1. No category

12
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
- VI HAR DET BRA SOM
VI HAR DET
- Vi har det bra på Lesjaskog skule, seier elevrådsmedlemmane frå 3. til 10. klasse.
Frå venstre: Signe Bjorli, Johannes Bjorli Bjølverud, Erlend Vognild, Herman Aaheim, Joakim Heggem Nordsletten, Hallvard Kvam Lislien og Even Lislien Rånå.
Det er mange år att før -Bra skule
elevane ved Lesjaskog Dei er svært godt nøgde med skuskule har lov til å levere len sin, både korleis den ser ut inne
og ikkje minst uteområdet.
sine stemmesetlar. Like- - Det er ein in liten skule. Alle
vel har dei sterke mei- kjenner alle, og her blir du betre
ningar om kva som må kjend med folk, seier Joakim Hegtil for at Lesja skal vere gem Nordsletten.
Dei meiner det er godt miljø på
ein bra kommune å bu i. skulen, og at det er lett å inne noASTRID KVAM HELSET
astrid@vigga.no
For det bør helst vere Lesja, og
berre Lesja. Ein ny stor kommune
saman med Dovre har dei ikkje
tru på.
- Vi har vel langt nok å køyre slik
det er i dag, seier elevane, frå skulekrinsen som famnar frå Verma i
vest til Lesjaverk i øst.
- Eg synes kommunen er bra slik
den er i dag, seier Joakim Heggem
Nordsletten.
Nokre av dei ser ein fordel med
at dei kanskje kunne blitt kjend
med leire.
- Men det er ikkje bra at dovringane da vil få samme rettane som oss
til å jakte i fjella, og for eksempel
iske i Vangsvatnet, seier Erlend
Vognild.
kon å vere saman med i friminutta.
- Vi har eit stor uteområde, med
god plass å leike på, seier Johannes Bjorli Bjølverud.
- Og ikkje minst har vi ei in fotballbane, rett ved skulen, seier
Herman Aaheim.
Fotballen er en ting som dukkar
opp fleire gongar under intervjuet, og ønskjet er der om både
fotball-VM i Lesja og ein eigen
kunstgrashall ved skulen.
- Eg er glad for at det eigentleg
er nokså fritt her på skulen, det
er mange plassar det er mykje
strengare enn her, seier Hallvard
Kvam Lislien.
Dei er enige om at det er roleg og
fredeleg å vere elev på Lesjaskog
skule.
Lett å få venner
- Eg synes det er bra å vere på same
skule som ungdomsskuleelevane,
det vert ikkje så kjedeleg da, seier
Signe Bjorli.
- Det einaste som er dumt er at dei
driblar oss i fotball, seier Erlend.
Dei ser mange fordelar med å ha
ein 1.- 10. skule.
- Mange har venner som er yngre
enn seg, da er det bra at dei fortsatt kan vere på same skule, seier
Joakim.
Alle seier dei har venner som går i
andre klasser, både eldre og yngre,
som dei er saman med både på
skulen og på fritida.
- Er det vanskeleg å finne seg
venner når de ikkje er så mange
på skulen, spør Vigga.
- Neeei, det er ikkje vanskeleg,
kjem det unisont frå elevane.
Både Signe og Even går i klasser
med berre ire elevar. Dette synes
dei er berre int, og kunne ikkje
tenkt seg større kull.
- Vi er mykje saman med 4. klasse,
og eg likar det slik som det er,
seier Signe.
- Eg trur kanskje vi lærer meir, det
er ikkje så mange som bråker når
vi er berre ire i klassa, seier Even.
Tenk på miljøet
Ein felles ungdomsskule i Lesja
kan ingen av dei tenkje seg. Det
grunngjev dei i lange bussreiser
til og frå skulen.
- Vi hadde kome seinare heim, hatt
like mykje lekse og fått mindre tid
til fritidsaktiviteter, seier dei.
Dei ser ikkje kvifor ein større skule
skal bli ein betre skule.
- Politikarane seier det er for å få
eit større miljø, men eigentleg er
det for å spare kostnader, seier
Even.
Dei saknar å kunne bruke meir
datamaskinar og nettbrett på
skulen, og for eksempel kunne ha
skulebøker på nettbretta.
- Lengre skuledagar utan lekse
hadde vore godt, seier Joakim og
Hallvard.
Dei seier det ofte er slitne når det
kjem heim frå skulen, og at det
da er eit ork å skulle ta til med
leksene. Større gymsal, skulefrukt
og gratis skulemjølk er også noko
elevane ynskjer seg.
Fleire i arbeid
For å kunne utvikle kommunen,
meiner elevrådet leire arbeidsplassar i Lesja må til.
- Vi må først skafe arbeidsplassar,
så boligar. Vi burde satsa meir
på turisme, det kunne gje leire
arbeidsplassar, meiner Joakim.
Dei meiner dei store fjellområda til
Lesja har potensiale for å dra leire
turistar til kommunen.
Skihall, billigare kunstgjødsel og
asfalt i skiløypa er tiltak dei trur
kan dra leire folk til kommunen.
Nokre kan tenkje seg å bu i Lesja
som vaksne, andre ikkje.
- Det er ikkje arbeid til alle forskjellige yrker, men eg trur det er
betre for ungar å vekse opp her
enn i byen. Men det blir færre og
færre som reproduserer seg, seier
Even.
