1. No category

Regionalt forskningsnettverk
for stemningslidelser:
”MoodNet”
”En regional satsning på klinisk, pasientnær forskning”
Mål og strategi
Bergen, revidert mars 2012
Innhold
1.
2.
Sammendrag ...................................................................................................................... 3
Bakgrunn ............................................................................................................................ 3
2.1 Strategiprosessen ....................................................................................................... 4
2.2 Stemningslidelser ....................................................................................................... 4
2.3 Hvorfor klinisk, pasientnær forskning? .................................................................. 4
3. MoodNets hensikt og strategi for måloppnåelse .......................................................... 5
3.1 Hensikten med MoodNet......................................................................................... 5
3.2 Satsningsområder....................................................................................................... 6
3.3 Strategi for måloppnåelse ......................................................................................... 6
3.3.1
Utvikle og drive forskningsprosjekter og heve kvaliteten på
forskningssøknader ........................................................................................................... 6
3.3.2
Øke forskningskompetansen i regionens helseforetak ................................. 7
3.3.3
Støtte arbeidet med å etablere solide, levedyktige forskningsmiljøer.......... 7
3.3.4
Involvere brukerne i klinisk forskning innen stemningslidelser .................. 8
3.3.5
Formidle resultater fra MoodNets forskningsprosjekter .............................. 8
3.3.6
Gjenspeile tverrfagligheten innen psykisk helse og inkludere ulike metoder
.............................................................................................................................. 9
4. MoodNets ledelse og organisering.................................................................................. 9
4.1 Nettverksstyret og ledelsen ...................................................................................... 9
4.2 Ekspertgruppen ....................................................................................................... 10
4.3 Bistilling .................................................................................................................... 10
4.4 Stipendiater............................................................................................................... 10
4.5 Prosjektlederne ........................................................................................................ 10
4.6 Internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere ................................................. 11
4.7 Øvrige nettverksmedlemmer.................................................................................. 11
4.8 Faste møter i MoodNet .......................................................................................... 12
5. Kontaktinformasjon........................................................................................................ 12
Vedlegg 1: Mandat for Regionale forskningsnettverk innen psykiatri og psykisk helse 13
Vedlegg 2: Prosjekter som har fått støtte fra MoodNet per mars 2012:.......................... 15
2
1.
Sammendrag
Helse Vest RHF ønsker å stimulere til klinisk, pasientnær forskning innen psykisk helse.
Det er på bakgrunn av dette opprettet tre regionale forskningsnettverk innenfor
temaene angst, psykose og stemningslidelser. Regionalt forskningsnettverk for
stemningslidelser, heretter kalt MoodNet, ble opprettet i februar 2007. MoodNet ledes
av professor dr. med. Anders Lund, Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF, og
master i administrasjon og organisasjonsvitenskap Stine Hauge, Helse Bergen HF.
Forskningsnettverket er åpent og består av behandlere og forskere hovedsakelig fra
helseforetakene og universitetene i regionen, alle med forskningsinteresse/-kompetanse
innen stemningslidelser. Hensikten er å skape gode samarbeidsrelasjoner som resulterer
i klinisk, pasientnær forskning på høyt internasjonalt nivå, PhD-grader og
publikasjoner, samt å øke den forskningsmessige kompetansen blant behandlerne
innenfor de ulike helseforetakenes psykiske helsevern. MoodNet tilstreber å inkludere
brukerperspektivet i forskningen.
2.
Bakgrunn
Det regionale samarbeidsorganet1 (heretter kalt Samarbeidsorganet) besluttet i møte i
september 2006 å opprette tre regionale forskningsnettverk. Denne satsningen på
klinisk forskning innen psykisk helse skulle omhandle temaene angst, psykose og
stemningslidelser og forankres i foretaksstrukturen. Regionalt forskningsnettverk for
stemningslidelser og Regionalt forskningsnettverk for angst er forankret i Helse Bergen
HF, mens Regionalt forskningsnettverk for psykose er forankret i Helse Stavanger HF.
De tre forskningsnettverkene har fått oppnevnt representanter fra Regionalt
brukerutvalg, Helse Vest RHF.
Regionalt forskningsnettverk for stemningslidelser (heretter kalt MoodNet) ble formelt
opprettet 26. februar 2007, med professor dr. med. Anders Lund og dr. med. Kirsten
Irene Stordal som ledere. Det første nettverksmøtet ble arrangert i Bergen i mars 2007.
Samarbeidsorganets mandat for MoodNet finnes vedlagt (Vedlegg 1).
