Utredning av storkommunealternativet

Balsfjord, Karlsøy,
Lyngen, Storfjord og
Tromsø
Utredning av
storkommunealternativet
12. august 2015
Tromsø kommune
Rådhusgata 2
9008 TROMSØ
12. august 2015
Storkommunealternativet – et spennende valg med stort potensial
Kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø har tatt initiativ til en felles utredning
av sammenslåing i det såkalte «Storkommunealternativet». Utredningen skal være en del av
beslutningsgrunnlaget når kommunene skal ta beslutning om ny kommunestruktur. Rapporten danner også
grunnlag for eventuelt videre prosess fram mot en intensjonsavtale om kommunesammenslåing.
PwC er hovedansvarlig for rapporten som er utarbeidet i samarbeid med våre underleverandører Stiftelsen
Telemarksforsking og Burson-Marsteller AS. Oppdraget har blitt utført av et team bestående av Geir Are Nyeng,
(prosjektleder), Wenche Vennes, Geir Årset, Rolf Tørring og Trond Solbakken fra PwC, Kjetil Lie, Audun
Thorstensen Marit Owren Nygaard og Anja Hjelseth fra Telemarksforskning, samt Peter Gitmark, Christian
Marius Stryken og Erik Strøm fra Burson-Marsteller AS. Reinholdt Bredrup i PwC har vært ansvarlig partner på
oppdraget.
Fra oppdragsgivers side har prosjektet vært ledet av en arbeidsgruppe bestående av administrative ledere
fra hver enkelt kommune. Oppdragsgivers prosjektleder har vært rådgiver Kjell Robert Pedersen i Tromsø
kommune.
Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i forbindelse med utredningen. Vi vil også takke
ansatte og folkevalgte i kommunene som har deltatt i intervjuer, svart på kommunenes egenvurdering og
bidratt med annen informasjon. Dette har vært til stor nytte i utredningsarbeidet.
Med vennlig hilsen
Reinholdt Bredrup
Partner
Geir Are Nyeng
Prosjektleder
© 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og
PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers
International Limited.
Denne rapporten er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) i samarbeid med stiftelsen
Telemarksforsking og Burson-Marsteller AS for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner i
samsvar med inngåtte og signerte kontrakter.
Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet gjennom offentlig tilgjengelig statistikk
og utredninger, kommunenes egne statusbilder, i intervjuer med de involverte aktørene og i relevant
dokumentasjon som har blitt gjort tilgjengelig for oss. Vi anser våre kilder og vårt informasjonsgrunnlag som
pålitelig, men PwC garanterer ikke for at dette er fullstendig, korrekt og presis. Fremlagt informasjon
må ikke oppfattes å være verifisert av PwC.
Aktørene har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med inngått
avtale og kontrakt. Rapporten er å betrakte som et offentlig dokument i hht offentlighetsloven. PwC påtar seg
ikke noe ansvar for tap som er lidt av næringsutviklingsaktørene, eller andre som følge av at vår rapport
eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene
eller gjeldende avtale.
Sammendrag og samlet vurdering
av fordeler og ulemper ved
storkommunealternativet
Formålet med utredningen er å vurdere konsekvenser, fordeler og ulemper ved en sammenslåing
av kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø i det såkalte storkommunealternativet.
Rapporten gir en bred analyse av de ulike faktorene som anses relevante for en mulig sammenslåing.
Storkommunealternativet skiller seg fra tidligere kommunesammenslåinger i Norge ved at det omfatter hele
5 kommuner og ved at en av kommunene er vesentlig større enn de fire andre. Selv om det finnes erfaring
fra flere kommunesammenslåinger de siste 15 årene er ikke erfaringene derfra direkte overførbare til
storkommunealternativet. De involverte kommunene vil kunne oppleve ulike konsekvenser og endringer som
en følge av sammenslåingen. Innbyggerne i Tromsø vil trolig knapt merke forskjell som følge av en
sammenslåing, mens innbyggerne i for eksempel Storfjord kan oppleve forskjeller i måten de samhandler med
kommunen på, måten tjenestene blir organisert på og hvor kommunesenteret ligger.
Kommunene har i prosessen vært tydelige på at det primære spørsmålet er hvilke konsekvenser en
sammenslåing vil kunne ha for innbyggerne og at dette har større interesse en regjeringens 10 kriterier for
en robust kommunestruktur. Dette har vi forsøkt å vektlegge i utredningen og vil derfor heller ikke i
oppsummeringen kun ta utgangspunkt i de nevnte kriteriene. For å oppsummere fordeler og ulemper ved
storkommunealternativet tar vi her utgangspunkt i regjeringens overordnede mål for kommunereformen,
som oppfattes høyst relevante både for innbyggerne og kommunenes politiske- og administrative ledelse.
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode
og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og en bredere
tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Vil så dette kunne oppnås ved å slå sammen Balsfjord,
Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø?
Gjennom en analyse av kommunenes statusbilder, KOSTRA-statistikk, Kommunebarometeret og ikke minst
kommunenes egne vurderinger av utfordringsbildet har vi fått et godt innblikk i dagens status og hvilke
utfordringer kommunene står ovenfor.
To faktorer som i stor grad påvirker kommunenes tjenester er økonomiske rammer og organisering. Dette har
igjen betydning for kommunens evne til å oppnå gode fagmiljø, god kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og
kvalitet på sine tjenester. En kommunesammenslåing etter storkommunealternativet kan gi betydelige
økonomiske gevinster, først og fremst knyttet til mulig effektivisering og ekstraordinære overføringer fra Staten.
På både kort og mellomlang sikt vil kommunene nyte godt av regjeringens økonomiske intensiver
i kommunereformen. En sammenslått kommune vil her motta engangsgangsutbetalinger på 90 mill. kr
i forbindelse med sammenslåingen. 60 mill. kr av dette er imidlertid ment å dekke engangskostnader som er en
direkte konsekvens av sammenslåingen og kan ikke forventes å disponeres fritt.
Storkommunen vil få en marginal økning i de statlige overføringene de første 15 årene, men vil måtte påregne
en nedgang etter 20 år på ca 88 mill. kr pr år. Vi har imidlertid synliggjort et effektiviseringspotensial som følge
av kommunesammenslåing, spesielt innenfor administrasjon. Dersom den nye kommunen kan driftes med
samme administrasjonsutgift pr innbygger som Tromsø gjør i dag gir dette en innsparing på 56 mill. kr pr år.
Dette er midler som kan brukes på mer innbyggerrettede tjenester og dermed bidra til større omfang eller bedre
kvalitet på de tjenestene innbyggerne er mest opptatt av. Det er også et betydelig potensial for effektivisering
3
i tjenesteproduksjonen, men dette er både vanskeligere å tallfeste og ikke minst realisere. Oppsummert ligger
det en økonomisk motivasjon i sammenslåing, men de økonomiske fordelene vurderes ikke å være store nok
til å kunne stå alene som argument for sammenslåing.
Per i dag har kommunene størst utfordring med tjenestene plan, barnevern, NAV/Sosiale tjenester, pleie og
omsorg, samt kommunehelse. Den tjenesten kommunene har tydeligst forventninger til er barnevern,
hvor sammenslåing forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse. På den andre siden ser
kommunene store framtidig utfordringer i pleie og omsorg. Dette er utfordringer som ikke vil kunne la seg løse
gjennom kommunesammenslåing. Totalt sett forventer kommunene, med unntak av Tromsø, at mange av
utfordringene i tjenesteproduksjonen vil kunne løses ved en sammenslåing etter storkommunealternativet.
Tilgang på større fagmiljø og det å bli del av en større og tilsynelatende mer attraktiv organisasjon kan synes
å være en del av disse positive forventningene. Kapasiteten forventes imidlertid ikke å bli nevneverdig bedre
som følge av en sammenslåing. Dette kan ha sammenheng med at kapasiteten utledes av økonomiske
forutsetninger og politiske prioriteringer, uavhengig av kommunenes størrelse. Samtidig gir en sammenslåing
rom for å hente ut betydelige effektiviseringsgevinster. Dette kan gi et økonomisk handlingsrom som kan
brukes til å øke kapasiteten og kvaliteten på prioriterte tjenester.
I sine egne vurderinger av regjeringens kriterier for god kommunestruktur har kommunene størst
forventninger til kriteriene forbedret kompetanse og tilstrekkelig distanse. Dette er for øvrig sammenfallende
med erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Vår vurdering er at en sammenslåing i storkommunealternativet vil bidra til større fagmiljø med lavere sårbarhet og bedre kompetanse. Distansen mellom
saksbehandler og bruker vil bli større der det er nødvendig og en kan forvente en noe mer effektiv
tjenesteproduksjon, avhengig av hvilken organisering som velges. Dette gjelder spesielt på tjenester som i dag
er marginale i de minste kommunene og hvor behovet for spesialkompetanse er stort.
Innbyggernes tilgjengelighet til tjenestene vil i stor grad avhenge av hvilken organisasjonsmodell som velges.
Vi anbefaler at de store førstelinjetjenestene som grunnskole, barnehage, kommunehelse, samt pleie og omsorg
lokaliseres på samme sted som i dag. Samtidig anbefaler vi en stor grad av samlokalisering av administrative
tjenester og tjenester som ikke er avhengige av geografisk nærhet til brukerne. Dersom dette kombineres med
en satsing på digitalisering og begrensede servicetorg, vurderes ikke dette å redusere innbyggernes
tilgjengelighet til tjenestene. Det ligger store muligheter i teknologi og oppdaterte verktøy som ikke utnyttes
fullt ut i dag. Bruk av videokonferanseutstyr på servicekontor kan for eksempel gi innbyggerne møte med
saksbehandler nært eget bosted og gjør det mindre viktig hvor saksbehandlerne sitter fysisk. Lokalisering av
administrasjon og rådhus er mer følelsesmessig engasjerende for innbyggerne enn det har praktisk betydning.
Et viktig poeng for de små kommunene er imidlertid viktigheten av kommunale arbeidsplasser. For å redusere
den negative konsekvensen en samlokalisering kan ha anbefaler vi at kommunene drøfter en viss grad av
funksjonsdeling.
I forhold til det samiske og kvenske perspektivet kan en sammenslåing i storkommunealternativet ha positive
konsekvenser, først og fremst knyttet til flere flerspråklige ansatte. Det synes i dag å være knapphet på
kommunalt ansatte som behersker samisk og kvensk. Det er derfor nærliggende å forvente at en samordning
av dagens ressurser på dette område vil komme alle kommunene til gode. Det er også viktig at det i planlegging
av ny tjenesteorganisering tas hensyn til innbyggernes identitet og språk, noe som erkjennes allerede i dag
i avtalen Tromsø kommune har inngått med Sametinget. En sammenslått kommune vil totalt sett ha flere
samisk- (og kvensk-)språklige ansatte og vil oppnå en større fleksibilitet og lavere sårbarhet enn i dag.
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Samarbeidet om utredning av storkommunealternativet har sitt utspring i kommunenes samarbeid
i «Byregionprogrammet». I dette ligger det en oppfatning om at kommunene allerede utgjør en naturlig
geografisk region, eller i det minste har et potensial for å kunne bli det. Utviklingen i regionen er på grunn
av kommunenes størrelse sterkt preget av Tromsø kommunes utvikling. Dette gjelder både
befolkningsutvikling, arbeidsplasser, bransjesammensetning og bostedsattraktivitet. Enkelt sagt klarer Tromsø
4
seg stort sett godt alene. Spørsmålet blir da om en sammenslåing kan bidra til at Tromsø drar resten av
storkommunealternativet med seg og om sammenslåingen kan styrke storkommunen som regional aktør.
Tromsø har en variert bransjesammensetning i dag og et stort antall arbeidsplasser. Den nye storkommunen
vil måtte forvente en noe lavere vekst i næringslivet enn landet som helhet, men dette skyldes at regionen har
mange arbeidsplasser i bransjer som opplever nedgang på landsbasis, for eksempel fiske. Totalt sett har hele
storkommunealternativet hatt høy arbeidsplassvekst i perioden etter finanskrisen. Til tross for ugunstige
strukturelle forhold for arbeidsplassvekst har kommunene fått en bedre vekst enn forventet og viser seg
attraktive for næring. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid med samfunnsutvikling
i storkommunealternativet.
Andelen pendlere mellom kommunene viser seg ikke å være veldig stor. Faktisk er Tromsø en av kommunene
i landet med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette tyder på at kommunene ikke utgjør et så naturlig felles
arbeidsmarked slik vi først antok. På den andre siden er omlandskommunene mer integrert med Tromsø enn
med deres respektive nabokommuner i sør. Dette vil naturlig forsterke seg ved en kommunesammenslåing.
Til tross for at Tromsø kommune er stor nok til å klare seg alene vil en sammenslåing med Balsfjord, Karlsøy,
Lyngen og Storfjord gi en folketallsøkning på 16%. I seg selv vil dette bidra til at den nye kommunen står
sterkere som samfunnsutviklingsaktør.
Et viktig spørsmål for videre samfunnsutvikling i regionen er hvordan en kommunesammenslåing vil påvirke
tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms som omfatter bl.a. Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Vår vurdering er at
storkommunealternativet ikke kan forvente tilhørighet innenfor tiltakssonen. Med Tromsø som
kommunesenter vil bystatusen og Tromsøs vekst redusere behovet for statlige tiltak for bosetting,
næringsutvikling og arbeidsplasser. Regjeringen har imidlertid besluttet at personrettede ordninger knyttet til
nedskriving av studielån, fritak for el-avgift på forbruk og redusert personbeskatning skal videreføres for
innbyggere i Karlsøy, Lyngen og Storfjord, også etter en sammenslåing i storkommunealternativet . Det er også
besluttet at gjeldende satser for arbeidsgiveravgift for de fem kommunene blir videreført til og med 2020, når
satsene skal revideres på nytt. Det synes ikke urimelig å anta at en sammenslått storkommune da vil havne i
sone 4a, og dermed få samme arbeidsgiveravgift som Tromsø har i dag (7,9%). Det vil i så fall bety en betydelig
økning for spesielt Karlsøy, Lyngen og Storfjord som har fritak for arbeidsgiveravgift i dag.
Bærekraftig og robust kommune
Vår analyse av kommunenes økonomiske situasjon viser at det er relative forskjeller mellom kommunene.
Per i dag er det kun Storfjord av kommunene som er på ROBEK-lista. Ingen av kommunene framstår som svært
robuste over tid, og har hver for seg ulike utfordringer. Tromsø kommune er selvfølgelig i en særstilling
i forhold til størrelse, men hadde likevel et negativt netto driftsresultat i 2014 og har reelt sett ingen oppsparte
midler i disposisjonsfond. Av kommunene her er det kun Lyngen som har betydelige oppsparte midler
i disposisjonsfond. Tromsø har imidlertid lavest netto lånegjeld av kommunene med omtrent halvparten
av Lyngen, som ligger høyest også her.
En kommunesammenslåing trenger ikke automatisk å føre til en mer økonomisk robust kommune.
Sammenslåingen vil likevel gi grunnlag for en betydelig effektivisering, spesielt innenfor administrasjon.
Også i den ordinære tjenesteproduksjonen vil det over tid være et potensial for effektivisering. Dette kan gi
mulighet for større økonomisk handlingsrom, men bruken av dette vil være opp til det til enhver tid sittende
politiske flertall. Generelt sett vil en større kommune ha større fleksibilitet og mulighet til å gjøre tilpasninger
for å lykkes med god økonomistyring. En større kommune vil også kunne etablere helt andre fagmiljø innenfor
økonomiområdet enn de hva minste kommunene kan oppnå i dag. Engangsoverføringene i forbindelse med
kommunereformen vil kunne gi kommunen rom for noe mer handlingsrom og fleksibilitet i overgangsfasen.
Den største økonomiske muligheten ved sammenslåing ligger imidlertid i effektivisering av administrasjonen
og tjenestene.
5
En storkommune vil også bli en større og mer robust aktør i sitt samspill med andre regioner og offentlige
myndigheter. Tromsø kommune er allerede i dag den klart største og sterkeste kommunale aktøren i Troms.
Dette bildet antas å forsterke seg etter en sammenslåing. Storkommunen vil ha et langt større geografisk areal
og også mer mangfoldig arbeidsmarked og befolkning enn dagens kommuner har isolert sett. Dette kan gi
utfordringer med tanke på prioriteringer og politiske valg, men styrker kommunen i samspill med andre
regioner.
Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord vil oppleve en klart større effekt med tanke på bærekraft og robusthet
gjennom sammenslåing enn Tromsø. Tromsø er på mange måter stor nok alene, men vil likevel kunne oppnå
økonomiske og samfunnsmessige fordeler gjennom en sammenslåing. Samlet er vår vurdering at
storkommunealternativet vil bli en mer bærekraftig og robust kommune.
Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver
Tidligere forskning gir ikke noe entydig svar på hvordan kommunesammenslåinger påvirker lokaldemokratiet.
Forskjellene i størrelse mellom kommunene vil trolig også gi utslag for hvordan lokaldemokratiet vil utvikle seg
i storkommunealternativet etter en sammenslåing. Erfaringer fra sammenslåinger i perioden 2004 – 2009
(Brandtzæg 2009) tyder på noe redusert interesse for å ta på seg politiske verv, samtidig som at det
demokratiske engasjementet utenfor de folkevalgte arenaene har økt noe. Den politiske ledelsen i Balsfjord,
Karlsøy, Lyngen og Storfjord frykter at en kommunesammenslåing kan bidra til å svekke lokaldemokratiet.
Dette skyldes primært tre faktorer: geografiske avstander, lavere politisk representasjon og konsekvensene
av parlamentarisk styringsform.
En kommunesammenslåing vil helt naturlig bidra til større geografiske avstander mellom beslutningstakerne
og innbyggerne i Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Kombinert med lavere geografisk representasjon
i kommunestyret fryktes det at den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke. Ved en
sammenslåing av kommunene vil nødvendigvis det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli betydelig
redusert, slik at de enkelte bygdene får en lavere representasjon i besluttende organer. Kommunene frykter for
eksempel at dette kan gi seg utslag ved diskusjoner om tjenestestruktur, prioritering mellom tiltak i de ulike
bygdene osv. Både Tromsø og de andre kommunene har uttrykt ønske om en forhåndsdefinert geografisk
representasjon i et nytt kommunestyre, men valgloven åpner ikke for slike ordninger. Dette må derfor løses ved
at de politiske partiene selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før
kommunevalg. Selv om partiene skulle støtte opp under dette begrenser valgloven hvor mange kandidater hvert
enkelt parti kan forhåndskumulere. For storkommunealternativet sin del vil dette begrense seg til 6 eller
10 kandidater, avhengig av hvor mange medlemmer det nye kommunestyret skal bestå av.
Et mulig tiltak for å motvirke dette er opprettelse av såkalte nærdemokratiordninger. Dette kan være frivillige
organisasjoner, foreningsbaserte lokalutvalg eller kommunedelutvalg med beslutningskompetanse og/eller
tjenesteansvar. Den politiske ledelsen i alle kommunene er positive til opprettelsen av slike ordninger.
En drøfting av mulig innhold i dette vil derfor være en naturlig del av den videre prosessen.
At Tromsø har parlamentarisk styringsform og de andre kommune er organisert etter formannskapsmodellen
kan framstå som en mulig barriere for sammenslåing. Tromsø uttrykker tilfredshet med hvordan
organiseringen fungerer i dag og har ingen umiddelbare planer om å gå tilbake til formannskapsmodellen.
De andre kommunene frykter at dette vil styrke Tromsøs dominerende rolle og at modellen virker
sentraliserende og lite åpen. Det er likevel synliggjort en vilje til å se på hvordan dette kan løses, slik at dette bør
være et viktig tema i prosessen videre.
Gjennom Meld. St 14 (2014 – 2015) har regjeringen varslet overføring av nye oppgaver til kommunene.
Dette gjelder blant annet tannhelse, rehabilitering, landbruk, boligtiltak og psykiatri. Prinsippet om
«generalistkommuner» som alle skal ha samme oppgaver ligger fast, men det åpnes for enkelte ekstra oppgaver
til de største kommunene. Storkommunealternativet vil totalt kunne få i overkant av 85 000 innbyggere og
forventes derfor også å kunne få overta ansvaret for videregående skoler, kollektivtransport og skoleskyss.
6
Samlet vurderer vi at en sammenslåing i storkommunealternativet ikke nødvendigvis vil styrke
lokaldemokratiet, men at det med gode prosesser og målrettede tiltak heller ikke nødvendigvis vil svekkes.
Spørsmål om nærdemokrati og parlamentarisk styringsform bør drøftes mellom kommunene i den videre
prosessen.
Konklusjon og anbefaling
Utredningen har etter ønske fra kommunene vurdert et stort antall problemstillinger knyttet til sammenslåing
av kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø.
For å lykkes økonomisk er kommunene avhengig av å lykkes med å hente ut effektiviseringsgevinster. Dette
gjøres enklest innenfor administrasjon, men bør også i en viss grad være mulig i selve tjenesteproduksjonen.
Likevel er ikke de økonomiske gevinstene tydelige nok til at de alene er godt nok argument for en
kommunesammenslåing. De personrettede tiltakene knyttet til tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms vil bli
videreført for innbyggerne i Karlsøy, Lyngen og Storfjord, også etter en sammenslåing i
storkommunealternativet.
De viktigste positive konsekvensene ved en sammenslåing vil være større fagmiljø i hver enkelt tjeneste, tilgang
på mer spesialisert kompetanse, større økonomisk fleksibilitet og muligheten til å bli en sterkere regional aktør.
På den andre siden vil også sammenslåingen kunne medføre svakere politisk representasjon fra bygdene og en
opplevelse av større avstand til politiskere og saksbehandlere. Vi mener imidlertid ulempene ved en
sammenslåing kan forebygges gjennom nærdemokratiske tiltak, satsing på digitalisering og lokale servicetorg.
Totalt anser vi fordelene med en sammenslåing i storkommunealternativet å være større enn ulempene. Hvor
store de positive og negative konsekvensene av en sammenslåing blir vil i stor grad påvirkes av hvilke valg
kommunene tar i den videre prosessen fram mot sammenslåing og i driften av en ny storkommune. Med riktig
organisering og oppfølging framstår storkommunealternativet som et spennende valg med stort potensial.
Vi anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med de involverte kommunene. Formålet med den videre
prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for
reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.
7
Innholdsfortegnelse
Sammendrag og samlet vurdering av fordeler og ulemper ved storkommunealternativet ...... 3
1. Innledning ............................................................................................................................ 11
1.1. Bakgrunn for utredningen ............................................................................................................ 11
1.2. Om kommunereformen................................................................................................................ 11
1.2.1. Formål ............................................................................................................................................... 11
1.2.2. Kriterier for god kommunestruktur ................................................................................................ 11
1.2.3. Tidsløp ..............................................................................................................................................12
1.3. Nye oppgaver til større kommuner ..............................................................................................13
1.4. Om rapporten ...............................................................................................................................15
2. Datagrunnlag og metode ..................................................................................................... 16
2.1. Statusbilder etter mal fra Fylkesmannen i Troms ...................................................................... 16
2.2. Egenvurdering fra kommunene .................................................................................................. 16
2.3. Intervju med rådmenn og politisk ledelse ................................................................................... 17
2.4. Statistikk- og dokumentstudier ................................................................................................... 17
2.5. Økonomisk analyse ...................................................................................................................... 17
3. Befolkning- og næringsutvikling ......................................................................................... 19
3.1. Folkemengden ............................................................................................................................. 19
3.2. Arbeidsplassutvikling i storkommunealternativet ..................................................................... 20
3.3. Andelen arbeids-plasser i de ulike sektorene ............................................................................. 21
3.3.1. Kommunal sektors andel av arbeidsplassene over tid ...................................................................21
3.4. Næringstyper .............................................................................................................................. 22
3.5. Pendling ...................................................................................................................................... 24
4. Økonomi ............................................................................................................................. 27
4.1. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner......................................................................... 27
4.2. Økonomisk status ....................................................................................................................... 27
4.2.1. Korrigerte frie inntekter ................................................................................................................. 27
4.2.2. Finansielle nøkkeltall ..................................................................................................................... 29
4.2.3. Oppsummering økonomisk status ................................................................................................. 32
4.3. Effekter på overføringene fra inntektssystemet ......................................................................... 32
4.3.1. Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter – Storkommunealternativet ................ 34
4.3.2. Oppsummering ............................................................................................................................... 36
4.4. Andre økonomiske effekter ved sammenslåing .......................................................................... 36
4.4.1. Tiltakssonen .................................................................................................................................... 36
4.4.2. Eiendomsskatt og kommunal prissetting ..................................................................................... 38
4.4.3. Konsesjonskraft .............................................................................................................................. 39
4.4.4. Kommunesammenslåing og behov for ny infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring ......... 40
4.5. Direkte støtte til kommunesammenslåing ................................................................................. 41
8
4.6. Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing .................................................................. 43
4.6.1. Mulige effektiviseringsgevinster i administrasjonen for storkommunealternativet .................. 43
4.6.2. Mulige effektiviseringsgevinster ved tjenesteproduksjonen i storkommunealternativet ......... 45
4.7. Demografi og kommuneøkonomi ............................................................................................... 47
4.8. Oppsummering - økonomi ......................................................................................................... 50
5. Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse ..................................................................................... 52
5.1. Kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver ................................................................. 52
5.2. Status og utfordringer ................................................................................................................. 52
5.2.1. Kommunenes utfordringer vedrørende kapasitet, kompetanse og distanse ............................... 52
5.2.2. Nærmere analyse av status og utfordringer for utvalgte tjenesteområder .................................. 57
5.3. Fordeler og ulemper ved sammenslåing for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse ......... 68
5.4. Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse i en eventuell storkommune ....... 69
5.4.1. Avstand til nytt kommunesenter ..................................................................................................... 71
5.4.2. Mulige organisasjonsmodeller ........................................................................................................ 71
5.4.3. Digitalisering og ny kommunikasjon som alternativ til fysisk nærhet ....................................... 74
5.5. Oppsummering - tjenestetilbud og myndighetsutøvelse ........................................................... 75
6. Interkommunalt samarbeid .................................................................................................77
6.1. Bakgrunn ..................................................................................................................................... 77
6.2. Interkommunalt samarbeid i Tromsøregionen .......................................................................... 77
6.3. Økt interkommunalt samarbeid – et alternativ til kommunesammenslåing? ........................... 79
7. Samfunnsutvikling .............................................................................................................. 80
7.1. Kommunens rolle som samfunnsutvikler ................................................................................... 80
7.2. Strukturelle forhold med betydning for arbeidsplassvekst ........................................................ 81
7.2.1. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i basisnæringene ....................................................... 81
7.2.2. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i besøksnæringene .................................................... 81
7.2.3. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i de regionale næringene ......................................... 81
7.2.4. Hva skyldes arbeidsplassutviklingen i næringslivet, strukturelle forhold eller attraktivitet? ... 82
7.3. Arbeidsmarkeds-integrasjon....................................................................................................... 83
7.4. Næringsattraktivitet .................................................................................................................... 84
7.5. Flytting ........................................................................................................................................ 89
7.5.1. Strukturelle flyttefaktorer ............................................................................................................... 90
7.5.2. Bostedsattraktivitet ..........................................................................................................................91
7.6. Framtidig befolkningsutvikling .................................................................................................. 92
7.6.1. Framtidig utvikling med ulike nivåer av attraktivitet ................................................................... 93
7.7. Oppsummering samfunnsutvikling ............................................................................................ 93
8. Lokaldemokrati .................................................................................................................. 95
8.1. Ekspertutvalgets kriterier for lokaldemokrati ............................................................................ 95
8.2. Status i kommunene i dag .......................................................................................................... 97
8.2.1. Valgdeltagelse og politisk representasjon ..................................................................................... 97
9
8.2.2. Politisk styring ................................................................................................................................ 98
8.2.3. Geografiske faktorer og identitet ................................................................................................... 99
8.3. Nærdemokratiske ordninger, tilhørighet og styresett i en storkommune............................... 100
8.3.1. Nærdemokratiordninger og politisk representasjon fra hele storkommunen. .......................... 101
8.3.2. Det lokale styringssystem - parlamentarisme eller formannskap? .......................................... 104
8.3.3. Økonomisk og politisk handlingsrom ......................................................................................... 105
8.4. Oppsummering lokaldemokrati og styring av storkommunen ............................................... 106
9. Samisk og kvensk perspektiv .............................................................................................107
9.1. Bakgrunn ................................................................................................................................... 107
9.2. Kulturelle mønstre, interesser og aktører................................................................................. 108
9.3. Deltakelse i prosjekter i kommunene for å fremme samiske og kvenske interesser ................ 109
9.4. Kartlegging av bruk av samisk og kvensk språk i kommunene ................................................ 110
9.5. Oppsummering - samisk og kvensk perspektiv ......................................................................... 112
Appendiks A Referanser ........................................................................................................ 114
Appendiks B Nye oppgaver til kommunene ........................................................................... 115
Appendiks C Befolkning og næringsutvikling – utfyllende statistikk ................................... 118
Appendiks D Statistikk øvrige tjenesteområder .................................................................... 131
Appendiks E – Interkommunalt samarbeid i storkommunealternativet .............................. 138
10
1. Innledning
1.1. Bakgrunn for utredningen
Regjeringen og Stortinget har iverksatt arbeid med revidering av norsk kommunestruktur, og pålagt
kommunene utredningsplikt til vurdering av nye, alternative geografiske inndelinger. Kommunene har ikke
anledning til kun å utrede status quo alternativ for egen kommune, men må i praksis også se på minimum
én større geografisk modell som innebærer sammenslåing av minst to kommuner.
Kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø samarbeidet høsten 2014 i
«Byregionprogrammet». Dette var et prosjekt igangsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
(KMD) som bl.a. resulterte i rapporten «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» (NIBR-rapport
2015:4). I etterkant av dette samarbeidet tok Tromsø kommune initiativ til et samarbeid om utredning av
sammenslåing av de nevnte kommunene i det såkalte «storkommunealternativet», og valgte PwC i samarbeid
med Telemarksforsking og Burson-Marsteller til å bistå i analysearbeidet.
1.2. Om kommunereformen
1.2.1. Formål
Regjeringen omtaler kommunereformen som en av de viktigste velferdsreformene på 50 år. Implisitt i dette
ligger en av regjeringens viktigste mål med reformen – nemlig at færre og større kommuner skal gi bedre
kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige
og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver.
Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen:

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.

Bærekraftig og robuste kommuner.

Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
1.2.2. Kriterier for god kommunestruktur
Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som skulle se på
oppgaveløsning i kommunene. På bakgrunn av ekspertutvalgets anbefalinger, utarbeidet regjeringen et forslag
til kommunereform med 10 kriterier for god kommunestruktur. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag
18. juni 2014.
Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense.
De anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig
kommunestruktur. Kriteriene angir hva som skal til for at kommunene på en god måte skal kunne ivareta sine
fire roller som henholdsvis tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
11
Kobler vi kriteriene for god kommunestruktur sammen med kommunenes fire roller vil bildet se slik ut:
Figur 1: Ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur koblet sammen med kommunenes fire roller
1.2.3. Tidsløp
Reformen ble satt i gang første halvår 2014 og forventes å vare til de nødvendige vedtak er fattet nasjonalt,
trolig innen 1. januar 2018. Regjeringen har lagt opp til to alternative tidsløp. Løp 1 legger opp til kommunale
vedtak innen høsten 2015 med påfølgende vedtak av Kongen i statsråd våren 2016.
Løp 2 legger opp til at alle kommuner innen 30. juni 2016 skal gjøre vedtak om evt. kommunesammenslåing.
Regjeringen tar stilling til disse vedtakene i en proposisjon om helhetlig kommunestruktur våren 2017.
Det er signalisert at lokal enighet om sammenslåingsalternativ er ønskelig, men ikke en forutsetning for
sammenslåing.
Kommunene i «storkommunealternativet» har signalisert at de ønsker å følge løp 2.
12
Figur 2: Tidslinje kommunereform fra mai 2014 til juni 2017 (Kommunal- og
moderniseringsdepartementet)
Dette medfører at en eventuell ny «storkommune» bestående av Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og
Tromsø vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2020.
1.3. Nye oppgaver til større kommuner
20. mars 2015 la Regjeringen fram en stortingsmelding om nye oppgaver til større kommuner 1.
Stortingsmeldingen inneholder en redegjørelse for prosesser som er satt i gang, og som berører
ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Disse følger ikke nødvendigvis kommunereformens tidsløp.
Videre inneholder meldingen forslag til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med
kommunereformen, samt tiltak for å redusere statlig styring. Stortingsmeldingen ble endelig vedtatt av
stortinget 6. juni 2015.
Det er lagt noen førende prinsipper til grunn for oppgavefordelingen. Ved overføring av nye oppgaver til større
kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. Generalistkommunen skal fortsatt
være hovedmodellen for kommunesektoren. Det legges slik sett ikke opp til et system med
oppgavedifferensiering avhengig av innbyggerstørrelse, men det åpnes for at de største kommunene kan
overta noen flere oppgaver. Kommuner som er for små til å løse oppgaver på egen hånd kan bli pålagt
interkommunalt samarbeid. Videre skal individuelle rettigheter ligge fast og pengene skal følge oppgaven.
1
Meld. St. 14 (2014-2015) «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner»
13
Tabell 1: Nye oppgaver
Velferdstjenester
Samfunnsutvikling
Andre oppgaver
Tannhelse
Tilskudd frivillighetssentraler
Vigselsrett for borgerlige vielser
Rehabilitering
Lokal nærings- og samfunnsutvikling
Notarialforretninger
Basishjelpemidler
Tilskudd nærings- og miljøtiltak i
skogbruk
Godkjenning svømmeanlegg
Forsøk DPS (Distriktspsykiatrisk
senter)
Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv
Boligtilskudd
Enkeltutslippstillatelser,
forurensningslov
Varig tilrettelagt arbeid
Naturforvaltning
Arbeids- og utdanningsreiser
De nye oppgavene til kommunene er mer utførlig beskrevet i Appendiks B.
Som nevnt er det flere pågående prosesser som ikke nødvendigvis følger samme løp som kommunereformen.
Disse er:

Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet

Mulig overføring av familieverntjenesten til kommunene

Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten

Opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet

Finansieringsansvaret for pasienttransport

Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn

Forenkling av utmarksforvaltningen

Utviklingsavtaler på planområdet

Forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven

Konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk

Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Vannscooterregelverket
14
For de største kommunene åpnes det for å overta videregående opplæring og kollektivtrafikk, inkludert
TT-transport og skoleskyss. Det er ikke satt noen innbyggergrense for hva som defineres som de største
kommunene, men to sentrale forutsetninger må være på plass:

Kommunene må være i stand til å løse oppgavene på en god måte, herunder inneha tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse og utgjøre et geografisk funksjonelt område.

Oppgaveløsningen i områdene utenfor storkommunene må kunne håndteres på en måte som sikrer
likeverdig løsning av oppgavene. Befolkningsgrunnlag og geografiske avstander vil være sentrale
faktorer i denne sammenheng.
Storkommunealternativet vil etter en ev. sammenslåing ha ca 85.000 innbyggere. Med bakgrunn
i regjeringens vurderinger i St. Mld 14 (2014-2015), antas storkommunealternativet å få tilstrekkelig
befolkningsgrunnlag og å utgjøre et funksjonelt nok geografisk området til å kunne få overført ansvaret for
videregående opplæring og kollektivtransport. Dette skal imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle,
og forutsetter en avtale mellom kommunen og Troms fylkeskommune om hvordan dette tilbudet skal ivaretas
i praksis.
1.4. Om rapporten
Denne rapporten oppsummerer utredningen av konsekvensene ved en ev. sammenslåing av kommunene
Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø i det såkalte «storkommunealternativet, og vil være en viktig
del av kommunenes grunnlag for beslutninger om videre geografisk veivalg og prosess.
Utredningen har hatt som formål å belyse konsekvenser for følgende temaer:

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (kap. 4)

Gode og likeverdige tjenester og god myndighetsutøvelse (kap. 5)

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling (kap. 7)

Styrket lokaldemokrati (kap. 8)

Samisk og kvensk perspektiv (kap. 9),
Rapportstrukturen er lagt opp i henhold til de ovennevnte temaene.
I rapporten vil vi innledningsvis gi en oppsummering av de kilder og metoder som ligger til grunn for
analysearbeidet i kapittel 2, før vi i kapittel 3 gir en gjennomgang av ulike utviklingstrekk for
befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon. Dette er sentral
bakgrunnsinformasjon som er relevant for å vurdere konsekvenser knyttet til kommunenes oppgaver
og funksjoner. For øvrig har vi lagt til et kapittel 6 som omhandler interkommunalt samarbeid.
15
2. Datagrunnlag og metode
Kommunene har ønsket en ekstern utredning uten særlig involvering fra kommunenes side, noe som sikrer
objektivitet og nøytralitet. Midtveis i utredningsperioden ble foreløpige analyseresultater drøftet med den
administrative arbeidsgruppen. Dette kvalitetssikret at utredningen var på riktig spor og bidro til å forankre
prosessen i kommunene. Den administrative gruppen er for øvrig også blitt forelagt et utkast til rapport
i forkant av at endelig rapport foreligger, med mulighet for å komme med innspill og kommentarer.
Selve analysearbeidet har omfattet ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske
innfallsvinkler. Disse er nærmere redegjort for i dette kapittelet.
2.1. Statusbilder etter mal fra Fylkesmannen i Troms
En av de viktigste kildene for utredningen har vært kommunenes egne statusbilder. Disse er utarbeidet etter
mal fra Fylkesmannen i Troms, hvor kommunene bes om å vurdere sine styrker, svakheter og viktigste
utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. I disse statusbildene gir også
Fylkesmannen sin vurderingen av kommunene innenfor hvert enkelt område.
2.2. Egenvurdering fra kommunene
Som et supplement til kommunens statusbilder er det gjennomført en egenvurdering i hver enkelt kommune
på framtidig status knyttet til ekspertutvalgets 10 kriterier for god kommunestruktur. Dette har gitt høyst
relevant informasjon som gir innblikk i kommunenes egen opplevelse av nåværende og framtidig utfordringer.
For hver enkelt fagsektor har kommunene svart på følgende spørsmål:
1.
Med utgangspunkt i kunnskapen om egen kommune, gi en oppsummering og statusvurdering for
hver av de 10 kriteriene med utgangspunkt i dagens kommunestørrelse og situasjon.
2. Dersom kommunestrukturen ikke endres, hvordan tror dere utfordringsbildet vil se ut for egen
kommune i et 10 til 15 års perspektiv innenfor de 10 kriteriene?
3. Dersom kommunesammenslåing i «storkommunealternativet», hvordan tror dere utfordringsbildet
vil se ut innenfor de 10 kriteriene?
Kommunene har gjort en grundig jobb med egenvurderingene. Rådmannen eller kommunaldirektør har vært
involvert i prosessen i alle kommunene og de mener selv resultatet gir et realistisk utfordringsbilde. Ved slike
egenvurderinger er det imidlertid alltid en risiko for at kommunene ikke legger samme innhold i kriteriene for
god oppgaveløsning og/eller varierende oppfatningen av når situasjonen oppleves utfordrende. Like fullt
uttrykker egenvurderingen hvordan den enkelte kommune oppfatter sine utfordringer. For å kvalitetssikre
egenvurderingen og se om resultatene gir et riktig bilde av kommunenes utfordringer er dessuten resultatene
sett i sammenheng med relevante KOSTRA-tall og kommunenes resultater i Kommunebarometeret for 2015. 2
Kommunebarometeret utarbeides av Kommunal Rapport og er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til
sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-database,
foreløpige tall for 2014, samt offentlig statistikk fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet
og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.
2
16
2.3. Intervju med rådmenn og politisk ledelse
For å sikre et større datagrunnlag når det gjelder hvordan en kommunesammenslåing kan ventes å påvirke
lokaldemokratiet i kommunene, samt sikre en noe større involvering av folkevalgte i utredningsprosessen,
er det videre gjennomført intervjuer med rådmann, ordfører, varaordfører og opposisjonsleder i de
fem ≤kommunene. Tema for intervjuene har vært hvordan en kommunesammenslåing forventes å påvirke
demokratiet, mulige tiltak for å styrke lokalpolitisk representasjon, opplevelsen av økonomisk handlingsrom
m.m.
2.4. Statistikk- og dokumentstudier
Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling,
næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon (kap. 3), er det tatt utgangspunkt i statistikk som allerede
foreligger gjennom at Telemarksforsking gjennom flere år har sammenstilt et bredt spekter av data på
kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser.
Utredningen vil også støtte seg på erfaringer fra tidligere kartlegginger, utredninger og evalueringer knyttet
til frivillige kommunesammenslåinger. Av disse nevnes spesielt:

Følgeevaluering av kommunesammenslåingene mellom Ølen og Vindafjord, Aure og Tustna,
Kristiansund og Frei og Bodø og Skjerstad (Telemarksforskning: Sunde og Brandtzæg 2006,
Brandtzæg 2009).

