1. No category

Nr. 1 2015
Årgang 12
Side
Ord fra Overmester
Fra redaksjonen
Fra Storrepresentanten
25-års Veteran-Juvel
Talen til Veteranene på Julemøtet
United Nations Pilgrimage for Youth
Takkebrevet fra Myrsnipa
Søsterskillingen
Siriusprosjektet
Venneaften
Å høyre til
Det Gode Vennskaps Grad
Musikk- og bokhjørnet
Sagt om musikk
Vårtur til Eidsvollsbygningen
De vakre dagene
Møtet om Handlingsplanen
Ibsens pengegave
Kjekt å vite
Matkroken
Sekretærens side
Sommerdiktet
(UNP)
3
4
5
6-7
8
9
10
10
11
12
12
13
14-15
15
16
17
18-19
19
20
21
22-23
24
Overmester har ordet
Kjære Søster!
For dette embedskollegiet er embedstiden snart over, og vi sender stafettpinnen videre med
en god følelse av at vår loge er inne i en positiv utvikling.
Vi vil takke for oss og for tiden vi fikk lov til å være med å styre vår loge.
Det har vært en stor ære for meg å få lede denne flotte logen, og jeg er dypt takknemlig for
all den hjelp og støtte jeg har fått. Det har vært utrolig lærerikt og flott, men også krevende.
Jeg gleder meg til høsten og til nye oppgaver.
Også i denne vårperioden har vi hatt alle gradene, og de er blitt gjennomført med stil.
Vi har i tillegg hatt tildeling av 25-års veteranjuvel til to søstre.
Spennende var det også å gjennomføre Venneaften etter nytt opplegg - et pilotprosjekt som
sikkert skal utvikles videre. Vi hadde 20 gjester og fikk én innmelding, men det er flere som
overveier å søke. Venneaftenen kom kanskje litt tett på Innvielsen, slik at potensielle
medlemmer fikk lite betenkningstid, men vi håper vi får flere søkere til høsten.
Ekspansjon er noe vi må jobbe med alle sammen, hele tiden. Nye medlemmer kommer ikke av
seg selv, så derfor er det viktig at søstrene snakker om Odd Fellow med venner og bekjente.
Denne våren har vi økt vår søsterkjede med hele tre nye søstre, og er nå oppe i 137
medlemmer. Fremmøtet er godt og ligger på rundt på 47 %.
Formiddagstreffet i denne perioden har tatt seg godt opp. Dette er jo et flott arrangement for
søstre som ikke kommer så ofte i logen, fordi de ikke liker å gå ut om kvelden.
Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon har vært spesielt aktive i denne embedsperioden.
I april gikk de gjennom handlingsplanen med alle søstrene, og instrukser for alle komiteer og
nevnder har blitt oppdatert.
Jeg ønsker dere alle en strålende sommer!
Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet
Anne Christine Johansen
OM
3
Fra redaksjonen
Takk for alle gode bidrag til Teresa-Posten. Vi gleder oss både over engasjementet fra de som har
skrevet for oss før, og over innleggene fra de som er med for første gang. Måtte det inspirere enda
flere, for Teresa-Posten er hva logens medlemmer gjør den til. Vi i redaksjonen gjør så godt vi kan
for å legge til rette, men er helt avhengige av responsen fra våre lesere.
Vi er nå i den - etter manges mening - vakreste årstiden. Landet feirer 1. og 17. mai, Kristi
Himmelfart og pinse. Teresa-søstre drar på vårtur og holder sommermøte - og for noen er det
kanskje en eller annen sommeravslutning på årets andre aktiviteter. Kan det bli nesten for mange
arrangementer? Nei, jeg tror ikke det. Det er kanskje ikke alle som kan glede seg over vårens
tilstelninger av ulike årsaker som sykdom o.a., men for de fleste av oss, er det en gave å ha noen
rundt oss som vi bryr oss om. Derfor er det å ha logesøstre som vi har lovet gjensidig vennskap til,
en helt unik rikdom som vi er utrolig takknemlige for.
Så et par ord om dette nummeret av Teresa-Posten. Vi kan presentere tre nye medlemmer og
ønsker dem hjertelig velkommen. Det nye opplegget for venneaften har blitt godt mottatt, og vi kan
lese om tankene bak det her i bladet. Våre faste spalter er på plass, men med nytt og
overraskende innhold, kanskje? Les selv.
Vi i redaksjonen takker for godt samarbeid med avtroppende embedskollegium. Det har vært helt
gnidningsfritt. Alt vi har spurt om, har vi fått svar på med en gang. Tusen takk for to fine år. Og så
gratulerer vi det nye kollegium som starter opp sitt arbeid til høsten. Vi ønsker lykke til med deres
viktige verv, å fortsette den gode trenden i logen vår.
God sommer til dere alle.
Med søsterlig hilsen i
Vennskap, Kjærlighet og Sannhet
IH
TeresaPosten
Nr. 1
2015
Utgiver
E-post
Reb.loge nr. 65 Teresa
i.hasle@online.no
Redaksjonen: Gunnvor Hesselroth, Inger-Johanne Fosmark
Inger Hasle, Tone-Merete Fremstad
Storrepresentanten har ordet
Det er intet som varer evig, ei heller embedstiden i logen. Det går mot valg og nominasjon
av nye embedsmenn - også av Storrepresentanten. Fire år kan føles som en evighet, men
for meg har trivselsfaktoren vært høy, og da
går tiden utrolig fort.
Jeg har nå fungert i fire år som Storrepresentant, og det har vært utfordrende,
interessante og lærerike år.
Storrepresentanten fungerer som et
bindeledd mellom egen loge, Distriktsrådet,
Distrikts Stor Sire og Storlogen.
Distriktsrådet er et samarbeidsorgan for
Storrepresentantene fra logene i Distrikt 21,
ledet av DSS. Alle saker som blir fremmet fra
den enkelte loge, blir behandlet i Distriktsrådet, før de går videre til behandling i
Storlogen.
Storlogemøtet avholdes hvert fjerde år.
Da er det valg av Storembedsmenn,
og innkomne saker og lovforslag blir
diskutert, stemt over og eventuelt vedtatt.
To Storrepresentanter fra hvert distrikt blir
valgt til å delta på Storlogemøtet, hvor de har
stemmerett med ubundet mandat.
Storembedsmannsmøtet holdes i oktober
hvert år. Der deltar DSS-er fra hele landet.
Noen av mine oppgaver som Storrepresentant er å påse at Ordenens Lover, Forskrifter
og forordninger videreformidles og
overholdes. Å være Storrepresentant er
ikke ensbetydende med å være vokter,
men å være en støtte for embedskollegiet.
Storlogen har sterk fokusering på Styrkelse
og Ekspansjon med vekt på viktigheten av å
få inn yngre medlemmer. Etter Storlogemøtet
sommeren 2014 ble Spesial Deputert Stor
Sire for Styrkelse og Ekspansjon utnevnt.
Her arbeides det med å komme med forslag
og tilretteleggelse for rekruttering i logene.
Prøveordningen med Venneaften er et godt
tiltak, og det ble positivt mottatt i vår loge.
Vi har alle et felles ansvar for å være med å
styrke logen gjennom ekspansjon.
Det er et ønske at flere skal få muligheten til
å oppleve den glede det er å være medlem
av Odd Fellow Ordenen.
Vi erfarer at vi trenger både yngre og godt
voksne søstre for å drive logen.
Det er ikke alltid like enkelt for en yngre
søster å komme på alle møtene.
Vi sier: Møt så ofte du kan. Hva mener vi så
egentlig med det?
