Planbeskrivelse, dat. 11.09.2015
REGULERINGSPLAN Prosjekt: Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset - Tanem Parsell: Kommune: Trondheim kommune og Klæbu kommune Region midt Trondheim kontorsted 11.09.2015 Forord Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, Region midt i samarbeid med en oppnevnt styringsgruppe for fv. 704 Sandmoen ‐ Tulluan. Styringsgruppa består av følgende medlemmer: Arnfinn Berchan – politiker i komité for samferdsel, areal og miljø i Sør‐Trøndelag fylkeskommune Geir Waage – politiker i Trondheim kommune Jarle Martin Gundersen – Ordfører i Klæbu kommune Denne delplanen gjelder fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem og er første del av to reguleringsplaner som skal utarbeides for fv. 704. Den andre strekningen er fv. 704 Tanem – Tulluan. Delplanen Røddekrysset – Tanem utarbeides først da trasevalget for denne er avklart. Når strekningen Tanem ‐ Tulluan skal reguleres er uvisst. Styringsgruppa har satt følgende målformulering for prosjektet: Hovedmål: Ny veg skal bedre adkomsten til Klæbu, og spesielt til næringsområdet på Tulluan med god trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper. Planprosjektet baserer seg på helhetlig planlegging for strekningen fra Sandmoen til Tulluan. Effektmål ‐ delplan Røddekrysset – Tanem: Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten Bidra til et sammenhengende og godt tilbud for gående/syklende fra Klæbu til Trondheim. Ny veg‐trase skal gi mindre nedfall fra skjæringer og redusere driftskostnadene Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområder Vedlegg: 1. Planprogram del 1 og del 2 2. Varsel om planoppstart del 1 og del 2 3. Innspill og merknader til planoppstart/planprogram del 1 og del 2 4. Sammendrag av innspill og merknader til del 1 og del 2 5. Varsel om vedtatt planprogram i Trondheim kommune og Klæbu kommune 6. Varsel om utvidet planavgrensning del 3 og del 4 7. Sammendrag av innspill og merknader til del 3 og del 4 8. ROS‐analyse 9. KU‐rapporter fra Norconsult 10. Grunnundersøkelser 11. Referat fra div. møter 12. Div. avklaringer rundt grusbanen på Tanem 13. Tegningshefte (plantegninger, lengdeprofil, tverrprofiler) 14. Grunneiere‐lister Trondheim kommune og Klæbu kommune Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune Kontaktinformasjon: Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Astrid Hanssen, planprosjektleder SVV Tlf. 93691008 E‐post: astrid.hanssen@vegvesen Klæbu kommune: Geir Magne Sund, plansjef Tlf. 97656945 E‐post: postmottak@klabu.kommune.no Trondheim kommune: Jon Sivert Granhaug, byplanlegger Tlf. 72 54 27 52 E‐post: tk.postmottak@trondheim.kommune.no 2 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 3 Innhold 1. 2. Bakgrunn for planforslaget ...................................................................................................... 4 Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon ......................................................................... 9 2.1. Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon ......................................................................................................... 9 2.2. Naturressurser ..................................................................................................................................... 10 2.3. Landskap .............................................................................................................................................. 11 2.4. Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................................ 14 2.5. Naturmiljø ............................................................................................................................................ 17 2.6. Lokal og regional utvikling ................................................................................................................... 18 2.7. Dagens vegsituasjon ............................................................................................................................ 19 2.8. Grunnforhold/geologi .......................................................................................................................... 21 2.9. Forurensing i grunnen ......................................................................................................................... 23 2. Beskrivelse av tiltaket ........................................................................................................... 24 3.1. Dimensjoneringsgrunnlag .................................................................................................................... 24 3.2. Generell beskrivelse av planforslaget .................................................................................................. 25 3.3. Hallbrua ............................................................................................................................................... 29 3.4. Prinsipp for landskapsutforming og tilpasning til ytre miljø ................................................................ 29 3.5. Deponiområder ................................................................................................................................... 33 3.6. Anleggsfase/gjennomføring ................................................................................................................ 34 4. Planprosess, samråd og medvirkning .................................................................................... 34 5. Virkninger av planforslaget og evt. avbøtende tiltak. ............................................................ 36 5.1. Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon ....................................................................................................... 36 5.2 Naturressurser ..................................................................................................................................... 36 5.3 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................................ 38 5.4 Naturmiljø ............................................................................................................................................ 38 5.3. Landskapsbilde .................................................................................................................................... 39 5.4. Lokal og regional utvikling ................................................................................................................... 40 5.5. Grunnforhold ....................................................................................................................................... 40 5.3. Støy ...................................................................................................................................................... 41 5.4. Støy i anleggsfasen .............................................................................................................................. 43 6. Vurdering av risiko og sårbarhet ........................................................................................... 44 7. Grunnerverv .......................................................................................................................... 45 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 4 1. Bakgrunnforplanforslaget Problemer på strekningen: Strekningen fra Røddekrysset til Tanem er ulykkesbelastet. Det er nedsatt fartsgrense (50‐60 km/t) på hele strekningen. Dagens veg har krapp kurvatur på flere delstrekninger. Vegbredden varierer mellom 6,8 m og 7,4 m. Vegen har smale vegskuldre, små sidegrøfter og mange avkjørsler. Det mangler gang‐ og sykkelveg på strekningen. Det er et problem med nedfall fra bergskjæringer gjennom Skjøla Dagens vegutforming ligger langt under kravet til denne vegstandarden ut fra trafikkmengde på strekningen. Ønsker på strekningen: Bedre trafikksikkerheten på strekningen fra Sandmoen til Tanem. Det er registrert 19 ulykker på strekningen mellom 2004 – 2013. Bedre vegstandarden fram til IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen) sitt prioriterte næringsområde på Tulluan. I 2008 gjennomførte Rambøll på bestilling fra Klæbu kommune en utredning av strekningen mellom Sandmoen og Tanem. Det ble utredet ulike alternativer for utbedring av strekningen. Kostnad ble beregnet til mellom 130 – 335 millioner (2011 kroner, usikkerhet +/‐ 40 %). Bilde 01: Forprosjekt Rambøll 2008 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 5 I 2011 startet Sør‐Trøndelag fylkeskommune opp arbeidet med en kommunedelplan for fv. 704. Målet var å avklare en trase som ville gi god framkommelighet mellom Sandmoen og Tulluan, samtidig som trafikksikkerhet og lokalt miljø skulle ivaretas. Det skulle vurderes gang‐ og sykkelveg på hele strekningen, og kollektivknutepunkt på Tanem. Tulluan Tanem Røddekrysset Sandmoen Bilde 02: Viser oversikt over ulike alternativer som ble lagt fram i arbeidet med kommunedelplan. Arbeidet med reguleringsplan med konsekvensutredning startet i november 2012. Bakgrunnen for dette er beskrevet i planprogrammet i vedlegg nr. 1. I Fylkeskommunen sitt handlingsprogram for samferdsel 2015‐18 FT saknr 98/14, er det lagt til grunn at prosjektet fv. 704 har en ramme på 490 mill.kr. Det er forutsatt at 82 mill.kr av denne rammen er fylkeskommunale midler. Tidligere er 8,4 mill.kr. (løpende kr.) gitt i planmidler. Denne totalrammen med fylkeskommunal andel for prosjektet er en videreføring fra Handlingsprogram 2014‐17, der St.prp.nr. 172 S og bompengeberegning utført av Statens vegvesen (aug. 2013) lagt til grunn, satte totalrammen for prosjektet til 490 mill.kr. Kostnadsoverslag gjennomført iht. anslagsmetoden 2014 viste at anlegget kom til å koste mellom 697,9 mill. kr (nedre verdi) til 1 163,1 mill. kr (øvre verdi). Dette anslaget har en usikkerhet på +/‐ 25 %. Dette medførte krav til kostnadskutt og strekningen Tanem – Tulluan ble besluttet tatt ut av prosjektet. Den 14 januar 2015 ble det gjennomført et nytt kostnadsoverslag med usikkerhet på +/‐ 10 % (reguleringsplannivå) på strekningen fra Sandmoen – Tanem. Kostnaden ble beregnet til å være fra 367 mill. kr (nedre verdi) til 448,4 mill. kr (øvre verdi). I dette anslaget var bl.a. ikke kollektivanlegget på Tanem med tilhørende p‐plasser tatt med i beregningen. Med bakgrunn i dette ble videre prosess av prosjektet fv. 704 Sandmoen – Tulluan behandlet i fylkestinget den 25.02.2014. Det ble gjort følgende vedtak: Fylkestinget godkjenner at det for prosjektet FV 704 Sandmoen – Tulluan legges til grunn en bompengeinnkrevingsperiode på 15 år og at prosjektet deles i to faser. Den fylkeskommunale andelen til FV 704 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 6 er i form av både fylkeskommunens momsrefusjon og et fylkeskommunalt tilskudd, til sammen 82 mill. kr og fordeles likt mellom fase 1 og 2. Det fylkeskommunale tilskuddet avsettes og øremerkes sammen med gjenstående momsrefusjon fra fase 1 til