Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade
Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade de g s o m r o er F – ren intermitterende kateterisering MANN www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon – i tillegg til den du får av helsevesenet – om hvordan urinveiene påvirkes ved skade eller sykdom i ryggmargen. Denne brosjyren inneholder tips og råd om hvordan du kan gjøre urinveisproblemene så minimale som mulig. Økt kunnskap kan gjøre hverdagen enklere for deg. Det blir også enklere å stille spørsmål og kanskje til og med krav til helsepersonellet. Vi vil på denne måten gi deg verdifull informasjon om blæren og selvkateterisering. Vi håper du får utbytte av brosjyren. Navn ............................................................................... Ryggmargsskade .....................................................4 Forekomst.........................................................................4 Hva er en ryggmargsskade?................................................4 Hva er Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)?...........5 Hvordan fungerer urinveiene?....................................6 Hvordan fungerer urinveiene ved en ryggmargsskade? ...8 Overaktiv blære Underaktiv blære Undersøkelse og oppfølging ....................................10 Vannlatingsliste ................................................................11 Behandling ..........................................................12 Tømming av blæren..........................................................12 Ren Intermitterende Kateterisering ........................................12 Permanent kateter ............................................................12 Behandling med legemidler ...............................................13 Hjelpemidler ...................................................................13 Slik utfører du RIK ...........................................................14 LoFric for menn.................................................................17 .............................................................9 ...........................................................9 Komplikasjoner.......................................................20 Autonom dysrefleksi (AD) ...................................................20 Urinveisinfeksjoner ............................................................21 Tips og triks...........................................................22 På reise................................................................24 Oppfølging/sjekkliste..............................................26 Vil du vite mer om LoFric og selvkateterisering ........................26 Hjelpemidler som kan gjøre selvkateteriseringen enklere.................................................23 Fordelene med RIK ..........................................................25 Ryggmargsskade Forekomst I Norge får om lag 100-150 personer en ryggmargsskade hvert år. Som oftest oppstår disse skadene i forbindelse med trafikk- eller fallulykker. Flest menn blir ryggmargsskadet. De fleste som skades, er mellom 18-35 år og 60-70 år. Ryggmargsskader kan også oppstå på grunn av infeksjon,svulst, innsnevring eller blødning. Hva er en ryggmargsskade? Med ryggmargsskade menes en skade på selve ryggmargen, som i enkelte tilfeller kombineres med en skade på nerverøttene i ryggmargens nederste del. Ryggmargen er omtrent like tykk som en finger og svært ømfintlig. Den ligger i en væskefylt kanal i selve ryggraden. Ryggmargen inneholder celler som sender og tar imot signaler fra hele kroppen. Disse signalene gjør at vi kan bevege blant annet armene, bena og andre muskler i kroppen. Det er også disse signalene som styrer kroppens tømming av blære og tarm. Man pleier å dele ryggmargsskader inn i tre kategorier: • traumatisk ryggmargsskade (skyldes en ulykke, for eksempel en fall- eller stupeulykke) • atraumatisk ryggmargsskade (ryggmargsskade som skyldes sykdom, svulst, infeksjon eller blødning) •ryggmargsbrokk Ryggmargsskaden klassifiseres ut fra hvor skaden sitter i forhold til ryggradens virvler. Det finnes 29 ryggvirvler, som blant annet har som oppgave å beskytte ryggmargen. 