før i 2017. Foreløpig planlegges for 10-15 ØHD plasser. Avhengig av hvem som skal være med i denne legevakten virker dette uansett å være mange. Det er fremdeles tre kommuner (Re, Holmestrand, Hof)som ikke har planer for ØHD annet enn det som blir i denne nye legevakten. t.o. Status samhandling innhentet fra FM embetet. Oppsummering: I forbindelse med Helsedirektoratets lansering av Samhandlingsstatistikken har medieoppslagene rundt samhandlingsreformen vært dominert av oppslag om flere og sykere pasienter med behov for rehabilitering. «Det skaper store problemer for oss at sykehusene skriver ut syke pasienter altfor tidlig,» sier flere kommuner. Forsker Anders Grimsmos innlegg «Fra følgeforskning til veien videre» på Helsekonferansen har vært vist og drøftet i flere sentrale nettverk i regionen og har fått frem gode tanker og dialoger. Innlegget anbefales for videre spredning. Dette er viktige funn og refleksjoner som bør påvirke den videre planleggingen av fremtidens helsetjeneste. Meldt til nasjonalt nettverk: 18.2.2015 Meldt av: Tone Løken Sendt til: CRO/IOV Region: Midt-Norge Dato: 15.1 – 16.2.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Lokale/ regionale media Uverdig spill om pasienter, Trønder-Avisa, 16.1.2015 Sykehuset Levanger kritiserer kommuner som ikke tar hånd om utskrivningsklare pasienter. Kommuner svarer med å si at pasienter skrives ut for tidlig. Lederartikkelen i Trønder-Avisa belyser utfordringene med økende eldrebefolkning og medfølgende økt behov for sykehusbehandling, kort liggetid og økende antall reinnleggelser. Det siteres professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller: «Hovedproblemet er at vi har fått et system som ikke legger til rette for at de forskjellige aktørene sammen skal finne ut hva som er den beste behandlingen. I stedet har vi fått et uverdig svarteperspill hvor mye handler om å få pasientene ut fra «mitt» budsjett og over i «ditt». Lederartikkelen oppsummerer at både sykehusene og kommunene trolig har rett i deler av sin kritikk, og foreslår at dersom dagens ordning ikke fungerer, må den vurderes på ny. Samtidig med denne nyheten har det vært innslag i media fra «Sykehusaksjonen» som er kritisk til nedbygging av sykehus og for tidlig utskriving av pasienter. Bruun Wyller er med i aksjonen. Alle må være med, Romsdals Budstikke, 22.1.2025 Brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal mener at alle deler av helseforetaket må være med på å skape bedre helsetjenester og mer effektiv pasientbehandling og at de må dra i samme retning. Oppfordringen er relatert til situasjonen etter at Molde ble valgt som sted for det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal. Brukerutvalget er glad for at ledelsen ved sykehusene i Molde og Kristiansund sier at Tiltak fra koordinator: I utgangspunktet legger avtalene/ rutinene Følger med. om utskrivning av pasienter til rette for en god planlegging av utskrivninger. Samhandlingstilsynet i 2014 viser at elektronisk meldingsutveksling har forbedret kommunikasjonen mellom sykehus og kommune vesentlig. Men det er også avdekket at mange steder følges rutinene ikke godt nok. Samhandlingsstatistikk 201314 dokumenterer at Helse Midt-Norge hadde den lengste liggetiden før pasienten ble meldt utskrivningsklar i hele perioden etter innføringen av samhandlingsreformen. Det finnes ingen enkel forklaring på problematikken. Brukerutvalget bidrar på en positiv måte til å roe situasjonen, se framover og sikre en god pasientbehandling. Dette er også viktig for videreutvikling av god samhandling mellom kommunene og helseforetaket. I diskusjonen på styremøtet ble behovet for Til læring og etterretning med tanke på å bruke den kunnskapen som brukerutvalg og – organisasjoner har. Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? omstillingsperioden ikke skal gå utover tilbudet til pasientene. Brukerutvalget er opptatt av at helseforetakene må anstrenge seg for at pasientene skal velge behandling i eget fylke fremfor å reise til St. Olavs Hospital. Greier man å redusere pasientlekkasjen, kan Helse Møre og Romsdal spare de 100 millioner kroner som foretaket er pålagt. Brukerutvalget mener at alle må være sammen om å skape de økonomiske resultatene som må til for å kunne investere i nytt sykehus i Molde, lokalmedisinsk senter i Kristiansund og utstyr ved de andre sykehusene. omstilling knyttet til investeringsbehovene. Hvis vi ser på de ulike dms’ene i Midt-Norge, har de stort sett blitt plassert i eksisterende lokaler, med en viss grad av ombygging. Hvor godt tilbudet i Kristiansund blir, vil først av alt avhenge av oppgavehelheten og langsiktig, fremtidsrettet samhandling mellom helseforetaket og kommunene. Dagen etter dette innslaget hadde samme avis en nyhet fra styremøtet i Helse Møre og Romsdal, der sykehussaken var et tema. Den opprinnelig avsatte investeringsrammen gir med dagens byggekostnader ikke rom for å bygge et nytt lokalmedisinsk senter i Kristiansund. Det tas sikte på å avklare hva som skal være de økonomiske rammer for investeringene før påske. Handlingsplan for IKT-strategi vedtatt, nettside Helse Midt-Norge, 15.1.2015 Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedtatt en handlingsplan for IKT-strategi frem