1. No category

Lillehammer kommune
Saksframlegg
Saksb: Anders Breili
Arkiv: PLAN 2015p
15/3474-17
Dato:
23.10.2015
HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA
Vedlegg:
1. Søknad fra Eidsiva Vannkraft AS, datert 09.01.2015
2. Samlet saksframstilling behandling i Planutvalget 25.06.2015.
3. Brev fra Lillehammer kommune om lokal høring, datert 30.06.2015.
4. Sammendrag høringsuttalelser
Utrykt vedlegg:
5. Vedlegg til teknisk plan og plan for miljø og landskap
6. Høringsuttalelser
Sammendrag:
Dam i Nord-Mesna tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene i damsikkerhetsforskriften, og
Eidsiva har søkt NVE om ombygging av damanlegget ved utløpet av Nord-Mesna. I
forbindelse med søknaden har NVE bedt kommunen om å sørge for lokal høring for å sikre
at alle interesser får mulighet til å bli gjort kjent med planene, og å uttale seg. Saken var til
behandling i Planutvalget 25.06.15 hvor det ble gjort vedtak om å sende saken på lokal
høring. Fristen for å komme med innspill eller merknader var 01.10.15.
Bakgrunn:
«Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn
tidligere. Dammen ved Nord-Mesna er en dam av eldre dato og Eidsiva Vannkraft AS har
derfor utarbeidet en plan for ombygging av damanlegget Nord-Mesna. Planen krever
godkjenning fra NVE. I forbindelse med behandlingen av saken har NVE bedt Lillehammer
kommune om å vurdere behovet for lokal høring, og dette var bakgrunn for at saken ble lagt
frem for planutvalget i juni 2015. Etter behandlingen i planutvalget juni 2015 ble saken sendt
på høring til lokale foreninger og organisasjoner, samt grunneiere som blir berørt.
Anleggene er planlagt startet tidlig i 2016. Tiltakene er unntatt byggesaksbehandling etter
plan- og bygningsloven.
Fakta:
Dammen ved utløpet av Nord-Mesna består av en hoveddam og en sidedam og har frie
overløp for flomavledning. Dammen ble bygd i 1895 og ombygd i 1911. Tappeløpet i
hoveddammen ble ombygd i 1989. Hoveddammen fremstår som en betongdam med
innvendig kjerne som murdam. Sidedammen er en murdam med oppstrøms tetningsplate og
krone i betong. Damen ble vurdert i 2001 og vurderingen konkluderer med at dammen ikke
er stabil i situasjoner med islast. I 2004/2007 ble det gjennomført flomberegninger for
Mesnavassdraget, og disse gav større verdier enn hva som lå til grunn ved vurderingen i
2001. NVE har plassert damanlegget i dambruddskonsekvensklasse 4, det vil si den mest
risikoutsatte klassen.
Planen er å rive deler av damanlegget og anlegge ny dam i betong. Overløp vil bli i samme
høyde som den opprinnelige dammen. Den nye betongkonstruksjonen forlenges slik at
dammen blir 12 meter lengre enn den gamle. Sidedammen, som ligger lengre vest, rives i sin
helhet og erstattes med ny betongdam. Også her vil betongkonstruksjonen forlenges og
erstatte eksisterende steinfyllingsdam. Anleggsarbeidet er opprinnelig tenkt fra februar til
august 2016. Det meste av arbeidet utføres ved lavvannstand uten anvendelse av fangdam.
Gravemasser mellomlagres på innsiden av dammen og legges tilbake før damanlegget
ferdigstilles.
Damrehabilitering innebærer ingen endring av reguleringshøyden for Nord-Mesna.
Anleggsveg vil være langs veg fra Messenlivegen til Mesnasaga. Vanlig bruk av vegen i
anleggsperioden vil bli sikret.
Saksgang
Bygging og rehabilitering av anlegg for kraftproduksjon behandles etter energiloven,
vannressursloven og tilhørende forskrifter hvor NVE er myndighet. Nord-Mesna er regulert
med hjemmel i konsesjon av 13.08.1920. Tiltak som omhandler kraftverksanlegg behandles
ikke etter plan- og bygningsloven, verken som byggesak, dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel eller som reguleringsplansak, og rehabilitering av dam faller derfor utenfor
kommunens myndighetsområde. Ettersom planen for rehabilitering av dammen faller utenfor
kommunens myndighetsområde, er kommunen primært å regne som høringspart. Kommunen
er den som har best oversikt over lokale interesser og er derfor bedt av NVE om å vurdere
lokal høring til grunneiere, brukere og lag og foreninger.