4 En skade på de øvre ryggvirvlene, C1 til Th1, fører til fullstendig eller delvis lammelse i armer og ben og kalles også tetraplegi. En skade nedenfor Th2 medfører lammelser i bena og kalles paraplegi. En skade kan være komplett eller inkomplett, noe som avhenger av om man mister følelsen og motorikken helt eller delvis. Både paraplegi og tetraplegi fører til problemer med tarm og urinveier. Storehjernen Det primære pontine vannlatingssenteret • • Halsvirvlene C1 Brystvirvlene C7 Th1 Th12 L1 Lendevirvlene L5 S1 De sammenvokste korsbensvirvlene S5 Halebensvirvlene Ryggmargen Hva er Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)? SIK (steril intermitterende kateterisering) ble innført av dr. Ludwig Guttmann i 1946, og i 1972 publiserte dr. Jack Lapides den første rapporten om RIK (Ren Intermitterende Kateterisering). Lapides konstaterte at det var viktigere å tømme blæren regelmessig enn å gjøre det sterilt. I Norge har metoden blitt brukt siden sent på 1970-tallet. I dag er RIK den beste behandlingen ved nevrogene blæreproblemer, og for de fleste skadde blir dette en behandlingsform de bruker resten av livet. Ren intermitterende kateterisering (selvkateterisering) er en metode som går ut på at man med jevne mellomrom tømmer blæren med et engangskateter. Vannlatingsproblemer kan ramme hvem som helst og når som helst i livet – men det finnes en brukbar løsning for alle. RIK er den nest beste måten å tisse på og er den måten som minner aller mest om den naturlige måten. RIK er effektivt uansett om man har problemer med å holde på urinen eller med å tømme seg. Selv om det kan føles litt rart til å begynne med, er det enkelt og trygt. Dette høres kanskje litt skremmende, vanskelig eller bare ubehagelig ut. Men akkurat som med alt annet gjør øvelse mester. Mange mennesker rundt om i verden kateteriserer seg selv fire til seks ganger hver eneste dag, og deres erfaring er at det løser mange problemer og gjør livet mye enklere. I tillegg reduserer det risikoen for urinveisinfeksjoner og nyreskader. Mange mennesker, både barn og voksne, kateteriserer seg selv hver eneste dag, og dette har blitt en naturlig del av hverdagen. 5 Hvordan fungerer urinveiene? De øvre urinveiene omfatter nyrene og urinlederne. De nedre urinveiene omfatter blæren med blæremuskulaturen, urinrøret og lukkemuskelen som lukker og åpner urinrøret. Nyrene produserer urin ved å filtrere bort avfallsprodukter fra blodet. Urinen frakter avfallsproduktene fra nyrene og ut av kroppen. Blærens funksjon er å oppbevare og tømme ut urinen. For at urinen ikke skal renne tilbake mot nyrene, er urinlederne festet skrått til blæren. I overgangen mellom urinlederne og blæren oppstår det derfor en ventilfunksjon som hindrer at urinen presses tilbake mot nyrene (såkalt refluks). I blæreveggen sitter det reseptorer som registrerer hvor mye blæren utvider seg når den fylles. Trykket i blæren skal være lavt i fyllingsfasen. Hvor mye vi tisser, varierer fra person til person, men som regel er det 200–400 ml hver gang og 1–2 liter i døgnet. De fleste tisser fire til åtte ganger om dagen. Trykket i blæren er høyt og lukkemuskelen er åpen hele tiden mens man tømmer blæren. Nyrer Urinledere Blære Indre lukkemuskel Ytre lukkemuskel Urinrør 6 Muskulaturen i bekkenbunnen er viktig for å hindre urinlekkasje. Urinrørets lukkemuskel har to funksjoner. Den ene er å holde urinen i blæren mens den fylles, og den andre er å åpne urinrøret når blæren skal tømmes. Dette krever et fint samspill mellom blæren og urinrøret. Tømmingen av blæren styres av det sentrale nervesystemet via et svært komplisert samspill mellom det viljestyrte og det ikke viljestyrte nervesystemet. Når du blir tissetrengt, sender reseptorene i blæreveggen informasjon til hjernen via ryggmargen. Dette samspillet gjør at du kan velge når du vil tømme blæren. Hjernen kan ignorere signalene helt til de blir så sterke at man bare må tømme blæren. Når du skal tisse sender hjernen informasjon til blærens reflekssenter, som får blæren til å trekke seg sammen og lukkemuskelen til å slappe av, slik at urinen kan renne ut. Mannens urinrør er 20–25 cm langt og S-formet. Indre lukkemuskel Ytre lukkemuskel Urinrør Prostata Blære Endetarm 7 Hvordan fungerer urinveiene ved en ryggmargsskade? Ved en ryggmargsskade brytes