fase 2 side 4 av 4 Fylkestinget ber fylkesrådmannen gå i forhandlinger med staten om en forskotteringsavtale på rassikringsmidler til Skjøla og at dette inngår som en del av finansieringen av fase 1 i prosjektet. Av fylkeskommunens egenandel til fase 2, kan inntil 6 mill. benyttes til fase 1 for å dekke forskottering av rassikringsmidler. Fylkestinget gir aksept for en videre planlegging av utbygging Sandmoen – Tanem (alternativ 1 i saksframlegget), innenfor en kostnadsramme på 400 mill. kr. (2014 kr). Når strekningen Sandmoen – Tanem er ferdig regulert og grunnlaget er klart, ber Fylkestinget Fylkesrådmannen ferdigstille en sak til Fylkestinget om kostnadsbesparende tiltak i prioritert rekkefølge (kuttliste) og eventuelle fravik. En viser til FT sak 10/15 Høringsuttalelse til nytt Logistikknutepunkt i Trondheim, rådmannens innstilling pkt. 5, andre avsnitt. Inntil en kjenner statlige planer og finansiering knyttet til godsterminalen på Torgårdsletta, utsettes finansiering av prosjektering og utbygging av Fv. 704 fra Sandmoen til og med Røddekrysset. Det forutsettes at en vesentlig del av tiltakene på denne delen av fylkesveien skal finansieres av andre enn STFK Den videre utbyggingen av FV 704 må sees i sammenheng med utbygging av ny godsterminal sør for Trondheim. Det må arbeides med videre finansiering sett i lys av større utbygging i området og behov for nærings‐ og utbyggingsareal. Reguleringsplan for gang‐ og sykkelveg langs Torgårdsletta (langs fv. 704 fra Sandmoen til Røddekrysset) utarbeides først når det er avklart hva som skjer med godsterminalen på Torgårdsletta. Bilde 03: Viser hva som skal bygges ved Røddekrysset. Det som er markert rødt er en del av reguleringsplanen, men vil ikke bli realisert som en del av dette byggetrinnet. Bilde 04: Viser ha som skal bygges på Tanem. Det som er markert rødt er en del av reguleringsplanen, men vil ikke bli realisert som en del av dette byggetrinnet. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 7 Planområdet og planavgrensning: Planområdet er en del av fylkesveg 704, og ligger mellom krysset med fv. 737 (Røddekrysset) i Trondheim kommune og Tanem i Klæbu kommune. Bilde 05: Viser planområdet. Røddekrysset ligger i nordvest og Tanem i nordøst. Vedtatte planer for området: Interkommunal plan for Trondheimsregionen utpeker området Tulluan i Klæbu kommune som et av fem prioriterte, regionale næringsområder for arealkrevende bedrifter. IKAP‐2 ble vedtatt i Trondheimsregionens Regionråd 13. februar 2015, også dette etter at alle kommuner hadde sluttet seg til retningslinjene. Kommuneplan for Klæbu kommune ble vedtatt den 09.06.2011. Den viser at store deler av planområdet tenkt som LNF området unntatt områdene som allerede benyttes til bolig. I tillegg er det vest for tettbebyggelsen på Tanem lagt inn et «aktuelt framtidig boligområde». Fv. 704 Tanemsflata Bilde 06: Viser vedtatt kommunedelplan for Klæbu kommune Kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune ble vedtatt den 21.03.2013. Den viser at den delen av planlagt ny veg som berører kommuneplanens arealdel er vist som LNF. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune Sandmoen Røddekrysset Bilde 07: Viser vedtatt kommunedelplan for Trondheim kommune Vedtatte reguleringsplaner: Gjeldende reguleringsplaner i Klæbu kommune: PlanID K1987003 Plan «Rv704 m/gang‐sykkelveg på Tanemsflata» Gjeldende reguleringsplaner i Trondheim kommune: - PlanID r0424 Torgårdsletta, vest for rv. 704 – felles transportveger PlanID r0330 Kvenild/Torgaard PlanID r1094a Skjøla pukkverk, gnr. 309 bnr. 1 Igangsatte reguleringsplaner/planforslag i Trondheim kommune: - R20110075 Skjøla pukkverk, Gnr. 309 Bnr. 1 R0424 Torgårdsletta vest for fv. 704, felles transportveger R201500016 Furuåsen, Gnr. 312 Bnr. 2 8 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 9 2. Beskrivelseavplanområdet,dagenssituasjon I det tidligere planarbeidet er det blitt utarbeidet en konsekvensutredning. Norconsult har utført dette på oppdrag fra Statens vegvesen. Beskrivelsen over dagens situasjon er delvis basert på arbeidet som er gjennomført i konsekvensutredningen (utført i 2014). Hele konsekvensutredningen ligger i vedlegg nr. 9. 2.1. Nærmiljø,friluftslivogrekreasjon Etter den nye planavgrensningen er det tre delområder for tema Nærmiljø og friluftsliv i konsekvensutredningen som er å regne som relevante. Disse er: Sandmoen – Røddevegen, Skjøla og Hallsvingen – Tanem. Røddevegen ‐ Skjøla: I konsekvensutredning er området klassifisert med «liten verdi». Nærmiljøkvalitetene reduseres av støy og forurensing. Strekningen har i dag ikke gang‐ og sykkelveg og er trafikkfarlig med mye tungtransport. Til tross for dette brukes vegen til treningssykling. Pilegrimsleden krysser Fv. 704 ved Røddekrysset. Bilde 08: Kart fra KU rapport, viser nærmiljøkvaliteter i området. Skjøla: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels og stor verdi» for friluftsliv. For nærmiljø er verdien satt som «liten verdi». Parkeringsplass i Skjøla er inngangsporten til stinett til Vassfjellet kapell og videre til Vassfjelltoppen. Våttåsen har tilgang fra Tiller‐siden og fra Skjøla. Vegstrekningen brukes bl.a. til treningssykling. Trafikksituasjonen gjør det vanskelig å ferdes langs veien, og reduserer kvaliteten på nærmiljøet både i forhold til sikkerhet, støy og luftforurensning. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 10 Hallsvingen – Tanem: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels/stor verdi» for nærmiljø og friluftsliv. Tanemområdet har tette konsentrasjoner av boliger og et godt utbygd tilbud for barn og unge. Området samler skoleelever fra Tulluan/Moen‐området og fra Nideng inn til Tanem skolekrets. Fv. 704 er en barriere i Tanemsområdet. Trafikk og massetransport byr på miljøutfordringer i forhold til trygg skolevei, støv og støy. På Tanem ligger en nedlagt fotballbane (grusbane) som Klæbu idrettslag tidligere har benyttet. Den brukes i dag til parkering og uorganisert lek. 2.2. Naturressurser Skjøla: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels/stor verdi» for naturresurser. Området har to store pukkverk av nasjonal verdi. Skogressursene i området er stort sett av middels og lav bonitet. Det er ingen jordbruksområder på delstrekningen. Hallsvingen – Tanem: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels verdi» for naturresurser Området har et lite fulldyrka jordbruksareal med svært god jordkvalitet, samt et større fulldyrka areal med god jordkvalitet. Mellom Tanem og Nideng finnes et stort sammenhengende skogsområde med høy‐ til svært høy bonitet. Området grenser inn til vegen. På sørsiden av vegen har skogsområdene høy bonitet. Tanemsområdet ligger på en grusressurs (betegnet som lite viktig), men området er disponert til bolig og dyrka mark. Bilde 09: Viser grusressursene ved Torgårdsletta (oransje) og pukkressursene Vassfjellet pukkverk og Skjøla pukkverk (lilla). Kilde www.ngu.no Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 11 Svært verdifullt skogsområdet ved Nideng Bilde 10: Viser bl.a. skogsområdet ved Nideng som har fra høy til svært høy bonitet (mørkt grønt). Det mest verdifulle området er nord for dagens veg. Kilde: www.skogoglandskap.no 2.3. Landskap Bilde 11: Viser overordnede landskapstrekk på strekningen. Kilde Konsekvensutredning for landskap Røddekrysset ‐ Skjøla: Dette delområdet ligger mellom Sandmoen og avkjøringa til Vassfjellet pukkverk, og er et åpent og flatt kulturlandskap i spredtbygd strøk og har sammensatt karakter. Det er prega av dyrka mark med både boligbebyggelse og næringsvirksomhet langs vegen. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 12 Industri og næringsvirksomhet langs vegen reduserer de landskapsmessige kvalitetene på strekningen. Men sett under ett, med vid utsikt til fjord, jorder og åser, har området likevel vanlig gode visuelle kvaliteter som er typisk for området og regionen. Bilde 12: Viser fv. 704 i retning mot Klæbu. Våttåsen på østsiden av vegen og Vassfjellet med Vassfjellet pukkverk i front på vest(sør)siden. Kilde: www.google.no/maps Skjøla: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels verdi» for landskap. Dette delområdet strekker seg fra avkjøringa til Vassfjellet pukkverk og over Skjølaflotten til Tanemsflata nedenfor Hallan. Det er sammensatt og dominert av naturlandskap. Fra den åpne Torgårdsletta kommer man inn i et skogkledd ås‐landskap hvor vegen stiger. Terrenget smalner sammen til en dal, med høye skjæringer på nordsida og fylling på sørsida av vegen. I bunn av fyllinga ligger et asfaltverk (Veidekke). Lengre opp i åssiden ligger Vassfjellet pukkverk. Skjøla pukkverk ligger på nordsida av vegen. Det ligger tilbaketrukket og godt avskjerma fra vegen, da det står igjen en karakteristisk bergknaus som buffer mellom vegen og pukkverket. Området er prega av næringsvirksomhet, og framstår som et sted med få visuelle kvaliteter. Bilde 13: Skjøla pukkverk. Bildet er tatt fra fv. 704. Bergknaus i forkant skjermer for terrenginngrepet. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 13 Dalen blir trangere jo nærmere «vannskillet» man kommer og går etter hvert over fra fylling på sørsiden til tosidig bergskjæring. Fra «vannskillet» begynner terrenget å helle nedover igjen mot Tanem og høye skjæringer ligger på sørsida av vegen, mens det er fyllinger på nordsiden. Langs hele strekket ned til Tanem er det mye vegetasjon på begge sider av vegen. Ved Skjølbakken er det imidlertid en åpning i vegetasjonen på nordsida, og man får så vidt utsikt mot den karakteristiske Tanemsåsen. Tanem: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdikart som «middels verdi» for landskap. Dette delområdet omfatter Hallan, Tanemsmyra, tettstedet Tanem med Litjmyrberget og Granheim, og avgrenses i sør ved avkjøringa til Brannåsveien. Det er et sammensatt område i tettbygd strøk. Bilde 14: Fotball‐løkka til Klæbu idrettslag på Tanemsmyra, med Tanemsåsen i bakgrunnen. Tettstedet Tanem ligger i et flatt område med den karakteristiske Tanemsåsen som et tydelig landemerke. Litjmyrberget ligger sørvest for tettstedet, og framstår som en høy og skogkledd vegg. Dette området er eksponert mot det mer åpne og bebygde landskapet i nordøst. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 14 2.4. Kulturminnerogkulturmiljø Ut fra konsekvensutredningen er det tre områder langs traseen som er interessante med tanke på kulturmiljøer. Dette er Torgårdsletta, Skjøla – Ulriksdal gruver og Tanem. Bilde 15: Viser registrerte kulturminner på strekningen. Kilde: www.miljostatus.no/kart Torgårdssletta: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «stor verdi» for kulturmiljø. Mange av de registrerte kulturminnene befinner seg i området rundt Røddekrysset. Torgårdsletta har vært det tettest befolkede området vi kjenner til i Trøndelags forhistorie, med omfattende bosetning fra steinalder/bronsealder. Spor fra bosetningen er bevart i grunnen i form av dyrkingslag, kokegroper, enkeltfunn og spor av gravhauger og hus‐konstruksjoner. Kulturmiljøet har imidlertid lidd store tap, ettersom et stort antall gravhauger er fjernet fra området. Deler av dette er påvist, av dette en deler gravet ut arkeologisk og fjernet. Materialet har en stor kunnskaps‐ og forskningsverdi. Gårdsmiljøenes verdi er noe redusert som følge av endringer og industri. Skjøla – Ulriksdal: I konsekvensutredning er området klassifisert i verdi‐kart med «middels verdi» for kulturmiljø. Det er forsøkt med gruvedrift i Ulriksdal gruver både i 1670‐årene og flere ganger senere blant annet tidlig på 1900‐tallet. I dag er to gruveåpninger gjenmurt, den ene likevel med en liten åpning. Store slagghauger ligger utenfor den høgstliggende gruvegangen, slagghaugene er delvis overgrodde. Ulriksdal gruver er for unge til å ha status som automatisk fredete kulturminner, og er ikke oppført i askeladden med noen vernestatus. Imidlertid er dette et teknisk kulturminne med flere hundre års alder, og bør tillegges verdi som lokalt kulturminne, og som regionalt kulturminne som vitner om industrihistorie i regionen. Tanem: I konsekvensutredning er området klassifisert med «Middels verdi» for kulturmiljø. Tanemsåsen bygdeborg er et av rundt 38 kulturminner på Sør‐Trøndelag fylkeskommunes fornminneliste over prioriterte kulturminner og kulturmiljøer før 1537 og blir nevnt som et spesielt verdifullt kulturminne. Borgen i seg selv har stor verdi, men den historiske lesbarheten er over tid blitt redusert. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 15 Bilde 16: Bygdeborgen på Tanem (Bilde til høyre Ingrid Ystgard / SPOR 1/1999). Hentet fra konsekvensutredning kulturmiljø Arkeologiske registreringer foretatt sommeren 2015: Arkeologiske registreringer ble foretatt sommeren 2015. Det ble funnet tre lokaliteter med forhistoriske bosetningsspor innenfor planavgrensningen (se merknader fra Sør‐Trøndelag fylkeskommune i vedlegg nr. 7). I tillegg så berører reguleringsplanen tidligere registrert lokalitet med gravminner. Disse 4 lokalitetene ligger rundt planlagt nytt Røddekryss. Det er også registrert hellere (store steinheller) innenfor planområdet (ved Hallsvingen på Tanem), disse har uavklart vernestatus. Bilde 17: Lokaliteter ved dagens Røddekryss. Id. 213584, 213585 og 213586 gjelder forhistoriske bosetningsspor. Id 16246 gjelder gravminner. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 16 Planavgrensing Bilde 18: Viser heller med id 122609. Den delen av helleren som er innenfor planavgrensningen er merket med rødt i kartet (stein‐heller inkl. buffersone på 5 m). Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 17 2.5. Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Temaet fokuserer på prioriterte naturtyper, verneområder, viktige artsforekomster, trekkruter for vilt og rødlistearter. Temaet er konsekvensutredet av Miljøfaglig utredning AS, på oppdrag av Norconsult. Denne oppfyller kravene om kunnskapsgrunnlaget, føre‐var‐prinsippet og samlet belastning (økosystemtilnærming) etter naturmangfoldloven §§ 8‐10. Bilde 19: Kart som viser registeringer i tilknytning til planområdet. Hentet fra konsekvensutredning naturmiljø. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 18 Bilde 20: Kart og tabell som viser de ulike registreringene på strekningen for kjente og verdifulle vilt‐ og naturtypelokaliteter. Listen verdi gjelder for det meste av øvrig areal. De øvrige kartlagte lokalitetene som ikke er listet finnes i vedlegg til KU deltema Naturmiljø i vedlegg nr. 9. Vilt: Innenfor området er det flere trekkveier, særlig for elg, rådyr og gaupe. Spesielt mellom Skjøla og Hallan er det lokalisert vilttrekk som krysser vegen. Ingen av disse trekkene er vurdert med stor verdi, men flere er vurdert til å ha middels og liten verdi. Det er også flere beite‐ og/eller yngleområder for vilt i området. De fleste områdene er for elg, i tillegg til flere fuglearter som hekker her. Nideng er det eneste området som er vurdert til å ha stor verdi. Dette er et beite‐ og yngleområde både for elg og for fugl. Naturtyper: Det er flere ulike verdifulle naturtyper i området. Det er blant annet flere partier med gammel barskog, men det er også partier der det finnes rik edellauvskog, intakt lavlandsmyr og slåttemark. De mest interessante områdene for naturtyper er ravinedalen på Nideng, og kystgranskogen ved Hallbekken. Begge disse er vurdert til å ha stor verdi. Ravinedalen er stor og dyp, samt intakt. Kystgranskogen er ganske stor men bare delvis intakt. Et par sårbare arter ble også funnet der, og det er potensiale for å finne mer. Fremmede arter: Fremmede og da ikke minst svartelistede er ikke systematisk kartlagt innenfor utredningsområdet, men det er gjort en del registreringer av slike arter. Ingen konsentrasjoner eller indikasjoner på sterk spredning av svartelistede arter ble gjort innenfor planområdet. Funn: Parkslirekne (svært høy risiko) i boligområde på Tanem. 2.6. Lokalogregionalutvikling Trondheim kommune hadde i 2012 vel 27.000 personer som pendlet inn til sin arbeidsplass i kommunen. Snaut 16.000 av disse kom fra de ni kommunene i Trondheimsregionen og i underkant av 2000 kom fra Klæbu. Innpendlingen fra Klæbu har økt med om lag 400 arbeidstakere siden år 2000. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 19 Motsatt veg (Trondheim – Klæbu) pendlet om lag 350 arbeidstakere i 2012. I år 2000 var dette tallet vel 200. Tulluan er utpekt som Klæbu kommunes viktigste planlagte næringsområde med om lag 400 dekar regulert næringsareal (2009). Transportmodellberegningene har i prognosene for 2024 og 2040 lagt inn 400 arbeidsplasser i denne sonen. Sammenhengende gang‐ og sykkelveg mellom Sandmoen og Tanem med videre tilknytning til Trondheim sentrum (hovedvegnett for sykkel), vil bedre tilbudet for sykkelpendling mellom Klæbu og Trondheim. I delrapport i konsekvensutredningen er effekten for regional og lokal utvikling behandlet for hele strekningen fra Sandmoen til Tulluan. Rapporten baserer seg på at næringsområdet på Tulluan blir realisert. For strekningen mellom Sandmoen og Tanem så vil dette bety en økning i trafikkmengden og sannsynligvis også en økning i tungtrafikkandelen. Det er en positiv nytte for samfunnet at det blir bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. 2.7. Dagensvegsituasjon Trafikkmengde: Tungtrafikkandelen er i dag på 13 % på strekningen fra Sandmoen til Tanem. Bilde 21: Nederste tall viser dagens ÅDT for de ulike delstrekningene. Øverst står framtidig ÅDT (2040). Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 20 Dagens vegbredde: Bilde 22: Viser dagens vegbredde på strekningen fra Sandmoen til Tanem. Trafikksikkerhet og ulykker: Strekningen i dag har vært utsatt for mange ulykker. I tidsperioden 2004 ‐ 2013 har det vært 19 ulykker mellom Sandmoen og Tanem. 18 av disse har vært møteulykker og utforkjøringer, og 1 ulykke har vært med myk trafikant (sykkelulykke). Ulykkene skyltes sannsynligvis kurvaturen og sikt langs vegen. Vinterstid er det et problem at det oppstår ising i vegbanen ved Hallan. Bilde 23: Kartet viser en oversikt over hvor det er skjedd ulykker langs strekningen Sandmoen – Tanem. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 21 Kollektivtrafikk: Det er to bussruter langs fv. 704. Rute 47 går fra Klæbu, kommer inn på fv. 704 ved Tanem, går via Sandmoen og har siste holdeplass på Trondheim sentralstasjon. Den går opp til 5 ganger i timen i rushtiden, ellers har bussen avgang 1‐2 ganger i timen. Rute 503 går mellom Klæbu sentrum og Bjørkli. Dette er en lokalbuss som også blir brukt til skolekjøring. Fartsgrense: I dag er det 60 km/t i fartsgrense fra Sandmoen til Hallsvingen. Fra Hallsvingen til Tanem så er fartsgrensa satt til 50 km/t. Horisontal og vertikalkurvatur: Vegen tilfredsstiller ikke dagens krav til horisontal og vertikalkurvatur (med utgangspunkt i trafikkmengden på strekningen). Vegen har til dels krevende stigningsforhold, dårlig sikt i forbindelse med kurver og underdimensjonert horisontal og vertikal linjeføring. Dette gjelder spesielt strekningen fra Skjøla pukkverk og til Tanem. 2.8. Grunnforhold/geologi Geologi: Berggrunnen i området er av seinkambrisk til silurisk alder, deformert og omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Bergartene i området (NGU) er grønnstein, gabbro, doleritt og konglomerat. Konglomeratet har stedvis store fragmenter og blokker av grønnstein, gabbro, trondhjemitt, jaspis og hvit kalkstein i grønnskifergrunnmasse. Alle bergartene er mer eller mindre omvandlet. Området gjennomsettes av skyvegrenser mellom bergarter og også i samme bergart. Deler av vegen ligger innenfor utløpsområde for steinskred. Skredsikringsplanen for Region midt (2011), angir Skjøla på 4. plass i prioritering blant fylkesvegene i Sør‐Trøndelag. Hovedmengden av nedfall kommer i området før avkjøringa til steinbruddet på Skjøla, både fra naturlig fjellskråning og sprengt vegskjæring uten grøft. I tillegg er området i den smale dalen etter avkjøringa til pukkverkene registrert som potensielt utsatt for steinskred. Veg FHp Fv704 2 Fv704 2 Fv704 2 Fv704 2 FMeter 595 694 743 2380 THp 2 2 2 2 TMeter 596 743 744 2381 Lengde Side Skred dato Type skred 1 V 20060905 Stein 49 H 20090613 Stein 1 H 20050307 Stein 1 H 20050913 Jord/løsmasse Løsneområde Vegskjæring Vegskjæring Vegskjæring Vegskjæring Stedsangivelse Sjøla Skjøla Sjøla Sjøla Bilde 24: Kartet viser en oversikt over skredfaren mhp. stein langs fv. 704. Skredfaren langs eksisterende fv. 704 må hensyn tas ved bygging av ny fylkesveg. Det er viktig å bygge vegen på en slik måte i terrenget, at evt. ras fra ovenforliggene (urørt) terreng ikke vil treffe vegen. Dette kan gjøres med riktig utforma grøfter og tilpasse høyde på vegen. Det er også viktig å unngå å gå inn i skjæring i potensielt Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 22 skredutsatte fjellskråninger. Vegen som er planlagt går langs eksisterende veg, og gir en forbedring i forhold til skred på veg. Flere steder observeres det store blokker av berg i terrenget, som sannsynligvis er løse blokker som er forvitret løs fra berggrunnen. Berggrunnen som er synlig i skjæringer langs eksisterende veg tyder på sterkt forvitra berg. Derfor må det påregnes en god del sikring i og over alle bergskjæringene. Der bergskjæringene blir høyere enn 10‐12 meter, anbefales det å anlegge hyller for å gjøre bergskjæringene mer stabile, samt at de kan ta imot noe nedfall. Det blir likevel behov for sikring med bolter, bånd og nett, og muligens også noe sprøytebetong. Det kan også bli aktuelt med mindre murer på toppen av bergskjæringene for å håndtere løsmasser og større blokker. Geoteknikk: Bilde 25: Kartet viser oversikt over aktsomhetsområder for skred på Torgårdsletta. Området vest og øst for vegen ligger i faregrad «høy». Risikoklassen for området vest for fv. 704 (Litj‐Ler) er 4. Risikoklasse for området øst for fv. 704 (Kvenhildstrøa) er 3. Kilde: www.ngu.no Grunnforholdene er nærmere dokumentert i datarapport Ud543Br01 og geoteknisk rapport Ud543Br02 i vedlegg 10 Røddekrysset‐Skjøla: Totalsonderingene viser løsmasser av sand og grus inntil 25 m i profil 1490 og 1600, og ca. 2 m i profil 1720. I dalen ved Franzefoss pukk er det registrert 12,7 og 13,7 m fylling over antatt berg. Fyllingen består av 4‐6 m fast masse, antagelig grus og stein, derunder er det 3‐5 m masse med mindre sonderingsmotstand, antagelig leirig, siltig sand/grus. Nederst er det fastere masser av grus/stein. Skjøla‐Hallan: Her er det ikke utført grunnundersøkelser. Det er registrert mye berg i dagen, og det antas kort dybde til berg på hele strekningen. Hallan‐Tanem: I profil 3830‐4010 viser totalsonderinger faste løsmasser av grus/morene med ca. 1‐3 m mektighet. Fra profil 4010‐4300 skal ny veg gå gradvis over fra skjæring i berg til fylling over 3 daler. Kvartærgeologisk kart tilsier at området består av marine havavsetninger. Totalsonderinger viser fast siltig leire over mektige lag av fast sandig siltig leire og siltig sand. Sonderingene i dalene lengst øst viser tegn til fastest grunnforhold. Mellom profil 4300‐4400 viser totalsonderinger meget faste masser av antatt sandig grusig materiale. Det antas samme gode masser frem til profil 4470, der ny veg vil ligge delvis på eksisterende veg. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 23 Tanemsmyra: Grunnundersøkelser viser myrdybder fra 2,5 ‐ 7 m innenfor området. Rundkjøringen og veglinje 16900 profil 0‐ 150 har myrdybder på mellom 4 ‐5 m. Totalsonderingene og prøvetakinger under myrlaget ved rundkjøringen og langs veglinje 16900 viser 4‐13 m leire. Under leiren er sonderingene avsluttet i faste masser. Sonderinger for avkjøring mot Tanem viser at leirelaget er mye dypere, da sonderingene er ført til 21,5 og 24 m uten å påtreffe berg eller faste masser. Prøvetakingene i punkt 122 viser sensitiv leire i ett punkt, mens prøvetaking i punkt 128 viser sensitiv leire fra 7 ‐ 10,5 m. Det er utført sonderinger (punkt 130‐132) og prøvetaking mot dalen øst for Tanemsmyra, se snitt C‐C, tegn (Geoteknisk rapport i vedlegg nr. 10). V32. Sonderingene indikerer mektige lag av kvikkleire nede i dalen, men ikke opp mot myra. Dybde til fast grunn er ca. 15 m i punkt 130 og 131 på toppen av dalen og ca. 30 m i bunnen av dalen. I punkt 130 er det tatt opp forstyrrede prøver til 7 m dybde, som viser fyllmasser av bløt sandig, leirig silt til 4 m dybde. Derunder er det siltig leire, som er noe sensitiv. 2.9. Forurensingigrunnen Planlagt veg går igjennom dyrkamark og skogsområder. Det antas derfor at det er lite forurensing i grunnen. På bakgrunn av dette blir det ikke foretatt miljøtekniske undersøkelser av grunnen. Det er ikke registrert fremmede arter innenfor planavgrensningen. Se KU rapport for naturmiljø i vedlegg nr. 9. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 24 2. Beskrivelseavtiltaket 3.1. Dimensjoneringsgrunnlag Parsellen fra krysset ved fv. 237 Røddevegen til Tanem har en beregnet framtidig ÅDT2040 på 10880 kjt/døgn og skal dimensjoneres for en fartsgrense på 80 km/t. Med dette som grunnlag så skulle vegen iht. vegnormalen N100 hatt dimensjoneringsklasse «H5 veg». For H5 gjelder en ÅDT 6000 ‐ 12000 og fartsgrense 90 km/t. Parsellen skal ifølge H5‐standard bygges med midtdeler. Samlebegrepet “vegnormaler” innbefatter både normaler hjemlet i vegloven og normaler hjemlet i vegtrafikkloven. Vegnormalen N100 er en vegnormal hjemlet i vegloven. Vegnormalene skal i henhold til forskrifter etter veglovens § 13 gjelde for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet. Statens vegvesen kan fravike vegnormalene for riksveger. For fylkesveger og kommunale veger er denne myndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Pga. krav til kostnadsbesparelser i prosjektet så er det søkt om fravik fra vegnormalen N100. Dette gjelder hele strekningen fra Røddekrysset til Tanem. Vegen er dimensjonert som en H2 veg på hele strekningen fra Røddekrysset til Tanem. Se normalprofil for H2 veg i bilde 26. Fraviksgruppa vurdering/innstilling: «Statens vegvesen sine utformings‐normaler er basert på beregninger og lang erfaring fra hva som er gode løsninger ved ulike vegfunksjoner, trafikkmengder og hastighetsnivå. Det er derfor betenkelig at det planlegges vegutbyggingsprosjekt som i så stor grad bryter med grenseverdiene for offentlig veg. På den planlagte vegstrekningen oppnås imidlertid betydelig forbedring i kurvaturstandard for bilistene, og det bygges et helt nytt tilbud for fotgjengere og syklister. Dersom strekningen blir utsatt for mange møteulykker må det vurderes å sette ned tillatt hastighet til 70 km/t, noe som i vesentlig grad kan redusere alvorlighetsgraden i møteulykkene. Fraviket anbefales av Statens vegvesen og saken sendes til Sør‐Trøndelag Fylkeskommune for endelig avgjørelse». Videre er det søkt om fravik fra normalene for horisontalkurveradius på Hallbrua og sikt ved brurekkverk. Det er gjennomført ulike siktberegninger. Resultatet viser at ved å breddeutvide brua med 1,20 m oppnås stoppsikt for 70 km/t (stoppsiktlengde 90 m). Fraviksgruppas vurdering/innstilling: Utformingen av brua anses som akseptabel ut fra at vegstandarden generelt er lagt på et nivå under det som er gitt i vegnormalene. Dette fraviket anbefales i Region midt og sendes til Sør‐Trøndelag Fylkeskommune for endelig beslutning. H2‐veg gjelder for ÅDT < 4000 og fartsgrense 80 km/t. Bilde 26: Viser tverrprofil for en H2 veg. Minimum vegbredde skal være 8,5 m. Kilde: Vegnormalen N100 På H2 veg kan kryss bygges som forkjørsregulert T‐kryss eller rundkjøring. Minste avstand mellom kryss skal være 500 m. Antall avkjørsel på en H2‐veg skal begrenses. For gående og syklende skal langsgående gang‐ og sykkelveg etableres når ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Derfor skal det bygges parallelført gang‐ og sykkelveg på hele strekningen. For andre krav vedrørende H2 veg så henvises det til vegnormalen N100. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 25 3.2. Generellbeskrivelseavplanforslaget 14000 61000 21000 65300 60400 13500 13600 Veglinjer: 14000 (gul linje) 13300 (rosa linje) Forklaring: Ny fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem Ny fv. 737 (Røddevegen) heves inn mot planlagt rundkjøring ved fv. 704 21000 (lys grønn linje) Ny adkomst‐veg til Franzefoss og Vegdekke. Privat veg. 61000 (mørk blå linje) Ny adkomstveg parallelt med fv. 704 til boligene ved Skjølbakken. Privat felles avkjørsel 60400 (lys blå linje) Ny driftsadkomst og viltkulvert under planlagt fv. 704. Privat felles avkjørsel. 65300 (mørk grønn linje) Ny adkomstveg til Tanemåsen. Privat felles avkjørsel. 13600 (oransje linje) Ny fv. 921 til Klæbu sentrum. Omlegging av fv. 921 fra planlagt rundkjøring til dagens veg. 13500 (brun linje) Ny fv. 704 til Tanem sentrum. Omlegging av fv. 704 fra planlagt rundkjøring til dagnes veg. Bilde 27: Kart over viser de ulike veg‐linjene som er en del av reguleringsplan. Tabellen under viser vegtype og eierform. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 26 Røddekrysset: I Røddekrysset der fv. 704 møter fv. 737 og kommunal veg til Tilleråsen, planlegges det ei rundkjøring. Rundkjøringa vil sannsynligvis bli realisert ved et senere byggetrinn (se kap. 1 Bakgrunn for planforslaget). Rundkjøringa har en diameter på 45 m. Det er planlagt fotgjengerfelt i Røddekrysset både på fv. 704 og på fv. 737 Røddevegen. Ny avkjørsel til Veidekke og Franzefoss er lagt via fv. 737 Røddevegen. Den er lagt inntil planlagt fylling fv. 704 for å få minst mulig oppdeling av dyrkamark. Bilde 28: Utsnitt av reguleringsplan som viser området ved Røddekrysset. Røddekrysset – Skjøla (profilnr. 1500 – ca. 3150): Ned mot asfaltverket til Franzefoss er det lagt inn en fylling med helning 1/1,5. Dette for å unngå bruk av mur og for å skåne asfaltverket sitt areal. Fyllingen ligger i profil ca. 1970 t.o.m. profil 2100. Vegen er lagt på fylling her for å få bedre kurvatur og for å bedre avkjørselen til Skjøla pukkverk i profil 2070. Pukkverket har betydelig aktivitet og planlegger en utvidelse. Avkjørselen til pukkverket er nå lagt 90 grader på vegbanen og gir et mer oversiktlig trafikkbilde for både kjørende på fv. 704 og for de som skal benytte avkjørselen. Bilde 29: Viser fyllingen ned til Franzefoss og ny avkjørsel til Ny avkjørsel til Skjøla Skjøla pukkverk. Avkjørsel til pukkverk Skjøla pukkverk Skjøla Bekkedalen mellom profil 2200 og 2350 blir hevet. Bekken legges i bunn av fylling. I dette området er det tenkt å benytte en del overskuddsmasse. Bekken er i dag lagt i rør gjennom industriområdet på vestsiden av vegen. Før bekken går inn i industriområdet ved Franzefoss er det planlagt et fordrøyningsbasseng. Dette vil være behjelpelig ved flomtopper Franzefoss for å dempe vannmengden i et rørsystem som kan være underdimensjonert. På sørsiden fra ca. profil 2440 er fv. 704 lagt i bergskjæring. Denne bergskjæringa er såpass høy at den må sikres med fjellhyller. På nordsiden ligger vegen i fylling. Den ensidige bergskjæringa fortsetter til profilnr. 2720. Fra ca. profil 2750 ved Skjøla er vegen lagt på fylling. På sørsiden av vegen er området bakkeplanert og vil bli et permanent deponiområde. Denne bakkeplaneringa vil være en fortsettelse og evt. utvidelse av p‐området ved Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 27 Skjøla. Området fram til regulert parkeringsplass består i dag av myr. Både området som bakkeplaneres og området ved parkeringsplassen vil heves en del i forhold til dagens nivå. Ved p‐plassen på Skjøla er det lagt inn kollektivholdeplass på begge sider av vegen. Det er god sikt i området og det er tenkt at fotgjengere skal krysse vegen i plan. Permanent deponiområde/ bakkeplanering Avkjørsel ‐ SKV 5 Støyvoll, h = 3,5 m Parkeringsplass Skjøla Bekk, legges i rør under fv. 704 Bilde 30: Viser bakkeplaneringen vest for planlagt parkeringsplass ved Skjøla. Både bakkeplaneringen og opparbeidelse av nye parkeringsplass vil medføre at en får brukt en del overskuddsmasse i prosjektet. På nordsiden av vegen er det lagt inn felles avkjørsel til boligene. Mellom avkjørselen og fv. 704 legges det inn støyvoll på 3,5 m høyde. Bekken som går i området som skal bakkeplaneres (sør for fv. 704) legges i bunn av fylling. Den ligger i dag i rør ved parkeringsplassen ved Skjøla og det er tenkt å videreføre denne løsningen. På nordsiden av vegen vil bekken legges åpen på nordsiden av støyvollen fra profil 3000 – 3150. Dette er vist i tegningsheftet i vedlegg nr. 13. Skjøla – Tanem (profil 3150 – 4500): SKV5 (privat felles avkjørsel) føres fram til Gnr. 42 Bnr. 4. Dagens fv. 704 vestover tilbakeføres til LNF. På sørsiden av vegen fra ca. profil 3100 legges vegen i bergskjæring. Bergskjæringa varerier i høyde og det må på enkelte steder legges inn hyller for å sikre nedfall. Fjellkvaliteten bestemmer behov for hyller og rassikringstiltak. Fra profilnr. 