Den overordnede hensikten med MoodNet er å styrke regionens aktivitet
innenfor klinisk, pasientnær forskning innen stemningslidelser, samt å etablere
solide og levedyktige forskningsmiljø.
1
Det regionale samarbeidsorganet er en sammenslutning mellom Helse Vest RHF, Universitetet i Bergen og
Universitetet i Stavanger. Norges forskningsråd og de private, ideelle institusjonene har observatørplass.
Samarbeidsorganet skal drøfte saker av felles interesse som ledd i å utvikle et godt og resultatorientert samarbeid.
Samarbeidsorganet har en rådgivende funksjon for de besluttende organer i helseforetaksgruppen i Helse Vest og
Universitetet i Bergen (Det medisinske fakultet) og Universitetet i Stavanger i saker som gjelder forskning og
utdanning. Samarbeidsorganet skal blant annet treffe avgjørelser i saker om fordeling av statlige øremerkede tilskudd
til forskning og utarbeide forslag til felles regional forskningsstrategi innen samhandlingsområdene. Se også:
http://www.helse-bergen.no/forskning/samarbeidsorganet/mandat/mandat.htm
3
MoodNet mottar en årlig grunnfinansiering på ca kr 1,6 mill. fra Helse Vest.
Nettverkene ble høsten 2011 lovet finansiering ut 2014, med mulighet for forlengelse.
Prosjekter innen nettverket har blitt tildelt ytterligere støtte gjennom Helse Vests strategiske
forskningsmidler som lyses ut hver høst. I denne søknadsrunden kan man sende søknader til de tre
forskningsnettverkene for intern vurdering, før inntil syv søknader sendes videre til vurdering hos
en ekstern, uavhengig komité. Søknadene vurderes etter vitenskaplige kriterier. Siden 2007 har
MoodNet mottatt 48 søknader, hvorav 31 er sendt videre til ekstern vurdering. Av disse har 20 fått
tildelt kr 9 344 490. Antallet søknader har økt de siste årene, og kvaliteten på søknadene blir
stadig høyere.
2.1
Strategiprosessen
Et utkast til strategiplan ble utarbeidet av nettverksstyret i mai 2007 og har involvert
mange interessenter. Det ble deretter sendt ut på høring til hhv. Samarbeidsorganet,
Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen v/forskningssjef og Regionalt forskningsnettverk
for angstlidelser. Utkastet ble også forelagt MoodNets medlemmer og Regionalt
brukerutvalg, Helse Vest RHF. Endelig versjon ble vedtatt i møte i MoodNet i
november 2007, og har siden blitt revidert i juni 2009 og mars 2012. Revisjoner må
godkjennes av Nettverksstyret.
2.2
Stemningslidelser
Stemningslidelser (ICD-10), består av depresjoner og bipolar sykdom. MoodNet har
sin primære forskningsinteresse og -kompetanse knyttet til disse lidelsene,
særlig alvorlig depresjon og bipolar lidelse.
Alvorlig depresjon (major depression) rammer om lag 20 % av kvinner og 10 % av
menn i løpet av livet. Gjentatte depresjonsepisoder som opptrer hos omlag halvparten,
øker risikoen for kronisitet og varig arbeidsuførhet, samt død fra selvmord. Optimal
behandling ved første gangs episode gir gode resultater: over 90 % blir friske ved
samtaleterapi og biologisk behandling som antidepressive medikamenter eller evt.
elektrokonvulsiv behandling (forkortet ECT, også kalt elektrosjokk). En noe sjeldnere
form for stemningslidelse kalles bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Den
alvorligste formen rammer ca. 1,5 % av den voksne befolkning. Det er en svært arvelig
lidelse, og biologiske behandlinger er helt nødvendige.
2.3
Hvorfor klinisk, pasientnær forskning?
Stemningslidelser rammer en vesentlig del av befolkningen i løpet av livet, og kan ha
store konsekvenser i hverdagen for den enkelte, både i forhold til skole, arbeid, familie
og venner. Lidelsene er forbundet med redusert livskvalitet, økt sykelighet og
dødelighet. Mange trenger medisinsk og psykologisk oppfølgning av fastlege og/eller
4
spesialist i psykiatrisk poliklinikk. I de alvorligste tilfellene kan innleggelse i psykiatrisk
sykehusavdeling være nødvendig. Stemningslidelser har dermed også en høy
samfunnsmessig kostnad. Forskning på disse lidelsene er derfor av stor viktighet, fordi
det som i dag er rene forskningsmetoder om kort tid kan bli metoder som benyttes i
diagnostikk og behandling av pasienter.