Utredningsarbeid knyttet til sammenslåingen av Våle og Ramnes kommuner (Brandtzæg 2001)
og Mosvik og Inderøy (Telemarksforskning; Brandtzæg 2010).

Utredning av prosessene med kommunesammenslåing i Ørland/Bjugn og Mosvik/Inderøy
(PwC: Tørring og Vennes 2014).
Uttømmende liste over dokumenter og rapporter som er brukt i forbindelse med utredningen finnes
i Appendiks A.
2.5. Økonomisk analyse
Vurdering av de økonomiske problemstillingene er den mest tekniske delen av utredningen (jf. kap. 5).
Metode for dette området beskrives derfor særskilt.
For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing har vi bl.a. fokusert på endringene over
inntektssystemet, potensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til administrasjon, og andre
mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon. Vi har også innhentet informasjon om
kommunene fra årsmeldinger og budsjetter for å få nærmere innsikt i dagens situasjon i kommunene.
En kommunesammenslåing vil påvirke følgende fem kriterier i kommunenes inntektssystem 3:
-
Basistillegget
Urbanitetskriteriet
Reiseavstand innen sone
Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets
Opphopningsindeksen
I tillegg vil korreksjonsordningen for elever i ikke-kommunale skoler bli påvirket. Ved at en «ny kommune» vil
få tilbakeført midler på bakgrunn av en nytt beregnet utgiftsbehov.
3
17
Basistilskuddet er like stort for alle kommuner med et fast beløp pr. kommune og ikke pr. innbygger.
Målt i kroner pr. innbygger blir dermed basistilskuddet for den enkelte kommune større dess færre innbyggere
kommunen har. For små kommuner utgjør basistilskuddet en betydelig del av inntektene, noe som vil kunne
påvirke valg om sammenslåing med en nabokommune. For å dempe denne negative effekten av en
sammenslåing kompenseres bortfall av basistilskuddet fullt ut over inndelingstilskuddet. De fire andre
kriteriene som er listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen, og omfattes
ikke av noen tilsvarende overgangsordning.
Urbanitetskriteriet er en indikator som fanger opp en rekke sosioøkonomiske forhold som påvirker
kommunenes beregnede utgiftsbehov knyttet til rus- og psykiatriområdet. Studier har vist at større kommuner
har høyere utgifter til rus og psykiatri enn mindre kommuner. I kostnadsnøkkelen er det et eget
urbanitetskriterium som kompenserer for at sosialhjelpsutgifter i kroner per innbygger normalt øker med
innbyggertallet. Kriteriet er en eksponentiell funksjon av innbyggertallet (innbyggertall opphøyd i 1,2) og skal
fange opp utgiftsvariasjoner mellom store og mellomstore kommuner, og tilsvarende mellom mellomstore
og små kommuner.
Kriterieverdiene knyttet til sone og nabokrets kan også bli påvirket gjennom en sammenslåing, avhengig
av sone- og kretsinndelingen i områdene som ligger inn mot kommunegrensene. Her vil utslagene imidlertid
kunne bli mer tilfeldige etter en sammenslåing. 4
Opphopingsindeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige, fattige og innbyggertall pr. 1. januar
2014. Indeksen er beregnet ved å multiplisere grunnlagstall fra kriteriene dividert med innbyggertall opphøyd
i annen.
Kriteriet for urbanitet, opphopningsindeks og netto tilskudd/trekk for elever i statlige og private skoler er
beregnet av oss. Verdiene for de øvrige kriteriene er konstruert ved å summere tilsvarende verdier for
enkeltkommunene. Det samme er gjort for skatteinntektene. Verdien av et basistilskudd er satt til 12,837 mill.
kr i beregningene av inndelingstilskudd (som tilsvarer basistilskuddet i inntektssystemet for 2015).
Beregningene er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon «prok1407GH 5») ved å opprette nye,
«konstruerte» kommuner og legge inn nye verdier for følgende kriterier:
-
Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning
Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen
Inndelingstilskudd
Med disse dataene har vi gjennomført partielle beregninger ved hjelp av KS sin prognosemodell både med og
uten sammenslåing. De direkte økonomiske effektene av en sammenslåing slår bare ut på rammetilskuddet,
men siden rammetilskuddet også inneholder et element koblet til skatt – nemlig inntektsutjevningen – går vi
veien om «frie inntekter» (skatt + rammetilskudd) for å finne fram til differansene mellom dagens nivå, nivået
de 15 årene man har fullt inndelingstilskudd, og nivået etter 20 år når inndelingstilskuddet er trappet ned
og borte. Et problem med å lage en slik fremstilling, er at kommunenes inntektssystem ikke er en statisk
størrelse. Våre beregninger er dermed kun gyldige for den situasjonen vi kjenner pr. i dag.
Grunnlagsdata knyttet til bosettingskriteriene «sone» og «nabo» er beregnet av SSB som et betalt oppdrag. Reiseavstand
innen sone (i km) er reiseavstand for alle innbyggerne i sonen til sonesenteret, summert for alle innbyggerne i kommunen.
En sone er et geografisk sammenhengende område, sammensatt av grunnkretser. Reiseavstand til nærmeste
nabogrunnkrets (i km) er reiseavstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme
sone, summert for alle kommunene sine innbyggere.
5 Modellen er datert 8.12.15 og bygger på forslaget til statsbudsjett for 2015.
4
18
3. Befolkning- og næringsutvikling
Dette kapitlet gir en gjennomgang av ulike utviklingstrekk for befolkningsutvikling, næringsutvikling,
pendling, områdeorganisering og regional integrasjon. Dette er sentral bakgrunnsinformasjon som er relevant
for å vurdere konsekvenser knyttet til kommunenes oppgaver og funksjoner. Utfyllende statistikk med
befolkningsutviklingen dekomponert, arbeidsplassutvikling, bransjer i næringslivet, samt vekstimpulser
fra næringslivet finnes i Appendiks C.
3.1. Folkemengden
Storkommunealternativet vil basert på innbyggertall per 31. mars 2015 ha 85 759 innbyggere.
Tromsø er den største kommunen,
med 72 987 innbyggere, og vil utgjøre 85,1 prosent
av folketallet i storkommune-alternativet.
Balsfjord er nest størst med 5 710 innbyggere.
Storfjord er minst, med 1 884 innbyggere,
og vil utgjøre 2,2 prosent av folketallet
i storkommunealternativet.
Tromsø er Norges 9. største kommune. Balsfjord
er nummer 185 av 428 kommuner, og er dermed
større enn de fleste andre kommuner i Norge
(dvs. over medianverdien). Folkemengden i de
øvrige kommunene er under medianverdien blant
kommunene.
Figuren til høyre viser befolkningsveksten fra
31. mars 2005 til 31. mars 2015 i den enkelte
kommune, i storkommunealternativet samlet
og i Norge. Kommunene er i figuren også rangert
etter vekst i perioden blant landets totalt
428 kommuner (angitt bak kommunenavnet).
I perioden har Norges befolkning økt med
12,2 prosent. Tromsø er den eneste kommunen
i alternativet som har hatt høyere befolkningsvekst
enn Norge. Tromsøs befolkning har økt med
15,9 prosent, og bare 57 kommuner har hatt høyere
vekst enn Tromsø i landet totalt sett.
Veksten i Storkommunealternativet har vært litt
høyere enn landsgjennomsnittet, som selvfølgelig
skyldes den høye veksten i Tromsø.
Balsfjord har hatt en befolkningsvekst på
3 prosent, og rangerer med det middels blant
landets 428 kommuner.
Storfjord, Karlsøy og Lyngen har hatt
befolkningsnedgang i perioden, og er også i den
nedre halvdelen av kommuner rangert etter
befolkningsvekst.
Tabell 2: Antall innbyggere i kommunene
i storkommunealternativet, 31. Mars 2015
Folkemengde
31. mars
2015
% av
SUM
Rang.
blant 428
kommuner
Tromsø
72 987
85,1
9
Balsfjord
5 710
6,7
185
Karlsøy
2 270
2,6
315
Lyngen
2 908
3,4
275
Storfjord
1 884
2,2
340
SUM
85 759
Tromsø - 58
15,9
Storkomm.alt
Stor-Tromsø
.
12,9
Norge
12,2
Balsfjord - 215
3,0
Storfjord - 316
-2,6
Karlsøy - 343
-3,8
Lyngen - 385
-7,7
-10
0
10
20
Figur 3: Befolkningsvekst i prosent for den enkelte
kommune, storkommunealternativet og Norge,
fra 31. mars 2005 – 31. mars 2015. Tallet bak
kommunenavnet gir rangering blant landets
428 kommuner mht. vekst.
19
3.2. Arbeidsplassutvikling i storkommunealternativet
Figuren til høyre viser den indekserte veksten
i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2013 for
de fem kommunene i storkommunealternativet
samlet. Offentlig sektor er her kommunal,
fylkeskommunal og statlig sektor slått sammen.
Antall arbeidsplasser er definert som sysselsatte
etter arbeidssted. Antall arbeidsplasser i 2000
er indeksert til å være lik 100.
Arbeidsplassutviklingen i de fem kommunene
samlet blir sterkt påvirket av arbeidsplassutviklingen i Tromsø.
Offentlig sektor har hatt kraftig arbeidsplassvekst,
23,3 prosent mot 18,5 prosent nasjonalt.
123,2
118,5
120
114,6
115
114,1
110
105
100
95
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Privat sektor har hatt en arbeidsplassvekst som
er omtrent like høy som i landet som helhet på
14,6 prosent.
125
Stor-Tromsø
Storkomm.privat
privat
Stor-Tromsø
Storkomm. offentlig
offentlig
Norge privat
Norge offentlig
Figur 4: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Storkommunealternativet og Norge. Antall arbeidsplasser
i 2000 = 100.
20
3.3. Andelen arbeidsplasser i de ulike sektorene
Figuren til høyre viser hvordan arbeidsplassene er
fordelt på sektorene i hver av kommunene i 2013.
Storfjord har høyest andel av arbeidsplassene
i kommunal sektor. Tromsø har lavest andel
arbeidsplasser i kommunal sektor.
Storfjord har også lavest andel arbeidsplasser
i privat sektor, etterfulgt av Tromsø.
Andelen arbeidsplasser i privat sektor i de andre
kommunene er på litt over 60 prosent.
På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent
av arbeidsplassene. Storkommunealternativet
har derfor relativt lav andel privat næringsliv
sammenliknet med landet som helhet.
Nesten hver fjerde arbeidsplass i Tromsø er
i statlig sektor.
Tromsø
14,6
58,1
24,5
Balsfjord
30,1
Lyngen
34,7
62,1
Karlsøy
36,1
61,7
Storfjord
37,9
55,5
0%
61,6
50 %
Fylke
Kommune
100 %
Privat
Stat
Figur 5: Andelen arbeidsplasser i prosent fordelt
på de ulike sektorene, 2013.
50
3.3.1. Kommunal sektors andel
av arbeidsplassene over tid
Tromsø har helt siden 2000 hatt en lav andel
arbeidsplasser i kommunal sektor. Storfjord hadde
en økende andel frem til 2011, men andelen har
sunket deretter. Storfjord har høyest andel
arbeidsplasser i kommunal sektor, og har hatt det
helt siden 2000.
40
37,9
36,1
34,7
35
30,1
30
25
20
15
14,6
10
5
0
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Kommunale arbeidsplasser har dermed mye større
betydning for de for minste kommunene enn for
Tromsø. Dersom en skulle lykkes med å hente ut
effektiviseringsgevinster gjennom en kommunesammenslåing vil det kunne få betydning for
verdifulle kommunale arbeidsplasser i Balsfjord,
Karlsøy, Lyngen og Storfjord.
45
Tromsø
Karlsøy
Storfjord
Balsfjord
Lyngen
Figur 6: Kommunal sektors andel i prosent
av det totale antall arbeidsplasser i kommunene,
2000-2013.
21
3.4. Næringstyper
Figurene på neste side viser hvordan
arbeidsplassene i storkommunealternativet og
Norge er fordelt på ulike sektorer og næringstyper.
Arbeidsplasser i offentlig sektor reflekteres i større
grad av befolkningsstørrelsen og tjenestebehovet
i kommunen, mens privat sektor kan bidra til vekst
i seg selv, som igjen kan bidra til høyere
nettoflytting. Det er derfor gjerne næringslivet som
er i fokus når man ønsker å stimulere til
arbeidsplassvekst.
Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger. 6
For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire
strategiske næringstyper:
Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer
på et nasjonalt eller internasjonalt marked.
Basisnæringene produserer varer eller tjenester
på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig
utenfor stedet der produksjonen foregår.
Primærnæringer, som landbruk, gruvedrift og
industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det
en del tjenesteproduksjon som også defineres som
basisnæringer, som IT, telekom og teknologiske
tjenester. Basisnæringene regnes ofte som motoren
i økonomien. Det er ut fra basisnæringene mye
annen næringsvirksomhet blir skapt.
Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes
av at kunden må være personlig til stede.
Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også
butikkhandel og en del personlige tjenester.
Stedets egne innbyggere og besøkende er kunder
hos besøksnæringene.
De regionale næringene består av bransjer som
både har annet næringsliv, offentlige institusjoner
og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig
retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer
som bygg og anlegg, transport og
forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en
konsentrasjon av de regionale næringene i byer
og regionale sentra. Det er en sammensatt
næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for
vekst i de ulike bransjene som utgjør de regionale
næringene.
Lokale næringer er næringsliv som leverer
tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor
grad substituerer tjenester fra offentlig sektor.
Dette er tjenester som barnehager, skoler,
primærhelsetjenester og renovasjon. I analysene
framover vil vi derfor slå sammen kommunal
sektor og lokale næringer.
Bransjeinndelingen tar utgangspunkt i registerdata for
arbeidssted, med tilhørende NACE på 5-siffernivå.
6
22
Norge
Storkommunealternativet
Fylke og
stat
329 420
13 %
Basis; 4
850; 10 %
Basis
492 091
19 %
Lokal og
kommune
573 451
22 %
Fylke og
stat
11 696
25 %
Besøk
376 104
14 %
Lokal og
kommune
9 865
21 %
Regional
847 934
32 %
Figur 7: Antall arbeidsplasser fordelt på de ulike
sektorene og næringstypene i
storkommunealternativet i 2013
Besøk
7 864
17 %
Regional
12 845
27 %
Figur 8: Antall arbeidsplasser fordelt på de ulike
sektorene og næringstypene i Norge i 2013
Figurene viser at fylkeskommunal og statlig sektor
er større i storkommunealternativet enn i Norge
som helhet, mens basisnæringene er nesten bare
halvparten så store. Besøksnæringene er
forholdsvis store i storkommunealternativet, mens
det er relativt få arbeidsplasser i de regionale
næringene.
23
3.5. Pendling
Pendlingsdata kan si noe om interaksjonen på tvers av kommunegrensene og i hvilken grad kommunene inngår
i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Dette er også av relevans for en eventuell
kommunesammenslåing, for dersom kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked vil det være lettere
å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing. Vi vil fokusere på pendlingen mellom
kommunene i utredningen og på pendlingen med kommuner som ligger utenfor storkommunealternativet.
I tabellen under viser den siste kolonnen antall sysselsatte i kommunen, dvs. antall personer som er bosatt
i kommunen og som er i arbeid. Antall sysselsatte er fordelt på arbeidssted i de øvrige kolonnene. Foruten
utredningskommunene har vi spesifikt inkludert kommunene Målselv, Lenvik, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa
og Kvænangen.
Siste rad i tabellen summerer antall arbeidsplasser i kommunen. Nest siste rad viser hvor mange som pendler
til kommunen, men som ikke bor i en av kommunene som er med i tabellen.
Tabell 3: Antall sysselsatte personer fordelt på hvor de jobber, 2013.
Tromsø
Målselv
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Utenfor
Sysselsatte
Bosted
Arbeidssted
Tromsø
36 620
51
107
148
78
28
29
19
56
38
4
2 431
39 609
Målselv
115
2 912
141
43
0
3
2
0
1
0
0
295
3 512
Lenvik
205
170
4 562
18
0
7
0
0
2
2
0
629
5 595
Balsfjord
396
117
18
1 931
0
3
42
0
0
5
0
186
2 698
Karlsøy
243
0
1
1
860
0
0
0
3
1
0
55
1 164
Lyngen
195
2
3
21
2
1 116
14
3
3
5
0
78
1 442
Storfjord
118
11
2
93
0
42
593
8
2
6
0
59
934
Kåfjord
147
6
4
7
1
14
22
659
10
56
2
103
1 031
Skjervøy
92
0
3
2
2
1
1
5
1 127
57
3
100
1 393
Nordreisa
149
3
4
19
1
8
10
13
61
1 851
19
219
2 357
Kvænangen
41
3
0
5
0
0
0
3
4
25
433
60
574
3 386
479
1 021
124
30
82
10
8
32
43
29
41 707
3 754
5 866
2 412
974
1 304
723
718
1 301
2 089
490
Utenfor
Arbeidsplasser
Tromsø er en typisk innpendlingskommune: det er flere personer som jobber i kommunen (41 707) enn det
er sysselsatte bosatt i kommunen (39 609). Flest innpendlere til Tromsø kommer fra Balsfjord. Det var i 2013
93 personer bosatt i Storfjord som jobbet i Balsfjord, og 42 personer bosatt i Balsfjord som jobbet i Storfjord.
Ellers er pendlingen mellom kommunene i storkommunealternativet stort sett konsentrert inn mot Tromsø.
Tabellen på neste side viser andelen pendlere av de sysselsatte bosatt kommunene fordelt på hvilke kommuner
de jobber i.
24
Tabellen viser at 92,5 prosent av den sysselsatte befolkningen i Tromsø jobber i egen kommune. I Målselv,
Lenvik og Skjervøy jobber mer enn fire av fem arbeidstakere i egen kommune. Storfjord og Kåfjord er derimot
kommuner med en viss andel utpendling, der mer enn hver tredje arbeidstaker jobber utenfor egen kommune.
Pendlingen inn mot Tromsø er forholdsvis høy, spesielt fra kommunene i utredningen, samt fra Kåfjord.
Mer enn 20 prosent av de som bor i Karlsøy jobber i Tromsø. Over ti prosent av de som bor i Balsfjord, Lyngen,
Storfjord og Kåfjord jobber også i Tromsø.
10 prosent av den sysselsatte befolkningen i Storfjord jobber i Balsfjord. Ellers er andelen som pendler mellom
kommunene i utredningen og kommunene rundt, lav.
Tabell 4: Andelen av den sysselsatte befolkningen i kommunene fordelt på hvilken kommune de jobber i.
Siste rad og kolonne viser antall arbeidsplasser og sysselsatte, 2013.
Tromsø
Målselv
Lenvik
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Kåfjord
Skjervøy
Nordreisa
Kvænangen
Utenfor
Sysselsatte
Bosted
Arbeidssted
Tromsø
92,5
0,1
0,3
0,4
0,2
0,1
0,1
0,0
0,1
0,1
0,0
6,1
39 609
Målselv
3,3
82,9
4,0
1,2
0,0
0,1
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
8,4
3 512
Lenvik
3,7
3,0
81,5
0,3
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
11,2
5 595
Balsfjord
14,7
4,3
0,7
71,6
0,0
0,1
1,6
0,0
0,0
0,2
0,0
6,9
2 698
Karlsøy
20,9
0,0
0,1
0,1
73,9
0,0
0,0
0,0
0,3
0,1
0,0
4,7
1 164
Lyngen
13,5
0,1
0,2
1,5
0,1
77,4
1,0
0,2
0,2
0,3
0,0
5,4
1 442
Storfjord
12,6
1,2
0,2
10,0
0,0
4,5
63,5
0,9
0,2
0,6
0,0
6,3
934
Kåfjord
14,3
0,6
0,4
0,7
0,1
1,4
2,1
63,9
1,0
5,4
0,2
10,0
1 031
Skjervøy
6,6
0,0
0,2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,4
80,9
4,1
0,2
7,2
1 393
Nordreisa
6,3
0,1
0,2
0,8
0,0
0,3
0,4
0,6
2,6
78,5
0,8
9,3
2 357
Kvænangen
7,1
0,5
0,0
0,9
0,0
0,0
0,0
0,5
0,7
4,4
75,4
10,5
574
Utenfor
8,1
12,8
17,4
5,1
3,1
6,3
1,4
1,1
2,5
2,1
5,9
41 707
3 754
5 866
2 412
974
1 304
723
718
1 301
2 089
490
Arbeidsplasser
Tromsø har lav arbeidsmarkedsintegrasjon og
pendlingen mellom Tromsø og de øvrige
kommunene i utredningen har heller ikke endret
seg mye siden 2000. Vi ser derfor nærmere på
pendlingen til og fra Tromsø.
Figuren til høyre viser antall personer som pendler
fra Tromsø til de åtte kommunene som det pendles
mest til i 2001, 2005, 2009 og 2013.
Deretter kommer Bodø. 190 personer bosatt
i Tromsø hadde sin arbeidsplass i Bodø i 2013.
Antallet har steget siden 2001.
Deretter kommer Balsfjord. 148 personer bosatt
i Tromsø jobbet i Balsfjord i 2013. Antallet har økt
siden 2001.
Videre er det kommuner som ikke er med
i utredningen, som det pendles mest til fra Tromsø.
Oslo er kommunen de fleste av de som pendler
ut fra Tromsø pendler til. Antallet var 570 i 2013,
nesten en halvering av antallet i 2001.
25
Pendling inn til Tromsø
Utpendling fra Tromsø
570
Oslo
985
190
Bodø
396
Balsfjord
316
Oslo
148
Balsfjord
2013
135
Trondheim
2009
2005
133
Kontinental Sokkel
2001
271
Alta
2013
2005
230
Harstad
133
Harstad
107
195
Lyngen
97
Svalbar og Jan Mayen
175
Bodø
0
500
2001
205
Lenvik
Lenvik
2009
243
Karlsøy
1 000
0
Figur 9: Antall personer som pendler fra Tromsø
til de åtte kommunene det er flest pendlere til,
2001, 2005, 2009 og 2013.
200
400
600
Figur 10: Antall personer som pendler til Tromsø
fra de åtte kommunene med flest innpendlere
til Tromsø, 2001, 2005, 2009 og 2013.
Figuren til høyre viser antall personer som pendler
inn til Tromsø fra de åtte kommunene som har flest
pendlere til Tromsø.
396 personer som er bosatt i Balsfjord jobber
i Tromsø. Antallet har gått litt ned siden 2001.
Antallet personer som er bosatt i Oslo, men som
jobber i Tromsø, har økt betydelig siden 2001.
Det har også antallet personer som er bosatt i Alta.
Deretter kommer Karlsøy. 243 personer bosatt
i Karlsøy jobbet i Tromsø i 2013. Antallet har økt
litt siden 2001, men gått ned siden 2009.
Deretter følger Harstad, Lenvik, Lyngen og Bodø.
Med unntak av Balsfjord, er det ikke først og fremst
fra utredningskommunene at Tromsø får tilført
arbeidskraft.
26
4. Økonomi
Økonomiske effekter er naturligvis et interessant tema i vurderingen av en kommunesammenslåing.
For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing, har vi bl.a. fokusert på endringene over
inntektssystemet. Videre har vi sett på potensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til
administrasjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon.
4.1. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Bærekraft og økonomi er ikke noen rolle og funksjon som kommunene forutsettes å ivareta, men er naturligvis
et helt sentralt fundament for kommunenes aktivitet og tjenesteproduksjon. Økonomisk soliditet
(i betydningen handlingsrom) framgår da også som et kriterium fra ekspertutvalget for at tjenesteytingen skal
ivaretas på en god og trygg måte. 7
4.2. Økonomisk status
Vi ser her nærmere på ulike økonomiske indikatorer for å kunne si noe om dagens økonomiske status
i de ulike kommunene, og hvilke utfordringer de står overfor.
4.2.1. Korrigerte frie inntekter
Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie
inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte
frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed
inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov («billige») får justert opp sine
inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov («dyre») får justert ned sine inntekter
i beregningen fra vanlige, «ukorrigerte» til korrigerte frie inntekter.
Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekter som forklarer variasjoner i (utgifts-)korrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det
nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning.
For å få et mest mulig komplett bilde av kommunenes frie inntekter, viser vi i tabellen under nivået på
korrigerte frie inntekter både med og uten eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft. Tabellen viser
at alle de aktuelle kommunene hadde et inntektsnivå over landsgjennomsnittet i 2013. Tromsø hadde et nivå
på korrigerte frie inntekter, inkl. eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonskraft, som lå 4 prosent over
landsgjennomsnittet dette året.
Vi vil oversatt til konkrete kommunaløkonomiske termer knytte soliditetsbegrepet til størrelsen på frie fondsmidler
(disposisjonsfond) og netto driftsresultat.
7
27
Tabell 5: Frie inntekter i 2013 korrigert for variasjon i utgiftsbehov. Tabellen viser prosent
av landsgjennomsnittet av inntekt pr. innbygger. Landsgjennomsnittet = 100.
Kilde: Kommuneproposisjonen 2015.
Kommune
Korrigerte frie inntekter, ekskl.
e-skatt og konsesjonskraftinnt.
Korrigerte frie inntekter, inkl.
e-skatt og konsesjonskraftinnt.
Tromsø
104
104
Balsfjord
102
106
Karlsøy
115
116
Lyngen
114
113
Storfjord
118
129
Troms
106
107
Landet
100
100
Vi skal se nærmere på noen indikatorer som sier litt mer om hvordan kommunene forvalter de disponible
midlene.
28
4.2.2. Finansielle nøkkeltall
Endelige KOSTRA-tall for 2014 viser at regnskapsresultatene varierer mellom kommunene. Staten og KS har
siden 2002 vært enige om at kommunenes netto driftsresultat bør ligge på 3%. Dette for både å ha en
driftsmargin, bevare verdiene sektoren allerede sitter på og å kunne sette av nok midler til investeringer.
Tabell 6: Netto driftsresultat, langsiktig gjeld og netto lånegjeld per innbygger 8
Netto driftsres. i %
av brutto
driftsinntekter
Langsiktig gjeld eks.
pensjonsforpliktelser i %
av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld
i kroner
pr innbygger
Tromsø
-1,7
105,1
62 393
Balsfjord
2,9
89,6
59 251
Karlsøy
0,9
116,8
84 241
Lyngen
1,1
136,7
126 642
Storfjord
5,0
95,1
81 986
Landet uten Oslo
1,0
91,2
50 139
Troms
0,0
103,2
71 050
Kilde: Endelige publiserte KOSTRA-tall for 2014 (SSB).
Av kommunene i oversikten er det bare Storfjord kommune som er registrert i ROBEK 9-registeret,
etter Kommunelovens § 60 nr 1 bokstav c og d.
I tabellen under ser vi at Storfjord hadde et resultat bedre enn anbefalt i 2014 (5%), mens Balsfjord var like
under (2,9%). For kommunene Karlsøy og Lyngen var resultatet hhv 0,9% og 1,1%. Tromsø hadde negativt
netto driftsresultat med -1,7%.
Det bemerkes imidlertid at Teknisk beregningsutvalg høsten 2014 la fram en oppdatert anbefaling der det
framgår at et netto driftsresultat på 1,75% anses som tilstrekkelig, med begrunnelse i at blant annet
momskompensasjon nå føres direkte i investeringsregnskapet.
Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte
lånemidler.
9 Register om betinget godkjenning og kontroll
8
29
Hvis man ser på kommunenes utvikling i Netto driftsresultat de siste 4 år, viser KOSTRA følgende utvikling:
Figur 11: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter siste 4 år. Kilde: KOSTRA 2014
Når det kommer til langsiktig gjeld, viste forrige tabell at Lyngen har størst gjeldsbyrde blant kommunene
målt i prosent av brutto driftsinntekter (136,7%), med Karlsøy som nummer to (116,8%). Gjennomsnittet for
kommunene i Troms er 103,2%. Dette gjenspeiles også i netto lånegjeld i kroner pr innbygger, som vises i
neste tabell.
Tabell 7: Samlet lånegjeld, utvikling frem mot 2018
Innbyggere
1.1.15
Samlet lånegjeld
2015
Lånegjeld
pr innbygger
2015
Samlet lånegjeld
2018
Lånegjeld
pr innbygger
2018
Endring
lånegjeld
pr innbygger
Endring i %
72 681
5 456 000 000
75 068
6 315 000 000
86 887
11 819
16 %
Balsfjord
5 720
442 068 000
77 285
431 046 000
75 358
-1 927
-2 %
Storfjord
1 898
205 500 000
108 272
215 700 000
113 646
5 374
5%
Karlsøy
2 289
283 881 000
124 020
291 571 000
127 379
3 360
3%
Lyngen
2 922
426 865 000
146 087
482 715 000
165 200
19 114
13 %
85 510
6 814 314 000
79 690
7 736 032 000
90 469
10 779
14 %
Tromsø
SUM
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune. Innbyggertall hentet fra SSB. Det forutsettes
ingen endring i innbyggertallet i perioden.
Samlet lånegjeld er planlagt økt med kr 921 mill. i perioden, hvorav Tromsø står for kr 859 mill. av økningen
(93%). Det er likevel Tromsø som har lavest lånegjeld pr innbygger i 2015, selv om økningen i lånegjeld pr
innbygger er høyest i perioden (16%). I 2018 er det Balsfjord som har lavest lånegjeld pr innbygger, og
kommunen har planlagt en netto reduksjon i lånegjelda i perioden. Samlet for alle kommunene øker lånegjeld
pr innbygger med kr 10 779 i perioden, tilsvarende 14% økning.
30
Av de øvrige kommunene er det Lyngen som har planlagt den største prosentvise økningen i lånegjeld pr
innbygger (13%). Lyngen har også høyest lånegjeld pr innbygger av alle kommunene både i 2015 og i 2018,
med Karlsøy og Storfjord på de neste plassene.
Tabell 8: Utvikling i egenkapital per kommune - frem mot 2018
Innbyggere
1.1.15
Disposisjonsfond
2015
Disposisjonsfond pr
innbygger
2015
Disposisjonsfond
2018
Disposisjonsfond
pr innbygger
2018
Endring
disposisjonsfond
pr innbygger
Endring i %
72 681
5 900 000
81
7 400 000
102
21
25 %
Balsfjord
5 720
6 004 000
1 050
8 203 000
1 434
384
37 %
Storfjord
1 898
1 360 980
717
1 360 980
717
-
0%
Karlsøy
2 289
111 000
48
583 000
255
206
425 %
Lyngen
2 922
10 746 000
3 678
17 305 000
5 922
2 245
61 %
85 510
24 121 980
282
34 851 980
408
125
44 %
Tromsø
SUM
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune. Innbyggertall hentet fra SSB. Det forutsettes
ingen endring i innbyggertallet i perioden.
Tabellen over viser at Lyngen har størst disposisjonsfond både i 2015 og planlagt i 2018, også pr innbygger.
Økningen i disposisjonsfondet pr innbygger i Lyngen er på kr 2 245 tilsvarende 61%. Samtlige kommuner har
planlagt økning i disposisjonsfondet i perioden bortsett fra Storfjord. Samlet for alle kommuner er det planlagt
en økning i disposisjonsfond med kr 10,7 mill. Dette tilsvarer en økning pr innbygger på kr 125 (44%).
Tromsø har nest lavest disposisjonsfond pr innbygger i 2015 (kr 81), kun Karlsøy har lavere (kr 48). I 2018 har
Tromsø lavest disposisjonsfond pr innbygger med kr 102, mens Lyngen har kr 5 922 pr innbygger.
Tabell 9: Utvikling i ubundne investeringsfond frem mot 2018
Innbyggere
1.1.15
Ubundne
investeringsfond
2015
Ubundne
investeringsfond
pr innbygger
2015
Ubundne
investeringsfond
2018
Ubundne
investeringsfond
pr innbygger
2018
Endring ubundne
investeringsfond
pr innbygger
Endring
i%
72 681
-
-
-
-
-
0%
Balsfjord
5 720
-
-
-
-
-
0%
Storfjord
1 898
1 661 000
875
461 000
- 632
- 72
%
Karlsøy
2 289
-
-
-
-
-
0%
Lyngen
2 922
4 630 000
1 585
-
-
- 1 585
- 100
%
85 510
6 291 000
74
461 000
5
- 68
- 93 %
Tromsø
SUM
243
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune. Innbyggertall hentet fra SSB. Det forutsettes
ingen endring i innbyggertallet i perioden.
31
Det er kun Lyngen og Storfjord som har ubundne investeringsfond i 2015, og Lyngen har planlagt brukt dette
i løpet av perioden. I 2018 har kommunene samlet ubundne investeringsfond på kr 461 000, tilsvarende
kr 5 pr innbygger.
4.2.3. Oppsummering økonomisk status
Det er relative forskjeller i kommunenes økonomiske status. Storfjord er i dag den eneste kommunen
på ROBEK-lista, men var også den kommunen med størst prosentvis netto driftsresultat i 2014. Lyngen er den
kommunen med klart høyest lånegjeld, faktisk har de over dobbelt så høy lånegjeld pr innbygger som
Balsfjord og Tromsø. Alle kommunene har imidlertid mer gjeld enn landets øvrige kommuner (uten Oslo).
Alle kommunene planlegger investeringer i løpet av den neste fireårsperioden og forventer å finansiere denne
med økt låneopptak. Totalt forventes lånegjelden å øke med 14% for de aktuelle kommunene hvor Tromsø står
for hoveddelen.
I praksis er det kun Lyngen og Balsfjord som har relevante disposisjonsfond på henholdsvis kr. 3.678
og kr. 1.050 pr innbygger. Lyngen og Storfjord har også noe midler på ubundne investeringsfond,
men disse planlegges brukt i løpet av de nærmeste fire årene.
4.3. Effekter på overføringene fra inntektssystemet
Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at
de kan yte et mest mulig likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter
i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet mellom kommunene.
Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik
summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet – og dermed de frie
inntektene – blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig avhengig av hvilke kommuner
som slår seg sammen.
For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt
inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får
reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall
av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd.
32
Inndelingstilskuddet varer over en 20-års periode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis
nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Det er viktig
å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er
beheftet med stor usikkerhet. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende
kriterieverdier for den enkelte kommune i 2015.
Utgiftsutjevningsdelen i kommunenes inntektssystem påvirkes av følgende komponenter: 10