Svaret er at familie og arbeid kommer først,
og det betyr at vi må vise forståelse for at det
noen ganger kan være vanskelig å komme på
møtene. Her ser vi viktigheten av å kunne
regne med de godt voksne søstrene, som
forhåpentligvis lettere kan regulere sin fritid.
Framtiden i vår Orden ligger naturlig nok hos
de yngre søstrene, men de trenger støtten og
innsatsen fra de eldre.
Jeg vil framheve det gode samarbeidet
mellom embedsmennene, nevnder, komiteer
og alle søstrene. Vi arbeider mot et felles
mål. Vi ønsker at Ordenen skal være et godt
sted å være, hvor vi skal arbeide med oss
selv, videreutvikle oss og få påfyll i
hverdagen.
Både de valgte og utnevnte embedsmenn
legger ned et betydelig arbeid i forberedelser
til hvert logemøte. Alle oppgaver er like
viktige. Noen er mer krevende enn andre,
men det er nødvendig at alle, både lettere
og tyngre verv, blir utført så godt som mulig.
Vi er avhengige av hverandre.
En stor takk til alle søstrene for alt dere bidrar
med. Vår loge er en arbeidende, kvalitetsbevisst og glad loge, og det skal vi videreføre
i årene framover.
Jeg takker for fire gode og givende år som
Storrepresentant, og ønsker de påtroppende
embedsmenn lykke til med deres framtidige
logearbeid.
Med søsterlig hilsen i
Vennskap, Kjærlighet og Sannhet
Lill Kraft Johnsen
Storrepresentant
5
25-års Veteranjuvel
Torsdag 5. mars var en stor dag for Anne Brit Thoresen og M agnhild Kvebæk og ikke minst for loge Teresa. Vi kunne gratulere to nye veteraner med 25 års
trofast medlemskap med et fremmøte som savner sidestykke.
Ved taffelet på
ettermøtet holdt Anne
Brit en flott tale hvor
hun fortalte hvordan
hun var kommet i
kontakt med Odd Fellow
og hva logen har betydd
og betyr for henne.
Vi siterer:
Tid er et relativt begrep. Den gangen vi var
barn, gikk den ulidelig sakte, særlig når det
var noe å glede seg til. Det var vanskelig å se
for seg at man skulle bli en eldre dame - og
kanskje har jeg fremdeles visse problemer
med å oppfatte akkurat det. Men ikke desto
mindre er det 25 år siden vi sto her første
gangen, lett overveldet over alt vi hadde
opplevd på noen korte timer - og bokstavelig
talt ubeskrevne blad i logesammenheng.
Vi var fire damer, ukjente for hverandre og
med litt forskjellige utgangspunkt, og to av
oss står fortsatt her, omtrent arm i arm, og
med omtrent like mange loge- og leirmøter
bak oss - hvis vi skal stole på det frammøteprotokollen sier - og det har vært mange
møter! En kan vel si at oppfordringen om å
møte så ofte du kan, har vi lagt oss på minnet
og gjort vårt beste for å etterleve.
Og hvordan havnet vi her? For min egen del
trådte jeg mine barnesko i avholdslosjen og
var på den måten ikke ukjent med ordensarbeid. Med en far og en morfar som begge
var Tempelriddere, kjente jeg også til at det
var naturlig og ikke det minste skummelt for
resten av familien å delta i møter med et
innhold som ikke skulle være kjent for andre
enn de innviede. Dessuten skulle man pynte
seg når man gikk i logen, det var nemlig ikke
en hvilken som helst forening.
Men jeg så ikke for meg at dette kunne være
noe for meg, jeg trodde nemlig at man måtte
«bli spurt og funnet verdig» - og resonnerte
meg frem til at da var jeg vel ikke det.
Men på en sommerferie hos min danske
venninne Jette, som da allerede hadde vært
Rebekkasøster i 14 år, kom hun til å spørre
om jeg også kunne være interessert i å
komme med i Ordenen. Selvfølgelig kunne
jeg tenke meg det, og dermed startet
prosessen. Vi oppsøkte hennes fadder, som
formidlet kontakt til Bjørg Brunborg, og Bjørg
ville gjerne ha meg med i sin loge uten at hun
egentlig visste noe om meg annet enn det de
danske søstrene kunne fortelle. Men da vi
omsider møtte hverandre til en samtale etter
sommerferien fant vi fort ut av at et av
hennes tidligere fadderbarn var en kollega av
meg, og dermed må hun kanskje ha blitt
beroliget. Så ble Jette og jeg - to enebarn også søstre…og resten er historie…
Jeg vil gjerne si litt om hva logen og etter
hvert Leiren har kommet til å bety for meg.
Den har gitt meg en plass i et fellesskap hvor
det viktigste er hvem du er som menneske.
Jeg pleier å si at her møter vi damer i alle
aldre og fasonger fra de forskjelligste
ståsteder, kanskje vet vi ikke engang så nøye
hva den enkelte gjør ute i det jeg kaller det
virkelige livet. Vi tar på oss det sorte
antrekket og møter alle på likefot.
Riktignok er det noen med flere gullfrynser og
anheng inne i salen enn det de øvrige har,
men i utgangspunktet stiller vi likt. Det som
samler oss, er fellestanken om å utvikle oss
selv til bedre mennesker og derigjennom
bidra til at vi selv og andre får et bedre liv.
Hovedpoenget er ikke å komme hit utelukkende for å få stillet sin nysgjerrighet og for
egen vinnings skyld, og jeg kan fremdeles
«høre» den formaningen fra ritualet - som
om den ble sagt i går.
Jeg har gjennom disse årene tatt de
oppgavene logen og leiren har gitt meg.
Samtidig som det har lært meg mye, håper
jeg også at jeg har bidratt med noe tilbake.
6
Det ble i alle fall en utfordring da jeg med full
jobb i en vaktgående stilling påtok meg
sekretærvervet parallelt med at jeg også
hadde lederansvar i min fagforening.
Men på mitt arbeidssted var mottoet:
Det umulige ordner vi med en gang miraklene vil ta litt tid. Og så hjelper det
utrolig å ha positive mennesker å samarbeide
med. Vi har alle ulike forutsetninger, men alle
oppgaver er like viktige å utføre for at
helheten skal bli god.
Det har også vært interessant å være med i
Gårdsstyret, spesielt i forbindelse med at det
skulle bygges ny logesal, men også på etter
hvert ganske mange generalforsamlinger.
Av fadder Bjørg Brunborg lærte jeg at det var
viktig å huske at logearbeidet er frivillig
arbeid, med alt det innebærer. Jeg sender
en vennlig tanke til Bjørg som påtok seg
faddervervet. Kanskje ville hun til og med
vært litt stolt av fadderbarnet i dag.
Logemoren vår er savnet.
Jeg vil takke logen som tok godt mot meg,
Jette som fikk meg til å si ja takk til fellesskapet, Magnhild som jeg har gått arm i arm
med i et kvart hundreår, og alle dere andre
som jeg har vært så heldig å møte og bli kjent
med - ingen glemt og ingen nevnt.

Når vi hører navnet
Magnhild Kvebæk, er
det mange av oss som
tenker formiddagstreffet. Magnhild er
ikke av de som gjør
mest av seg i logen,
men én gang i måneden
i mange år har hun reist
seg under Til Beste For Logen og minnet
oss om Formiddagstreffet. Dette tilbudet
har bare økt i popularitet, ikke minst
takket være Magnhild som var leder der
i ni år. Hun har overlatt roret til vår andre
Veteran Anne Brit, men er stadig en
uunnværlig del av styret.