- Det er viktig at vi gjer området
attraktivt, slik at det ser ut som
det går an å bu her, seier Joakim.
Vil si meininga si
- Det er bra at det er gangveg
gjennom nesten heile kommunen.
Før måtte dei følgje oss til busslomma, seier Joakim, som brukar
gangvegen også på fritida nesten
kvar dag.
Andre ting dei dreg fram som bra
med Lesja er in natur, nærheit til
alpinbakke og at det er god plass.
- Eg er glad for at det er lov å jakte
rein over så store område, seier
Erlend Vognild.
I nokre kommuner er det stemmerett for 16 åringar ved kommuneval, slik er det ikkje i Lesja. Det
kunne dei gjerne tenkje seg.
- Når vi er så få som bur her er det
vel betre til leire som er med på å
bestemme, meiner Joakim.
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
13
UNGDOMMENS
POLITISKE ØNSKER
De er for unge til å
stemme, men politiske
meninger har de. Elevrådet ved Dovre ungdomsskole ønsker seg
treårig videregående
skole, og håndballhall.
Litt næringsutvikling ville
også vært på sin plass.
KATRINE STENSLAND
katrine@vigga.no
Hva er viktig for ungdommen,
nå i disse valgtider? Vigga tok
en prat med elevrådet ved Dovre
ungdomsskole for å få svar. De har,
kanskje ikke overraskende, to hjertesaker; skole og fritidsaktiviteter.
Men de har også noen tanker om
hva slags utvikling som vil være
positivt for fremtiden.
Et helthetlig skoleløp
Ungdomsskoleelevene på Dombås
er samstemmig helt klare på en
ting; de ønsker et treårig videregående tilbud i kommunen. De
mener det bør legges til rette slik
at de som ønsker å bo hjemme til
de er nitten har mulighet til det.
- Det vil bidra til å holde folketallet
oppe, er det en som påpeker.
- Ja, og siden det bygges her vil det
også være positivt for ungdomsskolen, sier en annen.
For en trygg og god skole der både
bygget og lærerne holder høy standard er viktig, mener ungdommen.
Og barneskolen på Dovre bør ikke
legges ned, det har de også lere
argumenter for.
- Det er en in skole, og vi hadde
det bra da vi gikk der. Å være sammenslått med andre klasser i noen
fag føltes ikke som noe problem.
- Det er veldig langt med buss
fra Dovreskogen til Dombås, det
synes jeg til og med nå, når jeg
går på ungdomsskolen. Tenk hvor
slitsomt det ville være for en førsteklassing, innvender en.
- Dessuten er det ikke akkurat så
god plass på barneskolen på Dombås heller, så da måtte de i såfall
bygge der, og det blir vel også
dyrt, sier en tidligere elev derfra.
Hjemmekamper
Også de yngre innbyggerne i kommunen vet å sette pris på de lotte
omgivelsene. Nærhet til naturen er
noe mange drar frem som positivt
ved Dovre.
- Det ligger godt til rette for aktivitet på ski her, både langrenn, skiskyting og slalom, det setter hvert
fall jeg pris på, er det en som sier.
Det nikkes rundt bordet. Jakt er
også noe en del driver med. Det
er mye som er bra, men de savner
en større hall. Gjerne med kunstgress for fotball, enten inne eller
ute, men særlig håndballbane er
et savn.
- Vi hadde håndballag, men vi
måtte spille hjemmekampene våre
på Otta, og det ble for tungvint og
dyrt i lengden, så den aktiviteten
ble borte, forteller noen av jentene,
som tror mange ville valgt håndball fremfor fotball dersom forholdene lå til rette.
Ellers kastes det frem forslag om
basketball, svømmeklubb, bedre
musikkbinge, ungdomsklubb og
en skikkelig sykkelbane.
- Det er mange, særlig gutter, som
sykler mye på Dombås, men slik
det er nå må vi liksom bare henge
rundt i sentrum.
Kommunesammenslåing, nei takk
Kommunereform fnyser de av.
Elevrådet ved Dovre ungdomsskole vedtar enstemmig at Dovre
klarer seg best selv.
Hvorfor? Først og fremst fordi de
er redd avstandene skal bli lenger,
for eksempel til skole, fritidsaktiviteter og ulike helsetilbud.
- Det er allerede langt nok mellom ting. Det er få bussavganger, og togene stopper hverken
på Dovre eller Dovreskogen.
Dessuten er Dovre bra. Alle
er enige i at Dovre kommune
tross enkelte mangler er et bra
sted å vokse opp, og hvorfor
endre kommunestrukturen da?
Næringsutvikling
Men vi mangler litt ofensiv næringssatsing. Det skulle vært et
kjøpesenter på Dombås, mener
de, med blant annet lere klesbutikker, en skikkelig bokhandel,
temabutikker, som biltema og
applehouse, og noen kule kafèer.
Der ville ungdommen trivdes, og
sikkert eldre folk også, tror de.
- Det vil jo dessuten skape arbeidsplasser, og det er noe Dovre trenger om folk skal velge å bosette
seg her .
- Og da vil lere velge å handle her,
noe som er positivt for kommuneøkonomien, påpeker en.