Basistillegget

Urbanitetskriteriet

Opphopningsindeksen

Reiseavstand innen sone

Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets
Bortfall av basistillegget blir kompensert fullt ut over inndelingstilskuddet. De fem andre kriteriene som er
listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen – og omfattes ikke av noen
overgangsordninger.
Ny verdi på urbanitetskriteriet er kurant å beregne siden dette kriteriet er definert som innbyggertall opphøyd
i 1,2. Opphopningsindeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige, fattige per 01.01.2013. 11
Kriterieverdiene knyttet til sone og nabokrets kan også bli påvirket gjennom en sammenslåing, avhengig av
sone- og kretsinndelingen i områdene som ligger inn mot kommunegrensene. Her vil utslagene kunne bli mer
tilfeldige etter en sammenslåing.12
Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli
påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad.
Siden innføringen av mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005, har det vært to slike «skatteinntektsklasser»;
skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 prosent av landsgjennomsnittet. De aktuelle
kommunene ligger per i dag i samme skatteinntektsklasse (dvs. under 90 % av landsgjennomsnittet).
En eventuell sammenslåing vil derfor ikke påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.
Regionaltilskuddene i inntektssystemet som tildeles som et gitt beløp til den enkelte kommune, kompenseres
fullt ut over inndelingstilskuddet. I 2015 kvalifiserer Karlsøy, Lyngen og Storfjord til småkommunetilskudd.
Disse tilskuddene vil med andre ord bli påvirket av en kommunesammenslåing. Dersom kommuner med ulik
sats for Nord-Norgetilskudd slår seg sammen, vil ny kommune kompenseres gjennom inndelingstilskuddet
for eventuelt tap av tilskudd på sammenslåingstidspunktet. I beregningene har vi lagt til grunn at
«storkommunealternativet» vil få lave Troms-satser. Redusert Nord-Norgetilskudd vil dermed bli kompensert
over inndelingstilskuddet. 13
I tillegg vil korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler bli påvirket ved en eventuell
kommunesammenslåing. Ved at en «ny kommune» vil få tilbakeført midler på bakgrunn av en nytt beregnet utgiftsbehov.
11 Indeksen blir beregnet ved å multiplisere grunnlagstallene fra de tre kriteriene og dele på innbyggertall 2.
12 Grunnlagsdataene for kriteriene sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag.
13 Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at
dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen
mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd.
10
33
4.3.1. Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter
– Storkommunealternativet
Tabellen under viser kortsiktige og langsiktige effekter ved en eventuell sammenslåing av Tromsø, Balsfjord,
Karlsøy, Lyngen og Storfjord, mens figur 12 viser hvordan rammetilskuddet vil utvikle seg over tid.
Illustrasjonsberegningene viser at en sammenslått kommune vil få økt sitt rammetilskudd med om lag 2,8
mill. kr (tilsvarende om lag 0,01 prosent av dagens samlede driftsinntekter) hvert år de første 15 årene etter
sammenslåing. Inntektsnivået vil være rundt 88,6 mill. kr lavere enn dagens nivå etter perioden for
inndelingstilskuddet. Dette utgjør 1,5 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter.
I perioden 2015-2029 vil den nye kommunen ha mottatt 42,5 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene
ville fått i sum. 14
Tabell 10 Frie inntekter per år i mill. 2015-kr. Alternativ - storkommunealternativet
Sum frie inntekter pr år før sammenslåing (A)
4 143,3
Frie inntekter pr år i 15 år etter sammenslåing (B)
4 146,1
Frie inntekter pr år fra og med år 20 etter sammenslåing (C)
4 054,7
Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A)
Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A)
2,8
-88,6
Rammetilskudd storkommunealternative
Rammetilskudd
storkomm.alt.
Figur 12: Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1
Det samlede inndelingstilskuddet for storkommunealternativet er altså i disse beregningene satt til
91,429 mill. kr, slik at etter år 20 fra sammenslåingstidspunktet blir det en isolert reduksjon i frie inntekter
på 88,6 mill. kr framfor en økning på 2,8 mill. kr på årsbasis. Gitt dagens inntektssystem vil altså en slik
inntektsreduksjon slå ut med full tyngde først etter 20 år fra sammenslåingstidspunktet.
Beregnet som 15 år à 2,833 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 18,286 mill. kr per år i en
femårsperiode.
14
34
Hvordan rammetilskuddet fordeler seg på de ulike elementene er vist i tabellen under. Beregningene viser at
en sammenslått kommune vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene sone
(26,1 mill. kr) og urbanitet (7,5 mill. kr). Kriteriene nabo (-8,0 mill. kr), netto virkning for elever i statlige og
private skoler (-155 000 kr) opphopningsindeksen (-128 000 kr) og inntektsutjevningen (-22,5 mill. kr) slår
negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser.
En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet.
I inndelingstilskuddet inngår fire basistillegg à ca. 12,8 mill. kr, tre småkommunetilskudd à ca. 11,9 mill. kr
og kompensasjon for redusert Nord-Norgetilskudd på ca. 4,1 mill. kr.
Tabell 11: Endring i ulike tilskuddselement 2015 - kr. «Storkommunealternativet»
Tilskuddselement
Endring i 1000 kr
Sone
26 097
Nabo
-7 958
Nto.virkn. statlige/private skoler
-155
Opphopningsindeks
-128
Urbanitetskriterium
7 450
Basistillegg
-51 346
Nto. inntektsutjevning
-22 475
Nord-Norgetilskudd med Troms-satser (utenfor tiltakssonen)
Veksttilskudd
-4 084
-426
Småkommunetilskudd
-35 571
Inndelingstilskudd
91 429
Sum
2 833
35
4.3.2. Oppsummering
Tabellen under oppsummerer kortsiktige og langsiktige effekter ved sammenslåing for
storkommunealternativet, som vi har presentert foran.
Tabell 12: Oppsummering effekter på overføringene fra inntektssystemet, storkommunealternativet
År 1-15
Storkommunealternativet
Etter år 20
I mill kr
I % av brutto
driftsinntekter
I mill kr
I % av brutto
driftsinntekter
2,8
0,01 %
-88,6
-1,5 %
Beregningene viser at alternativet vil få en endring i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på
ca. 2,8 mill. kr.
Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år,
med gradvis nedtrapping etter 15 år. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde
på lang sikt. Inntektsnivået vil være rundt 88,6 mill. kr lavere enn dagens nivå etter perioden for
inndelingstilskuddet. Dette utgjør 1,5 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter.
For at kommunesammenslåing skal være økonomisk lønnsomt, må kommunene innen 20 år ha realisert
et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. Vi i avsnitt 4.6 se nærmere
på innsparingspotensialet ved kommunesammenslåing.
4.4. Andre økonomiske effekter ved sammenslåing
Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket ved kommunesammenslåing, er bl.a. sone for
arbeidsgiveravgift, distriktspolitisk virkeområde og landbrukstilskudd. 15 I tillegg vil eiendomsskatt,
kommunal prissetting og uttak av konsesjonskraft være aktuelle problemområder.
4.4.1. Tiltakssonen
Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. De viktigste virkemidlene i tiltakssonen er fritak for
arbeidsgiveravgift, nedskriving av studielån avgrenset oppad til 25.000 kr per år, fritak for el-avgift på forbruk
og lettelser/reduksjon i personbeskatningen. Vi tror ikke storkommunealternativet kan påregne noen plass
eller tilhørighet innenfor tiltakssonen. I den sammenheng har vi forsøkt å få kartlagt nærmere i hvilken grad
det kan være aktuelt med innføring av noen kompenserende tiltak for bortfall av slike særordninger.
Når det gjelder arbeidsgiveravgift er Tromsø i sone 4a og betaler 7,9 % i arbeidsgiveravgift. Balsfjord
er i sone 4, som de fleste av Troms-kommunene, og betaler 5,1 % i arbeidsgiveravgift. Karlsøy, Lyngen og
Storfjord er som tidligere nevnt blant de kommunene i Troms som ligger innenfor tiltakssonen, og har dermed
fritak for arbeidsgiveravgift.
Alle kommunene i Troms er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (sone III). Dette vil derfor ikke være en aktuell
problemstilling her.
15
36
I kommuneproposisjonen for 2016 er det gitt gode og presise avklaringer på spørsmål/avgrensninger for
temaet kommunesammenslåing og virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift. Gjeldende satser for
arbeidsgiveravgiften i dagens fem kommuner vil bli videreført til og med 2020. Ved spørsmål om
soneplassering i neste revisjon vil dagens kommuner i en ny sammenslått kommune, behandles som én
kommune. Vi forventer da at den sammenslåtte storkommunen vil få en sats for arbeidsgiveravgift tilsvarende
den som i dag gjelder for Tromsø kommune, sone 4a.
«Personordningene» innenfor tiltakssonen er ikke knyttet til noe regelverk for statsstøtte, og er dermed ikke
underlagt godkjenningssystemet fra EU (ESA). Det vil derfor til enhver tid være opp til Stortinget å avgjøre
hvorvidt de aktuelle kommunene skal beholde disse særskilte tiltakene for personer/husholdninger. I
forbindelse med utredningsarbeidet har vi etterspurt en avklaring på disse spørsmålene fra regjeringen.
24.06.2015 sendte regjeringen ut en pressemelding hvor statsråd Jan Tore Sanner offentliggjorde at de
personrettede ordningene i tiltakssonen videreføres ved eventuelle sammenslåinger mellom kommuner
innenfor og utenfor tiltakssonen. Det betyr at innbyggerne i Karlsøy, Lyngen og Storfjord får beholde disse
fordelene, selv om kommunene skulle slå seg sammen i storkommunealternativet. Det geografiske
nedslagsfeltet for tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms vil altså gjelde som i dag, også etter eventuelle
sammenslåinger.
Karlsøy, Lyngen og Storfjord har som kommuner innenfor tiltakssonen også høyere småkommunetilskudd
enn andre kommuner. Det skal ikke være grunn til å så tvil om at det vil være det faktiske, høyere
småkommunetilskuddet som kommer til å regnes inn i et inndelingstilskudd – gitt altså at en eventuell
kommunesammenslåing vedtas i reformperioden. Nord Norge-tilskuddet for Troms-kommuner i tiltakssonen
er også noe høyere enn for de andre kommunene i fylket. Det må antas at storkommunealternativet ikke vil bli
liggende innenfor tiltakssonen. Redusert Nord Norge-tilskudd skal imidlertid kunne påregnes kompensert
over inndelingstilskuddet. Alt dette skal være tatt høyde for i effektberegningene i forrige avsnitt.
Innenfor landbruket er det ulike soner for distriktstilskudd for melk, kjøtt og areal- og
kulturlandskapstilskudd. Høyere sonenummer gir høyere tilskudd. I utgangspunktet skal ikke en
kommunesammenslåing ha betydning for soneinndelingen for kjøtt og melk, siden soneinndelingen her ikke
alltid følger kommunegrensene. Det gjør derimot areal- og kulturlandskapstilskuddet. Basert på avklaringene
i kommuneproposisjonen, vil ikke en eventuell sammenslåing av de fem kommunene påvirke bøndenes
inntektsgrunnlag 16
16
Alle de fem kommunene er dessuten i samme sone (sone 6).
37
4.4.2. Eiendomsskatt og kommunal prissetting
Kommunene har i dag forskjellige nivå på eiendomsskatt og andre gebyrer. En kartlegging av dette er viktig
for å kunne se på behovet og mulighetene for harmonisering i forbindelse med en sammenslåing.
Tabell 13 Eiendomsskattesats 2015 til 2018 – næringseiendom/verker og bruk (promille)
Kommune
2015
2016
2017
2018
Tromsø
5,4
5,4
5,4
5,4
Balsfjord
7,0
7,0
7,0
7,0
Storfjord
7,0
7,0
7,0
7,0
Karlsøy
7,0
7,0
7,0
7,0
Lyngen
5,0
5,0
5,0
5,0
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune.
Som det fremgår av tabellen har ingen av kommunene planer/vedtak om å endre inneværende skattesats.
Balsfjord, Storfjord og Karlsøy har høyeste skattesats på næringseiendom/ verker og bruk med 7 promille.
Tromsø har 5,4 promille, og Lyngen 5 promille. Med det høye antall skatteobjekter som Tromsø har er det
grunn til å anta et betydelig potensiale for økte skatteinntekter her.
Tabell 14: Planlagt skattesats bolig/fritidseiendom (promille)
Kommune
2015
2016
2017
2018
Tromsø
3,0
3,0
3,0
3,0
Balsfjord
7,0
7,0
7,0
7,0
Storfjord
-
-
-
-
Karlsøy
7,0
7,0
7,0
7,0
Lyngen
5,0
5,0
5,0
5,0
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune.
Tabellen over viser at skattesatsen for bolig/fritidseiendom varierer stort mellom kommunene. Balsfjord og
Karlsøy har høyeste sats (7 promille), Lyngen har 5 promille og Tromsø har 3 promille. Storfjord har ikke
eiendomsskatt på bolig/fritidseiendom. Også her er det rimelig å anta at det høye antall skatteobjekter som
Tromsø har utgjør et betydelig potensiale for økte skatteinntekter.
38
Tabell 15: Sum årsgebyr vann, avløp, renovasjon samt feiing og tilsyn, 100kvm bolig, eks mva
Kommune
2015
2016
2017
2018
Tromsø
8 736
8 736
8 736
8 736
Balsfjord
9 740
9 740
9 740
9 740
Storfjord
12 252
12 497
12 747
13 001
Karlsøy
7 800
7 800
8 000
8 500
Lyngen
6 510
6 588
6 668
6 749
Kilde: Økonomiplanopplysninger rapportert fra den enkelte kommune.
Innbyggerne i Storfjord betaler mest i årsgebyr (kommunale gebyrer), med kr 12 252 i 2015. Innbyggerne i
Lyngen betaler minst – kr 6 510. Differansen er kr 5 742 og betyr at det er 88,2% dyrere i Storfjord enn i
Lyngen. Gjennomsnittet er kr 9 008. Planlagt utvikling fram til 2018 endrer lite på dette bildet.
I forbindelse med en eventuell kommunesammenslåing vil det være nødvendig å harmonisere nivået på både
eiendomsskatt og øvrige gebyr/avgifter i den nye kommunen. Nivået spriker betydelig mellom kommunene,
slik at dette kan framstå utfordrende. Det er imidlertid verd å merke seg at Storfjord, som har desidert høyest
avgiftsnivå for vann, avløp, renovasjon, feiing og tilsyn, også er den eneste kommunen som ikke har
eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. Avgifter for førstnevnte tjenester skal tilsvare selvkost og kan
derfor ikke justeres etter politisk prioritering som andre avgifter. Det vil likevel være interessant å se på
hvordan dette vil utjevnes i storkommunealternativet og om dette kan bidra til at det totale skatte- og
avgiftstrykket i Storfjord kan holdes omtrent som i dag, også etter en eventuell sammenslåing.
4.4.3. Konsesjonskraft
Kraftverkseiere skal avstå inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og
fylkeskommunen der kraftanlegget ligger. Kommunene sin rett til konsesjonskraft er derimot avgrenset til
kommunenes behov for allmenn elektrisitetsforsyning. For kommuner med lavt folketall – men med store
utbygginger – innebærer dette at fylkeskommunen får overført det overskytende. En kommunesammenslåing
mellom små kraftkommuner og kommuner med større innbyggertall, innebærer et større behov for allmenn
el-forsyning. En større del av konsesjonskraften vil dermed gå til den nye kommunen, mens fylkets andel blir
tilsvarende redusert. På den måten kan en si at regelverket og regimet som er knyttet til fordeling og uttak av
konsesjonskraft, ikke er sammenslåingsnøytralt (Brandtzæg et.al 2011).
39
Tabellen under gir en oversikt over konsesjonskraftmengde, alminnelig forbruk og eventuell overskytende
konsesjonskraft i kommunene som inngår i storkommunealternativet. Alminnelig forbruk er definert som alt
forbruk av elektrisk energi til husholdning, jordbruk, bedrifter unntatt kraftintensiv industri. Alle tallene er
oppgitt i GWh.
Tabell 16: Konsesjonskraft storkommunealternativet. Tall fra NVE, kommunene og lokale energiutredninger.
Konsesjonskraftmengde
Alminnelig forbruk
Overskytende
konsesjonskraft
Tromsø
2
61
-59
Balsfjord
0
160
0
Karlsøy
0
53
0
Lyngen
1
55
-54
33
38
-5
Kommune
Storfjord
Samtlige kommuner har per i dag et høyere alminnelig forbruk enn konsesjonskraftmengde. En sammenslåing
av kommunene i storkommunealternativet vil derfor ikke gi økte inntekter i form av
konsesjonskraftsinntekter.
4.4.4. Kommunesammenslåing og behov for
ny infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring
Den enkelte kommuneorganisasjons utstyrspark, digitale systemløsninger, kommunikasjonsløsninger og
eksisterende interkommunale IKT-samarbeid vil utfordres ved en kommunesammenslåing. IKT-plattformer,
nettdesign, infrastruktur, inngåtte avtaler, kostnadsfordeling og opplegg for nettilknytning er erfaringsvis
forskjellig fra kommune til kommune, og også mellom etablerte interkommunale samarbeid. Hva som bør
håndteres sentralt og hva som bør finne sin løsning mer lokalt, hvilke prinsipper skal legges til grunn og hvilke
endringer i eksisterende leverandøravtaler som er nødvendige, vil være viktige problemstillinger å løse for den
nye kommunen. Det vil være avgjørende å etablere gode planer og prosesser for dette - fra vedtak om
sammenslåing er gjort til harmoniseringen er gjennomført.
Alle kommunene i utredningen er medlemmer av Bredbåndsfylket Troms AS, der målsetningen er utbygging
av høyhastighets bredbåndsinfrastruktur i hele fylket. Dette gir en fordel i det arbeidet som i praksis starter
umiddelbart etter at man har tatt et retningsvalg og vedtak om sammenslåing. Kommunene har stadig behov
for endring på IKT-området, uavhengig av kommunereformen. Et eksempel på dette er for eksempel
samhandlingsreformen og behovene for effektiv elektronisk meldingsutveksling i behandlingskjeden mellom
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjeneste. Erfaringer så langt viser store
variasjoner kommuner imellom når det gjelder å få dette til i praksis. Variasjonene knytter seg både til
teknologi og digitale kommunikasjons-løsninger, men også til kompetanse og kapasitet i kommunene til å
bruke verktøyene på en hensiktsmessig måte, (jf. KS FoU/2014). Kommunereformen vil utfordre også disse
erfaringene og løsningene.
Vi ser at kommunereformen har ført til at kommuner venter med beslutninger om å inngå eller endre
IKT-samarbeid i påvente av en eventuell beslutning om sammenslåing. I noen tilfeller er dette formålstjenlig
og fornuftig, men andre ganger kan også dette redusere tjenesteeffektiviteten.
40
4.5. Direkte støtte til kommunesammenslåing
For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen
benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden.
Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell,
kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, samt at
dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår
seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.
De økonomiske virkemidlene i kommunereformen kan deles i tre:
1. Engangskostnader
Engangskostnader er et gitt beløp for å dekke kostnader ved en kommunesammenslåing. Beløpet er regulert
ut fra hvor mange kommuner som inngår i sammenslåingen, og hvor store kommunene er målt i antall
innbyggere. Eksempler på engangskostnader er lønn og drift av felles folkevalgt nemnd, lønn til prosjektleder
(eventuell prosjektmedlemmer/hovedtillitsvalgt), involvering av innbyggerne, tiltak for felles kultur,
harmonisering av IKT, tilrettelegging av servicekontor m.m. Tabell under viser en sammenstilling av hva ulike
konstellasjoner av kommuner får til dekking av engangskostnader.
Tabell 17: Engangskostnader ved kommunesammenslåing, i 1000 kroner. Kilde: KMD
Antall kommuner og
innbyggere i
sammenslåingen
0 – 19 999
innbyggere
20 – 49 999
innbyggere
50 – 99 999
innbyggerne
Over 100 000
innbyggere
2 kommuner
20 000
25 000
30 000
35 000
3 kommuner
30 000
35 000
40 000
45 000
4 kommuner
40 000
45 000
50 000
55 000
5 eller flere kommuner
50 000
55 000
60 000
65 000
2. Reformstøtte
Reformstøtte er et engangsbeløp som den nye kommunen får til fri benyttelse på tidspunktet kommunen slår
seg sammen. Beløpet er basert på antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen. Tabellen under viser en
oversikt over hvor mye kommunene kan få i reformstøtte.
Tabell 18: Reformstøtte til sammenslåtte kommuner, i 1000 kroner. Kilde: KMD 17
Antall innbyggere i sammenslåingen
0 – 14 999 innbyggere
Reformstøtte
5 000
15 – 29 999 innbyggere
20 000
30 – 49 999 innbyggere
25 000
Over 50 000 innbyggere
30 000
Regjeringen har besluttet å fjerne den nedre grensen på 10 000 innbyggere for at en sammenslått kommune skal kunne
motta reformstøtte. Alle nye kommuner vil nå få reformstøtte, uavhengig av innbyggertallet i den nye kommunen.
17
41
Hvis vi ser nærmere på storkommunealternativet, vil kommunene her i form av støtte til engangskostnader og
reformstøtte utløse 90 mill. kr i støtte, tilsvarende 1,5 prosent av dagens brutto driftsinntekter.
Tabell 19: Oversikt over støtte til engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåinger.
1 000 kr. Kilde: KMD
Innbyggertall
2014
Støtte til
engangskostnader
(1000 kr)
Reformstøtte
(1000 kr)
84 450
60 000
30 000
Storkommunealternativet
(5 kommuner)
Samlet (1000
kr)
I % av sum
driftsinntekter
90 000
1,5 %
Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av
reformperioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen.
Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt dette er en ufrivillig kostnad for kommunene,
eller om kommunestørrelse kan sees som en frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av
regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd,
distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker også at kommunene skal beholde mer av
skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning
vil bli vurdert. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017.
3. Inndelingstilskudd
Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny sammenslått kommune får beholde tilskudd som om
den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned
over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på
ordningen skal være, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert.
Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen,
skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har
til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til 2020. Regjeringen har varslet endringer
i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret
i perioden fra kommunen vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre
rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt.
I neste avsnitt har vi sett nærmere på mulige effektiviseringsgevinster ved kommunesammenslåing.
42
4.6. Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing
Det er klart at en kommunesammenslåing kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer
effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere kommunesammenslåinger viser at det
er størst effektiviseringspotensial knyttet til administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én
administrativ og politisk organisasjon, og at man unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på
ulike områder. Her har de minste kommunene klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et
klart effektiviseringspotensial i forhold til å slå sammen små kommuner (jf. figuren under). Når man nærmer
seg kommunestørrelser på 15-20 000 tusen innbyggere, ser vi at stordriftsfordelene knyttet til administrasjon
i stor grad er realisert.
Figur 13: Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall 2013. Kilde: KOSTRA
4.6.1. Mulige effektiviseringsgevinster
i administrasjonen for storkommunealternativet
Vi har ikke foretatt noen detaljert vurdering av effektiviseringspotensialet innen administrasjon, noe som ville
krevd at vi gikk konkret inn i den enkelte kommune og vurderte hver enkelt stilling og måten kommunene er
organisert på. Vi har derfor heller forsøkt å finne fram til mulige innsparingsgevinster ved å analysere
KOSTRA-data fra 2013. Dette vil være en metode som gir et bilde av mulige innsparingsgevinster. Vår
definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRAfunksjoner: 100 Politisk styring, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i
eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler.
Tabellen under viser administrasjonsutgiftene per kommune i dag og mulige innsparingsgevinst ved en
eventuell kommunesammenslåing av Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord.
43
Tabell 20: Administrasjonsutgifter og mulig effektiviseringsgevinst. Kilde: KOSTRA (Konsern) 2013.18
Innbyggere
(1.1.2014)
Netto driftsutgifter
(kr per innb.)
Netto driftsutgifter
(1000 kr)
Tromsø
71 590
3 109
222 573
Balsfjord
5 593
4 820
26 958
Karlsøy
2 334
9 111
21 265
Lyngen
2 992
8 206
24 552
Storfjord
1 941
11 900
23 098
84 450
3 771
318 447
Sum
(storkommunealternativet)
Landsgjennomsnittet
Gevinst/innsparing ved nivå
tilsvarende Tromsø
3 885
55 892
Tromsø har i dag lavest administrasjonskostnader av de fem kommunene (3 109 kr per innbygger). Hvis den
nye kommunen klarer å operere med et tilsvarende nivå på administrasjonsutgiftene, vil gevinsten kunne bli
om lag 56 mill kr sammenlignet mot summen for dagens fem kommuner (tilsvarende om lag 0,9 prosent av
dagens brutto driftsinntekter for de fem kommunene). Denne illustrasjonsberegningen er verdt å merke seg.
Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte
administrasjonsutgifter ved en eventuell kommunesammenslåing.
Tatt i betraktning den betydelige forskjellen i størrelse på kommunene, er det også et interessant
tankeeksperiment å se for seg at den nye storkommunene kan driftes med samme totale administrative
ressurser som i dag. Begrunnelsen for dette vil måtte være at en innlemmelse av oppgaver fra de mindre
kommunene ikke utgjør en avgjørende mengde for administrasjonen i Tromsø kommune. Skulle dette være
oppnåelig ville den nye storkommunen kunne spart inn Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord sine utgifter til
administrasjon i sin helhet, altså ca. 96 mill. kr. per år. Dette vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre,
spesielt med tanke på Tromsø kommunes egen opplevelse av dagens ressursnivå i administrasjonen.
I kommunens statusbilde betegner kommunen dagens administrative kapasitet som «sprengt».
Et effektiviseringspotensial på opp mot 96 mill. kr per år for administrasjon anses derfor som urealistisk.
Tidligere i rapporten ble det vist til illustrasjonsberegninger av effekten på rammetilskuddet ved
kommunesammenslåing. Det ble her vist at inntektsnivået vil være ca. 89 mill. kr lavere enn dagens nivå etter
perioden for inndelingstilskuddet. Gitt dagens inntektssystem vil altså en slik inntektsreduksjon slå ut med
full tyngde først etter 20 år fra sammenslåingstidspunktet. Reduksjon i administrasjonsutgifter bør imidlertid
kunne realiseres vesentlig tidligere enn etter 15-20 år fra tidspunktet for en eventuell kommunesammenslåing.
Slik sett må altså ikke et inntektsbortfall på 88,6 mill. kr etter at inndelingstilskuddet i sin helhet faller bort
etter 20 år, oppfattes som en tilsvarende redusert økonomisk handlefrihet sammenlignet med dagens
situasjon. I mellomtiden bør en altså ha klart å redusere administrasjonsutgiftene.
Storfjord kommune har over tid rapportert for mye til KOSTRA for funksjonene 120,121 og 130 - utgifter som skulle vært
fordelt andre tjenestefunksjoner. Feilrapporteringen utgjør imidlertid begrensede beløp.
18
44
4.6.2. Mulige effektiviseringsgevinster
ved tjenesteproduksjonen i storkommunealternativet
I tillegg til innsparing i administrasjon vil en sammenslått kommune også kunne hente ut
innsparingsgevinster på tjenesteområdene gjennom realisering av stordriftsfordeler og harmonisering av
utgiftsnivået. En skal ikke undervurdere innsparingsmuligheter innen tjenesteområdene. Erfaringer tilsier
imidlertid at det er vanskelig å hente ut direkte økonomiske effektiviseringsgevinster for førstelinjetjenester,
spesielt for tjenester hvor nærhet til innbyggerne er viktig. Erfaringer fra de gjennomførte
kommunesammenslåingene er at skoler, barnehager, sykehjem og lignende gjerne blir liggende hvor de er
(Brandtzæg 2009). Det kan være en fordel for prosessen å avklare på et tidlig tidspunkt hvilke områder som
vil være gjenstand for vurdering av ny lokalisering og hvilke områder som eventuelt skjermes for slike
endringer.
Innen administrasjon definerte vi i forrige avsnitt et mulig innsparingspotensiale som en nedjustering til den
av de sammenslåtte kommunene som i dag har lavest utgifter. Etter vår vurdering vil tilsvarende øvelse være
urealistisk for tjenesteområdene, og vi har derfor sett på hvilket innsparingspotensiale som kan hentes ut i de
nye kommunekonstellasjonene dersom de hadde samme driftsutgifter som landsgjennomsnittet på utvalgte
sentrale tjenesteområder. Hvorvidt man klarer å hente ut innsparingspotensialet, vil blant annet avhenge av
samlokalisering og om man klarer å redusere stillinger ved naturlig avgang.
Oppstillingene under viser netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder i dag.
Tabell 21: Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder 2013.
Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking.
Tromsø
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Hele landet
134 543
120 502
134 461
127 937
115 400
119 752
Grunnskole (6-15 år)
97 068
126 194
160 227
131 885
136 462
98 465
Barnevern (0-17 år)
8 063
9 041
9 092
3 864
11 094
7 297
Sosialtjeneste (20-66 år)
2 481
1 883
1 932
2 174
2 731
3 320
Pleie og omsorg (67 år +)
120 855
112 464
115 103
100 267
140 938
111 467
1 785
2 949
4 066
5 279
3 472
2 133
Brann/ulykkesvern
659
659
908
842
1 523
683
Fysisk planlegging
510
312
243
816
1 478
556
Samferdsel
566
1 773
1 308
1 522
1 769
746
Kirke
374
512
677
1 167
691
522
2 102
643
1 540
2 005
2 582
1 921
Barnehage (1-5 år)
Kommunehelse
Kultur
Kommunene i storkommunealternativet har i dag generelt høye utgifter på de fleste tjenesteområdene
i forhold til landsgjennomsnittet. Dersom netto driftsutgifter for disse tjenesteområdene blir harmonisert ned
til nivå for gjennomsnittskommunen, vil de fem kommunene samlet sett ha et effektiviseringspotensiale på
45
om lag 141 mill. kr (jf. tabellen under). Etter justering for utgiftsbehovet, viser beregningen et samlet
innsparingspotensiale på om lag 132 mill. kr.
I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for tjenesteområdene har vi tatt høyde for kommunenes samlede
utgiftsbehov – for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet
ressursbruk enn hva det utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere
at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et «riktig» nivå. Beregningene
er mer en illustrasjon på hvordan kommunene faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle
tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet)
skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder.
Tabell 22: Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet mot
landsgjennomsnittet i 2013. Kilde: KOSTRA (Konsern)/beregninger ved Telemarksforsking.
Tromsø
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Storkomm.alt.
Barnehage (1-5 år)
68,3
0,2
1,3
1,0
-0,4
70,5
Grunnskole (6-15 år)
-11,9
18,7
14,4
12,7
9,0
43,0
Barnevern (0-17 år)
12,1
1,9
0,7
-2,0
1,5
14,3
Sosialtjeneste (20-66
år)
-39,3
-4,6
-1,9
-1,9
-0,7
-48,5
Pleie og omsorg (67 år
+)
66,7
1,1
1,8
-6,9
8,5
71,1
-24,9
4,6
4,5
9,4
2,6
-3,8
Brann/ulykkesvern
-1,7
-0,1
0,5
0,5
1,6
0,8
Fysisk planlegging
-3,3
-1,4
-0,7
0,8
1,8
-2,8
Samferdsel
-12,9
5,7
1,3
2,3
2,0
-1,5
Kirke
-10,6
-0,1
0,4
1,9
0,3
-8,0
Kultur
13,0
-7,1
-0,9
0,3
1,3
6,5
Sum
55,5
19,0
21,4
18,0
27,6
141,4
Behovsjustering (-)
-5,7
2,5
4,0
3,6
4,9
9,3
Sum etter justering
61,2
16,4
17,4
14,4
22,7
132,1
Kommunehelse
I kroner og øre er pleie og omsorg, barnehage og grunnskole de sektorene der det blir beregnet høyest
merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet. På barnevern og kultur blir det også beregnet et relativt høyt
merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet. På sosialtjeneste, kommunehelse, fysisk planlegging, samferdsel
og kirke er det beregnet et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet.
Tabellen under oppsummerer at samtlige fem kommuner får beregnet et merforbruk/effektiviseringspotensiale i forhold til landsgjennomsnittet. Etter justering for utgiftsbehovet får kommunene samlet sett
beregnet et merforbruk/effektiviseringspotensiale på 132 mill. kr, tilsvarende om lag 2,2 prosent av sum
46
driftsinntekter. Målt i prosent av brutto driftsinntekter får Tromsø beregnet lavest effektiviseringspotensial
med 1,2 prosent, mens Storfjord får beregnet høyest effektiviseringspotensial med 11,7 prosent.
Tabell 23: Mulige effektiviseringspotensiale i mill., kr og i % av sum driftsinntekter.
Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking
I mill. kr
I % av brutto driftsinntekter
Tromsø
61,2
1,2 %
Balsfjord
16,4
3,7 %
Karlsøy
17,4
7,7 %
Lyngen
14,4
5,1 %
Storfjord
22,7
11,7 %
132,1
2,2 %
Storkommunealternativet
Effektivisering i tjenesteproduksjonen som følge av kommunesammenslåing kan skje på flere måter.
Eksempler på dette kan være samlokalisering, forbedring av arbeidsprosesser, ny teknologi, digitalisering og
automatisering, strukturtiltak m.m. Ettersom de fleste kommuner bruker størstedelen av sine budsjett på
lønnsrelaterte kostnader må en forvente at effektivisering vil påvirke bemanningen. Skal en realisere
effektiviseringspotensialet vil det derfor bety en viss reduksjon i antall stillinger og ansatte. Dette trenger ikke
å medføre oppsigelser, men skal potensialet hentes ut og den nye kommunen skal bruke mindre penger på
tjenesteproduksjon vil det over tid medføre en viss nedbemanning.
Vi må presisere at det ikke nødvendigvis er realistisk eller ønskelig å hente ut hele innsparingspotensialet slik
vi har beregnet det i disse tilfellene. Beregningene gir likevel et bilde av områder som det er mulig å se
nærmere på, uavhengig av en sammenslåing eller ikke. For tjenesteproduksjon vil direkte økonomiske
innsparinger uansett ikke være blant de viktigste effektene av en sammenslåing. De største gevinstene knyttet
til en sammenslåing må heller være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer fleksibel utnyttelse av de
ressurser som kommunene samlet sett har. Større og sterkere fagmiljøer vil være viktig som grunnlag for å
kunne håndtere de framtidige utfordringene som kommunene står overfor.
Erfaringene fra de siste, frivillige kommunesammenslåingene er likevel at det største innsparingspotensialet
på kort sikt ligger innenfor administrasjon. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å være oppmerksom
på at det i alle disse sammenslåingsprosessene har vært gitt garantier om at ingen av de ansatte skulle miste
jobben som følge av kommunesammenslåingene, for å skape trygghet blant de ansatte. Ansatte som har vært
direkte påvirket av kommunesammenslåing har fått tilbud om nye jobber, og overskudd av ansatte har vært
håndtert gjennom naturlig avgang. Når slike garantier blir gitt tar det lengre tid å hente ut stordriftsfordelene.
Inndelingstilskuddet som kommunen mottar de første 20 årene etter sammenslåing, tar nettopp hensyn til at
det tar tid å hente ut effektiviseringsgevinster i en ny kommune.
4.7. Demografi og kommuneøkonomi
Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er
tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad
påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor
betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere
47
at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. De yrkesaktive klarer seg i hovedsak selv,
mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader innen helse- og omsorgstjenestene.
Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av
demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet.
Tromsø har generelt en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, mens de øvrige kommunene har en
eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. For de fem kommunene samlet utgjorde andelen eldre over 67 år
11,7 prosent av befolkningen pr. 1.1.2015. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,2 prosent
og 14,0 prosent.
Tabell 24 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per 1.1.2015. Kilde: SSB
0-5 år
6-15 år
16-19 år
20-66 år
67 år+
Tromsø
7,4 %
11,9 %
5,1 %
65,5 %
10,2 %
Balsfjord
5,4 %
11,5 %
5,3 %
57,6 %
20,2 %
Karlsøy
4,8 %
8,7 %
5,3 %
59,6 %
21,5 %
Lyngen
4,2 %
12,4 %
5,0 %
56,8 %
21,6 %
Storfjord
5,7 %
11,4 %
5,7 %
61,0 %
16,2 %
Storkommunealternativet
7,0 %
11,8 %
5,1 %
64,4 %
11,7 %
Troms
6,7 %
11,7 %
5,3 %
62,0 %
14,2 %
Hele landet
7,2 %
12,0 %
5,1 %
61,6 %
14,0 %
I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett
legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om
hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. I kommuneproposisjonen
for 2016 har TBU beregnet at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 2,1 mrd. kr i 2016 som følge av
den demografiske utviklingen. KMD har anslått at om lag 1,7 mrd. kr av disse merutgiftene må dekkes av
veksten i frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i
tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde
tritt med befolkningsutviklingen. Flere 0-15-åringer trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage
og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppen 67-79 år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleieog omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen 80-89 år trekker i motsatt retning.
Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet at
kommunene samlet sett kan få økte «demografikostnader» på ca. 28 mill. kr i 2015 (jf. figuren under).
Tromsø er anslått å få merutgifter på 30 mill. kr, mens Karlsøy er anslått å få mindreutgifter på rundt 2,1 mill. kr.
48
Tabell 25 Beregnede mer-/mindreutgifter 2015 knyttet til den demografiske utviklingen. Mill 2015 - kr.
Kilde: SSB/TBU.
0-5 år
6-15 år
16-18 år
19-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år
og eldre
Sum
Ekskl. 16-18
-18,8
17,5
-10,1
12,7
16,9
1,8
6,1
20,0
30,0
0,0
-2,9
0,6
1,3
1,0
0,3
0,8
0,4
-0,2
Karlsøy
-0,2
-2,0
0,4
0,0
0,7
-0,6
1,2
-1,7
-2,1
Lyngen
-0,8
-2,1
0,2
-0,3
0,7
1,0
-1,6
-1,3
-1,5
0,5
-1,2
-1,9
0,3
1,4
1,1
1,2
0,2
2,1
-19,3
9,3
-10,7
14,0
20,7
3,5
7,8
17,6
28,3
Tromsø
Balsfjord
Storfjord
Storkomm.
I neste tabell har vi også sett på utviklingen i perioden fram til 2030. TBU presiserer at beregningene må
betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser flere år framover i tid.
Basert på beregningsopplegget fra TBU, er det anslått at de fem kommunene samlet kan få merutgifter på om
lag 710 mill. kr i perioden 2015 til 2030, som følge av den demografiske utviklingen. Samtlige kommuner, med
unntak av Lyngen, er anslått å få økte demografikostnader i denne perioden. Tromsø er anslått å få høyest
kostnader målt i prosent av dagens sum driftsinntekter på 12,9 prosent.
Tabell 26 Beregnede mer-/mindreutgifter 2015-2030 knyttet til den demografiske utviklingen. Faste mill.
2015-kr og i % av dagens sum driftsinntekter. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved Telemarksforsking
2015
2015-2020
2015-2030
2015-30 i % av dagens brutto
driftsinntekter
Tromsø
30,0
211,9
633,2
12,9 %
Balsfjord
-0,2
12,7
48,6
11,0 %
Karlsøy
-2,1
3,9
10,7
4,8 %
Lyngen
-1,5
-10,4
-5,3
-1,9 %
2,1
7,8
23,2
11,9 %
28,3
226,0
710,4
11,7 %
Storfjord
Storkomm.alt
Mer- og mindreutgiftene vil gjenspeiles gjennom økt rammetilskudd, og vil slik sett gi en indikasjon på hvilke
økonomiske rammebetingelser en kommune vil ha for å håndtere befolkningsvekst og merkostnader knyttet
til dette.
49
4.8. Oppsummering - økonomi
For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing, har vi bl.a. fokusert på endringene over
inntektssystemet. Videre har vi sett på potensialet for innsparing og mulige stordriftsfordeler knyttet til
administrasjon, og drøftet andre mulige økonomiske konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjon.
Tabellen under oppsummerer de viktigste effektberegningene for storkommunealternativet. Utslagene er vist
i % av sum driftsinntekter for aktuelle kommuner.
Tabell 27: Oppsummerende tabell for økonomiske effekter av storkommunealternativet
I % av brutto
driftsinntekter
I mill. kr
Økonomiske virkemidler (engangsstøtte)
Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig)
Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig)
Effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig)
Effektiviseringsgevinst tjenesteområdene (årlig)
90,0
1,5 %
2,8
0,01 %
-88,6
-1,5 %
55,9
0,9 %
132,1
2,2 %
For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen
benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden.
Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si
sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018. I reformvirkemidler fra staten vil
storkommunealternativet utløse støtte på 90 mill. kr, tilsvarende 1,5 prosent av dagens brutto driftsinntekter.
For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger ble det også fra og med budsjettåret 2002 innført et
særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke
får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall
av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd.
Beregningene viser at storkommunealternativet vil få en endring i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene
på ca. 2,8 mill. kr. Etter 20 år når rammetilskuddet er nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt,
viser beregningene at sammenslåingsalternativet vil få en reduksjon i rammetilskuddet på ca. 89 mill. kr,
tilsvarende om lag 1,5 prosent av dagens brutto driftsinntekter. Det er viktig å presisere at beregningene
illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i 2015.
Etter 20 år, når inndelingstilskuddet er trappet ned, må det være realisert et innsparingspotensial tilsvarende
reduksjonen i rammetilskuddet. Det vil i utgangspunktet være lettest å realisere innsparingspotensialet