3250 legges vegen i tosidig skjæring. Under Hallbrua kombineres Hallbekken, driftsadkomst og viltundergang under planlagt fv. 704. Dette er nærmere beskrevet i «Kap. 3.4 Prinsipp for landskapsutforming og tilpasning til ytre miljø» og «Kap. 3.3 Hallbrua». Over brua er det lagt inn støyskjerm på begges sider. Gang‐ og sykkelvegen legges over brua. Vest for brua kobles planlagt gang‐ og sykkelveg inn på lokalvegnettet inn mot Tanem (dagens fv. 704). Ved Nideng er vegen lagt ut i fylling for å få tilfredsstillende kurvatur mot rundkjøringa på Tanem. Rundkjøringa på Tanem er planlagt på en slik måte at den gir tilfredsstillende avstand (stoppsikt) mot et evt. framtidig tunnelpåhugg mot Tulluan. Det er planlagt kollektivholdeplasser på begge sider av vegen ved p‐plassen på Skjøla. Siden ny fv. 704 er planlagt med hastighet på 80 km/t er det ikke lagt inn fotgjengerfelt ved Skjøla. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 28 Tanem: Rundkjøringa har en diameter på 48 m. Avkjøring mot Tanem og Klæbu vil bygges nå. Framtidig arm mot tunellpåhugget til Tulluan er en del av denne reguleringsplanen, men bygging av denne vil trolig havne på et senere tidspunkt. Derfor vil heller ikke veg over tunellportalen bygges som en del av denne planfasen. Dagens fv. 704 beholdes som i dag for å benyttes som lokalveg og gang‐ og sykkelveg. Kollektivholdeplassen (tosidig enveis) bygges med enkel standard (grus). Tilhørende p‐plass vil ikke bli bygget nå. For videre informasjon vedr. dette se «Kap. 1 Bakgrunn for planforslaget». Bilde 31: Viser kryssområdet på Tanem. Gang‐ og sykkelvegløsninger ved Tanem: Bilde 32: Viser planlagt bevegelsesmønster for gående‐ og syklende ved Tanem. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 29 Bevegelseslinjer for myke trafikanter er lagt i korteste gangavstand til nytt knutepunkt og med direkte forbindelse mellom bebyggelse og mål‐punkter på Tanem sør. Kryssing av kjøreveg ved ny rundkjøring er lagt over veg‐armene med lavest trafikkmengde. 3.3. Hallbrua Brua bygges som en kombinert viltundergang og planfri kryssing av lokalveg. Brutypen er en slakkarmert platebru med spennvidder 15 + 20 + 15 = 50 m. Total brubredde vil være 15,9 m inkludert 3,5 m bred gang‐ og sykkelbane adskilt med rekkverk mot kjørebane. Da brurekkverk er definert som sikthinder, må brua breddeutvides med 1,7 m i innerkurve for å oppnå krav til sikt. Det vises til tegning K‐101A i tegningshefte i vedlegg nr. 13. Håndbok V134 «Veger og dyreliv» har anbefalte krav til utforming av underganger for hjortevilt. Høyden bør være min 4,0 m og bredden på undergangen bør være 12‐15 m. Krav til Åpenhetsinndeks = Høyde*Bredde/Lengde > 1,5. Hallanbrua tilfredsstiller alle anbefalte krav for undergang for hjortevilt. Grunnforhold er enten berg i dagen eller berg med liten løsmasseoverdekning. Brua kan derfor direkte fundamenteres. Topologien i området i kombinasjon med linjeføring for lokalveg gjør at brua blir forholdsvis lang. I tillegg må det bygges støttemurer på nordsiden for å ta opp skråningsutslag mot lokalveg og hindre fylling ned i dal. Det er krav i prosjekteringshåndbøker at landkarvinger og tverrbjelker i begge ender skal støpes sammen med bruplata for korte og mellomstore bruer. For ikke å innføre for store sidekrefter fra jordtrykk som det er vanskelig å dimensjonere for, bør landkar legges tilnærmet vinkelrett på veglinja. Dette medfører også økt brulengde. Av hensyn til vilt som skal passere under brua er også søyler under bru plassert vinkelrett på veglinja. 3.4. Prinsippforlandskapsutformingogtilpasningtilytremiljø Hovedutfordringer ved terrengforming og tilpasning til sideterreng er at Skjøla er en smal dal med strekningsvis rasutsatt fjell. Dagens veg følger naturlige terrengformasjoner mens linjeføring for ny vegklasse har stivere kurvatur. Det medfører strekningsvis store inngrep, også doble bergkjæringer og høye fyllinger. På strekninger der bergskjæringene vil oppleves på det mest ruvende for de som sykler og går (profil 3330) er det planlagt økt bredde for fanggrøft, og sykkelvegen er lagt høyere enn kjørebanen. Det er forutsatt grundig rensk og om mulig avrunding av toppen av skjæringene. Strekning med tosidig skjæring er ca. 260 meter. Bilde 33: Viser utsnitt (profil 3330) med tosidig bergskjæring. Utsnittet er hentet fra O2 tegning i vedlegg nr. 13. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 30 Den visuelle virkningen av bergskjæringer kan bli skjemmende sett fra bebyggelse i Skjøla og på Tanem og for trafikanter på strekningen. Formgiving av fjellskjæringer vil avhenge av fjellkvalitet og behov for rassikring. Støyskjermingstiltak og etablering av ny vegetasjon langs vegen kan avbøte noe slik at inngrepet på sikt vil bli mindre synlig i fjernvirkning. Terrengforming med overskuddsmasser på deler av strekningen vil gi slakere overgang til terreng og bedre framkommelighet på tvers av strekningen i Skjøla for både vilt og turgåere. Bilde 34: Illustrasjon profil 2780, utsnitt av tegning O1 i vedlegg nr. 13. Prinsippsnitt for jordfyllinger. Ved Hallsvingen er terrenget bratt og tverrsnittet trangt, derfor er konstruksjonen som er lagt over Hallbekken formet som en bru med romslig forbindelse under for både skolebarn, lokaltrafikk og turgåere. Terrenget skal åpnes opp på sørsiden og istandsettes med stedegen vegetasjon slik at forholdene for kryssende dyreliv blir så god som mulig. Bilde 35: Illustrasjon profil 3820, utsnitt av tegning O3 i vedlegg nr. 13. Viser området ved Hallbrua. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 31 Tilpasning til kulturmiljø ved Hallsvingen: To hellere er innmålt i forbindelse med reguleringsplanforslaget og linje for lokalveg er justert for å ivareta kulturminner. Før det skjer inngrep i nærheten av området som er avgrenset som bevaring kulturmiljø skal utforming av tiltak avklares med Fylkesmannen i Sør ‐Trøndelag. Det skal lages en detaljplan for området som viser terrengforming og materialbruk før igangsetting. Bilde 36: Skisse som illustrerer framtidig situasjon ved Hallbrua. Tilpasninger til naturverdier ved Hallsvingen og ravinesystemet på Nideng: Fyllingen ved Nideng er lagt med helning 1:2 for å sikre god geoteknisk stabilitet. Bredde på anleggsområdet i foten av fyllinga er redusert så mye som mulig og anleggsvirksomhet er forutsatt å forgå fra innsiden for å unngå store inngrep i det verdifulle ravine‐systemet. Vegetasjon som skal stå igjen skal sikres i anleggstida. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 32 Bilde 37: Viser illustrasjon ved profil 4220, utsnitt av tegning O3 i vedlegg nr. 13 Utforming av støytiltak: Støyskjerming med voller anbefales som prinsipp på strekningens natur og jordbrukslandskap. Overskuddsmasser fra anlegget benyttes til dette formålet. Støyskjermer benyttes på strekninger der de ikke er plass til voller langs vegen, gjelder mellom profil 3250 – 3150, 3400 – 3550, 3670 – 3900 ved Skjøla, lav skjerm på topp av voll ved Tanem og på nordsiden over ny bru ved Hallsvingen. Skjermen på brua skal være transparent og utformes som integrert del av rekkverk. Skjermer i forbindelse med voller kan utformes i treverk. Viltgjerder og sikringsgjerde: Må plasseres på toppen av bergskjæringer og slik at dyr ledes mot kryssingspunkter i Hallsvingen, Skjøla og ved Røddeveien. Viltgjerder er inntegnet i reguleringsplan. Bilde 38: Illustrasjon profil 3500, utsnitt av tegning O2 i vedlegg nr. 13. Belysningsprinsipp: Det skal utarbeides belysningsplan for hele strekningen, med spesielt fokus på belysning av gang og sykkelvegtrase og i forbindelse med anlegg for myke trafikanter som gangfelt, bussholdeplasser osv. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 33 Det vises til prinsippsnitt i tegning O1‐O3 i vedlegg nr. 13 for utfyllende føringer for utforming og avbøtende tiltak. Tiltakene som er beskrevet skal videreføres i Ytre‐miljøplan for detaljplanfase. 3.5. Deponiområder Utenfor fyllingsfot og skjæringstopp er det tegnet inn et anleggsbelte på ca. 10 m. Bakkeplanering er skjæringer og fyllinger som er slakere enn 1:3. Ved bakkeplanering så erverver Statens vegvesen normalt ikke mer enn 2 meter utenfor sikkerhetssonen. For H2 veg er sikkerhetssonen på 6 m + evt. tillegg. Områdene for midlertidig anleggsbelte skal tilbakeføres til tiltenkt formål etter anleggsfasen, dette skjer i samråd med grunneierne. Det er i underkant av 100 000 m3 med stein og 60 000 m3 med myr‐masser i overskudd etter at anlegget er ferdig bygget. Noe myrmasse kan deponiers ved Skjøla. Hvor mye vi kan deponere her er ikke beregnet. Dette området består i dag også av myr. P‐plassen ved Skjøla tenkes brukt som midlertidig deponi av steinmasser. Det vil gjenbrukes en del myrmasse i forbindelse med tildekking av bergskjæringer. Myr‐massene kan med fordel tas ut i forkant og brukes i planlagte støyvoller. Dette bl.a. fordi myr‐masse trenger noe tid på å «sette seg», det vil være et behov for å fylle på mer masse over tid. Det tas kontakt med Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag for å for å høre om det trengs spesiell godkjenning for deponering av myr‐ massene i støyvollene. Blir det overskudd av myr‐massene tenkes disse deponert i godkjente deponi i nærområdet. Bl.a. Forseth grus har en vedtatt reguleringsplan for sin eiendom (Froseth grustak, deler av eiendom 38/2 – planid K2005005). I denne planen er det satt av et eget området til myrdepot. Bilde 39: Kart som viser områder avsatt til deponier/bakkeplanering/riggområder i reguleringsplanen Det er ønskelig å kunne ta ut steinmasser i anlegget før anleggsstart slik at en kan legge enkelte kompliserte fyllinger i forkant. Siden det er overskuddsmasse av stein i anlegget så er det en fordel å kunne samkjøre denne med andre anlegg i området. Dette gjelder spesielt E6 Jaktøyen – Sandmoen, der det er beregnet anleggsstart i 2016. Et annet aktuelt anlegg i nærområdet er NVE/Klæbu kommune og Trondheim kommune sine anlegg i Amunddalen. Klæbu kommune og Trondheim kommune skal bygge ny spillvanns‐ledning og NVE skal plastre bekken. NVE/Klæbu kommune planlegger sikringstiltak i Klæbu sentrum. Her er det aktuelt med videreføring av store sikringsarbeid, med bl.a. steinsetting og oppfylling langs bekkeløp. Antatt anleggsstart for neste fase er i 2016. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 34 3.6. Anleggsfase/gjennomføring Brannstasjonen til Klæbu ligger på Sandmoen. Det tar ca. 12 min å kjøre fra brannstasjonen til Klæbu sykehjem (når en overholder fartsgrensene) gjennom Skjøla. Hvis fv. 704 blir stengt så vil det ta ca. 16 min å kjøre om Tillerbrua fra Sandmoen for å nå samme mål. Det finnes to løsninger til hvordan anlegget på fv. 704 kan gjennomføres. Den ene løsningen innebærer å holde fv. 704 åpen eller delvis åpen i anleggsfasen. Den andre innebærer å stenge fv. 704 i sin helhet i anleggsfasen. 