Hvordan ble du interessert i Odd Fellow,
Magnhild?
Jeg fikk sansen for logearbeid i de mange
årene jeg jobbet som hovmester i
Frimurerlogen. Frimurerne har som kjent
ingen dameloge, men gjennom mannen min,
som var i Norvegia, visste jeg at i Odd Fellow
var det loger for damer. Jeg var med på
festlige tilstelninger i hans loge, og ble kjent
med Gunn Svanqvist som ble min fadder.
Veldig takknemlig for det.
Du har vært i mange komiteer og hatt flere
verv. Er det noen du ser tilbake på med
spesiell glede?
I grunnen synes jeg alle verv har vært artige,
både i komiteer og inne i salen. Jeg blir ofte
bedt om å være vikar, og det setter jeg stor
pris på. Det er godt å bli brukt.
Du har vært til stede på hvert møte i 25 år.
Du har jo også familie, to barn og nå også
to barnebarn, og har tidligere hatt jobb på
kontoret i Alcatel. Hvordan er det mulig aldri å
være borte fra logen? Har du aldri vært syk?
Nei, veldig lite, og litt vondt har jeg ikke brydd
meg om. Jeg har prioritert logen. Det har vært
en del sykdom i familien, og når jeg er i logen
og konsentrerer meg om det som skjer der,
kan jeg hvile tankene fra det som ellers
plager meg. Det er en god ting.
Magnhild sier hun har fått mange venner i
logen og føler seg på go’fot med alle.
Hun snakker gjerne med alle - og vi er sikker
på at alle gjerne snakker med henne!
IH
7
Det holdes mange gode taler i Teresa. Vi skulle gjerne gjengitt
dem alle, men det går - av innlysende grunner - ikke. Av og til er
det imidlertid en søster som kommer med nye innfallsvinkler, og
da har vi lyst til å trykke talen, eller utdrag av den, slik at også
de som ikke var til stede, kan få oppleve den.
Ved juletaffelet 2014 hadde Anita Holt Bøås oppdraget å holde
den unge søsters tale til veteranene. Her følger utdrag av talen.
I et taffel ved en julehøytid er det mange tradisjonsrike elementer som kan berøres.
I aften velger jeg derfor tanker rundt Aqua Vita og julefortellinger.
Nei, det blir ikke potetens skjebne på Hedmarken og Snekker Andersen.
Jeg har tillatt meg å lage min egen julefortelling i lys av en del funderinger jeg ikke
helt har funnet svaret på og samtidig gi meg selv muligheten til å filosofere litt.
Så derfor......Det var en gang …
En ung kvinne som satt ved en kilde i
ørkenen. Det var varmt og mennesker som
kom forbi denne desemberkvelden kunne
nyte godt av at hun øste av denne kilden og
gav verdig trengende å drikke. Hun øste av
Aqua Vita, livets vann.
Aqua Vita er også kalt Kjærlighetens kilde,
for hva var vel livet uten kjærlighet i alle dets
aspekter, bl.a. kjærlighet for vår neste, som
står i høysetet i disse juletider,-...og kanskje
skal vi også gi juleaquaviten skylden for flere
sider ved den mer verdslige kjærlighet som
utfolder seg i vintermørket.
Vi har også begrepet Visdoms kilde.
Jeg velger å tro at kilden den unge kvinnen
kunne øse av, var en kilde til både kjærlighet
og visdom, viktige byggesteiner for et godt og
rikt liv.
Denne unge kvinnen, Rebekka, var det
Schyler Colfax valgte til å representere
kvinneskikkelsen da den første kvinneloge
ble dannet, men jeg har stilt meg spørsmålet:
hvorfor Rebekka? Vi leser jo videre om
henne at hun slett ikke var så perfekt og
ufeilbarlig, så hvorfor ikke Ruth som vi lærer
er den fullkomne kvinne?
I min julefortelling velger jeg derfor å tro at
Rebekka ble valgt NETTOPP FORDI hun
ikke var fullkommen, for hvem av de gode
søstre i en kvinneloge ville vel kunne
sammenligne seg med og ha en ufeilbarlig
kvinne som symbol?
Derfor, kjære søstre, må vi ta en pust i
bakken når noe ikke er, eller ikke gjøres
fullkomment. Vi er i en loge der vi i hovedsak
skal arbeide med oss selv og bli bedre
medmennesker, og derfor er det, for meg,
noe av det viktigste som sies:
TILGI DET SOM HER ER HANDLET
UFULLKOMMENT.
Det er gjennom å arbeide med oss selv og
våre holdninger at vi stadig blir bedre. En
loge kan være et godt sted å utvikle gode
holdninger, MEN man blir ingen hest av å gå
inn i en stall...!!!!!
Så satt hun nå der da, den unge Rebekka.
Hun hadde ikke selv rukket å drikke så mye
av visdommens kilde ennå, ung som hun var,
men denne kilden har våre kunnskapsrike,
eldre søstre hatt anledning til å nyte og
nyttiggjøre seg av i mange år. I de gamle
skrifter står det at "å samle på kunnskap er
som å samle på edle metaller” ,…. altså
fullstendig verdiløst hvis det ikke benyttes
til noe ....så vi er i dag veldig takknemlige for
at dere stadig overfører erfaringer og
kunnskap til oss yngre søstre.
Det gjelder å finne en sannhet som er
sannhet for meg, sa den berømte
danske teolog og filosof Søren Kierkegaard
Denne min lille julefortelling er sann for meg
akkurat her og akkurat nå.
Men det jeg vet er at vi, som gode Rebekkasøstre, kan bidra til at kunnskap og gode
holdninger blir vårt ansikt utad. Slik setter
vi vår INNSTILLING PÅ UTSTILLING.
8
UNP - United Nations Pilgrimage for Youth
Igjen i år er det noen heldige norske
ungdommer som får et opphold i New York
og FN og deretter en ukes rundreise i
Amerika, alt betalt av Odd Fellow og
Rebekka-loger i Norge. Her vil de møte
ungdom fra forskjellige land, og sikkert knytte
vennskap over landegrensene.
I Norge er det én deltaker fra hvert distrikt,
det ene år er det fra distrikter med oddetall,
det neste år fra dem med partall.
Vårt distrikt, nr. 21, var blant dem som skulle
velge ut en ungdom i år. Bror Geir Bråten fra
loge St. Halvard og jeg fra loge Teresa har
hatt oppgaven med å finne en verdig vinner.
Det blir valgt ut en videregående skole i
distriktet, en ny hvert år, og i år var det
Kristelig Gymnas. UNP-deltakerne skal være
mellom 16 og 18 år, så vi inviterte elever på
2. trinnet på videregående til en orientering
om Odd Fellow og United Nations Pilgrimage.
For å kvalifisere seg til å delta i UNP må de
skrive en stil og senere presentere sin
oppgave i en power point-presentasjon.
I år var emnet: Den gylne leveregel i vår tid.
Først vurderes den skriftlige besvarelsen,
og de beste går til finalen med muntlig
fremføring. I år kom fire til finalen.
Flinke elever alle sammen, men to av dem
var bedre og like gode. Hvem skulle vi
velge??? Vanskelig valg.
Redningen kom da vi fikk høre at et av
distriktene ikke hadde noen kandidat, så vårt
distrikt kunne sende to!
Det var derfor to strålende fornøyde
ungdommer som 11. februar 2015 fikk
overrakt 1. prisen ved en tilstelning på KG
der også DSS Kari Belgum var til stede.
De reiser til New York den 11. juli med DSS
Helge Djupvik som reiseleder. Det blir helt
sikkert en opplevelse for livet.