på administrasjon. Dette fordi man gjennom en sammenslåing får én administrativ og én politisk
organisasjon, og dermed unngår doble funksjoner, oppgaver, rutiner og systemer på ulike områder.
Innsparingspotensialet på tjenester kan være mer krevende å realisere, og vil innebære at tjenester
samlokaliseres slik at forutsetningene for utnyttelse av stordriftsfordeler er til stede.
Når det gjelder innsparingspotensial innenfor administrasjon, har vi vist at dersom det nye
kommunealternativet driver administrasjonen like effektivt som den billigste kommunen i dag (Tromsø),
vil innsparingspotensialet sammenlignet med dagens kommuner være på ca. 56 mill. kr årlig, tilsvarende
om lag 0,9 prosent av dagens brutto driftsinntekter. Disse illustrasjonsberegningene er verdt å merke seg.
50
Selv om det er anslag, får beregningene fram at det bør være et klart potensial for reduserte
administrasjonsutgifter ved slike eventuelle kommunesammenslåinger.
Vårt anslag på innsparingspotensial på tjenesteproduksjonen tar høyde for utgiftsbehovet kommunene har
i dag. Beregningene viser et mulig årlig effektiviseringspotensiale på tjenesteområdene på ca. 132 mill. kr,
tilsvarende om lag 2,2 prosent av dagens brutto driftsinntekter. Med tanke på tjenesteproduksjon vil likevel
ikke direkte økonomiske innsparinger være blant de viktigste effektene av en sammenslåing. De største
gevinstene knyttet til en sammenslåing må heller være muligheter for større fagmiljøer og bedre og mer
fleksibel utnyttelse av de ressurser som kommunene samlet sett har. Større og sterkere fagmiljøer vil være
viktige som grunnlag for å kunne håndtere de framtidige utfordringene som kommunene står overfor.
Generelt kan det forventes at andre statstilskudd og øremerkede tilskudd, vil være sammenslåingsnøytrale.
Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket ved kommunesammenslåing, er bl.a. sone for
arbeidsgiveravgift, distriktspolitisk virkeområde og landbrukstilskudd. I tillegg vil eiendomsskatt, kommunal
prissetting og uttak av konsesjonskraft være aktuelle problemområder.
I kommuneproposisjonen for 2016 er det gitt gode og presise avklaringer på spørsmål/avgrensninger for
temaet kommunesammenslåing og virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift. Gjeldende satser for
arbeidsgiveravgiften i dagens fem kommuner vil bli videreført til og med 2020. Ved spørsmål om
soneplassering i neste revisjon vil dagens kommuner i en ny sammenslått kommune, behandles som én
kommune. Vi vil da tro at den sammenslåtte storkommunen vil få en sats for arbeidsgiveravgift tilsvarende
den som i dag gjelder for Tromsø kommune. De personrettede ordningene i tiltakssonen for Nord-Troms og
Finnmark vil bli videreført for innbyggere i Karlsøy, Lyngen og Storfjord, også etter en sammenslåing i
Storkommunealternativet.
Basert på avklaringene i kommuneproposisjonen, vil ikke en eventuell kommunesammenslåing
i storkommunealternativet påvirke bøndenes inntektsgrunnlag.
Kommunene har i dag ulik praksis for utskriving av eiendomsskatt. Det er ikke bare områdene som
eiendomsskatten blir skrevet ut for som må harmoniseres, også nivået/takstgrunnlaget på eiendomsskatten
må harmoniseres ved en kommunesammenslåing. Prissettingen av tjenestene varierer noe mellom
kommunene, og satsene må bli harmonisert i en ny kommune.
Ellers er det slik en kommunesammenslåing kan gi økte inntekter fra salg av konsesjonskraft for en ny
sammenslått kommune. Kommunenes rett til konsesjonskraft er avgrenset til behovet for alminnelig
elektrisitetsforsyning. I kommuner med lavt innbyggertall –men med store utbygginger –innebærer dette at
fylkeskommunen blir tildelt den overskytende mengden. Samtlige kommuner i storkommunealternativet har
per i dag et høyere alminnelig forbruk enn konsesjonskraftmengde. En sammenslåing av kommunene
i storkommunealternativet vil derfor ikke gi økte inntekter i form av konsesjonskraftsinntekter.
Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet
framtidige «demografikostnader» for de fem kommunene hver for seg og for storkommunealternativet.
Mer- og mindreutgiftene vil gjenspeiles gjennom endret rammetilskudd og vil slik sett gi en indikasjon på
hvilke økonomiske rammebetingelser en kommune vil ha for å håndtere befolkningsvekst og merkostnader
knyttet til dette.
Basert på beregningsopplegget fra TBU, er det anslått at de fem kommunene samlet kan få merutgifter på om
lag 710 mill. kr (11,7 prosent av dagens brutto driftsinntekter) i perioden 2015 til 2030, som følge av den
demografiske utviklingen. Samtlige kommuner med unntak av Lyngen, er anslått å få økte
demografikostnader i denne perioden. Tromsø er anslått å få høyest kostnader – målt i prosent av dagens
brutto driftsinntekter – tilsvarende 12,9 prosent.
51
5. Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse
5.1. Kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver
Kommunene har i dag en bred oppgaveportefølje når det gjelder tjenesteproduksjon. Som «generalister» skal
de ivareta både demokratiske funksjoner, tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og utviklingsoppgaver
i lokalmiljøet. Dette innebærer også at alle kommuner som utgangspunkt skal produsere samme type
tjenester. Som eksempel på store tjenester trekker ekspertutvalget fram fastlegeordningen, sykehjem
og hjemmetjenester, helsestasjon, grunnskole, skolefritidsordning, barnehage og sosiale tjenester. Som
eksempel på mindre, spesialiserte tjenesteområder nevnes spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid,
kulturskole, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek, vei, vann og avløp. Det er ingenting som tilsier at
omfanget av kommunale oppgaver og kravene til gjennomføring av disse vil avta i framtiden. I forbindelse
med gjennomføring av kommunereformen er det nettopp et mål å få større og sterkere kommuner som er
i stand til å ta på seg nye oppgaver.
Tjenesteproduksjon kan beskrives langs ulike dimensjoner; blant annet ut fra effektivitet, hvor godt tjenestene
er tilpasset innbyggernes ønsker og behov, samt hvilken målbar kvalitet det er på tjenestene. Innbyggerne har
forventninger om et noenlunde likeverdig tjenestetilbud uansett hvor i landet de bor og i hvilken kommune de
bor.
5.2. Status og utfordringer
5.2.1. Kommunenes utfordringer vedrørende kapasitet,
kompetanse og distanse
Hver av kommunene har sine utfordringer når det kommer til rollen som tjenesteyter og myndighetsutøver.
Disse kommer delvis til uttrykk gjennom kommunenes «statusbilder», utarbeidet basert på mal fra
Fylkesmannen.
I tillegg har vi bedt kommunene gjøre en mer kvantitativ egenvurdering av ulike tjenesteområder etter
følgende av kriterier for god oppgaveløsning fra ekspertutvalget19:
1.
Tilstrekkelig kapasitet
2. Relevant kompetanse
3. Tilstrekkelig distanse
4. Effektiv tjenesteproduksjon
I opprinnelig egenvurderingsskjema var også kriteriene økonomisk soliditet og valgfrihet inkludert, men arbeidsgruppa
for kommunene besluttet i fellesskap å utelate disse fra analysene på grunn av for stor variasjon i tolkning og vurdering av
disse kriteriene kommunene imellom.
19
52
For hvert tjenesteområde har kommunene rangert seg selv med hensyn til de ovennevnte kriterier med
karakteren 1-5 der:
1 = Svært lite utfordrende
2 = Lite utfordrende
3 = Verken eller
4 = Utfordrende
5 = Svært utfordrende
Som nevnt også i kapittel 2 er det ved slike egenvurderinger alltid en risiko for at kommunene ikke legger
samme innhold i kriteriene for god oppgaveløsning og/eller varierende oppfatningen av når situasjonen
oppleves utfordrende. Like fullt uttrykker egenvurderingen hvordan den enkelte kommune oppfatter sine
utfordringer.
I tillegg til å rangere dagens tjenestetilbud, ble kommunene utfordret på rangere utfordringene tilsvarende
i en eventuell fremtidig storkommune. Dermed blir det interessant å se på hvilke tjenesteområder
kommunene ser på som mest utfordrende i dag, og samtidig se hvorvidt den enkelte kommune forventer at
en sammenslått kommune kan løse disse utfordringene.
Tilstrekkelig kapasitet
Figurene under oppsummerer kommunenes egenvurdering av tilstrekkelig kapasitet for de ulike
tjenesteområdene, henholdsvis for dagens kommuner og i en fremtidig sammenslått kommune.
Figur 14: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "tilstrekkelig kapasitet" per tjenesteområde i dagens
kommunestruktur
Figur 15: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "tilstrekkelig kapasitet" per tjenesteområde
i storkommunealternativet
53
I snitt er plan og pleie og omsorg vurdert som de tjenesteområdene med størst kapasitetsutfordringer per
i dag. Men mens utfordringene på plan i snitt forventes redusert i storkommunealternativet, forventes
utfordringene innen pleie og omsorg å øke i omfang. Trolig er førstnevnte et resultat av sammenslåing til en
større kommune, mens sistnevnte nok i større grad må sees i sammenheng med forventning om større behov
innenfor pleie- og omsorgssektoren i fremtiden generelt. Tilsvarende forventes også kapasitetsutfordringene
innenfor NAV/sosiale tjenester og kommunehelse i snitt å øke fra dagens situasjon til en eventuell fremtidig
storkommune.
Relevant kompetanse
Figurene under oppsummerer kommunenes egenvurdering av relevant kompetanse for de ulike
tjenesteområdene, henholdsvis for dagens kommuner og i en eventuell fremtidig sammenslått kommune.
Figur 16 Kommunenes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde i dagens
kommunestruktur
Figur 17 Kommunenes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde
i storkommunealternativet
Sammenlignet med de to «kapasitetsfigurene» viser «kompetansefigurene» en generell tendens til at
kommunene vurderer kompetanse som en mindre utfordring enn kapasitet. Og mens kapasitetsutfordringene
i snitt oppfattes større i storkommunealternativet enn i dag, forventer kommunene i snitt at kompetansen
bedres fra dagen situasjon og til en eventuell fremtidig storkommune.
Når det gjelder kompetanse er det igjen pleie- og omsorgstjenesten som oppfattes mest utfordrende,
både i dag og i en eventuell fremtidig storkommune. Kun Karlsøy har en forventning om at kompetansen
i sektoren i storkommunealternativet vil gå fra å være utfordrende til lite utfordrende, mens Balsfjord, Lyngen,
Storfjord og Tromsø forventer at kompetansen i sektoren enten blir mer utfordrende eller like utfordrende
også i storkommunealternativet.
54
Tilstrekkelig distanse
Figurene under oppsummerer kommunenes egenvurdering av tilstrekkelig distanse for de ulike
tjenesteområdene, henholdsvis for dagens kommuner og i en eventuell fremtidig sammenslått kommune.
Figur 18: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "tilstrekkelig distanse" per tjenesteområde i dagens
kommunestruktur
Figur 19: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "tilstrekkelig distanse" per tjenesteområde i
storkommunealternativet
Ikke uventet er det barnevernstjenesten som vurderes som mest utfordrende når det kommer til tilstrekkelig
distanse i dagens kommunestruktur. I storkommunealternativet er derimot distanse innen barnevern
forventet å være svært lite utfordrende også i de fire mindre kommunene.
55
Effektiv tjenesteproduksjon
Figurene under oppsummerer kommunenes egenvurdering av effektiviteten i tjenestetilbudet for de ulike
tjenesteområdene, henholdsvis for dagens kommuner og i en eventuell fremtidig sammenslått kommune.
Figur 20: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "effektiv tjenesteproduksjon" per tjenesteområde i
dagens kommunestruktur
Figur 21: Kommunenes egenvurdering av kriteriet "effektiv tjenesteproduksjon" per tjenesteområde i
storkommunealternativet
Kommunene ser ut til å vurdere effektiviteten i tjenesteproduksjonen som verken svært utfordrende eller
svært lite utfordrende. Vi vil i det videre ikke gå nærmere inn på analyse av mulige effektiviseringsgevinster i
tjenesteproduksjonen, men viser heller til analysene i kapittel 4.
56
5.2.2. Nærmere analyse av status og utfordringer
for utvalgte tjenesteområder
Figurene i forrige kapittel viser at tjenesteområdene med i snitt størst utfordringer i dag og/eller i en eventuell
fremtidig storkommune er plan, barnevern, NAV/sosiale tjenester, pleie og omsorg, samt kommunehelse.
I dette delkapitlet vil vi detaljere status og utfordringer for disse tjenesteområdene. For de øvrige
tjenesteområdene som var tema i statusbildene og egenvurderingene gir kapitlet kun en kort oppsummering
av utfordringsbildet, og det vises til Appendiks D for mer detaljert statistikk for disse tjenesteområdene.
Plan
Figuren under oppsummerer hvordan kommunene rangerer sitt eget planarbeid per i dag.
Figur 22: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved eget planområde i dagens kommunestruktur
Figuren viser at det kun er Tromsø kommune som per i dag vurderer å ha lite utfordringer med kapasitet
innen planområdet. I Karlsøy er stillingen som planlegger (jf plan- og bygningsloven) som innsparingstiltak
satt i vakanse frem til årsskiftet, og kommunen kommenterer at det er utfordrende å rekruttere kompetent
personell som blir værende i stillingen over tid. Som alternativ, om de ikke lykkes med utlysning av
planleggerstillingen, vil de sterkt vurdere interkommunalt samarbeid på dette området.
Fylkesmannen påpeker utfordringer ved kapasitet og kompetanse når det gjelder planlegging for både
Balsfjord, Karlsøy og Storfjord, og sårbarhet tilsvarende for Lyngen. Alle de fire kommunene har inntil
ferdigstillelse av (revidert versjon av) kommuneplanenes areal- og samfunnsdel et noe begrenset
styringsverktøy for å drive samfunnsutvikling, der eksisterende planer ligger til grunn frem til revidert plan
foreligger. Fylkesmannen legger til at kommunene med (revidert) kommuneplan på plass vil ha bedre
forutsetninger for å ivareta de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven på en
tilfredsstillende måte. For øvrig kommenterer Fylkesmannen at de fire kommunene per i dag ikke har
utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse eller en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i tråd
med kravene i hhv sivilbeskyttelsesloven og folkehelseloven.
Derimot beskriver Fylkesmannen Tromsø som kommunen i særstilling når det gjelder kapasitet, ressurser og
kompetanse innenfor planlegging, og godt rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer. Dette i tråd
med Tromsøs egenvurdering, som oppsummerer svært lite utfordringer innenfor planområdet. Fylkesmannen
påpeker likevel at også Tromsø kommune har noen planmessige utfordringer knyttet til særskilte tema som
57
areal og transport, universell utforming, ivaretakelse av naturmangfoldloven i private reguleringsplaner,
støy og forurensning, samt ivaretakelse av landbrukets kjerneområder.
Figur 23: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved planområdet i storkommunealternativet
Som vist i figuren over, forventes kapasitet- og kompetanseutfordringene å begrenses i en eventuell fremtidig
storkommune. Dette i tråd med Fylkesmannens anmodning om at det vil være fordelaktig for de fire mindre
kommunene å inngå i plansamarbeid med omkringliggende kommuner i fremtiden. 20
Barnevern
Tabellen under oppsummerer statistikk vedrørende barnevernstilbudet for hver av kommunene sammenlignet
med landsgjennomsnittet, mens påfølgende figur viser vurdering av barnevernstilbudet i henhold til
kommunebarometerets rangering av landets totalt 428 kommuner.
Tabell 28: Statistikk vedr. barnevernstjenesten i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Kommune
Andel barn med
undersøkelse ift. antall
innbyggere 0-17 år
Andel undersøkelser
med beh.tid over
tre måneder
Stillinger med
fagutdanning
per 1000 barn 0-17 år
Brutto driftsutgifter
per barn med
undersøkelse/tiltak (kr)
Balsfjord
12,2%
18,3%
3,6
23.605
Karlsøy
6,3%
17,6%
6,1
37.306
Lyngen
5,0%
25,0%
4,2
42.707
Storfjord
6,4%
28,6%
6,2
76.353
Tromsø
3,7%
20,9%
4,4
48.986
Landet uten Oslo
4,4%
27,3%
3,9
41.099
20
Storfjord inngår per i dag i et plansamarbeid som «medeier» i Nord-Troms plankontor.
58
Figur 24: Rangering av barnevernstjenesten ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
Figuren under oppsummerer så hvordan kommunene rangerer sitt eget barnevernstilbud per i dag.
Figur 25: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved eget barneverntilbud i dagens kommunestruktur
Både Lyngen og Storfjord opplever i dag kapasitetsutfordringer i barnevernstjenesten, noe som kan bidra
til å forklare en relativt større andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder enn de øvrige tre
kommunene. Storfjord kommenterer spesifikt i sitt statusbilde å ha en ustabil bemanning. Balsfjord har
vesentlig større andel barn med undersøkelse enn de andre kommunene, men opplever med 5 saksbehandlere
å likevel ha tilstrekkelig kapasitet. Til sammenligning er det 3 ansatte i hver av kommunene Karlsøy,
Lyngen og Storfjord.
Kun Lyngen vurderer eget kompetansenivå som utfordrende per i dag. Storfjord kommenterer at det er
utfordrende å være en liten kommune hvor man stort sett må importere kompetanse for å drifte
hjemmebaserte tiltak, da det ikke finnes noen internt som innehar denne kompetansen.
Fylkesmannen i Troms har kommentert i statusbildene til alle de fire mindre kommunene at
barnevernstjenesten er lite robust og dermed sårbar, og at små tjenester generelt har utfordringer med
å rekruttere og oppretthold tilstrekkelig fagkompetanse. Karlsøy kommenterer selv kompetanse som en
59
utfordring for kommunen på lengre sikt og argumenterer i statusbildet for å møte økt kompetansekrav med
større fagmiljø. Karlsøy kommer for øvrig bemerkelsesverdig høyt opp på kommunebarometerets rangering av
landets kommuner, uten at det er åpenbart hva som skiller kommunen fra de øvrige når man analyserer
egenvurderinger og statusbilder.
Ikke uventet er det per i dag kun bykommunen Tromsø som opplever lite utfordringer med tilstrekkelig
distanse i saksbehandlingen. Det er naturlig at saksbehandlerne i mindre kommuner fort kan komme opp
i situasjoner hvor de har private relasjoner til brukere. Påfølgende figur viser at de fire mindre kommunene
forventer at en eventuell fremtidig storkommune vil løse dagens distanseutfordringer.
Figur 26 Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved barnevernstilbudet i storkommunealternativet
Figuren viser dessuten at Tromsø forventer større utfordringer med kapasitet og kompetanse
i storkommunealternativet – til forskjell fra de fire andre kommunene.
60
NAV/Sosiale tjenester
Tabellen under oppsummerer statistikk vedrørende sosialtjenesten for hver av kommunene sammenlignet
med landsgjennomsnittet, mens påfølgende figur viser vurdering av sosialtjenesten i henhold til
kommunebarometerets rangering av landets totalt 428 kommuner.
Tabell 29 Statistikk vedr. sosialtjenesten i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Kommune
Andel sosialhjelpsmottakere
i alderen 20-66 år
Årsverk
i sosialtjenesten per
1000 innbygger
Gjennomsnittlig utbetaling
per stønadsmåned (kr)
Brutto driftsutgifter
per sosialhjelpsmottaker (kr)
Balsfjord
4,0%
1,41
6.091
50.977
Karlsøy
5,5%
0,90
6.012
36.075
Lyngen
3,5%
0,84
7.644
68.934
Storfjord
3,1%
1,2921
6.859
81.950
Tromsø
3,0%
1,29
9.220
91.270
Landet uten Oslo
3,8%
0,98
7.993
83.696
Figur 27: Rangering av sosialtjenesten ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
21
Inkluderer kommunens ruskonsulent, en stilling som ikke ligger til NAV.
61
Figuren under oppsummerer så hvordan kommunene rangerer egen sosialtjeneste per i dag.
Figur 28: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen sosialtjeneste i dagens kommunestruktur
Lyngen og Tromsø oppfatter begge å ha kapasitetsutfordringer ved egen sosialtjeneste per i dag. Tromsø
vurderer i tillegg å ha effektivitetsutfordringer innenfor tjenesten, noe som gjenspeiles i relativt høye brutto
driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker sammenlignet med de øvrige kommunene, samt landsgjennomsnittet.
Dette kan trolig være også være med på å forklare hvorfor Tromsø har en relativt svak plassering
i kommunebarometerets rangering av landets kommuner.
Ingen av kommunene rapporterer særlige utfordringer når det kommer til kompetanse. Fylkesmannen
fremhever som positivt i alle de fem kommunene bruken av kvalifiseringsprogram som virkemiddel i arbeidet
med å forebygge at innbyggerne som står lengst unna arbeidslivet blir avhengige av økonomisk sosialhjelp.
Karlsøy er den eneste kommunen som per i dag vurderer å ha utfordringer med tilstrekkelig distanse
i leveransen av sosialtjenester. Kommunen kommenterer i sitt statusbilde at det i et relativt lite samfunn
selvfølgelig blir små forhold, men at utfordringen løses ved å bytte saksbehandler eller eventuelt be om
bistand fra et annet NAV-kontor.
Figuren under viser at en eventuelt fremtidig sammenslått kommune ikke forventes å løse alle
kapasitetsutfordringer innenfor tjenesten.
Figur 29: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved sosialtjenesten i storkommunealternativet
62
Merk også at Tromsø fortsatt forventer effektivitetsutfordringer i tjenesteproduksjonen i storkommunealternativet.
Pleie og omsorg
Tabellen under oppsummerer statistikk vedrørende pleie- og omsorgstjenesten for hver av kommunene
sammenlignet med landsgjennomsnittet, mens påfølgende figur viser vurdering av eldreomsorgstjenesten
i henhold til kommunebarometerets rangering av landets totalt 428 kommuner.
Tabell 30: Statistikk vedr. pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Kommune
Antall mottakere
av hjemmetjenester
pr 1000. innb. 80 år
og over
Plasser i institusjon i %
av mottakere av pleieog omsorgstjenester
Brutto driftsutgifter
pr mottaker av
hjemmetjenester (kr)
Brutto driftsutgifter
per kommunal
institusjonsplass (kr)
Balsfjord
346
19,7%
199.973
879.535
Karlsøy
430
14,1%
182.113
1.232.846
Lyngen
423
11,0%
246.318
998.346
Storfjord
365
15,9%
253.042
977.884
Tromsø
380
16,9%
258.442
1.040.273
Landet uten Oslo
339
18,0%
223.081
977.884
Figur 30: Rangering av eldreomsorgstjenesten ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til
428 (dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
63
Figuren under oppsummerer så hvordan kommunene rangerer sin egen pleie- og omsorgstjeneste per i dag.
Figur 31: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen pleie- og omsorgstjeneste i dagens
kommunestruktur
Figuren viser at kommunene oppfatter å ha utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten både når det gjelder
kapasitet og kompetanse. Kommunenes egenvurdering av utfordringsbildet er også relativt unisont, og
gjenspeiler dermed ikke rangeringen gitt av kommunebarometeret.
Pleie- og omsorgstjenesten skal dekke et bredt spekter av tjenester, og hvor kravet til kommunene har økt med
samhandlingsreformen og målsetting om omsorgstrapp etter prinsipp om beste effektive omsorgsnivå
(BEON). Særlig for de mindre kommunene er det klart at kapasitet og kompetanse ved et økende behov for
mer differensierte helse- og omsorgstjenester vil være begrenset. Samtidig som det også vil være utfordringer
med å tilby et godt og ressurseffektivt tilbud i en geografi med store avstander. Sistnevnte medfører i flere
tilfeller tidlig behov for institusjonsplasser dersom hjemmetjenestetilbudet ikke er tilgjengelig.
Kommunene har også som følge av en aldrende befolkning opplevd økt etterspørsel etter hjemmetjenester,
sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Når denne utviklingen fortsetter og andelen yrkesaktive i befolkningen
reduseres, samtidig som kompleksiteten i oppgaveløsningen i tråd med innbyggernes krav og behov med stor
sannsynlighet vil fortsette å øke, vil utfordringene med kompetanseheving og rekruttering i sektoren øke
ytterligere. Dette er også kommentert av Fylkesmannen, og gjenspeiles i kommunenes forventninger til
utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten i storkommunealternativet:
64
Figur 32 Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved pleie- og omsorgstjenesten i
storkommunealternativet
Figuren viser at kommunene forventer enda større utfordringer med kapasitet og kompetanse innenfor pleieog omsorgsområdet enn hva tilfellet er i dag. En eventuell fremtidig storkommune forventes dermed ikke å
kunne løse mer fundamentale utviklingstrekk innenfor sektoren.
Kommunehelse
Tabellen under oppsummerer statistikk vedrørende kommunehelsetjenesten for hver av kommunene
sammenlignet med landsgjennomsnittet, mens påfølgende figur viser vurdering av tjenesten i henhold til
kommunebarometerets rangering av landets totalt 428 kommuner.
Tabell 31 Statistikk vedr. kommunehelsetjenesten i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Årsverk av
personer med
videreutdanning
i psykisk
helsearbeid per
10.000 innb.
Brutto
driftsutgifter til
personer med
rusproblemer per
innb. 18-66 år
(kr)
Gjennomsnittlig
listelengde,
fastlegeregisteret
Brutto driftsutgifter
per innbygger,
kommunehelse
(kr)
14,2
520
802
3.745
Karlsøy
8,6
225
656
4.970
Lyngen
11,2
153
736
7.499
Storfjord
22,1
36
963
4.354
Tromsø
7,4
806
1.252
2.186
Landet uten Oslo
8,0
450
1.125
2.740
Kommune
Balsfjord
65
Figur 33: Rangering av helsetjenesten ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
Figuren under oppsummerer så hvordan kommunene rangerer sin egen kommunehelsetjeneste per i dag.
Figur 34: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen kommunehelsetjeneste i dagens
kommunestruktur
Storfjord vurderer å ha kapasitetsutfordringer innen kommunehelsetjenesten, og hvor Fylkesmannen påpeker
at legetjenesten i kommunen er sårbar og har over flere år hatt problemer med rekruttering og stabilitet.
Det er likevel Tromsø som skiller seg ut med en egenvurdering som viser utfordringer med både kapasitet og
kompetanse per i dag, uten at det er åpenbart hvorfor utfordringsbildet i Tromsø er særlig annerledes enn
i de andre kommunene. Samtidig viser også kommunebarometeret svakest rangering for de to ovennevnte
kommunene.
Tromsø er den eneste av de fem kommunene som av Fylkesmannen vurderes å ha god samfunnsmedisinsk
kompetanse. Fylkesmannen kommenterer for de øvrige kommunene, som har lege i samfunnsmedisinsk
deltidsstilling, at tjenesten er sårbar fordi den ikke er del av et interkommunalt samfunnsmedisinsk fagmiljø.
Når det gjelder dagens legevaktordninger har Balsfjord og Storfjord inngått interkommunalt samarbeid,
mens Karlsøy og Lyngen per i dag har egne legevaktordninger, noe som medfører sårbarhet.
Alle fem kommunene inngår imidlertid i interkommunal legevakttelefontjeneste lokalisert i Tromsø.
66
Karlsøy kommenterer å ha vurdert å overføre hele legevaktordningen til Tromsø, men at faglige vurderinger
med hensyn til avstander og utrykningstid tilsier at dette kan bli vanskelig.
Ettersom Samhandlingsreformen også gjelder innen rus og psykiatri, har kommunene også her fått ansvar for
brukere med omfattende og sammensatte behov. Karlsøy kommenterer spesifikt at en liten kommune vil møte
utfordringer med tilpasset kompetanse og kostnadseffektivitet for denne gruppa, samtidig som en
storkommune også vil få utfordringer i og med krav til dekning av behov i hjemlige lokalmiljø. Likevel påpeker
Karlsøy i sitt statusbilde at det vil være bedre muligheter i en storkommune å samle de med mest omfattende
behov i bogrupper tilknyttet bemanning med riktig kompetanse.
Tatt i betraktning også nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som trer i kraft i løpet av
2015, vil det fremover stilles enda strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i kommunalhelsetjenesten. Dette er trolig gjenspeilet i kommunenes forventninger til utfordringer i sektoren i storkommunealternativet:
Figur 35: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved kommunehelsetjenesten
i storkommunealternativet
Merk for øvrig at Balsfjord og Karlsøy i storkommunealternativet i likhet med dagens situasjon ikke vurderer
det til å være særlige utfordringer innen kommunehelsetjenesten.
Øvrige tjenesteområder
Innenfor administrasjon og virksomhetsstyring beskriver Tromsø en utvikling med økt etterspørsel etter
tjenester som utløser økt behov for administrative ressurser, samtidig som man opplever budsjettkutt og
stadig nedgang i administrative årsverk. Dagens administrative kapasitet i Tromsø er derfor sprengt, mens
kompetansen på fagfeltet beskrives som betydelig. Også i storkommunealternativet forventer Tromsø å ha
kapasitetsutfordringer innenfor administrasjon og virksomhetsstyring. For øvrig er administrasjon og styring
et tjenesteområde hvor det trolig er stordriftsfordeler (se kapittel 4).
Ingen av kommunene vurderer å ha utfordringer knyttet til verken distanse, kompetanse eller kapasitet ved
dagens barnehagetilbud, der samtlige kommuner rapporterer om full dekning for de som søker
barnehageplass. Storfjord og Tromsø forventer imidlertid kapasitetsutfordringer i en eventuell fremtidig
storkommune, som for Tromsø gjelder fremtiden uavhengig av hvorvidt kommunene slås sammen eller ikke.
De beskriver i sitt statusbilde at i henhold til «Barnehagebehovsplanen 2013-2016» er det utfordrende å finne
67
tomter til nye barnehager, samtidig som flere eksisterende barnehager vil stå i fare for å måtte legge ned
på grunn av leieforhold som avsluttes eller at barnehagen holder til i uegnede eller nedslitte bygg.
Heller ikke for dagens grunnskoler har kommunene vurdert særlige utfordringer knyttet til kapasitet,
kompetanse eller distanse. Karlsøy og Lyngen i motsetning til de tre andre kommunene vurderer imidlertid
effektivitet i dagens tjenesteproduksjonen som utfordrende. Karlsøy viser til at høye driftsutgifter per elev,
mange skoler og liten gjennomsnittlig gruppestørrelse gjør produktivitet utfordrende. Fylkesmannen i Troms
har for øvrig kommentert at de fire mindre kommunene vil møte utfordringer med økte kompetansekrav for
å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet, samt å være attraktive nok for å rekruttere nye lærere.
Ingen av de fem kommunene forventer imidlertid spesielle utfordringer i grunnskolen når de vurderer
en eventuell fremtidig storkommune.
Innen landbruksområdet har kommunene Balsfjord, Tromsø, Karlsøy og Storfjord opprettet felles
landbruksforvaltning, hvor Balsfjord (som er Nord-Norges største jordbrukskommune) er vertskap.
Denne fusjonen forventes å resultere i tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på området. Fylkesmannen
kommenterer likevel at den skogbruksfaglige kapasiteten er for liten til å ivareta alle lovpålagte oppgaver
og tjenester, samt at den felles landbruksforvaltninga synes å ha for lite kapasitet til å følge opp
investeringssakene gjennom Innovasjon Norge. Lyngen står på utsiden av den felles landbruksforvaltninga,
og oppfatter også å ha utfordringer med hensyn til kompetanse innen landbruksområdet. Nylig har også
Storfjord vedtatt å opprette en egen stilling for landbruksforvaltning, med sannsynlig konsekvens for
kommunens videre deltakelse i den felles forvaltningsordningen. Før øvrig etterlyser Fylkesmannen for alle de
fem kommunene større fokus på rekruttering og kompetanseutvikling i landbruket.
Kun Storfjord har vurdert å ha kapasitetsutfordringer innen tekniske tjenester. I sitt statusbilde kommenterer
de at utfordringene ligger i kapasitet til å dekke behovene som ligger ute i bygningsmasse, veier, vann og
avløpsnett etc, hvor stort etterslep kombinert med nedbemanning medfører at det nesten kun gjennomføres
«brannslukking». Tromsø kommenterer derimot å ha vanskelig for å peke på noen bestemte svakheter for
å ivareta rollen som tjenesteyter, og at kommunen har alle muligheter for å levere tekniske tjenester også
i fremtiden. Kommunene har generelt lagt inn en forventning om relativt få utfordringer innen tekniske
tjenester i storkommunealternativet.
5.3. Fordeler og ulemper ved sammenslåing
for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse
I Norge har vi begrensede erfaringer fra kommunesammenslåinger de siste tiårene sammenlignet med for
eksempel vårt naboland, Danmark. Telemarksforskning har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet kartlagt erfaringer fra de fire kommunesammenslåingene som ble gjennomført i Norge
i 2005 – 2008 og vurdert hvilke konsekvenser sammenslåingene har hatt for bl.a. tjenesteproduksjon
og myndighetsutøvelse 22. De fire kommunesammenslåingene var henholdsvis Bodø og Skjerstad, Ølen
og Vindafjord, Aure og Tustna, samt Kristiansund og Frei.
Telemarksforsknings kartlegging viser at kvaliteten på tjenestene er bedret på de områdene hvor man har
lyktes med å skape større fagmiljøer. Større fagmiljøer har også gitt økt sikkerhet for korrekte beslutninger
og bidrar til å unngå problemer med inhabilitet. Dette gjelder spesielt innenfor områdene barnevern og
tekniske tjenester. Erfaringene ser derfor ut til å støtte opp under de fem utredningskommunenes samlede
forventninger om at en eventuell fremtidig storkommune kan løse de utfordringer man i dag opplever
innenfor barnevernstjenesten – særlig med tanke på tilstrekkelig distanse.
22
«Frivillige kommunesammenslutninger 2005 – 2008», TF-rapport nr. 258 (Brandtzæg)
68
Videre rapporterer de sammenslåtte kommunene om sparte ressurser på ledelse, administrasjon og fellesoppgaver, som i stedet blir brukt på tjenesteproduksjon. Samtidig som ressursbruken på ledelse og
administrasjon er redusert, rapporterer kommunene at man også innenfor de administrative tjenestene har
fått en sterkere og mer robust tjeneste, hvor spesielt de mindre kommunene nå opplever lavere sårbarhet på
kritiske funksjoner enn tidligere. Som beskrevet også i kapittel 4 er det derfor grunn til å tro at de fem
utredningskommunene vil kunne hente ut stordriftsfordeler innenfor administrasjon og styring, da man
gjennom en sammenslåing får én administrativ organisasjon dermed unngår doble funksjoner, oppgaver,
rutiner og systemer på ulike områder.
For flere av de sammenslåtte kommunene viser Telemarksforskings arbeid at det har vært en utfordring
å harmonisere tjenestenivået innenfor enkeltområder. Store forskjeller i kvalitet og omfang kan framtvinge
en harmonisering og utjevning i etterkant av en sammenslåing, for eksempel for pleie- og omsorgstjenester.
I ytterste konsekvens kan det bidra til at tjenestene på ett område i en kommune blir noe dårligere etter
en sammenslåing. Telemarksforsking fant imidlertid også eksempler på det motsatte, nemlig at forskjeller
bidro til en positiv endring. Slike effekter må vil man også kunne regne med for de fem utredningskommunene
ved en eventuell sammenslåing.
I alle de fire sammenslåingene viser Telemarksforskings utredning at det er valgt å opprettholde et visst
desentralisert tjenestetilbud. Større førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem er lokalisert som
før sammenslåingen. I tillegg er noen andre tjenester som barnevern, landbruk m.m. beholdt desentralisert.
Telemarksforsking konkluderer derfor at innbyggerne ikke har opplevd lokalisering og tilgjengelighet til
tjenestene som et problem.
For kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø vil det på samme måte være nærliggende
at førstelinjetjenestene i stor grad beholdes som i dag, avstander og nærhet til brukerne tatt i betraktning.
Samtidig vil det være mulig å dra noen fordeler ut av at lærere, barnehageansatte, leger etc. blir del av et større
fagmiljø med muligheter for samordning og erfaringsutveksling, selv om den daglige tjenesteproduksjonen
blir relativt lite påvirket av en eventuell sammenslåing. Gitt at førstelinjene opprettholdes som før er det i alle
tilfeller betryggende at kommunene per i dag opplever få utfordringer innenfor tjenesteområdene barnehage
og grunnskole.
Ut fra de erfaringene som Telemarkforsking har beskrevet synes fordelene med en kommunesammenslåing ut
til å ha vært større enn ulempene, både for rollen som tjenesteprodusent og myndighetsutøver. Det foreligger
ikke fakta som taler mot at konsekvensene av en sammenslåing for tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse
vil være vesentlig annerledes for de fem utredningskommunene.
5.4. Organisering av tjenesteproduksjon og
myndighetsutøvelse i en eventuell storkommune
Gjennom de siste tiårene har det skjedd store endringer i kommunenes rammebetingelser, samtidig som den
administrative inndelingen i praksis har ligget fast. Forbedret infrastruktur har for eksempel resultert i bedre
kommunikasjoner og lettere tilgjengelighet til mange kommunesentra. I tillegg bidrar nye, nettbaserte
løsninger til at innbyggernes behov for fysisk oppmøte på et rådhus stadig reduseres.
Når innbyggerne blir spurt om hva som er viktig for dem ved en eventuell sammenslåing er erfaringene
samstemte. Innbyggerne er mest opptatte av hvordan en ny kommunestruktur vil påvirke tjenestene de har
behov for. Typiske spørsmål som dukker opp er: Hva skjer med nærskolen vår? Blir helsestasjonen flytta?
Blir det færre sykehjemsplasser i en ny kommune?
Det viser seg ofte at de tjenestene innbyggerne er mest opptatt av gjerne er de store velferdstjenestene som
grunnskole, barnehage, eldreomsorg og helse. Samtidig, som beskrevet i forrige delkapittel, er dette tjenester
som ikke nødvendigvis blir endret i betydelig grad som en direkte følge av en kommunesammenslåing.
69
Skolene, sykehjemmene og barnehagene må nødvendigvis ligge der det bor folk. Så lenge innbyggerne fortsatt
blir boende der de bor i dag, vil ikke en kommunesammenslåing nødvendigvis bidra til endringer
i tjenestestrukturen, i alle fall ikke på kort sikt.
To faktorer som spiller inn på kvalitet og brukertilfredshet er ressurstilgang og struktur. For eksempel
påvirkes grunnskoletilbudet i en kommune av hvor stort budsjett den enkelte skolen har til rådighet,
og skolestrukturen i kommunen. En kan tenke seg at dette er drøftingstemaer i forbindelse med en
kommunesammenslåing, spesielt dersom kommunegrensene lager kunstige skiller mellom to skolekretser.
Likevel vil det, uavhengig av kommunereformen og en eventuell kommunesammenslåing, være det til enhver
tid sittende kommunestyre som har myndighet til å bestemme dette. Også til tross for eventuelle
«hestehandler» og avtaler som gjøres i forbindelse med en kommunesammenslåing, har et framtidig
kommunestyret myndighet til å overkjøre og omgjøre et hvilket som helst vedtak.
I samråd med kommunene har vi i utredningen lagt til grunn at de største velferdstjenestene skal ligge der
de er i dag, også i en eventuell ny storkommune. Ny organisasjonsstruktur er derfor kun vurdert for tjenester
som ikke er avhengig av å plasseres geografisk ut i fra hvor innbyggerne er bosatt.
70
5.4.1. Avstand til nytt kommunesenter
Tabellen under gir en oversikt over kjøretid i minutter mellom kommunesentre for kommunene i
storkommunealternativet. For å beregne avstanden i minutter har vi benyttet www.visveg.no, og korteste vei
er lagt til grunn for tabellen.23 Med to unntak, Storsteinnes–Hatteng (38 minutter) og Lyngseidet-Hatteng (52
minutter), vil reisetiden i en ny storkommune være over 60 minutter mellom dagens kommunesentre.
Tabell 32 Antall minutt reisetid mellom dagens kommunesentre.
Tromsø
Hatteng
Storsteinnes
Lyngseidet
Hansnes
90
89
109
74
38
52
153
84
150
Tromsø
Hatteng
90
Storsteinnes
89
Lyngseidet
Hansnes
38
109
74
52
84
153
150
175
175
I praksis anses det som lite sannsynlig med et annet valg av kommunesenter enn Tromsø. Av dagens
kommunesenter er det lengst reisetid til Tromsø fra Lyngseidet. Uten ventetid på ferge vil reisetiden her bli på
109 minutter.
Storkommunealternativet vil bli en omfangsrik kommune på om lag 7500m2. Den nye kommunen må derfor
forholde seg til å ha innbyggerne spredt over et langt større område enn noen av dagens kommuner har i dag.
Avstanden mellom ytterpunktene i storkommunealternativet vil bli betydelig og må hensynstas i framtidig
samfunnsplanlegging.
Størrelsen på den nye kommunen og reiseavstandene vil åpenbart kunne påvirke de eksisterende
lokalsamfunnene og ha konsekvenser for innbyggerne. Dette er ikke utredet i detalj som en del av denne
rapporten. Vi vil likevel påpeke at størrelsen på disse konsekvensene i stor grad vil påvirkes av hvilke valg
kommunene tar knyttet til politisk organisering, antall kommunestyrerepresentanter og ikke minst
administrativ organisering som vi ser nærmere på i kapittel 5.4.2.
5.4.2. Mulige organisasjonsmodeller
I det følgende vil vi se nærmere på fire mulige organisasjonsmodeller for administrative oppgaver og
funksjoner i en ny storkommune:
i.
Samlokalisering av administrative oppgaver
ii.
Geografisk funksjonsdeling
iii.
Desentralisert administrasjon
iv.
Lokale servicekontor
Valg av organisasjonsmodell vil ha ulike konsekvenser for blant annet tilgjengelighet for brukere, integrasjon
av fagmiljø og økonomiske gevinster.
23
Vi har ikke tatt hensyn til ventetid på ev. ferje.
71
Samlokalisering av administrative oppgaver
Som analysen i kapittel 4.6 viser, er potensialet for stordriftsfordeler ved en kommunesammenslåing
betydelig, spesielt innenfor administrasjon. En stor del av potensialet ligger i samlokalisering av
administrative oppgaver og funksjoner. Dette vil typisk gjelde sentraladministrasjonen, tekniske funksjoner,
plan- og byggesaksavdeling, oppmålingsavdeling, kultur, barnevern, PPT, næringsavdeling, landbruk m.m.
I praksis vil dette gjelde tjenester hvor geografisk lokalisering ikke er avgjørende for innbyggernes opplevelse
av kvalitet og tilgjengelighet.
I en slik modell ser vi derfor for oss at det meste av kommunenes administrative oppgaver og funksjoner
samlokaliseres på samme sted. I storkommunealternativet vil dette naturlig være rådhuset i Tromsø.
Forventede konsekvenser ved en samlokaliseringsmodell er:

Økonomiske stordriftsfordeler

Større fagmiljø og forventet positiv effekt på rekruttering og kompetanse

Større distanse til bruker i myndighetsutøvelse

Mindre muligheter for tilgjengelighet for innbyggerne gjennom direkte kontakt

Potensielt lang reisevei for ansatte som får nytt arbeidssted

Færre kompetansearbeidsplasser i distriktene
De mest positive konsekvensene er her knyttet til effektivisering gjennom lavere administrasjonsutgifter
og mulighetene for større fagmiljø.
Et vesentlig tema vil imidlertid være betydningen av at et vesentlig antall stillinger i Balsfjord, Karlsøy Lyngen
og Storfjord vil bli flyttet til Tromsø. I det store bildet er det ikke nødvendigvis snakk om svært mange
arbeidsplasser, anslagsvis 200 – 250 stillinger. Samtidig er dette stillinger få bedrifter i nærmiljøet kan dekke
opp, slik at ansatte kan bli stilt overfor valget mellom å pendle eller å risikere arbeidsledighet. For et sentrum
som Lyngseidet vil det å miste 40 – 50 slike arbeidsplasser merkes godt.
Geografisk funksjonsdeling
En geografisk funksjonsdeling i en eventuell storkommune medfører at funksjoner og avdelinger som har
naturlig samhandling, samlokaliseres i de forskjellige kommunesentrene. Dette kan bygge på eksisterende
interkommunale samarbeid, eller opprettes som en del av en kommunesammenslåing. På samme måte som
for modellen ovenfor er dette mest aktuelt for tjenester hvor innbyggerne er lite avhengig av direkte oppmøte.
I praksis innebærer dette en deling av de administrative funksjonene mellom dagens fem kommuner.
Geografisk funksjonsdeling kan for eksempel brukes for tjenestene:

Økonomi, regnskap og lønn

Barnevern

PPT og familievernkontor

Kultur

Plan og byggesaksbehandling

Landbruk
72
En geografisk funksjonsmodell vil kunne ha følgende konsekvenser:

Større fagmiljø og mulighet for spesialisert kompetanse innenfor den enkelte tjenesten

Fordeling av vekstimpulser, utvikling og ikke minst arbeidsplasser mellom dagens fem kommuner

Lavere stordriftsfordeler og økonomiske gevinster sammenlignet med samlokaliseringsalternativet

Tilgjengeligheten for innbyggerne vil variere etter bosted og aktuell tjeneste

Mindre optimal samhandling og en kompleks organisasjon sammenlignet med
samlokaliseringsalternativet
Denne modellen kan oppfattes som en slags kompromissløsning for at ikke noen av kommunene skal få et for
stort tap av arbeidsplasser i forbindelse med kommunesammenslåingen. Det medfører også at det blir en slags
mellomløsning som kan være krevende å drifte i etterkant. Flere kommuner som forhandler om sammenslåing
drøfter forskjellige varianter av denne modellen. Felles for disse kommunene er at det primært er snakk om
sammenslåing av to kommuner, og at kommunene er omtrent jevnstore.
Desentralisert administrasjon
En desentralisert modell innebærer at hoveddelen av de administrative funksjonene videreføres på samme
lokaliteter som i dagens kommuner. Det etableres en felles sentral ledelse i den nye kommunens
kommunesenter, mens den øvrige administrasjonen opprettholdes som før. Dette innebærer at alle dagens
kommunehus eller rådhus videreføres som i dag, med et bredt spekter av funksjoner. Ansatte får da i stor grad
samme arbeidssted som i dag.
Denne modellen antas å få følgende konsekvenser:

God tilgjengelighet for innbyggerne

Kortere reiseavstand for ansatte

Dagens kommunesenter beholder samme antall kommunale arbeidsplasser som i dag

Dagens fagmiljø videreføres, men det gir ingen mulighet for større fagmiljø eller spisskompetanse

Samhandlingen internt i den nye kommunen vil bli komplisert

Det vil ikke være mulig å hente ut noen økonomiske stordriftsfordeler
En slik modell vil i praksis innebære videre drift av fem selvstendige kommuner, selv om kommunene formelt
sett er sammenslått. Det vil ikke være mulig å utvikle en felles organisasjonskultur og en tydelig helhetlig linje
så lenge driften videreføres som i dag. Forenklet sagt kan man spørre seg om det har noen hensikt å slå
sammen kommunene dersom driften videreføres som i dag og det ikke er mulig å hente ut noen
stordriftsfordeler.
Dersom en slik modell i det hele tatt vurderes vil vi sterkt anbefale at ansatte innen samme fagområde samles
på felles arbeidsplass/rådhus minst 1 – 2 dager i uka slik at det blir mulig for ledelsen å utvikle en viss form
for faglig samordning og arbeidsmiljø.
Lokale servicekontor
73
Selv om de administrative tjenestene samlokaliseres enten i et nytt kommunesenter eller fordeles mellom
de gamle kommunene, kan det være fornuft med noe administrativ drift i dagens kommunesenter også etter
en kommunesammenslåing.
En mulighet er opprettelse av lokale servicekontor i dagens kommuner. Dette innebære en begrenset
bemanning som fungerer som førstelinjetjeneste for publikum. Her kan innbyggere få informasjon om
kommunens tjenester, levere søknader og avtale møter med saksbehandlere. På den måten opprettholdes noe
av tilgjengeligheten til kommunens tjenester samtidig som servicekontoret blir et kontaktpunkt for
innbyggerne der de kan få hjelp med de fleste spørsmål. Lokalt servicekontor kan for eksempel etableres i
dagens rådhus/kommunehus for å utnytte deler av lokaler som kan bli stående tomme. En annen mulighet er
å etablere servicekontor i tilknytning til for eksempel bibliotek. På den måten kan en oppnå større fleksibilitet
i utnyttelsen av ansattressurser, samtidig som innbyggerne vil oppleve større tilgjengelighet gjennom
åpningstid også på kveldstid.
Vi anbefaler at det i eventuelt servicekontor etableres møterom med videokonferanseutstyr. På den måten
kan innbyggerne bestille møte med sin saksbehandler, som har kontor i en annen del av kommunen, og med
bistand fra det lokale servicekontoret gjennomføre møte med for eksempel en byggesaksbehandler via
videokonferanse. På den måten får innbyggerne samme tilgang til saksbehandlerne som tidligere, selv om
disse er samlokalisert i et nytt kommunesenter.
Opprettholdelsen av lokale servicekontor vil være noe mer ressurskrevende enn en fullstendig
samlokalisering. Samtidig vil det, uten veldig store kostnader, bidra til å opprettholde nærheten til
innbyggerne og god tilgjengelighet til kommunenes tjenester.
5.4.3. Digitalisering og ny kommunikasjon
som alternativ til fysisk nærhet
Innbyggernes kommunikasjon og dialog med kommunene har endret seg radikalt de siste par tiårene.
Fra manuell og byråkratisk saksbehandling og kommunikasjon gjennom brev og oppslag, ser vi nå at
kommunene jobber systematisk og strategisk for å forbedre dette. Gjennom digitalisering, nye og bedre
arbeidsmetoder og dialog gjennom nettsider og sosiale medier skal kommunene være beredt til å møte
framtida. Likevel har kommunene i liten grad digitalisert sine tjenester. Mange tilbyr i dag flere
søknadsskjema på nett, men gjennomfører resten av saksbehandlingen manuelt uten at innbyggerne
kan følge saksbehandlingen på nett.
Mange av de som jobber med digitalisering har bankene som forbilde. Finansbransjen har de siste tiåra
gjennomført en liten revolusjon. Dagens kundebehandling og tjenester i bankbransjen kan knapt
sammenlignes med metodene de brukte for 15 år siden. Fra at alle tjenester ble utført over skranke
og regninger i beste fall ble betalt via brevgiro, utfører kundene i dag det aller meste av tjenestene selv
gjennom nettbanken sin.
Flere kommuner jobber i dag aktivt med digitalisering for å oppnå bedre tjenester for innbyggerne og mer
effektiv saksbehandling. PwC har blant annet bistått syv kommuner på Fosen i Sør-Trøndelag med prosjektet
«Digital Døgnåpen Forvaltning». Gjennom prosjektet utarbeider Fosen-kommunene et nettsted –
rettpåsak.no hvor innbyggerne skal kunne søke om alle tjenester, følge behandlingen av sin egen sak og
kommunisere direkte med sin saksbehandler. Behovet for å oppsøke et rådhus eller servicetorg blir da
minimalt og kommunen kan bruke mer midler på tjenesteproduksjon framfor saksbehandling.
København kommune har gjennomført beregninger av hva kontakten med innbyggerne faktisk koster.
Deres beregninger viser noe av potensialet som ligger i en overgang til mer selvbetjening og digital kontakt
med publikum. Dette er gjort kun i utgangspunkt i kostnadsbildet for kommunen og har derfor ikke tatt
74
hensyn til hvordan publikum opplever nytten ved de ulike dialogformene. Eventuelle investeringskostnader
er heller ikke hensyntatt. 24
Gjennom en overgang fra personlig oppmøte til digital selvbetjening kan man altså oppnå en
kostnadsreduksjon på hele 94%. Dette vil selvfølgelig ikke være mulig for alle tjenester, og mengden tjenester
som løses ved personlig oppmøte er også begrenset i dag. Det sier likevel noe om hvor stort det økonomiske
potensialet for kommunene er ved digitalisering. Dersom man skulle lykkes like godt med en slik prosess som
bankene har gjort, vil man faktisk også kunne oppleve mer fornøyde brukere.
Det vil derfor være naturlig for en eventuelt ny storkommune å jobbe systematisk med digitalisering av
tjenester. Dette vil både bidra til effektivisering i saksbehandlingsprosesser og administrasjon, samtidig som
det kan gi innbyggerne bedre tilgjengelighet til tjenester, bedre informasjon om behandlingen av egne saker
og lettere dialog med saksbehandlere.
5.5. Oppsummering - tjenestetilbud
og myndighetsutøvelse
Gjennom analyse av KOSTRA-tall, kommunenes statusbilder, Kommunebarometeret og kommunenes egne
vurderinger av utfordringsbildet har vi vurdert status og utfordringer i kommunenes utøvelse av rollen som
tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunene forventer å få størst utfordringer med både relevant
kompetanse og tilstrekkelig kapasitet innenfor pleie og omsorg, en utfordring som ikke forventes å kunne
løses gjennom kommunesammenslåing. Som en generell tendens ser ikke kapasitetsutfordringene til å kunne
løses ved hjelp av kommunesammenslåing, men kompetansen forventes å bli bedre i storkommunealternativet enn i dag. For kriteriet «tilstrekkelig distanse» er det ikke uventet barnevernstjenesten som gir
kommunene størst utfordringer. Kommunene forventer imidlertid at distanseutfordringene vil la seg løse
i storkommunealternativet.
Kommunene oppgir i dag å ha størst utfordringer innenfor områdene plan, barnevern, NAV/sosiale tjenester,
pleie og omsorg, samt kommunehelse. Jevnt over opplever Tromsø kommune langt mindre utfordringer med
sine tjenester enn de andre aktuelle kommunene, med unntak av kommunehelsetjenesten. Dette til tross for
at Fylkesmannen vurderer Tromsø til å være den eneste av de fem kommunene som har god
samfunnsmedisinsk kompetanse.
24
«På nett med Norge» - Regjeringens digitaliseringsprogram (2012).
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/kampanje/dan/regjeringensdigitaliseringsprogram/digit_prg.pdf
75
De kommunene som har gjennomført kommunesammenslåing i Norge har erfart at fordelene ved
sammenslåing har vært større enn ulempene når det gjelder tjenesteproduksjon. De undersøkte kommunene
har valgt å la alle store førstelinjetjenester være lokalisert på samme sted som før sammenslåingen.
Imidlertid har de gjennomført betydelige innsparinger innenfor administrasjon, noe som har gitt muligheter
for en større ressursbruk på førstelinjetjenestene. Dette antas å kunne være mulig, også innenfor
storkommunealternativet. Dette forutsetter imidlertid at kommunene velger en organisasjonsmodell som gir
tilfredsstillende effektivisering. Det oppleves ikke å være noen uenighet om at Tromsø er det naturlige
kommunesenteret i en sammenslått storkommune. Et viktig spørsmål er derfor i hvor stor grad administrative
og «geografisk uavhengige» tjenester skal samlokaliseres i Tromsø.
Jo større grad av samlokalisering som velges, jo større vil effektiviseringen være. Samtidig ser vi at den
kommunale sysselsettingens andel av arbeidsmarkedet er betydelig større for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen
og Storfjord enn for Tromsø. En reduksjon i kommunalt administrative stillinger har derfor større
konsekvenser for lokalsamfunnene der, enn tilfellet ville vært i Tromsø.
På den andre siden vil en organisering uten en grad av administrativ samlokalisering i Tromsø medføre
at store deler av fordelene med en sammenslåing uteblir. Tar en utgangspunkt i brukerperspektivet
og innbyggernes behov bør det være mulig å gjennomføre en stor grad av samlokalisering, uten av kvalitet
og service svekkes.
Med bakgrunn i gjennomgangen i kapittelet og de lokale forhold vil vi anbefale at hoveddelen av de
administrative tjenestene samlokaliseres i Tromsø. Dette vil gi størst effektivisering, størst effekt i form
av økte fagmiljø, forbedret rekruttering, redusert sårbarhet og tilstrekkelig distanse. Vi foreslår samtidig at
det opprettholdes et servicekontor i de eksisterende rådhusene i de fire andre kommunene som kan tilby
innbyggerrettede tjenester uten betydelig bemanning. Dersom kommunene de neste 3 – 5 årene satser på
digitalisert saksbehandling og en nettbasert tilgang til egen saksbehandling vil de færreste av innbyggerne
ha behov for å besøke rådhuset. Digitalisering ventes også i seg selv å kunne bidra til betydelig effektivisering
og innsparing. Gjennom å investere i videokonferanseutstyr kan kommunen som en ekstra service tilby
innbyggerne møter med sin saksbehandler ved det lokale servicekontoret, til tross for at saksbehandleren
er lokalisert i Tromsø.
For å redusere de samfunnsmessige konsekvensene ved tap av kommunale arbeidsplasser kan det samtidig
vurderes noen grad av funksjonsdeling, ved at enkelte avgrensede tjenester lokaliseres i henholdsvis Balsfjord,
Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Dette vil redusere effektiviseringsgraden noe og gi en noe mer kompleks
organisasjon, men vurderes til å være et viktig virkemiddel dersom sammenslåingen skal realiseres.
Aktuelle tjenester for funksjonsdeling kan være regnskap, lønn, landbruk, barnevern, samt planog byggesaksbehandling. Innhold og omfang i eventuell funksjonsdeling bør være gjenstand for forhandling
mellom kommunene i forbindelse med utarbeidelse av intensjonsavtaler.
Til tross for et ønske om gjennomføring av prosessen uten oppsigelser, er avstandene fra de ulike
kommunesentrene såpass store at det er et spørsmål om det er praktisk gjennomførbart i dette tilfellet.
Ansatte som ved vedtak om endret arbeidsplass får en arbeidsreise på nærmere to timer vil kunne oppleve
det som såpass byrdefullt at de heller velger å si opp sin stilling.
I all hovedsak vurderes en kommunesammenslåing i storkommunealternativet til å bidra positivt for
kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver.
76
6. Interkommunalt samarbeid
6.1. Bakgrunn
De senere årene er det lagt til rette for økt interkommunalt samarbeid, blant annet gjennom endringer
i kommuneloven. Fra 1.1.2007 fikk man en ny bestemmelse i kommuneloven (§ 28) som gir anledning til
etablering av vertskommunesamarbeid med overføring av myndighet til en annen kommune. Dette har åpnet
for samarbeid på nye områder, og vi har blant annet sett en stor økning i omfanget av interkommunale
barnevern, og det er nå registrert rundt 50 slike samarbeid på landsbasis.
Det antas at det til sammen er ca. 1500 formelle og uformelle/avtalebaserte samarbeidsordninger mellom
kommuner på landsbasis. I snitt deltar hver kommune i 11 forskjellige interkommunale samarbeid, men
samarbeider likevel lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg.
Samarbeidene varierer både i organisasjonsform, innhold og omfang. De største kommunene samarbeider
mest om samferdsel, næringsutvikling havn og kultur, mens de minste kommunene samarbeider mest om
barnevern og legevakt.25 Det er i denne utredningen ikke gjort en fullstendig utredning av videre
interkommunalt samarbeid i de aktuelle kommunene, men det er gjort en overordnet vurdering av interkommunalt samarbeid som alternativ løsning dersom kommunene ikke kommer til enighet om en
kommunesammenslåing.
Det er tidligere gjennomført flere utredninger og evalueringer av interkommunalt samarbeid som
organisasjonsform i Norge. NIBR undersøkte høsten 2009 omfanget av vertskommunesamarbeid og så også
på kommunenes erfaringer med samarbeidsformen. Et overveiende flertall av kommunene var positive til
effekten av samarbeidet og mange små kommuner pekte på viktigheten av samarbeidet.26
Dag Ingvar Jakobsen undersøkte i 2010 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
kommunenes formelle samarbeid etter kommunelovens §27.27 Kommunene var nesten utelukkende positive
til samarbeidenes påvirkning av kvalitet og «robusthet». Den økonomiske effekten framstår ikke som det
viktigste argumentet i ettertid, men det ble av flere understreket at man har fått «mer ut av pengene».
Enkelte har imidlertid pekt på at utbredt interkommunalt samarbeid kan svekke den folkevalgte styringen.
Rent formelt er dette riktig i kraft av at kommunen overfører oppgaver og myndighet til en annen kommune
eller til et styre. Kommunestyrets mulighet til påvirke tjenesten direkte blir dermed mindre, selv om
representativiteten forsøkes ivaretatt.
6.2. Interkommunalt samarbeid i Tromsøregionen
Basert på kommunens statusbilder har vi i forbindelse med utredningen laget en oversikt over
interkommunale samarbeidsordninger kommunene i storkommunealternativet er involvert i. Oversikten er
i sin helhet tatt inn i Appendiks E. Forutsatt at kommunene egen rapportering er riktig, deltar kommunene
i totalt 40 samarbeidsordninger. Storfjord og Lyngen har klart flest interkommunale samarbeidsordninger
med henholdsvis 34 og 30, mens Tromsø, Balsfjord og Karlsøy samarbeider om henholdsvis 19, 17 og 17
tjenester. Rene nettverkssamarbeid i regi av Fylkesmannen i Troms er da holdt utenfor.
KS, Introduksjonshefte – formelt interkommunalt samarbeid (2013)
NIBR-notat 2010:105 - «Vertskommunesamarbeid i norske kommuner”
27 Dag Ingvar Jakobsen: Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27
– omfang, organisering og virkemåte (2010)
25
26
77
Differansen i antall samarbeidsordninger skyldes at Lyngen og Storfjord har 19 samarbeidsordninger som
involverer kommuner i Nord-Troms og hvor Balsfjord, Karlsøy og Tromsø ikke deltar. De to kommunenes
preferanse til samarbeid nordover gjenspeiles også i regionrådsstrukturen. Balsfjord, Karlsøy og Tromsø
samarbeider om «Tromsøområdets Regionråd», noe de har gjort siden 2001. Lyngen og Storfjord har siden
1997 deltatt i «Nord-Troms Regionråd» sammen med Kåfjord, Skjærvøy, Nordreisa og Kvænangen.
De to regionrådene har relativt like målsettinger og formål, nemlig å jobbe med saker av felles interesse for
kommunene og fremme regionens interesser utad. Det kan imidlertid se ut til at Nord-Troms Regionråd har
hatt et noe større fokus på utvikling av tjenestesamarbeid, noe som gjenspeiles i antall samarbeidsordninger
mellom medlemskommunene.
Ingen av samarbeidene omhandler de store kjerneoppgavene som barnehage, skole, helse og omsorg.
Av de store administrative tjenestene er det kun IKT som organiseres som interkommunalt samarbeid.
Denne avtalen omfatter kommunene Lyngen, Storfjord, Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy.
I motsetning til andre regioner har ingen av de aktuelle kommunene samarbeid om for eksempel
lønningskontor, regnskap eller kemner. Det er heller ingen av kommunene som har samarbeid om felles
barneverntjeneste i dag.
Mange av samarbeidskonstellasjonene blant kommunene i storkommunealternativet går mellom Lyngen
og Storfjord på den ene siden og Balsfjord, Karlsøy og Tromsø på den andre. Dette er trolig en direkte
konsekvens av at kommunene tilhører to forskjellige regionråd. Likevel ser det ut til at samarbeidet mellom
kommunene er økende, noe som bl.a. synliggjøres gjennom samarbeid i byregionprogrammet og rapporten
«Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» 28. I dag samarbeider de fem kommunene formelt kun
om 10 tjenester, hvor alle må kunne betegnes som mindre tjenester:

Ishavskysten Friluftsråd

Interkommunalt arkiv Troms (sammen med andre kommuner i Troms)

Felles innkjøpsavtale (i samarbeid med Troms Fylkeskommune og andre kommuner i fylket)

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA), region Midt- og Nord-Troms

Legevaktsentral

Nord-Norsk Reiseliv AS (felles reiselivsselskap for hele Nord-Norge)

Krisesenter

Revisjon (KomRev Nord IKS)