1. Fv. 704 holdes åpen eller delvis åpen i anleggsfasen. Det er sannsynlig av fv. 704 ved en slik løsning blir stengt i kortere perioder, derfor må dette løses med god varsling fra anleggsledelsen til beredskapsmyndighetene i forkant. Stengningene vil først og fremst foretas når det skal gjennomføres sprengningsarbeid. Slike type sprengninger kan medføre utforutsette stengninger og lengre stengninger av vegen. Når det gjelder næringstransporten fra Klæbu til Trondheimsregionen så er denne også avhengig av god varsling, men det er likevel ikke like kritisk om fv. 704 blir stengt i kortere perioder og på tidspunkt der timetrafikken normalt er lavere. For næringstransport sørover så kan Fremovegen til Ler benyttes. Kollektivtransporten må også få varsling om evt. kortere stengninger av fv. 704 slik at forsinkelser blir lagt inn «sanntidssystemet». Da blir de reisende varslet på denne måten. Ellers så kan det publiseres en anbefaling i forkant av anleggsstart, der privatbilister oppfordres til å bruke andre veger ut av Klæbu. Dette ble gjort på Heimdalsvegen. Det er planlagt ny gang‐ og sykkelveg på hele strekningen. Hvis en bygger deler av denne først så kan den brukes ved trafikkomlegginger i anleggsfasen (dette må planlegges nærmere). Dette gjelder spesielt der ny fv. 704 er planlagt i dagens trase. Gang‐ og sykkelvegen er planlagt med en buffersone på 3 m i tillegg til selve gang‐ og sykkelvegen (ca. 3,5 m). Totalt så utgjør dette en bredde på 6,5 m. Det er forutsatt at det ikke er mulig å holde begge kjørefeltene åpne i anleggsfasen, det må derfor benyttes lysregulering og nedsatt hastighet på delstrekninger i kortere perioder. Dette vil påvirke framkommeligheten. 2. Fv. 704 blir stengt i sin helhet i anleggsfasen. Det er vurdert at dette kan gi kostnadsbesparelsen på inntil 10 %. Dette er bl.a. fordi byggetiden bør kunne reduseres med 6 mnd. Det vil også være lettere å transportere masser inn/ut av området uten for mange ulemper. Dette vil ha konsekvenser for kollektivtrafikken og næringstransporten til og fra Klæbu. Hvilken løsning som blir valgt for dette prosjektet blir vurdert videre på byggeplan‐nivå. Men det presiseres at kostnadsbesparelser er et viktig premiss for gjennomføring i alle planfaser. 4. Planprosess,samrådogmedvirkning Høring av planprogram og varsel om planoppstart, runde 1: Det ble varslet om igangsatt planarbeid for «Reguleringsplan for fv. 704 Sandmoen – Tulluan» samtidig som planprogrammet ble lagt på høring den 06.03.2013 med høringsfrist 24.04.2013 (varsel om planoppstart i vedlegg nr. 2). Det ble holde åpne informasjonsmøter der alle kan komme for å bli orientert om prosjektet og stille spørsmål. Disse ble arrangert: Tanem grendehus, 13. mars 2013 kl. 18.00 Statens vegvesen prosjektkontor. Østre Rosten 20, 19. mars 2013 kl. 18.00 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 35 Det ble arrangert åpne kontordager, der grunneiere og andre interesserte kunne få mer spesifikk informasjon som gjelder enkelteiendommer og lokale forhold: Klæbu rådhus 2. etg, 13. mars 2013 kl. 9‐15 Statens vegvesens prosjektkontor. Østre Rosten 20, 19. mars 2013 kl. 9‐15 Det er ikke skrevet referat fra disse møtene. På grunnlag av innkomne merknader ble planprogrammet revidert og lagt ut på nytt. Hovedårsaken til dette var at mange stilte seg kritiske til alternativ som innebar utbedring av dagens veg forbi bebyggelsen på Tanem. Det ble i høringsperioden også fremmet ønske om at det utredes et alternativ som følger foten av Vassfjellet. Det ble varslet om oppstart av et revidert planprogram (se vedlegg nr. 2) den 11.07.2013 med høringsfrist den 10.09.2013. Planprogrammet ble vedtatt i Trondheim kommune som delegasjonssak (saksnr. FBR DR 690/14) den 26.02.2014. I Klæbu kommune ble planprogrammet fastsatt av formannskapet i sak 89/13 den 17.10.2013. Det reviderte planprogrammet viser at fv. 704 skal legges i tunnel forbi Tanem. Der er også lagt inn et alternativ som går langs foten av Vassfjellet. For mer informasjon vises det til revidert planprogram i vedlegg nr. 1. Det ble varslet på nytt om oppstart av planarbeid (begrenset høring) den 21.05.2015 med frist for å komme med uttalelse den 11.06.2015 (vedlegg 6). Planavgrensningen som ble vist ved varsel om planoppstart (11.07.2013) måtte utvides på enkelte steder. Endringen skyldes først og fremst at planleggingsprosessen har avdekket et større behov for rigg‐ og driftsområder. Det er også avsatt større områder til bakkeplanering og massedeponi. Den 30.06.2015 (vedlegg 6) ble det på nytt varslet om planoppstart (begrenset høring) pga. omlegging av en driftsadkomst ved Nideng. Frist for å komme med innspill ble satt til 19.08.2015. Sektormyndighetene (Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag og Sør‐Trøndelag fylkeskommune) var orientert om denne omleggingen og ble ansett som varslet på den måten. I dette reguleringsplanforslaget så er det de merknadene som gjelder strekningen fra Sandmoen til Tanem (ikke Tanem – Tulluan) som er vurdert i planprossesen. Innspill til planarbeidet (høringsrunde nr. 1 og 2) finnes i vedlegg nr. 3. For sammendrag av innspill og kommentarer til disse (høringsrunde nr. 1 og 2) så vises det til vedlegg nr. 4. Merknadene til planprogrammene ble behandlet da planprogrammene ble politisk behandlet i Klæbu kommune og Trondheim kommune. Melding om vedtatt planprogram i Trondheim kommune og Klæbu kommune finnes i vedlegg nr. 5. Innspill til høringrunde nr. 3 og 4 finnes i vedlegg nr. 7. Sammendrag av innspill og merknader til disse fra de siste to høringsrundene finnes i vedlegg nr. 7. Referat fra møter med bl.a. sektormyndigheter, samt oppfølging av møtene er vist i vedlegg nr. 11. Videre prosess for prosjektet «Fv. 704 Sandmoen – Tanem» ble behandlet i fylkestinget den 25.02.2015 i saksnr. 9/15 (se Kap. 1) I forbindelse med denne saken så sendte Vegforum Trøndelag og Næringsforeningen i Trondheim et innspill til Sør‐Trøndelag fylkes kommune om de ønsker framtidig tunnelpåhugg i Hallsvingen og ikke gjennom Litjmyrberget på Tanem. Dette har vært diskutert tidligere i prosessen. Den korte versjonen av denne vurderingen er som følgende: En ekstra rundkjøring i Hallsvingen vil medføre en kostnadsøkning i prosjektet (det må likevel bygges ny rundkjøring på Tanem). Tunnelen vil gi kortere kjøreveg for trafikken mellom Sandmoen og Tulluan. Øvrig trafikk får ulemper (mest trafikk til Tanem og Klæbu). Det å innføre et ekstra vegkryss på en slik vegtype er uheldig for trafikksikkerheten, og spesielt med en slik plassering. En vil få økte fyllinger inne i ravinedalene ved Nideng. Det kan i tillegg nevnes at en rundkjøring på Tanem knytter de ulike delene av Klæbu kommune sammen på en bedre måte. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 36 5. Virkningeravplanforslagetogevt.avbøtendetiltak. 5.1. Nærmiljø,friluftslivogrekreasjon Skjøla: Tilgangen til de viktige friluftsområdene både i Vassfjellet og Våttåsen opprettholdes. Tilgang til traktorveg/tursti i Hallsvingen opprettholdes. Sykkelvegen vil videre øke attraktivitet og sikkerhet for treningssykling Trondheim – Klæbu. Boligene langs vegen vil få oppgradert sitt nærmiljø med trafikksikker tilgang for gående og syklende til skole og andre aktiviteter ved Tanem. Det mangler gangfelt i Skjøla pga. planlagt hastighet på strekningen (80 km/t). Støytiltak langs ny veg og endret linjeføring vil bidra til bedre nærmiljøkvaliteter for beboere langs strekningen. For friluftslivet vil tiltaket være positivt fordi veganlegget øker tilgjengeligheten til friluftsområdene både til fots og med sykkel. Hallsvingen – Tanem: Vegstrekningen utenom Tanem sentrum har i dag ikke gang‐ og sykkelveg. Her vil tiltaket bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, og øke tilgjengeligheten til Tanem sentrum. Bru ved Hallsvingen vil øke tilgjengeligheten for turgåere på tvers av fv. 704. Den nye kryssløsningen i Tanemskrysset etableres med rundkjøring. Rundkjøringa genererer lavere hastighet og dermed bedre krysningspunkt for myke trafikanter. Det settes også av areal til framtidig kollektivknutepunkt på Tanem. Rundkjøringa på Tanem ligger på en gammel fotballbane som tidligere var brukt av Klæbu idrettslag. Klæbu kommune og Klæbu idrettslag har hatt møte vedr. denne grusplassen (se referat i vedlegg nr. 12). Klæbu idrettslag har meldt inn et behov for større banekapasitet og ønsker at Klæbu kommune og SVV skal finne erstatningsareal for banen. Iht. rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser har Klæbu kommune i brev datert 08.09.2015 i vedlegg nr. 12 vist to arealer på Tanem som kan være aktuelle når det gjelder framtidig fotballbane. Disse er ikke en del av denne reguleringsplanen, men vil bli tatt inn til vurdering i planprosessen når de områdene som er aktuelle skal reguleres. Den økte avstanden til vegen vil ha en positiv effekt på støy, støv og for bomiljøet på Tanem. De boligene som ligger ved selve kryssområdet vil få en større belastning. Støytiltak vil bidra til bedre nærmiljøkvaliteter for beboere langs strekningen. Vegtiltaket vil trolig ha positiv virkning for nærmiljø og friluftsliv på strekningen. 5.2 Naturressurser Der veganlegget berører jordbruksjord bør matjorda tas av og brukes til jordbruksformål i nærområdet. Der jordbruksjorda midlertidig berøres skal jordbruksjorda tildekkes, skaves av og legges i ranker for oppbevaring og senere tilbake‐legging. Totalt sett så vil ny veg vil gi sikrere og mer forutsigbar transport for større kjøretøy fra massetakene på Tanem. Totalt så går det med følgende jordbruksareal som følge av bygging av ny fv. 704: DAA Skog permanent 70,7 Skog midlertidig 66,1 Jord permanent 12,0 Jord midlertidig 15,0 Tilbakeført LNF 16,4 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 37 Bilde 40: Kart (illustrasjon) som viser midlertidig og permanent erverv av skog og dyrkamark på strekningen. Oransje er jordbruk, dyrkbar jord – permanent erverv Brun er jordbruk, dyrkbar jord – midlertidig erverv Lys grunn er skogbruk – permanent erverv Mørt grønn er skogbruk – midlertidig erverv Blått er tilbakeført areal. Røddevegen ‐ Skjøla: Dagens adkomst fra fv. 704 til Veidekkes anlegg må legges om. På grunn av restriksjoner mht. støy på adkomst ved Røddevegen så bør ikke belastningen på denne økes. Ny adkomst til Røddevegen legges derfor over jordbruksareal mellom Veidekkes anlegg og Røddevegen. Adkomsten er lagt i utkant av jordbruksarealet for å gjøre inngrepet minst mulig. Tiltaket vil ikke påvirke arronderingsmessige eller driftsmessige forhold for tilliggende jordbruksområder. Driftsavkjørsler og avkjørsler til gårdsbrukene vil ikke bli berørt. Utfylling ved pukkverket og utretting av svingene i Skjøla krever beslag av noe næringsareal og skog. Adkomst til skogsområdene sørover sikres via parkeringsplass i Skjøla. Selve pukkressursen ved Skjøla og Vassfjellet pukkverk berøres ikke av veganlegget. Pukkverkene og deponiområdene sør for Torgårdsletta sikres mer trafikksikre adkomster til fv. 704 (enn i dag). Hallsvingen – Tanem: Ca. 10 dekar fulldyrket jordbruksareal med god jordkvalitet vil bli delt i to før den planlagte rundkjøringa i Tanemkrysset. Dette reduserer drivbarheten av arealet. Nord for rundkjøringen berøres ytterligere noe jordbruksareal med særs god jordkvalitet. Dette vil imidlertid ikke redusere drivbarheten til dette arealet. Totalt arealbeslag av jordbruksjord anses som lite både for den enkelte grunneier og i forhold til tap av jordbruksjord i en større sammenheng. Tiltaket vil ikke påvirke arronderingsmessige eller driftsmessige forhold for tilliggende jordbruksområder. Omleggingen av vegen vil gi store fyllingsutslag som vil komme i berøring med et skogsområde med særs høy bonitet ved Nideng. Dette vil ikke påvirke drivbarheten av skogen. Adkomst til skogsarealer på sørsiden av fv. 704 opprettholdes fra Hallsvingen. Her legges fv. 704 i bru (Hallbrua) slik at en sikrer en god viltkryssing. Området under brua skal også fungere som driftsadkomst og tursti. Hallbrua vil beslaglegge området som i dag kan benyttes til lunneplass. Her vil det også framtidig være plass til å lagre tømmer, men ikke i så stor grad. Det er tenkt at tømmer skal kjøres til Skjøla for omlasting der. Det er to grunneiere som tar ut skog ved Nideng. Disse er sikret adkomst som vist på bildet under. Det er vært møter med Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag og grunneier vedr. dette. Viser til vedlegg nr. 11. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 38 5.3 Kulturminnerogkulturmiljø Røddekrysset: Det er som tidligere beskrevet gjort 4 registreringer av automatisk fredede kulturminner rundt det planlagte Røddekrysset. Det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens § 8.4 gjennom denne reguleringsplanen. Sør‐ Trøndealg fylkeskommune søker om dispensasjon til Riksantivaren når reguleringsplanen legges på høring. De ulike registreringene (Id nr. 213584, 213584, 213586 og 16246 i kulturminnebasen Askeladden) reguleres som bestemmelesområde i plankartet og det knyttes denne bestemmelsen til disse arealene: «Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravinger av de automatisk fredete kulturminner id. #213584, #213584, #213586 og #16246 markert i plankartet. Det skal tas kontakt med Sør‐Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes.» Skjøla – Ulriksdal gruver: Utbygging og oppgradering av vegen medfører at vegen blir mer dominerende sett fra gruven. Imidlertid medfører det ingen direkte inngrep i gruven eller slagghaugene. Hallsvigen ‐ Tanem: Helleren med uavklart vernestatus ligger innenfor reguleringsgrensen og tiltaket vil komme i nærheten av funnet. Kulturminnet reguleres med hensysnsone C og det stilles krav til at tiltak som kommer nær hensynssonen avklares med kulturmyndighetene før igangsettelse. Veien medfører etablering av rundkjøring sør for bygdeborgen, vest for tunene. Dette er i 200 meters avstand. Tiltaket vil ikke berøre kulturminnene i forbindelse med bygdeborgen, eller redusere historisk lesbarhet av miljøet. 5.4 Naturmiljø Naturmiljø: Ravinesystemet ved Nideng er av så stor naturverdi at det framtidig bør vurderes å sette i verk spesielle tiltak for å regulere framtidig forvaltning av dette. Området ser ut til å skille seg ut med store verdier knyttet til både kvartærgeologi, naturtyper, vilt og rødlistearter og er kanskje det mest verdifulle ravinesystemet som fremdeles er ganske intakt på denne siden av Trondheimsfjorden (se KU rapport – naturmiljø, i vedlegg 9). For naturtyper og flora er det sannsynlig mindre deler av området lengst nord i Skjøla, med forekomst av bl.a. alm (NT) som går tapt som følge av vegtiltaket. Tiltaket vil her i all hovedsak skje til motsatt kant av dalen, slik at omfanget bare vurderes som lite negativt. Kant‐soner til ravinesystemet ved Nideng (stor verdi) vil bli berørt av utfyllinger. Også det aller sørligste partiet av Nideng – boreal regnskog (stor verdi) vil bli ødelagt av fylling, men da bare en liten del. Omfanget av selve utfyllingen for denne lokaliteten vurderes derfor bare som lite til middels negativt. På Tanem er det planlagt et kryss med rundkjøring som blir liggende i nordvestre hjørne av Tanemsmyra (middels verdi). I tillegg er det her lagt inn at en av innkomne veger skal gå tvers over myra, slik at en må anta denne i praksis blir helt ødelagt. Vilt i anleggsfasen: Det er få kjente viltforekomster på strekningen som synes særlig sårbare for forstyrrelser og støy fra anleggsvirksomhet. Det kan være fare for at beveren skyr lokaliteten under anleggsarbeidet. I perioder kan trekkruter for vilt bli forstyrret. Vilt i driftsfasen: Bortsett fra selve byggingen av veganlegget og økt fartsgrense vil det neppe skje endringer som påvirker viltet vesentlig, og det er primært vilttrekk som antas å bli berørt. Av trekkrutene er kryssinga av fv. 704 ved Torgarden sannsynligvis mest sårbart. Selv om Nideng er et viltområde med stor verdi, er det ikke kjent spesielle viltkvaliteter i rand‐sona lengst i sørøst der veien er planlagt på fylling. Det er derfor ikke grunnlag for å si at viltet blir påvirket i nevneverdig grad. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 39 Bru i Hallsvingen vil medføre en god kryssing for småvilt. Storviltet ledes med viltgjerder mot p‐plassen ved Skjøla der det kan krysse i plan. Dette området har god sikt. Det er en forutsetning av en må opprettholde denne sikten ved framtidig drift‐ og vedlikehold. Viltgjerder er inntegnet i reguleringsplanen. 5.3. Landskapsbilde Viser til kap. 3.4 der der tiltakene er beskrevet. Skjøla: Ny veg vil stort sett følge dagens trasé på strekningen. Førhøyet standard vil medføre forsterking av dagens inngrep, med økt vegbredde, fyllinger og skjæringer. God terrengtilpassing er gjort på deler av strekningen ved å legge ny veg på dagens terrengnivå. Ved Skjøla pukkverk legges vegen i kurve rundt bergknatten som står igjen inntil dagens veg. Dermed bevares denne, og grustaket skjermes visuelt fra vegen. Forbi asfaltverket blir det en høy fylling. Nytt terreng formes av overskuddsmasser i den bratte dalen nedenfor vegen. Det vil da ta tid før ny vegetasjon kommer opp men på grunn av slakere terrengformer enn i eksisterende situasjon og bedre vekstforhold vil område etter reetablering framstå som frodigere enn før inngrepet. Fyllingen vil være lite synlig som fjernvirkning. Og gir derfor totalt sett liten påvirkning av landskapsbildet. Over Skjølaflotten følger traséen dagens veglinje, og inngrepene begrenser seg til mindre skjæringer og fyllinger Skjølabakken‐Hallsvingen: Ved Skjølbakken gjøres et større inngrep i den skogkledde lia på sørsida av dagens trasé, hvor ny trasé er planlagt å ligge. Planlagt veg skjærer gjennom lia i to store, slake kurver, og krysser dagens trasé ved Hallan. Dette vil stedvis medføre høye skjæringer og fyllinger på strekningen, og at mye skog må fjernes i lia. Utforming av skjæringene vil være avhengige av beskaffenheten til fjellet på stedet. Ny trasé vil ligge høyere i terrenget enn dagens, og vil være synlig fra nord og øst. På strekningen vil inngrepet ha liten til middels negativ virkning for landskapsbildet. Bilde 41: Viser fjernvirkning av inngrepet i Skjølabakkan mot Hallan. Boliger det er satt kryss over skal innløses. Nideng– Tanem: Ny linjeføring vil påvirke landskapsbildet i området ved Nideng, på grunn av nye fyllinger på tvers av ravinedalene. Disse områdene blir i en periode uten vegetasjon. Inngrepet vil også bli synlig fra bygdeborgen. Fyllinger og skjæringer vil kunne framstå som sår i landskapet. Lokalisering av ny rundkjøring i kryssområdet ved Tanem innebærer at det beslaglegges store arealer til teknisk infrastruktur og støyvoller der det i dag er et åpent landskapsrom. Bygging av ny veg vil ha middels negativ virkning for landskapsbildet. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 40 Bilde 42: Viser fyllingene og skjæringene ved Nideng, sett fra nord til sør. 5.4. Lokalogregionalutvikling Det er utført en simulering av oppgradering av dagens veinett til gjennomsnittlig skiltet hastighet på 80 km/t. Dette tilsvarer i grove trekk den planlagte oppgraderingen av fv. 704. Resultatene viser at Trondheimsregionen framstår med et lavt potensial for regionforstørring. Årsakene er at veinettet er relativt godt utbygd og at det allerede er god tilgang på arbeidsplasser innenfor attraktive pendlingsavstander. Simuleringen viser at transportarbeidet i forbindelse med pendling i Trondheimsregionen (beregnet som antall personkm) vil kunne øke med i underkant av 10 % som følge av et oppgradert veinett. Bedre framkommelighet og kapasitet på fv. 704 vil gi noe positive konsekvenser for regional utvikling, fordi det vil føre til en mindre utvidelse av det regionale pendlingsomlandet rundt Trondheim i retning Klæbu. Ny fv. 704 gir også muligheter til lokal næringsutvikling (service og handel) ved det nye kryssområdet ved Tanem. 5.5. Grunnforhold Det er ikkje utført grunnundersøkelser på toppen av skjæringene, for å undersøke løsmassetykkelser. Det er viktig at dette avklares i byggeplan‐ eller byggefasen. Utforminga av bergskjæringene er omtalt i kapittel 2. Det er ikkje tatt prøver for undersøkelse av berget til vegbyggingsformål. Det finnes to pukkverk i nærheten som leverer stein til ulike formål, men en kan ikke ut fra de resultatene angi kvaliteten på de materialene som kan tas ut i veglinja. På grunn av stor overdekning og svært forvitra berg i eksisterende vegskjæringer, vil ikke prøver frå dette stedet gi representative resultater. Det anbefales derfor å avvente til byggefasen for å avklare kvaliteten på massene. For løsmasser så vises det til geoteknisk rapport i vedlegg nr. 10. Røddekrysset – Skjøla: Når det gjelder fyllingene ved Franzefoss som blir 10‐15 m høye så medfører disse en betraktelig tilleggs‐last på fyllmassene i dalen. Det anbefales derfor å vurdere setninger nøye i byggefasen. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 41 Planlagte fyllinger ved Nideng har tilfredsstillende stabilitet, men det forutsettes at fyllingene bygges opp av sprengstein. Det er viktig at all vegetasjon og bløte topplag av silt og leire fjernes før oppbygging av fyllingen. Foten av fyllingen bør bygges opp som ordnet steinfylling for å få etablert et godt fundament for fyllingen. Setninger vil forekomme ved utlegging av fyllingene. Det forutsettes at fyllingene legges ut tidlig i anleggsperioden og får ligge minst 6 måneder før ferdigstillelse av vegen. Tanem: Grunnundersøkelser viser myrdybder på 2,5 til 7 m innenfor området (Tanemsmyra). Under myrlaget er det 4‐ 13 m leire ved rundkjøringa og vegsystemet rundt. Ved sondering langs ny veg til Tanem (fra rundkjøringa) er det påvist leire til 21,5 til 24 m uten å treffe berg eller faste masser. Sonderinger mot dalen øst for Tanemsmyra indikerer mektige lag med kvikkleire nede i dalen, men ikke opp mot myra. Pga. myrdybdene ved rundkjøringa og kollektivanlegget så anbefales det at fyllingene legges tidlig ut i anleggsperioden og blir liggende i opptil 6 mnd. før endelig ferdigstillelse. Når det gjelder kvikkleiren i dalen sør for Tanemsmyra så skal utbyggingen gjøres ca. 350 m fra dette området. Stabiliteten vurderes som tilfredsstillende. Bæreevnen til fyllingen må vurderes nærmere i byggeplan. Det kan bli nødvendig med evt. bruk av lette fyllmasser for å avlaste området. 