I den regionale forskningsstrategien, Helse Vest RHF er klinisk forskning definert på
følgende måte:2
Klinisk forskning omfatter følgende tre hovedområder:
1. Pasientorientert forskning. Mennesker er direkte involvert i undersøkelsen gjennom
samhandling med forskeren eller hans medarbeidere. Det omfatter også situasjoner hvor man
undersøker biologisk materiale eller kognitive prosesser fra mennesker. Eksempler på slike
studier er undersøkelse av sykdomsmekanismer, behandlingsforsøk, kliniske forsøk eller utvikling
av ny medisinsk teknologi.
2. Epidemiologisk- og atferdsforskning,
3. Resultat- og helsetjenesteforskning.
Prosjekter som inneholder både dyreeksperimentelle studier og humane studier i den samme
søknaden har blitt klassifisert som klinisk forskning.
3.
MoodNets hensikt og strategi for måloppnåelse
3.1
Hensikten med MoodNet
Nettverket skal være en regional og tverrfaglig møteplass for behandlere og forskere
innen psykisk helse, med særlig interesse for forskning på stemningslidelser og/eller
med formell forskningskompetanse innen dette fagfeltet. Hensikten er å produsere
klinisk forskning på høyt internasjonalt nivå med relevans for både brukere og
behandlere, og kvalitetssikre og prioritere disse i henhold til definerte vitenskaplige
kriterier. Forskningsprosjekter som representerer nytenkning, forener kompetansen
som finnes i MoodNet og som er i tråd med dets mål og strategi, vil bli prioritert.
MoodNet er åpent for nye medlemmer blant behandlere og forskere innen psykisk
helse i regionen, både fra helseforetak, universiteter og høgskoler m.fl.
Det er en målsetting å:
1. Utvikle og drive forskningsprosjekter innenfor stemningslidelser og heve
kvaliteten på forskningssøknader, med det mål å utløse regionale og/eller
nasjonale midler (på sikt også EU-midler)
2
http://www.helse-bergen.no/forskning/forskningsstrategi/kapittel3_ny.htm [23.10.2007]
5
2. Bidra til å øke forskningskompetansen i helseforetakene i regionen i
tilknytning til konkrete prosjekter i MoodNets regi
3. Støtte helseforetakene i arbeidet med etablering av solide og levedyktige
forskningsmiljøer
4. Implementere brukerperspektivet i klinisk forskning innen stemningslidelser
5. Formidle resultater fra MoodNets forskningsprosjekter til brukere,
behandlere og allmennheten
6. Bidra til at tverrfagligheten innenfor psykisk helse gjenspeiles i
forskningsprosjektene og inkludere både kvantitative og kvalitative
metoder
3.2
Satsningsområder
MoodNets prioriterte forskningsområder har de siste årene vært følgende:
• Behandlingseffekt
• Kognitive funksjoner i hverdagen
• Brukererfaringer
• Tidlig intervensjon
• Barn/unge
• Rus
Disse områdene vil fremdeles være sentrale. Fra 2012 er det et ønske å involvere de
distriktspsykiatriske sentrene (DPS) i større grad, samt sette søkelys på disse områdene:
• Helsetjenesteforskning
• Forebygging
• Musikkterapi
• Internettbasert tilbud
• Registerforskning
3.3
Strategi for måloppnåelse
3.3.1 Utvikle og drive forskningsprosjekter og heve kvaliteten på forskningssøknader
Nettverksmedlemmene har ansvar for å utvikle og drive nye kliniske, pasientnære
forskningsprosjekter innen stemningslidelser. Forskningsprosjektene skal representere
nytenkning, men samtidig bygge på den kompetansen som til enhver tid finnes i
MoodNet og regionen. Disse skal også være i tråd med MoodNets mål og strategi.
Et av virkemidlene i dette arbeidet har vært utlysning av 3-måneders stipend øremerket
behandlere innen psykisk helse i helseforetakene. Stipendene skal brukes til frikjøp slik
6
at behandlere får tid og anledning til å utvikle eller ferdigstille prosjekter. Veiledning
ytes fra MoodNet ved behov. Ekspertgruppen foretar innstilling.
Det er i tillegg satt av en pott med stimuleringsmidler til avgrensete/mindre
forskningsprosjekter i MoodNet, og medlemmer i nettverket og behandlere i
helseforetakene kan søke støtte (iht. egne retningslinjer). Disse midlene kan for
eksempel benyttes til utgifter i forbindelse med ferdigstillelse av prosjekter. Søknad
sendes ledelsen for MoodNet og behandles fortløpende på møter i Nettverksstyret.