Butikken på Dovreskogen er også
Elevrådet ved Dovre ungdomsskole. Bak f.v.: Thea Stene, Ivar Stende Simonsen, Jesper Selsjord, Mads Råtrø og Jørgen Siljehaug.
Foran f.v.: Merete Bakken, Stina Nyhagen, Aron Ruset Øvstedahl, Ingvill Liven Slette og Nina Sillibakken.
savnet, det er synd at grendene dør ut.
Og mens vi venter på kjøpesenteret
på Dombås, ønsker ungdommen seg
”kortere veg” til byene.
- Vet du hvor lang tid det tar å reise
opp og ned til Molde på fotballkamp, eller?
Hurtigtog, motorveg, her må det
tenkes ofensivt.
Flyktningepolitikk
Av mer internasjonale spørsmål er
ungdommene opptatt av lyktningeproblematikken. Flere har opplevd
å ha asylsøkere i klassen i lere år,
før de plutselig blir sendt hjem. Det
synes de ikke noe om.
- De har liksom bitt norske, og har
venner her, også etter ti år eller
noe skal de plutselig dra tilbake til
et land de ikke husker? Det blir for
dumt, mener en.
Alle er enige om at om asylsøkere
og lyktninger i Dovre blir tatt godt
imot og integrert, og at det er plass
for dem i skolene her, på alle måter.
Om Dovre bør ta imot lere lyktninger er de litt usikre på.
- Det er plass til dem i kommunen,
men da bør vi vel gjøre noe med
det asylmottaket, er det lere som
mener.
Neste uke kommer intervju med
elvrådet i Lesja.
16
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
– Snill, men tilbakelent ko
Når man bor på Hjerkinn
og driver med hund oppleves Dovre kommune
som vennlig og lett å
samarbeide med, men
alt for defensiv i forhold
til satsing på turisme og
næring.
KATRINE STENSLAND
katrine@vigga.no
Elin Fasmer Wittusen er 69 år
gammel og bosatte seg på Hjerkinn
for fjorten år siden. Hun er enslig,
men ikke ensom, og svært engasjert
i fuglehunder. Hun driver hundeskole og holder en del kurs, selv
om hun ikke er like aktiv som før.
- En skulle vært 29 vet du, ikke 69,
tenk på alt en kunne fått gjort da,
sier Elin drømmende.
For Elin ser muligheter på Hjerkinn, og i Dovre kommune. Mange
muligheter. Dessuten føler hun
ikke at hun bor i en utkant.
- Det er da ikke langt til Dombås,
sier Elin, som bekrefter at hun
føler seg som dovring.
Det er stort sett på Dombås hun
handler og gjør andre ærend, selv
om det bare tar fem minutter mer
å kjøre til Oppdal. Hun ser imidlertid at det vil være annerledes
for familier, som for eksempel er
avhengig av barnehage. Da vil det
bli mye kjøring.
Naturen er mitt hjerte
nærmest
– Jeg er vel det man kan kalle
litt grønn, sier Elin om sitt eget
politiske ståsted, uten å sikte til
et spesielt parti.
- Jeg er opptatt av natur og miljø,
og det føler jeg at Dovre kommune
også er. Det er godt tilrettelagt her
for det jeg driver med. Statskog for
eksempel har vært helt fantastiske,
og Dovre kommune har vært lett
å drive i, på alle måter, sier Elin,
og sikter blant annet til treningsterrengene for hund som
innes på Dovrefjell.
- Du vet, folk trodde jeg skulle bli
ensom da jeg lyttet opp hit, men
det får jeg jo ikke tid til. Daglig
kommer fuglehundentusiaster
innom, og det er jo ikke noe rart
med de ideelle forholdene vi har
her. En stor andel av hyttene her
på Hjerkinn eies av hundefolk, og
akkurat nå sitter det to personer
inne i stua mi som er på utkikk
etter bolig i området, men det
innes jo ikke. Det er litt synd, sier
Elin engasjert.
Det trengs boliger
Hun mener det er viktig at kommunen legger til rette for bygging
av lere fritidsboliger, men savner
også helårsboliger.
- Også er det jo fullt på hotellene
hele tiden, det er ergelig. Folk
ønsker å komme hit på kurs, også
er det ikke en seng å oppdrive.
Gjentatte ganger hevder Elin å ha
et nettverk av relativt pengesterke
mennesker som kunne tenke seg
å tilbringe mer tid på Hjerkinn.
Enten som fastboende, hytteeiere
eller på hotellopphold.
- Vi skulle hatt noe sånt som de har
Vigga presenterer
3. til 10. kandidatene
på alle listene i
utgavene frem mot
valget.
Først ute er
Lesja Senterparti:
Elin Fasmer Wittusen bor på Hjerkinn, men føler ikke at det er en utkant. Hun mener det er lere som kunne tenke s
rette for det.
Bjørn
Magnus
Tordhol
(46)
Lora
Bonde
– Hjertesak er landbruket i Lesja.
– Vi vil ta dei beste valga for
innbyggerne i kommunen vår,
om du bor nord, sør eller midt
i bygda. Vi er garantisten for at
prosjekt ikkje berre bli prata om,
men blir gjenomført. Lånegjelda
per innbygger i Lesja er ikkje
over landsgjennomsnittet, derfor
kan vi trygt bruke penger på dei
gamle og sjuke i kommunen vår,
som foreksempel bygge/renovere
Lesja sjukeheim.