5.3. Støy Viser til støysonekart (X‐tegning) i vedlegg nr. 13. ”Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T‐1442” kommer til anvendelse ved bygging av ny veg og utbedring av eksisterende veg. I følge retningslinjen bør det ved bygging og utbedring av veg beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: • Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås • Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriteriene for soneinndeling er gitt i tabellen under. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Alle tall er i dB, frittfeltverdier. Krav til innendørs støynivå og støynivå på uteplasser: Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilfredsstillende innendørs lydforhold. For boliger legges lydkravene iht. NS8175, klasse C til grunn. Dette kan eventuelt fravikes der kravene iht. klasse C vil medføre uforholdsmessig store praktiske eller økonomiske konsekvenser. Etter NS 8175 klasse C, skal oppholdsrom i bolig ikke ha innvendig støynivå over Lekv = 30 dB. Lekv er gjennomsnittlig støynivå. Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilgang til en skjermet uteplass med Lden _ 55dB. Dette kan eventuelt fravikes der det er vanskelig med god estetisk utforming og/eller tiltakene vil føre til uforholdsmessig store praktiske og økonomiske konsekvenser. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 42 NS8175 gjelder ikke for fritidsboliger, og lydkrav innendørs gjøres derfor ikke gjeldende for disse Der kostnadene ved å tilfredsstille grenseverdiene i kasse C er uforholdsmessig høye, kan disse avvikes inntil 5 dB, opp til et nivå tilsvarende klasse D i NS 8175. Det er beregnet støy for fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem. Følgende beregningsdata er brukt i støyberegningene. Fv. 704 Sandmoen – Røddekrysset ÅDT2040 = 13350 Fv. 740 Røddekrysset – Tanem ÅDT2040 = 10880¨ Fv. 737 Røddevegen ÅDT2040 = 3700 Fv. 704 Tanem – Tulluan ÅDT2040 = 2860 Fv. 921 Tanemsbruvegen ÅDT2040 = 5740 Fartsgrense 80 km/t. Tungtrafikkandel på 13 % Det er antatt en trafikkfordeling som følgende: Dag (kl. 0700 – 1900): 75 % Kveld (kl. 1900 – 2300): 15 % Natt (kl. 2300 – 0700): 10 % Støy fra vegtrafikken er beregnet iht. Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved bruk av Novapoint Støy. Støyfølsomme bygninger er beregnet med fasadepunker 2 m og 4,5 m over bakken. I tillegg er det beregnet støy i et rutenett med høyde 4 m over bakken som grunnlag for støykonter. Støyberegningene er gjort i målestørrelsen Lden. Ved beregning av støy ved en bygning beregnes støynivået uten at det tas hensyn til lydrefleksjoner fra den aktuelle bygningsfasaden, men reflektert støy fra øvrige fasader tas med. Når skal tiltak gjennomføres? Ved fasader på bolighus/hytter er støygrensa satt til 55 – 65 Lden. Ved nytt veganlegg blir 55 Lden lagt til grunn der det er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Det er mange boliger som ligger slik at det er vanskelig å skjerme så godt som ønskelig. Målsettingen er likevel satt til å oppnå støynivå Lden høyest 55 dB utendørs oppholdsareal (1 egt.), men i en del tilfeller må man trolig akseptere høyere støynivå enn dette. Beregningsresultater: Tegning X101 – X107 i tegningsheftet (se vedlegg nr. 13) og tegning X201 – X207 viser støysone 4 m over bakken. Det er også beregnet fasadestøy for aktuelle bygninger med støyfølsom bruk. Fasadeberegningen med 2 m og 4,5 m over baken er presentert i tegning X301 – X307. De boligene som ligger over grenseverdiene etter at det er gjort støytiltak er listet i bilde 44. I forbindelse med gjennomføring av prosjektet er det nødvendig med følgende utredninger og videre detaljering angående støy. Utarbeidelse av lokale skjermingstiltak Utarbeidelse av evt. Nødvendige fasadetiltak Bygn. Nr Gnr/bnr Fremtidig støy uten tiltak 1etg/2etg 1etg/2etg 34 309/6 63,6/64,8 64,1/65,2 21 312/2 68,8/69,1 68,9/69,2 Fremtidig støy med tiltak 22 312/2 65,4/67,5 65,6/67,6 119 312/7 57,8/58,5 58,6/59,3 26 312/7 57,0/57,8 58,0/58,9 Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 43 35 312/7 56,9/57,6 57,8/58,7 33 312/7 54,2/56,6 56,4/58,0 104 42/14 66,7/67,2 61,1/62,4 72 42/16 69,5/67,3 60,1/59,6 99 42/18 67,3/67,4 57,4/59,9 53 42/11 67,8/67,8 66,9/67,5 110 40/33 58,9/63,6 58,8/63,5 93 40/37 62,7/64,4 62,5/64,3 113 40/36 60,9/61,6 60,6/61,4 116 40/18 67,6/67,7 67,6/67,7 58 40/19 66,0/67,1 65,9/66,9 77 40/27 66,9/67,9 56,0/59,4 56 40/8 64,7/68,9 57,2/64,0 50 40/14 64,2/67,6 57,9/61,4 98 40/3 66,4/70,5 66,5/70,6 94 39/178 57,6/60,5 57,0/59,5 65 40/47 61,3/63,5 58,2/61,1 59 40/47 61,9/63,5 58,4/60,2 88 40/41 58,1/59,8 57,6/58,9 62 40/17 58,1/58,4 56,5/56,6 109 40/34 65,4/65,6 65,4/65,6 48 40/34 60,9/62,3 61,0/62,2 89 39/5 58,7/60,3 57,7/59,5 66 41/11 56,7/59,7 56,6/59,4 Bilde 43: Viser boliger i rød sone (Lden > 65 dBA) og gul sone (Lden = 55 – 65 dBA). 5.4. Støyianleggsfasen Statens vegvesen kan ikke pålegge seg selv bestemmelser vedr. støykrav som ikke er målbare under anleggsperioden. Det er ikke mulig å gjøre beregninger i forkant for å beregne støy i anleggsperioden. Anlegget foregår i et område med spredt bebyggelse og må differensieres fra anlegg i tett bebyggelse. Følgende tiltak kan bedre støy fra anleggsvirksomheten Støysvakt utstyr og kjøretøy Plassering av støyintensive maskiner f.eks. kompressor eller vifter i skjermet område. Bruk av eksisterende elementer som f.eks. container som støyskjerm. Varsling av naboer / informasjonsmøter Gjennomføring av støyintensive tiltak mellom kl. 07:00 og 19:00 Regulere tidsbruk ytterligere for de mest støyende aktivitetene Følgende planbestemmelse tas med når det gjelder støy i anleggsfasen: Støyintensive tiltak i anleggsperioden vil foregå mellom kl. 07.00 og kl. 19.00 på hverdager. Tidsbruken vil bli regulert ytterligere for de mest støyende aktivitetene. Om dette blir vanskelig å overholde skal naboer varsles i forkant av støyintensive tiltak. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 44 6. Vurderingavrisikoogsårbarhet ROS analyse i vedlegg nr. 11. I forbindelse med utarbeidelse av planen er det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet, jf. plan‐ og bygningsloven § 4‐3. Analysen er gjennomført av prosjektet basert på sjekkliste fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen “Aktuelt?” og kun unntaksvis kommentert. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser er det benyttet en risikomatrise. Konsekvenser Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Bilde 44: Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko Hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak er nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht. tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko. Følgende hendelser/situasjon kom i rødt felt: 1. Ras/skred/flom/grunnforhold: Er området utsatt for eller kan tiltaket medføre risiko for – masseras/skred? Forholdene blir utbedret og bedre enn dagens situasjon. Det gjøres tiltak i bergskjæringene for at nedfall ikke skal havne i vegbanen. Der det er størst risiko for ras så vurderes lokale sikringstiltak. 2. Natur‐ og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på ‐ sårbare naturtyper? Dette gjelder ravinedalene ved Nideng. Fyllingene skal bygges i fra planlagt vegkant og ned til bunn fylling. Det er ikke tegnet inn anleggsbelte i ravinedalene da det er tenkt varsomhet i dette området. Dette vil bli et tema i ytre miljø‐plan. 3. Medfører planen/tiltaket fare for skade på ‐ forminner og kulturminner? Vi kommer i konflikt med kulturminner innenfor planområdet dette er beskrevet i kap. 2.4 og 5.3. 4. Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for – vei, bru og knutepunkt? Viser til kap.5.3. Dette løses videre i faseplaner ved utarbeidelse av byggeplan. Det som er viktig i denne planfasen er å sette av nok areal i reguleringsplanen til midlertidig vegomlegging (rigg og driftsområder). 5. Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for – brann/politi/sivilforsvar? Dette løses med god og tidlig varsling /dialog i byggeplanfasen. Disse etatene bør bli med på utarbeidelse av faseplaner. 6. Trafikksikkerhet – andre ulykkespunkt. Det kan oppstå møteulykker på vegen, spesielt med så høy ÅDT. Viser til fraviksgruppa sin vurdering i kap. 3. Der er mulig hastigheten bør settes ned til 70 km/t på strekningen. Reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset – Tanem. Klæbu kommune og Trondheim kommune 45 7. Grunnerverv Planforslaget forutsetter erverv av grunn og rettigheter. Dette er i hovedsak arealer til fremtidige veger og veganlegg, men også grunn som vil bli midlertidig beslaglagt i anleggsperioden. Disse midlertidige beslaglagte arealene vil bli istandsatt og tilbakeført eiendommene etter endt bruk av vegvesenet. Utgangspunktet for formelt erverv er vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen viser hvilke arealer som berøres av utbyggingen, og gir utbygger grunnlag for å kreve/skaffe hjemmel til disse eiendommene. Forhandlingene med den enkelte grunneier starter normalt etter at planen er vedtatt og investeringsbeslutning tatt. Det legges stor vekt på likebehandling av grunneiere og at avtalene inngås innenfor erstatningsrettslige regler. Det søkes i størst mulig grad å komme frem til minnelig avtaler eller avtaleskjønn. Dersom det ikke lykkes, har Statens vegvesen anledning til å ekspropriere grunn og rettigheter. Skjønnsretten vil da fastsette erstatningen. Avgjørelser her kan ankes videre i rettssystemet. Vegvesenet dekker utgifter til teknisk og juridisk bistand både ved forhandlinger om erstatninger og i eventuelle skjønn. På grunnervervstegning (W‐tegning) vil det fremgå en oversikt over foreløpige beregnede arealer som medgår fra de enkelte eiendommer. Arealer som avstås permanent til veganlegget, vil bli oppmålt og arealberegnet eksakt når veganlegget er ferdig. Ved beregning av foreløpige arealer, er grensen for grunnerverv satt minimum 3 meter fra vegens skulderkant, eventuelt 1 meter fra skjæringstopp/fyllingsfot. Innløsning av bebyggelse: For eiendommer opplistet nedenfor blir bygninger innløst for riving, da de kommer i konflikt med de planlagte tiltak. Bygninger med kryss over på reguleringsplankartet viser hvilke bygninger må innløses. Samtlige eiere er informert om at bygningene foreslås innløst. Gnr/Bnr Adresse Type eiendom 312/9 i Trondheim Brøttemsvegen 301 Fritidseiendom 42/12 og 42/30 i Klæbu Brøttemsvegen 357 Enebolig 42/9 og 42/37 i Klæbu Brøttemsvegen 349 Enebolig 40/32 i Klæbu Brøttemsvegen 390 Enebolig 40/29 i Klæbu Kleiva 5 Enebolig Berørte grunneiere: Grunneiere som er direkte berørt og/eller naboer til prosjektet er listet opp i vedlagte grunneierliste, vedlegg 14. Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks 2525 6404 MOLDE Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-midt@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024