MoodNet har i samarbeid med de to andre forskningsnettverkene arrangert workshop i
søknadskriving, og har invitert eksterne foredragsholdere til nettverksmøter for å
oppdatere medlemmene om viktige hensyn i forskning.
Kvaliteten på søknadene sikres ved å la forskningsnettverkets egen ekspertgruppe
vurdere og prioritere søknader i henhold til definerte vitenskaplige kriterier.
MoodNet oppfordrer sterkt til å delta i eksterne søknadsrunder. Det kan på et senere
tidspunkt også bli aktuelt å utvikle forskningsprosjekter og søknader med det mål å
utløse EU-midler.
3.3.2 Øke forskningskompetansen i regionens helseforetak
MoodNet tilbyr veiledning på prosjekter som inngår i MoodNets portefølje. Dette kan
for eksempel være hjelp til prosjektutvikling, søknadskriving, metode og
databehandling, presentasjoner og foredrag, abstract- og artikkelskriving og publisering.
Forskningsnettverkets medlemmer bidrar til kompetanseheving i helseforetakene ved å
undervise og lære opp behandlere og andre som er knyttet til forskningsprosjekt i
MoodNets regi, gjennom opplærings- og oppfølgingsbesøk.
3.3.3 Støtte arbeidet med å etablere solide, levedyktige forskningsmiljøer
MoodNet har hatt samarbeidsmøter med Universitetet i Bergen, Helse Fonna HF,
Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF og Universitetet i Stavanger.
Hensikten var å forankre forskningssatsningen i ledelsen innen psykiatri/psykisk
helsevern i helseforetakene og ledelsen innen psykologi/medisin ved universitetet.
MoodNet inngår forpliktende skriftlige avtaler med samarbeidspartnere i forhold til
enkeltprosjekter.
MoodNets medlemmer bidrar for øvrig med veiledning, initiering av nye prosjekter og
ansvar for at forskningsnettverkets prosjekter har den nødvendige progresjon og
resultatproduksjon.
7
3.3.4 Involvere brukerne i klinisk forskning innen stemningslidelser
Brukerinvolvering i forskning betyr at pasienter som har erfaringer med
stemningslidelser involveres i forskningsprosessens ulike deler. Dette handler om å
anerkjenne erfaringskunnskap som like viktig som evidensbasert kunnskap.
Brukerinvolvering i forskning innen psykisk helse praktiseres i flere land. Mennesker
med egenerfaring har førstehåndskunnskap om de psykiske problemene knyttet til
stemningslidelser og konsekvensene for den enkeltes hverdagsliv. De kan derfor
presentere viktige forskningsspørsmål som skiller seg fra de forskere presenterer eller
supplere disse.
MoodNet har helt fra starten ønsket å inkludere brukerperspektivet i forskningen. En
representant fra Det regionale brukerutvalget, Helse Vest, er medlem i nettverksstyret,
og to andre brukerrepresentanter er blant de øvrige nettverksmedlemmene.
Høsten 2007 ble det opprettet en Medforskergruppe med tolv brukerrepresentanter fra
de fire helseforetakene og seks forskere. Gruppen har bidratt med innspill og ideer til
ulike brukerinvolverte problemstillinger. En av disse problemstillingene ble
videreutviklet til et PhD-prosjekt. Medforskergruppen bidrar også i andre
forskningsprosjekter, og medlemmene i MoodNet oppfordres sterkt til å benytte seg av
gruppens kompetanse.
3.3.5 Formidle resultater fra MoodNets forskningsprosjekter
MoodNet skal produsere artikler i fagfellevurderte, vitenskapelige tidsskrift, både
internasjonalt og nasjonalt, og populærvitenskapelige artikler/innlegg. I tillegg
oppfordres MoodNets medlemmer til å delta på nasjonale og internasjonale
konferanser med mindre bidrag i form av foredrag/posters, og det er mulig å søke
støtte fra MoodNet til konferansedeltakelse (se egne retningslinjer).
To ganger i året holder MoodNet nettverksmøter for sine medlemmer, med mulighet
til å presentere prosjekter knyttet til stemningslidelser. I tillegg arrangerte de tre
forskningsnettverkene innen psykisk helse en regional forskningskonferanse i oktober
2009, og en tilsvarende konferanse vil bli holdt i oktober 2012.
MoodNet kan på forespørsel bistå og/eller gi råd til det psykiske helsevern innen
helseforetakene i implementeringen av forskningsresultater fra prosjekter i nettverkets
portefølje.
Det sendes ut jevnlige nyhetsbrev om aktiviteter i nettverket, og disse legges også ut på
nettsiden www.helse-bergen.no/moodnet.