Når det gjelder tiltak som ikke er direkte knyttet til rehabiliteringen av dammen, slik som
eventuell deponering av masser, vil dette være noe som kommunen må behandle etter planog bygningsloven, ved siden av NVEs behandling av søknaden om selve rehabiliteringen av
dammen.
Lokal høring
Lillehammer kommune sendte saken på høring til berørte grunneiere og
foreninger/organisasjoner. Høringsperioden var fra og med 30.06.15 til 01.10.15.
Det har kommet to innspill i forbindelse med saken. I tillegg har det kommet et innspill fra
FNF Oppland som tolkes som et innspill både for dam ved Nord-Mesna og ved Koken. Det
vises til vedlegg 4 for sammendrag av uttalelser.
Vurdering:
Ettersom dammen ved Nord-Mesna er vurdert å ligge i høyeste dambruddskonsekvensklasse
og er av eldre dato mener administrasjonen at det er av vesentlig betydning å gjennomføre en
rehabilitering av dammen for å redusere risikoen for skader nedstrøms. Et dambrudd i NordMesna og overtopping av dam ved Kroken vil kunne få alvorlige konsekvenser i
Lillehammer sentrum.
Konsekvensutredning
Det er ikke gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med damrehabiliteringen.
Ettersom tiltaket ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven er det «Forskrift om
konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» som regulerer i hvilken grad tiltaket skal
konsekvensutredes. Det er NVE som er myndighet når det gjelder vurderinger av krav om
konsekvensutredning. Selv om tiltaket formelt sett ikke er konsekvensutredet med hjemmel i
nevnte forskrift, er flere tema omtalt i den tekniske plansøknaden og arealdisponeringsplanen
som ble utarbeidet i forbindelse med den opprinnelige søknaden om rehabilitering.
Administrasjonen deler Fylkeskommunens syn på at planen for miljø og landskap er svært
tynn og forventer en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget og virkninger for miljø
og samfunn.
Friluftsliv
Området ved Mesnasaga er et viktig tur- og rekreasjonsområde. Her ligger en rekke hytter, i
tillegg til at det går stier og løyper. Slik adminstrasjonen ser det er det ikke gode forhold for
ferdsel i strandsonen ved utløpet av Nord-Mesna i dag. Den eksisterende dammen er ikke
særlig tilrettelagt for ferdsel og selv om den er mulig å forsere er ikke den eksisterende
dammen et naturlig sted å ferdes. Ved høy vannstand vil man for øvrig bevege seg tett inn på
enkelte hytter i området. Administrasjonen ser ikke at viktige stier, løyper eller
opplevelsekvaliteter i området blir særlig berørt, men etterlyser likevel en vurdering av
virkninger i plansøknaden.
Konsekvenser for fritidsbebyggelse
I et av innspillene er det påpekt usikkerhet rundt mulige konsekvenser for en fritidsbolig nær
dammen. Eidsiva Vannkraft AS har forsikret om at ingen bygninger vil bli berørt og at det
har vært en feil i tegningsgrunnlaget. Når det gjelder den private vegen som er atkomst til
Mesnasaga fra Messenlivegen vil vanlig ferdsel bli opprettholdt gjennom anleggsperioden.
Eidsiva Vannkraft AS har som praksis å påta seg ansvar for vegvedlikehold i anleggsfasen
og utbedring av skader som skyldes anleggsdriften.
Biologisk mangfold
Administrasjonen vurderer det slik at damrehabiliteringen ikke vil berøre områder av spesiell
verdi for biologisk mangfold. Det etterlyses likevel en vurdering av virkninger på naturmiljø
og en omtale av forholdet til naturmangfoldloven i plansøknaden.
Vannføring og manøvreringsreglement
Forum for Natur og Friluftsliv Oppland har i sin uttalelse påpekt at det må igangsettes arbeid
med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget for å sikre bedre vilkår for
naturmangfold og friluftsliv i hele vassdraget støttes. Det ble for flere år tilbake startet en
prosess om fornyet reguleringskonsesjon for fjellvatna i Mesnavassdraget, og Lillehammer
kommune ga senest i 2014 uttalelse til saken. I forbindelse med miljømål etter
vannforskriften og arbeidet med «Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma»
er revisjon av manøvreringsreglement for Mesnavassdraget som helhet blitt enda mer
aktuelt. Administrasjonen ser likevel ikke at rehabilitering av dam ved Nord-Mesna er av
avgjørende betydning for dette, men for vassdraget som helhet er det viktig at det videre
arbeidet med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget prioriteres.