Kari
Selsjord
(61)
Lesja
Autorisert
regnskapsfører og
jordbruksavløser.
– Landbruk, utmark og rovdyrforvaltning. Jeg mener at dette
er grunnlaget for Lesja som eget
lokalsamfunn. Vi bør ha rom for et
landbruk med variert bruksstruktur. Utmarks- og rovdyrforvaltning
har en næringspolitisk side som
ofte blir ignorert. Landbruk og
kulturlandskap er viktig for reiselivet. Videreforedling og småskalaproduksjon kan gi muligheter for
de som tør å satse på det.
– Senterpartiet jobber for folkestyre og et desentralisert samfunn.
Marit Rolstad
(55)
Kjøremsgrende
Bonde
Medlem av
kommunestyret, forvaltningsstyret og
fjellstyret dei
siste åtte åra.
– Mine hjertesaker er jordbruk,
fjell og utmark. Jordbruket skal
vera i vekst og utvikling, og
utmarka forvaltast lokalt.
– Stem Sp fordi vi ”ser” heile
bygda. Lesja skal vera ein god
plass å bu for alle og dei gode
tenestene skal vidareutviklast.
Ivareta retten til jakt, iske og
beite.
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
Flere av partiene nevner utvikling og aktivitet i sine partiprogram. Hvordan er det i «utkantene» av kommunene?
Hva er viktig når de skal velge i høst? Vi har snakket med
velgere bosatt på Bjorli, Hjerkinn og Dovreskogen.
ommune
på Savalen. Det vil folk ha vet du,
hvorfor har vi ikke det, spør Elin.
Folk vil gå i fjellet, også vil de ha
litt luksus, mener Elin, og synes
kommunen mangler initiativ i
forhold til turisme og næringsutvikling.
Hjerkinn egnet for vinterturisme
“Vegnettet på
Hjerkinn bør
opprettholdes”
Og om vinteren er hotellene på
Hjerkinn stengt. Elin har ved
lere anledninger vært i kontakt
med Hjerkinn fjellstue angående
muligheten for å holde kurs for
eksempel i juleferien. Hun har
da tatt på seg å holde opplegget,
mot at kursholderne får mat og
losji der. Men hun har ikke fått
gjennomslag for idèen.
- Det er liksom opplest og vedtatt
at om vinteren blåser vi bort her
oppe, så da er det ingen vits i
noe, men det stemmer ikke. Her
er ypperlige forhold for turisme
og friluftsliv også vinterstid. Ikke
skjønner jeg hvorfor hotellene
ikke vil tjene penger, men det er
vel kanskje kommunen som er for
snill? Nav syr også litt puter opp
under armene på folk, mener Elin,
og konkluderer igjen med at 29 år
ville vært en passende alder for alt
hun kunne tenke seg å få til.
Elin F. Wittusen (69)
Snill, men defensiv
kommune
seg å bo i området, enten hele eller deler av året, og ber kommunen legge til
Per Inge
Skotte
(64)
Lesjaskog
Pensjonist
– Rovdyrpolitikken må endres til
det bedre for beitenæringen, det
må taes ut større kvoter av jerv,
ulv skal vi ikke ha i Lesja.
Enklere å ta ut skadedyr. Forvaltning av utmark. Gang og sykkelvei i hele Lesja. Sjukeheimen.
– Senterpartiet har den mest
vennlige og konkrete distriktspolitikken som blir enda viktigere
når regjeringen i stor grad vil
sentralisere til større tjenester.
Sp tar hele landet i bruk!
17
Erland
Hareland
(24),
Lesja/
Hamar
Student
– Mi hjartesak er ei god, trygg og
framtidsretta oppvekst i Lesja.
– Stem på Lesja Senterparti fordi
vi i framtida vil setje fokus på
oppvekst og utdanning. Blant anna
vil vi betre ut dei vidaregåande
utdanningsmoglegheitene, slik at
vi óg får ulike yrkesfaglege retningar. Ungdommen får eit breiare og
betre tilbod utan å måtte reise og
bu på hybel i ein alder av 16 år,
og seinare kome inn i arbeidslivet
i Lesja ved slutta utdanning.
Dovre er en vennlig kommune,
synes Elin. Fjellene er vennlige,
menneskene er vennlige og kommunen er vennlig.
- Da jeg kom hit som innlytter ble
jeg invitert på kafe på kommunehuset, og de spurte om det var noe
de kunne hjelpe meg med. Det
imponerte meg, sier hun.
Hun synes også de kommunale
tjenestene er gode, og hun lar seg
ikke avskrekke av de kommunale
avgiftene som har vært emne for
diskusjon i det siste.
- Det er vel der de må ta inn penger, antar jeg. Jeg føler at jeg får
noe igjen for de pengene, og jeg
føler på ingen måte at Hjerkinn
blir glemt, fastslår Elin.
Men kommunen er litt tilbakelent.
- Eller, nei, veldig tilbakelent.
Det mangler initiativ og tiltakslyst
i forhold til å utvikle og opprettholde tilbud.
- For eksempel Hjerkinnhus her
oppe. Noe må da det bygget kunne
brukes til, mener hun.
Elin etterlyser arrangementer som
messer og kurs, og mener at det
ikke skal så veldig mye til å få til
lere helger eller uker i året der
mye folk blir lokket til kommunen.