8
3.3.6 Gjenspeile tverrfagligheten innen psykisk helse og inkludere ulike metoder
Tverrfagligheten skal ivaretas gjennom å inkludere personer med ulik fag- og
forskningsbakgrunn i MoodNet, og gjennom å utarbeide nye forskningsprosjekter der
disse ulike perspektivene integreres.
Nettverksmedlemmene har hovedsaklig kompetanse innen kvantitativ metode, men et
kvalitativt perspektiv er også ønskelig (se 4.3).
4.
MoodNets ledelse og organisering
4.1
Nettverksstyret og ledelsen
Nettverksstyret har et overordnet ansvar for å fastlegge strategi og overordnede
målsettinger, vedta planer og budsjetter, samt sørge for forsvarlig organisering av
MoodNet. Styret har videre ansvar for at forskningsvirksomheten holder tilstrekkelig
høy kvalitet, og at MoodNet drives effektivt innenfor de rammer, retningslinjer og krav
som er satt av Samarbeidsorganet, Helse Vest. Nettverksstyret kan prioritere søknader i
henhold til strategiske føringer. Brukerutvalgsrepresentant deltar i nettverksstyret med
fulle rettigheter. Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede
på møtet.
Nettverksstyret består pr. mars 2012 av:
• Anders Lund, faglig leder (UiB/Helse Bergen HF)
• Stine Hauge, adm. leder (Helse Bergen HF)
• Kirsten Irene Stordal (Helse Bergen HF)
• Ketil J. Ødegaard (Helse Bergen HF)
• Harald Korsedal (Helse Fonna HF)
• Helle Schøyen (Helse Stavanger HF)
• Mads Rekve (Helse Førde HF)
• Åsa Hammar (Universitetet i Bergen)
• Marit Sundal (Regionalt brukerutvalg, Helse Vest RHF)
Professor dr.med. Anders Lund og MA i administrasjon og organisasjonsvitenskap
Stine Hauge utgjør ledelsen. Sistnevnte er ansatt i 50 % stilling. Ledelsen skal følge de
retningslinjer og pålegg styret har gitt for den daglige ledelsen av MoodNet, og har
ansvar for å ivareta all kontakt med direktørene i helseforetakene, dekanene ved
universitetene og høgskolene, Samarbeidsorganet og Det regionale brukerutvalget.
Ledelsen har videre ansvar for å arrangere møter i henhold til plan, og skal følge opp og
støtte prosjektlederne.
9
4.2
Ekspertgruppen
Ekspertgruppen består av eksterne, uavhengige medlemmer. Den har en rådgivende
funksjon overfor nettverkstyret og MoodNet. Medlemmene skal minimum ha
doktorgrad.
Medlemmer:
• Stein Opjordsmoen, professor i psykiatri, Universitetet i Oslo
• Anne Mari Sund, førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri, NTNU
• John Strauss, professor emeritus i psykiatri, Yale University
• Ingrid Melle, dr.med., Universitetet i Oslo
• Hagop Akiskal, professor i psykiatri, University of California at San Diego
Ekspertgruppens oppgaver er å:
• Prioritere prosjektsøknader etter vitenskapelig kvalitet
• Gi råd i forhold til strategi, prosjektutforming og satsningsområder
• Bidra til nytenkning og se til at MoodNet har en tilstrekkelig god kvalitet,
habilitet og ambisjonsnivå
• Bidra til nasjonal og internasjonal nettverksbygging
4.3
Bistilling
MoodNet har engasjert professor Marit Borg fra Høgskolen i Buskerud i 20 %
bistilling. Hennes oppgave er å styrke kompetansen i forskningsnettverket på kvalitativ
metode og brukerinvolvering i klinisk forskning innen stemningslidelser. Hun skal også
bidra aktivt til internasjonal nettverksbygging innen dette fagområdet og veilede PhDkandidater knyttet til brukerinvolverte forskningsprosjekter.
4.4
Stipendiater
Øivind Hundal, Apotekene Vest HF og Innovest AS, har vært ansatt i 50 % post.doc.stilling fra 2007-2010. I 2010 ble det lyst ut ytterligere to 50 % post.doc-stipend som
ble tildelt Uwe Ehrt, Helse Stavanger HF for 2010-2011, og Signe Dørheim, Helse
Stavanger HF, for 2011-2013.
4.5
Prosjektlederne
Prosjektlederne er ledere av de enkelte forskningsprosjektene som inngår i MoodNets
portefølje. De har ansvar for finansiering og økonomistyring av sine prosjekter, og skal
se til at prosjektene har tilstrekkelig framdrift og resulterer i avtalte doktorgrader
og/eller publikasjoner. Prosjektleder rapporterer årlig til nettverksstyret i forhold til
10
framdrift, økonomi, utfordringer og resultater. Ved større avvik har prosjektlederne
øyeblikkelig rapporteringsplikt til ledelsen.