forbindelsen mellom hjernen og blæren helt eller delvis (avhengig av om skaden er komplett eller inkomplett). Dette fører ofte til problemer i blærens fyllings- og tømmingsfase, noe som gjør det vanskelig å kjenne når man er tissetrengt. I tillegg påvirkes muligheten til viljestyrt tømming av blæren. Den første tiden etter ryggmargsskaden preges tømmingen av blæren av den såkalte spinale sjokkfasen, som kjennetegnes av underaktiv blære og total urinretensjon (umulig å tisse når man selv vil). I denne perioden er det vanlig å produsere store mengder urin. Etter sjokkfasen kan blæren få tilbake refleksaktiviteten. Avhengig av skadenivået og den nevrologiske situasjonen kan følgende blæreproblemer oppstå: • overaktiv blære • underaktiv blære 8 Overaktiv blære Dette forekommer ved ryggmargsskade på nivå Th12–L1 eller høyere. Når den spinale sjokkfasen er over, kan personer med ryggmargsskade over Th12–L1 utvikle såkalt refleksblære. Underaktiv blære Denne tilstanden er vanlig hos paraplegikere med ryggmargsskade mellom eller under Th12–L1. Forbindelsen til det sentrale nervesystemet er brutt. Dette medfører tap av refleksbuen mellom blæren og ryggmargen. Kjennetegn: Kjennetegn: • Ved en komplett skade kjenner man ikke at blæren fylles og at man blir tissetrengt. Eventuelt kan autonome signaler som ansiktsrødme, lett hodepine og svetting varsle at blæren må tømmes. • Ved en komplett skade kjenner man ikke at blæren fylles og at man blir tissetrengt. • Ved en inkomplett skade kan man ofte kjenne at man må tisse, selv om dette gir seg til kjenne på en annen måte enn før skaden. • Ikke viljestyrte sammentrekninger av blæren kan forekomme fordi blæremuskelen fremdeles har tømmeevne. Dette kan føre til ufrivillig urinlekkasje (refleksblære). • Resturin: Blærens sammentrekninger er ikke nok til å tømme blæren helt. Dette kan føre til inkontinens og urinveisinfeksjoner. • Blæremuskelen har liten eller ingen tømmeevne, noe som medfører store mengder resturin i blæren. • Blæren er ofte utspent og overfylt. • Resturin kan føre til inkontinens og urinveisinfeksjoner. • Trykket i lukkemuskelen er ofte lavt, noe som kan føre til inkontinens ved økt buktrykk, for eksempel når man anstrenger seg fysisk, hoster eller nyser. • Blæresammentrekninger mot stengt urinrør (detrusor-sfinkter-dyssynergi) fører til høyt trykk i blæren og fare for at urinen strømmer tilbake til nyrene (refluks). 9 Undersøkelse og oppfølging Man bør prøve å fastslå typen blæreproblem så raskt det lar seg gjøre. På bakgrunn av dette kan man deretter iverksette riktig behandling. Blærens funksjon kan endres ytterligere de første årene etter skaden, og man bør følge opp både blærefunksjonen og behandlingen. Vannlatingsliste Når man begynner med RIK, bør man å fylle ut en egen vannlatings- og drikkeliste. – Hvor mye drikker og tisser jeg? – RIK-er jeg meg til riktig tid? – Må jeg justere noe? Dette er også lurt for å kunne se sammenhengen ved eventuelle lekkasjer. Måling av resturin Resturinen måles ved hjelp av ultralyd eller kateterisering. Målingen må gjøres umiddelbart etter at blæren tømmes. Undersøkelse Følgende prøver tas ved behov: urinprøve – til dyrking blodprøve – nyreverdier som kreatinin og/eller cystatin C Urodynamisk undersøkelse Cystometri er en vanlig urodynamisk undersøkelse for ryggmargsskade. Den gir god og viktig informasjon om urinblærens følsomhet. Det vil si om man merker at urinblæren fylles og om man kjenner vannlatningstrang. Den forteller også hvor mye blæren rommer, elastitet i blæreveggen og om blæren fylles med lavt eller høyt trykk. 10 Flowmetri er en undersøkelse der man måler kraften på urinstrålen og hvor lang tid det tar å tømme blæren. Etter vannlatningen måles ofte resturin ved hjelp av ultralyd. Røntgenundersøkelse En form for røntgenundersøkelse, for eksempel ultralyd av nyrene, kan gjøres i den akutte rehabiliteringsfasen, og deretter kan det gjøres ved behov og basert på vannlatingsproblemet. Cystoskopi Ved cystoskopi ser legen inn i blæren med et instrument for å se etter eventuelle forandringer i blæren, for eksempel betennelser og blærestein. Denne undersøkelsen utføres først og fremst ved mistanke om blærestein eller symptomgivende urinveisinfeksjoner som er vanskelige å