1. No category

Instituttrådsmøte GFU 11.02.2015
Sted: Pilestredet 52, A412
Tid: 13.00-16.00
Til stede: Hilde Harnæs, Annette Aarflot, Øyvind Bibow Hansen, Øyvind Stenberg Olsen, Steinar
Brattenborg, Cameron Douglas Hjelmstad, Julie Himberg Sørlie, Elisabeta Iuliana Eriksen, Bjørn
Smestad, Ranveig Heide Jørgensen (referent), Fred Arild Pettersen og Vibeke Seland Ramm (første
sak)
1. Statistikk for gjennomstrømning
Det er utarbeidet statistikk på studentfrafall til fakultetsstyret. Vibeke Seland Ramm gjennomgikk
disse tallene for instituttrådet.
Generelt ser vi at det er størst frafall det første året på GLU 1-7.
Vi jobber stadig med rekruttering av gutter, spesielt til GLU 1-7, og med å forhindre frafall blant
gutter. Blant annet sørger vi for at det ikke er for få gutter per klasse.
Det var relativt stort frafall på norsk 5-10 i fjor. Det er mulig at noe av bakgrunnen for dette er at
noen velger norsk fordi de ikke ønsker å ta engelsk eller matematikk, og ikke egentlig er bevisste på
hva dette valget innebærer.
IFH har relativt stort frafall mellom først og andre klasse, men dette frafallet er forventet, og
studieplassene er fordelt med 60 på førsteåret og 40 på både andre- og tredjeåret. Mange slutter
etter ett år fordi årsenheten kan stå på egne ben. Fra og med andre studieår er det lite frafall i
studiet. Noe av frafallet i begynnelsen av andreåret kan forklares med at studenter kommer inn på
studier med høyere inntakspoeng etter andre studieår. Noen synes kanskje også at det er for mye
friluftsliv i andre studieår.
Fakultetsadministrasjonen foreslår følgende for å forhindre frafall:
-
Veiledning, med tettere samarbeid mellom UF og TA (lavterskeltilbud).
Gjøre noe med romkvaliteten.
Være tydeligere i informasjonen vi gir, slik at søkerne vet hva de går til.
Frafallstallene på GFU skiller seg ikke vesentlig fra tallene på andre store studentgrupper. Vi har høy
studiepoengproduksjon sammenlignet med universitetet. Det er ingen store overraskelser, kanskje
med unntak av det store frafallet i norskklassen.
Det er viktig å kommunisere til studentene hva som er realitetene bak tallene, slik at de ikke blir
påvirket til å slutte selv.
2. Studiebarometeret
Resultatene fra studiebarometeret ble frigitt 3. februar – se www.studiebarometeret.no. I år har vi
fått med flere studier, fordi noen av de studiene som hadde for få svar i fjor nå har akkumulert opp
nok svar til at de kan frigis.
Svarprosenten har økt siden i fjor, og på GFU har vi oppsiktsvekkende høy svarprosent på GLU 1-7.
På spørsmålet om hva studentene «alt i alt» mener om utdanningen sin, skårer IFH bedre enn de
andre, men også de andre utdanningene på GFU er over middels fornøyd.
På «medvirkning» skårer vi ofte litt dårligere enn andre. Lærerutdanningene har strenge nasjonale
retningslinjer som gir lite rom for påvirkning. Også det at utdanningene våre er så store, gir naturlig
nok mindre muligheter for påvirkning for den enkelte student.
GFU er ikke strålende fornøyd med tilbakemeldingen vi får på undervisningen i Studiebarometeret,
selv om vi har framgang på mange områder fra i fjor.
På GLU 5-10 er det stort sprik mellom klassene. Matematikklassen er minst fornøyd – også med
informasjon de har fått sammen med de andre klassene. Det viser seg at også ved Høgskolen i
Bergen skårer matematikklassen på GLU 5-10 dårligst. Noe av bakgrunnen for misnøyen kan være at
studentene har forskjellig matematikkbakgrunn. Noen av studentene synes deler av matematikken
ikke er direkte skolerelevant, mens andre er helt fornøyde med vektleggingen i faget. Norsk har
størst frafall det første studieåret, og sitter kanskje igjen med de mest fornøyde studentene, mens
matematikk og engelsk beholder flere studenter, men har også mer misfornøyde studenter på
andreåret. Noen har også opplevd at miljøet i matematikklasser er mer konkurransepreget enn i
andre fag. Det kan også være at mannlige studenter får dominere for mye i diskusjoner. Samtidig
skårer matematikklassen høyt på læringsmiljø i undersøkelsen. En del av utfordringene i
matematikkundervisningen på høgskolen finner vi også igjen i grunnskolen. Dette kan være et godt
utgangspunkt for å jobbe med ulike pedagogiske grep. Studieleder har alt satt i gang en del tiltak
knyttet til matematikklassen i samarbeid med matematikkseksjonen. Studentene vil også bli involvert
i dette arbeidet.