Kontrollutvalgssekretariat

Brannvarsling
Kommunene rapporterer i statusbildene om god tilfredshet med de interkommunale samarbeidene. De ser
ikke ut til å gi nevneverdig økonomisk gevinst, men bidrar til lavere sårbarhet, større fagmiljø, tidvis bedre
kvalitet og bedre rekruttering.
28
NIBR-rapport 2015:3 – «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» (2015)
78
6.3. Økt interkommunalt samarbeid – et alternativ til
kommunesammenslåing?
Dersom kommunene ikke skulle bli enige om en kommunesammenslåing i storkommunealternative,
eller andre sammenslåingsalternativ vil det være naturlig å stille spørsmål om det er hensiktsmessig å inngå
et mer omfattende og mer forpliktende interkommunalt samarbeid. Det interessante spørsmålet i denne
sammenhengen er imidlertid om dette er et fullgodt alternativ til sammenslåing.
Kommunene er som nevnt godt fornøyde med det interkommunale samarbeidet og det framstår som et
positivt bidrag i organiseringen. Samtidig er potensialet åpenbart ikke utnyttet full ut og det er fortsatt mange
tjenester kommune kunne ha samarbeidet om.
Kommunene oppnår en god del fordeler gjennom samarbeidet og nevner selv større fagmiljø, bedre
rekruttering, lavere sårbarhet og tidvis bedre kvalitet som resultater så langt. Det er likevel grunn til å tro
at kommunene ikke vil kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Bl.a. vil ikke det
økonomiske potensialet i en kommunesammenslåing kunne hentes ut ved interkommunalt samarbeid.
Kommunene sier selv at de ikke opplever noen innsparing som følge av samarbeidet og det er kanskje heller
ikke et mål. Erfaringer fra andre kommuner viser noe av den samme tendensen og at organiseringen gjøre
økonomiske kutt mer komplekst enn om kommunen utfører tjenesten selv. I stedet for å vedta kutt i egen
kommune må man da oppnå en enighet mellom fem rådmenn og fem kommunestyrer, noe som ikke trenger
å være enkelt.
Samtidig vil en kraftig utvidelse av det interkommunale samarbeidet gi en mer kompleks organisering som
kan vise seg vanskelig å styre.
Økt interkommunalt samarbeid kan altså være et godt tiltak dersom kommunene ikke skulle bli enige om
kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing.
79
7. Samfunnsutvikling
7.1. Kommunens rolle som samfunnsutvikler
Rollen som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. En viktig
målsetting med kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle
som både lokal og regional samfunnsutvikler. Dette er bl.a. avhengig av evnen til å drive god og effektiv
planlegging og mulighetene for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunen har
tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, miljøvern,
nettverksbygging og etablering av gode partnerskap.
En viktig målsetting for de fleste kommuner er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er
noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere
kommuner innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte,
er det en fare for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp
om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke
grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen.
En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter for å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye
virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt
og internasjonalt. Det er en klar styrke å kunne tale til omverdenen med en felles stemme, i stedet for
å krangle seg imellom. Kommuner som har slått seg sammen de senere årene har gode erfaringer med en slik
samlet opptreden. En sammenslått kommune vil kunne reagere raskere enn om man må vente på likelydende
vedtak i et stort antall kommuner.
Kommunestrukturen har betydning for utøvelsen av samfunnsutviklingsrollen på ulike måter. Antallet innbyggere
vil ha betydning for størrelsen på kommuneorganisasjonen, og dermed også de ressurser som er tilgjengelig
for å engasjere seg i ulike oppgaver. Kommunenes geografiske avgrensing og lokalisering har imidlertid også
betydning for mulighetene til å håndtere ulike oppgaver og utfordringer. Forvaltning av sammenhengende
natur- og friluftsområder, håndtering av klimaspørsmål og tilrettelegging av gode løsninger for utvikling
av funksjonelle samfunnsutviklingsroller, krever felles løsninger.
80
7.2. Strukturelle forhold med betydning for
arbeidsplassvekst
Det er en klar sammenheng mellom arbeidsplassvekst og tilflytting, men det er flere faktorer som spiller inn.
Nedenfor har vi sett nærmere på betydningen av ulike strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i ulike
næringer (se definisjoner i kap. 3). Bevissthet om hvordan disse slår ut, vil ha betydning for hvilke strategier
man legger til grunn for framtidig utvikling, og hva som bør være sentrale målsetninger for en eventuell
kommunesammenslåing.
7.2.1. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i basisnæringene
Landbruket, fisket og industrien har hatt kraftig arbeidsplassnedgang i Norge siden 2000. Mange av
næringene har kanskje gått økonomisk bra, men det har i så fall skyldtes rasjonaliseringer. De naturbaserte
næringene, som inkluderer bl.a. fiske og landbruk, har hatt en arbeidsplassnedgang på nesten 25 prosent
på landsbasis siden 2000. Industrien har mistet mer enn ti prosent av arbeidsplassene sine i samme periode.
Noen bransjer i industrien, som olje- og gassutvinning, har hatt sterk vekst, mens mer tradisjonell industri
og prosessindustri har hatt kraftig nedgang. Teknologiske tjenester, som leverandørtjenester til oljeog gassindustrien, tele og IKT, og tekniske og vitenskapelige tjenester, har hatt sterk arbeidsplassvekst
nasjonalt. Samlet sett har basisnæringene hatt vekst, men veksten har vært svakere enn veksten
i besøksnæringene og de regionale næringene.
Steder som har mye næringsliv i teknologiske tjenester har hatt gode strukturelle forhold for arbeidsplassvekst
i basisnæringene. De har hatt en strukturell fordel, og har ikke selv måttet kjempe hardt for å få
arbeidsplassvekst. Steder der mye av næringslivet er knyttet til fiskeri, landbruk og tradisjonell industri, har
hatt en strukturell ulempe. Siden disse bransjene har vært i nedgang nasjonalt, har steder med mye næringsliv
i disse bransjene også kunnet forvente arbeidsplassnedgang.
7.2.2. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst
i besøksnæringene
Besøksnæringer er ikke bare turisme, men også handel. Stedets egen befolkning er den største kundegruppen
i besøksnæringene. Derfor vil steder med høy befolkningsvekst etterspørre flere varer og tjenester fra
besøksnæringene. Befolkningsvekst er derfor et strukturelt forhold for vekst i besøksnæringene.
Steder med høyere befolkningsvekst enn Norge kan forvente høyere arbeidsplassvekst i besøksnæringene
enn landsgjennomsnittet. Tilsvarende vil steder med befolkningsnedgang eller relativt svak befolkningsvekst
forvente å få svakere arbeidsplassutvikling i besøksnæringene enn landet som helhet. Befolkningsveksten
anses derfor som et strukturelt forhold for arbeidsplassutvikling i besøksnæringene.
7.2.3. Strukturelle forhold for arbeidsplassvekst
i de regionale næringene
Med unntak av transportbransjen har samtlige bransjer i de regionale næringene hatt arbeidsplassvekst på
landsbasis siden 2000. De fleste steder, hvert fall steder av en viss størrelse, har en god blanding av
arbeidsplasser i de ulike bransjene i de regionale næringene. Bransjesammensetningen på et sted blir påvirket
av om stedet har mye næringsliv i bransjene med høyest nasjonal vekst eller i bransjene med lavest nasjonalt
vekst. Bransjestrukturen betyr mindre for utviklingen i de regionale næringene enn for basisnæringene.
På den annen side er de regionale næringene store, og utgjør nesten hver tredje arbeidsplass nasjonalt.
81
7.2.4. Hva skyldes arbeidsplassutviklingen
i næringslivet, strukturelle forhold eller attraktivitet?
Når vi skal analysere arbeidsplassutviklingen på et sted, er det viktig å skille struktur fra attraktivitet.
Strukturelle forhold er forhold som ikke kan påvirkes i særlig grad på stedet vi analyserer, men som har en
signifikant påvirkning på næringslivets utvikling. Hvis utviklingen kan forklares fullt ut av de strukturelle
forholdene, betyr det at utviklingen er «som normalt» på stedet. Det vil si at næringslivet utvikler seg som
statistisk forventet ut fra forutsetningene. Dersom utviklingen avviker fra det statistisk normale, tyder det
på at det har skjedd noe spesielt på stedet som ikke skyldes ytre forhold. Dersom en har et spesielt godt og
effektivt næringsarbeid på et sted, f.eks. i en kommune eller i en region, vil det kunne føre til at utviklingen
blir bedre enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Da vil målingene vise at attraktiviteten er høy.
Høy attraktivitet kan også skyldes at de største bedriftene har vært spesielt dyktige. Dessuten kan det være
spesielle forhold i regionen som har hatt betydning, men som ikke fanges opp i de statistiske analysene.
Attraktivitetsanalyser vil derfor gi en god pekepinn på om stedet har vært attraktivt for bedrift, besøk og
bosted, men analysene må tolkes varsomt og helst på bakgrunn av lokal kjennskap til utviklingen på stedet.
82
7.3. Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjonen er et strukturelt
forhold som har en signifikant og positiv effekt
på nettoflyttingen til et sted. Arbeidsmarkedsintegrasjonen er summen av andelen av
arbeidsplassene på et sted som det pendles inn til,
og andelen av den sysselsatte befolkningen på
stedet som jobber i en annen kommune.
Hvis man bor på et sted der arbeidsmarkedsintegrasjon er god, har man flere arbeidsmarkeder
å velge i. Det gjør det enklere for en familie å flytte
dit, siden arbeidsmarkedet er større,
og sannsynligheten for at begge partnerne kan få
jobb øker. I tillegg er steder med høy arbeidsmarkedsintegrasjon mindre sårbare enn isolerte
steder. Dersom det blir arbeidsplassnedgang i én
kommune, finnes det muligheter for å finne jobb
i andre kommuner som er i pendlingsavstand.
Mange kommuner på det sentrale Østlandet
har god arbeidsmarkedsintegrasjon, mens
arbeidsmarkedsintegrasjonen er lav på mange
steder på Vestlandet og i Nord-Norge.
Figuren til høyre viser hvordan arbeidsmarkedsintegrasjonen er i kommunene i Troms.
Kommunene er rangert blant landets
428 kommuner.
Tromsø har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon
blant kommunene i Troms. Bare 7,5 prosent av den
sysselsatte befolkningen jobber i en annen
kommune, og bare 12,2 prosent av arbeidsplassene
i kommunen er besatt av noen som bor utenfor
kommunen. Bare seks kommuner i Norge har
lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn Tromsø.
Storfjord er kommunen i utredningen med best
arbeidsmarkedsintegrasjon. 36,5 prosent av den
sysselsatte befolkningen jobber utenfor
kommunen, og 18 prosent av arbeidsplassene er
besatt av noen som bor utenfor Storfjord. Storfjord
er likevel rangert under middels blant kommunene
i Norge.
Tranøy - 109
Kvæfjord - 125
Skånland - 167
Sørreisa - 173
Lavangen - 203
Storfjord - 224
18,0
36,5
19,9
28,4
Dyrøy - 230
Balsfjord - 266
Gratangen - 295
Kåfjord - 296
Salangen - 305
Lenvik - 315
Målselv - 324
Karlsøy - 333 11,7
Lyngen - 338
26,1
14,4 22,6
Kvænangen - 342
Berg - 347
Torsken - 356
Nordreisa - 362
Bardu - 364
Skjervøy - 365
Ibestad - 382
Harstad - 383
Tromsø - 422 12,2 7,5
0
20
Innpendling
40
60
80
100
Utpendling
Figur 36: Arbeidsmarkedsintegrasjonen målt som
summen av andelen av arbeidsplassene som det
pendles inn til og andelen av den sysselsatte
befolkningen på stedet som pendler ut, 2013.
Tallet bak kommunenavnet rangerer kommunene
blant landets totalt 428 kommuner.
De fleste kommunene i Troms har lav
arbeidsmarkedsintegrasjon. Samtlige av
kommunene i utredningen er rangert under
middels blant kommunene i Norge.
83
7.4. Næringsattraktivitet
Vi har nå redegjort for hvilke strukturelle forhold som påvirker arbeidsplassutviklingen i næringslivet. De
strukturelle forholdene utgjør sammen med den nasjonale veksten den forventede arbeidsplassveksten på et
sted. Noen steder har imidlertid hatt høyere vekst enn forutsetningene skulle tilsi, og disse sier vi at har vært
attraktive.
Figuren under viser vekstimpulsene fra basis-, besøks- og de regionale næringene for perioden etter
finanskrisen. Vekstimpulsene er dekomponert i forventet vekst grunnet nasjonal vekst og strukturelle forhold
(summen av brune og røde stolper), og bransjejustert vekst som er den delen av veksten som ikke finner sin
forklaring i strukturelle forhold. Den bransjejusterte brukes som et mål på attraktivitet. Kommunene er
rangert blant landets 428 kommuner med hensyn til samlet næringsattraktivitet som er summen av
attraktiviteten i de tre næringstypene.
Næringsattraktivitet i Karlsøy
I tabellen over antall arbeidsplasser i de ulike
bransjene 2013 som ligger i Appendiks C, ser vi at
det var 130 personer som jobbet innen fisket
i Karlsøy. Det er et relativt høyt tall, når en tar
i betraktning at det er 601 arbeidsplasser i privat
sektor i Karlsøy. Faktisk er fisket 20 ganger større
i Karlsøy enn i Norge.29 Det var 143 personer som
jobbet innen næringsmiddelindustrien i Karlsøy
i 2013, og bransjen er 6,5 ganger så stor som
i Norge. Karlsøy har derfor relativt mye næringsliv
i bransjer som har hatt arbeidsplassnedgang på
landsbasis, og kan derfor også forvente
arbeidsplassnedgang i basisnæringene.
Men utviklingen i basisnæringene har vært bedre
enn de strukturelle forholdene skulle tilsi, og
Karlsøy regnes derfor for å ha vært attraktiv for
basisnæringer i perioden etter finanskrisen.
I perioden mellom 2000 og 2008 sank antall
arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien kraftig,
men bransjen har fått et oppsving igjen etter
finanskrisen. Det er denne veksten som er
«unormal» og som gjør Karlsøy attraktiv.
I en periode der landet som helhet har hatt høy
befolkningsvekst, har Karlsøy hatt
befolkningsnedgang. Dette tilsier at veksten
i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Karlsøy
skulle være lavere enn veksten på landsbasis.
Men Karlsøy har hatt et oppsving i antall
arbeidsplasser i aktivitetsnæringene etter
Vi har regnet ut dette vha. lokaliseringskvotienter
(LQ). LQ regnes ut ved å dele antall arbeidsplasser i en
bransje på antall sysselsatte. Denne andelen er så delt på
tilsvarende andel på landsbasis. Dersom LQ er lik 1, er
bransjen like stor som i Norge. Dersom LQ er 2, er den
dobbelt så stor som i Norge. Er LQ lik 0,5 er den
halvparten så stor som i Norge osv.
29
finanskrisen. Den faktiske arbeidsplassutviklingen
i besøks-næringene har vært bedre enn de
strukturelle forholdene skulle tilsi. Karlsøy har
derfor vært attraktiv for besøk i perioden etter
finanskrisen.
Utviklingen i de regionale næringene har vært som
forventet.
Karlsøy - 43
Storfjord - 70
Lyngen - 82
Balsfjord - 98
Tromsø - 143
-6
-4
-2
0
2
4
6
8
Nasjonalt bidrag
Strukturelle faktorer
Basis attraktivitet
Besøksattraktivitet
Regional attraktivitet
Figur 37 Vekstimpulser fra basis-, besøksog de regionale næringene, dvs. endring
i antall arbeidsplasser som prosentvis andel av
sysselsettingen, 2008-2013. Tallet bak
kommunenavnet rangerer kommunene mht.
samlet næringsattraktivitet blant landets
428 kommuner.
84
Samlet sett har Karlsøy hatt en arbeidsplassutvikling i næringslivet som er bedre enn de strukturelle ulempene
skulle tilsi. Når vi rangerer Karlsøy blant alle landets kommuner, kommer Karlsøy ut som nummer 43.
Det er en god plassering når vi tar i betraktning at det er 428 kommuner i Norge. Karlsøy har vært mer
attraktiv for næring enn de andre kommunene i utredningen.
Næringsattraktivitet i Storfjord
Fisket og landbruket er mer enn dobbelt så stort i Storfjord som i Norge. I absolutte tall er imidlertid ikke
antallet så stort, siden Storfjord er en liten kommune. Det var 13 personer som jobbet innenfor fisket i 2013,
og 31 som jobbet innen landbruket. I og med at Storfjord har relativt mye næringsliv i bransjer som har vært
i nedgang på landsbasis, har kommunen hatt en strukturell ulempe med hensyn til å oppnå arbeidsplassvekst
i basisnæringene. Arbeidsplassnedgangen i basisnæringene har også vært dårligere enn forventet, og Storfjord
regnes derfor ikke for å ha vært attraktiv for basisnæringer i perioden etter finanskrisen. Riktignok har det
skjedd en positiv endring i løpet av 2013, som kan tyde på at utviklingen er på rett vei igjen.
I perioden etter finanskrisen har Storfjord hatt befolkningsvekst, men veksten har vært svakere enn veksten
nasjonalt. Dette er en strukturell ulempe for arbeidsplassutviklingen i besøksnæringene. Men samtlige
bransjer i besøksnæringene har hatt arbeidsplassvekst. Storfjord har derfor hatt bedre arbeidsplassutvikling
enn den strukturelle ulempen skulle tilsi, og kommunen har vært attraktiv for besøk.
Bransjesammensetningen i de regionale næringene tilsier at veksten i antall arbeidsplasser skal være omtrent
like høy som veksten nasjonalt. Transportbransjen og diverse-kategorien er relativt store bransjer i Storfjord.
Veksten i de regionale næringene har vært høyere enn forventet, spesielt i de siste to årene. Storfjord har
derfor vært attraktiv for regionale næringer.
Storfjord har hatt bedre arbeidsplassvekst i næringslivet enn forutsetningene skulle tilsi. Kommunen kommer
ut som nummer 70 blant landets 428 kommuner med hensyn til samlet næringsattraktivitet. Plasseringen er
godt over middelverdien av norske kommuner.
Næringsattraktivitet i Lyngen
Lyngen har relativt mange arbeidsplasser innen fisket, næringsmiddelindustrien, prosessindustrien,
gruvedriften og landbruket. I 2013 var det over 60 personer som jobbet innen hhv. prosessindustrien, fisket
og landbruket. Disse bransjene har hatt kraftig arbeidsplassnedgang på landsbasis. Lyngen har derfor hatt en
strukturell ulempe med hensyn til arbeidsplassvekst i basisnæringene. Den faktiske arbeidsplassutviklingen
i basisnæringene har vært litt svakere enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Lyngen har derfor ikke vært
attraktiv for basisnæringer.
Lyngen har hatt befolkningsnedgang etter finanskrisen, og dette er en strukturell ulempe mht. sannsynlighet
for å oppnå arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Lyngen har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i
besøksnæringene etter finanskrisen, men nedgangen har ikke vært så sterk som befolkningseffekten skulle
tilsi. Derfor har Lyngen vært attraktiv for besøk.
Bygg- og anleggsbransjen i Lyngen har vokst etter 2008. Det har også utleie av arbeidskraft. I 2012 ble det en
sterk øking i antall arbeidsplasser i sistnevnte bransje. Det har medført at veksten i de regionale næringene
i Lyngen er betydelig høyere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Lyngen har derfor vært attraktiv for regionale
næringer.
Samlet sett kommer Lyngen ut som Norges 82. mest attraktive kommune for næring. Også Lyngen får altså
en plasseringen er godt over middelverdien av norske kommuner.
85
Næringsattraktivitet i Balsfjord
Balsfjord har, relativt til landet som helhet, mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien, fisket, gruvedrift
og landbruket. Balsfjord har nesten ingen arbeidsplasser i de bransjene innen basisnæringene som har vært
i vekst nasjonalt, f.eks. tekniske og vitenskapelige tjenester og tele/IKT. Balsfjord har derfor hatt en strukturell
ulempe med hensyn til å oppnå arbeidsplassvekst i basisnæringene. Etter finanskrisen har imidlertid Balsfjord
hatt arbeidsplassvekst i næringsmiddelindustrien, og basisnæringene generelt har hatt en bedre
arbeidsplassutvikling enn forventet. Balsfjord har derfor vært attraktiv for basisnæringer.
Befolkningsutviklingen i Balsfjord har vært svakere enn befolkningsveksten nasjonalt. Det er en strukturell
ulempe for Balsfjord med hensyn til å oppnå arbeidsplassvekst i besøksnæringene. Balsfjord skulle i perioden
etter finanskrisen forvente arbeidsplassnedgang i besøksnæringene. Men i realiteten har Balsfjord hatt vekst.
Veksten har vært spesielt høy innen overnattingsbransjen og serveringsbransjen. Siden Balsfjords
arbeidsplassvekst i besøksnæringene ikke skyldes strukturelle forhold, har kommunen vært attraktiv for
besøk.
Balsfjord har relativt sett ganske mange arbeidsplasser innen bygg- og anleggsbransjen. Det er en bransje som
har vært i vekst nasjonalt. Også utleie av arbeidskraft er en bransje som er relativt stor i Balsfjord, og også
denne bransjen har vært i vekst på landsbasis. Balsfjords sammensetning av bransjer i de regionale næringene
tilsier at kommunen skal ha litt høyere vekst i de regionale næringene enn i landet som helhet. Den faktiske
veksten har imidlertid vært svakere enn forventet, og Balsfjord har ikke vært attraktiv for regionale næringer.
Samlet sett rangerer likevel Balsfjord over middelverdien blant norske kommuner med hensyn til
næringsattraktivitet, med plass nr. 98 blant 428 kommuner.
Næringsattraktivitet i Tromsø
Blant kommunene i utredningen er Tromsø den eneste som har en bransjesammensetning som har tilsagt
arbeidsplassvekst i privat sektor.
Tromsø har relativt lite industri og relativt få arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene, men forholdsvis
mange innen fisket. Bransjesammensetningen i basisnæringene tilsier at Tromsø skal ha en vekst som er
omtrent lik som i landet som helhet. Den faktiske veksten har i noen perioder vært svakere enn forventet,
i andre perioder sterkere enn forventet. I perioden etter finanskrisen har veksten vært som forventet. Tromsø
har hatt nøytral attraktivitet i basisnæringene.
Besøksnæringene er store i Tromsø. Samtlige bransjer i besøksnæringene er større enn i landet som helhet.
Tromsø har hatt høyere befolkningsvekst enn landet som helhet, og har derfor kunnet forvente høyere
arbeidsplassvekst i besøksnæringene enn landet som helhet. Tromsø har også hatt høyere vekst
i besøksnæringene enn befolkningseffekten skulle tilsi, og har derfor vært attraktiv for besøk.
Særlig handelsbransjen og serveringsbransjen har fått mange nye arbeidsplasser etter finanskrisen.
De regionale næringene konsentrerer seg ofte til store byer og tettsteder. I Troms fylke er det Tromsø som har
høyest konsentrasjon av regionale næringer. De regionale næringene har hatt arbeidsplassvekst etter
finanskrisen, men veksten har vært lavere enn veksten i besøksnæringene. Bransjesammensetningen tilsier at
veksten skal være lik som i landet som helhet. I de siste to treårsperiodene har Tromsø hatt høyere vekst i de
regionale næringene enn landet som helhet, mens veksten var noe svakere enn i Norge årene før. Over
femårsperioden etter finanskrisen har Tromsøs arbeidsplassutvikling i de regionale næringene vært like høy
som i Norge – og som forventet.
Tromsø har da vært attraktiv for besøk, men ikke for øvrig næringsliv. I det øvrige næringslivet har
arbeidsplassutviklingen vært som forventet.
86
Tromsø rangerer som nummer 143 blant landets 428 kommuner mht. næringsattraktivitet. Det er en over
middels plassering.
Alle kommunene i storkommunealternativet har dermed vært attraktive for næring, dvs. for bedrift og/eller
besøk, i perioden etter finanskrisen.
Næringsattraktivitet i storkommunealternativet
Vi kan nå se på hvordan næringsattraktiviteten har vært i storkommunealternativet samlet.
1 000
800
600
400
200
0
-200
-400
Nasjonalt bidrag
Basis attraktivitet
Besøksattraktivitet
Regional attraktivitet
Arbeidsplassvekst
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
Strukturelle faktorer
Figur 38: Årlig vekst i antall arbeidsplasser i basis-, besøks- og de regionale næringene i storkommunealternativet fra 2003 til 2013. Den mørkerøde linjen viser den årlige veksten. Stolpene viser hvordan veksten
kan forklares av nasjonal vekst, strukturelle forhold og attraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
Figuren over viser hvordan den årlige arbeidsplassveksten (mørkerød linje) kan forklares av strukturelle
forhold (røde stolper), nasjonal vekst og attraktivitet (oransje og grå stolper). Når det er arbeidsplassvekst i
Norge, kan de fleste steder i landet også forvente å få arbeidsplassvekst. Figuren over viser hvordan den
nasjonale høykonjunkturen før finanskrisen påvirket arbeidsplassveksten i storkommunealternativet positivt.
Når det er arbeidsplassnedgang i Norge, vil de fleste steder i landet også kunne forvente arbeidsplassnedgang.
Figuren viser hvordan storkommunealternativet hadde arbeidsplassnedgang i takt med den nasjonale
nedgangen. I de siste to årene har det vært nasjonal vekst igjen, og storkommunealternativet har også hatt
arbeidsplassvekst.
Videre spiller bransjesammensetningen en stor rolle, men den spiller som regel en større rolle for
næringsutviklingen på små enn på store steder. Storkommunealternativet har med Tromsø som sentrum en
variert næringsstruktur som bidrar til at bransjeeffekten er ganske liten. Det er kun små justeringer som må til
87
for å gi et rettferdig mål på næringsutviklingen. Bransjesammensetningen i storkommunealternativet tilsier at
regionen skal ha litt svakere vekst i næringslivet enn landet som helhet. Men effekten er ikke stor. Det er bl.a.
regionens høye andel arbeidsplasser i fisket som bidrar til at regionen kan forvente noe lavere
arbeidsplassvekst enn landet som helhet. Det er fordi landet som helhet har hatt sterk arbeidsplassnedgang
innen fisket i hele perioden vi har målt for.
Når vi filtrerer bort effekten av nasjonal vekst og strukturelle forhold, sitter vi igjen med den bransjejusterte
veksten, som er et mål på næringsattraktiviteten. De siste to treårsperiodene har Storkommunealternativet
hatt en betydelig høyere vekst i besøksnæringene enn forventet. De siste tre årene har det i snitt blitt skapt
265 flere arbeidsplasser i besøksnæringene enn forventet. De regionale næringene hadde i perioden mellom
2006 og 2011 svakere vekst enn forventet. Men i de siste to treårsperiodene har veksten vært høyere enn
forventet. I snitt den siste treårsperioden har det blitt skapt 57 flere arbeidsplasser årlig enn forventet.
Basisnæringene har hatt en utvikling som er som forventet av bransjesammensetningen.
Mens det var høykonjunktur i Norge var storkommunealternativet ikke attraktiv for næring. De to siste
treårsperiodene har imidlertid storkommunealternativet blitt attraktiv for både bedrift og besøk, for regionale
næringer og for besøksnæringer.
88
7.5. Flytting
Det er viktig å avdekke sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Når vi kjenner denne
sammenhengen, kan vi finne ut av hvor mye av flyttingen som skyldes andre forhold. Disse andre forholdene
kan være strukturelle. Den delen av nettoflyttingen som ikke skyldes arbeidsplassvekst eller strukturelle
forhold, kaller vi bostedsattraktivitet.
Alle
Kommunene i utredningen
Stor-Tromsø
Linear (Alle)
50
40
y = 0,34x + 0,54
R² = 0,48
30
Nettoflytting % 2000-2013
Storkommunealternativet
20
10
Tromsø
Storfjord
Balsfjord
0
Lyngen
Karlsøy
-10
-20
-30
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100
Arbeidsplassvekst % 2000-2013
Figur 39: Et plott som viser arbeidsplassveksten (alle sektorer) og nettoflyttingen i perioden 2000-2013
for alle kommuner i Norge. De mørkerøde prikkene viser kommunene som er med i utredningen.
Den lyserøde firkanten viser nettoflytting og arbeidsplassvekst i storkommunealternativet.
Figuren over viser sammenhengen mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen i alle kommunene i Norge
fra 2000 til 2013. Streken viser den statistiske sammenhengen mellom disse størrelsene, og representerer
forventet nettoflytting, gitt arbeidsplassvekst. Det er en nesten selvfølgelig og positiv sammenheng mellom
disse størrelsene. Mange kommuner avviker riktignok fra forventningslinjen.
De mørkerøde prikkene representerer kommunene i utredningen. Den lyserøde firkanten viser
arbeidsplassveksten og nettoflyttingen i storkommunealternativet.
Nettoflyttingen til storkommunealternativet har vært som forventet ut fra arbeidsplassutviklingen.
Nettoflyttingen og arbeidsplassutviklingen er nesten helt lik som i Tromsø og Storfjord. Balsfjord har hatt
arbeidsplassvekst og positiv nettoflytting, men nettoflyttingen har vært lavere enn det arbeidsplassveksten
isolert sett skulle tilsi. Lyngen har hatt arbeidsplassvekst, men negativ nettoflytting. Karlsøy har hatt
arbeidsplassnedgang og negativ nettoflytting.
89
7.5.1. Strukturelle
flyttefaktorer
Som vi så av figuren på forrige side, kan arbeidsplassveksten forklare mye av flyttingen til et sted.
Likevel er det mye av flyttingen som også skyldes
andre ting. Det kan være strukturelle flyttefaktorer
eller at stedet er attraktivt å bo på. Vi har
identifisert tre strukturelle flyttefaktorer som har
en signifikant og positiv effekt på nettoflyttingen
til et sted etter at effekten
av arbeidsplassutviklingen er trukket fra.
Tromsø - 152
Balsfjord - 232
Storfjord - 314
Lyngen - 322
De strukturelle flyttefaktorene er:
1.
Arbeidsmarkedsintegrasjon – summen av
andelen av den sysselsatte befolkningen på et
sted som pendler ut og andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til.
2. Nabovekst – arbeidsplassvekst i kommunene
som det pendles til.
3. Befolkningsstørrelse – befolkningsstørrelsen
på stedet.
Figuren til høyre viser hvordan de strukturelle
flyttefaktorene har påvirket den delen av
nettoflyttingen som ikke skyldes arbeidsplassvekst.
Tromsø har best forutsetninger for positiv
nettoflytting blant kommunene i utredningen.
Blant kommunene i Norge er Tromsø rangert som
nummer 152 mht. strukturelle flyttefaktorer, dvs.
bedre enn middels, men ikke i toppen. Tromsøs
høye befolkningsstørrelse har hatt en positiv effekt
på nettoflyttingen, mens den dårlige
arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en negativ
effekt på nettoflyttingen.
Karlsøy - 332
-2
Arb.integrasjon
-1
0
1
2
Befolkningsstørrelse
Nabovekst
Figur 40: Den delen av nettoflyttingen til
kommunene i utredningen som ikke skyldes
arbeidsplassvekst, men som skyldes strukturelle
flytteforhold. Perioden er for de fire siste
ikke-overlappende treårsperiodene,
dvs. 2001-2013. Enheten er antall standardavvik
fra gjennomsnittet summert over fire treårsperioder. Tallet bak kommunenavnet gir
rangering blant landets 428 kommuner
mht. strukturelle flyttefaktorer.
Alle kommunene har lav arbeidsmarkedsintegrasjon, og det har virket negativt på
nettoflyttingen. Balsfjord har i likhet med Tromsø
tjent noen innflyttere på grunn av den relativt høye
befolkningsstørrelsen. De øvrige kommunene har
tapt innflyttere på grunn av både lav
arbeidsmarkedsintegrasjon og lav
befolkningsstørrelse.
90
7.5.2. Bostedsattraktivitet
Vi har nå sett hvordan sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst har vært, og vi har sett at
Tromsø har gode strukturelle forhold for flytting, mens de øvrige kommunene i utredningen ikke har det.
Vi kan nå se på hvordan sammenhengen er mellom forventet flytting og faktisk flytting. Stedene som har hatt
en høyere nettoflytting enn arbeidsplassutviklingen og de strukturelle flyttefaktorene skulle tilsi, har vært
attraktive som bosted. Når man vet hvilke steder som har vært attraktive eller ikke attraktive som bosted,
kan man forsøke å identifisere egenskaper ved stedet som kan tenkes å ha påvirket nettoflyttingen. Dette krever
imidlertid både lokal kjennskap til stedet og mere forskning.
Figuren til høyre viser hvordan nettoflyttingen
i perioden 2001-2013 kan forklares av
arbeidsplassvekst, strukturelle flyttefaktorer og
bostedsattraktivitet. Kommunene er rangert blant
landets 428 kommuner med hensyn til
bostedsattraktivitet.
Storfjord og Tromsø har hatt høyere nettoflytting
enn arbeidsplassveksten og de strukturelle
forholdene skulle tilsi. De har derfor vært attraktive
som bosted. Storfjord har vært Norges 133. mest
attraktive bostedskommune, mens Tromsø
er rangert som nummer 177.
Storfjord - 131
Tromsø - 177
Balsfjord - 203
Karlsøy - 273
Lyngen - 318
-3
I Balsfjord har nettoflyttingen vært som forventet.
Arbeidsplassutviklingen har ikke vært god nok
til å kompensere for de ugunstige strukturelle
flyttefaktorene, slik at kommunen har hatt svakere
nettoflytting enn landet som helhet.
Karlsøy og Lyngen har hatt svakere nettoflytting
enn forventet, og har i perioden 2001-2013 ikke
vært attraktive som bosted.
Figuren under viser hvordan bostedsattraktiviteten
har utviklet seg over tid. Storfjord er den eneste
kommunen som har vært attraktiv som bosted i den
siste treårsperioden. Storfjord hadde negativ
bostedsattraktivitet i perioden mellom 2004 og
2010, men har tydeligvis klart å tiltrekke eller
beholde sine innbyggere i større grad nå enn før.
Tromsø har ikke vært attraktiv som bosted i den
siste treårsperioden, men var attraktiv årene før.
Nettoflyttingen til Balsfjord har vært som forventet
de siste tre årene.
Karlsøy og Lyngen hadde i perioden 2001-2007
bedre flyttebalanse enn forventet og var attraktive
som bosted. De siste seks årene har imidlertid
nettoflyttingen vært svakere enn forventet.
Særlig Karlsøy har hatt negativ bostedsattraktivitet
den siste treårsperioden.
-2
-1
0
1
2
Arbeidsplassvekst
Strukturelle flyttefaktorer
Bostedsattraktivitet
Figur 41: Nettoflyttingen i perioden 2001-2013
(fire siste ikke-overlappende treårsperioder)
forklart av arbeidsplassutvikling, strukturelle
flyttefaktorer og bostedsattraktivitet.
Storfjord - 131
Tromsø - 177
Balsfjord - 203
Karlsøy - 273
Lyngen - 318
-3
2004
-2
-1
2007
2010
0
1
2
2013
Figur 42: Bostedsattraktiviteten som i figuren
over, men for hver treårsperiode. Kommunene
er rangert blant landets 428 kommuner mht.
bostedsattraktivitet i hele tolvårsperioden.
91
7.6. Framtidig befolkningsutvikling
I følge SSBs middelframskrivninger (MMMM) vil Norge få en befolkningsvekst på 16,4 prosent fra 2014
til 2030.
Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 12,9 prosent. Vi har gjort en analyse der vi har lagt SSBs
middelframskrivning nasjonalt til grunn. Samtidig har vi lagt til de strukturelle forholdene for vekst
i næringslivet og de strukturelle forholdene for flytting til grunn. Vi har da kunnet regne ut hvordan
befolkningsveksten i en kommune vil bli, dersom kommunen har nøytral attraktivitet for bedrift, besøk og
bosted. Vi så i tidligere analyser at arbeidsplassvekst, arbeidsmarkedsintegrasjon, befolkningsstørrelse
og nabovekst har en signifikant og positiv effekt på nettoflyttingen til et sted. Dersom de strukturelle
forholdene fortsetter som før, og dersom deres effekt på nettoflyttingen fortsetter som før, vil Tromsø
få høyere befolkningsvekst enn det SSBs middelframvisninger viser. Da vil Tromsø kunne oppnå en
befolkningsvekst på 13,5 prosent.
Storkommunealternativet vil ifølge MMMM få en befolkningsvekst på 11,7 prosent fra 2014 til 2030.
Det er lavere enn den forventede veksten i Tromsø. Storkommunealternativet forventes derfor lavere vekst
enn Tromsø alene, fordi noen av de andre kommunene forventer lav vekst eller befolkningsnedgang.
Dersom flyttemønstrene fortsetter som før, gitt de strukturelle flyttefaktorene, vil storkommunealternativet
oppnå en svakere befolkningsvekst enn det MMMM spår. I så fall vil storkommunealternativet få en
befolkningsvekst på 10,4 prosent.
I vår modell har vi lagt til grunn av flyttemønstrene vil fortsette som før og at stedene har nøytral attraktivitet.
Hvis dette fortsetter, vil alle omlandskommunene i utredningen få befolkningsnedgang de neste 15 årene.
Befolkningsveksten i storkommunealternativet vil komme fra Tromsø.
16,4
Norge
16,4
13,5
Tromsø - 81272
12,9
10,4
Stor-Tromsø - 93264
Storkomm.alt.
11,7
-3,0
Storfjord - 1883
11,9
-4,4
Balsfjord - 5347
11,9
-9,5
Lyngen - 2707
-8,3
-12,0
Karlsøy - 2055
-15
-0,4
-10
Vekst normal
-5
0
5
10
15
20
Vekst MMMM
Figur 43: Norges befolkningsvekst 2014-2030, SSBs middelframskrivning (MMMM) og prognosene
fra vår modell.
92
7.6.1. Framtidig utvikling med ulike nivåer av attraktivitet
Vi har sett at alle kommunene har vært attraktive for bedrift og besøk, men ikke som bosted. Hva skjer med
befolkningsutviklingen i storkommunealternativet dersom dette fortsetter? Å være attraktiv for bedrift og
besøk betyr at man har høyere arbeidsplassvekst enn forventet. Arbeidsplassvekst gir en positiv effekt på
nettoflyttingen til et sted, og det bidrar til befolkningsvekst. På den annen side vil den negative
bostedsattraktiviteten bidra til at nettoflyttingen er lavere enn forventet. Hvilken effekt trekker sterkest?
Det viser seg at storkommunealternativet kan forvente høyere befolkningsvekst enn det både MMMM og vårt
normalscenario viser, dersom kommunen fortsetter å være attraktiv for bedrift og besøk. Storkommunealternativet kan i så fall oppnå en befolkningsvekst på 12,3 prosent, noe som er høyere enn både MMMM
og vårt normalscenario fra figuren over.
Men hva om alle kommunene i storkommunealternativet klarer å bli attraktive som bosted i tillegg til å være
attraktive for bedrift og besøk. Hvordan vil befolkningsveksten bli da?
Våre analyser viser at storkommunealternativet potensielt sett kan oppnå en befolkningsvekst på 20 %
fra 2014 til 2030. Men dette forutsetter at alle kommunene er attraktive for bedrift, besøk og bosted hvert år
frem til 2030. Vi går ut ifra at det er mulig å gjøre noe med sin egen attraktivitet. Og i så fall er det potensiale
for en befolkningsvekst som er høyere enn den nasjonale befolkningsveksten.
Karlsøy og Lyngen vil ifølge våre analyser tape innbyggere de neste femten årene også dersom de er attraktive
for hhv. bedrift, besøk og bosted. Det skyldes de ugunstige strukturelle forholdene for vekst i næringslivet
og de ugunstige strukturelle flyttefaktorene.
Så det er potensiale for høy vekst i storkommunealternativet, men mye tyder på at det er Tromsø som vil
få mesteparten av veksten.
7.7. Oppsummering samfunnsutvikling
En viktig målsetting med kommunesammenslåing er få en mer handlekraftig kommune som kan spille en
større rolle som både lokal og regional samfunnsutvikler. Storkommunealternativet har per 31. mars 2015
85.759 innbyggere, hvorav Tromsøs del utgjør rundt 85 prosent. At Tromsø i utgangspunktet vil klare seg fint
uten sammenslåing ser ut til å være en allmenn oppfatning. En sammenslåing vil imidlertid gi en betydelig
vekst og befolkningsøkning som også vil kunne gi nye muligheter for dagens Tromsø kommune. Ca. 13.000
nye innbyggere medfører faktisk en økning fra dagens Tromsø på over 17%, og gjør storkommunealternativet
til en klart større aktør også som samfunnsutvikler. Utover befolkningsøkningen og nytt areal ser vi midlertid
få særskilte fordeler for Tromsø på samfunnsutviklingsområdet. Derimot er det etter vårt syn mye som tilsier
at de øvrige kommunene i alternativet vil ha noe å hente på sammenslåing sett ut fra et
samfunnsutviklingsperspektiv. Disse fire kommunene har relativt mange arbeidsplasser i bransjer som har
vært i nedgang på landsbasis. Storkommunealternativet vil derfor samlet sett få et bredere og mer variert
næringsliv enn det den enkelte kommune (med unntak av Tromsø) har i dag, og vil som helhet dermed være
mindre sårbare for svingninger i enkelte bransjer. Storfjord, Karlsøy og Lyngen har hatt befolkningsnedgang
de siste årene. Storkommunealternativet vil være en stor kommune som forventes å få omtrent like høy
befolkningsvekst som landet som helhet.
Tromsø alene har bransjesammensetning som tilsier at kommunen skal få like høy arbeidsplassvekst i
næringslivet som Norge. Tromsø har da også hatt høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet de siste
årene. Dersom Tromsø slår seg sammen med de andre fire kommunene, vil storkommunen kunne forvente
noe lavere vekst i næringslivet enn landet som helhet.
Pendlingsdata kan si noe om interaksjonen på tvers kommunegrensene og på hvilken måte kommunene
inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Dersom kommunene utgjør et felles bo- og
arbeidsmarked, vil det være lettere å hente ut potensielle gevinster av en eventuell kommunesammenslåing.
93
Det er ingen tydelige tegn på at storkommunealternativet har blitt et mer integrert arbeidsmarked. På den
annen side er omlandskommunene mer integrert med Tromsø enn med deres respektive nabokommuner i
nord og sør. Vi mener likevel ikke at storkommunealternativet bestående av de fem kommunene, naturlig kan
karakteriseres som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde (slik ekspertutvalget definerer det).
94
8. Lokaldemokrati
Ett av målene med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. Det er viktig at kommunestrukturen
bidrar til å ivareta hensynet til demokrati og deltagelse. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen
i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til
grunn for å beskrive et godt lokaldemokrati er blant annet nærhet, innbyggernes engasjement og deltagelse,
og politisk handlingsrom og reell påvirkning på samfunnsutviklingen.
Kartleggingen av utfordringer ved kommunesammenslåinger knyttet til lokaldemokrati er gjennomført ved
dokumentstudier og intervjuer med rådmenn, ordførere og ledere av opposisjonspartier. Intervjuene er
supplert med kommunenes egenvurdering av nåværende og framtidig utfordringsbilde, samt statusbilder fra
hver enkelt kommune. Eksisterende forskning på kommunesammenslåinger og lokaldemokrati ligger også
til grunn for analysene i dette kapitlet.
8.1. Ekspertutvalgets kriterier for lokaldemokrati
Ekspertutvalget har definert i alt fem kriterier for godt kommunalt demokrati. I denne delen av rapporten
konsentrerer vi oss hovedsakelig om følgende tre kriterier:

høy politisk deltagelse

lokal politisk styring

lokal identitet
Ekspertutvalget slår fast at det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med høy politisk deltakelse ved
og mellom valg. Et aktivt lokaldemokrati kjennetegnes ved at velgerne har flere politiske partier man kan
stemme på, mens aktivitet mellom valg henger sammen med muligheter for innflytelse og engasjement,
og organisering av nærdemokratiske ordninger.
Når det gjelder lokal politisk styring mener utvalget at muligheten for lokalt folkevalgte til å styre og
kontrollere kommunenes virksomhet særlig knytter seg til tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse,
distanse i den kommunale administrasjonen samt omfanget av interkommunalt samarbeid. Interkommunalt
samarbeid er i dette perspektivet foreslått begrenset ved at lovpålagte oppgaver i stedet kan utføres
i én (større) kommune, og dermed sikre demokratisk styring i den enkelte kommune.
Lokal identitet handler både om identitet knyttet til byen/bygda man bor i og fellesidentiteten
til området/regionen.
95
I egenvurderingen, som vist i figuren under, ble kommunene bedt om å evaluere lokaldemokratiet i dag
og i et 10-15 års perspektiv dersom kommunestrukturen opprettholdes som i dag (ingen sammenslåing).
Basert på disse vurderingene forventes status for lokaldemokratiet å være til dels uendret over tid i alle
kommunene
Figur 44: Kommunenes egenvurdering av ekspertutvalgets kriterier vedrørende demokratisk arena hhv
per i dag (til venstre) og i et 10-15 års perspektiv ved uendret kommunestruktur (til høyre)
Figur 45 Kommunenes egenvurdering av ekspertutvalgets kriterier vedrørende
demokratisk arena i storkommunealternativet.
Figuren viser at Balsfjord, Storfjord og Tromsø alle forventer at politisk deltakelse, styring og lokal identitet vil
bli utfordrende. Dette bildet ble i intervju med de folkevalgte noe nyansert. Her ble det forklart at politikerne i
Tromsø er av den oppfatning at det ikke vil være behov for at Tromsø slår seg sammen med andre kommuner,
mens Balsfjord og Storfjord forventer at den formelle politiske deltagelsen vil gå ned. Det blir derimot påpekt
av politikerne i Balsfjord at nærdemokratiet kan bli styrket ved en sammenslåing.
96
8.2. Status i kommunene i dag
8.2.1. Valgdeltagelse og politisk representasjon
Som vist i tabellen under, ligger alle kommunene i utredningsalternativet nær eller over landssnittet for
politisk deltagelse ved forrige kommunevalg.
Tabell 33: Stemmetall i prosent ved kommunevalg i perioden 1991-2011. Kilde: SSB.
Kommune
1991
1995
1999
2003
2007
2011
Tromsø
56.7
53.1
53.4
55.2
57.1
65
Balsfjord
61.2
58.8
57.2
51.8
62.3
63.6
Karlsøy
59.9
63.4
61.6
57.2
62.2
61.7
Lyngen
63.6
60.6
59.3
60.4
64.9
63.8
Storfjord
70.2
62.8
60.9
62.8
66.3
68.9
Landet
66,0
62,8
60,4
59,0
61,2
64,2
58,9
64,6
Troms fylke
Neste tabell gir en oversikt over partifordelingen i kommunene i dag. Tromsø har flest partier representert,
mens Storfjord har færrest. De resterende kommunene har 6 partier representert. De største norske partiene
er representert i alle de fem kommunene. Tromsø har også partier som Miljøpartiet de grønne og Rødt
i kommunestyret, mens Karlsøy, Lyngen og Storfjord har lokale lister/andre lister representert.
Tabell 34: Fordeling av parti i dagens kommunestyrer etter valget i 2011. Kilde: SSB.
Ap
FrP
H
KrF
SP
SV
V
MDG
E
KP
Lokale
lister
Antall
lister
Tromsø
11
6
16
1
1
2
2
1
3
0
0
9
Balsfjord
12
4
6
1
3
1
0
0
0
0
0
6
Karlsøy
6
4
0
0
2
1
0
0
0
2
2
6
Lyngen
8
3
3
2
2
0
0
0
0
0
1
6
Storfjord
7
2
3
0
3
0
0
0
0
0
2
5
Det er noe usikkert hvilken effekt og retning en sammenslåing vil ha på valgdeltagelsen i den nye kommunen.
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at sammenslåingen har hatt varierende effekter på
valgdeltagelsen, for noen av kommunene ble valgdeltagelsen høyere, mens den for andre ble lavere
(Brandtzæg 2009). Erfaringer etter kommunereformen i Danmark tilsier at det der har blitt noe lavere
deltagelse ved valg (Hansen og Hjelmar 2013).
97
Basert på utviklingen i stemmetallene er det grunn til å tro at den formelle politiske deltagelsen vil holde seg
på samme nivå som i dag. Det er deltagelsen mellom valg i form av nærdemokratiske ordninger som kan bidra
til en eventuell høyere/sterkere grad av deltagelse. I lys av intervju med politikerne er det også grunn til å tro
at engasjementet gjennom nærdemokratiske ordninger vil spille en viktig rolle for lokaldemokratiet etter en
sammenslåing.
Antall kommunestyrerepresentanter har vist seg å enten bli høyere eller likt som i den kommunen med flest
representanter før kommunesammenslåing (Brandtzæg 2009). I dette tilfellet vil et nytt kommunestyre ha
minst 35 representanter i henhold til kommuneloven §7.30 Til sammenligning har Tromsø i dag
43 representanter i kommunestyret. Det er uansett grunn til å anta at en kommunesammenslåing vil føre til
at antall innbyggere per folkevalgt vil bli flere enn i dag.
Det blir i intervjuene uttrykt en frykt fra de fire mindre kommunene for å ikke bli «godt nok» representert
i et nytt kommunestyre. I kommuneloven er det ikke åpning for å sikre geografisk balanse i et fremtidig
kommunestyre. Det er per i dag heller ikke mulig å organisere valgkretser med et gitt antall mandat fra hver av
de gamle kommunene for å sikre representasjon (Aardal 2015). Det blir derfor opp til partiene å sørge for en
fordeling av mandater fra de ulike geografiske områdene ved en eventuell sammenslåing. Erfaringer fra
tidligere sammenslåinger tilsier at partiene i stor grad har vektlagt å sørge for at alle innbyggerne i den nye
kommunen har mulighet til å bli representert (Brandtzæg 2009).
8.2.2. Politisk styring
Ifølge egenvurderingene er den lokale politiske styringen per i dag i stor grad tilfredsstillende i alle
kommunene. I statusbildene rapporteres det om en god balanse mellom administrasjon og politikk.
Ett unntak er Karlsøy, der administrasjonen opplever at lokal politisk styring kan være utfordrende.
Kommunene rapporterer også om at de vanligvis har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på de fleste
områder. I de små kommunene blir det rapportert om sårbarhet ved sykdomsfravær.
Manglende kapasitet og kompetanse blir i dag delvis løst ved interkommunalt samarbeid. Både i intervjuene
og statusbildene fra kommunene blir det trukket fram at det interkommunale samarbeidet i de fleste tilfeller
fungerer godt, som nærmere omtalt i kapittel 6.
Når det gjelder politisk styringsmodell er det særlig én stor forskjell mellom Tromsø og de øvrige kommunene.
Tromsø har parlamentarisme, mens de andre kommunene er organisert etter formannskapsmodellen.
Kommunal parlamentarisme forutsetter at byrådet må ha tillit fra kommunestyret. Byrådet kan enten søke
støtte fra sak til sak eller ha en stabil partigruppering bak seg.
Formannskapsmodellen, som er klart mest utbredt blant landets kommuner, innebærer at formannskapet
velges blant medlemmene av kommunestyret ved flertallsvalg. Formannskapet er kommunens nest høyeste
organ og består av minst fem medlemmer, deriblant ordfører og varaordfører. Formannskapet er i de fleste
tilfeller den reelle beslutningsarenaen i kommunen, mens det er byrådet som har denne funksjonen i en
kommune med parlamentarisme.
Ved en sammenslåing blir valg av styringsmodell en sentral problemsstilling. Siden dette trolig vil bli
et sentralt tema i en ny kommune vil vi derfor diskutere dette mer inngående i kapitlet som omhandler
nærdemokratiske ordninger, tilhørighet og styresett i en storkommune.
Et annet tema som omhandler representasjon er at reell makt og innflytelse vil bli fordelt på færre politikere.
Dette er en klar oppfatning fra de små kommunene. Tromsø peker på den andre siden på at en ny
storkommune vil ha mer slagkraft opp mot staten og at muligheten til å påta seg nye oppgaver vil øke.
30
Over 50 000, men ikke over 100 000: Minst 35
98
Samtidig vil en større kommune bidra til en økt profesjonalisering av kommunepolitikken. Dette kan virke
positivt inn på lokaldemokratiet ved at kommunen får politikere med bedre tid til å sette seg inn i saker
og opparbeide seg kompetanse på relevante spørsmål i kommunen.
De mindre kommunene peker også på at lokaldemokratiet kan bli svekket fordi avstanden til
kommunemakten blir stor, og at man ikke lenger styrer i egen kommune. Storfjord, Karlsøy og Balsfjord
nevner manglende lokalkunnskap i en ny sentralisert administrasjon som en mulig utfordring.
Nåværende administrasjon har god kjennskap til sitt lokalmiljø og brukere av offentlige tjenester.
I Lyngen blir det påpekt at folk er vant til å snakke direkte med ordfører og administrasjon. Ved en
sammenslåing kommer denne muligheten til å forsvinne. Dette fremkommer både i intervjuene og
i statusbildene.
Avstanden mellom administrasjonen og befolkningen kan imidlertid også bli for liten i en kommune med
få innbyggere. Karlsøy påpeker for eksempel at for liten avstand i noen tilfeller kan være problematisk.
8.2.3. Geografiske faktorer og identitet
Geografien i den nye kommunen blir i intervju trukket frem som en problematisk faktor, da kommunen vil bli
stor i geografisk utstrekning. Utkantsproblematikk blir også drøftet som en negativ faktor, og mange av de
små kommunene er redde for å bli en utkant til Tromsø i større grad enn de er i dag.
Den lokale identiteten kan i seg selv være en utfordring ved eventuell sammenslåing. Dette fordi identiteten i
dag i stor grad er knyttet til egen kommune/bygd, som beskrevet av kommunene både i egenrapporteringene
og intervjuer. Forskning viser derimot at geografisk identitet ikke er en avgjørende betingelse for lokalpolitisk
engasjement og deltagelse. Vi mener derfor, basert på intervjuer og forskning, at lokal identitet er et
avgjørende tema som må håndteres med forsiktighet, men at det er langt fra sikkert at lokal identitet i en
storkommune blir en barriere som svekker demokrati, engasjement og deltakelse.
Interkommunal identitet er dessuten en faktor som kan knyttes til modenheten for sammenslåing. Forskere
påpeker at en interkommunal identitet vokser frem ved bred samhandling over kommunegrenser (Frisvoll og
Almås 2004). Kommuner med høy grad av slik interaksjon kan derfor i større grad være klar for
sammenslåing enn kommuner som ikke har et eksisterende samarbeid. På den annen side, og ifølge
ekspertutvalget, vil en reduksjon av interkommunalt samarbeid styrke lokaldemokratiet. Interkommunalt
samarbeid kan i dette perspektivet skape et demokratisk underskudd, særlig i små kommuner, siden kapasitet
og kompetanse til å styre og håndtere formelle samarbeid er lavere enn i større kommuner (Skjetne og
Frisvold 2014).
Tromsø påpeker at det i dag er flere av kommunene som føler seg sterkt knyttet til Tromsø. I alle tilfeller kan
identitet og tilhørighet raskt bli en sentral faktor i diskusjonen om foretrukne sammenslåingspartnere ifølge
Tromsø sin del.
99
8.3. Nærdemokratiske ordninger,
tilhørighet og styresett i en storkommune
Demokratisk styringsordning og nærdemokrati i en eventuell ny storkommune oppleves som en krevende
utfordring i alle de fem kommunene. Utfordringen er todelt:
1.
Hvilke nærdemokratiske ordninger bør innføres for å sikre demokratisk deltakelse,
engasjement og innflytelse fra alle deler av en ny storkommune?
2. Skal storkommunen styres etter en parlamentarismemodell som i dagens Tromsø, eller etter
en formannskapsmodell som i de fire mindre kommunene?
Utgangspunktet for analysen av storkommunealternativet er følgende situasjon:

Det eksisterer ingen konsensus mellom kommunene om hvilke nærdemokratiske ordninger som
bør iverksettes.