behandle. Oppfølging Den urologiske oppfølgingen er viktig for livskvaliteten og for å unngå nedsatt nyrefunksjon. Den er også viktig for å redusere negative følger som urinlekkasje, sterk vannlatingstrang, vanskeligheter med å tømme blæren og infeksjoner. På avdelingene for ryggmargsskader følges pasientene opp i den akutte fasen. Ved fortsatt rehabilitering tilbys deretter urologisk evaluering, kontroll, behandling og livslang oppfølging gjennom et samarbeid mellom urologer, rehabiliteringsleger og sykepleiere/ uroterapeuter. Den ryggmargsskadde bør innkalles til kontroll med ett til fem års mellomrom og søke hjelp om det oppstår nye problemer. Vannlatingsliste Dag 1 Dato: Klokkeslett wc wc Væskeinntak Tisset volum (ml) (ml) wc Kateterisert volum (ml) wc wc wc Etterdrypp (X) wc Sterk vannlaUrinlekkasje Bytte av wc (X) bind/bleie (X) tingstrang (X) 06.00 07.00 08.00 09.00 10.00 11.00 12.00 13.00 14.00 15.00 16.00 17.00 18.00 19.00 20.00 21.00 22.00 23.00 24.00 01.00 02.00 03.00 04.00 05.00 Totalt Gjennomsnitt Last ned appen LoFric Mic Chart Med appen LoFric® Mic Chart kan du registrere hvor mye væske du drikker, og hvor mye du tisser i løpet av to eller tre døgn (48/72 timer). Appen varsler deg når det er på tide å avslutte målingen. 11 Behandling av vannlatingsproblemer Behandlingen styres av tre hovedprinsipper: •hindre refluks og nyreskader •hindre komplikasjoner som store mengder resturin og urinveisinfeksjoner •bedre livskvaliteten gjennom å redusere inkontinens og sterk vannlatingstrang Tømming av blæren Kateterisering av blæren er den beste behandlingen hvis blæren ikke tømmes helt eller inneholder for mye resturin etter at du har tisset. Det finnes to forskjellige kateteriseringsmetoder: RIK, som står for Ren Intermitterende Kateterisering, og permanent kateter. RIK – Ren Intermitterende Kateterisering er førstevalget og innebærer at blæren tømmes regelmessig med et engangskateter som føres inn i blæren via urinrøret. Når blæren er tom for urin, trekkes katetret ut igjen og kastes. Fordelene med RIK RIK har mange fordeler sammenlignet med bruk av inneliggende (permanent) kateter. Man reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner og opprettholder normale urinveier, noe som igjen reduserer faren for nyreinfeksjoner og nedsatt nyrefunksjon. Målet med RIK er å hindre urinlekkasje og sterk vannlatingstrang og på denne måten øke livskvaliteten. 12 Hvor ofte? Antall kateteriseringer avhenger av urinmengden, og den bør ikke overstige 400 ml hver gang. Undersøkelser har vist en klar sammenheng mellom lang tid mellom hver kateterisering og forekomsten av bakterier i urinen. Hvor mange ganger man bør kateterisere seg, varierer fra person til person og avhenger av væskeinntaket. Vanligvis utføres RIK fire til seks ganger per dag og sjelden om natten. Intermitterende kateterisering er dagens «gullstandard» og: • beskytter de nedre og øvre urinveiene • reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner • reduserer risikoen for inkontinens Permanent kateter KAD – inneliggende kateter KAD settes ofte inn rett etter skaden og bør tas ut igjen så fort som mulig. SPK – suprapubisk kateter Dette katetret føres inn i blæren gjennom bukveggen. Fordelen er at det ikke sitter i urinrøret, og at kateteret gjør det mulig å trene på RIK. Benyttes når det ikke er mulig å bruke RIK. Behandling med legemidler Hjelpemidler Det finnes legemidler som blokkerer reseptorene i blæremuskelen for å redusere vannlatingstrangen. Det finnes også legemidler som påvirker urinproduksjonen. Ved urinlekkasje brukes inkontinensbind. Bindet tilpasses behovene til hver enkelt og må være praktisk. Det er viktig å bytte bind med jevne mellomrom for å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner og hudproblemer. Ved bruk av RIK kan hjelpemidler som forlengelsesslange eller urinpose benyttes hvis tilgjengeligheten til et toalett er begrenset, eller hvis man har problemer med å komme seg på toalettet. Antikolinerge legemidler Blant legemidlene som kan brukes, er antikolinerge/antimuskarine legemidler, som virker avslappende på musklene i blæren. For å tømme blæren må musklene spennes. Disse legemidlene gjør musklene mer avslappet, og dette reduserer risikoen for ukontrollert