Noen er misfornøyde med tilbakemeldingene de får på innleveringer o.l. Det er viktig at studentene
får tydelig beskjed om når de kan forvente seg slik tilbakemelding.
3. Kvalitetssikringssystemet: Innspill til studieevalueringer
Arbeidet med å forberede instituttets egne studieevalueringer for 2015 er nå i gang. Som i fjor vil
mange av spørsmålene være felles for alle kull og studier, mens noen vil være forskjellige.
I fjor var det mange som ikke fullførte undersøkelsen, fordi de på slutten be bedt om å oppgi
studentnummer. Teknisk sett vil det være mulig å spore respondentene selv om de ikke oppgir
studentnummer, og dette ønsker vi å være åpne på (men vi undersøker også mulighetene for å ta i
bruk tekniske løsninger som vil muliggjøre full anonymitet). Vi vil fortsatt spørre om
studentnummeret, men legge spørsmålet først i undersøkelsen, og det skal framkomme tydelig at
alle resultater vil bli anonymiserte før de går til faglærer. Det er et poeng å ha muligheten til å koble
data fra evalueringene med andre data, noe som vil gi oss et svært verdifullt datamateriale.
Fra i år tar vi med kategorien «annet» på kjønn. Det er ikke obligatorisk å svare på spørsmålet om
kjønn, men det er interessant å ta med, ettersom vi har høyere frafall blant menn enn blant kvinner.
Studielederne vil skive en tekst til e-posten som blir sendt ut med lenken til undersøkelsen, hvor de
oppfordrer til deltakelse. Instituttleder vil skrive innledning til undersøkelsen og garantere at svar vil
være fullt anonymiserte før de går til faglærer. Vi bør imidlertid passe på at innledningen ikke blir for
lang.
I fjor ble utvalgte spørsmål fra Studiebarometeret tatt med i instituttets studieevalueringer. Vi vil
vurdere om vi skal beholde disse spørsmålene, eller eventuelt ta med noen fra årets barometer. Det
kan være interessant å ta med et spørsmål om motivasjon for studieinnsats.
Når det gjelder spørsmål om klassemiljø, kan det være aktuelt å spørre hver student om miljøet i alle
klassene vedkommende går i det aktuelle studieåret. Noen opplever at høst- og vårsemesteret har
vært svært forskjellige. Kanskje dette kan fanges opp i et fritekstspørsmål?
4. GFU-nytt
4. februar hadde instituttet besøk av statsministeren, kunnskapsministeren, finansministeren og
partilederne i Venstre og KrF. De observerte litt av undervisningen på videreutdanningen i naturfag
og snakket med videreutdanningsstudentene. Videreutdanning er viktig, og regjeringen har fulgt opp
i praksis det den har sagt den skal gjøre, og GFU gjør det vi kan for å imøtekomme på dette punktet.
12. og 13. februar skal det være et møte i NRLU, der femårig lærerutdanning vil være tema. Kanskje
vil det komme mer informasjon om hvilke planer som foreligger da. Det har blitt uttrykt at den
femårige lærerutdanningen skal bygge tett på GLU.
Neste møte er siste instituttråd i denne perioden. Inneværende styreperiode for HiOA-styret er over
til sommeren, og åremålsperioden til mange av lederne ved HiOA går samtidig ut. Dette gjelder
imidlertid ikke studielederne på GFU. Høgskolestyret har delegert til dekanene å beslutte om man vil
fortsette med instituttråd, eller om man f.eks. vil gå over til programråd. Dette vil bli en viktig sak på
instituttrådsmøtet 27. april.
5. Eventuelt
Annette stilte spørsmål om hvorvidt det er mulig for en student å bli uteksaminert fra GFU uten å ha
vært noe særlig til stede på høgskolen, for eksempel ved å levere kompensatoriske oppgaver i stedet
for å møte til obligatorisk undervisning. Det er viktig å sikre kvaliteten på kandidatene som
uteksamineres fra instituttet!
GFU-ledelsen svarte at dette ikke skal være mulig, og at kompensatoriske oppgaver skal være
unntakene; normalt skal man delta på det som er obligatorisk neste gang det arrangeres dersom man
har vært borte. Studentrepresentantene har imidlertid opplevd at noen er mye borte. For GFU er det
om å gjøre å finne en balanse mellom at vi ønsker at studentene er mest mulig til stede, og det at
dette er høyere utdanning, der studentene bør kunne ta et selvstendig valg om å delta i
undervisningen.