4.6
Internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere
MoodNet har en samarbeidsavtale med professor Larry Davidson, Yale University
School of Medicine. Han leder “Program for Recovery and Community Health”.
Davidson er samarbeidspartner og rådgiver i forhold til MoodNets brukerinvolverte
forskning. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Program for Recovery and
Community Health, Yale University, og MoodNet. Avtalen innebærer blant annet
samarbeid om doktorgradsveiledning, utveksling av forskere, samt utvikling av felles
forskningsprosjekter, særlig med fokus på brukerinvolvert forskning og ”recovery”.
MoodNet samarbeider også med det nasjonale Bipolar Research And Innovation
Network (BRAIN) når det gjelder ECT-prosjektet, samt Nettverk for Psykiatrisk
Epidemiologi (NEPE).
I tillegg er Wolfgang Rutz, professor i psykiatri ved Universitetet i Uppsala/
Universitetet i Coburg, en viktig samarbeidspartner.
4.7
Øvrige nettverksmedlemmer
De øvrige medlemmene består av behandlere og forskere innen psykisk helsevern i
regionen, dvs. Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Førde
HF, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger, med interesse for forskning
innen stemningslidelser og/eller formell forskningskompetanse innen dette feltet. I
tillegg er personer med egenerfaring med stemningslidelser gjennomgående
representert.
MoodNet er i prinsippet et åpent nettverk, men etterstreber å ha aktive medlemmer
som bidrar enten i form av vitenskapelig innsats og/eller gjennom pasientrekruttering.
Hovedkriteriet for medlemskap er at personen skal drive med klinisk forskning, eller gå
i gang med slik forskning innen stemningslidelser, i tråd med MoodNets mål og
strategi. Forskningen skal resultere i PhD-grad og/eller publikasjon(er).
MoodNet forutsetter at medlemskap er klarert med arbeidsgiver. Opptak av nye
medlemmer må godkjennes i møte i Nettverksstyret.
11
4.8
Faste møter i MoodNet
• Styremøter holdes seks ganger årlig
• Driftsmøter mellom nettverksstyret (eller representant for dette) og
prosjektlederne holdes etter behov
• Nettverksmøter arrangeres to ganger årlig. Disse møtene tilbyr undervisning
innen MoodNets satsningsområde og mulighet til å legge frem pågående
prosjekter og ideer til dette for vurdering og kommentarer til forbedring.
• To møter i året (strategimøte og fagmøte) mellom de tre regionale
forskningsnettverkene, hvorav Samarbeidsorganet deltar på strategimøtet
• Møter i Forskningsutvalget i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF, en gang
hvert halvår ved nettverksrepresentant Anders Lund. Eventuelt også møter i
forskningsutvalgene eller tilsvarende ved de andre helseforetakene ved behov.
5.
Kontaktinformasjon
For mer informasjon om MoodNet, se hjemmesiden www.helse-bergen.no/moodnet.
Her finnes også nyhetsbrev med løpende informasjon om arbeidet.
Faglig leder, Anders Lund
E-post: Anders.Lund@kliniskmedisin.uib.no
Telefon: 55 95 86 62
Administrativ leder, Stine Hauge
E-post: Stine.Hauge@ihelse.net
Telefon: 944 22 611
12
Vedlegg 1: Mandat for Regionale forskningsnettverk innen psykiatri og psykisk
helse
Mandat for Regionale forskningsnettverk innen psykiatri og psykisk helse
Bakgrunn
Helse Vest RHF har bevilget kr. 10 mill. til en satsing på forskning innen psykiatri og psykisk helse. Det
regionale samarbeidsorganet har diskutert satsingen i flere møter, senest 13.09.2006. Det er enighet om å
etablere regionale forskningsnettverk for å sikre at midlene blir benyttet på en optimal måte. Satsingen skal
omhandle temaene angst, depresjon og psykose og forankres i foretaksstrukturen. På samarbeidsorganets
møte ble det reist forslag om alderspsykiatri som eget satsingsområde, og Samarbeidsorganet ba om at dette
og eventuelt andre aktuelle fagområder vurderes bakt inn i en eller flere av de tre satsingene i den grad det
er mulig.