tømming av blæren. Dette kan gjøre det enklere å holde på større mengder urin i blæren, men kan også påvirke tømmeevnen hvis man tisser uten kateter. Botulinumtoksin Legemidler med botulinumtoksin reduserer spastisiteten i blæremuskelen. Vanligvis må man kateterisere seg etter behandlingen fordi legemiddelet er så effektivt at blæremuskelen ikke kan trekke seg sammen for å tømme blæren. Legemiddelet injiseres inn i blæremuskulaturen (én behandling) og har en langtidsvirkning på tre til tolv måneder. Behandlingen kan deretter gjentas. Uridom er et kondomlignende hjelpemiddel for menn med urinlekkasje. Uridomet rulles på penis med forhuden trukket frem (penis trenger ikke å være erigert) og kobles til en urinpose som festes på benet. Uridomet sikrer at urinen føres videre til urinposen. Urinposen må tømmes med jevne mellomrom. Uridomer fås i forskjellige størrelser og modeller og kan brukes både dag og natt. Det er svært viktig at uridomet passer perfekt med tanke på omkrets og lengde. Antidiuretisk hormon Legemiddelet desmopressin reduserer urinmengden. 13 Slik utfører du RIK 1 Vask hendene med såpe og vann. Anbefaling: Vask underlivet med mild såpe én gang i døgnet. Gjør deretter katetret klart. 3 Når urinen begynner å renne gjennom katetret, holder du penis nedover i vanlig stilling igjen. Hold katetret så stødig som mulig, ettersom det kan ta litt tid å tømme blæren. 14 2 Løft penis opp mot magen, slik at urinrøret rettes ut. Før katetret langsomt inn i urinrøret. Når urinen begynner å renne, fører du katetret inn et par centimeter til. 4 Når urinen har sluttet å renne, dras katetret langsomt ut, men stopp hvis det kommer mer urin. Når du er sikker på at blæren er tom, lager du en «brett» på katetret eller plasserer en finger over konnektoråpningen (hvis du ikke bruker pose eller forlengelsesslange) før du drar katetret helt ut. Dermed oppstår det et vakuum, og du sikrer at de siste dråpene blir igjen i katetret. Dette er viktig fordi det hindrer at urin som er igjen i katetret, renner tilbake til blæren eller drypper når katetret er tatt ut. Finn en stilling som passer for deg, og finn frem hjelpemidlene du trenger Sitter du i rullestol og kateteriserer deg, kan en urinpose eller forlengelsesslange være til hjelp. Her tømmes blæren ved å plassere forlengelsesslangen direkte i toalettskålen. Tips: For å sikre at slangen ligger i ro når du tømmer blæren, kan du legge den mellom skålen og toalettringen. 15 LoFric for menn LoFric Origo – vårt mest brukte LoFric kateter LoFric® Origo™ er et hydrofilt lavfriksjonskateter for menn med vann inkludert i pakningen. Katetret er utviklet for å gi hygienisk, trygg og effektiv kateterisering. Den smarte pakningen kan brettes og får plass i lommen, noe som gjør LoFric Origo diskré og enkelt å ta med seg. LoFric Origo har justerbar innføringshylse med godt grep som gir stabil og trygg kateterisering. Katetret kan brukes umiddelbart etter aktivering av vannet. LoFric Origo finnes i forskjellige lengder og størrelser for gutter og menn. LoFric Hydro-Kit – hvor som helst og når som helst LoFric® Hydro-Kit™ er et alt-i-ett katetersett. Settet inneholder LoFric-kateter, vannbeholder og oppsamlingspose, som gjør at brukeren hverken trenger toalett eller tilgang til vann. LoFric Hydro-Kit gir brukeren frihet og trygghet samt muligheten til å kateterisere seg overalt. Finnes i forskjellige størrelser for menn, kvinner og barn. Alle LoFric-kateter er PVC- og ftalatfrie og er dermed det mest miljøvennlige valget*. LoFric var det første hydrofile katetret, og etter mer enn 30 års bruk nyter det stor anerkjennelse. Den unike friksjonsfrie overflaten gjør at LoFric er skånsomt mot urinrøret ved bruk over lang tid. *Journal of Cleaner Production, Stripple og andre 17 Slik åpner og bruker du LoFric Origo Alt som trengs, er et lett trykk, så er LoFric Origo klart til bruk. 1 Kan brettes og får plass i lommen. 3 Aktiveres umiddelbart. Alt som trengs, er et lett trykk, så er LoFric Origo aktivert med saltvannsløsningen. 5 Den justerbare innføringshylsen gir godt grep og kontroll og gjør at du slipper å berøre selve katetret. 2 Den selvklebende fliken på baksiden gjør at pakningen enkelt kan festes på en tørr og ren overflate. 4 Dra fra hverandre. 