- De kaller det et vandrerhjem,
men lere har opplevd å komme
til stengte dører. Et vandrerhjem
skal da ikke være stengt, spør hun.
Det skjønner jeg ikke. De kunne
vel heller tatt noen ulver. Jeg har
ikke noe sansen for at husdyrene
som går i fjellet skal rives i stykker
av rovdyr, sier hun.
Den måten hun selv bruker fjellet
på, som treningsterreng for jakthunder er fullt ut forenelig med
at det går dyr på beite i området,
mener hun.
Sønnen til Elin har spurt henne
hvor lenge hun tenker å bli boende
på Hjerkinn.
- Han synes ikke jeg kan bli
gammel her, men hvorfor ikke?
Jeg trives her, og jeg har alt jeg
trenger, slår hun fast.
I de leste konkrete politiske spørsmål Vigga bringer på banen melder hun pass. Hun vil ikke uttale
seg om ting hun ikke har satt seg
inn i. Men hun har to oppfordringer til ordfører og kommunestyre
i kommende periode; fortsett å ta
vare på naturen, og sats mer offensivt på turisme og næring. Også
trengs det boliger på Hjerkinn.
Fjellet bør brukes
For å få til best mulig bruk av
fjellet mener Elin også at vegnettet
på Hjerkinn bør opprettholdes. Det
anser hun som en fordel for både
fotturister, jegere og beitebrukere.
Og beitedyr er det plass til i fjellet,
mener hun. Da er hun mer skeptisk
til rovdyr.
- Det er jo så inn å skyte rev nå.
Christin
Caroline
Munkebye
Aarnes
Alder (54)
Lesja
Overlege
– Jeg er opptatt av beredskap.
Samfunnets første oppgave er å
ivareta befolkningens trygghet, og
at ressursene fordeles på en rettferdig måte så man kan oppleve seg
trygg uavhengig av hvor man bor.
Jeg er opptatt av verdiene distriktsnorge står for og produserer.
En bærekraftig balanse mellom bruk
og vern i verneområder og nasjonalparker. VDG skole på Dombås er en
hjertesak. Jeg mener at distriktene
trenger en egen, tydelig stemme i
et samfunn med en stadig økende
sentralisering.
Jo
Mosenden
(39)
Lora
Bonde
– Min hjertesak er å fortsatt
arbeide for best mulig og mest
mulig lokal forvaltning av våre
utmarksressurser i skog og fjell.
– Stem Senterpartiet fordi vi vil
arbeide for næringsutvikling,
arbeide for gode lokale helsetjenester, gjerne samla under ett
tak i tilknytning til renovert/ny
sjukeheim. Og vi vil støtte opp
om Lesja sitt solide landbruk.
Tina A. Lønstad (41),
Rånå
Bonde
– Min hjertesak er lokaldemokratiet.
– Stem Senterpartiet fordi
Sp vil at DU skal ha
medbestemmelserett i din
egen kommune og i ditt
nærmiljø.
18
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
Lengst mot vest
Fra Nystugu på Bjorli er
det tre kilometer til grensa mot Møre og Romsdal,
og seks mil til Dombås.
Fram til kommunegrensa
mot Sel er det 84 kilometer.
ASTRID KVAM HELSET
astrid@vigga.no
Omtrent så langt vest i Lesja kommune som man kan komme ligger
garden Nystugu. Her har folk fra
samme familie vært gardbrukere
i generasjoner, den siste som kan
tilskrive seg tittelen er Harald
Nystuen (36). Det er snart ett år
siden han kom flyttende hjem
fra Vinstra, for å overta Nystugu,
sammen med samboer Kristin
Stigen (32) og barna Tilja (5) og
Åmund (2 1/2)
God barnehage
Og det var ikke noe lett valg, det
har tatt årevis å bestemme seg.
Kristin har bodd på Vinstra hele
livet, Harald flyttet hjemmefra
i 1997. Bygda har forandret seg
mye siden den gang. Men ønsket
om å drive gard og ha bedre plass
lå der, og på Nystugun lå alle muligheter åpne.
- Hadde det ikke vært for at Harald
hadde en gard å overta hadde vi
nok ikke kommet hit. Og uten skole og barnehage i nærheten hadde
vi aldri lytta hit, sier Kristin.
De skryter av miljøet i barnehagen.
- Selv om det er lite er det et bra
miljø. Og det er linke og engasjerte folk som jobber der, det er
heller ingen selvfølge, sier Kristin.
Få ingen hindring
Skulle skolestedet bli lyttet sørover i bygda, er det noe de ser
svart på.
- Med buss kan det fort ta en time
til Lesja og en time hjem igjen.
Også blir fritidsaktivitetene gjerne
der også. Det er ikke det at vi er
imot en felles skole, og jeg skjønner dem som bor nærmere. Men
vi tenker på avstanden. Hvis man
skulle tenke framtidsretta skulle
det vært bygd skole og barnehage
midt i kommunen, sier Harald.
De ser også at viktige arbeidsplasser vil kunne forsvinne fra lokalmiljøet dersom skolen blir nedlagt.
Åmund har per i dag bare ett barn
til i sitt kull i barnehagen, noe som
kan medføre bare to barn på første
skolestart om tre år. Mange ville
synes det var for lite.