til 2018. Noen av tiltakene er knyttet til andre beslutninger enn hos Helse Midt-Norge alene. Dette gjelder blant annet nasjonale tiltak etter Stortingsmelding nr. 9. Hovedmålene i IKT-strategien er: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne I handlingsplanen foreslåes det å skifte elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system, etablere en ny produksjonsløsning for Realisering av handlingsplanen er i gang. Ny pasientjournal og pasientadministrativt system skal kretse om pasienten i stedet for den enkelte virksomhet. Det er et ønske om at også store deler av den kommunale helseog omsorgstjenesten tar i bruk samme løsninger som sykehuset. En intensjonsavtale om dette er underskrevet. I løpet av sommeren 2015 blir kommunal deltakelse avklart. Dette er en fremtidsrettet og samhandlings-stimulerende satsning. t.o. laboratorietjenestene, etablere tjeneste og plattform for IKT-støtte til forskning, gjennomføre program for logistikk- og økonomisystem og videreføre infrastrukturløft. Gjennomføringen forutsetter bl.a. følgeforskning av tiltak knyttet til pasientbehandling og samhandling. IKT-støtte i klinisk praksis skal bidra til økt kvalitet i pasientbehandling og forbedret pasientsikkerhet. Erfaringer fra sykehus som har etablert slik IKTstøtte dokumenterer også økt faglig kvalitet. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Informasjon fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, 20.1.2014 Den 3. mars planlegges det en oppfølgingsdag til en workshop om læringsog mestringssenteret i Helse Møre og Romsdal og de kommunale frisklivssentralene, som ble holdt i 2014. På oppfølgingsdagen i Molde vil man dele erfaringer fra kurs/grupper som kommunene har satt i gang og planer fremover. Fylkesmannen bidrar med kompetanseheving for frisklivssentralene. Kobling mellom læring og mestring og friskliv er i tråd med både samhandlingsreformens og omsorgsplan 2020’s tankegang – en god utnyttelse av kompetanse og ressurser. Regionalt møte for Fylkesmenn i Midt-Norge «Omsorg 2020», 12.-13.2.2015 Trondheim På første dag var det invitert frivillige organisasjoner (FIRE- Ett skritt videre, Kirkens Bymisjon/Kirkens SOS og Nasjonalforeningen for folkehelsen) samt Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Åfjord kommune. Målet var å drøfte hvordan frivillig og offentlig sektor kan samarbeide til beste for brukerne. De samme organisasjoner deltar også i plangruppen for høstens frivilligkonferanse i Sør-Trøndelag. Andre dagen var viet til Husbanken og til et lync-møte med Helsedirektoratet om det nye kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Omsorgsplan 2020 tolkes i en slik setting meget vidt: både samhandlingsreformen, rusog psykisk helse, kompetanseløftet og andre områder var representert. Dette bidrar til en bedre samlet, tverrfaglig innsats. Regional koordinator deltok. Samhandlingskonferansen 2015 «Fremtidsrettet samhandling – bedre føre var», Stiklestad 29.1.2015 I Nord-Trøndelag arrangerer KS og helseforetaket med samarbeidspartnere årlig en konferanse som samler ansatte, brukerrepresentanter og politikere Slike samlinger øker kunnskapen og forståelsen hos dem som skal samarbeide om bedre tjenester, både i og mellom kommuner og helseforetak, og mellom disse. Regional koordinator deltok. rundt aktuelle tema. I år hørte og diskuterte rundt 100 deltakere oppbygging av kommunalt ø-hjelptilbud, utvidet skolehelsetjeneste/ lavterskeltilbud til barn og unge med vekt på psykisk helse, telemedisin og elektronisk samhandling, samt folkehelse. Oppsummering: I perioden har det vært få nyheter som rubriseres med «samhandlingsreformen». Tallenes klare tale – og tolkningene bak – gir derimot mye stoff som hjelper til å analysere hvorfor det går bra eller dårlig «hos oss». Samhandlingsstatistikken viser: Hvert år siden Samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012 har antallet opphold for utskrivningsklare pasienter på sykehus økt kraftig. Kommunene må gi et helse- og omsorgstilbud til stadig flere syke pasienter. Det viser tallene i Samhandlingsstatistikken 2013-14 fra Helsedirektoratet. Kommunale frisklivsentraler, som skal drive forebyggende og helsefremmende arbeid, er et tilbud som er under oppbygging. I 2013 var det frisklivssentraler i 200 kommuner. Antallet kommuner med frisklivssentraler ble doblet fra 2011 til 2013. Det er stadig mer kvalifisert helsepersonell i kommunene. Veksten var sterkest for sykepleiere med spesialisering, hvor antallet økte med 12-17 prosent (varierer mellom kommuner). Antall leger økte med 7,4 prosent (landsgjennomsnitt). Sykefraværsstatistikk: I NRK Dagsnytt 10.2.2015 var det et innslag om store forskjeller mellom sammenlignbare kommuner når det gjelder sykefravær. Bjugn og Åfjord var løftet frem som motpoler. Førstnevnte har ekstremt høyt sykefravær og sistnevnte det helt motsatte. Begge kommuner ser at årsakene utgjør en komplisert pakke av ulike forhold. «Vinnerkommunen» tok frem trivsel på arbeidet som én viktig årsak for nærvær. Trivselen igjen henger sammen med omsorgsfilosofien man baserer driften på, og ledelsen. Meldt til nasjonalt nettverk: 16.2.2015 Meldt av: Leena Stenkløv Region: Nord Dato: 14.1 – 18.2.