Naturfag 1 trinn 1-7 (30stp) 2015-2016 - oppdrag
Fagplan for naturfag 1 trinn 1-7 (30 studiepoeng) – oppdrag Science Education 1 for Primary School Studieprogramkode: NATCO Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fagplanen gjelder for kull 2015/2016 Innhold Innledning...................................................................................................................................................................3 Læringsutbytte ..........................................................................................................................................................3 Innhold og oppbygging ............................................................................................................................................3 Arbeids- og undervisningsformer ........................................................................................................................3 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse .................................................................................4 Vurderings-/eksamensform og sensorordning ..................................................................................................4 Emneplaner................................................................................................................................................................5 Emne 1 NATC6110 ................................................................................................................................................5 Emne 2 NATC 6120 ...............................................................................................................................................8 2 Innledning Fagplanen bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 1. – 7. trinn. Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse. Målgruppe Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin. Læringsutbytte For nærmere informasjon, se emneplanene. Innhold og oppbygging Naturfag 1 trinn 1-7 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studenter som har bestått eksamen i naturfag 1 trinn 1-7, kan ta naturfag 2 trinn 1-7 som påbygning. Eksamen i naturfag I trinn 1-7 må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i naturfag 2 trinn 1-7. Arbeids- og undervisningsformer Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper. Digital kompetanse i naturfag Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning. Grunnleggende ferdigheter i naturfag Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener. 3 Vurderingskompetanse Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer og eksamener. Overgangen fra barnehage til barnetrinn og videre til ungdomstrinn Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. – 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen. Forsknings- og utviklingperspektivet i naturfag Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på høgskolens læringsplattform. Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Disse er beskrevet i tilknytning til emne I og emne 2 i denne planen. Emne I undervises om høsten. Emne 2 undervises høst og vår, med hovedvekt på våren. 4 Emne Emnekode og emnenavn Studiepoeng I NATC6110 Emne 1 15 2 NATC6120 Emne 2 15 Vurderings-/ eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn Mappeeksamen Vurderingsuttrykk A-F A-F Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen i naturfag A Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå Fremragende som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. B C D E F Meget god Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. God Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Nokså god Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Ikke bestått Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. Emneplaner Emne 1 NATC6110 Læringsutbytte Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med vekt på menneskets sanser 5 har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil har kunnskap om fosterutvikling hos mennesket, og menneskets utvikling fra barn til voksent individ Ferdigheter Studenten kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener inne og ute kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser Generell kompetanse Studenten har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling Innhold og oppbygging Emne 1 er delt inn i tre hovedtemaer: Fysikk 1 Kropp og helse 1 Teknologi i skolen 1 Fysikk 1 Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen. Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk Undervisning og læring av begreper som brukes om - vann, luft, lyd og lys - kraft, arbeid, effekt og energi - vårt solsystem Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk Elektrisitet Om praktisk arbeid i fysikk Kropp og helse 1 Temaet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle temaer innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kropp og helse for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til det. Oversikt over organsystemene Syns- og hørselssans Kort oversikt over nervesystemet Blodets kretsløp og respirasjon Fordøyelsessystemet Skjelett og muskler Fra befruktning til voksen. Pubertet. Helse og livsstil 6 Teknologi i skolen I Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk Teknologi og teknologididaktikk Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. Arbeidskrav Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over). Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: I hovedtemaet ”Fysikk 1”: - Gjennomføre et undervisningsopplegg på egen skole med fokus på regning som grunnleggende ferdighet i fysikk. Skrive notat med faglig beskrivelse av opplegget og fagdidaktisk refleksjon. Omfang 1500 ord +/- 10%. - Individuelt skriftlig arbeid med beregninger i fysikk. Omfang inntil én time. I hovedtemaet ”Kropp og helse 1”: - Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer – presentasjon som poster (plakat) i en parallellsesjon. Omfang om lag 10 minutter. - Utarbeide, gjennomføre og rette prøve på egen skole og skrive fagdidaktisk notat om prosessen. Omfang 1000 ord +/- 10%. I hovedtemaet “Teknologi i skolen 1”: - Lage et produkt som fokuserer på utnyttelse og overføring av energi. Skrive rapport som inneholder faglig diskusjon og teknisk fremgangsmåte. Omfang 1500 ord +/- 10 %. - Individuell presentasjon av prosjektet i en parallellsesjon. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse: I hovedtemaet “Fysikk 1”: - Deltakelse på individuell skriftlig regneprøve. I hovedtemaet “Teknologi i skolen 1”: - Deltakelse på presentasjonsdag. I hovedtemaet “Kropp og helse I”: - Deltakelse på presentasjonsdag. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk fordi det gir erfaring med framlegg, respons, diskusjon og vurdering. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Sem. Høst 7 Emnekode og emnenavn NATC6110 Emne 1 Studiepoeng 15 Vurderings-/ eksamensform Skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Pensum Dahlin, L. K., Svorkmo, A. –G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. (100 s.) Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 17-21 (ca. 70 s.) Pople, S. (2001). Complete Physics. Oxford University Press. Kapittel 1, 5-8, 12 (ca, 100 s.) Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen. Kompendier i Fronter: Kamperud, K. A., Nordholm, L. & Nygaard, N. E. (2004). Teknologi og design. Mangfoldig mekanikk - om mekanikk og mekaniske innretninger. Trondheim: Teknologi i skolen. Renate. (20 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i fysikkdidaktikk (ca. 100 s.) Totalt 400 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Emne 2 NATC 6120 Læringsutbytte Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk ved noen vanlige mineraler og bergarter har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske og biologiske utviklingen på jorda har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag 8 kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener ute og inne kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Generell kompetanse Studenten har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen Innhold og oppbygging Emne 2 i kurset er delt i tre hovedtemaer: Kjemi 1 Jorda, planeten som ble levende 1 Naturfagdidaktikk I Kjemi 1 Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen. Kjemi i skolen og kjemididaktikk Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer Om praktisk arbeid i kjemi Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer Grunnstoffene og periodesystemet Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller Generelt om kjemiske reaksjoner Hovedtyper av kjemiske reaksjoner Jorda, planeten som ble levende 1 Temaet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet “bærekraftig utvikling”. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag. Feltarbeid i naturfag og feltdidaktikk Økosystemer og populasjonsdynamikk Fotosyntese og celleånding, energioverganger Kretsløp i naturen (kretsløpene til C, N og H2O) Det biologiske mangfoldet. Artskunnskap Suksesjon og menneskeskapte påvirkninger på økosystemer ” Bærekraftig utvikling” og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold Jordas og livets opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling Mineraler, bergarter og bergartsdannelse 9 Vær og klima Naturfagdidaktikk I Temaet er fagovergripende og er undervisningsmessig fordelt mellom emne 1 og emne 2. Deler av det vil også gjennomsyre de andre temaene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene. Hvorfor naturfag på små- og mellomtrinnet? Eksperimentell lek og læring Naturfagutstyr og varierte arbeidsmetoder i naturfag Grunnleggende ferdigheter i naturfag o Naturfag som språkverktøy Modeller i naturfag Naturfag ute Å vurdere naturfag Arbeidskrav Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over). Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Studenten velger ut tre arbeidskrav som inngår i den avsluttende vurderingsmappen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: I hovedtemaet ”Kjemi 1”: - Gjennomføring av praktisk arbeid i klasse med skriftlig rapport (ca. 1500 ord). - Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser (20 minutter). - Skriftlig faglig test. Omfang inntil 45 minutter. - Praktisk prøve. Omfang 15 minutter. I hovedtemaet ”Jorda, planeten som ble levende I”: - Skriftlig rapport fra feltarbeid (ca. 1500 ord). - Artsprøve (20 minutter). - Skriftlig faglig test. Omfang inntil 45 minutter. I hovedtemaet ”Naturfagdidaktikk I” - Et individuelt «over-tid»-prosjekt som presenteres som en digital historiefortelling og legges på Fronter (omfang inntil fem minutter). Faglige aktiviteter med krav om deltakelse: I hovedtemaet ”Jorda, planeten som ble levende 1” : - Feltkurs med for- og etterarbeid. I hovedtemaet ”Kjemi I” : - Deltakelse på prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser. - Deltakelse på praktisk prøve. Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen og laboratoriearbeid på egen hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. 10 Vurderings-/eksamensform og sensorordning StudieVurderings-/ Vurderingspoeng eksamensform uttrykk Høst og vår NATC 6120 Emne 2 15 Mappeeksamen A-F Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret og består av en mappe med faglige arbeider fra hele studieåret. Mappen skal inneholde tre arbeidskrav og et refleksjonsdokument på 2000 ord ± 10 %. Nærmere retningslinjer for mappen gis ved oppstart av studiet. Mappen vurderes av to interne sensorer. Eksamensordningen blir vurdert av tilsynssensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Sem. Emnekode og emnenavn Pensum Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.) Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2013). Kjemi for lærere (2. utg.). Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1 – 7. (ca. 150 s.) Hansen, P.J.K. (1999). «La oss snakke om været!» Værbok for lærere i grunnskolen. HiO-notat 1999 nr.17. (24 sider: kap. 4, 5, 6, 7, 9. Ikke spesialbokser. Ny utgave ventet i 2015.) Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 12-14 og 16 (ca. 180 s.) Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.) Støttelitteratur til rapportskriving om feltarbeid: Haraldsen, K. B., Isager, O. A, Poléo, T. & Stedje, B. (1991). Feltbiologi. Oslo: Universitetet I Oslo. Kompendium på LMS (30 s.) Kompendium i Fronter: Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium i «Jorda, planeten som ble levende» (ca.120 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.). Skjeseth, Steinar (2002): Norge blir til, Oslo: Schibsted forlag (om lag 100 s.) Totalt 900 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 11
© Copyright 2024