Kommunene er heller ikke enige om storkommunen bør styres etter en parlamentarismemodell
eller en formannskapsmodell.
I sum handler de to utfordringene 1-2 om innflytelse og representasjon av ulike geografiske områder
i en eventuell storkommune. Som vi har omtalt tidligere, kan den geografiske representasjonen i noen grad
påvirkes ved at antallet kommunestyrerepresentanter øker etter en sammenslåing. Et stort antall
kommunestyrerepresentanter kan imidlertid medføre mer krevende politiske prosesser og være
kostnadskrevende. Et stort kommunestyre kan være verdt å vurdere i en oppstartsfase, for deretter å gradvis
redusere antallet etter en eller to valgperioder. Innføring av nærdemokratiske ordninger kan alternativt gjøre
de politiske prosessene mer inkluderende, men kan samtidig også skape mer krevende politiske prosesser.
I det følgende vurderer vi først hvilke nærdemokratiske alternativer som foreligger, og gjengir vurderinger
av disse etter intervjuer med ordfører, varaordfører og leder i opposisjonen i hver enkelt kommune.
Deretter presenterer vi forskjeller mellom parlamentarismemodellen og formannskapsmodellen, og gjengir
vurderingene av alternativene hos den politiske ledelsen i kommunene.
100
8.3.1. Nærdemokratiordninger og politisk representasjon fra hele
storkommunen.
Nærdemokratiske organer omfatter et avgrenset geografisk område som er mindre enn kommunen. De
fungerer som plattform for deltakelse og engasjement for befolkningen i dette avgrensede området (NIBRrapport 2013:4). De fleste av organene er rådgivende og fungerer som sparrings- og høringspartnere for
kommunen, uten selvstendig beslutningsmyndighet. Noen forvalter imidlertid store ressurser og har
vidtgående beslutningsmyndighet. Figuren under viser en oversikt over ulike typer nærdemokratiske
ordninger.
Tabell 35: Fra NIBR-rapport 2013:4
Sivilsamfunn
Nærdemokratiorgan
(Strukturert relasjon med kommunen)
1. Frivillige organisasjoner
med et bestemt geografisk
nedslagsfelt
2. Foreningsbasert
lokalutvalgsmodell
3. Organ med delegert
beslutningskompetanse og
tjenesteansvar (et ytre ledd
av kommunen)
Velforeninger, beboerforeninger
Grendeutvalg,
lokalsamfunnsutvalg,
utviklingslag
Bydeler/kommunedeler
Fri og uavhengig
Innbyggeraktivitet
Ivareta interesser
Fellesskap- og identitetsskapende
Varierende relasjon til kommunen
Informasjon
Initiativ
Diskusjonsfora
Link mellom folkelig engasjement
og representative organer
Fellesskapog identitetsskapende
Delegert ansvar for budsjett eller
tjenester
En viss beslutningskompetanse
Kommunelovens § 12 gir kommunen relativt vidtgående fullmakter til å etablere nærdemokratiske ordninger
av både type 2 og 3 i tabellen over. Kommunestyret kan etablere formelle kommunedels-/bydelsutvalg og
enten selv oppnevne medlemmer til utvalgene eller foreta direktevalg. Utvalgenes antall og myndighet
fastsettes av kommunestyret. Opprettelse og bruk av kommunedelsutvalg er et meget fleksibelt system, og kan
være et effektivt virkemiddel for å styrke nærdemokratiet. Foreningsbasert lokalutvalgsmodeller kan også
være relevant, uten å ha samme formelle stilling som kommunedelsutvalg (NIBR-rapport 2013:4).
Som tabellen over viser er det stor forskjell mellom frivillige organisasjoner som kan gi innspill i ulike saker på
den ene siden, til etablering av kommunale administrative og politiske organer med delegert ansvar for
budsjett og tjenester på den andre siden. Det siste alternativet kan oppfattes som et fjerde politikk- og
forvaltningsnivå, under kommunen, fylket og staten. Her kan man vurdere delegering av både administrativog politisk myndighet. Det er imidlertid også mulig å se for seg bare delegert administrativ kompetanse, uten
folkevalgt representasjon på bydels-/kommunedelsnivået.
101
Forskningen har synliggjort tre felles kriterier som å oppfylles for at nærdemokratiske ordninger skal fungere
godt. Alle tre kriteriene handler om koblingen til kommunen som politisk og administrativ organisasjon:
1
De nærdemokratiske organene må ha et klart mandat og reell innflytelse. «Deltakelsesstigen»
under kan tjene som rettesnor for hvilket samspill og hvilken innflytelse man legger opp til.
2
God informasjonsflyt må sikres gjennom at en bygger gode strukturer for dette.
3
Det er viktig med tilrettelegging og god administrativ støtte.
Figur 46: Graden av medbestemmelse varierer fra deltakelse i beslutninger til enveisinformasjon
Gode medvirkningsprosesser er også viktig for å trekke innbyggerne med mellom valg. Det kan gi bedre
beslutningsgrunnlag, større tillit fra innbyggerne, synliggjøre dilemmaer og avveininger og begrunne politiske
prioriteringer (NIBR/Rokkansenteret 2013). Kommunene har i dag gode medvirkningsmodeller.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at omfattende ansvar, kompetanse og beslutningsmyndighet
i kommunedelsutvalg langs dagens kommunegrenser ikke er uproblematisk. Det kan skape segmentering
i stedet for integrasjon, og kan i praksis medføre et fjerde forvaltnings - og beslutningsnivå. Hvis det legges
omfattende ansvar, kompetanse og beslutningsmyndighet til kommunedelsutvalg, kan en eventuell
storkommune kunne bli en løs sammenslutning. På noen områder, eksempelvis videregående skole,
kollektivtransport og infrastruktur, kan storkommunen opptre samlet, mens på andre tjenesteområder som
helse og skole kan makten bli liggende i kommunedelsutvalgene. Hensiktsmessigheten ved en slik variabel
kommuneintegrasjon er viktig å vurdere fra saksområde til saksområde. Videre kan en variabel integrasjon
føre til en dragkamp om hvor makten skal ligge; i byrådet, kommunestyret eller i kommunedelsutvalgene?
En variabel integrasjon kan i siste instans få konsekvenser for i hvor stor grad en storkommune kan opptre
koordinert og handlekraftig overfor staten, fylkeskommunene og andre regioner i Troms.
Det er generelt høyt fokus på nærdemokratiske alternativer i alle de fem kommunene. Den forventede
svekkelsen av lokaldemokratiet er bakgrunnen for at de fire mindre kommunene ønsker nærdemokratiske
ordninger. Tromsø ser en todelt begrunnelse: For det første har kommunen i flere tiår hatt konsultative
nærdemokratiske ordninger. For det andre er det høy bevissthet i kommunens politiske ledelse om at de
fire mindre kommunene må sikres innflytelse i en ny storkommune.
Intervjuene med politisk ledelse i de fem kommunene viser nærmere bestemt at det på nåværende tidspunkt
ikke eksisterer én omforent løsning for nærdemokrati i en ny storkommune. I de fire mindre kommunene
varierer holdningen fra skepsis til nysgjerrighet på nærdemokratiske ordninger. Kommunedelsråd uten
delegert ansvar for administrative og politiske beslutninger som budsjett og tjenester, blir så langt ikke
oppfattet som en god løsning. Uten slike oppgaver oppfattes kommunedelsutvalg i hovedsak å få for liten
innflytelse på utviklingen i de eksisterende kommunene, og for lite innflytelse på Tromsø i utviklingen av
en ny storkommune.
Politisk ledelse og opposisjonsleder i Tromsø kommune ser som nevnt behovet for at de fire mindre
kommunene skal sikres innflytelse gjennom en variant av kommunedelsutvalg. Dette vurderes som
102
avgjørende for å få til kommunesammenslåing. Det oppfattes videre som strategisk viktig å kommunisere
at desentralisering er viktig i en ny storkommune. Det må imidlertid ikke være «mini-kommuner» med både
politisk- og administrativt nivå.
En kommunedelsadministrasjon og et politisk beslutningsnivå etter modell fra Oslo kommune anses av
kommunene ikke som et aktuelt alternativ. En slik ordning antas å medføre økte administrative kostnader
og behov for økt kommuneovergripende administrativ kompetanse for tjenesteproduksjonen i hele den nye
storkommunen.
Gitt at det ikke eksisterer konsensus mellom de fem kommunene om hvor forpliktende eventuelle
nærdemokratiske ordninger bør være, anbefaler vi i denne utredningen at de fem kommunene starter en
prosess med å diskutere målsetninger for utvikling av tjenesteproduksjonen sektor for sektor. Slik kan
kommunene gradvis utvikle en felles forståelse av kommunedelsutvalgenes administrative og politiske ansvar,
kompetanse og innflytelse. Utgangspunktet for å kunne komme til enighet eksisterer ettersom det i alle
kommuner later til å være oppfatning at kommunedelsutvalgene ikke kun bør være konsulterende eller
innstillende til kommunestyret i storkommunen.
Politisk ledelse i Tromsø kommune har synliggjort stor forståelse for de andre kommunenes ønske om
forutsigbarhet for framtidig politisk representasjon. Egne geografiske valgkretser ble nevnt som et forslag,
men dette er det som nevnt ikke anledning til i dagens valglov. Departementet har også avkreftet at det vil
åpnes for overgangsordninger for dette i forbindelse med kommunereformen. Det er derfor avgjørende at
partiene etter en eventuell sammenslåing på storkommunenivå sikrer representasjon i kommunestyret fra
hele storkommunen gjennom sine nominasjonsprosesser. Valgloven §6-2 setter imidlertid visse begrensninger
for dette. Hvor mange kandidater det enkelte parti kan forhåndskumulere avhenger av antall medlemmer
i kommunestyret:
11 – 23 medlemmer:
opptil 4 forhåndskumulerte
25 – 53 medlemmer:
opptil 6 forhåndskumulerte
55 medlemmer eller flere:
opptil 10 forhåndskumulerte
Dersom en storkommunene fortsetter med et parlamentarisk styre, vil det videre være vanskelig å se for seg at
alle deler av den nye storkommunen er representert i byrådet. Dette forventes heller ikke fra dagens politiske
ledelse i de andre kommunene. Byråder bør utnevnes ut fra partitilhørighet og kompetanse, ikke geografi.
103
8.3.2. Det lokale styringssystem
- parlamentarisme eller formannskap?
Spørsmålet om en sammenslått kommune skal styres ved lokal parlamentarisme eller en formannskapsmodell
kan vise seg å bli et avgjørende spørsmål for hvorvidt sammenslåingen kan bli en realitet.
Formannskapsprinsippet og parlamentarisme er prinsipielt likestilte styringssystemer, som har tre
grunnleggende forskjeller: valg og sammensetning, avsetning og øverste leder av administrasjonen.
Følgende figurer illustrerer forskjellene:
Figur 47: Formannskapsmodell og parlamentarisk modell
På kommunalt nivå i Norge er det enighet om at parlamentarisme i hovedsak passer best for store kommuner.
Hvor grensen går for hva som er store nok kommuner er det imidlertid delte meninger om.
Utfordringene med en eventuell overgang fra et styringssystem basert på formannskapsmodellen til
et parlamentarisk styringssystem ligger blant annet i:

Økt profesjonalisering av folkevalgte og deres erfaring med parlamentarisk styringssystem

Politisering langs nasjonale og regionale skillelinjer

Selvstendighetskrav og håndtering av forholdet mellom politisk posisjon og opposisjon jfr.
mistillitsinstituttet

Driftskostnader for styringssystemet
I de gjennomførte intervjuene avviser den politisk ledelsen i de fire mindre kommunene kommunal
parlamentarisme som styringssystem i en ny storkommune. Ledelsen i de fire mindre kommunene
karakteriserer Tromsøs parlamentarisme som “mislykket”, “lukket” og “sentraliserende”. Videre oppfattes
parlamentarisme å marginalisere de mindre kommunene i større grad enn ved en formannskapsmodell.
Parlamentarisme fryktes ytterligere å forsterke Tromsøs dominans i en ny storkommune. Det er imidlertid
noe uenighet i enkelte av kommunene om det skal reises krav om avvikling av parlamentarisme for å slutte
seg til storkommunen.
104
I Tromsø kommune er det derimot bred politisk støtte for å fortsette med parlamentarisme, riktignok med
eventuelle justeringer etter en evaluering fra Universitetet i Tromsø.
Til tross for motstanden mot parlamentarismemodellen, er det ikke synliggjort løsningsforslag for disse
motsetningene. Det er samtidig vanskelig å se for seg et kompromiss - et tredje styringsalternativ - ettersom
de to styringsmodellene prinsipielt er ulike. Vår anbefaling er derfor at kommunene i forbindelse med
forhandling om intensjonsavtaler starter en egen prosess for politisk organisering. Første steg vil være å bli
kjent med hverandres standpunkter, før kommunene sammen kan utforme en organisasjonsmodell for
storkommunen. I denne prosessen bør også nærdemokratiske ordninger vurderes, slik at kommunedelsutvalg
kan vurderes i lys av styresett på toppnivå i kommunene.
8.3.3. Økonomisk og politisk handlingsrom
Et annet viktig spørsmål knyttet til lokaldemokrati handler om kommunenes økonomiske og politiske
handlingsrom. Kommunene opplever i dag dette handlingsrommet som begrenset. Statlige lovpålagte
oppgaver og lovpålagte rettigheter gir liten opplevelse av reelle økonomiske prioriteringer. Det er ingen sterk
forventing om at en kommunesammenslåing i seg selv vil forbedre det økonomiske handlingsrommet.
I hvilken grad en storkommune kan føre til mer helhetlig og direkte styring, og i tillegg oppnå større regional
slagkraft overfor staten, fylkeskommunen og andre regioner, vil være sentralt for det politiske
handlingsrommet i en ny storkommune.
Til tross for at innbyggertallet bare øker med om lag 13.000, er oppfatningen i politisk ledelse i Tromsø
kommune at en storkommune kan bli en sterkere aktør overfor staten og fylkeskommunen.
Grenseoverskridende utfordringer som areal - og næringspolitikk kan løses bedre enn i dag. Det gjelder
også infrastruktur, kollektivtransport og videregående utdanning, som allerede er administrert fra Tromsø.
En ny storkommunene vil også kunne posisjonere seg annerledes overfor andre kommuner i Troms enn det
Tromsø kommune makter i dag. Det er i dag konkurranse mellom ulike regioner i Troms fylke. Dersom
kommunereformen skulle endre dagens struktur til kun 5-7 større kommuner i fylket, kan det også endre
konkurranse - og konfliktdynamikken innad i Troms.
Det er karakteristisk at Tromsø kommunes perspektiver om nye kommunale oppgaver, og posisjon overfor
staten, fylkeskommunen og andre regioner, ikke er fremtredende i intervjuet med politisk ledelse i de fire
mindre kommunene.
For det første er det liten tro blant de fire mindre kommunene at de kan styrke sin posisjon overfor staten
og fylkeskommunene gjennom en sammenslåing. Tvert imot opplever enkelte av disse at de i dag er i posisjon
til å jobbe målrettet opp mot fylkeskommunen og staten, gjerne basert på personlige nettverk og politiske
posisjoner. De frykter at Tromsøs posisjon i en ny kommune blir for dominerende og på den måten kan legge
begrensninger på det politiske handlingsrommet kommunene utnytter i dag.
Dessuten er de regionale utviklingsperspektivene i en storkommune anerkjent, men også noe underkjent
av de fire mindre kommunene. Økt regionalisering fremstår ikke som svaret på sentraliseringstrenden
i samfunnet. Tvert imot oppleves en storkommune som en del av sentraliseringstrenden. Det oppleves som
viktig at kommunene forsøker å utnytte sine fortrinn eksempelvis ved å tiltrekke seg næringsliv og utvikle
turisme. Eksisterende samarbeid i regionrådene og interkommunalt samarbeid oppleves av flere som
tilstrekkelig, om ikke ideelt.
I sum har Tromsø og andre kommunene ulike regionalpolitiske utviklingsperspektiver. Felles for alle er
imidlertid at de i stor grad tar utgangspunkt i sin egen posisjon og potensiale i dag, noe som innebærer store
ulikheter. Vi anbefaler at de fem kommunene som en oppfølging av denne utredningen starter en prosess med
mål om å utvikle omforente regionalpolitiske målsettinger for en ny storkommune. Videre fremstår det som
105
viktig å diskutere om regionsutviklingen skal baseres på sterk integrasjon eller snarere differensiering,
der de mindre kommunene utnytter sine personlige og politiske kontakter - også som del av en storkommune.
8.4. Oppsummering lokaldemokrati og styring
av storkommunen
Kommunene i storkommunealternativet har forskjellige forventninger om hvordan en
kommunesammenslåing vil påvirke lokaldemokratiet. Mens Tromsø ser potensialet for godt lokaldemokrati
også etter en sammenslåing, er de fire andre kommunene noe mer bekymret for at en sammenslåing kan bidra
til svakere lokaldemokrati. Tromsø uttrykker på sin side forståelse for dette og et ønske om å finne
kompenserende løsninger.
En av faktorene som kan skape demokratiske utfordringer i storkommunealternativet er store geografiske
avstander. I tillegg kommer flytting av makt fra lokalmiljøet til ett kommunestyre og en mulig samlokalisering
av administrative ressurser i Tromsø.
Lokal identitet knyttet til grend, bydel og dagens kommune er også viktige faktorer for lokaldemokratiet.
Kommunene Karlsøy og Balsfjord er nærmere knyttet til Tromsø kommune en de to andre mindre
kommunene gjennom eksisterende samarbeid, mens Lyngen og Storfjord også har samarbeidsrelasjoner mot
Kåfjord og Nord-Troms. Til tross for at det på det nåværende tidspunktet ikke er en felles forståelse av
hvordan det skal gjøres i praksis, så er alle kommunene enige om at det bør etableres noen form for
nærdemokratiske ordninger i en ny storkommune. De er også samstemte om at positive erfaringer fra
interkommunalt samarbeid kan bidra til å gjøre en eventuell kommunesammenslåing enklere.
Et naturlig neste steg etter utredningen er en prosess fram mot en intensjonsavtale om sammenslåing.
Vi anbefaler at man i denne prosessen også gjør seg kjent med hverandres standpunkter om kommunal
parlamentarisme vs. formannskapsstyre, og ulike nærdemokratiske ordninger.
At Tromsø i dag har parlamentarisme og ønsker en videreføring av dette oppleves av de andre kommunene
som en mulig barriere for sammenslåing. Dette og andre faktorer ligger bak en viss frykt for svekket
lokaldemokrati. Også her uttrykker imidlertid Tromsø vilje til å se på hvordan dette kan løses på en måte
som oppleves akseptabel for de andre kommunene. En løsning kan for eksempel være en kombinasjon
av kommunal parlamentarisme og delvis desentralisering gjennom nærdemokratiordninger og evt. noe
administrativ virksomhet i dagens kommuner. Byrådet vil uansett etableres ut i fra et politiske flertall
i kommunestyret.
Valgloven gir ikke åpning for geografisk representasjon i kommunestyret slik at det påligger partiene et ansvar
for at dagens kommune også blir representert i et framtidig kommunestyret i storkommunealternativet.
En positiv konsekvens ved sammenslåing kan være at storkommunen blir en mer slagkraftig regionalpolitisk
utviklingsaktør. Dette forutsetter imidlertid at det etableres et styringssett og system som bidrar til å unngå
ressurskamp og rivalisering langs tidligere kommunegrenser. I hvilken grad storkommunens politiske styring
blir preget av rivalisering og ressurskamp eller samling rundt felles målsetninger vil i stor grad være avhengig
av om det utvikles en felles politisk kultur og identitet.
106
9. Samisk og kvensk perspektiv
9.1. Bakgrunn
Tromsø og nabokommunene er i en region som har vært møtepunkt for ulike kulturer, og har utgangspunkt i
en samisk, norsk og kvensk befolkning.
Samene er anerkjent som urfolk i Norge gjennom grunnlovens §110-A. Lovfestede rettigheter ble gitt i 1987
gjennom Sameloven.31 I denne heter det blant annet at norsk og samisk er likeverdige språk, jf § 1-5. Loven
beskriver videre hvilke forpliktelser som gjelder innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Ingen av
kommunene som omfattes av denne utredningen inngår i dette forvaltningsområdet. I tillegg er det lovfestet
at enhver som retter en henvendelse til et offentlig organ på samisk, også skal kunne få svar på samisk. Det
medfører forpliktelser for kommunene som omfattes av denne utredningen. Det er spesifisert i §3-8 at enhver
har rett til å få opplæringstilbud på samisk. I §3-12 er Sametinget gitt en særskilt forpliktelse for å arbeide for
vern og videre utvikling av det samiske språk i Norge.
Sametingets posisjon ble styrket som følge av norsk ratifisering av ILO-konvensjon 169 i 1990. Konvensjonen
skal ligge til grunn for øvrig myndighetsutøvelse. Det betyr blant annet at Sametinget skal konsulteres i
forbindelse med reformer som er igangsatt av staten. Formålet med konsultasjonen er å:

Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk

Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover
eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte

Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget
som virker til styrking av samisk kultur og samfunn

Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn
Sametinget har iverksatt et eget utredningsarbeid om kommunereformen.32 Det er lagt opp til politisk
behandling av saken i Sametinget i september 2015. Sametingets overordnede krav er at de nye kommunene
må jobbe for å kunne tilby gode og likeverdige tjenester, noe som tilsier helhetlig og samordnet
samfunnsutvikling knyttet til samisk språk og samfunnsliv. Sametinget har så langt vektlagt språk, helse- og
sosialtjenester, barnehager og opplæring, og samisk næring og arealbruk.
Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998, og er en folkegruppe som primært er knyttet
til Nord-Norge. Det foreligger ingen offisiell statistikk over hvor mange som regner seg som kvener i dag. I
offentlige dokumenter brukes ofte tallet 10-15 000, der de fleste av disse bor i fylkene Troms og Finnmark.
Offentlige myndigheter er gitt særskilte forpliktelser overfor minoriteter gjennom Menneskerettighetsloven,
Opplæringsloven og Kommuneloven. Sistnevnte gir for eksempel muligheter for å gi stedsnavn på kvensk i
tillegg til norsk og samisk. Dette er noe Storfjord kommune har valgt. Opplæringsloven skal sikre at elever får
opplæring i sitt morsmål.
31
32
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56?q=sameloven
http://www.sametinget.no/Kommunereformen
107
9.2. Kulturelle mønstre, interesser og aktører
Samisk og kvensk utgjør en vesentlig del av den kulturelle tilhørigheten i hele området som inngår i denne
utredningen, og er vesentlig for identiteten og tilhørigheten for hele befolkningen. Det betyr at området
historisk fremstår som flerkulturelt, noe som også kommer til uttrykk gjennom næringsveier og måter
lokalsamfunn har vært organisert og uttrykt seg på.
I 2013 viser samemanntallet at 10,5 prosent av registrerte samer i Norge bor i kommunene som er omfattet av
denne utredningen. Totalt er det registrert 1 581 i samemanntallet. Det betyr ikke at det er 1 581 samer i disse
kommunene, men at 1 581 personer har valgt å registrere seg i manntallet for blant annet å kunne stemme ved
Sametingsvalget. Tabellen under viser fordelingen av de som er registrert i manntallet i de ulike kommunene.
Kommune
Antall registrert i samemanntallet
Tromsø
1 159
Lyngen
178
Storfjord
151
Balsfjord
57
Karlsøy
36
Samisk og kvensk kultur står sterkt i Storfjord. Allerede i 2007 vedtok kommunestyret at de tre språkene
norsk, samisk og kvensk skulle likestilles. Siden det har det kommet navneskilt på bygdene på samisk
og kvensk.33 Kommunen ble etablert i 1930, da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut av Lyngen kommune.
Kommunen har grense mot Enontekiö kommune i Finland og Kiruna kommune i Sverige. Historisk har
Storfjord og Skibotn-dalen vært et møtepunkt og handelssted i regionen, uavhengig av landegrenser.
Kvensk kultur har stått sterkt. Det samme har samisk. Kommunen har gitt uttrykk for dette i sitt slagord
«Mangfold styrker», og ønsker å bli oppfattet som en kommune med sterke tradisjoner forankret i ulike
kulturer. Det er også utformet veiledere for bruk av samisk og kvensk i eldreomsorgen.
I Balsfjord er bruken av kvensk mindre fremtredende, mens samisk kultur og språk står sterkere. I Karlsøy er
samisk og kvensk kultur og interesser mindre fremtredende. I Lyngens tilbakemelding til utredningsarbeidet
er det vist til at samisk og kvensk identitet er en av flere identitetsfaktorer i kommunen. I følge kommunen gir
det mening å identifisere andre kulturelle identitetsfaktorer enn tilhørighet til steder i kommunen og
kommunen selv, og samisk/kvensk tilhørighet er blant de som kommunen viser til.
I Tromsø kommune har hensyn til samisk kultur og språk vært gjenstand for betydelig diskusjon etter at
kommunen trakk søknaden om å bli en del av det samiske forvaltningsområdet i 2011. I 2013 ble det inngått
en samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune og Sametinget. I avtalen heter det at «Tromsø kommune
erkjenner at det er behov for tilrettelegging slik at den samiske befolkningen i Tromsø kommune mottar
kommunale tjenester tilpasset sine behov».34
Avtalen fra oktober 2013 forplikter Tromsø kommune innenfor en rekke tjenesteområder, og gir kommunen
plikt til å informere om ordninger for utvikling av samisk språk, kultur og næringsliv. De øvrige kommunene
som er omtalt i denne utredningen har ikke denne type samarbeidsavtaler, men det må antas at
samarbeidsavtalen som er inngått mellom Tromsø kommune og Sametinget vil bli forsøkt fornyet av
Sametinget ved en sammenslåing av kommunene.
33
34
http://www.nrk.no/troms/kvensk-sisu-i-storfjord-1.11605412
http://www.sametinget.no/Dokumenter
108
Tromsø er også vertskommune for mange statlige institusjoner og virksomheter. Disse offentlige
institusjonene har alle skilting på norsk og samisk som følge av at de er i et fylke hvor enkelte kommuner
inngår i det samiske språkforvaltningsområdet.
9.3. Deltakelse i prosjekter i kommunene for å fremme
samiske og kvenske interesser
Samtlige kommuner er innenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).
Virkeområdet omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk
kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette. Tromsø og Storfjord
ble en del av dette virkeområdet i 1997, Lyngen i 2005 mens de øvrige ble en del av virkeområdet i 2012.35
Sametinget deler ut om lag 35 mill. kroner årlig i næringstilskudd innenfor STN-området. Samtlige kan motta
tilskudd fra STN-ordningene, slik at dette ikke er avgrenset til samiske næringsutøvere. I budsjettet for 2014
var fordelingen 17,5 mill. kroner til duodji, 8 mill. kroner til primærnæringene, 7 mill. kroner til attraktive
lokalsamfunn, 5 mill. kroner til nyetableringer og 2,5 mill. kroner til regional utvikling.
Kartet på neste side viser en fordeling av næringstilskudd fra STN midler i kommunene fra Sametinget
(Sametingets årsmelding, 2014). Kommunene som er omfattet i denne utredningen er innenfor firkanten.
Kartet viser at ingen av kommunene har virksomheter som i sum gjør dem til de største brukerne av
kommunene som mottar STN midler, som er Alta og Kautokeino. Balsfjord og Lyngen er blant de som er på
trinnet etter disse kommunene, blant annet sammen med Tana og Karasjok. Virksomheter i Tromsø og
Storfjord er beskjedne mottagere av denne type midler. Det gir uttrykk for at næringssammensetningen i
kommunene varierer, og at det er i Lyngen og Balsfjord det primært er næringer som nyttiggjør seg denne type
tilskudd. Det betyr at det i disse kommunene også er virksomheter og næringer som kan sies å være forankret i
og som fremmer en samisk identitet.
Bildet kan imidlertid nyanseres noe ved at for eksempel Storfjord kommune inngår, som de fleste andre
kommunene i Nord-Norge, i beitearealet til flere reinbeitedistrikt. De som utøver reindrift har også tilhørighet
andre steder, mens det er betydelig aktivitet knyttet til reindrift i kommunen:

Distrikt 24 Bassevuovdi/Helligskogen er et helårsdistrikt hvor størsteparten av beitearealene er
lokalisert i Storfjord kommune. Distriktet besto i hht siste avlagte Ressursregnskap for
reindriftsnæringen av 20 personer fordelt i 7 siidaandeler, med et samlet reintall på omlag 2200 rein.
Distriktet har nylig fått 2 nye siidaandeler utover de 7 som er omtalt i ressursregnskapet.

Distrikt 19/32T Ivgoláhku/Lakselvdal-Lyngsdal har sommerbeite i Storfjord/Tromsø/Lyngen.
Distriktet besto i hht siste avlagte Ressursregnskap for reindriftsnæringen av 22 personer fordelt i 7
siidaandeler, med et samlet reintall på omlag 2700 rein.