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Sendt til: CRO/IOV Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Skriver ut dagbøter til kommunene, Harstad Tidende, 17.2.2015 Kommunene i Harstad-regionen har måttet betale 1,1 millioner kroner i dagbøter fordi de ikke har kunnet ta imot utskrivingsklare pasienter I hele Nord-Norge har det blitt 50 millioner kroner i dagbøter de tre siste årene, melder NRK Nordnytt. Tallene NRK viser til er fra UNN i Tromsø, Harstad og Narvik. Tromsø kommune som måttet ut med mest, hele 31,5 millioner kroner. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Stor variasjon i behandlingsmåte kan ikke fortsette, nettside Helse Nord Helse Nord RHF og Helse Vest RHF har, i samarbeid med Helsedirektoratet, fått i oppdrag av helseministeren å utvikle den nasjonale atlastjenesten . De første resultatene for de 12 mest vanlige dagkirurgiske diagnosene ble presentert ved åpningen av helseatlas.no på Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Tromsø. Atlaset består av et interaktivt Norgeskart med tilhørende faktaark for hvert enkelt inngrep. I tillegg er det en rapport som redegjør for metode og med mer inngående beskrivelse av hver tilstand og inngrep. Resultatene finnes på www.helseatlas.no Møte i nord-norsk samarbeidsorgan for helseutdanning, 6.2.2015 For å ha et best mulig grunnlag for en systematisk kompetanseutvikling har Helse Nord RHF og Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i samarbeid med universiteter og høgskoler i landsdelen gjennomført prosjektet ”kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen”. I den sammenheng ble det vedtatt å utvikle en samspillarena hvor det er representasjon fra følgende; 1 repr. fra hvert av helseforetakene (unntatt Sykehusapotek Nord) 1 repr. fra KS 3 Representant(er) fra kommunene 1 repr. oppnevnt av Sametinget 1 felles repr. fra fylkestannhelsetjenesten 1 repr. fra hvert av universitetene (2) 1 repr. fra hver av høgskolene 1 felles repr. fra fylkesmennene 1 felles repr. fra fylkeskommunene 1 repr. fra Helse Nord RHF, adm.direktør Framtidens Helgelandssykehus, nettside Helgelandssykehuset Politikere, brukergrupper, tillitsvalgte og andre interessenter fra hele Helgeland har vært samlet. Tilbakemeldinga fra deltakerne på høringskonferansen i Sandnessjøen var entydig: Det er riktig å tenke ny sykehusstruktur på Helgeland, og prosessen så langt har vært forbilledlig. Samhandlingskonferanse i Hammerfest, 12. og 13. februar 2015 Tema var blant annet: Kommunalt øyeblikkelig hjelp - døgntilbud (KAD) Status KAD, Deloitte rapporten 2013. Og helsepersonellets erfaringer med øyeblikkelig hjelpdøgntilbud. Samarbeide mellom kommuner innbyrdes og med Finnmarkssykehuset om sykehusfunksjon og KAD plasser Kompetanseutfordringer i kjølevannet av samhandlingsreformen Ny avtale om svensk-norsk samarbeid om samisk helse, nettside Finnmarkssykehuset, 17.01.15 Region Jämtland Härjedalen har lenge ønsket å samarbeide med norske SANKS – Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern. Samrådsgruppen for nasjonale minoriteter og representanter for SANKS har på forskjellige måter diskutert hva samarbeidet kan bestå av. Fakta – om avtalen og samrådsgruppen: Region Jämtland Härjedalen og SANKS kan henvise pasienter innenfor psykisk helsevern til hverandre. Region Jämtland Härjedalen kan også be om bistand fra SANKS i behandlingen av samiske pasienter innenfor primærhelsetjenesten. SANKS kan bistå Region Jämtland Härjedalen i å utdanne medarbeider, for å øke kompetansen i spørsmål om samisk kultur og helse. Partene kan også samarbeide for å utvikle helsetjenester til den sydsamiske befolkningen. Samrådsgruppen består av representanter for Region Jämtland Härjedalen og samene i Jämtland Härjedalen. Jämtland Härjedalen tilhører sydsamisk forvaltningsområde. Retten til samråd reguleres i loven om nasjonale minoriteter og minoritetsspråk. Grunnmuren for én journal ved Nordlandssykehuset er nå klar, nettside Helse Nord, 15.2.2015 Helse Nords felles regionale sykehusdatabase er nå blitt såpass regional at den omfatter pasientdataene fra hele åtte av elleve sykehus i Nord-Norge. Med Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset inne i varmen, mangler nå kun Universitetssykehuset Nord-Norge før den regionale databasen er komplett. Når dette skjer i begynnelsen av juni 2015, er det også klart for høstens innføring av én journal ved Nordlandssykehuset. Høsten 2015 blir de tre sykehusene underlagt Nordlandssykehuset samlet i én organisasjon, og helseforetaket får da én felles journal og ikke minst felles rutiner. Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: 18.2.2015 Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: CRO/IOV Region: Vest Tidsrom: 13.1 – 18.2.2015 Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Lokale/ regionale media Mer uro for framtida til Dalane DMS, Dalane tidende, 16.01.15 Tillitsvalgte ved sykehusavdelingen i Egersund uttrykker uro over det de beskriver som dårlig informasjon om planer for enheten fremover og videre at det for tiden kun er stedlig ledelse ved enheten en dag i uken. Direktør for medisinsk divisjon i Helse Stavanger, Svein Skeie, sier at foretaket holder på med en utredning som skal munne ut i et robust tilbud til befolkningen i Dalane. Har nesten eit halvt års ventetid, Bygdanytt, 15.01.15 Fysioterapeuter med driftstilskudd i Osterøy kommune i Hordaland uttaler til avisen at de ikke har mulighet til å ta imot alle som trenger behandling og at ventetiden nærmer seg et halvt år for enkelte grupper. Resultatet er at pasienter med kronisk sykdom blir nedprioritert ettersom nyopererte, sykemeldte og barn prioriteres først. Videre mener de at situasjonen har blitt etter innføring av samhandlingsreformen på grunn av økt kommunalt ansvar for rehabilitering, raskere utskriving og økning i dagkirurgi. Rådmannen på Osterøy beklager situasjonen, men sier at de økonomiske rammene snarere tilsier reduksjon i antall hjemler enn økning. Til orientering. Egersund kommune driver sin ØHD enhet i samme bygg som sykehusavdelingen. Skeie uttaler: «Dalane dms har på mange måter og i mange år vært forut for sin tid med sine tilbud. Nå er mye av dette tatt opp i samhandlingsreformen». Dette kan tyde på at pasientene som har lagt i sykehusavdelingen i stor grad er pasienter som nå er overført til kommunalt ansvar. Situasjonen på Osterøy kan også sees i mange andre kommuner på Vestlandet, noe som bekreftes gjennom fylkesmennenes tilsynsvirksomhet. Utfordringer knyttet til dimensjonering og oppgavefordeling i rehabiliteringstjenesten er en av årsakene til at vi så langt i reformen ikke kan si at vi har kommet i mål når det gjelder helhetlige pasientforløp på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten. Tall fra Kostradatabasen viser at det har vært en svak økning av fysioterapeutårsverk i kurative tjenester i perioden 2010-13 (+ 9 %). Det kan være grunn Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? til å spørre seg hvorvidt kommunene har justert sine vurderinger og prioriteringer med hensyn på dimensjonering og organisering av tjenestene etter innføring av samhandlingsreformen. Lang ventetid på fysikalsk behandling er også omtalt i Sogn og Fjordane, NrK 20.01.14 Klepp-helsa skifter takt, Jærbladet, 19.01.15 Klepp kommune vedtok høsten 2014 en strategiplan for helse og omsorgssektoren for perioden 2015-26 med navnet «Taktskifte». Formålet var å peke ut kursen for utviklingen av tjenester innenfor helse- og velferdssektoren i kommunen. Prosjektleder for Taktskifte, Ragnhild Aanestad, uttaler at kommunen må bli flinkere til å erstatte innskriving til institusjon med korte, mer intensive tjenestetilbud. Hun trekker fram hverdagsrehabilitering som et godt eksempel på dette og vil at flere skal hjelpes til å klare seg selv. Kommunens strategiplan er et godt eksempel på den omstillingen som for tiden skjer i kommunene. Hovedsatsningsområder i planen er: 1. Brukermedvirkning 2. Familie og nettverk 3. Frivillig innsats 4. Velferdsteknologi 5. Samhandling 6. Tidlig innsats og forebygging 7. Nye arbeidsmåter Lenke til strategiplanen. Bergen får ros for færre «overtidspasienter», Bergens Tidende, 20.01.15 Helse Bergen får ikke utskrivningsklare pasienter så fort ut av sykehussengene som de ønsker på grunn av manglende kapasitet i kommunene. Dette utgjorde til sammen 3280 døgn i 2014 og skaper kapasitetsproblemer på sykehuset. Viseadministrerende direktør i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad, uttaler at de imidlertid er tilfreds med utviklingen i Bergen kommune. Kommunen opprettet i september en mottaksavdeling som har bidratt til sterk reduksjon i tallet på liggedøgn. Bekymringen nå er heller knyttet til en del mellomstore kommuner som har høye tall. Fylkesmannen observerer gjennom kontakt med aktørene i fylket at tidlig utskrivning av pasienter gir konsekvenser for tjenesteytingen i flere kommuner. Mottak av mer behandlingsog pleietrengende pasienter til kommunene gjør at korttidsplasser brukes av andre grupper enn de var planlagt for. Dette fører igjen til at presset på hjemmetjenestene øker. Det kan se ut til at terskelen for når en pasient meldes utskrivningsklar er i endring. I noen tilfeller hører vi om at pasienter reinnlegges i sykehus samme eller neste dag. Hoper seg opp på SUS, Stavanger Aftenblad, 26.01.15 Stavanger kommune måtte i 2014 betale for i snitt 3,7 utskrivningsklare pasienter per døgn. Stavanger universitetssykehus har over tid hatt høye tall på korridorpasienter. Levekårsjef Eli-Karin Fosse i Stavanger kommune, mener hovedutfordringen er at antall pasienter som skrives ut med behov for kommunale tjenester har økt kraftig, pluss at sykehuset har blitt raskere til å skrive dem ut. Økningen har vært på hele 19 prosent fra 2013 til 2014. Kommunen har iverksatt tre tiltak, i tillegg til å ta opp utskrivingspraksis med sykehuset, som de håper vil avhjelpe situasjonen: 1) redusere oppholdstid fra tre til to uker på en del korttidsplasser, 2) besøke nye brukere på sykehuset før utskriving for å kartlegge behov og 3) tettere kontakt med hjelpemiddelsentral. Helse Stavanger har i sin styresak 8/15B diskutert plan med tiltak for å avvikle bruk av korridorplasser. En kartlegging viser at inntil ¼ av pasientene som legges inn via akuttmottaket på sykehuset og som oppfyller kriteriene i delavtale 4, kan ha bedre nytte av opphold i kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Dette utgjør opp til 6-8 pasienter daglig. Fylkesmannen