Inger Hasle
De heldige vinnerne, Kristin Balciunaite
og Thomas Skarbø
9
Myrsnipa
Etter den vellykkede sosialaften i november 2014 kunne logen vår gi en gave på kr 35 000 til
Myrsnipa samværssted i Oslo. Myrsnipa drives av Kirkens Bymisjon og formålet er at innsatte i
fengsel skal få treffe sine barn på et nøytralt og hyggelig sted.
Vi har mottatt et takkebrev fra Myrsnipa der de gir uttrykk for sin store takknemlighet, ja de kaller
vårt bidrag for kjærlighetspenger. Vi gjengir brevet her:
Til Rebekkaloge nr. 65 Teresa
En hjertelig tusen takk til Rebekkaloge nr. 65 Teresa ved søstrene og Overmester Anne Christine
Johansen. Jeg vil med dette få rette en stor takk for den flotte gaven Myrsnipa samværssted fikk av
dere i forbindelse med julen 2014, hele kr 35 000. Dette er en gave som kommer svært godt med for
de barna som bruker Myrsnipa.
Jeg var så heldig å få være sammen med dere på Sosialaftenen. Må få lov å si at det gjorde
et sterkt inntrykk på meg at dere har gjort alt dette arbeidet for å hjelpe barna her på Myrsnipa.
Jeg ble berørt og glad, takk for at dere engasjerer dere og gjør det mulig for oss å spre håp og
glede for disse barna. Pengene som vi har fått, vil jeg kalle kjærlighetspenger, gitt i kjærlighet.
Takk og atter takk for deres fantastiske engasjement.
Alle ansatte i Bymisjonen har blitt informert om gaven gjennom Bymisjonens ukentlig nyhetsbrev.
Følgende stod skrevet i NTB 23.1.2015:
«Kvinneloge gir kr 35 000 til innsattes barn. Prosjektet Innsattes barn fikk denne uka en stor oppmuntring
fra Rebekkaloge nr. 65 Teresa. Kr 35 000 ble overført Myrsnipa-prosjektet, som legger til rette for samvær
mellom innsatte og deres barn. Det betyr mye at noen gir oss slike pengegaver. Vi er veldig takknemlige
og glade, sier leder av Myrsnipa, Bjørnar Henrik Bakker.»
Det var svært hyggelig å få overlevert gavebrevet av Eva Espen og Inger Elisabeth Mellbye.
Dette var et nyttig og godt møte for Myrsnipa samværssted.
Vennlig hilsen
Bjørnar Henrik Bakker
Søsterskillingsbasaren 2015
I år innkasserte Søsterskillingen 22.565 kroner takket være logesøstrenes bidrag av fine gevinster og kjøp av lodd!
Pengene går til intern drift av loge Teresa.
Det var veldig moro å være i førersetet denne dagen. Basaren fikk fine gevinster. Logesøstrene er spente; stiller seg i
forskjellige køer og benytter seg av egne strategier med å ta lodd flere ganger for å få nummer fra forskjellige loddbøker
og nummerserier. Noen kjøper for 10 kroner her og 10 kroner der, mens andre satser 100-lapper på én gevinst.
Det er en egen spenning rundt både utlodding og trekning.
Dessverre er det ikke alle som vinner. Også i år vant noen søstre flere gevinster, mens and re gikk hjem uten noen bare noen kroner fattigere. Om de som vinner har tatt flere lodd enn andre, eller om det rett og slett skyldes b edre
vinnerlykke, skal være usagt. Sånn er livet.
I tillegg til undertegnede, takker Grethe, Hege Lise, Inger, Mette, Svanhild, Synøve og Tone-Merete for seg.
Elisabeth Strauman Frang
leder
10
Siriusprosjektet på Radiumhospitalet i Oslo startet i 2007
etter invitasjon fra sykehuset som ønsket kafedrift i sitt den
gang nye strålebygg. Odd Fellow Oslo var positive med en
gang. Dette var en fin anledning til å gjøre noe for våre
medmennesker og samtidig synliggjøre Ordenen utad.
Siriusprosjektet ble opprinnelig startet i Bergen SAM (som
det da het) i 1984. Deretter i Stavanger (SIR) i 1998. Derfor
navnet Sirius. Det har ingenting med stjernen Sirius å gjøre,
men jeg liker navnet Sirius, som betyr: Den lyseste stjernen
på nattehimmelen. Senere har Odd Fellow også innført
Siriusprosjektet i Ålesund, Kristiansand, Gjøvik og Tromsø.
I Oslo samarbeider 25 Rebekka og Odd Fellow loger om å
drifte pasientkafeen. Kafeen er åpen ca. 40 uker i året og
betjenes av pasientvertene, dvs. 2-3 Rebekkasøstre og én
logebror fra kl. 0800 til kl. 1400 på hverdagene.
Hver loge driver kafeen ca. 3-4 uker pr. år, men kun én uke
ad gangen. Våre søstre stiller opp fra én til flere dager pr. år,
alt ettersom det passer. Radiumhospitalet krever at vi skriver
under på en taushetserklæring.
Hvorfor gjør vi dette?
Det å være til stede for medmennesker som har behov for
oppmuntring og at noen ser dem, er en flott måte å
praktisere Odd Fellows grunnsyn på.
Målgruppen er dagpasienter og deres pårørende, fra 150300 besøkende hver dag. Vi serverer kaffe, te, saft, lekre
smørbrød, frukt og vafler, alt nydelig laget og presentert av
Odd Fellows pasientverter, og alt helt gratis.
Radiumhospitalet dekker forbruk av kaffe, te, saft og
renholdsartikler, en del av pålegget blir sponset, men resten
av mat og utstyr dekkes av Odd Fellow. Innholdet av
sparebøssen som står på skranken, går også til driften.
Men det er pasientvertene som er de viktigste bidragsyterne.
Den innsatsen som gjøres av vertene belønnes med gode
tilbakemeldinger, takknemlighet, takkekort og varme smil.
Vi må selvfølgelig rette oss etter lover og forskrifter, slik at
vi kan tilby trygg mat. Pasientene er en sårbar gruppe med
nedsatt immunforsvar. Derfor har vi rutiner og sjekklister som
må følges nøye.
Siriusprosjektet har et styre og en arbeidsgruppe som driver
prosjektet. Arbeidsgruppen har ca. 10 medlemmer fra
forskjellige loger, og disse er også i hovedsak pasientverter.
Gruppen møtes månedlig og her diskuteres driften,
tilbakemeldinger fra pasientvertene i loggboken, nye
forskrifter fra Mattilsynet osv. Viktig og oppdatert informasjon
sendes ut til de ansvarlige logekontaktene før hver uke for å
sikre så grei og riktig drift som mulig.
Til slutt vil jeg gjerne si at det er utrolig morsomt og givende
å få lov til å gjøre en innsats i kafeen. Jeg har ennå ikke hørt
om noen søstre eller brødre som ikke synes det samme. Jeg
er så takknemlig over å få være en del av dette givende
fellesskapet som også fører til at vi blir godt kjent med
hverandre gjennom dagens arbeid.
Har du lyst til å være en del av dette, så ta gjerne kontakt
med meg eller Grete Denstad. Håper du har lyst!
Stor og glad søsterklem fra Lisbeth W. Bryn
Loge Teresas representant i Sirius
11
Det var i år knyttet ekstra store forventninger
til venneaftenen 29. januar. Vår egen Eva
Hemstad er med i Storlogens utvalg for
Styrkelse og Ekspansjon, som har til formål å
bistå logene i arbeidet med å øke medlemsantallet samt å bidra til mindre avgang.