- Jeg ser ikke med gru på at de
er så få. Det er bedre å ha noen
gode venner i stedet for mange
halvgode. Og jeg ser at det blir
jobbet med det sosiale med alle
barna, sier Kristin.
Potensiale på Bjorli
De merker at ansvaret er større
med gard i stedet for vanlig bolighus. Men nå satser de alt på framtida lengst vest i Lesja, og er glade
for valget de tok. Den gamle lafta
stugu som er rundt 200 år gammel
blir totalrenovert, til våren er planen å starte med fjøsbygging for
Vigga presenterer
3. til 10. kandidatene
på alle listene i
utgavene frem mot
valget.
Her er hjertesakene til
Dovrelista.
Magne
Botten
(71)
Dovre
Pensjonist
– Hjartesaka mi er at heile bygda skal få del
i den utviklinga kommunen kan påverke og
tek del i. Alle som bur i Dovre skal føle at
kommunen er rettferdig.
– Stem på Dovrelista fordi vi ønsker å få høve
til å påverke avgjerder som kommunen tek, slik
at pkt 1 blir oppfylt og at innbyggarane sine
pengar blir brukt fornuftig.
Anne Lene
Kroken, (20)
Dovre/Trondheim
Student
– Hjertesak: Få MOT tilbake i skolen. Det er et tiltak
blant ungdom som man vet fungerer på en bra og
positiv måte. En annen hjertesak er å ha gode, ulike
tilbud til barn og unge i Dovre. Ikke bare skisport,
men også andre aktiviteter slik som håndball o.l.
Det er også viktig for meg at det er gode helse- og
botilbud for alle.
– Stem på Dovrelista fordi vi ønsker å forbedre
lokalsamfunnet.
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
å få plass til mer sau. Harald har
fortsatt arbeid hos AK Maskiner på
Vinstra, i forbindelse med lyttinga
gikk han fra å være verksmester til
å være servicemann. Han har også
brøyting på Bjorli.
- Ja, det kan bli en travel vinter.
Men det er jeg forberedt på, sier
han.
Det er stille på Bjorli, i forhold til
på Vinstra.
- Det er rart. Det er mange lere
hytter, og mye mer folk enn da jeg
lyttet i 1997. Likevel er for eksempel ikke noe uteliv, sier Harald.
- Bjorli har et stort potensiale for
utvikling, på samme måte som
Beitostølen, sier Kristin.
Sammen med lere grunneiere vest
for Bøvra arbeider de med utbyggingsprosjektet Bjorlitoppen. Det
er fortsatt i startgropa, men blir
det en realitet vil det gi både ny
skibakke og stor hytteutbygging,
som vil gi arbeid til mange.
- Hvis det viser seg å være økonomiske forsvarlig kan det bringe
mye med seg. En satsing på Bjorli
vil være bra for hele kommunen,
mener paret.
Vil ha gangveg
Kristin føler seg godt ivaretatt som
ny i bygda, og sier hun har blitt
tatt godt imot. Selv om det er mer
stille enn på Vinstra, er hun imponert over alt som foregår.
- Jeg merker at det blir en del
kjøretid. Men her er folk veldig
linke til å starte ting og sette i
gang selv, det er veldig mye som
skjer, sier hun.
Anita
Dybfest Frich
(56)
Dombås
Daglig
leder Frichs
Conditori as
– Hjertesaken er å jobbe
for lere arbeidsplasser/
lærlingeplasser og god
eldreomsorg.
– Stem på Dovrelista fordi vi vil
gjøre det beste for innbyggerne
i hele kommunen.
Det de savner mest fra Vinstra er at
alt var mer lettvint. Alle tjenester
lå en kort biltur unna, både lege,
tannlege og alle butikker var å
inne. Ville du gå tur var det bare
å ta med vogna rett utenfor døra,
fra Nystugu må man kjøre for å
komme seg til et trygt og barnevennlig turområde da det ikke er
gang- og sykkelveg.
- Jeg håper det blir. Jeg vet det er
dyrt, men det er et bra tiltak jeg
tror vil bli brukt av mange lere
enn oss som bor her. Også savner
vi muligheten for å kunne gå ut
for å spise sier de.
Slik det er i dag er det Åndalsnes
som er stedet for praktiske ærend.
- Da slipper vi å være borte halve
dagen, sier de.
De har et ønske om å kunne bruke legevakt på Åndalsnes, dit er
det rundt 40 minutter. En tur til
legevakt på Otta tar en og en halv
time. Avstandene i Lesja er en
utfordring, og at det kan bli enda
lengre å kjøre dersom Lesja blir
slått sammen med Dovre.
- Jeg tenker at det er bedre med
samarbeid, slik som det er i dag
med landbrukskontor. Jeg skjønner ikke hva som skal bli bedre
dersom vi blir en kommune, sier
Harald.
– Hjertesakene er helse og
mangfoldig kulturliv. Et godt
helsetilbud er grunnleggende for
at det skal være levbart i bygda,
og gode tiltak innen kultur er
optimalt for trivsel.
– Stem på Dovrelista, vi vil gjøre
at hele bygda tas i bruk!
også. Dersom det blir bygd på
Dovre er det ingen som jobber der
som vil bo for eksempel på Bjorli,
og omvendt, sier Harald.