ser gjennom sitt arbeid at enkelte pasienter i påvente av sykehjemsplass mottar avanserte tjenester i hjemmet, i noen tilfeller på samme nivå som i sykehjem. Fylkesmannen mottar også signaler fra ulikt hold om stort arbeidspress, marginal bemanning i tjenestene og pasienter som kun får oppfylt grunnleggende behov. Sendt fra sykehus – døde i ambulanse, Bergens Tidende, 08.02.15 Flytting av skrøpelige eldre mellom sykehus og sykehjem, ofte med korte opphold på hvert sted, kan få fatale konsekvenser. I 2013 døde en 90 år gammel dame i ambulansen på vei fra sykehus til sykehjemmet. Ulike aktører er bedt om å uttale seg i saken. Pasientombudet i Hordaland, Rune Skjælaaen, argumenterer for mindre flytting av pasienter og for bedret dekning av sykehjemsleger. Leder for ambulansetjenesten i Helse Bergen, Guttorm Brattebø, forteller om tilbakemeldinger fra ambulansearbeidere om eldre pasienter som ikke bør flyttes og som kan komme til å dø like etter ankomst på sykehuset. Samhandlingssjef på Haraldsplass sykehus i Bergen sier at pasienter ikke skrives ut dersom det er den minste mistanke om at pasienten kommer til å dø i ambulansen, og at pasientgruppen skrøpelige eldre har det best hvis de kan få nødvendig behandling på sykehjem. Flytting av skrøpelige eldre mellom sykehus og sykehjem beskrives som et problem flere steder i regionen (og i landet for øvrig). Ulike aktører tar til orde for oppbygging av kompetanse på kommunal side. Skjælaaen peker på forsterkede sykehjemsavdelinger for de sykeste pasientene som en mulig løsning. Leder i norsk geriatrisk forening, Nils Jacob Holand, peker også på sykehjemmenes manglende kompetanse til å ivareta de sykeste pasientene. Han tar også til orde for oppretting av en legespesialitet i sykehjemsmedisin. Andre peker på manglende oppbygging av korttidsplasser i kommunene som en mulig faktor. Byråd for helse og omsorg i Bergen kommune, Hilde Onarheim, uttaler at det aldri var meningen at sykehjemmene skulle være minisykehus og at korttidsavdelingene ikke ble bygget for så syke pasienter som kommunene nå mottar. Det er gode grunner for fylkesmannen å følge utviklingen på dette området tett. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Statusrapport for handlingsplan mot åpne russcener, Bergen kommune, 18.11.14 Bystyret i Bergen behandlet før jul statusrapport for handlingsplan mot åpne russcener i Bergen. Handlingsplanen ble vedtatt i mars 2012. Rapporten viser til en rekke tiltak som er gjennomført i perioden, herunder oppretting av tre nye mottaks- og omsorgssentre (MO) for rusavhengige. MO-sentrene er ressurssentre som blant annet inneholder rehabiliteringstjenester, arbeidstrening og aktivitetstilbud. Videre viser rapporten til nye boligprosjekt for hjemløse, men sier samtidig at statistikken viser at det fremdeles er behov for flere boliger, akuttovernattingsplasser, midlertidig botilbud og booppfølgingstjenester for personer med rusrelaterte problemer. I tillegg beskriver rapporten bruk av og status for en rekke ulike akutte og forebyggende tiltak i Bergen. Lenke til rapporten. Flere av tiltakene i handlingsplanen gjennomføres i tett samarbeid mellom Helse Bergen, politi og kriminalomsorg, utekontakt, legevakt, NAV og Kirkens bymisjon. Det er også etablert ulike nettverk for berørte parter (næringsdrivende, beboere, skoler, vektertjenester etc.) i ulike deler av byen. Statusrapporten beskriver foreløpige resultater for de ulike tiltakene. Det er for tidlig å konkludere, men hovedinntrykket er at utviklingen kan se ut til å gå i riktig retning. Problemstillingen vil kreve kontinuerlig og målrettet arbeid over flere år. Særlig vil det være behov for å se helhetlig på rehabiliteringen; jobb, bolig, utdanning og sosialt nettverk er viktige faktorer som forebygger tilbakefall. Vi vil understreke at en forutsetning for å lykkes med rehabiliteringen er at grunnleggende behov som bolig og booppfølging er på plass. Kommunene har ikke tilstrekkelig med tilpassede boliger for disse, og uten det, vil også behandling utført i spesialisthelsetjenesten og hos andre være bortkastet. Forum for helse, omsorg og folkehelse, Sogn og Fjordane, 21.01.15 Forumet er sammensatt av representanter fra kommuner, KS, helseforetak, fylkeskommune, fylkesmann, NAV, brukerråd og høyskole og møtes 3-4 ganger årlig. Forumet fungerer som referansegruppe for regional folkehelseplan, og deler av møtet ble satt av til gruppearbeid som kom med innspill til tekstdelen av planen. Andre tema i møtet var innlegg fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, rekruttering til etter og videreutdanninger ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen presenterte erfaringer fra tverrfaglig læringsnettverk om utsatte barn og unge som er en forlengelse av Sjumilssteget. Det er planlagt oppstart av læringsnettverk for planarbeid i kommunene i løpet av året. Til orientering. Forumet har bidratt til å utvikle og understøtte et godt tverrsektorielt samarbeid i fylket. Et resultat av arbeidet i forumet er at KS, fylkesmannen og fylkeskommunen nå utarbeider felles aktivitetsplan. Dette fører til mindre møtekollisjoner og samkjøring av aktiviteter på samme dag. Samhandlingsseminar mellom kommunene i Sunnhordland og Helse Fonna, 04.12.14 I forbindelse med varsel om nasjonalt tilsyn med samhandling i 2015 ble det tatt initiativ til et seminar med formål om å identifisere forbedringsområder i samhandling mellom HF og kommuner. Samlingen ble arrangert i samarbeid med FOUSAM. Utdrag av viktigste konklusjoner fra samlingen som oppsummert i rapporten:1. Det er viktig med tilstrekkelige faglige opplysninger både fra kommune og HF ved overflytting; enig om at grunnleggende prinsipp er å sende like god informasjon som man ønsker å motta. 