Nytt av året var et invitasjonsbrev som
søstrene kunne dele ut blant venner og
bekjente som evt. kunne ha lyst til å bli en
Rebekkasøster.
Nytt var det også at logesalen skulle innrettes
som til et vanlig logemøte med alter,
antependier og regalier, for at potensielle
medlemmer skulle oppleve stemningen på et
møte.
Det kom mange gjester, hele 20. Ikke alle
Teresa-søstrene hadde fått forståelsen av at
man måtte si fra om man hadde med en
gjest, så det kom flere enn forventet.
Ekstra stoler måtte i siste liten bæres inn i
salen (C), og luften ble nokså tett. MEN alle
var velkomne og fikk sikkert et godt innblikk i
hva det dreier seg om. OM holdt en kort og
grei orientering om Odd Fellow og vår loge,
og musikkansvarlig Hilde Pedersen hadde
funnet frem til nydelig musikk.
På ettermøtet spanderte logen mat på
gjestene, noe som ble godt mottatt. Det ble
gitt ytterligere informasjon om livet i logen av
fire av våre søstre. De fortalte i muntre
vendinger om hhv turen til Lerum (Grete
Denstad), kulturturen til Fredrikstad (Trine
Granerud Hassel, sommerfesten (IngerJohanne Fosmark og Inga-Låmi (Kristin
Hjort).
Stemningen var som alltid høy, vi sang og
pratet, og våre gjester ga inntrykk av at de
likte det de opplevde. I skrivende stund har
vi mottatt en ny søknad om opptagelse til
vår loge, men vi vet at flere er i tenkemodus.
IH

12
19. mars fikk tre av våre søstre Det Gode Vennskaps Grad. Det har blitt en tradisjon at de søstre
som fikk denne graden forrige gang, underholder på ettermøtet. Vi så derfor spent frem til hva
Liv Berg Henriksen og Agnete Segalstad hadde funnet på. Liv hadde valgt et dikt og Agnete
resiterte en sang - som begge ble nydelig fremført.
Det beste ved et vennskap
er ikke en ustrakt hånd, heller ikke
et vennlig smil eller gleden over å være sammen;
Det er den inspirasjonen
som kommer til deg når du oppdager
at en annen har tro på deg
og er villig til å gi deg sitt vennskap.
When you're down in troubles
And you need some love and care
And nothing, nothing is going right
Close your eyes and think of me
And soon I will be there
To brighten up even your darkest night
If the sky above you
Grows dark and full of clouds
And that old north wind begins to blow
Keep your head together
And call my name out loud
Soon you'll hear me knocking at your door
You just call out my name
And you know wherever I am
I'll come running to see you again
Winter, spring, summer or fall
All you got to do is call
And I'll be there
Yes I will
You've got a friend
You just call out my name …
When people can be so cold
They'll hurt you and desert you
And take your soul if you let them
Oh, but don't you let them
You just call out my name …
13
VEIEN TIL MOZART
av Ketil Bjørnstad
Dette er ikke en artikkel om Mozart. De fleste av oss kjenner ham fra før, i hvert
fall kjenner vi til ham; dette fnisende krøllhodet; dette vidunderbarnet som skapte
henrykkelse og irritasjon, begeistring og hat.
Vi kjenner også til Ketil Bjørnstad. Den høye, slanke unge mannen med så
mange talenter; forfatter, foredragsholder, komponist.
Det er lett å tro at Ketil Bjørnstad alltid har sittet ved pianokrakken i ivrig
konsentrasjon med fingerøvelser og etyder, og fra første stund vært vanskelig
å rive løs fra spilleleksen og Mozartsonatene tilpasset små elevfingre. Det er feil.
Den lille Ketil hatet Mozart, et hat som langsomt, men sikkert gikk over til ekte
kjærlighet.
Og det er dette han beskriver levende og morsomt i VEIEN TIL MOZART.
Jeg skal her gi et lite innblikk i boken i håp om at det vil pirre lysten til selvlesning.
I et av de første kapitlene sitter forfatteren,
som om noen timer skal spille på
Mozartfestivalen i Gamlebyen i Fredrikstad,
på sitt hotellrom og ser på et tv-program som
inneholder klipp fra filmen Elvira Madigan.
Han ser scenen der løytnanten skyter Elvira,
der den vakre, rolige andantesatsen følger
det dramatiske handlingsforløpet.
Skuddsalven som overraskende kommer
mens tonene flyter i bakgrunnen. Dette
intermezzoet bringer Ketil tilbake til barndommen og bevisstheten om at Mozart var
den første komponisten i hans liv.
Mor som nynnet til Eine Kleine Nachtmusik,
fars hint om pianoøvelser: Hvis du øver mer
kan du snart spille Den lille C-dur-sonaten,
Mozart var et geni. - Hva er et geni, far?
- En som er litt mer enn alle andre,
en vi bør strekke oss mot.
Mor spiller Mozart på pianoet, Ketil, tykk og
lat, ligger på gulvet og synes livet er tungt,
musikken er kjedelig. Han ville heller gå på
kjøkkenet og kjøre trikk med mors brødformer.
Det Bjørnstadske barndomshjem på Røa var
preget av musikk. Mor var sufflør i operaen,
far var musikkinteressert ingeniør.
Radioen sendte fra «mors forestillinger», og
far og to sønner satt benket foran det grønne
øyet og ventet på å høre mors stemme.
Men de hørte mest en mann som sang
Pa-pa-pa-pa-papagena. Far fortalte at det
var Tryllefløyten.
Ketil utbrøt henrykt at dette kjente han, det
var Mozart, og han hatet Mozart. Men noe
hadde åpnet seg hos lille Ketil, musikken
hadde sneket seg inn, også hos ham. For
Tormod, den samvittighetsfulle og flinke
storebror, hadde begynt å spille da det kom
et piano inn i huset. Ketil ville ikke.
Det var for mange tangenter, noen var til og
med sorte. Det var skummelt. Dessuten
hadde han vondt i ryggen og dårlig syn.
Også var det disse notene, med kryss og
b-er i et uforståelig system.
Man kunne bli kvalm av slikt! Men mødre
gjennomskuer det meste, og denne moren
visste at Ketils nysgjerrighet ville vinne over
«smertene» og «kvalmen». Så en dag satt
han der og klimpret i smug.
Han ble selvfølgelig avslørt, og da var ikke
veien lang til spilletimene hos fru F.
Livet ble nå annerledes, det var slutt på
barndommens hvile og adspredelse,
foreldre kan være grusomme.
14
Det var, etter hans eget utsagn, en fet liten
gutt som slepte seg til spillelærerinnen; dog
mot en bestikkelse på 50 øre pr. time.
Øvingen ble det verre med, motviljen mot å
lære noe nytt var dyp og oppriktig.
En dag erklærte far at de skulle være med
mor på jobben; de skulle i operaen, de skulle
SE Tryllefløyten. Samtidig fikk de treffe
selveste operasjefen Kirsten Flagstad som,
etter å ha hilst på familien, sa til Ketil; du blir
nok pianist, du som har så sterke fingre!
Intet var ham mere fjernt.
Deretter bar det inn i salen. Ketil gruet seg
litt til Tordenværet og til Nattens Dronning,
dessuten likte han ikke Mozart. Men etterhvert som forestillingen skred frem, skjedde
det noe i det syvårige guttehodet. Ikke bare
ble han forelsket i en av hjelperne til Nattens
Dronning, men det åpenbarte seg en helt ny
verden; noe som var skummelt, fantastisk,
vakkert, men samtidig ondt. Og ved siden av
alt dette - musikken.