6 Kan kastes på en hygienisk og diskré måte. ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... 18 Slik åpner og bruker du LoFric Hydro-Kit 2 1 Hold produktet med katetret pekende ned. Brett vannbeholderen og klem. La vannet renne ned til katetret. 3 Riv ved ”B”. Bruk delen merket ”B” eventuelt som en innføringshylse. Kateteriser. Snu produktet opp ned slik at vannet renner tilbake i urinposen. Fukt katetret i 30 sek. mens du vasker hender og gjør deg klar. 6 5 4 7 Dytt katetret ned i urinposen. Riv ved ”A” slik at kateter tuppen kommer frem. 8 Knyt en fast knute for å lukke posen. Tøm urinposen ved å rive i rivekanten. Vannbeholderen inneholder sterilt vann som kun bør brukes til fukting av katetret. ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... ............................................................................................................................... 19 Komplikasjoner Ryggmargsskadde er spesielt utsatt for komplikasjoner i urinveiene fordi ryggmargsskaden gir problemer med tømming av blæren. Autonom dysrefleksi (AD) Full blære eller UVI kan føre til autonom dysrefleksi, en tilstand som gir ufrivillig overaktivitet i nervesystemet. Tilstanden forekommer utelukkende hos personer med en skade på eller over Th6. Symptomene kan blant annet være svetting over skadenivået, høyt blodtrykk med pulserende hodepine, ansiktsrødme i forbindelse med fysisk aktivitet, kvalme og gåsehud. Hvis du rammes av dette: Innta eller oppretthold en sittende stilling, kontroller at blæren eller tarmen ikke er overfylt, sjekk om du har fått noen sår, løs på tettsittende klær, og stopp umiddelbart hvis du har sex. Autonom dysrefleksi kan være alvorlig og må ikke ignoreres. Kontakt fastlegen hvis symptomene ikke går over. Urinveisinfeksjoner (UVI) Urinveisinfeksjoner er et problem for mange som bruker kateter, og for personer med andre lidelser som gjør det vanskelig å tømme blæren helt eller delvis. En urinveisinfeksjon er en bakteriell infeksjon som påvirker en hvilken som helst del av urinveiene. Urinen inneholder en rekke væsker, salter og avfallsprodukter. Vanligvis finnes det ikke bakterier i urinen. Når bakterier likevel kommer inn i blæren eller nyrene og formerer i urinen, angriper de slimhinnen og forårsaker en urinveisinfeksjon. 20 Kjennetegn ved symptomgivende urinveisinfeksjoner: •endret blærefunksjon •lekkasje/økt lekkasje •svie eller brennende følelse ved tømming av blæren •sterk vannlatingstrang •smerter i nedre del av buken eller ryggen •blod i urinen •feber og/eller nedsatt allmenntilstand •økt spastisitet •sterkere autonome reaksjoner som svetting og frysninger •autonom dysrefleksi hos pasienter med ryggmargsskade over Th6 Har du symptomer på urinveisinfeksjon, kontakter du fastlegen din for videre undersøkelse. Den vanligste typen urinveisinfeksjon er infeksjon i blæren, også kalt cystitt eller blærekatarr. En annen type er infeksjon i nyrebekkenet, også kjent som pyelonefritt eller en øvre urinveisinfeksjon, og denne er mye mer alvorlig. Urinveisinfeksjoner deles inn i asymptomatiske og symptomatiske urinveisinfeksjoner. Asymptomatisk urinveisinfeksjon betyr at man har bakterier i urinen, men at dette ikke gir symptomer i urinveiene. Forhøyede bakterieverdier i urinen uten symptomer betyr ikke at man har en urinveisinfeksjon. Pass på å ta en urinprøve ved mistanke om urinveisinfeksjon. På denne måten kan legen avgjøre om du trenger antibioika og velge riktig type antibiotika. Dette er også viktig med hensyn til utvikling av antibiotika resistens. Undersøkelse ved urinveisinfeksjon Behandling av urinveisinfeksjoner • Urinprøve til dyrking • Symptomatiske urinveisinfeksjoner behandles med antibiotika etter en resistenskontroll. Undersøkelse ved gjentatte urinveisinfeksjoner Definisjonen av gjentatte urinveisinfeksjoner er to urinveisinfeksjoner i løpet av seks måneder eller tre i løpet av ett år. • Kartlegging av rutinene for tømming av blæren (teknikk, hygiene, RIKhyppighet, bruk av hjelpemidler som samler opp urinen) • Vannlatings- og væskeliste • Kontroll av resturin • Røntgenundersøkelser og cystoskopi Forebyggende behandling • Blæren tømmes regelmessig, slik at mengden urin i blæren ikke overstiger 400 ml. Blæren bør tømmes