2. Tidlig kartlegging i hjemmet er viktig. 3. Viktig med nettverksmøter. 4. Økt oppmerksomhet om individuell plan – når skal pasienten ha det og hvem skal starte arbeidet? Lenke til rapport fra samlingen. Arbeidsform på seminaret var i all hovedsak gruppearbeid. Det ble brukt Questback til evaluering i etterkant – denne gav gode tilbakemeldinger. Tilsvarende seminar er avholdt med hhv Karmøy og Haugesund kommuner. Denne typen samhandlingsseminar med kommuner i et geografisk avgrenset område er et godt eksempel på hvordan erfaringsutveksling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kan legges opp for å styrke samarbeid og tillit. Rusdagen 2015, Tysvær, 19.01.15 Rusdagen ble arrangert for 10.gang i samarbeid mellom kommunene, Helse Fonna og en rekke andre aktører. I forkant av konferansen uttalte ruskoordinator i Helse Fonna Bernt Netland til Haugesunds avis at langsiktig og systematisk arbeid i regionen viser resultater. Sverre Nesvåg i regionalt kompetansesenter for rusforskning uttaler til samme avis at inntrykket er at Til orientering. FMSF var representert i møtet. Fylkesmennene i Rogaland og Hordaland var medarrangør av rusdagen. kommuner og helseforetak i området har tatt tak i og jobbet målbevisst med de utfordringer som Brukerplan har fanget opp. Åpningsseminar Familieambulatoriet, Helse Fonna – kommunene, 12.02.15 Det ble avholdt åpningsseminar for Familieambulatoriet 11.februar ved Haugesund sjukehus. Tema for seminaret var rusmidler i fosterlivet. Familieambulatoriet etableres som del av nasjonal satsning på «Barn som pårørende» og er opprettet under Fousam-paraplyen. Fousam er et samarbeid mellom Helse Fonna, Høyskolen Stord-Haugesund og kommunene. Familieambulatoriet er et samarbeid mellom Helse Fonna (medisinsk klinikk, kirurgisk klinikk og klinikk for psykisk helsevern), Haugaland A-senter, Solstrand barnevernsenter (Foreldre & Barn avdeling) og kommunene. Lenke til nettside. Koordinator deltok ikke på arrangementet. Toppledermøte Helse Bergen – kommunene, 14.01.15 Hovedtema på møtet var prioriteringsutvalgets rapport og konsekvenser av denne for samhandling, nytt lovverk innenfor IKT og konsekvenser for samhandling, satsning på forskning, utdanning og innovasjon, samt oppsummering av aktivitet fra de ulike samarbeidsrådene. Kommunaldirektør i Bergen kommune, Nina Mevold, presenterte modell for felles satsning på forskning, utdanning og innovasjon basert på samarbeidsavtale med helseforetak, universitet og høyskole. Prioriterte satsningsområder er 1) Endringer i arbeidsdeling mellom første- og andrelinje, 2) Morgendagens omsorg og 3) Organisering av primærhelsetjenestene. Lenke til program og presentasjoner. Samarbeidet i regionen er godt. Inngåelse/revisjon av samarbeidsavtale (3 og 5) knyttet til samhandling om rusavhengige og personer med psykiske lidelser trekkes av Bergen kommune fram som et arbeid som har vært særlig vellykket. FMHO var representert i møtet. Oppsummering: Presentasjon av Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk har satt spor i regionen i form av ulike nyhetssaker. Det har særlig vært mange saker om utvikling i antall utskrivningsklare pasienter og kommunenes kostnader knyttet til dette, men også knyttet til tilgang på fysioterapitjenester og ventetid for kronikergruppene. I tillegg sees noen oppsummerende innlegg på nasjonalt nivå, herunder Bjørn Guldvog (6.2) og Nard Schreurs (2.2) i blogginnlegg på Dagens medisin. Meldt til nasjonalt nettverk: 17.2.2015 Meldt av: Christer B. Frantzen Sendt til: CRO/IOV Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Medisinutgiftene eksploderer og Mer behandling, mindre omsorg, Kommunal Rapport 12.2.2015 International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utarbeidet en rapport for KS «Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet». Rapporten konkluderer med at det er uklart om samhandlingen mellom sykehus og kommuner om pasientene er blitt bedre. Behandlingen er mer spesialisert og kortvarig. Primærforebyggende innsats har ikke økt. Derimot har kommunene overtatt en del av pasientbehandlingen som før skjedde i sykehusene. Dette var også meningen, men IRIS mener at det har skjedd på bekostning av enklere, forebyggende tiltak. Taperne er hjemmeboende demente personer som sliter med rus og psykisk helse, og andre uten sterke pårørende. Kommunene har bygd ut korttidsplasser og rehabiliteringsplasser, men samtidig har antallet langtidsplasser blitt redusert. Et tegn på denne utviklingen er at kommunene s utgifter til medisin og medisinsk utstyr har økt kraftig, særlig i hjemmetjenesten. Denne rapporten er et viktig bidrag til evaluering av hvordan samhandlingsreformen endrer samfunnets/helsetjenestenes evne til