Han kunne ikke lengre si at han ikke likte
Mozart, han var overveldet av Mozart.
Men hverdagen vendte fort og grusomt
tilbake, spilletimene fortsatte, likeledes mors
sponsing. 50-øringen ble uavkortet investert
i kandissukker. Noen ganger ble det
ekstrainntekter hvis han spilte Mozartmenuetter på det hjemlige piano. Da ble
det mer kandissukker. Livet kan være godt.
Storebror Tormod hadde begynt i korps,
spilte trompet, hadde fått kyssemunn og ble
populær blant jentene.
Men det var greit, for det medførte at Ketil
selvfølgelig ikke kunne øve piano mens
Tormod øvde på trompet. Livet var ikke så
verst. Men lykken skulle ikke vare.
En dag ble Ketil innkalt til møte med mor og
far. De hadde tydeligvis snakket sammen.
Foreldre som har snakket sammen, er ikke
til å spøke med. De hadde alvorlige ansikter,
forkynte at nå gjaldt det musikken. Etter en
tid med pianotimer uten synderlig fremgang
grunnet manglende øve-vilje (det er så mye
annet her i verden), fikk den lille, unnasluntrende pianoelev beskjed om at de hadde
funnet en annen pianolærerinne, på den
andre siden av elven. Protester fra poden ble
overhørt. Det ble opplyst at pianoet ikke
kunne stå ubrukt. Hat eller ikke hat, Mozart
eller ikke. Saken var avgjort. Enige foreldre
kan være en avskyelig opplevelse. Hvor var
barnevernet!? Men - det skulle vise seg at
møtet med denne nye spillelærerinnen,
Amalie Christie, ble et vendepunkt.
Amalie bød på te. Amalie inviterte sin elev
til å spille en Mozartmenuett. Uten noter.
Bare slapp av og lytt! Ingen forventninger,
ingen redsel, vegringen forsvant. Fra den
dagen begynte han å høre musikken på en
annen måte. Som Ketil selv beskriver det:
Et teppe ble trukket til side, og en helt ny
scene åpnet seg. Fra da av gikk det fort.
Boken, som også inneholder Mozarts
livshistorie, sett fra en litt annen vinkel
enn vi er vant til, anbefales! Les den!
Inger-Johanne Fosmark
Sagt om musikk …
 Musikken uttrykker hva man verken kan si eller fortie.
Victor Hugo
 Musikk er den eneste sanselige nytelse som er uten last.
Samuel Johnson
 Hva er musikk? Det er kjærlighet. Det er universets språk.
Adil Khan
 Å lære musikk ved å lese om det, er som å elske per brev.
Luciano Pavarotti
 Musikk er menneskenes sanne felles språk.
Karl Julius Weber
15
35 Teresa-søstre ankom i buss fra
Borggården og tre i én bil. Oppholdet ble
innledet med lunsj i Kafé Standpunkt - som
er en del av Wergelands Hus - hvor vi fikk
servert kjøttsuppe i spesiallagde store
pappkrus med motiv fra stedet utenpå.
Wergelands Hus er en moderne bygning og
inneholder - foruten kaféen - en stor
konferansesal, et rom med malerier av de
den gang store herrer som lagde vår
Grunnlov, og en liten kino, hvor vi nærmest
satt I lerretet. Ungdommer fortalte hvordan
demokrati vi bør ha i Norge, og vi hadde
følelsen av å sitte inni helikopteret som
sveipet over vårt flotte land. Fantastisk!
Den praktfulle Eidsvollsbygningen er fra ca.
1770 og ble kjøpt av Carsten Anker i 1794.
Men Anker og familien bodde da i København
og flyttet ikke inn før i 1811. Han fikk i denne
tiden bygningen totalt ombygget og modernisert, og dette var hans privathus og hovedbygningen på den gang Eidsvoll jernverk.
112 menn - den yngste var bare 17 - fra de
fleste fylkene var utpekt til å sitte i
Riksforsamlingen. Norges Grunnlov ble til
fra 10. april til 17. mai 1814.
Vi ble delt i to grupper og omvist av hver vår
guide Kari. Først måtte vi alle ta på spesielle
sokker utenpå skoene for at vi ikke skulle
skitne til gulvene, og alle veskene måtte vi
sette fra oss i et eget rom - for at ikke noe
skulle bli ødelagt av evt. løpske vesker.
Vi fikk se de aller fleste rommene, som var
innredet med tidsriktige møbler innkjøpt bl.a.
via auksjoner. Etter den omfattende
restaureringen til Grunnlovsjubileet i 2014
er nå alt i tidsriktige, fargerike interiører.
Carsten Anker ble slått konkurs i 1822 og
husets innbo ble solgt på auksjon året etter.
Pga. dette var alt inventar bokført, slik at det
på denne måten var mye enklere å finne ut
hvordan de enkelte rommene hadde vært
innredet. Aldri så galt at det ikke er godt for
noe ….
Etter omvisningen beveget søstrene seg til
museumsbutikken - som tidligere hadde vært
konservatorboligen. Mange lot seg friste fordi
butikken hadde mye lekkert …
Da det var veldig god tid til bussen skulle
returnere til Oslo, besøkte vi kaféen
ytterligere en gang - og skravlingen kom
kjapt i god rytme som på et vanlig ettermøte
i logen. Med andre ord koste vi oss veldig,
slik at tiden gikk veldig raskt.
Vi returnerte ca. kl. 15 30 som forespeilet …
Atter et vellykket arrangement i loge Teresas
regi. En stor takk til kulturkomiteen!
T-M
16
Når du er trett, når du har røket uklar med dine omgivelser,
når du ikke vet noen råd lenger og du føler deg ulykkelig.
Tenk da engang tilbake på de vakre dagene da du lo og danset,
da du var elskverdig mot alle
som et barn uten sorger.
Glem ikke de vakre dagene,
når horisonten, så langt du kan se, forblir mørk uten et tegn til lys,
når hjertet ditt er fullt av sorg og kanskje av bitterhet,
når alt håp om ny glede
og lykke tilsynelatende er forsvunnet.
Søk da virkelig omhyggelig i din hukommelse etter
de vakre dagene.
De dagene da alt var godt, ingen skyer på himmelen,
da det var noen som du følte deg hjemme hos,
da du kunne være begeistret over andre
som nå har skuffet og kanskje bedradd deg.
Glem ikke de vakre dagene.
For hvis du glemmer dem, kommer de ikke tilbake.
Få helt makt over deg selv igjen.
fyll hodet ditt med glade tanker,
hjertet med trang til tilgivelse, ømhet og kjærlighet
og munnen din med et smil, og alt blir igjen godt.
Lykken ligger i det nære. Hver eneste dag blomstrer
små gleder langs din vei.
Du må bare være i stand til å oppdage dem,
vite å sette pris på dem og være takknemlig for dem .
17
28 søstre var møtt opp på Odd Fellow Seniorboliger for å arbeide med implementering av Loge
Teresas Handlingsplan for 2015-2017. Søstrene var delt inn i grupper med ulike oppgaver i forhold
til planen. Storrepresentanten innledet med å gå igjennom planen, og det ble kommentert flittig
underveis.
Søstrene hadde følgende tilbakemeldinger
o Populært med kulturarrangementer.
o Formiddagstreffet er et svært viktig tiltak. Fint tilbud til de som ikke så ofte er på logemøtene.