De skjønner at noe må bort, men er
bekymret for at steder som Bjorli
kan bli mer utkant enn det er i dag.
Av politiske saker er det viktigste
skole og barnehage, og gode kår
for landbruket. Men også mulighet
til å skape nye arbeidsplasser.
- Det blir færre og større enheter
i landbruket, en effektivisering
som gir færre arbeidsplasser. Da
må man kunne tenke nytt for å
få arbeid til lere, mener Harald.
De er for å beholde bo- og driveplikten.
- Uten den hadde det gått dårlig.
Den har sin funksjon, sier paret.
Når det gjelder å få folk til å lytte
til kommunen mener de at det
trengs arbeidsplasser.
- Jeg tror ikke det er noe problem
å få folk til å lytte hjem, men må
man kjøre altfor langt for å få arbeid så velger folk å bo nærmere
jobben. Nå innes det mange arbeidsplasser der man kan arbeide
fra hvor som helst, mener Harald.
Skape arbeidsplasser
En kommunesammenslåing kan
føre til at kommunale tjenester
havner på andre steder enn de
er i dag.
- Det er jo forsåvidt ikke så farlig
hvor sykehjemmet ligger. Men
man må tenke på arbeidsplassene
Jane-Victoria
Bonsaksen,
(18)
Dovre
Student
med i elevråd og UFT.
Andreas
Johannes
Holum (33)
Dombås
Daglig leder
– Min hjertesak er
aktivitetstilbud i bygda.
– Stem på Dovrelista fordi vi vil
jobbe med de nære sakene, uten
press fra rikspartiene.
19
Lena Nyhagen, Dovreskogen,
valgte å ikke delta i presentasjonen av listekandidatene.
20
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
Tror på lere bygdali
Familien Elvestad bor på
samme gårdstun, med 18
melkekyr, 90 vinterfora
sauer og gårdskatten
Spragle. Landbruksnæringen er noe av det som
opptar dem til høstens
valg.
MARIA KAMPESÆTER KLEIVEN
maria@vigga.no
Gården Elvestad på Dovreskogen
er den siste gården i Dovre kommune før grensen til Sel. På tunet
bor Aslaug Elvestad, sønnen Torbjørn Elvestad og hans kone Astrid
Stokkebryn Elvestad. Med like
lang kjøretid til Otta og Dombås,
er det Dovre de føler tilhørighet til.
– Vi føler vi er en del av Dovre,
selv om det blir mer og mer en
utkant her, sier Torbjørn.
Familien var littige brukere av
butikken på Dovreskogen før den
ble nedlagt. Nå går turen gjerne
til Otta eller Dombås når en først
setter seg i bilen.
– Da gjør jeg gjerne lere ting på
en gang, sier Astrid.
Gården ligger en kilometer fra det
nye kraftverket i Rosten, og den
beroligende elvesusen blir snart
byttet ut med en rolig dam.
– Kraftverket er i Sel, men det
er vi på Dovre-sida som merker
utbyggingen best, sier Torbjørn.
Bruker stemmeretten
Til høstens valg er alle opptatt av
å bruke stemmeretten sin.
– Jeg har stemt i alle valg, og skal
stemme så lenge jeg kan og kommer meg i vei, sier Aslaug.
– Om en så stemmer blankt, er
det viktig å bruke stemmeretten,
mener Astrid.
Etter listene å dømme, tror Astrid det blir noen utskiftninger i
kommunestyret uansett utfall av
valget. Det er lere som ikke stiller
til gjenvalg, eller som er plassert
lengre ned på listene.
– Det er vanskelig å si om det blir
skifte, men jeg tror Guri Ruste
og co får en del stemmer, spår
Torbjørn.
Mer bygdalister
Aslaug Elvestad (92) bor i ene huset
på gården, og synes det er viktig å
bruke stemmeretten sin.
Han mener det ikke er lett å være
politiker med slik økonomi det er
i Dovre.
– Det er ikke lett å snu økonomien,
Torbjørn og Astrid jobber begge på gården. Noen få sauer går på beite hjemme i stedet for på fjellet, hvor resten a
Debat mellom
toppene
Ordførerkandidatene i Dovre møtes til
debatt mandag.
Dovre folkebibiliotek arrangerer politisk debatt mandag kveld, der ordførerkandidatene får bryne seg på
spørsmål fra velgerne. Debattleder er Håvard Gangsås.
Om du ikke kan delta på debatten, eller vil spørre
anonymt, kan du sende inn dine spørsmål til Vigga, så
viderebringer vi spørsmålene til debattleder. Les mer
på vigga.no.
De ire toppene, Bengt Fasteraune
(Sp), Guri Ruste (Dovrelista), Fred
Arne Hessen (H), og Øyvind Frich
(Ap) møtes til debatt mandag kveld.
(bildemontasje /arkiv)
VIGGA Nr. 31
27. august 2015
21
ister
sier Torbjørn.
– Og det er veldig lett å kritisere
politikerne, mener Astrid.
– Jeg tror det kommer til å komme lere og lere bygdalister. De
hører litt mer på folk, og grasrota,
og bryr seg om hele bygda, tror
Torbjørn.
Han mener det har skjedd en
stor utvikling på Dombås de siste
årene.