minst fire ganger i døgnet. • Man bør innta minst 1,5 liter væske i døgnet. • Tøm blæren helt, og ta deg god tid med kateteriseringen. • Vær nøye med hygienen. • Forstoppelse kan øke risikoen for urinveisinfeksjon. Gode rutiner for tømming av tarmen kan forebygge urinveisinfeksjoner. • Valg av kateter og å kateterisere seg uten å berøre selve kateteret kan også virke forebyggende. urinveisinfeksjoner 21 Tips og triks Tøm til det er tomt Antall kateteriseringer Dette kan oppnås ved å endre kroppsstilling mens katetret fremdeles er inne i blæren. Dra katetret langsomt ut for å få med all urinen. Ikke gjør det for fort. Er det resturin i blæren, er risikoen større for urinveisinfeksjoner. Vanligvis kateteriserer man seg fire til seks ganger om dagen. Dette kan variere fra person til person og avhenger av typen blæreproblem, hvor mye du drikker, hvor mye urin du produserer, og om du kan tisse uten kateter. Som en generell regel bør blæren ikke inneholde mer enn 400 ml urin. For å unngå komplikasjoner er det viktig at du følger instruksjonene du fikk under opplæringen. God hygiene Det anbefales å vaske underlivet med mild såpe én gang om dagen. Dette er for å unngå å vaske bort den naturlige bakteriefloraen som beskytter mot infeksjoner. Drikke Kroppen trenger vanligvis 1,5 til 2 liter væske om dagen for at blæren skal få en god gjennomskylling. Dette reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner. Avfallssortering LoFric-pakningen deles i to deler. Papirdelen kastes i papiravfallet, mens plastdelen kastes i plastavfallet. Posen som LoFric-katetrene ligger i, sorteres som plast, og kartongen går i papiravfallet. Pakningen til LoFric Origo sorteres som plast. 22 Problemer med å føre inn katetret Spastisitet kan gjøre det vanskeligere å føre inn katetret. Finn en god stilling, host litt og slapp av. Ikke press inn katetret. Hvis kateteriseringen mislykkes, bør du ta et nytt kateter for å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner. I begynnelsen av behandlingen kan det forekomme blod i urinen eller på katetret. Dette skyldes ofte irritasjon av urinrøret. Dette går vanligvis fort over, men er du usikker, kontakter du uroterapeuten eller sykepleieren din. Hjelpemidler som kan gjøre selvkateteriseringen enklere Referanser A. Bakke, A. Digranes: Bacteriuria in patients treated with clean intermittent catheterization. Scand J Infect Dis 23:577–582, 1991. Nyttig hjelpemiddel som gjør det enklere å holde penis når man RIK-er seg, for eksempel hvis man bare kan bruke én hånd etter en håndoperasjon. Hjelpemiddelet kan lages av en ortopeditekniker eller en ergoterapeut. A. Bakke: Physical predictors of infection in patients treated with clean intermittent catheterization: A prospective 7-year study. J Urol, 1997. E. Farrelly og andre: oppfølgingsprogram ved nevrogene blæreproblemer etter ryggmargsskade. Den urologiske klinikken ved Karolinska universitetssykehus, 2013. K. Logan, C. Shaw, C. Webber og andre: Patients’ experiences of learning clean intermittent self-catheterization: a qualitative study. Journal of Advanced Nursing 62(1), 32–40 doi: 10.1111/j.1365-2648.2007.04536.x, 2008. Logan og Shaw: Intermittent self-catheterization service provision: perspectives of people with spinal cord injury, 2011. RIK-håndtak som lages individuelt for tetraplegikere med nedsatt førlighet i hendene. Katetret tres på håndtaket, som deretter festes til hånden med et universalbånd, slik at det blir enklere å føre katetret inn i urinrøret. Håndtaket lages i ortosematerial av en ortopeditekniker eller en ergoterapeut. MS og urinveisproblemer. Hva er sammenhengen? 