Noen kvier seg kanskje for å gå ut om kveldene. Viktig: Formiddagstreffet er for alle - ikke bare
for eldre.
o Viktig å bygge nettverk mellom søstrene. En ide å sende ut info med personalia for de nye
søstrene umiddelbart etter innvielsen. Fint hvis fotografi kan medfølge. De nye søstrene bør
også få navneskilt med en gang de er innviet.
o Viktig å ruste opp hjemmesiden, slik at søstrene lett kan følge med i logens liv.
o Være bevisst på etikk. Være bevisst på hva vi gir uttrykk for og hvordan vi uttrykker oss på
sosiale media, at det er i tråd med de etiske verdier vi representerer. Dette gjelder også alle
offentlige steder.
o I disse tider med snart ny embedsperiode er det viktig å minne om god kunnskapsoverføring
fra de som har verv til de nye. Regel: Den som innehar embedet tar kontakt. Dette må gjøres i
god tid før neste embedsperiode. Det minnes også om nødvendigheten av overlappende
funksjonstid i nevnder og komiteer.
Gruppeoppgaver med resultat av arbeidet i gruppene:
Gruppe 1
A. Hvordan kan man få søstrene til å forstå nødvendigheten av rekruttering?
B. Hvorfor er det viktig at vår loge får nye medlemmer?
Uten nye søstre vil det ikke bli gradspasseringer, og det ville da bli lite innhold i logemøtene.
Vi må demme opp for avgang for ikke å stagnere. Vi må holde vår loge levende, og alle må bidra
til det gode miljøet. Hjulene må gå rundt. Alle små og store oppgaver må besettes og gjennomføres. Viktig å møte ofte. Det virker inspirerende for andre søstre, og det inspirerer embedskollegiet i deres arbeid.
Gruppe 2
A. Hva synes dere var bra med venneaftenen slik den ble gjennomført i år?
B. Var det noe dere savnet?
C. Hvordan skal vi få de som møtte til å søke medlemskap?
Vi hadde en fin venneaften i år. Allikevel hadde gruppen noen bemerkninger. Informasjon fra
gammel tid er ikke av interesse for gjestene. Foredraget var nøytralt bra. Det ble stemningsfullt
inne i salen. Noen syntes det ikke var riktig at logesøstrene hadde kragene på seg. Det ble litt for
mye fokus på det ytre. Ettermøtet var hyggelig. Bra å få info om aktivitetene for søstrene utenom
logen. Uheldig at Storrepr. ble sittende med 19 gjester alene ute før møtet. Flere søstre bør være
med på dette. Uheldig å benytte C-salen. Denne er trang og egner seg ikke så godt. Prøve å følge
opp gjestene vi har med bedre. Få tilbakemelding og gi den videre til logen. Noen syntes det var
litt drøyt at gjestene fikk gratis mat.
18
Gruppe 3
A. Hvordan henger styrkelse og ekspansjon sammen?
B. Hvordan påvirker et godt fremmøte logens ekspansjon?
En sterk loge som arbeider godt får et godt rykte. Et godt rykte øker rekrutteringen.
Et godt miljø påvirker fremmøtet. Huske å være imøtekommende overfor de som har vært borte
fra logen en stund. Godt å føle seg savnet.
Gruppe 4
A. Hvorfor har vi søsterkontakter og hvordan kan vi styrke dette arbeidet ytterligere?
B. Hvordan kan vi hjelpe de nye søstrene til bedre integrering i logen vår?
Erkjenne at det er et gjensidig utbytte for søsterkontaktene og de nye søstrene. Sørge for at de
nye blir integrert i logen. Søsterkontaktene kan gi info og være tilgjengelig for spørsmål. Dette
bedrer integrering. Viktig å se de nye. ”Kom og sett deg her” - passe på å være oppmerksom.
Fint for søstre som har gått igjennom alle gradene å få en oppgave. Fint å kunne være
søsterkontakt.
Gruppe 1 stilte et ekstra spørsmål: Er det viktig for søstrene å ha oppgaver å gå til i logen?
Kom med forslag til oppgaver/aktiviteter som kan passe for nye søstre (tenker her først og fremst
på nye søstre av Den Høye Sannhets Grad som er ferdige med oppgavene i Privatnevnden).
Det er viktig å føle seg delaktig, være til nytte og få eierskap til egen loge. Forpliktelse å følge opp
logen. Viktig med oppgaver tilpasset søstrenes evne og interesse, og å kunne vise andre søstre
hvem man er.
Passende oppgaver: Søsterkontakt, være med i gradsspill, bidra på ettermøtene, gi litt av seg selv
og få anledning til å vokse på det. Nevnd for Omsorg kunne benytte de yngre søstrene.
Det blir lett et vakuum fra man har mottatt Den Høye Sannhets Grad til neste embedsperiode når
Komiteer og Nevnder blir utnevnt. Viktig å holde på engasjementet.
Det ble en svært interessant og givende aften. Det ble fremmet forslag om å avholde en
klubbaften med diskusjonstemaer hvert år.
Bodil Knudsen
Referent
Ibsens pengegaveeventyr …
Fra St. Hallvards dobbeltnr. 2/3 for 1978
Gjennom de mange fattige årene mangle Ibsen ofte kontanter. Ved jul og fødselsdager brukte han da å forære sin
hustru en tegning av en pengeseddel på det beløp han gjerne vilde ha ofret på dagen. Den fikk først gyldighet når det
kom penger fra forlaget, og kunde da innfries i den «Ibsenske Nationalbank». Han utstyrte disse pengesedlene med
ekeløv og med små kattehoder. Men først og fremst med sinnbildet på hennes annet kjælenavn, Ørnen eller Hørnen,
som han også skrev det.
Eventyret er da kort og godt ette at denne fattige mann, som i årene omkring 1870 tegnet
på et blokkblad tikroneseddelen til sin kones fødselsdag, han står i dag solelart og
selvfølgelig på Norges Banks offisielle ettusenkroneseddel. Tænk Dem selv hvor
fantasifullt og rørende eventyrdikteren H.C. Andersen ville kunnet fortelle dette eventyr.
Emnet er ham verdig.
Med nutiden som en klamp om foten, kan jeg meget vel tenke mig at Norges Bank tar Henrik Ibsen ut av neste utgave
av tusenkroneseddelen for isteden å sete kontrafeiet til formannen i typografenes aksjonsgruppe.
Rolf Løchen
19
Vi burde ha en boks bakepulver stående både i kjøleskapet,
badehylla, medisinskapet, i nærheten av vaskebøtta og i
treningsbagen. Bakepulver kan nemlig brukes til mye!
o Bland en spiseskje bakepulver i et halvt glass vann etter å ha spist løk eller hvitløk.
Bakepulveret nøytraliserer den dårlige ånden. Denne blandingen kan også lindre munnskold.
Bruker du bakepulver i tørr tilstand i armhulene nøytraliseres også svettelukt.
Du lukter ikke blomster eller parfyme etterpå, men du lukter i alle fall ikke vondt.
o Legg tannkrem på tannkosten, og dryss litt bakepulver på toppen av tannkremen. Puss så
tennene som vanlig. Fjerner misfarging og du får hvitere tenner. Det skal også hjelpe mot ising,
og er bra for tannkjøttet.
o Rør en halv teskje bakepulver og en halv teskje salt i et vannglass. Skyll munnen i tre til fire
minutter, og tannpinen holdes i sjakk til du får kommet deg til tannlegekontoret.
o Med bakepulver og vann kan du også pusse sølv, messing og kobber. Også veldig effektivt for
å få rene og blanke smykker, kjøkkenvask og kraner.
o Gni biffen inn med bakepulver, og legg det i kjøleskapet i tre til fem timer.