Könkämä sameby er den nordligste svenske samebyen, og har sommerbeiter i Storfjord/Målselv.
Reindriftsnæringen på svensk side av riksgrensen er organisert i mye større enheter enn i Norge, men
data om reintall, personer som er involvert er vanskelig tilgjengelig. I Wikipedia oppgis at samebyen
hadde omlag 13000 rein i 2011.
I samarbeidsavtalen med Tromsø kommune er det forøvrig vist til at kommunen «plikter i sin planlegging
å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Det må antas at dette vil kunne
gi forpliktelser for kommunen i arealplanlegging i områder hvor det blant annet er reindrift.
35
https://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/161540?_ts=1441bb68798
109
Figur 48: Kommunevis fordeling av de søkerbaserte næringstilskuddene i 2014.
9.4. Kartlegging av bruk av samisk
og kvensk språk i kommunene
Ingen av kommunene er i dag en del av det språklige forvaltningsområdet for samisk. Samtlige kommuner har
imidlertid ambisjoner om å fremme bruk av samisk språk. Når det gjelder kvensk språk og kultur, står dette
særlig sterkt i Storfjord og Lyngen, men i mindre grad i de øvrige kommunene.
I sin uttalelse vedrørende kommunereformen forventer Sametinget at kommuner utenfor forvaltningsområdet
legger forholdene til rette for at samiske barn kan utvikle og sikre sitt språk og sin kultur.
I Opplæringsloven er dette spesifisert på følgende måte, ved at det i § 6-2 heter:
«I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.
Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk,
rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.
Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen.
Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring
i samisk.
Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan
gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna
undervisningspersonale på skolen.
Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første,
andre og femte leddet.»
110
Språkarbeidet i Storfjord kommune er basert på et enstemmig kommunestyrevedtak fra mai 2007 om at
Storfjord kommune er en flerspråklig kommune, med tre likeverdige språk og kulturer; samisk, kvensk/finsk
og norsk. I Storfjord er det etablert et eget flerspråklig språksenter som skal jobbe for å styrke samisk og
finsk/kvensk kultur og språk i Storfjord kommune.36 Senteret er det eneste i sitt slag i landet, og mottar årlig
bevilgning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Senteret ble først etablert som et prosjekt i 2010,
men er nå en egen kommunal avdeling. Senteret arbeider med dokumentasjon av språk, men arbeider også
med utvikling av kurs for voksne, tilbud i barnehager og det er etablert muligheter for finsk som andrespråk i
grunnskolen. Skibotn skole er den skolen i Norge som har flest elever med finsk som 2.språk. I barnehagene
finansieres samisk morsmålsopplæring via tilskudd fra Sametinget, mens finsk morsmålsopplæring
finansieres via Språksenteret og kommunen.
Lyngen kommune konstaterer i sin tilbakemelding de forpliktelser de har som følge av at de har en samisk
befolkning. Her peker de særskilt på hvordan dette håndteres av barnehagene. Ettersom kommunen har en
samisk befolkning er det viktig at det fortsatt legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk
og sin kultur gjennom et tilrettelagt barnehagetilbud. Det samme gjelder for skolene.
Fra kommunene Balsfjord og Karlsøy er tilbud innenfor samisk og finsk/ kvensk i skole og barnehager ikke
omtalt i tilbakemeldingene til utredningsarbeidet.
I tilbakemeldingen fra Tromsø kommune er språktilbudet i barnehagene særskilt omtalt. Kommunen har en
betydelig samisk befolkning, noe som gjør at kommunen mener det er viktig at det fortsatt legges til rette for
at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur gjennom et tilrettelagt barnehagetilbud. I Tromsø
er det egne samiske barnehager, og det gis et eget tilbud til opplæring i samisk språk i barnehagene. I følge
Statistisk sentralbyrå er det det 95 barn i samiske barnehager i Tromsø. Totalt i Norge er det 895 barn i slike
barnehager. Det betyr at det er en betydelig andel av disse barna i Tromsø. I de øvrige kommunene er det
ingen egne barnehager for samiske barn, men i Lyngen og Storfjord er det barnehager som gir tilbud i samisk
språkopplæring.37 Tromsø har også i likhet med Storfjord etablert et språksenter for å fremme bruk av
samisk, og for å utvikle tilbud i barnehager og skoler.
I samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Sametinget og Tromsø kommune er bruken av samisk språk
omtalt innenfor hele bredden av det offentlige tjenestetilbudet. Innenfor helse- og sosialtjenester skal
kommunen tilstrebe at det er sykehjemsplasser for brukere hvor de kan kommunisere på samisk.
Ansatte i kommunen skal gis tilbud for kompetanseheving på forståelse av samisk kultur. Det er avtalt
aktiviteter for å fremme samisk litteratur i offentlige bibliotek og innenfor rammen av den kulturelle
spaserstokken. I skolen skal grunnskolenes timeplan tilpasses slik at samisk språkopplæring skal kunne skje
innenfor den ordinære skoletiden. Det skal utvikles en kunnskapspakke som skal tas i bruk ved skolene,
og ansatte skal kunne ta relevant etterutdanning for å lære elevene om samisk kultur og levesett.
Ved Prestevannet skole i Tromsø er det en egen samisk klasse. For øvrig skal alle elever gis tilbud om
opplæring i samisk språk, og det er et mål fra Tromsø kommune sin side om å øke andelen elever som tar
samisk språkopplæring.
Ut fra tilbakemeldingene fra kommunene kan det virke som om hensyn til bruk av- og opplæring i samisk
og kvensk/ finsk er ulikt vektlagt i kommunene. Det er særlig i Storfjord og Tromsø det er avsatt ressurser til
dette. En mulig forklaring på at det ikke er etablert egne senter eller prosjekter i de øvrige kommunene,
er at et slikt tilbud vil ha en betydelig kostnad i forhold til det antall som vil kunne nyttiggjøre seg det.
En snever tolkning av blant annet Opplæringsloven innebærer imidlertid at dette er tilbud som kommunene
skal realisere, og som innbyggere har rett til. Kompetansen og tilbudet som er etablert i Storfjord og Tromsø
vil da kunne være relevant for de øvrige kommunene, slik at en eventuell kommunesammenslåing vil kunne
bidra til å løse denne utfordringen.
36
37
http://www.spraaksenter.no/?cat=7
https://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/161540?_ts=1441bb68798
111
9.5. Oppsummering - samisk og kvensk perspektiv
Ved en sammenslåing av kommunene vil diskusjonen om samisk forvaltningsområde og bruken av samisk og
kvensk kunne få fornyet betydning. Videre vil det være en sterk forventning om at disse interessene blir
ivaretatt i nye politiske og administrative enheter.
1.
Etter en eventuell sammenslåing vil en ny storkommune være forvalter av samiske og kvenske
interesser, fordi kommunen vil ha en betydelig andel av den totale kvenske og samiske befolkningen.
2. Det vil være en betydelig forventning om at den nye kommunen skal ivareta samiske og kvenske
interesser, og bygge sin virksomhet på at det samiske og kvenske fremstår som kulturbærere.
3. Enkelte institusjoner for samiske og kvenske interesser har tilhørighet i disse kommunene. Det er
etablert samarbeidsavtale med Sametinget og det mottas tilskudd til utvikling av språk og næringer
i kommunene.
Det er særlig tre områder som er vesentlige når det gjelder å ivareta hensyn til samiske og kvenske interesser
i en kommunesammenslåing; hensyn til næringsutvikling, kultur og språk og utforming av kommunale
tjenester.
Næringsutvikling
Samtlige kommuner som er omfattet av utredningen og en eventuell sammenslåing er en del av virkeområdet
for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). Det betyr at det er betydelige interesser knyttet
til samisk næringsutvikling, og at det er forventninger til tilrettelegging for samiske næringer i disse
kommunene. Sistnevnte handler blant annet om disponering av arealer og planlegging, samt regulering av
arealer som har relevans for primærnæringer. Det at kommunene er en del av STN-området gjør også at
Sametinget vil ha oppmerksomhet om næringsutviklingen i områdene. Dette handler om mer enn tilskuddene
som gis, og handler om rammer og utvikling i arbeidsstyrke, utdanning og andre typer rammevilkår for
næringsutvikling. Rapporter om dette blir laget av Sametinget årlig og av Statistisk sentralbyrå. Det er ikke
tilsvarende oppmerksomhet om utvikling av næringer som kan støtte opp om kvensk kultur.
Det er i dag ulike ambisjoner mellom kommunene når det gjelder utvikling av næringer med særlig tilknytning
til samisk og kvensk kultur og identitet. Som allerede nevnt, er det Balsfjord og Lyngen som i dag mottar mest
midler fra STN-ordningen. Det reflekterer antagelig at disse kommunene har større innslag av
primærnæringer, som mottar større volum fra STN-støtteordningene enn mer håndverksmessig virksomhet.
Det er mulig å tenke seg at samordning ved sammenslåing av kommunene kan gi gevinster for å fremme
denne type næringsutvikling. Det vil primært være knyttet til etablering og bruk av felles kompetanse, slik
at det blir enklere å sikre likeartet behandling i saker som angår næringsutvikling. I tillegg kan det bli enklere
å etablere felles strategiprosjekter som fremmer denne type næringsutvikling. Imidlertid er det betydelige
forskjeller i struktur og ambisjoner for ulike næringer mellom kommunene. Det gjør at samordning kan gi
utfordringer ved at kommunene tvinges inn i felles planlegging for utvikling av næringer som er lite
hensiktsmessig.
Kultur og språk
Det vil være åpenbare gevinster ved en samordning av ressurser, kompetanse og tjenestetilbud når det gjelder
utvikling av kultur og språk. I enkelte kommuner er det etablert satsinger og personale for å fremme samisk
og kvensk språk og kultur som kan ha relevans også for de øvrige kommunene. I Tromsø eksisterer det
bredeste tilbudet, og her er det som nevnt også en egen samisk skole og samiske barnehager. Kompetansen
112
og tilbudene som gis kan være relevant for flere av kommunene, og på den måten sikre en effektiv bruk av
ressurser. I tillegg vil større fagmiljøer kunne gi gevinster ved et kvalitativt bedre tilbud.
Et vesentlig spørsmål i denne forbindelse er avtalen Tromsø kommune har med Sametinget. En mulighet er
at denne avtalen videreføres i en sammenslått kommune. Gevinsten vil være at avtalen gir faste rammer og
forpliktelser, noe som kan bidra til et mer målrettet arbeid for samisk kultur og språk i samtlige kommuner
som inngår i den sammenslåtte kommunen. Det vil imidlertid bli utfordrende om enkelte av kommunene ikke
ønsker en slik avtale med Sametinget. Avtalen med Sametinget vil uansett måtte fornyes av en ny sammenslått
kommune, men hvis avtalen ikke videreføres vil det antagelig gi grunnlag for politiske diskusjoner og
uenigheter om ambisjonsnivået når det gjelder bidrag til bruk og utvikling av samisk kultur og språk.
Utfordringen er noe annerledes når det gjelder kvensk kultur og språk, fordi det her ikke eksisterer samme
type forpliktende avtaler.
Kommunale tjenester
I utformingen av kommunale tjenester er det vesentlig å sikre innbyggerne likeartet tilbud tilpasset deres
behov. Innenfor det som handler om fysisk infrastruktur og tilbud knyttet til disse er hensyn til urfolk og
minoriteter mindre relevant. Når det gjelder velferd, helse og omsorgstjenester er imidlertid hensyn til
innbyggernes identitet og språk viktig. Dette er også erkjent i avtalen Tromsø kommune har med Sametinget,
og det er også flere tiltak i de øvrige kommunene som handler om å kunne gi særlig eldre tilgang på personale
som behersker deres språk.
Innenfor dette området vil en samordning på tvers av kommunene omfattet av utredningen kunne gi åpenbare
gevinster. Det er knapphet på personale som behersker samisk (og kvensk), og det er nærliggende å tenke seg
at det vil være mulig å realisere gevinster ved at kompetanse som er bygget opp et sted også tas i bruk andre
steder innenfor en sammenslått kommune. Det er imidlertid slik at en utbygging av tilbudet som Tromsø
kommune per i dag har forpliktet seg til, også kan gi økte kostnader som da må vurderes opp mot gevinstene
for innbyggerne.
113
Appendiks A
Referanser
Baldersheim, H., Pettersen, P.A. & Rose L.E. 2011. Den krevende borger – Utfordringer for demokrati og
tjenesteyting i kommunene. UiO: Institutt for statsvitenskap.
Blåka, S., Tjerbo, T. & Zeiner, H. 2012. Kommunal organisering 2012.NIBR-rapport 2012:21
Brandtzæg, B.A, Aastvedt, A., Thorstensen, A. & Vareide, K. 2010. Mosvik og Inderøy. Utredning av
kommunesammenslåing. – Telemarksforsking. Rapport nr. 264.
Brandtzæg, B.A. 2009. Frivillige kommunesammenslutninger 2005-2008. Erfaringer og effekter fra Bodø,
Aure, Vindafjord og Kristiansund. Telemarksforsking. Rapport nr. 250.
Bukve, O. 1999. Samanslåing, samarbeid eller status quo? Kva bør skje med kommunestrukturen. Høgskulen
i Sogn og Fjordane. R-nr 1/99.
Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement. Kommuneproposisjonen 2016 - Prop. 121 S (20142015)
Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement. Kommunereformen – nye oppgaver til større
kommuner. Meld. St. 14 (2014-2015).
Hansen, G., Klausen J.E. % Winsvold, M. Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. NIBRrapport 2013:4
Jakobsen, D.I. 2010. Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens §27.
Johansen, S., Onsager, K., Sørlie K. 2015. Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen. NIBR-rapport
2015:4
NOU 2005:13 (2005). Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og
fylkeskommuner.
Skjetne K.T. & Lindtvedt, F. 2014. Kommunestørrelse og lokaldemokrati. KS
TBU (2014). Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Mai
2014. KMD
Tørring, R. & Vennes, W. 2015. Endring kommunestruktur – suksessfaktorer og utfordringer i prosessen
fram til vedtak. PwC 2015.
Vareide, K. & Storm, H. 2010. Hvordan måle bostedsattraktivitet. Telemarksforsking. Rapport 227.
114
Appendiks B
Nye oppgaver til kommunene
Tabell 36: Nye oppgaver. Velferdstjenester
Oppgave
Nærmere om oppgaven
Tannhelse
Allmenntannhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fylkeskommunens ansvar
etter tannhelsetjenesteloven overføres til kommunene.
Rehabilitering
Større kommuner kan få større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag
ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Hvilke oppgaver skal utredes nærmere,
samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje.
Basishjelpemidler
Basishjelpemidler utredes overført til kommunene.
Forsøk DPS
(Distriktspsykiatrisk
senter)
Forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner som
har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.
Boligtilskudd
Tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning
innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Husbanken.
Varig tilrettelagt arbeid
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og enkeltplasseringer i ordinære virksomheter
(VTO) kan overføres til kommunene. Dette er tilbud om sysselsetting til personer
som har små utsikter til ordinært arbeid.
Arbeids- og
utdanningsreiser
Skal sikre at personer med nedsatt arbeidsevne kan ta utdanning og jobb
(får finansiert reise). Ansvaret ligger i dag hos NAV.
115
Tabell 37 Nye oppgaver. Samfunnsutvikling
Oppgave
Nærmere om oppgaven
Tilskudd
frivillighetssentraler
Ansvar for å gi tilskudd til frivillighetssentraler overføres til kommunene, også for
de sentralene som ikke er kommunalt drevne.
Lokal nærings- og
samfunnsutvikling
I denne omgang foreslås det ikke noen konkrete oppgaver som skal overføres på
dette området. KMD viser til en rekke utredninger og evalueringer som er satt i
gang av lokalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Regjeringen vil følge opp
dette spørsmålet i proposisjonen om nye oppgaver til større kommer som
planlegges fremmet for Stortinget vårsesjonen 2017.
Tilskudd nærings- og
miljøtiltak i skogbruk
Forvaltningen av tilskudd til veibygging og til drift med taubane kan overføres fra
fylkesmannen til kommunene og bidra til et fagmiljø på skog i kommunene.
Tilskudd beite, jordbruk,
verdensarv



Forvaltningen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres fra
fylkesmannen til kommunene.
Forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene kan overføres fra
fylkesmannen til kommunene.
Tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres til kommunene. Det kan være
behov for samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser for å sikre
rasjonelle driftsopplegg.
Alle disse oppgavene avhenger av en gjennomgang av miljøvirkemidlene som
utføres i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2015.
Enkeltutslippstillatelser,
forurensningslov
Kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11
når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra
motorsportbaner, skytebaner og vindmøller.
Naturforvaltning



For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder
som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene, har styrene fått
tilbud om å overta ansvaret også for disse områdene. Dersom kommunen eller
styrene ikke ønsker denne myndigheten, kan myndigheten fortsatt ligge hos
fylkesmannen.
Fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften § 2 tredje ledd.
Fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte
fremmede/introduserte arter etter §2 i forskrift om jakt- og fangsttider og hvor
det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse.
116
Tabell 38 Andre oppgaver
Oppgave
Nærmere om oppgaven
Vigselsrett for borgerlige vielser
Prøvingen av ekteskapsvilkår gjøres av skatteetaten. Derfor er det ikke
noe i veien for at kommunene kan overta domstolenes
vigselsmyndighet.
Notarialforretninger
Bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi.
Godkjenning svømmeanlegg
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmehaller overføres
til kommunene. De fleste anleggstyper kan da godkjennes
i kommunene med unntak av kunstisanlegg utendørs og innendørs
og anlegg som har fått status som nasjonalanlegg.
117
Appendiks C
Befolkning og næringsutvikling
– utfyllende statistikk
Befolkningsutviklingen dekomponert
Figurene under viser hvordan befolkningsutviklingen er satt sammen av:
1. Netto innvandring - innvandring minus utvandring
2. Innenlands flytting - flytting fra et annet sted i Norge inn til kommunen/stedet minus flytting
fra kommunen/stedet til et annet sted i Norge, og
3. Fødselsbalanse – antall fødte minus antall døde
Alle tallene er i prosent av folketallet. Dataene er oppdatert kvartalsvis, og hver stolpe viser utviklingen
de siste tolv måneder. Stolpene overlapper derfor hverandre med ni måneder.
Befolkningsutviklingen fra utgangen av første kvartal 2000 til og med utgangen av siste kvartal 2014 er vist
for de fem kommunene enkeltvis og til slutt for de fem kommunene samlet.
Tromsø
Tromsø har høy fødselsbalanse, og den har bidratt
mye til befolkningsveksten de siste fjorten årene.
Fødselsbalansen er høyere enn fødselsbalansen
nasjonalt.
Nettoinnvandringen er positiv, og har i de siste
årene bidratt mest til befolkningsveksten.
Innvandringen har de siste to årene vært høyere
enn på landsbasis. Fra 2005 til 2012 var
innvandringen til Tromsø lavere enn
innvandringen nasjonalt.
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Den innenlandske flyttingen har skiftet mellom
å være positiv og negativ. Det siste året har Tromsø
tapt noen innbyggere til andre kommuner i Norge.
Den innenlandske flyttingen står imidlertid
uansett for en liten del av befolkningsutviklingen
i kommunen.
2,5
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 49: Årlig befolkningsutvikling i prosent
av folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
Tromsø.
118
Balsfjord
Balsfjord var preget av befolkningsnedgang fra
2000 til 2009. Siden 2012 har Balsfjord hatt høy
befolkningsvekst igjen, og har nesten like mange
innbyggere i dag som i år 2000. Balsfjord har
positiv netto innvandring. Innvandringen har
imidlertid vært lavere enn innvandringen nasjonalt
inntil i fjor (2014).
Den innenlandske nettoflyttingen har vært positiv
de siste to årene, og har sammen med
innvandringen bidratt til befolkningsvekst.
2,5
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
-1,5
-2
-2,5
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 50: Årlig befolkningsutvikling i prosent
av folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
Balsfjord.
Karlsøy
Karlsøy har hatt befolkningsnedgang siden 2000.
Det er den innenlandske fraflyttingen som har
bidratt mest til befolkningsnedgangen.
Fødselsbalansen er negativ, men bidrar forholdsvis
lite til befolkningsutviklingen. Nettoinnvandringen
er positiv, og bidrar til å dempe befolkningsnedgangen. Innvandringen er imidlertid lavere
enn innvandringen på landsbasis.
2,5
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
-1,5
-2
-2,5
-3
-3,5
-4
-4,5
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 51: Årlig befolkningsutvikling i prosent
av folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
Karlsøy.
119
Lyngen
Lyngen har hatt befolkningsnedgang siden 2007.
Det er den innenlandske fraflyttingen som har
bidratt mest til dette. Fødselsbalansen er negativ,
og har i de siste årene bidratt betydelig til
befolkningsnedgangen. De siste årene har
nettoinnvandringen vært positiv, men ikke høy
nok til å kompensere for den innenlandske
fraflyttingen. Innvandringen er også lavere enn
innvandringen på landsbasis.
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
-1,5
-2
-2,5
-3
-3,5
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 52: Årlig befolkningsutvikling i prosent av
folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
Lyngen.
Storfjord
Storfjord har hatt befolkningsvekst mellom 2009
og 2013, men befolkningsnedgang igjen i 2014.
Nettoinnvandringen er høy og har i enkelte år
kompensert for tapet av innbyggere til andre
kommuner. Innvandringen har siden 2009 vært
høyere enn innvandringen i Norge.
Fødselsbalansen har vært negativ de siste årene.
2014 har vært preget av høy innenlands fraflytting.
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
-1,5
-2
-2,5
-3
-3,5
-4
-4,5
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 53: Årlig befolkningsutvikling i prosent av
folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
Storfjord.
120
De fem kommunene samlet,
storkommunealternativet
Befolkningsutviklingen i de fem kommunene
samlet (storkommunealternativet) er i stor grad
dominert av befolkningsutviklingen i Tromsø.
Regionen har opplevd jevn befolkningsvekst
de siste årene, og er preget av positiv
nettoinnvandring og positiv fødselsbalanse.
De siste årene er det nettoinnvandringen som
har bidratt mest til befolkningsvekst, og
nettoinnvandringen har vært høyere enn
innvandringen på landsbasis siden 2012.
Regionen har i mange perioder, inkludert de siste
to årene, tapt innbyggere til andre steder i Norge.
Den innenlandske flyttingen er negativ.
1,5
1
0,5
0
-0,5
-1
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Fødselsbalansen er høyere enn på landsbasis
og har vært det helt siden 2000. Fødselsbalansen
var imidlertid relativt høyere før enn nå.
2
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
Figur 54: Årlig befolkningsutvikling i prosent av
folketallet målt hvert kvartal i overlappende
perioder. Befolkningsutviklingen er dekomponert
i innenlands flytting, netto innvandring og
fødselsbalanse, 31. mars 2000 – 31. desember 2014.
De fem kommunene samlet (storkommunealternativet).
121
Arbeidsplass-utvikling
45 000
40 000
35 000
Tromsø har hatt høy vekst i antall arbeidsplasser.
Både i offentlig og privat sektor har veksten vært
høyere enn veksten nasjonalt. Offentlig sektor har
hatt høyest vekst, og veksten har vært betydelig
høyere enn veksten i offentlig sektor nasjonalt
(24,8 prosent i Tromsø mot 18,5 prosent
på landsbasis.)
30 000
25 000
17 496
16 760
16 695
16 302
15 887
15 711
15 617
15 635
15 253
14 954
14 980
14 626
14 266
14 016
Tromsø
20 000
10 000
5 000
24 211
23 526
22 998
22 613
22 622
23 114
22 979
22 125
21 342
21 041
20 935
20 790
20 918
20 910
15 000
0
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Privat
Offentlig
Figur 55: Antall arbeidsplasser i offentlig
og privat sektor, 2000-2013, Tromsø.
130
125
124,8
120
118,5
115
115,8
114,6
110
105
100
95
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Tromsø privat
Tromsø offentlig
Norge privat
Norge offentlig
Figur 56: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Tromsø og Norge.
Antall arbeidsplasser i 2000 = 100.
122
Balsfjord
Balsfjord har hatt relativt svak arbeidsplassvekst.
Offentlig sektor hadde nedgang frem til 2008,
men høy vekst deretter. Både offentlig og privat
sektor har hatt lavere vekst enn landet som helhet.
3 000
2 500
1 500
500
1 486
1 453
1 414
1 418
1 413
1 463
1 445
1 424
1 388
1 340
1 394
1 325
1 335
1 365
1 000
926
920
866
843
844
818
850
833
830
824
832
820
828
857
2 000
0
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Privat
Offentlig
Figur 57: Antall arbeidsplasser i offentlig
og privat sektor, 2000-2013, Balsfjord.
120
118,5
114,6
115
110
108,9
108,1
105
100
95
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Balsfjord privat
Balsfjord offentlig
Norge privat
Norge offentlig
Figur 58: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Balsfjord og Norge.
Antall arbeidsplasser i 2000 = 100.
123
Karlsøy
1 000
800
600
400
200
601
550
555
594
584
569
610
605
577
574
620
625
661
667
Offentlig sektor hadde arbeidsplassnedgang fra
2001 til 2007, men forholdsvis høy vekst fra
2007 til 2011. De siste to årene har imidlertid
kommunen mistet arbeidsplasser i offentlig sektor
igjen.
1 200
373
374
385
363
351
336
326
335
345
336
346
359
373
358
Karlsøy mistet nesten 10 prosent av
arbeidsplassene sine i privat sektor fra 2000
til 2013, men har hatt vekst fra 2012 til 2013.
0
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Både offentlig og privat sektor i Karlsøy har hatt
lavere vekst enn landet som helhet.
Privat
Offentlig
Figur 59: Antall arbeidsplasser i offentlig
og privat sektor, 2000-2013, Karlsøy.
125
118,5
114,6
120
115
110
105
104,2
100
95
90
90,1
85
80
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Karlsøy privat
Karlsøy offentlig
Norge privat
Norge offentlig
Figur 60: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Karlsøy og Norge.
Antall arbeidsplasser i 2000 = 100.
124
489
517
494
844
834
810
2011
2012
2013
2005
2008
2004
2007
756
2003
815
765
2002
472
472
818
2001
2006
479
774
763
475
792
784
459
2000
460
444
803
488
433
2010
1 000
2009
Privat sektor har omtrent like mange arbeidsplasser i dag som i 2000. Det betyr at utviklingen
har vært relativt svak, i og med at landet som
helhet har hatt en arbeidsplassvekst på
14,1 prosent i privat sektor i samme periode.
1 200
826
1 400
826
Veksten i offentlig sektor i Lyngen har vært
omtrent like høy som veksten nasjonalt.
485
1 600
517
Lyngen
800
600
400
200
0
Privat
Offentlig
Figur 61: Antall arbeidsplasser i offentlig
og privat sektor, 2000-2013, Lyngen.
125
120
118,5
114,6
115
114,1
110
105
100,9
100
95
90
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Lyngen privat
Lyngen offentlig
Norge privat
Figur 62: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Lyngen og Norge.
Antall arbeidsplasser i 2000 = 100.
125
2008
2009
2010
2013
338
2007
401
372
376
2006
322
348
2012
322
362
364
2011
326
2005
332
305
2004
2003
348
2002
358
358
2001
400
289
323
346
2000
286
265
239
373
248
500
299
600
367
700
376
Storfjord har en høy andel arbeidsplasser
i offentlig sektor. Offentlig sektor hadde også høy
arbeidsplassvekst i perioden mellom 2001 og 2011.
De siste to årene har imidlertid offentlig sektor
mistet relativt mange arbeidsplasser. Fra 2000
til 2013 har likevel veksten i antall arbeidsplasser
i offentlig sektor vært langt høyere enn i landet
som helhet (29,8 prosent i Storfjord vs.
18,5 prosent i Norge).
339
800
373
Storfjord
300
200
100
0
Privat sektor har opplevd vekst siden 2011.
Fra 2000 til 2013 har veksten vært på 7,5 prosent.
Det er omtrent halvparten av veksten i privat
sektor nasjonalt i samme periode.
Privat
Offentlig
Figur 63: Antall arbeidsplasser i offentlig
og privat sektor, 2000-2013, Storfjord.
160
150
140
130
129,8
120
118,5
114,6
110
107,5
100
90
80
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Storfjord privat
Storfjord offentlig
Norge privat
Norge offentlig
Figur 64: Indeksert arbeidsplassutvikling
i offentlig og privat sektor i Storfjord og Norge.
Antall arbeidsplasser i 2000 = 100.
126
Bransjer i næringslivet
Næringstypene består av bransjer. Tabellen under viser antall arbeidsplasser i de ulike bransjene.
Tabell 39: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i 2013.
Næring
SubNæring
Bransje
Tromsø
Basis
Industri
Anna industri
341
Næringsmidler
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
25
4
15
15
659
213
143
49
Prosessindustri
97
11
Verkstedindustri
393
40
3
16
8
Fisk
400
21
130
69
13
Gruve
10
16
Landbruk
109
156
35
63
31
1
4
1
Olje- og gassutvinning
Natur
Tekn tjenester
68
9
Olje og gass
91
Teknisk/vitenskap
941
6
Tele og IKT
639
2
Aktivitet
1 030
30
26
22
20
Handel
4 319
202
53
87
49
696
56
2
8
19
Servering
1 202
19
2
17
5
Lokal
Lokal
1 805
71
10
50
14
Regional
Agentur og Engros
1 374
4
14
5
2
Bygg og anlegg
2 685
275
49
119
39
Diverse
1 873
42
29
5
109
Finans, eiendom, utleie
1 236
8
6
14
5
Forr tjenesteyting
1 422
26
10
25
8
Transport
2 369
115
76
87
58
520
148
8
78
2
24 211
1 486
601
810
401
Besøk
Besøk
Overnatting
Utleie av arbeidskraft
Totalsum
3
Bransjen med flest arbeidsplasser er handelen, som går inn under besøksnæringene. Tromsø har
4 319 arbeidsplasser innenfor handel. De øvrige kommunene har kun et fåtall arbeidsplasser innen handelen.
Balsfjord er nummer to, med 202 arbeidsplasser.
For øvrig er det Tromsø som har flest arbeidsplasser, og mange av dem er innenfor de regionale næringene.
Bransjene som utpeker seg mest er bygg og anlegg med over 2 600 arbeidsplasser og transport med over
2 300 arbeidsplasser.
Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord har nesten ingen arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene.
På landsbasis har de teknologiske tjenestene hatt høy arbeidsplassvekst de siste tretten årene.
127
Bransjenes andel av arbeidsplassene i næringslivet
Tabellen under viser bransjenes andel av det totale antall arbeidsplasser i privat sektor i 2013.
Nederste rad viser antall arbeidsplasser i næringslivet i absolutte tall.
Tabell 40: Arbeidsplassene i bransjene som prosentvis andel av det totale antall arbeidsplasser i privat
sektor. 2013. Siste rad viser det totale antallet arbeidsplasser i privat sektor.
Næring
SubNæring
Bransje
Basis
Industri
Anna industri
1,4
1,7
0,7
1,9
3,7
Næringsmidler
2,7
14,3
23,8
6
0
0
0
0
0
0
Prosessindustri
0,4
0,7
0
8,4
0
Verkstedindustri
1,6
2,7
0,5
2
2
Fisk
1,7
1,4
21,6
8,5
3,2
Gruve
0
1,1
0
1,1
0
Landbruk
0,5
10,5
5,8
7,8
7,7
Olje og gass
0,4
0
0
0
0
Teknisk/vitenskap
3,9
0,4
0,2
0,5
0,2
Tele og IKT
2,6
0,1
0
0
0,7
Aktivitet
4,3
2
4,3
2,7
5
Handel
17,8
13,6
8,8
10,7
12,2
Overnatting
2,9
3,8
0,3
1
4,7
5
1,3
0,3
2,1
1,2
Olje- og gassutvinning
Natur
Tekn tjenester
Besøk
Servering
Tromsø
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Lokal
Lokal
7,5
4,8
1,7
6,2
3,5
Regional
Agentur og Engros
5,7
0,3
2,3
0,6
0,5
Bygg og anlegg
11,1
18,5
8,2
14,7
9,7
Diverse
7,7
2,8
4,8
0,6
27,2
Finans, eiendom, utleie
5,1
0,5
1
1,7
1,2
Forr tjenesteyting
5,9
1,7
1,7
3,1
2
Transport
9,8
7,7
12,6
10,7
14,5
Utleie av arbeidskraft
2,1
10
1,3
9,6
0,5
24 211
1 486
601
810
401
Totalsum
I Karlsøy utgjør næringsmiddelindustrien nesten en fjerdedel av alle arbeidsplassene i privat sektor.
Mer enn hver femte arbeidsplass er innenfor fisket.
I Storfjord utgjør diverse-kategorien 27,2 prosent av arbeidsplassene i privat sektor. Diverse-kategorien
inkluderer bl.a. arbeidsplasser innenfor frivillige organisasjoner, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner
og trafikkskoler.
I nesten alle kommunene utgjør handelen en forholdsvis stor del av arbeidsplassene i privat sektor.
Det gjør også bygg- og anleggs- og transportbransjen.
128
Vekstimpulser fra næringslivet
Tabellene under viser vekstimpulsene fra næringslivet i perioden etter finanskrisen. Vekstimpuls er endring
i antall arbeidsplasser som prosentvis andel av sysselsettingen. Tolkningen av vekstimpulser er noe mindre
intuitiv enn tolkningen av prosentvis vekst. Men vekstimpulser sier mer om hvordan veksten har bidratt i
forhold til sysselsettingen på stedet. Vi bruker vekstimpulser for å sammenlikne vekst på ett sted med vekst på
et annet sted, og for å unngå følgende problem: Gitt at en bransje har én arbeidsplass, og så øker antallet til to.
Da har veksten vært på 100 %. Det høres høyt ut, men én arbeidsplass er ikke særlig mye. Én arbeidsplass
bidrar ikke mye til sysselsettingsvekst. Vi unngår dette problemet når vi bruker vekstimpulser i stedet for
prosentvis vekst. Tabellen under viser vekstimpulsene fra bransjene privat sektor. De er da regnet ut som
endring i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2013 delt på samlet sysselsetting i 2008 (og ganget med 100 for
å få det på prosentform).
Tabell 41: Vekstimpulser fra bransjene i privat sektor, 2008 – 2013.
Næring
SubNæring
Bransje
Tromsø
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Storfjord
Basis
Industri
Anna industri
0
-0,1
0,3
-0,1
0
Næringsmidler
-0,1
2,8
7,4
-0,8
Olje- og gassutvinning
Prosessindustri
0
0,1
Verkstedindustri
0,1
-0,3
0,1
-1
-0,3
Fisk
-0,4
-0,5
-5,1
-0,3
-0,9
0
0,4
-0,1
-2,5
-0,3
-0,7
-0,5
Teknisk/vitenskap
0,3
0,1
0
-0,3
Tele og IKT
0,1
0
Aktivitet
0,2
-0,1
1,5
-0,2
0,8
Handel
0,9
0,3
-0,8
-1
0,5
Overnatting
0,1
0,9
0
Servering
0,7
0,4
-0,1
0,9
0,3
Lokal
Lokal
0,5
0,2
0,3
-0,7
-0,1
Regional
Agentur og Engros
-0,4
-0,8
0,9
-0,6
-0,4
0
1,2
1,5
0,7
0
Diverse
0,5
-1,2
0,4
-1,3
0,7
Finans, eiendom, utleie
-0,3
-0,5
-0,1
-0,3
0,3
0
0,3
-0,8
-0,1
0,4
0,6
-0,6
1,7
-0,6
1,5
0
0,4
-3,9
4,9
-0,1
3,0
0,9
2,8
-0,3
3,1
Natur
Gruve
Landbruk
Tekn tjenester
Besøk
Olje og gass
Bygg og anlegg
Forr tjenesteyting
Transport
Utleie av arbeidskraft
Totalsum
0,1
0,6
129
Arbeidsplassveksten i næringsmiddelindustrien i Karlsøy har tilsvart 7,4 prosent av sysselsettingen. Det er
dermed bransjen blant kommunene i Storkommunealternativet med høyest vekstimpulser. Også Balsfjord har
fått positive vekstimpulser fra næringsmiddelindustrien. Veksten i antall arbeidsplasser har tilsvart
2,8 prosent av sysselsettingen.
Lyngens vekst i antall arbeidsplasser innenfor utleie av arbeidskraft har tilsvart nesten 5 prosent av
sysselsettingen. Karlsøy har tapt mange arbeidsplasser innenfor fisket. Nedgangen har tilsvart 5,1 prosent av
samlet sysselsetting. Karlsøy har også mistet et betydelig antall arbeidsplasser innenfor utleie av arbeidskraft.
Balsfjords oppgang i næringsmiddelindustrien har kompensert for en sterk nedgang i antall arbeidsplasser
i landbruket. Storfjord har hatt sterkest vekstimpulser fra næringslivet totalt. Veksten i antall arbeidsplasser
i næringslivet har tilsvart 3,1 prosent av samlet sysselsetting.
Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Tromsø har tilsvart 3 prosent av sysselsettingen. Lyngen har
hatt arbeidsplassnedgang i næringslivet i perioden mellom 2008 og 2013.
130
Appendiks D Statistikk øvrige
tjenesteområder
Administrasjon og virksomhetsstyring
Tabell 42: Statistikk vedr. administrasjon og virksomhetsstyring i kommunene. Kilde: statusbilder.
Størrelse, målt ved antall
innbyggere
(30.09.2014)
Netto driftsutgifter til
administrasjon og styring i % av
totale driftsutgifter (2013)
Balsfjord
5.680
8,2%
Karlsøy
2.294
13,6%
Lyngen
2.963
12,3%
Storfjord
1.900
17,9%
Tromsø
72.402
6,7%
Kommune
Landet uten Oslo
8,1%
Figur 65: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen administrasjon og virksomhetsstyring i
dagens kommunestruktur
131
Figur 66: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved administrasjon og virksomhetsstyringen
i storkommunealternativet
Barnehage
Tabell 43: Statistikk vedr. barnehagetilbud i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Antall barn 1-5 år
i barnehage (2014)
Andel barn 1-5 år
med
barnehageplass
Andel ansatte med
barnehagelærerutdanning
Brutto
driftsutgifter pr
barn i kommunal
barnehage (kr)
247
86,6%
30,2%
156.621
Karlsøy
89
88,8%
18,9%
177.114
Lyngen
127
89,8%
48,9%
178.730
90
91,1%
37,9%
158.839
4.621
96,5%
38,4%
170.680
90,8%
37,5%
163.400
Kommune
Balsfjord
Storfjord
Tromsø
Landet uten Oslo
Figur 67 Rangering av barnehagetilbudet ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
132
Figur 68: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved eget barnehagetilbud i dagens kommunestruktur.
Figur 69 Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved barnehagetilbudet i storkommunealternativet.
Grunnskole
Tabell 44: Statistikk vedr. grunnskoletilbud i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Antall barn 6-15
år (2014)
Andel elever
i grunnskolen
som får spesialundervisning
Andel lærere med
universitet/høyskoleutdanning
Brutto
driftsutgifter til
grunnskolesektor pr elev (kr)
Balsfjord
676
17,1%
87,5%
134.326
Karlsøy
233
11,3%
93,2%
159.560
Lyngen
381
14,7%
95,1%
150.213
Storfjord
238
12,4%
95,3%
133.183
8.542
8,6%
96,1%
110.427
8,4%
93,4%
107.996
Kommune
Tromsø
Landet uten Oslo
133
415
400
334
350
293
300
260
250
200
150
76
100
50
Balsfjord
Karlsøy
Balsfjord
Karlsøy
Lyngen
Lyngen
Storfjord
Storfjord
Tromsø
Tromsø
Figur 70: Rangering av grunnskoletilbudet ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
Figur 71: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved eget grunnskoletilbud i dagens kommunestruktur.
Figur 72: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved grunnskoletilbudet i storkommunealternativet.
134
Landbruk
Tabell 45 Statistikk vedr. land- og jordbruk i kommunene (2013). Kilde: statusbilder.
Produktivt
skogareal (dekar)
Jordbruksareal i
drift (dekar)
Antall
jordbruksbedrifter
Antall
jordbruksbedrifter
med husdyr
412.313
39.841
169
158
Karlsøy
6.428
3.892
25
21
Lyngen
34.770
14.750
59
59
Storfjord
69.157
55.842
26
19
142.950
17.150
96
81
Kommune
Balsfjord
Tromsø
Figur 73: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen landbrukssektor i dagens kommunestruktur.
Figur 74: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved landbrukssektoren i storkommunealternativet.
135
Tekniske tjenester
Figur 75 Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved egen teknisk tjeneste i dagens kommunestruktur
Figur 76 Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved tekniske tjenester i storkommunealternativet.
136
Kirke og kultur
Figur 77: Rangering av kulturtilbudet ihht kommunebarometeret 2015 (foreløpig), fra 1 (best) til 428
(dårligst). Kilde: www.kommunal-rapport.no
Figur 78: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved eget tilbud innen kultur og kirke i dagens
kommunestruktur
Figur 79: Kommunenes egenvurdering av utfordringer ved tilbud innen kultur og kirke
i storkommunealternativet
137
Appendiks E – Interkommunalt
samarbeid i storkommunealternativet
Storfjord
Karlsøy
Lyngen
Arbeidsgiverkontroll
X
X
X
Befolkningsvarsling og beredskap
X
X
Biblioteksamarbeidet Nord-Troms
X
X
Boligutvikling
X
X
Brann og feiing
Balsfjord
X
Andre
kommuner
X
X
X
X
X
X
Tromsø
X
Brannvarsling
X
X
X
X
X
EVRY-økonomisystem
X
Felles regionkontor
grunnskolene/vgs
X
X
X
Felles ungdomssatsing (RUST)
X
X
X
X
Friluftsråd
(Ishavskysten Friluftsråd)
X
Halti Kvenkultursenter
X
IKAT (arkiv)
X
IKT-samarbeid
X
X
X
X
X
X
Innkjøp (felles innkjøpssjef)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Innkjøpsavtale
X
X
Interkommunal legevakt
X
Interpolar AS
X
IUA*
X
KomOpp opplæringskontor
X
KomRev NORD IKS
X
X
X
X
X
X
Kontrollutvalgssekretariat
X
X
X
X
X
X
Krisesenter
X
X
X
X
X
X
Landbruk
X
X
X
X
Legevaktsentral (formidling)
X
X
X
X
Nord Troms museum
X
Nord-Norsk Reiseliv AS
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
138
Nord-Norsk Skredovervåkning
X
X
X
Nord-Troms Studiesenter
X
X
X
Omdømmeprosjektet
X
X
X
PPT**
X
X
PPT
X
Regionråd
X
X
X
X
X
Regionråd
X
X
X
Reiseliv – Visit Lyngenfjord AS
X
X
X
Renovasjon – Avfallsservice AS
X
X
X
Renovasjon – Remiks AS
X
X
Renovasjon –Senja Avfall AS
X
X
Skogbruk
X
X
X
Skogbrukssjef
X
X
X
VTA-plasser***
X
X
Ø-hjelpsenger
X
X
*
IUA – Interkommunalt utvalg mot akuttforurensing
**
PPT – Pedagogisk-psykologisk tjeneste
***
VTA – Varig tilrettelagt arbeid, individuelt tilrettelagte arbeidsplasser NAV og kommunene tilbyr
personer som er innvilget varig uførepensjon.
139