Mesnaelva som fiskeelv
Mesnaelva har tradisjonelt vært av stor betydning for sportsfiske. I dag er forholdene
betydelig forringet, både som følge av etablering av gjedde, ørekyt og vannstandsvariasjoner.
For å gi bedre vilkår for ørret i Mesnavassdraget vil det kunne være av betydning å vurdere
tiltak mot nedvandring av gjedde fra Nord-Mesna til Mesnaelva. Selv om det er stor
usikkerhet rundt fiskesperre, mener adminstrasjonen at det i forbindelse med
damrehabiliteringen må sees på om det er tiltak som kan gi gevinst med hensyn til
fiskebestandene i Mesnaelva. Betydningen av eventuell stenging av bekken mellom dammen
og Danielsflø må belyses nærmere.
Massedeponering
Når det gjelder annet masseoverskudd vil administrasjonen påpeke at deponering og bruk av
masser i både regulerte- og uregulerte områder, enten det gjelder skogsmark eller i
tilknytning til sti- og løypetraséer, krever avklaring etter plan- og bygningsloven. Det må
avklares med kommunen hvilke tiltak som vil være innenfor akseptable rammer og hvilke
tiltak som krever behandling som dispensasjon fra plangrunnlaget og/eller
byggesaksbehandling.
Kommunens myndighet
Administrasjonen vil understreke at damrehabilitering ikke behandles etter plan- og
bygningsloven, men etter sektorlovverk hvor kommunen ikke har myndighet. Det er en
forutsetning at Eidsiva Vannkraft AS i tilstrekkelig grad involverer berørte grunneiere og nå
fram med informasjon som er av vesentlig betydning for grunneiere og brukere.
Konklusjon:
Kommunen er ikke myndighet for tiltak som omfatter vannkraftanlegg og rehabilitering av
dammer. Selv om tiltaket ikke faller innenfor rammene av konsekvensutredning, mener
administrasjonen at det må forventes en grundigere utredning av virkninger på naturmiljø,
friluftsliv og landskap. Administrasjonen mener generelt at avklaring av hvilke tiltak som
formelt skal/ikke skal konsekvensutredes bør komme bedre frem i denne type saker.
Ved detaljprosjektering anbefales det å se nærmere på avbøtende tiltak som kan redusere det
visuelle inntrykk av dam. Utforming av damkrone og eventuelt tildekking og revegetering
vil være av stor betydning for hvordan anlegget vil fremstå i ettertid.
Eventuell massedeponering i områder som ikke avsatt for denne type bruk forutsettes avklart
etter plan- og bygningsloven.
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til
INNSTILLING/VEDTAK:
1.
Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Nord-Mesna bedre
mot dambrudd ved flom.
2.
Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av
kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det
gjelder naturmiljø, friluftsliv og landskap.
3.
Lillehammer kommune mener en samtidig med damrehabiliteringen må se på om det
er tiltak for å bedre forholdene for fisk og sportsfiske i Mesnaelva.
4.
5.
6.
Bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen
må avklares med kommunen.
Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i
videre detaljplanlegging.
Kommunen ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene i
Mesnavassdraget prioriteres.
Lillehammer, 23.10.15
Inger Stubsjøen
Byplansjef
Anders Breili
Saksbehandler
Utvalg for plan og samfunnsutviklings behandling i møte 05.11.2015 sak 45/15:
Torbjørn Dahl fremmet følgende tilføyelse til pkt 2:
Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med
hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold,
friluftsliv og landskap.
Votering:
Innstillingen samt Dahls forslag enstemmig vedtatt.
Utvalg for plan og samfunnsutvikling
VEDTAK:
1.
Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Nord-Mesna bedre
mot dambrudd ved flom.
2.
Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av
kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det
gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap.
3.
Lillehammer kommune mener en samtidig med damrehabiliteringen må se på om det
er tiltak for å bedre forholdene for fisk og sportsfiske i Mesnaelva.
4.
Bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen
må avklares med kommunen.
5.
Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre
detaljplanlegging.
6.
Kommunen ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene i Mesnavassdraget
prioriteres.