Rens kjøttet godt før du steker det. Kjøttet smelter i munnen!
o For å unngå stinkende joggesko drysses tre teskjeer bakepulver i joggeskoene.
La dette virke over natten.
o Lukter det vondt i skoskapet? Fyll tåen av en ren sokk med bakepulver, 3-4 spiseskjeer, og
slå en knute øverst. Legg sokkene i skapet som lukter vondt. Bakepulveret absorberer lukten.
Dette funker også i kjøleskapet, men da kan du ta bakepulveret i en kopp.
o Har du brent deg på ovnen? Hell litt bakepulver i en bolle med vann og isbiter.
Dynk gasbind i oppløsningen, og legg på brannsåret. Gjenta til det ikke lenger føles varmt der
du brant deg. Mange slipper også blemmer etter en slik behandling.
o Sitron, eddik og bakepulver er bra hvis du vil rengjøre uten vaskemidler.
Hvis du for eksempel vil rengjøre en skitten ovn skal du fukte innsiden av stekeovnen med
vann før du påfører bakepulver. Sett ovnen på 50 grader over natten. Neste morgen vil det
være mye lettere å rengjøre.
o Får du i deg to til tre spiseskjeer bakepulver et par timer før trening, kan du oppnå
prestasjonsøkende effekt, ifølge Sosial- og helsedirektoratet.
o Klematis og peoner er glade i bikarbonat. Bland to spiseskjeer i to liter vann.
De viser sin takknemlighet med store og vakre blomster.
o Hvis du sitter med føttene i melk og gnir dem inn med bakepulver, får du puseføtter …
Ref. Google
20
Matkroken
T-Ms skalldyrmiks
4 personer
2 pk. ekte majones
½ l. kremfløte
4 esker krabbe naturell
Pillede reker
Krepsehaler og/eller
litt fiskepudding
Dypfryste grønne erter
(for å få litt farge)
Fremgangsmåte
Visp kremfløten ganske stiv og rør/visp
inn majonesen. Smak til med
(forholdsvis mye) sennep og sukker.
Ha i de øvrige ingrediensene og servér
med loff eller annet foretrukket brød.
En doktor holdt et foredrag om næring på det lokale biblioteket.
Han sa: Hva vi putter i oss er nok til å drepe de fleste av oss som sitter her.
For eksempel, rødt kjøtt er forferdelig, sukker fører til høyt blodsukker
og fett gir hjerteproblemer.
Men den farligste mattypen man kan spise er noe helt annen.
Det er en type mat som fører til uendelig sorg og lidelse i mange år fremover.
Kan noen gjette hva som er det farligste av all maten vi mennesker spiser?
En eldre mann strakk hånden i været og sa, bryllupskake?
21
Sekretærens side
Nye søstre
5. mars hadde vi gleden av å innvie tre nye søstre i vår loge
M argrete Spildrejordet
f. 23.06.1970
Tvetenveien 241, 0675 Oslo
Tlf. 48 21 20 42
e-post: Margrete_s@hotmail.com
Fadder: Mona Fallentin
Margrete kommer opprinnelig fra Gol i Hallingdal. Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider i
Oslo kommune, bydel Østensjø. Hun er singel og har ingen barn. Interessene er mange, bla. fotoog bildebehandling på data. Margrete liker å bruke sin kreativitet og å være der ting skjer.
Hilde Kari Elvestad
f. 22.05.1964
Hjorteveien 6, 1640 Råde
Tlf. 91 69 22 78
e-post: Hilde.Elvestad@Wearhouse.AS
Fadder: Trine Granerud Hassel
Hilde er fra Råde i Østfold der hun har blitt boende selv om hun har lang vei til arbeidet sitt i
Varner-gruppen i Asker. Hun har en voksen sønn og har en kjæreste. Hun er glad i naturen
og trives med å være ute i frisk luft. Hun beskriver seg selv som utadvendt og glad i mennesker.
Anne Cecilie Holst Stavnsborg
F. 08.08.1962
Sandakerveien 68 B, 0484 Oslo
Tlf. 48 16 83 84
e-post: annestavn10@gmail.com
Fadder: Mona Fallentin
Anne Cecilie er Oslo-jente og har to voksne barn på 23 og 26 år. Hun har arbeidet innen
salg og kundeservice i mange år og driver nå sitt eget konsulentselskap med hovedvekt på
ledertrening, coaching og kursvirksomhet. Hun liker å jobbe med mennesker og skape energi
og entusiasme, og henter selv inspirasjon gjennom å være ute i naturen sommer som vinter.
Velkommen!
Forfremmelser i Reb.loge nr. 65 Teresa
Det Gode Vennskaps Grad: Nina M. Amundsen, Gro Bull, Cecilie Isaksen, Guri Elnes
Den Edle Kjærlighets Grad: Agnete Segalstad
Forfremmelser i Leiren
Margaret Kirkeberg, Mona Fallentin, Maj-Britt Paulsen, Anita Holth Bøås og Ragnhild Gro Staver
er forfremmet til Barmhjertighetens Grad.
22
Utmeldinger
Stre. Inger Ann Eilertsen, Gunn Wolden, Bente Dullum og Turid Os er utmeldt av Ordenen etter
eget ønske. Str. Harriet Aas er overført til Reb.loge nr. 66 Milka i Moss.
Endringer til medlemsboken
NAVN
ADRESSE
Agwu, Bjørg Pedersen
Henriksen, Liv Berg
Henriksen, Mette
Hiorth, Kristin
Husebø, Anne-Lise
Johannesen, Tone Lill
Johansen, Anne Chr.
Kirkeberg, Margaret
Kvebæk, Magnhild
Lindman, Grethe
Myrvold, Maren
Ruud, Bjørg
Syverud, Ingebjørg
Ikke fast adr. i DK før august
E-POST
TLF.
Kun mob.
Kun mob.
Kirkegata 2, 2000 Lillestrøm
hiorthkristin@gmail.com
Olav Kyrresgt. 7 B, 0273 Oslo
tonelilljoh@gmail.com
anc-joha@online.no
Kun mob.
magnhild@getmail.no
Kun mob.
Kun mob.
90242005
Frøytunvn. 1 A, 1357 B.stua
syverud@live.no
M øteprogram høsten 2015
Dato
03.09
17.09
01.10
15.10
29.10
05.11
11.11
19.11
03.12
11.12
Kl.
1900
1900
1900
1900
1900
1900
1900
1900
1900
1900
Sal
A
C
A
A
C
B
A
A
D
A
Møte
Embedsinstallasjon
Det Gode Vennskapsgrad
Instruksjon m/Regnbuen
Innvielse
Arb.møte/Foredrag
Den Edle Kjærlighetsgrad
Minneloge
Sosialaften
Den Høye Sannhetgrad
Julemøte/VeJu
Antrekk
Galla
Kort
Kort
Galla
Kort
Kort
Kort
Kort
Galla
Galla
Matrikkelen er en medlemsliste
hvor du finner døde, nåværende og nye
søstre/brødre i hele landet - både i loge og leir. Her er oppskriften på hvordan
du finner veien …
Gå inn på Storlogens side oddfellow.no. Klikk Pålogging i rødt felt. Klikk
Pålogging Focus medlemmer i feltet under. Skriv inn ditt ID-nr. (som er ditt
medlemsnr. og står på baksiden av De Tre Kjedeledd.) Passord er ditt
fødselsnr. På neste side klikker du Velg og får opp en meny på venstre side.
Lykke til …
Løvetannen
Det står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner
Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.
Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.
Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.
Inger Hagerup