Utfordringer i etablering av regionale forskningsnettverk er flere, og under etableringen av nettverkene må
det være fokus på både ledelsesforankring, forpliktende samarbeid og rekruttering av nødvendige drivkrefter
i miljøene. Nettverkene må forankres i aktive, kliniske miljø. Det regionale samarbeidsorganet er spesielt
opptatt av at nettverkene skal generere god forskning. I tillegg til å etablere regionale forskningsnettverk,
bør de ulike nettverkene som et kvalitetssikrende tiltak, involvere fagpersoner utenfor regionen, gjerne i
form av referansegrupper (advisory boards).
Vedtak fra møte i det regionale samarbeidsorganet 13.09.06, sak 24/2006 (vedlagt):
•
Det regionale samarbeidsorganet slutter seg i hovedprinsippet til skissen slik den foreligger.
Forskningsnettverkene innen angst og depresjon skal forankres i Helse Bergen HF, mens
psykosenettverket forankres i Helse Stavanger HF.
•
Sekretariatet får fullmakt til å arbeide videre med å skaffe nøkkelpersoner, samt sørge for at
forventningene til nettverkene, slik det framkommer i skissen og gjennom Samarbeidsorganets
kommentarer til denne, nedfelles i et mandat som forankres hos Samarbeidsorganets leder.
•
Det regionale samarbeidsorganet forutsetter at eventuelle søknadsprosesser som iverksettes,
ivaretar habilitet og legitimitet.
•
Det regionale samarbeidsorganet ber om å bli orientert om saken på neste møte i
Samarbeidsorganet.
På bakgrunn av behandling i det regionale samarbeidsorganet og møter med aktuelle fagmiljø gis
følgende mandat for psykiatrisatsingen:
Premisser for arbeidet:
• Regionalt perspektiv. Denne satsingen er forankret og initiert av Helse Vest RHF gjennom det
regionale samarbeidsorganet. Ansvarspersonene innenfor hvert enkelt satsingsområde må derfor ta
initiativ til å knytte kontakter på tvers av de lokale helseforetakene i regionen, dvs. ta mål av seg å
inkludere alle foretak i arbeidet. Regionalt perspektiv innebærer også at man evner å dra med seg
de forskningsmiljø som ønsker å bidra i en slik satsing. Hvert nettverk skal komme frem til en plan
og strategi for økt forskningsaktivitet innenfor det aktuelle satsingsområdet. Dette innebærer at
man også skal komme til enighet om en prioritert liste over aktuelle forskningsprosjekt som man
ønsker skal bli realisert.
13
•
Langsiktighet. Formålet med denne satsingen er å etablere solide og levedyktige forskningsmiljø
innenfor psykiatrifeltet. Dette innebærer at arbeidet må ha et langsiktig perspektiv. I en
oppbyggingsfase er det derfor ekstra nødvendig og sterkt ønskelig at man evner å etablere gode
samarbeidsstrukturer mellom de ulike forskningsmiljøene som vil bidra innenfor hvert
satsingsområdet. Dette for å dra nytte og lærdom av den kunnskap, erfaring og nettverk som
allerede finnes i regionen.
•
Programperspektiv. Det er et utstrakt mål at man skal knytte til seg alle foretak, dette innebærer
at man skal forsøke å inkludere miljø og personer som ikke nødvendigvis er inkludert innenfor
satsingsområdet fra før av.
•
Forankring i foretaksstrukturen og ledelsesnivå. Dette innebærer for det første at satsingen er
initiert gjennom det regionale samarbeidsorganet og Helse Vest RHF på ledelsesnivå. For det andre
betyr det at direktørene for psykiatrisk divisjon vil ha en viktig funksjon i oppfølging, koordinering
og tilrettelegging av satsingen i samarbeid med de ulike regionale nettverkene.
•
Fokus på klinisk forskning. Det er prosjekter innenfor klinisk forskning som skal vektlegges og
prioriteres.
•
Samordning. Nettverkene må ha kontakt med hverandre for å unngå at man kommer i situasjoner
der ulike forskningsprosjekt konkurrerer om de samme pasientene, og fagfolkene innenfor de ulike
klinikkene og avdelingene. Kontakt-/ansvarspersonene innenfor hvert nettverk vil ha ansvar for å
avklare dette med direktørene ved de ulike psykiatriske divisjonene/avdelingene.
Ved etablering av forskningsnettverkene skal de ansvarlige helsefortakene gi tilbakemelding til Det
regionale samarbeidsorganet om følgende:
1. Navn på ansvarspersoner og faglig drivkraft, jfr. vedlagte sak.
2. Navn på deltakerne i det regionale nettverket.
3. Navn på hvem som inngår i den eksterne referansegruppen (advisory board).
Finansiering:
1. Nettverkene har en grunnfinansiering i samsvar med vedlagte sak. Grunnfinansieringen utløses
gjennom årlige tildelingsbrev.