– Det har ikke skjedd like mye sør
for Holaberget, bortsett fra vannverket her. Det må passes mer på
hele bygda, tror han.
Noe som opptar familien, er den
kommunale vegen til gården.
Mangelfullt vedlikehold gjennom
lere år, gjør at de kaller den bare
«holvegen» sin.
– Det hadde vært mye bedre om
de hadde tatt litt hvert år, så det
ikke blir så langt etterslep, tror
Torbjørn.
de ansatte på det felles landbrukskontoret for Lesja og Dovre. Selv
om de merker forskjell etter de to
kontorene ble slått sammen.
– Vi får ordnet det samme, men det
er ikke samme kontakten. En kvir
seg for å reise til Lesja, og det blir
mest telefonkontakt, sier Torbjørn.
– Det meste går elektronisk, men
det hadde vært godt for dovringene å kunne reist til Båtsto i blant,
tror Astrid.
Trenger arbeidsplasser
Merker lytting av
landbrukskontoret
Gårdbrukerne har både kyr og sauer. Torbjørn er med i fallviltlaget
i Dovre, med i kirkerådet og aktiv
i Røde Kors. I kirkerådet har han
selv vært med på å snu opp ned
på budsjett i en trang økonomi.
Landbruket er et av temaene som
engasjerer både Astrid og Torbjørn, men i beitenæringen enser
de ikke kommunegrensene.
– Nå har Sel ledet fellingsaksjon på
jerv mellom Dovre og Sel, vi har
like mye kontakt med dem som
med Dovre. Og vi har mye kontakt
med Folldal, sier Torbjørn.
Både Astrid og Torbjørn skryter av
av lokken er.
“Det har
ikke skjedd
mye sør for
Holaberget”
De tror det er svært viktig å opprettholde landbruket. Hvert gårdsbruk gir gode ringvirkninger, og
sysselsetter andre næringer.
– Det er mange gårdsbruk som blir
nedlagt, og det blir mange større
gårder. Det er en skremmende
utvikling, synes Torbjørn.
Han og Astrid har to voksne døtre.
Anne-Mari bor delvis hjemme på
Dovre og har praksis på landbrukskontoret, Berit utdanner seg som
dyrepleier i Oslo.
– De ville nok lyttet hit om det var
jobber her, tror Astrid.
– Uten arbeidsplasser blir det ikke
livsgrunnlag, og da blir kommunen fattig, mener Torbjørn.
God prognose for Fasteraune og Dalum
Det blir ingen store endringer
i politisk styre i Lesja og Dovre skal man tro kommunal-rapport.no
ASTRID KVAM HELSET
astrid@vigga.no
Kommunal-Rapport.no presenterte før
helga sin første ordførerprognose, som
vi bli oppdatert ukentlig fram til valget.
Skal man tro denne prognosen sitter
Bengt Fasteraune og Senterpartiet trygt
i Dovre, mens Arbeiderpartiet med Jann
Erik Dalum går mot seier i Lesja.
Ordførerskifter
Bladets prognose viser at 133 av dagens
ordførere sitter utrygt der meningsmålingene viser at det går mot ordførerskifte.
Kommunal-rapport.no melder at av de
store ordførerpartiene står Høyre og
Sp per i dag i fare for å miste lest. Ap
ligger an til å få mange nye ordførere
ved valget, og bare 12 av ordførerne de
har i dag er i fare. Prognosen viser at
Ap få 216 ordførere etter valget, der
175 av disse er relativt sikre. Men
prognosen avhenger av at Ap får god
ordføreruttelling der de er største
parti. Det har de ikke fått tidligere.
Ap har i dag 156 ordførere. Høyre har
framgang fra forrige meningsmåling
kommunal-rapport.no hadde i juni,
og ligger an til å få 85 ordførere.
Dette er likevel en tilbakegang fra 126
ordførere som de ikk etter forrige
kommunestyrevalg
Torbjørn mener det er svært viktig
at sauenæringen har fagorganisasjoner og politikere i ryggen. Han
nevner spesielt beitenekten for to
år siden, da Mattilsynet varslet om
mulig beitenekt på grunn av store
rovdyrtap.
– Hadde vi ikke hatt fagorganisasjon i ryggen da, hadde vi ikke hatt
sjangs, mener han.
Dugnadsinnsats
Noe av det Dovreskogen er kjent
for, er det store engasjementet for
bygda, og en enorm dugnadsinnsats. Astrid er fast hjelper på
bingoen en gang i måneden, et
svært populært tilbud hver uke på
Skogvang. Selv om det kan være
vanskelig å få med folk til å hjelpe
på det ukentlige arrangementet.
– Det kommer folk helt fra Folldal
for å spille, forteller Astrid.
Bingoen på Skogvang er den
eneste i Dovre for tiden, og det er
Røde Kors som har lisensen.
– Hvis ikke bingoen fortsetter, tror
jeg Skogvang går, mener Astrid.
Aslaug beskriver at det var mye
mer liv i grendene før. Det var
lere folk, og mer aktivitet.
– Ikke drive
skittkasting
Torbjørn tror nettopp samarbeid
er lurt for politikerne. Han synes
det har vært mye kritikk i leserbrev i media, og har en oppfordring til politikerne.
– Det er en liten kommune. En må
samarbeide i stedet for å kaste skit
på hverandre. Vi må stå samlet,
mener han.