å møte de grunnleggende store utfordringene man var enige om ved inngangen til reformene: vi forebygger for lite vi kommer sent inn vi mangler helhet og sammenheng i behandlingen Samhandlingsreformen har satt i gang en endring som ikke stopper 31.12.2015 kontinuerlig evaluering og forbedring må til. Uverdige forhold på norske sykehjem, kronikk, Forskning.no, 27.1.15 En skandinavisk forskergruppe intervjuet beboere på seks sykehjem i Skandinavia om de opplever å ha et verdig liv. Studien avdekket at beboere blir utsatt for krenkelser. Pårørende, beboere og helsepersonell peker på organisering, rammer og ressurser som mulig forklaring. Lenke til kronikken. Kommunene har bedre oversikt over folkehelsen, Forskning.no, 03.02.15 Norsk institutt for by og regionforskning har utarbeidet delrapport om samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og sykdomsforebyggende aktør, og er del av EVASAM. 110 av 309 kartlagt folkehelsen i 2014, noe som er en økning på 20 % fra 2011. 75 % av kommunene mener de har fått mer kompetanse om folkehelse i perioden. Lenke til sak Se også NIBR Erfaringer fra folkehelsetilsyn og fylkesmannens dialog med kommunene i vestlandsfylkene bekrefter langt på vei bildet i rapporten. De fleste kommunene har innarbeidet folkehelseperspektivet i planstrategier og Oppfølgingen av kunnskapen kommunene har skaffet seg om folkehelsen er likevel helt i startgropen. Under 20 % av kommunene oppgir å ha fulgt opp oversikten med politiske vedtak. Rapporten viser også at arbeidet med folkehelse i større grad foregår tverrsektorielt, og at mange kommuner har ansatt folkehelsekoordinator. Denne sorterer ofte under plansjef, noe som gir mer gjennomslagskraft enn en rendyrket tilknytning innenfor helse. Rapporten vektlegger kommuner med stor innvandrerbefolkning. 109 kommuner har et spesielt fokus på forebygging og helsefremmende tiltak blant innvandrere. Sluttrapporten til utvalget kommer vinteren 2016. kommet i gang med arbeidet å skaffe seg oversikt over folkehelsetilstanden. Flere kommuner har innarbeidet folkehelseperspektivet i planverk. Ikke færre henvisninger med flere fastleger, Dagens medisin, 12.02.15 En studie publisert i Journal of Health Economics utført av forskere ved UiO ser på om tilgang på fastleger virker inn på henvisningsrater til spesialisthelsetjenesten. Forskerne konkluderer med at de ikke kan se en slik effekt. Studien ser ikke på data før og etter samhandlingsreformen, og gir således ikke grunnlag for å konkludere om effekt av tiltak i reformen. Forskerne antyder likevel at resultatene peker i retning av at det ikke vil være nok å se på antallet fastleger, men at det også vil være behov for å vurdere organisering av tjenesten. Blant annet foreslår de at det vil kunne være hensiktsmessig at fastlegene inngår driftsavtaler med spesialisthelsetjenesten. Marit Hermansen i Allmennlegeforeningen tar til orde for bedre dialog om satsningsområder i kommunene, og ansvarliggjøring av kommunene snarere enn sammensmelting av spesialisthelsetjenesten og fastlegetjenesten. Videre mener Hermansen at nøkkelen til god samhandling ligger i bedre kommunikasjon mellom sykehusleger og fastleger. Elektronisk kommunikasjon er en nøkkel for å få til dette. Flere kommunepsykologer, Helsedirektoratet, 21.01.15 Antallet psykologer i kommunene er doblet på to år. Fra inngangen til 2013 og frem til i dag har antallet psykologer rekruttert gjennom ordningen til kommunenes helse- og omsorgstjenester gått fra 130 til 270 psykologer. Dette kommer som følge av at Helsedirektoratet utvidet ordningen med rekrutteringstilskudd til psykologer. Antall kommuner som deltar i ordningen har også steget, fra 95 til 165 kommuner - en økning på over 70 prosent. Ordningen er et lavterskeltilbud til mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer. I målgruppen er også barn og unge som står i fare for å falle ut av, eller har falt ut av skolen. I rekrutteringsordningen er det krav om at tilbudet psykologene jobber i skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. 24 prosent flere liggedøgn på sykehus i fjor, NTB, 22.01.15 Rett etter at reformen ble innført, gikk antall liggedøgn på sykehus kraftig Helsedirektoratet presenterte 21. januar samhandlingsstatistikk for 2013-2014: Lenke til ned. Men fra 2013 til 2014 økte antallet igjen med 24 prosent. Helsedirektøren sier kommunene har løst behovet for tilbud til pasienter på ulikt vis. Det har vært en tydelig vekst i korttidsopphold på kommunale institusjoner og i bruk av hjemmesykepleie. – Liggetid på sykehus før pasientene blir definert som ferdigbehandlede blir stadig kortere, og flere av disse pasientene må innlegges på nytt for øyeblikkelig hjelp, sier Bjørn Guldvog. – Dette kan bety enten at pasientene er sykere når de skrives ut, og derfor behøver mer omfattende behandling enn det kommunene kan tilby, eller at det kommunale mottaksapparatet ikke er tilstrekkelig utbygd. Årsaken kan også være en kombinasjon av disse faktorene. Vi har ikke faktagrunnlag for å mene noe bestemt om årsakene, men vi følger nøye med på situasjonen, sier han. samhandlingsstatistikk Mange oppslag i media på bakgrunn av rapporten ofte med bastante konklusjoner. Går man dypere ned i tallmaterialet