2. Det forutsettes at nettverkene søker prosjektmidler gjennom tilgjengelige kilder, som f.eks.
Samarbeidsorganets årlige utlysning av forskningsmidler med frist 15. september.
3. I tillegg vil nettverkene ha mulighet til å søke prosjektmidler fra en eget pott, som vil variere
mellom 3-5 mill. årlig:
a. Søknadene skal fremmes gjennom nettverkene, som også skal prioritere mellom innkomne
søknader fra eget nettverk.
b. Søknadene skal vurderes av ekstern vurderingskomité og ut fra vanlige kvalitetskriterier.
c. Søknadsfristen er senest 15. februar, med avgjørelse senest 15. mars.
d. Det utarbeides kriterier for hva det er mulig å søke om.
Kontakt mot Det regionale samarbeidsorganet
Nettverkene skal rapportere om aktivitet og planer gjennom den årlige faglige rapporteringen, og ellers ved
forespørsel fra Det regionale samarbeidsorganet.
Sekretariatet for det regionale samarbeidsorganet vil ha det overordnede ansvaret for koordinering,
oppfølging og informasjonsflyt fra nettverkene til ledelse i Helse Vest RHF og det regionale
samarbeidsorganet. Sekretariatet for det regionale samarbeidsorganet vil også samle den informasjonen
som kommer fra de ulike regionale nettverkene og sikre at fremdriften og utviklingen innenfor satsingen er
i tråd med intensjonene fra det regionale samarbeidsorganet.
14
Vedlegg 2: Prosjekter som har fått støtte fra MoodNet per mars 2012:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
”Terapiresistent depresjon ved bipolar lidelse – en randomisert kontrollert studie
av elektrokonvulsiv behandling (ECT)” v/ førsteamanuensis Gunnar Morken,
NTNU, Ute Kessler, Helse Bergen HF, og Ketil Ødegaard, Helse Bergen HF
”Astrogliaspesifikke markører i prefrontale områder hos bipolare, deprimerte
pasienter som skal gjennomgå ECT-behandling” v/ post.doc. Øivind Hundal,
Apotekene Vest HF og Helse Bergen HF
”Cerebral glucose metabolism; insulin, chromium, manganese and vanadium in
pasients suffering from unipolar or bipolar depressive disorder” v/ post.doc.
Øivind Hundal, Apotekene Vest HF og Helse Bergen HF
”Longitudinal studies of major depressive disorder and cognitive functioning,
cortisol and emotional information processing: predictors for relapse?” v/
førsteamanuensis Åsa Hammar, UiB
”A whole genome association study of bipolar disorder and co-morbid migraine:
Analysis from the NIMH Bipolar Genome Study (BIGS) and replication analyses
in a Norwegian sample of patients with ADHD” v/ førsteamanuensis og overlege
Ketil J. Ødegaard, Helse Bergen HF
”Regulation of emotion in children with ADHD – A longitudinal study” v/
forsker Kerstin von Plessen, RBUP
”Subjective experiences of recovery in bipolar disorders – An empirical
investigation within the framework of service user involved research” v/
stipendiat og psykolog Marius Veseth. Tilknyttet MoodNets medforskergruppe i
brukerinvolvert forskning
”Arbeid og psykisk helse – kvalitative studier av brukeres og helsepersonells
erfaringsbaserte kunnskaper” v/ Liv Grethe Kinn, Helse Bergen HF
“Depression in mild dementia: Frequency and brain correlates” v/ Friederike
Fritze, Helse Stavanger HF
”Depression in neurodegenerative disorders” v/ Uwe Ehrt, Helse Stavanger HF
”Vaskulær sjukdom, autonom svikt og depresjon ved mild demens” v/ Hogne
Sønnesyn, Helse Stavanger HF
”Søvn og depresjon i svangerskap og barsel” v/ Overlege/PhD Signe K.
Dørheim, Helse Stavanger HF
”Korleis er behandlingslina i psykisk helsevern nyttig for tilfriskning? Brukarklinisk- og administrativt perspektiv på organiseringa av psykisk helsevern” v/
PhD Eva Biringer, Helse Fonna HF
”Virtuell mørketerapi som tilleggsbehandling ved akutt mani” v/ Tone Henriksen,
Helse Fonna HF
“Pharmacogenomics of Mood Stabilizer response in Bipolar Disorder” v/
førsteamanuensis og overlege Ketil J. Ødegaard, Helse Bergen HF
“The neurocognitive profile in remitted MDD patients” v/ førsteamanuensis Åsa
Hammar, UiB
15