77866-SE-0706-Wellspect HealthCare Madeleine Stenius ved Rehab Station Stockholm: Om tarm- og blæreproblemer, 2011. www.1177.se – Vårdguiden www.rgaktivrehab.se – RG aktiv rehabilitering www.rtp.se – personskadeforbundet RTP www.cercadeti.se – CercaDeTi www.spinalistips.se – Spinalisklinikkens tips www.lofric.no – LoFric Fest den ene buksekroken i trusen og buksen og den andre under rullestolen for å holde klærne borte mens du utfører RIK. Buksekroken er en vanlig bagasjestropp som kan kjøpes på for eksempel Clas Ohlson. Har man nedsatt førlighet i hendene, kan buksekroken tilpasses av en ergoterapeut ved å sette på et plasthåndtak. Facebook-grupper: Vi som har ryggmargsskade Foreldre i rullestol Pårørende og ryggmargsskadde På reise Ta med deg kateter og hjelpemidler Det er dessverre ikke uvanlig at bagasje havner på avveie på flyturer. Derfor bør du alltid ha kateter for noen dager i håndbagasjen. Pakk ned rikelig med kateter i tilfelle noe uforutsett skulle skje, for eksempel at flyet hjem blir forsinket. Hygiene Det er lurt å ta med seg et par engangshansker. Da kan du holde hendene rene når du for eksempel skal bruke offentlige toaletter. Håndsprit er et annet godt hjelpemiddel for å holde bakteriene borte. Et lite glidebrett eller en matte gjør det enklere å forflytte seg. Tømming av blæren på flyet Europaparlaments- og rådsforordning (EF) 1107/2006 pålegger europeiske flyselskap å bistå passasjerer som 24 trenger hjelp til og fra toalettene om bord i flyet. Kabinpersonalet kan bare hjelpe ved å skyve rullestolen til og fra toalettet. Passasjeren må kunne flytte seg til og fra rullestolen på egen hånd eller med hjelp fra reisefølget sitt. Skal du på lengre flyturer, kontakter du flyselskapet for å sjekke hva slags hjelp du kan få. Det settes av og til inn et inneliggende kateter før lange flyturer. Reiseattest For å forenkle tollkontrollen kan du bestille en hjelpemiddelattest/reiseattest som forklarer hvorfor du har kateter i bagasjen. Attesten er på flere språk. Du kan få attesten av uroterapeuten eller sykepleieren din eller ved å kontakte Wellspect HealthCare. Du kan også skrive den ut selv på www.wellspect.no, som er nettstedet vårt. Fordelene med RIK avhenger av årsaken til selvkateteriseringen Forbedre livskvaliteten Ved å redusere risikoen for urinveisinfeksjoner og/eller lekkasje kan man i større grad leve et normalt liv uten frykt for sjenerende urinlukt eller våte klær. Når blæren tømmes helt, reduseres vannlatingstrangen, noe som gir bedre nattesøvn fordi du slipper å stå opp flere ganger om natten for å tisse. Det blir også færre toalettbesøk på dagtid, og du får mer tid til andre ting. Forebygg urinlekkasje og sterk vannlatingstrang Ved å tømme blæren regelmessig unngår du lekkasje og sterk vannlatingstrang. En overfylt blære kan gi ukontrollert lekkasje. Når blæren ikke er helt tom, kan den bare fylles med en liten mengde urin før den må tømmes igjen. Reduser risikoen for urinveisinfeksjoner Ved å holde blæren fri for resturin reduseres risikoen for infeksjoner. For å hindre urinveisinfeksjoner bør man tømme blæren fullstendig med jevne mellomrom. Oppretthold normal nyrefunksjon Ved å tømme blæren helt tom med jevne mellomrom unngår du nyreskader, spesielt hvis du har en nevrogen skade eller sykdom som fører til uvanlig høyt trykk i blæren. 25 Opplæring i forbindelse med RIK - Ren Intermitterende Kateterisering dĞŽƌŝ <ƌLJƐƐĂǀ 'ĊŐũĞŶŶŽŵƵƌŝŶǀĞŝĞŶĞƐĨƵŶŬƐũŽŶŽŐƉĂƐŝĞŶƚĞŶƐƉƌŽďůĞŵ ,ǀĂĞƌZ/<͍ ,ǀŽƌĨŽƌĞƌĚĞƚǀŝŬƚŝŐĊƚĂƉƉĞƚŽŵƚŽŐŽĨƚĞŶŽŬ͍ sŝƐĞ>Ž&ƌŝĐ^ĞŶƐĞͬ>Ž&ƌŝĐKƌŝŐŽ WƌĂŬƐŝƐ <ƌLJƐƐĂǀ /ŶƐƚƌƵŬƐũŽŶŝŚĊŶĚǀĂƐŬŽŐŚLJŐŝĞŶĞŶĞĚĞŶƚŝů 'ũƆƌĞŬůĂƌƚŬĂƚĞƚƌĞƚĨƆƌďƌƵŬ &ŝŶŶĞƵƌŝŶƌƆƌƐĊƉŶŝŶŐĞŶŽŐŬĂƚĞƚĞƌŝƐĞƌĞƐĞŐƐĞůǀ ŬƚƵĞůůĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌ dƌĞŶŐĞƌďƌƵŬĞƌĞŶŚũĞůƉĞŵŝĚůĞƌƐŽŵƐƉĞŝůĞƚĐ͘ ƚƚĞƌŽƉƉůčƌŝŶŐ ,ǀĞƌĚĂŐĞŶŵĞĚZ/<ͲĂƌďĞŝĚͬĨƌŝƚŝĚ KƉƉĨƆůŐŝŶŐͬŬŽŶƚĂŬƚƐLJŬĞƉůĞŝĞƌ hƚƐƚĞĚĞůƐĞĂǀƌĞƐĞƉƚ ,ǀŽƌŬĂŶŵĂŶĨĊƚĂŬŝŬĂƚĞƚƌĞŶĞ͍ >Ž&ƌŝĐ͘ŶŽ 26 <ƌLJƐƐĂǀ Vil du vite mer om LoFric og selvkateterisering? Lytt til andre brukere Tips og triks Instruksjonsfilmer • Lær mer om kroppen og forskjellige diagnoser. •Forstå verdien av Ren Intermitterende Katerisering (RIK) med LoFric. • Se instruksjonsvideoer. • Hør brukernes personlige historier. Alt dette og mye mer finner du på: www.wellspect.no Denne brosjyren er utarbeidet av sykepleiere og ergoterapeuter ved fire ryggmargsskadeklinikker i Sverige. 27 Som LoFric bruker kan du kontakte kundeservice å få svar på spørsmål om en trygg start, våre produkter og mye mer. Kundeservice har åpent alle hverdager mellom: Kl. 08.00-16.00 Tlf.: 815 59 118 E-post: lofric.no@wellspect.com Wellspect HealthCare Karihaugveien 89, 1086 Oslo Tlf: 815 59 118. www.wellspect.no © 2015 Wellspect HealthCare, en del av DENTSPLY International. Med enerett. 72713-NO-1509 LoFric® is the registered trademark of Wellspect HealthCare. Velkommen som LoFric bruker!
© Copyright 2024