ser man at det er kompliserte faktorer bak dette. Det er behov for videre forskning for å få frem de ulike årsakssammenhenger. Statistikken viser uansett at kommunene har fått økt arbeidsbelastning. Nytt verktøy for visning av statistikk, nettside Helsedirektoratet, 16.02.15 Helsedirektoratet har lansert nye websider med nytt design og forbedret innhold. Samtidig har vi tatt i bruk nytt verktøy for visning av statistikk. Norsk pasientregister er først ute med månedlig ventelistestatistikk. Fremover vil verktøyet tas i bruk for å vise flere statistikkområder og utvikles med mer funksjonalitet og valgmuligheter. t.o. Kommunal proteksjonisme - og samhandlingsreformen, Dagens Medisin, Kronikk forfatter: Fred Andersen, førsteamanuensis dr. med. UiT, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlegekorpset vil trenge utvidet kunnskapsbasert kompetanse og kliniske ferdigheter for å gjøre en god jobb i samhandlingsreformen. SAMHANDLINGSREFORMEN-er en endring av helsetjenesten som mange mindre distriktskommuner ikke har klart å forholde seg til, og der mange fastleger gir kommuneadministrasjonen støtte i at de akuttmedisinske tjenestene i deres kommune umulig kan bedres ut over dagens nivå. Dette er reaksjonære holdninger som ikke tjener befolkningens interesser. 26. november avholdt Nordlandssykehuset HF et seminar om Kommunale Viktig med lett tilgjengelig verktøy for å kunne hente frem nødvendig data for analyse og planlegging. øyeblikkelig hjelpplasser (KAD) knyttet til samhandlingsreformen, en virksomhet som alle kommunene skal ha etablert innen 1. januar 2016. Seminaret samlet 40 helsepersonell og administrative ledere fra kommunene i Salten, Lofoten og Vesterålen. VARIASJONER. Formålet med seminaret var å belyse hvor langt de forskjellige kommunene var kommet i planleggingen av denne tjenesten for sin befolkning, herunder omfang, innhold og fremdrift. Kun 10 av 21 kommuner hadde søkt Helsedirektoratet om å få godkjent sine plasser. Det fremkom betydelige variasjoner i hvordan søkerne hadde tenkt å løse oppgavene og hvordan etablerte KAD-plasser fungerte. Kun tre av kommunene hadde funnet frem til gode interkommunale løsninger. Resten hadde løst oppgavene på individuell basis. Verst stilt blant dem som ikke hadde noe forslag til løsning, var de små kommunene med størst avstand til sykehus, nettopp de kommunene som hadde det største behov for en struktur som rekrutterer og stabiliserer høy fagkompetanse i egen helsetjeneste. De fleste av disse kommunene ønsket i realiteten å videreføre dagens nivå på sin institusjonshelsetjeneste og så seg ikke tjent med å utvikle KAD i større og robuste interkommunale enheter med utvidede tjenestetilbud til egen befolkning. UTEN VISJONER. Mange av deltakerne både fra administrasjonen og helsetjenesten var negative til etablering av KAD og mest opptatt av å bevare status quo. Eksempel på en velfungerende etablering av KAD i Samhandlingsreformen var Helsehuset i Harstad kommune. Helsehuset hadde et omfattende og tverrfaglig helsetjenestetilbud til befolkningen i Harstad og nabokommunene der målsetningen var at pasientene skulle behandles, rehabiliteres og utskrives til egen bolig. I plenumsdiskusjonen kom det frem sammenfallende interesser mellom kommunal proteksjonisme og en rigid og konserverende fastlegeordning. Flere av fastlegene forsvarte status quo og hadde ingen visjoner for videreutvikling av tjenestetilbudet i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Fastlegeordningen er inngjerdet av et nesten ugjennomtrengelig regelverk med en like rigid og regelbundet spesialistutdanning. Det har vært gjort spredte forsøk på å få etablert en subspesialisering innen allmennmedisinen på områder som distriktsmedisin og sykehjemsmedisin, men dette har ikke fått gjennomslag hverken i Legeforeningen eller tillitsmannsapparatet. TENK NYTT! Samhandlingsreformen krever nytenking når det gjelder fastlegenes kompetanse. Det er ikke nok å ha god internkontroll, rutiner for telefontid, funksjonell elektronisk postjournal (EPJ) og gode Helseforetakene synes ikke å ha noe mandat eller insentiver for å tilrettelegge nok for innovasjon og næringsutvikling. Det samme gjelder kommunemarkedet hvor utvikling og kommersialisering av velferdsteknologiske løsninger blir helt nødvendig fremover Trond Dahl Hansen, administrerende direktør i LFH - Bransjeforeningen for helse- og velferdsteknologi, blogger 11. desember med krav om at HO21-strategien må følges opp politisk og fl eksible takster. Fastlegekorpset vil trenge utvidet kunnskapsbasert kompetanse og kliniske ferdigheter for å gjøre en god jobb i samhandlingsreformen. I tillegg må den avstanden som er mellom sykehusmedisinen og allmennmedisinen reduseres. Samhandlingsreformen vil kreve at allmennmedisinen tilegner seg mer av sykehusmedisinens kompetanse og prosedyrer, særlig innen akuttmedisin og geriatri. Det er dette fastlegene intuitivt vet. Det er her motstanden hos mange fastleger ligger. Man vet hva man har og frykter for endringer. Men ingen kan bevare status quo. Ethvert forsøk på å konservere dagens funksjon, fører uvegerlig til stagnasjon og tilbakegang. "Man vet hva man har og frykter for endringer. Men ingen kan bevare status quo"
© Copyright 2024